- Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "- Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet!"

Transkript

1 Arbeidsdokument Jordbruksforhandlingene Økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet! Fortrolig dokument! Overlevert Norges Bondelag 22. april 2014

2 1 INNLEDNING GRUNNLAGET FOR JORDBRUKSFORHANDLINGENE INNTEKTSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET OG I SAMMEN-LIGNINGSGRUPPEN UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET INNLEDNING INNTEKTSUTVIKLINGEN I JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Referansebrukene LØNNSUTVIKLING FOR ANDRE GRUPPER NÆRMERE OM TOTALREGNSKAPET OG TOTALKALKYLEN FOR JORDBRUKET Nærmere om noen beregningsprinsipper Overordnet om inntektsutviklingen Kostnadsutviklingen i jordbruket Inntektsvirkning av jordbruksfradraget Kompensasjon for økt folketrygdavgift fra Utviklingen i jordbruksarealet Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket Økonomiske effekter av markedssituasjonen Produktivitetsutviklingen i jordbruket IMPORTVERNET OG INTERNASJONALE FORHOLD WTO LANDBRUKSAVTALEN FORHANDLINGER OM EN NY WTO-AVTALE ARTIKKEL TRANSATLANTIC TRADE AND INVESTMENT PARTNERSHIP (TTIP) UTVIKLINGSTREKK I NORSK JORDBRUK MELD. ST. 9 ( ) UTVIKLINGSTREKK I JORDBRUKET Sammenfatning av sentrale utviklingstrekk i norsk jordbruk Befolkningsutviklingen i Norge Utviklingen i jordbruksarealet Utviklingen i kraftfôrforbruket Utviklingen i husdyrproduksjonene Import av landbruksvarer Sjølforsyningsgrad HOVEDTREKK I KRAVET INNLEDNING HOVEDPROFIL GRUNNLAGSMATERIALET RAMMEN OVERSIKT OVER LEDIGE BUDSJETTMIDLER MARKEDSSITUASJONEN FOR NORSKE JORDBRUKSPRODUKTER PRISPÅSLAG FOR DE ENKELTE PRODUKTER OPPSUMMERING ENDRING I MÅLPRISER/REFERANSEPRISER UTSLAG PÅ REFERANSEBRUKENE NÆRMERE OM VIKTIGE POLITIKKOMRÅDER TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M LANDBRUKETS UTVIKLINGSFOND NÆRINGSUTVIKLING I LANDBRUKET NÆRMERE OM DE ULIKE UTVIKLINGSPROGRAMMENE UNDER LUF Samlet oversikt over programmene Matmerk

3 7.3.3 Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket inkl. KIL Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Sentrale BU-midler Områderette innsats Arktisk landbruk og SUF Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv Bioenergi Skogbruk Helse- og utviklingstiltak for sau og geit Forskningsmidler over jordbruksavtalen Konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Investeringsstøtte til organisert beitebruk Klima- og miljøprogram Biogass Verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap Energi i veksthusnæringen Utviklingstiltak i økologisk jordbruk Inn på Tunet MILJØTILTAK I LANDBRUKET Innledning Nasjonalt miljøprogram Regionale miljøprogram Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) Verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Klima- og miljøprogram Andre miljøvirkemidler ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK Innledning Produksjon av økologiske landbruksvarer Omsetning i forbrukermarkedet Endringer i jordbruksoppgjøret omleggingstilskuddet Distrikts- og kvalitetstilskudd for økologisk frukt og bær Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Husdyrtilskuddene KORN OG KRAFTFOR Produsentøkonomi Prisnedskriving norsk korn til kraftfor Matkorntilskuddet Fraktordninger for korn og kraftfôr MELK Kvoteordningen for melk Produsentøkonomi Annet om melk KJØTT Tiltak for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt Tiltak for å øke produksjonen av norsk lammekjøtt Frakttilskuddsordningen for kjøtt FRUKT, GRØNT OG POTETER Innledning Poteter Frukt og grønt PRODUKSJONSTILSKUDD Husdyrtilskudd Beitetilskudd Arealtilskudd Rekruttering og kompetanse

4 Driftsvanskeindeks for utsatte arealer Annet UTVIKLINGSTILTAK VELFERDSORDNINGER Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Tilskudd til avløsning ved sykdom mm Tilskudd til sjukepengeordningen i jordbruket Tilskudd til landbruksvikarvirksomhet i avløserlag Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere SKATTEMESSIGE FORHOLD DISPONERING AV LEDIGE MIDLER BUDSJETTMESSIGE FORHOLD KAPITTEL Innledning Overførte beløp fra 2013 og omdisponering av bevilgninger i Vedlegg: Fordelingsskjema, side 93. 4

5 1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger med dette fram organisasjonens krav ved jordbruksforhandlingene i 2014 om en næringsavtale for 2015 Jordbruksforhandlingene er regulert gjennom Hovedavtalen for jordbruket. Denne hovedavtalen regulerer forhandlingsretten som Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har med staten om priser og budsjettiltak over jordbruksavtalen. For bevilgninger over statsbudsjettet omfatter forhandlingene kalenderåret 2015 og eventuelle omdisponeringer innenfor rammen for Videre skal det forhandles om målpriser for perioden

6 2 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene 2013 Hovudmålet til Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS) er å auke matproduksjonen på norske ressursar, over heile landet. Dette er i tråd med dei måla som vert trekt opp i Meld.St. 9 ( ). Under handsaminga av meldinga i Stortinget, stilte fleirtalet seg bak desse måla: Mattryggleik Landbruk over heile landet Auka verdiskapning Berekraftig landbruk Dette vedtaket inneber at det skal leggast opp til at den landbaserte matproduksjonen kan auka i takt med etterspørselen frå ei befolkning som aukar. Vidare skal det leggast til rette for ein variert bruksstruktur over heile landet og det skal leggast vekt på bruken av nasjonale ressursar som grovfôr og beite. Frå Næringskomitéen si innstilling til Statsbudsjettet som vart vedteken i desember 2013: «Komiteen viser til at det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Dette har blitt trukket frem av både den rød-grønne regjeringen og Solberg-regjeringen.» «Komiteen viser til at det er bred enighet om at lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes, og at dette kan gjøres både ved økt inntekt og lavere utgifter.» «Komiteen viser til at god rekruttering til landbruket er avgjørende for å kunne øke matproduksjon og nå andre mål. Komiteen ser det som viktig at regjeringen fører en landbrukspolitikk som gir ungdom framtidstro, lyst og muligheter til å satse på landbruket som yrke.» Internasjonale forhold I et internasjonalt perspektiv vil det vere svært viktig å styrke matproduksjon, sjølberging og beredskap i landet vårt. Stor økning i folketallet, naturkatastrofer og klimaendringer må føre til en god forvaltning og vedlikehold av våre naturgitte og menneskelige ressurser for å trygge matvareberedskapen. I tillegg må Norge bygge opp igjen matkornlager og fôrkornlager. Prisene på verdensmarkedet varierer meir enn tidligere. Den langsiktige trenden er høgare priser. Høgare energiprisar fører til auka kostnader i produksjonen av matvarer. Det blir millioner flere mennesker kvart år. Meir enn ein milliard menneske svelt. Samtidig som det er behov for meir mat og betre fordeling, blir 300 millioner dekar dyrka jord ødelagt kvart år. I tillegg blir ein stadig større del av areala brukt til å produsere energi. Klimaendringane reduserer evna til å produsere mat i stadig aukande tempo i flere område i verda. FN fryktar fleire opprør på grunn av aukande matprisar. Eit aukande antall land i verda kjøper areal for matproduksjon i andre land, særlig i Afrika og Asia, såkalla «landgrabbing». 6

7 FNs nye klimarapport anslår at matvaresikkerheten i verda kan bli kraftig svekka som følge av klimaendringane. Ifølge rapporten, som er basert på vitenskapelige studiar, vil klimaendringane medføre mangel på ferskvann og matjord, og FN konkluderer med at matvaresikkerheten i verda kan bli kraftig svekka. Veksten i verda sin matproduksjon vil være lågare enn tidligere berekna, samtidig som at etterspørselen vil gå kraftig opp. Særlig vil produksjonen av kveite, mais og ris i varme strøk bli ramma av klimaendringane. På grunn av flom kan fleire hundre millionar menneske bli nøydde til å flytte, særlig i øst- og sør- Asia. Norge må ta eit større ansvar for eigen matproduksjon i åra framover. Vi har no den lågaste sjølforskyningsgraden siden tallet, og importerer over 60 prosent av maten vi et. Vi kan ikkje basere oss på å bli stadig mer avhengig av eit globalt matmarked som blir stadig meir uforutsigbart dersom vi ynskjer betre mattryggleik. Vi forventar at regjeringa tar disse utfordringane på alvor, og bidreg til ein bærekraftig matproduksjon i Norge. Dette inneber at vi må produsera meir mat sjølv, og at jordbruksareala i heile landet fortsatt skal haldast i drift. Jordbruksoppgjeret vil vise om regjeringa er villig til det. Verdas matproduksjon går mot krise, slår klimapanelet fast. Det er problematisk også for Norge, fordi vi lever av importert mat. Det vil koste pengar å dempe klimaendringane si effekt på matproduksjonen, også i Norge. Det er første gong klimapanelet advarer så sterkt om utviklinga mot ei rein matvarekrise. Ved forrige hovedrapport, i 2007, så ikke panelet for seg ein så dramatisk matsituasjon. «Verden er bare ei dårlig kornavling fra kaos», seier ein av vår tids fremste miljøforkjempere, Lester R. Brown. På mange måtar er verdas matproduksjon sårbar: Verdas folketal aukar med meir enn innbyggarar kvar dag. Verdas kornlager utgjer nå berre nokre få vekers forbruk. Matjordarealet aukar ikke lenger. Sjølv om noe jord blir dyrka, blir like mykje matjord asfaltert, bygd ned, ødelagt av erosjon eller tatt ut av produksjon. Derfor blir det stadig mindre matjord per innbyggar. Mange mat- og fôrplanter har nådd eller er nær sine biologiske tak. Kveiteavlingene i Frankrike og Egypt synes å stoppe på vel 700 kilo per dekar, risavlingane i Japan og Kina på 500 kilo og soyaavlingane i Brasil på 250 kilo. Vassmangel og varmebølger som følge av global oppvarming på grunn av klimaendringar gjør at matproduksjonen fell i store område. En matproduksjon basert på monokulturer og store einingar er ekstra utsatt for planteog dyresykdomar. Erfaringer fra finans- og matkrisa i viser at matprisane nærmest kan eksplodere når etterspørselen blir større enn tilbudet. På noen få månader vart prisane på basismatvarer meir enn dubbla. Stadig fleire land tek denne situasjonen inn over seg, nokre med å sikre innanlandsk matproduksjon, men også diverre mange med den, oftest billigere løysinga med kjøp av matjord i andre land. Mat er blitt den nye olja, og matjord er blitt det nye gullet. Meir og meir har landbruk og matproduksjon blitt et tema som ikke avgrensa til det eine fagdepartementet, men eit politisk hovedspørsmål der beslutningar må tas i miljø-, helse-, energi- og utenriksdepartement og i samla statsleing. Vår næring og vårt arbeid som matprodusentar er avgjerande for heile samfunnet. 7

8 Prioriteringar For å sikre ein best mogeleg utnytting av ressursane over heile landet, må distriktsprofilen i verkemidlane bli tydelegare. Med jordbruksforhandlingane i år legg NBS til grunn måla som er trekt opp i Stortingsmeldinga, samt vedtak på Stortinget i desember 2013, tilrådingar frå ekspertgruppene: «Jordbruksarealer med driftsvanskar, gjenomgangen av velferdsordningane, produksjonstilskott til sau og forslag til endringar i forvaltningsreskime for produksjonstilskott og avløysartilskott.» I tillegg legg ein til grunn at: «Forskrift om hold av storfe» skal vera gjennomført i 2014, slik forutsetninga var. På tross av målsetningane om auke i matproduksjon, har utviklinga dei siste åra vore negativ innanfor fleire av produksjonane i Norge. Utfordringane er særleg store i korn og storfekjøttproduksjonen. Arealet i korn har minska med da frå 2012 til Dette er ei utvikling vi har sett forsterka seg dei seinare åra. Arealet i 1991 var 3,7 mill da, og redusert til 2,9 mill da i Importen av storfekjøtt i 2014 er venta å bli på tonn iflg. Prognoser pr mars I tillegg er det underdekning på sau/lam på 1300 tonn. Det er nedgang i volum for dei grasbaserte produksjonane. Nedgangen i kornareal og fulldyrka areal totalt, samt auke av importen av mat og forråvarer, syner at det er nødvendig med verkemidlar som bidreg til at utviklinga på desse områda vert snudd. Ved jordbruksforhandlingane i 2014 vil NBS særleg prioritere auka inntekt, rekruttering, areal og klima. Rekruttering For å auke matproduksjonen på norske ressursar, må næringa tiltrekkje seg engasjerte og dyktige næringsutøvarar. Det er mange faktorar som er avgjerande for god rekruttering til landbruket, men god inntekt og gode moglegheiter for å investere er, saman med gode, fleksible velferdsordninger, overordna faktorar. Det er difor heilt avgjerande at næringa får rammevilkår som gir moglegheiter for å redusere skilnaden i inntekt til andre grupper i samfunnet vesentleg. Det må i tillegg satsast på rekruttering med eigne målretta verkemedel for å sikre fremtidig norsk matproduksjon, til dømes rekrutteringstilskott, investerings- og velferdsordningar retta mot ungdom og kompetanse. Areal Av det totale arealet i Norge utgjer jordbruksarealet om lag 3,3 prosent. Vekst av byar og tettstader gjer at det vert omdisponert om lag 6000 dekar kvart år til andre føremål enn landbruk. Områda rundt dei største byane våre har ofte god matjordkvalitet og lang vekstsesong. Matjorda må derfor få eit sterkare lovvern enn i dag. 30 prosent av grasteigane og 10 prosent av kornteigane er på areal under 10 dekar. Desse teigane er ofte utfordrende å drifte, men viktige å holde i produksjon for å nå måla om auka 8

9 matproduksjon på norske ressursar. Bruksnedlegging er ein annan faktor som fører til at arealer går ut av drift. Om lag 1/3 av areala som går ut av drift, skjer i samband med nedlegging av bruk. Det er da dei minste og mest arbeidskrevjande areala som går ut av drift. For å utjevne utfordringane med små, bratte og arbeidskrevjande areal, vil forhandlingsutvalget innføre et tilskudd basert på en driftsvanskeindeks. Dette tilskuddet skal i første omgang gjelde nokre av dei områda som St. melding 9 peiker på. Nydyrking er ein naturleg konsekvens av målsettinga om økt matproduksjon i takt med auken i folketalet. Ifølge Skog og Landskap er det ca 12,5 mill dekar dyrkbar jord i Norge. Forhandlingsutvalget forslår derfor et nydyrkingstilskudd som skal gjelde heile landet. Klima Produksjonen av mat er svært sensitivt for klimaendringar, slår FN sitt klimapanel fast. Uansett om klimaendringane er menneskeskapte eller ikkje, så må dei møtast med mottiltak for att matproduksjonen kan halde fram slik som no. I Norge er det ekstrem nedbør og sterk vind som utgjer faremomenta. Flommane dei seinare åra mellom anna i Gudbrandsdalen, synleggjer dette. På størstedelen av norskekysten er stadig hyppigare stormar, kombinert med nedbør eit problem både for dreneringssystem og bygningskonstruksjonar. Andre samfunnsaktører, slik som td. Statens Vegvesen, har program for å møte dette. Her er ein i ferd med å utvide kapasiteten på stikkrenner og avløp for dei endringane som kjem. Landbruket må også ta fatt i dette. Her er ekstra grøfting, kanalisering og profilering dei prioriterte oppgåvene i jordbruksforhandlingane i år. Landbruket må vidare prioritera bruk og utvikling av maskinar og utstyr som høver for å kunne utføre våronn og hauste avlingane på blaute marker. Likeeins må driftsbygningar dimensjonerast tilpassa klimaendringane. NBS vil prioritera dette innan arbeidet med forsking, utvekling og rådgjeving. Konklusjon Når det gjelder landbasert mat er vårt land mer sårbart enn svært mange andre land. Vi har en sterkere befolkningsøkning enn de fleste europeiske land, vi har en lav og minkende produksjon av landbruksvarer, antallet matprodusenter skrumper inn, eget kornareal og kornproduksjon går ned, og mye av vårt husdyrhold er basert på fôrmidler utenfra. Om proteinholdig soya fra Brasils Cerrado skulle utebli på grunn av miljøødeleggelser eller selgeres prioritering av andre interessenter, ville store deler av norsk husdyrhold falle sammen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener vi i dette jordbruksoppgjeret må ha som felles målsetting å snu prosessen fra å vera eit meir og meir sårbart landbruk, og over til meir robust landbruk. Med et robust landbruk mener vi et landbruk som: Produserer meir mat Produserer mest mulig av maten på norske ressursar 9

10 Bidreg mest mogleg til å binde karbon i jord og skog og minst mulig til utslipp av karbon til luft Brukar våre naturmessige fordelar, biologisk mangfold, spredte areal, vinterfrost, mange og mindre husdyrbesetningar, framfor medisiner og plantevernmidlar for å unngå dyre- og plantesykdommar. Vi har altså som mål å komme ut av oppgjøret med tiltak som gjer at Norge i 2015 kan få ein meir robust landbasert matproduksjon enn i Ikkje først og fremst av omsyn til medlemane våre, bønder er ettertrakta arbeidskraft men av omsyn til folket i Norge. Norge må vekk frå at tilgangen til mat er det svake leddet i beredskapskjeda vår. Det krev ei omlegging av norsk landbrukspolitikk. Vi garanterer at dersom styresmaktene engasjerer seg i denne snuprosessen, vil våre medlemmer landet over følge opp med sterkare satsing på matproduksjon. 10

11 3 Inntektsutviklingen i jordbruket og i sammenligningsgruppen utviklingstrekk i jordbruket 3.1 Innledning Dette kapittelet belyser utviklingen i jordbruket innenfor noen sentrale områder. Årsakssammenhengene til den utviklingen som vi kan observere er mange og sammensatte. Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende rapporter: Totalkalkylen for jordbruket - Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og vederlag til arbeid og egenkapital. Referansebruksberegninger for jordbruket. Beregningene er basert på NILFs Driftsgranskninger og viser inntektsnivå og utvikling for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken viser utviklingen over tid innenfor en rekke sentrale områder. Oppgaver over inntektsutviklingen for sammenligningsgruppen er hentet fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. 3.2 Inntektsutviklingen i jordbruket Totalkalkylen for jordbruket Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i totalkalkylen for jordbruket. Den omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. Se mer detaljert omtale av totalkalkylen for jordbruket og årets beregningsresultater i kapittel

12 Tabell 3.1 Utviklingen i inntekter og kostnader, samt vederlag til arbeid og egenkapital i flg. Budsjettnemndas normaliserte regnskaper (nominelle tall) * ** 2 Sum produksjonsinntekter Direkte tilskudd = Totale inntekter inklusive direkte tilskudd (A) Sum ikke-varige produksjonsmidler Sum kapitalkostnader = Sum kostnader eksklusive realrentekostnad (B) Vederlag til arbeid og kapital (A-B) Realrente på lånt kapital (C) Vederlag til arbeid og egenkapital (A-B-C) Antall årsverk Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr Endring per årsverk, kr Endring per årsverk, prosent 16,3 15,9-2,1 8,4 2,3 8,3 Inntektseffekt per årsverk av jordbruksfradraget, kr Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inklusive effekt av jordbruksfradraget, kr ) * Foreløpig regnskap ** Budsjett 1) De seks nederste linjene er ikke i mill. kroner 2) Resultatet inkluderer omdisponering av tilskudd til medlemsavgift til folketrygden til andre formål, utviding av jordbruksfradraget ved ligningen, mens (økt) trygdeavgift ikke framkommer i Totalkalkylen 3) I 2012, 2013 og 2014 inkl. en økning på kr omdisponert til kompensasjon for økt trygdeavgift 4) I 2012, 2013 og 2014 inkl. en økning på kr som kompensasjon for økt trygdeavgift Når det tas hensyn til verdien av jordbruksfradraget ved ligningen, viser årets beregninger en inntektsøkning fra 2012 til 2013 på kroner pr. årsverk. For 2014 budsjetteres det med en inntektsøkning på kroner pr. årsverk. For toårsperioden , før oppgjør, er inntektsveksten beregnet til kroner. Jordbruksoppgjøret fra 2013 forutsatte en vekst fra 2013, etter avtale, til 2014 på om lag kroner. Inntektsøkningen fra 2012 til 2013 skyldes i hovedsak reduksjonen i det totale arbeidsforbruket. Summen av produksjonsinntektene og de direkte tilskuddene økte omtrent like mye som økningen i de totale kostnadene inkl. renter på lånt kapital. Dersom en setter inn samme arbeidsforbruk i 2013 som i 2012 får en om lag samme inntektsnivå som i Fra 2013 til 2014 endrer dette seg. De totale produksjonsinntektene er prognosert å øke ytterligere både for planteproduksjonene og husdyrproduksjonene. I tillegg er det beregnet at utbetalingene av direkte produksjonstilskudd vil øke en del fra 2013 til Det er også slik at de totale kostnadene, inkl. renter på lånt kapital, er prognosert å øke, men mindre enn inntektene. Kombinasjonen av en prognosert økning i vederlaget for hele jordbrukssektoren på vel 710 mill. kroner og en prognosert reduksjon i arbeidsforbruket på 2,25 prosent gir den beregnede økningen i vederlaget pr. årsverk på kroner. 12

13 En kommer tilbake med en mer detaljert beskrivelse av inntekts- og kostnadsutviklingen i jordbruket i kapittel Referansebrukene Tabell 3.2 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk for referansebrukene i årene 2012 til Tabell 3.2 Vederlag til arbeid og egenkapital, kroner pr. årsverk på referansebrukene. Inntektsverdi av jordbruksfradraget ved ligningen og volumframregninger er inkludert Årsverk Melk og storfeslakt. 24 årskyr, landet 1, Korn. 337 dekar korn, landet 0, Sau. 153 vinterfôra sauer, landet 1, Melkeproduksjon geit. 115 årsgeiter, landet 1, Svin/korn. 50 avlssvin dekar korn, landet 1, Egg/planteprod.7008 høner dekar korn, landet 1, Potet/korn. 130 dekar poteter daa korn, landet 1, Storfeslakt/ammeku. 29 ammekyr, landet 1, Frukt og bær. 50 dekar frukt og bær, landet 1, Fjørfekjøtt/planteprodukter fjørfeslakt, landet 1, Økologisk melk og storfeslakt. 23 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ minste brukene). 13 årskyr, landet 1, Melk (de ⅓ største brukene). 37 årskyr, landet 2, Melk (de 25 største brukene). 54 årskyr, landet 2, Melk og storfeslakt. 26 årskyr, Østlandets flatbygder 2, Melk og storfeslakt. 22 årskyr, Østl. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 34 årskyr, Agder/Rogal. Jæren 1, Melk og storfeslakt. 20 årskyr, Ag./Ro. andre bygder 1, Melk og storfeslakt. 22 årskyr, Vestlandet 1, Melk og storfeslakt. 26 årskyr, Trøndelag 2, Melk og storfeslakt. 23 årskyr, Nord-Norge 1, Korn. <400 dekar korn (228), Østlandet 0, Korn (de 20 største brukene).707 daa korn, Østlandet 0, Korn/svin. 320 dekar korn + 26 avlssvin, Trøndelag 1, Sau. 133 vinterfôra sauer, Vestlandet 1, Sau. 155 vinterfôra sauer, Nord-Norge 1, Sau (de 25 største). 257 vinterfôra sauer, landet 1, Samdrift melkeproduksjon. 43 årskyr, landet 2, Inntektsutviklingen på referansebrukene varierer fra produksjon til produksjon. Referansebruk med korn/gris, korn/egg og noen av de største mjølkebrukene viser inntektsnedgang fra 2012 til Bruk med korn, korn/gris, korn/egg, fjørfekjøtt og dessuten frukt viser inntektsnedgang fra 2013 til Bruk med mjølk, ammekyr og sau øker inntektsnivået fra 2013 til Markedssituasjonen for gris og egg vil bli anstrengt også i Det er bruk med en allsidig planteproduksjon (poteter og korn) som kan framvise det høgeste inntektsnivået, sjøl etter den beregnede inntektsnedgangen fra 2013 til I mellomsjiktet ligger de fleste mjølkeproduksjonsbrukene, bruk med fjørfekjøtt, de største kornbruka, de største sauebruka, kombinasjonen korn/gris og i tillegg ammekubruket som har klatret godt oppover i inntektsnivå. De som ligger nederst er de minste sauebrukene og de minste kornbrukene som har de desidert lågeste inntektene. 13

14 3.3 Lønnsutvikling for andre grupper Tabell 3.3 viser lønnsutviklingen fra 2000 til 2014 for sammenligningsgruppen, dvs. gjennomsnittlig lønnstakerinntekt. Tallene er hentet fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene fram til og med Tallet for 2014 er et anslag basert på lønnsvekstprognosen i SSBs Økonomiske analyser 1/2014. Tabell 3.3 Lønnsutvikling for ansatte i jordbrukets sammenligningsgruppe, kroner pr. årsverk (alle grupper) År Lønn Lønnsvekst fra året før Kroner Prosent , , , , , , , ,0 4, , , ,0 2013* ,9 2014** ,8 *Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (DTBU), 31. mars for utviklingen fram til og med Egne beregninger for Nærmere om totalregnskapet og totalkalkylen for jordbruket Nærmere om noen beregningsprinsipper Totalkalkylen for jordbruket utarbeides med grunnlag i Hovedavtalen, som en del av grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene. I forhandlingene brukes totalkalkylen for å sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket med inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet. Totalkalkylen er et sektorregnskap som skal vise totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser, herunder jord. Sektoren «jordbruk» er definert ut fra de varer som er regnet som jordbruksvarer. Dette innebærer at jordbrukshusholdningenes andre inntekter, dvs. fra skogbruk, lønns- og kapitalinntekter, andre næringer og tilleggsnæringer som turisme, holdes utenom. Resultatmålene som beregnes i Totalkalkylen er «Vederlag til arbeid og kapital» og «Vederlag til arbeid og egenkapital». Beregningene er avgrenset til økonomiske transaksjoner mellom jordbrukssektoren og andre sektorer. For jordbrukssektoren vil disse økonomiske transaksjonene framkomme som inntekter eller kostnader. Økonomiske transaksjoner innen sektoren, defineres som intern omsetning, og vil ikke påvirke sektorens sluttresultat. Slike interne transaksjoner kan være kjøp og salg av grovfôr, maskintjenester mellom bønder, kjøp/salg av jord eller jordleie. Det 14

15 gjøres ingen skille på om disse transaksjonene foregår mellom aktive utøvere og jordeiere uten næringsinntekt fra jordbrukssektoren. Beregningen av jordbrukets bokførte kapital omfatter både egen og leid jord. Gjeld på bruk uten næringsinntekt (bortleide/forpaktede bruk) knyttet til jorda disse eier, inngår som en del av sektorens samlede gjeldsmasse. Realrentekostnaden på denne gjelda påvirker derfor resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital». For andre beregningsprinsipper nevnes at ved forhandleromsetning av brukte landbruksmaskiner, føres nettokostnaden i administrasjon/omsetning som kostnad for sektoren. Dette gjelder også kjøp og salg av melkekvoter. Korn, unntatt det som brukes som eget fôr, selges derimot ut av sektoren og kjøpes tilbake som kraftfôr, og framkommer dermed på både inntekts- og kostnadssiden. Restverdien av bygninger og maskiner på bruk som går ut av drift, trekkes ut av kapitalgrunnlaget. Det søkes konsistens mellom det som inntekts- og kostnadsføres, dvs. inntekter/kostnader relateres til tilhørende kostnader/inntekter. Det medfører at en inntektsfører verdien av jordbrukets ressurser brukt utenfor jordbruket. For maskiner aktivert i, - men brukt utenom jordbruket, inntektsføres for eksempel jordbruket for kapitalslitkostnadene knyttet til denne bruken. Arbeidsforbruket som inngår i beregningen av «Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk», baserer seg på SSBs arbeidskraftsundersøkelser. For pelsdyr gjøres det et tillegg i arbeidsforbruket siden pelsdyr ikke inngår i materialet fra SSB, mens pelsdyr regnes som en del av jordbrukssektoren. Det gjøres ikke noe skille på om arbeidet er utført ved egen eller innleid arbeidskraft, da resultatmålet «Vederlag til arbeid og egenkapital» er et vederlag til alt innsatt arbeid, uavhengig av hvem som utfører arbeidet, og all innsatt egenkapital. Budsjettnemnda for jordbruket har også i år justert serien for arbeidsforbruket i jordbruket, basert på at SSB har justert sine beregninger av arbeidsforbruksutviklingen i jordbruket. I jordbruksforhandlingssammenheng er det totalkalkylens normaliserte regnskaper som nyttes. Disse normaliseringene er foretatt for å jevne ut for spesielle forhold i enkeltår som vil forstyrre en mer langsiktig inntektsutvikling. Normaliseringen innebærer at mengdetall og tilhørende priser er justert for å tilsvare antatte mengder og priser i et normalår. Normaliseringen gjelder dermed først og fremst planteproduksjonen, men det er også enkelte andre poster som blir delvis normalisert f.eks. utbetaling av erstatninger etter skader (branner) i jordbruket, som kan variere mye fra år til år Overordnet om inntektsutviklingen Brutto markedsinntekter fra planteproduksjonene ser ut til å ville øke med om lag 325 mill. kroner i perioden Markedsinntektene fra husdyrproduksjonen vil øke betydelig mer i den samme perioden, i alt om lag mill. kroner. Dette inkluderer det nye pristilskuddet til storfekjøtt. Alle husdyrproduksjoner, unntatt egg, kommer ut med en inntektsøkning. Økningen er spesielt stor for kylling med en økning på nesten 470 mill. kroner. Økningen i de direkte tilskuddene skyldes i første rekke økte tilskudd til husdyr, beitedyr samt økt driftstilskudd i mjølkeproduksjonen. 15

16 3.4.3 Kostnadsutviklingen i jordbruket Generelt Som det går fram av tabell 3.1 er kostnadsutviklingen fra 2013 til 2014 mindre enn inntektsveksten. Fra 2013 til 2014 kan de viktigste endringene oppsummeres slik: Kraftfôrkostnadene vil øke med om lag 270 mill. kroner Kostnadene til energi og smøremidler vil holde seg omtrent uforandret. Dieselprisen øker mye, men prisen på elektrisk kraft går mye ned. Samleposten andre kostnader vil øke med om lag 200 mill. kroner Kapitalkostnadene, ekskl. renter på lånt kapital, vil øke med om lag 240 mill. kroner Realrentekostnader på lånt kapital vil gå ned med om lag 80 mill. kroner, sjøl om gjelda øker Totalt viser Budsjettnemndas tall en økning i kostnadene på om lag 670 mill. kroner fra 2013 til Investeringer i jordbruket Når det gjelder investeringskostnadene viser Budsjettnemndas tall at disse foreløpig nådde en midlertidig topp i 2008, sterk nedgang i 2009 som følge av den økonomiske tilbakegangen etter kollapsen i 2008, for deretter å øke igjen i 2010 og I 2012 ble det igjen registrert en nedgang i investeringene før disse igjen steg til omtrent samme nivå som i For 2014 er det forutsatt en ytterligere økning i investeringene. Det er verdt å merke seg at nedgangen i investeringene i 2009 først og fremst omfattet maskininvesteringene. Bygningsinvesteringene ser ut til å ha vært langt mindre påvirket av tilbakeslaget i økonomien i 2008 og Figur 3.1 Utvikling i bruttoinvesteringer. Løpende kroner. 16

17 Gjeld og renter på lånt kapital De investeringene som er utført har medført en betydelig økning i jordbrukets gjeldsmasse de siste årene. Det relativt låge rentenivået som har vært de siste årene har bidratt til at mange har sett seg i stand til å foreta investeringer i driftsapparatet. I normaliserte regnskaper har nemnda fra og med 2007 glattet realrentekostnaden på lånt kapital, ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års konsumprisvekst før beregning av normalisert realrente. Beregningen av en normalisert rentekostnad gir et mer stabilt uttrykk for den effekten rentekostnadene har på inntektsutviklingen i jordbruket. Figur 3.2 viser realrenten i registrert og normalisert regnskap. Tabell 3.4 Nominelle og reelle rentekostnader på lånt kapital. Mill kroner og prosent * 2014** Jordbruksgjeld Rentekostnader 1 831, , , , , ,3 Renteprosent 4,30 3,94 4,08 4,17 4,08 4,19 KPI-endring i %, registrert 2,11 2,47 1,24 0,77 2,13 2,30 KPI-endring i %, normalisert 2,22 2,79 1,94 1,49 1,38 1,73 Registrert regnskap: - Effekt av finansiering Realrente Normalisert regnskap: - Effekt av finansiering Realrente I Totalkalkylen utgiftsføres de nominelle rentekostnadene (betalte renter) mens en inntektsfører en effekt av finansiering. Dette gjøres fordi en i kapitalslitsberegningen prisjusterer hele kapitalsaldoen med konsumprisindeksen. Når kapitalslitet er regnet i årets pengeverdi, oppstår det en prisstigningsgevinst på den lånte delen av kapitalen. Effekt av finansiering som inntektsføres for å finne realrentekostnaden er regnet slik: Effekt av finansiering = lånt kapital * prosentvis økning i konsumprisindeksen/100. Figur 3.2 Realrente i registrert og normalisert regnskap. Prosent Inntektsvirkning av jordbruksfradraget Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. BFJ har beregnet inntektsverdien før skatt av jordbruksfradraget de siste årene som vist i tabell

18 Tabell 3.5 Virkningen av jordbruksfradraget Jordbruket samlet: * 2014** Effektivt jordbr.fradrag, mill kr. Spart skatt, mill. kroner Tilsvarende inntektsverdi før skatt, mill. kr Antall årsverk Inntektseffekt per årsverk, kr Utnyttelsesgrad 44 % 42 % 45 % 44 % 43 % 44 % 48 % Pr. jordbruksbedrift: Maksimalt jordbruksfradrag, kr Mulig spart skatt, kr Nødvendig jordbruksinntekt, 1000 kr Fra og med skatteåret 2000 ble det innført et jordbruksfradrag i alminnelig inntekt for skatteytere med positiv næringsinntekt fra jordbruket. I beregningene er det regner med 37 prosent marginalskatt i gjennomsnitt for skatteyterne med jordbruksfradrag for årene , det er regnet 36 prosent gjennomsnittlig marginalskatt for årene (satsene for toppskatt ble senket i 2005 og 2006), mens det er regnet 39 prosent marginalskatt for 2012 og 2013 etter økningen av trygdeavgiften. For 2014 er det regnet 38,4 prosent marginalskatt. Fra 2012 økte det generelle jordbruksfradraget til kroner og den øvre grensen for fradraget økte fra kroner til kroner. Økningen har sammenheng med økningen i trygdeavgiften fra 7,8 prosent til 11 prosent. Prosentsatsen i fradraget økte fra 32 prosent til 38 prosent. Det er nødvendig med en jordbruksinntekt på kroner for å få maksimalt fradrag fra og med I 2014 reduseres skatt på alminnelig inntekt fra 28 til 27 prosent. Trygdeavgiften øker til 11,4 prosent for næringsinntekt. I beregningen over er det korrigert for at færre jordbruksbedrifter vil nyte godt av jordbruksfradraget i 2013 og 2014 som følge av den årlige nedgangen i antall jordbruksbedrifter. Det er også korrigert for at inntekten per jordbruksbedrift i gjennomsnitt er beregnet å øke fra 2012 til 2013 og fra 2013 til Ved beregningen er det ikke tatt hensyn til eventuelle tillegg ved jordbruksoppgjøret i Selvangivelsesdataene for 2012 viste at om lag 21 prosent av jordbruksbedriftene hadde over kroner i jordbruksinntekt, og ikke oppnår økt jordbruksfradrag ved en inntektsøkning til 2013 og I 2012 hadde 33 prosent av de som ellers kunne oppnådd jordbruksfradrag, ikke fradrag fordi jordbruksdriften gikk med underskudd. Totalt hadde om lag 46 prosent av jordbruksbedriftene en jordbruksinntekt mellom 1 og kroner, og de flest av disse vil oppnå en effekt på 38 prosent. Om lag 29 prosent av en inntektsøkning per jordbruksbedrift vil gi grunnlag for økt fradrag i 2013 og i Tabellen viser at den beregnede inntektsvirkningen for jordbruket samlet vil bli den samme i 2014 som i Regnet pr årsverk vil inntektsvirkningen øke med 300 kroner Kompensasjon for økt folketrygdavgift fra 2012 Ved jordbruksforhandlingene i 2011 ble den kollektive finansieringen over jordbruksavtalen av forskjellen mellom lav trekksats på 7,8 prosent og normal trekksats på 11 prosent til 18

19 folketrygdavgiften, fjernet. Denne skatteøkningen ble beregnet til å skulle utgjøre en verdi på 206 mill. kroner for jordbruket. Midlene som tidligere gikk til finansieringen over jordbruksavtalen ble omdisponert til andre inntektsgivende formål i jordbruket og skogbruket og kommer dermed igjen i bruttoinntektene for jordbruket.. I 2012 ble den samlede kompensasjonen for jordbruket beregnet til kroner pr. årsverk. Denne kompensasjonen videreføres i inntektsnivået for jordbruket etter 2012 og er en kompensasjon for den økte beskatningen som jordbruket blir utsatt for etter at jordbruket sjøl må betale 11 prosent trekk til folketrygdavgift. Det er ikke gjort noen egen beregning av størrelsen på dette beløpet etter Utviklingen i jordbruksarealet I perioden økte jordbruksarealet med daa eller 4,4 prosent. Økningen fortsatt fram til og med 2001 da jordbruksarealet var på sitt høgeste. I perioden fra 1999 til 2014 er det registrert/anslått en reduksjon i totalt jordbruksareal på daa eller 5,7 prosent., jfr. tabell 3.6. Nedgangen i jordbruksarealet skyldes reduksjon i arealet med korn, oljevekster og andre åpne åkervekster. Arealet med eng og beite på fulldyrket jord økte fram til og med 2007 for deretter å gå ned. For årene er det registrert/prognosert med uendret grovforareal. Jordbruksarealet pr. innbygger går jevnt nedover. For 2013 er det beregnet at Norge har et fulldyrket areal på 1,53 daa pr. person. Dette er historisk lavt. Dersom en gjør tillegg for innmarksbeite og overflatedyrka areal øker tallet til 1,87 daa pr. innbygger. En årsak til nedgangen i jordbruksarealet er innføringen av digitale kart. I gjennomsnitt for de kommunene som har tatt i bruk det nye kartverket er det registrert en gjennomsnittlig engangsreduksjon i jordbruksarealet 3,0 prosent. Dette stemmer med tilbakemeldingene fra mange bønder om at jordbruksarealet har blitt mindre med det nye kartgrunnlaget. En ser at den øvrige nedgangen i arealet på om lag 2 prosent er nesten like stor som den «tekniske» nedgangen som følger av nytt kartverk. Tabell 3.6 Utviklingen i jordbruksareal fordelt på ulike vekster, 1000 dekar * 2014** Hvete 515,9 816,0 720,8 738,9 670,0 548,0 695,0 Rug/rughvete 26,8 71,2 67,6 52,8 14,8 30,0 55,0 Bygg 1825,8 1363,4 1461,8 1479,8 1565,0 1591,0 1415,0 Havre 913,1 810,3 761,1 716,0 691,7 686,0 695,0 Oljevekster 63,7 43,2 59,3 52,0 55,0 34,0 45,0 Sum korn og oljevekster 3345,3 3104,1 3070,7 3039,5 2997,0 2889,0 2905,0 Poteter 148,7 137,5 132,4 129,0 126,6 126,0 125,0 Rotvekster 9,3 Grønnfôr 307,8 Andre grovfôrvekster 2) 119,8 119,3 102,1 105,1 121,0 105,0 Grønnsaker 3) 45,9 57,4 60,6 61,5 63,1 65,0 65,0 Andre vekster på åker og i hage (inkl. brakk) 138,1 147,6 153,0 144,0 142,0 142,0 140,0 Sum åker og hage 3995,1 3566,4 3536,0 3476,1 3434,0 3343,0 3340,0 Eng og beite på dyrket jord ,5 4765,5 4747,6 4729,0 4736,0 4730,0 Fulldyrket jord i drift i alt 8871,1 8394,8 8301,5 8223,7 8163,0 8078,0 8070,0 Natureng og overflatedyrket jord til slått og beite 1511,4 1748,1 1758,4 1765,6 1765,0 1753,0 1755,0 Jordbruksareal i drift i alt 10382, , ,9 9989,3 9929,0 9832,0 9825,0 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

20 3.4.7 Utviklingen i sysselsettingen i jordbruket Jordbruket sto for 1,7 prosent av samlet sysselsetting i 2012, mot 5,5 prosent i 1990, i følge Nasjonalregnskapet. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.7 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden På 90-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk på 2,4 prosent. Fra 2000 og fram til og med 2005 var den årlige nedgangen klart høyere og utgjorde i gjennomsnitt 3,9 prosent. Endelige tall fra Landbrukstellingen i 2013 viser at nedgangen i sysselsettingen i jordbruket siden den fullstendige tellingen i 2010 har vært mindre enn tidligere antatt. Ved beregningen i fjor ble det lagt til grunn en nedgang i sysselsettingen på 4 prosent pr. år. Tallene for 2013 viser at nedgangen etter 2010 må justeres ned til 2,25 prosent pr. år. Budsjettnemnda for jordbruket har foretatt denne korrigeringen av arbeidsforbruksserien i årets materiale og lagt den korrigerte serien til grunn ved prognoseringen av arbeidsforbruket i jordbruket fram til og med Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet/prognosert en stabil reduksjon i sysselsettingen i jordbruket på 2,25 prosent i perioden Tabell 3.7 Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1000 stk. for landet År * 2014** 2015** Antall jordbruksbedrifter 99,4 70,7 46,6 45,6 44,8 43,5 42,5 41,5 Antall årsverk 101,2 81,6 51,4 50,3 49,2 48,1 47,0 45,9 Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket Økonomiske effekter av markedssituasjonen Inntektseffekter på grunn av markedssituasjonen, hovedsakelig tap på grunn av markedsoverskudd eller fra manglende markedsmuligheter, har vært beregnet med utgangspunkt i produkter omfattet av målpriser. Pristapet har vært definert som lavere prisuttak enn hva målprisene/gjennomsnittlig engrospris har gitt grunnlag for samt at omsetningsavgiften har vært høyere enn antatt avgift ved markedsbalanse. Samlet pristap/inntektseffekt beregnes ved å multiplisere pristapet med produksjonsvolumet. Etter at målprisen er avviklet for egg, sau og lam, er det for 2014 kun relevant å beregne pristapet for gris. For gris er det markedsoverskudd for alle beregningsårene Samlet brutto pristap er beregnet til 210 mill. kr. i 2012, 393 mill. kr i 2013 og 386 mill. kr. i For melk styres produksjonen gjennom kvoter. For korn er det samlet sett konstant underdekning. Det har dermed ikke vært grunnlag for tilsvarende beregning som for andre målprisprodukter. Varierende omsetningsavgifter vil normalt speile avsetningsforholdene. Det er likevel ikke nødvendigvis samsvar mellom trekk av omsetningsavgift og behovet for regulering av den løpende produksjonen, eks. behov for å bygge opp reguleringsfondet og motsatt. Størrelsen på reguleringsfondene er nærmere omtalt i kapittel I tabell 3.8 er de produktvise omsetningsavgiftene gjengitt for beregningsårene

21 Tabell 3.8 Omsetningsavgifter. Kroner pr. kg/liter Storfe Kalv Sau/lam Gris Egg Korn/oljefrø Mjølk ,62 0,62 1,03 1,50 0,70 0,00 0, ,61 0,61 0,99 2,00 0,80 0,02 0, ,01 1,01 0,91 1,90 1,00 0,01 0,08 I tillegg kreves det inn en egen overproduksjonsavgift for mjølkeprodusenter som produserer over disponibel kvote. Avgiften er på 3,20 kroner pr. liter mjølk som er produsert for mye. I 2012 og 2013 ble det hentet inn henholdsvis 1,4 mill. kroner og 41,4 mill. kroner i avgift. Det er prognosert at denne avgiften vil øke til 63,0 mill. kroner i Produktivitetsutviklingen i jordbruket Utgangspunktet for årets beregning av produktivitetsutviklingen er normalisert regnskap for årene , målt i løpende priser. Direkte tilskudd utover grunntilskudd og distriktstilskudd er holdt utenom i beregningene. Regnskapet i løpende priser er regnet om til et regnskap i faste priser ved hjelp av prisindekser beregnet på grunnlag av normalisert regnskap. Dette er gjort for å få et uttrykk for volum på produkter og innsatsfaktorer. Det er benyttet spesielle indekser for hver gruppe av inntekts- og kostnadsposter. Også for investeringer og kapitalslit i driftsbygninger og maskiner og redskaper brukes spesielle indekser. For hydrotekniske anlegg, grøfter og biler brukes derimot konsumprisindeksen da en har ansett de spesielle indeksene som for usikre. At en bruker spesielle indekser for bygninger, maskiner og redskaper betyr at det kapitalslitet og de kapitalmengdene som benyttes i produktivitetsberegningene, avviker fra det som benyttes ellers i Totalkalkylen. Det er således normalisert regnskap i faste priser som brukes for å beregne produktivitetsutvikling. At en bruker normalisert regnskap betyr at inntektene for planteprodukter er litt endret i forhold til tidligere år. Sammenlignet med beregninger i 2013 vil resultatene også være påvirket av at året 2002 er gått og året 2013 er kommet til i datagrunnlaget, endringer fra foreløpig regnskap til «endelig» regnskap for 2012, og av korrigeringer av noen tallserier. I årets beregninger gjelder dette blant annet arbeidsforbruket for årene 2011 og Det er flere mål for produktivitetsutvikling. Bruttoinntekten (produksjonsverdien) sett i forhold til den sammenveide innsatsen for de tre faktorene arbeid, kapital og vareinnsats (flerfaktorproduktivitet) anses ifølge OECD som særlig aktuell når en skal beregne produktivitetsutviklingen for en næring. Denne gir en produktivitetsøkning på 18 prosent for perioden eller 1,6 prosent i gjennomsnitt per år (se tabell 1.20). Andre beregningsmåter er likevel mer vanlig når produktivitetsutvikling omtales. Arbeidsproduktivitet beregnet på grunnlag av bruttoprodukt er ifølge OECD det mest brukte enkeltproduktivitetsmålet. Også i Norge er arbeidsproduktivitet mye brukt. Bruttoproduktet er lik bruttoinntekt minus vareinnsats. Tabell 1.20 viser en økning av bruttoarbeidsproduktivitet på 57 prosent fra 2003 til Den årlige økningen var 4,6 prosent. Kapitalproduktivitet er et annet enkeltfaktormål som blir benyttet i noen sammenhenger. Bruttokapitalproduktiviteten økte med 6 prosent for perioden, eller med 0,6 prosent per år. Sammenveid produktivitet for arbeid og kapital på grunnlag av bruttoprodukt blir ifølge OECD også mye brukt. Denne økte med 34 prosent for perioden eller 3,0 prosent i gjennomsnitt per år. 21

22 Som kapitalinnsats regnes kapitalslit og rentekostnader. For maskiner er det beregnet kapitalslit separat for kjøpt og leaset utstyr, men ellers er kjøpt og leaset utstyr behandlet likt. Rentekravet på all kapital er satt til 2,73 prosent i hele perioden. Denne rentefoten er lik realrenten for lånt kapital i årene For arbeid er det regnet en pris på kr 170 per time i hele perioden. Dette er basert på hva NILFs driftsgranskinger brukte som uttrykk for kostnader ved å leie arbeidshjelp i Tabell 3.9 År Produktivitetsutvikling i jordbruket beregnet på indekser for bruttoinntekter, bruttoprodukt og innsatsfaktorer Flerfaktorproduktivitet Bruttoinntekt/ arbeid, kapital og vareinnsats Bruttoprodukt/ arbeid og kapital Enkeltfaktorproduktivitet Bruttoprodukt/ Arbeid Bruttoprodukt/ kapital ,7 3,0 4,6 0,6 Årlig endring % prosent Produktivitetsframgangen er først og fremst knyttet til redusert arbeidsforbruk. Årets justerte serie for arbeidsinnsats, bidrar til at produktivitetsutviklingen er lavere enn hva beregningen viste i fjor. 22

23 4 Importvernet og internasjonale forhold 4.1 WTO Landbruksavtalen Den såkalte Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation WTO) fra 1. januar Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Det har pågått forhandlinger om en ny avtale, mer eller mindre sammenhengende, siden høsten 1999 (Seattle). Landbruksavtalen fra 1995 gjelder inntil en evt. ny avtale foreligger. Markedsadgang Landbruksavtalen medførte omlegging til et tollbasert importvern der tollsatsene i gjennomsnitt skulle reduseres med 36 prosent til år I tillegg forpliktet Norge seg til å etablere tollkvoter for såkalt eksisterende og ny markedsadgang. Tollsatsene i tolltariffen ble trappet ned til forpliktelsene for år 2000 allerede i Det er viktig å merke seg at Norge i gjeldende avtale har rett til å kunne praktisere tollvernet på den måten som gir best beskyttelse for norske produkter, altså velge mellom prosenttoll eller kronetoll. Internstøtte WTO Landbruksavtalen definerer tre typer internstøtte gul, blå og grønn støtte. Det er knyttet reduksjonsforpliktelser til bruken av gul støtte. Blå og grønn støtte er unntatt reduksjonsforpliktelser i eksisterende avtale. Hvordan dette blir i en ny avtale er ikke klart. Gul støtte eller AMS (Aggregate Measurement of Support) er verdien av differansen mellom norske målpriser og faste referansepriser multiplisert med tilhørende volumer, i tillegg til prisstøtte over budsjett fratrukket særavgifter. Norges maksimale gule støtte har vært 11,449 mrd. kroner for år 2000 og deretter. Fjerningen av storfe fra målprissystemet fra og sau/lam samt egg fra innebærer en betydelig reduksjon i norsk AMS som kan nyttes til målprisøkninger på andre produkter. Blå støtte er støtteordninger under produksjonsbegrensende programmer basert på faste arealer eller avlinger, eller på et fast antall dyr. Grønn støtte er støtte som har liten eller ingen innvirkning på produksjon og handel. Grønn støtte er unntatt fra reduksjonsforpliktelsene. Eksportstøtte Landbruksavtalen i WTO begrenser bruken av eksportsubsidier både målt i verdi og målt i volum. Det er særlig for egg og ost at bindingene for eksportstøtte er reelt begrensende for Norge. Gitt en enighet om en ny landbruksavtale skulle all eksportstøtte vært redusert til null innen Forhandlinger om en ny WTO-avtale Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i august 2004 ble det vedtatt et rammeverk for de videre forhandlingene for landbruksvarer, industrivarer inkludert fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer. 23

24 For markedsadgang for landbruksvarer forutsetter rammeverket at de høyeste bundne tollsatsene skal reduseres mest gjennom en lagdelt formel. For definerte sensitive produkter kan det gis lavere tollreduksjoner, men samtidig skal det etableres importkvoter for slike produkter. Rammeverket sier at det skal vurderes hvilken rolle et tolltak (maksimalgrense for tollsatser) skal spille. Prinsippet om vesentlig forbedring av markedsadgangen skal gjelde for alle produkter, inkludert de sensitive. Det skal forhandles videre om opprettholdelse av den spesielle sikkerhetsmekanismen for jordbruksprodukter. For internstøtte legger rammeverket opp til en reduksjon i summen av all handelsvridende støtte. Dette inkluderer gul støtte (prisstøtte), de minimis (gul støtte i de tilfeller slik støtte ikke utgjør mer enn 5 pst. av produksjonsverdien) og blå støtte (areal- og dyrestøtte). Landene med den høyeste støtten skal redusere mest. I tillegg skal det etableres forpliktelser for hver av støttetypene som inngår i den totale handelsvridende støtten. For gul støtte innebærer rammeverket at landene som har høyest tillatt støttenivå skal redusere mest, samt etablering av produktspesifikke tak for slik støtte. For blå støtte forutsetter rammeverket at det skal settes et tak for slik støtte på maksimalt 5 pst. av produksjonsverdien. Rammeverket åpner imidlertid for at land som har en spesielt stor andel av sin støtte i denne kategorien (for eksempel Norge), kan få unntak fra grensen på 5 pst. For ikke-handelsvridende støtte (grønn støtte) som for eksempel miljøtiltak, forskningsmidler og avløserordningen, legges det ikke opp til noen øvre begrensninger, men kriteriene for slik støtte skal gås gjennom for å sikre at støtten har minimale effekter på produksjon og handel. Rammeverket innebærer også enighet om å avskaffe alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer. Dette inkluderer at det skal etableres disipliner for bruk av matvarehjelp, eksportkreditter og eksporterende statshandelsforetak. Subsidieelementer i disse ordningene skal i likhet med eksportstøtte, elimineres. Rammeverket fra 2004 forutsetter også at spesiell og differensiert behandling av u-land skal være en integrert del av et nytt regelverk. Ikke-handelsmessige hensyn skal tas hensyn til slik det står i Doha-erklæringens paragraf 13. Gjennom ulike forhandlingsrunder etter 2004 er det oppnådd enighet om en del politiske og tekniske spørsmål knyttet til en framtidig ny handelsavtale. Tiden etter 2004 har imidlertid vist at det er stor avstand mellom de enkelte grupperingene og at de politiske spørsmålene har fått større og større oppmerksomhet i forhandlingene. Det har skjedd en betydelig forskyving i maktforholdene mellom de mest utviklede landene og utviklingslandene, i favør av de største u-landene som har en raskt voksende økonomi, og det ser ut for at den forskyvingen fortsetter. I desember 2013 ble ministrene enige om den såkalte Bali- pakken. Når det gjelder matsikkerhet, ble det en enighet om at U- land som ønsker å skjerme oppkjøpsordninger til offentlige matvarelagre fra subsidieregelverket får anledning til dette, selv om de overstiger øvre støttebegrensningsnivå i.f.t. landbruksavtalen i WTO. Dette er en midlertidig ordning som skal gjelde til en endelig løsning er på plass. På tollkvoteadministrering ble det enighet om en avtale om overvåking av importen på tollkvoter. Hensikten er å sikre bedre tollkvoteutnytting. Videre la ministrene fram en politisk erklæring om å prioritere arbeidet med å utfase bruken av eksportstøtte. Fram til en endelig 24

25 avtale er på plass, vil medlemslandene vise tilbakeholdenhet med bruk av eksportstøtte, og man bør ikke øke bruken av eksportstøtte for enkeltprodukter utover dagens nivå. Det ble besluttet å fremforhandle et arbeidsprogram for å behandle de resterende prioriteringene i Doha- runden, inkludert markedsadgang og reduksjon av handelsvridende støtte innen 12 måneder. Temaene fra Bali- pakken hvor det ikke kom på plass juridisk bindende, permanente løsninger, vil ha prioritet. Dette gjelder både matvaresikkerhet og eksportstøtte. Forhandlingene på Bali regnes som et gjennombrudd i WTO- sammenheng, fordi dette er første gang siden oppstarten av Doha- runden i 2001 at man har kommet til enighet om å implementere løsninger. Det er ikke forventet at Norge må gjennomføre umiddelbare endringer i landbrukspolitikken som følge av Bali- pakken. 4.3 Artikkel-19 Landbruksvarer er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens regler om frihandel. I avtalenes artikkel 19 ble det imidlertid tatt inn en intensjonsbestemmelse om gradvis å øke samhandelen på dette området. I artikkel 19, første ledd heter det at partene «skal undersøke de vanskeligheter som måtte oppstå i handelen med landbruksvarer, og skal bestrebe seg på å finne egnede løsninger», og i annet ledd at de «skal fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer». Etter tredje ledd skal de løpende med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handel med sikte på å inngå avtaler om dette. De landbruksvarene det her dreier seg om er basisjordbruksvarer som melk, ost, kjøtt, vegetabilske oljer, grønnsaker med mer. Siden 1994 har EU og Norge kun forhandlet frem to avtaler under EØS artikkel 19 den første fra 2002 og den andre fra Begge ganger var prosessene lange og tunge, og generelt preget av at EU har presset på mens Norge har holdt imot. Ved forhandlingene i 2010 ble den tollfrie kvoten for ost økt til tonn, og det ble gitt midlertidige importkvoter fra EU for storfe (900 tonn), fjørfe (800 tonn) og gris (600 tonn). Dette er midlertidige kvoter som vil bli en del av en eventuell ny WTO- avtale. For kjøttvarer er det i tillegg en begrenset økning av eksisterende importkvoter for noen produkter (blant annet skinker, pølser og kjøttboller). Regjeringen har et mål om økt liberalisering, og Norge og EU har avtalt å sette i gang nye artikkel 19- forhandlinger i løpet av Det er grunn til å anta at markedsadgang for ost og kjøtt vil bli et tema i disse forhandlingene. Norsk forbruk av ost lå i 2012 på tonn. Forbruket har de siste årene vært jevnt økende, en utvikling som ser ut til å fortsette. Denne forbruksøkningen har delvis blitt møtt av norsk produksjon, delvis av import. I 2012 ble det importert drøyt tonn ost til Norge, altså tonn utover den tollfrie importkvoten. En må derfor forvente at eventuelle økte importkvoter overfor EU vil bli fylt. Dette vil medføre at norsk produksjon kommer under press, og det vil bli mer krevende å øke verdiskapingen og produksjonen i Norge. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil på det sterkeste advare mot å øke de tollfrie kvotene for ost og kjøtt i artikkel 19- forhandlingene. 25

26 4.4 Transatlantic trade and investment partnership (TTIP) EU og USA startet forhandlinger om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP) i Nærings- og Fiskeridepartementet la i april fram en rapport om hvilke konsekvenser en slik avtale vil ha for norsk næringsliv. Ifølge rapporten vil TTIP antageligvis ikke ha betydelige virkninger for norsk landbruk, fordi Norge har liten eksport av landbruksvarer. Rammevilkårene for norsk landbruk og landbruksbasert matindustri vil derimot bli betydelig forverret dersom EFTA/Norge skulle påbegynne forhandlinger om en frihandelsavtale med USA, og rapporten slår fast at det for norsk jordbruk og matindustri ikke vil være tjenlig å starte med handelsforhandlinger mellom EFTA/Norge og USA. Det sentrale temaet i forhandlingene mellom USA og EU på landbruk er markedsadgang. USAs utgangspunkt er at tollsatsene for alle jordbruksprodukter skal fjernes Dette skal skje ved fjerning av toll ved implementering av avtalen, om nødvendig med overgangsperioder for sensitive jordbruksprodukter. EU har et mer begrenset mandat der en aksepterer å fjerne tollen for en betydelig del av jordbruksproduktene ved implementering eller etter en overgangstid. For de mest sensitive jordbruksproduktene skal en vurdere andre løsninger, inkludert permanente tollkvoter. Verken USA eller EU har nevnt bruk av intern landbruksstøtte i sine mandater. I NAFTAavtalen mellom USA, Canada og Mexico var imidlertid dette et forhandlingstema der partene i avtalen forplikter seg til å bruke minst mulig handelsvridende støtte. Det er derfor ikke utenkelig at bruk av intern støtte kan bli et tema i forhandlingene mellom USA og EU. Bestemmelsene i EØS-avtalen om handel med landbruksvarer berøres i prinsippet ikke av en eventuell avtale mellom EU og USA. En avtale får ingen direkte effekter når det gjelder markedsadgang for landbruksprodukter. Det er likevel grunn til å anta at dersom EU endrer sine systemer for tollberegning for bearbeidede landbruksprodukter (protokoll 3), at det vil komme krav om at Norge må endre sitt system tilsvarende. Det er også grunn til å anta at EU vil legge ytterligere press på Norge i nye artikkel 19- forhandlinger. En eventuell handelsavtale mellom USA og EFTA vil sannsynligvis på samme måte som i en handelsavtale mellom EU og USA inneholde bestemmelser om markedsadgang, intern støtte, eksportkonkurranse og tollkvoteadministrering. En slik avtale vil medføre store endringer i rammevilkårene for norsk jordbruk og matindustri. Dersom Norge bedrer markedsadgangen for USA vil EU kreve tilsvarende betingelser. Med bakgrunn i EØS-avtalen er EU helt tydelige på at ingen land skal ha bedre betingelser enn EU på det norske markedet, og det vil bli et betydelig press fra EU for å oppnå dette. Dersom EU får aksept, vil importtrykket øke ytterligere og på et bredere spekter av varer. På det offensive området vil en eventuell avtale etter all sannsynlighet medføre fjerning av eksportsubsidier og følgelig bortfall av eksporten av Jarlsbergost til USA. Eventuelle tollettelser for jordbruksprodukter til USA er det lite realistisk at norske bedrifter i vesentlig grad vil kunne utnytte. 26

27 5 Utviklingstrekk i norsk jordbruk 5.1 Meld. St. 9 ( ) Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sitt hovedmål er økt norsk matproduksjon på norske ressurser over hele landet. Dette er i tråd med de målene som er trukket opp i Meld. St. 9 ( ). Under behandlingen av meldinga stilte flertallet i Stortinget seg bak følgende mål for norsk landbruks- og matpolitikk: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Stortingets behandling av meldinga innebærer at det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. I praksis betyr dette at norsk matproduksjon skal økes med 1 % årlig. Videre skal det legges til rette for en variert bruksstruktur over hele landet og at det skal legges vekt på bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite i produksjonen. Flertallet på Stortinget viser til de uttrykte målene i meldinga og sier i Innst. 234 S ( ):..det skal legges vekt på økt bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite, noe som innebærer økt grasproduksjon og betre utnyttelse av utmarksbeiter. Flertallet deler dette målet og vil understreke at dette er av særlig stor betydning for utviklingen av landbruket i distriktene. Stortingsmeldinga legger stor vekt på at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. I Innst. 234 S ( ) heter det: Komitéens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter I Stortingsmeldinga pekes det på at situasjonen for distriktsjordbruket i Norge er utfordrende. I meldinga heter det: Utviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet, Nord- Norge og fjellområdene i Sør-Norge er særlig bekymringsfull. Deler av disse områdene har få bruk igjen i drift, økende avstand mellom brukene og nedgang i andelen jordbruksareal i drift. På bakgrunn av denne utviklingen ble det etter fjorårets jordbruksforhandlinger satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede mulighetene for å målrette virkemidler mot bruk eller områder med spesielle driftsulemper, som f.eks. bratt areal, små teiger og kantsoner. En styrking av distriktsjordbruket må sees i sammenheng med målene om produksjonsøkning, økt bruk av norske ressurser i produksjonen og målet om et aktivt landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. 27

28 5.2 Utviklingstrekk i jordbruket Sammenfatning av sentrale utviklingstrekk i norsk jordbruk Norsk jordbruk er preget av sterk vekst i arbeidsproduktiviteten og intensivering av husdyrproduksjonene. Dette har sørget for at produksjonsvolumet i norsk jordbruk har holdt seg noenlunde stabilt for de fleste husdyrproduksjonene, på tross av at jordbruksarealet og arbeidsforbruket går ned år for år. En effekt av dette er imidlertid at en stadig større andel av husdyrproduktene produseres på kraftfôr, og at en stadig større del av råvarene til kraftfôr importeres. Tabell 5.1 viser en sammenstilling av relative tall for utviklingen i noen viktige forhold for norsk jordbruk. Avgivelsesåret for Meld St nr. 9 er satt til 100. Tabell 5.1 Sentrale utviklingstrekk =100 År Befolkning i Norge Areal og kraftfôr 2 Jordbruksareal i drift Fulldyrka jord Kornareal Kraftfôrforbruk Husdyrproduksjonene 6 Melk, ku Storfekjøtt Sau/lam Svin Fjørfe Import, landbruksvarer 11 Import av landbruksvarer, verdi 12 Import av landbruksvarer,volum Sjølforsyningsgrad* 13 Selvforsyningsgrad Selvforsyningsgrad, jordbruk 15 Selvforsyningsgrad, jordbruk, produsert på norsk fôr Arbeidsforbruk 16 Arbeidsforbruk i jordbruket Kilder: SLF, SSB, NILF *: Linjene 13, 14og 15 viser selvforsyningsgraden i perioden , regnet på energibasis (Resultatkontrollen). Tallene for 2013 er anslag Befolkningsutviklingen i Norge Stortingsmeldinga slår fast at den landbaserte matproduksjonen i Norge skal økes i takt med etterspørselen fra en økende befolkning. I regjeringserklæringen til Høyre- Frp regjeringen slås det fast at regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Ved årsskiftet 2013/2014 var det drøyt 5,1 millioner mennesker i Norge, mot 4,6 millioner mennesker ved utgangen av Ifølge SSB sin befolkningsframskriving, vil vi ha passert 6 millioner innbyggere i Norge innen Folketallet i Norge øker med om lag i året. 28

29 5.2.3 Utviklingen i jordbruksarealet Tabell 5.2 Arealutvikling Dekar År Jordbruksareal i drift i alt Av dette, fulldyrka jord Korn og erter Overflatedyrka jord, slått og beite Siden 2005 har det fulldyrka arealet i Norge gått ned med dekar, og kornarealet har gått ned med dekar. Med et fulldyrka areal på 8,078 millioner dekar og en befolkning på drøyt 5,1 millioner, har vi nå 1,58 dekar fulldyrka jord per person i Norge. Årsaken til overflatedyrka jord, slått og beite har økt i perioden er etter alt å dømme at flere velger å ekstensivere drifta, og å la dyra beite på innmark framfor å høste arealene. Kun 3 % av norsk areal er jordbruksareal, og under 1/3 av dette er kornareal. Ifølge Skog og Landskap kan nye 12,3 millioner dekar dyrkes opp. Av dette utgjør produktiv skogsmark 6,9 millioner dekar, myr utgjør 4,3 millioner dekar, og i overkant av 1 million dekar er definert som annen jorddekt fastmark. Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er vesentlig mindre enn for dagens jordbruksareal. 25 % av den dyrkbare jorda ligger over 600 m.o.h. og 35 % er myrjord. 73 % av det dyrkbare arealet ligger i klimasone 4,5 eller 6, der arealene er uegnet for korndyrking. Dette viser viktigheten av å ta vare på de arealene vi allerede har, samt viktigheten av å øke produktiviteten på arealene. Data fra Skog og Landskap viser at 10 % av kornarealet (knapt dekar) ligger på skifter under 10 dekar, mens 30 % av engarealet (knapt 1,5 millioner dekar) ligger på skifter under 10 dekar. Det er grunn til å anta at det er disse skiftene, gjerne i marginale områder av landet, som først går ut av drift ved for eksempel bruksnedlegginger. Dette synliggjør behovet for målrettede virkemidler som kan sikre at disse arealene fortsatt ansees som driveverdige og ikke legges brakke. 29

30 Figur 5.1 Arealstruktur korn og eng. Kilde: Skog og Landskap Utviklingen i kraftfôrforbruket Kraftfôrforbruket i norsk husdyrproduksjon har økt jevnt de siste årene, fra knapt 1,7 millioner tonn i 2005 til vel 1,9 millioner tonn i Årsakene til det stadig økende kraftfôrforbruket er en sterk vekst i produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag som svin og fjørfe, samtidig som at særlig melkeproduksjonen har blitt intensivert med fokus på høyere avdrått per dyr. Anvendelsen av norsk korn i kraftfôr og dermed også importbehovet av ulike kraftfôrråvarer vil avhenge av bl.a. vær- og treskeforhold. Slik sett kan en få store utslag mellom år når det gjelder importbehovet. Den langsiktige utviklingen viser likevel at norsk kornproduksjon er fallende og at en stadig større andel av kraftfôrråvarene må importeres. Dersom en forutsetter en fortsatt nedgang i norsk jordbruksareal, økende produksjon av kraftfôrkrevende kjøttslag, og fortsatt intensivering av melkeproduksjonen, er det liten grunn til å anta at behovet for import av kraftfôrråvarer skal avta i årene framover. Tabell 5.3 Norsk andel av råvarer i kraftfôr til husdyr. Prosent Karbohydrat Fett Protein Totalt Kilde: Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken, 2014 På sikt er dette med på å utfordre legitimiteten til norsk matproduksjon, ved at en stadig større del av innsatsfaktorene importeres framfor å produseres i Norge. 30

31 5.2.5 Utviklingen i husdyrproduksjonene De senere årene har produksjonen av grovfôrbaserte husdyrprodukter stagnert/gått tilbake, mens produksjonen av kraftfôrkrevende kjøttslag har økt betydelig. På tross av at det både er markeds- og ressursgrunnlag for å øke produksjonen av kjøtt basert på grovfôr og beite i Norge, er det et stort underskudd av norskprodusert storfekjøtt. Årsakene til dette er bl.a. en reduksjon i antall melkekyr som igjen fører til færre kalver per ku. Den spesialiserte kjøttproduksjonen på ammekyr har ikke klart å kompensere for dette. Melkeproduksjonen i Norge er i stor endring. I løpet av de ti siste årene er antallet melkeprodusenter over halvert, og det er nå om lag gjenværende melkeprodusenter i Norge. Gjennomsnittskvoten per bruk har nesten fordoblet seg de ti siste årene, til drøyt liter, og gjennomsnittsbesetningen er nå på 24 årskyr. På tross av stor nedgang i antall bruk, produserer norske melkeprodusenter om lag like mye melk som tidligere, ca millioner liter. Intensiveringen av melkeproduksjonen, med færre melkekyr og økende avdrått, har gitt seg utslag i at en økende del av fôrsammensetningen i melkeproduksjonen består av kraftfôr, og en synkende del av fôrsammensetningen består av beite. Samtidig øker grovfôrandelen i fôrsammensetningen, fordi en ved høyere ytelser er avhengig av mer og bedre grovfôr. Tabell 5.4 Melkekyr, avdrått og fôrsammensetning År Antall melkekyr i Norge Avdrått, liter/årsku Grovfôr (% av totalt fôropptak) 43,6 45,3 Kraftfôr (% av totalt fôropptak) 37,7 43,4 Beite (% av totalt fôropptak) 15,5 9,7 Høy og poteter (% av totalt fôropptak) 1,4 0,4 Annet fôr (% av totalt fôropptak) 1,8 0,2 Kilde: Kukontrollen (Tine) Import av landbruksvarer Importen av landbruksvarer har økt fra 16,5 mrd. kroner i 2000 til drøyt 47 mrd. kroner i I volum har importen økt fra tonn i 2000 til tonn i I underkant av 70 % av importen kommer fra EU med Danmark og Sverige som de to største eksportlandene. Over 20 % av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende, og der viktige importvarer er proteinråvarer til fiskefôr og soyabønner. Bearbeidede landbruksprodukter er spesielt utsatt for økt importkonkurranse og omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Importverdien av RÅK-produktene har økt jevnt de siste årene fra 2,5 mrd. kroner i 1995 til 9,2 mrd. kroner i Bakervarer, sukkervarer og sjokolade er eksempler på viktige importvarer. Verdien av norsk eksport av RÅK-varer i 2011 var 1,6 mrd. kroner. Eksporten av RÅK-varer er stabil. 31

32 Figur 5.2 Handel med RÅK- varer Kilde: NILF Omklassifisering av kosttilskudd (tran) har ført til en sterk økning i eksporten fra 2012 til Når det gjelder import er det en stor vekst i import av drikkevarer fra 2012 til Dette skyldes midlertidig import som følge av en ombygging av et lager i Oslo-området. Økende import kombinert med underdekning av flere varer som kan produseres i Norge, viser at det er store markedsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Dette betinger økte inntektsmuligheter for bøndene, samt et tollvern som sikrer avsetningen av produktene Sjølforsyningsgrad Selvforsyningsgraden vil avhenge av en rekke faktorer, bl.a. avlingsnivå og produksjonsvolumer og etterspørsel/forbruk av ulike produkter. Med et fortsatt fallende jordbruksareal, en stagnering i arealproduktiviteten, økt husdyrproduksjon basert på kraftfôr og en sterk befolkningsvekst går utviklingen klart i retning av en fallende selvforsyningsgrad. Tall fra Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken viser at vi i 2012 hadde en selvforsyningsgrad på 48 %. Selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter var på 47 %, mens selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter korrigert for import av fôrråvarer var på 40 %. Anslaget for selvforsyningsgrad korrigert for import av fôr i 2013 er 37 %. 32

33 6 Hovedtrekk i kravet 6.1 Innledning Norsk Bonde- og Småbrukarlag anser jordbruksforhandlingene for å være et av flere redskap for å realisere lagets visjon: Med kjærleik til jorda og naturen skal vi saman skapa verdiar. Målet er å fremme landbruksbefolkningens faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interesser, og å skape gode og likeverdige vilkår for alle i landbruket: uavhengig av geografi, bruksstørrelse og produksjonstype. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever en reell økning av inntektene, og at inntektsgapet mellom bønder og sammenlignbare grupper blir redusert. 6.2 Hovedprofil Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde og Småbrukarlag legger fram et krav med følgende hovedprofil: Økt matproduksjon på norske ressurser over hele landet Økte inntektsmuligheter Rekruttering Areal Klima Dette skal legge til rette for en attraktiv jordbruksnæring som produserer mat av god kvalitet, i tillegg til tjenester og fellesgoder som samfunnet etterspør. 6.3 Grunnlagsmaterialet Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket er gjengitt i kapittel 3. Budsjettnemnda for jordbruket presenterer regnskapstall for utviklingen fram til og med 2012, foreløpige tall for 2013 og prognoser for Årets jordbruksforhandlinger gjelder for perioden fra og framover hva gjelder endringer i målpriser og fra hva gjelder bevilgninger til jordbruket over statsbudsjettet, jordbruksavtalen. Dette innebærer at det må utarbeides prognoser for inntekts- og kostnadsutviklingen i jordbruket for Disse prognosene vil være mer usikre enn prognosene for 2014 og vil i stor grad måtte basere seg på ulike indekser for utviklingen i generell prisvekst, lønnsvekst, lånerentenivå osv. Utgangspunktet for framregningen til 2015 er Budsjettnemndas prognose for 2014 i totalkalkylens normaliserte regnskaper. 6.4 Rammen Oppbygging av rammen Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har tatt utgangspunkt i følgende: Jordbruket skal ha dekning for økte kostnader 33

34 Jordbruket skal ha samme kronemessig tillegg som sammenligningsgruppen Forsterket inntektsvekst pga. lågt inntektsnivå Teknisk framregning til 2015/beregning av rammekrav Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lagt følgende prognoser til grunn: Totalkalkylens normaliserte regnskaper og budsjett fram til og med 2014 Vekst i volumet for variable driftskostnader på 0,4 prosent og en prisvekst på 2,6 prosent (KPI + 1,0 prosentpoeng) Anslag for økning i kapitalslit, leasingkostnader og realrente på lånt kapital i tråd med notat fra NILF En vekst i produksjonsvolumet for hele sektoren på 0,7 prosent Gjennomsnittlig prisvekst på 1,6 prosent for produkter som ikke er avtaleregulert 2,2 prosent reduksjon i arbeidsforbruk fra 2014 til 2015, prognosert av BFJ Statistisk sentralbyrås anslag for inntektsvekst fra 2014 til 2015 på 3,5 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for generell prisvekst fra 2014 til 2015 på 1,6 prosent Statistisk sentralbyrås anslag for reduksjon i bankenes utlånsrente fra 2014 til 2015 på 0,1 prosentpoeng Korreksjon for kronemessig lik utvikling fra 2014 til 2015 Nivåheving forsterke inntektsvekst på grunn av lavt inntektsnivå Rammen Totalt gir det en ramme for kravet på mill. kroner. Tabell 6.1 Oppbygging av økonomisk ramme. Grunnlag 2014 Volum Pris Endring til 2015 Mill. kr Mill. kr 1. Ikke-varige driftsmidler ,4 2, Leasing Kapitalslit Realrente på lånt kapital A Sum kostnadsdekning Endring i produksjon av norske jordbruksvarer , Økte priser på varer uten målpris ,6 190 B Sum endringer i markedsmuligheter 400 7a. Reduksjon i sysselsetting i jordbruket , b. Tilbakeføring av produktivitetsgevinst C Sum effekt av redusert arbeidsforbruk 0 8. Kronemessig lik inntektsvekst Forsterket inntektsvekst pga. lågt innt.nivå D. Sum videreutvikling av inntektsnivået 1315 SUM RAMME (A-B+C+D) 1500 Finansieringen av rammen går fram av tabell 5.4. Det foreslås målprisøkning fra med årsvirkning på 373 mill. kroner. Fra 2013 er det 60 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene disponeres som en del av rammen. 34

35 Tabell 6.2 Finansiering av rammen, mill. kroner Årsvirkning av økte målpriser fra ,0 Økt bevilgning på kap for ,0 Ledige midler fra avtalen for ,0 Inntektsvirkning av jordbruksfradraget 110,0 Sum målpriser og budsjett 1500,0 Detaljert fordeling på endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger går fram av fordelingsskjemaet bak i notatet. 6.5 Oversikt over ledige budsjettmidler I SLFs notat om Forbruksprognoser ( ) er det gitt en oppstilling over overførbare, ledige midler fra 2013 som kan nyttes i 2014 samt prognoser for forbruk av midler i 2014 og Tabell 6.3 Ledige, overførbare midler fra henholdsvis 2013, 2014 og Mill. kroner * 2015** Post 50 Fondsavsetninger Post 70 Markedsregulering 4,782 47,785 51,029 Post 71 Tilskudd til erstatninger (27,125) (-15,000) (1,000) Post 73 Pristilskudd (61,243) (-33,357) (-89,143) Post 74 Direkte tilskudd 19,053 35, ,500 Post 77 Utviklingstiltak 13,432-1,058 4,310 Post 78 Velferdsordninger 22,528 8,919 40,654 Sum overførbare poster 59,8 90,8 220,5 Ledige midler fra 2013 har ikke gitt noen inntektseffekt i materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket og tas derfor på nytt inn i rammen. Midler som etter prognoser fra SLF ikke vil bli utbetalt i gjeldende avtaleår, regnes ikke inn i rammen, men disponeres fritt innenfor avtaleåret. Jordbruket har 88,8 mill. kroner i ledige midler fra 2014 til disposisjon, alt 148,6 mill. kroner for begge år. Se kapittel 7. I tillegg er det prognosert med en mulig omfordeling innenfor gjeldende ramme for 2015 på 221,5 mill. kroner. Denne omfordelingen er lagt inn i fordelingsskjemaet. 35

36 6.6 Markedssituasjonen for norske jordbruksprodukter Korn Sesongen 2013 ga enda mindre korn enn det som tilsvarer gjennomsnittet for siste femårsperiode den laveste avlingen siden Kvaliteten på fôrkornet er god, mens kvaliteten på mathveten er variabel. En tørr sommer har gitt korn som er tilnærmet fritt for mykotoksiner. I forhold til potensielt marked for norsk korn ventes inneværende sesong å gi en underdekning på tonn matkorn og tonn fôrkorn. Prisnedskriving av matkorn i løpet av sesongen til fôrkorn vil øke underbalansen for matkorn og redusere underbalansen for fôrkorn. I desember besluttet Norske Felleskjøp å ta tonn mathvete ut av matkornmarkedet som et første skritt. I mars fordeles omdisponering av ytterligere tonn. Melk I kvotedrøftingene 2014 ble forholdstallet for disponibel kvote videreført på 1,03 for kvoteåret Denne produksjonsmuligheten gjelder for alle melkeprodusenter, også for foretak med kvote over gjeldende kvotetak for enkeltbruk og samdrifter. Med dette forholdstallet anslår Tine at de i kalenderåret 2014 kan forvente et mottak av melk på ca mill. liter melk, mens det totale melkebehovet er anslått til 1510 mill. liter. For geit er markedssituasjonen fortsatt utfordrende, og det er prognosert et overskudd på ca. 2,3 mill. liter geitmelk i I kvotedrøftingene for geit ble forholdstallet for disponibel kvote satt til 0,97, og det ble også drøftet om hvorvidt kvote kjøpt av staten gjennom den statlige omsetningsordningen, ikke bør videreselges. Forbruket av drikkemelk per innbygger har vært nedadgående i flere år, men har flatet noe ut fra 2012 til Som følge av befolkningsvekst har likevel det totale drikkemelkkonsumet gått opp. Samtidig går forbruket av yoghurt og ost opp. Importen av flere sentrale meieriprodukter økte i Importen av smør er redusert, mens importen av ost og yoghurt øker. Drikkemelk og faste oster har et sterkt importvern, mens importvernet på fersk ost og yoghurt er svakt. Internasjonalt har melkemarkedet i mange områder vært preget av deregulering, både i Europa og Nord- Amerika. Dette har bidratt til at prisene i Nord- Amerika, Oceania og EU i større grad har blitt mer like hverandre enn tidligere. Dette gjør igjen at valutaforhold spiller en større rolle enn tidligere ved vurdering av konkurransekraft. EU vil oppheve kvotesystemet for melk fra og med Det er knyttet usikkerhet til hvordan dette vil slå ut på priser og tilførsler av melk i EU framover. Kjøtt Den oppdaterte prognosen fra Nortura Totalmarked for markedssituasjonen i 2014 viser at overskuddet for gris fortsatt skaper utfordringer. Estimert overskudd er nå på tonn, og det er 400 tonn mer enn i januarprognosen. Årsaken er at forventningene til salget er nedjustert. For storfe og lam er også forventningene til salget nedjustert sammenlignet med forrige prognose, noe som gir lavere underdekning av norsk vare enn tidligere anslått. For egg er det ingen vesentlige endringer. 36

37 Tabell 6.4 Prognose 2014 per mars Nortura totalmarked Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv (1) Sau/lam (2) Gris (3) Egg (4) For storfe er det inkludert en antatt SACU-import av tonn storfekjøtt m/ben, WTO-kvoten på 1084 tonn, EU-kvote på 900 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben). 2. Importen inkluderer WTO-kvoten på 206 tonn, import av 600 tonn fra Island og 530 tonn SACU m/ben. 3. Importen inkluderer spekk og småflesk (1.300 tonn), WTO-import på 100 tonn (av kvoten på tonn) og EU-kvote på 600 tonn. 4. Forutsetter ingen import av egg i 2014 Gris Nedgangen i bedekningene som er registrert den siste tiden ser ut til å fortsette. Det kan tyde på at flere produsenter nå gir seg, etter en lengre periode med svak lønnsomhet i svinenæringen. Nye signaler fra markedet tyder imidlertid på at den tidligere forventede salgsveksten for svin i 2014 uteblir, og at det snarere går mot en stagnasjon. Oppsummert gir det et markedsoverskudd slik situasjonen ser ut nå på tonn. Det er om lag 350 tonn høyere enn januarprognosen viste. Prisen ligger for tiden ca. 1,95 kroner under målpris, og omsetningsavgiften er på drøyt 2 kr/kg, 1 krone høyere enn hva tilfellet ville vært i en normal situasjon. Dersom en i løpet av året skulle klare å oppnå markedsbalanse, nå målprisen og få en normalisert omsetningsavgift, vil dette utløse knapt 400 millioner kroner i økte inntekter til svineprodusentene. Egg Det er ingen vesentlige endringer i prognosen for egg. Overskuddet for 2014 er beregnet til tonn. Det er allerede avtalt og delvis gjennomført førtidsslakting av verpehøner tilsvarende 400 tonn egg i første tertial. Den siste prognosen viser at det også vil være behov for å benytte førtidsslakting videre utover året for å balansere produksjon og etterspørsel. Storfe Det forventes at tilførslene av storfe vil gå ned i forhold til 2013, hovedsakelig som følge av mindre kuslakting. Uvanlig stor kuslakting i fjor har redusert mordyrbestanden. Samtidig prognoseres det nå en litt større nedgang i engrossalget av helt slakt enn tidligere antatt. Til sammen resulterer dette i at underskuddet av storfe, og dermed også importbehovet, reduseres. Det prognoseres nå et importbehov i tillegg til de faste kvotene på om lag tonn. Det forventes økte slaktevekter på okse som følge av nytt kvalitetstilskudd fra 1. januar Store tilførsler i høst sammen med fallende salg av helt slakt har bidratt til at reguleringslageret av storfe nå er på vel tonn. Ifølge Nortura Totalmarked ser det ut til at reguleringslageret vil kunne dekke underskuddet av hele slakt fram til et stykke ut på sommeren. 37

38 Sau og lam På grunn av oppjustering av bestandstall for sau og lam, prognoseres det litt høyere tilførsler enn i siste prognose. Det forventes nå tilførsler på nivå med Engrossalget er nedjustert siden forrige prognose og forventes også å bli på nivå med Til sammen gir disse endringene et markedsunderskudd, etter at importkvotene er brukt, på nær tonn. Det betyr at anslått importbehov er redusert med nesten 800 tonn fra forrige prognose. Kylling I avtaleåret var referanseprisen på kylling kr 28,91 per kg. Prisuttaket i perioden endte 77 øre over referanseprisen. I inneværende avtaleår er referanseprisen på kr 29,68 per kg, og ved utgangen av 2013 var den akkumulerte noteringsprisen kr 30,31 per kg. Markedssituasjonen for kylling bedret seg i 2011 og 2012, etter noen år med ubalanse, overskudd og produksjonsregulerende tiltak i kyllingnæringen var tredje året på rad med sterk salgsøkning og behov for større produksjonskapasitet. I begynnelsen av februar 2013 hevet Landbruks- og matdepartementet (LMD) grensen for konsesjonsfri produksjon av slaktekylling. Dermed kunne kyllingprodusenter øke sin årlige produksjon fra kylling til kylling i Det ble også etablert nye kyllinghus for å kunne øke produksjonen. Norskprodusert kylling sto for 99 prosent av de totale tilførslene av kylling til det norske markedet i Grønnsaker, potet og frukt Sesongen 2013 var preget av en sen vår og forsinket sesongstart for de fleste grønnsakskulturene. En regnfull start på sommeren skapte utfordringer med innhøstingen av de tidligste sommergrønnsakene. Både sommeren og høsten var preget av tørt og varmt vær, som ga gode innhøstingsforhold og rikelig med varer på lager. Som tidligere, var importprisen retningsgivende for flere produkter gjennom sesongen. Samtidig skapte nasjonal overproduksjon lavere priser og kvalitetsutfordringer for noen kulturer. Sesongen 2013 var et middels godt år for fruktproduksjon, med distriktsvise variasjoner. Både moreller og plommer hadde gode avlinger, mens det for epler endte opp med en relativt dårlig avling på landsbasis. For enkelte grønnsaker er de avtalefestede målprisene i liten grad styrende i markedet, slik at det har vært vanskelig å ta ut pristillegget som har vært gitt i jordbruksavtalen de seinere årene. Både poteter, løk, rosenkål, gulrot og epler oppnådde målpris, slik de også gjorde i forrige avtaleår. RÅK Norsk RÅK-industri møter i større grad internasjonal konkurranse. Importen er økende, og har med unntak av i 2009 steget hvert år siden I 2013 ble det importert tonn RÅK-varer til en verdi av 9,2 mrd. kroner. Importen fordeler seg på mange aktører, men innenfor de fleste varegruppene er minst halvparten av all import gjort av fem eller færre importører. For flere av varegruppene tar importen markedsandeler fra norsk produksjon. Verdien av norsk RÅK-eksport økte i 2013 Eksporten av norske RÅK-varer gikk noe tilbake i mengde, men økte samtidig i verdi i Totalt ble det eksportert tonn varer til en verdi av 1,7 mrd. kr. Store deler av verdiøkningen skyldes en sterk økning i verdien av eksport av andre næringsmidler til USA, som følge av at en vare ble omklassifisert (Dette var en type kosttilskudd uten norske landbruksråvarer). 38

39 Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. Kvantumet råvarer som mottok tilskudd gikk ned med ca. 3 prosent sammenlignet med Samtidig tok enkelte norske ferdigvarer også markedsandeler fra importen. For eksempel økte norsk bakervareindustri sin markedsandel for første gang på flere år. Tabell 6.5 Prisuttaket for målprisvarene i 1. halvår av avtaleåret : Varegruppe Representantvare Målpris Akk. noteringspris Avvik Korn Hvete, matkorn 2,92 2,84-0,08 Rug, matkorn 2,77 2,77 0,00 Bygg 2,50 2,44-0,06 Havre 2,28 2,22-0,06 Oljefrø 5,43 5,43 0,00 Melk Melk (kr/liter) 5,05 5,04-0,01 Gris Slaktegris 31,64 29,80-1,84 Grønnsaker Tomat 17,18 16,68-0,50 Agurk, stk. 6,98 6,83-0,15 Kepaløk 6,00 6,47 +0,47 Hvitkål 5,66 5,24-0,42 Rosenkål 13,00 13,91 +0,91 Blomkål, stk. 7,85 7,29-0,56 Gulrot 7,77 8,03 +0,26 Knollselleri 15,59 14,79-0,80 Isbergsalat, stk 8,25 8,04-0,21 Frukt Epler 13,96 14,80 +0,84 Potet Potet 3,84 4,25 +0,41 Tabell 6.6 Prisuttak for produkter uten målpris 2.halvår Kr pr. kg Varegruppe Representantvare Planlagt gj.snittlig engrospris 2. halvår 2013 Akkumulert noteringspris avvik Planlagt gjennomsnittlig engrospris 1. halvår 2014 Storfe Ung okse 55,00 54,87-0,13 55,00 Lam Lam 66,20 65,76-0,44 68,00 Egg Egg klasse A 18,20 18,15-0,05 18,10 Tabell 6.7 Prisuttak for fjørfe per 2. halvår Kr per kg Representantvare Referansepris Akkumulert noteringspris Avvik Kylling 29,68 30,31 +0, Prispåslag for de enkelte produkter Korn Målprisene på korn ble sist endret ved jordbruksoppgjøret i 2013, i gjennomsnitt 18 øre pr. kg for korn og oljevekster. Prisnedskrivingstilskuddet ble samtidig økt med 8 øre pr. kg til 41,8 øre pr. kg. Markedsregulator foreslår at målprisene på korn økes med 21 øre pr. kg ved årets forhandlinger. 39

40 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisene på korn økes med 16 øre pr. kg. Mjølk Ved jordbruksoppgjøret i 2013 ble målprisen økt med 23 øre pr. liter. Målprisen på mjølk har økt med 1,29 kroner pr. liter siden Utbetalingsprisen til produsent i materialet til Budsjettnemnda for jordbruket har økt med 121 øre pr. liter, fra 3,57 kroner til 4,78 kroner i TINE har stort sett i alle år i denne perioden vært tilbakeholden med å foreslå økninger i målprisene. De målprisøkningene som har vært gjennomført har altså kommet på tross av TINEs råd om ikke å foreta prisøkninger. TINE anbefaler en målprisøkning for kommende avtaleperiode på 10 øre pr. liter eller egentlig som utviklingen i KPI. Dette tilsvarer øre pr liter, beregnet med utgangspunkt i gjeldende målpris på 5,05 kroner pr. liter. En økning ut over dette nivået vil, etter TINEs oppfatning, bidra til økt import av mjølkeprodukter og tilsvarende reduserte avsetningsmuligheter for norske mjølkeprodukter. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på mjølk økes med 15 øre pr. liter. Storfe/kalv Se omtale av markedsutviklingen i kapittel 6.6. Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en økning i utbetalingsprisen til produsent på 0,89 kroner pr. kg fra 2013 til Dette utgjør en prisvekst på 1,9 prosent. Ved forhandlingene i fjor ble det lagt til grunn en forventet prisvekst på storfekjøtt fra 2013 til 2014 på 4,3 prosent. Storfe er tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk samt den beskyttelse som tollvernet gir. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for 1. halvår 2014 er 55,20 kroner pr. kg. Sau/lam Se kapittel 6.6 Budsjettnemnda for jordbruket har prognosert med en økning i utbetalingsprisen i 2014 sammenlignet med 2013 på 2,15 kroner pr. kg. Målprisen ble ved forhandlingene i fjor økt med 3,50 kroner pr. kg til 66,50 kroner pr. kg. Lam er tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk samt den beskyttelse som tollvernet gir. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for lam i 1. halvår 2014 er 68,00 kroner pr. kg. Gris Se kapittel 6.6. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med uendret utbetalingspris i 2014 sammenlignet med Prisuttaket er om lag 1,95 kroner under målprisnivå. 40

41 Nortura foreslår at målprisen på gris holdes uforandret på 31,64 kroner pr. kg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på gris holdes uendret. Egg Se kapittel 6.6. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med at utbetalingsprisen til produsent vil gå ned med 0,45 kroner pr. kg fra 2013 til Det ble ikke fortatt noen endring i målprisen for egg ved jordbruksforhandlingene i 2013, målprisen på 19,10 kroner pr. kg ble videreført. Egg er tatt ut av målprissystemet fra Nortura setter engrosprisen i markedet for et halvt år om gangen, basert på utviklingen i norsk produksjon, import og forbruk. Planlagt gjennomsnittlig engrospris for lam i 1. halvår 2014 er 18,10 kroner pr. kg. Slaktekylling Kylling er tatt ut av målprissystemet fra og med Det er etablert en referansepris som primært nyttes i forbindelse med handtering av tollvernet. Budsjettnemnda for jordbruket prognoserer med en uforandret utbetalingspris fra 2013 til 2014 Hagebruksprodukter og poteter Til tross for at den norske produksjonen av grønnsaker, frukt og bær totalt sett er langt mindre enn forbruket kan det til tider være vanskelig å oppnå de priser som målprisene gir anledning til for de fleste produkter. Det kan være flere årsaker til det. Midlertidig overproduksjon for noen av grønnsakene er en årsak, økende import pga. redusert effekt av tollvernet ved stigende norske priser er en annen årsak. En tredje årsak kan være dreining i forbruket bort fra tradisjonelle norske grønnsaker til andre typer grønnsaker som må importeres. Det eksisterer litt ulike vurderinger mht. muligheten for økt prisuttak. Rådene fra internt i næringen sier 3,5 prosents påslag for grønnsaker og frukt. For poteter er det forslag om en økning i prisen på 30 øre pr. kg. Det antydes at gulrot, lauk og rosenkål er de eneste av grønnsakkulturene som tåler en prisøkning. Det anbefales ikke å øke prisene for øvrige grønnsaker. Når det gjelder frukt går også rådene i retning av uendrede påslag, med unntak for epler. Dette må vurderes nærmere. Dersom en prisramme for grøntsektoren skal fordeles på et fåtall produkter vil det bety store prisøkninger på disse kulturene. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at: Målprisrammen for grønnsaker, frukt og bær økes med 3,5 prosent. Denne prisrammen må fordeles på de produkter som tåler en prisøkning i markedet. Dette må en komme tilbake til etter jordbruksforhandlingene. Målprisen på poteter økes med 25 øre pr. kg 41

42 6.8 Oppsummering endring i målpriser/referansepriser Tabell 6.8 Produkt Forslag til målprisendringer/endring i referansepris Gjeldende målpris kr Målprisendring pr liter/kg Kr pr. liter/kg Kumjølk 5,05 0,15 Geitmjølk 5,05 0,15 Gris 31,64 0,00 Sau/lam (66,50) Egg (18,10) Hvete, matkorn 2,93 0,16 Rug, matkorn 2,77 0,16 Bygg 2,50 0,16 Havre 2,28 0,16 Oljevekster 5,43 0,25 Poteter 4,04 0,25 Grønnsaker 3,5 % Frukt 3,5 % Matmjøl 0,20 Totalt utgjør den samlede virkningen av disse prispåslagene 390 mill. kroner. Næringsmiddelindustrien Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at næringsmiddelindustriens konkurranseevne skal opprettholdes. Dette innebærer at bevilgningen til prisnedskriving til RÅK-industrien må tilpasses de prispåslag og evt. tilskuddsendringer som kommer som en konsekvens av avtalen i år. I tillegg må bevilgningen ta hensyn til svingninger i volumer, internasjonale råvarepriser og valutakurser. SLF fastsetter hver høst satser for neste år, basert på oppdaterte prisdata. Endringer i internasjonale råvarepriser kan medføre behov for å endre nedskrivingssatsene forholdsvis mye. SLF sine forbruksprognoser for 2014 og 2015 viser at tilskuddene til RÅK- ordningen i 2014 vil være knapt 48 millioner kroner lavere enn totalrammen på 216 millioner kroner. For 2015 er det prognosert at tilskuddene til RÅK- ordningen vil være 51 millioner kroner lavere enn totalrammen i De foreslåtte målprisendringene og en prisvekst på 1,6 prosent på varer uten målpris, vil isolert sett gi et behov for å øke tilskuddet til RÅK- ordningen med 20 millioner kroner sammenlignet med prognosen for 2015 (165 millioner kroner). Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår med grunnlag i forbruksprognosene fra Statens landbruksforvaltning og de foreslåtte prisendringene, at totalrammen for tilskudd til RÅK- ordningen (post 70) settes til 185 millioner kroner i

43 6.9 Utslag på referansebrukene BFJs sekretariat har beregnet utslaget av kravet på referansebrukene. Verdien av jordbruksfradraget er lagt inn som beregnet av BFJ i grunnlaget før endring, og i utslaget av tilbudet. Tabell 6.9 viser det isolerte helårsutslaget av de foreslåtte pris- og tilskuddsendringene, målt både i brutto inntektsøkning pr årsverk og utslag inkludert anslått kostnadsøkning. De årlige produktivitetsendringene som er en del av BFJs grunnlagsmateriale. Tabell 6.9 Referansebruksberegninger inkl. anslått kostnadsvekst, kr. pr. årsverk. Inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget REF. Inkl. skatt* BRUK A B C D D-C 1 Melk og storfeslakt, 24 årskyr. Landet Korn, 337 dekar korn. Landet Sau, 153 vinterfôra sauer. Landet Melkeproduksjon geit, 115 årsgeiter. Landet Svin og korn, 50 avlssvin dekar korn. Landet Egg og planteprod., 7008 høner daa korn. Landet Poteter og korn, 130 daa poteter daa korn. 7 Landet Storfeslakt/ammeku, 29 ammekyr. Landet Frukt og bær, 50 dekar frukt og bær. Landet Fjørfekjøtt og planteprodukter, fjørfeslakt. Landet Økologisk melk og storfeslakt, 23 årskyr. Landet Melk, de ⅓ minste melkebrukene, 13 årskyr. Landet Melk, de ⅓ største melkebrukene, 37 årskyr. Landet Melk, de 25 største melkebrukene, 54 årskyr. Landet Melk og storfeslakt, 26 årskyr. Østlandets flatbygder Melk og storfeslakt, 22 årskyr. Østlandets andre bygder Melk og storfeslakt, 34 årskyr. Agder/Rogaland, Jæren Melk og storfeslakt, 20 årskyr. Agder/Rogaland a.bygder Melk og storfeslakt, 22 årskyr. Vestlandet Melk og storfeslakt, 26 årskyr. Trøndelag Melk og storfeslakt, 23 årskyr. Nord-Norge Korn, <400 dekar korn (228 dekar korn). Østlandet Korn, de 20 største brukene, 707 dekar korn. Østlandet Korn og korn/svin, 320 daa korn + 26 avlssvin. Trøndelag Sau, 133 vinterfôra sauer. Vestlandet Sau, 155 vinterfôra sauer. Nord-Norge Sau, de 25 største sauebrukene, 257 v.f. sauer. Landet Samdrift melkeproduksjon, 43 årskyr. Landet

44 7 Nærmere om viktige politikkområder 7.1 Tilskudd til erstatninger m.m. Ved jordbruksforhandlingene i 2011 ble det vedtatt å gjøre endringer i finansieringsformen for de ulike ordningene som har som formål å gi økonomisk kompensasjon til foretak i jordbruket som lider tap i produksjonen som følge av forhold foretakene ikke kan rå over. Dette omfatter følgende ordninger: 1. Erstatning ved avlingssvikt i planteproduksjon 2. Erstatning ved tap av bifolk og svikt i honningproduksjon 3. Tilskudd til reparasjon av vinterskadd eng 4. Tilskudd ved tap i epleproduksjon forårsaket av rognebærmøll 5. Erstatning for tap av sau på beite Fra har disse ordningene blitt finansiert gjennom en overslagsbevilgning i jordbruksavtalen, tilpasset forventet behov i et normalt år og gjeldende erstatningssatser. Det betyr at satser og regelverk i prinsippet er forhandlingstema hvert år. I 2013 ble det betalt ut 81,3 mill. kroner i erstatning var et år med betydelige overvintringsskader på eng i Rogaland og oppover på Vestlandet. I tillegg ble det store skader på engarealer i Oppland og Sogn og Fjordane pga. sterk nedbør og flom utover sommeren. Også andre kulturer som for eksempel bær hadde store overvintringsskader i Gjeldende overslagsbevilgning for posten for 2013 var på 108,4 mill. kroner. Alle utbetalinger for skader i 2013 ble ikke utbetalt i kalenderåret 2013, men har først blitt utbetalt i Rammen for 2014 er på 72,0 mill. kroner mens det er forventet en total utbetaling, inkludert etterslep fra 2013, på 87,0 mill. kroner. Prognosen for utbetalinger i 2015 er anslått til 71,0 mill. kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til Tilskudd til erstatninger m.m. videreføres med 72,0 mill. kroner 7.2 Landbrukets utviklingsfond næringsutvikling i landbruket Innledning Fondsregnskapet for 2013 viser et overskudd på 131 mill. kroner. Det ble gitt en engangsbevilgning til styrking av fondet på 275 mill. kroner i Uten denne bevilgningen ville det i 2013 blitt et underskudd på 144 millioner kroner. Fondets ansvar har økt med 43 mill. kroner i Dette skyldes i stor grad nye ordninger som kom i gang sent på året, slik at midler har blitt tildelt i 2013, men utbetalinger ikke vil finne sted før i Prognosene for 2014 sier at fondet vil gå med underskudd og redusere egenkapitalen. Per var fondets ansvar (innvilgede, men ikke utbetalte tilskudd, inkl. rentestøtteordningen) på knapt 2 180, 5 mill. kroner, mens egenkapitalen var på 2 062,1 mill. kroner. Fondets ansvar et altså større enn egenkapitalen. Tendensen til egenkapitalen til fondet har over tid vært nedadgående. 44

45 Tabell 7.1 Fondsregnskap 1) Engangsmidler til styrking av fondet 2) Inkluderer jordfondet 3) Hovedårsaken til økningen i andre kostnader er at flere av IN sine adm. kostnader er skilt ut fra tilskuddsutbetalingene i regnskapet i forhold til I henhold til Prop. 1 S vil fondets resultat ut fra forventede inntekter og innvilgningsramme for 2014 gi et underskudd på 190 mill. kroner. Legger man imidlertid oppdaterte prognoser for utbetalte midler i 2014 til grunn, vil fondets resultat i 2014 gi et underskudd på 326 mill. kroner. I 2015 venter SLF et underskudd på 209 mill. kroner. Dette betyr at fondets egenkapital forventes å svekkes de kommende to årene med 525 mill. kroner. Dersom prognosen for utbetaling er 4 % for høy slik den har vært de to siste årene blir samlet underskudd 423 mill. kroner uten ekstrabevilgninger. Tabell 7.2 Fordeling av egenkapitalen i LUF Tabell 7.3 Utviklingen på utestående investeringslån 45

46 Tabell 7.4 Utviklingen i egenkapital LUF , regnskapstall tom 2013, prognose f.o.m. 2013, mill. kroner Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å styrke egenkapitalen i LUF ved å tilføre 60,8 mill. kroner fra ledige midler. 7.3 Nærmere om de ulike utviklingsprogrammene under LUF Samlet oversikt over programmene Tabell 7.5 Ordning Bevilgning til LUF for 2014 og Mill. kroner. Bevilgningsramme 2014 Prognose utbetalt 2014 Forslag budsjettramme 2015 Endring Matmerk 56,0 56,0 52,0-4,0 Rekruttering, likestilling og 26,0 29,0 26,0 0 kompetanseheving, inkl. KIL Fylkesvise BU-midler, bedriftsretta midler 528,0 450,0 600,5 72,5 Fylkesvise BU-midler, FMLA 67,0 70,0 67,0 0 Sum fylkesvise BU-midler 595,0 520,0 667,5 72,5 Sentrale BU-midler, nasjonale prosjekter 8,0 14,0 8,0 0 Sentrale BU-midler, omdømmemidler 9,0 9,5 9,0 0 Sum sentrale BU-midler 17,0 23,5 17,0 0 Områderettet innsats. Arktisk landbruk/suf 13,0 14,2 13,0 0 Utviklingsprogram lokalmat/grønt reiseliv 66,0 7,5 80,0 14,0 Skogbruk 204,0 224,7 204,0 0 Bioenergi 25,0 30,0 25,0 0 Helse- og utviklingstiltak for sau og geit 19,0 19,9 0-19,0 Forskningsmidler over jordbruksavtalen 53,0 55,1 55,0 2,0 Konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift 1,5 1,2 1,0-0,5 Spesielle miljøtiltak (SMIL) 225,0 265,0 225,0 0 Organisert beitebruk - investeringer 11,0 12,0 16,0 5,0 Klima- og miljøprogram 18,0 22,0 18,0 0 Biogass 2,0 3,0 2,0 0 Verdensarv og utvalgte kulturlandskap 11,0 11,0 11,0 0 Energi i veksthusnæringen 1,0 1,2 1,0 0 Utviklingstiltak økologisk jordbruk 38,0 61,8 38,0 0 Rentestøtteordningen 57,2 62,2 (62,3) Administrasjonskostnader 55,4 59,2 55,4 0 Styrking av LUF-fondet (60,8) SUM LUF 1494, ,3 1564,1 70,0 46

47 7.3.2 Matmerk Stiftelsen Matmerk har ansvaret for å administrere og utvikle ordninger som er av stor betydning for økt næringsutvikling på matområdet. Arbeidsoppgavene er i hovedsak knyttet til å administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), herunder system for Inn på Tunet, merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, drifte markedsføringskampanjen for den nasjonale opprinnelsesmerkeordningen NYT Norge, ivareta generisk markedsføring av økologisk mat, forvalte Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL), arbeide med profilering og synliggjøring av konkurransefortrinn og bidra til økt markedsadgang for norsk mat. Bevilgningen til Matmerk over jordbruksoppgjøret er i 2014 på totalt 56 mill. kroner. Matmerk ber om følgende bevilgning for 2015: NYT Norge markedsføring KSL Inn på Tunet Matpesialiteter Markedstjenester for lokalmatprodusenter Database lokalmatprodusenter - ny Generisk markedsføring økologisk mat Lokalmatdefinisjon - ny Administrasjon og kommunikasjon Totalt Matmerk 6,5 mill. kroner 22,0 mill. kroner 2,0 mill. kroner 9,0 mill. kroner 2,0 mill. kroner 0,5 mill. kroner 2,0 mill. kroner 0,5 mill. kroner 7,5 mill. kroner 52,0 mill. kroner Nyt Norge skal bidra til økt verdiskaping for aktørene i matsektoren. Merket er en svært viktig informasjonskanal til forbrukerne om råvareopprinnelse og produksjonsland. For et stadig økende antall matvarer er det i dag ikke mulig å fastslå dette for forbrukerne. Det er derfor svært positivt at Nyt Norge er etablert og at over 2000 produkter fra 52 virksomheter er merket med Nyt Norge. Merket har stor gjenkjenningsgrad hos forbrukerne. Det er vedtatt en ny finansieringsplan for Nyt Norge som skal gjelde for Planen innebærer en reduksjon av bidraget direkte over jordbruksavtalen og fra Omsetningsrådet mens markedsaktørenes bidrag skal opprettholdes nominelt og øke relativt fordi kostnadene med merkeordningen vil avta. Bevilgningen over jordbruksavtalen vil gå ned med 1 mill. kroner i 2015 til 6,5 mill. kroner. KSL-arbeidet skal intensiveres, men Matmerk legger opp til å kunne klare det innenfor samme bevilgning som nå, 22 mill. kroner. Matmerks ansvar for ITP videreføres innenfor samme ramme som nå, 2 mill. kroner. Når det gjelder matspesialiteter er det foreslått en uendret bevilgning. Matmerk fikk i fjor ansvaret for to nye oppgaver i tilknytning til lokalmatsatsingen; opprette en database over lokalmatprodusenter og å definere lokalmatbegrepet noe nærmere. Det er foreslått en reduksjon i bevilgningen til disse to oppgavene. I tillegg har Matmerk hatt ansvaret for såkalte nasjonale utviklingsoppgaver på matkulturfeltet som nå forslås avviklet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til Matmerk reduseres med 4 mill. kroner til 52,0 mill. kroner for

48 7.3.3 Rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket inkl. KIL Fra og med 2010 er det bevilget 20 mill. kroner over jordbruksavtalen til fylkeskommunene til arbeidet med rekruttering, likestilling og kompetanseheving i jordbruket. Kompetansemidlene har avgjørende betydning for både grunnutdanning for voksne og for etter- og videreutdanning, bl.a. utvikling av fagskoleutdanning. Det er viktig å slå fast at ved bruk av midlene til rekruttering til utdanning må det gjelde landbruksrettet utdanning, ikke naturbruk generelt. Norsk Bonde- og Småbrukarlags forhandlingsutvalg foreslår at midler til fylkeskommunene til rekruttering og kompetanseheving videreføres med 20 mill. kroner for Forhandlingsutvalget vil understreke at bruken av midlene skal skje i et nært samarbeid med næringa. Bevilgningen til KIL for 2013 var på 6 mill. kroner. Av dette har inntil 1 mill. kroner vært øremerket avløserkurs. Det ble i 2012 gjort en evaluering for å se om de tildelte KIL-midlene har bidratt til ønsket kompetanseutvikling, og hvilke typer prosjekter som gir best resultater i så henseende. På bakgrunn av evalueringen er utkast til reviderte retningslinjer behandlet i Faggruppe KIL og oversendt fra Matmerk til LMD. Faggruppe KIL ser behov for at ordningen med tilskudd til avløserkurs formaliseres. Evalueringen konkluderer med at KIL oppfyller målsettingene, både hva gjelder KIL-støtte og støtte til avløserkurs. Med reviderte retningslinjer vil KIL kunne få enda høyere grad av måloppnåelse enn tidligere. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til KIL videreføres med 6 mill. kroner for Av dette avsettes inntil 1 mill. kroner til avløserkurs Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Avsetningen til bedriftsrettede tiltak innenfor de fylkesvise BU- midlene ble i jordbruksoppgjøret 2013 økt med 20 mill. kroner til totalt 528 mill. kroner. Av økningen på 20 mill. kroner ble 2 mill. kroner øremerket bioenergitiltak. Grensen for maksimalt tilskudd til investeringer ble hevet til 1 mill. kroner, med unntak av Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen, der det ikke er øvre tak for tilskudd. Maksimal prosentsats for tilskudd ble økt fra inntil 30 prosent av kostnadsoverslaget, til inntil 33 prosent av kostnadsoverslaget. Utlånsrammen for lån med rentestøtte ble videreført med en ramme på mill. kroner. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i ordningen. Rentestøtten kan ikke overstige 4 prosent. I Oppland var det i tillegg satt av 16,49 mill. kroner i BU-tilskudd (14,52 mill. kroner i bedriftsretta midler og 1,97 mill. kroner i utviklings- og tilretteleggingsmidler) og 37,3 mill. kroner (inkl. 4 millioner omfordelt fra IN til Valdres og Nord-Gudbrandsdal høsten 2013) i låneramme for rentestøtte til regional forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord- Gudbrandsdal. 48

49 Tabell 7.6 Tilsagn i 2013 fordelt på fylker Tilskudd Fylke Tradisjonelt jord- og hagebruk Utviklingstiltak/ nye næringer Bioenergianlegg på gårdsbruk Lånebeløp rentestøtte Tradisjonelt jord- og hagebruk Utviklingstiltak/nye næringer Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn Og Fjordane Møre Og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Tabell 7.7 Innvilgede og avslåtte søknader, År Totalt antall Innvilgede Antall avslag søknader søknader Det ble i 2013 innvilget 382 mill. kroner i tilskudd og mill. kroner i lånebeløp for rentestøtte innenfor tradisjonelt jord-, hage- og skogbruk. Tilskudd til tradisjonelt jord- og hagebruk utgjorde 79 % % av totalt innvilget BU-tilskudd (eksklusiv til bioenergi). Lånebeløp for rentestøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk utgjorde 92 % av totalt innvilget lånebeløp. 49

50 Gjennomsnittlig bevilget beløp pr tilsagn i 2013 var på kroner innenfor tilskuddsordningen, og kroner innenfor rentestøtteordningen. I 2012 var tallene kroner innenfor tilskuddsordningen og kroner innenfor rentestøtteordningen. Kriteriebasert fordeling av fylkesvise BU- midler NILF utarbeidet i 2005 en modell for fordeling av fylkesvise BU- midler. Modellen ble tatt inn i LMD sin vurdering av fordelingsnøkler for de senere årene. Denne modellen har blitt oppdatert av NILF, og presentert i et nytt notat i Modellen innebærer at områder med svak utvikling i jordbruket de seinere åra vil komme enda dårligere ut mht. tildeling av BUmidler. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår følgende: Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres uendret på mill. kroner i 2015 Maksimalsatsen for tilskudd til investeringer i tradisjonelt jordbruk videreføres på 1 mill. kroner, med unntak av Namdalen og Nord- Norge hvor det ikke er et slikt tak. Rammen for bedriftsretta BU-midler økes med 70,0 mill. kroner til 600,5 mill. kroner. Det øremerkes 100,0 mill. kroner til nydyrking innenfor rammen for bedriftsretta BUmidler. Differansen mellom 70,0 mill. kroner og 100 mill. kroner finansieres med ledige midler fra Rammen for de fylkesvise BU-midlene videreføres med 67,0 mill. kroner Sentrale BU-midler Fra 2012 ble ordningen med sentrale BU-midler lagt om for å sikre en bedre målretting av midlene og for å lette klagebehandlingen for prosjektstøtte. Det innebærer at faglagene ikke lenger er med i den endelige behandlingen av de ulike søknadene om prosjektstøtte. Ansvaret for midlene er delt mellom Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har ansvaret for tilskuddsmidler til prosjekter og satsinger av overordnet nasjonal karakter, herunder Inn på Tunet, mens LMD har ansvaret for omdømmemidler til diverse prosjekter, satsinger, utredninger osv. Rekruttering til landbruksutdanning, likestillingsprosjekter osv. har vært blant satsingsområdene for LMD. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at rammen for de sentrale BU-midlene for 2015 videreføres med 17 mill. kroner, herunder 8 mill. kroner som skal forvaltes av Innovasjon Norge og 9 mill. kroner som skal forvaltes av Landbruks- og matdepartementet Områderette innsats Arktisk landbruk og SUF Arktisk landbruk Ved jordbruksoppgjøret i 2012 ble det opprettet en egen post som var øremerket satsing på jordbruket i kommuner i Nord-Norge med en høg andel av sysselsatte i landbruket, et svakt arbeidsmarked for øvrig og befolkningsnedgang. Bevilgningen var på 3 mill. kroner. Midlene skal fordeles til de tre fylkene og forvaltes av fylkesmannen i samarbeid med fylkeskommunene og faglagene i de tre fylkene, samt Sametinget. Bevilgningen skal i første omgang gå over tre år. Ett av formålene med ordningen er å bidra til økt utnyttelse av de 50

51 konkurransefortrinnene som ligger i begrepet arktisk kvalitet. I tillegg til bevilgningen over jordbruksavtalen er det bevilget 1 mill. kroner fra Sametinget og 3 mill. kroner fra Nordland fylkeskommune. I 2013 ble det bevilget 6 mill. kroner til 9 ulike prosjekter innen for mat fra arktisk landbruk, sorts- og produktutvikling og merkevarebygging og marked. Foreløpig er ingen av disse prosjektene ferdigstilt og det er derfor heller ingen konkrete resultater å vise til. Det er en ny søknadsrunde i april Sametingets midler til næringsformål Det har i flere år vært avsatt midler over jordbruksavtalen til næringsutvikling i jordbruket innenfor de samiske områdene. Disse midlene forvaltes av Sametinget i samarbeid med Innovasjon Norge og fylkesmennene i Troms og Finnmark. Ved jordbruksoppgjøret i 2012 ble bevilgningen økt med 2 mill. kroner til 4 mill. kroner. Satsing på fjellandbruket Spesiell satsing på fjellandbruket kom inn som eget område i jordbruksforhandlingene i Satsingen er treårig. Det ble satt av 6 mill. kroner som skulle gå til 6 fylker i Sør-Norge, fordelt på to prosjekter. I det ene prosjektet, som omfatter Trøndelagsfylkene samt Hedmark og Oppland, er satsingen rettet inn mot styrking av grovforbaserte produksjoner, altså mjølk og kjøtt. Dette prosjektet har fått en bevilgning på 4 mill. kroner. Det andre prosjektet omfatter Buskerud og Telemark med en bevilgning på 2 mill. kroner. Disse midlene skal brukes til satsing på ungdom, beitebruk, økt kunnskap og samarbeid. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at den samlede bevilgningen til disse tre ordningene videreføres med 13 mill. kroner i Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv Fra 2013 er lokalmatprogrammet, utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og utviklingsprogrammet for innlandsfisk slått sammen til det nye Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Samtidig ble det overført 22 mill. kroner fra programmet til fylkesvise BU-midler for bedriftsrettede prosjekter innenfor mat, reiseliv og innlandsfisk, ekskl. vekst og forpliktende produsentsammenslutninger som fortsatt skal ligge i utviklingsprogrammet. Programmet ledes av en styringsgruppe, som bl.a. fordeler midlene på de ulike delområdene: 1. Bedriftsutvikling 2. Omdømme, herunder nasjonale og internasjonale kampanjer og temasatsinger grønt reiseliv 3. Kompetanse I 2013 ble det gitt til sammen knapt 70 mill. kroner i tilsagn fordelt med: 25,0 mill. kroner til bedriftsutvikling 14,8 mill. kroner til kompetansetiltak 51

52 29,8 mill. kroner til omdømmetiltak I 2013 økte etterspørselen kraftig, og dagens rammer er en alvorlig begrensning for å imøtekomme den økte etterspørselen knyttet til bedriftsutvikling. 1. Bedriftsutvikling Etter at midler til ordinær bedriftsrettet støtte fra 2013 ble flyttet til fylkesvise bygdeutviklingsmidler, er det nå vekstsatsingen, forpliktende produsentsammenslutninger og samarbeids- og nettverksprosjekter som finansieres av programmet. I 2013 har man opplevd en eksplosiv økning i etterspørselen etter vekststøtte, og tilsagnet økte fra i underkant av 7 mill. kroner i 2012 til over 16 mill. kroner i Det registreres også en betydelig vekst i interessen for forpliktende produsentsammenslutninger, der tilsagnet økte fra 5 mill. kroner i 2012 til i underkant av 9 mill. kroner i Omdømme Omdømme er en integrert satsing i det nye programmet både med hensyn til lokalmat og reiseliv, og nasjonalt og internasjonalt. Lokalmat og grønt reiseliv er i vinden. Vi må utnytte denne situasjonen og knytte maten opp mot verdier som er av mer varig karakter eksempelvis helse, velvære, unike opplevelser. 3. Kompetanse For å oppnå vekst og skape mer robuste bedrifter, tilbyr Innovasjon Norge et bredt spekter av kompetansetilbud av både matfaglig og forretningsmessige art. Nasjonale og internasjonale kampanjer og temasatsinger grønt reiseliv De nasjonale kampanjene og temaprosjektene forutsettes videreført på samme nivå som tidligere. Bygdeturismekampanjen Kampanjen skal bidra til å øke kjennskapen og kunnskapen om Norge som feriemål for norske turister gjennom økt kunnskap om mulighetene og mangfoldet i tilbudene innenfor bygdeturismen. Norgeskampanjen Kampanjen skal bygge kunnskap og kjennskap, og gi den norske turisten mange gode grunner til å velge Norge, norske destinasjoner og produkter for reiser hele året. Temaprosjekter Vandring, sjøfiske og sykkel har i flere år vært viktige aktiviteter som har vært markedsført gjennom Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er viktig å prioritere Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Programmet bidrar til at flere råvareleverandører deltar lenger ut i verdikjeden og dermed sikrer seg en merverdi og økte inntekter. Programmet deltar i høy grad til å støtte opp under merkevaren Norsk landbruk samt bidrar til en direktekontakt mellom bonde og forbruker, som er svært viktig. Både vekstordningen og forpliktende produsentsammenslutninger har stor etterspørsel etter midler og berettiger en økning i totalbevilgningen. 52

53 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det for 2015 avsettes 80 mill. kroner til Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Dette innebærer en bevilgningsøkning på 14 mill. kroner Bioenergi Satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet bidrar til å øke jordbrukets inntektsmuligheter gjennom levering av trevirke til flising og energiproduksjon. Dette er et viktig satsingsområde for å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser og erstatte fossilt brensel/elektrisk kraft med fornybar bioenergi. I 2012 ble Bioenergiprogrammet delt opp i en nasjonal og regional del. Begge delene av programmet finansieres over jordbruksavtalen, den nasjonale delen som en egen pott mens den regionale delen inngår i de fylkesvise BU-midlene og fordeles fylkesvis. Forvaltningen av begge programmene besørges av Innovasjon Norge. Denne oppdelingen er et resultat av regionaliseringstankegangen fra Meld St. nr. 9 og framstår i praksis som noe underlig og unødig byråkratiserende for forvaltningen i og med at de to delene i realiteten skal fylle samme formål og ikke minst det faktum at det overføres midler mellom delene dersom det er behov for det. Rammen for det nasjonale programmet for 2014 ble økt med 3 mill. kroner til 25 mill. kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det bør vurderes å slå disse to delene sammen til en pott. Rapporten for Bioenergiprogrammet for 2013 viser at midlene i hovedsak går til tre hovedformål; produksjon av brensel (flising), investering i gardsvarmeanlegg i tilknytning til drifta og investering i anlegg som selger varme (skoler, aldershjem, næringsbygg osv.) Så langt i 2014 har det vært en økning i investeringene i anlegg som selger varme. I årsrapporten fra Innovasjon Norge er den nasjonale og den regionale delen rapportert fra under ett. Rapporten viser at det har vært en liten nedgang i «utbygd energileveranse» fra 2012 til Dette forklares med utviklingen i prisen på elektrisk kraft som har vært rimelig lav de siste par årene og som påvirker lysten til investeringer i bioenergianlegg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til nasjonale Bioenergiprogrammet videreføres med 25 mill. kroner for 2015 og at den nasjonale og regionale delen slås sammen til en enhet Skogbruk Den totale bevilgningen til skogbruksformål ble videreført med 204 mill. kroner for Bevilgningen til skogbruket over jordbruksavtalen har økt de siste årene. Om lag ¾ av bevilgningen går til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, herav om lag halvparten til vegbygging, drift i bratt terreng osv. og skogkultur, miljøtiltak mv. Den siste fjerdedelen går til investeringer i kystskogbruket (veger og kaianlegg for utskiping av tømmer), skogbruksplanlegging og diverse kompetansehevende tiltak rettet mot gardsskogeiere, veiledere, skogsarbeidere osv. med Skogbrukets Kursinstitutt som en sentral aktør. 53

54 Over tid har bevilgningen til vegbygging og skogkultur økt mens de andre områdene har stått mer eller mindre stille. Denne prioriteringen har vært et resultat av en samordnet prioritering mellom Landbruks- og matdepartementet, faglagene i jordbruket og med Skogeierforbundet og Norskog som viktige bidragsytere. Fordelingen av bevilgningen til skogbruk skjer i egne drøftingsmøter mellom partene på høsten. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til skogbruk videreføres med 204 mill. kroner for Helse- og utviklingstiltak for sau og geit Friskere geiter Målet med prosjektet Friskere geiter har vært å få kontroll med sjukdommene CAE, byllesjuke og paratuberkulose hos geit. Den omfattende saneringen som har vært gjennomført har bidratt til friskere dyr, bedre dyrevelferd og bedre kvalitet på mjølka. Prosjektet Friskere geiter har vært finansiert med midler over jordbruksavtalen fra 2001 til Midlene har gått til sanering, dvs. utslakting av alle geitebesetninger samt en del ammegeitbesetninger og oppbygging av nye, friske besetninger samt midlertidig kompensasjon for husdyrtilskudd i den perioden bruket har vært uten dyr pga. saneringen. I løpet av 2014 vil saneringen være nesten 100 prosent gjennomført. Noen besetninger vil produsere mjølk i 2014 uten å ha sanert, men disse vil slutte i løpet av året. Etter 2014 vil TINE bare ta i mot mjølk fra sanerte besetninger. Partene ble i 2013 ikke enige om finansieringen av sluttføringen av prosjektet. Dette medførte at TINE i 2013 måtte dekke om lag 1/3 av kostnadene med saneringen det året samt at TINE vil dekke de kostnadene som vil påløpe i 2014 med sanering av de siste besetningene som fortsatt skal være mjølkeprodusenter. Holdningen har hele tiden vært at alle geitemjølkbesetninger skulle kunne få samme kompensasjon for/støtte til sanering. Prosjektet Friskere geiter vurderer det slik at målet med prosjektet mht. sanering av geitemjølkbesetninger vil være nådd i løpet av Det vil være behov for å videreføre et overvåkingsprogram med prøvetaking av geitebesetninger etter 2014 for å sikre at det ikke på nytt skjer en oppblomstring av disse sjukdommene. Det vil være et spesielt behov for å følge opp geitebesetninger som ikke driver mjølkeproduksjon og som ikke har sanert pr. i dag, altså reine ammegeitbesetninger. Disse besetningene representerer en potensiell smittekilde for resmitting av de sanerte besetningene. Prosjektet Friskere geiter har budsjettert med en nødvendig bevilgning på 1 mill. kroner for å finansiere dette overvåkingsprogrammet. Det er ikke naturlig å pålegge TINE å finansiere opp dette programmet fordi dette ikke dreier seg om mjølkegeiter. Saneringen av de siste geitemjølkbesetningene innebærer at en del besetninger vil være uten dyr på telletidspunktet for husdyrtilskudd. Disse siste besetningene bør på samme måte som tidligere besetninger kunne motta husdyrtilskudd. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til Friskere geiter for 2015 som finansieres med ledige midler. 54

55 Friske føtter Prosjekt Friske føtter har som formål å bekjempe sjukdommen ondarta fotråte hos sau og geit i Norge. Fotråte er en smittsom sjukdom som kan gi store konsekvenser for dyrevelferd og produksjon. Friske føtter startet opp i 2009 som en videreføring av Snu sauen, og var besluttet nedlagt ved utgangen av På grunn av påvising av flere tilfeller i ett nytt fylke ble det innvilget midler til videreføring av prosjektet i Ved utgangen av 2013 var ondarta fotråte påvist i totalt 119 besetninger. I Rogaland har det vært totalt 105 tilfeller, inklusive 3 nye tilfeller i Det ble i 2013 for første gang påvist tilfeller utenfor Rogaland, med 14 tilfeller i Aust-Agder. Det er sannsynlig at spredningen til Aust-Agder skjedde med livdyroverføring fra den samme besetningen i Rogaland som sannsynligvis innførte smitten til Norge via import fra Danmark. Tilfellene i Aust-Agder ble oppdaget gjennom prosjektets egen overvåking på slakterier. Situasjonen i Aust-Agder regnes for å være under god kontroll på grunn av ekstraordinær innsats med undersøkelse av nesten alle småfebesetninger i fylket i 2013, kombinert med oppfølging av kontaktflokker også i En ny test som ble tatt i bruk i 2013 ga mulighet til å analysere eldre prøver. Resultatene av slike analyser styrker oppfattelsen av at ondarta fotråte ikke er spredt til andre fylker. Totalt er det bevilget 29,8 mill. kroner omsetningsavgift til drift av prosjektet og 17,6 mill. kroner over jordbruksavtalen til kompensasjon for sanering. I januar 2014 besluttet Mattilsynet å pålegge sanering og avliving av enkeltdyr ved påvising, noe som utløser mulighet for å søke om erstatning fra det offentlige. Landbruket har gjennom prosjektperioden tatt et stort, ekstraordinært ansvar. For å nå målet om å bekjempe og utrydde de virulente variantene av fotråtebakterien i Norge og dermed ivareta investeringen, og for å sikre god velferd og lønnsomhet i saueholdet er det viktig at: 1. Mattilsynet prioriterer arbeidet med ondarta fotråte og følger opp nye påvisinger med grundig utredning av aktuelle kontaktbesetninger når de tar over arbeidet etter Friske føtter. 2. Mattilsynet viderefører erstatningsordningen som er innført i 2014 i årene framover, gjennom å pålegge sanering og avliving av enkeltdyr i smitte besetninger. 3. Mattilsynet gjennomfører et overvåkingsprogram på slakterier med økonomisk bistand fra Friske føtter i 2014, samt viderefører og fullfinansierer dette fra Det er ikke behov for ytterligere finansering til bekjempelsen av fotråte over jordbruksavtalen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag legger til grunn at Mattilsynet etter 2014 tar hovedansvar for å nå målet om å utrydde hissige varianter av fotråtebakterien. Dette sikres best gjennom å følge opp nye tilfeller og deres kontakter, fortsette slakteriovervåkingen og videreføre dagens praksis med å pålegge saneringer slik at det gis mulighet for å søke erstatning Forskningsmidler over jordbruksavtalen Forskningsmidler over jordbruksavtalen skal møte næringens behov Forskningsmidlene over jordbruksavtalen benyttes til forskning av anvendt karakter. Det legges stor vekt på at næringsaktørene innen landbruks- og matområdet deltar aktivt i forskningsprosjektene og i å definere de områdene det er viktig å forske på. Forskningen 55

56 finansiert av midler over jordbruksavtalen skal således bidra til problemløsning og verdiskapning for næringen. For all forskning som finansieres av midler fra jordbruksavtalen så kreves det næringsdeltagelse. Det skal sikre en kortere vei fra forskning til anvendelse og verdiskaping. Innspill på viktige prioriteringer Klimautfordringer og behov for tilpassinger Behov for mer robuste plantesorter både innen korn, bær, grønnsaker og grasvekster Mer effektiv utnytting av grovforressursene Behov for en mer målrettet teknologisk utvikling Trygg mat med høy kvalitet slik at den tilfredsstiller forbrukernes ønsker og krav Prioriterte områder for 2015 Økt bærekraftig matproduksjon med norske ressurser Trygg norsk mat med høy kvalitet Konkurransekraft i hele verdikjeden gjennom utvikling og bruk av teknologi for norske forhold Hva går forskningsmidlene til? I 2014 pågår 81 forsknings- og utredningsprosjekter. Forskningsmidlene bidrar bl.a. til stadig mer effektiv dyreproduksjonen samtidig som dyrenes helse og velferd ivaretas. Forskningsmidlene bidrar til løsning av agronomiske og miljømessige utfordringer; mer presise og mindre miljøbelastende gjødslings- og sprøytemetoder, bedre sykdomskontroll på planter, sortsutvikling av ulike bær- og kornsorter for å tåle tøffere klima, og mer miljøvennlige og energieffektive veksthus. Innenfor matområdet har forskningsmidlene bl.a. bidratt til tryggere mat, bedre råvarekvalitet, bedre kunnskap om ulike helseaspekter knyttet til mat, produktutvikling og markedsrettet forskning. HMS knyttet til miljøutfordringer i dyreproduksjon er et viktig temaområde. Det samme gjelder bondens psykisk helse. Kompetanseheving innen økologisk landbruk er tema for flere forskningsprosjekter. Forpliktelser for pågående prosjekter Forskningsmidler over jordbruksavtalen økte i 2013 fra 48 til 53 mill. kroner. I 2014 pågår 81 forsknings- og utredningsprosjekter innenfor denne rammen. Forskningsprosjekter innvilges for 3-4 år med den forutsetning av at det kommer en årlig bevilgning. Det er for 2015 bundet opp ca. 33 mill. kroner til pågående forskningsprosjekter. Det er også et behov for å avsette noen mer langsiktige midler til genetisk utvikling av plantesorter innen korn da dette er et langsiktig arbeid. Dette utgjør 2 mill. kroner hvert år. Det avsettes 2 mill. kroner hvert år til et nordisk samarbeid om hesteforskning der også NFR og Rikstoto går inn med 2 mill. kroner per år. Dette anses nødvendig for å sikre forskning på dette området. Det settes også av midler, rundt 3 mill. kroner hvert år, til utredninger av kortere varighet innen områder der man trenger en bedre oversikt og kartlegging før man går i gang med mer langsiktig forskning. Således er mye av forskningsmidlene bundet opp i pågående forskningsaktivitet. For 2015 er det totalt bundet opp ca. 40 mill. kroner. 56

57 Hva skjer om forskningsmidler over jordbruksavtalen blir redusert? Dersom det kuttes vesentlig i overføring til forskning vil dette begrense, eventuelt forhindre ny utlysning for En økning vil være nødvendig for å få større fart rundt den løsningsorienterte forskningen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til forskning økes med 2,0 mill. kroner til 55,0 mill. kroner for Konfliktforebyggende tiltak jordbruk/reindrift Ordningen med midler til konfliktdempende tiltak mellom jordbruk og reindrift forvaltes av Innovasjon Norge. Ordningen ble tidligere finansiert over sentrale BU-midler, men er nå opprettet som en egen ordning over LUF. Ved jordbruksoppgjøret i 2013 ble det bevilget 1,5 mill. kroner til ordningen for Det forutsettes at Reindriftens utviklingsfond bidrar med tilsvarende beløp. Midlene skal gå til tiltak som kan redusere konfliktnivået mellom de som driver ordinær jordbruksdrift og reindriften. De meste aktuelle tiltakene er gjerding, ekstra gjeting, ekstra foring og dessuten beiteundersøkelser. Utvikling av egne samtalefora for å diskutere mulig konflikter «før det smeller» er også et aktuelt tiltak. I 2013 ble det bevilget midler til sju gjerdeprosjekter fra Sør-Trøndelag til Finnmark samt et samtaleforum i Finnmark. I alt fem saker ble avslått. Totalt ble bare om lag halve bevilgningen brukt. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til denne posten reduseres med 0,5 mill. kroner til 1,0 mill. kroner for Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Se omtale av SMIL i kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre bevilgningen til SMIL med 225 mill. kroner for Hele bevilgningen øremerkes et rettighetsbasert dreneringstilskudd Investeringsstøtte til organisert beitebruk Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser det som svært viktig å stimulere til økt beiting med grovfôretende husdyr. Det er underdekning på både storfekjøtt og lammekjøtt og tilrettelegging for økt beitebruk i utmarka vil kunne bidra til å redusere noe av dette underskuddet. Ut fra rapporteringen fra fylkene er det klart at en vesentlig del av midlene går til tradisjonelle investeringstiltak på utmarksbeite som sperregjerder, ferister og sankeanlegg. Bevilgningen for 2014 er 11,0 mill. kroner. Innmeldte behov fra fylkesmennene for 2014 var 13,8 mill. kroner. 57

58 Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er grunnlag for å øke bevilgningen til denne ordningen, ikke minst er det behov for midler til innkjøp/utprøving av radiobjeller. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen økes med 5 mill. kroner til 16 mill. kroner for Klima- og miljøprogram Se omtale av klima- og miljøprogrammet i kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at den samlede bevilgningen til disse to satsingsområdene videreføres med 18 mill. kroner for Biogass Klima- og miljøprogrammet har som et viktig mål å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket i Norge, herunder metangass fra husdyrholdet. Det er under utvikling og oppbygging fem anlegg i Norge som skal ta i mot husdyrgjødsel for utvinning av metangass for energiformål og produksjon av en klimagassfattig gjødselrest. Biogassprosjektet er et pilotprosjekt med formål å gi et tilskudd på 30 kroner pr. tonn husdyrgjødsel som leveres til et av disse biogassanleggene. Prosjektet ble vedtatt opprettet ved forhandlingene i SLF skal utarbeide en forskrift for ordningen og stå for forvaltningen av denne. Forskriften skulle vært på plass før jordbruksforhandlingene i 2013, men er fortsatt ikke ferdig! I følge SLF vil denne forskriften bli sendt på høring ganske snart og det blir regnet med at utbetalinger vil komme i gang i løpet av 2014 slik hele den «oppsparte» bevilgningen vil bli brukt opp. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til denne ordningen videreføres med 2 mill. kroner for Verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap Se omtale av verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap i kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det bevilges i alt 11 mill. kroner over jordbruksavtalen til disse to satsingsområdene for 2015, altså uendret bevilgning Energi i veksthusnæringen Dette prosjektet ble vedtatt opprettet i 2012 og er et oppfølgingsprosjekt av prosjektet Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen. Prosjektet driftes av Norsk Gartnerforbund. Det ble vedtatt en ramme på 1 mill. kroner pr. år i tre år. Gartnerforbundet har utarbeidet en detaljert rapport for 2013 som inneholder en oversikt over den rådgivningen som har vært gjennomført i

59 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det bevilges 1 mill. kroner til prosjektet for Utviklingstiltak i økologisk jordbruk Se omtale av utviklingstiltakene i økologisk jordbruk i kapittel Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til utviklingsmidler i økologisk jordbruk videreføres med 38,0 mill. kroner for Inn på Tunet Regjeringen Stoltenberg vedtok en handlingsplan for Inn på Tunet (IPT). Både Landbruks- og Matdepartementet og Kommunal- og Regionaldepartementet stod bak denne planen, som også involverer flere andre departementer og deler av forvaltninga forøvrig. Regjeringen utgått av Høyre og FrP viderefører arbeidet med IPT i tråd med Handlingsplanen. IPT sees på som et viktig satsingsområde. Skal IPT utvikles videre, i tråd med ambisjonene i handlingsplanen, må næringa bli i stand til å konkurrere om oppdrag med andre leverandører av velferdstjenester. Tilbydersida trenger mer kompetanse på innsalg og markedsføring. Forhandlingsutvalget ser dette som en oppgave som tilbyderne og representanter for tilbydersida må ta ansvaret for sjøl. Markedet for IPT er umodent og samtidig må tilbydersida bli i stand til å dekke den økte etterspørselen som etter hvert kommer. Bedriftsretta virkemidler og støtte bør brukes for å øke kompetansen innen markedsføring og salg. Tildeling og bruk av midlene må følges av krav til tilbyderne når det gjelder inntjening, godkjenningsordning og resultatmål. Det er viktig å sikre ei sunn og økonomisk bærekraftig næringsutvikling av IPT. Prosjektstøtte innenfor IPT bør prioriteres til utvikling av forretningsmessig samarbeid og nettverksbygging blant tilbydere lokalt og i fylka (for eksempel i form av lokale/regionale samvirkeforetak). I handlingsplanperioden skal det utarbeides veiledende materiell innenfor områdene demens, skole og pedagogiske tilbud og psykisk helse og rusomsorg, med vekt på videreutvikling av arbeidsretta tilbud. Veilederne må bli et verktøy både for tilbyder- og kjøperside, og må klargjøre hvilke rammer, blant annet juridiske, som er gjeldende for aktuelt tilbud. Matmerks rolle vedrørende IPT Godkjenningsordning og logo er på plass, og Matmerk er gitt ansvar for forvaltning av ordningen. Godkjenningsstemplet må oppleves som et kvalitetsstempel, ettertraktet fra tilbyderne og etterspurt fra kjøperne. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlags forventer at Matmerk bygger opp og markedsfører merkevaren IPT, forvalter og videreutvikler godkjenningsordningen, drifter nasjonal hjemmeside til nytte for kjøpere og tilbydere og utarbeider og iverksetter kommunikasjonsstrategi som beskrevet i handlingsplanen. 59

60 Skatter og avgifter Inntekter fra IPT-virksomhet må inngå som en del av jordbruksinntekta, og som grunnlag for jordbruksfradrag. I dag må IPT resultatberegnes spesielt for seg, da blir det et problem å synliggjøre alle kostnader i drifta, og en får heller ikke nytta jordbruksfradraget for den næringsvirksomheten. 7.4 Miljøtiltak i landbruket Innledning Dette kapitlet tar for seg de fire ulike nivåene av miljøtiltak i landbruket; nasjonalt, regionalt, kommunalt og på enkeltbruksnivå. Formålet med de ulike virkemidlene er å bidra til et åpent og variert kulturlandskap, ivaretakelse av kulturminner og miljøer, opprettholde biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, opprettholde miljøverdier i skog, bidra til redusert avrenning av næringsstoffer til vassdrag, bidra til redusert utslipp av klimagasser og ammoniakk samt sikre finansiering av erstatning for skader som oppstår i forbindelse med naturskadehendelser og klimabetingede skader. Noen av tiltakene har klart avgrensede og isolerte formål mens andre tiltak/programmer har flere formål eller det samme formålet understøttes av flere programmer, for eksempel kulturlandskapstiltak, kulturminnetiltak, biologisk mangfold og forurensingstiltak som understøttes av både RMP, SMIL, Utvalgte kulturlandskap osv Nasjonalt miljøprogram Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljøarbeidet i jordbruket og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Nasjonalt miljøprogram ble revidert for 2. gang høsten Hovedmålene for nasjonalt miljøprogram er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt å bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer. Det nasjonale miljøprogrammet skal formidle de sentrale målene med alt miljøarbeid som legges inn i landbrukspolitikken og dessuten legge rammer for de regionale miljøprogrammene. Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddelpakke bestående av: Areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK) Miljøkrav knyttet til produksjonstilskudd Tilskudd knyttet til økologisk produksjon Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Klima- og miljøprogrammet Verdensarvområder Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Det nasjonale miljøprogrammet trekker opp flere retningslinjer for innretningen av de regionale miljøprogrammene. 60

61 Evaluering av miljøplan Forskrift om miljøplan ble innført i I 2013, 10 år seinere, gjennomførte SLF en evaluering av ordningen med miljøplan med formål å få kunnskap om miljøeffekten av forskriften, samt forvaltnings- og transaksjonskostnader. Dette er beskrevet i rapport nr. 10/2014 fra SLF. Miljøplanforskriften har to formål; redusere miljøulemper og ivareta miljøverdier. Miljøplan trinn 1 er obligatorisk for å motta fullt produksjonstilskudd. Særskilte miljøtiltak krever miljøplan trinn 2 for å kunne søke om støtte, primært SMIL-midler. Det er litt ulike oppfatninger blant gardbrukerne om miljøplanen medvirker til å nå målene med ordningen. Om lag halvparten av bøndene som ble spurt om sitt syn på miljøplanen i undersøkelsen (n=8000) mente at planen var et bra verktøy i egen drift. Den andre halvparten hadde et mer negativt syn på miljøplanarbeidet. Av punktene innenfor miljøplanen er det vurderingen av gjødslingsplanen som kommer best ut hos bonden. Også planen for handtering av avfall blir sett på som positiv. Totalvurderingen av hvordan jordbruket forholder seg til gjennomføringen av miljøarbeidet, med utgangspunkt i planen, er likevel at dette er i underkant av hva det bør være. Når det gjelder landbruksforvaltningen viser undersøkelsen at oppfølgingen av planen er ganske ulik gjennom landet og at det er stor forskjell mht. hvor streng/ikke streng den lokale landbruksforvaltningen er mht. å godkjenne/underkjenne miljøplanen ved kontroll. Konklusjonen fra SLF er at det neppe er holdbart å videreføre miljøplanen som i dag. SLF skisserer tre alternativer: Oppdatere og vitalisere miljøplanen Innhold og verktøy må oppdateres, etablering av digitale løsninger for gjødslingsplan, sprøytejournal og kartfesting, brukervennlig løsninger for registrering og uthenting av opplysninger, inkl. sjekkliste, og dokumentasjon av miljøplan Avvikle miljøplanen og videreføre deloppgavene sak for sak Avvikling av forskrift, fortsatt krav om gjødselplan, sprøytejournal og kartfesting ved kontroll av grunnlaget for PT (5-prosentkontrollen?), utvikling/oppdatering av verktøy, sjekkliste over i KSL Avvikle miljøplanen og supplere miljøvilkårene etter 8 i dagens PT-forskrift Som alt. 2, supplering av miljøvilkår etter 8 i dagens PT-forskrift Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag går inn for alternativ 1 Oppdatering og vitalisering av miljøplanen. Bondens registreringsarbeid må forenkles. Norsk institutt for Skog og Landskap gis et ansvar for å videreutvikle registrering og dokumentasjon av jordas beskaffenhet og miljøets tilstand Regionale miljøprogram Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra De regionale miljøprogrammene med sine ulike tilskuddsordninger er ment å skulle føre til en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket i de enkelte fylker som det ikke er mulig å ivareta fullt ut gjennom de nasjonale ordningene som er omtalt over. 61

62 Det er egne programmer i hvert fylke, som dekker en lang rekke miljøområder: Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljøer Redusert plantevernmiddelbruk Reduksjon av næringssaltavrenning til vassdrag Tilgjengelighet til kulturlandskap og friluftsverdier RMP-midlene er jordbruksavtalemidler som skal komme det aktive jordbruket til gode. Fylkeslag i faglaga skal sammen med FMLA ute i fylkene ha vedtaksmyndighet over disse midlene. Andre organisasjoner og etater kan bli invitert til å komme med rådgivende innspill. Dette samspillet er det også behov for. Det endelige vedtaket om bruk av midler til ulike tiltak må imidlertid fattes i samsvar med jordbrukets ønsker og prioriteringer. Om en ser på bruken av SMIL og RMP-midler, er det store fylkesvise forskjeller i prioriteringer. Dette tegner et bilde av at det i de forskjellige fylkene er forskjellige behov. RMP-programmene ble revidert på høsten 2012 med virkning fra En opplevde at prosessen med revideringen denne gangen ble styrt i ganske stor grad fra SLF. Noe av bakgrunnen for denne styringen var å stramme inn på antall ordninger rundt i fylkene for å få til et mer strømlinjeformet opplegg for omlegging av søknadene om RMP-midler tilpasset et menyopplegg i et elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem, lik det en har for de nasjonale tilskuddsordningene. Dette systemet ble tatt i bruk høsten Ved revideringen la SLF ellers vekt på: Sammenfallende miljømål i ulike fylker skal gjennomgående ha samme ordning og med samme utmålingskriterier, altså økt harmonisering Rapportering av miljøinnsats Tilskuddene skal ytes for faktiske årlige ekstrakostnader I 2013 gjennomførte over bruk tiltak innenfor RMP. I tillegg fikk om lag 850 beitelag støtte til sin drift gjennom RMP. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre bevilgningen på 428,5 mill. kroner til regionale miljøprogram for 2015, med utbetaling i Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) Kommunene har en viktig rolle i miljøarbeidet innenfor jordbruket. De forvalter planlovverk og særlover for jordbruket, samt de økonomiske støtteordningene Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket. SMIL-midlene dekker det tredje nivået innenfor et nasjonalt miljøprogram. Midlene går i hovedsak til fire områder: Tiltak i jordbrukets kulturlandskap Tiltak for å redusere forurensning fra jordbruket Planlegging og tilrettelegging for ferdsel i kulturlandskapet Grøfting Mer konkret dreier dette seg om skjøtsel av spesielle natur- og kulturminneverdier, tilskudd til 62

63 skjøtsel av verneverdige bygninger, bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg i vassdrag for å redusere avrenning av jord, rydding av gamle ferdselsveger, turstier og lignende. Om lag 75 prosent av SMIL- midlene går til enkeltbønder som er berettiget produksjonstilskudd. Også den siste fjerdedelen går i stor grad til aktive bønder, men da som søkere av fellestiltak. I 2013 ble det gjennomført nesten prosjekter under denne ordningen. Tilskudd til grøfting I 2012 ble det bevilget 100 mill. kroner til innføring av et grøftetilskudd. Dette har vært en viktig sak for Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjennom flere år. Vår enkle inngang har vært at det har vært like støtteverdig med tilskudd til grøfting for noen som det har vært med investeringstilskudd til oppføring av nye driftsbygninger for andre. En betydelig andel av jordbruksarealet i Norge trenger nygrøfting eller vedlikeholdsgrøfting. De store nedbørsmengdene de tre siste årene har vist at behovet for grøfting er stort. Fordi det tok nesten 1 år å avklare retningslinjene for forvaltningen av det nye grøftetilskuddet ble omfanget av grøfting med tilskudd i 2013 langt mindre enn forutsatt. Det ble i alt innvilget tilskudd på 55 mill. kroner i 2013 tilsvarende om lag daa. Totalt ble det utbetalt 6,7 mill. kroner for ferdigstilte og godkjente prosjekter, men det er foreløpig uklart hvor mye som faktisk ble grøftet høsten Ikke disponerte bevilgning for 2013 overføres til 2014 som sammen med årets bevilgning tilsier et mulig grøfteareal med tilskudd på daa. Bevilgningen fra 2012 forutsatte at det skulle etableres en ordning med et tilskudd på kroner pr. da. Ulike undersøkelser over grøftekostnadene konkluderer med at dette tilskuddet bare vil dekke en viss andel av de totale kostnadene, avhengig av jordart og innhold av stein i jorda. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det vil være rett å vurdere om grøftetilskuddet skal differensieres etter den faktiske kostnaden med å grøfte. I tillegg bør også andre dreneringstiltak som profilering og kanalisering legges inn i ordningen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at gjeldende ramme for SMIL-midler på 225 mill. kroner videreføres i 2015, og at hele bevilgningen øremerkes til et rettighetsbasert dreneringstilskudd Verdensarvområder og utvalgte kulturlandskap Verdensarvområdene Landbruket og landbrukets kulturlandskap er en viktig del av verdiene som ligger i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Jordbruket i disse områdene er imidlertid i tilbakegang og det er behov for å se på hvordan jordbruket kan drives og utvikles slik at kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden. Satsingen sees i sammenheng med Miljøverndepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets tiltak i verdensarvområdene, og bevilgningen fra jordbruksavtalen gjøres ut fra en forutsetning om at Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet viderefører sin satsing i verdensarvområdene. Ved forhandlingene i 2010 ble det bestemt å videreføre satsingen på verdensarvområdene med et nytt femårig prosjekt. I jordbruksoppgjøret 2013 ble det bestemt å videreføre bevilgningen over jordbruksavtalen med 3 mill. kroner. I tillegg kommer 3 mill. kroner fra Miljøverndepartementet. 63

64 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen på 3 mill. kroner videreføres for 2015, under forutsetning av at Miljøverndepartementet bevilger samme beløp som jordbruket. Ved et lavere beløp fra MD settes jordbrukets beløp ned tilsvarende. Utvalgte kulturlandskap Satsingen utvalgte kulturlandskap (UKL) i jordbruket ble startet i 2009 og er en oppfølging av det nasjonale målet om at UKL i jordbruket skal være dokumentert og ha fått en særskilt forvaltning innen Det er i dag 22 områder som er definert som UKL, og de finnes i alle landets fylker. Disse fikk for 2014 en bevilgning på 14 millioner, hvorav 8 mill. kroner over jordbruksavtalen og 6 mill. kroner fra Miljøverndepartementet. Ved jordbruksoppgjøret i 2012 ble det bestemt å gjennomføre en ekstern evaluering av denne satsingen, spesielt med tanke på forvaltningseffektivitet, kostnadseffektivitet og måloppnåelse for denne ordningen sett i forhold til SMIL og RMP. I 2013 ferdigstilte Østlandsforskning denne evalueringen. Evalueringen viser at satsingen har bidratt til ivaretakelse av jordbrukets kulturlandskap, særlig knyttet til slåttemark og beiter. Ifølge evalueringen har ordningen mindre betydning for rekruttering til næringa, eller utvikling av ny næringsvirksomhet i områdene, men at områdene som helhet har blitt mer attraktive for turisme. Ifølge evalueringen kan andre etablerte ordninger som SMIL og RMP i liten grad erstatte UKL som virkemiddel for å ivareta jordbrukets kulturlandskap. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen på 8 mill. kroner videreføres for 2015, under forutsetning av at Miljøverndepartementet bevilger samme beløp som jordbruket. Ved et lavere beløp fra MD settes jordbrukets beløp ned tilsvarende Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler ( ) Målsettinger Handlingsplanen for viderefører målsetningene om å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler i norsk landbruk og redusere risikoen for helse og miljø ved bruk av slike midler. Dette skal blant annet nås gjennom økt bruk av integrert plantevern og satsing på økologisk produksjon i tråd med regjeringens målsetninger. For å nå disse målsetningene fokuseres det spesielt på å øke kunnskapsnivået om rett bruk av plantevernmidler og alternativer til kjemisk bekjempelse av skadegjørere. En fast sittende arbeidsgruppe med bl.a. representanter fra avtalepartene i jordbruksforhandlingene står for oppfølging av handlingsplanen. Risiko for skade på helse og miljø skal reduseres ved bruk av plantevernmidler, blant annet ved at forekomsten av plantevernmidler i norskprodusert mat og drikkevann, grunnvann og overflatevann skal reduseres, og ikke overskride vedtatte grenseverdier. Overordnede tiltak og virkemidler: Økt kunnskap hos bruker og veiledningstjenesten om rett bruk av kjemiske plantevernmidler og alternative bekjempelsesmetoder, med særlig fokus på integrert plantevern og økologisk produksjon. Økt bruk av alternativer til kjemisk plantevern, herunder integrert bekjempelse og økologisk produksjon. De godkjente plantevernmidlene skal ha en minst mulig ugunstig påvirkning på helse og miljø. Krav til merking og informasjon. 64

65 Innføring av hensiktsmessige kompetansekrav og et avgiftssystem som stimulerer til valg av preparater med lav risiko for helse og miljø Tilfredsstillende tilsyn med omsetning og bruk av plantevernmidler. Tilfredsstillende tilsyn med rester av plantevernmidler i næringsmidler og drikkevann. Overvåkingen av rester av plantevernmidler i miljøet skal ligge på rett nivå Omsetning og bruk av plantevernmidler, samt risikoutviklingen, skal følges tett. Det skal satses på langsiktig kunnskapsoppbygging som kan bidra til å redusere bruk og risiko ved bruk av plantevernmidler. Arbeidsgruppen for oppfølging av Handlingsplanen konkluderer i sitt innspill til jordbruksforhandlingene i 2014 med at Handlingsplanen er et godt verktøy for å nå målsettingene på området. Arbeidsgruppen påpeker videre at det pågår en prosess for å innlemme EU-direktivet om bærekraftig bruk av plantevernmidler i EØS-avtalen. Direktivet forutsetter at medlemslandene har en egen handlingsplan på dette området. Arbeidsgruppens anbefaling er derfor at dette arbeidet må gå videre og at det må utarbeides en ny Handlingsplan for en ny tidsperiode og at dette arbeidet må startes nå i 2014 og være ferdig i løpet av 1. halvår Det foreslås at arbeidsgruppa utvides med representanter fra SLF og Mattilsynet og at Mattilsynet overtar sekretariatsansvaret for gruppen og arbeidet med en ny handlingsplan. LMD har hatt dette ansvaret fram til nå. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter dette. Arbeidsgruppen har levert innspill på et behov for midler på i alt 9 mill. kroner for Bevilgningen føres under post Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til arbeidet med Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler settes til 9 mill. kroner for Klima- og miljøprogram Utvikling av praktiske klimatiltak på gardsnivå Ved jordbruksforhandlingene i 2007 ble det vedtatt å sette i gang et femårig utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket. Formålet med utviklingsprogrammet har vært å gi støtte til prosjekter av ulike slag som kan bidra til å: Øke kunnskapen om jordbrukets betydning som kilde for utslipp av klimagasser Fremme forskning og praktisk utprøving av tiltak som kan bidra til å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser Drive informasjons- og motivasjonsarbeid rettet mot jordbruket for å endre driftsmåter slik at utslippet av klimagasser blir redusert Det ble opprettet en egen styringsgruppe for prosjektet som sammen med SLF som er forvalter av midlene, tildeler penger til ulike prosjekter. Etter planen skulle altså 2012 være siste år for programmet. SLF gjennomførte en egen vurdering av programmet før jordbruksforhandlingene i Hovedkonklusjonen fra denne vurderingen var, ikke overraskende, at den forskning og utredning som hadde vært gjennomført så langt utløste nye behov for mer forskning og utredning. Dette var en konklusjon som Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag støttet i fjor. 65

66 Ved jordbruksoppgjøret i 2012 foreslo staten å videreføre programmet som et klimatilpasnings- og agronomiprogram. Dette innebar/innebærer at programmet skal vris i en mer praktisk retning mot konkrete tiltak som den enkelte gardbruker kan gjennomføre på sin gard for å redusere utslippet av klimagasser, redusere bruken av fossil energi og økte forbruket av bioenergi og energi fra andre fornybare energiformer. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter en slik utforming av programmet. Informasjons- og utviklingstiltak Det er utfordringer knyttet til å bruke og forvalte jordbruksarealene på en slik måte at de miljøverdiene som disse arealene representerer i seg sjøl, ikke forringes eller bidrar til å forringe omkringliggende arealer, vassdrag osv. Fylkesmannen er derfor tillagt oppgaven med å informere kommuner, passive grunneiere og aktive jordbruksforetak om disse miljøverdiene og hvordan både de og omliggende arealer kan ivaretas. I enkelte områder vil det å redusere forurensningen fra jordbruket gjennom erosjon og avrenning være en viktig oppgave. Det er utviklet tiltak som skal bidra i den retning, for eksempel redusert jordarbeiding om høsten eller forbud mot jordarbeiding, forbud mot spredning av gjødsel utenom vekstsesongen osv. Ny forskning viser for eksempel at en godt tilpasset gjødsling med fosfor er viktigere enn tidligere antatt. Fosforinnholdet i jordsmonnet må holdes på normale nivåer for å unngå betydelige lekkasjer til vassdrag. Det er nødvendig å bidra til at forskning blant annet relatert til erosjon og næringssaltavrenning, blir fulgt opp i informasjons- og utviklingstiltak, slik at kunnskapen når fram til jordbruksforetakene. Det er også viktig å informere bønder om at det faktisk er midler å hente fra bevilgninger over jordbruksavtalen til ulike miljøtiltak samtidig som det er behov for å styrke samfunnets kunnskap relatert til miljøverdiene som jordbruket forvalter og innsatsen som gjøres for å forvalte disse verdiene. Midlene fordeles mellom sentralt og regionalt nivå i et årlig møte mellom avtalepartene. Sentrale midler skal nyttes til prosjekter av nasjonal karakter. Midlene kan også nyttes til prosjekter lokalt eller regionalt, der det tas opp spørsmål som det er av særlig betydning eller nasjonal interesse å få belyst. Sentrale midler skal bidra til at miljømålene i landbrukspolitikken nås. Midlene skal ivareta informasjons- og formidlingsbehov knyttet til virkemidlene i nasjonalt miljøprogram. Mye av midlene har gått å informere om ulike utfordringer og løsninger knyttet vannmiljø, altså for å redusere avrenningen av næringsstoffer til vassdrag gjennom endret jordarbeiding, bedre gjødslingssystemer, forbedring av gjødselplaner osv. De fylkesvise midlene skal støtte opp under de regionale miljøtilskuddene (RMP) og spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), gjennom regionale og/eller lokale utviklingsprosjekter som styrker det faglige grunnlaget for iverksetting av tiltak. Midlene skal bidra til at informasjon om resultater og effekter av tiltakene når brukerne. Midlene til informasjons- og utviklingstiltak har vært fordelt om lag likt på sentrale og fylkesvis tiltak. I jordbruksoppgjøret 2012 ble midlene fra det tidligere klimaprogrammet og midlene til informasjon og utviklingstiltak for øvrig slått sammen til en ny ordning; klima og miljøprogram for jordbruket. Forslaget om å bruke hele SMIL- potten til drenering i 2015 vil selvsagt medføre behov for å bruke disse informasjonsmidlene på en annen måte enn det som har vært vanlig fram til nå. 66

67 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre bevilgningen til klima- og miljøprogrammet med 18 mill. kroner for Andre miljøvirkemidler Bevaringsverdige storferaser Bevaring av genetisk variasjon hos husdyr er en del av landbrukets ansvar knyttet til biologisk mangfold. Tilskuddet til bevaringsverdige storferaser har bidratt til å øke muligheten for få antallet dyr i de ulike norske storferasene opp på bærekraftige nivåer, men en er på langt nær i mål med dette arbeidet. For flere av de gamle storferasene er det slik at antall mordyr ligger på et kritisk lavt nivå mht. å sikre overlevelsesdyktige bestander. Det er vanskelig å drive ett aktivt avlsarbeid med så små populasjoner og faren for innavl er stor. Bevaring av gamle husdyrraser er viktig for å ta vare på genetiske ressurser og kulturhistoriske verdier. Tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser er i dag på kroner pr. dyr. Det er satt som krav at kyr innenfor ordningen må ha kalvet i løpet av de to siste år. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke tilskuddet til bevaringsverdige husdyrraser med 500 kroner pr. dyr til kroner pr. dyr for både melkekyr og ammekyr. 7.5 Økologisk produksjon og forbruk Innledning En av hovedbegrunnelsene for satsning på økologisk produksjon og forbruk er at det tas ekstra miljøhensyn i produksjonen. Videre fremskaffes ny viten og metoder som kan nyttes i landbruksproduksjonen for øvrig. Økologisk produksjon har slik sett en særlig viktig rolle å spille som et korrektiv og en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig og bærekraftig. Den vedtatte målsettingen er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i I 2013 var det en nedgang i økologisk areal i Norge. Dette gjelder både omlagt areal og areal i karens. Samtidig økte antallet økologiske husdyr. Dette ble reflektert i økologisk kornproduksjon som også opplevde nedgang, mens økologisk melkeproduksjon, kjøttproduksjon og eggproduksjon økte i samsvar med økt antall økologiske husdyr. Veksten i omsetning av økologiske varer fortsatte i Den sterke omsetningsveksten som vi har sett de siste årene kan ha vært med på å drive produksjonen opp i enkelte sektorer Produksjon av økologiske landbruksvarer Areal: I 2013 var det en nedgang i det økologiske arealet i Norge. Samlet økologisk areal og karensareal var dekar, 6,4 prosent mindre enn året før. Andelen dette arealet utgjorde av totalt areal falt fra 5,6 prosent i 2012 til 5,3 prosent i Husdyr: Antall økologiske husdyr økte i Målt i antall dyr var det størst vekst i antall verpehøns, som økte med nesten dyr til i underkant av dyr. Bestanden av storfe og sau/lam har økt med henholdsvis dyr, og dyr. Blant husdyrbestandene er det i gruppen sau/lam man finner størst andel økologiske dyr, med en andel på 4,7 prosent. Andelen økologisk svin utgjør kun 0,3 prosent av total svineproduksjon. 67

68 Tabell 7.8 Oversiktstabell over økologisk produksjon 2012 og 2013, og økologisk prosent av total produksjon Total økologisk produksjon Endring siste år Andel økologisk av total produksjon Økologiske areal (dekar) ,8 % 5,1 % 4,8 % Karensareal (dekar) ,4 % Korn (tonn) ,1 % 1,1 % 1,0 % Melk (mill. liter) 53,9 54,5 1,1 % 3,5 % 3,6 % Kjøtt (storfe, sau/lam og gris) (tonn) ,1 % 0,9 % 0,9 % Fjørfe (kylling og kalkun) (tonn) ,0 % 0,2 % 0,2 % Egg (tonn) ,5 % 3,5 % 3,8 % 1 Korn, erter og oljefrø kornåret og Foreløpige tall for korn høstet i 2013 avregnet per Endring er målt etter hva som er produsert på samme tidspunkt året før. Tabell 7.9 Andelen økologiske råvarer videresolgt fra mottaks/foredlingsledd som økologisk merket vare Melk 1 38 % 43 % Kjøtt (storfe, sau/lam og 27 % 30 % svin) Fjørfe (kylling og kalkun) 76 % 76 % Egg 72 % 85 % 1 Videresalg fra Tine Råvare til videre bearbeiding. Det er svært positivt at andelen økologiske råvarer som videreselges som økologisk er økende.. Det er viktig å ta grep slik at vi har tilstrekkelig norskproduserte råvarer, dersom denne tendensen vedvarer /forsterkes. Korn og kraftfôr: Nedgangen i det økologiske arealet skyldes delvis nedgang i kornareal. Per januar 2014 var det produsert 17 prosent mindre korn enn på samme tidspunkt i kornåret , og andelen norskprodusert korn som var økologisk hadde falt fra 1,1 prosent til 1 prosent. Økningen i antall økologiske husdyr i Norge ble gjenspeilet i salget av økologisk kraftfôr, som økte med 5 prosent. Melk og meierivarer: Produksjonen av økologisk melk var i 2013 på 54,5 mill. liter. Dette var en økning fra året før på 1,1 prosent. Andelen som ble solgt av melken som ble produsert økte derimot fra 38 til 43 prosent. Av total produksjon av kumelk utgjorde økologisk kumelk 3,6 prosent, 0,1 prosentpoeng mer enn i Kjøtt og fjørfe: Den økologiske kjøttproduksjonen økte med 9,2 prosent i 2013, og var på tonn. 57 prosent av dette var storfekjøtt, og hadde alene en vekst i produksjonen på 12 prosent. Produksjon av økologisk sau/lam økte med 3,7 prosent, mens produksjonen av økologisk gris økte med 7,9 prosent. 68

69 Produksjonen av fjørfe økte med 32 prosent i Kalkunproduksjonen økte med 53 prosent, mens kyllingproduksjonen økte med 8 prosent. Av total kyllingproduksjon utgjorde økologisk produksjon kun 0,09 prosent, mens tilsvarende andel for kalkunproduksjonen lå på 1,32 prosent. Egg: Produksjonen av økologiske egg økte med 9 prosent i De siste fem årene har produksjonen vært høy, og det har vært utfordringer med å få avsatt produktene. I 2013 økte derimot andelen av produserte produkter fra 72 prosent i 2012 til 85 prosent. Grønnsaker, poteter, frukt og bær: Omsetning av norske økologiske poteter, grønnsaker og bær økte i 2013, men sammenlignet med konvensjonell produksjon er økologisk produksjon i Norge fremdeles svært liten for de fleste produkter Omsetning i forbrukermarkedet Dagligvarehandelen: Omsetning av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med 16 prosent, og var på 1,35 mrd. kroner. Den største varegruppen var økologiske meieriprodukter, men omsetningen av økologiske grønnsaker er omtrent like stor. Egg er fremdeles den gruppen blant norskproduserte varer som har størst økologisk andel, hvor den økologiske omsetningen utgjør 5,7 prosent av total omsetning. Andre salgskanaler: Omsetning av økologiske varer gjennom andre salgskanaler enn dagligvarehandelen økte med 14,3 prosent i Den viktigste kanalen var omsetning til storhusholdning, som var på 112,1 mill. kroner, og hadde økt med 22,4 prosent Endringer i jordbruksoppgjøret omleggingstilskuddet Omleggingstilskuddet ble opprinnelig etablert for å tilrettelegge for økologisk drift (agronomisk, byggeteknisk, etc.). Det skulle dekke opp for redusert inntekt som følge av avlingsnedgang den første tiden og fordi det ikke kan hentes ut merpris i markedet i karensperioden. Bortfall av omleggingstilskudd innebærer reell inntektsnedgang i karenstiden når produkter ikke kan markedsføres som økologiske. For å snu dagens situasjon med tilbakegang i karensareal er det nødvendig med virkemidler som kan bidra til et forsvarlig inntektsgrunnlag i karenstiden. Som en konsekvens av jordbruksoppgjøret 2013 skal omleggingstilskuddet avvikles for arealer i 1. års karens og deretter blir omleggingstilskuddet erstattet med arealtilskudd. Det betyr at det ikke utbetales omstillingstilskudd til arealer i 1. års karens i Det betyr at bønder som starter omstilling i 2014 ikke får omstillingstilskuddet på 250 kroner pr. daa. Pr. 100 daa som legges om til økologisk vil dette bety et bortfall i tilskudd på kroner 1. karensår. For 2. og 3. karensår skal det utbetales arealtilskudd som varierer mellom kroner for grønnsaker/frukt/bær og 25 kroner for grovfor. Målet om 15 % økologisk matproduksjon og forbruk legger fast. Vi er i en situasjon hvor omlagt areal om karens areal går ned, mens salget av økologisk melk, egg og kjøtt øker. I en slik situasjon må det settes inn positive virkemidler for å få til en økning i omlagt areal og karensareal. Et argument for å få fjernet omleggingstilskuddet var at dette var enkel tilskuddshøsting, og at folk kuttet ut etter perioden med omleggingstilskudd. 69

70 I følge veiledningshefte fra SLF pkt økologisk landbruk : Foretak som har mottatt omstillingstilskudd er ansvarlig for at arealet blir drevet økologisk 3 år etter at arealet er ferdig omlagt. Dersom arealet ikke drives økologisk i 3 år, kan hele omleggingstilskuddet kreves tilbake Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det innføres et omleggingstilskudd for grovfor og annet økologisk areal inkl. beite i 1. og 2. karensår på 300 kroner pr. daa og år. For korn til modning, frukt/bær/grønnsaker, poteter og grønngjødsling innføres et omleggingstilskudd 1. karensår på 300 kroner. For 2. og 3. karensår mottar disse vekster vanlig arealtilskudd Distrikts- og kvalitetstilskudd for økologisk frukt og bær Forbruket av både konvensjonell og økologisk frukt og grønt øker. Økningen skyldes i stor grad import. Samlet utgjør den økologiske produksjonen av frukt under 5 % av den konvensjonelle i Norge. Det er behov for å få opp volumet på økologisk frukt. Motivasjonen for å drive og legge om til økologisk er mellom anna økonomien. Varierende avling og priser gjør økonomien mer usikker i økologisk drift. Økonomiske virkemidler knyttet til produksjon vil være med å stimulere til økt volum per areal og økt omlegging til økologisk drift. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil foreslå et distrikts- og kvalitetstilskudd for økologisk frukt og bær på 2,00 kroner pr. kg i tillegg til dagens tilskudd. Dette vil kreve en samlet bevilgning på om lag 0,3 mill. kroner Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Det er for 2014 satt av 32 mill. kroner til utviklingstiltak innen økologisk landbruk som SLF forvalter. Økologiske utviklingsprosjekt i NLR tilsvarende 6 mill. kroner vil fra 2014 bli innlemmet i NLR sitt ordinære grunntilskudd. Fra 2014 vil 7 mill. kroner som har gått til oppfølging av regionale handlingsplaner innen økologisk landbruk bli forvaltet gjennom fylkesmannen sine utviklingsmidler over BU-ordningen. SLF har så langt i 2014 fordelt 22 mill. kroner, 17 mill. kroner er fordelt på 26 ulike markedsprosjekter. 2 mill. kroner er fordelt på 3 nasjonale pilotprosjekter og 8 veiledningsprosjekter er tildelt 2,7 mill. kroner Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er riktig å prioritere markedsprosjekter og mener SLF også må gjøre det framover. Selv om salget av både økologiske melk- og melkeprodukter samt økologisk kjøtt har hatt en svært positiv salgsutvikling, er det fortsatt en for stor andel som ikke videreselges som økologisk. Av de 26 ulike markedsprosjektene er det hele 16 som er tildelt under kroner. En samling om færre og store markedsprosjekter bør vurderes. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at ramma på 38 mill. kroner videreføres. 70

71 7.5.7 Husdyrtilskuddene Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at husdyrtilskuddene til økologisk jordbruk økes med 7,7 millioner kroner kroner, se fordelingsskjema. En av grunnene til økningen er strengere arealkrav i husdyrrom og økt kontrollgebyrer til Mattilsynet 7.6 Korn og kraftfor Produsentøkonomi Den norske kornproduksjonen faller. Dette skyldes både reduksjon i kornarealet og ingen økning i arealproduktivitet. 15 prosent av det norske kornarealet ligger på skifter som er mindre enn 15 daa. Det er flere indikasjoner på at stordriftsfordelene i kornproduksjonen mange steder i hovedsak er tatt ut. Med tanke på ambisjonen om økt norsk matproduksjon slik Stortinget har vedtatt, er det en nøkkelfaktor å klare å øke produksjonen av korn. Et sentralt virkemiddel for å stimulere til økt kornproduksjon er å øke prisen på korn. Samtidig er det viktig å sørge for at økonomien videre i verdikjeden i minst mulig grad påvirkes negativt av økt kornpris. Det er viktig å stimulere til fortsatt norsk kornproduksjon der forholdene ligger til rette for det, slik at en størst mulig andel av både matkorn- og fôrkornforbruket kan dekkes med norsk vare. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke målprisene på korn med 16 øre/kg Prisnedskriving norsk korn til kraftfor Formålet med prisnedskrivingsordningen er å redusere råvareprisen på korn inn til kraftforindustrien. Bevilgningen for 2014 er vel 485 mill. kroner. Nedskrivingen av kornprisen veltes direkte over i kraftforprisen. Nivået på kraftforprisen er en svært viktig premiss for de ulike husdyrproduksjonene og påvirker det innbyrdes konkurranseforholdet mellom de ulike produksjonene. Prissettingen på kraftfor er igjen viktig for «verdsettingen» av de jordbruksarealene i Norge som ikke kan nyttes til produksjon av korn. Samtidig så ser en at utviklingen innenfor mjølkeproduksjon med økt ytelse og redusert kutall innebærer en sterk vekst i forbruket av kraftfor. Det betyr at kraftfor prisen blir viktigere og viktigere også for denne produksjonen. Utfordringen blir å finne balansepunktet mellom pris på kraftfor og verdi av grovforet. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke prisnedskrivingstilskuddet på korn til kraftfor med 7 øre pr. kg til 48,8 øre pr. kg. Dette vil gi en kraftforprisøkning på 6,3 øre pr. kg Matkorntilskuddet Matkorntilskuddet går fra 2014 bare til norskprodusert matkorn. Tilskuddet er nå på 40 øre/kg. Ved å gi matkorntilskuddet bare til det norske matkornet har konkurransefordelen i forhold til importert matkorn økt betydelig og ordningen vil bidra til å etterspørre matmjøl 71

72 produsert på norsk matkorn i betydelig grad. Totalt brukes om lag 50 mill. kroner til nedskriving av prisen på matkorn. Ved å senke prisen som matmjølindustrien må betale for norsk matkorn, reduseres også behovet for tollbeskyttelse, som ytterligere senker kostnadene i industrien og resten av verdikjeden. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke matkorntilskuddet med 16 øre pr. kg Fraktordninger for korn og kraftfôr Bevilgningen til frakt av henholdsvis korn og kraftfor er 85,5 og 119 mill. kroner. Ingen av fraktordningene ble gitt økte bevilgninger ved forhandlingene i Sonefrakt på korn Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å videreføre sonefrakttilskuddet på korn uendret. Stedfrakttilskudd kraftfor Det er husdyrproduksjonene som er basisen for jordbruk og arealutnytting i distriktene. Tilnærmet alt husdyrhold er avhengig av tilgang på kraftfôr. Ved de siste års jordbruksoppgjør har bevilgningen til frakt av kraftfôr blitt økt. Selv med å legge den nye modellen til grunn vil det fortsatt være betydelige forskjeller i fraktkostnader mellom de sentrale jordbruksområdene og distriktsjordbruket dersom tilskuddet til frakt av kraftfôr ikke økes ytterligere. De regionale Felleskjøpene har forskjellige ordninger for utjevning og fakturering av fraktkostnader til sine kraftfôrkunder. Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal har full fraktutjamning. Felleskjøpet Agri som omsetter kraftfôr i alle fylker unntatt Rogaland og Agder, har inndelt salgsområdet i åtte fraktsoner. Fraktsatsene varierer mellom de ulike sonene, mens kraftfôrkjøperne innenfor den enkelte sone belastes med den samme fraktsats. Modellen inneholder et betydelig element av utjamning. Innspillet fra Norsk Felleskjøp dokumenterer at ordningen har medvirket til å jevne ut fraktkostnadene mellom sentrale områder og distrikter med lange transportavstander. Samtidig mener Norske Felleskjøp at det er behov for en ytterligere styrking av ordningen i størrelsesorden 30 mill. kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å styrke stedfrakttilskuddet på kraftfôr med 10 millioner kroner i årets jordbruksforhandlinger. 72

73 7.7 Melk Kvoteordningen for melk Kvoteordningen for melk har som formål å tilpasse produksjonen til avsetningsmulighetene i markedet. Som i norsk landbrukspolitikk for øvrig, er struktur- og distriktspolitiske hensyn sentrale og skal ivaretas. Det er for tiden stor overproduksjon av geitemelk, og kvoteforskriften åpner for at produsenter kan konvertere melkekvoter fra ku til geit med et forhold på 2:1. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det i en periode med overskudd av geitemelk, ikke skal være anledning til å konvertere kvote fra ku til geit. Av samme årsak foreslås det at geitmelkskvote som selges gjennom den statlige ordningen holdes tilbake og ikke videreselges. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til at kvoteordningen for melk er svært viktig for å opprettholde en variert bruksstruktur og et landbruk med tilhørende industri over hele landet. Dette er avgjørende for at beiter og marginale grovfôrarealer holdes i hevd. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil derfor på det sterkeste fraråde å endre dagens fylkesvise omsetningsregioner for kjøp og salg av melkekvoter og å øke takene for maksimal produksjon for enkeltbruk og samdrifter Produsentøkonomi Mjølkepris Melkeproduksjon er ansett som bærebjelken i norsk landbruk og står for en vesentlig del av verdiskapingen. Melkeproduksjon utgjør videre den klart dominerende delen av sysselsetting knyttet til landbruket og har en helt avgjørende rolle for landbrukets bidrag til distriktspolitiske målsettinger. Melkeproduksjonen står framfor store utfordringer på kort og lang sikt. Næringen er en kapitalkrevende næring som er i en sterk endring. Det skjer store strukturendringer, og fornyelse av driftsapparatet er nødvendig. Tall fra produsentundersøkelser utført av Tine viser at avgangen av melkeprodusenter forventes å holde fram. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisen på melk økes med 15 øre/liter. Driftstilskudd melk Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at driftstilskuddet for ku- og geitemelksproduksjon økes ytterligere. Driftstilskuddet for melkeproduksjonen er et målrettet virkemiddel for å bedre økonomien i melkeproduksjonen, samtidig som at det har en sterk strukturprofil. I meld. St. nr. 9 er det klart uttalt at regjeringen vil styrke distriktsjordbruket. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at differensieringen av driftstilskuddet til melkeproduksjon er en direkte og målrettet operasjonalisering av Stortingets målsetting. 73

74 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har foreslått økninger i driftstilskuddet på kroner for kumelk Jæren, kumelk rest Sør- Norge, kroner for kumelk Nord- Norge og kroner for geitmjøllkproduksjon Annet om melk Grunntilskudd til geitmelk Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at grunntilskuddet til geitmelk holdes uforandret på 3,26 kroner pr. liter. 7.8 Kjøtt Tiltak for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt Ved fjorårets jordbruksforhandlinger ble partene enige om å innføre et kvalitetstilskudd for storfeslakt av kvalitet O og bedre, ekskl. kuslakt. Partene la til grunn en avsetning på 164,7 millioner kroner for ordningen, tilsvarende en sats på 3,70 kroner/kg. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke storfeslakttilskuddet med 0,30 kroner pr. kg. Driftstilskudd ammekyr Ved fjorårets jordbruksoppgjør ble taket for driftstilskudd ammeku økt med 100 kroner til 2850 kroner og maksimalbeløpet for ordningen ble økt til kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke satsen for driftstilskudd ammeku med 200 kroner per dyr til kroner. Maksimalt driftstilskudd til ammeku (40 kyr og mer) blir dermed kroner Tiltak for å øke produksjonen av norsk lammekjøtt Utredning om endring av produksjonstilskudd Ved jordbruksforhandlingene i 2013 ble det bestemt å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utrede produksjonstilskudd til sau/lam og geit/kje. Formålet med utredningen skulle være å bidra til økt produksjon av lammekjøtt og forenkle forvaltningen av eksisterende ordninger. I løpet av gruppas virketid kom det et regjeringsskifte som medførte at deler av det opprinnelige mandatet ble fraveket fra LMD sin side. Det førte i neste omgang til at arbeidsgruppa ikke kunne samles om klare anbefalinger til endringer i ordningene. Gruppa konsentrerte seg derfor om å utrede ulike mulige modeller for endringer. Avtalepartene kan/må hver for seg avgjøre hvor langt en vil gå med å foreslå endringer. De ulike modellene er beskrevet i rapport nr. 4/2014 fra SLF. 1. Modell 1 Et felles husdyrtilskudd til sau over 1 år uavhengig av driftsform Modell 1A Slå sammen utegangersau og vinterfora sau til en kategori med likt tilskuddsnivå. Vil innebære en vesentlig økning for utegangersau og en liten reduksjon for de 74

75 andre, innenfor samme bevilgningsramme. Denne endringen vil ikke bidra til økt produksjon av lammekjøtt, men vil forenkle kontrollen for forvaltningen i betydelig grad Model 1B Som 1A og i tillegg redusere satsen pr. søye innenfor de ulike strukturintervallene og overføre disse midlene til lammeslakttilskuddet. Denne endringen vil premiere besetninger med høgt lammetall og god klassifisering, avhengig av størrelsen på overføringen fra den ene til den andre ordningen. Det vil bli mindre gunstig å holde søyer som skal utrangeres til over telledatoen. Modell 1C Som 1A og i tillegg redusere satsen pr. søye, fjerne strukturprofilen helt og overføre midlene til lammeslakttilskuddet. Denne endringen vil i enda større grad premiere store besetninger som i dag får begrenset sitt husdyrtilskudd på grunn av strukturprofilen i husdyrtilskuddet og som samtidig har et høgt lammetall og oppnår god klassifisering. Enda mindre gunstig å holde søyer som skal utrangeres over telledatoen. 2. Modell 2 Innføre husdyrtilskudd til lam og kje som skal brukes til avl Gjeninnføre tilskudd til sau/geit under 1 år ved årsskiftet. Kan gjøres gjennom eget tilskudd med egen sats eller gi samme tilskudd til dyr over og under 1 år. Blir omtrent samme ordning som en hadde før 2004, vil innebære redusert sats pr. dyr sammenlignet med i dag, innenfor samme ramme. Det er usikkert om denne endringen vil bidra til økt produksjon av lammekjøtt, kontrollutfordringene mht. påsettlam vil bli store, i flg. SLF. Ordningen vil være gunstig for besetninger med store rovdyrtap eller besetninger under oppbygging med høg andel påsettlam. 3. Modell 3 Flytte telledato til beiteslipp Flytte telletidspunkt for sau/lam til en uke før beiteslipp. Unngår problematikken med tilskudd til påsettlam og gamle søyer ved nyttår. Innebærer å telle alle dyr på våren, samme tilskudd til voksne og lam. Vil medføre et økt kontrollproblem for forvaltningen, ingen felles telledato for hele landet. Usikker effekt på produksjonen av lammekjøtt. Må også vurderes i forhold til avløsertilskuddet og telledato for denne ordningen. 4. Modell 4 Endre forvaltningsmodell for lammeslakttilskuddet slik at utbetaling skjer ved slakteoppgjøret I dag utbetales tilskuddet til lammeslakt etterskuddsvis etter søknad om PT pr. 20. januar og med utbetaling i juni året etter at dyrene ble slaktet. Det er visstnok visse kontrollutfordringer med denne ordningen fordi søknadstallene avviker noe fra det faktiske antall som er klassifisert innenfor grensen for tilskudd. En omlegging til utbetaling samtidig med slakteoppgjøret vil redusere dette kontrollbehovet og samtidig gi bedre likviditet til produsenten. I omleggingsåret vil en få dobbel utbetaling, problem i forhold til budsjettprinsipper for jordbruksavtalen. Kan også innebære en utfordring i forhold til WTOnotifiseringen. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å flytte telledato til en uke før beiteslipp på våren og alle dyr telles likt. Endringen må gjennomføres slik at den ikke virker strukturdrivende, det betyr at dagens struktur i husdyrtilskudd sau beholdes, men justeres for å ta hensyn til at alle individer skal telles. Utegangersau beholdes som egen driftsform. Grunnlaget for beregning av avløsertilskuddet kan fortsatt bygge på dyretallet ved årsskiftet, men må omfatte alle dyr. 75

76 Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår en styrking av dyretilskudd og beitetilskudd for å styrke økonomien i norsk sauehold. Se forslag i kapittel Tilskudd til lammeslakt og kjeslakt Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår en satsøkning i tilskuddet til lammeslakt og kjeslakt på 34 kroner pr. slakt. Tilskudd til ull Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at tilskudd til ull økes med 1 krone pr. kg Frakttilskuddsordningen for kjøtt Frakttilskuddsordningen for kjøtt bidrar til å jevne ut fraktkostnadene mellom produsenter i sentrale strøk sammenlignet med produsenter ute i distriktene og sikrer dermed muligheten for like utbetalingspriser over hele landet. Ordningen med frakttilskudd ble lagt om i Omleggingen medførte to vesentlige endringer sammenlignet med den gamle ordningen; nullsonen uten frakttilskudd rundt det enkelte slakteri ble mye utvidet og satsen for tilskudd blir beregnet ut fra leveranse til nærmeste slakteri, uavhengig om leveransen faktisk skal til et samvirkeslakteri eller et annet slakteri. I tillegg til disse endringene ble det innført et eget tilskudd til små slakterier med andre utmålingskriterier og som er svært gunstig sammenlignet med tilskuddet til store slakterier. Ved omleggingen ble også bevilgningen til ordningen økt mye. NILF gjennomførte høsten 2013 en evaluering av ordningen og har kommet opp med fem påstander/kommentarer som kan bli gjenstand for diskusjon. Disse anmerkningene er: Det er ikke sammenheng mellom frakttilskudd og prisutjevning produsenter og distrikter i mellom Fraktordningen er ikke målrettet Det var ikke nødvendig å øke bevilgningen til ordningen Det er et problem at små slakterier favoriseres SLF har ikke tilstrekkelig oppfølging av ordningen og god nok kontroll med formålsoppnåelsen Nortura har hatt en egen gjennomgang av anmerkningene fra NILF-rapporten og avviser de fire første påstandene. Når det gjelder SLFs handtering av forvaltningen av ordningen er det uproblematisk om SLF vil bruke mer ressurser på oppfølging og kontroll. Nortura foreslår å øke bevilgningen til frakttilskuddet med 30 mill. kroner. Det foreslås også at satsene for frakt av småfe økes med 20 prosent mer enn for andre dyreslag fordi etterregning har vist at fraktutjevningen for småfe er dårligere enn for de andre dyreslagene. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at bevilgningen til ordningen med innfrakt av slaktedyr styrkes med 10,0 mill. kroner. Frakttilskuddssatsene for småfe økes med 20 prosent mer enn for de andre dyreslagene. 76

77 7.9 Frukt, grønt og poteter Innledning Ved behandlingen av Meld. St. 9 uttalte Næringskomiteen at gartneri- og hagebrukssektoren er en viktig del av norsk landbruksproduksjon, og står for et vesentlig bidrag til verdiskapingen i jordbruket. Komiteen viste til at markedet for grønt- og hagebruksprodukter er i vekst, og er opptatt av at den norske produksjonen utvikles med gode produkter og videreutvikler sin posisjon i markedet. Norskproduserte grønnsaker utgjør litt under halvparten av det totale grønnsaksmarkedet. (Friske grønnsaker + fryste og konserverte på annen måte). Norsk vare har over lenger tid gradvis tapt markedsandeler, og ikke klart å ta del i veksten i grønnsaksmarkedet. Egenproduksjonsandelen av norske konsumpoteter svinger med avlingsnivået og ligger rundt 70 prosent. Frukt og bær har en lav norskprodusert andel, ca 5 prosent. Også disse produktene har over tid tapt markedsandeler. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at målprisrammen for grønnsaker, frukt og bær økes med 3,5 % Poteter Tilskudd til prisnedskriving potetsprit og potetstivelse Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at rammen for prisnedskriving av potetsprit og potetstivelse til industri videreføres i 2015 med uendrede satser og bevilgningsramme. Dette innebærer en bevilgningsramme på 42,4 mill. kroner Frukt og grønt Areal-, kulturlandskaps-, distrikts- og kvalitetstilskudd Areal- og kulturlandskapstilskuddet og distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og veksthusgrønnsaker, er viktige faktorer for oppbygging av økonomien hos produsentene i grøntsektoren. Grøntsektoren opplever en sterk strukturrasjonalisering der de minste produsentene reduseres raskt i antall. Dette skyldes både intern konkurranse og stort fokus på volum for å klare seg økonomisk. En annen utvikling er sentralisering av produsentene som følge av færre foredlingsanlegg og høye fraktkostnader. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår: En økning i arealtilskuddet på 100 kr/daa for de første 40 daa på frukt og bær i alle soner En økning i arealtilskuddet grønnsaker på 100 kroner pr. daa for de første 80 daa En økning i bevilgningen til distrikts- og kvalitetstilskuddet på 10 mill. kroner. Tilskudd til fruktlager Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at tilskuddet til fruktlager holdes uendret på dagens nivå. 77

78 7.10 Produksjonstilskudd Husdyrtilskudd Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår endringer i husdyrtilskuddet for melkeku, melkegeit, ammeku, andre storfe, sau, avlsgris, slaktegris, tilskudd til bikuber samt oppretting av et tilskudd til hjort. Utmåling av produksjonstilskudd med bruk av Husdyrregistret Med utgangspunkt i jordbruksforhandlingene i 2013 har Statens Landbruksforvaltning gjennomført nok en utredning om bruk av husdyrregisteret (HR) for storfe i tilskuddsforvaltningen. Bakgrunnen for ønsket om å benytte HR i tilskuddsforvaltningen er først og fremst begrunnet ut fra ønsket om å avhjelpe telledato/registreringsdato-problematikken. Situasjonen i dag er at slakteriene opplever en stor pågang av dyr som skal slaktes kort tid etter de aktuelle registreringsdatoene 1. januar og 31. juli. Dette fører til stort press på slaktelinjene og behov for ekstra bemanning i relativt korte perioder i året samt ubalanse i forsyningen av markedet med storfekjøtt fram mot tellingsdatoene. Det vil også være slik at bruk av HR i tilskuddsforvaltningen vil kunne føre til en mer presis tilskuddsutmåling basert på hvor lenge det enkelte foretak har disponert det enkelte dyr. SLF har vært ansvarlig for gjennomføring av oppdraget i samarbeid med Mattilsynet. Avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2013 ar vært oppdragsgivere. Forvaltnings- og utmålingsmodell for bruk av HR Arbeidsgruppen har skissert tre alternative og mulige statuser som grunnlag for utmåling av produksjonstilskudd: 1. Komplettstatus med tilbakevirkende kraft til hendelsesdato 2. Varselstatus 3. Komplettstatus uten tilbakevirkende kraft til hendelsesdato Komplett status oppnås når både kjøper og selger har registrert hendelsen i HR. Tilsvarende dersom dyr sendes til slakt, skal eier registrere at dyret er sendt til slakt, og slakteriet skal registrere dyret inn til slakteri og at dyret er slaktet. Så lenge kun en av partene har registrert hendelsen, er ikke registreringen komplett og den fremstår med varselstatus i HR. Dersom for eksempel bare selger registrerer en overdragelse ut av sitt dyrehold blir dyret stående med ukomplett registrering inntil også kjøper registrerer dyret inn i sitt dyrehold. Når kjøper på et senere tidspunkt foretar registreringen får den tilbakevirkende kraft i den forstand at det er hendelsesdatoen som registreres, ikke den datoen registreringen faktisk foretas. Hendelsesdatoen er den datoen som dyret bytter eier, ikke den datoen selve registreringen foretas dersom denne skjer senere. Anbefalinger og konklusjoner Arbeidsgruppen mener at HR kan nyttes, spesielt basert på bruk av komplett status. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at en bør benytte en historisk periode i HR ved utmåling av tilskudd. Arbeidsgruppen anbefaler at for å bedre datakvaliteten i HR bør det innføres en SMS-varsling til produsentene i de tilfellene det mangler registreringer i HR. Arbeidsgruppen anbefaler videre at det iverksettes et arbeid med å innføre en forskrift om overtredelsesgebyr ved manglende registreringer i HR. 78

79 Etter arbeidsgruppens oppfatning er det noen forhold i dagens utmålingsregler som gjør det krevende å bruke HR i tilskuddssammenheng, for eksempel ulike satser for melkeku og ammeku og rasekrav i tilknytning til dette. Arbeidsgruppen vil spesielt peke på at beregning av tilskudd for kjøtt-simmental neppe vil kunne ivaretas med HR som tilskuddsgrunnlag. Utmålingskriteriene i jordbruksavtalen er i dag på et slikt detaljnivå at dette vil være et kompliserende moment ved overgangen til HR som tilskuddsgrunnlag. Selv om det ligger utenfor mandatet å vurdere er arbeidsgruppen av den oppfatning at en forenkling og tilpasning av utmålingsreglene i jordbruksavtalen, med mindre detaljerte utmålingsregler, vil være nødvendig. Arbeidsgruppen har skissert følgende mulige tidsplan for å ta i bruk HR for utmåling av produksjonstilskudd for storfe: Jordbruksoppgjøret 2014: 1. Prinsippavgjørelse om å ta i bruk HR til utmåling av tilskudd. 2. Beslutning om å utrede kostnader, utmålingsbestemmelser, regelverksendringer og nærmere ansvarsdeling vedrørende kudøgn-beregning og verktøyet for dette mellom SLF og MT. Jordbruksoppgjøret 2015: 1. Avgjørelse om å bruke HR som utmålingsgrunnlag for en pilot for foretak med driftssenter i et begrenset antall kommuner. 2. Fastsettelse av utmålingsbestemmelser i jordbruksavtalen. Søknadsomgangen januar 2016: 1. Tilskudd for storfe utmåles basert på HR for foretak i pilotkommunene for perioden 1. juli 31. desember 2015 eller når det er hensiktsmessig i forhold til eventuelt nytt forvaltningsregime for PT. Jordbruksoppgjøret 2016: 1. Avgjørelse om å bruke HR som utmålingsgrunnlag for hele landet. Søknadsomgangen januar 2017: 1. Tilskudd for storfe utmåles basert på HR for foretak i hele landet for perioden 1. juli 31. desember Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at HR bør tas i bruk til utmåling av tilskudd til storfe, og legger den skisserte tidsplanen til grunn for det videre arbeidet. Tilskudd til birøkt For 2013 er honningproduksjonen beregnet til 920 tonn. Dette er det lågeste kvantumet på mange år. I de foregående årene var også produksjonen svært låg. Hovedårsaken til denne utviklingen er færre bikuber over tid, men også at det har vært dårlige klimatiske forhold for birøkt disse siste årene. Honningcentralens reguleringslager er kritisk lavt. Bienes betydning som pollinerende insekt ellers i landbruket er vesentlig og verdiskapingen av denne aktiviteten er viktig for landbruket. Birøkt kan for mange være en aktuell næring i tillegg til annen jordbruksproduksjon. Derfor er det viktig å gi næringen økonomiske rammevilkår som gjør det interessant å starte med birøkt. 79

80 Honningcentralen har de siste årene klart å ta ut noe økte priser i markedet, med en prisøkning på norsk honning på 5 % i 2012 og nye 8,9 % i Muligheten for prisuttak begrenses blant annet av kronetoll på honning som i liten grad gir tilstrekkelig beskyttelse. Det bør derfor legges om til prosenttoll på honning. Det gis i dag et kubetilskudd på 400 kr/kube. Nedre grense for å søke om tilskudd er 25 kuber og maksimal utbetaling gis for 250 kuber. I 2013 ble det søkt om kubetilskudd på i alt 10 mill. kroner. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke kubetilskuddet med 100 kroner til 500 kroner pr. kube. Post Tilskudd til husdyr Intervall Antall Sats Endring Ny sats Fra Til dyr kr/dyr kr/dyr kr/dyr Bunnfradrag 35 pst 1) Mjølkeku Storfe Mjølkegeit Ammekyr Sau over 1 år pr 1.jan og ammegeiter Utegangersau (alle) Lammeslakt kval. O og bedre kval. O- og dårligere Kjeslakt over 3,5 kg Tillegg: Økologiske lammeslakt Avlsgris Sør-Norge 2) Avlsgris Jæren Avlsgris Nord-Norge Avlsgris landet Slaktegris 2) Slaktegris Jæren Slaktegris, landet Verpehøner Sør-Norge Verpehøner Nord- Norge Verpehøner, landet Verpehøner, landet Unghester < 3 år Bikuber 4) Hjort Bevaringsverdige husdyrraser

81 Hjorteoppdrett I Norge er det i dag 90 hjortefarmer. De ulike hjortefarmer er spredd over hele landet, og det produseres noe over 3500 hjortekalver pr år. Disse selges som 1,5 årige slakt og utgjør omtrent 175 tonn med kjøtt. Hjort er tilskuddsberettiget for innmarksbeite-, areal-, og kulturlandskapstilskudd og gjennom husdyrtilskudd og avløsertilskudd. Det egne husdyrtilskuddet til hjort ble innført ved forhandlingene i Satsen ble lagt på samme nivå som for utegangarsau, 210 kroner pr. dyr. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår å øke husdyrtilskuddet til hjort med 100 kroner til 310 kroner pr. dyr over 12 mnd Beitetilskudd Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår en økning i tilskuddet til utmarksbeite og det generelle beitetilskuddet. Post Tilskudd til dyr på beite Antall Sats Endring Nye satser dyr kr/dyr kr/dyr kr/dyr Utmarksbeitetilskudd: Kyr, storfe, hest Sau, lam, geit Beitetilskudd: Storfe m.m Småfe m.m Arealtilskudd Det er foreslått endringer i arealtilskuddene for grønnsaker og frukt og bær. Sats Endring Ny sats Ant. daa kr/daa kr/daa kr/daa Sone 1 5, 0 80 da. Grønnsaker Sone 6-7, 0 80 da. Grønnsaker Sone 1 4, 0 40 da, Frukt og bær Sone 5 7, 0 40 da, Frukt og bær Rekruttering og kompetanse Regjeringen ved Landbruks- og matministeren har rekruttering til landbruket som en av sine hovedsaker. Norsk Bonde- og Småbrukarlag deler Statsrådens prioritering på dette området, og har økt rekruttering som en av hovedsakene. Det gjelder å finne frem de gode verktøyene. For å øke matproduksjonen basert på norske ressurser, må næringa tiltrekke seg engasjerte og dyktige næringsutøvere. Det er mange faktorer som påvirker rekruttering til landbruket, men gode inntekts- og investeringsmuligheter er, sammen med gode, fleksible velferdsordninger overordna faktorer. Det er derfor helt avgjørende at næringa gis rammevilkår som gir muligheter for å redusere inntektsforskjellene til andre grupper i samfunnet vesentlig. 81

82 Det må i tillegg satses på rekruttering med egne målrettede verktøy for å sikre fremtidig norsk matproduksjon. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår en rekrutteringspakke som består av følgende tre sentrale elementer: Rekrutteringstilskudd Investerings- og velferdsordninger Kompetanse Rekrutteringstilskudd Det er mange utfordringer knyttet til å øke rekrutteringen til jordbruket. For mange vil en svært anstrengt likviditet være et problem den første tida etter overtakelse. Et eget tilskudd til nye brukere vil i noen grad avhjelpe denne situasjonen. Sviktende rekruttering til jordbruket er ikke et særnorsk problem. I EU er om lag 2/3 av bøndene over 55 år. For å sikre rekrutteringen til jordbrukssektoren i EU, er det foreslått å innføre et oppstartstilskudd til bønder under 40 år, og tilskuddet skal gjelde de første 5 årene etter overtagelse. De unge bøndene i EU vil med dette forslaget få et tillegg på 25 prosent av sin basisutbetaling av tilskudd. Det øvre taket for denne støtten er satt til maksimumsutbetalingen for det gjennomsnittlige gårdsbruk i hvert medlemsland. I Østerrike støttes unge bønders gårdsovertakelse med 18 millioner euro (Lebensministerium 2013a). Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår at det innføres et rekrutteringstilskudd til nye brukere i jordbruket på kroner som et engangsbeløp. For å få oppstartstilskuddet må følgende kriterier være oppfylt: Søkeren må være under 35 år Søkeren må oppfylle de generelle kravene for å få produksjonstilskudd Søkeren skal ikke ha søkt om produksjonstilskudd i jordbruket tidligere Dersom en person står oppført som eier/driver av flere enn ett foretak, har denne personen ikke rett på mer enn en utbetaling av oppstartstilskuddet I 2012 var det 632 nye søkere til produksjonstilskudd i jordbruket under 35 år. Det avsettes 20 mill. kroner for 2014 til et slikt oppstartstilskudd. Investerings- og velferdsordninger For rekruttering til yrket vil det være spesielt viktig med gode investerings- og velferdsordninger. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår følgende tiltak i en særskilt satsing mot ungdom: GardsSparing for Ungdom (GSU) Ungdom mellom 20 og 35 år bør få sette av penger i fond med skattefradrag, inntil kr pr. år Ordningen kan sammenliknes med BSU-ordningen, men skal bare kunne brukes til kjøp av gardsbruk. Ordningen vil føre til at ungdom med interesse for bondeyrket, kan skaffe seg startkapital gjennom gunstig sparing. De som starter med dette vil få styrka sin motivasjon med kjøp av gard som mål. Innføre et rentefritt lån gjennom Innovasjon Norge, med 5 års nedbetalingstid på størrelse med de ordinære tilskuddene bruket er berettiga til for første driftsår. Dette 82

83 kan være med på å bedre likviditeten i oppstartsperioden for nye brukere, ved at de slik kan låne tilskuddet på forskudd. Gjeninnføre retten til fireårig studierett i den videregående skolen. Alle fylker må kunne tilby sine elever treårig agronomutdanning uten at dette fjerner muligheten for et fjerde år med studiekompetanse Rekruttering- og kompetansekontor Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at alle utøvere i landbruksnæringa skal gis muligheten til grunnleggende kompetanse innen produksjon og drift. Med grunnleggende kompetanse menes landbruksutdanning (agronom/gartner) i videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Agronom-/gartner kompetanse bør også ligge i bunn for videre landbruksutdanning for alle yrkesgrupper i landbruket. Landbruksmeldinga fokuserte på at det trengs god agronomisk kompetanse for å få til økt matproduksjon. Lov om dyrevelferd og holdforskrifter for de ulike dyreslagene stiller krav til kompetanse for å drive med husdyr. For å øke grunnkompetansen trengs en målrettet innsats for å øke rekrutteringen til agronom- og gartnerutdanningene i videregående skole. Målet bør være å doble antall agronomer/gartnere i videregående skole innen 5 år. Naturbruksskolene står sentralt i arbeidet med å sikre landbruket tilstrekkelig praktisk kompetanse både for den aktive gardbrukeren, for ansatte i landbruket og som grunnlag for høyere utdanning innen landbruk. Det er derfor viktig å ha god dialog med skolene og fylkeskommunen for å påvirke og opplyse både skoleeier og elever. Det samme gjelder de private jord- og hagebruksskolene. Dokumenterbar kompetanse må sikres gjennom lengre utdanning, etterutdanning, eller tilpassede, spesialiserte kurs rettet mot de enkelte produksjoner. Her vil vi spesielt fremheve fagskoletilbud som et satsningsområde. Prosjektet «Velg landbruk» er avsluttet i april Tilsvarende prosjekt innen skogbruk, samt prosjektet «Framtidas landbruksutdanning», som konsentrerte seg om høgere utdanning, avsluttes også i Imidlertid er dette et kontinuerlig arbeid som må videreføres. Nettstedet «VelgLandbruk. Veiviser til framtidas mest etterspurte utdanninger» må driftes. Norsk Bonde- og Småbrukarlags forhandlingsutvalg foreslår at det nedsettes et partssammensatt utvalg for å fremme konkrete forslag for videreføring av arbeidet med økt rekruttering til utdanninger innen landbruket på alle nivå og å følge opp arbeidet med å forbedre disse utdanningene Driftsvanskeindeks for utsatte arealer Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til rapporten «Jordbruksarealer med driftsulemper» fra arbeidsgruppen som fikk i oppdrag å utrede muligheten for å målrette virkemidler mot bruk eller områder med spesielle driftsulemper. Representantene i gruppa ble ikke enige om hensiktsmessigheten av å utforme et virkemiddel som skulle tilgodese spesielt bratte jordbruksarealer og/eller arealer med dårlig arrondering/vanskelig utforming. Arbeidet resulterte i to særmerknader, en fra staten ved de tre departementene som var representert i gruppa og en felles merknad fra faglagene. 83

84 Faglagenes merknad gikk i korthet ut på at det bør etableres et driftsvansketilskudd basert på hellingsgrad og utforming (kantsonelengde i forhold til areal) og at det vil være et målrettet og viktig tiltak. Jordbruket mente også at ordningen må etableres på nasjonalt nivå. Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til at arbeidsgruppa konkluderte med at det vil være teknisk mulig med dagens kartgrunnlag å etablere en ordning som kan brukes til utmåling av et slikt tilskudd. Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser til at det i Meld. St. nr. 9 ble vist til områder av landet med en særlig negativ og bekymringsfull utvikling for jordbruket. Det er spesielt pekt på Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Forhandlingsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil foreslå at det som en prøveordning etableres et eget driftsvansketilskudd for disse seks fylkene og at det i avtalen for 2015 avsettes 100,0 mill. kroner til en slik ordning. Utforming av ordningen I følge Skog og landskap vil det være mulig å utvikle en metode for å identifisere dyrka mark hvor strukturelle forhold som helling og arealutforming er av en slik karakter at det på grunn av driftskostnadene kan være utfordrende å opprettholde disse arealene. Beskrivelsen som følger er basert på vurderinger fra Skog og landskap. Datagrunnlag Det er to sett av sentrale datagrunnlag som nyttes i modellen; markslagsfigurer og en terrengmodell. Markslagsfigurer: Enheten «markslagsfigur» er et sammenhengende areal med enhetlig arealklassifisering. Markslagsfigurene er detaljert avgrenset, men kan gå på tvers av eiendomsgrenser. Ordningen nytter markslagsfigurer med arealklasse 21 (Fulldyrka) og 22 (Overflatedyrka). Dette kartgrunnlaget ajourføres kontinuerlig av kommunene med periodisk etterkontroll av Skog og landskap. Terrengmodell: Ordningen gjør bruk av Statens kartverk DTM10 (terrengmodell med 10 meter oppløsning). Dette er den mest detaljerte terrengmodellen med nasjonal dekning som finnes pr. i dag. Beregningsmetode Helling er beregnet som gjennomsnittlig helling mellom nabopunkter innenfor hver markslagsfigur. Måleenheten som benyttes er «relativ helling» hvor 0 angir en helt flat figur, mens 1 angir en helling med 100 meter fall per 100 meter horisontal forflytting (45 grader). Utforming er beregnet som forholdstallet mellom arealet av den minste konvekse mangekanten som omgir markslagsfiguren og arealet av figuren selv. En markslagsfigur som fyller sin mangekant, dvs. har en regulær og lettbrukt utforming, vil få en utformingsindeks lik 1, mens økende grad av uhensiktsmessig utforming med øyer, svinger og buktninger i ulike retninger gir en utforming som nærmer seg 0. 84

85 Driftsvanskeindeks er beregnet ved formelen Indeks = Utforming x (1 Helling) Indeksen, slik den er utformet, innebærer at de to faktorene styrker hverandre. En indeks nær 1 angir en hensiktsmessig utformet markslagsfigur i flatt terreng. En uhensiktsmessig utformet figur i bratt terreng vil ha en indeks nærmere 0. Det er ikke foretatt noen vekting av de to faktorene. Indeksen beregnes individuelt for den enkelte markslagsfigur, men kan aggregeres til landbrukseiendom, kommunenivå eller andre administrative enheter. Ved aggregering beregnes et arealveid gjennomsnitt, slik at hver enkelt markslagsfigur bidrar relativt til figurens arealandel i den aggregerte enheten. Resultat Skog og landskap har foretatt en beregning for hele landet. Fig. 7.1 viser en skjematisk framstilling av hvordan det norske jordbruksarealet fordeler seg mht. driftsvanskeindeks. Datasettet inneholder markslagsfigurer og dekker totalt dekar. Indeksen for dette materialet varierer fra 0,007 til 0,992. Gjennomsnittet ligger på 0,744. Fig. 7.1 Skjematisk framstilling av ddriftsvanskeindeksens fordeling på landsnivå Det kumulative arealet dyrket mark for stigende verdier av indeksen utgjør en tilnærmet logistisk kurve. Det er små arealer hvor man finner de laveste indeksverdiene, storparten av arealene har midlere verdier, mens en liten del av arealet kan oppvise de aller høyeste indeksverdiene. Ved hjelp av denne kurven kan vi anslå hvor store arealer som har en indeks under en angitt terskelverdi. Tabell 7.10 Eksempel på noen terskelverdier (også angitt ved hjelpelinjer i figuren) Strukturindeks Antall dekar Antall figurer Andel figurer < 0, % 85

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 Jordbrukets totalbudsjett 2012 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 Jordbrukets totalbudsjett 2012 Registrerte og normaliserte tall Budsjettnemnda for jordbruket 13.04.2012 Utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2010 og 2011 Jordbrukets totalbudsjett 2012 Registrerte og normaliserte tall Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2011

Jordbruksforhandlingene 2011 Arbeidsdokument Jordbruksforhandlingene 2011 Fortrolig dokument! Overlevert Norges Bondelag 25. april 2011 1 INNLEDNING... 4 2 GRUNNLAGET FOR JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2011... 5 3 UTVIKLINGEN I JORDBRUKET...

Detaljer

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr?

Disposisjon. Jordbruksoppgjør fra A-Å: Korn- og kraftfôrpolitikk WTO. Målpriser/Markedsreg: Formål Kraftfôrpriser Kraftfôr eller grovfôr? Landbrukspolitikk Disposisjon Jordbruksoppgjør fra A-Å: Hvorfor landbrukspolitikk? Forhandlingsmaterialet Budsjettnemnda Totalkalkyle - Referansebruk Inntektsbegrep - årsverk Hva er Ramme? Gangen i forhandlingene

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Jordbrukets totalregnskap 2011 og 2012 Jordbrukets totalbudsjett 2013 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2011 og 2012 Jordbrukets totalbudsjett 2013 Registrerte og normaliserte tall Budsjettnemnda for jordbruket 15.04.2013 Budsjettnemnda for jordbruket Opprettet 13.04.2012 17.04.2013 udsjettnemnda for jordbruket 13.04.2012 Budsjettnemnda for jordbruket 13.04.2012 Utredning nr. 1 Jordbrukets

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jordbrukets totalregnskap 2007 og 2008 Jordbrukets totalbudsjett 2009 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2007 og 2008 Jordbrukets totalbudsjett 2009 Registrerte og normaliserte tall 33888833 Budsjettnemnda for jordbruket 17.04.2009 Utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2007 og 2008 Jordbrukets totalbudsjett 2009 Registrerte og normaliserte tall Innholdsfortegnelse 3 1 INNLEDNING...1

Detaljer

Jordbrukets forhandlingsutvalg. Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2010

Jordbrukets forhandlingsutvalg. Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2010 Jordbrukets forhandlingsutvalg Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2010 Arbeidsdokument av 27. april 2010 2 1. JORDBRUKSOPPGJØRET 2010 FØRSTE TRINN FOR Å REDUSERE INNTEKTSFORSKJELLEN

Detaljer

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2013

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2013 Side 1 Jordbrukets forhandlingsutvalg Inntektsløft gir økt norsk matproduksjon Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2013 Arbeidsdokument av 26. april 2013 Side 2 1 INNTEKTSLØFT GIR ØKT

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Lønnsom og bærekraftig matproduksjon

Lønnsom og bærekraftig matproduksjon 1 av 107 Jordbrukets forhandlingsutvalg Arbeidsdokument av 25. april 2014 Lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2014 Side 2 Innhold

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

matproduksjon landet!

matproduksjon landet! Jordbrukets forhandlingsutvalg Arbeidsdokument av 24. april 2015 Bærekraftig matproduksjon i hele landet! Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene Side 1 Side 2 1 BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON

Detaljer

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 7. mai 2010

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 7. mai 2010 Statens tilbud Jordbruksforhandlingene 2010 7. mai 2010 2 Innhold 1 Innledning... 9 2 Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2010... 10 2.1 St.meld. nr. 19 (1999-2000)... 10 2.2 Regjeringens politiske

Detaljer

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Jordbrukets totalregnskap 2012 og 2013 Budsjett 2014 AVGITT JUNI 2014 ii Forord Årets totalkalkyle for jordbruket omfatter beregninger for revidert

Detaljer

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Jordbrukets totalregnskap 2011 og 2012 Budsjett 2013 AVGITT JUNI 2013 ii Forord Årets totalkalkyle for jordbruket omfatter beregninger for revidert

Detaljer

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar 19.03.2015 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall

Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall Budsjettnemnda for jordbruket 15.04.2004 Utredning nr. 1 Jordbrukets totalregnskap 2002 og 2003 Jordbrukets totalbudsjett 2004 Registrerte og normaliserte tall Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...1 1.1

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2014/2015 pr. 12. mai 2015 Tilgangsprognose Prognosen har som formål å definere marknadsbalansen for sesongen inklusive grunnlaget for tilråding

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 9. mai 2008

Statens tilbud. Jordbruksforhandlingene. 9. mai 2008 Statens tilbud Jordbruksforhandlingene 2008 9. mai 2008 1 2 Innhold 1. Innledning...9 2. Grunnlaget for jordbruksforhandlingene i 2008...10 2.1 St.meld. nr. 19 (1999-2000)...10 2.2 Soria Moria-erklæringen...10

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2011 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai mellom staten og Norges Bondelag

Jordbruksforhandlingene 2011 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai mellom staten og Norges Bondelag Jordbruksforhandlingene 2011 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai mellom staten og Norges Bondelag 1 Avtalemessige forutsetninger Partene viser til Regjeringens politiske plattform, Stortingets

Detaljer

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Jordbrukets totalregnskap 2013 og 2014 Budsjett 2015 AVGITT JUNI 2015 ii Forord Årets totalkalkyle for jordbruket omfatter beregninger for revidert

Detaljer

Totalkalkylen for jordbruket

Totalkalkylen for jordbruket BUDSJETTNEMNDA FOR JORDBRUKET Totalkalkylen for jordbruket Jordbrukets totalregnskap 2009 og 2010 Budsjett 2011 AVGITT JUNI 2011 ii Forord Årets totalkalkyle for jordbruket omfatter beregninger for revidert

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012

Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk. Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk Notat utarbeidet av Norges Bondelag november 2012 1 Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk 1 Innledning I dette notatet vil en forsøke å opprasjonalisere

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Innst. 385 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Innst. 385 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Innst. 385 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Prop. 127 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 2015 endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. Innhold

Detaljer

Avtaleguide 2014-2015. Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket

Avtaleguide 2014-2015. Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket Avtaleguide 2014-2015 Oversikt over jordbruksforhandlingene 2014, samt priser og tilskudd i jordbruket FORORD Årets "Avtaleguide" er den 38. i rekken. Teksten er sammenstilt av Anders Huus på næringspolitisk

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2011/2012 pr. 21. november 2011 Tilgangsprognose Prognosen byggjer på kvantum avrekna korn for landet til og med veke 46. Det er også gjort undersøkingar

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2009

Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2009 1 av 121 Jordbrukets forhandlingsutvalg Krav til ramme og fordeling ved jordbruksforhandlingene 2009 Arbeidsdokument av 28. april 2009 2 1 JORDBRUKSOPPGJØRET 2009 NORSK MATPRODUKSJON VIKTIGERE ENN PÅ LENGE....

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser Motstrømsmyta «...uten dagens innretning på landbrukspolitikken, ville nedleggingen gått raskere Politiske

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Avtaleguide 2013-2014. Oversikt over jordbruksforhandlingene 2013, samt priser og tilskudd i jordbruket

Avtaleguide 2013-2014. Oversikt over jordbruksforhandlingene 2013, samt priser og tilskudd i jordbruket Avtaleguide 2013-2014 Oversikt over jordbruksforhandlingene 2013, samt priser og tilskudd i jordbruket FORORD Årets "Avtaleguide" er den 37. i rekken. Teksten er sammenstilt av Anders Huus på næringspolitisk

Detaljer

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Kredittverdigheten i landbruket Risikoforhold Samordning av finansiering i landbruket

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer