Foreldremøte 12. september 2019

Transkript

1 Foreldremøte 12. september Velkommen Emmaus barnehage består av tre bygg. Sør, Vest og Nord. Totalt er det 16 avdelinger, åtte store og åtte små. Vi har seks satsningsområder. Fire av disse ligger under Stavanger-barnehagen, i tillegg til at vi er en lesende barnehage og en barnehage med fokus på bra mat. Omorganisering. 1.1 Stavangerbarnehagen, fire søyler. Dette å være en Stavanger-barnehage betyr at vi har en felles kvalitetsplattform. Stavanger-barnehagene har gjennom en del år jobbet med fire søyler: 1. språkkompetanse barnets språk 2. relasjonskompetanse - vennskap 3. Interkulturell kompetanse andre kulturer 4. tildlig innsats kompetsanse hjelp til alle barn som trenger det Dette er fire områder som er grunnleggende for å sikre barnets utvikling, læring og danning. Det er områder vi blir kurset i jevnlig, og som vi bruker tid på både på personalmøter og avdelingsmøter. 1.2 En lesende barnehage Emmaus er også «en lesende barnehage». Dette er et satsningsområde vi har valgt fordi forskning viser at høytlesing og samtaler rundt bøker har stor verdi for språklæringen til barna. Å ha dette som et satsningsområde innebærer at vi ofte velger nyere barnelitteratur til våre lesegrupper.

2 2.0 Personalet: 2.1 Maurene: Natalie pedagogisk leder Solveig barne og ungdomsarbeider Mariana pedagogisk medarbeider 2.2 Marihøner: Mari pedagogisk leder Eskild barne og ungdomsarbeider Tone pedagogisk medarbeider 2.3 Edderkoppene: Henning pedagogisk leder Marisol barne og ungdomsarbeider Elisabeth pedagogisk medarbeider 3.0 Dagsrytme

3 4.0 Ukesrytme *Vi til Storhaughallen hver tredje uke, neste gang er i uke 40, deretter 43, 46 osv Temaplan

4 6.0 Ugleklubben Ugleklubben er for skolestarterne som har sitt siste år i barnehagen. Vi har ugleklubb hver mandag og tirsdag. Mandag har vi turdag da går vi fra barnehagen 09.30, og kommer tilbake etter lunsj. Denne dagen smører uglene selv lunsj i barnehagen, men må ha med seg drikkeflaske, matboks og sekk hjemmefra. På turene vil vi ha aktiviteter som stimulerer både barnas sosiale, fysiske og kognitive utvikling. Tirsdag er vi inne og jobber vi med ulike bokprosjekter og fletter inn de ulike fagområdene også her. Vi ønsker å gi barna kjennskap til bokstaver og bokstavlyden gjennom å møte bokstaver og tall på en undrende måte. Vi vil ha et stort fokus på at aktivitetene skal være lystbetonte, spennende, utfordrende og ikke minst etter barnas nivå. På denne måten håper og tror vi at barna opplever mestringsglede i ugleklubben. Målene for ugleklubben: Styrke finmotorikken Styrke konsentrasjon Øve på riktig blyantgrep Øve på grunnleggende matematiske begreper Øve å skrive eget navn Tegne og fargelegge Ta imot og utføre beskjeder Vente på tur Tallbegrep: bli kjent med tallrekka og parkobling fram til 10. Bli kjent med bokstavene og lyden i bokstavene Trene på å bli selvstendige under måltid og i garderobesituasjon. Vi øver oss på friminutt noe som betyr at skolestarterne kan gå først ut. De kan være ute alene noen minutter før en voksen kommer ut. 7.0 Drageklubben Vi har drageklubb hver mandag og tirsdag. Hver mandag er vi inne, vi jobber med tema, har lekegrupper og gjennomfører andre aktiviteter som stimulerer barna sosialt, kognitivt, fysisk og språklig. Vi har med oss alle fagområdene når vi planlegger oppleggene for drageklubben. Tirsdag har vi turdag da går vi fra barnehagen 09.30, og kommer tilbake etter lunsj. Vi er spesielt opptatt av barnas lek, ta barna på alvor og la dem medvirke til sin hverdag. Det er viktig for oss å være i små grupper, og på grunn av dette deles også dragene i to grupper når vi er inne.

5 8.0 Bra mat i barnehagen Vi har fokus på et bra og variert kosthold, og sørger for at alle barn får bra mat hver dag til både frokost, lunsj og ettermiddagsmat. Vi har fokus på at måltidene skal være hyggelige stunder med gode samtaler mellom barn og voksne, der vi samles rundt god, sunn og variert mat Språk og leseaktiviteter Gjennom arbeid med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur. Personalet skal invitere til utforsking av både muntlige språk og skriftspråk. Vi ønsker at barna gjennom våre språk og leseaktiviteter skal få bedre verktøy og muligheter til å: Uttrykke sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter Bruker språk til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter Videreutvikle sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme og lyder og ord Møte et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer Oppleve spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale Utforske og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråkuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese og skriveaktiviteter Vi skal derfor skape et variert språkmiljø gjennom både lek og ellers i hverdagen. Barna skal få oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere. Det er viktig at alle barna deltar i aktiviteter og lek som er språkstimulerende.

6 10.0 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarnet skal lykkes og trives, og for å bli verdsatt som en venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna. Barnas evne til å etablere vennskap henger i stor grad sammen med den sosiale kompetansen deres. Sosial kompetanse består av et sett ferdigheter som naturlig inngår i en helhet i barnas samspill, for eksempel selvfølelse, empati, prososial atferd, selvhevdelse og selvkontroll. Vår jobb blir derfor.. Å støtte barns initiativ til samspill og bidra til at ale kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner Å støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner Å forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre Skape lekemiljøer. Vi deler i små grupper, med en voksen per gruppe. På denne måten hjelper vi barna inn i lek, viderefører og hjelper dem ut av lek. Når det er få å leke med, blir det enklere for barna å forstå sammenhengen i lek og følge et leketema. Leken er en av de viktigste faktorene vi har i barnehagen. Leken stimulerer alle sider av barns utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling. Leken er med på å utvikle kreativiteten og evnen til å løse problemer, og barnet lærer noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. Når barnet leker med andre barn eller voksne, lærer det hvordan ulike mennesker reagerer på ulike ting som skjer i leken. Det kan være om noen slår seg, ler av det som blir sagt eller gjort, blir sinte eller lei seg. De lærer å ta initiativet selv, finner på historier og aktiviteter, og å følge andres påfunn og ideer. Barnet lærer også å forhandle om hvilke regler leken skal ha, hvem som skal gjøre hva, hvordan de skal dele på leker og så videre.

7 11.0 Trygghetssirkelen Trygghetssirkelen er en modell som kan brukes for å forstå hvordan tilknytningssystemet mellom omsorgspersonen og barnet fungerer. I den øverste delen av trygghetssirkelen ser vi at barnet beveger seg bort fra omsorgspersonen, som er den trygge basen, for å utforske. I den nederste delen av sirkelen ser vi at omsorgspersonen er en sikker havn å komme tilbake til når barnet føler seg truet eller trenger trøst. Når barn føler seg trygge, vekkes nysgjerrigheten og de ønsker å utforske og lære om verden rundt dem. Før de begynner å utforske trenger barn en følelse av at foreldrene støtter oppdagelsesferden deres. Selv små barn gransker sine foreldre nøye for å finne ut hva som er trygt og hva som er farlig. Dette er noe de ikke selv tenker over, men som skjer helt automatisk og over tid vil barnet selv lære seg hva som er trygt og hva som er farlig. Barna ser etter om foreldrene er oppmerksomme på hva de gjør og om de gir den beskyttelsen barnet trenger, og med støtte fra foreldrene kaster barna seg inn i store opplevelser. De kan vandre tvers over rommet eller utforske hva som er bak sofaen. Selv om barnet utforsker og beveger seg bort fra den trygge voksne, så betyr ikke det at barnet ikke trenger den voksne der. Mens barna utforsker trenger de foreldrene like mye

8 som når de sitter på foreldrenes fang. Hvis foreldrene blir utilgjengelige vil barnets utforskning stoppe opp. Den nedre delen av sirkelen handler om hvordan foreldrene kan være en trygg havn å vende tilbake til når barn er slitne av å utforske eller opplever en situasjon som utrygg. Da trenger de at foreldrene tar over og avslutter utforskningen. Som regel er det nok at foreldrene viser barnet at det er velkommen tilbake. Andre ganger kan barnet gi foreldrene et signal om at de ønsker beskyttelse og trøst. Noen ganger er det reell fare på ferde, mens andre ganger er barn redde uten at det er noen reell fare, men kan likevel trenge trøst fra foreldrene. Små barn trenger også hjelp av foreldrene til å systematisere indre opplevelser. Behovet for systematisering kan komme fra å være sliten, sulten, frustrert, skremt, trist osv. Barn trenger hjelp av foreldrene til å lære å håndtere sine egne følelser, slik at de ikke blir overveldet. Ved å være en rolig og trygg voksen som støtter barnet og setter ord på det barnet opplever hjelper du barnet til å gradvis selv klare å roe ned intensiteten i sterke følelser. Den autorative voksenstilen innebærer en kombinasjon mellom innlevelse fra varme voksne og tydelige grenser som den beste tilnærmingen pedagoger og ansatte i barnehager og skolen kan ha i møte med barn Avdelingsvis: 12.1 Case Her var det gode samtaler rundt de to casene som ble presentert. Casene var praksisfortellinger fra hverdagen, og målet var å se praksisfortellingen opp mot trygghetssirkelen og den autoritative voksenstilen.

9 12.2 Praktisk informasjon: Bruk barnehagen nettside Når vi inviterer til bursdag inviteres «reine grupper». Altså gutter, jenter, årskull. Evt. hele gruppen. Kun om hele gruppen inviteres kan invitasjoner leveres ut i barnehagen. NB! Vi leier ut barnehagen for 400 kroner. Dette er penger som går til avdelingen og barna. Våren 2018 var vi f.eks. på FREEDOME. Husk å merke klær, det er vanskelig for oss å huske hvem som eier alt tøy. Ved sykdom gjelder reglene som ligger på nettsiden under «friske barnehager». Det er deres ansvar at barna har alt tøy som er nødvendig, og nok skiftetøy i den blå korgen i gangen. Det er viktig at barna har nok og godt tøy til å være ute i barnehagen uansett vær Rutiner ved henting og levering: Det er viktig med gode rutiner for både levering og henting. Når du leverer om morgenen lager du en rutine som du kan opprettholde. Den rutinen kan være avkledning, ta på tøfler, følge inn og si «hade». Det viktige er at når du sier «hade», så går du. Vi er ofte i situasjoner hvor barn kan oppleves både som sint og lei, og stort sett går dette raskt over. Dere skal likevel være trygge på at om barnet ikke roer seg ned hos oss, så vil vi ringe. Det samme gjelder rutiner ved henting. Lag en rutine som for deg er gjennomførbar. Det er viktig å være en autoritativ voksen også i denne situasjonen. NB! Mellom må dere komme inn med barnet til frokostbordet. Dette for å unngå at barna som spiser reiser seg, og blir med ut i garderoben når barn kommer. Har barnet behov for å bli møtt i gangen er det fint om dere kan levere før 08.00, evt. etter FAU Hovedrepresentant: Lene Vagle (mor til Andre) Vara: Maren Jacobsen (mor til Falk)