KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

Transkript

1 STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal være et styringsdokument for Stavangerbarnehagen og bidra til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Under har vi beskrevet fokusområdene for

2 Relasjonskompetanse Relasjonskompetanse handler om evnen til å se og møte andre mennesker der de er, og være seg bevisst på sin egen rolle og eget bidrag i samspillet. Det er barns rett til å bli møtt med omsorg. Personalet skal møte alle barn med åpenhet, varme og interesse, og samtidig støtte barna i deres utvikling av empati og omsorgsevne. Vi må kjenne det enkelte barn så godt at vi kan se hvilke behov det har til enhver tid vi må «se» barnet og være tilstede både fysisk og psykisk. Trygghetssirkelen Trygghetsirkelen er en god illustrasjon av forholdet mellom barn og deres tilknytningspersoner. Det viser hvordan et trygt barn oppfører seg, og hvordan foreldre og andre tilknytningspersoner bør være for å gi barnet trygghet. Trygghetssirkelen er fremstilt som en sirkel der barnet beveger seg bort fra den trygge basen som en omsorgsperson bør være, for å undersøke verden; og tilbake til den trygge havnen som omsorgspersonen bør være, når barnet er redd eller trenger trøst. Den voksnes tilgjengelighet gjør barnet trygt og gir det ro til utforskning, lek og læring. En trygg base skal være betingelsesløs, det skal ikke være noe barnet må gjøre seg fortjent til. Det må være noe som bare er. Ut fra en «trygg base» blir det lettere for barnet å utforske barnehageverdenen, lettere å lære seg nye ting og lettere og prøve seg ut i forhold til nye barn og nye voksne.

3 Barnet trenger støtte fra oss voksne for å kunne forlate den trygge basen for nye utforskninger slik at barnet kan vokse og bli selvstendig. Samregulering og selvregulering hos barn Barn utvikler evnen til følelsesregulering gjennom tilknytning til trygge omsorgspersoner som roer ned og modellerer gjennom en prosess som kalles for samregulering. Følelsesregulering skjer både i barnet selv parallelt med støtte fra omsorgsgiver. Veien til selvregulering skjer gjennom samregulering. Selvregulering, det å utøve kontroll over handling, tenkning og emosjoner i tråd med hva som er til det beste for personen i det lange løp. Selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpasning i de første leveårene. Særlig viktig er det som skjer i alderen 3-5 år. Selvreguleringen man får tidlig, blir en grunnmur for en videre utvikling og læring. Det handler om vår evne til å tenke før vi handler. Barns evne til selvregulering henger nøye sammen med hvor nære relasjoner barnet har til voksne, både foreldre og andre tilknytningspersoner. Vi i Bråde barnehage ønsker at barnehagen skal være en viktig arena for utvikling av sosial kompetanse og etablering av vennskap. Selvregulering og samregulering er en viktig del av utviklingen av den sosiale kompetansen. Alle barn må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Det er viktig at voksne er bevisst på at vi alle er rollemodeller for barna. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Barna må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege hverdagen for hvert enkelt barn.

4 Den autoritative voksne Stavangerbarnehagen har lagt vekt på den autoritative voksenrollen. For å få en forståelse av hva dette innebærer, må denne sees i sammenheng med tre andre voksenroller i Baumrinds modell: MYE KONTROLL OG LITE VARME Gi mer nærhet Støtt barnets gode sider Vær barnets veileder MYE KONTROLL OG MYE VARME Finn balansen mellom varme og kontroll Gi trygghet og gode rammer Vær en forutsigbar voksen LITE KONTROLL OG LITE VARME Vis barnet at det er viktig for deg Øv deg på å forstå hva barnet trenger Gi barnet utfordringer og støtte LITE KONTROLL OG MYE VARME Bli flinkere til å sette grenser Gi barnet utfordringer Lær barnet å vente Den autoritære voksne - En autoritær voksen utøver sterk kontroll og verdsetter streng lydighet. Forskning viser at denne måten å utøve makt på kan bidra til å øke aggresjon og motstand hos barn. Den forsømmende voksne - En forsømmende voksen har lite kontroll og lite varme i forhold til barna. Forskning viser at disse barna kan få lav selvfølelse og høye nivåer av aggresjon og impulsiv atferd. Den ettergivende voksne - Den ettergivende voksne viser lav kontroll og høy varme. Forskning viser at disse barna ofte blir preget av lav selvkontroll og selvtillit, og opplever frustrasjon i sosiale relasjoner og faglige resultater. Den autoritative voksne, varme og grensesettende voksne - Den autoritative voksenstilen innebærer en kombinasjon mellom innlevelse fra varme voksne og tydelige grenser, som er den beste tilnærmingen pedagoger og ansatte i barnehager kan ha i møte med barn. Det blir satt regler, men den voksne er villig

5 til å forklare grunner til regler og er åpne for diskusjon. Samtidig opparbeides det parallelt en god relasjon til barnet, med støtte og engasjement. Forskning viser at barn som vokser opp med pleie og med bestemt kontroll, viste høy selvkontroll, var prestasjonsorienterte, vennlige med jevnaldrende og samarbeidsvillige med voksne. Ved at de voksne anstrenger seg for å leve seg inn i barnas frustrasjoner, ønsker, behov og utfordringer og viser dem omsorg, vil barna kjenne at de blir møtt og hørt. Interkulturell kompetanse Kjennetegn på interkulturell kompetanse Interkulturell kompetanse kan beskrives som evnen til å kommunisere hensiktsmessig og passende i en gitt situasjon i forhold til mennesker som har en annen kulturell bakgrunn. Det handler ikke bare om å møte og ta godt imot andre kulturer, men også om å ivareta sin egen kultur i møte med annen kultur og samspill. Det er to prinsipper som er helt grunnleggende i konstruktiv dialog mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn: Gjensidig respekt og forståelse for hverandres bakgrunn Evne til å se ting fra forskjellige perspektiver Barnehagen skal sikre alle barn et likeverdig tilbud uavhengig av opprinnelsesland og kulturell forutsetning. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, og motarbeide alle former for diskriminering. Å forstå sin egen identitet og kultur i møte med et flerkulturelt samfunn er en forutsetning for inkludering og toleranse. Det norske samfunnet er mer sammensatt og kompleks enn tidligere. Ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk preger på ulikt vis samfunnet vårt. Det at befolkningen i Norge preges av mangfold får også konsekvenser for barnehagen. Målet med inkludering er ikke likhet, men variasjon, respekt og toleranse for ulikhet. Barn med ulike forutsetninger gir både barn og voksne en mulighet til økt kunnskap, forståelse, respekt og toleranse Vår barnehage anerkjenner og synliggjør ulike språk og kulturer, og ser på flerspråklige barn, foreldre og våre flerspråklige ansatte som en ressurs. For å legge til rette for et godt foreldresamarbeid, tilbyr vi ved oppstart i barnehagen en oppstartsamtale. Her informerer vi om barnehagens hverdag og

6 på denne måten ønsker vi å sikre en felles forståelse. Det sentrale er å fremme samhandling på tvers av kulturer. Derfor blir det viktig å ha fokus på hva som binder oss sammen, fremfor ulikhetene. Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen. Det står i rammeplanen at barna i barnehagen skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner i Norge, og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Det er personalets oppgave å bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. I tillegg får barna kjennskap til Norges urbefolkning gjennom markering av samenes nasjonaldag 6.februar. Hver høst arrangerer vi internasjonal kafè. Her ber vi foreldrene om de kan bidra med en matrett, og vi spør særlig de foreldrene som ikke er norske om de kan bidra med en matrett fra deres hjemland. Maten blir solgt her i barnehagen, og inntektene vi får fra salget går til et barnehjem i India, Beraceh barnehjem. Språkkompetanse Barns språkutvikling En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. Språk er personlig og identitetsdannende, og nært knyttet til følelser. Det er gjennom å bruke språket, og gjennom hvor godt barnet lykkes med det for å oppnå sine intensjoner, at barn lærer språk. Dette skjer i de daglige situasjoner som ved påkledning, måltider, stellesituasjon og i lek og samspill ellers. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må støtte at flerspråklige barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Så godt det er

7 mulig, vil det bli tilbudt flerspråklig assistent. Tilgang til gode språklige erfaringer, sosialt samspill og mestring av språk i småbarnsalder kan bidra til å forebygge sosiale ulikheter i befolkningen. Språkmiljø Avdelingene legger til rette for at det skal være et rikt og variert språkmiljø, med tilgang til lek, sang, samtaler, bøker, aktiviteter og utforsking av skriftspråket. Hvordan vi legger til rette for et godt språkmiljø varierer fra avdeling til avdeling; her er noen eksempler: For å skape gode samtaler rundt bordet, limer noen bilder på bordet for å skape nysgjerrighet og samtaler rundt bilder. Ting og bilder barna har laget, og som henger på veggene, fører også til gode samtaler Bilder fra kjente eventyr limes på gulvet hvor barna leker. Kjempespennende, og bidrar til kommunikasjon barn-barn og barn-voksen. Skrive f.eks STOL og lime dette på stolen, gjør at barna blir kjent med skriftsspråket. Legge frem ting/leker som gjør barna nysgjerrige og vil utforske mer Språkstimulering I regi av Stavanger kommune har barnehagen vært med i språktiltaket i perioden for å implementere denne metoden i vår barnehage. Vi hadde ekstern veileder disse to årene for å få innføring i arbeidsmetoden til Jørgen Frost. Gjennom denne metoden jobber vi systematisk med språklig bevissthet gjennom høytlesing, lytteleker, regler og rim, setninger og ord, stavelser, framlyd og fonemer. Et mål er at barna skal ha vært innom alle områdene før de begynner på skolen. Vi bruker materiell som Snakkepakken, Språksprell, Språkkista og Språkleker. Barnet tilegner seg språk i samspillet med andre. Det er viktig at barnehagen legger til rette for gode lekeforhold, gjerne i mindre grupper. Kartlegging av barns språk For å kvalitetssikre at vi har kartlagt barnas behov, bruker vi TRAS skjema (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). Hovedtrekkene i dette skjemaet er barns oppmerksomhet, konsentrasjon, språkforståelse og uttale. Dette er et nyttig verktøy for at vi bedre skal kunne legge til rette for den språklige læringen i barnehagen. I tillegg brukes og systematiske observasjoner av barn i lek og hverdagslige situasjoner.

8 Tidlig innsats kompetanse Barnehagene i Stavanger kommune har fått økt kunnskap og kompetanse til å se og fange opp barn som strever mer i hverdagen enn andre barn. Målet er at disse barna skal få rett hjelp så tidlig som mulig. I Bråde barnehage skal vi få opplæring i dette i 2017 Kvelloprosjekt. I oktober skal pedagogene ha et 2-dagers kurs, mens assistenter og fagarbeidere skal ha et kveldskurs i tidlig innsats. I tillegg skal vi jobbe med tidlig innsats hele høsten Pedagogisk personal skal sammen med korpset (representanter fra barnevernstjenesten, PP-tjenesten, helsestasjonen, fysioog ergoterapuet) ha 4 lesesirkler. Alle skal ha forberedt seg på ulike kapitler i boka Barn i risiko Øyvind Kvello. Korpset skal i tillegg ha en hel uke der de observerer 2 timer på hver avdeling. Stavanger kommune vil jevnlig arrangere kurs innenfor disse 4 kjernekomponentene. Vi vil oppdatere denne planen etter hvert som vi har deltatt på kursing. I Bråde barnehage har vi fått kompetanse innenfor trygghetssirkelen og språktiltak. Kurs for hele personalet - Stavangerbarnehagen Relasjonskompetanse: April 2014 Interkulturell kompetanse: Januar 2016 Språkkompetanse: Januar 2017 Tidlig innsats kompetanse: Januar 2018