Utsirasambandet Anløpssted og endring av garanti for MS Utsira

Transkript

1 Side 1 av 9 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/ Saksbehandler: Joachim Weißer Avdeling: Samferdselsavdelingen Utsirasambandet Anløpssted og endring av garanti for MS Utsira Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Samferdselsutvalget Fylkesutvalget Fylkestinget Vedlegg: 1 Elektrifisering av MS Utsira (notat fra Rogaland fylkeskommune, datert ) 2 Reduksjon av klimagassutslipp fra Utsirasambandet (notat fra Kolumbus, datert ) 3 Mulighetsstudie for redusert utslipp av klimagasser til luft; MF Utsira (Wärtsilä Ship Design Norway, datert ) 4 Ombygging MS Utsira Kostnadsoversikt (Wärtsilä Ship Design Norway, datert ) 5 Prosjektskisse RetroMar 6 Konsekvensanalyse for transport til og fra Utsira (Asplan Viak, datert ) 7 Ferjeforbindelse mellom Utsira og Visnes, Transportmessige konsekvenser (rapport fra Karmøy kommune, datert januar 2016) 8 Vurdering av tre ulike anløpssteder for Utsirasambandet (notat Rogaland fylkeskommune, datert ) Fylkesrådmannens innstilling (1) Rogaland fylkeskommune endrer sin garanti fra simpel kausjon til selvskyldnerkausjon. (2) Framtidig anløpssted for Utsirasambandet på fastlandsside vil fortsatt være Garpaskjærkaien i Haugesund. Kolumbus ser på muligheter til å forbedre kollektivtilbudet til og fra Garpaskjærkaien. (3) Elektrifisering av MS Utsira tas opp til et senere tidspunkt. Det samme gjelder eierskap av MS Utsira og videre drift kontrakt for Utsirasambandet etter utløp av nåværende kontraktsperiode med Rutebåten Utsira AS ( ). Inge Smith Dokken fylkesrådmann Gottfried Heinzerling samferdselssjef

2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 9 Bakgrunn for saken Styret i Kolumbus behandlet i styremøte 3. mai 2018 sak om elektrifisering av Utsirasambandet. I saken fattet styret følgende vedtak: 1. Selvskyldnerkausjon a. Kolumbus foreslår at Rogaland fylkeskommune garanterer med selvskyldnerkausjon for lån kr som Rutebåten Utsira AS tar opp til ombygging av MS Utsira til batterielektrisk drift samt refinansiering av dagens lån (nr ) i Kommunalbanken. b. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks kroner med tillegg av 10 prosent til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Fylkeskommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kroner. c. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av 2 år (jfr. garantiforskriftens 3). 2. Kolumbus foreslår at Rogaland fylkeskommune bevilger inntil 32 mnok til bygging av nødvendig ladeinfrastruktur for elektrifisering av Utsirasambandet, under forutsetning av at Enova bidrar med 40 prosent av merkostnadene. Rogaland fylkeskommune står som eier av ladeinfrastrukturen. Prosjektansvaret for byggingen delegeres til Kolumbus. 3. Kolumbus foreslår at Rogaland fylkeskommune utreder å flytte Utsirasambandets anløpssted på fastlandet fra Garpaskjærkaien i Haugesund til et nærmere bestemt anløpssted i eller i nærheten av Åkrehamn på Karmøy. Det bes om egen sak om eksakt lokalisering av ny ferjekai samt en kvalitetssikret kostnadsberegning. Rogaland fylkeskommune står som eier av ferjekaien. Prosjektansvaret for byggingen delegeres til Statens vegvesen. 4. Saken oversendes til Rogaland fylkeskommune for videre behandling. I tillegg ble det protokollført at RFK/Kolumbus ikke måtte ha noen risiko for overskridelser knyttet til ombyggingen av fartøyet. Under behandlingen av budsjettet for 2017 den 13. desember 2016 (FT-sak 114/16) ble det følgende vedtatt: «4.10 Utsiraruten «( ) Det bes om en utredning fra administrasjonen om alternativ havn på Karmøy med forutsetning om redusert seilingstid og økt frekvens, og at endringer skjer innenfor vedtatt økonomisk ramme.» Problemstilling Før en kan ta stilling til en eventuell elektrifisering av MS Utsira er det nødvendig å ta stilling til eierskap av båten og videre drift/kontrakt av Utsirasambandet etter nåværende kontraktsperioden er utløpt ( ). Elektrifisering av MS Utsira er derfor ikke en del av denne saken, men tas opp på et senere tidspunkt. En beskrivelse av status for en eventuell elektrifisering og en begrunnelse for å ikke ta opp elektrifiseringen på nåværende tidspunkt er gitt i et notat som er lagt ved denne saken («Elektrifisering av MS Utsira»). Fylkestinget skal ta stilling til endring av lånet og garantier som stilles. Det vil si en endring fra simpel kausjon til selvskyldnerkausjon.

3 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 9 Fylkesrådmannen redegjør i saken også for alternative anløpssteder på fastlandssiden som fylkestinget må ta stilling til. Saksopplysninger Endring av garanti Styret i Rutebåten Utsira AS har tidligere sendt søknad til Rogaland fylkeskommune om å endre garantien fra en simpel kausjon til en selvskyldnerkausjon (FT-sak 12/15). Det ble vedtatt at garanti for Rutebåten Utsira AS sitt lån i Kommunalbanken AS endres ikke til selvskyldnerkausjon. En simpel kausjon innebærer at kreditør ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos virksomheten det garanteres for, og fylkeskommunens ansvar er begrenset til det som ikke kan kreves inn hos virksomheten. I praksis betyr dette at garantist ikke må betale før det er tatt rettslige skritt mot lånetakeren og det viser seg at denne ikke er betalingsdyktig. En selvskyldnerkausjon innebærer en garanti for at fordringen skal betales ved forfall og at kreditor ved eventuelt mislighold kan gå direkte på garantisten for å søke dekning for skyldebeløpet. En selvskyldnerkausjon gir lavere rente (1,95 prosent i stedet for 2,45 prosent) for Rutebåten Utsira AS, og dermed også indirekte for Rogaland fylkeskommune. Anløpssted på fastlandssiden I dag går sambandet mellom Utsira og fastlandet, med anløp på Garpaskjærkaien i Haugesund. Som nevnt innledningsvis, fattet styret i Kolumbus på styremøte følgende vedtak: «(3) Kolumbus foreslår at Rogaland fylkeskommune utreder å flytte Utsirasambandets anløpssted på fastlandet fra Garpaskjærkaien i Haugesund til et nærmere bestemt anløpssted i eller i nærheten av Åkrehamn på Karmøy. Det bes om egen sak om eksakt lokalisering av ny ferjekai samt en kvalitetssikret kostnadsberegning. Rogaland fylkeskommune står som eier av ferjekaien. Prosjektansvaret for byggingen delegeres til Statens vegvesen.» Dette er i samsvar med fylkestingets vedtak 13. desember 2016 i forbindelse med behandling av budsjettet for 2017(FT-sak 114/16): «4.10 Utsiraruten ( ) Det bes om en utredning fra administrasjonen om alternativ havn på Karmøy med forutsetning om redusert seilingstid og økt frekvens, og at endringer skjer innenfor vedtatt økonomisk ramme.» I etterkant av vedtaket i Kolumbus sitt styre har Karmøy kommune også forslått Visnes som mulig anløpssted for fergesambandet (se figur 1). Med dette som bakgrunn har Rogaland fylkeskommune utarbeidet et notat som vurderer tre ulike anløpssteder på fastlandsside for Utsirasambandet, vist i figur 1. Garpaskjærskaien i Haugesund Sævelandsvik på Karmøy

4 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 9 Visnes på Karmøy Notatet er lagt ved denne saken («Vurdering av tre ulike anløpssteder for Utsirasambandet»). Figur 1: Grovmasket skisse for dagens ferjeanløp Utsira-Garpaskjæret og alternative ferjeanløp, Karmøy kommune Overfartstid og landliggetid Det er ca. 14 nautiske mil (NM) mellom Garpaskjærskaien i Haugesund og Utsira (Wärtsilä, 2017). Det er totalt 25 avganger fra Utsira i løpet av en uke. Overfartstiden er i dag ca. 70 minutter. Videre er det 20 minutters landliggetid mellom ankomst og avgang, samt en lengre pause midt på dagen. Hvis det i fremtiden seiles til Sævelandsvik på Karmøy i stedet for Haugesund, gir det kortere selingsdistanse på ca. 3,2 NM, fra 14 NM til 11,8 NM (Wärtsilä, 2017). I forhold til avstand mellom Utsira og Visnes på Karmøy er det vurdert tilsvarende Sævelandsvik (Karmøy kommune). Dagens seilingsfart er 13 knop (Wärtsilä, 2017). Utfra dette anslås overfartstid mellom Utsira og henholdsvis Sævelandsvik eller Visnes på Karmøy til ca. 60 min. Hvis det tilsvarende i dag legges inn 20 minutters landliggetid per rundtur vil det teoretisk sett spares 20 minutter per rundtur mellom Utsira og Sævelandsvik/Visnes. På en dag med fire rundturer vil dette gi en tidsbesparelse på totalt 80 minutter.

5 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 9 Wärtsilä nevner i sin rapport at det vil være krevende å få til 100 prosent elektrisk drift med dagens rutetabell. Både batterikapasitet og ladeeffekt blir så store at det ikke er praktisk gjennomførbart. Derfor har de sett nærmere på alternative ruteopplegg med mål om redusert energiforbruket og bedre tid til lading av batteriene ved kai. Tabellen under beskriver de fem alternativene (to Garpaskjærskaien og tre Sævelandsvik/Visnes). Tabell 1: Alternative løsninger for elektrisk drift ved ombygging av eksisterende, Wärtsilä rapport Fase 2: Mulighetsstudie for redusert utslipp. Hvis fergedriften gjøres elektrisk vil rundturen Utsira-Haugesund sannsynligvis bli minutter lengre enn dagens rundtur på 180 minutter. Hvis anløpssted endres til enten Sævelandsvik eller Visnes kan det gi en rundtur på mellom minutter, som tilsvarer omtrent dagens tidsbruk for en rundtur. På en dag med fire rundturer vil en rundtur Utsira-Sævelandsvik/Visnes/-Utsira med elektrifisert fergedrift dermed gi en tidsbesparelse på maksimalt 80 minutter pr dag, sammenlignet med en elektrifisert rundtur Utsira- Garpaskjærkaien-Utsira. Reisetid I tillegg til å redusere overfartstiden med ca. 10 minutter, vil eventuell endring av anløpssted fra Garpaskjærkaien i Haugesund til Sævelandsvik/Visnes på Karmøy generelt gi kortere reisetid til en rekke reisemål sør for Haugesund sentrum, som eksempelvis Åkra og Kopervik, særlig i bil. Samtidig vil det øke den totale reisetid til andre reisemål, som eksempelvis Haugesund sentrum. Figur 2 viser samlet reisetid med ferje og bil til utvalgte reisemål.

6 Utvalgssakens nummer: Side 6 av 9 Figur 2: Samlet reisetid med ferje og bil til utvalgte reisemål (gitt 50 min. overfartstid til Sævelandsvik), Asplan viak Selv om privatbil som reisemiddel til/fra kai utgjør 68 prosent av svarene i Asplan Viaks rapport «Konsekvensanalyse for transport til og fra Utsira», er det imidlertid også reisende som ikke har privatbil. Spesielt barn og unge som ikke har mulighet til å kjøre bil, er avhengig av skyss eller å kunne nå sitt reisemål ved å gå, sykle eller ta kollektivtransport. En femtedel av alle reiser til/fra kai er syklister/forgjenger. 2 prosent er kollektivreisende (rutebuss). Asplan Viak sin rapport («Konsekvensanalyse for transport til og fra Utsira») er lagt ved saken. Per i dag er det ikke noe busstilbud som korresponderer med Utsirabåten på Garpaskjærkaien. Den lave bruken av kollektivtransport skyldes i all hovedsak at det ikke er rutebusser som går fra ferjekaien på Garpeskjærkaien og at de rutebussene som går fra andre steder på Risøy (Garpeskjærveien 300 meter og Sundgata 600 meter) ikke korresponderer med ferjen. Fra Garpeskjærkaien til Strandgata terminal i Haugesund sentrum er det en gangavstand på om lag 16 minutter (ca. 1.2 kilometer). Herfra er busstilbudet betydelig bedre, med jevnlige avganger til blant annet Aksdal, Åkrehamn, Kopervik og Skudeneshavn går rute 201, 202, 206, 207, 208, 209, 201, 246 og 260, samt nattrutene N281 og N285. Fra kaien i Sævelandsvik til busstopp langs fv. 47 er det en gangavstand på ca. 6 min (500 meter). Herfra kan man ta rute 209 og X210 mellom Haugesund og Åkrehamn og 210 mellom Haugesund og Skudeneshavn, samt N288. Fra kaien i Visnes til nærmeste busstilbud er gangavstand under fem minutter (300 meter). Herfra går kun rute 221 mellom Avaldsenes og Kopervik som har få avganger(skolerute). Et bedre kollektivtilbud fra Haugesund sentrum fører til langt lavere gjennomsnittlig reisetid (med buss) fra Gapaskjærkaien, sammenlignet med både Sævelandsvik og særlig Visnes. Servicetilbud Av Asplan viak sin undersøkelse fremgår det at det er en betydelig forskjell i formål med reisen mellom de som er bosatt på Utsira og de som er besøkende. For reisende som er

7 Utvalgssakens nummer: Side 7 av 9 bosatt på Utsira oppgir 23 prosent handel som ett (av flere) formål med reisen, 15 prosent oppgir helsetjenester og 11 prosent oppgir andre tjenester som bank, frisør og lignende. En betydelig del av reisene for respondenter som oppgir at de ikke er bosatt på Utsira er ferie- og fritidsreiser, reise til/fra leir og besøk til venner eller familie (totalt 64 prosent). I tillegg er det noe yrkes- og godstransport, og tjenestereiser. Figur 3: Hovedformål med reisen for alle respondenter - Asplan Viak reisevaneundersøkelse, Asplan Viak Hovedformål med reisen for reisende mellom Utsira og Haugesund sentrum, gitt at de er bosatt på Utsira, er i stor grad handel, besøk til venner og familie, og helsetjenester. Både handel og helsetjenester er i stor grad tjenester som også kan dekkes i Åkrehamn, men det er naturlig en større variasjon i Haugesund som regionsenter. I Asplan Viak sin undersøkelse har 39 prosent av alle reisende, bosatt på Utsira angitt Haugesund sentrum som reisemål/utreisested. Det er ca. en kilometer fra dagens anløpssted på Garpaskjærkaien til Haugesund sentrum (Haraldsgata). Tilsvarende er det omkring 400 meter fra kaien i Sævelandsvik til nærmeste handlemulighet (AMFI i Åkrehamn). Fra kaien i Sævelandsvik til Åkrehamn sentrum (KIWI Åkra) er det ca. 1 kilometer. Garpaskjærkaien og Sævelandsvik har sammenligning avstand, men det bør tas hensyn til variasjon i servicetilbudet på de to ulike steder. Fra kaien i Visnes er det ca. 4 kilometer til nemmest handlemulighet i Avalenes og det vil være uaktuelle for de langt de fleste å gå eller sykle. Tabell 2 viser avstand fra de respektive kaiene på fastlandsside til utvalgte destinasjoner. Fra Til Avstand Tilbud Garpeskjærskaien Strandgata terminal 1.2 km Både by- og forstadsruter (201, 202, 206, 207, 208, 209, 201, 246 og 260)

8 Utvalgssakens nummer: Side 8 av 9 Sævelandsvik Visnes Haugesund sentrum (Haraldssgata) AMFI Åkrehamn Åkrehamn sentrum (KIWI Åkra) Holdeplass på fv. 47 Holdeplass (Visnesvegen) Holdeplass (E134) Avaldsnes 1 km 400 meter 1 km 500 meter Stor variasjon av servicefunksjon og handelsutbud Handelsutbud blant annet flere klesbutikker og en matbutikk Flere matbutikker, spisesteder, spesialbutikker mv. Forstadsrutene 209 og 210 samt X meter 221 (skolerute) 4,1 km 4,1 km Forstadsrutene 209 og 210 samt X210 4 matbutikker samt noen servicefunksjoner Tabell 2: Oversikt over avstander fra de ulike kaiene på fastlandsside til utvalgte destinasjoner. Kostnader Ved anløp til Garpeskjærskaien betaler Rutebåten Utsira AS havneavgift til Karmsund Havnevesen. Denne består av anløpsavgift og kaivederlag. Totalt kaivederlag i løpet av et år vil da utgjøre rundt kr eksklusiv mva. Det er kun gjort et svært grovt anslag knyttet til anlegning av kai i Sævelandsvik. Basert på informasjon fra Statens Vegvesen om kostnader knyttet til anlegning av kai i Sævelandsvik kan man forvente en totalkostnad et sted mellom 10 og 20 millioner kr. Dette er et svært grovt anslag, og de faktiske kostnadene vil avhenge av flere forhold, spesielt dybde- og manøvreringsforhold. Dersom det skal bygges venterom i Sævelandsvik eller Visnes vil dette komme i tillegg til investeringskostnadene summert over. I tillegg til investeringskostnader knyttet til utbedring av kaiområdet kommer også kompensasjon til grunneiere. Det er per i dag ikke noen avtale med grunneierne om å anlegge kai i området. Fylkesrådmannens vurderinger og konklusjon Endring av garanti For fylkeskommunen har det bare begrenset praktisk betydning om det er simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon, da det er fylkeskommunen gjennom Kolumbus som yter det tilskudd som Rutebåten Utsira AS deretter bruker til (blant annet) å betjene gjelden til Kommunalbanken. Det vil si at dersom Rutebåten Utsira AS skulle begjære oppbud, vil samtidig Kolumbus stanse utbetalingene av tilskudd, som i stedet vil bli benyttet til å betjene gjelden i Kommunalbanken inntil ny operatør hadde vært på plass i sambandet. En selvskyldnerkausjon gir lavere rente (1,95 prosent i stedet for 2,45 prosent) for Rutebåten Utsira AS, og dermed også indirekte for Rogaland fylkeskommune. Etter en ny vurdering av valg av garantien, har fylkesrådmannen kommet til den vurderingen å anbefale endring av garantien fra simpel kausjon til selvskyldnerkausjon. Begrunnelsen ligger i det nå er lavere risiko, sammenlignet med 2015 da saken ble

9 Utvalgssakens nummer: Side 9 av 9 fremmet (FT-sak 12/15). Restløpetid for kontraktsperioden er nå i underkant av 6 år og restgjelden i mars 2019 var på 25,8 millioner NOK. En endring av lånet vil i tillegg gi Rutebåten Utsira AS mindre lånekostnader og dermed minker risikoen for at Rutebåten Utsira AS ikke kan betjene lånet. Anløpssted på fastlandsside Hvis fergedriften gjøres elektrisk vil rundturen Utsira-Garpaskjærkaien-Utsira sannsynligvis blir minutter lengre enn dagens rundtur på 180 minutter. Hvis anløpssted endres til enten Sævelandsvik eller Visnes kan det gi en rundtur på mellom minutter, som tilsvarer omtrent dagens tidsbruk for en rundtur. På en dag med fire rundturer vil en rundtur Utsira-Sævelandsvik/Visnes/-Utsira med elektrifisert fergedrift dermed gi en tidsbesparelse på maksimalt 80 minutter pr dag, sammenlignet med en elektrifisert rundtur Utsira-Garpaskjærkaien-Utsira. Dersom man endrer anløpsstedet til Sævelandsvik/Visnes, vil en mest sannsynlig kunne opprettholde dagens rutestruktur. Dersom man fremdeles anløper Garpaskjærkaien vil det være nødvendig å justere rutestrukturen. I tillegg til selve overfartstiden, spiller reisemål/startpunkt for reise på fastlandssiden en viktig rolle for samlet reisetid. En endring av anløpssted fra Garpaskjærkaien i Haugesund til Sævelandsvik/Visnes på Karmøy vil generelt gi kortere reisetid til en rekke reisemål sør for Haugesund sentrum, som eksempelvis Åkra og Kopervik, særlig med bil. Samtidig vil det øke samlet reisetid til andre reisemål, som eksempelvis Haugesund sentrum. Sammenligner man reisetid med buss fra Garpeskjærskaien, Sævelandsvik og Visnes vurderes det at det bedre kollektivtilbud fra Haugesund sentrum fører til langt lavere gjennomsnittlig reisetid fra Garpaskjærkaien i forhold til både Sævelandsvik og særlig Visnes. Hovedformål med reisen for reisende mellom Utsira og Haugesund sentrum, gitt at de er bosatt på Utsira, er i stor grad handel, besøk til venner og familie, og helsetjenester. Både handel og helsetjenester er i stor grad tjenester som også kan dekkes i Åkrehamn, men det er naturlig en større variasjon i Haugesund som regionsenter. Et grovt anslag knyttet til anlegning av kai i Sævelandsvik, konkluderte med at en flytting av anløpsstedet fra Gapaskjærkaien vil resultere i investeringskostnader på 10 til 20 millioner NOK. Tilleggskostnader som kompensasjon til grunneiere er ikke tatt med i dette anslaget. En elektrifisert rundtur Utsira-Sævelandsvik/Visnes/-Utsira vil ta kortere tid, sammenlignet med en rundtur Utsira-Garpaskjærkaien-Utsira. Dette gir også kortere samlet reisetid (særlig med bil) for reisemål/startpunkt sør for Haugesund sentrum. Samtidig vil en flytting fra Gapaskjærkaien utløse investeringskostnader på 10 til 20 millioner NOK. Allikevel vurderes service- og kollektivtilbudet som avgjørende faktorer i valg av anløpssted. Utfra dette og dagens reisemønster anbefales derfor fortsatt Garpaskjærkaien i Haugesund som anløpssted for Utsirasambandet, men det anbefales at kollektivforbindelsen til Garpaskjærkaien forbedres. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.