En industriulykke: Årsakene, ulykkesatferden og ettervirkningene. Utviklingen av bedriftsmodellen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En industriulykke: Årsakene, ulykkesatferden og ettervirkningene. Utviklingen av bedriftsmodellen."

Transkript

1 En industriulykke: Årsakene, ulykkesatferden og ettervirkningene. Utviklingen av bedriftsmodellen. Lars Weisæth Professor dr. med,( emeritus). Utviklings- og forskningsavdelingen, Klinikk for psykisk helse, Institutt for kliniskmedisin, Gaustad, UiO NSOs fagseminar for industrivern Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Thon hotell Gardermoen 2 desember 2015.

2

3

4 To viktige spørsmål 1. Avstand til familien? 2. Tilhører fellesskap?

5 Kategorier av katastrofer/storulykker (Community-Company-Communication) Nettverksdiagnostikk/sosialt system Lokalsamfunn (Loen, Tafjord, Telavåg ) Bedrifter/virksomheter (Jotun 1976, Norsk Hydro,Vassdalen (Forsvaret), Caledonien,W.Wilhelmsen (Hirtshals), Regjeringskvartalet, Utøya (AUF), Statoil (Algerie terror) Fjernkatastrofer: Kielland, Vassdalen, Caledonien, SAS, Scandinavian Star, Sleipner, Åsta,Tsunamien, Utøya,Statoil (Algerie)

6 De 5 viktigste dimensjonene ved katastrofepåkjenningene 1. Kroppsskade: Alvorsgrad, betydning for arbeidsevne 2. Fare: Alvorsgrad og varighet 3. Vitneopplevelse: nærhet (følelsesmessig og fysisk) 4. Trussel mot integriteten Umulige valg Krenkelser 5. Tap: Nærhet

7 Ulykkesatferd 37% Optimal bevart: - sansning - tenkning - beslutningsevne - atferdskontroll 34% Tilpasset - reservoar av nyttige, brukbare hjelpere 29% Uhensiktsmessige, farlige reaksjoner - Øker risikoen for eget og andres liv: individuell panikk, lammelse

8 Korrelasjoner til optimal katastrofeatferd Kjønn menn Alder > 40 Tilknytning til bedriften sterk Farevurdering før realistisk Fareopplevelse tidligere tålt Tilskuererfaring tålt Intelligens høy Beredskapstrening og virkelig erfaring høy Maritim bakgrunn ja Ansvarsrolle ja

9 Katastrofeadferd Katastrofe trening/erfaring: Overall correct prediction rate 63,6% Høyt nivå på katastrofetrening/erfaring: Sensitivitet 81% Spesifisitet 86% Positive predictive factor 70%

10 Genetiske programmer for overlevelse Voksne Kamp Flukt Immobilisering Underkastelse Flokktilhørighet / tilknytning Barn (separasjonsangst) Gråt Klamring Leteadferd

11 The role of 10 experience 9 8 Critical decision for experienced parachutist Critical decision for inexperienced parachutist Critical decision for both groups Self-rating of fear Inexperienced (N=63) Experienced (N=32) 1 0 Last week Last night This morning Reaching airport Waiting to board Getting strapped Boarding aircraft Ascent of plane "Ready" signal Stepping outside Waiting to jump Free fall Opening of chute After landing Jump sequence

12 Bygge opp positive reaksjonsforventninger Positive resultat- forventninger Positive reaksjonsforventninger Person ---- Handling --- Positivt resultat Påvirkning reduserer hjelpeløsheten Håpløsheten holdes unna

13

14

15

16

17 LEADERSHIP Motivation Unremarkable personality Much training/ experience Intelligence COPING Group support Optimal or Adaptive Disaster Behaviour Low risk of PTSD STRESSOR SENS 81% SPES 85% TRAUMATIC EFFECT Post Traumatic Stress Syndrome SENS 96% SPES 89% 7 Months PTSD 4 year PTSD VULNERABILILITY Maladaptive Disaster Behaviour Illness Risk Prognostic Risk Lack of training/ experience Personality: Denial & Passitivity Cognitive disturbance Overwhelming Death threat/fear Over/Under activation High degree of exposure Early losses Previous mental health problems Low tolerance of anxiety Lack of social support and interventions Low motivation to work through Personality Immaturity Compensation motive Low motivation for treatment

18 BHT måler i sin aktive oppfølging: Søvnproblem Mareritt om det som hendte Depresjon Skvettenhet ved plutselige lyder eller raske bevegelser Tendens til å isolere seg fra andre Irritasjon Sterke følelsessvingninger Dårlig samvittighet, selvanklagelser, skyldfølelse Redsel for stedet der det hendte eller situasjoner som påminner om hendelsen. Spenninger i kroppen Hukommelsesproblemer Konsentrasjonsvansker

19 Nettverk LEDERSTØTTE FAMILIEN ARBEIDSKOLLEGER / KOLLEGASTØTTE VENNER NABOER

20 AVSLUTTENDE POENGER Gunstig periode etter katastrofer: honeymoon phase Ekstra lederpåkjenning: bli utsatt for rituell pisking Når ansvarsbevissthet gir uunnværlighet: hanesyndrom Når ansvaret blir overveldende: abdiksjon fra lederrollen

21

22

23

24

25

26

27

28 Opprettholdelse av helse forutsetter at belastningene er begripelige er håndterlige er meningsfulle (Antonovsky 1987)

29 Tre typer fare - psykiske reaksjoner 1. Manifest fare post-traumatiske stressreaksjoner (syn, hørsel, lukt etc) 2. Umerkelig fare øket oppmerksomhet om egen helse (kan ikke sanses) somatiseringstilstand risiko for hypokondri 3. Trussel (antesipert fare) - spesifikk post-traumatisk reaksjon - diffus angstsymptomer

30 Six dimensions of risk perception Personal General Protect Knowledge Trust Reduce Mean - all risks Vold og aggresjon fra sivilbefolkningen IED (Improvised Explosive Device) - fare Ekstrem varme Angrep under transportoppdrag En trafikkulykke

31 Umerkelig fare atom / biologisk / kjemisk Begripelighet: Forstår befolkningen informasjonen? Har befolkningen tillit til informasjonskilden? Håndterbarhet: Kan man gjøre noe?

32 Possible by the use of countermeasures to influence eventual health impact of Chernobyl fallout? Four samples, Southern Saami, Oppland (n =454), Norway (n= 601), and Bryansk South Saami Oppland Norway Bryansk Yes, it is possible Yes, possible to a certain extent No, only possible to limited extent No, it is not possible (Tønnessen, 2002)

33 Forurensede lokalsamfunn? Klynge problematikk er det en overhyppighet av sykdom? Medias rolle fremhever enkeltpersoner som er rammet av sykdom Sikre svar for den enkelte rammet av sykdom? Hva med normalplagene? Kroppslige stressreaksjoner sykdomsfrykt. Aktivistgrupper som vil de rammede vel men som kanskje selektivt velger informasjon som passer med trusselforståelsen. Teknisk tilnærming versus empatisk forståelse?

34 Hva er forutsetninger for god risikokommunikasjon? 1. Være faglig kompetent på tema 2. Ha ry for åpenhet og ærlighet 3. Evne til empatisk kommunikasjon

35 Tiltak overfor forurensede miljøer God risiko kommunikasjon Nøytrale fagfolk gis bred kontakt med befolkningen Tenkte gjennom statistisk styrke og hvorvidt det er mulig å karakterisere og kvantifisere eksponering - før man foreslår epidemiologisk undersøkelse Ikke bagatellisere

36 TAKK

Hva skjer når katastrofen rammer?

Hva skjer når katastrofen rammer? Hva skjer når katastrofen rammer? Lars Weisæth, prof.dr.med. (emeritus) UiO Institutt for klinisk medisin Haugesundkonferansen 2015 Haugesund 3 februar 2015 1 DEPARTEMENTENES SERVICESENTER De 5 viktigste

Detaljer

Det farlige avfallets psykologi. Hvordan kommunisere om risiko?

Det farlige avfallets psykologi. Hvordan kommunisere om risiko? Det farlige avfallets psykologi. Hvordan kommunisere om risiko? Lars Weisæth, professor dr med emeritus, UiO. Farlig avfallskonferansen 2018 Norsk forening for farlig avfall (NFFA), Thon hotell, 20 september,

Detaljer

Kriseledelse Ringerike Kommune

Kriseledelse Ringerike Kommune Kriseledelse Ringerike Kommune Krisehåndtering den psykologiske dimensjonen Klekken 20 september Lars Weisæth, Arnfinn Tønnessen Overlege Forsvarets sanitet, Professor UiO/NKVTS Hva innebærer en krisesituasjon?

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Kva er psykologiske traumer?

Kva er psykologiske traumer? Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland

Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Forskningsprogram etter 22/7 Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Tsunamiforskningen 2005-2012 8 prosjekter Opplevelser og reaksjoner hos dem som var der Berørte barn og familier

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Lyktes vi med å gi god hjelp?

Lyktes vi med å gi god hjelp? Psykososiale tiltak etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011: Lyktes vi med å gi god hjelp? NKVTS, Januar 2016 Grete Dyb, MD, PhD Associate professor University of Oslo President of ISTSS (www.istss.org)

Detaljer

Hvordan går det med ungdommene fra Utøya? Nøkler til endring Psykologikongressen 2015 3 & 4 september. Tine K. Jensen

Hvordan går det med ungdommene fra Utøya? Nøkler til endring Psykologikongressen 2015 3 & 4 september. Tine K. Jensen Hvordan går det med ungdommene fra Utøya? Nøkler til endring Psykologikongressen 2015 3 & 4 september Tine K. Jensen Professor i psykologi Psykologisk Institutt UiO Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner

«Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner «Traumereaksjoner» Forståelse for posttraumatisk stress og komplekse traumereaksjoner Temakveld på Smiso 10. januar 2017 Spesialist i klinisk voksenpsykologi Sylvi Ramsli Fiskerstrand RVTS Vest og Kronstad

Detaljer

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter

Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged

Detaljer

Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli. Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS

Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli. Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS Spørsmål etter terroraksjonen (RK) Var sikkerheten godt nok ivaretatt før

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Å møte den traumerammede hva skjer med oss?

Å møte den traumerammede hva skjer med oss? Å møte den traumerammede hva skjer med oss? Mennesker som møsykehusprest Ingun Fosslandtes på jobb Sykehusprest Ingun Fossland Hvem er vi? - Hva jobber vi med? - Hvorfor jobber vi med kriserammede? Mening?!

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Fra Time Out til Time In

Fra Time Out til Time In QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no

Detaljer

Kjære kollega! Om kommunikasjon, kollegastøtte og arbeidsmiljø. Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen

Kjære kollega! Om kommunikasjon, kollegastøtte og arbeidsmiljø. Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen John Grimsby Kjære kollega! Om kommunikasjon, kollegastøtte og arbeidsmiljø Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen John Grimsby Ab Arbeidsfelt idf innen yrkesetikk, ledelse ldl og

Detaljer

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid

Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Ledelse Årsak eller konsekvens? To studier av sammenhenger med helseplager over tid Grunnleggende antakelse Ledelse/ledere er en påvirkningsfaktor! Definisjoner ability of an individual to lead or guide

Detaljer

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander? Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Steinar Høie, NHO Mat og Drikke Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander? Bedre forbrukerbeskyttelse Et økende antall produkter merkes og

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske

Detaljer

FRA SJOKK TIL MESTRING

FRA SJOKK TIL MESTRING FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH FRA SJOKK TIL MESTRING NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - 2ENTRALBIBLI0THEK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Freja Ulvestad

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Kuldehypersensitivitet og konsekvenser for aktivitet En tverrsnittsstudie av pasienter med replanterte/revaskulariserte fingre Tone Vaksvik Masteroppgave i helsefagvitenskap Institutt for sykepleievitenskap

Detaljer

«Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»?

«Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»? «Stress» på arbeidsplassen hva skaper «stress»? Live Bakke Finne Forsker Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI Arbeidsmiljødagene, Arbeidsmiljøsenteret 16.09.19, Thon Hotel Storo Hva snakker vi om når vi

Detaljer

Både og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?

Både og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt og viktig i samfunnet Jeg hjelper de

Detaljer

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon?

Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? HYPER 8.desember 2011 Hvordan kan vi optimalisere hjernens funksjon? Linda Hildegard Bergersen l.h.bergersen@medisin.uio.no BRAIN AND MUSCLE ENERGY GROUP NANSEN NEUROSCIENCE NETWORK Department of Anatomy

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Evaluering - En kilde til inspirasjon Evaluering - En kilde til inspirasjon Bjørn Lau, psykolog Forskningsrådgiver, Lovisenberg DPS Raskere tilbake, Bjorn.Lau@lds.no Professor II, Universitetet i Oslo Hvorfor evaluere det vi gjør? Utvikle

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

PSYKOLOGISK DEBRIEFING

PSYKOLOGISK DEBRIEFING KONSEKVENSER FOR INTERVENSJON Demping av aktivering er det viktigste tidlig etter hendelse Viktig med god tidlig smertedempning Det bør utvises forsiktighet t mht å presse mennesker til umiddelbart emosjonelt

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng

Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Primær forebygging av psykose: er det mulig?

Primær forebygging av psykose: er det mulig? Primær forebygging av psykose: er det mulig? TK Larsen Professor dr med UiB & SUS F o r s k n i n g s l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f o r k l i n i s k psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

Detaljer

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi? Unn Elisabeth Hammervold Psykiatrisk sykepleier/stipendiat Universitetet i Stavanger uis.no Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler

Detaljer

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring Alle kan tenke : Tenk om. tenk hvis? Det er helt vanlige tanker som handler om våre fantasier. Det er nyttige tanker som kan hjelpe oss i

Detaljer

Institutt for biovitenskap

Institutt for biovitenskap Institutt for biovitenskap Oppslag for alle avtrekksskap: Alle avtrekksskap skal ha forklaring på alarmsystem på det enkelte skap. Dette varier fra skap til skap. e.g. på IBV finnes det minst 3 ulike typer.

Detaljer

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER

PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no Materialet er

Detaljer

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no Universitetet i Bergen Uttak 04.10.2012 Nyhet fra 03.08.2010 Nyhetsklipp Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no 03.08.2010 05:29 2 Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no. Publisert på nett

Detaljer

Krisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf

Krisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et

Detaljer

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt

Detaljer

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Hva vet vi egentlig om hva som fungerer? Forskning om tiltak på arbeidsplassen for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell

Detaljer

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner

HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner HMS og IKT-sikkerhet i integrerte operasjoner Uønskede hendelser, oppfølging mot indikatorer og planer videre Randi Røisli CISO (Statoil) Leder arbeidsgruppe informasjonssikkerhet (OLF IO) 2 Eller historien

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

PSYKOLOGIMYTER Jan-Ole Hesselberg, psykologspesialist

PSYKOLOGIMYTER Jan-Ole Hesselberg, psykologspesialist PSYKOLOGIMYTER Jan-Ole Hesselberg, psykologspesialist www.tankesmed.no twitter.com/tankesmed facebook.com/tankesmed TANKESMED.NO 2 TANKESMED.NO 3 TANKESMED.NO 4 TANKESMED.NO 5 TANKESMED.NO 6 1 We will

Detaljer

Effektstudier Diett for barn med autisme

Effektstudier Diett for barn med autisme Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Tverrprofesjonelt samarbeid og sosial innovasjon

Tverrprofesjonelt samarbeid og sosial innovasjon Tverrprofesjonelt samarbeid og sosial innovasjon ATLE ØDEGÅRD HØGSKOLEN I MOLDE Innhold Buzzwords! Tverrprofesjonelt Innovasjon Hva kan dere få ut av fremlegget? Umulig å vite Analysemodeller Refleksjon

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Cover Slide. Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS. www.cut-e.

Cover Slide. Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker. Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS. www.cut-e. Cover Slide Etisk seleksjon: Å inkludere både arbeidsgiver og arbeidstaker Thor A. Eriksen Psykolog/Produktsjef Cut-e Nordic AS Etisk seleksjon Etisk seleksjon handler her om å tilstrebe en optimal match

Detaljer

ETTERLATTE ETTER UTØYA

ETTERLATTE ETTER UTØYA ETTERLATTE ETTER UTØYA Litteraturhuset Oslo 12.12.14 Kari Dyregrov, professor/forskningsleder Pål Kristensen, seniorforsker Iren Johnsen, stipendiat Atle Dyregrov, seniorforsker Rolf Gjestad, seniorforsker

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Humor i psykisk helse

Humor i psykisk helse Humor i psykisk helse Kyrre Sæther Rådgiver, forfatter, daglig leder NFLH 2003 Nasjonalforeningen for lindrende humor Motivere til livslyst og bruk av humor som positiv mestring. Hva er det for pasienten?

Detaljer

Hva ser vi etter Psykosomatisk utredning og evaluering av transplantasjonskandidater

Hva ser vi etter Psykosomatisk utredning og evaluering av transplantasjonskandidater Hva ser vi etter Psykosomatisk utredning og evaluering av transplantasjonskandidater Enhet for psykosomatikk/cl, OUS HF Psykologspesialist Kjell Møkleby Mortalitet & morbiditet post-tx Post-tx depresjon

Detaljer

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Tekst: Gry Bogetun fmfigbo@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med habiliteringstjenestene i Finnmark utarbeidet en enkel

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Oppfølging av norske reisende etter Tsunamien i Sør Øst Asia 2004

Oppfølging av norske reisende etter Tsunamien i Sør Øst Asia 2004 Oppfølging av norske reisende etter Tsunamien i Sør Øst Asia 2004 Beskrivelse av de første resultatene Camilla Vibe Lindgaard, Trond Heir, Arnfinn Tønnessen & Lars Weisæth Nasjonalt kunnskapssenter om

Detaljer

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer