Møteinnkalling. Side 1

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: Doktortjønna (2.etg), Røros (pkt 1 i kartet under) Dato: Tidspunkt : 10:00 14:00 (senest) Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post fmstmsb@fylkesmannen.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Det serveres lunsj på møte. Pkt 1 i kartet viser møtested. Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgs - saksnr ST 9/16 ST 10/16 Innhold Lukket Ar kiv - saksnr Godkjenning av protokoll, møteinnkalling og sakliste. Valg av en person til å undertegne protokoll i tillegg til leder. Referat sak ST 11/16 Vedtak delegerte saker i perioden ST 12/16 Godkjenning av Forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og Finnfloen naturreservater 2016/ /2721 ST 13/16 Tiltak i verneområdene /3248 ST 14/16 ST 15/16 Søknad om oppføring av gangbru over Østre Rotåa med tilhørende motorferdsel på barmark - Stugudal Fjell Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - søknad om restaurering av Litlrilaua samt rydding av traktorveg og utbedring av bru - Anders Sjøvold 2016/ /6995 ST 16/16 Eventuelt 2003/530 Side 3

4 ST 10/16 Referat sak RS 2/16 Skardsfjella og Hyllingdalen - avtale og tjenestekjøp Fjelldriv AS RS 3/16 Tildelingsbrev - drift av styret - Skardsfjella og Hyllingsdalen RS 4/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - oppklaring angående varighet for dispensasjon for motorferdsel i utmark - Norsk institutt for naturforskning RS 5/16 Avslag på søknad om tilskudd RS 6/16 Sykling og organisert ridning i nasjonalparker og landskapsvernområder DS 5/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - transport med traktor til Røbekktun i Hyllingsdalen - Olga Mary Skarestad DS 6/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - tillatelse til bruk av Helikopter til hytte ved Stortjønna - Arnstein Stensaas DS 7/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - tillatelse til transport med snøscooter til Rihåvollen - Arnt Mikkelsen DS 8/16 Skardsfjela og Hyllingsdalen landskapsvernområde - tillatelse til transport med snøscooter til hytte Hyllingsdalsveien Olga Mary Skarestad DS 9/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - utvidet tillatelse til transport med snøscooter til hytte ved Rien - Sverre Horven Side 4

5 Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/550 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 11/ Vedtak delegerte saker i perioden Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Saksopply sninger I vedtektene for verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen åpnes det for at kurante ferdselssaker kan delegeres til verneforvalteren. Slik delegasjon ble gitt av verneområdestyret i sak 5/2016. Vedlegget viser kopi av vedtak som er fattet siden forrige referering for verneområdestyret. Side 5

6 Vedlegg: Kopi av delegerte vedtak i perioden Arkivkode : 2016/ Vedtak Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Rolf Røkke på oppdrag for Olga Mary Skarestad tillatelse til transport med traktor til hytta «Røbekktun» ved Hyllingen i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 2 turer i barmarksesongene 2016 for transport av varer. 2. Det forutsettes at transporten skjer langs Hyllingsdalsveien. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til verneområdestyret innen den 1. desember Det må i tillegg foreligge tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskriftens 3 punkt 5.3.e, om at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer, setrer og lignende. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Arkivkode : 2016/ Unntatt off.: offl. 13, fvl. 13 Vedtak: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir herved Arnstein Stensaas dispensasjon til bruk av helikopter i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for transport av Grethe Stensaas, som er handicappet. 2. Dispensasjonen gjelder for inntil to turer i perioden juli august i årene 2016 og 2017, på strekningen Funäsdalen - hytte ved Stortjønna. 3. Flygingen må avklares med reindrifta, for å unngå ulemper for dem. 4. Flygingen må ellers skje mest mulig skånsomt i forhold til viltet og friluftslivet. Denne dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Arkivkode: 2016/ Vedtak Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Arnt Mikkelsen tillatelse til bruk av snøscooter til hytte på Rihåvollen i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2016, 16/17, 17/18 og 18/19 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet i søknaden benyttes ved transportene(jf kart). 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til verneområdestyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 1. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Det må i tillegg foreligge tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, 3 punkt 5.3e, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer og setrer og lignende. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Side 6

7 Arkivkode: 2016/ Vedtak Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Jon Albert Lien Røkke, på oppdrag fra Olga Mary Skarestad, tillatelse til transport med snøscooter fra Lien gård og til hytte: Hyllingdalsvegen 744, i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2016, 16/17, 17/18 og 18/19 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet i søknaden benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til verneområdestyret innen den 1. juni Siste kjøredag om våren er 1. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Det må i tillegg søkes kommunen om tillatelse etter motorferdselloven. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, 3 punkt 5.3e, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer og setrer og lignende. Transport skal fortrinnsvis foregå på eksisterende veger og kjørespor eller med luftfartøy eller beltekjøretøy på vinterføre. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Arkivkode: 2013/ Vedtak Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen viser til tillatelsen til kjøring med snøscooter til hytte ved Rien gnr/bnr 132/313 gitt i sak 2013/ Tillatelsen utvides til å gjelde t.o.m , for kjøring av materialer og utstyr i forbindelse med utbedring av skade på hytta forårsaket av mår. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, 3 punkt 5.3e, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer, setrer og lignende. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Side 7

8 Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/2721 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 12/ Godkjenning av Forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa, Litlrien, Tjerråøy an, Djuptjønna og Finnfloen naturreservater Forslag til vedtak: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde godkjenner forslag til Forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og Finnfloen naturreservater slik den foreligger i saken. Forvaltningsplanen sendes Miljødirektoratet for endelig godkjenning. Verneområdestyret ser at verneforskriften for Finnfloen naturreservat bør moderniseres. I formålet for Finnfloen bør følgende tas inn: «Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.». På denne bakgrunn ber Verneområdestyret Miljødirektoratet om å få starte en prosess med revidering av forskriften for Finnfloen naturreservat. Vedlegg: 1 Forslag til Forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og Finnfloen naturreservater 2 Vedlegg 7: Tiltaksplan 3 Vedlegg 8: Oversiktskart med avgrensning av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og Finnfloen naturreservater 4 Vedlegg 9. Kart over veger og kjørespor 5 Vedlegg 10. Retningslinjer for bevaringsverdige bygg 6 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - referat fra dialogmøte om samisk reindrift i forvaltningsplanen Merknader til Høringsutkast til forvaltningsplan fra Essand og Riast/Hylling Side 8

9 reinbeitedistrikter av An dre dokumenter i saken: Sak 28/15 for Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Behandling av høringsuttalelser til forvaltningsplan m/vedlegg Brev fra Miljødirektoratet av Faglig gjennomgang av forvaltningsplanen for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Saksopply sninger Forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen med tilhørende naturreservater legges nå fram for godkjenning i verneområdestyret før oversendelse til Miljødirektoratet som skal foreta endelig godkjenning av planen. Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa, Litlrien Tjerråøyan og Djuptjønna naturreservat ble opprettet ved Kongelig resolusjon den 9. januar Finnfloen naturreservat ble vernet 21.desember Arbeidet med forvaltningsplan ble startet umiddelbart etter at vernevedtaket var fattet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag utarbeidet et forslag til forvaltningsplan, og det tidligere rådgivende utvalg for Skardsfjella og Hyllingsdalen var involvert i prosessen og ga innspill til planen. Uttalelser til kunngjøringen av oppstart av verneprosessen ble også hensyntatt i arbeidet med planen. I mars 2013 ble Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen etablert og overtok da det formelle ansvaret for utarbeidelse av forvaltningsplanen. I møte vedtok Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen å legge forslag til forvaltningsplan ut på høring. Frist for å uttale seg ble satt til Det ble arrangert et åpent informasjonsmøte i Brekken samfunnshus torsdag 27.august Der ble planen presentert og det var mulighet for spørsmål og diskusjon. Etter høringsfristen ble innkomne uttalelser og planen som helhet tatt opp og diskutert i dialogmøte mellom verneområdestyret og faglig rådgivende utvalg. Deretter ble høringsuttalelsene og behandlingen av disse tatt opp som egen sak i Verneområdestyrets møte Her ble det fattet følgende vedtak: Vedtak Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen godkjenner forvalters vurderinger av innkomne høringsuttalelser og ber om at de aktuelle endringer innarbeides i planen før den sendes til godkjenning i Miljødirektoratet. Innholdet vedrørende samisk reindrift må omarbeides i samarbeid med reindriftsnæringa, og denne delen av planen må behandles på nytt i verneområdestyret før den sendes over til endelig godkjenning i Miljødirektoratet. Verneområdestyret ber om at prosjektplan for arbeidet med en besøkstrategi for de aktuelle verneområdene utarbeides i løpet av første halvdel av Side 9

10 De aktuelle endringene i planen etter høringsinnspillene er nå innarbeidet i forvaltningsplanen. Det ble holdt et dialogmøte med reinbeitedistriktene , der det ble konkludert med følgende: Konklusjon : Det var enighet om følgende framdriftsplan: 1. Reinbeitedistriktene må komme med skriftlige innspill til hva som bør stå i kap 2 og kap 4.3. Hva er det mest essensielle som bør med i forhold til videre forvaltning av verneområdet. Frist for dette settes til senest utgangen av februar 2. Nasjonalparkforvalteren og reindriftstavdelingen innarbeider innspill fra reindriftsinteressene og høringsuttalelsene i samarbeid. (februar/mars) 3. Tar en ny drøfting med reinbeitedistriktene enten via e-post eller ved et nytt møte senest 1.halvdel av april. (mars/april) 4. Ny bearbeidet forvaltningsplan legges fram for verneområdestyret for godkjenning. ( mai) 5. Etter godkjenning sendes forvaltningsplanen over til Miljødirektoratet som konsulterer Sametinget og reindriftsutøverne før endelig godkjenning. Innspillene fra reinbeitedistriktene kom inn Dette dokumentet er lagt ved saken. Innspillene er nå innarbeidet i det fremlagte forslaget til forvaltningsplan. Det er noen vesentlige punkter som ikke er tatt inn. Det gjelder de tilfeller der reinbeitedistriktene ønsker at reindriftsinteressene ikke skal vike for verneinteressene når det er motstrid. Dette er drøftet med Miljødirektoratet og de slår fast at vernebestemmelsen går utenpå annet lovverk, også reindriftsloven, det vil si at i gitte situasjoner der det er motstrid må også reindriftsinteressene vike for vernebestemmelsene. Det er allikevel slik at verneområdestyret i likhet med annen offentlig forvaltning må følge opp internasjonale forpliktelser i forhold til samene som urbefolkning. Det er videre et innspill på å legge til en setning i formålet i forskriften for Finnfloen naturreservat vedrørende ivaretakelse av samisk kultur og næringsutnyttelse. Dette er en forskriftsendring og kan ikke tas gjennom arbeidet med forvaltningsplanen. Finnfloen naturreservat ble opprettet 19.juni 1970, og forskriften er derfor moden for modernisering. Forvalteren foreslår at styret ber Miljødirektoratet om adgang til å revidere forskriften. Hensikten er at den skal harmonere med forskriftene i de andre naturreservatene i området, og at punktet om samisk reindrift tas inn i formålet på samme måte. Forvaltningsplanen er nå godt gjennomarbeidet av berørte interesser, og bør være klar for godkjenning. Planen skal endelig godkjennes av Miljødirektoratet. Sametinget ber i sin uttalelse om at Miljødirektoratet undersøker om de direkte berørte reinbeitedistriktene ønsker å konsultere om planen før endelig godkjenning. Sametinget ber til slutt om konsultasjon med Miljødirektoratet for endelig godkjenning av forvaltningsplanen. Planen slik den fremstår i dag er tekstmessig klar for godkjenning. Layout vil bli bearbeidet i tråd med den nye merkevarestrategien for norske verneområder. Det vil også bli satt inn flere bilder som illustrasjon for de ulike temaene. Side 10

11 Gåebrien Sijte v/unni Fjeldheim Saanti Sijte v/ Lars Aage Brandsfjell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Reindriftsavdelingen SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/ DATO: SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN LANDSKA PSVERNOMRÅDE - REFERAT FRA DIALOGMØ TE ANGÅENDE SAMISK REINDRIFT I FORVALTNINGSPLANEN Sted: Møte ble avholdt hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Reindriftsavdelingen på Røros Tidspunkt: kl Tilstede på møtet var: Lars Aage Brandsfjell fra Saanti sijte, Unni Fjellheim fra Gåebrien sijte, Camilla Knutsen fra reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør.-Trøndelag og Marit S. Berger verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Bakgrunn for møte: Forvaltningsplanen for Skardsfjella og Hyllingsdalen har som kjent vært ute til høring. Høringsuttalelsene ble behandlet av verneområdestyret 4.desember De deler av planen som omhandler samisk reindrift ble ikke ferdig behandlet. Høringsuttalelsene fra de samiske interessene påpekte at samisk reindrift ikke var tilfredstillende beskrevet i planen. Verneområdstyret vedtok derfor at innholdet vedrørende samisk reindrift må omarbeides i samarbeid med reindriftsnæringa, og behandles på nytt i verneområdestyret før forvaltningsplanen oversendes til Miljødirektoratet for godkjenning. Møtet hadde som formål å komme i gang med arbeidet med omarbeidingen av innholdet vedrørende det samiske. Høringsuttalelser fra de samiske interessene og verneforvalters vurdering av disse i verneområdestyrets sak 28/15 var sendt ut i forkant av møtet. Som utgangspunkt for diskusjonen ble det brukt en powerpoint-presentasjon der hovedpunktene fra de aktuelle høringsuttalelsene var tatt med. Denne er vedlagt. Kommentarer i møte: Ad kap.2 Generell beskrivelse: Dette gjelder ikke bare reindrift men leveområdet for det samiske folket med sine tradisjoner. Det samiske folket opplever en gradvis svekking av livsvilkårene, og stort press må sine leveområder. Under pkt 2.2 Brukshistorie. Her må den samiske bruken beskrives nærmere. Her kan en se til det som står i forvaltningsplan om Skarvan og Roltdalen, og beskrivelsen av de ulike samiske gruppene i området. Under punkt må også rein omtales som ett av pattedyra i området. Tamrein og villrein er samme dyret, og har de samme behov. Under pkt om kulturlandskapet må den samiske bruken beskrives og hvordan den har vært med å forme landskapet. I formålsparagrafen i verneforskriften heter det at området skal kunne brukes til reindrift. Det ble stilt spørsmål til i hvor stor grad de samiske interessene hadde vært involvert ved utformingen av forskriften. Ad kap 4. Brukerinteresser: 4.3 Reindrift: Her må reinbeitedistriktene komme med skriftlig innspill til hva som må tilføyes eller endres. Det ble påpekt at bygninger og anlegg også skal godkjennes etter reindriftsloven. 4.5 Besøksforvaltning: Viktig med utarbeiding av besøksstrategi. Her må reindriftas interesser involveres i prosessen. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Besøksadresse: Tydal Rådhus Ås i Tydal Telefon: Direktenummer: Side 11 E-post: fmstmsb@fylkesmannen.no Web: Org.nr:

12 4.6 Tekniske anlegg, bygninger og inngrep innenfor området: Både fylkesmannens reindriftsavdeling og reinbeitedistriktene skal høres i byggesaker. 4.7 Motorferdsel: Nye skiløyper skal sendes på høring til reinbeitedistriktet. Viktig å skille på konkurrerende aktiviteter i tid og rom. Verneforskriften fastslår at reindrifta skal søke om tillatelse til barmarkskjøring Distriktsplanen er fundamentet for reindriftas bruk av områdene, og vil bli lagt til grunn ved behandling av søknad om barmarkskjøring. Gåebrien sijte ønsker siste kjøredato flyttet fra 1.mai til 10 april, bakgrunn for dette er endring i klima og mulig tidligere flytting av rein. Konklusjon: Det var enighet om følgende framdriftsplan: 1. Reinbeitedistriktene må komme med skriftlige innspill til hva som bør stå i kap 2 og kap 4.3. Hva er det mest essensielle som bør med i forhold til videre forvaltning av verneområdet. Frist for dette settes til senest utgangen av februar 2. Nasjonalparkforvalteren og reindriftstavdelingen innarbeider innspill fra reindriftsinteressene og høringsuttalelsene i samarbeid. (februar/mars) 3. Tar en ny drøfting med reinbeitedistriktene enten via e-post eller ved et nytt møte senest 1.halvdel av april. (mars/april) 4. Ny bearbeidet forvaltningsplan legges fram for verneområdestyret for godkjenning. ( mai) 5. Etter godkjenning sendes forvaltningsplanen over til Miljødirektoratet som konsulterer Sametinget og reindriftsutøverne før endelig godkjenning. Med hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg: Plansjer presentert på møte Kopi: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 Trondheim VERNEOMRÅDESTYRETFORSKARDSFJELLAOG HYLLINGSDALEN SIDE 2 Side 1 2

13 HøringsuttalelsefraSaantisijteog Gåebriensijteav Merknadertil Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella-Hyllingsdalen med Viglåa,Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater GåebrienSijtev/ Unni Fjellheimog SaantiSijtev/ LailaM. Bergstrøm Endringerogtilføyelsererskrevetmedrødskrift. Undersammendrag ForvaltningsplanenforSkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområdemedViglåa,Litlrien, Tjerråøyan,DjuptjønnaogFinnfloennaturreservatertrekkeroppretningslinjerforbehandlingav sakeretterverneforskriftene.forvaltningsplanenforeslårogsåtiltakfordeulikeaktiviteteneog brukerinteresseneiområdet.retningslinjeneiforvaltningsplanenergenereltikkejuridiskbindende, menretningsgivendeforskardsfjellaoghyllingsdalenlandskapsvernområdeogdefem naturreservatene.unntakerderforskriftenvisertil forvaltningsplanen. I SHLVOdrivessørsamiskreindrift,ogområdetskalfortsattkunnebrukestildette. Reinbeitedistriktene/Sijth:SaantiSijteogGåebrienSijte.SHLVOharogsåstorbetydningforden sørsamiskekulturogsomområdefor reindriftsnæring.ivaretakelseavnaturgrunnlagetinnenforlvo erderforviktigforsamiskkulturognæringsbenyttelse.sørsamiskreindriftogkulturerdenviktigste brukerinteressenilvo. ForvaltningsplanenerutarbeidetiregiavFylkesmanneniSør-Trøndelag.Dettidligererådgivende utvalgfor SkardsfjellaogHyllingsdalenhargittinnspilltil planen.nåfantesdette?uttalelsertil kunngjøringenavoppstartavforvaltningsplanarbeideterogsåvurderti arbeidetmedplanen.i sluttfasenavarbeidetharogsåverneområdestyretfor SkardsfjellaogHyllingsdalenblittinvolverti arbeidet. I arbeidetmedforvaltningsplanenhardetblitt definertenkeltespesielleogsårbarenaturkvaliteter. Fordissekvaliteteneerdetutarbeidetbevaringsmål.Bevaringsmålskalværemålbareogskal defineredentilstandenmanønskerennaturkvaliteti verneområdetskalha.bevaringsmåleneskal følgesoppoggjøredet lettere for forvaltningenåregistrereendringeri naturkvalitetene. Forvaltningsplanenveiervernmotbrukinnenforrammeneavverneforskriftene.Nårdeter motstridendeinteressermellombrukogvern,skalbrukerinteressene(unntattreindrift)vike til fordel for verneformålet.dettefølgersentraleretningslinjeroghensiktenmedvernet. Føre-varprinsippet erviktig i forvaltningenavverneområder. Forvaltningsplanenbeståravtrehoveddeler:eninnledningmedbeskrivelseavverneprosessog regelverk,endelsombeskriverdagensstatusi verneområdeneogendelsombeskriverhvordan forvaltningenavverneområdenevilbli. Forvaltningsplanenangirbehovetfortilretteleggingoginformasjon.Forvaltningsmyndighetenharet spesieltansvarfordissearbeidsfeltene,mendetkrevesetgodtsamarbeidmedandreaktørerog arbeidetkan/børgjennomføresi samarbeidmedstatensnaturoppsynogandre. Side 13

14 Under1 INNLEDNING 1.1 VernavSkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområde,medViglåa,Litlrien, Tjerråøyan, DjuptjønnaogFinnfloennaturreservater Arbeidetmedåutredeverni områdetskardsfjella Hyllingsdalenstarteti 2002ogble formelt avsluttetmedvernevedtaki januar2009.bakgrunnenforåsette i gangverneplanarbeidetvarnou 1986:13 Nylandsplanfornasjonalparker,somkommedforslagtil etableringavnyestørre verneområder,bådenasjonalparkeroglandskapsvernområder.etavdenyeområdeneiplanenvar Hyllingsdalen.MedbakgrunniNOU1986:13oghøringsuttalelsenetildenneutarbeidetregjeringen St.meld.nr.62( ) ny landsplanfornasjonalparkerogandrestørreverneområderi Norge. FylkesmanneniSør-Trøndelagharværtansvarligforåutarbeideverneforslaget.Arbeidetmed verneplanenkomformelt i gangdafylkesmannenmeldteoppstartavplanarbeidetibrevav omåopprette Hyllingsdalenlandskapsvernområdei RørosogTydalkommuner.Deberørte kommunenerørosogtydalharvært involverti vernearbeidetgjennomdeltakelsei referansegrupper.sametingetbleikkevarsletvedoppstart,menble innvolvertpåsluttenav2015. Den9. januar2009bleskardsfjellaoghyllingsdalenlandskapsvernområdemedviglåa,litlrien, TjerråøyanogDjuptjønnanaturreservateropprettetvedKongeligresolusjon.Dettotalearealetsom erverneter326,4km2. Størstedelenavarealetilandskapsvernområdetmeddefirenaturreservater erprivatgrunn. Andelenstatsgrunnutgjør9%. Finnfloennaturreservatblevernet21.desember1990,ogdekkeretarealpå1.340dekari Røros kommune.figur1 ogvedlegg8viserkartoverområdene.vedlegg1-6viserforskrifteneforde enkelteområdene. Under2 GENERELLBESKRIVELSEAVSKARDSFJELLAHYLLINGSDALEN. 2.2 Samiskbrukførognå i verneområdetskardørsfjella Hyllingsdalen Noengamleskriftligekilder (iht SverreFjellheim) PåSelbutingeti1690kunneThomasMortensenleggeframenbygselseddelderdetheterathani bortimot40år hafuerbesidded fjellapåvestsidaavhelagsfjelletmedsinereinsdyr,ogat Anders Larsenhaddebygsladetteområdetbort i mot70år førhanstid. Dermeddokumenteressamiskbruk i detteområdeti hvert fallbakovertil 1620.Detervanskeligå fastslåeksaktegrenserfordette bygselområdet,mendetmåtte liggelangssvenskegrensamellomsyleneinordog Hyllingsdalenisør ogdermedsentralti dagensverneområde.mortensenoglarsenhaddeogsånaboerivest,for i 1632 mottokkanslerjensbjelkeetklagebrevfraenrekkebønderi Holtålenpåat Finnerneeller Fieldlapperne gjordedemstorvoldogskadei jaktenpå djur i deres allmenningerochleyemaal. Denintensivefangstenpåvillreinensomogsåforegikki Østerdalenpådentida,måpåseesi sammenhengmedovergangenfrafangstbasertreindrifttil nomadiskreindriftmedmjølkebruk. Undermatrikuleringeni 1723blir Møsjødalsvollennevnt,mendenbleikkeskyldsatt fordiderkun varen lidenfinnesæterder,derrett somdetvar låøde. Navnet Finnesæter måhenspillepå samiskvirksomhet.i1794opplysesdetatsamenethomaschristiannielsenoghansnabothomas Nielsenoppholdtsegi Hyllingsdalen. ( Finnelinja?AntageligmåUnnifinnemerdokumentasjonang.denne) Side 14

15 Samiskekulturminner Deter registrertto fangstanleggiområdet.deteneanleggetliggeri Møsjødalenpåstrekninga Falkberget-Møåaogbestårav12groper(kart ). Detandreliggerpåen tangesom stikkerut i HyllingenpåmotsattsideavJonasvollenogbestårav24gropersomsperrerheleodden. I 1915vardet to stugudalingersomfanteisamiskgravi eiurunderenberghammerlikeved Møsjøen.Gravensindrevardekketav2-4 lagneversomvarsyddsammenmedsenetråd.slik neversveipingerenkarakteristisksamiskgravskikksomerkjentheltfra jernalderenogframovertil 1700-talletlengernord i Skandinavia.IdesamiskegravenevedVivalleniSverige,somliggerbareca. 35kmsørøstfor Møsjøen,varogsådedødesveipti never.herergravenedatert til vikingtid/tidlig middelalder. På1980-og1990-tallet foretok Saemiensijtesystematiskeregistreringerinnaforheledetsørsamiske området,ogsåi Rørostraktene.Idensammenhengbledetpåvistomkring130samiskekulturminner fra Gruvsjøtraktenei sørtil Møsjøen/Vektarhauganinord,ogmedstørrekonsentrasjoneravslike kulturminnervedbolagstjørna,gruvsjølangtjørna,jonasvollen,hyddsjøen,storehyddsjøen, Knuvltjørnaøstfor Langen,ogikkeminst i detgamlesamiskebasisområdetmahkalahkepåvestsida avlitlelangen.dettefortellerossatdetharvært intensivsamiskvirksomhetoverlangtid innafor heledagensverneområde.alledissekulturminneneerforøvrigkartfestetoggrundigomtalt i Sverre FjellheimsbokSameriRørostraktenefras.291til s.332. AnnenBrukshistorie Verneområdenebletidligerestortsettbrukt til jakt, fangstogfiskei steinaldertiden.itillegghar reindriftensattsinespori området.sporetterslåttogsetringermindrefremtredendeinnenfor verneområdeneenni lavereliggendeskogtrakternærmerebebyggelsen.årsakentil at gårdssamfunnetetteraltådømmeikkeharutnyttetområdenelike intensivtsomandrestederkan væremange.detharaldriværtnoenstorbefolkningi denærmestebebygdeområdene,som StugudalenogBrekken.Manharmuligenshattsågodtilgangpåutmarksbeiternær gårdsbebyggelsenatdetikkeharværtnødvendigåutnyttemer fjerntliggendefjellområderi samme grad.enannenfaktorkanværeatdenærmestegårdsområdenetroligalltidharhattensolid interessei jakt-ogfangstmulighetenei fjelltraktene,slikatdenøkonomiskebasiseni de fjellnære bygdeneharbeståttavflereelementerenngårdsdriftenalene.områdeneharogsåværtbruktav samiskegrupper,sikkertdokumentertsiden1600-tallet,dadeførsteskriftligekildeneomdette opptrer. Jordbruketharhersomellersi landetgjennomgåttstoreforandringer.utmarkableutnyttet i langt størregradtidligere. Tidligereblemyeavforethentet frautmarka.storedeleravhyllingsdalenble utnyttet til utmarksslått.deflesteproduktivemyrenei områdethartroligværtslått. Utmarksslåtten avtokgradvisi intensitetutoverpå1900-tallet, ogopphørteheltpå50-60-tallet. Seterbruketpågikk til ca.1970i Rørosogopphørtepåbegynnelsenav1950-talleti Tydal. RåvolleniRøroshaddeenperiodefastbosetting.Fangstogfiskevarsværtviktigsom tilleggsnæringerpådenneplassen.dedrevogsåmedturismeogbåtutleie.i Hyddkrokenvardet to brukpå1880-tallet. Fastbosettingbledetsluttpåi 1953,ogetterdetharHyddkrokenværtet feriested.påjonasvollenvardetfastbosettingi reindrifta frammotca Verneformålogforvaltningsmessigeutfordringer Side 15

16 Verneforskrifteneforverneområdeneliggersomvedlegg1-6. Formål I formålsbestemmelsenefremhevesområdenesegenart/særtrekk.i landskapsvernområdet er landskapetsentralt.ogsånaturtyper,vassdragsnatur,fjellbjørkeskogogkulturminnerervesentlige i SkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområde.I de tilliggendenaturreservaterfremhevesi førsterekkevåtmarksområdermedrikt fugleliv. side13 2 FormåletmedSkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområdeeråtavarepåetstørre naturområdesomer relativt lite påvirketavtyngretekniskeinngrep,meddetbiologiskemangfold sompregerlandskapet.denurørtevassdragsnaturenknyttetil Glommaskildererheravsærlig verdi. Fjellbjørkeskogenskalivaretassomenviktigdelavlandskapsbildet.Vernetomfatterogså verdifulleinnslagavkulturlandskap,kulturminnerogsammenhengenmellomdisse,særligdetallrike samiskekulturminner. Allmennhetenskalgisanledningtil natur-oglandskapsopplevelsegjennomutøvelseavtradisjonelt ogenkeltfriluftslivmedliten gradavtilrettelegging. Ivaretakelseavnaturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdeterviktigforsamiskkulturog næringsutnyttelse.områdetskalkunnebrukestilreindrift. Viglåanaturreservat 2 FormålFormåletmedfredningeneråbevareet tilnærmeturørtbjørkeskogsområdemedsitt biologiskemangfoldiform avnaturtyper,økosystemer,arterognaturligeøkologiskeprosesser. Områdetharogsåsærskiltvitenskapeligbetydningsomreferanseområdeogeregenartetiform avat deteretavdemesturskogsnærebjørkeskogsområderi Rørosdistriktet. Ivaretakelseavnaturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdeterviktigforsamiskkulturog næringsutnyttelse.områdetskalkunnebrukestilreindrift. Djuptjønnanaturreservat 2 FormålFormåletmedfredningeneråbevareeturørtogspesieltvåtmarksområdemedsitt biologiskemangfoldiform avnaturtyper,økosystemer,arterognaturligeøkologiskeprosesser. Områdetharogsåsærskiltvitenskapeligbetydningsomreferanseområdeogeregenartetiform avet rikt fuglelivknyttet til vannogvåtmark. Ivaretakelseavnaturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdeterviktigforsamiskkulturog næringsutnyttelse.områdetskalkunnebrukestilreindrift. TjerråøyanogLitlriennaturreservat 2 formål Formåletmedfredningeneråbevareeturørtogspesieltvåtmarksområdemedsitt biologiskemangfoldiform avnaturtyper,økosystemer,arterognaturligeøkologiskeprosesser. Områdetharogsåsærskiltvitenskapeligbetydningsomreferanseområdeogeregenartetiform av rik forekomstaveutrofe(næringsrike)vierkrattoget rikt fugleliv. Ivaretakelseavnaturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdeterviktigforsamiskkulturog næringsutnyttelse.områdetskalkunnebrukestilreindrift. Side 16

17 Finnfloennaturreservat KapIII Formåletmedfredningeneråbevareetstort, variertmyrsystemi Rørosregionen,medetrikt plante-ogdyreliv. Ivaretakelseavnaturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdeterviktigforsamiskkulturog næringsutnyttelse.områdetskalkunnebrukestilreindrift. SkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområdeeretstørrenaturområdesomerelativt lite påvirketavtyngretekniskeinngrepogmedetbiologiskmangfoldsompregerlandskapet.denurørte vassdragsnaturenknyttetil Glommaskildererheravsærligverdi. Fjellbjørkeskogenerenviktigdel avlandskapsbildet.områdetharogsåverdifulleinnslagavkulturlandskap,kulturminnerog sammenhengenmellomdisse,særligdetallrikesamiskekulturminner.deter fleregamlehibakker for fjellrev i området,ogpågrunnavulikeforvaltningstiltakharområdeti dagregelmessigtilholdav fjellrev. Litlrienog Tjerråøyannaturreservatereregenartetiform avrik forekomstavnæringsrikevierkrattog et rikt fugleliv.viglåanaturreservateregenarteti form avatdeteretavdemesturskogsnære bjørkeskogsområderirørosdistriktet.djuptjønnanaturreservateregenartetiform avet rikt fugleliv knyttet til vannogvåtmark.finnfloennaturreservateregenarteti form avatdeteretstørre sammenhengendemyrområdemedetriktogvariertdyre-ogplanteliv. Aktivseterdrift innenforverneområdeteropphørt,menbevaringsverdienavanleggeneerjevntover høy,fordi devitneromenvirksomhetsomharvært. Somelementeri landskapetviserdehvorman fantgrunnlagforåetablereseterdrift. NedreHyllingsvollen/Flatavollenskillersegutmedstor kulturvernverdiut frasporeneetter tidligetidersaktivitetsomfinnesi ogrundtanlegget. Kulturminnerrelatert til jaktogfangsteksemplifisertgjennomboplasserogandreoppholdsstederfra steinbrukendetid,samtfangstanleggerverdifulleelementeri verneområdene.videreerdettallrike samiskekulturminnerinnenforverneområdene.områdeneerogsåidagviktigsomvår-, sommer-og høstbeitefor rein. Fratidligeretidererdetdokumentertomfattendebrukavområdetfranomadisk reindriftgjennomfunnavgamlesamiskeboplasserogmelkegroper. Under2.4.3Pattedyr Avhjortedyreneforekommerelg, reinogrådyrregelmessigsommeroghøst,menhjorten foreløpig måansessomstreifendei området.determyesomtyderpåathjortendesenereårerblitt etmer vanligsyn. Hareforekommerjevntutbredt i heleområdet,ogbeverhyttererpåvistflerestederpå Rørossidaav verneområdet.avandreplanteetereforekommernokde flestesmågnagerartenesomerregistrerti fjellstrøki Norge. Under2.4.4Kulturlandskap Side 17

18 I Skardsfjella-Rien-Hyllingsdalen-områdetharreinenogsamenei årtiderbenyttet landskapettil beite ogopphold, der rammenersijten. Utmarkaharogsåi mangeårblitt brukt til forhøsting.innen landskapsvernområdetharstorearealerværtbrukttil utmarksslåttogseterdrift,spesielti områdene nordogvestfor Rien.BådeområdenerundtRienogdeleravHyllingsdalenkankarakteriseressom utpregaseterområder.lengstmotøst,i indredeleravhyllingsdalen,harutnyttelsenværtminstog knyttet til områdenei umiddelbarnærhettil setervolleneogbosetningene.aktivitetenavtokgradvis utoverpå1900-tallet, ogetter1950vardetsluttpåutmarksslåtten.tradisjoneltseterbrukblenoen stederdrevetframtil ca.1970.idagbestårbrukenstortsettavekstensivtbeiteavsauogrein,med unntakavendelstorfe (ungdyr)sombeitermer intensivtinnenet inngjerdaområdevedstorhåen, nord for Rien.Deflestesetervolleneer i bruksomfritidseiendommerognoenavdisseslås regelmessig(øien,2011). EtterenkartleggingutførtavNTNUVitenskapsmuseeti2011påverdifullkulturmarki Skardsfjella- Hyllingsdalenlandskapsvernområde(Øien2011),ble13seterlokalitetervurdertogprioritert.Ingen avsetrenei SkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområdekankategoriseressomsværtviktige kulturlandskapslokaliteter,tilsvarendeai DN-Håndbok13(Direktoratetfornaturforvaltning2006). Likevelinneholderflereavlokalitetenekulturmarkavhøyverdi,setabell4, herunderdenutvalgte naturtypenslåttemark. Rihåvollen,StrikkertvollenogRøbekkvollenerdelokalitetenesomharde størstebotaniskeverdieneogsomliggernærmestopp til A-lokaliteter,menogsåområdetnordvest for Hyllingstjønna,Litlkås-vollen,Hyddkroken,Haugavollen,NedreHyllingsvollenogMøsjødalsvollen harstorebotaniskeverdier,ogallerepresentererlokalitetersomklart faller innenforkategorien viktigkulturmarkslokalitet(b)i DNhåndbok13. Alledisse9 lokalitetenekanværeaktuellefor tiltak somsikrerdebiologiskeverdiene,mendernedre HyllingsvollenogHyddkrokensammenmedRihåvollen,StrikkertvollenogRøbekkvollenprioriteres spesielt(øien2011).forlokalitetenhyddkrokenerdetogsålagetet forslagtil skjøtselsplan(øien 2012). Under2.5Kulturminnerogkulturhistorie Kulturminnenesomer registrerti områdetkangrovtdelesinn i trekategorier: 1. forhistoriskekulturminner(steinalder) 2. samiskekulturminner 3. kulturminnertilknyttanyeretidsbosetting I henholdtil Lovom kulturminnerdefinereskulturminnersomallesporettermenneskelig virksomhet,ogsålokaliteterdetknytterseghistoriskehendelser,tro eller tradisjontil. Kulturminner eldreennfra1537ogsamiskekulturminnereldreenn100årerautomatiskfredet i medholdav kulturminneloven. Deeldstekulturminneneerboplasserogandreoppholdsstederfrasteinbrukendetid. Deter ikke gjortnoendateringeravsamiskekulturminneri SkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområde, menmedallsannsynligheterde flesteavderegistrertekulturminnene 24 Side 18

19 innenfordeberørteområdeneeldreenn100årogerdermedautomatiskfredet kulturminneloven. i medholdav Detharblantannetblitt registrertfangstgroperogildstederetter teltboplasserisamiskeområder, somi andreområdererdatert til jernalder.detvilsiatdeerminst1000årgamle. Deter ikkemangefunnellerpåvisningeravfornminner(eldreenn1537)i området.disseer imidlertidautomatiskfredet. Avbygninger,spor,grensemerkerogsteingardersomharblitt observert,erdet ingensomskillersegut somspesieltverneverdigeenkeltståendeelementer.disse erallikevelbevaringsverdigeelementersomfortellerom landskapetsbrukoghistorie. SHLVOliggerigamlesamiskebruksområder.Mangesporettersamersbrukersvakeogusynligefordi livsformogmaterialbruk(naturligematerialersomtre, horn,skinnmm)harværttilpasset omgivelsene.bruksredskaper,trøeroggammerhargåttilbaketil naturenogsmuldretopp.i overgangenfrareinnomadismetildagenssamiskereindriftkanmanfinnesynligekulturminnersom fangstanlegg,helligesteder/offerplasser,gravplasser,boplasser,oppbevaringssteder,reintrøerog holdavgeiter. Mangeavdissekulturminneneerover100årgamleogdermedautomatiskfredet. Hyllingsdalen fremhevessometkulturlandskapmedmangesamiskekulturminnerogstor tidsdybde.likeledes fremhevesmøsjøensometviktigområdemedbl.aenregistrertgravplass.videreskillerområdetøst for Gruvsjøklumpen,områdetøstiHyllingen,områdetsørvestforStorhyddsjøenogområdetved Knugltjønnasegutmedstor tetthet avsamiskekulturminner.detpågikki perioden et prosjektomkartleggingavsamiskekulturminneri regiavrørosmuseet.detantasatdetteviløke kunnskapenomsamiskekulturminner.samiskkulturminnelovopererermed14forskjellige hovedgrupperavsamiskekulturminner. I gamlesamiskestedsnavnliggerogsåkunnskapsomerverneverdigpålik linjemedarkeologiske funn. Skjøtselogovervåkningavkulturminner.Kulturminnelovendefinererkulturminnersomallespor ettermenneskeligaktiviteti vårt fysiskemiljø,herunderlokaliteterdetknytterseghistoriske hendelser,troellertradisjontil. Medkulturmiljøermenesområderhvorkulturminnerinngår somendelavenstørrehelhetellersammenheng.kulturlandskaperlandskapsomerpåvirketav mennesker.tradisjoneltharkulturlandskapværtknyttetil jordbrukslandskap,menalleformer formenneskepåvirketlandskapfallerinnunderdefinisjonen.derforvilogsålandskapetpreget avreindriftensbrukdefineressomkulturlandskap.avvernebestemmelsenes 3,punkt1.1 framgårdetatkulturminnerskalbeskyttesmotskade,ødeleggelse.dettegjelderbådesamiske ogikke-samiske.deterviktigåunderstrekeatvernebestemmelseneomkulturminnerikke endrersametingetsogfylkeskommunenesansvarforkulturminneri nasjonalparken.ved skjøtselogvedlikeholdavkulturminnerskalsametingetogkulturavdelingenidenrespektive fylkeskommunentrekkesaktivtinn. Detvilværekulturvernmyndighetenesomiførsterekkeskal setterammeneforslikaktivitet. Allskjøtselogrestaureringavkulturminnerskalpåforhånd væreavklartmedkulturminnemyndighetene.!lle stederhar sin historie.viktigstfordisseområdeneer faktiskhistorieneomhendelsersom foregikkiufredsårene ogflyktningetrafikkeni årene mendissehistorienehari litengradsatt igjenfysiskesporetterseg. Side 19

20 NedreHyllingsvollen/Flatavollenskillersegutsomspesieltverneverdigutfrasporeneetter tidligere tidersaktivitet i ogrundtanlegget.hyddkrokenshistoriesomgårdsanleggiutmarkaerogsåavstor interesse.denrepresentererenmarginalbosettingsomerviktigsomdokumentasjonavbehovetfor dyrkbarmarki enperiodedabefolkningstalletnåddesitthøydepunkti forhold til hvadatidens dyrkingsmetoderogteknologiutviklingkunnebrødfø.samtidigrepresentererdenmuligensetidlig anleggfra fastsamiskbosettingi overgangfrareinnomadisme. Dettekapittelet flyttesoppogendretslikatdet følgertidslinjer: (Nårdetgjeldersamiske kulturminnerogkulturlandskaperdetvanskeligåskilleuthvasomermestbevaringsverdigavde jevntutbredtesamiskekulturminnenei verneområdet.mangeavdissekulturminneneerimidlertid troliggodtover100årgamleogdermedautomatiskfredet. Hyllingsdalenfremhevessomet kulturlandskapmedmangesamiskekulturminnerogstortidsdybde.likeledesfremhevesmøsjøen sometviktigområdemedbl.aenregistrertgravplass.videreskillerområdetøstfor Gruvsjøklumpen, områdetøsti Hyllingen,områdetsørvestforStorhyddsjøenogområdetvedKnugltjønnasegutmed stor tetthet avsamiskekulturminner.detpågåri perioden etprosjektomkartleggingav samiskekulturminneri regiavrørosmuseet.detantasatdetteviløkekunnskapenomsamiske kulturminner.) PilegrimsleiagjennomSkardøraerogsåavkulturverninteresse.Denerogsåmerketsom turistforeningsrutei rutenettet til TrondhjemsTuristforening. Under3 BEVARINGSMÅL Under3.2Hvorforbevaringsmål? FormåletmedvernetavSkardsfjella-Hyllingsdaleneråtavarepåetstørrenaturområdesomer relativt litepåvirketavtyngretekniskeinngrep,meddetbiologiskemangfoldetsompreger landskapet.denurørtevassdragsnaturenknyttetil Glommaskildereravsærligverdi. Fjellbjørkeskogenerenviktigdelavlandskapsbildet.Deterogsåknyttetstorekulturminneinteresser til SkardsfjellaogHyllingsdalen.Storemengderavsamiskekulturminnergjørdetekstraverneverdig. Densamiskereindriftenerendelavsamiskkulturutøvelsesomharkravpåbeskyttelse. Under3.5.1Statusogbevaringsmål Innenforgrenseneavlandskapsvernområdetharstoreområderpregavurørtnatur(INON),kun påvirketavmindremenneskeligeinngrepi formavenkeltehytterogveier/stier. Reindriftogdens beitebrukharværtenbidragsyternårdetgjelderåformekulturlandskapeti området. Under4.3Reindrift Sørsamiskreindriftsomnæringerdenviktigstebæreravsamiskspråkogkultur. Gjennomrettspraksiserdetlagttil grunnatsamiskreindrifterendelavsamiskkulturutøvelse somharkravpåbeskyttelseetterart27i FN-konvensjonav1966omsivileogpolitiske rettigheter somnorgeratifisertei 1972.Reindriftsnæringa,uavhengigavomdenhartilpasset segnyeogmodernemetoderforutøvelse,erdermedenfelleskulturbærerfordensamiske kultur,ogdettestillerforvaltningenavsamiskeområderi ensærstilling. Side 20

21 Norgeharvedtattflere internasjonaleerklæringer11)ogkonvensjoner12,13)somskalsikre reindriftsamenesmedbestemmelsesrett,bosetting,språkogkultur. Forvaltningsmyndigheten haretoverordnetansvarforåbidratil atdissefølgesoppslikatsamenestradisjonelleformer fornæringsutøvelseogkultursikresforframtida. 11)FNshandlingsplanAgenda21ombærekraftigutvikling.Rio-konvensjonenfra )ILO-konvensjonnr 169omurbefolkningerogstammefolkiselvstendigestater. Rat.avNorgei ) Konvensjonenom biologiskmangfold,artikkel8j. Vedtatt1992. I SkarsfjellaogHyllingsdalenerdetbådeværhardekarrigehøyfjellsområder,mendeinnbefatter ogsåfjelldalermedmerrikereinbeiterogfjellbjørke-skogderogsårypahartilhold. Disse fjellområdeneerbådebeitelandogtrekk-ogflytteleierfor reinengjennomstoredeleravåret. Herer tidligvårlandvedat flokkenebeitersegnordovermotkalvingslandet.detersensommerland,høstlandogvinterlandtil frem imot jul ellerlengeromnødvendig. Terrengetsbeskaffenhetogvinterbeitenestilgjengelighetspillerinnpådeenkelteårs brukav områdene.ihøyfjelletblåsersnøenletterebort. Dehøyereliggendeområderhvorreinenlettere haroversiktoglavereliggendeområdermedbedrebeitetilgangogsomgirlymothardtvær, er viktigehvertil sintid, oggjørdette til trivselsland.deterogsågodebeiterpåsensommerenog gjennomhøstenpådelavtliggendemyrene,viabjørkeskogenogtilhøyfjellet. Detatområdetmeddetsvillenaturogstortsetter fredetformenneskeligaktivitetogdermed girbeitero. Vifremholderviktighetenavatdet ikkeetableresnybebyggelse,herunderogså advarervimotbyggingavturisthyttero.l.dadettegirstørreaktivitetogvilvirkeuheldigfor trekketogbenyttelseavhøyfjells-dalene.visertilhardangervidda,ogderdevurdererstenging avturisthytteogstierpgaatdeterpåvistatdisseødeleggerforvillreinenstrekk. DetmesteavverneområdetliggerinnenforRiast/Hyllingreinbeitedistrikt(Gåebriensijte).Den nordligstedelenavområdetliggerinnen Essandreinbeitedistrikt(Saantisijte).Grensamellomsijtene gårgjennomskarddøra.idetodistrikteneerdet19siidaandeler ogca.100personerdirekte tilknyttet reindriften. Talletomfattersijteandelsinnehaveremedfamilierogslekt. Dennesetningentasutpga.variabletall :. ( Reintalletfor Riast/HyllingogEssandreinbeitedistrikter har i denseneretiden liggetpåca.4500rein i vinterbestandi beggedistrikter.) Områdetnyttesi hovedsaksomsensommer/høst-oghøstvinterbeiter,menkanogsåbli bruktsom vår-ogforsommerland,samtogsånoeomvinteren(sefigur2og3). Omsommerenbrukesi tillegg Kjøliområdetogområdervestovertil Selbukommune.VinterbeiteområdetliggeriFemundområdet, Femundreinbeitedistrikt,i Røroskommune,hvordyrenevanligvishartilhold i periodenmedio novembertil medioapril. Pågrunnavvariasjoneri vær,snøogbeiteforholdkanarbeidsoperasjoner ogdriftsmønsteretvariereendel fraår til år. Forøvrigerdet flytteleier forbeggereinbeitedistriktenei forbindelsemeddesesongmessigevår-og høstflyttingenetil ogfravinterbeitei Femundreinbeitedistrikt.Reindriftaeravhengigavflytte-og trekkveiermellombeiteområdene.adgangentilfritt oguhindretådriveogforflytte reinerhjemlet i Lovomreindrift jf. 22. UnderMål for forvaltningen: Side 21

22 SkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområdemedtilliggendenaturreservaterskalkunnenyttes til reindrift. Ivaretakelseavnaturgrunnlagetinnenfordisseverneområdeneerviktigforsamiskkultur ognæringsutnyttelse.rettentil åutøvereindrifterhjemlet i reindriftsloven. I Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområdemedtilliggendenaturreservaterskaldetkunnedrivesreindrift i samsvarmedreindriftsloven,alderstidsbrukogsedvanedennesetningenstrykes:(innenfor rammensomsettesavverneforskriften) Definisjonerknyttettil reindriften: Medbegrepetsijtemenes Reinheimen.AltsåmedReinheimenmenesderreinentil enhvertid oppholderseger«vårheim». Reinsomrein:Selvomsamenesrein,kalttamrein,blirkarakterisertsomannetmedf.eks.adferd ennvillrein,såersåikketilfelle. Denhardesammebehovhvagjelderbehovforbeiteroogmå hensyntaspåliklinjesomvillreinensombefinnersegi Sør-Norge. Reindriftsnæringenogrettentil ådrivereindrifterhjemlet lovomreindrift ogdensforskrifter. Setningenfjernes:(Reindriftenskaliallhovedsakreguleresgjennomdennelov,menhvisdette kommeri konfliktmedverneforskriftenvilverneforskriftenværebestemmende.) Med reindriftsanleggmenesgammer,gjeterhytter,gjerdeogsanketrøer.gjerderogsanketrøerkan værepermanente,vedåståoppeheleåret,ellerdekanværemidlertidigesomforeksempel arbeidsgjerderforkalvemerkingoglignende. Langsstoredeleravriksgrensa(følgendetasut:(nordovertil Hyddsjøenogi Skardøraerdetanlagt)) erdetoppførtsperregjerdeforåhindresammenblandingavnorskogsvensk rein. InnenforSHLVOer detetgjerdei SkarddørasomTrondheimElektrisitetsverkerpålagtåsetteoppogvedlikeholdei fm. KonsesjonenforutbyggingavNeavassdraget.DensvenskeSamebyenMittådalenbeiterperiodevis innepånorsksidei detteområdet(setningtasut: ( Norgeog Sverige(sefigur5,mengjerdetlangs riksgrensatilhyddsjøenerikkemed). Tilgrensendesamebypåsvenskside,Mittådalen,beiter periodevisinnepånorsksidei detteområdet.)) I forbindelsemedkonsesjonenforutbyggingavneavassdraget,ertrondheimelektrisitetsverkpålagt åsetteoppogvedlikeholdereinsgjerdetlangsgrensatil Sverige.Dettegjerdetberører landskapsvernområdetiskardøra.deteretablertporter/stiger forpasseringavgjerdenelangsde merkaturistløypene. Forholdetmellomnorskogsvenskreindrift, deriblantsperregjerderlangsriksgrensenreguleres gjennomdennorsk-svenskereinbeitekonvensjonenav forsør-trøndelagfylke,ogforde sørligedeleravnord-trøndelagfylkeogjämtlandslän,gjelderenegengjerdeprotokoll,ratifisert ,ogsåomtalti gjerdeprotokollenav ,artikkel9.sperregjerdestrekningensom berørerhyllingsdalen,eretnorsk,henholdsvissvensk,statligansvarnårdetgjelderoppføring, kostnaderogvedlikehold.detårligevedlikeholdetavdennorskegjerdestrekningenforeståsav ReindriftsavdelingenhosFylkesmanneni Sør-Trøndelag.Reinbeitekonvensjonenerunder reforhandlingmellomlandene,oginnstillingtil nykonvensjonvarute til høringi bledetvedtattenendringslov,i påventeavatnyreinbeitekonvensjonerpåplass. Deter firegjeterhytter i områdettilknyttet reindrifta,ogdisseliggervedhenholdsvisviglsjøen, Storhyddsjøen,Røsjøen,HyllingenogtovedHyddkroken(sefigur5). DetkanværeaktueltåbyggeetsperregjerdemellomreinbeitedistriktenegjennomSkardøra,da aktivitetogforstyrrelserharført til atdyr fra Essandreinbeitedistriktnålettere trekkerfra Side 22

23 Sylanområdetogsørover.Reindriftaharforøvrigingenkonkreteplanerfornyeanleggi området, mendeterviktigatdeeksisterendekanvedlikeholdes.dette inkludereruliketransportbehovfor varerogmaterielltil gjeterhytter/-buerog Reindriftsforvaltningensbygging/vedlikeholdav sperregjerdet.determuligatbehovetforetgjerdeanleggfor skillingavnorskogsvenskreinkan aktualiseresegiframtiden.detsammegjelderetmuligsperregjerdemellom Riast/HyllingogEssand reinbeitedistrikter. 4.4Naturressurser sankingavbærogsopp,jakt, fangstogfiskeogryddingavvegetasjon Status Verneområdenehartil delsmegetgodeproduksjonsforholdforde tradisjonelleviltartenesom skogshøns,hareogelg.somi andredeleravfjellregionenharbestandenavelghattenkraftigveksti sistehalvdelavforrigeårhundret.i Rørosligger8elgvaldheltellerdelvisinnenforområdet. Hyllingsdalenhargodesommerbiotoperforarten.Vinterstidtrekkerelgenutavområdet. Tidligerevarrypautvilsomtavstørstbetydningi fangstsammenheng.forenkeltevarsnarefangstpå rypeenviktigattåtnæring.områdethar fortsattgodebestanderavrype,bådelirypeogfjellrype. Småviltjaktai verneområdeti Tydalorganiseresavdenenkeltegrunneier.Småviltjaktaforegårstort settetter lirypeogfjellrype. Noesnarefangstavrypedrivesi Møsjødalsområdet. Opprinnelighaddeområdetbarefiskeartersomvandretinnvestfra,ørretogrøye.I begynnelsenav forrigeårhundreblesiksattut i enrekkevassdragi helerørosdistriktet.innenfordetteområdetble siksattut i Lakstjønnaogspreddesegderfranedi Rien. Videreblesiksattut i endelsmåvannvest ognord for Dagvolsjøen.Itilleggfinneslake,blantanneti Hyllingen.Flereavvanneneerrikepåfisk ogspesieltfjellvannenenordi områdeterkjent for til delsstorvokstrøye. SamenetilhørendeRiast/HyllingogEssandreinbeitedistrikterharrett til jakt, fangstogfiskemed videretil husbehoviområdetetteralderstidsbrukogbestemmelsenei reindriftslovenog folkerettensregleromurfolkogminoriteter. VerneområdetpåRøroserinndelt i fire fiskekortområder: - Aursundfjellstyre- NordreRidalogGlommen-Rienfiskeforeninger-Hydda-Hyllingen-Borga-Vaula 3privateområder,Gulowsen,SundvollenogKrokeninngårikkei noekortområde. Fritidsfiskeiverneområdeti TydalorganiseresgjennomTydalgrunneierlagogStugudalgrunneierlag. Unntattherer Langen,KnugltjønnaogVigltjønnan,hvordet ikkeerorganisertfiskekortsalg.de områdenesombrukesmester Møsjøen,Skardørssjøan,Villskardsjøen,Rotåsjøen,Viglsjøen, StorhyddsjøenogSoenehkejaevrie,ogfisketforegåretterørret,røyeog lake.tilfiskei Møsjøen drivesdetutleieavbåteravgrunneierne.fritidsfisketforegårhovedsakeligomsommeren,men isfiskeforegårogså,ogdamestomvåren. EndelvannsomforeksempelDagvolsjøeneroverbefolketavrøye. Herhardetværtdrevetet uttynningsfiske.bådedenneogtil delsgruvsjøenharentett bestandavrøye.forå fåoppstørrelse ogkvalitetpåfiskenkandetderforværeaktueltmedetuttynningsfiske. Enaktuellproblemstillingeråhindresikeni åspresegtil andrevannogvassdrag.sikenersom tidligerenevntikkenaturlighjemmehørendeherogogsåut framiljøhensynerdetønskeligåhindre Side 23

24 viderespredningogideeltsett fjernedenfraområdet. Detteer i dagtroligmuligbareved rotenonbehandling,hvilketi tilfellet ogsåvilutryddeandreorganismer.spesieltalvorligerdet dersomsikenkommernedi Hyllingen. Mål for forvaltningen: Uttakavulikenaturressurserskalikkegåutoververneverdienei SkardsfjellaogHyllingsdalen landskapsvernområde. Rammerogregelverkforsankingavbær,soppogvanligeplanterogryddingavvegetasjon (verneforskriftenes«vernebestemmelser» sevedlegg1): produktivitetogartsrikdombevares.innenfordennerammekanviltproduksjonenhøstes. Deterdeprivategrunneierneogbruksberettigedesomhar jaktrettighetenei SkardsfjellaHyllingsdalen.I storedeleravskardsfjella-hyllingsdalenerdetåpnetfor småviltjakt gjennomkortsalgellerutleie. Kortsalgeteruliktorganisertblantgrunneierne. (Detteavsnittetflyttesoppogendres: (SamenetilhørendeRiast/HyllingogEssandreinbeitedistrikter harrett til jakt, fangstogfiskemedvideretil husbehoviområdetetteralderstidsbrukog bestemmelseneireindriftslovenogfolkerettensregleromurfolkogminoriteter. Disserettigheter kanfortsattutnyttes innenforrammeneavvernebestemmelsenefordetenkelteverneområdet,jf. blåboksover.)) Under4.5Besøksforvaltning Dettepunktet leggestil underretningslinjerforenkeltilretteleggingfor reiselivogorganisert turvirksomhet:- Søknaderomnyetiltak/ tilretteleggingerang.ferdselogturistvirksomhetmåskjei samrådmedberørtereinbeitedistrikt/sijte. Dettepunktet leggestil underretningslinjerfor friluftslivog idrett i landskapsvernområdet:- Søknaderomnyetiltak/ tilretteleggingerang.ferdselogturistvirksomhetmåskjei samrådmed berørtereinbeitedistrikt/sijte. Under4.6.1Bygningeroganlegg Rammerogregelverkfor fritidsboliger(verneforskriftens 3 Vernebestemmelser sevedlegg1) Deter tillatt medvedlikeholdavbygningerogandreanlegg.vedlikeholdskalskjei samsvarmed tradisjonellbyggeskikkogtilpasseslandskapet.vedlikeholdomfatter ikkeutvendigombyggingeller utvidelse. Detkansøkesforvaltningsmyndighetenforombyggingogutvidelseaveksisterendebygningeri landskapsvernområdet,samtgjenoppbyggingavbygninger,anleggog innretningersomergått tapt vedbrannellernaturskade.dettegjelderogsårivingavbygninger. Detkanettersøknadgistillatelsetil oppføringavnausti samsvarmedforvaltningsplanen,samt restaurering/gjenoppbyggingavseterpåmøsjødalsvollen. Side 24

25 Motorferdseli forbindelsemedtransportavmaterialertil vedlikeholdogbyggearbeidpåbygninger oganleggmådetsøkestil forvaltningsmyndighetenom.transportenskalfortrinnsvisforegåpå eksisterendevegerogkjøresporellermedluftfartøyellerbeltekjøretøypåvinterføre. Rammerogregelverkfor turisthytter/stier/skilt/klopper/bruer (Verneforskriftens 3 Vernebestemmelser sevedlegg1) Vedlikeholdaveksisterendestier,skilt,bruerogliknendeer tillatt i samsvarmedforvaltningsplanen. Detkansøkesforvaltningsmyndighetenforbyggingavbruerogleggingavklopper,samtoppsetting avskiltogmerkingavstier. Oppføringaven(1)hytte forallmennhetenkanskjei samsvarmedforvaltningsplanenettertillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndighetenkanettersøknadgitillatelsetil oppføringaven(1)hytte i landskapsvernområdetforallmennhetenisamsvarmedforvaltningsplanen.byggingenskalskjeetter tradisjonellbyggeskikkogskalikkeværei stridmedverneformålet. Utgangspunktetforatdenne bestemmelsenertatt inn,eretønskefra TrondhjemsTuristforening,mendeterikkenødvendigvis slikathyttaskalværeeiordinærturistforeningshytteeidavtrondhjemsturistforening.andre aktørerkanogsådrifteeislikhytte innenforrammenomatdenskalværetil allmennbruk,eks.ei privatdrevetturisthytte. Plasseringaveislikeventuellhyttemåbl.a.vurderesi forhold til etstinett i området,og reindriftenskalhøres, dadeharmedbestemmelsesrett. (setningentasut: (detvilvære rimeligåvurdereplasseringeni forhold til reindriftasinteresser.)) 4.7 Motorisert ferdsel Status I forbindelsemedutøvelseavreindriftogoppsynbenyttessnøskuterpåvintereni landskapsvernområdetogterrengmotorsyklerpåbarmark.avandrebruksberettigedebenyttesogså snøscooterettersøknadfor fraktavved,varerogmaterialertil hytter, naustogsetrerinnenfor verneområdene. REINDRIFT Motorferdseli forhold til reindrift Pågrunnavforskjelligereguleringeravreindriften,medbl.a.tidsfristerogkravtil gjennomføringav ulikearbeidsoperasjonersomkalvemerking,slakting,skillingerogtellinger,ernæringenidagstilt overforstorekravtil effektivitet. Dettegjørat reindrifteneravhengigavånyttemotoriserttransport til gjeting,samlingtil kalvemerkingogslakting,samtflyttingermellombeiteområdene.påbarmark gjelderdet terrenggåendemotorsykleroghelikopter,ogvinterstidsnøscootereoghelikopter. (Dennesetningenhørerikkehjemmeherogskalstrykes:(Viderebrukesmotorisertekjøretøyav TrondheimEnergiverkisambandmedvedlikeholdavreinsgjerdetiområdetFalksjøen-Skardøra. )) Rammerogregelverkformotorferdseli reindrift Deter tillatt mednødvendigbrukavbeltekjøretøypåvinterførei forbindelsemedreindrift. Deter tillatt medbrukavbeltekjøretøypåvinterførei forbindelsemedinspeksjonogvedlikeholdav reindriftasgrensegjerdemellomsverigeognorge.( Detteer Fylkesmannensansvarsområde) Side 25

26 Forvaltningsmyndighetenkanettersøknadgitillatelsetil brukavluftfartøy i forbindelsemed reindrift. Forvaltningsmyndighetenkanettersøknadgitillatelsetil brukavmotorkjøretøypåbarmarki forbindelsemedreindrift. Detkangisflerårigetillatelser. Deteretvilkårat tillatelsenkoordineres med,ogtasinn i distriktsplani henholdtil reindriftsloven,slikatnæringenkanutøvespå tilfredsstillendemåte. Forvaltningsmyndighetenkanettersøknadgitillatelsetil brukavlett beltekjøretøysomikkesetter varigespori terrengetforkontrollogvedlikeholdavreindriftasgrensegjerdemellom Sverigeog Norge. ( Fylkesmannensansvarsområde) Retningslinjerformotorferdseli forbindelsemedreindrift a) Vedtattdistriktsplanfor reinbeitedistriktet,i henholdtil reindriftsloven,måsendesinntil forvaltningsmyndighetenogværeoppdaterti forhold til gjeldendelovverkforåutgjøreet faglig grunnlagfor søknadsbehandlingmedhensyntilmotorisertferdselpåbarmark.omnødvendigmå distriktsplanenoppdateresisamsvarmedderammersomgisforbarmarkskjøringetter verneforskriften. b) Detkangisinntil fireårigetillatelsertil brukavbarmarkskjøretøyogluftfartøyut fra reinbeitedistriktetsdistriktsplan.(resterendepunktertatt bort) c) Fjernesisinhelhet.. Vimenerat forvaltningsplanensomdenforeliggerprøveråsvekkesamisktilstedeværelse.en stedegenoggammelnæringogkulturblir tilsidesatt.det leggesopptil mermenneskeligaktivitet inne i reinensbeiteområder.detoppmuntrestil nyeaktiviteterognæringsutøvelsersomgårpå bekostningavdegamleogopprinneligenæringerogtradisjoner. Planenmåogsåi sinhelhettilføyesdesamiskestedsnavn. ForGåebrienSijte Unni M. Fjellheim -leder/ åejvie- ForSaantiSijte LailaM. Bergstrøm -leder/ åejvie- Side 26

27 Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/3248 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 13/ Tiltak i verneområdene 2016 Forslag til vedtak: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen godkjenner årets plan for bruk av tiltaksmidler og tar saken tas til orientering. Vedlegg: 1 Søknad om midler til tiltak i verneområdene Miljødirektoratet Saksopply sninger Tiltaksmidler til verneområdene blir tildelt etter søknad vært år fra Miljødirektoratet. Bestillingsdialogen mellom verneforvaltningen og Statens naturoppsyn danner grunnlaget for søknad. I verneområdestyrets møte ble forslag til tiltak i verneområdene for 2016 diskutert. Etter møte ble søknad på totalt kr sendt til miljødirektoratet. I mars fikk vi tilsagn om kr Tilsagn med kommentarer er tatt inn her: Side 27

28 Søknaden og tildelte midler danner grunnlaget for bruk av årets tiltaksmidler. I neste tabell er de ulike tiltakene satt opp og status for gjennomføring tatt inn. Hvert enkelt tiltak er nærmere beskrevet i vedlegg 1. Tiltak Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde 2016 Prioritet Ansvar/ Kommentarer Status Tilretteleggingstiltak: Løpende vedlikehold tekniske installasjoner Merking og rydding av stier. Tilrettelegging ved innfallsporter Skjøtsel - kulturlandskap - Skjøtsel på de mest verdifulle setervollene Verneforvalter/SNO Avtale om tjenestekjøp med Fjelldriv 2 Verneforvalter/SNO Avtale med Stugudal Fjell, Aursund Fjellstyre og Røros Bygdeservice 3 Verneforvalter/SNO i samarbeid med eierne av vollene Tilbud til 5 setervoller vedrørende godtgjørelse for skjøtsel. Fjerning av forekomst contortafuru (vrifuru) Informasjon - verneinteresser generelt - Naturveiledning i skolene og ved aktuelle arrangement/utfartshelger Organisert tur for barn og unge i verneområdet Verneforvalter/SNO i samarbeid med grunneier Befaring med grunneier er gjennomført. Tiltak ikke igangsatt foreløpig. Dialog rundt driftsplan for uttak. 5 Verneforvalter/SNO Avtale om tjenestekjøp med Fjelldriv AS 6 Verneforvalter/SNO Avtale om tjenestekjøp med Fjelldriv AS SUM For tiltakene vedrørende løpende vedlikehold og informasjonstiltak(prioritet 1, 5 og 6) ble det sendt ut forespørsel til Tydal grunneierlag og Fjelldriv AS. Fjelldriv AS har gitt tilbud på oppdragene og nasjonalparkforvalteren har inngått avtale med de om gjennomføring. Side 28

29 Side 29

30 MIDLERTIL TILTAKI VERNEOMRÅDER(KAP1420 POST31) 2016 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn:Fylkesmanneni Sør Trøndelag Navn: Marit SophieBerger Adresse:Postboks4710 Sluppen Postnr.: 7468 Trondheim Telefon: Mobiltelefon: E post: fmstmsb@fylkesmannen.no Mottaker: Miljødirektoratet SØKNAD REFERANSENR.: 16S99797 Tiltak Oversikt over alle tiltak Pri. Navn Tiltakskategori Tiltakstype Verneområde Øk. ansvarlig Beløp 1 Løpende vedlikehold tekniske innstallasjoner Tilrettelegging og informasjon Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Merking og rydding av stier. Innfallsporter Tilrettelegging og informasjon Opparbeide sti/kanalisering Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Skjøtsel på setervoller Slått Engslått Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Fjerning av forekomst vrifuru (contorta) Uttak av introduserte arter Uttak av fremmede planter Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Naturveiledning i skole og barnehage Tilrettelegging og informasjon Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Utstillingsvegg Reindrift Tilrettelegging og informasjon Oppføring av skilt og/eller infotavle Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 1 av 5 Side 30

31 7 Organisert turtilbud til barn og unge Tilrettelegging og informasjon Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Verneområdeskilt Tilrettelegging og informasjon Oppføring av skilt og/eller infotavle Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde (VV ) Forvaltningsm Løpende vedlikehold tekniske innstallasjoner Prioritet: 1 Navn på tiltaket: Løpendevedlikehold tekniske innstallasjoner Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde(vv ) Økonomiskansvarlig:Forvaltningsmyndighet Omsøktbeløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågåendeprosjekt?ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan?ja Er tiltaket flerårig?ja Beskrivelseav tiltaket: Her er det meldt inn behov for opprydding etter bru over Rotåa. I tillegg kommer annet forefallende vedlikehold på skilt, tavler og innfallsporter. Gjennomføres av SNOog tjenestekjøp. Merking og rydding av stier. Innfallsporter Prioritet: 2 Navn på tiltaket: Merking og rydding av stier. Innfallsporter Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Opparbeide sti/kanalisering Verneområde: Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde(vv ) Økonomiskansvarlig:Forvaltningsmyndighet Omsøktbeløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågåendeprosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan?ja Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelseav tiltaket: Merking av sti Møsjødaleni samarbeid med Stugudal Fjell (kr ) Benk og bord i infobu ved Torsvollen (kr 6 000) Rydding av sti Viglåa naturreservat (kr 4 000) Gjennomføres ved SNOog tjenestekjøp. Skjøtsel på setervoller Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 2 av 5 Side 31

32 Prioritet: 3 Navn på tiltaket: Skjøtsel på setervoller Tiltakskategori: Slått Tiltakstype: Engslått Verneområde: Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde(vv ) Økonomiskansvarlig:Forvaltningsmyndighet Omsøktbeløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågåendeprosjekt?ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan?ja Er tiltaket flerårig?ja Beskrivelseav tiltaket: Skjøtsel ved slått og rydding på setervoller. Utføres av eierne av vollene og godtgjøres etter tilsvarende tilskuddsatser i regionalt miljøprogram. Ekstraordinære tiltak som hoggingog rydding av kratt vurderes spesielt. Fjerning av forekomst vrifuru (contorta) Prioritet: 4 Navn på tiltaket: Fjerning av forekomst vrifuru (contorta) Tiltakskategori: Uttak av introduserte arter Tiltakstype: Uttak av fremmede planter Art: Vrifuru Verneområde: Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde(vv ) Økonomiskansvarlig:Forvaltningsmyndighet Omsøktbeløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågåendeprosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan?ja Er tiltaket flerårig?ja Beskrivelseav tiltaket: Felling/uttak av vrifuru på kjente lokaliteter. Gjennomføres av SNOog ved tjenestekjøp. Naturveiledning i skole og barnehage Prioritet: 5 Navn på tiltaket: Naturveiledning i skole og barnehage Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde(vv ) Økonomiskansvarlig:Forvaltningsmyndighet Omsøktbeløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågåendeprosjekt?ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan?ja Er tiltaket flerårig?ja Beskrivelseav tiltaket: Det har i flere år vært gjennomført et opplegg for skolen i Tydal og siste året ogsåi Brekken, der elever har fått informasjon om verneområdene og verneverdiene i kommunen. Det har vært spesielt fokus på fjellreven. Det leggesopp til kombinasjon av informasjon innendørs, og tur innover i fjellet med besøki fjellrevens rike. (kr pr skole, her Brekken skole)) I tillegg leggesdet opp til informasjonsdager for skole og barnehagebarn på 705 senteret, der det er laget en utstilling om verneområdene og fjellreven (kr ) Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 3 av 5 Side 32

33 UtstillingsveggReindrift Prioritet: 6 Navn på tiltaket: Utstillingsvegg Reindrift Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Oppføring av skilt og/eller infotavle Verneområde: Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde(vv ) Økonomiskansvarlig:Forvaltningsmyndighet Omsøktbeløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågåendeprosjekt?ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan?ja Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelseav tiltaket: Gjelder fullføring av utstilling ved Forvaltningsknutepunkt Tydal. Her er det laget utstilling med informasjon om verneområdene og fjellrev. I tillegg er det planlagt en vegg med tema reindrift, Kostnad kr. Organisert turtilbud til barn og unge Prioritet: 7 Navn på tiltaket: Organisert turtilbud til barn og unge Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Verneområde: Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde(vv ) Økonomiskansvarlig:Forvaltningsmyndighet Omsøktbeløp: Kr Tiltaket er videreføring av pågåendeprosjekt? Nei Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan?ja Er tiltaket flerårig? Nei Beskrivelseav tiltaket: I forbindelse med friluftslivets år 2015 ble det arrangert to dagsturer med kano for barn og unge. Informasjon om naturvernområdene, naturverdiene og hvordan man ter segi naturen. Dette var vellykket og en ønskerå videreføre et tilsvarende opplegg i Gjennomføres ved tjenestekjøp. Verneområdeskilt Prioritet: 8 Navn på tiltaket: Verneområdeskilt Tiltakskategori: Tilrettelegging og informasjon Tiltakstype: Oppføring av skilt og/eller infotavle Verneområde: Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde(vv ) Økonomiskansvarlig:Forvaltningsmyndighet Omsøktbeløp: Kr 0 Tiltaket er videreføring av pågåendeprosjekt?ja Tiltaket har forankring i skjøtsels eller forvaltningsplan?ja Er tiltaket flerårig?ja Beskrivelseav tiltaket: Skilt for markering av vernegrenser. Anslått behov i Naturreservat 5 stk Landskapsvernområde5 stk Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 4 av 5 Side 33

34 Vedlegg Ingen vedlegg Merknad: Ingen merknad Ettersende vedleggper post: Nei [sign] Marit SophieBerger for Fylkesmanneni Sør Trøndelag Levert Midler til tiltak i verneområder (kap 1420 post 31) 2016 Side 5 av 5 Side 34

35 Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/4290 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 14/ Søknad om oppføring av gangbru over Østre Rotåa med tilhørende motorferdsel på barmark - Stugudal Fjell Søker: Stugudal Fjell v/john Helge Kåsen Forslag til vedtak: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Stugudal Fjell tillatelse til oppføring av bru over Østre Rotåa og tilhørende transport med ATV i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Tydal kommune på disse vilkår: 1. Brua må plasseres som beskrevet i søknaden. 2. Brua må bygges i naturvennlige produkter og bygges i tråd med tegning og beskrivelse i søknaden. Betong i brukar bør erstattes med miljøvennlige løsninger i stein hvis mulig. 3. Byggearbeidet må starte etter 15. juli. 4. Det må tas kontakt med reinbeitedistriktene om når byggearbeider kan skje, for å unngå unødig forstyrrelse av reinen. 5. Tiltakshaver må ta ansvar for vedlikehold og demontering/montering av brua høst og vår. 6. I forbindelse med transport av materialer til byggearbeidet gis det tillatelse til inntil 6 turer med ATV langs stien fra Nyvollen til Rotåa. 7. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter. Kjøreboken skal returneres til verneområdestyret etter at byggeprosjektet er avsluttet. 8. Transport og byggearbeid må skje på en mest mulig skånsom måte i forhold til naturmiljøet, friluftsliv og reindrift. Dette vedtaket er fattet i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde 3 punkt 1.3.h), der det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av bruer og legging av klopper. Vedtak om motorferdsel på barmark i forbindelse med transport av materialer til byggeprosjektet er gitt i medhold av 3 pkt. 5.3.f) der det heter at Side 35

36 forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til transport av materialer til vedlikehold og byggearbeider på bygninger, anlegg, klopper o.l. Dette vedtaket gjelder bare i forhold til forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde og ikke i forhold til plan- og bygningsloven. Godkjennelse fra grunneier må også innhentes. Vedlegg: 1 Søknad om motorferdsel på barmark i forbindelse med oppføring av gangbru - Stugudal Fjell 2 Sak til uttalelse fra Tydal kommune - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av gangbru over Rotåa - Tydal 188/1 og 188/2 med vedlegg 3 Høringsuttalelse vedrørende søknad om bygging av ny gangbru over Rotåa Fylkesmannen i Sør-Trøndelag reindriftsavdelingen Saksopply sninger Det vises til søknad fra Stugudal Fjell v/ John Helge Kåsen om bruk av ATV i forbindelse med oppføring av gangbru over Østre Rotåa i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Det søkes om inntil 6 turer for materialtransport på barmark. Det vises også til oversendt sak til høring fra Tydal kommune vedrørende bygging av gangbrua. Stugudal Fjell jobber for å utvikle Stugudal som en reiselivs-/turistdestinasjon. I dette ligger merking og tilrettelegging av turstier. Den aktuelle turstien går fra Stugudal sentrum opp til Rotåtjønna, videre til Nyvollen og bak Væktarhaugan og videre ned til Stugudal. Øst for Væktarhaugan går stien innenfor landskapsvernområdet i en strekning på ca. 1 km (se kartutsnittet). Her krysser stien Østre Rotåa. Det har tidligere vært en mer eller mindre provisorisk gangbru på samme sted, som har vært vanskelig å opprettholde pga flom og isgang vinter og vår. Stien er her en del av Trondhjems Turistforenings (TT) rutenett. TT opplyser at de ikke ønsker å prioritere bygging av bru nå fordi det er få som bruker denne traseen på veg inn til Nedalshytta eller Skarddøra, men de støtter initiativet til Stugudal Fjell. Planen er å støpe et brukar av betong i elva og ha ei enkel trebru (impregnert materiale) som kan demonteres om høsten. Fundamentet til brua vil bli bygget med forskalingsblokk armert og fylt med ferdigmørtel. Det skal i tillegg bygges to enkle bruer/klopper over to mindre bekker mellom Nyvollen og Rotåa. Det er ikke opplyst hvor disse er. Det er søkt om støtte til merking av stien fra Gjensidige stiftelsen. Alt arbeid med skilting av stiene vil bli gjort i henhold til «Merkehåndboka». Til opplysning har forvaltningsmyndigheten satt i gang opprydding av rester etter den gamle brua. Side 36

37 Kartutsnittet til høyre viser aktuell stitrasè merket med blå strek og brupunktet med rødt punkt. For behandling etter verneforskriften er saken sendt på høring til reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og de berørte reinbeitedistriktene Saanti Sijte og Gåebrien Sijte (Essand og Riast/Hylling). Reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag uttaler følgende: «Brua er planlagt i et område som er viktig i reindriftssammenheng. Tiltaksområdet ligger i grensa mellom Gåebrien sijte og Saanti sijte. I følge reindriftas arealbrukskart benyttes disse områdene særlig om høsten/senhøsten i tillegg til at det går ei flyttelei like øst for tiltaket. Ved tilrettelegging for ferdsel i viktige reindriftsområder må reindriftsinteressene ivaretas. God dialog med reindrifta er spesielt viktig. Slik vi har forstått saken, så har det stått ei bru på samme sted før. Ut ifra det, er det nærliggende å tro at tiltaket ikke vil føre til noen økning av ferdselen i forhold til i dag. Ettersom det er DNT som har merket stien som går her, kan man kanskje spørre seg hvorfor det ikke er de som også står som søker. Det opplyses i søknaden at det også er planer om å tilrettelegge/merke en annen sti i dette området, og der hvor brua vil komme til nytte. Vi bemerker at all form for tilrettelegging av ny/økt ferdsel må skje i samråd med reindrifta. Så fremt at tiltaket ikke medfører noen særlig økning av ferdsel og/eller ulemper for reindrifta så har vi ingen ytterligere merknader til søknaden.» Reinbeitedistriktene hadde ikke uttalt seg innen fristen 14.juni Tiltakshaver har søkt Tydal kommune om dispensasjon fra bestemmelsene i plan-og bygningsloven. Verneområdestyret har også i den sammenheng fått oversendt saken til uttalelse. I høringsbrevet uttaler Tydal kommune at tiltaket er svært positivt og at det vil gavne mange interesser, ikke minst med tanke på folkehelse. De uttaler videre at det må være en forutsetning at den nye brua blir solid nok til å tåle de påkjenninger den blir utsatt for, samtidig som terrenginngrepet må begrenses i den grad det er mulig. Vurdering: Saken skal behandles etter forskrift for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. I vernebestemmelsene 3 heter det at området i utgangspunktet er fredet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Jf 3 pkt. 1.3 h) kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til bygging av bruer og klopper. Vernebestemmelsen er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende stier, skilt, bruer og lignende, jf. pkt. 1.2.b). Siden brua er helt borte, og det nå er snakk om støping av fast brukar, må dette behandles som bygging av ei ny bru. Side 37

38 Forvaltningsplanen har retningslinjer for tilrettelegging for reiseliv og organisert turvirksomhet. Her heter det at merking og tilrettelegging av eksisterende umerkete stier, herunder legging av klopper og bygging av enkle gangbruer kan tillates. All merking og annen tilrettelegging bør skje i samsvar med «Merkehåndboka». (Merkehåndboka er et omforent resultat av bredt samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner, reiselivet og offentlige myndigheter og kombinerer den tidligere «Merkehåndboka» (2009) utgitt av Den norske Turistforening (DNT), Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og Forbundet Kysten (KYSTEN) og «Skilting og gradering av turløyper og andre aktivitetstilbud i naturen» (2011) utgitt av Innovativ Fjellturisme AS (IFT).) Det søkes om bruk av ATV for transport av materialer til byggearbeidet. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i landskapsvernområdet, men det kan etter forskriften for landskapsvernområdet gis tillatelse til visse former for nyttekjøring, og forvaltningsplanen som nå er under utarbeidelse gir utfyllende retningslinjer for dette. Det er en intensjon å begrense motorisert ferdsel i landskapsvernområdet til et minimum av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. I forskriftens 3 pkt 5.3 f) heter det at forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg, klopper o.l. Transporten skal fortrinnsvis foregå på eksisterende veger og kjørespor eller med luftfartøy eller beltekjøretøy på vinterføre. Stien fra Nyvollen til Rotåa er ikke karakterisert som veg eller kjørespor jf forslag til forvaltningsplanen. Kjøretraseen/stien består i stor grad av fastmark og en bør da i et slikt ekstraordinært tilfelle kunne godkjenne transport på barmark. I tillegg til verneforskriften og forvaltningsplan skal saken vurderes i forhold til naturmangfoldlovens Kunnskapsgrunnlaget Gangbrua planlegges bygd i tilknytning til eksisterende tursti. Behovet anses som legitimt, da Østre Rotåa er vanskelig å krysse uten bru. Det er ikke registrert særskilte naturkvaliteter i umiddelbar nærhet av stien og stedet der brua planlegges bygd. Rotåa er lengre nede gyteelv for ørreten i Stugusjøen. Det er reindrift i området, og Rotåa er grense mellom Essand reinbeitedistrikt/saanti Sijte og Riast/Hylling reinbeitedistrikt/gåebrien Sijte. Brua og turstien berører derfor begge reinbeitedistriktene. Ut fra reindriftskartene benyttes området ved stien/brua til høst og vinterbeiting. Ei hovedtrekklei går ca 400 m lengre øst og berøres ikke direkte av den aktuelle stien/brua. 9. Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å kunne behandle saken. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Brua bygges i forbindelse med en eksisterende sti hvor det tidligere har vært ferdsel. Bygging av bru vil trolig generere noe mer trafikk av folk på tur til fots, men uten at dette vil påvirke naturkvalitetene nevneverdig. Ut fra hensynet til hekke- og yngletid bør tiltaket gjennomføres etter 15 juli. Dette gjelder både bygging av selve brua og motorferdsel i forbindelse med dette. For å redusere den samlede belastning av motorferdselen i landskapsvernområdet er transport generelt styrt til et definert begrenset omfang langs faste traseer til nyttetransport og i hovedsak med snøscooter. Barmarkstransport kan også tillates langs etablerte veier og kjøretraséer, mens transport utover dette normalt ikke tillates. Her er det snakk om transport langs en sti. Antall turer må derfor begrenses til et minimum og utføres under tørre forhold, for å begrense belastingen mest mulig. Side 38

39 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Faren for miljøforringelse som følge av det omsøkte tiltaket anses å være liten, men eventuelle kostnader i forbindelse med gjenoppretting må dekkes av tiltakshaver dersom det skulle forekomme. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Brua planlegges bygd på en forholdsvis enkel og robust måte. Det har tidligere vært problemer med at brua ikke holder ved flom og isgang. Det å ha en løsning der brua demonteres om høsten og settes opp igjen om sommeren er derfor å foretrekke. Det forutsettes at tiltakshaver tar ansvar for dette. Bru og brukar må utformes slik at det i størst mulig grad tilpasses det eksisterende terrenget. Sement/betongstøv og flytende betong kan være uheldig for fisk og andre vannlevende organismer, og det anbefales derfor å bruke stein i for eksempel gabioner (stålnettingkube) eller tømmerkasse. Dersom det må støpes i elva må det påses at forskalingen er tett slik at en unngår sement og betong i elva. Transport av materialer med ATV bør skje under forholdsvis tørre forhold. Det beste vil være hvis en kan bruke ATV med belter. Side 39

40 Side 40

41 TYDALKOMMUNE Teknikk og miljø Fylkesmanneni Sør-Trøndelag Postboks4710Sluppen 7468 Trondheim Norgesvassdrags - og energidirektorat(nve) Postboks5091Majorstua 0301 Oslo Sametinget/Samediggi Ávjovárgeaidnu Karasjok Saantisijte v/laliabergstrøm Postboks Røros Gåebriensijte v/unni Fjellheim Postboks Røros TrondhjemsTuristforening Sandgt Trondheim Værnesregionenv/folkehelsekoordinator Kjøpmannsgata Stjørdal Nasjonaltpilegrimssenter Kjøpmannsgata1 C 7013 Trondheim Tydal idrettslagv/kjell Olav Græsli Øvervegen Tydal Deresref. Vår ref: 2016/403-6 Saksbehandler: GreteSandvikGræsli Dato: Tlf /1og 188/2Høring - dispensasjonfor oppføring av gangbru over Rotåa i Tydal kommune Søknaden Tydal kommuneharmottattsøknadom tillatelsetil oppføringav gangbruoverelvarotåa.siden eiendomsgrensenmellomto eiendommergårlangselva,vil tiltaket berøreto eiendommer, gnr. 188/1(grunneierPaulGræsli)og gnr.188/2(grunneierlidulf JosteinStugudal). Tiltakshaverer StugudalFjell v/johnhelgekåsen. Det søkesom dispensasjonfra kommuneplanensarealdelfor plasseringav gangbrui LNFRområde.Tiltaket plasseresi Sylanelandskapsvernområde. De to grunneierneharsamtykket til tiltaket i forbindelsemednabovarsling. Plangrunnlaget Kommuneplanensarealdelvedtatt er gjeldendeplangrunnlag,og harfølgende bestemmelser: «I LNFR-områdenetillates ikkeannenbygge- og anleggsvirksomhet enndensomer knyttettil landbruks- og reindriftsnæring. Eksisterendegodkjentspredtbolig-, næringsog fritidsbebyggelseinngår i planen.byggearbeid,herunderpåbygg/tilbyggpå beståendebygninger og garasjer/uthus,kan tillates ettersøknadomtiltak.» Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen125 N-7590TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA Side 41

42 , saksnr.2016/403-6 Søkersbegrunnelsefor søknaden StugudalFjell hartenktå merkeentursti fra Stugudalhandel,via Nyvollen og Væktarhaugen,og nedtil Væktarstua.Stienvil passereflere hyttefelt og bli et godttilbud til fastboende, turisterog hyttefolk. StienerendelavTrondheimTuristforeningsmerkedestier.Pilegrimsledenvil ogsåha nytte avbruanårelvaerstor,og Tydal idrettslagharbrukt dentil Karolinerløpet. Økt tilretteleggingav friluftstilbud menervi vil væremedog økeverdienav Stugudalsomferie og bosted.økt bruk av naturenvil ogsåhaenpositiv effekt påfolkehelsen.(brevetmedhele begrunnelsenfølgervedlagt) Naturmangfoldloven Detforeliggeri utgangspunktet ingenkjenteforholdsomtilsier attiltaketvil kommei konflikt mednaturmangfoldloven.prinsippenei 8-12 vil bli nærmerevurderti denvidere saksutredningen. Kommunensforeløpigevurdering/kommentar Kommunenvurdereri utgangspunktet tiltaket somsværtpositivt, og serat detvil gavnemange interesser,ikke minstmedtankepåfolkehelse. Tydal idrettslagharhattenbru pådenneplassentidligerei forbindelsemedkarolinerløpet. Dennebruahargjentattegangerblitt ødelagtundersnøsmeltingen.det måværeenforutsetning at dennyebruablir solid nok til å tåledepåkjenningerdenblir utsattfor, samtidigsom terrenginngrepetmåbegrensesi dengraddeter mulig. Høring Sakensendesmeddettepåhøringtil høringsinstansene for eventuellemerknader.høringsfristen settestil Dersomdetikke er kommetmerknaderinnenfri stenregnervi medat høringsinstanseneikke harmerknadertil saken. Med hilsen GreteSandvikGræsli avdelingsingeniør Kopi: StugudalFjell v/johnhelgekåsen Stugudalsvegen Tydal PaulGræsli Stugudalsvegen Tydal Lidulf JosteinStugudal Stugudalsvegen Tydal Vedlegg: Søknadom tillatelsetil tiltak- bru overrotåa Kart og tegning Tilleggsopplysninger Søknadom dispensasjon Dettebreveter godkjentelektroniski Tydalkommuneoghar derforingensignatur Side2 av 2 Side 42

43 oru uua-cl _\' ; n, uhhhfl _ ~. - Efisvohn K j. _'.. ' n. ' Skolun V'.G, ff as g B Jeg' _ - _ K K I I1 - = /. = ~-A2, V' f.`, l Å vd lqn" i ma..,.,_\ :Æjøv o en....-9/z 9;_./ : Vassmyra /.90». 5p...,y,,,Dj,,,, Ned'e._.\ Stuggusjoen _ \ ".. ' ' ' Fmsv e n:_\\ Bennisvollen V _.7, " - J'." - ' '.- Rot5t]onn-3V. Kg ' ug'gu's-ollen ". r: mou2x' -u 'y G m 'v estr \ e o c. Iv ~S e. f* ~ u I äæuym nmstu gu dal )8/($0 _ Lil l- Lv(lv<7l ljonnon _ I' vole aa: L'>: ;nns )oen 'o _... '. < - Z > ms V? Tnnnd uaty. 3%, /.. X bm- ' iéw-l `,,/;:.=.:.. _ I/1< (E(f ( L Side 43

44 ]<+ ca/om Ix] V! Bffldo/4 I m Side 44

45 Side 45

46 Side 46 file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/106299_fix.html Side1 av Fra: John Helge Kåsen[jon_doffen@hotmail.com] Dato: :43:44 Til: Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Grete Sandvik Gresli gangbru over Rotåa Hei, kommer med noen tilleggs opplysninger til byggesøknad til gangbru over Rotåa,188/1-188/2. Fundamentet til brua vil bli bygget med forskalingsblokk armert og fylt med ferdigmørtel (c-30), blandet på stedet. Selve brulegemet bygges i all hovedsak av trykkimpregnert virke 48x 148 mm som bærebjelker.terrassebord 28x 120 mm til gangbane. Til rekkverk nyttes 48x 98 mm, samt terrassebord. Materialene vil bli kappet og klargjort for montering i bygda. materialene menes fraktet inn med atv. Forutsettes at egen søknad om dette blir godkjent av kommunen og verneområdestyret for Skarsfjella /Hyllingsdalen. Det vil ikke bli nødvenig med større masseforflyttinger, annet enn noen justeringer gjort med spade. Med hilsen John Helge Kåsen

47 Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse : Øra 28, 7374 Røros Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Camilla Knutsen / Reindriftsavdelingen Deres dato Deres ref. Verneområdestyret for Skardsfjella/Hyllingsdalen v/marit S. Berger Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Søknad om bygging av ny gangbru over Rotåa - Høringsuttalelse Vi viser til oversendt søknad om bygging av ny gangbru over Rotåas østre løp. Brua ligger i turiststien som går fra Vektarhaugen til Nyvollen og Nedalshytta. Tiltakshaver er Stugudal Fjell. Brua er planlagt i et område som er viktig i reindriftssamenheng. Tiltaksområdet ligger i grensa mellom Gåebrien sijte og Saanti sijte. I følge reindriftas arealbrukskart benyttes disse områdene særlig om høsten/senhøsten i tillegg til at det går ei flyttelei like øst for tiltaket. Ved tilrettelegging for ferdsel i vikt ige reindriftsområder må reind r iftsinteressene ivaretas. God dialog med reindrifta er spesielt viktig. Slik vi har forstått saken, så har det stått ei bru på samme sted før. Ut ifra det, er det nærliggende å tro at tiltaket ikke vil føre til noen økning av ferdselen i forhold til i dag. Ettersom det er DNT som har merket stien som går her, kan man kanskje spørre seg hvorfor det ikke er de som også står som søker. Det opplyses i søknaden at det også er planer om å tilrettelegge/merke en annen sti i dette området, og der hvor brua vil komme til nytte. Vi bemerker at all form for tilrettelegging av ny/økt ferdsel må skje i samråd med reindrifta. Så fremt at tiltaket ikke medfører noen særlig økning av ferdsel og/eller ulemper for reindrifta så har vi ingen ytterligere merknader til søkanden. Med hilsen Helge Hansen (e.f.) Camilla Knutsen reindriftsdirektør rådgiver/nestleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: Side 47

48 2 Kopi: Gåebrien sijte v/ leder Unni Fjellheim Postbo ks RØROS Saanti sijte v/ leder Laila M. Bergstrøm Postboks RØROS Side 48

49 Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/6995 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 15/ Litlrien naturreservat - søknad om restaurering av Litlrilaua samt rydding av traktorveg og utbedring av bru - An ders Sjøvold Vedlegg 1 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde søknad om utbedring av veg - fullføring av bru og restaurering av Litlrilaua Anders Sjøvold 2 Tilleggsopplysninger fra søker 3 Beskrivelse av restaureringsprosjekt for Anders Sjøvold ved antikvarisk håndtverker Inge Godtland 4 Kart Litlrilaua 5 Bilder fra befaring med verneområdestyret Uttalelse til søknad om tiltak i Litlrien naturreservat Reindriftsavdelingen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 7 Uttalelse til søknad om tiltak i Litlrien naturreservat - Sametinget 8 Uttalelse til søknad om tiltak i Litlrien naturreservat - Riast Hylling reinbeitedistrikt 9 Uttalelse til søknad om tiltak i Litlrien naturreservat Kulturminnemyndigheten, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Andre dokumenter i saken: 1 Styresak 26/14 den : Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen vurdering av eventuelt brudd på verneforskriften ved rydding av traktorveg og bygging av bru i Litlrien naturreservat Anders Sjøvold 2 Styresak 22/15 den : Litlrien naturreservat vurdering av eventuelt brudd på verneforskriften befaring Side 49

50 Innstilling til vedtak: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Anders Sjøvold tillatelse til restaurering av Litlrilaua i Litlrien naturreservat på følgende vilkår: 1. Restaureringsarbeidet skal gjennomføres jamfør beskrivelse fra antikvarisk håndverker Inge Godtland. Råteskadde deler spunses/skiftes ut slik at prosjektet framstår som en istandsetting og ikke en ren rekonstruksjon. 2. Litlrilaua skal i størst mulig grad framstå i sin opprinnelige form etter restaureringen. 3. Restaureringsarbeidet skal ikke utføres i hekke-/yngletiden, fra 1.mai til 15.juli. 4. Frist for gjennomføring av restaureringen settes til Dette vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldlovens 48. Verneområdestyret fatter videre følgende vedtak vedrørende allerede ryddet vegtrase i naturreservatet og bygget bru over Sandbekken: 1. Gjennomført vedlikehold av bru og vegtrase i Litlrien naturreservat godkjennes. 2. Det tillates ingen ytterligere rydding eller tilrettelegging av vegtrase eller bru inn til Litlrilaua med tanke på motorisert ferdsel. 3. Innkjørt stålrør og annet materiell med tanke på utbedring av vegtraseen skal fraktes ut av naturreservatet snarest mulig og senest innen Dette vedtaket er fattet i medhold av forskrift om vern av Litlrien naturreservat 3 vedrørende vern av vegetasjon og dyreliv, og naturmangfoldlovens 48 (gjengitt i saken). En gjør oppmerksom på at det i tillegg må søkes om eventuell motorferdsel i forbindelse med gjennomføring av tiltakene. Saksopply sninger Det vises til e-post av der Anders Sjøvold søker om følgende tiltak i Litlrien naturreservat: 1. Utbedring av Litlriveien 2. Fullføring av bru over Sandbekken 3. Restaurering av Litlrilaua. Søknaden er kommet inn etter påtrykk fra verneområdestyret. Her vises det til saksprotokoll for verneområdestyret i sak 26/14 den : «Behandling Det ble i presisert i møte at tiltak i verneområdene skal omsøkes før de gjennomføres og at tillatelse i ettertid normalt ikke skal gis. I så måte skal denne saken ikke skape presidens for behandling av senere saker. Det ble fremsatt forslag om å sette en frist for å søke om restaurering av laua og de gjennomførte tiltakene i den forbindelse. Fristen ble foreslått til , slik at saken kan tas opp på neste styremøte Forslag til vedtak med tillegg om frist ble enstemmig vedtatt. Side 50

51 Vedtak Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen anser rydding av veilei, utbedring av brua og motorferdsel i forbindelse med dette arbeidet som brudd på vernebestemmelsene, men er positiv til å gi tillatelse i ettertid dersom dette blir en del av en søknad om istandsetting av Litlrilaua. Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen ser at ryddingen av vegtraseen og istandsetting av brua over bekken trolig er gjort med tanke på å restaurere Litlrilaua. Verneområdestyret ser på Litlrilaua som et viktig dokument på tidligere bruk av området, som det vil være positivt å ta vare på. Verneområdestyret vil derfor oppfordre Anders Sjølvold om å søke om dispensasjon til å restaurere laua, med tilhørende behov for rydding av veilei, utbedring av bru og motorferdsel i denne sammenheng. Det presiseres samtidig at igangsetting av byggearbeider mv. ikke må skje før en søknad er behandlet, og eventuell tillatelse er gitt. Anders Sjøvold får en frist på å levere søknad for tiltaket innen » Det kom ingen søknad inn innen fristen, og saken ble tatt opp på nytt i verneområdestyret og behandlet etter befaring i sak 22/15. Saksprotokollen fra dette møtet er tatt inn under: «Behandling i møte Det ble gjennomført befaring Verneområdestyret og grunneier Anders Sjøvold var tilstede på befaringen. Vi så på «Gammellaua» ved Brentvollen som Anders Sjøvold har restaurert tidligere. Deretter ble de tiltak som var gjennomført vedrørende traktorvegen ned mot Litlrien befart. Verneområdestyret gjorde det klart at tiltakene kunne godkjennes i ettertid dersom de knyttes til restaurering av Litlrilaua. Verneområdestyret fattet følgende vedtak etter endt befaring: Vedtak På bakgrunn av befaring i Litlrien naturreservat gir verneområdestyret Anders Sjøvold utvidet frist til 1.november 2015, for å komme med en søknad vedrørende bygging av bru over Sandbekken og restaurering av Litlrilauva. Søknaden må også omfatte utført rydding av traktorvegen og motorferdsel i forbindelse med tiltakene. Dersom slik søknad ikke foreligger innen 1.november 2015, vil verneområdstyret vurdere utførte tiltak som brudd på verneforskriften for Litlrien naturreservat.» Utsendelsen av vedtaket til Anders Sjøvold ble noe forsinket, og fristen for søknad ble satt til 10.november. I e-post av 9. november ba Anders Sjøvold om ytterligere utsatt frist med begrunnelse at han ønsket å få juridisk hjelp i saken. Han fikk utsatt fristen til 20.november Etter anmodning om flere opplysninger ble det gitt tilleggsopplysninger i e-post av De aktuelle tiltakene beskrives slik: 1. Utbedring av Litlriveien. Kjerreveien fram til Sandbekken utbedres til enkel traktorvei. D.v.s. fjerning av noen steiner, og oppfyllng av noen forsenkninger i terrenget med jord-/sandmasse. 2. Bru over Sandbekken utbedres ved at rør nr.2 (som ligger på stedet), blir lagt i ende med rør nr.1 som ligger i bekken. Dvs. bredere bru. 3. Litlrilaua planlegges restaurert likt med Gammellaua i Brentvolldalen, og Tvillinglaua på Sjøvolden gård. Begge er ferdig restaurert, og laftet opp igjen med bjørketømmer. Det vises til søknad med tegninger og godkjenning fra Sør-Trøndelag fylke. Side 51

52 Det er gjort forespørsel i Røros kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for å få tak i de planer det henvises til. En har i Røros kommune funnet fram til søknad om tilskudd til restaurering av Litlrilaua, datert Det ble da søkt om restaurering av flere lauer hvor Litlrilaua var planlagt restaurert i Beskrivelse av prosjektet med kostnadsoverslag utført av Inge Godtland ligger ved søknaden, og en regner med at det er dette søkeren henviser til nå. For beskrivelse av restaureringen vises derfor vedlegg 3: «Beskrivelse av restaureringsprosjekt for Anders Sjøvold ved antikvarisk håndtverker Inge Godtland.» Til orientering er det foreløpig ikke innvilget eller utbetalt tilskudd fra kommunen til restaurering av Litlrilaua. I følge beskrivelsen fra Inge Godtland fra 2006 er Litlrilaua på 4,95x4,95 m 2. Den er laftet i bjørk. Laua er sterkt forfallet, og trenger omfattende reparasjoner. Sylstokken rundt det hele, samt begge gavlveggene må laftes på nytt, samt noe nylafting på den ene langveggen. Videre er det behov for nye takåser, nytt tro av bjørkhalvklovninger samt nevertekking og jord. Det er gått 10 år siden denne beskrivelsen og laua er nå i svært dårlig forfatning (se bilde i vedlegg 5). Når det gjelder kjerrevegen/traktorvegen fram til laua er denne avmerket på kartet over veger og kjørespor i forslag til forvaltningsplan for verneområdet som veg nr 12. Vegen fram til vernegrensa er beskrevet som traktorveg klasse 7, mens traseen videre ikke er beskrevet nærmere. Strekningen innenfor naturreservatet er på 390 m og framstår i dag som en enkel kjerreveg/traktorveg. Verneprosessen startet i 2002 med vedtak om oppstart. Området var da båndlagt i forhold til tiltak som kunne påvirke verneverdiene. Det er på det rene at det er gjennomført rydding i vegtraseen etter Ytterligere tiltak i vegtraseen og bygging av ny bru har skjedd etter vernetidspunktet , uten tillatelse etter verneforskriften. Saken er sendt på høring til Røros kommune, kulturminnemyndigheten i Sør- Trøndelag fylkeskommune, reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Riast/Hyllingen reinbeitedistrikt og Sametinget. Kulturminnemyndigheten er positiv til restaurering av Litlrilaua forutsatt at det gjøres som beskrevet i søknaden. Det bør stilles vilkår om at bare råteskadde deler skiftes ut og spunses/skjøtes slik at prosjektet framstår som en istandsetting og ikke en ren gjenreising av en historisk bygning. Det vises ellers til uttalelsen når det gjelder detaljerte råd for restaureringen. Prosjektet har kulturhistorisk verdi fordi gamle tradisjonelle håndverksteknikker bevares og kunnskap om hvordan slike historiske bygninger i sin tid ble reist med håndkraft og tradisjonelt før-industrieit verktøy. I forhold til opparbeidelse av vei og bru påpekes det at det ikke er dokumentert om dette er en gammel setersti. Opparbeidesle av veg er ikke nødvendig i forhold til transport av materialer, da dette kan gjøres på vinterføre. Rydding av traseen er da en tilrettelegging for å kunne komme fram til stedet for å gjennomføre restaureringen. Reindriftsavdelingen hos fylkesmannen stiller seg undrende til at saken sendes ut på høring, når det allerede er ulovlige utførte tiltak. De mener det må reageres strengt på tilfeller der tiltak gjennomføres uten at det er søkt på forhånd. Det er ingen bemerkninger til selve restaureringa av laua, da dette er et kulturminne. De mener vegen ikke er nødvendig for restaurering av laua. Det påpekes til slutt at kulturminnemyndigheten for samiske kulturminner ikke er varslet/hørt i saken. Saken er etter dette sendt over til sametinget og det er kommet følgende uttalelse Side 52

53 «Sametinget har ikke noen grunn til å tro at freda, samiske kulturminner har, eller kan komme til skade ved gjennomføring av tiltaket. Vi har derfor ingen kulturminnefaglige innvendinger verken til det gjennomførte eller det planlagte tiltaket». Riast/Hylling reinbeitedistrikt kritiserer verneområdestyret for å ha gitt tiltakshaver mulighet til å søke om ulovlige tiltak i ettertid. Da dette kan gi presedens i andre saker, og svekker tilliten til verneområdestyret. De har ingen innvendinger mot restaurering av selve laua, men mener materialer kan kjøres inn med snøscooter om vinteren og at vegen ikke er nødvendig for dette tiltaket. Med disse kriteriene og sluttbefaring etter endt restaurering, så kan restaurering av selve laua gjennomføres. Det påpekes at området bør undersøkes for samiske kulturminner før det innvilges SMIL-midler. Røros kommune har ikke kommet med skriftlig høringsuttalelse til saken, men det er opplyst pr telefon fra byggesaksbehandler at rydding av vegen inn til Litlrilaua ikke er behandlet etter plan- og bygningsloven, og oppfattes som et ulovlig tiltak. Dette følges opp som egen sak fra kommunens side. Kommunen har ingen innvendinger mot at laua restaureres. Vurdering Saken skal behandles etter forskrift for Litlrien naturreservat og naturmangfoldloven 48 og I vernebestemmelsene i 3 pkt. 3 heter det at det ikke må iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet som for eksempel oppføring, ombygging og utvidelse av bygninger, bygging av veger m.m. I 4 pkt 5 heter det at bestemmelsene i 3 pkt 1-3 ikke er til hinder for vedlikehold av bygninger, anlegg og gjerder som er i bruk på fredningstidspunktet. Laua var opplagt ikke i bruk på fredningstidspunktet, og det er dermed ingen egen hjemmel i verneforskriften for vedlikeholdet. Saken må derfor behandles som en dispensasjon etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48. Her heter det at: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Sitat fra 2 Formål: «Formålet med fredningen er å bevare et urørt og spesielt våtmarksområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har også særskilt vitenskaplig betydning som referanseområde og er egenartet i form av rik forekomst av eutrofe (næringsrike)vierkratt og et rikt fugleliv. Ivaretakelsen av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal brukes til reindrift.» Det er her et spørsmål om bygningen er kommet for langt for å kunne la seg restaurere. Det må vektlegges at kulturminnemyndigheten er positiv til restaurering av Litlrilaua forutsatt at det gjøres som beskrevet i søknaden. De påpeker at byggeprosjektet må være en istandsetting og ikke en ren gjenreising av en historisk bygning. De samiske reindriftsinteressene har ingen direkte innvendinger mot selve restaureringen av laua. Det har heller ikke Røros kommune. Side 53

54 I verneforskriften for Litlrien naturreservat er det ingen dispensasjonsmulighet for ombygging eller utvidelse av veger eller andre anlegg. En må derfor også her behandle forholdet som en dispensasjon etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48. Rydding og utbedring av traktorvegen fram til Litlrilaua er problematisk ut fra flere forhold. Dette er utført uten tillatelse verken fra kommunen eller vernemyndighetene. Ut fra søkers forklaring er tiltakene gjennomført i forbindelse med planer om restaurering av Litlrilaua. Den siste utbedringen av brua er utført etter vernevedtaket , mens ryddingen av vegleia trolig er utført tidligere, men med ytterligere tiltak etter vernevedtaket. Det er svært uheldig at tiltak gjennomføres uten søknad, og som en ser av høringsuttalelsene reageres det sterkt på dette. Det uttales også at traktorveg fram til laua ikke er påkrevet for å få fram nødvendige materialer, da dette kan transporteres med snøscooter på vinterføre. Verneområdestyret har oppfordret Anders Sjøvold til å søke om de gjennomførte tiltakene i ettertid, og da med det formål å få restaurert laua. Søknaden som nå er levert inneholder også en ytterligere utbedring av vegen og bredere bru. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere tiltak på vegtraseen for å få restaurert laua. Materialer for restaureringen kan kjøres fram om vinteren og det er derfor ikke nødvendig med ytterligere utbedring av vegen fram. Det gjelder også brua. Stålrør som er transportert inn med tanke på breddeutvidelse må derfor tas med ut igjen. Vegtraseen med bru inn til laua er en tilrettelegging for motorisert ferdsel. Dette er i utgangspunktet forbudt i naturreservatet. Dersom det skal benyttes traktor eller ATV må dette behandles etter egen søknad, der formålet med motorferdselen er spesifisert. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12: 8. Kunnskapsgrunnlaget Jamfør naturbasen er hele Litlrien naturreservat registrert som naturtypen rikmyr med verneverdien A, svært viktig. Området har en meget næringskrevende og artsrik vegetasjon, med flere observasjoner av rødlistede arter. Høystaudeskog, rikmyr og næringsrike kilder og rike vierkratt finnes i store mengder. Det er i tillegg et meget rikt fugleområde, med hekkende ender, vadere og spurvefugler. Det er flere lauer og naust i området, men disse ligger utenfor vernegrensen for naturreservatet. Området ligger innenfor vår- sommer- og høstbeite for rein, men berøres ikke av oppsamlingsområder, gjerdeanlegg eller trekkleier for rein. 9. Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Det gjennomførte tiltaket med rydding av vegtrase og bygging av bru er et inngrep i en sårbar og svært viktig naturtype. Det er uklart om dette har vært den gamle ferdselsvegen inn til laua. Rydding av selve vegtraseen skjedde mest sannsynlig før selve vernet var en realitet, mens det etter vernet er foretatt noe vedlikehold, fjerning av stein og bygging av ei bru med stålrør. Dette gjør området mer tilgjengelig for motorisert ferdsel på barmark, noe som er svært uheldig i forhold til fuglelivet i området og plantedekket i traseen. Side 54

55 Restaurering av selve laua er positivt med tanke på den kulturhistoriske verdien dette har. Det må også kunne aksepteres en gangveg fram til laua, og at den følger den rydda vegtraseen inn. For å redusere belastningen på økosystemet under selve restaureringsarbeidet må dette utføres utenom normal hekke-/yngletid som er fra slutten av april til midten av juli. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Kostnader ved fjerning av materiell (blant annet stålrør)som ligger igjen inne i verneområdet må dekkes av tiltakshaver. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ved restaurering av laua må dette gjøres i tråd med planen beskrevet i søknaden (beskrevet av antikvarisk håndverker Inge Godtland) og retningslinjer fra fylkeskulturmyndigheten. Dette innebærer blant annet at råteskadde deler skiftes ut og spunses/skjøtes slik at prosjektet fremstår som istandsetting og ikke en ren gjenreisning av en historisk bygning. Malte vindskier er dominerende og bør unngås. Rydda veitrase inne i naturreservatet bør få gro til slik at dette etterhvert blir en sti for ferdsel til fots. Brua som er bygd i nyere tid burde ikke vært utført med stålrør, men fjerning av denne vil trolig gjøre større skade på naturmiljøet enn å la den ligge som den er i dag. Materialer for restaureringsarbeidet kan kjøres inn på vinterføre med snøscooter. Det må søkes egen tillatelse for eventuell motorferdsel i forbindelse med restaureringsarbeidet og utkjøring av stålrør mv. Konklusjon: Det kan gis tillatelse til at laua restaureres, med vilkår for restaureringsarbeidet i henhold til uttalelse fra fylkeskulturmyndigheten. Ut fra lauas dårlige tilstand bør restaureringsarbeidet skje innen relativt kort tid. Frist for gjennomføring settes til Rydding av veilei anses ikke som påkrevd for å få laua restaurert, men letter adkomsten både på sommer og vinter. Det samme gjelder brua over Sandbekken. Her er det to alternativ for vedtak: 1. Godkjenne det som allerede gjennomført, med bakgrunn i at dette er til nytte når restaureringen skal gjennomføres eller 2. Gjenoppbygging av brua anmeldes som brudd på verneforskriften og saken oversendes Fylkesmannen for vurdering av gjenoppretting. Det gis ikke tillatelse til ytterligere tiltak på vegtrasè og bru. Innkjørt stålrør og eventuelt annet materiell med tanke på dette må fraktes ut av området raskest mulig, og senest innen Side 55

56 Side 56 file:///c:/ephorte/pdfdok/ephorte/682277_fix.html Side1 av Fra: Berger, Marit Sophie[Fmstmsb@fylkesmannen.no] Dato: :44:15 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Arkivkode 2014/6995. Fra: Anders Sjøvold [mailto:anders@sjovolden.no] Sendt: 18. november :44 Til: Berger, Marit Sophie Emne: Arkivkode 2014/6995. Visertil Deresbrev Etter nå å ha fått drøftet sakenjuridisk, tillater jegmeghervedom å få gjennomførefølgende: 1. UtbedringavLitlriveien gammelkjerreveifrem til Sandbekken(j.f.r. skisseav veienfra Kartverket) Denneveienhar alleredemontert veibomv/riksveien. (d.v.s.at veienbarekanbrukesav grunneier) 2. Fullføringav bru over Sandbekken. 3. Restaureringav Litlrilaua. Alt dette må seespå somfullføring, og opprydding,etter tidligereigangsattarbeide. Håperpå en positivtilbakemelding-. MVH AndersSjøvold

57 Side 57

58 Side 58

59 Side 59

60 Side 60

61 Kartutskrift fra GisLink Kartgrunnlag: Norge Digitalt og Geovekst 1:8, Skal ikke brukes til navigasjon Side 61

62 Bilder fra befaring med verneområdestyret Ryddet veglei for traktor fra vernegrensa og inn mot Litlrilaua. Bru med stålrør over Sandbekken. Litlrilaua Gammellaua. Restaurert av Anders Sjøvold. Side 62

63 Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse : Øra 28, 7374 Røros Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Camilla Knutsen / Reindriftsavdelingen Deres dato Deres ref. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Postboks 4710 Sluppen TRONDHEIM Søknad om restaurering av Litlrilaua, samt allerede ry ddet traktorveg, utbedring av bru og motorferdsel i tilknytning til dette - Uttalelse Viser til brev fra nasjonalparkforvalteren av vedrørende høring av søknad om restaurering av Litlrilaua samt rydding av veg, utbedring av bru og motorferdsel i tilknytning til dette. Slik vi har forstått det, er vegen allerede ryddet, brua satt i stand og motorferdselen gjennomført, uten at det er søkt om eller gitt tillatelse. Fylkesmannens reindriftsdavdeling stiller seg litt undrende til hvorfor søknaden i det hele tatt sendes på høring når tiltaket i utgangspunktet er ulovlig. Aller først vil vi påpeke vår holdning mht. tiltak som settes i verk uten nødvendige tillatelser. Det å utføre tiltak i verneområder og viktige reindriftsområder, uten at berørte parter /interesser er hørt, kan medføre uheldige situasjoner. Reindrifta er meget sårbar mht. inngrep i utmarka, og derfor er det svært viktig at de blir hørt, og da helst så tidlig som mulig i planleggingen. Vi mener det må være strenge regler/praksis på hvordan man reagerer på slike tilfeller i ettertid, særlig med tanke på presedensvirkningen. Ut i fra sakspapirene vi har mottatt, kan vi ikke se at det er foretatt noen vurdering mht. naturmangfoldlovens kapittel IX Håndheving og sanksjoner. Tiltaksområdet ligger innenfor viktige barmarksbeiter for Gåebrien sijte. På reindriftas arealkart er områdene bl.a. avmerket som parringsland, sommerbeiter og okse - /simlebeiteland om våren. Anlegg av nye veier og evt. bruer i viktige reindriftsområder, kan generelt gi ule mper med tanke på potensiell økning av ferdsel, noe som kan medføre økt forstyrrelse for reinen og merarbeid for reindriftsutøverne. Ved større tiltak kan selv e anleggstida også være til ule m pe for reindrifta og da er det viktig med dialog for evt. å komme frem til avbøtende tiltak. I denne konkrete saken kan vi ikke se at vegen er nødvendig for restaureringen av laua, i tillegg til at vegen strider med verneformålet. Selve utbedringen av laua har vi ingen merknader til da den ikke er ment for annen bruk en n som et kulturminne. Vi registrerer ellers at kulturminnemynd igheten for samiske kulturminner ikke er varslet/ hørt i saken. E-post: fmstpostmottak@fylkesmann en.no Internett: Organisasjonsnummer: Side 63

64 2 Med hilsen Helge Hansen (e.f.) Camilla Knutsen reindriftsdirektør rådgiver/nestleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Gåebrien sijte v/ Unni Fjellheim Postboks RØROS Jan Erik Andersen Side 64

65 Side 65 file:///c:/ephorte/pdfdok/ephorte/717569_fix.html Side1 av Fra: Berger, Marit Sophie[Fmstmsb@fylkesmannen.no] Dato: :20:38 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Vedr. søknad om tiltak i Litlrien naturreservat - Anders Sjøvold Fra: Midthjell, Harald Bugge [mailto:harald.bugge.midthjell@samediggi.no] Sendt: 26. april :52 Til: Berger, Marit Sophie Emne: Vedr. søknad om tiltak i Litlrien naturreservat - Anders Sjøvold Vi visertil e-postfra dere med spørsmålom forholdet til samiskekulturminner. Beklagersentsvar. Sametingethar ikke noengrunntil å tro at freda,samiskekulturminner har, eller kankommetil skadeved gjennomføringav tiltaket. Vi har derfor ingenkulturminnefagligeinnvendingerverkentil det gjennomførteeller det planlagte tiltaket. MVH SAEMIEDIGKIE SAMETINGET Harald Bugge Midthjell Raeriestæjja/Rådgiver Kultuvremojhtsh/Kulturminner Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 Kárášjohka tellefovne: e-påaste: hami@samediggi.no

66 Side 66 file:///c:/ephorte/pdfdok/ephorte/711000_fix.html Side1 av Fra: Berger, Marit Sophie[Fmstmsb@fylkesmannen.no] Dato: :20:53 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Høring vedrørende søknad om tiltak i Litlrien naturreservat - Anders Sjøvold Fra: riast-hylling reinbeitedistrikt [mailto:g.sijte@gmail.com] Sendt: 31. mars :57 Til: Berger, Marit Sophie Kopi: Tore Evavold; Knutsen, Camilla; Hauke Haupts (hauke.haupts@stfk.no); samediggi@samediggi.no; FMSTPostmottak; Saanti Sijte Emne: Re: Høring vedrørende søknad om tiltak i Litlrien naturreservat - Anders Sjøvold Verneområdestyretfor Skardsfjella og Hyllingsdalen v/ Marit SofieBerger 7590Tydal kopi til: Fylkesmannen Sametinget Røroskommune Saantisijte Viser til følgendesøknad:litlrien naturreservat - høring - søknadom restaurering av Litlrilaua m. m. - Anders Sjøvold. Gåebriensijte haretterdetstyretkjennertil, ikke blitt hørti saken.i tillegg til feil i saksbehandlingenmht manglendehøring,såer detteogsåbruddpåverneforskriften.vi retter kritikk til nasjonalparkerog verne-områdestyret, at enanbefalerfor tiltakshaversomharutført en ulovlig handling,enløsningfor at ulovlig tiltak i etterhåndkangjøreslovlig. Dettegir uheldige signalerog visereksempelfor ettertidenog for andre,påhvordanomgåenulovlighetog bidratil å søkeå retteopp,og meddetskapeakseptfor enslik fremgangsmåte.det gjør at tilliten til et verneorganetsterktsvekkes. Etterå hatatt oppfølgendesakpåmøtemedgåebriensijte, sågårvi imot at tiltakshavergis tillatelsetil å byggeytterligereforlenging/ny veginn til Litjrilaua. For å løseevt. ytterligere fraktbehovfor restaureringav Litjrilaua, sågårvi inn for at matrialerog nødvendigutstyrsomskaltransporteres,blir fraktetpåsnøføre medsnøscooter.med følgendekriterier, sammenmedensluttbefaringetterendtrestaurering,for slik å påseat detrestaurertebyggfremstårsomei laueslik denopprinneligvar, såkan restaureringenav selvelauagjennomføres. Det er forøvrig kritikkverdi at ulovlig gjennomførtetiltak gis offentlig pengestøtte,detteer for oss underlig.vi serdetsomviktig at Verneområdestyret vednasjonalparkforvalterenhellermarkerer at detteikke er akseptabelt,ennå foreslåhvordanmankanforbigåenalleredeutført feil. Det haddehellerværtnaturligå trekketilbaketilsagnpåstøtteiom at deter et ulovlig forhold, slik det gjøresi andresammenhenger. Vi serdetsomnødvendigat Røroskommuneog Fylkesmannenogsåfølgeroppbedrefor ettertiden.vi understrekerat deti Ridalener mangesamiskekulturminner.disseharet sterkt vern,og detskal sikresat slike ikke skalgåtapt.derfor skalikke stimuleringvedf.ekssmilmidler gis utenat områderundersøkesfor samiskekulturminner. Med hilsen

67 Side 67 file:///c:/ephorte/pdfdok/ephorte/711000_fix.html Side2 av styreti Gåebriensijte Unni M. Fjellheim -åejvie- 3. mars2016kl skrevBerger,Marit Sophie<Fmstmsb@fylkesmannen.no >: Hei! Vedlagtfølgerhøringsbrevmedvedleggangåendesøknadom ryddingav veglei,byggingav bru og restaureringav ei lauei Litlrien naturreservat.frist for uttalelseri sakener satttil 31.mars 2016.Ta kontaktdersomdereharspørsmåltil saken. Medvennlighilsen Marit SophieBerger nasjonalparkforvalter Skarvanog Roltdalenog Sylan Skardsfjellaog Hyllingsdalen Mobil: Fmstmsb@fylkesmannen.no

68 Side 68 file:///c:/ephorte/pdfdok/ephorte/709791_fix.html Side1 av Fra: Berger, Marit Sophie[Fmstmsb@fylkesmannen.no] Dato: :20:13 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Høring vedrørende søknad om tiltak i Litlrien naturreservat - Anders Sjøvold Fra: Hauke Haupts [mailto:hauke.haupts@stfk.no] Sendt: 23. mars :28 Til: Berger, Marit Sophie Emne: SV: Høring vedrørende søknad om tiltak i Litlrien naturreservat - Anders Sjøvold Forutsattat istandsettingen/rekonstruksjonenav høylauagjøressombeskreveti søknaden (TiltaksbeskrivelseantikvariskhåndverkerIngeGodtland)og tidligeregjennomførtpå de andreløeneer regionalkulturminnemyndighetpositivtil søknaden. Det bør settesvilkårom at bareråteskaddedelerskiftesut og spunses/skjøteslikat prosjektetframstår somen istandsettingog ikkeen ren gjenreisningav en historiskbygningi tradisjonellteknikkog med materiellautentisitet. Syllstokkenkanfornyessombeskrevet(Godtlandrapporten)i sinhelhet slikat nødvendigstabilitet oppnås. Lauaer ut ifra mottatt dokumentasjonganskeforfalt og en reparasjon/restaureringkrevernok at novhjørneneforsterkesmed strekkfiskerslikat byggettåler lastenav et torvtak med maksimalsnølast. Uthusprosjektetpå Røroshar mangeeksemplerpå slikeomfattendeistandsettinger. Demalte vindskienepå den restaurertelauaer ganskedominerende. Vi har ikkenoe fagliggrunnlagfor å anta at dem har hatt slikestore dimensjonerog at dem var malt på dennetype seterbygninger. Dette bør nevnesi en ev. tillatelse. Prosjektethar kulturhistoriskverdi fordi gamletradisjonellehåndverksteknikkerbevaresog kunnskapom hvordanslikehistoriskebygningeri sintid ble reist med håndkraftog tradisjonelt,før- industrielt verktøy. Opparbeidelseav veien og bru Det kommerikkefram om dennetraktorvegener en opparbeidetgammelsetersti. Vedlikeholdav en slik vurderesi såfall somen del av bevaringenav det lokalekulturlandskapetog dens infrastruktur. Dette innebærerda å holdevegetasjonnedepå stienog dreneremed naturligemetoder somsteinlegging og mindregrøftingmed håndder det er behov. Bruafremstårikkeut somen 1800-tallskonstruksjonmen kanselvsagtværeen moderniserteldre konstruksjon. Vi kanikkeseat det er behovfor maskintransportom sommerennår istandsettingenskalgjørespå tradisjoneltvissombeskreveti Godtlandrapporten. Bygningsmaterialerkankjøresditt i vinterhalvåret. Ryddingav dennetraseener da å oppfatte somen nødvendigtilretteleggingfor transport og ferdselav demsomskalistandsettelitrillaua. Dette vil da væredel av en nødvendigtransport og ferdselsomtjener det omsøkteformålet, somvi støtter med hensyntil bevaringenav dette viktigeutmarkskulturminne. Med vennlig hilsen Hauke Haupts