PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING

Transkript

1 PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Foto: GreteSM

2 Vedtatt av styret 11. mars 2013 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift av nr.1040 og NOKUTS forskrift av Det vises videre til NLA Høgskolens Forskrift om studier, Organisasjonsplan og Plan for kvalitetsutvikling. Navn: Program: Omfang: Barnehagelærerutdanningen Program for førskolelærer- og barnehagelærerutdanningen 180 studiepoeng Innledning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den er tildelt en viktig funksjon både i forhold til barna, hjemmene og samfunnet. Barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen vil ut fra et pedagogisk helhetssyn bygget på et kristent verdigrunnlag, gi en solid forskningsbasert profesjonsutdanning. Den skal gi solid basis for et givende og krevende yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne fungere som faglig dyktige, reflekterte og ansvarsbevisste barnehagelærere. De skal kunne tilrettelegge og lede gode omsorgs-, utviklings- og læringsmiljøer for barn med ulik hjemmebakgrunn og ulike forutsetninger, et positivt og støttende personalarbeid og et konstruktivt samarbeid med foreldre, eiere og relevante samfunnsinstanser. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både etisk, pedagogisk og estetisk bevissthet, og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en barnehagelærer. Studentene skal utvikle forståelse og styrke sin evne til kritisk å vurdere og anvende ny kunnskap, gjennom møter med praksis, forskning og andre læringsstrategier, som problembasert læring (PBL). Programplan for barnehagelærerutdanningen følger Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning ( ), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2012) og Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sammen med gjeldende lover og forskrifter for Universiteter og høyskoler og NLA Høgskolens grunnlagsdokument, Røtter og vinger, gir disse dokumentene forpliktende rammer for barnehagelærerstudiet som integrert, praksisnær og 2

3 forskningsbasert profesjonsutdanning. Det skal være et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil derfor ha konsekvenser for utformingen av utdanningen. Opptakskrav Opptakskrav til barnehagelærerutdanningen er generell studiekompetanse eller realkompetanse. NLA Høgskolen har utarbeidet minstekrav til realkompetanse. Forventet læringsutbytte Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha et nærmere beskrevet læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er nærmere spesifisert i emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet. Det gir grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Studiet forutsetter at studenten engasjerer seg i arbeidet med teori og praksis og i bevisstgjøring av egne verdibaserte holdninger. KUNNSKAPER Kandidaten har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. har bred kunnskap om barn som subjekt, barns liv og utvikling, om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter. har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, likeverdig, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet. 3

4 FERDIGHETER Kandidaten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og perspektiv. kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til maktperspektiver og kan vise toleranse, interesse, ansvar og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet. har utviklet en bevisst holdning til etiske, pedagogiske og estetiske problemstillinger. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid. 4

5 har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Struktur og innhold Barnehagelærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen profesjonsidentitet. (Vedlegg 1) Utdanningens struktur skal sikre helhet, progresjon og profesjonsretting. Utdanningen er bygget opp av seks kunnskapsområder (KO) på totalt 135 studiepoeng (sp), bacheloroppgave på 15 sp og en valgfri fordypning / internasjonalt semester på 30 sp. Kunnskapsområdene er integrerte og tverrfaglige enheter, med integrert praksis. Utdanningen er forskningsbasert og skal sikre kunnskap om ny forskning, samt gjøre studenten i stand til å utføre utviklingsarbeid i barnehagen. NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske og andre verdibaserte spørsmål og grunnlaget for disse. I tillegg vektlegges refleksjon over yrkesetiske utfordringer og valg. Utdanningen legger til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle seg selv og sin profesjonelle egenart. For å fremme den personlige bevissthet om og utvikling av egen yrkesrolle, vil den enkelte gi en skriftlig fremstilling av sitt pedagogiske credo og videreutvikle denne gjennom alle de tre studieårene. Praksisopplæring har et omfang på 100 dagers veiledet praksis, og er en integrert del av alle kunnskapsområdene. Praksis beskrives i programplanen og i emneplanene. NLA Høgskolen har utarbeidet egne informasjonshefter for studenter, praksisbarnehagene og faglærere/praksisveiledere. Pedagogikkfaget har et særskilt ansvar for å koordinere og sikre progresjon i utdanningen, samt i samarbeid med de andre fagdisiplinene å sikre profesjonsinnretningen av utdanningen. 5

6 I tillegg til praksis og pedagogikk som gjennomgående i utdanningen, vil profesjonsveiledning, arbeid med pedagogisk credo, urfolksperspektivet, akademisk skriving og digital kompetanse ha en integrerende funksjon på tvers av fag. NLA Høgskolen har valgt å forsterke følgende kunnskapsområder med 10sp hver: Barns utvikling, lek og læring (BULL) og Kunst, kultur og kreativitet (KKK). Kunnskapsområdene er lagt suksessivt, så langt det er mulig, for å skape konsentrasjon og sammenheng i studiesituasjonen for studentene. Tabell for studiemodellen, med fordeling av fagdisipliner og praksis i de ulike kunnskapsområdene (KO): Første studieår: Høst KO1: Barns utvikling, lek og læring (BULL) 30sp Pedagogikk, RLE, naturfag, fysisk fostring og norsk Praksis: 15 dager Andre studieår: Høst KO3: Språk, tekst og matematikk (STM) 20sp Pedagogikk, norsk og matematikk Praksis: 15 dager; inkl. 5 dager med fokus overgang barnehage skole Første studieår: Vår KO2: Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 30sp Pedagogikk, musikk, forming og drama Praksis: 15 dager Andre studieår: Vår KO4: Natur, helse og rørsle (NHB) 10sp Pedagogikk, naturfag og fysisk fostring Praksis: 10 dager KO4: Natur, helse og rørsle (NHB) 10sp Pedagogikk, naturfag og fysisk fostring Tredje studieår: Høst KO6: Ledelse, samarbeid og utvikling (LSU) 15sp Pedagogikk, samfunnsfag og matematikk Praksis: 15 dager KO5: Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20sp Pedagogikk, samfunnsfag og RLE Praksis: 20 dager, med mulighet for utenlandspraksis, barnehageovertakelse eller aksjonsforskning Tredje studieår: Vår Fordypning 30sp eller internasjonalt semester 30sp Praksis: 10 dager Bacheloroppgave m/vitenskapsteori 15sp 6

7 Gjennomgående emner for alle tre årene: De yngste barna Barns lek Barns medvirkning Barn med spesielle behov Mangfold og likeverd Pedagogisk ledelse Profesjonsveiledning Etisk refleksjon/ yrkesetisk bevissthet Pedagogisk credo Hvert kunnskapsområde (KO) vil disponere timer til suppleringsfag. KO-teamet bruker disse til å utdype emner fra læringsutbyttebeskrivelsene, i samarbeid med fagdisipliner utenfor sitt kunnskapsområde. NLA Høgskolen vil bli gi tilbud om minimum 3 ulike fordypningsenheter (á 30sp) i siste semester av bachelorutdanningen. Fordypningsenheten skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene mulighet for faglig spesialisering. Organisering og arbeidsformer Barnehagelærerstudiet ved NLA Høgskolen er organisert gjennom praksisopplæring, veiledning, teoretisk og praktisk undervisning, ekskursjoner, individuelt arbeid og studentsamarbeid. Det vil gjennom studiet bli lagt vekt på studentaktive og profesjonsnære arbeids- og læringsformer. PBL vil være den dominerende arbeidsformen og læringsstrategien i første studieår, og en av flere arbeidsformer gjennom resten av studiet. PBL-arbeidet vil få timeplanfestet tid for basisgrupper. En basisgruppe består av en mindre gruppe studenter med en fast veileder. I tillegg får studentene gjennom profesjonsveiledningen individuelle samtaler med sin veileder hvert semester. Teoretisk og praktisk undervisning vil bli gitt vekselsvis i storgruppe og i mindre seminargrupper. Studentene skal få trening i både muntlige og praktiske presentasjoner for medstudenter og lærere, og i å gjennomføre arbeid rettet mot ulike barnegrupper og barn i ulike aldre. Dette gjelder både individuelt arbeid og som del av en studentgruppe. 7

8 Praksis Barnehagelæreryrket er et profesjonsyrke der praksis har en sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentene få varierte erfaringer som gir innføring i profesjonsutøvelsen og danner et grunnlag for kritisk refleksjon. Det skal være stigende krav til selvstendighet og ansvar og gi studentene kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til ledelse og mellommenneskelig samhandling. NLA Høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Det forutsetter at faglærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring, veiledning og vurdering av praksis. All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. Kravet gjennom studiet er 100 dager gjennomført og bestått praksis. Disse er en integrert del av studiet og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis inngår i alle kunnskapsområder i utdanningen og er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte kunnskapsområdet. Praksisbarnehagene skal i tillegg brukes til fagdager i barnehagen, hvor studentene også utenom ordinære praksisperioder får oppgaver som integrerer praksis og teori. Oppgavene gis i undervisningen på høgskolen og studentene utfører disse i praksisbarnehagen, med veiledning/vurdering fra høgskolen. Denne arbeidsformen er det tatt høyde for i samarbeidsavtaler inngått med høgskolens praksisbarnehager. Hver praksisperiode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Studentens praksislærer, styrer og veileder/faglærer fra NLA Høgskolen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse (bestått/ikke bestått) i praksisperioden. Det er praksislærer som har hovedansvar for å vurdere studenten i praksis, i dialog med barnehagens styrer og veileder ved NLA høgskolen. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i programplan og emneplaner, ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten må ha dokumentert evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og vist faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Praksisoppgavene blir godkjent av praksislærer. Egne vurderingskriterier utarbeides for hver praksisperiode, og siste del av hver sluttvurdering vil bli overført til neste praksissted. Sluttvurderingen skal inneholde momenter som sier noe om hva studenten må arbeide videre med ut fra læringsutbyttebeskrivelsene. 8

9 Det er utarbeidet egne rutiner ved fare for ikke bestått praksis. Dersom en student får vurderingen ikke bestått i praksis, skal det klart framkomme av den skriftlige sluttvurderingen (Jf. Rutiner ved fare for ikke bestått praksis). En student som ikke består praksis ved første forsøk, kan søke om å få ta om igjen praksisperioden. Studenten har da rett til å få veiledning. For å gå videre til et nytt studieår må praksis fra foregående studieår være bestått innen studiestart (Jfr. Forkunnskaper i emneplanene). Studenten har taushetsplikt når det gjelder alle forhold som de blir gjort kjent med i praksisbarnehagen. Studenter i barnehagelærerutdanning må levere politiattest ved studiestart. Jfr. Forskrift om politiattest til høyere utdanning Studentenes øvrige rettigheter og plikter er regulert av Forskrift om studier ved NLA høgskolen. Vurdering Vurdering og veiledning er en naturlig og integrert del av utdanningen, og et hjelpemiddel for å få innsikt i egen evne til forståelse, mestring, samhandling og formidling underveis i utdanningen. Underveis- og sluttvurderingene skal samlet sikre at kandidaten har de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det er krav om i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning ( ) og i NLA Høgskolen sin programplan. Vurderingsformene skal balansere mellom åpne og lukkede vurderingsformer. Utdanningen veksler mellom å bruke muntlige og skriftlige, samt individuelle og gruppebaserte vurderingsformer. Vurderingsform går frem av emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet, og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, samt arbeidsformer og læringsstrategier. For å få godkjent de ulike delene av barnehagelærerutdanningen må studentene ha gjennomført obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i kunnskapsområdet eller fordypning. Kravene er spesifisert i emneplanene for hvert kunnskapsområde og for fordypningene. Avsluttende vurdering: Hvert kunnskapsområde har en egen, integrert sluttvurdering. Organisering, form og omfang vil variere. Bestått/ikke bestått praksis inngår som egen del 9

10 av avsluttende vurdering på hvert kunnskapsområde. Det er stilt krav i emneplanene for kunnskapsområdene, om nødvendig progresjon for å gå videre i studiet. Endeleg praksiskarakter etter skalaen bestått/ ikkje bestått blir gitt etter tredje studieår. Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Skikkethetsvurderingen er todelt: løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering. Vurdering av skikkethet bygger på nasjonal Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Ansvar for å melde tvil om skikkethet påligger både praksisfeltet og veiledere/faglærere på høgskolen. Pensum Se emneplanene Internasjonalisering Det blir gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet, integrert i kunnskapsområdet SRLE (KO 5) i 2. studieår. Det er utarbeidet egne regler/krav for tildeling av alternativ praksis i utlandet. Det skal tilrettelegges for internasjonalisering på campus, bl.a. med fremmedspråklig pensum, internasjonale perspektiv og bruk av utenlandske gjesteforskere og -forelesere I tredje studieår av utdanningen vil det bli lagt til rette for studieopphold i utlandet i vårsemesteret. Dette vil da erstatte fordypningen. NLA Høgskolen vil gi tilbud ved et visst antall studiesteder, fordelt mellom flere kontinent, og sikre at studiet bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Dersom studiested i utlandet ikke kan tilby praksis, må 10 dager tas i Norge i tilknytning til internasjonalt semester. Yrkesmuligheter og videre utdanning Barnehagelærerutdanning kvalifiserer for pedagogisk arbeid for barn i barnehagen og til stillinger som pedagogisk leder og styrer/daglig leder. Utdanningen er en treårig bachelorutdanning. Barnehagelærerutdanningen legger til rette for videre studier på høyere grads nivå. 10

11 Ved å velge samme kunnskapsområde for fordypning (30sp) og bacheloroppgave (15sp), kan kandidaten kan gå videre på en profesjonsmaster. For studier på en disiplinmaster vil de fleste høyskoler/universitet kreve påbygging innenfor det akademiske fagstudiet, før opptak til master. 11

12 EMNEPLAN FOR KUNNSKAPSOMRÅDET BARNS UTVIKLING, LEK OG LÆRING VED NLA HØGSKOLEN Kode: BLKO 1 Navn: Barns utvikling, lek og læring (BULL) Engelsk navn: Studiepoeng: 30 studiepoeng, bestående av pedagogikk, naturfag, fysisk fostring, norsk og religion, livssyn og etikk (RLE) Nivå: Bachelornivå Språk: Norsk Program: Program for barnehagelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Nei Emneansvarlig: Startsemester og varighet: 1. studieår og 1. semester Studiested: Breistein Forkunnskaper Krav til studierett Innledning Kunnskapsområdet omfatter barns utvikling, behov for omsorg, lek og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdet skal gi kunnskaper, ferdigheter og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne ivareta barns omsorgsbehov, legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser. Studenten skal få grunnleggende kunnskaper om barn som kroppssubjekt, deres utvikling av sanser, hjernen og nervesystemet. En allsidig kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap. Felleskapet må preges av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelse av barns utvikling må sees i lys av individuelle og modningsmessige forutsetninger, men også historiske, nåtids- og framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli sett, lyttet til, forstått og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring, utvikling og danning. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning og barnehagelærerens ansvar for lek, utvikling, læring og danning der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring og for utvikling av demokratisk tenkning og væremåte. 12

13 Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid knyttet til emner som faget pedagogikk henter fra blant annet psykologi, sosiologi og sosialantropologi, samt filosofi. Kunnskapsområdet er videre sammensatt av fagelementer fra naturfag, fysisk fostring, norsk og religion, livssyn og etikk. Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens målsetting, innhold og arbeidsformer. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og bygge på fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. Barns utvikling, lek og læring er det første kunnskapsgrunnlaget studenten møter i barnehagelærerutdanningen og danner således et faglig og tematisk grunnlag som videreføres innenfor de øvrige kunnskapsområdene i studiet. Forventet læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om aktuelle teorier, nasjonal og internasjonal forskning om barns omsorgsbehov, utvikling, lek, læring og danning har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn har kunnskap om observasjon og ulike former for pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og barnehagens leke- og læringsmiljø har kunnskap om ulike syn på barn, deres væremåte, omsorgs- leke- og læringsbehov, særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen har kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og forstår seg selv FERDIGHETER Studenten kan inngå i omsorgsfulle og pedagogiske relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn framstå som en bevisst rollemodell både for barns læring av språk, dialog og sosiale ferdigheter og i samarbeid med personale og foresatte kan reflektere og samtale om eget begynnende pedagogiske credo 13

14 kan tilrettelegge, grunngi og formidle barnehagens innhold og verdigrunnlag på en sammenhengende måte som inkluderer barnas erfaringer, interesser og rett til medvirkning kan planlegge, grunngi, reflektere og samtale om eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking kan vise en begynnende evne til å analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn kan se og møte det enkelte barns omsorgsbehov, nysgjerrighet og skapende utrykk, legge til rette for og lede små barnegrupper og skape trygge og allsidige leke- og læringsopplevelser GENERELL KOMPETANSE Studenten kan utøve begynnende profesjonelt skjønn og vise utvikling av faglig og etisk kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet kan anvende en begynnende etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling. kan vise evne til å analysere og reflektere kritisk over aktuell forskning og faglitteratur kan vurdere profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til barns behov for omsorg og pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning kan støtte og inspirere barna i deres bevegelseslek og naturopplevelser kan formidle både muntlig og skriftlig og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn Innhold Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner: Barnas barnehage Ulike syn på barn (i fortid, nåtid og framtid) med fokus på barn som kroppslige subjekt, deres omsorgs, relasjons- og anerkjennelsesbehov De yngste i barnehagen Overgang hjem/barnehage. Tilknytningsteori og omsorgskvalitet 14

15 Lek som barnas egen væremåte. Frilek. Lek og læring knyttet til bevegelse og naturopplevelser Sosiokulturelle teorier om læring, mediert læring og læring gjennom støttende stillas De yngste barnas læring og utvikling av språk sosial samhandling og vennskap Sammenhengen mellom nervesystemet og sansing av ytre påvirkning Barnehagen en inkluderende pedagogisk virksomhet Foreldres og barnehagens oppdragelsesmandat Barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave Barn som subjekt, deres medvirkning og danning Likeverd, likestilling og demokrati i barnehagens fellesskap Læreplanteori og didaktisk arbeid i barnehagen Barnehagelærerens rolle og etiske ansvar Pedagogisk credo og pedagogisk arbeid som etisk virksomhet Barnehagelæreren som tilrettelegger, sosial og språklig rollemodell og etisk veileder ovenfor barna Den pedagogiske relasjonen, pedagogisk ansvar og ledelse av barnegrupper Ansvar for det naturfaglige arbeid i barnehagen Observasjon, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk virksomhet Barnehagelærerens evne til å samtale, formidle og begrunne skriftlig og muntlig Organisering og arbeidsformer Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. Disse belyses både enfaglig og tverrfaglig i undervisning, seminar og basisgruppearbeid. De tre hovedemnene vil også organiseres i bolker gjennom semesteret. Problembasert læring (PBL) introduseres som en gjennomgående arbeidsform og læringsstrategi i kunnskapsområdet. Gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom pedagogisk og faglig tenkning og virksomhet, med vekt på profesjonsutøvelse. Praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør 15 dager. I dette første kunnskapsområdet innebærer praksis at studenten får ta del i hverdagslivet i barnehagen og rutinesituasjonene. Studenten skal få et innblikk i den pedagogiske relasjonen mellom voksen og barn, og lære noe om hvilken plass omsorg, lek, læring og danning bør ha for barna. Studenten øver seg i bruk av observasjonsmetode og refleksjon omkring dette arbeidet. Studenten begynner og å øve seg med ledelse av barn i mindre grupper. Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som verktøy i dette arbeidet. Praksis gir også 15

16 studenten erfaring med hvordan det blir lagt til rette for barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon som redskap for barnehagen sin kvalitetsutvikling. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret. EKSAMENS OG VURDERINGSORDNINGER Underveisvurdering: Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering: Alle læringsaktiviteter er obligatoriske To tverrfaglige arbeidskrav knyttet til oppgitt tema i læringsutbyttebeskrivelsene. Et av dem vil kobles til praksisfeltet. Individuell samtale om studentens begynnende pedagogiske Credo Avsluttende vurdering: Studentene vurderes etter levert 5 timers skriftlig, individuell skoleeksamen bestående av: Del 1: Kortsvarsoppgave med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene Del 2: En case med en tilhørende problemstilling, som studentene skal drøfte ved hjelp av vedlagte læringsutbyttebeskrivelser. Case med problemstilling, blir utdelt en time før individuell 5 timers eksamen starter, som integrert del av eksamen. Studentene får sitte i basisgruppene og arbeide med problemstillingen. Det utarbeides retningslinjer for den første timen. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Hjelpemiddel til eksamen er: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått. 16

17 Pensum Pensumliste (Blir endret, mai 2013) Totalt antall pensumsider ca Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Akslen, Å. N. (2012). Kulturforskjeller i barnehagen. I R.I. Skoglund og I. Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Askland, L. og Sataøen, S.O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bagøien, T. E. (2003). Barn i friluft: om verdifullt friluftsliv (2. utg., kap.3). Oslo: SEBU forlag. Bae, B. (2012). Medvirkning i barnehagen potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. Berg, A. og Kippe, K. (2010). Småbarnas kroppslige verden. (kap. 1). Oslo: SEBU forlag. Brostrøm, S. (2011). Børnehavens formål et kritisk blikk. I V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.37-48). Oslo: Universitetsforlaget. Drugli, M.B. (2011). Liten i barnehagen Forsking, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm AS. Foss, E. og Lillemyr, O.F. (Red.). (2013). Til barnas beste Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Fennefoss, A.T. og Jansen, K.E. (2008). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. (kap.1-3). Fagbokforlaget: Bergen. Gjems, L. og Løkken, G. (Red.). (2012). Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Grimeland, G. (2012). Med åpne sanser. Barnet, læreren og naturen (2. utg., s.9-64). Oslo: Cappelen Damm akademisk forlag. Hagen, T. L., T. Moser og Sandseter. E.B. H. (2010). Barnas barnehage 3. Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hagesæther, G. (2011). Barnehagens formål i et historisk perspektiv. I V.Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.25-36). Oslo: Universitetsforlaget. Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. (kap. 1-7). Oslo: Universitetsforlaget. 17

18 Johansson, E. (2013). Små barns læring: møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Johansson, S.(1996). Rundt i naturen sammen med barna 1 (s og s ). Oslo: Ad Notam. Kanstad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt. I V. Glaser, K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Langholm, G. (Red.). (2011). Forskerfrøboka Barn og natur (s.11-79). Bergen: Fagbokforlaget. Lillemyr, O.F. (2011). Lek på alvor: Barn og lek en spennende utfordring. (3. rev.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Lyngseth, E. J. (2008). Språkobservasjoner og språkaktiviteter i barnehagen. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Løkken, G. (2004). Toddlerkultur: om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen akademiske. Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser; K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Matre, S. (2009). Leik og språk. I J. Smidt (Red.). Norskdidaktikk ei grunnbok (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Olsbu, R. Aa. (2009). Barns moraldannelse gjennom lek. Bergen: Fagbokforlaget. Osnes, H., Skaug, H., N., Kaarby, K. M. E. (2010). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. (kap1,2,4,6,7,8,9.) Oslo: Universitetsforlaget. Sagberg, S. (2011). Grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon hvor grunnleggende er de? I V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning. Bergen: Fagbokforlaget. Skoglund, R.I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre en solidarisk kamp for barnas beste: I R.I. Skoglund og I. Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Skoglund, R.I. og Åmot, I. (Red.). (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (s.18-40). Oslo: Universitetsforlaget. 18

19 Solem, M. S. (2011). Emneutvikling i samtaler mellom barn og førskolelærere i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Steen Rønning, G. (2012). Rammeplan for barnehagen hva så? (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Tholin, K. R. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. (kap. 2). Bergen: Fagbokforlaget. Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Vist,T. og Alvestad, M. (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen Flerfaglige forskningsperspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Wagner, Å. K. H. (2007). Minoritetsspråklige barnehagebarn. Hentet fra: Wivestad, S. (1999). Klaus Mollenhauers skisse til en moderne allmenn pedagogikk. Hentet fra: Øhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk Forum. Øksnes, M. og Brønstad, E. S. (2011)."Vi snik oss te å leik!" Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I V.Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 19

20 EMNEPLAN FOR KUNNSKAPSOMRÅDET KUNST, KULTUR OG KREATIVITET I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED NLA HØGSKOLEN Kode: BLKO 2 Navn: Kunst, kultur og kreativitet (KKK) Engelsk navn: Studiepoeng: 30 studiepoeng, bestående av pedagogikk, drama, forming og musikk Nivå: Bachelornivå Språk: Norsk Program: Program for barnehagelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Nei Emneansvarlig: Startsemester og varighet: 1. studieår og 2. semester Studiested: Breistein Forkunnskaper Innledning Kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet handler om barns møter med kunst og kultur. Det handler om hvordan skapende aktiviteter er en viktig kilde for lek, opplevelser, læring og danning. I barnehagelærerutdanningen representeres kunnskapsområdet av fagene musikk, forming, drama og pedagogikk. Det legges opp til både tverrfaglige tilnærminger og enfaglig undervisning. I læringsutbyttebeskrivelsene er kultur og kulturarv gjennomgående begrep. Det flerkulturelle og det samiske hører naturlig inn under disse begrepene og blir ikke nødvendigvis spesifikt framhevet i de enkelte punktene. Termen barn, refererer til alle barn en finner i barnehagen. Det vil si barn i alderen 0-6 år, barn med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger. Det er viktig at det enkelte punktet sees i forhold til dette mangfoldet og at en er bevisst på at de minste barna har andre behov og forutsetninger enn de eldste. Forventet læringsutbytte KUNNSKAP 20

21 Studenten har innsikt i hvordan opplevelser knyttet til kunst og kultur bidrar til ulike uttrykk, lek, læring og danning hos barn har kunnskap om ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser har kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid har kunnskap om hvordan motivasjon, identitet og selvoppfatning virker inn på utøvelse, opplevelse og læring i estetiske fag har kunnskap om barns musikalitet og musikalske utvikling har kunnskap om barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk har kunnskap om dramatisk fiksjon og de formmessige elementer i barns dramatisk lek og utvikling har kunnskaper om hvordan barns uttrykksformer påvirkes av barnekultur og vår felles kulturarv, herunder det flerkulturelle og det samiske kjenner til nasjonal og internasjonal forskning om barns kreativitet og møter med kunst og kultur FERDIGHETER Studenten kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn kan strukturere og skape rom både ute og inne, med materiell og utstyr som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek kan anvende materialer, redskaper og arbeidsformer i kunstfagene og utforske disse i samspill med barn kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring GENERELL KOMPETANSE Studenten ser barn som kompetente deltakere på ulike kunst og kulturarenaer har en bevisst holdning til og følsomhet for barns estetiske uttrykksformer kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn 21

22 forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse har bevisste holdninger til kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen ser verdien av utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunstog kulturfaglige arbeidet i barnehagen Innhold Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på fagene musikk, drama, forming og pedagogikk. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning. Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk, inkludert digitale medier. Utvikling av studentens estetiske sensitivitet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt. Kunnskapsområdet gir innsikt i hvordan barnehagen kan formidle estetiske opplevelser og kulturelle tradisjoner, herunder urfolkstradisjoner. En skal også åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet. Utdanningen skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. Organisering og arbeidsformer Kunnskapsområdet organiseres i perioder hvor hver periode vil ha en samlende tematikk og fokus. Fagene i kunnskapsområdet veksler mellom tverrfaglig undervisning og undervisning som enkeltfag. Studentene arbeider individuelt og i grupper med utgangspunkt som blir gitt ved periodenes begynnelse. Problembasert læring (PBL) vil være en gjennomgående arbeidsform i kunnskapsområdet. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i 22

23 forelesninger seminarer individuell veiledning og gruppeveiledning praktisk utøvende arbeid individuelt og i gruppe skriftlige innleveringer I dette kunnskapsområdet vil praksis ha fokus på hvordan opplevelser knyttet til kunst og kultur skaper ulike uttrykk, lek, læring og danning hos barn. Gjennom ulike praksisoppgaver, blant annet av utprøvende karakter, vil studentene få erfaring med ledelse av kunstfaglige arbeidsmåter og uttrykksformer. Omfanget av praksis er 15 dager i samme barnehage som i BULL (Barns utvikling, lek og læring). Praksis har egen vurdering med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdet. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret. Eksamens og vurderingsordninger Vurdering underveis Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering: Deltagelse i utvikling og framlegging av gruppearbeid Innleveringer av arbeider knyttet til undervisning og temaperioder. Disse skal inneholde faglige refleksjoner og teoretiske begrunnelser. Konkretisering av antall og omfang oppgis i semesterplanen. Dette danner grunnlaget for studentens individuelle mappe. Studentene skal arbeide videre med innholdet i mappen fram mot avsluttende vurdering Deltakelse i verksted/ seminarer i ulike kunstfaglige arbeidsmåter, teknikker og uttrykksformer Alle læringsaktiviteter er obligatoriske. Litteraturliste over selvvalgt pensum Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for kunnskapsområdet ved studiestart. 23

24 Avsluttende vurdering Den avsluttende vurderingen består av to hovedbestanddeler: Individuell mappe bestående av arbeider knyttet til undervisningen. Ett av arbeidene i studentens mappe trekkes ut til avsluttende vurdering. Individuell mappe leveres før studieadministrasjonen bekjentgjør sin trekking. Praktisk gruppeeksamen knyttet til en tverrfaglig framføring, hvor alle fagene i kunnskapsområdet er brukt aktivt. Det er obligatorisk frammøte for studentene på alle framføringene. Aktiv deltagelse i planlegging og gjennomføring er nødvendig for å få godkjent eksamen. Gruppen får en felles karakter Resultatet av karakterene legges sammen og danner grunnlaget for den enkelte kandidatens individuelle karakter. Den praktiske gruppeeksamenen vektlegges 51% av karakteren og arbeid fra den individuelle mappen vektlegges 49% av karakteren. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Praktisk gruppeeksamen skal vurderes av to sensorer som skal ha kompetanse på ulike fag i kunnskapsområdet. Faglærere fra fag som ikke er representert av sensorene skal være tilgjengelig for rådføring. Arbeid fra den individuelle mappen vurderes av en sensor, denne kan være intern. Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått. Pensum Kjernepensum 1800 sider Selvvalgt pensum 200 sider Kjernepensum: Aalberg, E. A. (2008). Språk + musikk = sprusikk. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Angelo, E, Sæther, M. og Aalberg. E. A. (2012). Barnet og musikken. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 24

25 Askland, L. og Sataøen, S. O.(2009). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst ( s ). Oslo: Gyldendal akademisk Bakke, K. (2005). Å vente på vanndråper: Om småbarns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle, (red), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Bakke, K. (2011). Kunsten å skape i flate og rom. I K.Bakke m.fl. (red), Kunst kultur og Kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Birkeland, T. og Risa, G. (1998). Barns kultur. 2. utg (s 9 34 og 52 61). Oslo: Landslaget for norskundervisning/ Cappelen. Becher, A. A. og Brennhovd, M. (2010). Pedagogisk dokumentasjon- en arbeidsmåte for vurdering, utvikling og forandring i barnehagen. I: Kvello, Ø. Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Berge, A. (2011). Dukketeater i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum. Bjørlykke, R. Å. (2001). Musikk på tvers (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Braanaas, N. (2008). Dramapedagogisk historie og teori. 5. utg (s ). Trondheim: Tapir. Breiset, R. & Gunnerød, G. (2001). Telgje, spikke, smi: Med kvass kniv i rått tre. Oslo: Norges Husflidslag. Böhnisch, S. (2009). Feedbacksløyfer. I: R. By (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Dahl. B. og Evenstad. R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I: Krogstad, Hansen, Høyland og Moser. Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Fagbokforlaget. Danbolt, G. (1999). Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom. Oslo: Norsk kulturråd. Ehrlin, A. (2012). Att starta musikprofil i förskolan. I B. Ridderspore og J. Söderman, J (red). Musikvetenskap för förskolan (s ). Stockholm: Natur & kultur. Eir, H. og Gregersen, G.(2002). Barnestemmen. I H. Eir. og G. Gregersen. Musikken spiller en rolle. (s.65-70). Dansk Sang. Ekdal, M. (1998). By på klassisk musikk. I K. Røtnes (red): Den magiske barnehagen (s 89-98). Oslo: Pedagogisk forum. Engelstad, A. (2001). De undertryktes teater (s.11 21). Oslo: Cappelen. Flensborg,I. og Holm Sørensen,B. (2001). Bilder på begynnertrinnet (s ). Dansklærerforeningen. Frisch, N. C. (2008). Når øyet styrer hånden: Om mestringsprosesser i barnehagen. 25

26 FORMakademisk, 1(1), Haabesland, A. og Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk hva og hvorfor ( s , , , og ). Bergen: Fagbokforlaget. Heggstad, K. M. (2012). 7 veier til drama. Grunnbok i dramapedagogikk for lærere i barnehage og småskole (s ). Bergen. Fagbokforlaget. Herheim, L.. (2009). Figurteater. I R. By (red). Form møter form - lek møter teater(s ). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Hernes, L., Os, E. og Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år (s og ). Oslo: Cappelen Forlag. Holgersen, S. E. (2006). Musik, sprog og krop. I E. Kirk (Red.). Musik og Pædagogik (s ). Århus: Forlaget Modtryk. Holmgren-Lind, L. (2012). Dramapedagogen i forskolan. I: Drama Ledarskap som spelar roll. Elanders, Ungarn (s 81-98). Stockholm: Studentlitteratur. Høyland, K. og Hansen, G.K. (2012). De fysiske omgivelsenes betydning for barnehagens kvalitet. I: Moser, T. m fl. (red). Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s 23-45). Bergen: Fagbokforlaget. Jederlund, U. (2003). Musik og sprog(s ). Århus: Forlaget Modtryk. Jensen, C. (2011). Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur. I: K. Bakke m fl. (red). Kunst kultur og kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Knudsen, J. S. (2008). Forskjeller og fellesskap musikk med små barn i et flerkulturelt perspektiv. I A.M. Otterstad (Red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold fra utsikt til innsikt (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Martinsen, S-R., Reinåmo, S. og Steffenak, K. (1996). Crescendo fra renessanse til rock (s ). Oslo, Gyldendal norsk forlag. Meyer, G.S. (2012). INTRO som undervisningsmetode, med opplevelse som startpunkt for læring. Uniped nr.4/2012, s Møen, I-L. (2011). Musikken ut av skapet! Musikkens grunnelementer som utgangspunkt for musikkaktiviteter i barnehagen. I Barnehagefolk nr 2/2011. Barnehageforum. Olaussen, I. O. (2009): Fortelling. I R. By. (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Paulsen, B. (1999). Det skjønne (s ). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Ramfjord, L. (1996). Gi lyd (s.64-77)! Oslo: Tano. Ruud, E. (1997). Musikk og identitet (s , og ). Oslo: 26

27 Universitetsforlaget. Ruud, E. (1996). Musikk og verdier (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Samuelsen, A.M. (2003). Formidling av kunst til barn og unge (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Sataøen, S. O. (2012). Perler, perlebrett og perling som danningsinnhald i barnehagen. I: Ødegaard, E.E. (2012) Barnehagen som danningsarena (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Sundin, B. (1995): Direkt til förskolans personal. I B.Sundin, Barns musikaliska Utveckling (s ). Liber utbildning AB. Sæther, M. (2008). Musikk og grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen s ). Oslo: Universitetsforlaget. Sæther, M. (2011): Musikk og estetiske prosesser i barnehagen. I K. Bakke m fl. (red). Kunst kultur og kreativitet Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s 73-97). Bergen: Fagbokforlaget. Sörenson, M. (2001). En liten ouvertyr. I M. Sörenson (red), För de allra små. Stockholm: Rabèn og Sjögren. Sörenson, M. (2001). Samtal med Johanna Hellsing. I M.Sörenson (red), För de allra små. Stockholm: Rabèn og Sjögren. Sæbø, A. B. (2003): Drama i barnehagen (s , og ). Oslo: Universitetsforlaget Sæbø A. B. (2011). Kunstfagenes plass i barnehagen. I: K. Bakke m fl (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s 15-42). Bergen: Fagbokforlaget. Søbstad, F. (2006). Glede og humor i barnehagen. Kap Oslo: Cappelen. Sørenstuen, J. (2011). Levende spor. Å oppdage naturen gjennom kunst, og kunsten gjennom natur (Kap. 2, 3 og 6). Fagbokforlaget. Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom (s og ). Oslo: Pedagogisk Forum. Thorkildsen, K. (2011). Den ville babyreisen. I: K. Bakke m.fl (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Thorkildsen, K. (2008). Lille Petter Edderkopp - en gang til. I: Barnehagefolk nr. 3 (s ). Vea, V. (2012). Blå blomster, bitre blader (s 13-39, 75-88, , ). Bergen: Fagbokforlaget. Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden om små barns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle (red), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s75 91). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 27

28 Vist, T. (2002). Musikken en kulturell navlestreng.» I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen (s ). Oslo: Det norske samlaget. Waterhouse, A-H.L. (2011): Digitale muligheter i barnehagens kunstfaglige virksomhet. I: K. Bakke m fl. (red). Kunst kultur og kreativitet Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Wergeland-Yeats, M. og Seljeseth, J. (2009). En teaterproduksjon. I R. By. (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Yttredal, C.P. (2012). Lys: farge, design, kommunikasjon (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Åberg, A., Taguchi, H.L. og Manger, A. (2006). Lyttende pedagogikk: etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget. Referanselitteratur: Børresen, B. og Malmhester, B. (2008). Filosofere i barnehagen. (s 46-72). Fagbokforlaget, Bergen. Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2006). Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Holen, A. (2003). Den store barnesangboka. Oslo: Aschehoug 28

29 EMNEPLAN FOR KUNNSKAPSOMRÅDET SPRÅK, TEKST OG MATEMATIKK I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED NLA HØGSKOLEN Kode: BLKO 3 Navn: Språk, tekst og matematikk (STM) Engelsk navn: Studiepoeng: 20 studiepoeng, bestående av pedagogikk, norsk og matematikk Nivå: Bachelornivå Språk: Norsk Program: Program for barnehagelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Nei Emneansvarlig: Startsemester og varighet: 2. studieår og 3. semester Studiested: Breistein Forkunnskaper For å kunne begynne i KO 3, må studenten ha bestått praksis og avsluttende eksamen fra kunnskapsområdet i første semester; KO 1. Studenten må i tillegg ha bestått praksis fra KO 2. Avsluttende eksamen fra KO 2 må være bestått før eksamen for KO 3 kan avlegges. Innledning Kunnskapsområdet tematiserer barns språklige, begrepsmessige, matematiske og tekstkulturelle utvikling. Disse utviklingsområdene er viktige for barns lek og læring og er avgjørende for at barn kan utvikle relasjoner til andre mennesker og fungere sosialt i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn. Innholdet i kunnskapsområdet dreier seg om barns språk og språkutvikling, barnelitteratur og mediekultur og barns matematiske meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Kunnskapsområdet fokuserer på barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi alle barn, fra de yngste til de eldste og barn med ulike behov, varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til sammenhengen mellom barnehage og skole og overgangen fra barnehage til skole. Kunnskapsområdet kombinerer teoretisk og praksisnær kunnskap om språk- og 29

30 matematikkutvikling, samt kartlegging og vurdering. Språklige og matematiske praksiser er til stede i barns lek og utforsking. Kunnskapsområdet legger vekt på at barnehagelæreren forholder seg aktivt til lærings- og danningspotensialet i disse praksisene. Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på fagene norsk, matematikk og pedagogikk. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. Forventet læringsutbytte I dette kunnskapsområdet skal studentene tilegne seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om barns muntlige og skriftlige språk og språkutvikling, også i flerspråklige og flerkulturelle perspektiv har kunnskap om barns matematiske begrepsutvikling, problemløsningskompetanse og utforsking av antall, rom og form har kunnskap om lekens betydning for språk- og matematikklæring har kunnskap om betydningen av å utvikle positive holdninger til matematikk, språk og språkmangfold har kunnskap om matematikk som verktøy for systematisk utforsking og tenking, og matematiske områder som er relevante for barn, særlig antall, rom og form har kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa for barn, sjangrer fra muntlige fortellertradisjoner, inkludert den samiske, og moderne tekst- og mediekulturer har kunnskap om barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov, særlig knyttet til overgangen barnehage/skole kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kunnskapsområdets innhold FERDIGHETER Studenten kan observere, legge til rette for, kartlegge og følge opp barns språk- og matematikkutvikling 30

31 er en bevisst språklig rollemodell og en samtalepartner som fremmer utvikling, læring og danning i arbeid med språk, tekst og matematikk kan organisere et lekende, inkluderende og stimulerende læringsmiljø for matematisk og språklig utforsking kan veilede og inspirere barn når de utforsker muntlige og skriftlige sjangrer, matematiske problem, symboler og sammenhenger kan formidle tekster slik at de blir en kilde til estetiske opplevelser, læring og danning kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i arbeidet med kunnskapsområdet kan tilrettelegge allsidige aktiviteter som fremmer sammenheng mellom barnehage og skole, og kan samarbeide med skole og hjem om en best mulig overgang fra barnehage til skole GENERELL KOMPETANSE Studenten kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk, tekst og matematikk med utgangspunkt i gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foresatte og eksterne samarbeidspartnere, og framstår som en tydelig leder og fagperson i disse relasjonene kan gi relevante bidrag til samtidens barnehagefaglige diskusjoner knyttet til språk, tekst og matematikk mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk) og kan bruke språket kvalifisert i profesjonssammenheng Innhold Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner: Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena Språk, tekst og matematikk sett i lys av gjeldende rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Språkutvikling og flerspråklig utvikling Barnelitterære sjangre Problemløsingskompetanse og matematisk begrepsutvikling Antall, rom og form Barnehagen som språk og matematikkstimulerende miljø 31

32 Barnehagelæreren som tilrettelegger, veileder, rollemodell, samtalepartner, fagperson og leder Leken og det fysiske miljøets betydning for språk- og matematikkutforsking og utvikling Barns væremåter og omsorgs-, leke- og læringsbehov Språklig og kulturelt mangfold som ressurs Holdningsskapende arbeid IKT som pedagogisk verktøy Litteraturformidling Barnehagen som del av utdanningsløpet Sammenhengen mellom barnehagen og skolen og overgangen fra barnehage til skole Barnehagens samarbeidspartnere Kartlegging og vurdering av språk- og matematikkutvikling Skriftspråkutvikling og -stimulering Organisering og arbeidsformer Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. De behandles både enfaglig, flerfaglig og tverrfaglig i forelesninger og seminarer. Studentaktive læringsformer vektlegges, og gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviter, som PBL, skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og profesjonsutøvelse. Egen språkutvikling står også i fokus, og studenten får veiledning på både muntlig formidlingsevne og skriftlig formuleringsevne i begge målformer. Målformene er sidestilte. I praksis fokuseres det på barnehagen som læringsmiljø og danningsarena og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Fem av femten praksisdager i barnehagen skal ha særlig fokus på sammenhengen mellom barnehage og skole, og overgangen fra barnehage til skole. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret. 32

33 EKSAMENS OG VURDERINGSORDNINGER Vurdering underveis Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering: Deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter (forelesninger, seminar, individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter) Litteraturliste over selvvalgt pensum En fagtekst En muntlig presentasjon Tre profesjonsskriv En bokmelding Kartlegging av språk- og matematikkutvikling hos barn Deltakelse i FoU-arbeid Til hvert arbeidskrav blir det gjort rede for omfang, presentasjonsform, vurderingskriterier og målform. Avsluttende vurdering Studentene vurderes etter svar på en fem dagers individuell hjemmeeksamen. Hjemmeksamenen organiseres som en mappe bestående av følgende tekster: En fagtekst Ett profesjonsskriv En bokmelding Refleksjonsnotat knyttet til et FoU- arbeid Eksamenstekstene skal være nyskrevet og ikke ha vært brukt tidligere. Det vil bli gjort rede for omfang, vurderingskriterier og målform i eksamenssettet. Mappen skal ikke overstige 3000 ord. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Alle tekstene i mappen må vurderes til minst karakteren E for at studenten skal bestå kunnskapsområdet. 33

34 Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått. Pensum Pensumet i kunnskapsområdet Språk tekst og matematikk utgjør 1400 sider. Ti prosent av pensumet skal være selvvalgt. Dette skal godkjennes. (se arbeidskrav, vurdering underveis). Pensumliste Aagre, W. (2011). Hva slags innsikt om barnets språk formidles i foreldresamtaler? I L. Gjems og G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Askland, L. (2011). Kontakt med barn (kap. 4 og 5). Oslo: Gyldendal akademisk. Aukland, S. (2010). Overgangen barnehage-skole. I Ø. Kvello (Red.), Barnas Barnehage 1 (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I K. Bakke, C. Jensen & A. B. Sæbø (Red.), Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur sjangrar og teksttypar (kap. 1, 3 (s ), 4, 5, 7, 8, 9 og 10). Oslo: Cappelen akademisk. Landslaget for norskundervisning. Carsson, N. og Birkeland Å. (2009). Veiledning for førskolelærere (kap. 4). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Carlsen, M., Wathne, U. og Blomgren, G. (2011). Matematikk for førskolelærere. (kap 1, 2, 8, 9 og 10). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Drugli, M.B. (2010). Vanskelige foreldresamtaler- gode dialoger. Oslo: Cappelen Akademisk. Frost, J. (2005). Språkleiker bindeledd til barnehage og fotfeste for den skriftspråklige utviklingen. Hentet fra Gabrielsen, N. (2007). Hva er TRAS? En kort presentasjon. Hentet fra Gjems, L. (2011). Hverdagssamtalene barnehagens glemte læringsarena? I L. Gjems og G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Samtaler i barnehagen, (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Gjøsund, P. og Huseby R. (2009). To eller flere: basiskunnskaper i gruppepsykologi (kap. 4 og 5). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling muntlig og skriftlig (kap. 5-8). Oslo: Universitetsforlaget. Høines, M. J. (2006). Begynneropplæringen (kap. 3) (2. utg). Bergen: Caspar Forlag. 34

35 Håland, A. (2005a). Eg spelte teater i dag! å kunna uttrykkja seg munnleg. Hentet fra Håland, A. (2005b). Skriftspråkstimulerande leik. Hentet fra Jahr, E. & Øgaard O. (2006). Matematikk i barnehagen, (s ). Oslo: Sebu Forlag. Jensen, H. (2008). Teknologi og barn. Hentet fra Krogstad, A. og Semundseth, M. (2007). Kunnskapsløftet for de yngste. I Norsklæreren 1/2007 (s ). LNU. Kunnskapsdepartementet (2007). Fra eldst til yngst. Hentet fra Kvello, Ø. (2010). Sosialisering i barnehagen. Å rustes til å lykkes som samfunnsmedlem. I Ø. Kvello (Red.), Barnas Barnehage 2 (s ). Oslo: Gyldendal akademisk Lyngseth, E. J. (2008). Språkobservasjoner og språkaktiviteter i barnehagen. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Matre, S. (2009). Leik og språk. I J. Smidt (Red.). Norskdidaktikk ei grunnbok (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Mjør, I. (2009). Høgtlesingspraksisar og responsformer. I I. Mjør Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst (s ). Kristiansand: Universitetet i Agder. Møllerud, K. H. (1996). Det poetiske språket poetisk språkarbeid med barn. I Debattserien for barnehagefolk 4/1996 (s ). Reikerås, E. K. L. og Solem I. H. (2008). Det matematiske barnet (kap. 1 10). Bergen: Caspar forlag. Reikerås, E. og Fauskanger J. (2008). Ti er ikke ti, men fem. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Sjøhelle, D. K. (2008). Digital kompetanse i barnehagen. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Sjøvik, P.(2007). En barnehage for alle. Kap. 8. Universitetsforlaget. Solem, M. S. (2011). Emneutvikling i samtaler mellom barn og førskolelærere i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Solheim, E. (2010). Utviklingsstøttende samspill i barnehagen - fokus på de minste barna. I Ø. Kvello (Red.), Barnas Barnehage 2 (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. 35

36 Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen, (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sveen, T. H. (2010). Å møte foreldre i barnehagen. I Ø. Kvello (Red.), Barnas Barnehage 2 (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Valle, A. M. & Orset, A. K. (2008). Hjelp! vi blir kalehudret! I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Wagner, Å. K. H. (2007). Minoritetsspråklige barnehagebarn. Hentet fra Tekstpensum 3 pekebøker/utvidete pekebøker Bringsværd, T. Å. (2003). Når to vil bli kjent med hverandre. Oslo: Gyldendal. Grossmann, K. (1996). Se og si: Ordboka mi. Oslo: Gyldendal. Wirsén, S. (2005). Hvem kler på seg? Oslo: Gyldendal. 8 bildebøker (velg fra denne lista) Aisato, L. (2010). Odd er et egg. Oslo: Gyldendal. Andersen, M. M. & Kramer, H. (2006). Raske reven Rogers lille rotebok. Oslo: Gyldendal. Brænne, T. & Dybvig, P. (2005). Venner. Oslo: Aschehoug. Dahle, G. & Nyhus, S. (2011) [1997]. Den grådige ungen. Oslo: Cappelen. Dahle, G. & Nyhus, S. (1999). Hemmeligheten til fru Plomme. Oslo: Cappelen. Erlbruck, W. (2007). Det store spørsmålet. Bergen: Mangschou. Hole, S. (2006). Garmanns sommer. Oslo: Cappelen. Hovland, H. & Klove, T. (2003). Johannes Jensen føler seg annerledes. Oslo: Cappelen. Mortier, T. & Vermeire, K. (2011). Marie og de viktige tingene. Oslo: Omnipax Forlag. Nielsen, I. & Belsvik, I. L. (2011). Borte vekk! Bergen: Mangschou. Nyhus, S. (2010). Sånt som er. Oslo: Gyldendal. Rørvik, B. F. & Dybvig, P. (2010). Myggsprayen. Oslo: Cappelen Damm. 2 fortellingsbøker Belsvik, R. (2003). Dustefjerten og den store sommarferieturen. Oslo: Cappelen. Hopp, Z. (2005). [1948]. Trollkrittet. Bergen: Vigmostad & Bjørke. 2 lydbøker Löfgren, U. (2011). Ludde (1, 2 eller 3). Melhus: NRK Lydbokforlaget. 1 selvvalgt. 36

37 1 lyrikkbok Dahle, G. & Nyhus, S. (2009). God natt, natt. Oslo: Cappelen Damm. Utvalgte tekster i pdf-fil. 2 fagbøker Osland, E. & Belsvik, I. L. (2010). Sov søtt, herr Spiss. Bergen: Mangschou. 1 selvvalgt. 1 antologi Helgesen, P. (Red.). (2008). Les for meg! Oslo: Samlaget. 2 valgfrie pedagogiske programvarer med matematisk innhold Referanselitteratur Birkeland, T., Risa, G. & Vold, K. B. (2005). Norsk barnelitteraturhistorie. Oslo: Det norske samlaget. Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om barnehager. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet. 37

38 EMNEPLAN FOR KUNNSKAPSOMRÅDET NATUR, HELSE OG RØRSLE I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED NLA HØGSKOLEN Kode: BLKO 4 Navn: Natur, helse og rørsle (NHR) Engelsk navn: Studiepoeng: 20 studiepoeng, beståande av pedagogikk, naturfag og fysisk fostring Nivå: Bachelornivå Språk: Norsk Program: Program for barnehagelærarutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Nei Emneansvarlig: Startsemester og varighet: 2. studieår og semester Studiested: Breistein Forkunnskaper For å ta eksamen i KO 4, må studenten ha bestått praksis og avsluttande eksamen frå kunnskapsområdet i fyrste studieår; KO 1 og KO 2. Innleiing Kunnskapsområdet omfattar rørsle, samspelet i naturen, samspel mellom barn og natur og helse i vid forstand. Desse emna vert belyst med eit tverrfagleg blikk slik at det dannar ei heilskapleg forståing hjå studentane. Studentane skal få grunnleggjande kunnskapar om natur, helse og rørsle, og korleis ein kan legge til rette for barns læring gjennom å planlegge og organisere barnehagedagen ut frå desse perspektiva. Gjennom læringsarbeidet skal studentane få forståing for korleis undervisningsfaga i kunnskapsområdet utfyller kvarandre og kvifor fagkunnskapar og forståing for barns utvikling er viktig for å skapa ein interessant og variert barnehage. I undervisninga skal fokuset på dei yngste barna vera tydeleg og studentane skal få auka kompetanse på å utvikla ein variert, inkluderande og spanande barnehage for alle. Mangfaldet i barnehagen vil vera utgangspunkt for refleksjon og det vert drøfta kva natur, helse og rørsle kan bety for barn med ulik kulturell bakgrunn. Gjennom undervisninga vil nyare nasjonal og internasjonal forskings- og utviklingsarbeid, relevant for kunnskapsområdet, verta trekt fram. Undervisninga skal tydeleggjere ei 38

39 barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knytt til kunnskapsområdet, der praksis inngår som ein integrert del. Undervisninga i NHR er variert og studentane skal reflektera over korleis naturen kan gje borna estetiske og sterke opplevingar som kan prega dei for framtida. Det vektleggjast at studentane er aktive og undersøkjande, og dei skal styrkja si evne til å leia varierte læringsprosessar innan natur, helse og rørsle. Forventa læringsutbytte Studenten skal etter å ha fullført kunnskapsområdet Natur, helse og rørsle ha følgjande læringsutbytte definert som Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i barnehagen og vidare kompetanseutvikling. KUNNSKAP Studenten har kunnskap om korleis barn lærer i samspel med varierte læringsmiljø og korleis ein kan initiere og støtte opp om barns eigeninitierte læringsprosessar har kunnskap om naturen, kroppsleg leik, kosthald og helse i fleirkulturelle perspektiv, og korleis dette mangfaldet inngår i ein heilskap i barnehagen har kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfald og bærekraftig utvikling har kunnskap om helsefremjande arbeid, ergonomi, motorikk og fysisk og psykisk utvikling hjå barn FERDIGHETER Studenten kan utforske naturen og eksperimentere med fenomen i den fysiske verda og med kvardagsteknologi saman med barn kan velje og bruke hensiktsmessige materialar, råvarer, teknikkar og reiskapar i praktisk arbeid med barn og gjere nytte av lokale naturressursar kan reflektere over og ta omsyn til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og rørsle kan planleggje, gjennomføre og vurdere behov for fysisk aktivitet, kvile, varierte måltid og god hygiene for barn i barnehagen 39

40 kan vurdere risiko av leikemiljø og saman med barn skape og bruke ulike rom og miljø inne, ute og i naturen, samt leggje til rette for barns risikomestring GENERELL KOMPETANSE Studenten kan analysere og kritisk reflektere over kjønn, likestilling, likeverd, kulturelt mangfald, barnehagens rutinar, kosthald og rørsleaktivitetar som sentrale livskvalitetar og helsefremjande faktorar i barnehagen kan orientere seg i og bruke nærmiljøets moglegheiter i praksis og gjennom studiet kan ivareta eiga helse i arbeidet i barnehagen kan utarbeide rutinar for tryggleik i barnehagen og utføre førstehjelp Innhald Naturen er ramme for rike opplevingar, læring og varierte fysiske aktivitetar. Dei estetiske opplevingane kan festa seg i borna og koma til syne på ulike måtar. Opplevingar i naturen er ei strek drivkraft til å vekkja interesse for naturfag og bruk av naturen i vid forstand. I NHR er det undervisningsfaga naturfag, fysisk fostring og pedagogikk som dannar ei tverrfagleg plattform. I ein tverrfagleg kontekst vil studiet drøfta korleis ulike naturmiljø stimulerer leik, allsidig fysisk utvikling, undring og eksperimentering. Studentane skal få innføring i generell økologi, geologi og kva årstidene har å seia for livet i naturen. Studentane skal vidare få erfaring med korleis naturen og årstidsvariasjonane kan berika barnehagekvardagen til barn og vaksne. Arbeidet med artar er ein måte å konkretisera naturfagleg kunnskap for barn. Feltarbeid, praksisoppgåver, eksperimentering og kunnskap om varierte utfordringar som naturen gir skal styrkja studenten sin evne til å synleggjera rammeplanen for barnehagen i barnehagekvardagen. Kunnskap om motorisk utvikling hjå barn er sentralt og samanhengen til kosthald og helse blir drøfta. Studentane skal få auka kunnskap om korleis ein kan møta mangfaldet av barn, kjønn og likeverd ved planlegging av aktivitetar i barnehagen. Betydinga av rutinar for å ivareta eiga helse vert drøfta og studentane skal få innføring i krav som stillast til tryggleik i barnehagen. Vurdering av risiko i barns leikemiljø vert drøfta opp mot behova borna har for spenning og risikomestring. 40

41 Studentane skal få grunnleggjande forståing for nokre fysiske fenomen og dei skal gjennomføra øvingar med fysiske fenomen og teknologi saman med barn. Deler av dette arbeidet vert gjennomført i praksis. Organisering og arbeidsformer Undervisninga i Natur, helse og rørsle går gjennom andre studieåret, med 10 sp om hausten og 10 sp om våren. Undervisninga organiserast i blokker og studentane tek til med NHR ved studiestart i august. Den andre undervisningsblokka til NHR tek til etter eksamen i KO 3 (STM), før jul, og avsluttast med eksamen om vinteren, før KO 5 (SRLE) startar opp. Endeleg undervisningsplan vert presentert i arbeidshefte og på it`s learning. Arbeidsformene varierer mellom praktisk arbeid i felten og i laboratoriet, førelesingar og seminar. Studentane gjennomfører ein obligatorisk ekskursjon i løpet av den fyrste undervisningsblokka om hausten. Studentane vil gjennom gruppearbeid og problembasert læring (PBL) arbeida med problemstillingar som er relevant for kunnskapsområdet og praksisfeltet. Praksis vil ha fokus på barns helse i vid forstand, rørsle, samspelet i naturen, barns samspel med naturen og eksperimentering. Gjennom praksisoppgåver vil studentane få erfaring med korleis leggje til rette for å ivareta barnas helse, behov for rørsle, naturopplevingar og eksperimentering. Omfanget av praksis er 10 dagar. Praksis organiserast med 3 dagar haust og 7 dagar vår, eller samla 10 dagar om våren - i same barnehage som i STM. Nærare informasjon om praksis vert gjeve ved studiestart. Praksis inngår som ein integrert del av studiet, og vert vurdert som bestått/ikkje bestått, med vurderingskriterier utarbeida frå læringsutbyttebeskrivingane i kunnskapsområdet. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret. Eksamens og vurderingsordningar Vurdering underveis Følgande arbeidskrav skal bedømmast til godkjend/ikkje godkjend og må være godkjende før studenten kan framstille seg for avsluttande vurdering: 1) Deltaking og rapport frå ekskursjon. Rapporten vil ha eit fagleg og didaktisk innhald 41

42 2) Artsprøve 3) Alle læringsaktivitetar er obligatoriske Avsluttande vurdering Eksamen består av to delar: 1) Individuell skriftleg rapport frå arbeid knytta til allsidig bruk av naturen og eksperimentering: Studentane skal planleggja, gjennomføra og vurdera eit tverrfagleg pedagogisk arbeid med barn der faga i kunnskapsområdet inngår. Ein del av arbeidet skal gjennomførast i barnehagen. Oppgåveformuleringa med vurderingskriterier vert utdelt ved studiestart i august. Studentane får tilbakemelding på rapporten før endeleg innlevering. Naturfag, fysisk fostring og pedagogikk inngår i vurderinga. Vurdering av arbeidet skal telja 49 % av samla eksamensvurdering og det gis gradert karakter frå A til F. 2) Praktisk, munnleg individuell eksamen med førebuingstid på eksamensdagen. Rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver er tillate hjelpemiddel. Munnleg eksamen tel 51 % av samla vurdering. Ved vurdering av eksamen blir det gitt ein samla, gradert karakter på vitnemålet, etter ein skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Praksis har eiga vurdering, med vurderingskriterier som tek utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivingane til kunnskapsområdet, og blir vurdert til bestått/ikkje bestått. Pensum Alme, Hilde Barnehage på naturleg vis - Med rammeplan og hjarte som kompass (s ). Oslo, Kommuneforlaget. *Bagøien, Tor Egil Barn i friluft. Om verdifullt friluftsliv (2. utg.). Oslo, Sebu forlag. Kap. 1 og 8. *Berg, Anne Motorikk, lek og læring. Motorikkens betydning for forebygging av barns lese- og skrivevansker (s ). Oslo, Abstrakt forlag. *Bjerkely, Hans Jan Norske økosystemer økologi og mangfold (s , s og s ). Oslo, Universitetsforlaget. 42

43 *Breivik, Gunnar Sug i magen og livskvalitet (s og s ). Oslo, Tiden Norsk Forlag. Grimeland, Gisle Med åpne sanser. Barnet, læreren og naturen (2. utg.) (s ). Oslo, Cappelen Damm akademisk forlag. Gunnestad, Arve Didaktikk for førskolelærere (50s.). Oslo, Universitetsforlaget. Hagen, Trond L., Thomas Moser og Ellen Beate H. Sandseter Barnas barnehage 3. Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s og s ). Oslo, Gyldendal Akademisk. *Johansson, Stina Rundt i naturen sammen med barna 1 (s , s og s ). Oslo, Ad Notam. *Johansson, Stina Rundt i naturen sammen med barna 2 (s og s ). Oslo, Ad Notam. Jordet, Arne Nikolaisen Klasserommet utenfor. Tilpasset opplæring i et utvidet læringsrom (s ). Oslo, Cappelen Akademisk forlag. Langholm, Guri (red.); Hilmo, Inger; Holter, Kari; Lea, Anne; Synnes, Kari Forskerfrøboka Barn og natur (s og s ). Bergen, Fagbokforlaget. Loftesnes, Jan Morten På Naturleikeplassen. Oslo, Sebu Forlag. *Samdal, Oddrun og Ellen Haug Betydningen av et sunt kosthold og fysisk aktivitet for helse og læring. I Wilhelmsen, B. U og Holthe, A. (Red.). (2010). Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen (s ). Oslo, Universitetsforlaget. *Sigmundsson, Hermundur og Arve Vorland Pedersen Motorisk Utvikling. Nyere perspektiver på barns motorikk. Kap. 1 og 2. Oslo, Sebu Forlag. *Stokke, Anne. Et blikk på barns vilkår for fysisk aktivitet i barnehager. En komperativ studie, 1981 og I: Barn nr. 1, 2011: Wedøe, Leif Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole (s ) (3. utg.) Oslo, Cappelen. Felles litteratur i pedagogikk Vist, Torill og Marit Alvestad (red). 2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiver. Oslo, Cappelen Damm Akademisk. *Kompendium for NHR 43

44 EMNEPLAN FOR KUNNSKAPSOMRÅDET SAMFUNN, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED NLA HØGSKOLEN Kode: BLKO 5 Navn: Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) Engelsk navn: Studiepoeng: 20 studiepoeng, bestående av pedagogikk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) Nivå: Bachelornivå Språk: Norsk Program: Program for barnehagelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Nei Emneansvarlig: Startsemester: 2. studieår og 4. semester Studiested: Breistein Forkunnskaper For å begynne i KO 5, må studenten ha bestått praksis og avsluttende eksamen fra kunnskapsområdet i første studieår; KO 1 og KO 2. Innledning Formålet med kunnskapsområdet SRLE er å gi studentene nødvendig innsikt i samfunnsfag, historie, religion, livssyn, etikk og filosofi slik at de kan bruke denne kunnskapen i møte med alle aldersgruppene i barnehagen, foresatte og samfunnet for øvrig. Kunnskapsområdet legger også vekt på å utdype studentenes forståelse for barnehagens mandat og rolle i samfunnet. Kunnskapsområdet organiseres under fire hovedemner (se nedenfor). Kjennskap til sentrale begrep og refleksjon rundt disse begrepene og barnehagens verdigrunnlag og innhold står sentralt under forventet læringsutbytte og organisering, undervisning, praksis, arbeidskrav underveis og sluttvurdering reflekterer dette. Under dette kunnskapsområdet skal studentene også fortsette arbeidet med pedagogisk credo 44

45 som ble påbegynt under BULL. Studentene skal etter å ha fullført dette kunnskapsområdet kunne omsette den teoretiske kunnskapen til praktiske ferdigheter i barnehagen. Forventet læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om kristen tro og kulturarv, om de øvrige verdensreligionene, andre livssyn og filosofi samt etisk teori, grunnlagstenkning og etisk veiledning har kunnskap om barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et flerkulturelt samfunn samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter har kunnskap om samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet samt har kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og fremtidig perspektiv har kunnskap om barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser har kunnskap om foreldremandatet, barns rettigheter, internasjonale konvensjoner, samt lover og forskrifter som regulerer barnehagedriften og annet arbeid knyttet til barn kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid FERDIGHETER Studenten kan begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag kan reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse kan formidle kulturens fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager kan samtale med barn om etiske religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål kan stimulere til demokratiforståelse ved å utøve demokratiet i praksis 45

46 GENERELL KOMPETANSE Studenten kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg har tilegnet seg et faglig og profesjonelt grunnlag for å kunne arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen kan samarbeide med barns foresatte kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og gi etisk veiledning har evne til å se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis Innhold Kunnskapsområdet består av følgende hovedemner: Det flerkulturelle samfunnet: tilnærminger til mangfold, kulturens fortellinger, samisk kultur, religion og livssyn, kristen tro og kulturarv, foreldresamarbeid Barn og oppvekst før og nå: barnet i historien, familien i endring, velferdsstatens utvikling, pedagogikkens og barnehagens historie, høytidsmarkeringer og merkedager Barnet og fellesskapet: oppdragelse/barnehagens samfunnsmandat, sosial ulikhet, sosialisering og tilegning av verdier i barnehagen, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, og arbeid med barn i vanskelige livssituasjoner Rett og galt i barnehagen: livssyn og etikk, filosofi, menneskerettigheter og demokratiforståelse, ledelse av barn og pedagogisk personale med ulik bakgrunn Under disse fire hovedemnene dekkes kunnskaps-, ferdighets- og kompetansemålene som er beskrevet ovenfor. Hvert hovedemne vil bestå av undervisningsopplegg som omhandler de forskjellige undertemaene. Sluttvurderingen vil prøve studentene i alle fire hovedemnene. Organisering og arbeidsformer Undervisningen vil bestå av forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid. Undervisningsplanen vil angi nærmere arbeidsformer og læringsstrategier. Undervisningen vil ta sikte på både å styrke studentenes analytiske evner og å være praksisnær, med problembasert læring (PBL) som en av flere arbeidsformer. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret. 46

47 I dette kunnskapsområdet vil praksis ha fokus på pedagogisk ledelse, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser, samt samarbeid med foresatte og eksterne instanser. I SRLE kan studentene få tre praksisalternativ: Utenlandspraksis, barnehageovertakelse og utviklingsarbeid. Det vil være egne tildelingsregler for studenter som søker utenlandspraksis og praksis som barnehageovertakelse. Utenlandspraksis: studentene får et videre perspektiv på norske barnehager, og gir dem et bedre grunnlag for å møte barn fra ulike kulturer og ulike religioner i et flerkulturelt samfunn. Barnehageovertakelse: Grupper av studenter overtar ansvaret for en base/avdeling i 5 av 20 dagers praksis. Alternativt vil være en individuell overtakelsesvariant der hver student overtar pedagogisk lederansvar på en base/avdeling i 5 av 20 dagers praksis. (Sistnevnte overtakelsespraksis vil da gjelde alle studenter som ikke har utenlandspraksis). Utviklingsarbeid: gjennomføres i en barnehage der studentene får innblikk i mangfoldet i barnehagen og barnehagens samarbeid med eksterne hjelpeinstanser. Omfanget av praksis er 20 dager. EKSAMENS- OG VURDERINGSFORMER Vurdering underveis: Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering: Kortsvarsoppgaver: undervisningsplanen vil gi informasjon om omfang og utforming av disse oppgavene Fagtekster/langsvarsoppgaver: undervisningsplanen vil gi informasjon om omfang og utforming av disse oppgavene Pedagogisk credo: studentene skal videreføre arbeidet som ble startet under BULL. Undervisningsplanen vil gi informasjon om omfang og utforming av pedagogisk credo. Alle læringsaktiviteter er obligatoriske. Det er viktig at underveisvurderingen fokuserer på begrep og temaer som er sentrale under forventet læringsutbytte, reflekterer de arbeidsmåtene studentene møter på eksamen og forbereder studentene på rollen som barnehagelærer. Et mål med både den avsluttende vurderingen og underveisvurderingen er at studentene kan omsette kunnskapen de har ervervet til praktiske ferdigheter og kompetanse. 47

48 Avsluttende vurdering Studentene vurderes etter levert 5 timers skriftlig, individuell skoleeksamen bestående av: Del 1: Kortsvarsdel, som prøver kandidatenes forståelse av sentrale begrep fra forventet læringsutbytte. Del 2: Langsvarsdel, som kan ta utgangspunkt enten i et case eller et sentralt kunnskapsområde fra hovedemnene. og prøver kandidatenes evne til å relatere sentrale begrep og perspektiver til praksis i barnehagen. Ingen hjelpemidler tillatt under eksamen. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått. Pensum Totalt ca sider *Blom, K. (2004). Norsk barndom gjennom 150 år. En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 (10 s) Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7, 11 og 12. (57 s) Eidhamar, L. G. (2010). Små mennesker stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Oslo: Høyskoleforlaget. (heile boka utanom kap. 8-10) Gjervan, M., Andersen, C. E. og Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen. *Gunnestad, A. (2002). Barnehagen i det sørlige Afrika. I Førskolepedagogikk og barnehageutvikling i det sørlige Afrika. Trondheim: Dronning Mauds Minne (10s) *Haugen, R. (red.) (2006.) Barn og unges læringsmiljø 2 med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet. Oslo: Høgskoleforlaget. Kap. 5. Holthe, V. G. (2003) Profesjonalisering av barneoppdragelsen, Oslo: Universitetsforlaget Kap (99 s) 48

49 *Korsvold, T. (red). (2011). Barndom. Barnehage. Inkludering. Kap 2. Bergen: Fagbokforlaget. *Kunnskapsdepartementet (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og vaksne i opplæringssystemet. NOU 2010: (frem til 1.2) og Kvello, Øyvind (red.) (2010). Barnas barnehage 2. Barn i utvikling. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 8 og 10. Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2010). En bok om oppvekst. (3. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. (ikke kap. 1, 12-13, 16-18) (218 s) Moen, K.H. (2011). Nærmiljø og samfunn i barnehagen. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. (185 s) *Nielsen, M.L.(2003). Barnet som forhandlingspartner. I Sagberg, S. og Steinsholt, K. (red.). Barnet. Konstruksjoner av barn og barndom. Oslo: Universitetsforlaget. (19 s) * Odegard, N. og Rossholt, N. (2008). Barna i byen former i Brevik. I Moser, T. og Pettersvold M. (red.). En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (20 s) *Sandvik, N. (2007). De yngste barnas medvirkning i barnehagen. I Barn nr. 1: (19 s) Schrumpf, E. (2007). Barndomshistorie. Oslo: Det Norske Samlaget. Kap 1, 2, 3, 6. (55 s) Skeie, G. (2000). Religionen i kulturen og kulturen i religionen. I Kulturbarnehagen, redigert av Ingeborg Mjør. Oslo: Det norske samlaget. S Skoglund, R. I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre. I: Åmot, I. & Skoglund, R.I. (red.). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. *Stefansen, K. og Farstad, G.R. (2010). Barnehageforeldre i et klasseperspektiv. I Barnehagefolk 4: (4 s) Sødal, H. K. (2009). Kristen tro og tradisjon, 4. utg. Oslo: Høyskoleforlaget. Kap. 6, 7, 9 og 10. *I kompendium Referanselitteratur Alle temahefta knytt til Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2011). Lov om barnehager. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 49

50 EMNEPLAN FOR KUNNSKAPSOMRÅDET LEDELSE, SAMARBEID OG UTVIKLINGSARBEID I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED NLA HØGSKOLEN Kode: BLKO 6 Navn: Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) Engelsk navn: Studiepoeng: 15 studiepoeng, bestående av pedagogikk, samfunnsfag og matematikk Nivå: Bachelornivå Språk: Norsk Program: Program for barnehagelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Nei Emneansvarlig: Startsemester og varighet: 3. studieår og 5. semester Studiested: Breistein Forkunnskaper For å kunne begynne i KO 6, må studenten ha bestått praksis og avsluttende eksamen fra kunnskapsområdene KO 1 KO 4. Studenten må i tillegg ha bestått praksis fra KO 5. Avsluttende eksamen fra KO 5 må være bestått før eksamen for KO 6 kan avlegges. Innledning Kunnskapsområdet tematiserer pedagogisk ledelse i barnehagen, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i et mangfoldig barnehagemiljø. Dessuten omfatter det samarbeid med foresatte og eksterne instanser. I kunnskapsområdet vektlegges forståelse av hvordan lederhandlinger kan bidra til å styrke barnehagen som lærings- og utviklingsarena og sikre et likeverdig og inkluderende fellesskap for barn, foresatte og personale. Veiledning og ledelse av barns og medarbeideres læringsprosesser har en sentral plass. Det legges også vekt på bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å utforme strategier, igangsette og lede utviklingsarbeid. Innholdet bygger på den kompetansen studenten har opparbeidet seg gjennom arbeidet med de fem andre kunnskapsområdene. Å utvikle seg til leder i barnehagen er en danningsprosess og kunnskapsområdet legger vekt på studentens danning og yrkesetiske bevissthet. Dette skjer gjennom endelig utforming av pedagogisk credo som har vært arbeidet med gjennom utdanningen. 50

51 Kunnskapsområdet belyser endring og utvikling som skjer organisatorisk og individuelt knyttet til pedagogisk arbeid i barnehagen. Refleksjon og evne til å se pedagogiske praksiser på nye måter og begrunne og videreformidle disse, er grunnleggende i dette kunnskapsområdet. Sentrale begrep i slik refleksjon vil være kultur, makt, urfolk, ledelse, medvirkning og demokrati. Praksis er en integrert del av arbeidet ved at studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et konkret utviklingsarbeid i praksis. Erfaringene skal danne grunnlag for refleksjon knyttet til begrepene ledelse, endring og utvikling. Forventet læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har kunnskap om barnehagens kultur og egenart, internasjonale konvensjoner og aktuelle nyere styringsdokumenter har kunnskap om relevant forskning, metoder og verktøy som grunnlag for ledelsesog utviklingsarbeid har kunnskap om ledelse og veiledning av mennesker som arbeider i barnehagen har kunnskap om makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser i barnehagen har kunnskap om samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personale med hovedvekt på personalsamarbeid. FERDIGHETER Studenten: kan vise selvstendighet i å lede veilednings- og samarbeidsprosesser i utviklingsarbeid. kan anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk arbeid også for barn med spesielle behov kan ta i bruk egnede metoder og verktøy i arbeidet med utviklings- og læringsprosesser kan reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til profesjonen 51

52 kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i utviklingsarbeidet med fokus på redskaper knyttet til fagområdet «Antall, rom og form» GENERELL KOMPETANSE Studenten: kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagens praksis har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte og personale både muntlig og skriftlig kan være i konstruktiv dialog med hjemmet og eksterne samarbeidspartnere kan se hvordan strukturelle og kulturelle forhold legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid kan identifisere områder som krever utviklingsarbeid og kan vurdere hvilke ledelseshandlinger som er nødvendige for å realisere en ønsket utvikling Innhold Studiet vil inneholde følgende hovedemner: Barnehagen i samfunnet Barnehagens egenart og mandat utforskes og arbeides med på bakgrunn av lover, styringsdokumenter og internasjonale konvensjoner. Etiske og verdimessige perspektiver belyses og det fokuseres på makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser. Videre fokuseres det på samarbeid med eksterne instanser. Godt lederskap Her vektlegges samarbeid og relasjonskompetanse, kommunikasjon og systemtenkning. Godt samarbeid og lederskap oppøves i studentenes basisgrupper, gjennom muntlig og skriftlig presentasjon av faglig arbeid, i praksisfeltet og i møte med barn, ansatte og foreldre og foresatte der. Arbeid med pedagogisk credo understøtter studentens danning som profesjonell leder. Ledelse av en lærende organisasjon Studiet vil vektlegge samfunnsutviklingens påvirkning av barnehagen og pedagogisk utvikling som følge av denne. En vil ha fokus på utvikling av barnehagens kvalitet gjennom bruk av veiledning og ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid. 52

53 Studiet fokuserer på forståelse av hva en lærende organisasjon er, hvordan den kan ledes og redskap knyttet til slik ledelse. IKT i barnehagen Studentene skal øve seg i praktisk bruk av digitale hjelpemiddel knyttet til profesjonen både i presentasjoner og arbeid knyttet til utviklingsarbeidet som gjennomføres i praksis. Det gis innsikt og opplæring i bruk av digital programvare for barn ut ifra alder og forutsetninger knyttet til fagområdet «Antall, rom og form». Dette omfatter også kritisk refleksjon og etiske utfordringer knyttet til digital programvare som tilbys barn og ansatte i barnehagen. Organisering og arbeidsformer Studiet vil organiseres med fokus på studentaktive læringsformer. Problembasert læring(pbl) legges til grunn som didaktisk modell. Seminar og forelesninger vil også være viktige læringsarenaer. Det settes krav til aktivt studentarbeid med regelmessig deling av ny kunnskap gjennom faglige diskusjoner og muntlige presentasjoner. Studentene skal få erfaring med pedagogisk utviklingsarbeid gjennom et aksjonsforskingsprosjekt i praksisperioden som omfatter 15 dager. Utviklingsarbeidet vil ha fokus på Rammeplanens fagområde «Antall, rom og form». Arbeidet skal dokumenteres som en rapport og også presenteres muntlig ved hjelp av digitale hjelpemiddel. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret. Eksamens og vurderingsordninger Vurdering underveis Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering: Alle læringsaktiviteter er obligatoriske Innlevering av pedagogisk credo og obligatorisk veiledning knyttet til arbeidet Muntlig presentasjon av utviklingsarbeidet ved bruk av IKT Avsluttende vurdering Individuell, skriftlig rapport fra utviklingsarbeid knyttet til praksis Individuell muntlig eksamen med presentasjon av pedagogisk credo og et tema som trekkes av studieadministrasjonen. Det gis 30 minutters forberedelsestid. Tillatt 53

54 hjelpemiddel i forberedelse til muntlig eksamen er Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rapport fra utviklingsarbeidet knyttet til praksis teller 49 % av endelig karakter, og muntlig eksamen teller 51 %. Ved bedømmelse av rapport fra praksis og muntlig eksamen benyttes graderte karakterer på en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått. Pensum Pensum har et omfang på ca sider, fordelt slik: Kjernepensum: 900 sider Selvvalgt pensum: 100 sider Pensumliste Andersen, C. E. (2012). Profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen. I Bente Aamotsbakken (red.), Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Universitetsforlaget. Barnehagefolk Nr.1/2012. Ledelse etter barnehagerevolusjonen. Bergersen m.fl. 2010; Digital kompetanse i barnehagen, kap. 5, 6 og 11. Brunstad, P. O.(2009). Klokt lederskap: mellom dyder og dødssynder. Gyldendal Akademisk. Bøe, M. og Thoresen, M. Blom, Kari og Aarre, Tone. (2012). Samfunnet i barnehagen og barnehagen i samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget Bøe, M og Thoresen, M. (2012). Å skape og studere endring.. Universitetsforlaget Bøe, M.(2011). Ledelse som reflektert aktivitet og handling i lys av barnehagen som lærende organisasjon. I Otterstad, A.M. og Rhedding- Jones, J., Barnehagepedagogiske diskurser. Universitetsforlaget. Filstad, C. (2010). Organisasjonslæring fra kunnskap til kompetanse. Fagbokforlaget. Glaser, V. (2011). Barns behov forstått og definert av hvem? I Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Universitetsforlaget. Jansen, T. T. (2008). Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. I Thomas Moser og Mari Pettersvold (red.), En verden av muligheter fagområdene i barnehagen. Universitetsforlaget. 54

55 Jensen, R. og Kranmo, A.L. (2010). Å utforske praksis: Barnehagen. Cappelen Akademiske forlag. Kibsgaard, S. (2008) Grunnleggende lesing i et stimulerende miljø i barnehagen, kap.11 "Digital kompetanse i barnehagen". Oslo: Universitetsforlaget. Kvistad, K. og Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Cappelen Akademisk Forlag. Lafton, T. (2011). Å bryte opp egen praksis- Kritisk refleksjon som utgangspunkt for nye handlinger. I Otterstad, A.M. og Rhedding- Jones, J., Barnehagepedagogiske diskurser. Universitetsforlaget. Larsen, A.K. og Slåtten, M.V. (2010). En bok om oppvekst. (3. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Lingås, L. G. (2011). Etikk for pedagoger. Gyldendal Akademisk. Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Kap. 6. Universitetsforlaget. Moen, K. H. (2006). Styring og samarbeid i barnehagesektoren. Universitetsforlaget NOU 2012:1 Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene. Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned her: FS.pdf Schei, S. H. og Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Universitetsforlaget Skau, G. M. (2011). Gode fagfolk vokser. Cappelen Akademiske forlag. Skogen, Eva (Red) (2012) Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget Taguchi, H. L. og A. Åberg (2006): Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Teaching children mathematics; Technology from the classroom: Learning to tinker. April 2012 Teaching children mathematics; Technology from the classroom: Pedagogical instruction with calculators. Februar 2012 Østrem, S. (2011). Hvilke mål styres barnehagen mot? Og Med sans for det sentrale i pedagogisk arbeid. I Vibeke Glaser, Barnehagens grunnsteiner. Universitetsforlaget. 55

56 EMNEPLAN FOR BACHELOROPPGAVEN I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED NLA HØGSKOLEN Kode: Navn: Engelsk navn: Studiepoeng: Nivå: Språk: Program: Kan tilbys som enkeltemne: Emneansvarlig: Startsemester og varighet: Studiested: BLB Bacheloroppgave 15 studiepoeng, inkludert vitenskapsteori og metode (5 stp) Bachelornivå Norsk Program for barnehagelærerutdanning Nei 3. studieår og 5. semester Breistein Forkunnskaper For å kunne starte skriving av bacheloroppgaven, må praksis og eksamen i kunnskapsområdene KO 1 5 fra første og andre studieår, være bestått. For å kunne delta på vitenskapsteori og metode (5sp), må praksis og eksamen i KO 1 4 være bestått. Innledning Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen. Oppgaven må bygge på forskningsbasert kunnskap og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsutøvelse Problemstillingen skal belyses både gjennom teori og data som er samlet inn fra praksisfeltet. Arbeidet med bacheloroppgaven skal være med å gi studenten større grad av yrkesbevissthet og øke graden av trygghet som profesjonsutøver. Forventet læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har tilegnet seg kunnskap om nasjonalt og internasjonalt utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen har kunnskap om relevante metoder innen forsknings- og utviklingsarbeid og om forskningsetiske krav har innføringskunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver FERDIGHETER 56

57 Studenten: kan formidle og anvende teoretiske begreper og vise innsikt og forståelse for hvordan dette blir synliggjort i praksis kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. kan anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving GENERELL KOMPETANSE Studenten: har forutsetninger for å arbeide selvstendig innenfor et avgrenset fagområde. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med forskningsetiske krav og retningslinjer og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenking i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig, delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Innhold: Studiet vil inneholde følgende hovedemner: Innføring i vitenskapsteori og noen relevante forskningsmetoder Oppgaveseminar knyttet til skriving av oppgaven og struktur for denne Oppgaveskriving, med veiledning; Omfang: Oppgaven skal være mellom ord Selvvalgt litteratur: Minimum 800 sider Organisering og arbeidsformer Seminar og forelesninger om vitenskapsteori og forskningsmetode. Selvstendig arbeid knyttet til barnehageprofesjonen, og utført i tilknytning til barnehagefeltet. Selvstendig arbeid med bacheloroppgaven, med veiledning i inntil 4 timer. Av disse er to timer obligatoriske. Studenten skal levere et skriftlig utkast knyttet til problemstilling, teori og metode før veiledningen. 57

58 Lage en problemstilling som skal belyses gjennom selvstendig faglig arbeid som er profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen. Eksamens og vurderingsordninger Vurdering underveis Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før innlevering av bacheloroppgave: Innlevering av problemstilling og selvvalgt pensum (ca. 800s) Innlevering av utkast til teoridel Innlevering av utkast til metodedel Deltagelse i obligatorisk veiledning Deltagelse i forskerseminar i tilknytning til arbeidet med bacheloroppgaven Avsluttende vurdering Innlevering av individuell bacheloroppgave innen fastsatt frist Oppgaven skal være mellom ord Ved bedømmelse av bacheloroppgaven benyttes graderte karakterer på en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Pensum Knyttes til relevant og aktuell nyere vitenskaps- og forskingsteori. Ca. 375 sider. Selvvalgt pensum velges med utgangspunkt i problemstillingen. Litteraturen skal være på høyskolenivå og kan både være knyttet til tidligere pensum og selvvalgt pensum og skal godkjennes av veileder. Pensumliste Bjørndal, C.R. P. (2011). Det vurdernede øye Observasjon,,vurdering og utvikling i undervisning og veiledning.kap2,4 og 5.Gyldendal Akademisk. Dalland,O.(2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Kap. 5-6 og 7. Gyldendal. Akademisk Fangen,K. (2004). Deltagende observasjon. Kap 1 og 3. Bergen Fagbokforlaget. Ryen, A. (2002). Det kvalitative intervjuvet.fra vitenskapsteori til feltarbeid. Kap 1,5 og 8. Bergen. Fagbokforlaget Tillegg: En artikkel/ et kapittel om forskningsetikk 58

59 VEDLEGG 1: fra «Røtter og vinger», Profildokument for lærerutdanningene på NLA Høgskolen Unik profesjonell lærar Hovudprofil 2.år Veil Lukka vurdering Endrings- og utvilingskomp. Fagdidaktisk komp. Å kunne Hovudprofil 3.år 17% 34% Undervisning 34% 17% Individuelt 30% Praksis Kompetanse Yrkesetisk kompetanse Høgskule Vurdering 33% Arenaer Innhald 30% Ped Profesjon Verdiar Barnet Samfunn Valg 33% 17% Veil Student Ped Samhandling og involvering Sosial komp. arbeid 30% Fagområder bh Skulefag gs Skulefag til val Å sjå Veil 17% 33% 17% 35% Studentsamarbeid Open vurdering Samfunnskomp. Didaktisk komp. Hovudprofil 1.år Å vere Fig.1: En helhetlig lærerutdanning 59