Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Re kommune

Transkript

1 Re kommune ny og varm Re kommune Re gata 2. Postboks Revetal Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Re kommune Vedtatt av: Kommunestyret Vedtaksdato: Saksnummer: 020/12 Trygge lokalsamfunn og SLT (samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak) 1

2 Forord Re er en landlig kommune beliggende sentralt i Vestfold fylke. Kommunen har utfordringer på mange områder, også innenfor rusmiddelarbeidet. Planen du nå holder i hånden forsøker og belys alle sider av kommunens alkoholpolitikk og rusmiddelarbeid. Alt fra forebyggende arbeid for barn og unge til tiltak og ettervern for rusavhengige. I planen vill du finne beskrivelse av nå-situasjonen, litt om utfordringene og fokus på hvilke tiltak som kan settes inn. Forebygging står sentralt i dette arbeidet, og all erfaring viser at det er viktig å starte tidlig. En del tiltak krever resurser, men den menneskelige og økonomiske kostnaden vil være større hvis vi ikke gjør noe. Planen gir en god beskrivelse av situasjonen slik den fremstår i dag, samt et tydelig bilde av hva vi som kommune skal holde fokus på i årene fremover. Re, januar 2012 Tverrfaglig arbeidsgruppe for rullering av rusplan 2

3 Innhold 1.1 Innledning Kommunens arbeid med planen Definisjon Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen Rusmiddelsituasjonen i Norge... 8 Alkohol... 8 Illegale rusmidler og vanedannende legemidler Rusmiddelsituasjonen i kommunen Virksomhet Barn og Unge Psykisk helsearbeid Rustjenesten Boliger Hjemmebaserte tjenester, (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) NAV sosial/ruskonsulent Fastlegene Kommunelege Politiet Brukermedvirkning Ungdomsundersøkelse Rusmiddelpolitiske mål og strategier Nasjonale mål og strategier Tydelig folkehelseperspektiv Bedre kvalitet og økt kompetanse Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mer forpliktende samhandling Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Re kommunes mål og strategier med rusmiddelarbeidet Målsettinger Tiltak Forebyggende tiltak Tiltak for å regulere tilgjengeligheten av alkohol Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger Salg- og skjenketider i kommunen Delegasjon, saksbehandling mv Gjennomføring av kunnskapsprøver om alkohol Kontroll med salg- og skjenkesteder - reaksjoner ved overtredelse

4 4.2 Tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Forebyggende i skolen Andre / utdyping av tiltak for å redusere etterspørselen etter rusmidler Økt samarbeid med foreldrene Økt innsats i skolen Frivillig arbeid i nærmiljøet, organisasjoner og ungdomskulturelle miljø Punktavhold knyttet til bl.a arbeidslivet, graviditet, idrett og trafikk Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Kartlegging og vurdering Oppfølging Bruk av prestasjonsfremmende midler Ruskontrakt Gjennomføring og oppfølging av den rusmiddelpolitiske handlingsplanen Nødvendig kompetansehevning Prosjekt og utviklingsarbeid Oppsummering eksisterende tiltak: Forslag til nye tiltak - handlingsplan SmART oppvekst Nye programmer/tiltak i skolen - vurderer innført: Kjærlighet og grenser Innføre nytt kartleggingsverktøy Miljøterapeutisk arbeid i hjemmet/aktivitet Tilrettelagte boliger Midler til kompetansetiltak Ruskontrakt Bruk av prestasjonsfremmende midler Økonomiske konsekvenser Evaluering og rullering av planen Nyttige kilder og hjelpemidler Vedlegg: Vedlegg Sammendrag rusundersøkelse Revetal ungdomsskole Faglig bakgrunn for rusforebyggende arbeid Vedlegg Innspill fra Mental Helse i Re

5 1.1 Innledning I følge alkoholloven er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Helsedirektoratet anbefaler kommunene å utforme en helhetlig rusmiddelpolitisk plan der man ser bevillingsordninger, forebyggende arbeid og oppfølging av rusmiddelmisbrukere før, under og etter behandling i sammenheng. Det rusmiddelforebyggende arbeidet i kommunen er avgjørende for å nå nasjonale mål om å redusere sosiale og helsemessige skader ved rusmiddelbruk. Mangelfulle eller dårlig målretta tiltak kan føre til økt behov for rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Hovedmål er å styrke det helhetlige perspektivet i rusmiddelpolitikken, og øke forståelse for betydning av alkoholpolitiske virkemidler. Denne planen er en rullering av ruspolitisk handlingsplan for perioden Planen skal behandles av kommunestyret. Innen rus og alkoholpolitikken er det flere og til dels kryssende interesser å ta hensyn til. Det gjelder blant annet hensyn til sosial- og helseinteresser, hensynet til næringsinteresser og hensynet til at alkohol skal være en tilgjengelig vare. For å få en helhet i alkoholpolitikken, må en sørge for at alle disse interessene ivaretas. Det er en tradisjon i vårt land at helse- og sosialpolitiske hensyn er blitt sterkt vektlagt, og i planarbeidet bør kommunen legge stor vekt på behovet for å forebygge de problemer som bruk og misbruk av rusmidler kan føre med seg. Ofte blir forebygging, kontrolltiltak og behandling oppfattet som separate innsatsområder som ikke har noe med hverandre å gjøre. En helhetlig alkoholpolitikk må se disse i sammenheng. Forebygging må være et overordnet prinsipp i all innsats på rusområdet. Kontrolltiltak må være til stede for å minske tilgangen og minske skadevirkningene, og behandling må kunne settes inn for å begrense rusmiddelskadene. Vi må holde fast ved at ikke alle livsproblemer kan eller bør være et ansvar for det offentlige. Det er et bærende hovedprinsipp å styrke evnen hos folk til å møte den motgang som kommer i livet, og utvikle evner til å ta vare på seg selv og andre. Grensen mellom offentlig og privat ansvar må vurderes hele tiden. Ruspolitikk blir på den ene siden å finne balansen mellom den enkeltes frihet og ansvar, og på den andre siden behovet for fellesskapet å forebygge skader og fremme helse. 1.2 Kommunens arbeid med planen Rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan er i Re kommune forankret solid både i kommunenes administrative og politiske ledelse. Planen er knyttet til styringsgruppa for Trygge lokalsamfunn og SLT (Samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak). Den ledes av kommunens ordfører og er sammensatt av kommunens ledergruppe og høyeste lokale politimyndighet, lensmann, samt lederne av kommunens to politiske utvalg: Hovedutvalget for helse, oppvekst og velferd / Hovedutvalget for drift, eiendom og næring. Styringsgruppa er også kommunens politiråd. Styringsgruppe og arbeidsgruppa har følgende sammensetting: Styringsgruppe: Ordfører (leder) Thorvald Hillestad, rådmann Trond Wifstad, kommunalsjef for skole, barnehage, og kultur Unni Bu, kommunalsjef for helse, sosial og teknikk Mette Halvorsen, lensmann Hans Petter Gulliksen, ledere av hovedutvalg for drift, eiendom og næring (DEN) Per Asbjørn Andvik, leder av hovedutvalg for helse, oppvekst og velferd 5

6 (HOV) Margareth Horn, Trygge lokalsamfunn/slt koordinator, Ole T. Grejs er sekretær for styringsgruppa. Arbeidsgruppe: Leder og sekretær, Folkehelse/TL/SLT Koordinator, Ole T. Grejs. Ruskonsulent, Solveig U. Mork. Fagansvarlig NAV sosial, Ellen Roberg. Leder av Barn og unge, ansvarlig interkommunal ordning med alkoholkontroll, Elisabeth Paulsen. Kommunelege, Erlend Viken. Virksomhetsleder Pleie og omsorg, Britt Jonassen Kompetansesenter rus- region sør Re kommune har inngått samarbeidsavtale med Kompetansesenter rus- region sør om faglig og økonomisk støtte i arbeidet med å rullere rusplanen. Helsedirektoratet har utgitt en veileder som blir brukt som styringsdokument for arbeidet. Kompetansesenter rus- region sør har i 2011 etablert samarbeid med 20 kommuner i sin region om utarbeidelse av helhetlige planer. 1.3 Definisjon Definisjon av rusmiddelmisbruk Rusplanen bygger på en relasjonell definisjon av rusmiddelmisbruk. Det eksisterer et rusproblem når: bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og i samfunnet for øvrig. bruk av rusmidler fører til belastning og forstyrrelser på egne følelser og forhold mennesker imellom. All bruk av illegale rusmidler samt bruk av legale legemidler ut over det lege har foreskrevet anses som misbruk. Mange forbinder rusmidler og tobakk med avkobling, feiring, fest og moro. Bruk av slike substanser er imidlertid også forbundet med et bredt spekter av helseskader og sosiale problemer. Ved bruk av ulike rusmidler øker risikoen for en lang rekke sykdommer med økende bruk. Dette gjelder for eksempel hjerte- og karsykdommer, lungekreft, skrumplever, hepatitt B og depresjon. Rusmiddelbruk er også forbundet med en rekke andre problemer som trafikkulykker, uvennskap, slagsmål, suicidal atferd, straffereaksjoner for narkotikabruk, økonomiske problemer og å bli utestengt fra ulike sosiale arenaer i samfunnet. Mange av problemene knyttet til bruk av ulike rusmidler rammer andre enn brukeren, oftest omtalt som tredjepartskader. Eksempler på slike problemer kan være at en blir utsatt for vold og ulykker av personer som er påvirket, helseskader pga passiv røyking, omsorgssvikt pga foreldres rusmisbruk og produksjonstap pga alkoholrelaterte skader. Begrepet tidlig intervensjon tillegges i dag mange ulike og dels overlappende betydninger. Hovedideen bak tidlig intervensjon er å identifisere og starte håndteringen av et helseproblem, på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir minimalisert med en svært liten innsats. Selve intervensjons-begrepet er svært flertydig, og her velger vi å se på det som handlinger med terapeutisk eller forebyggende intensjon. Det kan både være sosiale, legale, materielle, medikamentelle eller psykologiske tiltak rettet mot enkeltindivider, deler av, eller hele befolkningen. Når vi i denne sammenhengen bruker begrepet tidlig intervensjon, ligger det implisitt tiltak mot en manifest tilstand, men i en tidlig fase av utviklingen av denne tilstanden. I denne fasen vil ikke tilstandene nødvendigvis bli identifisert og behandlet i russektoren. Problemene er uspesifikke og prognosen varierende, men svært alvorlig for noen. 6

7 Rusmidler Med begrepet rusmidler menes her alle vanlige rusmidler som for eksempel sigaretter, alkohol, cannabis, amfetamin, ecstasy, hallusinogener, opiater, løsningsmidler, anabole steroider samt smertestillende, beroligende og søvnmidler. Begrepet skiller ikke mellom legale og illegale avhengighetsfremkallende midler. Rusavhengighet Med rusavhengighet menes her en lidelse som karakteriseres ved manglende kontroll over bruk av rusmidler på tross av skadelige konsekvenser, der rusbruket prioriteres fremfor andre forpliktelser Skadelig bruk av rusmidler Betegnelsen tydeliggjør at det er den negative effekten av rusmidlene på individet som er det sentrale fokus sett fra et helsemessig perspektiv. Den anbefales brukt av verdens helseorganisasjon (WHO). Forebygging Forebygging er en mangetydig og positivt ladet betegnelse for forsøk på å eliminere eller begrense en uønsket utvikling. Forebyggende kan kategoriseres etter hvem de retter seg mot og hvilken antatt risiko disse har for å utvikle atferdsproblemer (Sørlie 2000, NOU 2003:4, Nordahl m.fl. 2005, Schancke 2005). Ett begrepssett for å beskrive dette er primær-, sekundær- og tertiærforebygging (Schancke 2005), et annet begrepssett som beskriver det samme er universelle, selektive og indikative tiltak. Primærforebyggende eller universelle tiltak brukes om innsats som rettes mot "alle" og som søker å forhindre at et problem, skade eller sykdom oppstår. Sekundærforebyggende eller selektive tiltak rettes mot en definert gruppe med identifiserbar forhøyet risiko for problemutvikling, der målet er å stanse videre problemutvikling eller hindre tilbakefall. Tertiærforebyggende eller indikative tiltak iverksettes overfor målgrupper hvor det allerede er identifisert problemer. Hensikten er å hindre forverring og sikre individet et best mulig liv. Debutalder Debutalder er betegnelsen på alderen hvor en prøver ut et rusmiddel for første gang. Begrepet er viktig, fordi en rekke studier tyder på at lav debutalder kan innebære et negativt forløp, med senere skadelig bruk og avhengighet. 7

8 2 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge For å kunne redusere rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader, er det en forutsetning at kommunen kjenner rusmiddelsituasjonen godt. Nedenfor gis en oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge, og denne vil normalt speiles i lokale forhold. Med rusmidler mener vi her alkohol, narkotiske stoffer og andre legale og illegale midler som brukes for å oppnå rus. Alkohol Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. Bruk av alkohol assosieres i stor grad med nytelse og behag, og majoriteten av befolkningen har et ikke-problematisk forbruk av alkohol. Det finnes ikke nasjonale tall for antall personer som bruker alkohol på en måte som er problematisk, men et anslag fra SIRUS 1 viser til at det er mellom og stordrikkere i Norge i dag (SIRUS-rapport 4/2010). En kvinne regnes som stordrikker om hun drikker 9 cl ren alkohol 2 hver dag i gjennomsnitt, og en mann om han drikker 12 cl ren alkohol hver dag i gjennomsnitt. Stordrikkerne er mest utsatt for problemer og skader som følge av sitt alkoholbruk. Det er i hovedsak tre aspekter ved alkoholforbruket som er interessante: Totalforbruket, hvor mange som drikker og drikkemønstrene. Vi finner at desto høyere gjennomsnittlig forbruk i hele befolkningen, desto flere storforbrukere og desto større omfang av skader. Videre påvirkes skadeomfanget av hvor stor andel av befolkningen som drikker, og på hvilken måte det drikkes. Dette viser at et helt sentralt mål for forebygging må være å redusere det totale forbruket av alkohol i samfunnet. Totalomsetningen av alkohol har vist en økende tendens siden 1993, bortsett fra i , hvor det var en liten nedgang. I 1993 var totalforbruket 4,55 liter ren alkohol per innbygger over 15 år. I 2009 var totalforbruket 6,68 liter ren alkohol. Figur 1 viser den årlige økningen i totalomsetning fra 1999 og fram til og med Av figuren framgår det at øl er den mest populære alkoholsorten, og at konsumet av øl har vært relativt konstant i denne perioden. Konsumet av vin øker mest (Edland-Gryt 2010). 1 Statens institutt for rusmiddelforskning cl ren alkohol tilsvarer 0,25 liter brennevin eller vel ei hel flaske vin eller vel 2 liter pilsnerøl. 8

9 Figur 1 Ren alkohol pr. innbygger over 15 år * Inkluderer rusbrus ( SIRUS gjennomfører årlige spørreundersøkelser om bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom i alderen år. Disse undersøkelsene viser at omtrent 80 % av ungdommene har drukket alkohol noen gang (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Debutalderen har vært mer eller mindre stabil over flere tiår. Siden årtusenskiftet har gjennomsnittsalderen for første gangs bruk av alkohol vært mellom 15 og 15,5 år (ibid). Øl var den drikkesorten flest oppgav å ha drukket. Andelen jenter som oppgir å ha drukket alkohol har vært større enn andelen gutter i de senere årene, men gutter har fremdeles et høyere konsum enn jentene. Dette kan forklares ved at de drikker større mengder når de drikker eller at de drikker oftere, eller begge deler. Samtidig ser vi at jentenes alkoholforbruk nærmer seg guttenes. Dagens unge kvinner drikker dobbelt så mye som deres mødre gjorde på samme alder. I perioden sa nesten to av tre ungdommer at de hadde vært beruset i løpet av de seks siste månedene. Det var en noe større andel jenter enn gutter som oppgav at de hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene, mens det var flere gutter enn jenter som oppgav å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de seks siste månedene. Alkoholbruk siste 4 uker har vært relativt stabil i perioden , og ca. 60 % av åringene sa de hadde drukket alkohol i løpet av de siste 4 ukene (Vedøy, T. F. og Skretting, A., 2009). Hvis vi ser på aldergruppen år, så har beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk økt fra 3,98 liter ren alkohol i 1994 til 6,24 liter i 2008 ( Det drikkes også betydelige mengder uregistrert alkohol i Norge, i form av legalt tilvirket hjemmelaget øl eller vin eller illegalt hjemmebrent brennevin, i tillegg til smuglervarer og alkohol importert i forbindelse med utenlandsreiser. I Norge antas det uregistrerte forbruket å utgjøre ca % av totalforbruket (Rusmidler i Norge, 2009). 9

10 Årsakene til økt alkoholforbruk er flere: Nye generasjoner drikker mer enn de foregående. Det nordiske drikkemønsteret med helgefyll opprettholdes, samtidig som det etableres et kontinentalt drikkemønster hvor det drikkes mer på hverdager, bl.a. i forbindelse med mat og ved kulturelle anledninger. En økende middelklasse med god økonomi bidrar også til økt salg av alkohol. I tillegg har alkohol blitt billigere i Norge de siste årene, når vi justerer for kjøpekraften. Tilgjengeligheten på alkohol gjøres også enklere gjennom økning i antall skjenkesteder. Antall skjenkesteder totalt i Norge har økt fra i 1992 til i Andelen som har skjenkebevilling for gruppe 3 (høyst 60 % vol) er nå 83 %, mens den i 1992 var på 40 %. Antall vinmonopol har økt fra 109 i 1992 til 248 i Antall salgssteder har gått noe ned i perioden dette skyldes nedgang i antall dagligvareforretninger. Det er vanskelig å fastslå de eksakte kostnadene samfunnet påføres som følge av alkoholmisbruk. Samfunnsøkonom Roar Gjeldsvik laget en beregning på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i 2004 som viste at alkoholmisbruk gir høye kostnader: 11,5 milliarder i året knyttet til sykefravær og redusert arbeidskapasitet, 1,2 milliarder knyttet til sykehus, leger og barnevern og 5,3 milliarder knyttet til alkoholrelatert kriminalitet, ulykker, politi og rettsvesen. Dette utgjør 18 milliarder til sammen. De fleste skader og ulykker relatert til bruk av alkohol skjer ikke som følge av langvarig inntak, men som følge av brå alkoholpåvirkning og rus. Det anslås at det ferdes sjåfører i trafikken hver dag under påvirkning av alkohol, narkotika eller legemidler. Tallene er usikre, og det er grunn til å tro at dette er et moderat anslag. Undersøkelser viser at to av tre drepte sjåfører er påvirket av rusmidler (Actis, 2008). I 2008 var det 387 dødsfall i Norge som skyldes bruk av alkohol som underliggende dødsårsak (Edland-Gryt 2010). I disse tallene ligger ikke dødsfall som følge av ulykker, vold, m.m. der alkohol har vært med i bildet. Av 27 personer som begikk drap i Norge i 2009, var gjerningspersonen påvirket av rusmidler i omlag 50 % av tilfellene ( Alkohol er også det rusmiddelet som kan påføre fosteret mest omfattende skader (Shdir Rapport 06/2005). Alkohol beveger seg lett over i morkaken og finnes i fostervannet når den gravide kvinnen har drukket. Alkohol er spesielt skadelig for hjernens og sentralnervesystemets utvikling, og gir økt risiko for abort, fosterdød, redusert fostervekt, for tidlig fødsel, krybbedød, misdannelser, forstyrrelser i tenkeevnen, atferdsproblemer og i verste fall føtalt alkoholsyndrom (FAS), som er en av de hyppigste årsaker til mental retardasjon i vestlige land. Alkohol kan skade fosteret i alle faser av graviditeten, og man kjenner ingen sikker nedre grense for hva som er skadelig alkoholinntak i svangerskapet (Folkehelserapport 2010/2: 29). Illegale rusmidler og vanedannende legemidler Selv om de totale helseskadene og sosiale problemene knyttet til alkoholbruk er langt større enn de knyttet til narkotikabruk, mener befolkningen at narkotikabekjempelse er det myndighetene bør satse på. 10

11 Bruk av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt i befolkningen generelt, både blant voksne og ungdom. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk. Blant annet av den grunn er det vanskelig å få fram pålitelige tall for bruk av illegale rusmidler. SIRUS har imidlertid gjennomført intervjuundersøkelser av ungdom i alderen år, noe som kan gi en pekepinn på utviklingen på dette området. I de senere år har det vært en jevn nedgang i ungdoms bruk av cannabis, og i 2008 oppgav 10,5 % at de hadde brukt cannabis noen gang. Det har også vært en klar nedgang, fra årtusenskiftet og frem til 2008, i andelen som stiller seg positive til legalisering av cannabis og som sier at de ville prøvd cannabis dersom det var legalt. En liten prosentandel av ungdommene i alderen år oppgir at de noen gang har brukt andre illegale rusmidler enn cannabis. Av disse oppgir flest å ha sniffet, ca. 5,1 % i Tendensen for bruk av rusmidler som amfetamin og ecstasy, er den samme som for cannabis. Det var en liten økning i andelen som oppgav bruk av disse rusmidlene frem mot slutten av 1990-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært en nedgang i andelen som oppgir bruk av slike rusmidler ( Et anslag for antall sprøytebrukere i Norge i 2008 var , hvorav holdt til i Oslo og holdt til utenfor Oslo (Amundsen, 2010). Det er i hovedsak heroin (ca. 85 %) og amfetamin (ca. 15 %) som injiseres i Norge ( Fra midten av 1980-tallet og frem til årtusenskiftet økte antall narkotikarelaterte dødsfall i Norge, med en topp på 338 dødsfall i 2001 i følge tall fra Kripos. Etter dette har antallet gått ned, og i 2009 døde 183 personer som følge av narkotikabruk ( Narkotikadødsfall i Norge er i hovedsak relatert til inntak av heroin, og der stoffet er inntatt gjennom injisering (røyking av heroin medfører en vesentlig lavere risiko for dødsfall). Injisering er en spesielt risikofylt måte å innta narkotika på, og de høye tallene for antall overdosedødsfall i Norge er et uttrykk for dette. Overføring av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt skjer også lettere ved injisering enn ved andre inntaksmåter. Det er vesentlig flere narkotikadødsfall blant menn enn kvinner. Det antas at kvinneandelen blant injeksjonsmisbrukerne utgjør ca. 1/3, mens kvinneandelen blant dødsfallene de siste årene har vært prosent. En grunn til at antallet som dør som følge av overdose har gått ned de siste årene, kan være den store økningen i antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1998 og fram til i dag ( Substitusjonsbehandling med metadon ble gjort til en landsdekkende behandlingsform for opioidavhengighet fra I 2009 var det pasienter i behandling ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge. Det var nye personer i behandling dette året, mens 279 stod på venteliste. Det har vært en jevn økning i antall LAR-pasienter fra 1999, hvor det var 719 personer i behandling ( Helsedirektoratet har anslått at ca mennesker med opiodavhengighet vil kunne dra nytte av LAR i Norge, men anslaget er usikkert. I Vestfold i dag er det ca 350 personer som er i behandling inn under LAR. Kommunene i Vestfold oppgir at kapasiteten til å iverksette nye tiltak på LAR er vanskelig og ikke i tråd med etterspørsel. Det er ikke gitt øremerkede midler til kommunene for imøtekomme denne formen for behandling/oppfølging. Spesialisthelsetjenesten er tildelt økte ressurser til behandling av denne gruppen. Kommunene har ikke fått økte ressurser til å ivareta den delen 11

12 av LAR behandlingen som kommunene står for, som i hovedsak er oppfølging, bolig, sysselsetting og kontroll. De blir avhengig av å søke prosjektmidler for å styrke denne tjenesten. Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser etter straffelovens 162 og legemiddelloven har økt fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til Etter dette har antallet sunket noe ( Figur 2 Antall reaksjoner for narkotikaforbrytelser Det er også viktig å være oppmerksom på at misbruk og avhengighet av vanedannende og narkotiske legemidler er et økende problem. I perioden fra 1999 til 2008 har det vært en relativt sterk økning i salget av vanedannende legemidler, mens det fra har holdt seg ganske stabilt ( Kvinner dominerer bruken av vanedannende legemidler. NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet peker på at det sannsynligvis er et betydelig omfang av personer med misbruk av vanedannende legemidler i Norge, og at dette i stor grad er skjult misbruk. Omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til misbruk av vanedannende legemidler har vi lite kunnskap om ( Det er viktig å huske at rusmiddelproblematikk som følge av bruk av alkohol/narkotika/ legemidler - rammer hele familier, og spesielt barn. Helsedirektoratet anslår at minst barn i Norge vokser opp i familier som sliter med rusproblemer. Dette er barn som ofte må ta på seg en voksenrolle og ta ansvar for seg selv og andre familiemedlemmer. Dette er en gruppe som er risikoutsatt for selv å utvikle rus- og psykiske problemer (Kilde: Rusmiddelsituasjonen i Norge Kompetansesenter rus region sør. Rosanne Kristiansen) 12

13 2.2 Rusmiddelsituasjonen i kommunen Beskrivelse av Re Re kommune har ca 8800 innbyggere og kjennetegnes ved å ha en ung befolkning. Det legges i kommuneplan opp til en betydelig befolkningsøkning, og de siste årene har Re hatt en økning i befolkningen, fra ca 8300 i 2007 til ca 8800 i Kommunen bærer preg av stor fraflytting og innflytting, og fungerer som transitt kommune for en del mennesker. Dette gjenspeiles i økt etterspørsel etter tjenester innen sosial og barnevernstjenester, men også andre områder innen skole og helsetjenester - spesielt overfor barn med særskilte behov. Det legges til rette for utvikling av alle kommunens tettsteder, men med et spesielt fokus rundt Revetal. Kommunen har et flateinnhold på ca. 224 km2. Av det totale arealet er ca. 80 km2 dyrket mark og ca. 122 km2 produktiv skog. Re er dermed en av kommunene i landet med størst dyrket areal. Kommunen ligger sentralt i Vestfold, med korte avstander til byene i Vestfold og med 1 times kjøring til Oslo. Russituasjon blir beskrevet slik av tjenesteapparatet: Mennesker med utviklede rusproblemer mangler vesentlige velferdsgoder, og er blant de som har dårligste levekår, og tilbudet fra hjelpeapparatet er ofte ikke tilstrekkelig. Rusproblemer er ofte omfattende og griper inn i alle aspekter ved livet med store ringvirkninger som følge, blant annet når det gjelder økonomi, bolig, nettverk og psykisk helse. Problemene er komplekse og krever ofte intensiv innsats fra hjelpeapparatet. Det er derfor viktig at tilbudene også er varierte og tilpasset den enkeltes behov. For eldre rusavhengige ser vi at integrering i normal hverdag lett kan bli en frase. Mange har brukt år på og ruse bort nettopp den vanlige hverdagen, familienettverket er ofte erstattet med rusvenner, det er lenge siden de har fungert i arbeidslivet, økonomiske problemer tiltar, mange isolerer seg og har store psykiske problemer og svært dårlig selvbilde. Yngre rusavhengige vi kommer i kontakt med, er ofte falt ut av skole og jobb, og mange har gitt opp å prøve å få seg jobb eller komme inn på skole. En stor del av disse har også en vanskelig oppvekst som ballast, og lite positiv læring til det å klare seg selv klare seg økonomisk, bo for seg selv, samt leve opp til samfunnets forventninger og krav. Mange flytter imidlertid ofte tidlig hjemmefra. Ofte har de med seg vonde og tunge opplevelser, og liten tiltro til voksne. Flere er umodne i forhold til jevnaldrende. De definerer seg selv som tapere og søker sammen med likesinnede. Flere har store og udekkede behov for omsorg og nærhet, og har allerede en kriminell løpebane. Erfaring viser at arbeide med både yngre og eldre rusavhengige er resurskrevende og tar lang tid. Virksomhet Barn og Unge I 2009 ble virksomhet for Barn og Unge opprettet med bakgrunn i bedre tverrfaglig samhandling og fokus på tidlig intervenering og forebygging. Virksomheten har følgende tjenester; Helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmor, legetjenester, ergoterapi - og fysioterapitjenester, familiesenter, psykisk helsetjeneste til barn og unge, samt barneverntjenester. 13

14 Over de senere årene har antall bekymringsmeldinger til barnevernet i Re økt betydelig. Fra 2007 til 2010 har det vært en økning på 68 %. Dette er en trend som også ses nasjonalt. I 2010 var det 164 barn som mottok hjelpetiltak og det var 168 nye meldinger. Av disse har ca 9 % et kjent rusproblem for barneverntjenesten. Ca 15 % av foreldrene har for barnevernstjenesten et kjent rusproblem. Erfaring viser at et rusproblem ofte blir mer synlig og utvikler seg noe senere i tenåringstida. I barneverntjenesten er det en utfordring at det ikke er lett tilgang til spesialinstitusjoner som gir tilbud til ungdom med rusavhengighet. Det er Bufetat, barne- ungdom og familieetaten som har ansvar for dette. Der det er mulig vil barneverntjenesten velge å plassere i fosterhjem når det er riktig tiltak. Slik situasjonen er i dag er behandlingsapparatet mangelfullt utbygd for ungdom under 18 år. Psykisk helsearbeid. Psykisk helsearbeid blir nå, etter avslutning av Opptrappingsplan for psykisk helse , finansiert og drevet som andre ordinære tjenester i kommunen. Men vi legger fortsatt Opptrappingsplanens utgangspunkt til grunn: Mål om et helhetlig menneskesyn og et ønske om en samfunnsutvikling med større vekt på kulturelle og menneskelige verdier som desentralisering, familie, nærmiljø, inkludering og en mer rettferdig fordeling. Tjenestene som utvikles settes inn i et perspektiv som kan bidra til å øke forståelsen for rus, atferdsforstyrrelser og psykiske lidelser, og dermed styrke mulighetene for integrering og et verdig liv med bedre helse i et inkluderende lokalsamfunn. Psykiatritjenesten er organisert i virksomhet Pleie og omsorg (PLO), og består av 2 fagstillinger. Kommunen har to døgnbemannede boliger med plass til 9 beboere. Dagtilbud gis gjennom Grønn omsorg - Dal gård, i tillegg kjøper kommunen plasser på Herstad dagsenter, Nøtterøy. Rustjenesten Re kommune opprettet egen 100 % ruskonsulentstilling i Fra dette tidspunktet endret rusomsorgen seg fra en særomsorg innen sosialtjenesten til også å få rettigheter innen helselovgivningen. Dette var et paradigmeskifte innen rusfeltet. Rustjenesten har tilhørt sosialtjenesten i Re kommune fram til Fra ble rustjenesten omorganisert fra NAV til nå å være organisert under Pleie og omsorg (PLO). I har rustjenesten i Re driftet prosjektene Mobil Omsorgstjeneste og Livsmestring, og fra 2009 og ut 2011 har prosjekt Boveiledning vært i drift. Kommunen har mottatt midler fra stat/fylke til alle prosjektene. Hovedoppgavene til ruskonsulenten er: Samtaler, kartlegging, motivere, utforme og koordinere individuelle planer for den enkelte rusavhengige, og henvise til tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved institusjon/poliklinikk. Ruskonsulent samarbeider med hjemmebaserte tjenester, fastleger, NAV sosial, virksomhet for barn og unge, samt LAR/spesialisthelsetjenesten og fengsler. I forhold til det rusforebyggende arbeidet/tidlig intervenering deltar ruskonsulenten i foreldremøter i 7 trinn hver vår sammen med politiet SLT-koordinator, helsesøster og barnevernet. 14

15 Boliger Hovedutfordringen når det gjelder vanskeligstilte på boligmarkedet er rusavhengige og de med kombinasjon rus-/psykiatriproblematikk. Denne gruppen kan man ikke bare tildele ordinære boliger til, da det for disse stort sett ikke vil fungere. For denne gruppen er ofte problemet og beholde boligen og unngå utkastelse. Resultatet blir til slutt bostedsløshet Gjennom ulike prosjekter kommunen har hatt siden 2006 er det avdekket et stort behov for tett individuell oppfølging i bolig. Det er behov for boliger med bemanning, boliger med tilsyn/oppfølging og institusjonsplasser. Hjemmebaserte tjenester, (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) Tjenestene gir til en hver tid tilbud til ca 20 personer med rusproblemer, og kan bestå av følgende tjenester: Skade/sårbehandling - etter fall, selvskading, brannsår eller sår og skader etter slåsskamper. Formidle kontakt med legevakt/sykehus Ønske om mer medikamenter Utdeling av Metadon/Subutex til LAR klienter. Hyppige tilsyn, hjelpe til å løfte person opp etter fall, skaffe til veie mat Ensomhet/fortvilelse, samtaler med person og familie Overstadig beruselse, trussel om selvmord, utvikling av psykoser osv Tjenestene utløses ofte på ettermiddag/natt og i høytider - opptar mye tid, og er vanskelige å avgrense/avslutte i en travel arbeidsdag. Mange ansatte er også engstelige for denne målgruppen. Ivaretakelse av egen sikkerhet gjør det ekstra ressurs- og tidkrevende. Det er behov for kompetanseheving av ansatte, og en større innsats av tjenester gjennom hele døgnet. NAV sosial/ruskonsulent Rustjenesten og NAV sosial kartla i 2010/2011 omfanget av personer med en kjent rusavhengighet. Re kommune er en forholdsvis liten kommunen og vi har av den grunn valgt og ikke presentere resultatene av kartleggingen spesifisert i alder, kjønn og tall. Kartleggingen viser at Re kommune ligger på landsgjennomsnittet hva angår antall personer med kjent rusproblematikk. I Re utgjør dette mellom personer. I all hovedsak har også disse personene en eller annen form for psykisk lidelse. I tillegg til de med kjent rusproblematikk, regner vi med mørketall. Vi antar at mørketallet for de med alkoholproblemer er større enn de som bruker illegale stoffer. Kommunen har et visst antall LAR-pasienter (legemiddelassistert rehabilitering). Samarbeidsrutiner med spesialisthelsetjenesten Det blir tatt både skriftlig og muntlig kontakt med spesialisthelsetjenesten i hvert enkelt tilfelle for å opparbeide et så godt samarbeid som mulig rundt hver enkelt bruker/pasient. Pasienter med rusmiddelproblemer får hjelp på flere måter: Samtaler og kartlegging med ruskonsulent, henvisning til DPS og institusjonsbehandling, koordinering av hjelpetiltak og utarbeiding av IP (individuell plan), hjelpeverge, boveiledning/miljøarbeid (eget prosjekt), gjeldsrådgivning (økonomisk råd og veiledning og økonomisk bidrag for de som har krav på 15

16 det), hjelp til å skaffe bolig så langt det er mulig (egnede boliger med døgnbemanning mangler til denne gruppen). Mangler også egnet arbeid /sysselsetting. Man har også boveiledning/miljøarbeid på prosjektmidler, men mangler faste stillinger. Utviklingen de siste 3-5 årene har vist en nedgang i forhold til personer som selv tar kontakt om sine rusmiddelrelaterte problemer. Frykter likevel mørketall ift ungdom under 25 år som ikke ønsker hjelp fordi de mener at de takler situasjonen selv. De siste månedene ser vi en økning i henvendelser fra virksomhet Barn og unge i forhold til ungdom med rusavhengighet. Rustjenesten og Nav sosial har et faglig behov for bedre kartleggingsverktøy i arbeidet med personer med rusmiddelrealterte problemer. Det er behov for å utarbeide rutinebeskrivelser for samarbeid både mellom ulike virksomheter internt i kommunen og med spesialisthelsetjenesten. Det foreligger et behov for kompetanseheving innen rus-/psykiatrifeltet. Fastlegene Fastlegene har for sine pasienter et overordnet ansvar for å sørge for koordinering av rett behandling og oppfølging. Dette er viktig ovenfor pasienter med rusproblematikk. Flere pasienter med rusmisbruk har også andre helseproblemer, særlig psykisk. Det krever ofte omfattende oppfølging. Samarbeidet med rus- og psykiatritjenesten i kommunen er god. Fastlegene opplever imidlertid at det kan ta for lang tid fra henvisning til oppstart av behandling i spesialisthelsetjenesten og institusjoner. Vi ser behov for et lokalt dagtilbud og et akutt-tilbud for husly for de uten fast bopel. Dette kan kanskje ivaretas gjennom prosjektet med framtidens legevakt eller de lokalmedisinske sentra. Videre oppleves botilbudet for pasienter med kombinert rus- og psykiatriproblematikk (dobbeltdiagnoser) til å være utilstrekkelig i kommunen. Samtale om rusmisbruk og alkohol er en rutinemessig del av første svangerskapskontroll hos fastlege og jordmor. I 2011 har det for dette formål vært forsøkt et standardisert spørreskjema som scorer risiko for skadelig alkoholkonsum i svangerskapet. Dette forsøket vil evalueres i allmennlegeutvalget tidlig i Fastlegene og jordmor har individuelt ansvar for melding og håndtering ved mistanke om rusmisbruk hos gravide (jmf gjeldende lovverk). Kommunelege Ut fra erfaring anslås det å være ca henvisninger til spesialisthelsetjenesten for rusrelatert problematikk hvert år i Re. Kombinasjonsproblematikk rus/psykiatri er i hovedsak knyttet til brukerne som følges opp av ruskonsulent. Kommunelegen sitter ikke på tallfestet oversikt over skader og ulykker der rus er en faktor. Men det er som kjent klart økt forekomst av trafikkulykker, voldsskader og personskader relatert til rus. Pasienter med rusmiddelproblemer får avrusing primært på Vestfoldklinikken og rusinstitusjoner rundt om i landet. Poliklinisk oppfølging på RUPO/PUT (ruspoliklinikken) som er en del av Nordre Vestfold Distriktspsykiatirske Senter. 16

17 Hovedutfordringen i forhold til brukere med rusmiddelproblemer er å tilby en trygg og stabil bosituasjon, særlig hos de mange som har dobbeltdiagnoser med rus og psykiatri. Videre er utfordringen samarbeidet mellom kommunale tjenester, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Politiet I 2010 har politiet registrert 16 saker med kjøring i påvirket tilstand, 4 utrykninger til husbråk, 2 med påvirkede personer involvert, 11 voldssaker er registrert, hvorav rus er medvirkende årsak i 5 av dem. 10 av voldssakene er utført av personer bosatt i Re kommune. Det er ikke registrert ulykker hvor rus er medvirkende årsak. I saker hvor politiet kommer i kontakt med barn enten som pårørende eller som lovbryter sendes det i alle saker en bekymringsmelding til barnevernet for barn under 18 år. Politiet og barnevernet har et tett samarbeid både i forebyggende sammenheng og i forhold til oppfølging av saker som pågår. Foruten 60 beslag av cannabis, har det vært minimalt med beslag av narkotiske stoffer i 2010 i indre Vestfold. Politiets vurdering av utviklingen Rusmidler kommer og går i ulike miljøer. Noen unge er eksperimentelle og utprøvende til forskjellige rusmidler. Kokain ser ut til å være på sterkt vei inn som allment rusmiddel, også for de helt unge (ned til år). Dette er en ny utvikling som i Re og nabokommunen Andebu har utviklet seg over noen få måneder, og bryter med tidligere tendenser både i Re og på landsbasis. Forklaringen fra politiets side antas å være økt tilgjengelighet og at det er såpass billig at flere og flere misbruker kokain et rusmiddel som fra før er ansett å være et jet set dop. Politiet opplever store mørketall i forhold til rusmisbruk blant unge voksne, samt økt rusmissbruk blant unge i perioder. Høsten 2009 og våren 2010 er to eksempler på det. Et gryende ungdomsmiljø med rusmisbruk ble oppdaget. Stor innsats ble straks satt inn i et samarbeid mellom skole, politi, kommunen og foreldre. Miljøet ble kartlagt og oppløst. Natteravnordning ble iverksatt som en følge av denne utviklingen Samarbeidet er bra mellom politiet og kommunen. Fokuset bør rettes mot oppfølging av unge inn i de første voksne årene. Brukermedvirkning Natteravn Som følge av situasjonen med økt rusmisbruk i 2009/2010 blant unge, ble natteravnordning iverksatt sommeren Virksomhet Barne og unge var initiativtager, og fikk med seg politi, skole og foreldre. Politiet har underveis vært viktig rådgiver og hjelpere for natteravnerne. Frivilligsentralen har også vært en part inn i arbeidet. Viktigst er likevel foreldrene som stiller opp. I dag er det foreldre i regi av FAU som driver ordningen på frivillig basis videre. En ny utfordring som har utviklet seg i 2011 er store ungdomsbygdefester med svært mange inviterte. En av disse tok helt av og politiet ble tilkalt. Neste fest ble imidlertid fanget opp av natteravnerne i forkant, som meldte fra til kommunen og politiet. I samarbeid fikk de avverget tilløpet til en ny bygdefest. Vi ser her et godt eksempel på viktigheten av natteravnerne, både knyttet til det å fange opp slike tilløp, samt også være tilstede når ungdom samles. For tiden melder natteravnerne om roligere tilstander blant ungdommen i Re. 17

18 Ungdomsundersøkelse 2010 Våren 2010 gjennomførte Re kommune en rusundersøkelse på Revetal ungdomsskole. Undersøkelsen sammenligner resultatene fra 2010 med forrige undersøkelse fra De viktigste resultatene og konklusjonen fra rusundersøkelsen: Likt med 2007 benytter flertallet av ungdomsskoleelevene på Revetal ungdomsskole i 2010 ikke rusmidler. Flertallet av elevene (rundt 90 % i 2007 og 92 % i 2010) røyker ikke fast. Noen av disse har prøvd røyking, men har nøyd seg med det. Klar positiv nedgang i andel elever som røyker fast: En liten gruppe røykte fast i 2007 (ca 10 % - flest jenter). Av disse, røykte 7 % daglig (17 elever). I 2010 er gruppen daglige røykere nesten halvert og nede på 3,5 % (10 elever). Denne gruppen består nå av flest gutter. Trenden med at det er flere jenter som røyker fast, er snudd i Det er en positiv trend fra 2007 til 2010, med tydelig økning i antall elever som oppgir at de aldri har røyket: 58 % (2007) og 67 % (2010) har ikke debutert. For de som røyker er det mest vanlig å debutere mellom 12 og 14 års alder. Økning i antall som bruker snus daglig: Gutter: 3 % (2007) til 5 % (2010). Jenter: 1 % (2007) til 4 % (2010). Klar positiv nedgang i alkoholbruk på Revetal ungdomsskole: 27 % oppgir i 2007 at de ikke har debutert med alkohol, mot 45 % i Ca 61 % (2007) og 45 % (2010) har kun smak noen få ganger, eller bare av og til, og ikke så ofte som månedlig. Nedgang ses også i forhold til de som drikker nokså jevnt 1-3 ganger i måneden : Ca 11 % (2007) og 7 % (2010). Likt for begge årene er en liten gruppe på ca 2 % som oppgir å drikke hver uke. Elevene synes det er enkelt å få tak i alkohol - lettest er det å få tak i øl og rusbrus. Brennevin og hjemmebrent er vanskeligere å få tak i. Rusbrus er den drikken flest foretrekker: 31 % (2007) og 25 % (2010) av de som drikker foretrekker rusbrus. Dobbelt så mange foretrekker øl i 2010 i forhold til 2007, og øl er dermed nesten like populært som rusbrus (11 % 2007 og 22 % 2010). Foreldrenes betydning som beskyttende faktor i forhold til å drikke alkohol bekreftes og styrkes i Sterkest effekt på redusert alkoholinntak skjer når foreldrene henter ungdommen på fest hos venner. Ca 75 % av elevene i 2007 og 72 % av elevene i 2010 vil da enten la være å drikke, eller drikke mindre enn de ellers ville ha gjort. Et lite antall ungdomsskoleelever har prøvd ulovlige rusmidler mer enn 5 ganger. Bildet er omtrent likt i 2007 og Obs! Vi mistenker underrapportering i forhold til bruk av illegale stoffer, fordi hjelpeapparatet avdekket et brukermiljø høsten 2009 og våren Mer om det nedenfor. 18

19 Veies bruken av alkohol opp mot bruken av ulovlige rusmidler, står alkohol fram som det klart mest benyttede rusmidlet. Tre år har passert siden forrige rusundersøkelse, og vi ser en klar positiv utvikling med nedgang i forhold til bruk av både alkohol og røyk. Dette er svært gledelig. Først og fremst for alle barn og unge og deres foreldre i Re, men også for alle frivillige og ansatte som jobber med forebyggingen i kommunen. Vi er på ingen måte i mål, men det er viktig å påpeke at resultatene av undersøkelsen gir en tydelig indikasjon på at Re er på rett vei i det rusforebyggende arbeidet. Vi håper det gir inspirasjon til fortsatt innsats fra alle for at barn og unge i Re skal få en oppvekst som beskytter mot russkader og røyking. 19

20 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier Alkohollovens formål er å redusere negative konsekvenser som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Regjeringens hovedmål med rusmiddelpolitikken er den samme. Opptrappingsplanen fra regjeringen fokuserer på tiltak innen forebygging, behandling og oppfølging. Det overordnede målet deles opp i fem hovedmål: Mål 1: Tydelig folkehelseperspektiv Mål 2: Bedre kvalitet og økt kompetanse Mål 3: Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Mål 4: Forpliktende samhandling Mål 5: Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Planen omfatter hele rusfeltet og legger føringer for utviking og økt satsing for de fem hovedmålene: Tydelig folkehelseperspektiv Omfanget av negative sosiale og helsemessige konsekvenser, herunder sykdom og ulykker, øker når forbruket av rusmidler øker. Det er derfor et behov for å redusere befolkningens samlede forbruk av alkohol, og å bidra til at færre bruker narkotika. Alkoholforbruket i Norge øker. Legeforeningen peker i rapporten På helsa løs når rusbruk blir misbruk og misbruk blir avhengighet (2006) på at det er viktig å ha et forebyggende perspektiv og et folkehelseperspektiv der oppmerksomheten rettes mot alkohol. Fundamentet for innsatsen for å redusere forbruket er befolkningsrettede strategier knyttet til pris og tilgjengelighet. Regjeringen peker på at forskning viser at slike såkalte regulatoriske virkemidler har god effekt. Disse virkemidlene er under press, og det er nødvendig å arbeide aktivt for å opprettholde dem. Ikke minst er det behov for å synliggjøre hvilke sosiale kostnader rusmidler fører med seg, og hvilke gevinster som kan oppnås ved redusert forbruk. Det er dessuten viktig å styrke forebyggingsinnsatsen og skape trygge oppvekstmiljø, redusere omfanget av illegal omsetning og feil bruk av legemidler, informere om skadevirkninger av rusmidler, styrke arbeidet mot illegale rusmidler og øke fokus på bruk av alkohol i tilknytning til arbeidslivet (Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, :14). Bedre kvalitet og økt kompetanse Personer med rusmiddelproblemer har rett til gode tjenester kjennetegnet av kvalitet. Regjeringen skal derfor satse på kvalitet og kompetanse i rusarbeidet. Kunnskap, kompetansespredning, fagutvikling og rekruttering henger sammen. Vi trenger et kvalitetsløft som tar hensyn til at rusfeltet er mangfoldig, tverrfaglig og at det omfatter både offentlige virksomheter og private og frivillige organisasjoner. Kvaliteten på tjenestene skal heves og kompetansen om rusproblematikk skal økes. Regjeringen skal sørge for at flere får ta videreutdanning i rusproblematikk. Organiseringen av rusarbeid i kommunene og i spesialisthelsetjenesten skal styrkes og det skal utarbeides redskap for å heve kvaliteten på tjenestene. For å få bedre oversikt, dokumentasjon og statistikk skal det utarbeides et styringssystem for tjenestene på rusfeltet (Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, :24). 20

21 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Tjenestene til barn og unge må bli mer tilgjengelige. Regjeringen vil heve kompetansen og sette inn tiltak for å oppdage og tilby hjelp tidligere enn i dag. For barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer eller psykiske lidelser vil Regjeringen innføre ventetidsgaranti. Alle personer med rusmiddelavhengighet skal møtes med et utgangspunkt om at de har behov for akutt hjelp. Regjeringen skal styrke kapasiteten og opprette flere behandlingsplasser i tverrfaglig spesialisert behandling, herunder legemiddelassistert rehabilitering. Samtidig vil Regjeringen styrke det kommunale rusarbeidet med bedre individuell oppfølging, lavterskeltiltak, oppsøkende tjenester, og flere ansatte i omsorgstjenestene. For å gjøre tjenestene mer tilgjengelige for personer som sitter i fengsel skal Regjeringen gjennomføre flere fengselsdøgn i behandling og rehabilitering og etablere rusmestringsenheter i fengslene. For å bidra til å bekjempe fattigdom og at flere vanskeligstilte på arbeidsmarkedet kommer i arbeid, skal det innføres et nytt kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller begrensede rettigheter i folketrygden (Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, :36). Mer forpliktende samhandling Personer med rusmiddelproblemer har ofte sammensatte problemer og behov for langvarig oppfølging. Å styrke samhandling mellom ulike tjenester er spesielt viktig for denne gruppen. Regjeringen innfører en særskilt rapportering for å forbedre samhandlingen mellom tjenestene og gjøre den mer forpliktende. Utarbeiding av individuell plan er lovpålagt og det viktigste verktøyet vi har for samhandling. Vi vet at for få personer med rusmiddelavhengighet har individuell plan. Vi skal forenkle dagens veileder for individuell plan og tilpasse den spesielt til personer med rusmiddelproblemer. I tillegg skal vi styrke opplæringen i å utarbeide individuelle planer og utarbeide verktøy spesielt tilpasset situasjonen til personer med rusmiddelavhengighet. Bruken av avtaler som virkemiddel for samarbeid og samordning mellom ulike aktører skal økes. Avtaler er et viktig redskap for samhandling på systemnivå, og regjeringen har inngått en ny nasjonal rammeavtale med KS om samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten der også rusfeltet er inkludert (Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, :54). Økt brukermedvirkning og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Brukernes behov og muligheter skal være utgangspunkt for tjenestene. Mestring og deltakelse er hovedformål med rehabiliteringstjenester. En av de største samhandlingsutfordringene er at brukernes behov ikke tas nok hensyn til når tjenestene skal utvikles. Regjeringen vil derfor løfte fram brukerperspektivet for å sikre bedre tjenester. Vi skal satse særlig på tiltak for barn av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer. Det skal utarbeides nye retningslinjer for arbeidet med denne sårbare gruppen. Kommunene trenger mer kompetanse i å identifisere og intervenere tidlig overfor barn som lider. Med en ny stilling i et fagteam i hver region, står det statlige barnevernet bedre rustet til å drive opplæring og veiledning til kommunene. Det skal utarbeides en egen nasjonal strategi for tidlig intervensjon. Mange pårørende har store ubrukte ressurser, og disse ressursene må brukes bedre (Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, :64). 3.2 Re kommunes mål og strategier med rusmiddelarbeidet Kommunen slutter seg til de nasjonale føringene. Målsettingen om å redusere forbruket av alkohol skal likeså legges til grunn for alkoholpolitikken i Re kommune. Arbeidet for at barn og unge ikke blir brukere av alkohol eller andre rusmidler må forsterkes. Likeså skal Re kommune anstrenge seg for å begrense bruken av alkohol i hele befolkningen. Videre er det et prioritert mål å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkningene bruk av alkohol kan forårsake. Gjennom godt planarbeid, målrettet forebyggende arbeid, 21