E18 Akershus grense - Vinterbro Rapport Kommunedelplan Ski Kommune

Transkript

1 18 Akershus grense - Vinterbro Rapport Kommunedelplan Ski Kommune Kommunedelplan og konsekvensutredning s rapporter Region øst Prosjekt Øst, 18 Ørje - Vinterbro

2 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 2 OKUMNTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Utgave/dato: 01 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Akershus gr. - Vinterbro Tegningshefte og 2 stk kommunedelplaner. iverse temarapporter. Amundsen Kristin Strand Utredning Veianlegg Overordna plan; Rapport / utredning Kristin Strand Amundsen/ Astrid Storøy Jan Martin Ståvi

3 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 3 FOROR har i samråd med berørte kommuner, Ås og Ski, satt i gang et planarbeid med å avklare trasé og kryssplasseringer for framtidig 18 med tilhørende lokalveisystem fra Vinterbro til Akershus grense. Arbeidet er en del av utviklingen av 18 fra Vinterbro gjennom Akershus og Østfold til riksgrensen med Sverige ved Ørje. 18 Riksgrensen Oslo er en del av stamveinettet, og en av de viktigste utenlandsforbindelsene i transportsystemet i Norge. Veien er spesielt viktig for godstransporten til/ fra Sverige og videre til Finland og de baltiske stater. Ny 18 gjennom Østfold og Akershus er en del av det et nordiske triangel. Behovet for ny trasé på strekningen skyldes lav veistandard i forhold til veiens funksjon og dårlig trafikksikkerhet. 18 gjennom Østfold blir bygget østfra. et vil sannsynligvis være sammenhengende motorveistandard fra riksgrensen til Akershus fylkesgrense på tidspunktet for mulig byggestart for parsellen mellom Vinterbro og Akershus grense. et har tidligere vært gjennomført en planprosess for samme strekning, men denne ble stoppet i 2007 under utarbeidelse av konsekvensutredning (KU) og kommunedelplan (KP). I 2009 ble det gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for planområdet. enne skisserer hvilke konsepter som skal utredes i kommunedelplanarbeidet. Jordvern og hensynet til dyrka og dyrkbar mark samt kulturminner og kulturlandskap var den gang, og har også denne gang vært, en av hovedutfordringene i prosjektet. et er i videre arbeid tatt utgangspunkt i planarbeidet fra 2007, men man har valgt å se på helt nye og alternative traseer innledningsvis i arbeidet. Plan for ny 18 mellom Vinterbro og Akershus grense faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Vedtatte planprogrammer for henholdsvis Ås og Ski kommuner (fastsatt av kommunene i februar 2011) er grunnlaget for plan- og utredningsarbeidet. Kommunedelplanen skal først og fremst avklare valg av trasé for ny 18 mellom Nygårdskrysset og Østfold grense. Vedtatt alternativ skal følges opp med reguleringsplaner, som bl.a. avklarer grunnerverv. Slik plan er nødvendig for endelig vedtak om finansiering og for vedtak om utbygging. For hver kommune lages det en kommunedelplanen som består av en tekstdel og en arealdel med planbestemmelser. Foreliggende rapport er kommunedelplan for Ski kommune, og behandler alle forhold som er fastsatt i planprogrammet. I tillegg til planforslaget er det utarbeidet temarapporter for de fleste tema omtalt i planprogrammet. Temarapportene omfatter hele strekningen fra Nygårdskrysset til fylkesgrensen og inkluderer begge kommunene. I tillegg er det utarbeidet en Illustrasjonsplan som viser tekniske løsninger for de aktuelle alternativene som inngått i arbeidet. Hos Region Øst har lin Bustnes Amundsen ledet arbeidet med kommunedelplan og tilhørende konsekvensutredning. Arbeidet her pågått i nært samarbeid med de berørte kommunene, Ås og Ski. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av Asplan Viak As med Kristin Strand Amundsen som oppdragsansvarlig.

4 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 4 Plan- og utredningsarbeidet arbeidet har pågått i perioden februar til desember et har vært avholdt åpne møter i begge kommuner i mars og oktober, og politikerne i de berørte kommuner har blir holdt løpende orientert om arbeidet. Kommunedelplanen med konsekvensutredning oversendes har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 15. februar til 16. april I forbindelse med offentlig ettersyn ble det avholdt åpent møte i mars Foreliggende dokument er bearbeidet etter de innspillene som framkom i forbindelse med høringen. Kommunedelplanen med konsekvensutredning oversendes kommunene for politisk sluttbehandling i mai Mysen,

5 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 5 INNHOLSFORTGNLS 0 Sammendrag Grunnlag for prosjektet Beskrivelse av aktuelle løsninger Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser s anbefaling Oppfølging av planen GRUNNLAGT FOR PLANARBIT Rikspolitiske retningslinjer og overordnede planer Tidligere planarbeider Kommuneplan Mål for kommunedelplanarbeidet Vegstandard Trafikkmengder, ulykker og støyforhold langs Planprosessen Planprogrammet Medvirkning Planforslaget ernativ Generelt om tiltaket Tiltak på eksisterende Tiltak mot støy Prissatte konsekvenser Anleggskostnader Samfunnsøkonomisk vurdering Trafikk og trafikkavvikling Støy Ikke-prissatte konsekvenser...49

6 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Metode Naturressurser Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Andre samfunnsmessige konsekvenser Sammenstilling og tiltakshavers anbefaling Sammenstilling av prissatte konsekvenser Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser røfting i forhold til prosjektets målsettinger Tiltakshavers anbefaling Juridisk virkning av kommunedelplanen Prinsipper for kommunedelplanen Plankart Planbestemmelser til kommunedelplanen Oppfølging av planen Reguleringsplaner Oppfølging av helse, miljø og trafikksikkerhet Planlagt framdrift Referanser Vedlegg 1: Aktuelle trasèer A3-format Vedlegg 2: Plankart for 7 alternativer

7 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 7 0 SAMMNRAG 0.1 Grunnlag for prosjektet 18 gjennom Ås og Ski kommuner i Akershus er en 16 km lang vegstrekning på stamvegen mellom Oslo og Stockholm. Utbyggingen av ny 18 gjennom Østfold inngår i den delvis bompengefinansierte Østfoldpakka som ble vedtatt av Stortinget 24. februar 2000 (Stortingsproposisjon nr. 26 ( )). n konseptvalgutredning vedtatt av Samferdselsdepartementet i 2009 fastslår at følgende konsepter skal utredes gjennom kommunedelplanarbeidet: Konsept 1A: Tofelts veg med nødvendige forbikjøringsstrekninger langs eksisterende 18. Konsept 1B: Utvidelse til firefelts motorveg langs eksisterende 18 Konsept 3C: Firefelts motorvei i traseer i nærheten av eksisterende 18. Målsettingen med arbeidet er å komme fram til et anbefalt traséalternativ for ny 18 gjennom Ås og Ski kommuner fra Nygårdskrysset til fylkesgrensa med Østfold. Vedtatt alternativ vil følges opp med mer detaljerte reguleringsplaner. Utredningsarbeidet er gjennomført i henhold til godkjent planprogram for planarbeidet som er vedtatt av Ski kommune Kommunedelplan må vedtas i Ski kommune tidlig høsten 2012 i for at strekningen Akershus grense Vinterbro skal inngå i rullering av Nasjonal transportplan for perioden agens 18 har ikke tilfredsstillende standard. Verken vegbredde, horisontal eller vertikalkurvatur tilfredsstiller vegnormalenes standardkrav til europaveger. s vegnormaler skal legges til grunn for arbeidet. For konsept 1A skal dimensjoneringsklasse S5 (2 feltsveg med vegbredde 12,5 m) legges til grunn. For konsept 1B og 3A skal vegklasse S8 (firefelts veg med vegbredde minimum 19 m) legges til grunn. 0.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger Planområdet omfatter ny trasé for 18 mellom Nygårdskrysset og Akershus grense. et er syv alternative traseer som er utredet. Aktuelle traseer i Ski er vist på utbrettskart i vedlegg. e aktuelle alternativene har en lengde som varierer mellom 14,5 km til 15 km. Tabell S-1: Beskrivelse av aktuelle traseer som er vurdert i kommunedelplanarbeidet ernativ 1A (gul) 1B (orange) Beskrivelse Følger dagens 18 gjennom Ski. 2-feltsveg med midtdeler og nødvendige forbikjøringsstrekninger. irekte avkjørsler må saneres. Lokalveier/ atkomstveier bygges parallelt med 18. Ingen kryss med 18 i Ski kommune. Firefelts motorvei som i hovedsak følger dagens 18 gjennom Ski, bortsett fra ved Kråkstad hvor veien må legges litt sør for dagens 18 pga kurvaturkrav.

8 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 8 irekte avkjørsler til dagens 18 må stenges. Nye lokalveier/ atkomstveier bygges parallelt med 18. Ingen kryss tilknyttet 18 i Ski kommune. 3A-1 (mørk grå) Firefelts motorvei med en trasé som vinger svakt sør-vestover i forhold til dagens 18. Går over Glenne / Bjastad som dagstrekning. Lang bru over Kråkstaddalen. Svinger deretter nord/østover, krysser dagens 18 og går i tre tunneler i åsen øst for 18. 3A-2 (blå) Firefelts motorvei med sammen utgangspunkt som 3A-1 ved kommunegrensa, men svinger mer sørover gjennom Prestegårdsskogen. agstrekning forbi Glennetjern fram til Kråkstaddalen (lik med 3A-3, 3A-4 og 3A-5). tter Kråkstaddalen svinger traseen østover, først i en 200m tunnel under Frestad. Går parallelt med dagens 18 fra Myrvoll og krysser 18 ved Reitvet før den fortsetter i tunnel under Brekkaåsen. 3A-3 (lys grå) Firefelts motorvei som kommer ut av tunnel ved Nordre Skuterud (Ås) og krysser kommunegrensa lengre sør enn 3A-1 og 3A-2. agstrekning forbi Glennetjern fram til Kråkstaddalen (lik med 3A-2, 3A-4 og 3A-5). tter Kråkstaddalen svinger traseen østover, først i en 200m tunnel under Frestad. Krysser 18 ved Myrvoll og fortsetter med to tunneler i åsen øst for dagens 18. 3A-4 (lilla) Firefelts motorvei som kommer ut av tunnel ved Nordre Skuterud (Ås) og krysser kommunegrensa lengre sør enn 3A-1 og 3A-2. agstrekning forbi Glenne fram til Kråkstaddalen (lik med 3A-2, 3A-3 og 3A-5). tter Kråkstaddalen svinger traseen sør/vestover, først i en 900m tunnel under Frestad. Går parallelt med 18 fra Reitvet og østover, før den svinger opp i Brekkaåsen som dagstrekning. 3A-5 (grønn) Firefelts motorvei som kommer ut av tunnel ved Nordre Skuterud (Ås) og krysser kommunegrensa lengre sør enn 3A-1 og 3A-2. agstrekning forbi Glenne fram til Kråkstaddalen (lik med 3A-2, 3A-3 og 3A-4). tter Kråkstaddalen svinger traseen sørover og runder Frestadmarka. Går parallelt med 18 fra Reitvet og østover, før den svinger opp i Brekkaåsen som dagstrekning. 0.3 Prissatte konsekvenser Anleggskostnader I tabell S-2 er kostnadene for hvert alternativ angitt i million kroner 2011-verdi, inkludert byggherrekostnader med en usikkerhet på 25 %. Kostnadsoverslagene i tabellen gjelder for hele strekningen fra Nygårdskrysset i Ås kommune til fylkesgrensa med Østfold. Kostnadsoverslaget er gjennomført med s ANSLAG-metode. Tabell S-2: Kostnadsoverslag med 25 % nøyaktighet. Hele strekningen fra Nygård til fylkesgrensa, angitt i mill kr. ernativ 1A (gul) 1B (orange) 3A-1 (mørk grå) 3A-2 (blå) 3A-3 (lys grå) 3A-4 (lilla) 3A-5 (grønn) Kostnad (2011) Samfunnsøkonomisk vurdering Beregninger er utført etter s modell FFKT basert på matriser fra transportmodellberegninger. Beregningene viser at alle alternativene har negativ netto nytte, dvs. at de samlede kostnadene ved utbygging er høyere enn nyttevirkningene for samfunnet. Hovedårsaken er at investeringskostnadene er vesentlig høyere enn nytten i alle alternativ.

9 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 9 Nettonytte er minst negativ for alternativ 3A-5 som skyldes at dette alternativet har lavest investeringskostnad og samtidig relativt høy nytte for trafikantene Trafikale virkninger Alle syv trasealternativer inneholder kryss ved Nygård og kryss i Holstad området, men ingen kryss med 18 i Ski kommune. et er gjort trafikkberegninger som grunnlag for å vurdere kryss med 18 i Kråkstad/ Reitvetområdet. Konklusjonen på disse vurderingene er at det ikke etableres kryss ved Kråkstad/ Reitvet i noen alternativ. Hovedgrunnen er at dette krever opprusting av lokalveger på grunn av uønsket overføring av gjennomkjøringstrafikk. Siden alle alternativ i prinsipp har samme kryssløsninger, er det små forskjeller mellom alternativene når det gjelder trafikk på 18. enne blir i størrelsesorden på strekningen gjennom Ski Overordnede støyberegninger Grunnet stor trafikk og flatt terreng med mange boliger liggende høyere enn veien, er effektiv støyskjerming en utfordring for alle alternativer. ernativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5 har færrest støyutsatte boliger i gul og rød støysone. ernativ 1B har klart flest støyutsatte boliger i Ski kommune. 0.4 Ikke-prissatte konsekvenser Metoden for temavise utredninger i kommunedelplanen er ut fra metode beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. e ikke-prissatte temaene omfatter: Naturressurser (jord, skog, vann) Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv I korthet går metoden ut på at temavise konsekvenser (som angis på en skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ) er summen av områders verdi og tiltakets (ny 18) omfang. et er laget egne, omfattende temarapporter hvor de detaljerte vurderingene framgår. I tillegg omhandler kapitlet en del temaer som skal utredes i henhold til vedtatt planprogram. I utredningsarbeidet er det inndelt i tre delstrekninger. elstrekning A(Nygård Holstad) ligger i Ås kommune og derfor ikke omtales nærmere her, delstrekning B (Holstad Kråkstad) ligger delvis i Ås og delvis i Ski kommune og delstrekning C (Kråkstad fylkesgrensa) i sin helhet ligger i Ski kommune. Strekningsinndelingen er gjort med tanke på å finne beste alternativer på delstrekninger for så å kombinere disse til beste løsning for hele strekningen fra Nygård til fylkesgrense Østfold.

10 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune elstrekning B: Holstad - Kråkstad Tabell S-3: Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser hele delstrekning B, Holstad - Kråkstad Fagtema 1A (gul) 1B (orang e) 3A_1 (mørk grå) 3A_2 (blå) 3A_3 (lys grå) 3A_4 (lilla) 3A_5 (grønn) Referanse Naturressurser / / Kap 7.2 Kulturminner og /+ - 0/+ Kap 7.3 kulturmiljø Landskapsbilde inkl / / Kap 7.4 reiseopplevelse Naturmiljø Kap 7.5 Nærmiljø og friluftsliv Samlet vurdering, delstrekning B Rangering delstrekning B /+ 0/+ 0/+ Kap 7.6 Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Strider mot nasjonale mål Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte * 2 * 3A-3, 3A-4 og 3A-5 er i prinsippet like på delstrekning B. en negative konsekvensen for alternativ 3A-4 skyldes nærføring til et fredet kulturminne, og kan elimineres ved å justere linja i neste planfase. ermed får alle disse tre alternativene lik rangering på delstrekning B. Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til meget stor (----). Blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til meget stor (++++). Alle alternativer har negativ konsekvens for ikke-prissatte tema og negativt bidrag til netto nytte. s håndbok 140 er veiledende. For å kunne komme frem til et mulig alternativ iht prosjektets målsetting, er det i de påfølgende vurderinger forutsatt at meget stor negativ konsekvens (fire minus) er utslagsgivende for når tiltaket strider mot nasjonale mål. Samlet sett vurderes alternativ 1A (gul linje) til minst negativ for ikke-prissatte konsekvenser for på hele delstrekning B. ette skyldes i hovedsak minst beslag av dyrka mark og at denne linjen har relativt liten påvirkning på kulturminner. ernativ 1A rangeres så vidt foran alternativ 3A-3 (lys grå), 3A-4 (lilla) og 3A-5 (grønn) på delstrekning B. isse alternativene har større beslag av dyrka mark enn alternativ 1A, men vurderes å være bedre enn alternativ 1A for de øvrige ikke-prissatte temaene, bortsett fra landskapsbilde hvor de er vurdert relativt lik. ernativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5 vurderes som så vidt positiv for kulturminner, mens alternativ 1A vurderes negativ forbi Kråkstad kirke. Negativ konsekvens for alternativ 3A-4 skyldes nærføring til et fredet kulturminne, og kan elimineres ved å justere linja i neste planfase. ette er tatt hensyn til ved rangeringen på delstrekning B. Firefeltsalternativene som går langs Østensjøvannet (1B (orange), 3A-1 (mørk grå) og 3A-2 (blå) langs første del av delstrekningen vurderes som dårligere enn alternativene med tunnel under Holstad. ernativ 1B og 3A-1 har meget stor negativ konsekvens for kulturminner i Glenne/ Kråkstadområdet. ernativ 3A-2 har noen positive egenskaper i form av kulverten

11 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 11 langs Østensjøvannet som reduserer virkninger for landskapsbilde i dette viktige området, samt noe mindre konsekvens for kulturminner siden traseen svinger sørvestover, og dermed ikke berører det viktige kulturmiljøet ved Kråkstad/ Glenne, men så stort beslag av dyrka mark på strekningen som tilser at 3A-2 strider mot nasjonale mål, gjør at dette alternativet blir rangert nederst når det gjelder ikke-prissatte konsekvenser på delstrekning B elstrekning C: Kråkstad - fylkesgrensen Tabell S-4: Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser delstrekning C, Kråkstad - fylkesgrensen Fagtema 1A (gul) 1B (orang e) 3A_1 (mørk grå) 3A_2 (blå) 3A_3 (lys grå) 3A_4 (lilla) 3A_5 (grønn) Referanse Naturressurser ---/ /---- Kap 7.2 Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde inkl. reiseopplevelse / Kap / Kap 7.4 Naturmiljø 0 / - 0 / Kap 7.5 Nærmiljø og friluftsliv Samlet vurdering, delstrekning C Rangering delstrekning C Negativt bidrag til netto nytte Strider mot nasjonale mål Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Kap 7.6 ernativ 3A-1 (blå linje) har samlet sett minst negative konsekvenser for ikke-prissatte tema på delstrekning C. ernativ 3A-1 (mørk grå), 3A-3 (lys grå) og) og 3A-4 (lilla) har beslag av dyrka mark i samme størrelsesorden som alternativ 3A-2, men særlig alternativ 3A-4 har noe mer beslag av produktiv skog. ernativ 3A-3 og 3A-4 vurderes som nesten likeverdige på delstrekning C. ernativ 3A-4 har middels positiv konsekvens for kulturminner i Frestadmarka og rangeres som nr. 2 på delstrekning C, til tross for at det har større negativ konsekvens for landskapsbilde og naturressurser enn alternativ 3A-3. ernativ 3A-5 har noe høyere beslag av dyrka mark enn de øvrige 3A-alternativene på delstrekning C, i samme størrelsesorden som alternativ 1A (gul linje). ernativ 3A-5 er vurdert som større negativ konsekvens både for tema kulturminner og landskapsbilde enn alternativ 1A, og rangeres derfor lavere enn alternativ 1A. ernativ 1B (orange linje) vurderes som vesentlig dårligere enn de andre alternativene på delstrekning C. ette skyldes i hovedsak at 1B har et meget høyt arealbeslag av dyrka mark, i størrelsesorden det dobbelte av øvrige alternativer Naturressurser Utredningen omfatter temaet jordressurser, skogressurser og vannressurser. Jordressursene innenfor planområdet er av høy kvalitet og av nasjonal betydning og er derfor tillagt størst

12 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 12 vekt i konsekvensvurderingene. Alle alternativer medfører beslag av dyrka mark. Beregning av arealbeslag viser at alternativ 1A beslaglegger minst dyrka mark i Ski kommune, samlet sett, mens alternativ 1B beslaglegger mest dyrka mark. Av 3A-konsept alternativene, er det alternativ 3A-1 som beslaglegger minst dyrka mark, etterfulgt av 3A-4. ernativer som går på fylling langs Bergerbekken (3A-4 og 3A-5) anses å være mest negative for vannressurser i Ski kommune, men konsekvensene for vannressurser påvirker ikke den samlede konsekvensvurderingen for naturressurser fordi konsekvenser i forhold til beslag av dyrka mark er tillagt større vekt Kulturminner og kulturmiljø Ski-morenen har vært attraktiv for bebyggelse de siste 9000 år. Her finnes mange spor fra nyere tid og gravminner fra forhistorisk tid. Gravminnene er automatisk fredet. Omfanget av registrerte kulturminner er svært stort i området, og potensialet for å finne nye kulturminner er også svært stort. Spesielt området Kråkstad/ Glenne/ Bjastad er kulturmiljø med store og viktige landskapsmessige og kulturhistoriske verdier. ernativer som går i nærføring til Kråkstad kirke og Glenne (1B, 3A-1) vurderes som svært konfliktfylte i forhold til dette kulturmiljøet. ernativer som går lengre sør (3A-2, 3A-3, 3A-4 og 3A-5) anses som vesentlig bedre for dette svært viktige kulturmiljøet. I området Frestad/ Berger/ Tingulstad finner vi blant annet den østre Fredrikhaldske kongevei som er ganske intakt, samt flere gravfelt fra jernalderen og steinalderboplasser. ette er også et kulturmiljø med stor verdi. ernativ 3A-4 med en relativt lang tunnel under Frestadmarka har positiv konsekvens for dette kulturmiljøet. ernativer som skjærer gjennom Frestadmarka uten tunnel er dårligst. Samlet sett vurderes alternativ 3A-4 å være det beste alternativet for kulturminner i Ski kommune Landskapsbilde Planområdet er preget av kupert og bølgende terreng, med veksling mellom skog og åpne områder som skaper en mosaikk av større og mindre rom på slettene og i bekkedragene. Ingen av alternativene har positive konsekvenser for landskapet. Ny 18 fører til at det blir to veger i stedet for en på strekningen. ernativ 1A og 3A-3 er de beste alternativene for landskapsbilde i Ski kommune, mens alternativ 3A-4 og 3A-5 er de dårligste Naturmiljø Sammenlignet med mange andre veiutbygginger i Norge berører parsellen 18 Vinterbro- Akershus grense forholdsvis lite verdifull natur. e ulike alternativene berører allikevel, i ulik grad, verdifulle naturmiljø. et å samle tekniske inngrep vil som regel være en fordel for naturmiljø og biologisk mangfold på grunn av at man unngår å fragmentere et landskap ytterligere og man skaper da mindre barriereeffekter. ernativene 1A og 1B er av den grunn vurdert som de beste da de berører få naturtypelokaliteter, og fører til mindre

13 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 13 barrierevirkninger. 3A-1 er rangert dårligst fordi dette alternativet medfører inngrep i flere naturtypelokaliteter. et mest konfliktfylte ved alternativ 3A-1 er inngrepene i de verdifulle eldre storbregnegranskogene Østre Myrvoll og Høyås V. 3A-4 er av omleggingsalternativene vurdert som best på grunn av at få naturtypelokaliteter berøres direkte. et er tunnel både gjennom Frestadmarka og Brekkaåsen ved dette alternativet Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Ski kommune er den mest folkerike kommunen i Follo med ca innbyggere, og den største befolkningskonsentrasjonen finner vi i Ski sentrum. Planområdet er blant de minst befolkede områdene i kommunen. Planområdet er preget av jordbruk, skogbruk og spredt bosetting. Sammenlignet med de øvrige ikke-prissatte temaer er det relativt små konsekvenser for tema nærmiljø og friluftsliv. ernativer som går langs og nært eksisterende 18 vurderes som dårligst for tema nærmiljø og friluftsliv i Ski siden de kommer i nærføring med boligområder ved Kråkstad og omegn. ernativer som går lengre sør (3A-3, 3A-4 og 3A-5) vurderes som det beste for tema nærmiljø og friluftsliv Andre samfunnsmessige konsekvenser Andre transportformer Ved bruk av dagens trasé for ny 18 (alternativ 1A og 1B) vil busslinjer måtte legges om da flere kryss som bussene bruker utgår. kspressbussen vil fortsatt kjøre på 18, hvor det blir få stoppesteder. ette medfører at nye tilbud må vurderes etablert for å dekke behovet for de som mister tilbudet langs 18. Ved 18 i ny trasé (3A-alternativene) vil dagens 18 kunne benyttes tilnærmet som i dag for busslinjene. kspressbussen vil da betjene dagens 18 framfor ny da det er et visst passasjergrunnlag her. Ved 1A og 1B kan en løsning for syklende være å utforme parallelt med 18 med brede skuldre og smal kjørebredde, da gjenværende trafikk på disse vil være lav. er lokalvegen eventuelt utgjør skolevei bør det etableres gang- og sykkelvei. I 3A-alternativene nedgraderes 18 og etablerte lenker med gang- og sykkelveier kan beholdes. et er ikke naturlig å tilrettelegge for sykling langs ny 18, men heller gi et tilbud langs gamle 18. er det ikke er gang- og sykkelveg, kan det vurderes å merke opp den nedgraderte vegen med smalere kjørebredde og brede skuldre for å gi et tilbud til transportsyklistene. Trafikkmengden vil være lav, men farten kan være høy. Skilting av sykkelrute via Ski sentrum gir en tryggere rute. Samfunnssikkerhet

14 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 14 Områder det er knyttet risiko til i Ski kommuner gjelder flom i Kråkstadelva, og skade på Østensjøvannet naturreservat pga. avrenning til Skuterudbekken under anlegg eller i drift (forurensning fra anleggsmaskiner, boreslam, ulykke med farlig gods, salting, etc.). et er risiko for flere hendelser knyttet til trafikk både under anlegg og i drift. et gjelder både fremkommelighet og trafikksikkerhet. Gjennomføring av anleggsperioden e overordnede hovedutfordringene knyttet til anleggsgjennomføring er knyttet til trafikkavvikling både framkommelighet og sikkerhetsmessig, grunnforhold og massebalanse. Ut fra en totalvurdering av den anleggstekniske gjennomføringen vurderes alternativ 3A_2, 3A_4 og 3A_5 som relativt likeverdige og disse rangeres høyest når vi vurderer strekningene i Ski kommune isolert. eretter kommer ernativ 1A, 3A_1 og 3A_3 som også vurderes som tilnærmet likeverdige i Ski. årligst ut kommer alternativ 1B. Lokal og regional virkning Vegtiltaket vil berøre eksisterende og fremtidig boligbebyggelse i området Håpet og ved Kråkstad. ernativ 1A, 1B og 3A-1 vil forverre situasjonen sammenlignet med i dag, mens alternativ 3A-2 til 3A-5 vil forbedre situasjonen ved Håpet og Kråkstad sammenlignet med dagens situasjon. Av eksisterende næringsområder som vil bli berørt er Kråkstad Hagesenter langs dagens 18 ved Håpet og som har direkte avkjørsel fra 18. Kråkstad hagesenter berøres direkte av alternativ 1A og 1B i form av arealbeslag. For de øvrige alternativene berøres ikke virksomheten direkte, men indirekte gjennom at de ikke lenger får direkte atkomst fra 18, men fra dagens 18 som blir fylkesvei. iendommen Nordli Gård som ligger sørvest for dagens 18 med direkte adkomst herfra vil bli berørt av alternativ 3A-1. Geoteknikk og geologi Området er preget av marine havavsetninger med stor dybde til berg brutt opp av oppstikkende bergpartier. e marine leireavsetningene er i hovedsak bløte til middels faste, og de varierer fra lite sensitiv leire til kvikk leire. et er også gjennomgående soner med moreneavsetninger (randmorene) og marine strandavsetninger. I de syd-østre partier er det større områder med berg i dagen og grunt til berg. et er utført om lag 200 nye boringer for denne planfasen (samlet for Ås og Ski). Berggrunnen i utbyggingsområdet består av gamle grunnfjellgneiser, stedvis gjennomsatt av svakhetssoner (forkastninger, svake bergartslag). Oppsprekkingen er for det meste liten til moderat. Med liten til moderat bergoverdekning betyr dette for det meste gode til brukbare grunnforhold for tunneldrift. Noen antatt små til moderate svakhetssoner kan lokalt gi dårlige bergforhold. Både geoteknikk og geologi må følges opp med nærmere undersøkelser i arbeidet med reguleringsplan for valgt alternativ.

15 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune s anbefaling anbefaler alternativ 3A-4 gjennomgående fra Nygårdskrysset til Østfold grense. et vil si at ny 18 tar av fra dagens 18 på Rissletta og legges kanten av Holstadmarka. et blir et kryss på jordet/skogkanten vest for jernbanelinja, og deretter bru over jernbanen/ Bølstadbekken som går rett inn i tunnel under Holstad. Tunnelen er ca 1400 m lang, og ender ved Nordre Skuterud gård og forsetter sør vestover mot kommunegrensa. I Ski kommune går ny 18 som dagstrekning forbi Glennetjern og ned i Kråkstaddalen. eretter en 700 m lang tunnel under Frestadmarka før 18 svinger østover mot dagens 18 ved Reitvet og videre nord øst opp i Brekkaåsen fram mot fylkesgrensa. har innsigelse mot alternativ 1A fordi dette alternativet ikke oppfyller vegnormalens krav til vegstandard for forventet framtidig trafikkmengde på 18. vil ha innsigelse mot alternativer som går langs Østensjøvannet (Ås) (1A, 1B, 3A-1 og 3A-2) på grunn av vanskelige grunnforhold og anleggsgjennomføring. ermed er disse alternativene heller ikke aktuelle på delstrekning B i Ski, mellom kommunegrensa og Kråkstad. vil ha innsigelse til 3A-1, 3A-2 og 3A-3 på delstrekning C grunn av meget store investeringskostnader og store driftskostnader i forbindelse med tunneler. I kapittel 6.5 vises en tabell hvor noen av alternativer/ delstrekninger har fått røde ruter. Røde ruter viser delstrekninger som ikke oppfyller nasjonale mål eller er i henhold til vegnormalen, og vil føre til innsigelse. 0.6 Oppfølging av planen Premisser, viktige hensyn osv. som er påpekt i plandokumentet skal legges til grunn for arbeidet med reguleringsplaner. I den forbindelse anses følgende punkter å være de viktigste: Optimalisering av veglinja med tanke på best mulig landskapstilpassing for dagstrekninger og tunnelportaler. vil erstatte 100 % av dyrkamark som bygges ned som følge av ny 18. isse arealene med ny dyrka mark skal ha tilsvarende kvalitet som den dyrka marka som bygges ned. Tiltak for å minimalisere beslag av dyrka mark og ulemper for drift av dyrka mark skal vektlegges i seinere planfaser. Hensynet til kulturminner og kulturmiljø. I områder hvor grunnundersøkelser viser at løsmassene er karakterisert av bløt noe sensitiv til kvikk marin leire, må det gjennomføres en geoteknisk vurdering av faren, inkludert en dokumentasjon av områdestabiliteten for faresonen, som en del av reguleringsplanarbeidet. et skal etableres rensedammer for vann fra tunneler og ved påslipp av drensvann til bekker / elver i anleggs- og driftsfase. Kravene til utslipp til vassdrag må tilfredsstille U-s vannrammedirektiv.

16 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 16

17 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 17 1 GRUNNLAGT FOR PLANARBIT 1.1 Rikspolitiske retningslinjer og overordnede planer Nasjonal transportplan Kommunedelplan må vedtas i Ski kommune tidlig høsten 2012 i for at strekningen Akershus grense Vinterbro skal inngå i rullering av Nasjonal transportplan for perioden Fylkesplaner og fylkesdelplaner Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) Akershus fylkesplan som følges opp gjennom arbeidet med: o Regional planstrategi for Akershus (oppstart 2008). o Planstrategi om areal og transport for Oslo og Akershus (oppstart 2009). o Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljø i Akershus, Akershus fylkeskommune (2008). o Kulturlandskap i Follo, Akershus fylkeskommune (2008) Rikspolitiske retningslinjer (RPR) Følgende overordnede planer og retningslinjer legges til grunn for arbeidet: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen(1992). Staten har fastsatt flere rikspolitiske retningslinjer for planlegging og utvikling av samfunnet. Av disse er rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging viktig i nesten alle vegplansaker. Av problemstillingene som er omhandlet i disse retningslinjene, og som har vært mest aktuelle for dette prosjektet kan nevnes: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det blir lagt til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Hensynet til effektiv transport må veges opp mot vern av jordbruks- og naturområder. Vedtak om utbyggingsmønster med transportsystem må basere seg på brede vurderinger av konsekvenser med særlig vekt på samfunns-økonomiske kostnader, virkninger for langsiktige mål for landbruket og hensynet til natur- og kulturmiljø. n bør unngå nedbygging av særlige verdifulle naturområder inklusive særlig verdifulle kulturlandskap, sjø- og vassdragsnære areal, friluftsområder, verdifulle kulturminner og kulturmiljø. Miljø- og helserisiko i forbindelse med transport av farlig gods skal tillegges vekt ved planlegging av transportårer og arealbruk langs transportårer.

18 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Aktuelt lovverk et å ivareta ulike lovverk har vært viktig grunnlag for plan og utredningsarbeidet som er gjennomført i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Av de mest relevante lovene kan nevnes plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, forurensningsloven, Us vanndirektiv, kulturminneloven, viltloven, jordvernloven, skogbruksloven, vegloven, vannressursloven samt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven fra 2009 fått nye bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regjeringen har (juni 2011) fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging for de neste fire årene. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet, og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. okumentet tydeliggjør de nasjonale prioriteringer slik at planleggingen i kommuner og fylkeskommuner kan bli mer målrettet. e nasjonale forventningene skal følges opp i regionale og kommunale planstrategier som skal utarbeides etter lokalvalgene i 2011, og forventningene er også retningsgivende for regionale og kommunale planer Andre nasjonale og regionale føringer Området rundt Kråkstad kirke og Glenne er av nasjonal kulturhistorisk verdi. Her er det funnet mange gravhauger og fornminner fra jernalder og middelalderen. Kulturmiljøet er av stor verdi. 1.2 Tidligere planarbeider Konsekvensutredning fra 2005 Utbyggingen av ny 18 gjennom Østfold inngår i den delvis bompengefinansierte Østfoldpakka som ble vedtatt av Stortinget 24. februar 2000 i Stortingsproposisjon nr. 26 ( ). Vegdirektoratet vedtok i 2003 et utredningsprogram for en planprosess for kommunedelplan med KU. I henhold til dette utredningsprogrammet ble det utarbeidet deler av en konsekvensutredning (KU) i 2005 og en silingsrapport i Arbeidet med konsekvensutredningen for 18 i Ås og Ski ble stoppet i februar 2007 etter kommunal uenighet om hvilken trasé som skulle velges. tter dette er det utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU) med påfølgende KS1 (Kvalitetssikring av kostnader). Se nærmere omtale i kapittel

19 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Konseptvalgutredning (KVU) har i en tidligere fase utarbeidet en konseptvalgutredning for 18 Knapstad (i Østfold) til 6 i Follo (i Akershus) datert 16. juni og Jernbaneverket satt i styringsgruppen for konseptvalgutredningen. Med utgangspunkt i geografi, befolkningsutvikling, natur- og miljøverdier, samferdsel, nasjonale og regionale mål samt en behovsanalyse plukket utredningen ut fem konsepter som inngikk i en alternativanalyse. Konseptene var basert på forutsetninger for KVUarbeidet, videreutviklet gjennom arbeid med KVU og av prosjektgruppen/ styringsgruppen. Tre av konseptene var rene vegkonsepter (1, 3 og 4), ett konsept var basert på forsterket kollektiv-satsing (2) og ett konsept inneholdt en kombinasjon av vegutbygging og kollektivsatsing (5). Figur 1:Vegløsninger i konseptene 1, 3 og 4 Konsept 1 (1 og b) Konsept 3 (a og b) Konsept 4 (a og b) et er skissert tre forutsetninger for konseptene: 1. Oslopakke 3, lokalt forslag, ligger inne i alle konseptene (ref. Konseptvalgutredning Oslopakke 3) og Jernbaneverket, 2007). 2. Forutsetninger 18. Smal firefelts motorveg fra Momarken til Knapstad skal føres videre til Akershus grense (planene for 18 i Østfold møter 18 ved Reitvet i Akershus.) I forbindelse med Nasjonal Transportplan ble det også vurdert smal firefelts veg på strekningen Melleby Momarken etter agens 18 i Akershus har 2 felt. I tillegg er det tidligere bygd

20 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 20 midtrekkverk fra Nygård til Vinterbro. Konsept 1, 3a og 4a innebærer for alle en utbygging til smal firefelts veg fram til Reitvet i henhold til foreliggende kommunedelplan i Hobøl. 3. NTP Investeringer i NTP skal legges til grunn. Konseptene er vurdert i forhold til gjeldende krav, virkninger og måloppnåelse samt økonomiske virkninger. Anbefalingene fra og Jernbaneverket var at man for videre planlegging tar utgangspunkt i det kombinerte konseptet, dvs. en kombinasjon av utbygging av 18 og kollektivtiltak. et fullstendige valget av utbyggingsløsning for 18 omtales i utredningens kapittel 7. For utvikling av stamvegen 18 fra svenskegrensa til 6 i Follo anbefalte utredningen en enhetlig standard som tilsier utbygging av den gjenstående etappen fra Knapstad og vestover. Konseptvalgutredning ble vedtatt i Vedtaket innebar følgende forutsetninger: Bygging av motorveg. Konseptene 1a, 1b og 3a skal videreføres i arbeidet med kommunedelplan Konseptene 3b, 4a og 4b forkastes. 1.3 Kommuneplan Kommuneplanen for perioden ble vedtatt av kommunestyret i Ski Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Ny trasé er ikke avsatt på plankartet, men arealdelen viser hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-, natur- og friluftsområder. I dokumentet under kapittel vises det til at planlegging av strekningen Vinterbro - Akershus grense på 18 er igangsatt. Parsellen i Ski skal etter planen godkjennes i løpet av Blir prosjektet prioritert i første periode i Nasjonal transportplan kan byggingen tidligst starte i Mål for kommunedelplanarbeidet et skal utarbeides kommunedelplan hvor man anbefaler en trasé for ny 18 mellom Vinterbro og Akershus grense. Vedtatt alternativ vil bli fulgt opp av mer detaljerte reguleringsplaner. Reguleringsplanene er bl.a. grunnlag for grunnerverv. Planarbeidet med konsekvensutredning er i hovedsak utført av som tiltakshaver, i nært samarbeid med kommunene. Utvikling bearbeiding og siling av alternativene har vært sentralt i planleggingen. Prosessen er nærmere omtalt i kapittel 3. Planvedtak om alternativ er en forutsetning for å få finansiert prosjektet, dvs. budsjettvedtak og beslutning om delvis bompengefinansiering. 1.5 Vegstandard s vegnormaler skal legges til grunn for planlegging av offentlige veger. ette er hjemlet i forskrift etter veglovens 13. Vegnormalene er godkjent av Samferdselsdepartementet og skal sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet

21 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 21 ut fra samferdselspolitiske mål. s håndbok 017, Veg- og gateutforming (mai 2008) er lagt til grunn for denne kommunedelplanen. Håndboken gir detaljkrav til utforming av veger og gater. 18 gjennom Ås og Ski er en del av stamvegnettet i Norge. I vegnormalene er inndelt i ni ulike dimensjoneringsklasser for stamvegnettet. Trafikkmengde og kjørehastighet er de to faktorene som bestemmer hvilken dimensjoneringsklasse en vegstrekning skal tilhøre. For konsept 1A skal dimensjoneringsklasse S5, og for konsept 1B og 3A dimensjoneringsklasse S8 (s håndbok 017 Veg- og gateutforming) legges til grunn. I henhold til planprogrammet skal konsept 1A og 1B ha dimensjonerende hastighet 90 km/t, mens konsept 3A skal ha dimensjonerende hastighet 100 km/t. I arbeidet med kommunedelplanen er det lagt til grunn at også konsept 1B har dimensjonerende hastighet 100 km/t. Både vegklasse S5 og S8 skal i henhold til vegnormalene være avkjørselsfri. ette betyr at bebyggelsen som i dag har direkte avkjørsel til dagen 18 må betjenes via et lokalvegnett som vil måtte anlegges i tillegg til ny trasé for 18. I konsept 3A vil dagens 18 opprettholdes som lokal/ fylkesveg for å betjene lokaltrafikken. I konsept 1A og 1B vil det måtte bygges til sammen ca 12 kilometer lokal-/ fylkesveg for å betjene lokaltrafikken og ved behov for omkjøring ved stengt 18. Figur 2: Normalprofil for konsept 1A, vegklasse S5 i henhold til HB 017,. Øverste figur er standard bredde, og nederste figur er bredde på strekningene med forbikjøringsfelt i den ene retningen.

22 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 22 Figur 3: Normalprofil for konsept 1B og 3A. Noen av alternativene innebærer tunnelløsninger. I henhold til krav i s håndbok 021 Vegtunneler (mars 2010) tilsier trafikkmengder, tunnellengder og stigningsgrad at det skal være to løp med to felt med bredde 9,5 (tunnelprofil 2 x T 9,5) i alle alternativer. På grunn av siktkrav i tunneler vil det være nødvendig med en noe bredere tunnelprofil (2 x T12,5) i noen av tunnelene. ette gjelder blant annet tunnel under Holstad (alternativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5), samt tunneler under Brekkaåsen for alternativ 3A-1 og 3A-3. Figur 4 viser tunneltverrsnitt T 9,5 og tunneltverrsnitt T 12,5 (T9,5 med forbikjøringsfelt). Figur 4: Tunneltverrsnitt på 18 Vinterbro Akershus genser 2 X T9,5. På grunn av siktkrav i tunnel må tunneltverssnitt T12,5 brukes i tunneler med horisontalradius 1800 m eller mindre.

23 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Trafikkmengder, ulykker og støyforhold langs agens vegstandard 18 fra Nygårdskrysset til Akershus grense er en tofelts veg med mange kryss, avkjørsler og kryssende gangtrafikk som medfører ekstra reisetid. agens 18 har en blanding av 70 og 80 km/t på strekningen gjennom Ski. I tillegg er kvaliteten på vegen med hensyn til bæreevne samt kurvatur lite tilfredsstillende i forhold til type trafikk (lastebil, buss osv.) og mengde kjøretøy. agens trasé går gjennom landbruks- og skogbruksområder. Langs traseen er det for det meste spredt bebyggelse, bortsett fra lengst nord mot Vinterbro der det er relativt tett befolkede boligområder nært beliggende 18 (Rissletta/ Sneissletta og Nygårdsåsen/ Solberg). Traseen går utenom tettstedene Ås og Kråkstad. et er ingen planskilte kryss på strekningen, kun avkjørsler direkte fra boligeiendommer, gårder og lokalveger. Figur 5 viser en oversikt over eksisterende 18 med kryssområder, fartsgrenser og avstand. Figur 5: ksisterende 18 med kryssområder, fartsgrenser og avstand Trafikkmengder Kartet i figur 6 er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVB) og viser dagens trafikkmengder på 18 og tilstøtende vegnett. Kartet viser at trafikkmengden på 18 er mellom 8000 og ÅT. e viste trafikkmengder er beregnet med utgangspunkt i s faste trafikktellepunkter.

24 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 24 Figur 6: agens trafikkmengder Ski, illustrasjon fra Nasjonal vegdatabank Trafikkulykker Kartet i figur 7 er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVB), og viser politirapporterte trafikkulykker på 18 og tilstøtende vegnett i perioden 2002 til Rødt betyr dødsulykker, blått betyr ulykker med alvorlig personskade og grønt betyr ulykker med lettere skade. Kartet viser at det har skjedd en dødsulykke på 18 i Ski i denne perioden, og at de aller fleste ulykkene kun har medført lettere personskader.

25 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 25 Figur 7: Ulykkessituasjonen på strekningen i Ski, perioden , illustrasjon fra Støysituasjonen Retningslinjer for støy i arealplanleggingen, T-1442, skal legges til grunn ved planlegging og bygging av veger og gater. I disse retningslinjene defineres gul og rød støysone. Angitte støynivåer gjelder for uteoppholdsplass og utenfor rom med støyfølsom bruk: Gul støysone: db Rød støysone: over 65 db Figur 8 viser støysonekart med gul og rød støysone for dagens situasjon med dagens trafikkmengder og fartsgrenser på 18 gjennom Ski kommune. Boligområdene ved Hesteskoen og mellom Hesteskoen og Kråkstad er utsatt for støy over grenseverdiene, og boligene ligger i både gul og rød støysone. For resten av traseen er boligområdene mer spredt, og det finnes enkelte hus i gul støysone.

26 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 26 Figur 8: agens støysituasjon i Ski kommune. Gul sone er Lden db, rød sone er Lden over 65 db.

27 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 27 2 PLANPROSSSN Planleggingen gjennomføres i henhold til plan- og bygningsloven som trådte i kraft Planprosessen styres i henhold til s håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter og føringer gitt i vedtatt planprogram. Planen fremmes som en kommunedelplan der det skal tas stilling til valg av utbyggingsalternativ, vegstandard og eventuelt andre forutsetninger som grunnlag for utarbeiding av reguleringsplan og for gjennomføring av prosjektet. Planarbeidet knyttet til 18 fra Nygårdskrysset til Akershus grense har vært organisert med en intern samarbeidsgruppe for, samt en ekstern samarbeidsgruppe hvor Ås og Ski kommune, Landbrukssjefen i Follo, Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt Jernbaneverket har vært deltakere. et er avholdt jevnlige møter i samarbeidsgruppen. 2.1 Planprogrammet Plan for ny 18 mellom Vinterbro og Akershus grense faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. som tiltakshaver har utarbeidet forslag til planprogram som lå ute til offentlig ettersyn i perioden til Planprogrammet ble vedtatt av Ski kommune Planprogrammet redegjør for hvilke problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte, og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Planprogrammet viste videre hvilke korridorer som skulle utredes og hvilke utredninger som anses å gi et godt beslutningsgrunnlag. I tillegg viste planprogrammet avgrensning av planområdet, samt annen dokumentasjon som skal følge planforslaget. Underveis i planarbeidet ble det foreslått en utvidelse av planområdet. Bakgrunnen for utvidelsen var forslag om nye traseer utenfor det planområdet som fastsatt i planprogrammet. et ble søkt Ås og Ski kommuner om å utvide planområdet på deler av strekningen. Forslag til utvidelse har vært ute på offentlig høring med høringsfrist 4.oktober 2011, med vedtak i Ås kommune 26. oktober og i Ski kommune 30.november. Figur 9 viser utvidelsen av planområdet skravert med sort.

28 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 28 Figur 9: Kart over planområdet for 18 fra Akershus grense til Vinterbro, der forslaget til utvidelse er skravert med sort. e viste traseer er slik disse var tenkt våren 2011, men er justert i ettertid, og samsvarer ikke helt med de korridorer som inngår i forslag til kommunedelplan. Sirklene viser aktuelle kryssområder som man vurderte som de av planarbeidet. 2.2 Medvirkning Planprogrammet har gitt føringer for medvirkning, og disse er fulgt gjennom planprosessen. og planmyndigheten har hatt som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet slik at alle parter har god innsikt i prosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvensene av disse. Gjennom dette informasjonsarbeidet har ønsket å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet.

29 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 29 Informasjon er gitt gjennom referansegruppene, åpne møter og andre møter med spesielt interesserte. I tillegg er det opprettet en egen internettside om prosjektet der viktige dokumenter og informasjon blir lagt ut: ( Også lokalaviser er brukt til annonsering og lignende der det har vært tjenlig. Gjennom informasjonsarbeidet har en ønsket å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet Utarbeidelse av planprogram Utarbeidelse av planprogram foregikk i følgende trinn: utarbeidet forslag til planprogram. Kommunestyret vedtok å legge ut på høring høsten Innkomne høringsuttalelsene til planprogram er vurdert av. Nødvendige endringer ble tatt inn i de vedtatte versjoner av planprogrammet. Kommunestyrene i både Ås og Ski kommuner vedtok endelig planprogram i februar 2011 (hhv i Ås og i Ski) Kreativ fase våren 2011 I innledende fase av kommunedelplanarbeidet er det gjennomført en kreativ prosess med bred medvirkning. et overordnete målet for den kreative prosessen har vært å finne traseer som man skulle jobbe videre med i kommedelplanarbeidet. Målgruppen for den kreative fasen har vært politikere, befolkning og regionale myndigheter. et er utarbeidet en egen rapport som dokumenterer arbeidene som er gjort i kreativ fase, samt begrunner de alternativene man valgte å videreføre i kommunedelplan-arbeidet. en kreative prosessen ble gjennomført i følgende trinn: Workshop 1: Informasjonsinnhenting om utfordringer i planområdet, avdekke mulige begrensninger i prosjektet, samt skape et solid grunnlag for videre arbeid. eltakere: bred deltakelse fra kommunene, landbrukssjefen, regionale myndigheter og statens vegvesen. Workshop 2: Kreativ dag. Med utgangspunkt i foreliggende grunnlag skulle man få fram ideer til traseer. Åpne møter: Ble avholdt i mars i begge kommuner. Bred deltakelse og stort engasjement. eltakerne fikk anledning til å foreslå traseer som det skulle jobbes videre med. et framkom til sammen ca 40 ideer i hver kommune. Alle alternativer som utgjorde resultatet av arbeidene er beskrevet og gjennomgått. tter en grovsiling sto man igjen med 12 alternative linjer som etter en samlet opptegning viste at flere av traseene vil gå i samme korridor. I et internt møte i primo april ble de 12 linjene slått sammen til fem traseer (konsept 3A) som var utgangspunkt for videre arbeid forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning.

30 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Åpne møter høst 2011 I oktober 2011 ble det holdt Åpne møter i begge kommunene i henholdsvis Kråkstad samfunnshus og Ås rådhus. Hensikten med møtene var å gi en orientering om de alternativene man hadde jobbet med og framdrift for videre arbeider. et ble inndelt i grupper hvor representanter fra svarte på spørsmål, og kvelden ble avsluttet med at spørsmål fra gruppene ble besvart i plenum. I tillegg ble det avholdt åpne kontordager i november Bakgrunnen for åpen kontordag var et ønske om mer informasjon rundt lokalvegnettet for alternative traseer. et ble framlagt prinsippskisser som viser mulige løsninger for lokalvegnettet for de ulike korridoralternativene Orientering for politikerne Politikere i Ås og Ski kommuner er orientert om arbeidene med kommunedelplan i flere runder: Mai 2011: Orientering om de traseene man valgte å gå videre med etter kreativ fase. Oktober 2011: Orientering om status for arbeidet med kommunedelplan og framdrift for videre arbeider. Januar 2012: Orientering om hvilket alternativ vil anbefale. Mai 2012: Orientering om innkomne høringsuttalelser og hvordan innarbeider disse i foreliggende plandokument.

31 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 31 3 PLANFORSLAGT Kapitlet inneholder en beskrivelse av de alternative korridorene som er konsekvensutredet som en del av kommunedelplanarbeidet. 3.1 ernativ 0 ernativ 0 er å beholde dagens 18, men med en forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle trafikkprognoser. Nødvendige trafikksikkerhets- og vedlikeholdstiltak er forutsatt gjennomført innenfor de årlige budsjettrammer. ernativ 0 er sammenligningsgrunnlaget i konsekvensanalysen. 3.2 Generelt om tiltaket Planstrekningen starter ved Nygårdskrysset i Ås kommune, og ender ved fylkesgrensa mellom Akershus og Østfold i Ski kommune. Strekningen fra Nygårdskrysset til fylkesgrensa er 12,5 km lang. Planområdet er inndelt i tre delstrekninger: elstrekning A: Nygårdskrysset Holstad i Ås kommune. elstrekning B: Holstad Kråkstad (Ås og Ski kommune). elstrekning C: Kråkstad fylkesgrensa med Østfold i Ski kommune. I henhold til planprogrammet er det tre hovedkonsepter som skal utredes: Konsept 1A: Tofelts motorveg med midtdeler i eksisterende trasé. Konsept 1B: Utbedring av eksisterende 18 til firefelts motorveg. Konsept 3A: Ny firefelts motorveg. Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til fem alternativer av konsept 3A. Kommunedelplanen omfatter derfor syv alternativer. e syv alternativene og to delstrekningene i Ski kommune er beskrevet i tabell 2 og 3. (to etterfølgende sider) med angivelse av tunnellengder og brulengder på det enkelte alternativ / delstrekning Plan- og profiltegninger samt tverrprofiler finnes i Illustrasjonsplanen, datert Lengde ernativ (meter) 1A B A A A A A Tabell 1: Samlet lengde på alternativer som er vurdert i kommunedelplanen

32 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 32 Figur 10: Oversikt over alternativene og inndeling i delstrekninger i Ski kommune. Figur 10: Oversikt over alternativene og inndeling i delstrekninger i Ski kommune.

33 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 33 I tabell 2 og 3 samsvarer strekningsinndelingen med de selstrekningene som vist på kartet i figur 10. Tabell 2: Beskrivelse av alternativene, delstrekning B, Kommunegrense Ås til Kråkstad.. Strekning B, Ski: Kommunegrense Ås Kråkstad Kort beskrivelse Lengde (m) Tunnel (m) Bruer (m) 1A Gul linje Tofelts veg langs dagens trasé med forbikjøringsfelt i henhold til vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. n rekke avkjørsler stenges, og tilsammen ca. 4 km ny fylkesveg etableres nordøst for dagens trasé fra kommunegrensen til Kråkstad der den vest for Kråkstad blir etablert på begge sider av 18. ksisterende bru over Kråkstadelva justeres. Ny fylkesvegbru over 18 ved Kråkstad. agens kryss ved Kråkstad stenges m 0 m 0 m 1B Orange linje 3A_1 Mørk grå linje 3A_2 Blå linje 3A_3 Lys grå linje 3A_4 Lilla linje 3A_5 Grønn linje Fire felts motorveg med midtdeler på sørsiden av dagens 18 langs Østensjøvannet (ca 20 m avstand). agens trasé følges fram til ca 500 m vest for Kråkstad. Forbi Kråkstad legges ny 18 sør for eksisterende 18 på en strekning på ca m. Ny bru over Kråkstadelva ca. 50 m sør for dagens bru. agens kryss ved Kråkstad blir fylkesvegkryss. Ingen nye kryss fra ny 18 ved Kråkstad. Firefelts motorveg med midtdeler på sørsiden av dagens 18 langs Østensjøvannet (ca 20 m avstand). På høyde med boligområdet «Hesteskoen» svinger traseen ytterligere mot sør og videre over jordene ved Glenne. Ny bru over Kråkstadelva/ Nesvegen. agens 18 blir fylkesveg. Noen atkomstveger må stenges/ legges om. Ny firefelts veg ca 100 m sør for eksisterende 18. På høyde med boligområdet «Hesteskoen» svinger traseen mot sør over jordene ved Glenne, lengre sør enn alternativ 3A-1. Fortsetter over jordene forbi Bjastad fram til Kråkstaddalen. Kråkstaddalen krysses i plan. Firefelts dagstrekning, først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. Lik med 3A-3 på hele strekningen Firefelts dagstrekning, først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan. Lik med 3A-3 på hele strekningen. Firefelts dagstrekning, først i stigning, deretter gjennom Prestegårdsskogen og videre gjennom jordbrukslandskap nord for Glennetjern. Krysser Kråkstaddalen på bakkeplan m 0 m 160 m 3240 m 0 m 315 m 2900 m 0 m 0 m 3300 m 0m 50 m (tot. lengde 75 m, deles med Ås) 3300 m 0 m 50 m (tot. lengde 75 m, deles med Ås) 3300 m 0 m 50 m (tot. lengde 75 m, deles med Ås)

34 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 34 Tabell 3: Beskrivelse av alternativene, delstrekning C Kråkstad til fylkesgrensen mellom Akershus og Østfold. Strekning C, Ski: Kråkstad - fylkesgrensa Kort beskrivelse Lengde (m) Tunnel (m) Bruer (m) 1A Gul linje Tofelts veg langs dagens trasé med forbikjøringsfelt i henhold til vegnormalene. Rekkverk mellom kjørefeltene. n rekke avkjørsler stenges, og ca. 6,5 km ny fylkesveg må bygges på begge sider av 18 mellom Asperveien og Skotbuvegen. Fra Audenbølveien bare på vestre side. Ny fylkesvegbru over 18 ved Audenbølveien m 0 m 0 m 1B Orange linje 3A_1 Mørk grå linje 3A_2 Blå linje 3A_3 Lys grå linje 3A_4 Lilla linje 3A_5 Grønn linje Firefelts motorveg med midtdeler i hovedsak langs dagens trasé for 18. Øst for Bergerveien svinger traseen nordover i kanten av Brekka-åsen fram til parsellslutt. Ny lokalveg bygges på nordvestre side av ny 18 trasé frem til Skotbuvegen der den krysser under 18 og fortsetter på sørvestre side frem til fylkesgrensen. n rekke avkjørsler stenges. tter bru over Kråkstadelva/ Nesveien fortsetter firefeltsveien i skjæring gjennom ytterkanten av Frestadmarka. agens 18 krysses i plan, og fortsetter over jordet sør for Asperveien. eretter gjennom 575 m tunnel, så ca 700 m dagstrekning før ny tunnel på 395 m. enne ender nord for Skotbuvegen. Vegen fortsetter videre i en ca 500 m dagstrekning før det blir en ny tunnel på 700 m, og tilslutt firefelts motorveg som dagstrekning fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. Fra Kråkstaddalen stiger traseen opp til en 200 m lang tunnel under Frestadmarka. eretter svinger traseen nord/østover og ligger parallelt med dagens 18 ved Skottbuveien. agens 18 krysses i plan 400 m øst for Skotbuvegen. agens 18 blir lokalveg og må legges i overgangsbru over ny firefelts 18. Vegen fortsetter i en 1140 m lang tunnel, og en ca 400 m lang dagstrekning fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. agens 18 opprettholdes som fylkesveg gjennom Ski kommune. Noen atkomstveger må legges om. Kråkstaddalen krysses i plan. Kort tunnel på 195 m under Frestadmarka. eretter dagstrekning som går rett sørover fram til 18 krysses i plan ca 600 m vest for dagens 18. eretter legges ny veg østover over jordet og videre i ny tunnel med lengde 291 m, som slutter like nord for Skottbuveien. eretter ca. 500 m dagstrekning. Ny tunnel med lengde 1125 m fram til parsellslutt. Fra Kråkstaddalen dreier vegtraseen noe sørover sammenlignet med 3A-2 og 3A-3. To tunneler (hhv 310 og 260 m) med en kulvert (280 m) i mellom i sammenheng under Frestadmarka (delvis som kulvertløsning). tter Frestadmarka svinger traseen svakt nordover og krysser dagens 18 ved Bergerveien, som må legges om. Øst for Bergerveien svinger traseen nordover i kanten av Brekkaåsen fram til parsellslutt ved fylkesgrensen. Fra Kråkstaddalen vender vegtraseen først svakt sørover i kanten av Frestadskogen, og deretter litt nordover. agens 18 krysses 100 m øst for Bergerveien. Øst for Bergerveien svinger traseen nordover i kanten av Brakkaåsen fram til parsellslutt ved fylkesgrensen m 0 m 0 m 4950 m 575 m 395 m 700 m 5290 m 200 m 1140 m 4650 m 195 m 291 m 1125 m 4250 m 310 m 280 m (kulvert) 260 m 0 m 0 m 0 m 0 m 4200 m 0 m 0 m

35 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 35 I denne planfasen er det ikke sett detaljert på ny fylkes-/ lokalvegnettet, men prinsipper for hvordan dette kan løses er tegnet opp for alle alternativer. et er særlig alternativ 1A og 1B som krever omfattende bygging av fylkes- og lokalvegnett. I alternativer for konsept 3A vil dagens 18 ivareta disse funksjonene. Kartene nedenfor viser omfanget av lokalveger for både alternativ 1A og 1B. Oransje strek er om lokalveger/ fylkesveger, mens grønn strek er ny 18 (alternativ 1B). et presiseres at løsninger for lokal og fylkesvegnettet ikke er vurdert i detalj i denne planfasen. ernativ 1B delstrekning B Holstad - Kråkstad (Ås og Ski) Figur 11: Prinsipp for fylkes- / lokalvegsystem alternativ 1B, delstrekning B, Ås og Ski kommune. Orange strek er lokalveg, grønn strek er firefelts 18. agens 18 blir fylkes-/ lokalveg fram til kryssing av Skuterudbekken. Videre østover skal firefelts 18 legges i dagens trasé. ermed må det bygges ny fylkesveg på strekningen fram til Kråkstad. I prinsippet er dette vist på parallelt med og nord for dagens 18, først i relativt kort avstand og etter hvert på nordsiden av boligfeltet «Håpet» før fylkesvegen igjen svinger seg inn på eksisterende 18 ved Kråkstad. På grunn av kurvaturkrav til motorveger, kan ikke firefelts 18 følge dagens 18 forbi Kråkstad. Figur 11 viser at det er behov for lokalveg på sørsiden av ny 18 for å opprettholde atkomst til bebyggelsen på denne siden. ernativ 1B elstrekning C Ski: Kråkstad fylkesgrensa agens 18 blir fylkes-/ lokalveg et kort stykke etter Kråkstad. Videre østover skal firefelts 18 legges i dagens trasé. Figuren viser derfor ny fylkesveg tett inntil ny 18 fram til kryss med Skottbuvegen. tter Skotbuvegen en overgangsbru som fører lokal/fylkesvegen over til sørsiden av ny 18 og videre parallelt med 18 fram til denne svinger opp i Brekkaåsen. Figur 12 viser at det er behov for lokalveg på sørsiden av ny 18 et stykke, for å opprettholde atkomst til bebyggelsen her.

36 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 36 Figur 12: Prinsipp for fylkes- / lokalvegsystem alternativ 1B, delstrekning C, Ski kommune. Orange strek er lokalveg, grønn strek er firefelts 18. I det etterfølgende beskrives en rekke tiltak som er inkludert i ny 18. et vil si at det er tatt hensyn til at disse tiltakene gjennomføres samtidig med utbyggingen av valgt alternativ for 18, og at de inngår i alle alternativene som utredes: Kryss ved Nygård og i Holstad-området i alle alternativer (Ås kommune). Utformet som toplanskryss. Nødvendig avkjørselssanering og etablering av nye lokalveger slik disse er vist som prinsipp i illustrasjonsplanen. Støyskjermingstiltak. et skal primært anlegges støyvoller, og eventuelt støyskjermer dersom det blir plassmangel. Om nødvendig skal det gjennomføres fasadetiltak på enkelthus og eventuelt lokale tiltak for å skjerme uteplass. ersom det er muligheter for å koble seg på kommunalt VA-anlegg, er dette ønskelig fremfor å anlegge nye brønner. Tiltak på nedklassifisert 18: Fylkesveg med fartsgrense 70 km/t. Vegbelysning: På ny 18 skal det være midtstilt belysning. Kontrollplass på strekningen: Plassering skal vurderes i reguleringsplanfasen. øgnhvileplass på strekningen: Plassering skal vurderes i reguleringsplanfasen. Rasteplass skal vurderes på strekningen. Plassering skal vurderes i reguleringsplanfasen. Sedimentasjonsbasseng skal anlegges i eksisterende vassdrag. Overvannsanlegg for å ta i mot alt overflatevannet. Viltgjerder langs hele strekningen. I det etterfølgende er det vist illustrasjoner fra en grov 3-presentasjon (VR-modell) som er brukt i arbeidet med å utvikle linjene samt som grunnlag for konsekvensvurderingene. Illustrasjonene er valgt med tanke på å vise sentrale virkninger/ steder for de ulike alternativene. Illustrasjonene gir et «bilde» av hvordan ny 18 kan komme til å se ut, men det presiseres at dette er en grov arbeidsmodell.

37 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 37 Figur 13: 18 Vinterbro Akershus grense. ernativ 1B forbi Kråkstad kirke. Figur 14: 18 Vinterbro Akershus grense. ernativ 3A_1 i bru over Kråkstadelva. agens 18 går helt til venstre i bildet.

38 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 38 Figur 15: 18 Vinterbro Akershus grense. ernativ 3A_2 ved Reitvet. agens 18 vises som gul stripe. agens kryss med Skottbuvegen midt i bildet. Figur 16: 18 Vinterbro Akershus grense. ernativ 1A, 1B, 3A_4 og 3A_5 helt sørøst i Ski. agens 18 går gjennom midten av bildet.

39 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 39 Figur 17: 18 Vinterbro Akershus grense. ernativ 3A_3 der bru krysser dagens 18 ved Reitvetgårdene. Figur 18: 18 Vinterbro Akershus grense. ernativ 3A_5 helt der ny veg krysser den gamle Kongevegen.

40 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Tiltak på eksisterende 18 et ikke gjort nærmere vurderinger av behov for tiltak på eksisterende 18 i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Som prinsipp legges til grunn at 18 beholder den standarden den har i dag for alle alternativer. I forbindelse med arbeidet med reguleringsplan for anbefalt alternativ skal det gjøres en nærmere vurdering av behov for tiltak på dagens Tiltak mot støy Støy er ikke vurdert detaljert i kommunedelplanarbeidet, men det er gjort overordnede støyberegninger for alle alternativer, samt grove vurderinger av behov for støyskjermingstiltak. Resultater fra støyberegningene er omtalt i kapittel 4.4 Overordnede støyberegninger viser at alternativ 1B og 3A-1 gir et utfordrende støybilde ved Kråkstad. et vil kreves langsgående støyskjermingstiltak over en lengre strekning Støyskjermingstiltak er primært tenkt i form av støyvoller, men dersom det blir plassmangel kan støyskjerm bli aktuelt. ersom man ikke kan innfri støykrav i henhold til anbefalinger med langsgående støyskjermingstiltak, skal fasadetiltak på enkelthus og eventuelt lokale tiltak for å skjerme uteplass vurderes i reguleringsplanarbeidet.

41 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 41 4 PRISSATT KONSKVNSR 4.1 Anleggskostnader Kostnadsoverslagene er basert på løsningene slik de er presentert i illustrasjonsplanen, datert (referanse 14). Kostnadsoverslaget er gjennomført med ANSLAG-metode. Anslagseminar er avholdt i november Kostnadsoverslaget er gjennomført med en nøyaktighet som tilfredsstiller kravet om en usikkerhetsmargin på + 25 %. I påfølgende tabell er kostnadene for hvert alternativ angitt i million kroner 2011-verdi, inkludert usikkerhet som angitt over, samt byggherrekostnader. Kostnadsoverslagene i tabellen gjelder for hele strekningen fra Nygårdskrysset i Ås kommune til fylkesgrensa med Østfold. Tabell 4: Kostnadsoverslag med 25 % nøyaktighet. Hele strekningen fra Nygård til fylkesgrensa ernativ Sannsynlig kostnad (2011) Usikkerhet for hele prosjektet, standardavvik, (mill kroner) Kostnadsspredning i beregningene (mill kroner) 1A B A A A A A Bygging av ny 18 i Ås og Ski vil være et stort og komplekst prosjekt med mange kostnadskrevende elementer. e viktigste er: Bru- og tunnelkonstruksjoner Geotekniske tiltak Trafikkavvikling i anleggsperioden. For alternativene som går langs eksisterende veg er det større usikkerhet knyttet til kostnader med trafikkavvikling i anleggsperioden enn alternativene som går i ny trasé, alternativ 3A-1 til 3A-5. et er større usikkerhet knyttet til omfanget og kostnader for geotekniske tiltak for de alternativene som går langs Østensjøvannet (1A, 1B, 3A-1 og 3A-2) enn alternativene som går i tunnel under Holstad (3A-3, 3A-4, 3A-5).

42 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Samfunnsøkonomisk vurdering Metode Beregningene er gjennomført med s modellverktøy ffekt, versjon 6.41, basert på bl.a. matriser fra transportmodellberegninger. ffektberegningene omfatter de prissatte konsekvensene i den samfunnsøkonomiske analysen. I s håndbok 140 er det lagt opp til bruttokostnadsberegninger. et betyr at en viser markedspriser inkl. skatter og avgifter, slik at konsekvensene faktisk oppleves for de som berøres. ette betyr at analysen ikke bare synliggjør de samlede konsekvensene, men også fordelingsvirkninger mellom aktører. Følgende generelle forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Felles prisnivå: 2011 Analyseperiode: 25 år Kalkulasjonsrente: 4,5 % Levetid: 40 år Åpningsår: 2018 Anleggsperiode: 3 år et er utført analyser med transportmodell for sju alternativ i tillegg til «dagens» og «alternativ 0». Resultater et fremgår av tabell 5 at alle alternativ har negativ nettonytte, dvs. at de samlede kostnadene ved utbygging er høyere enn nyttevirkningene for samfunnet. Hovedårsaken til dette er at investeringskostnadene (som inngår i raden «budsjettvirkningene for det offentlige» i tabellen), er vesentlig høyere enn nytten i alle alternativ. Nettonytten er minst negativ for alternativ 3A-5. ette skyldes at dette alternativet har de laveste investeringskostnadene, og samtidig relativt høy nytte for trafikantene sammenliknet med de andre alternativene. ernativ 3A-3 har størst negativ nytte. ette skyldes at alternativet har de høyeste investeringskostnadene, som i hovedsak skyldes flere og lengre tunneler enn de øvrige alternativene, og samtidig relativt liten nytte for trafikantene sammenliknet med de øvrige alternativene. ernativ 1A med utbedring av eksisterende veg uten kapasitetsforbedring har også relativt stor negativ nytte. Sammenliknet med de øvrige alternativene er investeringskostnadene i dette alternativet noe lavere, men gevinsten for trafikantene er samtidig betydelig mindre. (Se rad med «trafikant og transportbruker nytte»). Besparelsene for trafikantene utgjør hovedtyngden av nyttevirkningene. ette er i hovedsak et resultat av redusert reisetid. Nytten for trafikantene ligger mellom 980 mill. kr. og 1830 mill. kr. ette inkluderer nytte av nyskapt trafikk som utgjør opp mot 5 % av trafikant- og transportbrukernytten.

43 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 43 Tabell 5:Sammenstilling av prissatte konsekvenser, neddiskontert over beregningsperioden, positive tall angir forbedringer i forhold til alternativ 0, alle beløp i mill. kr (2011). 1A. 1B. 3A-1. 3A-2. 3A-3. 3A-4. 3A-5 Trafikant- og transportbrukernytte 983,2 1481,6 1832,0 1416,5 1342,2 1362,9 1542,5 Budsjettvirkninger for det offentlige -2944,8-3322,0-3258,1-3194,4-3326,4-2955,9-2785,7 Ulykker 265,6 335,8 318,8 327,0 321,0 318,5 323,2 Støy- og luftforurensning -1,4-3,3-4,9-4,2-5,6-5,0-4,8 Restverdi 337,8 376,0 354,7 347,5 356,6 318,4 301,1 Skattekostnad -589,0-664,4-651,6-638,9-665,3-591,2-557,1 Nettonytte pr ,6-1796,3-1409,1-1746,5-1977,5-1552,3-1180,8 budsjettkrone -0,66-0,54-0,43-0,55-0,59-0,53-0,42 Ny veg vil gi økt vedlikeholdsbehov, og det er spesielt tunneler som vil bidra til å øke vedlikeholdskostnadene. Kostnadsøkningen ligger mellom 50 mill. kr. og 270 mill. kr. ernativ 1A har lavere vegstandard enn de andre alternativene, og dermed den minste økningen i vedlikeholdskostnader. ernativ 3A-3 har flest løpemeter med tunneler, og den største økningen i vedlikeholdskostnader. Vedlikeholdskostnader inngår i raden «Budsjettvirkninger for det offentlige». Ny veg vil ha høyere standard og lavere ulykkesrisiko enn eksisterende vegnett. For alternativ 1A med utbedring av eksisterende veg utgjør beregnet gevinst ca. 265 mill. kr, noe mindre enn i de andre alternativene. Ulykkesgevinsten i de andre alternativene er i størrelsesorden mill. kr. For støy- og luftforurensing er kun effektberegninger av regional (NO x ) og global (CO 2 ) forurensning med. Alle alternativene vil ut fra beregningene gi en marginal økning i global- og lokal luftforurensning. Utslippene er i stor grad proporsjonal med utkjørt distanse, og kan forklares med økt trafikkvolum og økt hastighet. 18 Akershus grense - Vinterbro forutsettes finansiert ved hjelp av bompenger. et er foreløpig ikke satt av midler til gjennomføring, slik at man foreløpig ikke vet noe om eventuelle andel brukerfinansiering eller bompengesatser. I FFKT-beregninger er derfor forutsatt 100 % statlig finansiering. ersom bompenge hadde vært med i vurderingene ville trafikantenes nytte blitt redusert fordi de må betale bomavgift og fordi bomavgift vil gi avvisning av trafikk. Samtidig vil kostnadene for det offentlige gå ned siden en del av investeringene vil bli finansiert av trafikantene. 4.3 Trafikk og trafikkavvikling Transportkvalitet og endring av transportruter et er gjennomført transportanalyser for alle syv alternativer i tillegg til dagens situasjon og en referansesituasjon (som er trafikken framskrevet med offisielle prognoser fram til 2030, men uten at ny 18 i Follo er bygget). I transportanalyser presenteres resultatene som YT (Yrkes øgn Trafikk), mens en mer vanlig brukt benevning er Års øgn Trafikk (ÅT). På en vegstrekning som 18 i Follo regner man at ÅT vanligvis er 90 % av YT.

44 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 44 Trafikkmodellen viser at 18 har YT (yrkesdøgntrafikk) i dag. I referansesituasjonen (uendret 18 med trafikk framskrevet til 2030) er YT , med størst trafikk nærmest Østfold grense. et er små forskjeller mellom de syv alternativene for trafikken på 18 hvor det varierer fra YT nord i Ås og YT syd i Ski. e ulike alternativene gir noe ulik trafikkbelastning på lokalvegnettet. I referansealternativet, dersom tiltaket på 18 ikke gjennomføres, gir en generell trafikkøkning på lokalvegnettet generelt, og spesielt på Løkenvegen og Audenbølvegen i Ski kommune. ette skyldes at 18 ikke får tilstrekkelig kapasitet til å avvikle trafikken, og at bilistene derfor velger andre veger. Vurdering av kryssplassering I forbindelse med kommunedelplanarbeidet har det vært gjennomført analyser av alternativer med og uten kryss ved Reitvet og Kråkstad, og det er også sett på trafikale konsekvensene ved å ikke ha kryss med Fv 152 ved Holstad. Konklusjonen på disse vurderingene er at det kryss ved Nygård beholdes, og at det i tillegg etableres kryss ved Holstad. et etableres ikke kryss ved Kråkstad. Begrunnelsen for konklusjonene er utdypet nedenfor. Kryss ved Kråkstad/ Reitvet Trafikkberegningene viser at eventuell kryssplassering ved Kråkstad eller Reitvet grovt sett har de samme trafikale virkningene. Uten kryss ved Kråkstad eller Reitvet blir det ca færre biler per døgn gjennom Kråkstad mot Ski, mens ca flere biler vil kjøre på Fv 152 fra Holstad mot Ski sentrum. Trafikkberegningene viser at etablering av et nytt kryss ved Kråkstad/ Reitvet vil kreve opprusting av smale lokalveger, som Nesveien og Audenbølvegen, da disse vil få økt trafikk. Konklusjonen av disse vurderingene er at det ikke etableres kryss ved Kråkstad / Reitvet. Kryss ved Holstad Uten kryss ved Holstad flyttes trafikk fra ny 18 til nedgradert 18 mellom lvestad og Kråkstad med ca YT. Trafikken øker med YT gjennom Kråkstad og med YT på Audenbølvegen. Trafikken på Fv 152 mellom Ås og Holstad reduseres med YT. Konklusjonen er at Holstadkrysset er beholdt i alle alternativ. Trafikal virkning av tverrforbindelse mellom 18 og 6 Vassumkrysset I tillegg til ulike alternativer for 18 på strekningen, er det også gjort en trafikkberegning for en kobling mellom Rv 23 Vassumkrysset (Rv 23 x 6) og 18 vest for Holstad. enne koplingen er ikke en del av kommunedelplanarbeidet for 18 i Follo, men mange har påpekt dette som et alternativ til firefelts 18 mellom Holstad og Vinterbro. Figuren viser hvordan en slik forbindelse i prinsippet kan gå. et presiseres at det ikke er sett på fysiske løsninger for traseen eller hvordan den evt. kan kobles inn på 6 ved Vassum, bare overordnede beregninger. n slik forbindelse er ikke tenkt som en fullverdig motorveg da arealdisponeringen i Vassumkrysset er svært begrenset. I beregningen er det lagt til grunn 70 km/t på den nye forbindelsen.

45 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 45 Vinterbro 18 6 Holstad Figur 19: Illustrasjon av prinsipp for kobling mellom 18 ved Holstad og 6 ved Vassumkrysset. Beregningene viser at den nye forbindelsen vil få i ÅT i 2030, og at en eventuell tverrforbindelse primært vil lede trafikk mellom Ski sentrum og 6 / Vassumkrysset. Trafikken vil gå på fv. 152 fra Ski til 18 ved Holstad og videre til Vassumkrysset. Følgende veger vil få redusert trafikk sammenlignet med et vegsystem uten denne tverrforbindelsen: Søndre Tverrveg mellom Ski og Nygård, 18 mellom Nygård og Vinterbro 6 Nordbytunnelen Fv.152 gjennom Ås sentrum Fv.152 Åsvegen mellom Ski og 18 vil få økt trafikk. et er også gjort analyser som viser hvor bilistene av denne lenken kommer fra eller skal til. Analysen viser at for trafikk østfra kommer 2/3 av bilene fra Ski sentrum og 1/3 av bilene kommer østfra langs trafikken er typisk gjennomkjøringstrafikk fra Østfold. På vestsiden er tilsvarende fordeling, ca. 60 % av trafikken kommer fra Rv 23 Oslofjordforbindelsen og røbak, 20 % fra 6 sør og 15 % fra Nesodden langs fylkesveg 156. Beregningene viser at tverrforbindelsen i liten grad avlaster 18 mellom Nygårdskrysset og Vinterbro. en vil derfor ikke kunne erstatte 4-feltsveg mellom Nygårdskrysset og Vinterbro.

46 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Støy Regelverk Gjeldende støyregelverk er retningslinje T T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsom bruk og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor bebyggelse med støyfølsom bruk kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For vegtrafikk er grenseverdiene L N = 55 db for gul støysone og L N = 65 db for rød støysone. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. Forutsetninger og metode Støy er beregnet ved hjelp av programmet CadnaA versjon og Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Beregningsmetoden som benyttes for vegtrafikkstøy har en usikkerhet på omtrent +/- 2 db. rfaringsmessig tenderer beregningsresultatene mot å være konservative. et er brukt 25 x 25 meter oppløsning for beregningene. Trafikktallene som er lagt inn i beregningsgrunnlaget er levert fra Statens Vegvesen og er estimert for år 2030 ved hjelp av trafikkprognoser fra NTP 1 og bruk av transportmodell 2. På alle eksisterende veger er fartsgrenser beholdt som i dagens situasjon. et henvises til arbeidsnotat Transportanalyse og andre transportformer (ref. 12) for nærmere beskrivelse av hvordan trafikktall er beregnet/fremskrevet. Beregningsgrunnlaget er vist i tabell 6. et er ikke gjort komplette beregninger for alle de forskjellige alternativene da flere strekninger er sammenfallende. Tabell 6: Oppsummering av trafikkdata som er benyttet i beregningene. agens sit. ÅT B 3A1 3A2 3A4 3A5 ÅT Andel tunge kjøretøy 13 % 13 % 13 % 13 % 13 % 13 % 13 % Fartsgrense km/t km/t 90 km/t 100 km/t 100 km/t 100 km/t 100 km/t 1 Norsk Transportplan 2 RTM23+, Regional Transportmodell for Oslofjord

47 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 47 Resultater Grunnet stor trafikk og flatt terreng med mange boliger liggende høyere enn vegen er effektiv støyskjerming en utfordring for alle alternativ og lokale tiltak eller innløsning av flere boliger må derfor påregnes samt at mer omfattende skjermingstiltak må beregnes i en senere fase. I dagens situasjon er boligområdene ved Hesteskoen og mellom Hesteskoen og Kråkstad er utsatt for støy over grenseverdiene og boliger ligger i både gul og rød støysone. For resten av traseen er boligområdene mer spredt og man har enkelthus i gul støysone der lokale tiltak kan være nødvendig. ernativ 0 er jevnt over svært lik som dagens situasjon, med litt økt støynivå. ernativ 1A har omtrent samme antall støyutsatte boliger som alternativ 1B, men færre boliger innløses og disse blir dermed liggende i rød støysone isteden. Mye lokale tiltak kreves eller alternativt at flere boliger bør innløses. ette er ikke sett nærmere på i denne planfasen. ernativ 1B har mange boliger i rød støysone. Lokale tiltak kreves for mange boliger da støyskjerm må være lang og høy for å oppnå en effekt for få boliger. ersom man går videre med dette alternativet bør man vurdere om flere boliger bør innløses i reguleringsplanfasen. ernativ 3A-1 kombinerer støysoner fra ny og gammel trasé og skaper en sammenhengende gul støysone over et stort område mellom Østensjøvannet og Kråkstad, men unngår i hovedsak boliger i rød støysone. Skjerming og lokale tiltak bør påregnes. ernativ 3A-2 er tilnærmet sammenfallende med 3A-4 i fra Kråkstad og østover. nkelthus vil havne i gul støysone, og her bør lokale tiltak vurderes. Vest for Kråkstad krysser 3A-4 over og svinger mot dagens 18, og dermed blir det en stor sammenhengende gul støysone i Reitvet-området. ernativ 3A-3 er sammenfallende med 3A-4 over store deler av traseen og opptelling av boliger i støysonene er gjort ut fra beregningene av den. Opptellingen viser at noen enkelthus havner i gul støysone der lokale tiltak bør vurderes. For alternativ 3A-4 har man ingen konsentrerte boligfelt som berøres i stor grad, men det er enkelthus i gul støysone som vil kreve lokale tiltak. Færrest boliger i støysonene av 3Aalternativene. ernativ 3A-5 har som 3A-4 en del enkelthus i gul støysone som vil kreve lokale tiltak, noen flere innløste boliger og litt flere i gul støysone. Vist i tabell 7 er totalt antall boliger i støysonene for alle traseene i Ski kommune og det er også lagt til det antall boliger som fortsatt finnes ved gammel trasé og som ligger i støysonene.

48 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 48 Tabell 7: Antall boliger utsatt for støy, alternative traséer for ny 18 i Ski kommune Ant hus som må innløses Rød støysone Gul støysone agens ernativ 0 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5

49 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 49 5 IKK-PRISSATT KONSKVNSR 5.1 Metode Kapitlet omfatter de ikke-prissatte konsekvensene etter inndelingen i s Håndbok 140 Konsekvensanalyser. I tillegg omfatter det andre tema som er fastsatt i planprogrammet. Metoden for de temavise vurderingene i kommunedelplanen er konsekvensvurderinger i henhold til metoden beskrevet i s Håndbok 140. ette innebærer at de temavise konsekvensene er summen områders verdi og tiltakets omfang. Konsekvensgraden rangeres på en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Grunnlaget for konsekvensvurderinger er presentert i temarapporter som er underlagdokumentasjon for kommunedelplanen. Under hvert delkapittel er det listet opp noen avbøtende tiltak. ette er tiltak som kan vurderes nærmere i neste planfase og som ikke inngår i kostnadsoverslaget for de ulike alternativene Kriterier for verdi et første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi innenfor temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Figur 20: Verdien av delområdene blir fastsatt langs en trinnløs skala Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på kriterier i Håndbok 140 Konsekvensanalyser Kriterier for omfang Omfanget angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang er vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for ulike enkeltområder. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventede endringer langs eksisterende trasé i analyseperioden. Figur 21: Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala

50 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Konsekvenser el 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av konsekvensene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet, og er en sammenstilling av områdets verdi og tiltakets omfang. Grunnlaget for å vurdere konsekvens framgår av konsekvensviften i figur 22. Figur 22: Konsekvensvifte, jf. s Håndbok 140. en samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Figur 23 viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering. Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Figur 23: Karakteristikker og fargekoder for konsekvens.

51 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Naturressurser I referanse 7, Temarapport Naturressurser, samt referanse 27, Arbeidsrapport Vannressurser finnes en nærmere utdyping av det faglige grunnlaget for kapittel 5.2. Metode Konsekvensutredningen bygger på metoden beskrevet i s Håndbok 140. Tema naturressurser omfatter landbruk, herunder jordbruk, skogbruk og utmarksressurser, samt geologi- og vannressurser, jf. vedtatt planprogram. Jakt- og fiskeressurser er omtalt i et eget kapittel under landbruk. Ressursene er ikke tatt med i den samlede vurderingen av naturressurser på alternativnivå, da konsekvensene for disse ressursene er alternativuavhengig. Overordnede karakteristiske trekk av naturressurser i planområdet Jordressurser Jordressursene i plan- og influensområdet er av høy kvalitet, også i nasjonal sammenheng. Mye av den dyrka marka brukes til matkorn, særlig hvete. Jordbruket i området har god arrondering, og klima og jordsmonn gjør forholdene meget godt egnet til matproduksjon. Figur 24: Typisk jordbrukslandskap i planområdet Skogressurser Skogressursene i plan- og influensområdet er også av høy kvalitet, med gjennomgående høy bonitet. Mye av skogen er også dyrkbar mark. Skogteigene har gode driftsforhold, men er relativt små enheter. Skogbruket i området utgjør kun biinntekter på gårdsbrukene. Utmarksressurser Omfatter beite, samt jakt- og fiskeressurser. Jakt er ikke en betydelig næringsinteresse i plan- eller influensområdet. Her finnes heller ikke utmarksbeite eller fiskeressurser.

52 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 52 Geologiressurser et er ikke eksisterende eller planlagte kommersielle uttak av løsmasser, pukk eller andre mineralmaterialer i planområdet. Vannressurser Grunnvann utnyttes til lokal vannforsyning spredt i planområdet. et er ikke planer for, eller aktuelt med større anlegg for vannforsyning fra grunnvann i planområdet. Vassdragene i området har utløp til drikkevannskilder (Hobølelva til Vannsjø og Gjersjøvassdraget til Gjersjøen), til naturreservat (Østensjøvannet) og til viktige innsjøer for rekreasjon (Årungen). Vassdragene er lokalt viktig til rekreasjon og åkervanning. I konsekvensutredningen for 18 gjennom Follo omfatter temaet naturressurser jord, skog og vannressurser. Samlet vurdering for naturressurser (jord, skog og vann) Ved samlet konsekvensvurdering av naturressurser, er det lagt større vekt på tap av fulldyrka mark enn tap av andre naturressurser, da det er en nasjonal målsetning om å redusere tapet av jordbruksjord i Norge. yrka mark er en knapp ressurs, og kun 3 % av Norges areal er dyrka mark. Tilsvarende er 37 % av arealet i Norge skogdekket og andelen er økende. Hensynet til vern av jordbruksareal har gjort at konsekvenser for jordbruks-ressurser er vektet høyere enn andre ressurser i den samlede konsekvensvurderingen for naturressurser Ny vei vil krysse tilnærmet på tvers av de større vassdragene, Grytlandsbekken og Kråkstadelva, noe som medfører relativt små inngrep i elvene/bekkene. Landbruksovervåkningen i regi av JOVA er tatt hensyn til som del av tiltaket (Ny målestasjon skal bygges). ette gjelder alle alternativer. ernativene 3A-3, 3A-4 og 3A-5 vil krysse nedbørfeltet øverst i Hølenelva med Glennetjern, og inntil 1800 meter ny vei som vil ha avrenning til Glennetjern og Kroerelva. Anleggsfasen vil kunne medføre tilførsel av jordpartikler. riftsfasen vil gi tilførsel av veiavrenning med salt og tungmetaller. Omfanget er vurdert ut fra direkte inngrep og påvirkning på vann og vassdrag samt inngrep i Skuterudfeltet med pågående landbruksovervåking i regi av JOVA. ernativer som går i fylling over/langs Bergebekken (3A-2,, 3A-4 og 3A-5) anses å være mest negative for vannressurser i Ski kommune, men konsekvenser for vannressurser påvirker ikke den samlede konsekvensvurderingen for naturressurser fordi konsekvenser i forhold til beslag av dyrka mark er tillagt større vekt. Inngrep i Bergerbekken må sikres i anleggsfasen mot omfattende tilførsel av jordpartikler og sprengsteinspartikler for å hindre avrenning videre nedover vassdraget til Tingulstadbekken og Hobølvassdraget. Tabell 8 viser en sammenstilling og rangering av alternativene iht. s håndbok 140. Arealtall som er grunnlaget for rangeringen er vist i etterfølgende tabeller og figurer. elstrekning B i Ås/ Ski og C i Ski er gitt en konsekvens og rangering. Inndelingen av delstrekningene er vist på kart i figur 10. I tillegg viser tabellen konsekvensvurdering for delstrekning B i hhv Ås og Ski, men for disse underdelstrekningene er ikke alternativene rangert.

53 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 53 Tabell 8:Sammenstilling og rangering av alternativene iht. SVV HB 140. Tabellene under som viser arealbeslag av dyrka og dyrkbar mark underbygger rangeringene av alternativene. Naturressurs Konsekvenser 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Konsekvensvurdering delstrekning B Ås Konsekvensvurdering delstrekning B Ski Konsekvensvurdering / / delstrekning B, hele Rangering delstrekning B, hele Konsekvensvurdering ---/ /---- delstrekning C Rangering delstrekning C Rangering tema naturressurser, Ski kommune Tabell 8 viser at alternativ 1A vurderes som det beste alternativet for tema naturressurser i Ski kommune. ernativ 1B vurderes som det dårligste alternativet for tema naturressurser i Ski kommune. Tabell 9: Arealtap av jordressurser på delstrekning B, Ås Arealtype LSTRKNING B, ÅS Arealbeslag og restareal (dekar) 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Fulldyrka mark, arealbeslag Fulldyrka mark, restareal* ) yrkbar jord, arealbeslag yrkbar jord, restareal Sum * ) Restareal er areal inneklemt mellom to vegtraseer, og andre svært små oppsplittede teiger A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 yrkbar jord, restareal yrkbar jord, arealbeslag Fulldyrka mark, restareal Fulldyrka mark, arealbeslag Figur 25: Arealtap av jordressurser på delstrekning B, Ås. Viktig grunnlag for konsekvensvurderingene i rad 1 i tabell 12.

54 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 54 Tabell 9 og figur 25 viser at alternativ 1A, 1B, 3A-1 og 3A-2 har størst beslag av dyrka mark på delstrekning B i Ås kommune (Holstad - kommunegrensa). ernativ 3A-3, 4 og 4 går for en stor del på bru og i tunnel under Holstad på denne strekningen. Arealtype LSTRKNING B, Arealbeslag og restareal (dekar) Ski 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Fulldyrka mark, arealbeslag Fulldyrka mark, restareal yrkbar jord, arealbeslag yrkbar jord, restareal Sum Tabell 10: Arealtap av jordressurser på delstrekning B Ski yrkbar jord, restareal yrkbar jord, arealbeslag Fulldyrka mark, restareal Fulldyrka mark, arealbeslag A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Figur 26: Arealtap av jordressurser på delstrekning B, Ski. Viktig grunnlag for konsekvensvurderingene i rad 2 i tabell 12. Tabell 10 og figur 26 viser at alternativ 3A-2, 3A-3, og 3A-5 har størst beslag av dyrka mark på delstrekning B i Ski kommune (kommunegrensa - Kråkstaddalen). ernativ 1A har klart minst beslag av dyrka mark av alternativene på strekningen mellom kommunegrensa og Kråkstaddalen. Arealtype LSTRKNING C Arealbeslag og restareal 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Fulldyrka mark, arealbeslag Fulldyrka mark, restareal yrkbar jord, arealbeslag yrkbar jord, restareal Sum Tabell 11: Arealtap av jordressurser på delstrekning C.

55 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune yrkbar jord, restareal yrkbar jord, arealbeslag Fulldyrka mark, restareal Fulldyrka mark, arealbeslag 0 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Figur 27: Arealtap av jordressurser delstrekning C. Viktig grunnlag for konsekvensvurderingene i rad 5 i tabell 12.. Tabell 11 og figur 27 viser at alternativ 1B har desidert størst beslag av dyrka mark på delstrekning C, mellom Kråkstad og parsellslutt ved fylkesgrensa. ette skyldes at det blir behov for lokalveger delvis på begge sider av 4-felts 18 i dagen trasé. ernativ 1A og 3A- 5 har også noe mer beslag av dyrka mark enn de øvrige alternativene som er relativt like. ernativer som har tunneler i Brekkaåsen (3A-1, 3A-2og 3A-3) har ikke vesentlig mindre beslag av dyrka mark enn alternativ 3A-4 som ikke har tunnel i Brekkaåsen. Omtale av konsekvenser for naturressurser n omtale av konsekvenser for naturressurser for alternativene i Ski kommune er vist i tabell 12. Vurderingene er delt inn i de to delstrekninger B og C. Tabell 12: Sammenstilling av konsekvenser for naturressurser, fordelt på alternativ ernativ 1A 1B Vurdering av konsekvenser for naturressurser Jord- og skogressurser elstrekning B Ski ernativet vil gi tap på 11 dekar dyrka mark og 12 dekar dyrkbar jord. et vil ikke bli noe restareal. elstrekning C ernativet vil gi tap på 20 dekar dyrka mark og 11 dekar dyrkbar jord. I tillegg vil det bli et restareal på 83 dekar dyrka mark og 4 dekar dyrkbar jord. Vannressurser elstrekning B Ski ernativ 1A og 1B vil ikke påvirke vannressursene direkte. ernativene vil krysse Kråkstadelva i bro. elstrekning C ernativ 1A og 1B vil kunne påvirke vannressursene i Bergerbekken ved direkte inngrep i bekken med fylling. ernativene vil krysse Kråkstadelva i bro. Jord- og skogressurser elstrekning B Ski ernativet vil gi tap på 57 dekar dyrka mark og 21 dekar dyrkbar jord. I tillegg vil det bli et restareal på 11 dekar dyrka jord. elstrekning C ernativet vil gi tap på 103 dekar dyrka mark og 15 dekar dyrkbar jord. I tillegg vil det bli

56 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 56 ernativ Vurdering av konsekvenser for naturressurser et restareal på 98 dekar dyrka jord og 4 dekar dyrkbar jord. Vannressurser elstrekning B Ski ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte. elstrekning C ernativet vil kunne påvirke vannressursene i Bergerbekken ved direkte inngrep i bekken med fylling. ernativene vil krysse Kråkstadelva i bro. 3A-1 Jord- og skogressurser elstrekning B Ski ernativet vil gi tap på 66 dekar dyrka mark og 58 dekar dyrkbar jord. et vil ikke bli noe restareal. elstrekning C ernativet vil gi tap på 61 dekar dyrka mark og 27 dekar dyrkbar jord. et vil ikke bli noe restareal. Vannressurser elstrekning B Ski ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte. elstrekning C ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte. ernativet vil krysse Kråkstadelva i bro. ernativet går i tre tunneler øst for Kråkstadelva. 3A-2 Jord- og skogressurser elstrekning B Ski ernativet vil gi tap på 82 dekar dyrka mark og 66 dekar dyrkbar jord. et vil kike bli noe restareal. elstrekning C ernativet vil gi tap på 71 dekar dyrka mark og 7 dekar dyrkbar jord. I tillegg vil det bli et restareal på 5 dekar dyrka jord. Vannressurser elstrekning B Ski ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte, men vil krysse flomsletta ved Kråkstadelva i terrengnivå. elstrekning C ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte. ernativet vil krysse Kråkstadelva i terrengnivå. n kort tunnel øst for Kråkstadelva, og en øst for Bergerbekken vil ha naturlig avrenning av tunnelvann mot vest -via rensedammer - til hver av bekkene. 3A-3 Jord- og skogressurser elstrekning B Ski ernativet vil gi tap på 88 dekar dyrka mark og 46 dekar dyrkbar jord. et vi ikke bli noe restareal. elstrekning C ernativet vil gi tap på 66 dekar dyrka mark og 9 dekar dyrkbar jord. I tillegg vil det bli et restareal på 6 dekar dyrka mark. Vannressurser elstrekning B Ski ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte. et vil avskjære nedre del av Skuterudfeltet med pågående landbruksovervåking, og vil krysse flomsletta ved Kråkstadelva i terrengnivå.

57 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 57 ernativ Vurdering av konsekvenser for naturressurser elstrekning C ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte. ernativet vil krysse flomsletta ved Kråkstadelva i terrengnivå. Tre tunneler under skogkledte åser vil ha avrenning av tunnelvann -via rensedammer - til bekkene. 3A-4 Jord- og skogressurser elstrekning B Ski ernativet vil gi tap på 75 dekar dyrka mark og 43 dekar dyrkbar jord. et vil ikke bli noe restareal. elstrekning C ernativet vil gi tap på 73 dekar dyrka mark og 23 dekar dyrkbar jord. I tillegg vil det bli et restareal på 6 dekar dyrka mark. Vannressurser elstrekning B Ski ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte. et vil avskjære nedre del av Skuterudfeltet med pågående landbruksovervåking, og vil krysse flomsletta ved Kråkstadelva i terrengnivå. elstrekning C ernativet vil påvirke vannressursene direkte ved inngrep i Bergerbekken. Vegen vil gå i fylling langs bekken. ernativet vil krysse flomsletta ved Kråkstadelva i terrengnivå. n lengre tunnel/kulvertløsning rett øst for Kråkstadelva, vil ha i hovedsak ha avrenning av tunnelvann via rensedammer - til Kråkstadelva. 3A-5 Jord- og skogressurser elstrekning B Ski ernativet vil gi tap på 89 dekar dyrka mark og 41 dekar dyrkbar jord. et vil ikke bli noe restareal. elstrekning C ernativet vil gi tap på 75 dekar dyrka mark og 32 dekar dyrkbar jord. I tillegg vil det bli et restareal på 24 dekar dyrka mark. Vannressurser elstrekning B Ski ernativet vil ikke påvirke vannressursene direkte. ernativene vil avskjære nedre del av Skuterudfeltet med pågående landbruksovervåking. ernativene vil krysse flomsletta ved Kråkstadelva i terrengnivå. elstrekning C ernativet vil påvirke vannressursene direkte ved inngrep i Bergerbekken. Vegen vil gå i fylling langs bekken. ernativet vil krysse flomsletta ved Kråkstadelva i terrengnivå. Avbøtende tiltak Landbruk riftsover- eller underganger der dette er nødvendig for å sikre effektiv landbruksdrift, både jordbruk og skogbruk. Under-/overgangene må være tilpasset større maskiner enn dagens maskinpark, jf utviklingen i landbruket. For anleggs- og riggområder: Matjord må fjernes før slike områder etableres, og tilbakeføres til samme eiendom ved anleggsarbeidenes slutt. Matjorda må deponeres på en forsvarlig måte, både mht. bruk og for å forhindre spredning av ugras og plantesmitte. Jordskifte kan bli aktuelt som virkemiddel for å redusere framtidige driftsulemper.

58 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 58 Midlertidig beslag av areal kan gi store virkninger for dyrka mark der matjord legges til side. ialog med grunneier er viktig, samt minst mulig arealbeslag. Anleggs- og omkjøringsveger må planlegges godt så minst mulig dyrka mark berøres. Vannressurser Rensedammer for vann fra tunneler. Rensedammer ved påslipp av drensvann til bekker / elver i anleggs- og driftsfase. Registrering av brønner når trasé er valgt. Registrering av gårdsdammer når trasé er valgt. rstatte fangdammer der eksisterende blir berørt. rstatte og supplere målestasjon i JOVA-overvåkningsfelt.

59 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 59 Figur 28: Temakart Naturressurser Ski kommune.

60 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Kulturminner og kulturmiljø Referanse 6, Temarapport Kulturminner og kulturmiljø er det faglige grunnlaget for kapittel 5.3. Metode Tema kulturminner og kulturmiljø er utredet i henhold til metodikk for konsekvensutredninger i s håndbok 140, Retningslinjer i Riksantikvarens vegleder (rapport nr ) om Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar, har vært vegledende i vurderingene. enne utredningen er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og -miljø i planområdet. et er foretatt befaring i området, men ikke nyregistreringer, og det er gjort en vurdering av potensialet for nye funn av automatiske fredete kulturminner. Akershus fylkeskommune ønsker å gjennomføre undersøkelser etter kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikten) først når forslag til reguleringsplan foreligger. Figur 29: Gravfeltet (A66) fra jernalder på Prestegårdshavna Om temaet Planområdet er delt inn i alt 9 kulturmiljø fordelt på tre delstrekninger. Av disse ligger kulturmiljø 7 (delstrekning B) og 8-9 (delstrekning C) i Ski kommune. Områdenes geografiske plassering er vist på temakart, figur 30. Omfanget av kartfestede og beskrevne kulturminner og kulturmiljøer er vurdert ut fra det som anses som planområdets influensområde. Potensialkart er vist i figur 31. Overordnete karakteristiske trekk elstrekning B Kulturmiljø 7, Kråkstad/ Glenne/ Bjastad Kråkstad og Glenne (Bjastadhøyden) ligger mot hverandre på hver sin rygg i et sammenhengende enhetlig og godt bevart jordbrukslandskap som strekker vidt ut øst- og nordover, med middelalderkirkestedet som tyngdepunkt og kommunikasjonsmessige knutepunkt. Glenne defineres som den sørvestligste delen av Kråkstadgrenda. Man tror at senteret i opphavsgården Kråkstad lå på toppen av Bjastadhøyden, men at det befolkningsmessige tyngdepunktet ble flyttet til strøket der Kråkstad kirke senere ble bygd, og som siden middelalderen har vært kirkested og prestegård. Kråkstad var også stevne- og tingsted i jernalderen.

61 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 61 Ski-morenen har vært attraktiv for bebyggelse de siste 9000 år. Her finnes tufter etter nedlagte husmannsplasser, dyrkingsspor og kullproduksjon fra nyere tid. Langs etter moreneryggen ligger mange gravminner, både enkeltvise og samlet i gravfelt. isse kulturminnene er alle automatisk fredet. I skogsområdet rundt Harestad og Oppsal gård ligger i alt fem gravfelt, og på Glenneraet fire gravfelt fra jernalder. I skogen ovenfor Bjastad ligger en steinring i tilknytning til gravhaugene. enne har trolig brukt i tilknytning til gravritualer. I tilknytning til kirka og prestegården ligger et gravfelt fra jernalder markert i landskapet med vidt utsyn over bygda. Kulturmiljøet består i dag av et kulturlandskap med markant gårdsbebyggelse og 1700-talls tunstrukturer delvis bevart. Samlet er dette et sammenhengende kulturlandskap med store landskapsmessige og kulturhistoriske verdier, og svært stor tidsdybde. elstrekning C Kulturmiljø 8, Frestad/ Berger/ Tingulstad ette kulturmiljøet er et jordbrukslandskap med enkelte lave skogbevokste åser, spesielt mot fylkesgrensen. Her ligger de store gårdene høyt oppe i slake lier med et vidt utsyn. Terrenget skråner ned mot vest og 18 i øst. I nord ligger Kråkstadelva som en ravine i landskapet. Området omfatter gårdene Nordre Frestad, Søndre Frestad, Li, Bakker, Nes, Kålstad, Alvheim, Ambjørnrud, Hagen, Berger, Kvillese og Tingulstad. e eldste gårdene har røtter tilbake til eldre jernalder. eler av bygningsmiljøene oppleves relativt intakte som en del av det opprinnelige jordbrukslandskapet, mens noen gårder er mye modernisert og endret i nyere tid. en østre Fredrikhaldske kongevegen, fra Ski kirke til fylkesgrensen i sør går langs etter åskammen over Kråkstad og til Audenbølveien i sør. Store deler av vegen er fortsatt godt intakt, selv om søndre del er preget av nyere jordbruksaktiviteter. Langs kongevegen finnes et av de største gravfeltene i planområdet fra jernalderen. et er registrert mange gravfunn fra jernalderen i dette området, både som enkeltminner og som gravfelt. Gravene har en klar sammenheng med tidlige gårder. et er også funnet spor etter 11 steinalderboplasser innenfor kulturmiljøet. Kulturmiljø 9, Skjønhaug/ Skog Kulturmiljøet ligger på begge sider av dagens 18 fra Sjønhaug. Slake jordbrukslier i nord varierer med et mer kupert terreng med skogsbevokste åser med Brekkaåsen i sør. Kulturmiljøet omfatter bebyggelse bestående av en blanding av gårdsanlegg og boligtomter på begge sider av 18, deriblant gårdsbruk som Østre Sjønhaug, Slottet, Strømberg, Øvre og Nedre Asper, Nedre, Nordre og Vestre Reitvet og Østre, Søndre og Nordre Skog. Asper har sitt utspring fra den opphavsgården som lå vest for Kråkstadelva. Nøkleby lenger sør kan ha vært tatt opp allerede på 800-tallet. ette var tidlig en storgård som fra først av rådde over hele det området som senere dekket de fire matrikkelgårdene Kvillese, Ambjørnrud, Nøkleby og Berger. I området rundt de gamle gårdstunene ligger det tre lokaliteter med kulturminner fra forhistorisk tid. På en av lokalitetene er det registrert kulturminner med uviss tidsangivelse. enne har av den grunn uavklart vernestatus. et er ett gravfelt med tre rundhauger og to lokaliteter med enkeltstående gravhauger fra jernalder innenfor kulturmiljøet knyttet til matrikkelgårdene Øvre Asper og Nedre Asper.

62 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 62 Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstilling og rangering av alternativene, tabell i hht. HB 140. Sammenstillingen under omfatter kun kulturminner og kulturmiljø i Ski kommune innenfor delstrekning C og deler av delstrekning B. et er valgt å dele delstrekning B mellom kommunene da konsekvensene i Ski vil være mye større enn det de vil være i Ås. en fullstendige sammenstillingen for alle tre delstrekningene kan leses i temarapporten. Tabell 13: Sammenstilling og rangering av alternativene, tabell i iht. HB 140. Nr. kulturmiljø Verdivurdering Konsekvenser 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Ski 7 Kråkstad/Glenne/Bjastad Stor Frestad/Berger/Tingulstad Stor 0/ Skjønhaug/Skog Middels Konsekvensvurdering, delstrekning B, Ski Rangering delstrekning B, Ski Konsekvensvurdering / delstrekning C Rangering delstrekning C Samlet konsekvensvurdering Ski Rangering ernativene 3A-3 og 3A-4 er de beste alternativene for kulturminner og kulturmiljø i Ski kommune. e dårligste alternativene er alternativene 3A-1 og 1B. Rangeringen avspeiler en prioritering gjort ut fra faglige kriterier ut fra metode, og resultatet er vurdert ut fra en totalvurdering av verdien av de ulike kulturmiljøene og tiltakets konsekvens for disse. ette tilsier at konflikter i svært verdifulle kulturmiljø er utslagsgivende for konfliktnivået, og derav rangeringen. et er en utfordring for den fullstendige sammenstillingen for hele planområdet (både Ås og Ski) at delstrekningene har konsekvenser på begge yttersider av skalaen. ette gjelder spesielt noen av alternativene innenfor delstrekning B, der store positive verdier ikke kan veies opp mot ødeleggelse av kulturminner av nasjonal verdi. n samlet rangering vil ikke alltid medføre riktighet da alle strekninger inneholder større og mindre konfliktpunkter. n rangering på delstrekningsnivå vil derfor gi bedre resultat for kulturminner og kulturmiljø. et vises til samlet konsekvensvurdering i temarapporten for kulturminner og kulturmiljø (referanse 6). Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen n omtale av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø for alternativene i Ski kommune er vist i tabell 14. Vurderingene er delt inn i de to delstrekninger B og C.

63 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 63 Tabell 14: Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i Ski kommune ernativ 1A 1B Vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø elstrekning B Ski: Ny firefelts veg vil gi store konsekvenser for kulturminnene ved Kråkstad og Glenne. en nye vegen vil bidra til visuelt å svekke opplevelsen av både gravfeltet og kirkestedet i deres opprinnelige sammenheng knyttet til kulturlandskapet. Planlagt lokalveg i åkerlandskapet sør for dagens 18 vil bli liggende i kulturlandskapet mellom Kråkstadmorenen og Glennemorenen, foran gårdene Tomter og Bjastad. Plassering av lokalveg i dette landskapet vil bidra til å svekke et sårbart kulturlandskap og den opprinnelige sammenhengen mellom gårdene. Ny lokalveg fra Østensjø vil bli lagt bak og i kant med gravfeltet Zion, og bidra til at gravfeltet vil bli «stengt inne» av veger. ernativet rangeres som nummer 5 på denne strekningen. elstrekning C: Tiltaket kommer i direkte berøring med kulturminner gjennom riving av og talls bebyggelse i sør. Tiltaket vil ha visuell innvirkning på kulturminnene på Frestadåsen, samt gamle gårdsveger som fjernes. Tiltaket vil også ha visuell innvirkning på gårdstunene, og sammenhenger i kulturlandskapet. ernativet rangeres som nummer 3 på denne strekningen. elstrekning B Ski: Ny firefelts veg vil gi svært store konsekvenser ved Kråkstad og Glenne. e nye vegene vil bidra til visuelt å svekke opplevelsen av både gravfeltet og kirkestedet i deres opprinnelige sammenheng knyttet til kulturlandskapet. Planlagt lokalveg i åkerlandskapet sør for dagens 18 vil bli liggende i kulturlandskapet mellom Kråkstadmorenen og Glennemorenen, foran gårdene Tomter og Bjastad. Lokalveger i dette landskapet vil bidra til å svekke et sårbart kulturlandskap og den opprinnelige sammenhengen mellom gårdene. n ny lokalveg fra Østensjø vil bli lagt bak og i kant med gravfeltet Zion. Vegen vil bidra til at gravfeltet vil bli «stengt inne» av veger på alle kanter. ernativet rangeres som nummer 7. elstrekning C: Tiltaket vil medføre direkte konflikt med flere bygningsmiljø/gårdsanlegg gjennom riving av og 1800-talls bebyggelse. Firefelts veg vil ha stor visuell innvirkning på det store gravfeltet og kongevegen på Frestad, samt gamle gårdsveger som fjernes. Visuelt vil tiltaket også ha innvirkning på gårdstun, og sammenhenger i kulturlandskapet. ernativet rangeres som nummer 5 på denne strekningen. 3A-1 elstrekning B Ski: Området mellom Kråkstad og Glenne er det mest verdifulle området innenfor planområdet med svært stor tidsdybde. n firefelts veg i dette landskapet vil bidra til å ødelegge de historiske sammenhengene og opplevelsesverdien landskapet gir. Tiltaket er i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner i Bjastadskogen (gravfelt fra jernalder og steinring A78), og vil få nærføringer til andre gravminner (A80 og A85). ernativet rangeres som nummer 6 på denne strekningen. elstrekning C: Bru over Kråkstadelva vil ha stor innvirkning på kulturmiljøet ved Kråkstad kirke og ved nærføring til den gamle kongevegen. Åpen dagsone videre gjennom åskammen, med store skjæringer, vil utgjøre et stort og synlig inngrep i kulturlandskapet. Tiltaket vil ikke komme i direkte berøring med kulturminner, men tiltaket vil bidra til å svekke Frestads opprinnelige historiske sammenheng med kulturmiljøet på Kråkstad. et anses som positivt at ny veg i dagen videre sørover er så kort at den ikke vil gripe så veldig mye inn i kulturlandskapet og bryte opp den historiske sammenhengen mellom gårdene. Hanekropp og Nordre Reitvet vil bli mindre berørt av tiltaket, bla. ved økt støyog støvbelastning. et vil bli en positiv effekt av tunnelene videre mot fylkesgrensen. ernativet rangeres som nummer 6. 3A-2 elstrekning B Ski: Tiltaket vil ikke komme i direkte konflikt med kulturminnene i dette alternativet, men ny veg vil bli liggende svært nær enkelte automatisk fredete kulturminner. ernativet

64 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 64 rangeres som nummer 4. elstrekning C: ette alternativet kommer ikke i direkte konflikt med kulturminner. Tunellen er relativt kort, og tunnelpåslag og dagstrekning på østsiden av Frestadmarka vil ha negativ visuell innvirkning på gravfeltet på Frestad, samt gårdstun og fornminner på Li. Nærgående veglinjer vil gi både Søndre Frestad, Li og Reitvetgårdene økt støv- og støybelastning. Tiltaket vil bidra til å svekke kulturmiljøets opprinnelige sammenheng, men den positive effekten gjennom tunnelløsninger i sør, anses imidlertid å være større enn de negative for dette alternativet. ette alternativet kommer ut som nr. 2 av alternativene. 3A-3 elstrekning B Ski: Traseen vil bli liggende nær enkelte automatisk fredete kulturminner ved Kråkstad, ellers berøres kulturminnene lite av tiltaket. ernativet rangeres som nummer 2. elstrekning C: Tiltaket vil medføre at SFRAK-registrert bebyggelse må rives på Reitvet. Tunnelpåslaget og dagstrekningen på østsiden av Frestadmarka vil ha negativ visuell innvirkning på gravfeltet på Frestad, samt gårdstun og fornminner på Li. Nærgående veglinjer vil gi både Søndre Frestad, Li, Hanekropp og Nordre Reitvet økt støv- og støybelastning. et vil for øvrig bli en positiv effekt av tunnelene videre mot fylkesgrensen. ernativet rangeres som nummer 4. 3A-4 elstrekning B Ski: Tiltaket kommer i direkte konflikt med en automatisk fredet rundhaug ved Berget (gravminne fra jernalder - A88), nordøst for Tronsrud. Traseen ligger nær enkelte automatisk fredete kulturminner. ernativet rangeres som nummer 3. elstrekning C: Tiltaket er ikke i direkte konflikt med kulturminnene langs denne delstrekningen. Lang tunnel/kulvert under Frestadmarka/-åsen har stor positiv virkning på gravfeltet i Frestadmarka og kulturmiljøet her som helhet. Tunnelpåslaget nord for Audenbøl vil ha en liten negativ innvirkning på det uberørte kulturlandskapet foran gården, men her kan avbøtende tiltak avhjelpe. et anses positivt at strekningen over det åpne kulturlandskapet vil bli relativt kort. en positive effekten av tunnelløsninger i sør, anses imidlertid å være større enn de negative for denne strekningen. ernativet rangeres som det beste, som nummer 1. 3A-5 elstrekning B Ski: Omlegging av hovedveg vil ikke føre til direkte konflikter for kulturminner og kulturmiljø, men traseen vil ligge svært nær en automatisk fredet rundhaug ved Berget (gravminne fra jernalder A88), nordøst for Tronsrud. ernativet rangeres som nummer 1. elstrekning C: Tiltaket er i direkte konflikt med den gamle kongevegen ved at ny veg krysser det gamle og godt bevarte og intakte vegfaret av nasjonal verdi på Frestadåsen. Vegen går helt frem til Audenbølvegen (Fv 27). Ny veg i dette alternativet får også nærføring og negativ innvirkning på gårdsmiljøene på Nes, Kålstad, Kvillese og Berger, som blir berørt både visuelt og ift. støy- og støv. Hele det uberørte kulturlandskapet fra sletta og store gamle gårdsanleggene i lia med de grønne åsene bak, vil bli endret gjennom en ny firefelts vegtrasé i front. ernativet rangeres som nummer 7.

65 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 65 Samlet konsekvensvurdering for Ski kommune n samlet vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø basert på alternativene for Ski kommune er vist i etterfølgende tabell: Tabell 15: Samlet vurdering av alternativene ernativ 1A 1B Vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø ette alternativet innebærer bruk av eksisterende trasé, men medfører nye tilførselsveger og lokalveger i planområdet som berører kulturminneverdiene. ernativet rangeres som nummer 4 for kulturminner og kulturmiljø. Firefelts veg krever mye areal, og kommer enkelte steder i direkte konflikt med kulturminner. ernativet kommer nest dårligst ut av samtlige alternativer, dvs. som nummer 6. ernativet berører i stor grad kulturminneinteresser. 3A-1 ernativet er i direkte konflikt med kulturminner, og har stor negativ innvirkning på kulturmiljøet ved Kråkstad. ette alternativet kommer dårligst ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø. ernativet rangeres som 7. 3A-2 ette alternativet har negativ innvirkning med nærføring til kulturmiljøene, og kommer 3. best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø. 3A-3 Nærføring og riving av bebyggelse i delområde 2. ernativet rangeres som 2. 3A-4 Lang tunnelløsning. irekte konflikt med fredet kulturminne øst for Tronsrud. ette alternativet kommer allikevel best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø (1). 3A-5 Strekningen som ligger lengst unna dagens trasé. irekte konflikt med den gamle kongevegen. ernativet kommer som nummer 5 av alle alternativene. Avbøtende tiltak Redusere negative konsekvenser med god landskapstilpasning. n bør søke å justere traseene for å unngå konflikt med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Ved nærføring av veg til gårdsanleggene bør det gjøres nødvendige tilpassinger av terrenget ved tunnelåpningene. Støytiltak må også ses i denne sammenheng. ispensasjon fra kulturminneloven, jf 8, 4. ledd. ersom dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. ventuelle undersøkelser i forbindelse med dispensasjon fra kulturminneloven for berørte lokaliteter kan formidles i tråd med en skjøtsels- og tilretteleggingsplan. Kulturminner og kulturmiljø bør være et eget tema i miljøoppfølgingsplanen i byggefasen. ldre bygninger som skal rives kan dokumenteres før riving. n eventuell dokumentasjon må skje i samråd med Akershus fylkeskommune. ersom gamle tømmerhus er i god stand, kan de flyttes til en mer egnet tomt. Flytting av hus er en tradisjon i Norge.

66 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 66 Figur 30: Temakart for kulturminner og kulturmiljø, Ski kommune

67 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 67 Figur 31: Potensialkart kulturminner og kulturmiljø, Ski kommune

68 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Landskapsbilde Referanse 3, Temarapport Landskapsbilde er det faglige grunnlaget for kapittel 5.4. Metode Konsekvensutredningen er gjennomført etter s Håndbok 140, Konsekvensutredninger. Verdivurdering Utgangpunktet er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middel verdi. For denne strekningen gjelder «områder der naturlandskapet er dominerende» og «områder i spredtbygde strøk». Verdien rangeres på en skala fra liten, middels til stor verdi. Omfangsvurdering Omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte delområde og vurderes i forhold til 0-alternativet. Omfanget er avhengig av blant annet vegens linjeføring, dimensjon/skala og utforming. Vurderingen rangeres på en fem-delt skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til 0-alternativet. Konsekvensen for et miljø/område fremkommer ved å samholde miljøet/områdets verdi og tiltakets omfang. Konsekvensene rangeres på en skala fra store positive til store negative. t tiltak kan både gi fordeler og ulemper, og kvaliteter som går tapt kan gjenskapes eventuelt erstattes. Konsekvenser i anleggsfasen som bl.a. omfatter plassering av overskuddsmasser, er ikke vurdert. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. Overordnete karakteristiske trekk Planområdet faller region 3 i det nasjonale referansesystemet for landskap (NIJOS rapport 10/2005); Leirjordsbygdene på Østlandet. Karakteristisk for området er skogkledde høydedrag i nord-sør retning med dyrkingsarealer i forsenkningene mellom. et kuperte og bølgende terrenget er gjennomgående i området. Veksling mellom skog og åpne områder skaper en mosaikk av større og mindre rom på slettene og i bekkedragene. I åspartiene er det både topper og høydedrag som framtrer med avrundete og markerte silhuetter. Gårdsbebyggelsen fremstår som positive blikkfang i kulturlandskapet. Mellom gårdsbrukene som ligger høyt i terrenget med skogen i ryggen, duver åker og eng ispedd vegetasjonskledde raviner, bekkefar og alléer. yrka mark, skog, gårdstun og annen bebyggelse danner til sammen en mosaikk. agens 18 følger stort sett hovedformene i landskapet. Om temaet Planområdet er delt inn i 17 ulike delområder, 10 av disse områdene ligger i Ski kommune. Områdenes geografiske plassering er vist på temakartet i figur 33.

69 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 69 Figur 32: Glenne-platået sett fra høyden ved Glenne gård. Midt på sletta ses en markant åkerholme. Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstillingen omfatter landskapet i Ski kommune innenfor deler av delstrekning B og delstrekning C. For fullstendig sammenstilling for alle tre delstrekningene vises det til temarapporten. Tabell 16: Sammenstilling og rangering av alternativene, tabell i iht. HB 140. Nr Landskapsbildet, områder Verdivurdering Konsekvenser 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Ski kommune 7b Gryteland Stor/middels - --/ Håpet Middels Skog ved Gryteland Middels Kråkstad kirke Stor/middels Glenne Middels/stor Kråkstad tettsted Middels -/ /-- 12 Langs Kråkstadelva Middels-stor /--- --/--- --/--- --/--- --/--- 3 Skog ved Kråkstadelva Middels / sletta Middels -- --/--- -/ / Audenbøl Middels Hanekropp Middels Konsekvensutredning --/- --/ /-- --/ delstrekning B, Ski Rangering delstrekning B, Ski Konsekvensutredning -- --/ delstrekning C Rangering delstrekning C

70 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 70 Samlet konsekvensvurdering, -- --/--- --/ / Ski Rangering ernativene 1A og 3A_3 er de beste alternativene for landskap i Ski kommune. e dårligste alternativene er 3A_5 og 3A_4. Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen Omfangsvurderinger og rangering av alternativer er hovedsakelig en vurdering mellom plassering og utformingen av ny 18. agens 18 og nye atkomstveger inngår i vurderingene. Ingen av alternativene vil få positive konsekvenser for landskapet. Tiltaket fører til at det blir to veger istedenfor en på strekningen samt arealkrevende og dominerende toplanskryss. ette vil gi negativ konsekvens for landskapet for samtlige alternativer. Tabell 17: Sammenstilling av alternativene ernativ 1A 1B 3A_1 3A_2 Konsekvenser for tema Landskapsbilde elstrekning B i Ski ernativet vil følge dagens -18 trasé. Ny fylkesveg vil gå på begge sider av ny 18, vekselvis parallelt eller et stykke unna. Ved Kråkstad vil fylkesvegen krysse 18 i bro. Summen av tiltakene vil gi en bredere vegkorridor som blir mer dominere i landskapet. elstrekning C ernativet vil følge dagens -18 trasé frem til Brekkaåsen hvor det tar av østover og skjærer seg inn i foten av åsen og medfører fyllings- og skjæringsutsalg. Ny fylkesveg vekselvis parallelt med ny 18 på begge sider og to nye fylkesvegbroer, vil gi et mer dominerende veganlegg. elstrekning B i Ski Mot Kråkstad vil ny 18 gå i eksisterende trasé og ny fylkesveg parallelt. Kråkstadelven krysses på ny bro. Veganlegget vil bli dominerende i kulturlandskapet ved Kråkstad. elstrekning C ernativet vil gå i eksisterende trasé med ny fylkesveg parallelt vekselvis på den ene eller den andre siden eller på begge, og medføre en bredere og mer dominerende vegkorridor. I Brekkaåsen i øst vil ny 18 skille lag med dagens trasé, skjære seg inn i foten av åsen og medføre skjærings- og fyllingsutslag. elstrekning B i Ski tter Østensjøvannet vil traseen dreie sørøstover gjennom Gryteland Skog der det er lite synlig for omgivelsene. Videre sørøstover vil traseen eksponeres mot det verdifulle kulturlandskapet ved Kråkstad kirke. elstrekning C ernativet vil gå øst for Kråkstad og inn i et kupert skogsområde, og har på strekningen frem til parsellslutt tre tunneler med høye skjæringer ved portalene. I dette område vil traseen være lite eksponert mot omgivelsene. elstrekning B i Ski ernativet vil gå i kulvert forbi Østensjøvannet og derfor ikke endre landskapet lokalt. Videre sørøstover vil traseen gå gjennom både skog og over dyrka mark, og være lite tilpasset skalaen og formene i landskapet. elstrekning C ernativet har ca. 2,0 km med tunnelstrekninger; begge i skogsområder sørøst for

71 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 71 3A_3 3A_4 3A_5 Kråkstad, den lengste gjennom Brekkaåsen. Ved portalene er det kraftige skjæringer som vil bli skjemmende lokalt. Traseen vil delvis følge fremtidig fylkesveg på en strekning, noe som vil medføre en bred og dominerende vegkorridor. elstrekning B i Ski tter passering av Østensjøvannet vil traseen krysse sentralt gjennom det åpne jordbrukslandskapet og bryte linjene i landskapet. Vegen vil være lite tilpasset landskapet og eksponeres i det åpne lendet. elstrekning C ernativet vil gå ca. 4,2 km i tunnel, tre av de fire er korte tunneler mellom Kråkstad og parsellslutt. Ved portalene vil det bli kraftige skjæringer. Mellom tunnelene vil traseen krysse åpne jorder. elstrekning B i Ski tter passering av Østensjøvannet vil traseen krysse sentralt gjennom det åpne jordbrukslandskapet og bryte linjene i landskapet. Vegen vil være lite tilpasset landskapet og eksponeres i det åpne lendet. elstrekning C ernativet vil gå i to korte tunneler gjennom skogkledde koller øst for Kråkstadelva. Traseen vil krysse over et åpent jorde, gå over fremtidig fylkesveg og skjære seg kraftig inn i foten av Brekkaåsen med høye skjærings- og fyllingsutslag. Inngrepet vil bli synlig fra omgivelsene. elstrekning B i Ski tter passering av Østensjøvannet vil traseen krysse sentralt gjennom det åpne jordbrukslandskapet og bryte linjene i landskapet. Vegen er lite tilpasset landskapet og vil bli en ny dominerende veglinje gjennom helhetlig kulturlandskap ved Gryteland, Glenne og Audenbøl. elstrekning C ernativet vil gå gjennom åpent lende og dele opp det helhetlige kulturlandskapet. Traseen vil gå over fremtidig fylkesveg og skjære seg kraftig inn i foten av Brekkaåsen med høye skjærings- og fyllingsutslag. Inngrepet vil bli synlig fra omgivelsene. Kjøreopplevelse Kjøreopplevelse er knyttet til hva vi som ferdes i bil på vegen opplever og ser på kjøreturen. Kjøreopplevelsen varierer med årstidene, vær og vind, men påvirkes også av vegstandarden og farten. Opplevelsen av landskapet er forskjellig sett fra en motorveg med stiv linjeføring enn fra en lokalveg som mer følger landskapsformene. Strekningen gjennom Ski kommune preges av det åpne jordbrukslandskapet oppbrutt av enkelte lukkete skogteiger. Gårdstun som gjerne er plassert på en åskam og kirkespiret til Kråkstad kirke beriker kjøreopplevelsen. Avbøtende tiltak Tilpassing av traseen slik at den ligger godt inn i terrenget. Senke linjen i terrenget slik at den er minst mulig synlig i eksponerte områder. Arrondere sideterrenget slik at det blir en mest mulig naturlig overgang til omkringliggende terreng. Bevare eksisterende vegetasjon der denne har en visuell verdi i landskapsbildet. tablere skjermvegetasjon langs linjen for å skjerme innsyn der dette glir naturlig inn i området for eksempel som en utvidelse av skogsområdene.

72 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 72 Figur 33:Temakart Landskapsbilde, Ski kommune

73 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Naturmiljø Referanse 5, Temarapport Naturmiljø er det faglige grunnlaget for kapittel 5.5. Metode eltema Naturmiljø er utredet i h.h.t. metoden for konsekvensanalyser (s håndbok 140). Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i planområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av naturtypelokaliteter, dvs. kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold (irektoratet for Naturforvaltning 2006; irektoratet for naturforvaltning 2007); se hvor kjente lokaliteter ligger. Overordnete karakteristiske trekk Planområdet består av et småskala landskap med lave skogkledde åser og store fulldyrkede jorder med kornproduksjon. Skogen i området er dominert av fattige blåbær - og bærlyngskoger og knausskog der det er grunnlendt mark eller en del berg i dagen. Rikere skogtyper opptrer langs bekker, i smådaler, ravinedaler og andre fuktige eller sesongfuktige områder som ikke er dyrket opp. Tidligere beitebakker i ravinedaler er de fleste steder i en gjengroingsfase. Viktige naturkvaliteter i planområdet er knyttet til Østensjøvannet NR, bekker/elver, dammer og tjern, rike skogtyper som i liten grad er påvirket av hogst samt hagemarker (tresatt beite), åpne åkerholmer med enkelte gamle trær og spredte store gamle trær. Figur 34: Naturtypelokalitet Østre Myrvold (gammel barskog). Lokalitet nr 18 i figur 25.

74 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 74 Konsekvensvurdering av alternativene Arealbeslag/nedbygging er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge. Tabellen under viser konsekvensvurderingene for de 13 naturtypelokalitetene, dvs. spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold, som berøres i Ski kommune. Tabellen viser dessuten konsekvensvurderingene pr delstrekning og samlet for de ulike alternativene samt rangering av alternativene. Foruten direkte arealbeslag er også fragmentering av naturområder, barrierevirkninger for vilt, spesielt hjortevilt, samt nærføring til en viktig lokalitet som Glennetjern lagt inn i vurderingene. Tabell 18: Sammenstilling og rangering av alternativene, i hht. HB 140 Nr. Naturmiljø Verdivurdering Konsekvenser 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 Ski 8 Nordre Gryteland Middels /- 0/- 0/- 9 Kråkstad prestegård I Middels-stor 0/- 0/ Smiehagen Middels-stor Kråkstad kirke Middels-stor Glennetjern Middels-stor Nordre Glenne Middels Hanselund Middels-stor 0/ Vestre Harestad Middels 0 0 -/ Li Middels /--- --/ Myrer Ø Middels-stor Østre Myrvoll Middels-stor Høyås V Middels / Reitvet Middels B B B B C Konsekvensvurdering, delstrekning B, Ski Konsekvensvurdering delstrekning B, hele Rangering delstrekning B, hele Konsekvensvurdering delstrekning C Rangering delstrekning C 3A-5 0/- 0/- 0/ /- 0/ Samlet konsekvensvurdering Sammenlignet med mange andre vegutbygginger i Norge berører parsellen 18 Vinterbro- Akershus grense forholdsvis lite verdifull natur. e ulike alternativene berører allikevel i ulik grad verdifulle naturmiljø. et å samle tekniske inngrep vil som regel være en fordel for naturmiljø og biologisk mangfold på grunn av at man unngår å fragmentere et landskap ytterligere og man skaper da mindre barriereeffekter. ernativene 1A og 1B er av den grunn vurdert som de beste da de berører få naturtypelokaliteter og fører til mindre barrierevirkninger. 3A-1 er rangert dårligst fordi dette alternativet medfører inngrep i flere naturtypelokaliteter. et mest konfliktfylte ved alternativ 3A-1 er inngrepene i de verdifulle eldre storbregnegranskogene Østre Myrvoll og Høyås V. 3A-4 er av omleggingsalternativene

75 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 75 vurdert som best på grunn av at få naturtypelokaliteter berøres direkte. et er tunnel både gjennom Frestadmarka og Brekkeåsen ved dette alternativet. Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen n omtale av konsekvenser for alternativene i Ski kommune er vist i tabell 23. Vurderingene er delt inn i tre delstrekninger B og C. Tabell 19: Samlet konsekvensvurdering for delstrekning B og C. ernativ Vurdering av konsekvenser for naturmiljø 1A elstrekning B: Ny lokalveg medfører nærføring og trolig inngrep på lokalitet 9 (hagemark/ Kråkstad prestegård I). 1A er vurdert som marginalt bedre enn 1B på grunn av mindre arealbeslag ved 2-felt i fht 4-felt. Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig til liten negativ. elstrekning C: Hovedsakelig utvidelse langs eksisterende 18 med nye lokalveger på dyrka mark. Berører gjengrodde beitemarker i raviner ved grensa mot Østfold. Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig til liten negativ konsekvens. 1B elstrekning B: Ny lokalveg medfører nærføring og trolig inngrep på lokalitet 9 (hagemark/ Kråkstad prestegård I). Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig til liten negativ. elstrekning C: Hovedsakelig utvidelse langs eksisterende 18 med nye lokalveger på dyrka mark. Berører gjengrodde beitemarker i raviner mot grensa mot Østfold. Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig til liten negativ konsekvens. 3A-1 elstrekning B: Traseen går gjennom ordinære skogområder i Prestegårdsskogen. Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig til liten negativ. elstrekning C: tter kryssing av Kråkstadelva berører alternativet flere viktige naturmiljø, som gjør at dette alternativet fremstår som det verste for naturmiljø. Naturtypelokalitetene Østre Myrvoll og Høyås V (begge bekkedaler med eldre storbregneskog) samt gammel barskog ved Reitvet blir berørt med til dels betydelige inngrep. Konsekvensgraden er vurdert som store negative. 3A-2 elstrekning B: Traseen går gjennom ordinære skogområder i Prestegårdsskogen og ved Oppsal med barrierevirkninger for vilt. Nærføring av den verdifulle rike kulturlandsskapssjøen Glennetjern. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ. elstrekning C: Går gjennom Frestadmarka, men på grunn av tunnel blir det ingen store barrierevirkninger for hjortevilt her. n hagemark med gamle trær ved gården Li vil bli beslaglagt. Lang tunnel sør for Reitvet sparer en del naturmiljø. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ. 3A-3 elstrekning B: t mindre arealbeslag i naturtypelokaliteten nordre Gryteland. Går gjennom Prestegårdsskogen uten tunnel. Nærføring til den verdifulle rike kulturlandsskapssjøen Glennetjern. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ. elstrekning C: n hagemark med gamle trær ved gården Li vil bli beslaglagt. Naturtypelokaliteten gammel barskog ved Reitvet blir berørt med til dels betydelige inngrep. Som 3A-2 går alternativet med tunnel gjennom Brekkaåsen, og det blir ingen store barrierevirkninger for hjortevilt her. Konsekvensgraden er vurdert som middels negativ. 3A-4 elstrekning B:

76 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 76 t mindre arealbeslag i naturtypelokaliteten nordre Gryteland. Går gjennom Prestegårdsskogen uten tunnel. Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig til liten negativ. Nærføring til den verdifulle rike kulturlandsskapssjøen Glennetjern. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ. elstrekning C: To korte tunneler gjennom Frestadmarka med kulvert mellom, gir små barrierevirkninger for hjortevilt der. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ. ernativ 3A-4 er totalt sett vurdert som det beste alternativet utenom 1A og 1B for naturmiljø ved at det er ingen kryssløsninger ved Bølstadbekken, ingen nærføring Østensjøvannet NR, for øvrig unngår viktige naturmiljø og det er to tunneler som sikrer passasjemuligheter for vilt i øst. 3A-5 elstrekning B: Går gjennom Prestegårdsskogen uten tunnel. Nærføring av den verdifulle rike kulturlandsskapssjøen Glennetjern. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ. elstrekning C: Går lengst sør av alle alternativer på C-strekningen. Noe skogsmiljø blir berørt, blant annet åkerholme/skogshol øst for Kvilelse, samt beitemark ved grensa mot Østfold. ernativet har ingen tunneler i øst og medfører økte barrierevirkninger enn de andre alternativene. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ. Avbøtende tiltak Hindre unødvendig inngrep på naturtypelokaliteter blant annet gjennom å ta i bruk så små arealer som mulig ved naturtypelokaliteter. Ivareta kantsoner mot innsjøer og bekker: et er viktig at man minimerer unødvendige hogster og inngrep i kantsoner mot bekker og vann både fordi kantsoner er et viktig livsmiljø for mange arter, viktige spredningskorridorer for mange arter (spesielt i et landskap med så mye fulldyrka mark) og kantsoner bufrer forurensninger. Mellomlagring av masser/deponi: et er viktig at anleggelse av permanente deponi eller mellomlagring av masser legges utenom naturtypelokaliteter. Unngå spredning av fremmede arter i anleggsfasen: et er en svært stor utfordring å hindre spredning av fremmede arter, og det er spesielt fremmede plantearter som er aktuelle i denne saken. Tilkjørte masser kan være forurenset av fremmede arter. På samme måte er det viktig at eventuell fjerning av masser fra området som inneholder fremmede arter blir fraktet til et mottak som kan destruere dette på godkjent måte. Unngå vannforurensning: Ved rigg-, anleggs- og tverrslagsområder er det viktig å unngå avrenning til vann og vassdrag av nitrogenholdige forbindelser, større partikkelmengder samt oljekomponenter og eventuelt andre organiske miljøgifter. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven e miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, jf. 7 og utreder har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: et foreligger god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter og naturtyper i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging.

77 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 77 Til 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget er godt er de direkte konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Tiltaket medfører en del tilleggsbelastning på naturen i planområdet. Ut i fra foreliggende kunnskap er den største belastningen muligens på vegetasjonstypen storbregnegranskog hvor to verdifulle lokaliteter, 18 Østre Myrvoll og 19 Høyås V) vil bli negativt påvirket ved alternativ 3A-1. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: ventuelle avbøtende tiltak som iverksettes for å redusere konsekvensene for biologisk mangfold betales av tiltakshaver gjennom utbyggingsbudsjettet. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: et er tatt inn som en bestemmelse i planen at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn ved utbygging, spesielt ved kryssing av elver og ved oppsamling av tunnelvann.

78 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 78 Figur 35: Temakart naturmiljø, Ski kommune.

79 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Nærmiljø og friluftsliv Referanse 4, Temarapport Nærmiljø og friluftsliv er det faglige grunnlaget for kapittel 5.6. Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til vedtatt planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Håndbok 140, Konsekvensutredninger. Om temaet Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Planområdet i Ski er delt inn i 7 verdisatte delområder. isse områdenes geografiske plassering er vist på temakartet i figur 37. Overordnete karakteristiske trekk Ski kommune er den mest folkerike kommunen i Follo med ca innbyggere, og den største befolkningskonsentrasjonen finner vi i Ski sentrum. Planområdet er blant de minst befolkede områdene i kommunen. Planområdet er preget av jordbruk, skogbruk og spredt bosetting. Kråkstad kirke ligger innenfor planområdet og kan betraktes som en møteplass. Innenfor plan- og influensområdet er det flere nærturområder av varierende størrelse. Skogholtene og kulturlandskapet ellers blir brukt til friluftslivsformål av beboere i området. et finnes et nett av stier, grusveger, skiløyper og sykkelruter i planområdet. Figur 36: Skiforeningens oversikt over skiløyper i planområdet i Ski kommune. Heltrukket strek indikerer preparert løype, mens stiplet strek indikerer skuterpreparert løype.

80 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 80 Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstilling og rangering av alternativene i Ski kommune er vist i tabell 20. Tabell 20: Sammenstilling og rangering av alternativene i hht. Håndbok 140 Konsekvensanalyser Nr. Nærmiljø og friluftsliv, områder Verdivurdering Konsekvenser 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Ski 8 Gryteland Middels Kråkstad Middels - stor syd/hesteskoen 10 Bjåstad Liten - middels - /-- - / -- - / -- - / -- - / -- - / -- - / Frestad Liten - middels /-- 12 Myrvoll Liten /+ 0/+ 13 Berger Liten - middels Reitvet/Brekkeåsen Liten Konsekvensvurdering delstrekning B, Ås Konsekvensvurdering, delstrekning B, Ski Konsekvensvurdering delstrekning B, hele Rangering delstrekning B, hele Konsekvensvurdering delstrekning C Rangering delstrekning C /+ 0/+ 0/ Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen n omtale av konsekvenser alternativene i Ski kommune er vist i tabell 14. Vurderingene er delt inn i de to delstrekninger B og C. Tabell 21: Samlet konsekvensvurdering for hele strekningen ernativ 1A 1B Vurdering av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv elstrekning B Ski: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. et er hovedsakelig i Ski kommune de negative konsekvensene på strekningen er. Fire boliger må rives ved Håpet, og ytterligere to boliger må rives sør for Kråkstad. elstrekning C: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. Åtte boliger må rives som følge av tiltaket på denne delstrekningen, samt Brekke gård. elstrekning B Ski: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. Ca. fire boliger må rives ved Håpet, og ytterligere en bolig vest for og tre boliger sør for Kråkstad må rives. elstrekning C: Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. Seks boliger og Brekke gård må rives på østsiden av dagens 18 på denne delstrekningen. 3A-1 elstrekning B Ski:

81 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 81 Totalt sett vil alternativet ha liten negativ konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. elstrekning C: Totalt sett vil alternativet ha liten positiv konsekvens. et er ingen store konflikter for nærmiljø og friluftsliv for dette alternativet på denne strekningen. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. 3A-2 elstrekning B Ski: Totalt sett vil tiltaket være nøytralt på denne delstrekningen, da positive og negative konsekvenser veier opp hverandre. Ved Kråkstad syd/håpet gir alternativet stor positiv konsekvens ved redusert trafikk langs traseen. elstrekning C: Totalt sett vil tiltaket være nøytralt på denne delstrekningen, da positive og negative konsekvenser veier opp hverandre. et er ingen store konflikter for nærmiljø og friluftsliv for dette alternativet på denne strekningen. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. 3A-3 elstrekning B Ski: Totalt sett vil alternativet ha liten positiv konsekvens. Ved Kråkstad syd/håpet gir alternativet stor positiv konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. elstrekning C: Totalt sett vil tiltaket være nøytralt på denne delstrekningen, da positive og negative konsekvenser veier opp hverandre. To boliger samt Reitvet gård må rives på delstrekningen som følge av tiltaket. 3A-4 elstrekning B Ski: Totalt sett vil alternativet ha liten positiv konsekvens. Ved Kråkstad syd/håpet gir alternativet stor positiv konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. elstrekning C: Totalt sett vil alternativet ha middels positiv konsekvens. Fire boliger samt Brekke gård må rives på delstrekningen. 3A-5 elstrekning B: Totalt sett vil alternativet ha liten positiv konsekvens. Ved Kråkstad syd/håpet gir alternativet stor positiv konsekvens. Ingen boliger må rives som følge av tiltaket. elstrekning C: Totalt sett vil tiltaket være nøytralt på denne delstrekningen, da positive og negative konsekvenser veier opp hverandre. Fire boliger og Brekke gård må rives. Avbøtende tiltak God informasjon til beboere i berørte områder i planleggings- og anleggsfasen Minst mulig arealbeslag Omlegging av skiløyper og turløyper, eller sikre gode, planskilte over- eller underganger for etablerte løyper. Gjelder særlig skiløypa mellom Ås og Kråkstad. Vurdere muligheten av å øke tilgjengeligheten til stiene i skogholtene i planområdet, for eksempel ved hjelp av parkeringsmuligheter ved avkjøringer. For eksempel trenger Kongevegen ved Frestad en bedre adkomstmulighet. Sikre god tilgjengelighet for g/s-veger i området Støyskjerming av boligområder, uteoppholdsareal og nærfriluftslivsområder Redusert fartsgrense forbi de største boligkonsentrasjonene.

82 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 82 Figur 37: Temakart nærmiljø og friluftsliv Ski kommune.

83 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Andre samfunnsmessige konsekvenser Kollektivtransport Referanse 12, Temarapport Transportanalyse og andre transportformer er det faglige grunnlaget for dette kapitlet. 18 betjenes i dag av ekspressbuss. I tillegg er det andre lokale bussruter og skolebusser som benytter deler av dagens 18 eller krysser denne. 14 % av påstigningen på ekspressbussen skjer på planstrekningen. Ved bruk av dagens trasé for ny 18 (alternativ 1A og 1B) vil busslinjer måtte legges om da flere kryss som bussene bruker utgår. kspressbussen vil fortsatt kjøre på 18 hvor det blir få stoppesteder. ette medfører at nye tilbud må vurderes etablert for å dekke behovet for de som mister tilbudet langs 18. Ved 18 i ny trasé (3A-alternativene) vil dagens 18 kunne benyttes tilnærmet som i dag for busslinjene. kspressbussen vil da betjene dagens 18 framfor ny da det er et visst passasjergrunnlag her. Utbyggingen av Follobanen vil gi redusert reisetid til Oslo og kan gjøre det mer attraktivt å benytte tog framfor bil og ekspressbuss. Tilgjengelighet til jernbanestasjonene i Ås og Ski endres ikke vesentlig med tiltaket, da det vil være kryss både ved Holstad og Nygårdskrysset. Kollektivandelen vil kunne øke marginalt dersom kollektivtilbudet forbedres. Vegtransporten vil imidlertid likevel øke og et forbedret kollektivtilbud er ikke tilstrekkelig til å oppveie behovet for utbygging av 18. Kollektivandelen vil bli redusert hvis ikke tilbudet forbedres Sykkeltrafikkens framkommelighet Referanse 12, Temarapport Transportanalyse og andre transportformer er det faglige grunnlaget for dette kapitlet. et er etablert gang- og sykkelveg på delstrekninger av 18, mens andre strekninger helt mangler tilbud til syklende. n rekke sykkelforbindelser på tvers av 18 brukes og en nasjonal sykkelrute går mellom Ås og Ski via Holstad. er eksisterende forbindelser ødelegges både på tvers og langs dagens 18, må det opparbeides alternativer. Ved 1A og 1B kan en løsning for syklende være å utforme lokalvegene som vil ligge parallelt med 18 med brede skuldre og smal kjørebredde, da gjenværende trafikk på disse vil være lav. er lokalvegen evt. utgjør skoleveg bør det være gang- og sykkelveg. I 3A-alternativene nedgraderes 18 og etablerte lenker med gang- og sykkelveger kan beholdes. et er ikke naturlig å tilrettelegge for sykling langs ny 18, men heller gi et tilbud langs gamle 18. er det ikke er gang- og sykkelveg, kan det vurderes å merke opp den nedgraderte vegen med smalere kjørebredde og brede skuldre for å gi et tilbud til transportsyklistene. Trafikkmengden vil være lav, men farten kan være høy. Skilting av sykkelrute via Ski sentrum gir en tryggere rute.

84 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune Anleggsgjennomføring, massebalanse og HMS Referanse 8, Temarapport Anleggsperioden inkl. massedeponi og Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) er det faglige grunnlaget for dette kapitlet. Metode Som grunnlag for å vurdere konsekvenser i anleggsperioden er det gjort en overordnet vurdering av mulig anleggsgjennomføring og inndeling i delstrekninger for de ulike alternativene. Vurderingene er gjort i samarbeid med ressurspersoner hos Statens vegvesen. I tillegg har fagutrederne for det enkelte ikke-prissatte tema gjort en overordnet vurdering av temaspesifikke, kortsiktige konsekvenser i fht anleggsperioden. For å få en oversikt over massebalansen er det med utgangspunkt i veitegningene beregnet volum av ulike typer masser for de ulike alternativene. I samarbeid med ressurspersoner hos og kommunen er det deretter gjort en vurdering av aktuelle massetak og/eller deponier. HMS knyttet til anleggsfasen er vurdert for de ulike alternativene med tanke på hvilke forhold som utgjør forskjeller mellom alternativene. ROS-analysen har tatt for seg uønskede hendelser både i anleggsfasen og driftsfasen. Overordnete karakteristiske trekk e overordnede hovedutfordringene ved anleggsgjennomføring er trafikkavvikling, både framkommelighet og sikkerhetsmessig, grunnforhold og massebalanse. Rangering av alternativene er gjort ut fra de temaene som er spesifikt vurdert i planbeskrivelsen for Ski. Andre konsekvenser er behandlet i egne temautredninger. Tabell 22: Rangering av alternativene på delstrekning B i Ski Kriterier alternativ 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Trafikkavvikling Massebalanse jordmasser Massebalanse steinmasser Tunneler HMS trafikksikkerhet HMS grunnforhold Totalvurdering anleggsmessig

85 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 85 Tabell 23: Rangering av alternativene på delstrekning C Kriterier alternativ 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Trafikkavvikling Massebalanse jordmasser Massebalanse steinmasser Tunneler HMS trafikksikkerhet HMS grunnforhold Totalvurdering anleggsmessig Tabell 24: Rangering av alternativene i Ski kommune, tema anleggsgjennomføring Kriterier alternativ 1A 1B 3A_1 3A_2 3A_3 3A_4 3A_5 Trafikkavvikling Massebalanse jordmasser Massebalanse steinmasser Tunneler HMS trafikksikkerhet HMS grunnforhold Totalvurdering anleggsmessig Ved rangering av alternativene med tanke på trafikkavvikling, HMS og trafikksikkerhet er det graden av nærføring til eksisterende 18 som er det viktigste kriteriet, til en viss grad korrigert ut fra behovet for å krysse eksisterende 18. Her skiller alternativ 1A og 1B seg ut som svært utfordrende alternativer, mens alternativ 3A_1 og 3A_3 gir de minste utfordringene på dette området i Ski kommune.

86 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 86 Ulempene knyttet til over-/underskudd på forskjellige typer masser er først og fremst kostnader, men også noe knyttet til transport, sikkerhet og trafikkavvikling. Med tanke på massebalanse er det store forskjeller mellom jordmasser og steinmasser. For jordmasser har alle alternativer overskudd av masser som må deponeres. ernativene er derfor rangert som best jo mindre overskudd de har av jordmasser. ernativene som følger dagens trasé, alternativ 1A og 1B, kommer derfor best ut. ernativ 3A_1, 3A_4 og 3A_5 har tilnærmet samme overskudd av jordmasser i Ski kommune, mens alternativ 3A_3 kommer dårligst ut på dette kriteriet. rfaringsmessig kan det være svært krevende å få regulert nye deponiområder, og uten deponi vil ingen av alternativene la seg gjennomføre. I reguleringsplanfasen blir det derfor avgjørende å legge vekt på innregulering av tilstrekkelig med deponiområde(r) og/eller justeringer som kan redusere masseoverskuddet. For steinmasser er de alternativene rangert høyest som har mest sannsynlighet for å oppnå massebalanse. Når man ser Ski kommune isolert, blir rangeringen av alternativene som vist i tabellen over. et er imidlertid lite relevant å se på massebalansen isolert for hver kommune. For å få et riktig bilde av utfordringene med massebalanse, må hele parsellen ses under ett, og det bør også tas inn vurderinger av muligheter for å dekke masseunderskudd/-overskudd fra naboparseller. ette kriteriet er derfor ikke tillagt avgjørende vekt ved rangering av alternativene i Ski kommune isolert sett. Traseer som krever tunneler gir egne utfordringer spesielt knyttet til etablering av forskjæringer og påhugg, som viser seg å være kompliserte i de grunnforholdene som finnes i dette området. ernativene er derfor rangert ut fra kompleksiteten knyttet til tunnelene i hvert alternativ. ernativ 1A, 1B og 3A_5 som ikke inneholder tunneler i Ski kommune, kommer derfor best ut. eretter kommer alternativ 3A_2 som inneholder to tunneler med relativt gode forutsetninger for tunneldrift og påhugg. ernativ 3A_1, 3A_3 og 3A-4 vurderes deretter som likeverdige med tanke på kompliserte tunneler da alternativ 3A_1 og 3A_3 har tre tunneler hver, mens alternativ 3A_4 har to tunneler som bindes sammen av en løsmassetunnel som vil ha relativt dårlige grunnforhold. en andre store HMS-utfordringen i prosjektet, i tillegg til trafikksikkerhet, er knyttet til grunnforholdene og faren for utrasinger, grunnbrudd og kollaps av grøfter og byggegroper. Ved rangering av alternativene er det lagt vekt på hvor lange strekninger det er behov for spesielle geotekniske tiltak, omfanget av tiltakene samt risikoen forbundet med tiltaket. I Ski kommune er alle alternativene vurdert som tilnærmet likeverdige når det gjelder dette kriteriet. Ut fra en totalvurdering av den anleggstekniske gjennomføringen vurderes alternativ 3A_2, 3A_4 og 3A_5 som relativt likeverdige, og disse rangeres høyest når vi vurderer strekningene i Ski kommune isolert. eretter kommer ernativ 1A, 3A_1 og 3A_3 som også vurderes som tilnærmet likeverdige i Ski. årligst ut kommer alternativ 1B. Avbøtende tiltak Aktuelle avbøtende tiltak kan være å minimere arealinngrep og sørge for god informasjon/samarbeid med nærmiljø, skoler, barnehage etc. i anleggsfasen. Tiltak som sikrer framkommelighet og sikkerhet i anleggsfasen vil også virke avbøtende på problemene

87 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 87 anlegget vil påføre nærmiljøet. I tillegg bør valgt alternativ optimaliseres i reguleringsplanfasen med tanke på massebalanse og deponiområder Geologi og geoteknikk Som del av arbeidet med kommunedelplan er det laget en ingeniørgeologisk rapport. et henvises til referanse 22. Ingeniørgeologiske vurderinger På fem av traséalternativene er det bergtunneler. e har lengder fra 195 m til m, de fleste under 500 m lengde. Tabell 25 gir en oversikt over hvilke tunneler som inngår i de ulike alternativene. Tabell 25: Oppsummering av antall og lengder på tunneler i de ulike alternativene. ernativ Tunnel 1 Tunnel 2 Tunnel 3 Tunnel 4 1A Ingen tunneler verken i alternativ 1A eller 1B 1B 3A m tunnel ved Myrvoll 395 m tunnel vest for Skottbuvegen 700 m tunnel under Brekkaåsen 3A m tunnel under Frestad tunnel under Brekkaåsen 3A-3 (1250 m lang tunnel under Holstad i Ås kommune) 200 m tunnel under Frestad 290 m tunnel vest for Skottbuvegen m tunnel under Brekkaåsen 3A-4 (1250 m lang tunnel under Holstad i Ås kommune) 900 m tunnel / kulvert under Frestad 3A-5 (1250 m lang tunnel under Holstad i Ås kommune) Berggrunnen i utbyggingsområdet består av gamle grunnfjellgneiser, stedvis gjennomsatt av svakhetssoner (forkastninger, svake bergartslag). Oppsprekkingen er for det meste liten til moderat. Med liten til moderat bergoverdekning betyr dette for det meste gode til brukbare grunnforhold for tunneldrift. Noen antatt små til moderate svakhetssoner kan lokalt gi dårlige bergforhold. I området er det mange endemorener avsatt under tilbaketrekningen av innlandsisen; i tillegg opptrer til dels store områder med leiravsetninger. For bergtunneler betyr dette at egnede påhugg kan være vanskelig / mer krevende å finne og at løsmasser i terrenget over tunnelen kan skjule svakhetssoner eller at tykke løsmasseavsetninger kan resultere i utilstrekkelig bergoverdekning for grunne tunneler.

88 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 88 Grunnundersøkelsene for bergtunnelene har bestått av ingeniørgeologiske registreringer og refraksjonsseismiske målinger med 2460 m i 11 profiler. Seismikken er utført for å finne løsmasse-tykkelsen i noen tunnelpåhugg. For Holstadtunnelen er begge påhuggene undersøkt med flere parallelle profiler samt et profil over en del av tunnelen. e fleste andre tunnelpåhugg lokalisert der det er berg i dagen eller der det er tynne løsmasser. Med for det meste lite til moderat oppsprukne bergmasser og få svakhetssoner ventes punktvise vannlekkasjer i tunnelene. Anbefalte grunnundersøkelser i neste planfase er mer detaljert ingeniørgeologisk kartlegging og flere refraksjonsseismiske profiler. For gruntliggende tunneler er undersøkelser anbefalt for å sjekke bergoverdekningen. Overordnet geoteknisk vurdering Som del av arbeidet med kommunedelplan er det laget rapport med overordnede geotekniske vurderinger. et henvises til referanse Vinterbro Akershus grense ligger i et område der marin grense ligger på kote 210. Området er preget av marine havavsetninger med stor dybde til berg brutt opp av oppstikkende bergpartier. e marine leireavsetningene er i hovedsak bløte til middels faste, og de varierer fra lite sensitiv leire til kvikk leire. et er også gjennomgående soner med moreneavsetninger (randmorene) og marine strandavsetninger. I de syd-østre partier er det større områder med berg i dagen og grunt til berg. et er utført om lag 200 nye boringer for denne planfasen (samlet for Ås og Ski). et er utført 114 totalsonderinger, 43 trykk-sonderinger (CPTU), 11 vingeboringer, tatt opp 12 prøveserier og satt ned 17 piezometere. I tillegg er gamle grunnundersøkelser fra området registrert og lagt inn sammen med nye boringer ved rapportering. et vil være nødvendig å foreta spesielle undersøkelser og vurderinger av områdestabilitet basert på kvikkleireveilederen fra NV for flere av de viste traseene i området. For Ski gjelder dette i områder øst for Kråkstadelva Samfunnssikkerhet et henvises til referanse 13, ROS-analyse. For å avdekke hendelser og forhold det er knyttet risiko til ved de ulike alternativene for trasé og løsning for 18 er det gjennomført et ROS-seminar med deltakelse fra, Ås kommune, Ski kommune, politiet, brannvesenet, Optimal geoteknikk og Asplan Viak. Her ble det identifisert uønskede hendelser og forebyggende tiltak. Sannsynlighet og konsekvens ved tiltakene er vurdert. Områder det er knyttet risiko til er bl.a. dårlige grunnforhold, særlig ved Østensjøvannet, flom i Kråkstadelva, skade på Østensjøvannet naturreservat pga. avrenning til Skuterudbekken under anlegg eller i drift (forurensning fra anleggsmaskiner, boreslam, ulykke med farlig gods, salting, etc.) og forurensning av drikkevannskilden Gjersjøen.

89 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 89 et er risiko for flere hendelser knyttet til trafikk både under anlegg og i drift. et gjelder både fremkommelighet og trafikksikkerhet. Mange varianter av trafikkulykker er vurdert; møteulykke ved feil kjøreretning på 18, påkjøring ved kjøretøystans spesielt i tunnel, bilbrann i tunnel, forbikjøring på tofelts veg, lav sol ved tunnelmunninger, myke trafikanter, viltpåkjørsel og utforkjøring. Anleggsarbeid, midtdeler og tunneler gir særlige utfordringer ved ulykker hvor utrykningskjøretøyenes fremkommelighet og snumulighet må ivaretas. Krysningspunktet mellom jernbanen og 18 er påpekt som et kritisk punkt under anlegg med tanke på skader på jernbaneinfrastrukturen. e fleste av hendelsene gjelder for alle alternativene, mens det er forskjeller på risiko ved alternativene i forhold til nærhet til Østensjøvannet, omfang av tunneler, felt og bruk av eksisterende trasé Lokalt utbyggingsmønster et henvises til referanse 15 Lokalt utbyggingsmønster og regionale virkninger. Vegtiltaket vil berøre eksisterende og fremtidig boligbebyggelse i området Håpet og ved Kråkstad. ernativ 1A, 1B og 3A-1 vil forverre situasjonen sammenlignet med i dag, mens alternativ 3A-2 til 3A-5 vil forbedre situasjonen ved Håpet og Kråkstad sammenlignet med dagens situasjon. Av eksisterende næringsområder som vil bli berørt er Kråkstad Hagesenter langs dagens 18 ved Håpet og som har direkte avkjørsel fra 18. Kråkstad hagesenter berøres direkte av alternativ 1A og 1B i form av arealbeslag. For de øvrige alternativene berøres ikke virksomheten direkte, men indirekte gjennom at de ikke lenger får direkte atkomst fra 18, men fra dagens 18 som blir fylkesveg. iendommen Nordli Gård som ligger sørvest for dagens 18 med direkte adkomst herfra vil bli berørt av alternativ 3A-1. Av fremtidige næringsområder er det Ski vest, området ved Nygårdskrysset ved 18, som egner seg best for virksomheter som er avhengig av nærhet til hovedvegsystemet Regionale virkninger For både Ås og Ski kommune anses ny 18 som en sentral faktor for god regional utvikling. 18 som hovedtransportåre mot Sverige er viktig, og vil fortsette å være det med økt kapasitet på strekningen gjennom Ås og Ski Universell utforming Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Overordnede føringer iskriminerings- og tilgjengelighetsloven (trådte i kraft 1. januar 2009), plan og bygningsloven (2008) og Nasjonal transportplan ( ) gir alle overordnete føringer for ivaretakelse av universell utforming i planlegging på alle nivå.

90 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 90 Universell utforming - generelt Tilgjengelighet for alle har vært og er i stor grad knyttet til detaljer i utformingen. Gjeldende lovverk krever at universell utforming skal være en føring som det må tas hensyn til allerede ved starten av planarbeidet. Mangfoldet av behov som skal ivaretas er stort, og av og til motstridende. For at ulike transportsystem skal kunne brukes av alle, må alle kunne bevege seg, orientere seg og unngå fare. Transportsystemer en ferdes i må ikke inneholde stoffer som reduserer brukbarheten eller gir problemer, for eksempel for allergikere. I hovedsak er hindringer i ulike transportsystem først og fremst knyttet til: Bevegelse Orientering Miljø t siste viktig forhold for å sikre universell utforming er krav knyttet til drift og vedlikehold. Føringer for kommunedelplan 18 Vinterbro - Akershus grense I forslag til reviderte retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan og bygningsloven er det presisert at det er viktig at det gis retningslinjer eller bestemmelser til kommune(del)planen for å sikre at hensynet til universell utforming blir fulgt opp i den videre planleggingen. Kommunedelplanen for 18 Vinterbro Akershus grense omfatter syv alternative linjer på hver 100 meter vegkorridorer. Tilrettelegging for de tre behovsområdene anses derfor å være mest hensiktsmessig på et noe mer detaljert plannivå som omfatter konkrete løsninger. et vil derfor ikke bli utarbeidet konsekvensutredning for temaet i denne omgang. Anbefalinger: Konsekvensutredningen jf. planprogrammet forskyves til reguleringsplan. I kommunedelplanen bør det, i medhold av pbl 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel pkt. 5, gis bestemmelser om funksjonskrav tilknyttet universell utforming og tilgjengelighet for bygninger og arealer. e ovennevnte anbefalingene er tatt med hhv. under planbeskrivelsens kapittel 7.3 Planbestemmelser og 8.1 Reguleringsplaner Omklassifisering av vegnett agens 18 blir til Fv128 når ny 18 bygges. I utgangspunktet forlater 18-prosjektet dagens 18 slik denne er i dag, men eventuelle tiltak på dagens 18 skal være tema i reguleringsplanarbeidet for valgt alternativ. Nedklassifisering av eksisterende vegnett til fylkesveg eller kommunal veg vil bli fremmet som egen sak som en del av dette planarbeidet.

91 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 91 6 SAMMNSTILLING OG TILTAKSHAVRS ANBFALING Hensikten med kapitlet er å lage en sammenstilling og oversikt over det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført i tilknytning til arbeidet med kommunedelplan for 18 gjennom Ås og Ski kommuner. Kapittel 6.1, 6.2 og 6.3 er den samfunnsøkonomiske vurderingen av alternativene. enne gjennomgangen er basert på metoden beskrevet i s håndbok 140, Konsekvensutredninger. Kapittel 6.4 inneholder en vurdering av hvordan de ulike alternativene oppfyller prosjektets målsettinger slik disse er formulert i det vedtatte planprogrammet. Kapittel 6.5 er tiltakshavers anbefaling. I dette kapitlet oppsummerer det utredningsarbeidet som er gjennomført, og kommer med sin anbefaling om hvilket alternativ kommunene bør vedta. 6.1 Sammenstilling av prissatte konsekvenser et fremgår av tabell 26 at alle alternativ har negativ nettonytte, dvs. at de samlede kostnadene ved å bygge ny 18 i Ås og Ski er høyere enn nyttevirkningene for trafikantene og samfunnet for øvrig. Hovedårsaken til dette er at investeringskostnadene, som inngår i budsjettvirkningene for det offentlige i tabellen, er vesentlig høyere enn nytten i alle alternativ. Nettonytten er minst negativ for alternativ 3A-5. ette skyldes at dette alternativet har de laveste investeringskostnadene, og samtidig relativt høy nytte for trafikantene sammenliknet med de andre alternativene. ernativ 3A-3 har størst negativ nytte. ette skyldes at alternativet har de høyeste investeringskostnadene, hovedsakelig på grunn av lange tunneler, og samtidig relativt liten nytte for trafikantene sammenliknet med de øvrige alternativene. ernativ 1A med utbedring av eksisterende veg uten kapasitetsforbedring har også relativt stor negativ nytte. Sammenliknet med de øvrige alternativene er investeringskostnadene i dette alternativet noe lavere, men gevinsten for trafikantene er samtidig betydelig mindre. Besparelsene for trafikantene er de viktigste nyttevirkningene. ette er i hovedsak et resultat av redusert reisetid. Nytten for trafikantene ligger mellom 980 mill. kr. og 1830 mill. kr. ette inkluderer nytte av nyskapt trafikk som utgjør opp mot 5 % av trafikant- og transportbrukernytten.

92 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 92 Tabell 26: Sammenstilling av prissatte konsekvenser, neddiskontert over beregningsperioden, positive tall angir forbedringer i forhold til alternativ 0, alle beløp i mill. kr (2011). 1A. 1B. 3A-1. 3A-2. 3A-3. 3A-4. 3A-5 Trafikant- og transportbrukernytte 983,2 1481,6 1832,0 1416,5 1342,2 1362,9 1542,5 Budsjettvirkninger for det offentlige -2944,8-3322,0-3258,1-3194,4-3326,4-2955,9-2785,7 Ulykker 265,6 335,8 318,8 327,0 321,0 318,5 323,2 Støy- og luftforurensning -1,4-3,3-4,9-4,2-5,6-5,0-4,8 Restverdi 337,8 376,0 354,7 347,5 356,6 318,4 301,1 Skattekostnad -589,0-664,4-651,6-638,9-665,3-591,2-557,1 Nettonytte pr ,6-1796,3-1409,1-1746,5-1977,5-1552,3-1180,8 budsjettkrone -0,66-0,54-0,43-0,55-0,59-0,53-0,42 Ny veg vil gi økt vedlikeholdsbehov, og det er spesielt tunneler som vil bidra til å øke vedlikeholdskostnadene. Kostnadsøkningen ligger mellom 50 mill. kr. og 270 mill. kr. ernativ 1A har lavere vegstandard enn de andre alternativene, og dermed den minste økningen i vedlikeholdskostnader. ernativ 3A-3 har flest konstruksjoner, og den største økningen i vedlikeholdskostnader. Ny veg vil ha høyere standard og lavere ulykkesrisiko enn eksisterende vegnett. For alternativ 1A med utbedring av eksisterende veg utgjør beregnet gevinst ca. 265 mill. kr, noe mindre enn i de andre alternativene. Ulykkesgevinsten i de andre alternativene er i størrelsesorden mill. kr. For støy- og luftforurensing er kun effektberegninger av regional (NO x ) og global (CO 2 ) forurensning med. Alle alternativene vil ut fra beregningene gi en marginal økning i global- og lokal luftforurensning. Utslippene er i stor grad proporsjonal med utkjørt distanse, og kan forklares med økt trafikkvolum og økt hastighet. 6.2 Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser e ikke-prissatte konsekvensene som det er redegjort for i kapittel 5, er oppsummert i de tre etterfølgende kapitlene. Siden man ønsker å kombinere delstrekninger fra de syv alternativene som er utredet for å finne fram til en god løsning, er de ikke-prissatte konsekvensene oppsummert og rangert strekningsvis. tter s håndbok 140 Konsekvensanalyser strider et tiltak mot nasjonale mål dersom et eller flere tema har fire minus (meget stor negativ konsekvens), eller to eller flere tema har tre minus (stor negativ konsekvens). Ut fra sterke jordbruksinteresser og et stort omfang av automatisk fredete kulturminner i planområdet samt store inngrep i landskapet som følge av vegutbyggingen, vil den samlede konsekvensen være så alvorlig at det i teorien skal mye til for å oppveie ulempene av en vegutbygging i dette området. et vil følgelig være vanskelig å finne et alternativ som ikke innehar vesentlige ulemper på deler av strekningen. I vurderingene under er det derfor lagt vekt på å ivareta prosjektets målsetting, og vekte denne mot det alternativet som medfører minst ulemper. Bruk av avbøtende tiltak kan være positive bidrag i vektskålen.

93 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 93 s håndbok 40 er veiledende. For å kunne komme frem til et mulig alternativ iht prosjektets målsetting, er det i de påfølgende vurderinger forutsatt at kun fire minus vil være utslagsgivende for når tiltaket strider mot nasjonale mål. For inndeling i delstrekninger henvises til beskrivelse i kapittel 3.2. I dette dokumentet omtales delstrekning B og C. elstrekning B: Holstad Kråkstad (strekningen kommunegrensa Kråkstad i Ski) elstrekning C: Kråkstad - fylkesgrensa elstrekning B, Holstad Kråkstad Oppsummeringstabell for delstrekning B i Ski kommune. Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til meget stor (----). Tabell 27: Oppsummering av ikke-prissatte tema for delstrekning B i Ski kommune Fagtema 1A (gul) 1B (orange) 3A_1 (mørk grå) 3A_2 (blå) 3A_3 (lys grå) 3A_4 (lilla) 3A_5 (grønn) Naturressurser Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde inkl. reiseopplevelse --/- --/ /-- --/ Naturmiljø 0/- 0/- 0 / Nærmiljø og friluftsliv Alle alternativene har relativt store negative konsekvenser for ikke-prissatte tema på delstrekning B i Ski kommune. ernativ 1B (orange) og 3A-1 (mørk grå) har meget stor negativ konsekvens for tema kulturminner, siden de berører svært viktige kulturminner og kulturmiljøer ved Glenne/ Kråkstad. ernativ 3A-2, 3A-3, 3A-4 og 3A-5 har relativt store beslag av dyrkamark på delstrekning B i Ski kommune.

94 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 94 elstrekning B, samlet Samlet tabell for delstrekning B i Ås og Ski kommune. Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til meget stor (----). Blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til meget stor (++++). Tabell 28: Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser hele delstrekning B, Holstad - Kråkstad Fagtema 1A (gul) 1B (orang e) 3A_1 (mørk grå) 3A_2 (blå) 3A_3 (lys grå) 3A_4 (lilla) 3A_5 (grønn) Referanse Naturressurser, samlet / / Kap 7.2 vurdering Kulturminner og /+ - 0/+ Kap 7.3 kulturmiljø Landskapsbilde inkl / / Kap 7.4 reiseopplevelse Naturmiljø Kap 7.5 Nærmiljø og friluftsliv Samlet vurdering, delstrekning B Rangering delstrekning B /+ 0/+ 0/+ Kap 7.6 Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Strider mot nasjonale mål Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte * 2 Alle alternativer har negativ konsekvens for ikke-prissatte tema og negativt bidrag til netto nytte. 3A-3, 3A-4 og 3A-5 er i prinsippet like på delstrekning B. en negative konsekvensen for alternativ 3A-4 skyldes nærføring til et fredet kulturminne, og kan elimineres ved å justere linja i neste planfase. ermed får alle disse tre alternativene lik rangering. Samlet sett vurderes alternativ 1A (gul linje) til minst negativ for ikke-prissatte konsekvenser for på hele delstrekning B. ette skyldes i hovedsak mindre beslag av dyrka mark og at denne linjen har relativt liten påvirkning på kulturminner. ernativ 1A rangeres så vidt foran alternativ 3A-3 (lys grå), 3A-4 (lilla) og 3A-5 (grønn) på delstrekning B. isse alternativene har større beslag av dyrka mark enn alternativ 1A, men vurderes å være bedre enn alternativ 1A for de øvrige ikke-prissatte temaene, bortsett fra landskapsbilde hvor de er vurdert relativt lik. ernativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5 vurderes som så vidt positiv for kulturminner, mens alternativ 1A vurderes negativ forbi Kråkstad kirke. Negativ konsekvens for alternativ 3A-4 skyldes nærføring til et fredet kulturminne, og kan elimineres ved å justere linja i neste planfase. ette er tatt hensyn til ved rangeringen på delstrekning B. 4-feltsalternativene som går langs Østensjøvannet (1B (orange), 3A-1 (mørk grå) og 3A-2 (blå)) langs første del av delstrekningen vurderes som dårligere enn alternativene med tunnel under Holstad. ernativ 1B og 3A-1 har meget stor negativ konsekvens for kulturminner i Glenne/ Kråkstadområdet. ernativ 3A-2 har noen positive egenskaper i form av kulverten langs Østensjøvannet som reduserer virkninger for landskapsbilde i dette viktige

95 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 95 området, samt noe mindre konsekvens for kulturminner siden traseen svinger sørvestover, og dermed ikke berører det viktige kulturmiljøet ved Kråkstad/ Glenne, men så stort beslag av dyrka mark på strekningen som tilser at 3A-2 strider mot nasjonale mål, gjør at dette alternativet blir rangert nederst når det gjelder ikke-prissatte konsekvenser på delstrekning B elstrekning C: Kråkstad Fylkesgrensen Oppsummeringstabell for delstrekning C Ski kommune. Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til meget stor (----). Blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til meget stor (++++). Tabell 29: Oppsummering av ikke-prissatte konsekvenser delstrekning C, Kråkstad - fylkesgrensen Fagtema 1A (gul) 1B (orang e) 3A_1 (mørk grå) 3A_2 (blå) 3A_3 (lys grå) 3A_4 (lilla) 3A_5 (grønn) Referanse Naturressurser ---/ /---- Kap 7.2 Kulturminner og kulturmiljø Landskapsbilde inkl. reiseopplevelse / Kap / Kap 7.4 Naturmiljø 0 / - 0 / Kap 7.5 Nærmiljø og friluftsliv Samlet vurdering, delstrekning C Rangering delstrekning C Negativt bidrag til netto nytte Strider mot nasjonale mål Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Negativt bidrag til netto nytte Kap 7.6 Alle alternativer har negativ konsekvens for ikke-prissatte tema og negativt bidrag til netto nytte. ernativ 3A-1 (blå linje) har samlet sett minst negative konsekvenser for ikke-prissatte tema på delstrekning C. ernativ 3A-1 (mørk grå), 3A-3 (lys grå) og) og 3A-4 (lilla) har beslag av dyrka mark i samme størrelsesorden som alternativ 3A-2, men særlig alternativ 3A-4 har noe mer beslag av produktiv skog. ernativ 3A-3 og 3A-4 vurderes som nesten likeverdige på delstrekning C. ernativ 3A-4 har middels positiv konsekvens for kulturminner i Frestadmarka og rangeres som nr. 2 på delstrekning C, til tross for at det har større negativ konsekvens for landskapsbilde og naturressurser enn alternativ 3A-3. ernativ 3A-5 har noe større beslag av dyrka mark enn de øvrige 3A-alternativene på delstrekning C, i samme størrelsesorden som alternativ 1A (gul linje). ernativ 3A-5 er vurdert som større negativ konsekvens både for tema kulturminner og landskapsbilde enn alternativ 1A, og rangeres derfor lavere enn alternativ 1A.

96 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 96 ernativ 1B (orange linje) vurderes som vesentlig dårligere enn de andre alternativene på delstrekning C. ette skyldes i hovedsak at 1B har et meget stor arealbeslag av dyrka mark, i størrelsesorden det dobbelte av øvrige alternativer. 6.3 Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling er en systematisk sammenligning og vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Hensikten er å gi et bilde av hva det koster samfunnet å ivareta de ikke-prissatte verdiene samt å få en oversikt over hvilket alternativ som samlet sett er det beste alternativet når man tar hensyn til både prissatte og ikke-prissatte vurderinger. ette kapitlet tar utgangspunkt i metode for samfunnsøkonomisk vurdering beskrevet i s håndbok 140, Konsekvensutredninger. Sammenstillingen er en kvalitativ analyse som bygger på faglig skjønn og som vanligvis ikke vil kunne gi absolutte svar. et presiseres at det er kun temaer som er behandlet under ikke-prissatte tema i henhold til statens vegvesens håndbok 140 som inngår i denne vurderingen. Andre tema som vektlegges i anbefalingen er tatt inn i tiltakshavers anbefaling som man finner i kapittel 6.5. Tabellene nedenfor sammenstiller de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene av utbyggingsalternativene. I denne sammenstillingen behandles hele delstrekning B samlet og ikke splittet på Ås og Ski fordi investeringskostnader ikke er splittet opp mer detaljert enn på de tre delstrekningene A, B og C. Se kapittel 3.2 for inndeling i delstrekninger. I henhold til metoden i håndbok 140 Konsekvensanalyser skal netto nytte legges til grunn i den samfunnsøkonomiske vurderingen. et er i sammenstillingen valgt å erstatte netto nytte med et grovt kostnadsoverslag for anleggskostnader. ette skyldes at nytteberegningene (ref. kap 4.2) er gjort for alternativer på hele strekningen, og disse kan ikke splittes opp på delstrekninger. Siden det er relativt liten forskjell i nytte mellom alternativene, og anleggskostnader hovedsakelig er det som skiller alternativene når det gjelder nytte, kan man gjøre sammenstillingen på denne måten i dette prosjektet. Kostnader på delstrekningene er grovt anslått basert på ANSLAG-beregninger og forholdet mellom total lengde og lengde på delstrekninger. Tabellene 30 og 31 viser anleggskostnader fordelt på to delstrekninger B og C.

97 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 97 elstrekning B (Holstad Kråkstad), Ås og Ski kommuner Tabell 30: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser av alternativene på delstrekning B i Ås og Ski Konsekvenser ernativ 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Forklaring Prissatte Anslått kostnad *) Kap 6.5 Ikkeprissatte Samlet vurdering Tabell 30 og rangering Samlet vurdering elstrekning B Negativt bidrag til netto nytte Nest lavest kostnad Best på ikkeprissatt Negativt bidrag til netto nytte Nest høyest kostnad. årlig på ikkeprissatt. Negativt bidrag til netto nytte Lavest kostnad. årlig på ikkeprissatt. Strider mot nasjonale mål Ikke aktuell Negativt bidrag til netto nytte Høyest kostnad. Best på ikkeprissatt ** ) Negativt bidrag til netto nytte Høyest kostnad. Best på ikkeprissatt ** ) Negativt bidrag til netto nytte Høyest kostnad. Best på ikkeprissatt ** ) Rangering *) Anslått kostand angitt i mill kr for delstrekning B **) Se kapittel alternativ 1A er rangert hårfint foran alternativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5 på delstrekning B. Tabell 30 viser at alternativ 3A-3, 4 og 3A-5 er de dyreste alternativene på delstrekning B. Høye kostnader ved disse alternativene skyldes kombinasjonen av lang bru over jernbanen/ Bølstadbekken og lang tunnel under Holstad. ernativ 3A-1 har lavest investeringskostnader. ette alternativet går i kanten av Holstadmarka og i dagstrekning forbi Østensjøvannet. Når det gjelder de ikke-prissatte temaene viser tabell 34 også at alternativ 1A vurderes som det beste alternativet for ikke-prissatte konsekvenser. ette alternativet er rangert så vidt foran alternativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5. ernativ 3A-2 strider mot nasjonale mål på grunn av stort inngrep i dyrkamark, og er dermed ikke aktuell å anbefale på delstrekning B. ernativ 3A-1 og 1B er rangert som klart dårligere enn 1A og 3A-3 til 5 for de ikke-prissatte temaene på delstrekning B på grunn av større konflikt med kulturminner og mer beslag av dyrka mark. Samfunnsøkonomisk vurdering på delstrekning B Når det gjelder den samlede vurderingen av investeringskostnader og ulemper for ikkeprissatte tema, er det klart at alternativ 1A vil være det beste alternativet på delstrekning B ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering. ernativet har nest lavest investeringskostnad og er samlet sett best på de ikke-prissatte temaene. ernativ 3A-3, 3A-4 og 3A-5 har de høyeste investeringskostnadene, men er en god del bedre enn de øvrige alternativer (bortsett fra 1A) når det gjelder beslag av dyrka mark og inngrep i kulturminner, for delstrekning B. ette skyldes den lange tunnelen under Holstad som sparer inngrep i dyrka mark og at traseen videre østover går utenom det verdifulle kulturmiljøet ved Kråkstad Glenne og dermed har en positiv virkning for kulturminnene på strekningen. n merkostnad på ca 500 mill sammenlignet med alternativ 3A-1 vurderes som en riktig investering for å spare inngrep i dyrka mark og for å skjerme det viktige kulturminnemiljøet ved Kråkstad og Glenne. erfor rangeres disse alternativene som nr. 2 i en samlet samfunnsøkonomisk vurdering på delstrekning B.

98 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 98 ernativ 3A-1 har de laveste investeringskostnadene, og har relativt stort beslag av dyrka mark, men den største negative konsekvensen er store konflikter med kulturminner, i områdene Kråkstad og Glenne. ernativ 3A-1 rangeres derfor som nr.5 på delstrekning B ut fra en samlet samfunnsøkonomisk vurdering. ernativ 1B har relativt høye investeringskostnader og har i tillegg høyt beslag av dyrka mark og store konflikter med kulturminner ved Kråkstad og Glenne, enda større enn i alternativ 3A-1. ernativ 1B rangeres derfor som nr.6 på delstrekning B ut fra en samlet samfunnsøkonomisk vurdering. ernativ 3A-2 strider mot nasjonale mål på delstrekning B og er dermed ikke aktuell. elstrekning C (Kråkstad fylkesgrensen), Ski kommune Tabell 31: Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser av alternativene på delstrekning C i Ski Konsekvenser ernativ 1A 1B 3A-1 3A-2 3A-3 3A-4 3A-5 Forklaring Prissatte Anslått kostnad *) Kap 6.5 Ikkeprissatte Samlet vurdering Tabell 26 **) og rangering Samlet vurdering elstrekning C Negativt bidrag til netto nytte Middels kostnad. Ikke spesielt bra på ikkeprissatt Strider mot nasjonal e mål Ikke aktuell. Negativt bidrag til netto nytte Høyest kostnad. Ikke spesielt bra på ikkeprissatt. Negativt bidrag til netto nytte Høyest kostnad. Best på ikkeprissatt Negativt bidrag til netto nytte Rel. Høy kostnad. Rel bra på ikkeprissatt e Negativt bidrag til netto nytte Nest lavest kostnad. Bra på ikkeprissatt. Negativt bidrag til netto nytte Lavest kostnad. Nest dårligst på ikke prissatt. Rangering *) Anslått kostand angitt i mill kr **) Se kapittel Tabell 31 viser at alternativ 3A-1 er det dyreste alternativene på delstrekning C på grunn av lange tunneler. ernativ 3A-5 har lavest investeringskostnader, dette alternativet har ingen tunneler på delstrekning C. Når det gjelder de ikke-prissatte temaene viser tabell 31 at alternativ 3A-2 vurderes som det beste alternativet for ikke-prissatte konsekvenser på delstrekning C. ernativ 3A-3 og 3A-4 vurderes som best og likeverdige på delstrekning C, 3A-4 noe bedre på grunn av positiv konsekvens for kulturminner. ernativ 1B strider mot nasjonale mål på delstrekning C på grunn av stort inngrep i dyrkamark, og er dermed ikke aktuell å anbefale her. ernativ 3A-5 og 1A er rangert som klart dårligere enn 3A-2, 3A-3 og 3A-4 for de ikke-prissatte temaene på delstrekning C primært på grunn av større på grunn av større beslag av dyrka mark. ernativ 3A-5 har i tillegg konflikt med kulturminner. Samfunnsøkonomisk vurdering på delstrekning C ernativ 3A-4 vil være det beste alternativet på delstrekning C ut fra en

99 Kommunedelplan 18 Akershus grense Vinterbro. Ski kommune 99 samfunnsøkonomisk vurdering. ernativet har nest lavest investeringskostnad og er nest best på de ikke-prissatte temaene. ernativ 3A-2 og 3A-3 har de høyeste investeringskostnadene på delstrekning C, og de lange tunnelene gjør at man unngår inngrep i dyrka mark og konflikt med kulturminner. På grunn av høyere investeringskostnader blir de rangert bak alternativ 3A-4 i den samfunnsøkonomiske vurderingen. isse alternativene rangeres som nr. 2 og 3. ernativ 3A-5 har de laveste investeringskostnadene, men dette alternativet har relativt stort beslag av dyrka mark, og noe konflikt med kulturminner ved Frestad. På grunn av de relativt lave investeringskostnadene blir likevel alternativ 3A-5 rangert som nr. 4 på delstrekning 3 ut fra en samlet samfunnsøkonomisk vurdering. ernativ 1A har middels høye investeringskostnader og har i tillegg høyt beslag av dyrka mark. ernativ 1A rangeres derfor som nr.5 på delstrekning C ut fra en samlet samfunnsøkonomisk vurdering. ernativ 3A-1 har høye investeringskostnader og likevel relativt stort beslag av dyrka mark, konflikt med kulturminner og naturmiljø. ernativ 3A-1 rangeres derfor som nr.6 på delstrekning C ut fra en samlet samfunnsøkonomisk vurdering. ernativ 1B strider mot nasjonale mål på delstrekning B og er dermed ikke aktuell. 6.4 røfting i forhold til prosjektets målsettinger Utbyggingsalternativene har negativ netto nytte både for de prissatte tema og for de ikkeprissatte temaer. 18 Riksgrensen Oslo er en del av stamvegnettet, og en av de viktigste utenlandsforbindelsene i transportsystemet i Norge. Hovedmålet med tiltaket er å heve vegstandarden i forhold til vegens funksjon og å bedre trafikksikkerheten. 18 fra Østfold er bygget østfra, og vil få gjennom utbyggingen sammenhengende motorvegstandard fra riksgrensen til Akershus. et kan derfor argumenteres for at fagtemaer som er nært knyttet til planens hovedmålsetting bør tillegges større vekt enn de øvrige temaer i sammenstillingen. Konklusjonen vil da bli at alle utbyggingsalternativene oppfyller prosjektets målsetting. I planprogrammet et det satt opp følgende formål med prosjektet: Vurderinger: Hovedmålet for prosjektet er å bedre trafikksikkerheten på en høyt trafikkert hovedveg gjennom Akershus. Vurdering: Alle alternativer med 4-felts motorveg (1B, 3A-1 til 3A-5) vurderes som likeverdig når det gjelder hovedmålet for utbyggingen. ernativ 1A med tofelts veg med midtdeler og