PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING

Transkript

1 PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Foto: GreteSM

2 Vedtatt av styret 11. mars 2013 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift av nr.1040 og NOKUTS forskrift av Det vises videre til NLA Høgskolens Forskrift om studier, Organisasjonsplan og Plan for kvalitetsutvikling. Navn: Program: Omfang: Barnehagelærerutdanningen Program for førskolelærer- og barnehagelærerutdanningen 180 studiepoeng Innledning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Den er tildelt en viktig funksjon både i forhold til barna, hjemmene og samfunnet. Barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen vil ut fra et pedagogisk helhetssyn bygget på et kristent verdigrunnlag, gi en solid forskningsbasert profesjonsutdanning. Den skal gi solid basis for et givende og krevende yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Etter fullført utdanning skal kandidatene kunne fungere som faglig dyktige, reflekterte og ansvarsbevisste barnehagelærere. De skal kunne tilrettelegge og lede gode omsorgs-, utviklings- og læringsmiljøer for barn med ulik hjemmebakgrunn og ulike forutsetninger, et positivt og støttende personalarbeid og et konstruktivt samarbeid med foreldre, eiere og relevante samfunnsinstanser. Utdanningen vil legge vekt på oppøving av både etisk, pedagogisk og estetisk bevissthet, og ta på alvor den bredde i kompetanse som kreves av en barnehagelærer. Studentene skal utvikle forståelse og styrke sin evne til kritisk å vurdere og anvende ny kunnskap, gjennom møter med praksis, forskning og andre læringsstrategier, som problembasert læring (PBL). Programplan for barnehagelærerutdanningen følger Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning ( ), Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning (2012) og Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Sammen med gjeldende lover og forskrifter for Universiteter og høyskoler og NLA Høgskolens grunnlagsdokument, Røtter og vinger, gir disse dokumentene forpliktende rammer for barnehagelærerstudiet som integrert, praksisnær og 2

3 forskningsbasert profesjonsutdanning. Det skal være et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt, og Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver vil derfor ha konsekvenser for utformingen av utdanningen. Opptakskrav Opptakskrav til barnehagelærerutdanningen er generell studiekompetanse eller realkompetanse. NLA Høgskolen har utarbeidet minstekrav til realkompetanse. Forventet læringsutbytte Etter fullført barnehagelærerutdanning skal kandidaten ha et nærmere beskrevet læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er nærmere spesifisert i emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet. Det gir grunnlag for pedagogisk arbeid i barnehagen, videre kompetanseutvikling og utdanning på mastergradsnivå. Studiet forutsetter at studenten engasjerer seg i arbeidet med teori og praksis og i bevisstgjøring av egne verdibaserte holdninger. KUNNSKAPER Kandidaten har kunnskap om barnehager i Norge, herunder barnehagens egenart, historie, samfunnsmandat, lovgrunnlag og styringsdokumenter. har bred kunnskap i pedagogikk og i barnehagens fagområder, om ledelse og tilrettelegging av pedagogisk arbeid og om barns lek og læringsprosesser. har bred kunnskap om barn som subjekt, barns liv og utvikling, om hvordan barns danning foregår, om moderne barndom, barnekultur, barns ulike oppvekstvilkår, bakgrunn og utvikling i et samfunn preget av språklig, sosialt, religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold. har bred kunnskap om barns språkutvikling, flerspråklighet, sosiale-, fysiske og skapende utvikling og gryende digitale -, lese-, skrive- og matematikkferdigheter. har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, likeverdig, helsefremmende og lærende barnehagemiljø. kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnehagelærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet. 3

4 FERDIGHETER Kandidaten kan bruke sin faglighet og relevante resultater fra FoU til å lede og tilrettelegge for barns lek, undring, medvirkning, læring, og utvikling og til å begrunne sine valg. kan vurdere, stimulere og støtte ulike barns allsidige utvikling i samarbeid med hjemmet og andre relevante instanser. kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek, læring og formidling. kan vurdere, stimulere og støtte barns ulike evner, og ta hensyn til barns ulike bakgrunn, forutsetninger og perspektiv. kan fremme kreative prosesser og kultur- og naturopplevelser, med fokus på barns skapende aktivitet, helhetlige læring og opplevelse av mestring. kan anvende relevante faglige verktøy, strategier og uttrykksformer i egne læringsprosesser, i pedagogisk arbeid, i samhandling med hjemmet og relevante eksterne instanser kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, og på bakgrunn av faglige vurderinger raskt iverksette tiltak kan lede og veilede medarbeidere, reflektere kritisk over egen praksis og justere denne under veiledning kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten: har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger, særlig knyttet til maktperspektiver og kan vise toleranse, interesse, ansvar og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet. har utviklet en bevisst holdning til etiske, pedagogiske og estetiske problemstillinger. kan planlegge, lede, gjennomføre, dokumentere, og reflektere over pedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer, og med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. mestrer norsk språk, både bokmål og nynorsk, på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. kan trekke globale, nasjonale, regionale, lokale og flerkulturelle perspektiver, preget av respekt og toleranse, inn i barnehagens arbeid. 4

5 har endrings- og utviklingskompetanse, kan lede pedagogisk utviklingsarbeid og bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser for fremtidens barnehage. kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, kan delta i faglige diskusjoner innenfor utdanningens ulike fagområder og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Struktur og innhold Barnehagelærerutdanningen er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert. Med varierte arbeidsmåter og læringsarenaer tar utdanningen sikte på å stimulere studentenes innsats, motivasjon og læringsstrategier fram mot egen profesjonsidentitet. (Vedlegg 1) Utdanningens struktur skal sikre helhet, progresjon og profesjonsretting. Utdanningen er bygget opp av seks kunnskapsområder (KO) på totalt 135 studiepoeng (sp), bacheloroppgave på 15 sp og en valgfri fordypning / internasjonalt semester på 30 sp. Kunnskapsområdene er integrerte og tverrfaglige enheter, med integrert praksis. Utdanningen er forskningsbasert og skal sikre kunnskap om ny forskning, samt gjøre studenten i stand til å utføre utviklingsarbeid i barnehagen. NLA Høgskolen bygger på et kristent menneskesyn og en kristen virkelighetsforståelse. Dette vil blant annet ha betydning for hvordan vi møter våre medmennesker og forstår vår oppgave i samfunnet. Studentene vil i utdanningen arbeide med etiske og andre verdibaserte spørsmål og grunnlaget for disse. I tillegg vektlegges refleksjon over yrkesetiske utfordringer og valg. Utdanningen legger til rette for en danningsprosess der studentene får rom til å utvikle seg selv og sin profesjonelle egenart. For å fremme den personlige bevissthet om og utvikling av egen yrkesrolle, vil den enkelte gi en skriftlig fremstilling av sitt pedagogiske credo og videreutvikle denne gjennom alle de tre studieårene. Praksisopplæring har et omfang på 100 dagers veiledet praksis, og er en integrert del av alle kunnskapsområdene. Praksis beskrives i programplanen og i emneplanene. NLA Høgskolen har utarbeidet egne informasjonshefter for studenter, praksisbarnehagene og faglærere/praksisveiledere. Pedagogikkfaget har et særskilt ansvar for å koordinere og sikre progresjon i utdanningen, samt i samarbeid med de andre fagdisiplinene å sikre profesjonsinnretningen av utdanningen. 5

6 I tillegg til praksis og pedagogikk som gjennomgående i utdanningen, vil profesjonsveiledning, arbeid med pedagogisk credo, urfolksperspektivet, akademisk skriving og digital kompetanse ha en integrerende funksjon på tvers av fag. NLA Høgskolen har valgt å forsterke følgende kunnskapsområder med 10sp hver: Barns utvikling, lek og læring (BULL) og Kunst, kultur og kreativitet (KKK). Kunnskapsområdene er lagt suksessivt, så langt det er mulig, for å skape konsentrasjon og sammenheng i studiesituasjonen for studentene. Tabell for studiemodellen, med fordeling av fagdisipliner og praksis i de ulike kunnskapsområdene (KO): Første studieår: Høst KO1: Barns utvikling, lek og læring (BULL) 30sp Pedagogikk, RLE, naturfag, fysisk fostring og norsk Praksis: 15 dager Andre studieår: Høst KO3: Språk, tekst og matematikk (STM) 20sp Pedagogikk, norsk og matematikk Praksis: 15 dager; inkl. 5 dager med fokus overgang barnehage skole Første studieår: Vår KO2: Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 30sp Pedagogikk, musikk, forming og drama Praksis: 15 dager Andre studieår: Vår KO4: Natur, helse og rørsle (NHB) 10sp Pedagogikk, naturfag og fysisk fostring Praksis: 10 dager KO4: Natur, helse og rørsle (NHB) 10sp Pedagogikk, naturfag og fysisk fostring Tredje studieår: Høst KO6: Ledelse, samarbeid og utvikling (LSU) 15sp Pedagogikk, samfunnsfag og matematikk Praksis: 15 dager KO5: Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20sp Pedagogikk, samfunnsfag og RLE Praksis: 20 dager, med mulighet for utenlandspraksis, barnehageovertakelse eller aksjonsforskning Tredje studieår: Vår Fordypning 30sp eller internasjonalt semester 30sp Praksis: 10 dager Bacheloroppgave m/vitenskapsteori 15sp 6

7 Gjennomgående emner for alle tre årene: De yngste barna Barns lek Barns medvirkning Barn med spesielle behov Mangfold og likeverd Pedagogisk ledelse Profesjonsveiledning Etisk refleksjon/ yrkesetisk bevissthet Pedagogisk credo Hvert kunnskapsområde (KO) vil disponere timer til suppleringsfag. KO-teamet bruker disse til å utdype emner fra læringsutbyttebeskrivelsene, i samarbeid med fagdisipliner utenfor sitt kunnskapsområde. NLA Høgskolen vil bli gi tilbud om minimum 3 ulike fordypningsenheter (á 30sp) i siste semester av bachelorutdanningen. Fordypningsenheten skal bygge på kunnskapsområdene og bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Fordypningen gir studentene mulighet for faglig spesialisering. Organisering og arbeidsformer Barnehagelærerstudiet ved NLA Høgskolen er organisert gjennom praksisopplæring, veiledning, teoretisk og praktisk undervisning, ekskursjoner, individuelt arbeid og studentsamarbeid. Det vil gjennom studiet bli lagt vekt på studentaktive og profesjonsnære arbeids- og læringsformer. PBL vil være den dominerende arbeidsformen og læringsstrategien i første studieår, og en av flere arbeidsformer gjennom resten av studiet. PBL-arbeidet vil få timeplanfestet tid for basisgrupper. En basisgruppe består av en mindre gruppe studenter med en fast veileder. I tillegg får studentene gjennom profesjonsveiledningen individuelle samtaler med sin veileder hvert semester. Teoretisk og praktisk undervisning vil bli gitt vekselsvis i storgruppe og i mindre seminargrupper. Studentene skal få trening i både muntlige og praktiske presentasjoner for medstudenter og lærere, og i å gjennomføre arbeid rettet mot ulike barnegrupper og barn i ulike aldre. Dette gjelder både individuelt arbeid og som del av en studentgruppe. 7

8 Praksis Barnehagelæreryrket er et profesjonsyrke der praksis har en sentral plass i studiet. Gjennom praksis skal studentene få varierte erfaringer som gir innføring i profesjonsutøvelsen og danner et grunnlag for kritisk refleksjon. Det skal være stigende krav til selvstendighet og ansvar og gi studentene kunnskap om og praktiske ferdigheter i forhold til ledelse og mellommenneskelig samhandling. NLA Høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i praksisopplæringen. Det forutsetter at faglærer, praksislærer, barnehageleder og studenter deltar i utvikling, gjennomføring, veiledning og vurdering av praksis. All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. Kravet gjennom studiet er 100 dager gjennomført og bestått praksis. Disse er en integrert del av studiet og skal være veiledet, vurdert og variert. Praksis inngår i alle kunnskapsområder i utdanningen og er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte kunnskapsområdet. Praksisbarnehagene skal i tillegg brukes til fagdager i barnehagen, hvor studentene også utenom ordinære praksisperioder får oppgaver som integrerer praksis og teori. Oppgavene gis i undervisningen på høgskolen og studentene utfører disse i praksisbarnehagen, med veiledning/vurdering fra høgskolen. Denne arbeidsformen er det tatt høyde for i samarbeidsavtaler inngått med høgskolens praksisbarnehager. Hver praksisperiode vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. Studentens praksislærer, styrer og veileder/faglærer fra NLA Høgskolen skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse (bestått/ikke bestått) i praksisperioden. Det er praksislærer som har hovedansvar for å vurdere studenten i praksis, i dialog med barnehagens styrer og veileder ved NLA høgskolen. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene i programplan og emneplaner, ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten må ha dokumentert evne til å planlegge, gjennomføre og reflektere over arbeid med barn i barnehage og vist faglig-, didaktisk-, sosial-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse. Praksisoppgavene blir godkjent av praksislærer. Egne vurderingskriterier utarbeides for hver praksisperiode, og siste del av hver sluttvurdering vil bli overført til neste praksissted. Sluttvurderingen skal inneholde momenter som sier noe om hva studenten må arbeide videre med ut fra læringsutbyttebeskrivelsene. 8

9 Det er utarbeidet egne rutiner ved fare for ikke bestått praksis. Dersom en student får vurderingen ikke bestått i praksis, skal det klart framkomme av den skriftlige sluttvurderingen (Jf. Rutiner ved fare for ikke bestått praksis). En student som ikke består praksis ved første forsøk, kan søke om å få ta om igjen praksisperioden. Studenten har da rett til å få veiledning. For å gå videre til et nytt studieår må praksis fra foregående studieår være bestått innen studiestart (Jfr. Forkunnskaper i emneplanene). Studenten har taushetsplikt når det gjelder alle forhold som de blir gjort kjent med i praksisbarnehagen. Studenter i barnehagelærerutdanning må levere politiattest ved studiestart. Jfr. Forskrift om politiattest til høyere utdanning Studentenes øvrige rettigheter og plikter er regulert av Forskrift om studier ved NLA høgskolen. Vurdering Vurdering og veiledning er en naturlig og integrert del av utdanningen, og et hjelpemiddel for å få innsikt i egen evne til forståelse, mestring, samhandling og formidling underveis i utdanningen. Underveis- og sluttvurderingene skal samlet sikre at kandidaten har de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som det er krav om i Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning ( ) og i NLA Høgskolen sin programplan. Vurderingsformene skal balansere mellom åpne og lukkede vurderingsformer. Utdanningen veksler mellom å bruke muntlige og skriftlige, samt individuelle og gruppebaserte vurderingsformer. Vurderingsform går frem av emneplanene for det enkelte kunnskapsområdet, og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, samt arbeidsformer og læringsstrategier. For å få godkjent de ulike delene av barnehagelærerutdanningen må studentene ha gjennomført obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen i kunnskapsområdet eller fordypning. Kravene er spesifisert i emneplanene for hvert kunnskapsområde og for fordypningene. Avsluttende vurdering: Hvert kunnskapsområde har en egen, integrert sluttvurdering. Organisering, form og omfang vil variere. Bestått/ikke bestått praksis inngår som egen del 9

10 av avsluttende vurdering på hvert kunnskapsområde. Det er stilt krav i emneplanene for kunnskapsområdene, om nødvendig progresjon for å gå videre i studiet. Endeleg praksiskarakter etter skalaen bestått/ ikkje bestått blir gitt etter tredje studieår. Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. Skikkethetsvurderingen er todelt: løpende skikkethetsvurdering og særskilt skikkethetsvurdering. Vurdering av skikkethet bygger på nasjonal Forskrift for skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Ansvar for å melde tvil om skikkethet påligger både praksisfeltet og veiledere/faglærere på høgskolen. Pensum Se emneplanene Internasjonalisering Det blir gitt tilbud om alternativ praksis i utlandet, integrert i kunnskapsområdet SRLE (KO 5) i 2. studieår. Det er utarbeidet egne regler/krav for tildeling av alternativ praksis i utlandet. Det skal tilrettelegges for internasjonalisering på campus, bl.a. med fremmedspråklig pensum, internasjonale perspektiv og bruk av utenlandske gjesteforskere og -forelesere I tredje studieår av utdanningen vil det bli lagt til rette for studieopphold i utlandet i vårsemesteret. Dette vil da erstatte fordypningen. NLA Høgskolen vil gi tilbud ved et visst antall studiesteder, fordelt mellom flere kontinent, og sikre at studiet bidrar til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Dersom studiested i utlandet ikke kan tilby praksis, må 10 dager tas i Norge i tilknytning til internasjonalt semester. Yrkesmuligheter og videre utdanning Barnehagelærerutdanning kvalifiserer for pedagogisk arbeid for barn i barnehagen og til stillinger som pedagogisk leder og styrer/daglig leder. Utdanningen er en treårig bachelorutdanning. Barnehagelærerutdanningen legger til rette for videre studier på høyere grads nivå. 10

11 Ved å velge samme kunnskapsområde for fordypning (30sp) og bacheloroppgave (15sp), kan kandidaten kan gå videre på en profesjonsmaster. For studier på en disiplinmaster vil de fleste høyskoler/universitet kreve påbygging innenfor det akademiske fagstudiet, før opptak til master. 11

12 EMNEPLAN FOR KUNNSKAPSOMRÅDET BARNS UTVIKLING, LEK OG LÆRING VED NLA HØGSKOLEN Kode: BLKO 1 Navn: Barns utvikling, lek og læring (BULL) Engelsk navn: Studiepoeng: 30 studiepoeng, bestående av pedagogikk, naturfag, fysisk fostring, norsk og religion, livssyn og etikk (RLE) Nivå: Bachelornivå Språk: Norsk Program: Program for barnehagelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Nei Emneansvarlig: Startsemester og varighet: 1. studieår og 1. semester Studiested: Breistein Forkunnskaper Krav til studierett Innledning Kunnskapsområdet omfatter barns utvikling, behov for omsorg, lek og læring i et samfunn preget av mangfold, endring og kompleksitet. Kunnskapsområdet skal gi kunnskaper, ferdigheter og innsikt som barnehagelæreren må ha for å kunne ivareta barns omsorgsbehov, legge til rette for og lede lek, læring og danningsprosesser. Studenten skal få grunnleggende kunnskaper om barn som kroppssubjekt, deres utvikling av sanser, hjernen og nervesystemet. En allsidig kompetanse er viktig for å fremme barns helhetlige utvikling i et inkluderende fellesskap. Felleskapet må preges av omsorg, medvirkning, samarbeid og dialog med foresatte. Forståelse av barns utvikling må sees i lys av individuelle og modningsmessige forutsetninger, men også historiske, nåtids- og framtidsperspektiver. Barn er selvstendige aktører med rett til å bli sett, lyttet til, forstått og inkludert i fellesskapet, og til å påvirke og medvirke i egen læring, utvikling og danning. Leken understrekes som en grunnleggende livs- og læringsform med betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges vekt på miljøets betydning og barnehagelærerens ansvar for lek, utvikling, læring og danning der spørsmål som angår mangfold, etnisitet, urfolk, likeverd, inkludering, likestilling og variasjon inngår. Dette kunnskapsområdet vier stor plass til hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for lek og læring og for utvikling av demokratisk tenkning og væremåte. 12

13 Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid knyttet til emner som faget pedagogikk henter fra blant annet psykologi, sosiologi og sosialantropologi, samt filosofi. Kunnskapsområdet er videre sammensatt av fagelementer fra naturfag, fysisk fostring, norsk og religion, livssyn og etikk. Læreplanteori og didaktikk behandles i lys av barnehagens målsetting, innhold og arbeidsformer. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og bygge på fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. Barns utvikling, lek og læring er det første kunnskapsgrunnlaget studenten møter i barnehagelærerutdanningen og danner således et faglig og tematisk grunnlag som videreføres innenfor de øvrige kunnskapsområdene i studiet. Forventet læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har kunnskap om aktuelle teorier, nasjonal og internasjonal forskning om barns omsorgsbehov, utvikling, lek, læring og danning har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn har kunnskap om observasjon og ulike former for pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og barnehagens leke- og læringsmiljø har kunnskap om ulike syn på barn, deres væremåte, omsorgs- leke- og læringsbehov, særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen har kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og forstår seg selv FERDIGHETER Studenten kan inngå i omsorgsfulle og pedagogiske relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn framstå som en bevisst rollemodell både for barns læring av språk, dialog og sosiale ferdigheter og i samarbeid med personale og foresatte kan reflektere og samtale om eget begynnende pedagogiske credo 13

14 kan tilrettelegge, grunngi og formidle barnehagens innhold og verdigrunnlag på en sammenhengende måte som inkluderer barnas erfaringer, interesser og rett til medvirkning kan planlegge, grunngi, reflektere og samtale om eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking kan vise en begynnende evne til å analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt, kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn kan se og møte det enkelte barns omsorgsbehov, nysgjerrighet og skapende utrykk, legge til rette for og lede små barnegrupper og skape trygge og allsidige leke- og læringsopplevelser GENERELL KOMPETANSE Studenten kan utøve begynnende profesjonelt skjønn og vise utvikling av faglig og etisk kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, språklig, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet kan anvende en begynnende etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling. kan vise evne til å analysere og reflektere kritisk over aktuell forskning og faglitteratur kan vurdere profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til barns behov for omsorg og pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning kan støtte og inspirere barna i deres bevegelseslek og naturopplevelser kan formidle både muntlig og skriftlig og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn Innhold Kunnskapsområdets innhold sorterer under følgende tre hovedemner: Barnas barnehage Ulike syn på barn (i fortid, nåtid og framtid) med fokus på barn som kroppslige subjekt, deres omsorgs, relasjons- og anerkjennelsesbehov De yngste i barnehagen Overgang hjem/barnehage. Tilknytningsteori og omsorgskvalitet 14

15 Lek som barnas egen væremåte. Frilek. Lek og læring knyttet til bevegelse og naturopplevelser Sosiokulturelle teorier om læring, mediert læring og læring gjennom støttende stillas De yngste barnas læring og utvikling av språk sosial samhandling og vennskap Sammenhengen mellom nervesystemet og sansing av ytre påvirkning Barnehagen en inkluderende pedagogisk virksomhet Foreldres og barnehagens oppdragelsesmandat Barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgave Barn som subjekt, deres medvirkning og danning Likeverd, likestilling og demokrati i barnehagens fellesskap Læreplanteori og didaktisk arbeid i barnehagen Barnehagelærerens rolle og etiske ansvar Pedagogisk credo og pedagogisk arbeid som etisk virksomhet Barnehagelæreren som tilrettelegger, sosial og språklig rollemodell og etisk veileder ovenfor barna Den pedagogiske relasjonen, pedagogisk ansvar og ledelse av barnegrupper Ansvar for det naturfaglige arbeid i barnehagen Observasjon, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk virksomhet Barnehagelærerens evne til å samtale, formidle og begrunne skriftlig og muntlig Organisering og arbeidsformer Kunnskapsområdet organiseres etter de tre hovedemnene. Disse belyses både enfaglig og tverrfaglig i undervisning, seminar og basisgruppearbeid. De tre hovedemnene vil også organiseres i bolker gjennom semesteret. Problembasert læring (PBL) introduseres som en gjennomgående arbeidsform og læringsstrategi i kunnskapsområdet. Gjennom individuelle og gruppebaserte læringsaktiviteter skal studentene utvikle forståelse for sammenhengen mellom pedagogisk og faglig tenkning og virksomhet, med vekt på profesjonsutøvelse. Praksis inngår som en integrert del av studiet og utgjør 15 dager. I dette første kunnskapsområdet innebærer praksis at studenten får ta del i hverdagslivet i barnehagen og rutinesituasjonene. Studenten skal få et innblikk i den pedagogiske relasjonen mellom voksen og barn, og lære noe om hvilken plass omsorg, lek, læring og danning bør ha for barna. Studenten øver seg i bruk av observasjonsmetode og refleksjon omkring dette arbeidet. Studenten begynner og å øve seg med ledelse av barn i mindre grupper. Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som verktøy i dette arbeidet. Praksis gir også 15

16 studenten erfaring med hvordan det blir lagt til rette for barns medvirkning og pedagogisk dokumentasjon som redskap for barnehagen sin kvalitetsutvikling. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret. EKSAMENS OG VURDERINGSORDNINGER Underveisvurdering: Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering: Alle læringsaktiviteter er obligatoriske To tverrfaglige arbeidskrav knyttet til oppgitt tema i læringsutbyttebeskrivelsene. Et av dem vil kobles til praksisfeltet. Individuell samtale om studentens begynnende pedagogiske Credo Avsluttende vurdering: Studentene vurderes etter levert 5 timers skriftlig, individuell skoleeksamen bestående av: Del 1: Kortsvarsoppgave med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene Del 2: En case med en tilhørende problemstilling, som studentene skal drøfte ved hjelp av vedlagte læringsutbyttebeskrivelser. Case med problemstilling, blir utdelt en time før individuell 5 timers eksamen starter, som integrert del av eksamen. Studentene får sitte i basisgruppene og arbeide med problemstillingen. Det utarbeides retningslinjer for den første timen. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Hjelpemiddel til eksamen er: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått. 16

17 Pensum Pensumliste (Blir endret, mai 2013) Totalt antall pensumsider ca Abrahamsen, G. (2004). Et levende blikk. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Akslen, Å. N. (2012). Kulturforskjeller i barnehagen. I R.I. Skoglund og I. Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Askland, L. og Sataøen, S.O. (2009). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bagøien, T. E. (2003). Barn i friluft: om verdifullt friluftsliv (2. utg., kap.3). Oslo: SEBU forlag. Bae, B. (2012). Medvirkning i barnehagen potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. Berg, A. og Kippe, K. (2010). Småbarnas kroppslige verden. (kap. 1). Oslo: SEBU forlag. Brostrøm, S. (2011). Børnehavens formål et kritisk blikk. I V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.37-48). Oslo: Universitetsforlaget. Drugli, M.B. (2011). Liten i barnehagen Forsking, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm AS. Foss, E. og Lillemyr, O.F. (Red.). (2013). Til barnas beste Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Fennefoss, A.T. og Jansen, K.E. (2008). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. (kap.1-3). Fagbokforlaget: Bergen. Gjems, L. og Løkken, G. (Red.). (2012). Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Grimeland, G. (2012). Med åpne sanser. Barnet, læreren og naturen (2. utg., s.9-64). Oslo: Cappelen Damm akademisk forlag. Hagen, T. L., T. Moser og Sandseter. E.B. H. (2010). Barnas barnehage 3. Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hagesæther, G. (2011). Barnehagens formål i et historisk perspektiv. I V.Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s.25-36). Oslo: Universitetsforlaget. Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling muntlig og skriftlig. (kap. 1-7). Oslo: Universitetsforlaget. 17

18 Johansson, E. (2013). Små barns læring: møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Johansson, S.(1996). Rundt i naturen sammen med barna 1 (s og s ). Oslo: Ad Notam. Kanstad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt. I V. Glaser, K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Langholm, G. (Red.). (2011). Forskerfrøboka Barn og natur (s.11-79). Bergen: Fagbokforlaget. Lillemyr, O.F. (2011). Lek på alvor: Barn og lek en spennende utfordring. (3. rev.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Lyngseth, E. J. (2008). Språkobservasjoner og språkaktiviteter i barnehagen. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Løkken, G. (2004). Toddlerkultur: om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen akademiske. Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser; K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Matre, S. (2009). Leik og språk. I J. Smidt (Red.). Norskdidaktikk ei grunnbok (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Olsbu, R. Aa. (2009). Barns moraldannelse gjennom lek. Bergen: Fagbokforlaget. Osnes, H., Skaug, H., N., Kaarby, K. M. E. (2010). Kropp, bevegelse og helse i barnehagen. (kap1,2,4,6,7,8,9.) Oslo: Universitetsforlaget. Sagberg, S. (2011). Grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon hvor grunnleggende er de? I V. Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Sagberg, S. (2012). Religion, verdier og danning. Bergen: Fagbokforlaget. Skoglund, R.I. (2012). Anerkjennende samarbeid mellom barnehage og foreldre en solidarisk kamp for barnas beste: I R.I. Skoglund og I. Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Skoglund, R.I. og Åmot, I. (Red.). (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (s.18-40). Oslo: Universitetsforlaget. 18

19 Solem, M. S. (2011). Emneutvikling i samtaler mellom barn og førskolelærere i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Steen Rønning, G. (2012). Rammeplan for barnehagen hva så? (2.utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Tholin, K. R. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. (kap. 2). Bergen: Fagbokforlaget. Tholin, K.R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Vist,T. og Alvestad, M. (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen Flerfaglige forskningsperspektiver. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Wagner, Å. K. H. (2007). Minoritetsspråklige barnehagebarn. Hentet fra: Wivestad, S. (1999). Klaus Mollenhauers skisse til en moderne allmenn pedagogikk. Hentet fra: Øhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk Forum. Øksnes, M. og Brønstad, E. S. (2011)."Vi snik oss te å leik!" Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I V.Glaser., K. H. Moen., S. Mørreaunet., F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner Formålet med barnehagen. (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 19

20 EMNEPLAN FOR KUNNSKAPSOMRÅDET KUNST, KULTUR OG KREATIVITET I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED NLA HØGSKOLEN Kode: BLKO 2 Navn: Kunst, kultur og kreativitet (KKK) Engelsk navn: Studiepoeng: 30 studiepoeng, bestående av pedagogikk, drama, forming og musikk Nivå: Bachelornivå Språk: Norsk Program: Program for barnehagelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Nei Emneansvarlig: Startsemester og varighet: 1. studieår og 2. semester Studiested: Breistein Forkunnskaper Innledning Kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet handler om barns møter med kunst og kultur. Det handler om hvordan skapende aktiviteter er en viktig kilde for lek, opplevelser, læring og danning. I barnehagelærerutdanningen representeres kunnskapsområdet av fagene musikk, forming, drama og pedagogikk. Det legges opp til både tverrfaglige tilnærminger og enfaglig undervisning. I læringsutbyttebeskrivelsene er kultur og kulturarv gjennomgående begrep. Det flerkulturelle og det samiske hører naturlig inn under disse begrepene og blir ikke nødvendigvis spesifikt framhevet i de enkelte punktene. Termen barn, refererer til alle barn en finner i barnehagen. Det vil si barn i alderen 0-6 år, barn med ulik bakgrunn og med ulike forutsetninger. Det er viktig at det enkelte punktet sees i forhold til dette mangfoldet og at en er bevisst på at de minste barna har andre behov og forutsetninger enn de eldste. Forventet læringsutbytte KUNNSKAP 20

21 Studenten har innsikt i hvordan opplevelser knyttet til kunst og kultur bidrar til ulike uttrykk, lek, læring og danning hos barn har kunnskap om ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser har kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid har kunnskap om hvordan motivasjon, identitet og selvoppfatning virker inn på utøvelse, opplevelse og læring i estetiske fag har kunnskap om barns musikalitet og musikalske utvikling har kunnskap om barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk har kunnskap om dramatisk fiksjon og de formmessige elementer i barns dramatisk lek og utvikling har kunnskaper om hvordan barns uttrykksformer påvirkes av barnekultur og vår felles kulturarv, herunder det flerkulturelle og det samiske kjenner til nasjonal og internasjonal forskning om barns kreativitet og møter med kunst og kultur FERDIGHETER Studenten kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn kan strukturere og skape rom både ute og inne, med materiell og utstyr som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforsking, skaperglede og lek kan anvende materialer, redskaper og arbeidsformer i kunstfagene og utforske disse i samspill med barn kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring GENERELL KOMPETANSE Studenten ser barn som kompetente deltakere på ulike kunst og kulturarenaer har en bevisst holdning til og følsomhet for barns estetiske uttrykksformer kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn 21

22 forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforsking og uttrykk kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse har bevisste holdninger til kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen ser verdien av utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunstog kulturfaglige arbeidet i barnehagen Innhold Kunnskapsbasen bygger i hovedsak på fagene musikk, drama, forming og pedagogikk. Kjernen i kunnskapsområdet er grunnleggende for lek, omsorg, læring og danning. Kunnskapsområdet legger vekt på estetiske opplevelser, erfaringer, refleksjon, kommunikasjon og uttrykk gjennom ulike sansemedier. Sentralt i kunnskapsområdet er å kvalifisere studenten til å arbeide med barns møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk, inkludert digitale medier. Utvikling av studentens estetiske sensitivitet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt. Kunnskapsområdet gir innsikt i hvordan barnehagen kan formidle estetiske opplevelser og kulturelle tradisjoner, herunder urfolkstradisjoner. En skal også åpne for nyskaping og inspirere barn i deres lek, læring og skapende virksomhet. Utdanningen skal gi studenten erfaring med kunstfaglige, kulturfaglige og estetiske praksiser i barnehagen. Det legges vekt på innsikt i kunnskapsområdets muligheter og egenverdi, og som medierende redskap i andre kunnskapsområder. Utdanningen skal gjøre studenten i stand til å samarbeide med ulike aktører innen kunst- og kulturfeltet. Undervisningen skal tydeliggjøre en barnehagepedagogisk tilnærming og fagdidaktisk forsking knyttet til kunnskapsområdet, der praksis inngår som en integrert del. Organisering og arbeidsformer Kunnskapsområdet organiseres i perioder hvor hver periode vil ha en samlende tematikk og fokus. Fagene i kunnskapsområdet veksler mellom tverrfaglig undervisning og undervisning som enkeltfag. Studentene arbeider individuelt og i grupper med utgangspunkt som blir gitt ved periodenes begynnelse. Problembasert læring (PBL) vil være en gjennomgående arbeidsform i kunnskapsområdet. Opplæringen vil skje med utgangspunkt i 22

23 forelesninger seminarer individuell veiledning og gruppeveiledning praktisk utøvende arbeid individuelt og i gruppe skriftlige innleveringer I dette kunnskapsområdet vil praksis ha fokus på hvordan opplevelser knyttet til kunst og kultur skaper ulike uttrykk, lek, læring og danning hos barn. Gjennom ulike praksisoppgaver, blant annet av utprøvende karakter, vil studentene få erfaring med ledelse av kunstfaglige arbeidsmåter og uttrykksformer. Omfanget av praksis er 15 dager i samme barnehage som i BULL (Barns utvikling, lek og læring). Praksis har egen vurdering med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i kunnskapsområdet. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret. Eksamens og vurderingsordninger Vurdering underveis Følgende arbeidskrav skal bedømmes til godkjent/ikke godkjent og må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering: Deltagelse i utvikling og framlegging av gruppearbeid Innleveringer av arbeider knyttet til undervisning og temaperioder. Disse skal inneholde faglige refleksjoner og teoretiske begrunnelser. Konkretisering av antall og omfang oppgis i semesterplanen. Dette danner grunnlaget for studentens individuelle mappe. Studentene skal arbeide videre med innholdet i mappen fram mot avsluttende vurdering Deltakelse i verksted/ seminarer i ulike kunstfaglige arbeidsmåter, teknikker og uttrykksformer Alle læringsaktiviteter er obligatoriske. Litteraturliste over selvvalgt pensum Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i semesterplanen for kunnskapsområdet ved studiestart. 23

24 Avsluttende vurdering Den avsluttende vurderingen består av to hovedbestanddeler: Individuell mappe bestående av arbeider knyttet til undervisningen. Ett av arbeidene i studentens mappe trekkes ut til avsluttende vurdering. Individuell mappe leveres før studieadministrasjonen bekjentgjør sin trekking. Praktisk gruppeeksamen knyttet til en tverrfaglig framføring, hvor alle fagene i kunnskapsområdet er brukt aktivt. Det er obligatorisk frammøte for studentene på alle framføringene. Aktiv deltagelse i planlegging og gjennomføring er nødvendig for å få godkjent eksamen. Gruppen får en felles karakter Resultatet av karakterene legges sammen og danner grunnlaget for den enkelte kandidatens individuelle karakter. Den praktiske gruppeeksamenen vektlegges 51% av karakteren og arbeid fra den individuelle mappen vektlegges 49% av karakteren. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Praktisk gruppeeksamen skal vurderes av to sensorer som skal ha kompetanse på ulike fag i kunnskapsområdet. Faglærere fra fag som ikke er representert av sensorene skal være tilgjengelig for rådføring. Arbeid fra den individuelle mappen vurderes av en sensor, denne kan være intern. Praksis har egen vurdering, med vurderingskriterier som tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser, og vil bli vurdert til bestått / ikke bestått. Pensum Kjernepensum 1800 sider Selvvalgt pensum 200 sider Kjernepensum: Aalberg, E. A. (2008). Språk + musikk = sprusikk. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Angelo, E, Sæther, M. og Aalberg. E. A. (2012). Barnet og musikken. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 24

25 Askland, L. og Sataøen, S. O.(2009). Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst ( s ). Oslo: Gyldendal akademisk Bakke, K. (2005). Å vente på vanndråper: Om småbarns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle, (red), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Bakke, K. (2011). Kunsten å skape i flate og rom. I K.Bakke m.fl. (red), Kunst kultur og Kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Birkeland, T. og Risa, G. (1998). Barns kultur. 2. utg (s 9 34 og 52 61). Oslo: Landslaget for norskundervisning/ Cappelen. Becher, A. A. og Brennhovd, M. (2010). Pedagogisk dokumentasjon- en arbeidsmåte for vurdering, utvikling og forandring i barnehagen. I: Kvello, Ø. Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Berge, A. (2011). Dukketeater i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum. Bjørlykke, R. Å. (2001). Musikk på tvers (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Braanaas, N. (2008). Dramapedagogisk historie og teori. 5. utg (s ). Trondheim: Tapir. Breiset, R. & Gunnerød, G. (2001). Telgje, spikke, smi: Med kvass kniv i rått tre. Oslo: Norges Husflidslag. Böhnisch, S. (2009). Feedbacksløyfer. I: R. By (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Dahl. B. og Evenstad. R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I: Krogstad, Hansen, Høyland og Moser. Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Fagbokforlaget. Danbolt, G. (1999). Blikk for bilder: Formidling av billedkunst til barn og ungdom. Oslo: Norsk kulturråd. Ehrlin, A. (2012). Att starta musikprofil i förskolan. I B. Ridderspore og J. Söderman, J (red). Musikvetenskap för förskolan (s ). Stockholm: Natur & kultur. Eir, H. og Gregersen, G.(2002). Barnestemmen. I H. Eir. og G. Gregersen. Musikken spiller en rolle. (s.65-70). Dansk Sang. Ekdal, M. (1998). By på klassisk musikk. I K. Røtnes (red): Den magiske barnehagen (s 89-98). Oslo: Pedagogisk forum. Engelstad, A. (2001). De undertryktes teater (s.11 21). Oslo: Cappelen. Flensborg,I. og Holm Sørensen,B. (2001). Bilder på begynnertrinnet (s ). Dansklærerforeningen. Frisch, N. C. (2008). Når øyet styrer hånden: Om mestringsprosesser i barnehagen. 25

26 FORMakademisk, 1(1), Haabesland, A. og Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk hva og hvorfor ( s , , , og ). Bergen: Fagbokforlaget. Heggstad, K. M. (2012). 7 veier til drama. Grunnbok i dramapedagogikk for lærere i barnehage og småskole (s ). Bergen. Fagbokforlaget. Herheim, L.. (2009). Figurteater. I R. By (red). Form møter form - lek møter teater(s ). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Hernes, L., Os, E. og Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år (s og ). Oslo: Cappelen Forlag. Holgersen, S. E. (2006). Musik, sprog og krop. I E. Kirk (Red.). Musik og Pædagogik (s ). Århus: Forlaget Modtryk. Holmgren-Lind, L. (2012). Dramapedagogen i forskolan. I: Drama Ledarskap som spelar roll. Elanders, Ungarn (s 81-98). Stockholm: Studentlitteratur. Høyland, K. og Hansen, G.K. (2012). De fysiske omgivelsenes betydning for barnehagens kvalitet. I: Moser, T. m fl. (red). Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s 23-45). Bergen: Fagbokforlaget. Jederlund, U. (2003). Musik og sprog(s ). Århus: Forlaget Modtryk. Jensen, C. (2011). Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur. I: K. Bakke m fl. (red). Kunst kultur og kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Knudsen, J. S. (2008). Forskjeller og fellesskap musikk med små barn i et flerkulturelt perspektiv. I A.M. Otterstad (Red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold fra utsikt til innsikt (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Martinsen, S-R., Reinåmo, S. og Steffenak, K. (1996). Crescendo fra renessanse til rock (s ). Oslo, Gyldendal norsk forlag. Meyer, G.S. (2012). INTRO som undervisningsmetode, med opplevelse som startpunkt for læring. Uniped nr.4/2012, s Møen, I-L. (2011). Musikken ut av skapet! Musikkens grunnelementer som utgangspunkt for musikkaktiviteter i barnehagen. I Barnehagefolk nr 2/2011. Barnehageforum. Olaussen, I. O. (2009): Fortelling. I R. By. (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Paulsen, B. (1999). Det skjønne (s ). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Ramfjord, L. (1996). Gi lyd (s.64-77)! Oslo: Tano. Ruud, E. (1997). Musikk og identitet (s , og ). Oslo: 26

27 Universitetsforlaget. Ruud, E. (1996). Musikk og verdier (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Samuelsen, A.M. (2003). Formidling av kunst til barn og unge (s ). Oslo. Universitetsforlaget. Sataøen, S. O. (2012). Perler, perlebrett og perling som danningsinnhald i barnehagen. I: Ødegaard, E.E. (2012) Barnehagen som danningsarena (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Sundin, B. (1995): Direkt til förskolans personal. I B.Sundin, Barns musikaliska Utveckling (s ). Liber utbildning AB. Sæther, M. (2008). Musikk og grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen. I S. Kibsgaard (Red.), Grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen s ). Oslo: Universitetsforlaget. Sæther, M. (2011): Musikk og estetiske prosesser i barnehagen. I K. Bakke m fl. (red). Kunst kultur og kreativitet Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s 73-97). Bergen: Fagbokforlaget. Sörenson, M. (2001). En liten ouvertyr. I M. Sörenson (red), För de allra små. Stockholm: Rabèn og Sjögren. Sörenson, M. (2001). Samtal med Johanna Hellsing. I M.Sörenson (red), För de allra små. Stockholm: Rabèn og Sjögren. Sæbø, A. B. (2003): Drama i barnehagen (s , og ). Oslo: Universitetsforlaget Sæbø A. B. (2011). Kunstfagenes plass i barnehagen. I: K. Bakke m fl (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s 15-42). Bergen: Fagbokforlaget. Søbstad, F. (2006). Glede og humor i barnehagen. Kap Oslo: Cappelen. Sørenstuen, J. (2011). Levende spor. Å oppdage naturen gjennom kunst, og kunsten gjennom natur (Kap. 2, 3 og 6). Fagbokforlaget. Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom (s og ). Oslo: Pedagogisk Forum. Thorkildsen, K. (2011). Den ville babyreisen. I: K. Bakke m.fl (red). Kunst, kultur og kreativitet - Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Thorkildsen, K. (2008). Lille Petter Edderkopp - en gang til. I: Barnehagefolk nr. 3 (s ). Vea, V. (2012). Blå blomster, bitre blader (s 13-39, 75-88, , ). Bergen: Fagbokforlaget. Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden om små barns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle (red), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s75 91). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 27

28 Vist, T. (2002). Musikken en kulturell navlestreng.» I I. Mjør (Red.), Kulturbarnehagen (s ). Oslo: Det norske samlaget. Waterhouse, A-H.L. (2011): Digitale muligheter i barnehagens kunstfaglige virksomhet. I: K. Bakke m fl. (red). Kunst kultur og kreativitet Kunstfaglig arbeid i barnehagen (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Wergeland-Yeats, M. og Seljeseth, J. (2009). En teaterproduksjon. I R. By. (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Yttredal, C.P. (2012). Lys: farge, design, kommunikasjon (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Åberg, A., Taguchi, H.L. og Manger, A. (2006). Lyttende pedagogikk: etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget. Referanselitteratur: Børresen, B. og Malmhester, B. (2008). Filosofere i barnehagen. (s 46-72). Fagbokforlaget, Bergen. Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2006). Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Holen, A. (2003). Den store barnesangboka. Oslo: Aschehoug 28