Fre r d e H ols l t s en U B Ber e g r en e Sø S vnse S n e ter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fre r d e H ols l t s en U B Ber e g r en e Sø S vnse S n e ter"

Transkript

1 Pasienten som ikke får sove: Diagnostikk og behandling av søvnproblemer Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Formålet med kurset: 1. Kjenne igjen alle typer søvnproblemer hos psykiatriske pasienter 2. Diagnostisere 3. Iverksette effektiv behandling - som oftest uten medikamenter. 4. På den måten få raskere og bedre behandlingsresultat, bedre profylakse og prognose. 1

2 Oversikt Forekomst av søvnproblemer Søvnarkitektur Søvnregulering Døgnrytmer Effekt av lys og melatonin på døgnrytmen Årsaker til dårlig søvn Diagnostikk og behandling 2

3 Hvor mye søvn trenger vi? Store individuelle forskjeller Søvnbehovet endrer seg lite fra ungdom til alderdom hos friske mennesker Hvor mye søvn trenger vi? Store individuelle forskjeller Søvnbehovet endrer seg lite fra ungdom til alderdom hos friske mennesker Gjenomsnitt ca 7-8 timer hos voksne 3

4 Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt menn kvinner < > 80 Alder Lichstein % klager over søvnvansker siste måned Kronisk insomni rapporteres hos ca 10% I allmennpraksis er prevalensen nærmere 20% Pallesen et al 2001 Hyppigst forekommende diagnostiske indikasjon for å skrive ut en resept 5.1% brukte beroligende/hypnotika daglig i 2000 Over 40% av sykehjemspasienter tar hypnotika Bjorvatn 2002 Ohayon MM. Prevalence of DSM-IV diagnostic criteria of insomnia: distinguishing insomnia related to mental disorders from sleep disorders. J Psychiatr Res. 1997;31(3):

5 Mennesker med søvnvansker: 2-3 ganger mer utsatt for å utvikle alkoholmisbruk 7 ganger mer utsatt for stoffmisbruk 2-4 ganger mer utsatt for coronar sykdom, justert for andre faktorer 2-5 ganger mer utsatt for depresjon senere 2-3 x risiko for diabetes. Taylor et al. Insomnia as a health risk factor. Behav Sleep Med 2003; 1: For mye og for lite gir fare for mortalitet Perlis et al. Insomnia as a risk factor for onset of depression in the elderly. Behav Sleep Med 2006; 4: Babu et al. Type 2 diabetes, glycemic control, and CPAP in obstructive sleep apnea. Arch Intern Med 2005; 165: Kripke et al. Mortality associated with sleep duration and insomnia. Arch Gen Psychiatry. 2002;59: Dårligere kognitiv evne og resultater hos skolebarn. Webb WB, Agnew HW, Are we chronically sleep deprived? Bull the Psychonomic Soc. 1975; 6: Sosiale konsekvenser Forbruk av helsetjenester Arbeid, sykemelding, uførhet Ulykker, økonomisk belastning for samfunnet og den enkelte Katastrofer 5

6 Er man uthvilt om dagen har man fått nok søvn. Uansett antall timer man har sovet (hvis det ikke er en mani/hypomani) 6

7 Oversikt Forekomst av søvnproblemer Søvnarkitektur Søvnregulering Døgnrytmer Effekt av lys og melatonin på døgnrytmen Årsaker til dårlig søvn Diagnostikk og behandling Hva er søvn? Reversibel tilstand av sterkt nedsatt bevissthet og reaktivitet på eksterne stimuli Komplekst fenomen Aktivt regulert tilstand 7

8 Hvordan måle søvn? - Søvndagbok - Aktigraf - Polysomnografi (EEG, EMG, EOG, EKG, pulsoximetri, respirasjon m.fl.) SØVNDAGBOK Navn: Spørsmål 1 og 2 fylles ut før sengetid, resten av skjemaet fylles ut om morgenen. Husk å notere dato. Eksempel Man-Tirs Tirs-Ons Ons-Tors Tors-Fre Fre-Lør Lør-Søn Søn-Man Hvordan har du fungert i løpet av dagen? 1 = veldig bra, 2 = bra, 3 = verken eller, 4 = dårlig, 5 = veldig dårlig 2. Jeg tok en blund fra kl. til kl. (notér tidspunktene for alle blundene). 3. Jeg tok mg med sovemedisin og/eller glass med alkohol som hjelp til å sove og ,5 mg Imovane 4. Jeg gikk til sengs kl. og skrudde av lyset kl Etter at lyset var skrudd av, sovnet jeg på minutter. 45 min 6. Hvor mange ganger våknet du i løpet av natten? 3 7. Oppvåkningene var på minutter (oppgi antall minutter for hver oppvåkning). 8. Jeg våknet endelig opp kl. (notér tidspunktet du våknet opp uten å få sove igjen). 15, 30, Jeg stod opp kl Siste natts søvn totalt sett var. 1 = veldig lett, 2 = lett, 3 = middels, 4 = dyp, 5 = veldig dyp. 1 8

9 Søvn- EEG: Søvnstadier Våken St. 1/ REM St. 2 St. 3 St. 4 Søvn i ulike aldre Ursin

10 Hvorfor sover vi? Ingen vet det med sikkerhet Homeostase / Reparativ funksjon. Beskyttelse / Energisparing. Alle dyr og mennesker må ha søvn Uten søvn blir man irritabel, sur, ukonsentrert, impulsiv og veldig søvnig Utviklingsaspekter: Variasjon mellom pattedyr avhengig av livsstil: Spissmus: Jeger / jaget trygt / utrygt sovested. Søvn i minst funksjonsdyktige periode: Spare energi Støre overlevelse av arter som utvikler søvn: Ro beskytter - energisparing Sover svært lite. Samler næring hele tiden. Flaggermus: Sover ca 20 timer. Sparer energi. Begge høy metabolisme 10

11 Oversikt Forekomst av søvnproblemer Søvnarkitektur Søvnregulering Døgnrytmer Effekt av lys og melatonin på døgnrytmen Årsaker til dårlig søvn Diagnostikk og behandling Søvnen reguleres av: Døgnrytme Tid siden siste søvnperiode = Homeostatisk faktor (søvntrykket) Vaner og adferd 11

12 Oversikt Forekomst av søvnproblemer Søvnarkitektur Søvnregulering Døgnrytmer Effekt av lys og melatonin på døgnrytmen Årsaker til dårlig søvn Diagnostikk og behandling Døgnrytme = cirkadian rytme Rytme på rundt 24 t = solrytmen Styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) Andre rytmer ikke cirkadiane: lunar, år, hjerte, respirasjon etc. 12

13 Døgnrytmen styrer søvn/våkenhet aktivering kroppstemperatur Hormonproduksjon melatonin magesyreproduksjon Urinutskillelse matlyst Kroppstemperatur gjennom døgnet Temperatur ( o C) Tid på døgnet Ursin

14 Døgnrytme Temperatur ( o C) Tid på døgnet Aktiveringsnivået har en døgnrytme trett om natten, spesielt i 3-5 tiden også en tretthetsperiode på ettermiddagen Aktiveringsrytmen og temperaturrytmen går tilnærmet i takt med hverandre Blir ikke søvnigere jo lenger man er oppe: søvnighet avhengig av aktiveringsrytmen Betydning av døgnrytmen Temperatur ( o C) Tid på døgnet Prestasjonsnivået varierer gjennom døgnet Flere uhell/ulykker om natten Problemer ved jet lag, nattarbeid og andre døgnrytmeforstyrrelser 14

15 Endring i døgnrytmen gjennom livet Oversikt Forekomst av søvnproblemer Søvnarkitektur Søvnregulering Døgnrytmer Effekt av lys og melatonin på døgnrytmen Årsaker til dårlig søvn Diagnostikk og behandling 15

16 Døgnrytmen Opprettholdes uten påvirkning av lys/mørke Rytmen varierer mellom mennesker A- og B-mennesker Gjennomsnittlig er døgnrytmen ca 25 timer!! Klokkene må stilles hver dag, dette gjøres av lyset samfunnsrytmen Lysets betydning Lys gjennom øynene den viktigste zeitgeber hos mennesker. Opprettholder og påvirker døgnrytmen Regulerer produksjon av melatonin etc Stimulerer produksjonen av serotonin og kanskje også andre nevrotransmittere? (Wirz-Justice et al 1993). 16

17 Effekt av lys Temperatur ( o C) Nadir = bunnpunktet av aktiveringskurven Faseforsinkelse ved lys før nadir Faseframskynding ved lys etter nadir Lite effekt av lys i store deler av døgnet Nadir ligger ca. 1-2 t før normal oppvåkning Tid på døgnet Lys og døgnrytme STABILISERING FASEFORSINKELSE FASEFORSINKELSE FASEFREM- SKYNDING

18 Lysbehandling Lys er sentralt i innstilling av døgnrytme ved lite dagslys (gjelder bl.a. mange eldre) kan man få problemer med døgnrytmen Indikasjoner for lysbehandling: jet lag Skiftarbeid søvnfaseforstyrrelser Tidlig morgenoppvåkning Skumringsuro SAD 18

19 Melatonin Utskilles fra corpus pineale (= epifysen) Dannet fra serotonin Viser tydelig døgnrytme (nattens hormon): høye verdier om natten Påvirker SCN, men 12 t faseforskjøvet i forhold til lys Effekt som antioksidant Bivirkninger??? Melatonin Liknende indikasjoner som for lysbehandling Effektivt ved rytmeforstyrrelser (jet lag o.l) Effektivt som innsovningsmiddel? Eldre har redusert mengde melatonin effektiv sovemedisin til eldre?? 19

20 Søvnen reguleres av: Døgnrytme Tid siden siste søvnperiode = Homeostatisk faktor (søvntrykket) Vaner og adferd Betydning av døgnrytmen og homeostatisk faktor Søvnlengden bestemmes av hvor på aktiveringsrytmen man legger seg: sovnet kl 23, sov 8 timer sovnet kl 03, sov 6.5 timer sovnet kl 07, sov 4.5 timer sovnet kl 15, sov 8 timer sovnet kl 19, sov 12 timer sovnet kl 23, sov timer Vanskelig å sove på stigende aktivering SWS viser økning 20

21 Søvnen reguleres av: Døgnrytme Tid siden siste søvnperiode = Homeostatisk faktor (søvntrykket) Vaner og adferd 21

22 STUMULUS KONTROLL Søvnhygiene (1) Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov Unngå søvn om dagen (evt middagslur < 20 min) Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid 22

23 Søvnhygiene (2) Råd for å bevare god døgnrytme Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger Få minst 1/2 time med dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen 2 t etter at du har stått opp) Unngå sterkt lys dersom du må opp om natten Søvnhygiene (3) Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten unngå kaffe, te og cola etter kl. 17. Stump røyken unngå kraftig mosjon siste timer før sengetid unngå å være sulten/innta tungt måltid ved sengetid bruk soverommet til å sove i, ikke til arbeid lag deg et sengetidsrituale sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet. Bruk evt maske og øreplugger ikke se på klokka hvis du våkner om natten lær deg en avspenningsteknikk, bruk den ved oppvåkninger sett av en problemtime om ettermiddagen/tidlig kveld unngå misbruk av alkohol 23

24 Oversikt Forekomst av søvnproblemer Søvnarkitektur Søvnregulering Døgnrytmer Effekt av lys og melatonin på døgnrytmen Årsaker til dårlig søvn Diagnostikk og Behandling Årsaker til dårlig søvn Døgnrytmeproblemer Insomnier: Andre søvnlidelser Forsinket Fremskyndet -ikke 24 timers døgnrytme Jet Lag Skiftarbeid Primære Sekundære Eller mest sannsynlig komorbide Søvnapnoe Narkolepsi Leggkramper PLM 24

25 Døgnrytmeforstyrrelser Jet lag Fremskutt Forsinket Ikke-24 timers søvn Skiftarbeid Endring i døgnrytmen gjennom livet Non- 24 timers rytme Normal døgnrytme Forsinket søvnfase Fremskyndet søvnfase Non- 24 timers rytme 25

26 Fremskutt søvnfasesyndrom Hele søvnfase flyttet tidligere: Sovner tidlig og våkner tidlig. Får ikke sove igjen. Ofte eldre. Ekstreme A-mennesker Forsinket søvnfasesyndrom Delayed sleep phase syndrome = DSPS Prevalens: % Spesielt unge mennesker Sovner først i 2-3 tiden, og våkner etter 8-10 timer. Klarer ikke justere søvnfasen Svært vanskelig for å stå opp til vanlig tid nadir kanskje rundt nadir kanskje rundt Trett og uopplagt på dagtid Kompenserer ved å sove ut i helgene 26

27 Non-24 t søvn våkenhetsrytme Progressive faseforsinkinger av innsovnings-tid og oppvåkning relativt til 24 t døgnet Kan være ekstreme DSPS Vanlig hos blinde Ved desynkroniserte rytmer: tretthet og søvnvansker Jet lag (=døgnvillhet) Reiser over tidssoner må innstille seg på ny døgnrytme Verre jo flere timers forskjell klarer å stille ca. 1 time/døgn. Avhengig av flere faktorer Verre å reise østover taper timer. Egenrytmen er rundt 25 t. Ofte lyseksponering på feil tid ved reiser østover Behandling: Lys, melatonin, innsovningsmidler 27

28 Skiftarbeid/nattarbeid Ulempe sammenliknet med jet lag: lyset og sosiale faktorer hjelper ikke til Mange arbeidere vil ikke snu døgnrytmen I industrialiserte land: rundt 1/3 jobber skift 5-10% har nattarbeid 3-delte, 2-delte, permanente skift osv. Ved rotasjon: snu med klokken Problemene sees spesielt ved nattarbeid klussing med døgnrytmen Helserisiko ved nattarbeid Omdiskutert, liten helserisiko? Nyere data tyder på: økt risiko for hjerte-kar sykdom økt risiko for magesår og relaterte sykdommer økning i søvnproblemer, også på sikt økt risiko for arbeidsulykker økt risiko for trafikkulykker til og fra jobb Prestasjonsevne etter timers våkenhet tilsvarer evnen ved en promille på >

29 Årsaker til dårlig søvn Døgnrytmeproblemer Forsinket Fremskyndet -ikke 24 timers Jet Lag Skiftarbeid Insomnier: Primære Sekundære Eller mest sannsynlig komorbide Andre søvnlidelser Søvnapnoe Narkolepsi Leggkramper PLM The ICSD-2 classification 1. The insomnias. Primary Secondary 2. The sleep-related breathing disorders. 3. The hypersomnias not due to a breathing disorder. 4. The circadian rhythm sleep disorders. 5. The parasomnias. 6. The sleep-related movement disorders. 7. Isolated symptoms, apparently normal variants and unresolved issues. 8. Other sleep disorders. KOMORBIDE 29

30 Definitions Appr 50-75% of insomnias are secondary DSM IV criteria for primary insomnia: A. The predominant complaint is difficulty initiating or maintaining sleep or nonrestorative sleep for at least 1 month. B. The sleep disturbance (or associated daytime fatigue) causes significantly distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning. C. The sleep disturbance does not occur exclusively during the course of narcolepsy, breathing- related sleeep disorder, circadian rhythm sleep disorder, or a parasomnia. D. The disturbance does not occur exclusively during the course of another mental disorder (eg. major depressive disorder, generalized anxiety disorder, delirium). E. The disturbance is not due to the direct physiological effects of a substance or a medical condition. An insomniacs definition: Sleep is like a dove that has landed on your hand and stays there as long as you do not move or try to grab it - then it flies away. 30

31 Komorbide tilstander: Depresjon, angst, annen psykisk lidelse Hjertesykdom (dyspnoe, nocturi, reflux, kløe) Smerte (leddsmerter, cancer, ryggplager osv) Medikamenter tyroxin, steroider, antihypertensiva m.fl. Stress: kaffe, alkohol, røyk, dødsfall i familie, samlivsproblemer, støy osv. 31

32 Insomnia Typer av søvnproblemer ved insomni Innsovningsproblemer Problemer med urolig/overfladisk søvn (flere nattlige oppvåkninger) Tidlig morgenoppvåkning Slitenhet men ikke søvnighet på dagtid 32

33 Hvorfor en kognitiv modell? 1. PaS. føler at hun ikke kan sove på grunn av bekymring og tankekjør. 2. Det diagnostiske rammeverket legger vekt på cogn arousal: Jo mer du prøver jo dårligere går det. 3. Behandling med CBTi reverserer insomni 4. Evidens for at kognitive faktorer er virksomme og vedlikeholder insomni. Modell Predisponerende faktorer: Worriers, GAD etc Utløsende faktorer: Stress (Mindre ved stor sårbarhet). Vedlikeholdende faktorer :Som en besettelse om søvn 33

34 Dysfunksjonell kognisjon Arousal Følelsesmessig kognitiv Insomnia Maladaptive vaner Konsekvenser Mood Fatigue Ytelse Sosialt ubehag Espie 2008 Bekymrede vs ubekymrede insomnipasienter: Ikke bekymret: Tenker på søvn, men ruminerer ikke. Bekymrede: Bekymringen bare en del av det. - Feilaktig opplevelse av søvn: Søvnen er ikke så dårlig som de tror - når de blir utfordret sover de bedre. 34

35 Normal søvn: Minimal oppmerksomhet Minimal forsøk minimal streving bryr seg ikke Insomni: selektiv oppmerksomhet på søvn aktivt innstilt på søvn - forsøker å sove opptatt av søvn Oppmerksomhet- bevissthet - forsøk: Ser på søvn- bevis Bestemmer seg for å sove Anstrenger seg Bootyin

36 Strategier: Realistiske forventninger Ikke skyldpå insomni for alle vansker Prøv aldri å forsøke å sove Ikke gi søvnen for stor betydning Ikke katstrofer etter en dårlig natt Utvikle toleranse for en dårlig natt Espie 2008 Insomniacs nedregulerer ikke hjernene sine like godt som de som sover godt. Har tilgang på tanker i stadium 2. Høy-frekvent EEG aktivitet: - når de sovner - korrellerer med undervurdering av TST. 36

37 Hvilke kognitive faktorer er typiske ved normal søvn? Minimal oppmerksomhet, prøver ikke, bryr seg lite. Insomikere motsatt: Søvn forbundet med stress Psykiske og somatiske korrelater Slitne men ikke søvnige: Mindre søvnige, klarer ikke å sove middag. Kognitiv dissonans Det er en kognitiv diskrepans mellom sunn søvn og hvordan insomnipasienter opplever søvnnen: Kognitiv dissonans: Atferd/ kognisjon Økt arousal 37

38 Folk tror at søvn er enkontinuerlig prosess, men den er syklisk. Oppvåkninger er normalt. Forskjeller mellom forventning og det man opplever. Søvnbehovet synker med ca 1,5 timer når man blir 70 år. Mye av søvnproblemene hos eldre kommer av forskjellen mellom forventet og det de opplever. Lack 2008 Årsaker til dårlig søvn Døgnrytmeproblemer Insomnier: Andre søvnlidelser Forsinket Fremskyndet -ikke 24 timers Jet Lag Skiftarbeid Primære Sekundære Eller mest sannsynlig komorbide Søvnapnoe Narkolepsi Leggkramper PLM 38

39 Søvnapnoe Hyppige periodiske pustestopp under søvn (apnea) Snorking avbrutt av stillhet med et høyt ekspiratorisk utbrudd. Følelse av kvelning som forstyrrer søvn Hodepine om morgenen Apneperioder når det bløte vevet i de øvre luftveier kollapser under søvn Sovner igjen raskt. Ekstremt søvnive på dagtid RLS: restless legs syndrome Subjektivt mauring og uro i leggene om kvelden og tidlig på natten. Bevegelse av bena letter ubehaget og forstyrrer søvn. 13% q, 9% m Bjorvatn et al

40 PLMS: periodic limb movement syndrome Periodiske og repetitive stereotypiske benbevegelser under søvn. Hyppige oppvåkninger. Dagtretthet. Høy komorbiditet med RLS. Dx: PLM index Sjelden under 30 år. Over 65 år: 50% Behandling: dopaminagonister Coleman et al 1988 Montplaisir et al 2000 Narkolepsi Søvnighet på dagtid Hypnagoge hallusinasjoner Katapleksi Søvnparalyse Behandling: Modafinil 40

41 ME: Kronisk tretthetssyndrom Medisinsk sjekk Depresjon /bipolar lidelse? Mulig respons på antidepressiver/ kognitiv terapi/ modafinil 41

42 Oversikt Forekomst av søvnproblemer Søvnarkitektur Søvnregulering Døgnrytmer Effekt av lys og melatonin på døgnrytmen Årsaker til dårlig søvn Diagnostikk og Behandling 42

43 Diagnostikk Er man uthvilt om dagen har man fått nok søvn. Uansett antall timer man har sovet (hvis det ikke er en mani/hypomani) Diagnostikk - Pasienten som klager på dårlig søvn: Trett og uopplagt på dagen? NEI Mani/hypomani? NEI Døgnrytmeforstyrrelse? JA Forsinket Fremskyndet Non-24t Lysbehandling Melatonin Stimulus kontroll 43

44 Diagnostikk - Pasienten som klager på dårlig søvn: JA Trett og uopplagt på dagen? NEI Døgnrytmeforstyrrelse? JA Forsinket Fremskyndet Non-24t Lysbehandling Melatonin Stimulus kontroll NEI Sekundær insomni? Affekti lidelse Smerte Medikamenter PLM, søvnapne osv JA NEI Primær insomni Adekvat behandling av grunnlidelsen Stimulus kontroll og søvnrestriksjon Diagnostikk - Pasienten som klager på dårlig søvn: JA Trett og uopplagt på dagen? NEI JA Forsinket Fremskyndet Non-24t Døgnrytmeforstyrrelse? NEI Komorbid insomni? Affekti lidelse Smerte Medikamenter PLM, søvnapne osv NEI Mani/hypomani? Døgnrytmeforstyrrelse? JA Forsinket Fremskyndet Non-24t Lysbehandling Melatonin Stimulus kontroll JA NEI Primær insomni Lysbehandling Melatonin Stimulus kontroll Adekvat behandling av grunnlidelsen Stimulus kontroll og søvnrestriksjon 44

45 Fiktivt eksempel Kasus 1: 18 år gammel gutt. Somatisk frisk, ingen psykiske lidelser. Store vansker med å sovne på kveldene. Legger seg i tiden og sovner ved tiden. Kommer mye for sent og er trett og uopplagt på skolen. Har allerede mistet et skoleår og er i ferd med å falle ut igjen. Nesten umulig å vekke om morgenen. For å klare seg sover han ut i helgene, og kan da sove til tiden. Tar nå ofte sovemidler før han legger seg, men selv store doser hjelper ikke lenger. Plan for behandling av forsinket søvnfase Første kveld : Første morgen : Ikke legg deg før du er trett (05.00?) Sov til du våkner av deg selv (14.00?) 45

46 Plan for behandling av forsinket søvnfase Første kveld : Første morgen : Ikke legg deg før du er trett (05.00?) Sov til du våkner av deg selv (14.00?) Første morgen : Lysbehandling fra morgen : : Lysbehandling fra morgen : Lysbehandling fra morgen : Lysbehandling fra Fortsett inntil stabil. Plan for behandling av forsinket søvnfase Første kveld : Første morgen : Ikke legg deg før du er trett (05.00?) Sov til du våkner av deg selv (14.00?) Første morgen : Lysbehandling fra morgen : Lysbehandling fra morgen : Lysbehandling fra morgen : Lysbehandling fra Fortsett inntil stabil. Ikke legg deg før 8 timer før planlagt lysbehandling. Melatonin 3mg 12 timer før planlagt lysbehandling Samme regime i helgene 46

47 Fiktivt eksempel Kasus 5: 40 år gammel kvinne. Alltid sovet lett. Somatisk frisk, ingen medikamenter. Ingen tegn til psykiske problemer etter strukturert intervju. Store innsovningsvansker, mange oppvåkninger på natten. Våkner siste gang ca kl Får ikke sove etter dette. Sover ca 2 timer middag for å komme seg gjennom dagen. Trett og sliten hele tiden. Primær insomni CBTi: Søvnrestriksjon og stimulus kontroll 47

48 Kognitiv atferdsbehandling ved insomni- CBTi 1. Kartlegging og diagnostikk 2. Opplysning Søvnarkitektur Hvilke fakturer som styrer søvn A Døgnrytme B Homeostatisk faktor C Vaner og atferd 3. Arbeide med dysfunksjonelle tanker om søvn 4. Stimulus kontroll 5. Søvnrestriksjon 6. Søvndagbok 1. Kartlegging og diagnostikk Søvndagbok SPAQ Epworth Mood questionaire MADRS Etc... 48

49 1. Kartlegging og diagnostikk JA Trett og uopplagt på dagen? NEI JA Forsinket Fremskyndet Non-24t Døgnrytmeforstyrrelse? NEI Sekundær insomni? Affekti Sekundær lidelseinsomni? Smerte Affekti lidelse Medikamenter Smerte PLM, Medikamenter søvnapne osv osv NEI Mani/hypomani? Døgnrytmeforstyrrelse? JA Forsinket Fremskyndet Non-24t Lysbehandling Melatonin Stimulus kontroll JA NEI Primær insomni Lysbehandling Melatonin Stimulus kontroll Adekvat behandling av grunnlidelsen Stimulus kontroll og søvnrestriksjon 1. Kartlegging og diagnostikk 49

50 2. Opplysning Søvnarkitektur Hvilke fakturer som styrer søvn A Døgnrytme B Homeostatisk faktor C Vaner og atferd 2. Opplysning Søvnarkitektur Hvilke fakturer som styrer søvn A Døgnrytme B Homeostatisk faktor C Vaner og atferd Jeg må legge meg i god tid før kl 24.00, for det er jo da man får den dypeste søvnen 50

51 2. Opplysning Søvnarkitektur Hvilke fakturer som styrer søvn A Døgnrytme B Homeostatisk faktor C Vaner og atferd Temperatur ( o C) Tid på døgnet 2. Opplysning Søvnarkitektur Hvilke fakturer som styrer søvn A Døgnrytme B Homeostatisk faktor C Vaner og atferd Tilbringer 10 timer i sengen, sover 5 51

52 2. Opplysning Søvnarkitektur Hvilke fakturer som styrer søvn A Døgnrytme B Homeostatisk faktor C Vaner og atferd Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov Råd for å bevare god døgnrytme Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten 3. Arbeide med dysfunksjonelle tanker om søvn Kognitiv terapi Well, doctor: - Before I came to you my depression was almost killing me. I could lie awake 5-6 hours every night, tossing and sweating in my bed, and my days just became a mess. But now, after only 10 sessions of this new therapy, my sleep-problem has changed dramatically: Now I sleep like a newborn baby for at least 1-2 hours every night! 52

53 Hva kjennetegner kognitiv terapi? AKTIV TERAPIFORM MÅLRETTET SAMARBEIDSPREGET RESULTATRETTET. FOKUSERT PROBLEMORIENTERT TIDSBEGRENSET PSYKOEDUKATIV Epictetus, 55-ca135 AD. Det er ikke tingene som forskrekker menneskene, men deres forestillinger om tingene. Om livets konst. Oversatt til Svensk

54 Marcus Aurelius Om en ytre hendelse påfører deg lidelse så er det ikke den som forstyrrer din fred, men din egen bedømmelse av den Shakespeare: There is nothing either good or bad but thinking makes it so. 54

55 Sokrates Gjennom velvalgte spørsmål forsøkte han å få sin partner til å tenke selv og finne en løsning. Han sammenlignet seg med en jordmor som forløste tanker med den sokratiske metoden. Han diskuterte betydningen av ordene= definisjonen av begrepene. Jeg har slik angst! Hva mener du med angst? Når har du det? etc. Den sokratiske samtalen: 5 typer spørsmål 1. Hva mener du med det? Presisjon 2. Hva begrunner du det du sier med? Saklighet 3. Kan man se det på en annen måte? Alternativ tenkning 4. Hvis det er slik som du sier, hva betyr det for deg? Katastrofering 5. Hva kan vi trekke ut av denne samtalen? Oppsummering 55

56 Aaron Beck Kognisjoner avgjør hvordan vi føler og hvordan vi kommer til å handle. Forstyrrelser i våre kognisjoner fremkaller forstyrrelser i våre følelser. Ved å korrigere kognitive forstyrrelser kan vi lindre følelsesmessige forstyrrelser. Relasjonen pasient / terapeut Den omnipotente fader Den trygge moder Den jevnbyrdige broder = Fellow scientist: kjenner metoden / kjenner stoffet veileder / doktorand. 56

57 Målet med terapien er: Not Cure but Coping Ikke helbredelse, men bedre evne til å klare seg. Ikke hvorfor, men hva? og hvordan? Man beskriver pasientene som personer som ikke har utviklet viktige ferdigheter i livet. Man er ikke så interessert i å spørre hvorfor, men konsentrerer seg om hva som vedlikeholder og forsterker pasientens problemer og måte å tenke på. MÅLSETTING: Det er viktig at man sammen med pasienten så snart som mulig etter den første kartleggingen kommer frem til en ramme for behandlingen som både terapeut og pasient kan godta. Hovedmål (Konkret definert, for eksempel jobb, tilbake etc.). Delmål (søvnproblemer, angst etc). Terapiens lengde, evt hyppigheten av sesjonene. 57

58 1. Hvilke små skritt vil vise at du er på vei? 2. Hva trenger du å gjøre først før det endelige målet er nådd? 3. Hvor lang tid trenger du? 4. Hva ville være det første tegn på fremgang? 5. Hvis dette var målet til en venn, hvordan ville du råde ham til å starte? 6. Kan vi finne frem til en eller to mindre endringer som ville gjøre at du følte deg bedre og viste deg at du var på rett vei? 7. Har du delt målet ditt opp i mindre steg? 8. Kan målet ditt observeres eller måles? 4. Stimulus kontroll Råd for å ta vare på oppbygget søvnbehov Råd for å bevare god døgnrytme Råd for å redusere aktivering om kvelden og natten 58

59 5. Søvnrestriksjon 6. Søvndagbok Slitenhet eller søvnighet? Tilbringer 10 timer i sengen, sover

60 Søvnrestriksjon Søvnrestriksjon går ut på å opparbeide reelt søvnbehov ved å redusere den tiden pasienten tilbringer i sengen til den tiden hun/han reelt sover. Hvis man på bakgrunn av søvndagbok finner at den reelle søvnlengden gjennomsnittlig er fem timer, reduseres den tiden man får ligge i sengen til fem timer før man skal stå opp. Man bør dog ikke redusere tiden i sengen til under 4-5 timer. 60

61 En pasient som står opp kl og kun sover i 5 timer skal starte med å legge seg kl Tiden pasienten får oppholde seg i sengen justeres fra konsultasjon til konsultasjon basert på endringer i søvneffektiviteten. En søvneffektivitet på 50 prosent betyr at man er våken halvparten av tiden som tilbringes i sengen

62 Når søvneffektiviteten har kommet over % økes tiden i sengen med 15 minutter pr uke inntil adekvat søvntid oppnås. Hvis verdien er under 80 prosent fortsetter man gjerne uendret. Ofte forverres søvnen før bedring inntrer. Det er viktig å forberede pasienten på dette 62

63 Wang MY et al J Adv Nurs Jun;50(5): Links Cognitive behavioural therapy for primary insomnia: a systematic review. These randomized controlled trial studies demonstrated that CBT was superior to any single-component treatment such as stimulus control, relaxation training, educational programmes, or other control conditions. However, heterogeneity in patient assessment, CBT protocols, and outcome indicators made determination of the relative efficacy and clinical utility of the therapy difficult. Therefore, the standard components of CBT need to be clearly defined. In addition, a comprehensive assessment of patients is essential for future studies. 63

64 Morin CM et al Am J Psychiatry Aug;151(8): Links Nonpharmacological interventions for insomnia: a metaanalysis of treatment efficacy. A total of 59 treatment outcome studies, involving 2,102 patients, were selected for review on the basis of the following criteria: 1) sleep-onset, maintenance, or mixed insomnia, 2) the treatment was nonpharmacological, 3) the study used a group design, and 4) the outcome measures included sleep-onset latency, time awake after sleep onset, number of nighttime awakenings, or total sleep time. The findings indicate that nonpharmacological interventions produce reliable and durable changes in the sleep patterns of patients with chronic insomnia. Cervena K et al J Sleep Res Dec;13(4): Links Effect of cognitive behavioural therapy for insomnia on sleep architecture and sleep EEG power spectra in psychophysiological insomnia. CBT-I improves both subjective and objective sleep quality of sleep. CBT-I may enhance sleep pressure and improve homeostatic sleep regulation 64

65 Currie SR Addiction Sep;99(9): Randomized controlled trial of brief cognitive-behavioural interventions for insomnia in recovering alcoholics. Five sessions of out-patient cognitive-behavioural therapy for insomnia or a self-help manual with five telephone support calls. Treatment duration was 7 weeks. FINDINGS: Treated participants were significantly more improved than control participants on diary measures of sleep quality, sleep efficiency, awakenings and time to fall asleep. At the 6-month follow-up, 60% participants who were regular users of sedative medication at baseline discontinued the use of their medication. Treatment appeared to have little impact in preventing relapses to alcohol. Kognitiv atferdsbehandling ved insomni- CBTi Cognitive behavioral therapy vs zopiclone for treatment of chronic primary insomnia in older adults: a randomized controlled trial. Sivertsen B et al JAMA Jun 28;295(24): CBT resulted in improved short- and long-term outcomes compared with zopiclone on 3 out of 4 outcome measures. For most outcomes, zopiclone did not differ from placebo. 65

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

KARTLEGGING OG MÅLING AV KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn... 17. Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31 Innhold Kapittel 1 Normal søvn... 17 Inndeling i ulike søvnstadier... 19 Våken tilstand.... 19 Søvnstadium 1... 20 Søvnstadium 2... 20 Søvnstadium 3 og 4... 20 REM-søvn... 21 Hvordan reguleres søvnen?...

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker HELSE BERGEN Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Behandling av døgnrytmeproblemer hos unge mennesker 1 HELSE BERGEN Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste

Detaljer

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013

Søvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet

Detaljer

Søvnproblemer Utredning og behandling

Søvnproblemer Utredning og behandling Søvnproblemer Utredning og behandling Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer Leder, Senter for Søvnmedisin, Haukeland

Detaljer

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid

Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvnproblemer hvordan skal de behandles? 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel. Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004

HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel. Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004 HMS - En trussel eller mulighet for kostnadsnivået på norsk sokkel Tor Rasmus Skjærpe, Sikkerhetsforum, 14 september 2004 TEMA Innledning - Balansen HMS og kostnader Hva forteller fakta oss? Fokus på HMS

Detaljer

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413

Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter

Detaljer

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Forskning på søvn hos pasienter med demens

Forskning på søvn hos pasienter med demens Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer

Detaljer

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid?

Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? Hormonet melatonin. Forsvarleg hjelpemiddel mot effektar av skiftarbeid? SAFE HMS konferanse 5. mai 2009 Aud Nistov Fagsjef HMS OLF 1 Innhald Min bakgrunn. Kva er melatonin? Korleis virkar melatonin? Melatonin

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010

Disposisjon. Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning. Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 11.05.2010 Søvnvansker hos voksne med utviklingshemning Utredning, forekomst og behandling av søvnvansker Disposisjon Typer søvnvansker Forekomst Intervensjoner 1 Hvorfor studere søvnvansker hos personer med utviklingshemning?

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN

Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN 30 Kroniske søvnvansker hos eldre AV BØRGE SIVERTSEN Søvnvansker (insomni) har de senere årene blitt et stadig større problem i befolkningen. Undersøkelser fra en rekke land viser at nærmere en tredjedel

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE:

Lørenskog kommune TEMA: OMRÅDE: Lørenskog kommune PUBLISERT: 21. APRIL 2016 TEMA: OMRÅDE: Hvem er vi? Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH) Team for barn og unge Voksenteam/RPH 12 psykologer Korttids individualterapi, kurs, undervisning,

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc.

The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. 1/3 av livet The sleeping lady. Malta ca. 3600-2500 bc. Døgnrytme Søvnens fysiologi Søvnen endres med alderen Har drømmene betydning? Hvorfor må vi sove? Søvnforstyrrelser og søvnsykdommer Livsstil for

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november 2009. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi

Detaljer

Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol

Bodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFT- OG TURNUSARBEID Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFTARBEID Skiftarbeid innebærer regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid, dvs. utenom kl. 07.00 17.00 mandag til fredag

Detaljer

Avspenning hypnose. Borrik Schjødt

Avspenning hypnose. Borrik Schjødt Avspenning hypnose Borrik Schjødt 1 Avspenning - Teknikker Autogen trening Forestillingsbilder Progressiv muskelavspenning Dyp pust Meditasjon Mindfulness Hypnose... 2 pust inn Dyp pust pust ut 3 Kropp

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK

NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland

Detaljer

Råd mot søvnproblemer (1)

Råd mot søvnproblemer (1) Råd mot søvnproblemer (1) I dette notatet gir vi råd bygget på slik behandling man tilbys hos fagfolk som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med store søvnproblemer. Metodene har gjennom vitenskapelige

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager

Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Helseeffekter av nattarbeid og lange arbeidsdager Industri Energi 26. Oktober 2015 Jenny-Anne S. Lie Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI 29.10.2015 1 Døgnrytme 29.10.2015 2 29.10.2015 3

Detaljer

Søvn ved psykiske lidelser: Søvntid REM% SWS% REMlatens

Søvn ved psykiske lidelser: Søvntid REM% SWS% REMlatens Søvn og Psykiske lidelser Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter 70-90% har søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser. Alle typer søvnforstyrrelser Sover vi dårlig fordi vi er deprimerte, eller er søvn et nøkkelsymptom

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer