Jordbruksforhandlingene 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordbruksforhandlingene 2011"

Transkript

1 Arbeidsdokument Jordbruksforhandlingene 2011 Fortrolig dokument! Overlevert Norges Bondelag 25. april 2011

2 1 INNLEDNING GRUNNLAGET FOR JORDBRUKSFORHANDLINGENE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET INNLEDNING INNTEKTSUTVIKLINGEN FOR JORDBRUKET LØNNSUTVIKLING FOR ANDRE GRUPPER KOSTNADSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET AREALUTVIKLINGEN UTVIKLINGEN I SYSSELSETTING I JORDBRUKET NOEN UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET IMPORTVERNET OG INTERNASJONALE FORHOLD WTO LANDBRUKSAVTALEN WTO-FORHANDLINGENE ARTIKKEL HOVEDTREKK I KRAVET INNLEDNING HOVEDPROFIL GRUNNLAGSMATERIALET RAMMEN OVERSIKT OVER LEDIGE BUDSJETTMIDLER MARKEDSSITUASJONEN FOR NORSKE JORDBRUKSPRODUKTER PRISPÅSLAG FOR DE ENKELTE PRODUKTER OPPSUMMERING ENDRING I MÅLPRISER/REFERANSEPRISER UTSLAG PÅ REFERANSEBRUKENE NÆRMERE OM VIKTIGE POLITIKKOMRÅDER SKADEFONDET FOR LANDBRUKSPRODUKSJON LANDBRUKETS UTVIKLINGSFOND NÆRINGSUTVIKLING Disponering av tilbakebetalte reguleringsmidler Stiftelsen KSLMatmerk Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Styrking av matproduksjonsevne Sentrale BU-midler Inn på tunet Grønt reiseliv Utviklingsprogram for innlandsfiske Skogbruk og bioenergi Friskere geiter Forskningsmidler over jordbruksavtalen E-sporing, fagpiloter Beiteprosjektet Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) Investeringsstøtte til organisert beitebruk MILJØ Matkrise, klimakrise og miljø Nasjonalt miljøprogram Regionale miljøprogram Utvalgte kulturlandskap Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler( )

3 6.4.7 Utviklingsprogram for klimatiltak Miljøvennlige spredemåter for husdyrgjødsel Andre miljøvirkemidler ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK Resultatkontroll Forvaltning og styring av utviklingsmidlene Satsing på markedsføring Storskalaforsøk med økologisk drift Prisnedskriving økologisk skolemelk Premieringsordning økologisk kjøtt Direktetilskudd til økologisk landbruk Tilskudd til økologisk birøkt KORN, KRAFTFÔR OG MEL Markedssituasjonen Opplegget for kornsesongen 2011/ Stedsfrakttilskudd kraftfôr Tilskudd til prisnedskriving av såkorn krav om lagerhold MELK Kvoteordningen for melk Prisutjevningsordningen for melk Annet om melk KJØTT Tiltak for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt Tiltak for å øke produksjonen av norsk sauekjøtt Markedsordning for kjøtt og egg Frakttilskuddsordningen for kjøtt Mottaksplikten i markedsordningene Husdyrtilskudd hjort FRUKT, GRØNT OG POTETER PRODUKSJONSTILSKUDD Forvaltertilskudd Andre produksjonstilskudd Samfunnsmessig forankring av jordbruksavtalen UTVIKLINGSTILTAK VELFERDSORDNINGER Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Tilskudd til avløsning ved sykdom mm Tilskudd til sjukepengeordningen i jordbruket Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet i avløserlag Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere Tilskudd til Landbrukets HMS-tjeneste ANDRE FORHOLD OVERSIKT OVER POSTENE PÅ KAPITTEL 1150 OG BUDSJETTMESSIGE FORHOLD KAPITTEL Innledning Overførte beløp fra 2010 og omdisponering av bevilgninger i FORDELINGSSKJEMA VEDLEGG

4 1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger med dette fram organisasjonens krav ved jordbruksforhandlingene i 2011 om en næringsavtale for Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket. Denne hovedavtalen regulerer forhandlingsretten som Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har med staten om priser og budsjettiltak over jordbruksavtalen For bevilgninger over statsbudsjettet omfatter forhandlingene kalenderåret 2012 og eventuelle omdisponeringer innenfor rammen for Videre skal det forhandles om målpriser for perioden

5 2 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene 2011 Ved årets jordbrukstingingar legg Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) til grunn mål og retningsliner som er trekt opp i St.meld. nr 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon, samt i regjeringa Stoltenbergs regjeringserklæring. Ved førehavinga av St.meld. nr. 19 stilte fleirtalet i Stortinget seg bak denne målsetjinga: Landbruket skal i tråd med samfunnets behov: Produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet med bakgrunn i forbrukernes preferanser Produsere andre varer og tjenester med utgangspunkt i næringens samlede ressurser Produsere fellesgoder som livskraftige bygder, et bredt spekter av miljø- og fellesgoder, og en langsiktig matforsyning. I regjeringserklæringa heiter det m.a. at regjeringa vil sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet gjennom en klar distriktsprofil, og videreføre styrking av det grasbaserte husdyrholdet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag slår fast at det politiske fleirtalet i landet ønskjer å sikra matkvalitet og -produksjonsevne, tryggja ein variert bruksstruktur, halda fram med distriktsssatsing, og gjera landbruket i stand til å produsera fellesgoder for samfunnet. For å sikra brei folkeleg støtte til desse måla bør jordbruksavtalen leggja vekt på dei bidrag som avtalen gjev til fellesgodene. Forskning (m.a. frå Norsk senter for bygdeforskning) syner at støtta til jordbruket avheng av at busetjing og kulturlandskap blir oppretthalde. Strukturrasjonalisering har ein negativ effekt på desse målsetjingane, noe som svekka legitimiteten og den folkelege støtta til jordbrukspolitikken. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har merka seg Riksrevisjonens gjennomgang av landbrukspolitikken, som syner at svært få av måla i St.meld. nr 19 er nådd. Det er på det reine at skal dei vedtekne måla nås, må det inn monaleg større ressursar frå statens side. Norsk Bonde- og småbrukarlag konstaterer at det er fleire negative utviklingstrekk i norsk landbruk: Over 1400 bruk lagt ned siste året Distriktsjordbruket tapar andel av jordbruksproduksjonen Norsk sjølvforsyning går ned i same takt som importen av matvarer og dyrefôr aukar Matvareberedskapen er svekka Det er låg rekruttering til jordbruket Inntektsløft Det er ikkje tvil om at inntektsnivået i landbruket er sterkt medvirkande til denne utviklinga. Årsinntekta for gjennomsnittsbonden ligg på om lag halvparten av gjennomsnittleg lønstakarinntekt. Totalrekneskapen for jordbruket syner at dette gapet vart yttarlegare auka etter fjorårets avtale. 5

6 I eit internasjonalt perspektiv vil det vera sers viktig å styrka matvareproduksjon og beredskap òg i vårt land. Stor auke i folketal, naturkatastrofar og klimaendringar tilseier ei god forvaltning og vedlikehald av våre naturgjevne og menneskelege ressursar for å trygga matvareberedskapen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har merka seg Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om at matproduksjonen skal økes slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes på om lag dagens nivå. Vi har vidare merka oss at same landsmøte slo fast at næringens samlede lønnsomhet må bedres i årene som kommer. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøverne i landbruket kan få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser vidare til vedtak i Senterpartiets landsmøte, der det m.a. heiter at selvforsyningsgraden må økes. Senterpartiets landsmøte vedtok òg et sterkere importvern og at Inntektsgapet mellom arbeid i jordbruk og andre grupper må tettast. I landsmøtet til det tredje regjeringspartiet, Sosialistisk Venstreparti, vart det òg gjort vedtak som varslar meir offensiv satsing på jordvern, importvern og inntektsauke for brukarane gjennom ei kronebasert inntektsutvikling. Vi legg til grunn at dei positive signala frå landsmøta i dei tre regjeringspartia vil bli følgt opp, både i arbeidet med den varsla landbruksmeldinga og i årets jordbruksoppgjer. I tingingane legg vi difor til grunn at det blir etablert ein opptrappingsplan for å få til ei jamstelling mellom inntektene i jordbruket og andre grupper i løpet av ein femårsperiode. Som eit steg på vegen til jamstelling og til trygging av alle brukstypar/-storleikar går Norsk Bonde- og Småbrukarlag inn for eit flatt forvaltartilskot på kr til alle gardsbruk i drift. Forvaltartilskotet kan utvidast gjennom nemnde femårsplan. Matproduksjonsevne Internasjonale tilhøve syner at prisane på verdsmarknaden varierer meir enn tidlegare. Den langsiktige trenden er høgare priser. Høgare energipris gjev høgare kostnader i produksjonen av matvarer. Det vert millionar fleire menneske kvart år. Meir enn 1 milliard menneske svelt. Samtundes med trongen for meir mat og betre omdeling, vert 300 millionar dekar dyrka jord øydelagd kvart år. I tillegg vert ein stadig større del av areala brukt til å produsera energi. Klimaendringane reduserer evna til å produsera mat i stadig aukande tempo og i fleire område i verda. FN fryktar fleire nye matopprør. Eit aukande tal land i verda kjøper areal for matproduksjon i andre land, særleg i Afrika og Asia, såkalla landgrabbing. Norge importerer kraftfôrråstoff i ein storleik som krev 2,5 millionar dekar i utlandet. Evna Norge har til å produsera mat må styrkast viss landet skal klare å auka matproduksjonen i takt med auken i folketalet. Om landet samstundes skal auka sjølforsyningsgraden, noko som er naudsynt, må matproduksjonen aukast i enda sterkare grad. Innsatsfaktorar som jordbruksareal, menneske, maskiner/utstyr, dyr/plantemateriale osb. må utviklast med utgangspunkt i fleire perspektiv og nye verkemedel. Både med omsyn til dyrehelse, etikk, HMS osb. må ein setja meir fokus på produksjonsmåte. Likeeins må det vera auka fokus på sunn ernæring. Matvarer må merkast med både produksjonsmåte og næringsinnhald. Matkjedeutvalet, sett ned av regjeringa, peikar i sin rapport Mat, makt og avmakt på at småskalaprodusentar av eit mangfaldig utval lokalt tilverka mat, vanskeleg slepp til i kjedebutikkane. Denne tilgangen må det setjast fokus på i tida framover. 6

7 Jordbruksareala er under aukande press og vert nedbygd. Bruk vert nedlagt og matproduksjonen vert sentralisert. 3Q-undersøkinga i Nordland, Troms og Finnmark, som vart utført av Norsk institutt for skog og landskap, syner at 1/3 av jordbruksarealet ikkje vert nytta videre etter bruksnedlegging. Produktiviteten i attverande jordbruksareal vert òg redusert. Grunn til dette kan vera manglande grøfting, vedlikehald av grøfter, manglande kalking, bruk av for tunge maskinar som øydelegg jorda, og at jorda ikkje vert arbeidd til rett tid av di dei einskilde bøndene skal rekkja over mye større areal enn tidlegare. Det ligg eit stort potensial i beiteressursane i landet, og det er viktig å stimulera til auka utnytting av denne ressursen. Sau, geit og storfe kan i stor grad nyttiggjera seg beite framfor kraftfôr. Norsk landbruk har dei siste åra slite med rekruttering til yrket, og Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil difor at ungdom og kvinner skal prioriterast sterkare ved tildeling av BUmidlar. Kravet om prioritering ligg der allereie i dag, men må kome sterkare fram i praktisk tildeling. Ressurstilpassa jordbruk Vegen til auka økonomisk resultat i landbruket, kan skje gjennom auka inntekter i driftsopplegget, eller gjennom reduserte kostnader. Tal frå Budsjettnemnda for jordbruket viser klart at det på kostnadssida kan finnast utgiftspostar det er råd å gripe fatt i, for på den måten å skape eit betre resultat i drifta. Herunder er det viktig å styrka konkurranseevna til dei gras- og beitebaserte produksjonane. Det må også setjast økt fokus på at bruksutbyggjinger skjer i samsvar med ressursane på bruket. Oppgradering av eksisterande bygningsmasse må verta trekt fram som ei kostnadseffektiv løysing. Dette vil hjelpa til med å halda kapitalkostnadane per produsert eining nede, og vil følgjeleg styrka det økonomiske resultatet på kvart einskilt bruk. Vi må utvekla nye maskiner og metodar. Menneske maskin- miljø systemet må utviklast med lokalt og globalt perspektiv. Tal frå mellom anna Tine, som syner at kostnadane med grovfôrhandtering har stege med kroner pr. bruk i gjennomsnitt i ein tiårsbolk, gir eit klart bilete på at teknologien og driftsmåtane på dette område har ein for høg pris. Tal frå NILF (2009) syner at netto kostnad pr. FEm var 3,11 kroner. Dette var 26 øre meir enn kostnaden for ein FEm med kraftfôr. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ei tid no utfordra medlemmane i laget om å dele erfaringane til yrkesbrør som dei har gjort med utbygging og drift etter eit lågkost-prinsipp. Responsen må seiast å ha vore god, og mange gode prosjekt har vorte presentert gjennom medlemsavisa til Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Tankesettet som har vore formidla må kome ut i ein vidare krins. Rådgjevinga på område driftsplanlegging og bruksutbygging har i mange år teke utgangspunkt i auka driftsomfang. Dette har igjen ført til at bonden må drive meir og meir transport langs veg, med dei kostnadane og farene dette fører med seg. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ynskjer ei rådgjeving som meir tek utgangspunkt i ressursane på det enkelte bruk, og som evnar å sjå på alternativ teknologi som er meir tilpassa jordveg og driftsomfang. Prinsippet om lågkost/ressurstilpassa landbruk treng ikkje å bety dårlegare 7

8 arbeidsmiljø eller eit simplare landbruk. Tvert i mot kan det i mange tilfelle bety enklare, sikrare og meir fleksible løysingar inn i ei tid der endringane skjer fort. Norsk landbruksrådgivning (NLR) er eit viktig bindeledd mellom forskning og aktive bønder. Dersom NLR skal klare og vidareføra ansvaret for dei tekniske planleggingstenestene som har ligget til Fylkesmennenes landbruksavdelinger og etablera ei regional rådgjeving innan maskinteknikk, må landbruksteknisk forskning, utvekling og undervisning byggjast opp att. Får å få ei rimelegast mulig utbygging, med stor eigeninnsats, er det i mange tilfelle nødvendig å strekke byggeperioden over fleire år. Til dømes gjødsellager eit år, og sjølve hovudbygget/påbygget det neste. Finansieringsreglar og planlegging må opne for dette. Prioriteringar Skal landbruket oppfylla alle dei mål som er nedfelt i St.meld. nr. 19, regjeringserklæringa og i regjeringspartia sine nye landsmøtevedtak, må det til omfattande omprioriteringar av samfunnets ressursar og av jordbruksavtalen. I 2010 la Norsk Bonde- og Småbrukarlag fram krav til ei viss omfordeling av avtalen med sikte på å trygga små og mellomstore bruk i distrikta. Det synte seg at jordbruket på det tidspunktet ikkje var moden for ein slik revisjon, og vi legg denne gong opp til berre mindre justeringar. På lengre sikt vil det vera naudsynt å gå vidare på meir målretta endringar for miljø, distrikt og fellesgoder. For å nå måla er det avgjerande at det blir stilt større ressursar til rådvelde. Riksrevisjonens rapport gjev klåre signal om av avstanden mellom mål og midlar har vorte for stor. Ved årets jordbruksforhandlingar krev Norsk Bonde- og småbrukarlag: Etablering av ein 5-årig opptrappingsplan for jamstelling mellom inntektene i jordbruket og andre grupper Innføring av eit flatt forvaltar- og beredskapstilskot til alle aktive bruk som ledd i opptrappingsplanen; i 2011 med kr Fjerning av botnfrådraget Kompensasjon for auka kostnader Sterkere styring av BU-midla mot utbedring og fornuftig oppgradering av eksisterende produksjonskapasitet Auka arealtilskot for dei første intervalla ingen utflating av strukturprofil At det blir set i gang ei utgreiing for innføring av ei øvre begrensing for budsjettmidlar Meir målretta bruk av budsjettmidla for å sikra at utsette produksjonar og distrikt sikrast Gjeninnføring av beredskapslagring av såkorn kombinert med nedskriving av prisen på såkorn Styrka matproduksjonsevna gjennom midler til grøfting av jordbruksarealer Styrka lønsemda i dei grasbaserte produksjonane, med serleg vekt på beitebruk Oppgradering av velferdsordningane Tiltak for å sikra det nasjonale målet om 15 prosent økologisk produksjon og omsetjing innan 2020 gjennom ei tydelegare ansvarsplassering av forvaltninga av utviklingsmidla Auka satsing på landbruksrelatert forsking, utvikling og utdanning 8

9 Utvikling av parameter for fellesgoder som matvareberedskap, busetjing, kulturlandskap og miljø- og ressursvern som mål for framtidige jordbruksavtalar Sterkare importvern 9

10 3 Utviklingen i jordbruket 3.1 Innledning Dette kapittelet belyser utviklingen i jordbruket innenfor noen sentrale områder. Årsakssammenhengene til den utviklingen som vi kan observere er mange og sammensatte. Det er imidlertid ingen tvil om at den utviklingen som kan registreres, både i stort og smått, er resultatet av en ønsket politikk. Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende rapporter: Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og vederlag til arbeid og egenkapital. Referansebruksberegninger for jordbruket. Beregningene er basert på NILFs Driftsgranskninger og viser inntektsnivå og utvikling for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken viser utviklingen over tid innenfor en rekke sentrale områder. 3.2 Inntektsutviklingen for jordbruket Totalkalkylen for jordbruket Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i totalkalkylen for jordbruket. Den omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. Den internasjonale prisutviklingen på jordbruksprodukter og driftsmidler som også påvirket Norge i betydelig grad i årene , normaliserte seg gradvis i 2. halvår 2009 og inn i 1. halvår Verdensmarkedets priser på korn etablerte seg likevel på et nivå som var høgere enn før økningen i 2008 I 2. halvår 2010 kunne det igjen registreres prisøkninger på verdensmarkedet for viktige jordbruksprodukter, primært korn. Kornprisene steg fram til februar 2011 og har deretter gått noe ned igjen. Pt. er det sterkt reduserte tollsatser på importert korn til Norge. Prisene på en del viktige innsatsmidler som diesel, elektrisk kraft, plast, plantevernmidler, gjødsel osv. er på tur opp. Prisene på gjødsel på det norske markedet er langt mindre forutsigbare nå enn de var tidligere med årsavtaler mellom produsent og forhandlere. Dette skyldes den internasjonale prisutviklingen på gjødsel, som er svært følsom overfor endringer i kornpriser og produksjonsprognoser for korn i de store kornproduserende landene. Den betydelige kostnadsvektsen som nå kan registreres vil påvirke inntektene for Den økonomiske krisen fra høsten 2008 medførte noen effekter for det norske matvaremarkedet. Folks oppfatning av krisen påvirket deres vurderinger av sin egen realøkonomiske situasjon på en slik måte at etterspørselen av for eksempel kjøtt gikk ned i 2009 og De siste prognosene indikerer at forbruket av kjøtt igjen er økende og dette samsvarer for så vidt godt med prognosene for konjunkturutviklingen, både i Norge og internasjonalt. Effekten av en jevn lønnsvekst i området 3-4 prosent pr. år, prisvekst rundt 2 prosent og et rentenivå som fortsatt er under 5 prosent gjør at alle med arbeid hadde en bedring i sin realøkonomi i 2010 sammenlignet med år før. Det samme vil være tilfellet for 2011 og

11 Tabell 3.1 viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2009 til budsjetterte tall for 2011 i følge Budsjettnemndas normaliserte regnskaper. Tabell 3.1 Utviklingen i inntekter og kostnader, samt vederlag til arbeid og egenkapital i flg. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper Sum produksjonsinntekter Direkte tilskudd Totale inntekter, mill. kr Driftskostnader Sum kapitalkostnader, inkl. renter Sum kostnader, mill. kr Vederlag arbeid og egenkapital, mill. kr Antall årsverk Kroner per årsverk Verdi skatteordning, kr/årsverk Totalt, kr/årsverk Inntektsendring Forutsatt i fjor, etter avtale Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2011 Når det tas hensyn til verdien av jordbruksfradraget ved ligningen, viser årets beregninger en inntektsøkning fra 2009 til 2010 på kroner pr. årsverk. For 2011 budsjetteres det med en inntektsnedgang på kroner pr. årsverk. For toårsperioden 2009 til 2011, før oppgjør, er inntektsveksten beregnet til kroner. Avtalen fra 2010 forutsatte en vekst fra 2010 til 2011 på kroner. Inntektsveksten fra 2009 til 2010 skyldes en kombinasjon av økte inntekter fra mjølk- og kjøttproduksjon og økte direkte tilskudd samt omtrent uendrede kostnader til faste og uvarige driftsmidler og en fortsatt sterk nedgang i rentekostnadene. Den forholdsvis sterke nedgangen i arbeidsforbruket i jordbruket har også bidratt til økningen, regnet pr. årsverk. Fra 2010 til 2011 snur dette bildet seg. Produksjonsinntektene er prognosert å gå ned både for planteproduksjonene og husdyrproduksjonene. En fortsatt økning i utbetalingene av direkte produksjonstilskudd ser ikke ut til å kompensere for økningen i kostnadene som fordeler seg på økte kostnader til gjødsel, diesel, elektrisk kraft, avskrivninger og renter. Heller ikke en fortsatt nedgang i arbeidsforbruket endrer dette bildet. I sum gir dette en inntektsvekst fra 2010 til 2011 som er kroner mindre enn forventet. En kommer tilbake med en mer detaljert beskrivelse av kostnadsutviklingen i jordbruket i kapittel 3.4. Referansebrukene Tabell 3.2 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk for referansebrukene i årene 2009 til

12 Tabell 3.2 Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr. årsverk på referansebrukene. Inntektsverdi av jordbruksfradraget ved ligningen og produktivitetsendringer er inkludert Årsverk Melk og storfeslakt. 21 årskyr, landet 1, Korn. 335 dekar korn, landet 0, Sau. 142 vinterfôra sauer, landet 1, Melkeproduksjon geit. 90 årsgeiter, landet 1, Svin/korn. 45 avlsvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod høner dekar korn, landet 1, Poteter/korn. 87 daa poteter daa korn, landet 1, Storfeslakt/ammeku. 26 ammekyr, landet 1, Frukt/bær/sau. 48 daa frukt/bær + 8 v.f. sauer, landet 1, Fjørfekjøtt/planteprodukter fjørfeslakt, landet 1, Økologisk melk og storfeslakt. 23 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ minste brukene). 13 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ største brukene). 32 årskyr, landet 2, Melk (de 25 største brukene). 47 årskyr, landet 2, Melk og storfeslakt. 23 årskyr, Østlandets flatbygder 1, Melk og storfeslakt. 19 årskyr, Østl. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 34 årskyr, Agder/Rogal. Jæren 1, Melk og storfeslakt. 19 årskyr, Ag./Ro. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 20 årskyr, Vestlandet 1, Melk og storfeslakt. 22 årskyr, Trøndelag 2, Melk og storfeslakt. 19 årskyr, Nord-Norge 1, Korn. <400 dekar korn (232), Østlandet 0, Korn. >400 dekar korn (692), Østlandet 0, Korn/svin. 300 daa + 22 avlssvin, Trøndelag 1, Sau. 128 vinterfôra sauer, Vestlandet 1, Sau. 165 vinterfôra sauer, Nord-Norge 1, Sau (de 25 største). 237 vinterfôra sauer, landet 1, Samdrift melkeproduksjon. 41 årskyr, landet 2, Inntektsutviklingen på referansebrukene varierer fra produksjon til produksjon. Alle referansebruk kommer ut med inntektsøkning fra 2009 til Jevnt over skyldes det en vekst i brutto inntekter og en beskjeden kostnadsøkning. Netto inntektsøkning var i gjennomsnitt størst for mjølkeproduksjonsbrukene, men også ammekubruket og det største sauebruket kom ut med en klar netto inntektsøkning. Planteproduksjonsbrukene (korn) og kombinasjonen planteproduksjon/gris evt. fjørfe hadde en noe mindre vekst. Fra 2010 til 2011 viser i alt 8 av referansebrukene en betydelig nedgang i inntektene. Dette gjelder uten unntak bruk med et betydelig innslag av planteproduksjon for salg, primært korn. Det er to årsaker til denne utviklingen; økte kostnader og effekt av en negativ produktivitetsframgang som gjør seg sterkt gjeldende i kornproduksjonen. Denne effekten gjør seg også gjeldene i utviklingen fra 2009 til 2010, men oppveies av økningen i bruttoinntektene og den generelle kostnadsutviklingen mellom disse to årene som er omtalt over. Denne utviklingen bidrar til at det nå er brukene med mjølk og til dels sau som kommer ut med det høgeste inntektsnivået i referansebrukssystemet mens de brukene som tradisjonelt har 12

13 ligget høgest; bruk med gris/korn eller egg/korn, rykker noe nedover. Ensidige kornbruk ser ut til å få en sterk inntektsnedgang fra 2010 til 2011 og spesielt de minste kornbrukene. 3.3 Lønnsutvikling for andre grupper Tabell 3.3 viser lønnsutviklingen fra 2000 til 2011 for sammenligningsgruppen, dvs. gjennomsnittlig lønnstakerinntekt. Tallene er hentet fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene fram til og med Tallet for 2011 er et anslag basert på Statistisk sentralbyrå. Tabell 3.3 Lønnsutvikling for ansatte i jordbrukets sammenligningsgruppe, kroner pr. årsverk (alle grupper) År Lønn Lønnsvekst fra året før Kroner Prosent , , , , , , , ,0 4, * , ** ,6 *Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (DTBU), 5. april 2011 for utviklingen fram til og med Egne beregninger for Kostnadsutviklingen i jordbruket Generelt om kostnadsutviklingen Som det går fram av tabell 3.1 er kostnadsutviklingen fra 2009 til 2010 og fra 2010 til 2011 forholdsvis forskjellig og dette preges også inntektsutviklingen mellom disse årene. Fra 2009 til 2010 kan de viktigste endringene oppsummeres slik: - Handelsgjødselkostnadene gikk ned med 523 mill. kroner - Kraftfôrkostnadene økte med 117 mill. kroner - Kostnadene til energi og smøremidler økte med 297 mill kroner - Kapitalkostnadene, ekskl. renter på lånt kapital, økte med 200 mill. kroner - Realrentekostnader på lånt kapital gikk ned med 351 mill. kroner Fra 2010 til 2011 vil de største postene endre seg slik: - Handelsgjødselkostnadene vil øke med 245 mill. kroner - Kostnadene til energi og smøremidler vil øke med ytterligere 97 mill kroner - Kapitalkostnadene, ekskl. renter på lånt kapital, vil øke med 221 mill. kroner - Realrentekostnader på lånt kapital stiger igjen etter to år med betydelig nedgang med 424 mill. kroner Totalt viser Budsjettnemndas tall en økning i kostnadene på mill. kroner fra 2010 til

14 Mill. kroner Investeringer i jordbruket Når det gjelder investeringskostnadene regner Budsjettnemnda for jordbruket med at disse foreløpig nådde en midlertidig topp i 2008, nedgang i 2009 som trolig skyldtes at også jordbruket ble påvirket av den økonomiske tilbakegangen etter kollapsen i 2008, for deretter igjen å øke i 2010 og Det er verdt å merke seg at nedgangen i investeringene først og fremst omfattet maskininvesteringene. Bygningsinvesteringene ser ut til å ha vært langt mindre påvirket av tilbakeslaget i økonomien i 2008 og Investeringer, løpende kroner Leasing Annet Maskiner og redskaper Bygninger Figur 3.1 Utvikling i bruttoinvesteringer. Løpende kroner. Gjeld og renter på lånt kapital De investeringene som er utført har medført en betydelig økning i jordbrukets gjeldsmasse de siste årene. Det relativt låge rentenivået som har vært de siste årene har bidratt til at mange har sett seg i stand til å foreta investeringer i driftsapparatet. I normaliserte regnskaper har nemnda fra og med 2007 glattet realrentekostnaden på lånt kapital, ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års konsumprisvekst før beregning av normalisert realrente. Beregningen av en normalisert rentekostnad gir et mer stabilt uttrykk for den effekten rentekostnadene har på inntektsutviklingen i jordbruket. Figur 3.2 viser realrenten i registrert og normalisert regnskap. 14

15 Prosent Tabell 3.4 Nominelle og reelle rentekostnader på lånt kapital. Mill kroner og prosent * 2011** Jordbruksgjeld Rentekostnader 1296,6 1799,2 2420,5 1830,0 1776,1 1968,8 Renteprosent 3,68 4,77 5,98 4,30 3,98 4,26 KPI-endring i %, registrert 2,26 0,76 3,79 2,11 2,47 2,00 KPI-endring i %, normalisert 1,43 1,54 2,27 2,22 2,79 2,19 Registrert regnskap: - Effekt av finansiering 796,8 288,3 1534,4 898,0 1099,6 923,6 - Realrente 499,8 1511,0 885,9 932,0 676,4 1045,2 Normalisert regnskap: - Effekt av finansiering 504,5 579,6 919,2 945,4 1244,4 1012,6 - Realrente 792,1 1219,6 1501,3 884,6 531,7 956,1 I Totalkalkylen utgiftsføres de nominelle rentekostnadene (betalte renter) mens en inntektsfører en effekt av finansiering. Dette gjøres fordi en i kapitalslitsberegningen prisjusterer hele kapitalsaldoen med konsumprisindeksen. Når kapitalslitet er regnet i årets pengeverdi, oppstår det en prisstigningsgevinst på den lånte delen av kapitalen. Effekt av finansiering som inntektsføres for å finne realrentekostnaden er regnet slik: Effekt av finansiering = lånt kapital * prosentvis økning i konsumprisindeksen/100. 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Realrente, registrert Realrente, normalisert Figur 3.2 Realrente i registrert og normalisert regnskap. Prosent. 3.5 Arealutviklingen I perioden økte jordbruksarealet med daa eller 4,4 prosent. Økningen fortsatt fram til og med 2001 da jordbruksarealet var på sitt høgeste. I perioden fra 1999 til 2011 er det registrert/anslått en reduksjon i totalt jordbruksareal på daa eller 3,8 prosent., jfr. tabell 3.5. Nedgangen i jordbruksarealet skyldes reduksjon i arealet med korn, oljevekster og andre åpne åkervekster. Arealet med eng og beite på fulldyrket jord økte fram til og med 2007 for deretter å gå ned. For 2011 er det prognosert med en ytterligere nedgang i grovfôrarealet. 15

16 Jordbruksarealet pr. innbygger går jevnt nedover. For 2010 er det beregnet at Norge har et fulldyrket areal på 1,7 daa pr. person. Dette er historisk lavt. Dersom en gjør tillegg for innmarksbeite og overflatedyrka areal øker tallet til 2,1 daa pr. innbygger. En årsak til nedgangen i jordbruksarealet er innføringen av digitale kart. I gjennomsnitt for de kommunene som har tatt i bruk det nye kartverket er det registrert en arealnedgang på 2,6 prosent. Dette stemmer med tilbakemeldingen fra mange bønder om at jordbruksarealet har blitt mindre med det nye kartgrunnlaget og som mange stiller seg undrende til. Den reelle årsaken til arealnedgangen skyldes like mye at marginale arealer med små teiger og vanskelig arrondering har gått ut av bruk fordi disse arealene er vanskelige å bruke med stadig større maskiner. Mye av den arealnedgangen som registreres ettersom det nye kartgrunnlaget tas i bruk har allerede skjedd tidligere. Tabell 3.5 Utviklingen i jordbruksareal fordelt på ulike vekster, 1000 dekar * 2011** Hvete 515,9 857,5 912,2 931,7 816,0 721,4 700 Rug/rughvete 26,8 60,6 76,3 81,7 71,2 67,8 73 Bygg 1825,8 1524,3 1406,7 1299,1 1363,4 1467, Havre 913,1 739,5 723,9 777,7 810,3 761,5 685 Oljevekster 63,7 65, ,1 43,2 59,3 50 Sum korn og oljevekster 3345,3 3246,9 3181,1 3138,3 3104,1 3078, Poteter 148,7 140,5 144,7 143,2 137,5 132,5 135 Rotvekster 9,3 Grønnfôr 307,8 Andre grovfôrvekster 2) 149,1 137,3 130,6 119,8 120,3 120 Grønnsaker 3) 45, ,5 59,9 57,4 60,4 60 Andre vekster på åker og i hage (inkl. brakk) 138,1 138,8 147,3 137,3 147,6 152,8 150 Sum åker og hage 3995,1 3731,3 3668,8 3609,2 3566,4 3544, Eng og beite på dyrket jord ,3 4905,5 4884,3 4828,5 4764, Fulldyrket jord i drift i alt 8871,1 8627,6 8574,4 8493,5 8394,8 8308, Natureng og overflatedyrket jord til slått og beite 1511, ,8 1751,4 1748,1 1759, Jordbruksareal i drift i alt 10382, , , , , , Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Utviklingen i sysselsetting i jordbruket Jordbruket sto for 2,5 prosent av samlet sysselsetting i 2010, mot 5,5 prosent i I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.6 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden På 90-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk på 2,4 prosent. Fra 2000 og fram til og med 2005 var den årlige nedgangen klart høyere og utgjorde i gjennomsnitt 3,5 prosent. Foreløpige tall har indikert at avgangstakten ble noe redusert i etterfølgende år, men tall fra SSBs Landbrukstelling i 2010 viser at denne avgangstakten også har fortsatt etter Det anslås en reduksjon i antall årsverk fra 2008 til 2009 på 3,5 prosent og fra 2009 til 2010 på 4,0 prosent. Fra 2010 til 2011 anslår Budsjettnemnda for jordbruket en reduksjon i antall årsverk på om lag 3,3 prosent og en reduksjon fra 2011 til 2012 på 3,2 prosent. 16

17 Tabell 3.6 Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1000 stk. for landet År * 2011** Antall jordbruksbedrifter 125,3 99,4 70,7 49,9 48,8 47,7 46,3 45,0 Antall årsverk 134,6 101,2 81,6 61,4 59,4 57,3 55,0 53,2 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Noen utviklingstrekk i jordbruket Statistisk Sentralbyrå utførte i 2010 en ny landbrukstelling, ti år etter forrige. Landbrukstellinga viser at brukene har blitt færre og større, mer av arbeidsinnsatsen utføres av leid hjelp, og totalarealet er forholdsvis stabilt. - Totalt jordbruksareal har vært forholdsvis stabilt de siste ti åra. - Det fulldyrka arealet har gått ned med nærmere daa de siste ti åra. Kornarealet har gått ned med om lag daa per år de siste ti årene. - Med 4,9 millioner innbyggere, har Norge et fulldyrka areal pr. innbygger på 1,7 daa. - Antallet jordbruksbedrifter har gått ned fra om lag i 1999 til om lag i Arbeidsinnsatsen har gått ned med 33 % fra 1999 til I 1999 utgjorde leid arbeid ca 12 % av arbeidsinnsatsen, mens den i 2010 utgjorde ca 25 %. - I hagebruket har andelen leid, utenlandsk arbeid økt fra 18 % i 1999, til om lag 40 % i Kraftfôrforbruket har økt med 1 % årlig siden Norskandelen i kraftfôret utgjorde i %. Med fortsatt nedgang i kornareal og økt kraftfôrforbruk, vil norskandelen være 36 % i Selvforsyningsgraden har ligget stabilt på rundt 50 %. Det er ikke korrigert for import av fôr. - I volum produseres det nå mer hvitt kjøtt (fjørfe, svin) enn rødt kjøtt (sau, storfe) mens melkeproduksjonen har gått ned. Planteproduksjon med korn og poteter er om lag uendret. - Flere deltidsbønder: 56 % med tilleggsnæringer i 2010, mot 41 % i Det anslås at 40 % av arealet drives av andre enn eieren, mens om lag 7 % av melkevolumet (ca 106 millioner liter) produseres av andre enn eieren. Det omdisponeres fortsatt mye matjord i Norge. I 2009 ble det omdisponert daa dyrka og dyrkbar mark i Norge. Av dette var om lag daa dyrka mark. Dette er fortsatt mindre enn årene før 2005 daa godt over daa ble omdisponert hvert år. Det har vært en jevn økning i nydyrkingen fra I 2009 ble det godkjent daa for nydyrking. Hele 60 prosent av dette arealet ligger i Rogaland, Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. 17

18 Antall Areal i drift, År Figur 3.3. Antall jordbruksbedrifter etter størrelse på areal i drift. Gjennomsnittlig bruksstørrelse 218 daa. Tabell 3.7 Bruksavgang År Antall bruk Prosentvis nedgang , , , , , , , , , , , , ,7 18

19 Figur 3.4. Utvikling i jordbruksareal, Som det går fram av figuren over, er det nedgang i jordbruksareal i alle landets fylker unntatt Rogaland, (egentlig Jæren). Størst nedgang er det i vestlandsfylkene og Møre og Romsdal. Dette skyldes i hovedsak at brattlendte arealer har gått ut av drift når gårdsbruk har blitt lagt ned. Tabell 3.8 Jordbruksareal etter bruken , dekar Type areal Jordbruksareal i drift i alt Av dette, fulldyrka jord Åker og hage Korn Hvete Rug og rughvete Bygg Havre Oljevekster Potet Rotvekster til fôr, grønnfôr og silovekster Grønnsaker på friland Annen åker og hage Eng til slått og beite Fulldyrka Annen eng og beite Overflatedyrka eng Innmarksbeite

20 Tabell 3.9 Utvikling i dyretall Dyreslag Hest Melkekyr Ammekyr Sau under ett år Sau over ett år Geit Svin Høner Slaktekylling * * * Et innsett. Det slaktes om lag 5 ganger så mange kyllinger pr. år. I 2010 ble det slaktet i alt 56 mill. kyllinger. Fjørfeproduksjonen, spesielt slaktekyllingproduksjonen er i hovedsak representert i Østfold, Hedmark, Rogaland (Jæren), og Trøndelagsfylkene sør for Steinkjer. De samme fylkene er også sterkt representert i svinenæringa, men også Nord-Trøndelag har en stor svinenæring. Rogaland, Østfold og Nord-Trøndelag er store produsentfylker av egg. Sau er forholdsvis jevnt fordelt mellom fylkene, med tre unntak: Rogaland er klart størst, mens Vestfold, Østfold og fylkene rundt Oslofjorden har færrest dyr. Trøndelagsfylkene, fylkene rundt Oslofjorden og områdene nord til og med Hedemarken er de største kornområdene. Av et totalvolum på om lag 1500 millioner liter melk, har Rogaland en fylkeskvote på 285 millioner liter, Nord-Trøndelag (178), Oppland (177), Sør-Trøndelag (159), Møre og Romsdal (158), Nordland og Sogn og Fjordane(112) er de neste på lista. Nederst finner en Vestfold, Telemark og Aust-Agder med hhv 18,15 og 14 millioner liter. Oppsummert har trenden de ti siste årene gått mot færre og større bruk, samtidig som mye jordbruksareal har gått ut av drift. Andelen innmarksbeite har økt. Antallet melkekyr har sunket dramatisk, det samme har geit, mens det har vært en markant økning i antall høner og slaktekylling. Det har også vært noe økning i antall svin. 20

21 4 Importvernet og internasjonale forhold 4.1 WTO Landbruksavtalen Den såkalte Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation WTO) fra 1. januar Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Det har pågått forhandlinger om en ny avtale, mer eller mindre sammenhengende, siden høsten 1999 (Seattle). Landbruksavtalen fra 1995 gjelder inntil en evt. ny avtale foreligger. Markedsadgang Landbruksavtalen medførte omlegging til et tollbasert importvern der tollsatsene i gjennomsnitt skulle reduseres med 36 prosent til år I tillegg forpliktet Norge seg til å etablere tollkvoter for såkalt eksisterende og ny markedsadgang. Tollsatsene i tolltariffen ble trappet ned til forpliktelsene for år 2000 allerede i Internstøtte WTO Landbruksavtalen definerer tre typer internstøtte gul, blå og grønn støtte. Det er knyttet reduksjonsforpliktelser til bruken av gul støtte. Blå og grønn støtte er unntatt reduksjonsforpliktelser i eksisterende avtale. Hvordan dette blir i en ny avtale er ikke klart. Dersom summen av blå og gul støtte i løpet av avtaleperioden overstiger nivået som var bestemt i 1992 kan avtalepartene i WTO under visse forutsetninger iverksette ulike mottiltak. Slike mottiltak må begrunnes i at det påvises at økningen i støtten har skadet eller truet andre parters interesser. Gul støtte eller AMS (Aggregate Measurement of Support) er verdien av differansen mellom norske målpriser og faste referansepriser multiplisert med tilhørende volumer, i tillegg til prisstøtte over budsjett fratrukket særavgifter. Norges maksimale gule støtte har vært 11,449 mrd. kroner for år 2000 og deretter. Ved siste notifikasjon som gikk til og med 2007 var det notifiserte nivået i gul boks 10,442 mrd. kroner. Fjerningen av storfe fra målprissystemet fra innebærer en isolert reduksjon i norsk AMS på godt over 2 mrd. kroner på årsbasis. Blå støtte er støtteordninger under produksjonsbegrensende programmer basert på faste arealer eller avlinger, eller på et fast antall dyr. I 2004 var notifisert blå støtte på 7,43 mrd. kroner. Grønn støtte er støtte som har liten eller ingen innvirkning på produksjon og handel. Grønn støtte er unntatt fra reduksjonsforpliktelsene. I 2004 var notifisert grønn støtte på 3,99 mrd. kroner. Eksportstøtte Landbruksavtalen i WTO begrenser bruken av eksportsubsidier både målt i verdi og målt i volum. Det er særlig for egg og ost at bindingene for eksportstøtte er reelt begrensende for Norge. Gitt en enighet om en ny landbruksavtale skal all eksportstøtte reduseres til null innen

22 4.2 WTO-forhandlingene Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i august 2004 ble det vedtatt et rammeverk for de videre forhandlingene for landbruksvarer, industrivarer inkludert fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer. For markedsadgang for landbruksvarer forutsetter rammeverket at de høyeste bundne tollsatsene skal reduseres mest gjennom en lagdelt formel. For definerte sensitive produkter kan det gis lavere tollreduksjoner, men samtidig skal det etableres importkvoter for slike produkter. Rammeverket sier at det skal vurderes hvilken rolle et tolltak (maksimalgrense for tollsatser) skal spille. Prinsippet om vesentlig forbedring av markedsadgangen skal gjelde for alle produkter, inkludert de sensitive. Det skal forhandles videre om opprettholdelse av den spesielle sikkerhetsmekanismen for jordbruksprodukter. For internstøtte legger rammeverket opp til en reduksjon i summen av all handelsvridende støtte. Dette inkluderer gul støtte (prisstøtte), de minimis (gul støtte i de tilfeller slik støtte ikke utgjør mer enn 5 pst. av produksjonsverdien) og blå støtte (areal- og dyrestøtte). Landene med den høyeste støtten skal redusere mest. I tillegg skal det etableres forpliktelser for hver av støttetypene som inngår i den totale handelsvridende støtten. For gul støtte innebærer rammeverket at landene som har høyest tillatt støttenivå skal redusere mest, samt etablering av produktspesifikke tak for slik støtte. For blå støtte forutsetter rammeverket at det skal settes et tak for slik støtte på maksimalt 5 pst. av produksjonsverdien. Rammeverket åpner imidlertid for at land som har en spesielt stor andel av sin støtte i denne kategorien (for eksempel Norge), kan få unntak fra grensen på 5 pst. For ikke-handelsvridende støtte (grønn støtte) som for eksempel miljøtiltak, forskningsmidler og avløserordningen, legges det ikke opp til noen øvre begrensninger, men kriteriene for slik støtte skal gås gjennom for å sikre at støtten har minimale effekter på produksjon og handel. Rammeverket innebærer også enighet om å avskaffe alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer. Dette inkluderer at det skal etableres disipliner for bruk av matvarehjelp, eksportkreditter og eksporterende statshandelsforetak. Subsidieelementer i disse ordningene skal i likhet med eksportstøtte, elimineres. Rammeverket fra 2004 forutsetter også at spesiell og differensiert behandling av u-land skal være en integrert del av et nytt regelverk. Ikke-handelsmessige hensyn skal tas hensyn til slik det står i Doha-erklæringens paragraf 13. Ministerkonferansen i Hongkong i desember 2005 innebar et skritt videre i forhandlingene ved at en kom til enighet om blant annet følgende: - Alle former for eksportstøtte skal elimineres innen utgangen av En vesentlig del av støtten skal fjernes innen første halvdel av implementeringsperioden, dvs. innen utgangen av Kriteriene for behandling av andre former for eksportstøtte, for eksempel eksportkreditter, statshandelsforetak og matvarehjelp skal også avklares. - Alle landbruksvarer skal fordeles i fire bånd etter hvor høye tollsatser de har. Ulike tollkutt skal foretas for de varer som havner i de enkelte bånd med utgangspunkt i at de 22

23 høyeste tollsatsene skal reduseres mest. Enkelte produkter kan defineres som sensitive og gis lavere tollkutt, jf. rammeverket fra For internstøtte skal medlemslandene deles inn i tre bånd etter størrelsen på internt støttenivå (absolutt nivå). Land med høyest støttenivå skal redusere sin internstøtte mest. Dette innebærer at EU plasseres i det øverste båndet, USA og Japan i det neste og resterende land i det laveste båndet. Land i det laveste båndet med et relativt høyt støttenivå, herunder Norge, skal ta et noe høyere kutt enn andre land i dette båndet. - De minst utviklede landene (MUL) skal gis toll- og kvotefrihet for minst 97 pst. av alle sine varer inn til i-landenes markeder innen utgangen av Dette gjelder også for mer utviklede u-land dersom de selv mener de er i en posisjon til å gi tilsvarende betingelser. Etter ministermøtet i Hongkong i 2005 ble det i de tre etterfølgende årene gjennomført mange møter med tanke på å få til en enighet om en ny avtale på ministernivå. Det mest seriøse forsøket ble gjennomført i juli/desember 2008, men heller ikke dette forsøket ga noe resultat i form av en ny avtale. Tvert i mot ble det klart at motstanden blant mange utviklingsland mot en ny avtale hadde styrket seg vesentlig siden møtet i Hongkong og det var utviklingslandene, anført av India, som blokkerte for videre forhandlinger. India sa nei til en skisse der de viktigste punktene var: EU og USA skal redusere sin handelsvridende internstøtte med henholdsvis 80 og 70 prosent I-land med tollsatser over 75 prosent skal ta en reduksjon 70 prosent I-land med 4 prosent sensitive produkter (mindre tollkutt) og importkvoter til andre land tilsvarende 4 prosent av innenlandsk forbruk. (Tillegg for bl.a. Norge med 2 prosent sensitive produkter og en betaling for dette gjennom økte importkvoter med 0,5 prosent). Et større antall sensitive produkter for U-land Anledning til over 100 prosent toll for et antall produkter for noen land, deriblant Norge. Spesifisering av den spesielle sikkerhetsmekanismen for U-land Etter juli/desember-møtet i 2008 har det vært gjennomført mange møter på embetsmannsnivå, men det har ikke lyktes å komme fram til et grunnlag for videre drøftinger på ministernivå. Våren 2011 er det på nytt gjort forsøk på å stable forhandlingene på beina. Det er satt en foreløpig frist på 21. april på å finne fram til et grunnlag for en ny avtale. I følge informerte kilder så langt er det overveiende sannsynlig at dette forsøket ikke vil føre fram fordi de store og dominerende landene står langt fra hverandre på innenfor mange viktige områder. Det utelukkes imidlertid ikke at det likevel kan bli gjennomført et ministermøte seinere i år, uten å ha oppnådd konkrete endringer i tekster/forslag som grunnlag for et slikt møte. Alt er ganske uvisst. Det eneste som blir vurdert som en sikker prognose er at tiden er i ferd med å løpe ut for forhandlingene og at en ganske snart kommer til et punkt der oppstarten av valgkampen for et nytt presidentvalg i USA vil blokkere for videre framdrift. 4.3 Artikkel-19 Norge og EU-kommisjonen ble i januar 2010 enige om en ny avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer. For ost økes den tollfrie importkvoten fra EU til 23

24 Norge fra tonn til tonn. Dette tilsvarer 27 mill. liter med mjølk eller om lag 250 gjennomsnittlige mjølkeproduksjonsbruk. For kjøtt er det etablert midlertidige importkvoter fra EU for storfe (900 tonn), kylling (800 tonn) og gris (600 tonn). Dette er midlertidige kvoter som vil bli en del av en eventuell ny WTO-avtale. For kjøttvarer er det i tillegg en begrenset økning av eksisterende importkvoter for noen produkter (skinker, pølser, kjøttboller, andebryst). Norge har videre gitt EU toll-lettelser eller importkvoter på enkelte innsatsvarer til konserves- og fôrindustrien. For Norge innebærer forhandlingsresultatet at kvoten for tollfri eksport av ost inn til EU øker fra tonn til tonn. Videre innebærer avtalen tollfrihet eller tollfrie kvoter inn på EU-markedet for bl.a. vegetabilske oljer, bær, snacks, hunde-/kattemat, tran og juletrær. Det er vanskelig å se for seg at Norge vil kunne utnytte de eksportmulighetene som ligger i denne avtalen fordi det er begrensede muligheter for eksport av landbruksvarer på grunn av høyt kostnadsnivå i Norge. Fra Landbruks- og matdepartementet ble følgende uttalt etter at avtalen ble offentliggjort: Utgangspunktet for Norge i forhandlingene har vært at Norge fortsatt skal ha et sterkt importvern. Det er først og fremst gitt EU toll-lettelser der dette er fordelaktig for norsk næringsmiddelindustri. Samtidig åpner den nye avtalen for noe mer import av matspesialiteter. Avtalen er godt forankret i norsk landbrukspolitikk selv om den også kan innebære noen utfordringer. I forhandlingene har Norge stort sett gitt konsesjoner for landbruksvarer der det allerede er import til ordinær toll eller der næringsmiddelindustrien allerede har et importbehov. Avtalen fører derfor i seg selv i liten grad til noen økning av importen for disse varene. Avtalen ble behandlet og godkjent av Stortinget og signert i Brussel

25 5 Hovedtrekk i kravet 5.1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag anser jordbruksforhandlingene for å være et av flere redskap for å realisere lagets visjon: Med kjærleik til jorda og naturen skal vi saman skapa verdiar. Målet er å fremme landbruksbefolkningens faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser, og å skape gode og likeverdige vilkår for alle i landbruket: uavhengig av geografi, bruksstørrelse og produksjonstype. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever en reell økning av inntektene, og at inntektsgapet mellom bønder og sammenlignbare grupper blir tettet. Dette nødvendiggjør en forpliktende opptrappingsplan i den kommende landbruksmeldinga. 5.2 Hovedprofil Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde og Småbrukarlag legger fram et krav med følgende hovedprofil: Legge til rette for en reell nivåheving av inntektene i jordbruket og tette noe av gapet i inntektsforskjell mellom jordbruket og sammenligningsgruppen Prioritere det grasbaserte husdyrholdet med melk, storfe- og sauekjøtt og sikre arealbruk og beiting over hele landet Styrking av matproduksjonsevne ved å legge til rette for at dagens jordbruk kan videreføres over hele landet samt å investere i en forbedring av jordas produksjonspotensial Satsing på forskning og FoU, bl.a. for å utvikle et ressurstilpasset jordbruk Styrke økonomien gjennom innføring av et forvaltertilskudd En kraftig styrking av velferdsordningene som avløserordning og sykelønn Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer mat av god kvalitet, i tillegg til tjenester og fellesgoder som samfunnet etterspør. 5.3 Grunnlagsmaterialet Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kapittel 3. Årets normaliserte regnskap viser en inntektsøkning fra 2009 til 2010 på kroner pr. årsverk. Dette er omtrent som beregnet i fjorårets materiale, faktisk ser inntektsøkningen ut til å bli kroner større enn forutsatt i fjor. Avtalen fra 2010 forutsatte en inntektsvekst fra 2010 (før avtale) til 2011 på kroner. Den isolerte og beregnede veksten fra 2010 etter avtale til 2011 ble beregnet til kroner. Årets materiale viser at denne veksten ikke vil komme, tvert i mot er det forventet en nedgang på kroner, altså en inntektsnedgang på i alt kroner. Det overordnede bildet viser en forholdsvis jevn vekst i sum produksjonsinntekter og direkte tilskudd fra 2005 og fram til og med Med et lite unntak i 2006 har de totale kostnadene i jordbruket i den samme perioden økt mindre enn inntektene slik at vederlaget til arbeid og 25

26 egenkapital totalt for jordbruket har økt fra 9,5 mrd. kroner i 2005 til 12,4 mrd kroner i Arbeidsforbruket i jordbruket har gått jevnt ned i hele perioden og dette har bidratt til en markert vekst i vederlaget pr. årsverk. Tallene for 2011 viser et lite brudd med den langsiktige utviklingen. De totale inntektene øker fortsatt, men markert mindre enn i tidligere år. Samtidig øker kostnadene slik at det totale vederlaget går noe ned. Nedgangen er så sterk at også vederlaget regnet pr. årsverk vil gå ned. Inntektene i jordbruket er sjølsagt påvirket av markedssituasjonen. Tilbudsoverskudd fører til økt omsetningsavgift og reduserte markedsprisuttak. Motsatt vil et etterspørselsoverskudd gi redusert omsetningsavgift og økt prisuttak i markedet. Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet nettoeffekten av dette. For 2009 er det beregnet et brutto pristap for jordbruket på 66 mill. kroner som i hovedsak skyldes overskudd på svinekjøtt og økt omsetningsavgift for sau/lam for å finansiere kostnadene med fotråteprosjektet. I 2010 var den totale markedssituasjonen noe bedre. Brutto pristap er beregnet til om lag 40 mill. kroner. Det var situasjonen i eggmarkedet som i hovedsak bidro til dette resultatet. I 2011 vil markedet i følge de siste offisielle prognosene igjen vise noe sterkere ubalanse. Totalt er det beregnet et brutto pristap på 136 mill. kroner. Det er den forventede situasjonen for gris og egg som er hovedårsaken til dette. Se tabell 5.1 Tabell 5.1 Pristap ved overproduksjon 1). Kroner pr. kg. Totalbeløp i mill. kr Storfe Kalv Sau/lam Gris Egg Melk Korn/frø Mill. kr Økt omsetningsavgift -0,44-0,44 0,64-0,25 0,00 0,00 0,01 Svikt i engrospris 0,25 0,25 0,32 0,63 0,04 0,00 Sum tap -0,19-0,19 0,96 0,38 0,04 0,00 0,01 Salgsprod., mill. kg 82,8 1,6 23,4 123,3 58,8 1526,2 1058,6 Brutto pristap pga. Markedsoverskudd, mill. kr -15,7-0,3 22,5 46,9 2,4 0,0 10,6 66, Storfe Kalv Sau/lam Gris Egg Melk Korn/frø Mill. kr Økt omsetningsavgift -0,21-0,21 0,53 0,06 0,40 0,00-0,03 Svikt i engrospris 0,11 0,11 0,63 0,05 0,30 0,00 Sum tap -0,10-0,10 1,16 0,11 0,70 0,00-0,03 Salgsprod., mill. kg 81,6 1,6 23,9 128,5 59,8 1530,4 1194,9 Brutto pristap pga. Markedsoverskudd, mill. kr -8,2-0,2 27,8 14,1 41,9 0,0-35,8 39, Storfe Kalv Sau/lam Gris Egg Melk Korn/frø Mill. kr Økt omsetningsavgift 0,12 0,12 0,67 0,55 0,50 0,00-0,01 Svikt i engrospris 0,00 0,00 0,00 0,10 0,06 0,00 Sum tap 0,12 0,12 0,67 0,65 0,56 0,00-0,01 Salgsprod., mill. kg 80,4 1,6 23,8 129,0 61,2 1520,1 1196,8 Brutto pristap pga. markedsoverskudd, mill. kr 9,6 0,2 15,9 83,9 34,3 0,0-7,9 136,0 1) Negativt fortegn betyr høyere uttatt pris enn målpris/lavere omsetningsavgift enn avgift ved markedsbalanse Jordbruksfradraget Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. BFJ har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell

27 Tabell 5.2 Virkningen av inntektsfradraget ved ligningen * 2011** Spart skatt, mill. kr Verdi før skatt, mill. kr Inntektsverdi, kr/årsverk Maks. skattereduksjon Utnyttingsgrad - prosent Inntekt for maks. fradrag Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket 2009 BFJs anslag, basert på selvangivelser for 2009, viser at verdien av jordbruksfradraget, omregnet til verdi før skatt, er anslått til mill. kroner i 2010 eller kroner årsverk. Framregnet til 2011 er verdien av fradraget beregnet til mill. kroner eller kroner pr. årsverk i gjennomsnitt. 5.4 Rammen Oppbygging av rammen Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt utgangspunkt i følgende: Jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene i 2012 som bidrar til en reell reduksjon i inntektsforskjellen mellom jordbruket og sammenligningsgruppen Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2010 tas inn i finansieringen av rammen Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk som ikke vil bli utbetalt i 2011 skal ikke tas inn i finansieringen av rammen Teknisk framregning til 2012/beregning av rammekrav Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lagt følgende prognoser til grunn: Totalkalkylens normaliserte regnskaper og budsjett fram til og med 2011 En vekst i produksjonsvolumet på 0,25 prosent og generell prisvekst på 1,5 prosent for produkter som ikke er avtaleregulert En reduksjon på 0,5 prosent i volumet for variable driftskostnader og en prisvekst på ikke-varige driftsmidler på 2,2 prosent, historisk betinget 3,2 prosent reduksjon i arbeidsforbruk fra 2011 til 2012, prognosert av BFJ Statistisk sentralbyrås anslag for inntektsvekst fra 2011 til 2012 på 4,1 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for generell prisvekst fra 2011 til 2012 på 1,5 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for økning i bankenes utlånsrente fra 2011 til 2012 på 0,6 prosentpoeng Anslag for økning i kapitalslit, leasingkostnader og realrente på lånt kapital i tråd med notat fra NILF Korreksjon for etterslep fra 2010 til 2011og justert for effekt av markedsubalanse Korreksjon for kronemessig lik utvikling fra 2011 til 2012 Nivåheving tetting av gap mellom jordbruket og sammenligningsgruppen 27

28 Rammen Totalt gir det en ramme for kravet på mill. kroner. Tabell 5.3 Oppbygging av økonomisk ramme. Grunnlag Volum Pris, % Mill kr % el. % p.a. SUM 0. Markedsinntekter, volum ,25 1, Ikke-varige driftsmidler ,5 2, Kapitalkostnader Leasing Kapitalslit Realrente på lånt kapital Økt arbeidsvederlag i ,2 4,1 90 A. Sum teknisk framskriving 750 B. Dekking av etterslep (9 300 * ) 480 C. Kronemessig lik utvikling ( ) * D. Nivåheving ( * ) SUM RAMME (A+B+C+D) Finansieringen av rammen går fram av tabell 5.4. Det foreslås målprisøkning fra med årsvirkning på 506 mill. kroner. Fra 2010 er det 61 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene disponeres som en del av rammen Tabell 5.4 Finansiering av rammen, mill. kroner Årsvirkning av økte målpriser fra Økt bevilgning på kap for Ledige midler fra avtalen for Sum målpriser og budsjett Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går fram av fordelingsskjemaet bak i notatet. 5.5 Oversikt over ledige budsjettmidler I SLFs notat om Forbruksprognoser ( ) er det gitt en oppstilling over overførbare, ledige midler fra 2010 som kan nyttes i 2011 samt prognoser for forbruk av midler i 2011 og Fra SLF/LMD er det mottatt en korrigert oppstilling over prognosert forbruk i 2010 og Av SLFs notat side 12 går det fram at det er forhåndsdisponert i alt 16,0 mill. kroner av ledige midler fra 2010 slik at disponibel rest er 45,3 mill. kroner. Forhåndsdisponeringen er knyttet til ulike enkeltposter på post , og

29 Tabell 5.5 Ledige, overførbare midler fra henholdsvis 2009, 2010 og 2011, mill. kroner Post 50 Fondsavsetninger 0-23,0-10,0 Post 70 Markedsregulering 3,8 15,2 27,0 Post 73 Pristilskudd (18,0) (10,2) (3,4) Post 74 Direkte tilskudd 19,4 5,5 86,6 Post 77 Utviklingstiltak 5,5-0,8 1,8 Post 78 Velferdsordninger 32,6 73,9 99,9 Sum overførbare poster 61,3 70,8 205,3 Forhåndsdisponert 16,0 Til disposisjon 45,3 70,8 205,3 Ledige midler fra 2010 har ikke gitt noen inntektseffekt i materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket og tas derfor på nytt inn i rammen. Midler som etter prognoser fra SLF ikke vil bli utbetalt i gjeldende avtaleår, regnes ikke inn i rammen, men disponeres fritt innenfor avtaleåret. Totalt har jordbruket 70,8 mill. kroner av ledige midler fra 2011 til disposisjon. I tillegg er det prognosert med en mulig omfordeling innenfor gjeldende ramme for 2012 på 205,3 mill. kroner. Denne omfordelingen er lagt inn i fordelingsskjemaet. 5.6 Markedssituasjonen for norske jordbruksprodukter Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger vekt på at det skal lønne seg å produsere miljøvennlig, og at det må forventes at også forbrukerne er villige til å betale for trygg, kortreist mat og for nye spesialprodukter. Norske forbrukere bruker en stadig mindre andel av forbruket sitt til mat. Utgiftene til matvarer utgjør om lag 10 % av den totale utgiften per forbruker. Korn Tross store forventninger til kornhøsten 2010, viser siste prognose et innkjøpt kvantum på 1,15 millioner tonn, på nivå med gjennomsnittsår. Matandelen i hveten er prognosert til 60 % for inneværende kornsesong, som bare er marginalt lavere enn gjennomsnittet for de fem siste sesongene. I forhold til fjorårets beskjedne mathveteavling, betyr dette at mølleindustrien vil benytte ca tonn mer norsk mathvete i hvetemelet denne sesongen. Tilgangen på fôrkorn er også bedre i årets prognose enn i fjorårets. Medregnet tonn overlagret havre, tilsier den siste prognosen at kraftfôrindustrien har tilgang på om lag 1 million tonn fôrkorn. Disse tonnene er imidlertid overlagret som følge av stort innhold av mykotoksiner. Det er et lavere mykotoksininnhold i havren fra 2010 enn den som ble produsert i Samtidig er det registrert et noe høyere nivå av mykotoksiner i hvete enn i tidligere år. Disponeringen av det store lageret med mykotoksinholdig havre kan bli et stort problem for markedsregulator, kraftfôrindustrien og norsk kornprodusenter. Prisene på importkvoter av korn til kraftfôr et har steget mye. Kvantum og kvalitet på det som må importeres avhenger av størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen. Til tross for betydelige størrelser på importkvotene for karbohydratråvarer til kraftfôr som ble auksjonert 29

30 bort i november 2010, endte auksjonen med rekordstore bud. Det ble i november tildelt kvoter for 206 og 207 kroner per tonn. Totalt økte kraftfôromsetningen til husdyr med tonn i En fortsatt vekst i salget av svine- og fjørfefôr bidro til at kraftfôrsalget i 2010 er det nest høyeste som er registrert. En økende svineproduksjon i 2010 førte til en økning i kraftfôrsalget til svin. Det må understrekes at fôrseddelen til svin i stor grad er basert på norsk korn. Ifølge Norsvin ligger norskandelen på % avhengig av hvilken fôrblanding det er og kvaliteten på det norske kornet. Melk Markedssituasjonen i melkesektoren har vært stabil de siste årene og det var relativt god balanse mellom melketilgang og etterspørsel i I 2010 ble det produsert 1506 millioner liter kumelk og 20 millioner liter geitemelk. For kumelk har det vært en viss lageroppbygging av ost i 2010, mens etterspørselen av geitemelksprodukter var vel 3 millioner liter under melketilgangen. 91 % av melka ble anvendt i det norske markedet, mens resten ble eksportert. Melkemarkedet er for øvrig preget av økt import av visse melkeprodukter, særlig av ost og smakssatte flytende melkeprodukter som yoghurt. Dette forventes å fortsette i Det har ikke vært behov for reguleringseksport av ost siden Det er fortsatt behov for reguleringseksport av smør, noe som skyldes at det norske markedet etterspør relativt magre melkeprodukter. Utbetalingen til Tines melkeprodusenter har hatt en positiv utvikling i perioden 2007 til Økningen har i perioden vært på 43 øre/liter. Siden 2005 har prisen på 1 liter lettmelk fra Tine økt med 41 % fra 9,50 kr/liter i 2005 til 13,40 kr/liter i SLF har sett på årsakene til denne prisøkningen. En av faktorene er matmoms som har økt i perioden (fra 12 til 14 %). For øvrig er prisøkningen påvirket av økt målpris, endrede avgifter i PU-ordningen for melk, økt forskningsavgift og matproduksjonsavgift, innføring av miljøavgift på engangsemballasje (innført 2006), samt bortfall av distribusjonstilskuddet i PU-ordningen i Av en prisøkning i butikk på 3,90 kroner, utgjør matmoms 16 %, målpris og diverse avgifter 43 %, mens resterende 41 % tilskrives meieri og dagligvarehandel. Importen av meieriprodukter innenfor tolltariffens kapittel 4 er økende. I 2000 var den på vel tonn, hvorav ost var det dominerende produktet. I 2010 var importen tonn, altså nesten en firedobling av importmengden på ti år. Ost økte mest (fra om lag tonn til tonn), og dette må sees i sammenheng med økte importkvoter fra EU. Osteimporten fra 2005 til 2010 inkluderer import under ordningen med utenlandsk bearbeiding. Denne delen av importen er hovedsakelig basert på norskprodusert melk. Av de om lag tonn ost som ble importert i 2010, kommer tonn fra kvoteimport, tonn gjennom import til ordinær toll, og tonn er norsk melk bearbeidet i utlandet. 5. april i år vedtok Stortinget den framforhandlede handelsavtalen med EU (Artikkel 19), som blant annet innebærer at importkvoten for ost øker fra tonn til tonn. Avtalen iverksettes tidligst 1. juli Svin Produksjonen av svinekjøtt økte med nesten 4 % fra 2009 til 2010, noe som resulterte i rekordhøy produksjon av svinekjøtt i Norge. Markedet har vært noenlunde balansert, men det har vært behov for noe reguleringseksport, og det har ikke vært rom for å ta ut målprisen. Totalt ble det eksportert tonn svinekjøtt i Markedsregulator prognoserer at 30

31 prisuttaket vil ligge 20 øre under målprisen for avtaleåret som helhet. I 2011 er det prognosert med om lag uendret tilførsel av svinekjøtt, og en stigning i etterspørselen på 1 %. På tross av dette forventer markedsregulator et overskudd på nesten tonn i Importen var liten, men økte noe fra Av den totale importen på tonn, tilskriver 430 tonn seg til import av ribbe i desember da det var redusert tollsats og rekordstort salg av ribbe til sterkt reduserte forbrukerpriser, forårsaket av priskrig mellom butikk-kjedene. Forbruket av svinekjøtt var størst de 4 siste månedene av året. I 2010 ble over tonn svinekjøtt solgt i denne perioden. Dette er en økning på nesten 4 % fra året før. Lam Lammekjøttmarkedet er nokså stabilt og selvforsynt, og det var et godt salg av lam i Målprisen for lammekjøtt økte med 1,40 kr/kg ved forrige jordbruksoppgjør, men markedsregulator har kun klart å ta ut 60 øre av målprisøkningen så langt. Prisuttaket for hele avtaleåret er prognosert til å ligge øre under målprisen. Det har ikke vært åpnet for administrativ import av lammekjøtt i 2010, og det har ikke vært aktuelt med produksjons- og markedsregulerende tiltak for å begrense tilførslene. Produksjonen av lammekjøtt gikk opp 0,6 % fra 2009 til 2010, samtidig som salget av lammekjøtt økte med over 6 %. Dette resulterte totalt sett i en underdekning på 700 tonn lammekjøtt i For 2011 er det prognosert et underskudd på tonn. Totalt i 2010 ble det eksportert 17 tonn lammekjøtt, mens det ble importert tonn. Islandskvoten på 600 tonn ble godt utnyttet, og det ble tatt inn 598 tonn fra Island i Fra Namibia, som har toll- og kvotefrigang til Norge ble det importert 369 tonn. Storfe For storfe falt produksjonen noe i 2010, mens etterspørselen er stabil. Det er underskudd av storfekjøtt i det norske markedet, og det var behov for supplerende import i Markedsregulator fastsetter og informerer om planlagt gjennomsnittlig engrospris for hvert halvår (volummodellen). Markedsregulator valgte å øke engrosprisene, og fastsatte den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen for 1.halvår av inneværende avtaleår til 48,08 kroner per kg, 20 øre over den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen for 1. halvår Oppnådd prisuttak ved utgangen av 2010 lå 9 øre under planlagt gjennomsnittlig engrospris. For 2. halvår av inneværende avtaleår har markedsregulator satt opp prisen ytterligere med 62 øre. Totalt er det eksportert 222 tonn storfekjøtt i 2010, mens det ble importert tonn. Av dette relaterte 6 % seg til administrativ tollnedsettelser på hel/halv slakt og bakparter. 30 kilo manglet for å ta inn hele WTO-kvoten på tonn. For kvoteåret 2011 var pris per kg for WTO-kvoten 46 kroner, mens den for kvoteåret 2010 var i underkant av 32 kroner. Dette viser at kvoten har blitt mer attraktiv. Videre er det tatt inn tonn storfekjøtt fra Namibia og Botswana, som har et indikativt tolltak på tonn inn til Norge, samt en kvote på 500 tonn sammen de andre landene i den sørafrikanske union (SACU). Fjørfe Fjørfe ble tatt ut av markedsreguleringssystemet og målprisen ble erstattet av en referansepris fra I henhold til jordbruksavtalen fastsettes referanseprisen med basis i prisuttaket på engrosnivå i foregående avtaleår, beregnet av SLF. Referanseprisen for fjørfekjøtt for inneværende avtaleår er 27,36 kr/kg, 11 øre økning fra foregående avtaleår. Det ble en betydelig lageroppbygging i siste halvdel av 2008, da reelt forbruk ble lavere enn forventet. For å dempe overproduksjonen, reduserte Nortura innsettene hos sine produsenter med 15 %. Lageret ble bygget ned i 2009, og var på normalnivå ved inngangen til Forventninger 31

32 om økt salg i 2010 førte til noe økning i produksjon. Salgsveksten uteble, og det ble igjen økende lager i begynnelsen av Nortura reduserte på nytt innsettene hos produsentene sine. Totalt ble salgsnedgangen sterkere enn produksjonsnedgangen, og det ble et overskudd i markedet på totalt 250 tonn kylling i Det forventes at salget vil øke med 3 % i 2011, og at det gir rom for en liten produksjonsøkning. Det vil fortsatt være en betydelig overkapasitet i kyllingnæringa, slik at det ikke er rom for full kapasitetsutnyttelse i Totalt er det eksportert tonn fjørfekjøtt i 2010, og importert 119 tonn. Tabell 5.6 Kjøttproduksjon i Norge Produksjon Antall produsenter Produksjonsomfang Fjørfe* tonn Svin tonn Storfe tonn Sau/lam tonn *: inkluderer annet fjørfe i tillegg til kylling. Tabell 5.7 Importkvoter og prognosert markedsbalanse Alle tall i tonn. Produksjon Importkvoter Markedsbalanse Fjørfe Svin Storfe Sau/lam Egg Markedssituasjonen har vært preget av overproduksjon i Produksjonen av egg har økt med 19 % siden 2006, og kom opp i tonn egg levert til godkjente pakkerier i Produksjonsveksten har kommet som følge av en sterk etterspørselsvekst, men salgsveksten har avtatt de siste årene samtidig som produksjonen har fortsatt å stige. Omstillingen til nye bursystemer (inntrer fra ), har forårsaket midlertidig overkapasitet og behov for omfattende markedsreguleringstiltak i 2010 som bl.a. førtidsslakting av verpehøns. Prisutviklingen på egg er relativt stabil og styres av jordbruksavtalens fastsatte målpris på egg. Prisgrunnlaget noteres ut fra pakkeri, og omfatter både egg fra høns i bur og fra frittgående systemer (unntatt prisen på øko-egg, som ikke tas med i noteringene). For avtaleåret har målprisen på 17,24 kr/kg blitt nedjustert til en styringspris på 17,12 kr. Pr. første halvdel av inneværende avtaleår er akkumulert prisuttak 16,87 kr. Reguleringseksporten begrenses av WTO-kvoten, på enten tonn eller 17,2 millioner kroner for egg og eggprodukter. Reguleringseksporten for 2009 ble fullt utnyttet innen beløpsgrensen. Reguleringseksporten for 2010 er ifølge SLF ikke klar. Grøntsektoren Både mye norsk vare på markedet, importvarer og lave priser internasjonalt har ført til prispress, undersalg og turbulente markeder for flere grønnsakskulturer. Det har vært vanskelig å ta ut målprisen i markedet for flere kulturer. De kulturene som greide å ta ut målpris er potet, kepaløk, rosenkål og gulrot. For veksthusgrønnsakene, tomat og agurk, er ikke målpris oppnådd. Markedet har vært spesielt turbulent for kulturer som tomater, purre, hvitkål og kinakål, noe som i hovedsak ble forårsaket av nasjonale markedsforhold. Som følge av store dyrkingsarealer uten leveringsavtaler for tomater var markedet i store deler av sesongen svært turbulent med stort prispress og undersalg. I samme periode ble det i likhet 32

33 med tidligere år importert tomater. En del av de norske tomatene ble eksportert til Danmark og Polen og medvirket til at markedene etter hvert stabiliserte seg. Det ligger mye grønnsaker på lager og det er forventet å kunne forsyne markedet med norske varer av god kvalitet utover våren Lageret for konsumpoteter er lite. Årets fruktsesong var preget av kald vår og vinter som ga reduksjon i avlingene på grunn av skader på frukttrær. Den sene våren ga en forsinket sesongstart med opp til to uker. Likevel ble det problemer med å avsette norske epler i beskyttet tollperiode. RÅK Ferdigvarer i RÅK-ordningen er eksponert for internasjonal konkurranse. Tilskudd og toll er virkemidler som skal gi råvarepriskompensasjon for norske produsenter. Hvorvidt norsk næringsmiddelindustri taper i konkurransen mot utenlandske aktører må ses i sammenheng med utviklingen i totalmarkedet. For enkelte varegrupper har importen tatt markedsandeler fra norskproduserte varer, mens for andre har totalmarkedet økt, og importen har dermed ikke nødvendigvis ført til redusert produksjon for norske produsenter. Flere norske produsenter av RÅK-varer er etablert med produksjonsanlegg utenfor Norge. Varelinjer flyttes ut av landet og norske foretak forsyner det norske markedet fra utenlandske fabrikkanlegg, avhengig av hvor det lønner seg å produsere. Flytting av varelinjen påvirker handelsstatistikken ved at importen øker uten at markedet nødvendigvis forsynes med nye typer varer, dersom varen tidligere ble produsert i Norge. Importen får likevel betydning for avtak av norske varer og kan gi uttrykk for råvarepriskompensasjon. Det har vært en sterk økning i importen av RÅK-varer de siste 10 årene. Det ble importert ca tonn RÅK-varer til menneskeføde for vel 7,6 mrd kroner i I forhold til året før er dette en økning på 11 % i mengde og 4 % i verdi. Bakverk, unntatt pizza, står fremdeles for det største importkvantumet i RÅK-ordningen, men økningen i importert mengde bakevarer ser ut til å flate noe ut. Totalt ble det eksportert tonn RÅK-varer til menneskeføde til en verdi av ca 1,06 mrd kroner i Dette tilsvarer en nedgang på 11 % og er den laveste mengden RÅK-varer som er eksportert siden Prispåslag for de enkelte produkter Korn Målprisene på korn ble sist endret ved forhandlingene i 2008 og i forbindelse med justeringsforhandlingene ved årsskiftet 2008/2009 som ble utløst av den sterke prisøkningen på gjødsel for sesongen 2008/2009, i alt 33 øre pr. kg. Prisnedskrivingstilskuddet ble redusert med 6 øre pr. kg ved jordbruksforhandlingene i 2008 og økt igjen med 5 øre pr. kg ved forhandlingene i Markedsregulator varsler også i år om behov for å endre prisforholdet mellom bygg og havre for å redusere produksjonen av havre. Forslaget innebærer å øke prisforskjellen mellom bygg og havre med 5 øre pr. kg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisene på korn økes med 5 øre pr. kg. Det foreslås videre å øke prisforskjellen mellom bygg og havre med 5 øre pr. kg. 33

34 Mjølk Markedsbalansen har vært god også det siste året sjøl om det har skjedd en viss lageroppbygging av ost. Innføringen av prosenttoll på drikkemjølk har gitt muligheter for å øke målprisen på mjølk. Ved forhandlingene i 2010 ble prisen økt med 13 øre pr. liter. Salget av mjølkeprodukter ventes ikke å endre seg mye fra 2010 til Den prognoserte nedgangen i meierileveransen vil totalt sett føre til en litt bedre mjølkeanvendelse i 2011 som vil ha en positiv effekt på mjølkeprisen. Målprisen på mjølk har økt med 82 øre pr. liter siden Utbetalingsprisen til produsent har økt med 102 øre pr. liter, fra 3,44 kroner til 4,46 kroner i TINE har stort sett i alle år i denne perioden vært tilbakeholden med å foreslå økninger i målprisene. De målprisøkningene som har vært gjennomført har altså kommet på tross av TINEs råd om ikke å foreta prisøkninger. TINE anbefaler ingen målprisøkning for kommende avtaleperiode. Tvert i mot blir det advart mot å øke målprisen på mjølk fordi tollvernet for ost ikke gir god nok beskyttelse. Sjøl om tollvernet for drikkemjølk ble endret i fjor så advares det mot ytterligere prispåslag fordi det fryktes at en økning i prisen til forbruker vil føre til salgssvikt som igjen vil forrykke finansieringen av prisutjevningsordningen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at det innføres prosenttoll for ost. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på mjølk økes med 10 øre pr. liter. Storfe/kalv Produksjonen av storfe/kalv ble redusert med om lag 1,2 mill. kg fra 2009 til Forbruket av storfekjøtt totalt holdt seg uendret. Fra 2010 til 2011 er det prognosert med en økning igjen i forbruket av storfekjøtt mens den norske produksjonen vil gå ytterligere litt ned. Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en økning i utbetalingsprisen til produsent på 0,26 kroner pr. kg fra 2010 til Slik markedssituasjonen ser ut til å bli i 2011 skulle det kunne medføre en ytterligere økning i produsentprisen i Storfe er tatt ut av målprissystemet fra Sau/lam Prognosene for sau/lam tilsier et underskudd på tonn i 2011, bl.a. fordi forbruket ser ut til å øke med 0,6 mill. kg. Det prognoseres med uttak av målpris i Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en økning i utbetalingsprisen i 2011 sammenlignet med 2010 på 0,31 kroner pr. kg. Nortura foreslår at målprisen kan økes med 1,50 kroner pr. kg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på sau/lam økes med 1,50 kroner pr. kg. 34

35 Gris Produksjonen av svinekjøtt vil øke med 0,5 mill. kg fra 2010 til Det prognoseres med en forbruksøkning på 3,1 mill. kg. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en nedgang i utbetalingsprisen på 0,52 kroner pr. kg fra 2010 til Nortura foreslår at målprisen kan økes med 1,00 krone pr. kg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på gris økes med 1,00 krone pr. kg. Egg Markedsbalansen på egg har vist en negativ utvikling gjennom det siste året. Denne utviklingen forventes å vedvare ut inneværende år fram til tradisjonelle buranlegg blir forbudt fra Dette skyldes at produsenter med nye buranlegg som tar disse i bruk før forbudet mot de gamle bursystemene trer i kraft. Fra 2012 vil kapasiteten i disse gamle anleggene bli borte og produksjonen vil gå ned. Forventet overproduksjon av egg har tradisjonelt vært forsøkt regulert vekk gjennom førtidsslakting av verpehøner. Til tross for at dette tiltaket allerede er tatt i bruk i år, prognoseres det med overskudd på tonn på årsbasis. For avtaleåret 2010/2011 er det styringspris på egg som ligger 12 øre under målpris. (Markedsregulator er pålagt å legge noteringsprisen under målprisnivå i år fordi det ble tatt ut for høge priser i forrige periode.) Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med at utbetalingsprisen til produsent vil øke med 43 øre pr. kg fra 2010 til Nortura foreslår en økning i målprisen for egg på 1,30 kroner pr. kg. Vi har mottatt en nærmere redegjørelse fra Nortura vedrørende denne økningen, gitt den eksisterende markedssituasjonen. I avtaleåret 2010/11 har det vært styringspris 0,12 kr per kg under vedtatt målpris. Når dette bortfaller vil engrospris kunne heves tilsvarende innenfor rammen av målpris. På den andre siden vil den økte andelen av egg fra frittgående høner kreve en målprisøkning på 0,19 kr per kg for å kunne holde prisene uendret For å få gjennomført omstillingen til nye driftsformer innen eggproduksjon har Nortura besluttet å yte et tillegg på 0,30 kroner per kg for våre produsenter som har omstilt eller som har tegnet avtale om omstilling. Dette tillegget er ikke hentet ut i markedet, men ytt av Nortura for å sikre en smidig løsning av 2012-problematikken. Nå når omstillingen er på det nærmeste er ferdig gjennomført vil det være behov for, og mulighet til, å løfte denne omstillingspremien over i markedet. Denne operasjonen medfører isolert sett at produsentpris kan holdes uendret, samtidig som omstillingstillegget fjernes. Dette krever at målpris/engrospris økes tilsvarende. I tillegg til momentene foran er den økonomiske situasjonen for de omstilte eggprodusentene slik at det kreves et betydelig løft i avregningsprisen til produsent. Innenfor rammen av en målprisøkning på 1,30 kr per kg vil en, gitt betraktningene foran, kunne heve produsentpris med øre. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på egg økes med 1,30 kroner pr. kg. 35

36 Slaktekylling Kylling er tatt ut av målprissystemet fra og med Det er etablert en referansepris som primært nyttes i forbindelse med handtering av tollvernet. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en økning i utbetalingsprisen på 30 øre fra 201 til Hagebruksprodukter og poteter Til tross for at den norske produksjonen av grønnsaker, frukt og bær totalt sett er langt mindre enn forbruket kan det til tider være vanskelig å oppnå de priser som målprisene gir anledning til. Det kan være flere årsaker til det. Midlertidig overproduksjon for noen av grønnsakene er en årsak, økende import pga redusert effekt av tollvernet ved stigende norske priser er en annen årsak. En tredje årsak kan være dreining i forbruket bort fra tradisjonelle norske grønnsaker til andre typer grønnsaker som må importeres. Det eksisterer litt ulike vurderinger mht. muligheten for økt prisuttak. Rådene fra internt i næringen sier 3 prosents påslag for grønnsaker og frukt. For poteter er det forslag om en økning i prisen på 20 øre pr. kg. Det antydes fra informert hold at gulrot og lauk er de eneste av grønnsakkulturene som tåler en prisøkning. Det anbefales ikke å øke prisene for veksthusgrønnsaker og spesielt ikke tomat som har en gjennomsnittlig notering på 2,46 kroner under målpris. Når det gjelder frukt går også rådene i retning av uendrede påslag. Dette må vurderes nærmere. Dersom en prisramme for grøntsektoren skal fordeles på et fåtall produkter vil det bety store prisøkninger på disse kulturene. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at: Målprisrammen for grønnsaker, frukt og bær økes med 2 prosent. Denne prisrammen må fordeles på de produkter som tåler en prisøkning i markedet. Dette må en komme tilbake til etter jordbruksforhandlingene. Målprisen på poteter økes med 30 øre pr. kg 36

37 5.8 Oppsummering endring i målpriser/referansepriser Tabell 5.8 Produkt Forslag til målprisendringer/endring i referansepris Gjeldende målpris kr Målprisendring pr liter/kg Kr pr. liter/kg Kumjølk 4,54 0,10 Geitmjølk 4,54 0,10 Storfe Ingen målpris - Gris 29,51 1,00 Sau/lam 59,15 1,50 Egg 17,24 1,30 Hvete, matkorn 2,48 0,05 Rug, matkorn 2,32 0,05 Bygg 2,14 0,05 Havre 1,98 0,00 Oljevekster 4,87 0,20 Poteter 3,11 0,30 Grønnsaker 2,0 % Frukt 2,0 % Matmjøl 0,05 Totalt utgjør den samlede virkningen av disse prispåslagene 489 mill. kroner. Næringsmiddelindustrien Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes. Dette innebærer at bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien må tilpasses de prispåslag og evt. tilskuddsendringer som kommer som en konsekvens av avtalen i år. I tillegg må bevilgningen ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. SLF fastsetter hver høst satser for neste år, basert på oppdaterte prisdata. Endringer i internasjonale råvarepriser kan medføre behov for å endre nedskrivingssatsene forholdsvis mye. SLF har beregnet at gjeldende bevilgning for 2012 til post 70 er om lag 27 mill. kroner for stor i forhold behovet for nedskrivingsmidler. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår med grunnlag i forbruksprognoser fra Statens landbruksforvaltning å redusere bevilgningen til post 70 med 20 mill. kroner for 2012, anslått med bakgrunn i de prisøkninger som er foreslått. Det er problematisk å anslå behovet ut fra de grunner som er angitt over. 5.9 Utslag på referansebrukene BFJs sekretariat har beregnet utslaget av kravet på referansebrukene. Verdien av jordbruksfradraget er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring, og i utslaget av tilbudet. Tabell 5.10 viser det isolerte helårsutslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, målt både i brutto inntektsøkning pr årsverk og utslag inkludert anslått kostnadsøkning. De årlige produktivitetsendringene som er en del av BFJs grunnlagsmateriale. 37

38 Tabell 5.10 Referansebruksberegninger inkl. anslått kostnadsvekst, kr. pr. årsverk. Inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget REF. Inkl. skatt* BRUK A B C D 1 Melk og storfeslakt, 21 årskyr. Landet Korn, 335 dekar korn. Landet Sau, 142 vinterfôra sauer. Landet Melkeproduksjon geit, 90 årsgeiter. Landet Svin og korn, 45 avlssvin dekar korn. Landet Egg og planteprod., 5608 høner+196 daa korn. Landet Poteter og korn, 87 daa poteter+349 daa korn. Landet Storfeslakt/ammeku, 26 ammekyr. Landet Frukt/bær og sau, 48 daa frukt + 8 v.f. sauer. Landet Fjørfekjøtt og planteprodukter, fjørfeslakt. Landet Økologisk melk og storfeslakt, 23 årskyr. Landet Melk, de ⅓ minste melkebrukene, 13 årskyr. Landet Melk, de ⅓ største melkebrukene, 32 årskyr. Landet Melk, de 25 største melkebrukene, 47 årskyr. Landet Melk og storfeslakt, 23 årskyr. Østl. flatbygder Melk og storfeslakt, 19 årskyr. Østl. andre bygder Melk og storfeslakt, 34 årskyr. Agder/Rogal. Jæren Melk og storfeslakt, 19 årskyr. Agder/Rogal.a.bygder Melk og storfeslakt, 20 årskyr. Vestlandet Melk og storfeslakt, 22 årskyr. Trøndelag Melk og storfeslakt, 19 årskyr. Nord-Norge Korn, <400 dekar korn (232 dekar korn). Østlandet Korn, >400 dekar korn (692 dekar korn). Østlandet Korn og korn/svin, 300 daa korn + 22 avlssvin. Tr.lag Sau, 128 vinterfôra sauer. Vestlandet Sau, 165 vinterfôra sauer. Nord-Norge Sau, de 25 største sauebrukene, 237 v.f. sauer. Landet Samdrift melkeproduksjon, 41 årskyr. Landet * Inklusive inntektsverdi av jordbruksfradrag (inntektsverdi av jordbruksfradraget er med i alle kolonner) 38

39 6 Nærmere om viktige politikkområder 6.1 Skadefondet for landbruksproduksjon Ved utgangen av 2010 var fondskapitalen 22,3 mill. kroner eller 54,1 mill. kroner lågere enn ett år tidligere. Dette skyldes at utbetalingene i 2010 var mye større enn i et normalt år. Utbetalingene i 2010 kommer delvis av skader forårsaket i 2009 og delvis fra skader i I avlingsåret 2010 ble det registrert langt flere avlingsskader enn i et gjennomsnittsår. Dette skyldes i det alt vesentlige en betydelig avlingssvikt som følge av svært vanskelige driftsforhold i arbeidet med å utbedre de omfattende overvintringsskadene på eng i Troms. Resultatet av dette ble en betydelig fôrmangel. Det ble i 2010 også gjennomført utbetalinger for svikt i honningproduksjonen samt erstatning for tap av sau på beite som var større enn i Totalt ble det betalt ut 104 mill. kroner fra Skadefondet i Statens Landbruksforvaltning anslår at de totale utbetalinger i 2011 etter avlingsskadene i 2010 samt utbetalinger på nye skader i 2011 vil utgjør om lag 53 mill. kroner. Med samme faste tilførsel til fondet i 2011 som i 2010 (30 mill. kroner) ville fondet ha hatt en negativ balanse ved utgangen av 2011 på 1 mill. kroner uten ekstra påfylling. Landbruks- og matdepartementet foretok 4. mars i år en omprioritering innenfor gjeldende jordbruksavtale ved at 8 mill. kroner fra velferdsordningene ble overført til Skadefondet for Dette bedrer kapitalsituasjonen i fondet tilsvarende, men er på langt nær nok til å sikre fondet et tilfredsstillende utgangspunkt ved inngangen til Det er viktig at Skadefondet til enhver tid har en egenkapital som er stor nok til å dekke behovet også i år med skadeomfang utover det normale. På den annen side er det heller ikke nødvendig å binde mer kapital i fondet enn nødvendig. Dersom fondet skal ha samme beholdning som ved inngangen til 2010 må fondet tilføres om lag 70 mill. kroner ekstra i løpet av Det må vurderes om det skal bindes opp så mye midler i fondet over ett år. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at Skadefondet tilføres 55,5 mill. kroner ekstra i 2011 som finansieres med ledige midler. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at den faste bevilgningen til skadefondet for 2012 økes med 8 mill. kroner til 38 mill. kroner. 6.2 Landbrukets utviklingsfond Innledning Fondsregnskapet for 2010 er gjort opp med et underskudd på 37,9 mill. kroner. Det ble bevilget 1.081,4 mill. kroner inkludert engangsmidler over jordbruksavtalen til fondet i Det er i fondet innvilget tilskudd i 2010 på 1.221,8 mill. kroner (eksl. rentestøtte) av en disponibel innvilgningsramme på 1.446,7 mill. kroner. Dette medfører at 224,9 mill. kroner (15,5 %) av innvilgningsrammen er udisponert ved utgangen av Fra fondet er det i 2010 utbetalt 1.164,5 mill. kroner. Disse utbetalingene gjelder tilskudd og administrative kostnader som er innvilget i 2010 og tidligere år. I tillegg kommer utbetalinger for tap ved avregning mot jordfondet og tap på utlån IN. Fondet har pr et ansvar (innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd) på 2.103,4 mill. kroner (inkl. rentestøtte). Dette utgjør en økning ift. utgangen av 2010 på 67,8 mill. kroner (3,3 %). 39

40 Økonomisk oversikt over fondet Fondet har pr en egenkapital på 2.049,3 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 1,8 % og har sin bakgrunn i årets negative resultat. Fondets kapital er plassert på rentebærende konto innenfor Statens konsernkontoordning i Norges Bank, samt gjennom INs utlånsvirksomhet. De prognoserte utbetalinger for 2011 og 2012 medfører at fondet ved uendrede fondsavsetninger vil gå med et underskudd på henholdsvis 264,7 mill. kroner for 2011 og 256,6 mill. kroner for Ved å beregne en feilmargin på 6 % på de prognoserte utbetalingene i 2011, så vil fondet i flg. SLF måtte tilføres 187,7 mill. kroner i engangsmidler i jordbruksoppgjøret 2011 for å gå i balanse. Tabell 6.1 Kapitalsituasjonen i LUF. Mill. kroner Tabell 6.2 Egenkapital i LUF per Mill kroner. Tabell 6.3 Framføring av utviklingen på utestående investeringslån. Mill kroner. 40

41 Tabell 6.4 Utviklingen i egenkapital og endring i likviditet LUF , regnskapstall tom 2010, prognose f.o.m. 2011, mill. kroner Tabell 6.5 Utvikling i ansvar og utbetaling for rentestøtteordningen , regnskapstall tom 2010, prognose f.o.m. 2011, millioner kroner Ansvar per Utbetaling

42 6.3 Næringsutvikling Tabell 6.6 Ordning Innvilgingsramme for LUF i 2011 og Mill. kroner. Innvilgnings -ramme 2011 Prognose utbetalt 2011 Forslag budsjettramme 2012 Endring KSL-Matmerk (inkl. KIL og økologisk 52,0 52,0 57,0 5 markedsføring) Rekruttering/kompetanseheving 20,0 20,0 20,0 0 Utviklingsprogram matspesialiteter 62,0 62,3 60,0-2 Fylkesvise BU-midler, tilskudd - invest 384,5 380,0 384,5 0 Fylkesvise BU-midler, FMLA 60,0 65,8 60,0 0 Fylkesvise BU-midler, rentestøtte (61,8) Sum bygdeutvikling 444,5 445,75 444,5 0 Sentrale BU-midler 17,0 20,0 17,0 0 Styrking av matproduksjonsevne 75,5 75,5 Inn på Tunet 9,0 5,0 9,0 0 Grønt reiseliv 18,0 18,0 18,0 0 Mat langs Nasjonale turistveger 2,0 3,5 0-2 Utviklingsprogram for innlandsfiske 4,0 4,0 4,0 0 Verdensarvområder 3,0 4,0 3,0 0 Skogbruk 184,0 173,0 184,0 0 Bioenergi 45,0 50,5 45,0 0 Friskere geiter 15,0 17,3 19,0 4,0 Forskningsmidler over jordbruksavtalen 48,0 49,0 48,0 0 E-sporing, fagpiloter 2,0 3,0 0-2 Nasjonalt Beiteprosjekt 5,0 5,3 5,0 0 Fotråte Friske føtter 3,5 0,0 0 Samisk utviklingsfond 3,0 3,0 3,0 0 Beitearealer for gås 3,5 3,5 3,5 0 Spesielle miljøtiltak (SMIL) 115,0 120,0 115,0 0 Organisert beitebruk - investeringer 11,0 11,9 11,0 0 Midler til informasjon og utviklingstiltak 10,0 10,0 9,0-1 miljø Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i 6,0 5,5 6,0 0 landbruket Forvaltning av utvalgte kulturlandskap 8,0 14,0 8,0 0 Utviklingstiltak økologisk jordbruk 44,0 58,5 44,0 0 Solidarisk ansvar for forvaltning av 5,0 5,0 jordbruksavtalen Styrking av LUF-fondet SUM LUF ,3 1213,5 82,5 42

43 6.3.1 Disponering av tilbakebetalte reguleringsmidler Det ble i 2007 tilbakebetalt til sammen 47, 975 mill. kroner gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet. Av disse var 37,759 mill. kroner tilbakebetaling fra Gartnerhallen og 10,216 mill. kroner tilbakebetaling fra Norturas reguleringsanlegg. Midlene ble tilført bevilgningen til LUF i I 2007 ble det gjort vedtak i Omsetningsrådet om tilbakebetaling på til sammen 8,6 mill kroner fra fire av Norturas reguleringsanlegg. Midlene ble tilført LUF i I følge Prop. 133 S gjenstår det, etter disponeringer ved jordbruksforhandlingene 2010, 4 mill. kroner. Disse 4 mill. kroner er forhåndsdisponert med 2 mill. kroner til Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap og 2 mill. kroner til Utviklingsprogram for frukt og grønt. Avtalepartene ble i jordbruksoppgjøret 2007 enige om at det er behov for mer informasjon og kunnskap om utforming og bruk av nye og gamle landbruksbygg for å sikre at kulturlandskapsverdiene blir ivaretatt, og slik at foretak og offentlig forvaltning har bedre grunnlag når beslutninger skal tas. I tillegg ble avtalepartene enige om at programmet også gjennomfører en kartlegging av tilstand til kulturhistorisk viktige landbruksbygg. Mandat er utarbeidet og styringsgruppe er oppnevnt. Programmet skal vare i 5 år og siste bevilgningsår er Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har ingen innvendinger mot denne fordelingen. Tabell 6.7 Tilbakebetalte reguleringsmidler disponert i 2011 og 2012, mill. kroner. Tiltak Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap 2,0 2,0 Utviklingsprogram for frukt og grønt; 2,0 2,0 frukt/bær/reiseliv/kulturlandskap på Vestlandet Energi i veksthusnæringen 1,0 SUM 5,0 4, Stiftelsen KSLMatmerk Stiftelsen KSL Matmerk har ansvaret for å administrere og utvikle ordninger som er av stor betydning for økt næringsutvikling på matområdet. Arbeidsoppgavene er i hovedsak knyttet til å administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, utvikle den nye nasjonale opprinnelsesmerkeordningen Nyt Norge, ivareta generisk markedsføring av økologisk mat, forvalte Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL), arbeide med profilering og synliggjøring av konkurransefortrinn og bidra til økt markedsadgang for norsk mat. Bevilgningen til KSL Matmerk over jordbruksoppgjøret er i 2011 på totalt 46 mill. kroner. I tillegg kommer 6 mill. kroner til KIL-midler. Nyt Norge skal bidra til økt verdiskaping for aktørene i matsektoren. Merket vil også være en viktig informasjonskanal til forbrukerne om råvareopprinnelse og produksjonsland. For et stadig økende antall matvarer er det i dag ikke mulig å fastslå dette for forbrukerne. Dette er en situasjon norsk landbruk ikke kunne leve med. Det er derfor svært positivt at Nyt Norge er etablert og at 750 produkter fra 17 virksomheter er merket med Nyt Norge. 43

44 Det gjennomføres en bred markedsføring av ordningen i perioden Det forutsettes avsatt minimum 20 mill. kroner pr. år i 5 år beregnet som helårsvirkning. Dette innebærer i praksis 20 mill. kroner pr. år i Finansieringen av ramma er 10,5 mill. kroner fra avtalen/ksl-midler, 8 mill. kroner fra Omsetningsrådet og 2 mill. kroner fra handelen. KSL Matmerk ber om følgende bevilgning for Dette er en økning på 5 mill. kroner. BB og Spesialiteter*) Generisk markedsføring økologisk mat Prosjektet markedstjenester, utviklingspr. mat KSL Matmerk Administrasjon og kommunikasjon Nyt Norge markedsføring Totalt KIL *) Det er 18 produkter i BB og 200 Spesialiteter. 9 mill kroner 2 mill. kroner 2 mill. kroner 20 mill. kroner 7,5 mill. kroner 10,5 mill. kroner 51 mill. kroner 6 mill. kroner Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til KSL- Matmerk (inkl. KIL) økes med 5 mill. kroner til 57 mill. kroner Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket Fra og med 2010 er det bevilget 20 mill. kroner over jordbruksavtalen til arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i jordbruket. Midlene fordeles til fylkene og det er fylkeskommunen som ansvaret for å bruke disse midlene samsvar med formålet. Rapportering fra fylkene viser at det er store forskjeller mellom fylkene mht. hva midlene faktisk blir brukt til. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen på 20 mill. kroner videreføres for Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk Under jordbruksforhandlingene i 2010 ble det vedtatt å opprette et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Det ble avsatt en ramme for utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk landbruk på 62 millioner kroner. Det ble videre vedtatt å opprette en styringsgruppe for Utviklingsprogrammet hvor faglaga, Landbruks- og matdepartementet, Fylkesmann og Fylkeskommunen skulle delta. Styringsgruppa skal behandle prinsipielle spørsmål av overordnet og strategisk karakter. Programmet har tre hovedsatsingsområder: 1. Lokalmatprogrammet som inneholder økonomiske virkemidler til primærprodusenter, små og mellomstore næringsmiddelbedrifter og produsentsammenslutninger. 44

45 2. Kompetansetilbud i form av kompetansepunkt (K-punkt) og et tilbud om markedstjenester til lokalmatprodusenter. 3. Omdømmebygging for norsk matkultur, norske matspesialiteter og mat og reiseliv. Hovedmålet for Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk landbruk bør være økt verdiskaping i primærproduksjonen gjennom å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter. Målgruppen for Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk landbruk er bønder (råvareleverandører og gardsmatprodusenter), små og mellomstore næringsmiddelbedrifter og forpliktende produsentsammenslutninger med hovedmål å utvikle lokale matspesialiteter, samt reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter. Ramme for 2011 Av innvilgningsrammen i jordbruksforhandlingene på 62 mill. kroner er 56,5 mill. kroner overført Innovasjon Norge. Det resterende beløpet på 5,5 mill. kroner har gått til konkurransestrategier i regi av LMD, og midlene er i hovedsak nyttet til profileringstiltak. IGW er finansiert med 2,7 mill. kroner fra LMD og 3,8 mill. kroner fra Utviklingsprogrammet. Matprofileringen i Ski-VM 2011 ble finansiert med 1,2 mill. kroner fra LMD og kroner fra Utviklingsprogrammet. Siden det nå er etablert en styringsgruppe for Utviklingsprogrammet, foreslår Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at alle avsatte midler i 2012 disponeres av styringsgruppa. Oppdragsbrev fra LMD Overført fra 2010 Til disposisjon kr. 56,5 millioner kr. 32,5 millioner kr. 89,0 millioner Styringsgruppa har foretatt følgende fordeling av midlene for Av disponibel ramme for 2011 på totalt 89 mill. kroner er inntil 75 mill. kroner benyttet til ulike tiltak fordelt på følgende måte: Lokalmatprogrammet inntil 33,5mill. kroner Kompetanse inntil 18,0 mill. kroner Omdømme inntil 15,0 mill. kroner Diverse utredninger, inkl. kostnader styringsgruppa inntil 1,0 mill. kroner Gjennomføringskostnader IN inntil 7,5 mill. kroner I Innst.364 S heter det bl.a.: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i årets jordbruksoppgjør er enighet om å etablere et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk, med en ramme på 62 mill. kroner. Flertallet har merket seg at programmet er en videreutvikling av verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, og ser det som viktig at det gjennom programmer som dette utvikles strategier og tiltak som kan gjøre norsk mat og matkultur mer tilgjengelig og konkurransedyktig Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det for 2012 bevilges 45

46 60 millioner til Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk, altså en reduksjon på 2 mill. kroner sammenlignet med dagens bevilgning Fylkesvise bygdeutviklingsmidler I forskrift om bygdeutvikling fastslås det at formålet med BU-midlene er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskapning og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Forskriften skal også legge til rette for et landbruk der kvinner og menn gis like muligheter. Av fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan det gis tilskudd i henhold til regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling og innenfor rammene av den nasjonale strategien for slik næringsutvikling. I BU-midlene inkluderes tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak, etablererstipend, tilskudd til bedriftsutvikling, tilskudd og rentestøtte til investeringer, samt tilskudd til mindre investeringer i forbindelse med generasjonsskifte. I rundskriv for næringsutvikling for 2010 står følgende om midler til bygdeutvikling: Målet for landbruksrelatert næringsutvikling er å skape lønnsomme arbeidsplasser og å bidra til bosetting og sysselsetting over hele landet. Det understrekes at landbrukspolitikken generelt og den landbruksrelaterte næringsutviklingen spesielt skal være et verktøy for å nå distriktspolitiske målsetninger. Det forutsettes at investeringsvirkemidlene i landbruket fordeles på en slik måte at de bidrar til en variert bruksstruktur i hele landet. Sentrale målsetninger for fordeling av midler er for tiden som følger: Å heve inntektene til bøndene Å opprettholde en variert bruksstruktur Være særskilt oppmerksom på områder med svak utvikling i produksjon og arealbruk Styrke distriktsprofilen gjennom virkemidlene Styrke landbrukets miljøprofil, bl.a. ved å prioritere økologisk jordbruk Ivareta kulturlandskapet og øke beitingen av husdyr Ha en økt satsing på klimatiltak i landbruket 46

47 Tabell 6.8 Fylkesvis oversikt over tilsagn til investeringstilskudd og rentestøtte i BU-tilskudd Lånebeløp for rentestøtte Fylke Trad. jord- og hagebruk Utviklingstiltak/ nye næringer Trad. jord- og hagebruk Utviklingstiltak/ nye næringer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark UTL/Annet Sum Tabell 6.9 Utviklingen i antall søknader om BU-midler. Innvilgede og avslåtte søknader År Totalt antall søknader Antall innvilgede Avslag Antall % søknader

48 Tabell 6.10 Innvilgede tilskudd og lån for Innvilget beløp i 1000-kroner Hovedproduksjon Innvilget 2010 Tiltak uten produksjonsøkning Antall Rentestøttelån Antall Andel av søkn. Tilskudd Risikolån søkn. antall i % Mjølkeproduksjon (årskyr) % Mjølkeproduksjon (årsgeiter) % Storfekjøtt % Sauehold % Smågrisproduksjon % Slaktegris % Eggproduksjon % Slaktekylling % Kombinert svinehold % Andre husdyr % Totalt % Måloppnåelsen for disse virkemidlene er lav. De bøndene som har fått innvilget søknad om støtte har hatt en forventning om at økonomien skal bli bedre. Dette er sjeldent resultatet. Blant bønder som har fått støtte til tradisjonelt jordbruk, mener 42 % at økonomien har blitt dårligere. Under 30 % mener av de som har fått støtte mener det motsatte. I tillegg forventer mottakerne av BU-midler produksjonsøkning, men ikke kostnadsøkning som følge av dette. Forventningen om produksjonsøkning innfris: 78 % av de som fikk støtte til tradisjonelt landbruk i 2010 økte driftsomfanget sitt. Videre er det slik at det har vært en nedgang i søknadsmasse og antall innvilgede søknader de siste årene. På tross av dette har samlet innvilget beløp økt. Dette skyldes en omfattende siling av prosjekter på kommunenivå, samtidig som store investeringsprosjekter har blitt prioritert i fylkesstyrene. Dette for å utnytte de begrensede ressursene best mulig. Innovasjon Norges fylkesstyrer har etter hvert gått over til bare å behandle større eller mer prinsipielle søknader. I de fleste fylkene har administrasjonen fullmaktsgrenser inntil maksimalbeløpene som kan innvilges til enkeltsøknader, slik at det bare er prinsipielle søknader og investeringssøknader fra større samarbeidstiltak som forelegges styret. Det er fra sentralt hold i innovasjon Norge laget en fullmaktsmal med beløpsgrenser som distriktskontorene har lagt til grunn for hvem som skal behandle søknader. Styrenes sammensetning og kunnskap om landbruk har derfor betydning når investeringer i landbruk skal godkjennes. Fylkesstyrene består av 7-8 personer, hvor kun en i de aller fleste fylker har landbrukstilknytning. Ifølge NILF er sysselsettingseffekten av BU-ordningen svært usikker og i beste fall liten. Effekten er vurdert til å være større i bynære områder enn i distriktene. NILF har også gjort en kostnads/nytte analyse av BU-midlene med hensyn på faktorene sysselsetting og lønnsomhet, og kommet fram til at nytten av ordningen er svak. Siden det er vanskelig å se en konkret nytteeffekt av ordningen med hensyn på lønnsomhet og sysselsetting, ligger verdien i ordningen i at en oppnår andre mål. Den har bl.a. en positiv effekt på investeringsnivået i landbruket. Det er med andre ord slik at BU-ordningen er et virkemiddel som opprettholder investeringene, men et dårlig/ubetydelig virkemiddel for lønnsomhet og sysselsetting (et dårlig distriktsvirkemiddel). 48

49 Særlig melkeproduksjonen har blitt prioritert gjennom BU-ordningen. BU-støtte til tradisjonelt landbruk går i 50 % av tilfellene til melkeproduksjonsbruk. De enkelte fylkene setter i stor grad kriterier for sine tildelinger selv, men melk og storfe er sterkt representert i alle fylker. Videre er det de største brukene som får støtte. 52 % av de som har fått BU-støtte til tradisjonelt landbruk driver over 250 dekar jord, mens andelen bruk som har fått støtte og driver under 100 dekar er på 15 %. Siden produksjonsøkningen på enkeltbruk i melkesektoren skyldes flytting av produksjon mellom bruk er konsekvensene for markedet som helhet små. På bruksnivå bidrar produksjonsøkningen og flyttingen av produksjon mellom bruk følgelig til at vi får færre og større bruk. Dette bidrar til økt etterspørsel etter både jord og melkekvote, og det er grunn til å tro at disse investeringsvirkemidlene indirekte bidrar til å presse prisene på både leiejord og melkekvote opp. Forhandlingsutvalget i NBS foreslår følgende: Rammen for BU-midler videreføres uendret med 444,5 mill. kroner Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres uendret på mill. kroner i 2012 Ordningen med risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene Regelverket rundt de fylkesvise BU-midlene må skjerpes inn ytterligere slik at midlene i enda større grad går til nødvendige utbedringer av/påkostninger på eksisterende produksjonsapparat enn til kostbare nyinvesteringer med dårlig lønnsomhet Kvinner og ungdom må prioriteres i enda sterkere grad Ordningen med regionale BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdal videreføres Det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere å foreslå en mer effektiv forvaltning av BU-midlene, samt en målrettet bruk av BU-midlene slik at vedtatte mål oppnås Styrking av matproduksjonsevne Det overordnede behovet for å øke matproduksjonen både globalt og nasjonalt, begynner etter hvert å få gjennomslag i stadig videre kretser. Det er ikke lenger bare jordbruket som har forstått den åpenbare sammenhengen mellom befolkningsvekst og økt matproduksjon. I hvert fall er det slik så lenge en holder seg på det retoriske planet. Konsekvensen av å ta utfordringen med økt matproduksjon på alvor er å legge til rette for at denne målsettingen faktisk kan nås. Det betyr at det må føres en landbrukspolitikk som sikrer arealer, sikrer folk og arbeidskraft, sikrer videreføring av kompetanse osv., altså et bredt spekter av oppgaver. Jord og jordbruksarealer er den primære og viktigste forutsetningen for jordbruksproduksjon. Det å sikre at disse arealene ikke blir omdisponert til andre formål og bygd ned eller tatt ut av bruk på annen måte er avgjørende for å opprettholde den totale produksjonskapasiteten. Tilgangen på jordbruksarealer vil være avgjørende for å kunne opprettholde og styrke matproduksjonsevnen. Kvaliteten på jordbruksarealene kan økes ved ulike tiltak, for eksempel gjennom grøfting. Etter Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin oppfatning er det å øke jordas matproduksjonsevne minst like viktig som andre tiltak som støttes over jordbruksavtalen. 49

50 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er godt kjent med motstanden mot å innføre tilskudd til for eksempel grøfting over jordbruksavtalen. For to år siden ble det åpnet opp for at det kunne gis rentestøtte til lån som var tatt opp for å finansiere grøfting. Ordningen har fått svært liten oppslutning og det er behov for å tenke på dette på nytt. Investeringer i jordkapital, altså nydyrking og grøfting, er kostbare og langsiktige. Det har blitt vurdert som mer riktig å subsidiere utbygging av kostbare driftsbygninger med et økende innhold av teknologiske innretninger for å spare arbeidskraft enn å investere i den viktigste ressursen for all jordbruksproduksjon. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er på tide å vurdere om denne prioriteringen er riktig. Konsekvensen av behovet for økt matproduksjon er at det vil måtte gjennomføres omfattende programmer for nydyrking og grøfting, evt. andre tiltak som bedrer jordas evne til å produsere mat og fôr. Dette er investeringer i matproduksjonskapasitet som ikke bare vil være jordbrukets ansvar å gjennomføre. Tvert i mot er dette et samfunnsansvar på linje med investeringer i skole, utdanning, samferdsel, helsevesen osv. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det innføres en ordning med støtte til grøfting. Det kan gis tilskudd på 50 prosent av kostnadsanslaget, begrenset oppad til kroner pr. da. Det er i årets jordbruksforhandlinger foreslått å bevilge 76 mill. koner til dette formålet. Midlene fordeles til fylkesmannen etter en vurdering av grøftebehovet i de enkelte fylker Sentrale BU-midler Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår en ramme for de sentrale BU-midlene for 2012 på 17 mill. kroner, altså det samme som for Midlene skal primært gå til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter med næringsutvikling/nyskaping som siktemål. De sentrale BU-midlene kan også nyttes til finansiering av nødvendig utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken. Noe over halvparten av midlene disponeres av LMD mens resten disponeres/fordeles av avtalepartene til ulike prosjekter som har søkt om støtte. Søknadene går til Innovasjon Norge som fungerer som saksforbereder for avtalepartene. Noe av midlene fra potten sentrale BU-midler går i realiteten til rein driftsstøtte i en del organisasjoner. Det gjelder organisasjoner som Hanen, Norsk Innlandsfiskelag, Norske lakseelver, Norsk seterkultur, Norsk Gardsost, Småkraftforeninga osv. Avtalepartene bør ta en diskusjon om hvorvidt det er ønskelig å nytte sentrale BU-midler som driftstøtte også videre framover eller om en burde finne andre løsninger for å støtte disse organisasjonene Inn på tunet Inn på Tunet kan bli et stort og viktig bidrag til framtidslandbruket. Interessen for Inn på Tunet er voksende hos fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner og statlige velferdstjenesteleverandører. Flere parter fra det offentlige hevder at Inn på Tunet tjenester på sikt kan bli en viktig del av et komplett velferdstilbud for mange brukergrupper. Forskning og erfaring viser positive resultater fra brukere som får delta aktivt i gårdsmiljøet, med enkle 50

51 landbruksfaglige oppgaver som gir den særdeles verdifulle mestringsfølelsen i en naturlig sammenheng. Inn på Tunet løftet Totalt 18 millioner kroner over en tre-års periode (KRD bidrar med 3 mill. kroner) er avsatt til prosjektet som i sin helhet vil gå til kommunale prosjekter som skal styrke kompetansen, arbeidet og interessen for Inn på Tunet lokalt. Innovasjon Norge har sammen med avtalepartene utformet et mandat for bruk av midlene, som skal gå til de kommuner som leverer den beste søknaden. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen på 5 millioner til Inn på Tunet løftet videreføres i tråd med protokollen fra tidligere jordbruksavtale. Nasjonale og regionale utviklings- og pilotprosjekter Til tross for den økende interessen for kjøp av Inn på Tunet tjenester i/fra offentlig sektor er det mange arbeidsoppgaver å ta tak for å utvikle tjenestetilbudet slik at dette kan bli et reelt alternativ som inntektskilde for norske gardsbruk. Dette kan være oppgaver som: Fradragsrett for merverdiavgift på investeringer Videreutvikling av KSL-standarden for Inn på Tunet Videre vurdering av behovet for utvikling av en paraplyorganisasjon for Inn på Tunet tilbydere Vurdering av behovet for utvikling av et kompetansesenter for tilbydere av Inn på Tunet tjenester Utvikling av kurs for å øke kjøperkompetansen i offentlig sektor Utvikling av opplegg for og gjennomføring av politisk påvirkningsarbeid mot sentrale politikere og embetsfolk i berørte departementer Oppsummering Utviklingen innenfor Inn på Tunet krever at næringa ligger i forkant og tar tak i mulighetene det kan gi. Samtidig er det viktig at de problemstillinger og utfordringer som bl.a. er nevnt i dette kapitlet blir belyst og utredet. Dette stiller selvfølgelig krav til midler for utredning, gjennomføring og organisering av den videre satsinga for Inn på Tunet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen på 9 mill. kroner videreføres for Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede utvikling av et kompetansesenter for Inn på Tunet, en hensiktsmessig organisering av Inn på Tunet tilbydere på landsplan, samt systematisere de utfordringer som Inn på Tunet står overfor Grønt reiseliv Utviklingsprogram for grønt reiseliv ble etablert med virkning fra Utviklingsprogrammet er en del av oppfølgingen av Regjeringens strategi for reiselivsnæringen Verdifulle opplevelser. Satsingen rettet mot utviklingen av det bygdebaserte reiselivet er et viktig bidrag for å utvikle Norge som reisemål, både for innenlandske og utenlandske reisende. Dagens trender viser at turister er opptatt av ekte opplevelser, og Norges 51

52 konkurransefortrinn er først og fremst knyttet til natur-, kultur- og matopplevelser. Landbruket representerer disse opplevelsene, og utviklingsprogrammet skal bidra til at eksisterende bygdeturismetilbud forbedres, og nye tilbud etableres, i tråd med etterspørselen i markedet. I dag foregår saksbehandling og innstillinger til søknader innenfor programområdet ved hovedkontoret til Innovasjon Norge. Faglig møtearena reiseliv og Innovasjon Norge vil på et overordnet nivå diskutere om søknadene er i samsvar med utviklingsprogrammets formål. I forhold til den styringsstrukturen en tidligere hadde, mht. midler til reiseliv over jordbruksavtalen, er dagens involvering av næringsaktørene for svak. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det må etableres en styringsstruktur som gir avtalepartene en direkte deltakelse i beslutningsprosessen. Dette vil føre til tettere bånd og bedre eierskap til programmet, og dermed en bedre måloppnåelse for programmet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det bevilges 18 mill. kroner til programmet for 2012, og at tiltaket Mat langs nasjonale turistveger legges inn under denne ordningen. Det forutsettes at midlene gir merkbare effekter for primærnæringene og bygdene Utviklingsprogram for innlandsfiske Utviklingsprogrammet for innlandsfiske tar sikte på å utvikle en samlet, offentlig politikk på innlandsfiskeområdet og gjøre tre umodne verdikjeder til velfungerende næringer, herunder: 1. Næringsfiske 2. Innlands fiskeoppdrett 3. Fisketurisme Programmet ledes av Landbruks- og matdepartementet og en styringsgruppe oppnevnt av avtalepartene i fellesskap og ble for 2010 tildelt 4,0 mill. kroner over jordbruksavtalen. Da programmet ble opprettet i 2008 var det forutsetningen at det skulle gå i 5 år. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår en videreføring av programmet med 4 mill. kroner for 2012, og at det blir siste år med midler til programmet Skogbruk og bioenergi En fornuftig skogpolitikk gir mange muligheter Rammen til skogbruk og bioenergi over jordbruksavtalen er i 2011 på 229 mill. kroner. Denne rammen har de siste årene økt noe som ledd i sittende regjerings endring av skogpolitikken. Sammenlignet med behovet som følger av en offensiv skogpolitikk slik det er beskrevet i St.meld. nr. 39 ( ) og uttalt i forbindelse med Stortingets behandling av denne, er dagens ramme likevel altfor liten. Klimautfordringene øker skogbrukets betydning og inntektsmulighetene for den enkelte skogeier, men skal disse mulighetene utnyttes, kreves det virkemidler for å initiere større aktivitet. Det er egentlig ikke korrekt å bevilge penger til skogbrukstiltak over jordbruksavtalen, idet skogbruksmidlene tildeles alle typer skogeiendommer og ikke bare til skogeiende bønder som får produksjonstilskudd. Dette er grunnen til at Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke foreslår 52

53 økning av skogbruksmidler over jordbruksavtalen. Økt finansiering må skje over andre poster på statsbudsjettet, og bevilgningene til skogbruksformål må økes betraktelig. Skogeiersamvirket har nå gjennom 3 år gjennomført aktivitetskampanjen Tid for skog. Kampanjen har avslørt noen av svakhetene i dagens tilskuddssystem. Etter at aktiviteten økte i 2008, måtte mange kommuner redusere tilskuddssatsene i 2009 som følge av knapphet på midler. Slike rammebetingelser gjør det vanskelig å oppnå en varig heving av aktiviteten. I tillegg til dette har vi flere steder merket motvilje fra kommunenes side mot å delta i samarbeid om aktivitetsfremmende tiltak fordi rammene er for snaue. Kommunene frykter både at tilskuddssatsene kanskje må settes ned, og at rammene skal bli for trange. For å kunne øke aktiviteten vesentlig på varig basis, er det derfor nødvendig at rammene gjøres vesentlig mer romslige. Et slikt løft kan imidlertid ikke tas over jordbruksavtalen. Aktivt skogbruk, utnytting av skogråstoff til bioenergi og bruk av tre i bygninger og konstruksjoner gir verdiskaping og energi- og klimagevinster. I løpet av kort tid er det satt nye mål i arbeidet med klimautfordringene, jf. St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, Regjeringens bioenergistrategi og St.meld. nr. 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Disse meldingene peker på to hovedroller for skogen i klimasammenheng; økt karbonopptak i norske skoger gjennom økt oppbygging av skogbiomasse og økt produksjon av bioenergi med basis i skogbiomasse. Bioenergistrategien viser til et råstoffpotensial på TWh fra skogbruket og 5-6 TWh fra jordbruket. Strategien er en oppfølging av målet om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen I en rapport fra Norsk institutt for Skog og landskap er det videre vist til at undersøkelser peker i retning av at den største samlede reduksjonen i CO2-utslipp til atmosfæren oppnås ved å drive et intensivt skogbruk, under forutsetning av at biomassen fra skogen erstatter fossilt brensel, og mer energikrevende produkter. Økt utnytting av skogressursene kan ha ulike grader av effekt på miljø og biologisk mangfold. Uttak av råstoff til bioenergi må derfor skje innenfor rammene av et bærekraftig skogbruk og omfattes av de samme kravene til miljøregistreringer og miljøhensyn som annen hogst. Det er potensial for å utnytte skogressursene bedre i verdiskapingssammenheng. Samtidig kan skogen bidra positivt i arbeidet med viktige miljømål. Økt karbonopptak i skog krever bl.a. økt innsats i oppbygging av ny skog. Planteaktiviteten har vært lav i flere år, og dersom målet om på kort sikt å øke plantingen med 50 pst. i forhold til dagens nivå, må det settes inn tiltak for å øke denne. Økt trebruk og bruk av tre til energiformål krever også økt satsing på langsiktig ressursoppbygging og forbedret tilgjengelighet til skogressursene. Økt bruk av tre gir gevinster for næringsutøverne. Det er et mål å forbedre skogstreforedlingen. Skogstreforedling kan også være et viktig bidrag i arbeidet med klimatilpasningsstrategier, og sikre robust skog framover. Større aktivitet i skogbruket med økt ressursoppbygging og tiltak for bedre tilgjengelighet til ressursene krever samtidig en offensiv tilnærming i arbeidet med å framskaffe god kunnskap om miljøverdiene. En forsterket miljøsatsing er en forutsetning for at den enkelte bonde/skogeier kan hente økte inntekter fra skogen. Miljøsatsingen skal sikre at tiltak som kan påvirke leveområder for truete arter negativt, eller som har tilsvarende alvorlige konsekvenser for viktige miljøverdier, skal unngås. 53

54 Kystskogbruket har de siste årene gjennomført et stort prosjekt for å kartlegge behovet for og planlegge nye skogsveier i alle kystskogfylkene. Dette prosjektet er planlagt fullført i Derfor vil det foreligge et stort antall nye veiplaner i løpet av året, og sannsynligvis vil mange av disse være klare til realisering. I kystskogfylkene hvor mange av eiendommene er små, terrenget vanskelig og behovet for samarbeidsløsninger tilsvarende stort, vil tilskudd være avgjørende for å få bygd ut en hensiktsmessig infrastruktur. Når en ser dette i sammenheng med behovet for opprusting av veier i de tradisjonelle skogstrøkene, tilsier det at rammen til veibygging bør trappes kraftig opp de nærmeste årene, og dette bør begynne allerede i år. På denne bakgrunn mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag at det fremdeles må satses på skogbruk gjennom Landbrukets Utbyggingsfond (LUF), men at økte bevilgninger til skogbruksformål må komme over andre poster på statsbudsjettet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningene til skogbruk og bioenergi videreføres med 229 mill. kroner i Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at fordelingen av midlene vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene, slik det har blitt gjort de siste årene Friskere geiter Prosjektet Friskere geiter fase 2 ble avsluttet i Ved årsskiftet 2010/2011 var det 315 geitebesetninger som hadde gjennomført eller var i gang med sanering for de kroniske infeksjonssjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose. I tillegg hadde i alt 65 besetninger meldt seg på for sanering slik at prosjektet så langt har nådd i alt 380 besetninger. Dette utgjør godt over halvparten av hele geitepopulasjonen. De faglige vurderingene av prosjektet fra Veterinærinstituttet, Veterinærhøgskolen osv. konkluderer med at prosjektet i stor grad er vellykket sjøl om det er betydelige veterinærfaglige og praktiske utfordringer med å få gjennomført saneringen uten å få resmittet sanerte besetninger. De veterinærfaglige anbefalingene tilsa at prosjektet måtte videreføres etter 2010 og at jordbruksavtalepartene måtte finne midler til dette. Fra prosjektledelsen ble det i fjor lagt en plan som innebar at saneringen skulle være ferdig i løpet av en tre-årsperiode, altså ut I tillegg ble det angitt at det ville være behov for en oppfølgings-/overvåkingsperiode på fem år for å sikre at den dyrehelsestatusen som oppnås gjennom saneringen, kan videreføres. Noe av dette oppfølgingsarbeidet vil bl.a. bestå i å gjennomføre nye saneringer i besetninger som blir resmittet etter førstegangs sanering. Det var satt opp et kostnadsanslag for sluttføring av prosjektet i løpet av 2018 med en samlet budsjettramme på 66 mill. kroner. Behovet for midler er størst i de tre første årene med 15 mill. kroner hvert år. Fra vil behovet for midler være langt mindre, i gjennomsnitt 4 mill. kroner pr. år. Den foreslåtte bevilgningen til saneringsarbeidet ble ikke fulgt opp i fjorårets jordbruksavtale til tross for at alle er enige om at det er viktig å gjennomføre prosjektet så raskt som mulig. Den manglende bevilgningen for 2011 har skapt behov for en avklaring vedrørende videreføringen av prosjektet. Dersom prosjektet skal sluttføres i henhold til planene må bevilgningen økes. Hvis det ikke skjer må planene revideres og det vil ta lenger tid før alle har kommet gjennom saneringen. 54

55 TINEs vedtak om å begynne å trekke i mjølkepris fra 2012 for alle produsenter som ikke har meldt seg på til sanering forsterker behovet for midler fra og med Gjeldende bevilgning til saneringsarbeidet er 11,0 mill kroner. Dersom saneringsarbeidet skal gjennomføres i tråd med de planene det er vist til over, må bevilgningen økes med 4 mill. kroner til 15 mill. kroner pr. år. I tillegg kommer bevilgningen til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd samt avløsertilskudd. Med en bevilgning til sanering på 15 mill. kroner for 2012 vil prosjektet fortsatt ha et udekket finansieringsbehov på 4 mill. kroner fordi det ble avsatt 4 mill. kroner mindre for 2011 enn det planene forutsatt. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å sette av 19,0 mill. kroner til utviklingstiltak for geit, herav 15,0 mill. kroner til Friskere geiter og 4,0 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid Forskningsmidler over jordbruksavtalen Den svært allsidige virksomheten innenfor norsk jordbruk stiller krav om midler til forskning og utredningsvirksomhet for å utvikle næringen. Dette kan gjelde alt fra tradisjonell forskning innenfor planteproduksjon og husdyrhold, via forskning på behovet for å redusere utslipp av klimagasser i kompliserte og sammensatte produksjonssystemer til forskning på rett mekanisering i framtidsjordbruket. Gjeldende bevilgning over jordbruksavtalen til forskning er 48 mill. kroner. Disse midlene kanaliseres og fordeles via Norsk forskningsråd, Statens landbruksforvaltning og et eget partssammensatt styre. En relativt stor andel av midlene brukes i egne flerårige programområder der temaene varierer over tid. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er opptatt av at finansieringen av landbruksforskning er et samfunnsansvar og at midler til slik forskning i utgangspunktet ikke skal belaste en næringsavtale. Forhandlingsutvalget mener likevel at jordbruksavtalens bidrag til den totale landbruksforskningen er akseptabel. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til forskning på 48 mill. kroner videreføres for E-sporing, fagpiloter Regjeringen startet i 2006 et prosjekt i samarbeid med Mattilsynet og næringsaktører i hele matproduksjonskjeden for å legge grunnlaget for bedre system for sporing av mat. Målet var å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden innen utgangen av Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskaping i alle ledd. Tilgangen og kvaliteten på grunndata er viktig. Prosjektet har etablert og gjennomført pilotprosjekter innenfor flere kjeder for frukt og grønt-sektoren, korn, kjøtt og melk og fisk. Pilotprosjektene har vært helt sentrale i E- sporingsprosjektet for å skaffe til veie grunnleggende kunnskap, erfaringer og verktøy for å kunne etablere en elektronisk infrastruktur for den enkelte verdikjede. Avtalepartene bevilget i mill. kroner for 2010 til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til arbeidet med de nevnte pilotprosjektene. I tillegg er det 55

56 bevilget midler direkte over statsbudsjettet til disse pilotene samt til det øvrige arbeidet som ligger til dette prosjektet. Ved forhandlingene i 2010 ble det bevilget ytterligere 2 mill. kroner. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vurdert det som viktig å sørge for finansiering av fagpilotene slik at linken mellom primærjordbruket og foredlingsindustrien kunne komme på plass. Jordbrukets bidrag i finansieringen har også vært et viktig signal til andre aktører i dette arbeidet om at de måtte bidra med midler. Prosjektet er nå kommet gjennom utviklingsstadiet. Det gjenstår to viktige oppgaver: 1. Gjennomføre testing av det utviklingsarbeidet som har vært gjennomført for å få svar på om sporingssystemet er teknologisk ferdig 2. Gjennomføre en forhandlingsprosedyre mellom staten og framtidige brukere av systemet vedr. vilkår for overdragelse og bruk til disse aktørene Det forutsettes at det vil bli gitt et positivt svar på punkt 1 før punkt 2 kan gjennomføres. Uttestingen skal etter planen være gjennomført i løpet av april Dersom testingen ikke gir et tilfredsstillende resultat vil det bli en diskusjon om en viss forlengelse av utviklingsperioden. Det må en i så fall komme tilbake til. Det er en klar forutsetning at aktørene skal bære kostnadene med driften av systemet. Det vil ikke være behov for å bevilge ytterligere midler til dette prosjektet over jordbruksavtalen etter at prosjektperioden er over høsten Utviklingen av dette systemet representerer en stor utfordring, både teknisk og organisasjonsmessig. Både myndigheter og aktører på ulike nivåer i matkjeden har lagt et stort press på seg sjøl for at dette skal kunne lykkes. En viktig forutsetning for at systemet faktisk skal kunne virke i et virkelig tilfelle der det er behov for sporing, er at det jevnlig kjøres sporbarhetstester. Det er i flg. informert hold bare jevnlige tester som vil bidra til at den nødvendige beredskapen i systemet holdes på et tilfredsstillende nivå. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag konkluderer med at det ikke lenger er behov for midler til dette prosjektet over jordbruksavtalen Beiteprosjektet Fra 2009 er det etablert et nytt prosjekt med arbeidstittel Beiteprosjektet. Det er for 2011 avsatt 5 mill. kroner til prosjektet. Prosjektets målsetting er å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Prosjektet ledes av en partssammensatt gruppe. Samlet er beitetapene på landsbasis nå kommet opp i nær 7 prosent av alle sauer og lam som slippes på beite. Omfanget av tap forårsaket av rovvilt viser betydelige geografiske variasjoner ut fra forekomst av rovvilt, men har vist en klar økning i takt med økende rovviltbestander. Omfanget av tap som ikke kan tilskrives rovvilt ( normaltap ), er stabilt eller svakt økende. På landsbasis utgjør normaltapene omkring 4 pst. Beitenæringen på Vestlandet opplever nye utfordringer knyttet til flåttbårne sykdommer, i tillegg til utfordringene knyttet til alveld. Det vil fortsatt være behov for en ekstra innsats knyttet til Beiteprosjektet, for å løse disse utfordringene. Beiteprosjektet skal utrede og legge til rette for en levedyktig næringsdrift med mindre tap av dyr på beite. Det skal legges vekt på rasjonell beitebruk med en sikker produksjon av god kvalitet innenfor mest mulig forutsigbare og langsiktige rammebetingelser. 56

57 Beiteprosjektet har i 2011 støttet prosjekter i Akershus, Møre og Romsdal, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Nordland og Troms. Prosjektet vil i 2011 prioritere tiltak som gir økt kunnskap om hvordan tilsyn ved bruk av elektronisk overvåking kan gjøres mest mulig målrettet. Målsettingen for beiteprosjektet i Hedmark (Vingelen) er å etablere en framtidsrettet organisering og bruk av utmarka, der den legger vekt på å utnytte gode beitekvaliteter, pleie viktige kulturlandskap og skape beitelag med godt samarbeid og gode ordninger knyttet til tilsyn og sanking m.m. Beitebruksprosjektet i Oppland omfatter planarbeid og organisering, gjerding og elektronisk overvåking. I Møre og Romsdal har beiteprosjektet jobbet med flått, sjodogg og alveldproblematikk. Styringsgruppens prioriteringer for 2011: Prosjekter knyttet til nye utfordringer og rammebetingelser i beitebruket videreføres ut fra de planer som er lagt for Dette gjelder aktiviteter innenfor planlegging og organisering i Hedmark og Oppland og et bredt anlagt prosjekt knyttet til rovviltforvaltning i Troms Utprøving av innkjøpte radiobjeller, som har foregått i ni fylker i 2010, fortsetter i samme omfang Det gis ikke støtte til innkjøp av nye radiobjeller basert på mobilteknologi i 2011 Det gis støtte til innkjøp av lammenoder i de fylkene som har bedt om støtte til dette. Dette gjelder 8 fylker. Det gis støtte til et prosjekt for videreutvikling og utprøving av gps-baserte sporingsenheter Prosjekt rettet mot flått og flåttbåren sykdom videreføres ikke med midler fra beiteprosjektet i 2011 ettersom det er bevilget forskningsmidler til et større forskningsprosjekt på dette temaet. Prosjektet Alveld som fotosensitiv lidelse videreføres i 2011 som del av beiteprosjektet i Møre og Romsdal I 2011 vil det bli igangsatt enkelte nye prosjekter som primært fokuserer på tapsårsaker i områder med og uten rovdyr. Disse prosjektene startes opp i fylker som ikke har prosjekter knyttet til det nasjonale beiteprosjektet fra før (Hordaland, Aust-Agder). Tilråding for 2012 fra styringsgruppa: De fleste prosjektaktivitetene som er initiert og driftes innenfor det nasjonale beiteprosjektet er krevende å gjennomføre. Spesielt gjelder dette prosjekter som innebærer planlegging og organisering og som krever samordning mellom mange beitelag, brukere og samfunnet for øvrig. Styringsgruppen vil understreke at de prosjektene som er igangsatt i mange tilfelle ser ut til å medføre økt engasjement og ny interesse for beitebruk. Styringsgruppen mener derfor det nasjonale beiteprosjektet bør fortsette ut 2012, med rapportering i Avsetningen til prosjektet bør være på samme nivå som i 2011, dvs. 5 mill. kroner. Styrken til prosjektet er at det samordner fylkesmannens midler til konfliktdempende og forebyggende tiltak med midler over avtalen. Det finnes i dag ingen slik nasjonal overbygning, og prosjektet bør på denne bakgrunn videreføres i

58 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det avsettes 5 mill. kroner til videreføring av beiteprosjektet 2012 og med levering av endelig evalueringsrapport primo Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å holde overføringen til SUF på samme nivå for 2011, det vil si 3,0 mill. kroner. Posten ble ved forhandlingene i 2010 økt med 1 mill. kroner gjennom en overflytting av midler fra konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift som tidligere har vært bevilget over sentrale BU-midler. Det forutsettes et tettere samarbeid mellom SUF, Innovasjon Norge og fylkesmennene for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene Investeringsstøtte til organisert beitebruk Fra og med 2011 er ramma for Investeringsstøtte til organisert beitebruk økt md 5 mill. kroner til totalt 11 mill. kroner. Det var forutsetningen at 2 mill. kroner av ramma skal kunne gå til innkjøp av radiobjeller. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen på 11 mill. kroner videreføres uendret i Miljø Matkrise, klimakrise og miljø Internasjonale forhold De to største og viktigste utfordringene verden står overfor i dag, er mat- og klimakrisen. I kjølvannet av den sterke prisstigningen på matvarer i 2007 og 2008 kom matvarekrisen som drev nye millioner av jordens befolkning ut i sult. Tross at prisene på råvarer gikk betydelig ned i løpet av 2009 akselererte matkrisen. Mens det i var 875 mill. underernærte i verden anslår verdens matvareorganisasjon (FAO) at det i 2009 er 1,02 mrd. hvilket tilsier hvert 7 menneske i verden. Aldri har det vært mer mat tilgjengelig, aldri har flere sultet. FAO forklarer den voldsomme økningen i 2009 med økte matvarepriser nasjonalt, sviktende inntekter og økt arbeidsledighet som følge av den økonomiske krisen som gjør at folk ikke har råd til å skaffe seg den maten de trenger. Økningen skyldes ikke bare sviktende avlinger. Ved FAOs toppmøte om matsikkerhet i november 2009 undertegnet verdens ledere en erklæring om å redusere antall underernærte så fort som mulig på en bærekraftig måte. Landene forpliktet seg også til å arbeide for å reversere reduksjonen i nasjonal og internasjonal støtte til landbruket i utviklingsland og å øke nyinvesteringer i sektoren, styrke det internasjonale arbeidet med matsikkerhet og aktivt arbeide med klimautfordringene for å bedre mulighetene for matsikkerhet. Nok mat til alle tilsier at verdens landbruksproduksjon må øke med 70 prosent innen 2050 da verdens befolkning antas å passere 9 mrd. De globale matvareprisene økte på nytt jevnt fram til og med februar i år. Stadig økende etterspørsel og synkende kornproduksjon i 2010 er blant årsakene til dette. Eksportprisen på enkelte kornslag har økt med 70 % siden februar i fjor. I tillegg ser økende oljepriser ut til å forverre en allerede alvorlig situasjon i det globale matmarkedet. Russland, verdens fjerde største hveteeksportør, vedtok i høst å forlenge sitt eksportforbud på korn fram til desember 58

59 2011. Dette sendte prisene på andre kornslag opp. Offentliggjøringen av dette kom samtidig som FAO kalte inn til krisemøte for å diskutere hvetesituasjonen. Videre meldte FAO nylig om at de globale kornlagrene vil minke kraftig i Befolkningsvekst og økt levestandard i folkerike deler av verden har gitt både økt etterspørsel og et skift i etterspørsel, fra råvarer som ris og korn til foredlede produkter som melk og kjøtt. I Norge er det innført nulltoll på flere kornråvarer som følge av de høye internasjonale prisene. Prisene trekkes fortsatt opp på grunn av stor etterspørsel og knapp tilgang. De internasjonale prisene på kjøtt var langt mer stabile enn prisene på andre landbruksvarer i 2010, men kjøttprisene steg likevel jevnt i løpet av fjoråret. Prisstigningen ser ut til å fortsette i Rekordhøye kornpriser i andre halvdel av 2010 og utover i 2011 gir økte fôrkostnader i kjøttproduksjonen, og er ifølge SLF ventet å legge en demper på den globale produksjonen i både storfe- og svinenæringen. Med redusert produksjonsvekst og økt etterspørsel, spesielt etter svinekjøtt, kan en også forvente økte priser på kjøtt mange steder i SLF melder videre om at Brasil har redusert sin eksport dramatisk som følge av sterk valuta og høy innenlandsk etterspørsel. Samtidig faller lammeeksporten fra New Zealand for femte år på rad, noe som er ventet å presse opp de globale prisene på lammekjøtt. Dersom en setter seg som mål seg som mål at sulten skal utryddes, samtidig som en forutsetter samme fordeling, sløsing og svinn som i dag, innebærer dette at verdens matproduksjon må økes dramatisk, og det må gjøres på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Her har Norge et ansvar, og ikke minst et stort potensial. Import av kraftfôrråvarer Norge er nettoimportør av mat, og importerer også stadig mer kraftfôrråstoff. På grunn av stadig økende ytelseskravene i husdyrproduksjonen etterspør produsentene stadig mer proteinrike fôrtyper. Dette har ført til en økning i forbruket av proteinråvarer som for eksempel rapsmel, soyamel og maisgluten. I løpet av de ti siste årene har forbruket av soyamel i produksjonen av kraftfôr økt med 33 %, og i 2010 inngikk om lag tonn soyamel i kraftfôret. Av totalforbruket utgjør dette nesten 12 %, noe som er høyere enn noen gang tidligere. Melkeproduksjonen er den produksjonen som bruker mest kraftfôr. Det er også den produksjonen, sammen med fjørfe som er mest avhengig av importerte kraftfôrråvarer. Ifølge Norsvin består fôrseddelen til svin i stor grad av norske råvarer (70-80 %). En undersøkelse gjort av NILF i 2008 viser at bruttokostnaden for produksjon en fôrenhet grovfôr til melkeproduksjon (FEm), er 4,54 kroner. Om en trekker fra grovfôrrelaterte tilskudd kommer en da fram til en nettokostnad/fem på 3,11 kroner. Dette er 26 øre mer enn hva kraftfôret kostet i undersøkelsen. Dette viser to ting: den høye grovfôrkostnaden synliggjør at det er behov for bedret kostnadsstyring i grovfôrproduksjonen; de faste kostnadene knyttet til grovfôrproduksjonen er uforholdsmessig store (60 % av totalkostnadene, hvorav maskinkostnadene utgjør hoveddelen), og produksjonen kunne vært langt billigere. Videre gir de høye grovfôrkostnadene melkeprodusentene et incentiv til å øke andelen kraftfôr, siden dette blir et relativt rimelig substitutt for det dyre grovfôret. Totalt beslaglegger vi i dag om lag 2,5 millioner dekar i utlandet til produksjon av råstoff til kraftfôr. Fra år 2000 til 2010 økte det norske kjøttforbruket med 1 % årlig (økt befolkning, økt kjøpekraft), samtidig som det norske kornarealet falt med daa/år i gjennomsnitt. Fortsetter utviklingen fram mot 2030, vil det norske kornarealet være på 2,5 millioner dekar, mens arealbehovet i utlandet vil være nærmere 4 millioner dekar. Utviklingen vil selvsagt variere fra år til år, avhengig av høsteforhold og kornkvalitet, men fortsetter utviklingen fra 2000 til 2010 vil dette være et faktum. 59

60 Figur 6.1 Utviklingen i arealbehov for korn fram mot 2030, basert på utviklingen fra 2000 til Potensial knyttet til beite Samtidig er beiteressursene våre en fornybar, bærekraftig og langt på vei uutnyttet ressurs. Norske beitedyr tar i dag opp om lag 300 millioner fôrenheter på utmarksbeite. Ifølge Skog og Landskap kan dette opptaket dobles til 600 millioner fôrenheter. Forutsetter man en pris pr. fôrenhet på 3,25 kroner, har man altså fôr til en verdi av 1,95 mrd. kroner/år i form av utmarksbeite i Norge. Dyrkingspotensial i Norge Det dyrka arealet utgjør i dag om lag 10,3 millioner dekar, hvorav 7 %, i overkant av dekar, er myr. Ifølge Skog og Landskap kan nye 12,3 millioner dekar dyrkes opp. Av dette potensialet utgjør produktiv skogsmark 6,9 millioner dekar, myr utgjør 4,3 millioner dekar, og i overkant av 1 million dekar er definert som annen jorddekt fastmark. Vi kan med andre ord doble vårt dyrka areal ved behov. 35 % av det dyrkbare arealet i Norge er myr. Det er særlig mye dyrkbar myr i Nord-Norge, Trøndelag, og langs kysten i vestlandsfylkene. Landbruk og klimagassutslipp Landbrukets samlede utslipp av CO 2 fra bruk av fossilt brensel utgjør ca 1 % av Norges totale CO 2 utslipp. Enkelte jordbruksaktiviteter er imidlertid opphav til direkte utslipp av metan og lystgass, med hhv 49 og 48 % av Norges totale utslipp av disse gassene. Samlet forårsaker landbruket om lag 9 % av Norges totale klimagassutslipp. Årlig netto opptak i skog tilsvarer i størrelsesorden 25 millioner tonn CO 2, eller nær halvparten av de totale årlige utslippene i Norge. Samlet står landbrukssektoren for netto opptak av klimagasser. Det er usikkerhet rundt deler av jordbrukets utslipp, siden verken lystgass eller utslipp og opptak av karbon i jordsmonnet er med i dagens nasjonale regnskap for klimagassutslipp. Å dyrke opp ny jord vil på kort sikt gi en uheldig klimaeffekt gjennom økte CO 2 utslipp. Konsekvensen av ikke å dyrke myr er at tilgangen på dyrkbar mark reduseres, og at en i større grad må satse på nydyrking av skogsmark, som igjen gir en redusert bindingsgevinst av CO 2 i skog. 85 % av landbrukets metanutslipp kommer fra gjæringsprosessen drøvtyggere har for å kunne fordøye grovfôr. Dette er en medvirkende årsak til at storfe og sau har fått status som lite klimavennlig. Slike betraktninger baserer seg på en estimering av mengde metan utskilt i forhold til fôrenergien som trengs for å produsere en kilo kjøtt eller melk. Basert på denne logikken foreslår enkelte å øke melkeproduksjonen per ku for å kunne holde færre kyr og 60

61 samtidig opprettholde produksjonen, noe som i sin tur krever en betydelig økt innsats av kraftfôr. Dette er en snever betraktning, fordi: - Utslipp forbundet med produksjon av store mengder kraftfôr ikke er medregnet. - Nedbryting av organisk materiale i jord er større ved åkerdrift (kraftfôrproduksjon) enn i grasmark. - Om en legger utviklingen i det norske kornarealet til grunn, må andelen importert fôr forventes å øke ved økt kraftfôrbehov. - Kraftfôr til storfe har innblanding av soya. Om denne er produsert i Sør-Amerika på tidligere regnskogarealer, gir dette betydelig negative effekter i CO 2 regnskapet. Figur 6.2 Klimagassutslipp knyttet til fôrproduksjon og metan fra dyras fordøyelse ved ulike driftssystem og fôringsscenarier (kraftfôrprosent), ved produksjon av 1500 millioner liter melk. En intensivering av kjøtt- og melkeproduksjonen per dyr gjennom økt bruk av kraftfôr vil øke behovet for åkerareal til fôrproduksjon betydelig både i Norge og i utlandet, og minske behovet for grovfôrareal. For å utnytte potensialet for matproduksjon i Norge, må melk og rødt kjøtt i størst mulig grad produseres på grovfôr og beite. Dette vil være en bærekraftig og klimavennlig løsning, samtidig som det for Norge vil være god ressursutnyttelse med tanke på potensialet vi har knyttet til beite og nydyrking. Det er derfor avgjørende å styrke økonomien i grovfôrproduksjonen og stimulere til økt beitebruk. En nylig utgitt FAO-rapport konkluderer dessuten med at grasdrift og beitebruk kan binde mer CO 2 enn skog. Rapporten trekker også fram gras og beitebruk som løsning både på mat- og klimakrisen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker et landbruk som i størst mulig grad tar hensyn til de produksjonsmessige forutsetningene vi har i dette landet. For å få til dette, må politikken tilpasses deretter. Dette innebærer blant annet at det må gjøres mer lønnsomt å ha dyr på beite og mer lønnsomt å produsere grovfôr. Miljøvirkemidlene i landbruket må innrettes slik at de i sterkere grad stimulerer til dette. 61

62 6.4.2 Nasjonalt miljøprogram Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljøarbeidet i jordbruket og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Nasjonalt miljøprogram ble revidert høsten Hovedmålene for nasjonalt miljøprogram er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt å bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer. Det nasjonale miljøprogrammet skal formidle de sentrale målene med alt miljøarbeid som legges inn i landbrukspolitikken og dessuten legge rammer for de regionale miljøprogrammene. Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddelpakke bestående av: Areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK) Miljøplankrav Tilskudd knyttet til økologisk produksjon Tilskudd til dyr på utmarksbeite og generelt tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Informasjons- og utviklingstiltaksmidler. Det nasjonale miljøprogrammet trekker opp flere retningslinjer for innretningen av de regionale miljøprogrammene. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil i årets forhandlinger kreve betydelige økninger i areal- og beitetilskuddene Regionale miljøprogram Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra De regionale miljøprogrammene med tilliggende tilskuddsordninger gir en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket som ikke er mulig fullt ut gjennom de nasjonale ordningene som er omtalt over. Det er egne programmer i hvert fylke, som dekker en lang rekke miljøområder. Kulturlandskap og biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, redusert plantevernmiddelbruk, avfallshandtering, reduksjon av næringssaltavrenning til vassdrag og tilgjengelighet til kulturlandskap og friluftsverdier er hovedområdene i programmene. Revidering av regionale miljøprogram Alle fylker foretok i løpet av 2008 en gjennomgang og revidering av sine fylkesvise programmer. Mange av fylkene la seg i hovedsak på en videreføring av de opprinnelige programmene, men det ble også tatt inn endringer i tråd med retningslinjer fra det nasjonale miljøprogrammet. Oppfølgingen av vannrammedirektivet gjennom ulike ordninger ble en stor sak i fylker som Akershus, Østfold, til dels Vestfold og andre også fylker med en stor andel erosjonsutsatte åpenåkerarealer. Hovedformålet med RMP er å utvikle virkemidler som er tilpasset situasjonen og utfordringene i det enkelte fylke. Dette har også vært en viktig drivkraft for faglagenes deltakelse i arbeidet med å utvikle tiltakene. Det er ulik begeistring for RMP rundt om i fylkene. Noen ser på RMP som smuler som skal rette opp tidligere feil, mens andre ønsker økning av midlene som bevilges til RMP. Det er grunn til å minne om at RMP-midlene er midler over jordbruksavtalen som skal komme jordbruket til gode. Fylkeslag i faglaga skal sammen med FMLA ute i fylkene ha vedtaksmyndighet over disse midlene. Andre organisasjoner og etater kan bli invitert til å komme med rådgivende innspill. Dette samspillet er det også behov for. Om en ser på bruken av SMIL og RMP-midler, er det store fylkesvise 62

63 forskjeller i prioriteringer. Dette tegner et bilde av at det i de forskjellige fylkene er forskjellige behov. Figur 6.3 Fylkesvis fordeling av RMP og SMIL-midler rettet mot kulturlandskap, forurensing og biologisk mangfold Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre bevilgningen på 410 mill. kroner til regionale miljøprogram for 2012, med utbetaling i Utvikling av fagsystem for RMP Det ble i fjor vedtatt å starte et arbeid med å utvikle et fagsystem for RMP som innebærer elektronisk søkning på lik linje med produksjonstilskuddene for øvrig. Utfordringen med dette er at fylkene har veldig ulike prioriteringer mht. til bruk av RMP-midlene og dermed også høgst ulike tiltaksordninger som det er mulig å søke om midler fra. Det ble bevilget 7 mill. kroner fra ledige midler for Disse midlene er ikke nyttet fordi en ikke har kommet i gang med arbeidet og denne bevilgningen er overflyttet til I tillegg har SLF fått fått fullmakt fra LMD til å belaste post med inntil 1 mill. kroner i For 2012 trengs det, i flg. SLF, 4,5 mill. kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen for 2012 dekkes med ledige midler som overføres fra 2011 til 2012, i alt 4,5 mill. kroner Utvalgte kulturlandskap Virkemiddelbruken for å ivareta kulturlandskapsverdier har gradvis blitt bygd ut og styrket de senere årene. Gjennom systemene med nasjonalt og regionale miljøprogram, samt ordningen 63

64 med Spesielle miljøtiltak i landbruket som forvaltes av kommunene, er det bygd opp en god plattform for ivaretakelse av kulturlandskap og kulturlandskapsverdier. Det er i dag 22 områder definert som utvalgte kulturlandskap. Disse fikk for 2011 en bevilgning på 14 millioner, hvorav 8 mill. kroner over jordbruksavtalen, 5 mill. kroner fra Miljøverndepartementet og 1 mill. kroner fra Riksantikvaren. Denne rammen sies å være tilstrekkelig for forvaltningen av de 22 områdene. Alle områdene fungerer godt, og grunneiere og kommuner er fornøyde, med unntak av området i Finnmark, hvor det er liten interesse for saken både fra kommune og grunneiere. Statens Landbruksforvaltning, Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren har sekretariatsansvar for utvalgte kulturlandskap. Fra sekretariatets side er det ønske om å utvide antall områder. Det er i dag 45 landskapsregioner i Norge, og sekretariatet kan tenke seg at alle disse blir representert med ett eller flere kulturlandskap. Dette vil i så fall innebære et stort behov for økte overføringer til dette tiltaket. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag konstaterer at bevilgningsbehovet som det er vist til over er svært stort. Det må foretas en nøye diskusjon av ambisjonsnivået for denne satsingen samt finansieringen av denne. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at dette er en interdepartemental oppgave der ulike departement med ansvar for miljø, kultur, næring og landbruk må delta i finansieringen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen på 8 mill. kroner videreføres, under forutsetning av at Miljøverndepartementet bevilger samme beløp som jordbruket. Ved et lavere beløp fra MD settes jordbrukets beløp ned tilsvarende Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) Kommunene har en viktig rolle i miljøarbeidet innenfor jordbruket. De forvalter planlovverk og særlover for jordbruket, samt de økonomiske støtteordningene Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. I områder med forurensningsutfordringer bør kommunene arbeide for fellestiltak mellom bønder bl.a. i form av bygging av fangdammer, planting og skjøtsel av kantsoner. I 2008/209 ble SMIL-ordningen evaluert for å klargjøre hvilke positive miljøresultater denne satsingen bidrar til. Ulike evaluatorer bidro i dette arbeidet og for et utvalg av tiltak ble følgende konklusjoner trukket: Dammer i kulturlandskapet - ordningen treffer godt og resulterer i tiltak som gir god miljøeffekt Fredete og verneverdige bygninger - også her treffer ordningen godt med tiltak som gir god miljøeffekt Spesielt verdifulle kulturlandskapsområder - her er det mer varierende miljøeffekt. Man når ikke alltid de mest verdifulle områdene, samtidig som det gis tilskudd til områder og tiltak der miljøeffekten er liten Fangdammer - ordningen har god miljøeffekt, forutsatt at tiltakene her sees i sammenheng med andre forurensningstiltak Forvaltning av ordningen er også evaluert, med hensyn til hvordan forvaltningen 64

65 påvirker miljøresultatene. Evalueringen viser at forvaltningsrutinene i hovedsak medvirker til gode miljøresultater, men at det er stor variasjon på kommunenivå SMIL-midlene har i 2011 en ramme på 115 millioner kroner. Figur 6.4 Fordeling av SMIL-tilskudd på hovedområder i Som det går fram av figuren over, går mesteparten av SMIL-midlene til kulturlandskapstiltak. Unntaket er i fylkene Østfold, Akershus/Oslo og Telemark, hvor det meste av midlene brukes til tiltak i forbindelse med forurensing. Fylkene med de største utfordringene på forurensingsområdet, bruker mindre på kulturlandskapstiltak. Dette betyr ikke nødvendigvis at disse fylkene ikke har utfordringer knyttet til kulturlandskap, men at avrenningstiltak blir prioritert. Om lag 70 % av de som mottar SMIL-midler er berettiget produksjonstilskudd. Tilnærmet alle som søker om forurensningsreduserende midler er aktive brukere, mens for kulturlandskapstilskudd er gruppen ikke-aktive nærmere 30 %. Dette skyldes at mange kulturmarker er tilknyttet nedlagte bruk. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at gjeldende ramme for SMIL-midler på 115 mill. kroner videreføres for Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler( ) Målsettinger Den nye handlingsplanen viderefører målsetningene om å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler i norsk landbruk og redusere risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler. Dette skal blant annet nås gjennom økt bruk av integrert plantevern og satsing på økologisk produksjon i tråd med regjeringens målsetninger. For å nå disse målsetningene fokuseres det spesielt på å øke kunnskapsnivået om rett bruk av plantevernmidler og alternativer til kjemisk bekjempelse av skadegjørere. Etter endt planperiode skal minst 50 % av brukerne benytte integrert plantevern. 65

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

- Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet!

- Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet! Arbeidsdokument Jordbruksforhandlingene 2014 - Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet! Fortrolig dokument! Overlevert Norges Bondelag 22. april 2014 1 INNLEDNING... 5 2 GRUNNLAGET

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Jordbrukets forhandlingsutvalg. Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2010

Jordbrukets forhandlingsutvalg. Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2010 Jordbrukets forhandlingsutvalg Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2010 Arbeidsdokument av 27. april 2010 2 1. JORDBRUKSOPPGJØRET 2010 FØRSTE TRINN FOR Å REDUSERE INNTEKTSFORSKJELLEN

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr? Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3

Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008. Utredning nr. 3 Budsjettnemnda for jordbruket 14.04.2008 opprettet 18.04.2008 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda

Detaljer

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2013

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2013 Side 1 Jordbrukets forhandlingsutvalg Inntektsløft gir økt norsk matproduksjon Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2013 Arbeidsdokument av 26. april 2013 Side 2 1 INNTEKTSLØFT GIR ØKT

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 9. mai 2008

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 9. mai 2008 Statens tilbud Jordbruksforhandlingene 2008 9. mai 2008 1 2 Innhold 1. Innledning...9 2. Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2008...10 2.1 St.meld. nr. 19 (1999-2000)...10 2.2 Soria Moria-erklæringen...10

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2007 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 11.04.2002 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...

Detaljer

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 7. mai 2010

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 7. mai 2010 Statens tilbud Jordbruksforhandlingene 2010 7. mai 2010 2 Innhold 1 Innledning... 9 2 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2010... 10 2.1 St.meld. nr. 19 (1999-2000)... 10 2.2 Regjeringens politiske

Detaljer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer

Norsk jordbruk. Redusert arealbruk og fallende produksjon. Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon Hanne Eldby Eivinn Fjellhammer Rapport 8 2014 Forfatter Hanne Eldby og Eivinn Fjellhammer Tittel Norsk jordbruk Redusert arealbruk og fallende produksjon

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2009 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Innhold 1 INNLEDNING...1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...3 2.1 Areal og

Detaljer

Lønnsom og bærekraftig matproduksjon

Lønnsom og bærekraftig matproduksjon 1 av 107 Jordbrukets forhandlingsutvalg Arbeidsdokument av 25. april 2014 Lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2014 Side 2 Innhold

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2013 ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 3 2.1 Areal og arealutvikling...

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2015 i ii Innhold Side I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2015 i ii Innhold Side I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 3 2.1 Areal og arealutvikling...

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken Budsjettnemnda for jordbruket 15.04.2013 (opprettet 17.04.2013) Utredning nr. 3 Resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken i Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

matproduksjon landet!

matproduksjon landet! Jordbrukets forhandlingsutvalg Arbeidsdokument av 24. april 2015 Bærekraftig matproduksjon i hele landet! Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene Side 1 Side 2 1 BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Jordbrukets totalregnskap 2013 og 2014 Budsjett 2015 AVGITT JUNI 2015 ii Forord Årets totalkalkyle for jordbruket omfatter beregninger for revidert

Detaljer

Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall Budsjettnemnda for jordbruket 15.04.2004 Utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1 1.1

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken

Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken AVGITT APRIL 2011 ii Innhold I OVERSIKTSDEL 1 INNLEDNING... 1 2 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 3 2.1 Areal og arealutvikling...

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar 19.03.2015 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk

Detaljer

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Jordbrukets totalregnskap 2011 og 2012 Budsjett 2013 AVGITT JUNI 2013 ii Forord Årets totalkalkyle for jordbruket omfatter beregninger for revidert

Detaljer

Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 Jordbrukets totalbudsjett 2012 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 Jordbrukets totalbudsjett 2012 Registrerte og normaliserte tall Budsjettnemnda for jordbruket 13.04.2012 Utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 Jordbrukets totalbudsjett 2012 Registrerte og normaliserte tall Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Innst. 385 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Innst. 385 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Innst. 385 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Prop. 127 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 2015 endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. Innhold

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2011 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai mellom staten og Norges Bondelag

Jordbruksforhandlingene 2011 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai mellom staten og Norges Bondelag Jordbruksforhandlingene 2011 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai mellom staten og Norges Bondelag 1 Avtalemessige forutsetninger Partene viser til Regjeringens politiske plattform, Stortingets

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2008

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2008 1 Jordbrukets forhandlingsutvalg Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2008 Arbeidsdokument av 25. april 2008 2 1 JORDBRUKSOPPGJØRET 2008 ET INNTEKTSLØFT MÅ KOMME NÅ... 5 2 GRUNNLAG FOR

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer