SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 63/07

Transkript

1 Sak 63/07 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 63/07 Sakstittel: ESTETIKK/MATERIALVALG TVERRVEGEN 2 OG 4 GNR 46 BNR 63 Arkivsaknr: 07/1539 Saksbehandler: PLU/BYG/GBROD Gry Brodshaug K-kode: Saksnummer Utvalg Møtedato 63/07 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Fremlagte alternativ 1 for farge- og materialvalg for Tverrvegen 2 og 4 godkjennes. Miljø- og utviklingsutvalget godkjenner søknad om dispensasjon med hjemmel i pbl 7 fra pkt. 6.4 i bestemmelsene i gjeldende bebyggelsesplan [ ] Bygningen skal ha tydelig markerte tak med takutspring. Tidligere behandlinger: Side 1 av 26

2 Sak 63/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 07/1539 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: ESTETIKK/MATERIALVALG TVERRVEGEN 2 OG 4 OG DISPENSASJON FRA BEBYGGELSESPLANENS BESTEMMELSER Gry Brodshaug Innstilling: Fremlagte alternativ 1 for farge- og materialvalg for Tverrvegen 2 og 4 godkjennes. Miljø- og utviklingsutvalget godkjenner søknad om dispensasjon med hjemmel i pbl 7 fra pkt. 6.4 i bestemmelsene i gjeldende bebyggelsesplan [ ] Bygningen skal ha tydelig markerte tak med takutspring. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. I bebyggelsesplanen for Tverrvegen 2 og 4 er det stilt vilkår om at Miljø- og utviklingsutvalget skal godkjenne material- og fargevalg før igangsettingstillatelse på fasadene gis. Det skal forelegges flere alternativer. Arkitekten har gitt to altenativer. Det er også i planens pkt. 6.4 vilkår om at bygningen skal ha tydelig markerte tak med takutspring. Det foreslås at det dispenseres fra dette kravet. Vedlegg: 1. Presentasjon av prosjektet fra arkitekten Arch Uno AS 2. Fotomontasje som viser planlagt bygg i forhold til omgivelsene. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Materialprøver kan sees på Rådhuset hos Plan- og utbyggingsseksjonen. Disse vil også bli lagt fram på møtet. Søknad om rammetillatelse med tilhørende tegninger, medtas på møte. Saksutredning: Bakgrunn for saken: I bebyggelsesplanen for Tverrvegen 2 og 4 er det stilt vilkår om at farge- og materialvalg skal godkjennes av det faste utvalget for plansaker. Det skal forelegges flere alternativer. Tegl skal være byggets hovedmateriale. Det kan også benyttes pusset mur, plater og treverk fra 2-4 etg. Balkonger skal være i glass og ha rekkverk i stål for å gi en transparent virkning Saksopplysninger: Farge- og materialprøver legges frem i møtet. Alternativ 1 Tegl i lys brun med en varm grunntone, type terca pellava. Panel beiset i mørkebrunt Balkongbrystninger i laminert opalglass Standard grå teglfuger Side 2 av 26

3 Sak 63/07 Alternativ 2 Tegl i veldig mørk brun med varm grunntone, type wienerberger/bratsberg tuff Lyst beiset panel Balkongbrystninger i laminert opalglass Standard grå teglfuger Forhold til eksisterende plandokumenter: Behandlingen av farge- og materialvalg er et vilkår i bebyggelsesplan for Tverrvegen 2 og 4, plan nr. 184 Forhold til gjeldende vedtak: Saken gjelder oppfyllelse av 6.5 og dispensjon fra 6.4 i bebyggelsesplanen for Tverrvegen 2 og 4, plan nr Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Ingen Bærekraftig utvikling: Bygget blir et sentralt bygg i Sørumsand sentrum. Det er viktig at det får en god estetisk tilpasning til eksisterende bebyggelse og til omgivelsene for øvrig. Å sikre god estetisk utforming av det offentlige rom er viktig for vår trivsel. Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Arkitektens alternativ 2. Vurdering: Det er grunn til å merke seg at fargene på vedlagte foto av material-/fargeprøve i presentasjon fra arkitekten ikke vises riktig på utskrift. For å få rett inntrykk av fargenyansen må man se farge-/mateialprøven. Alternativ 1: Arkitekten synes å ha hentet fargebruk fra omkringliggende bygninger. Alternativ 1, som er den lyseste teglfargen, forholder seg fint til den litt mørkere røde på legesenteret samt den grå pussede fasaden på biblioteket og vil gi et mye lettere uttrykk enn det mørkere alternativet. Dette alternativet tar også opp de lyse teglsteinene som er satt inn som dekor på fokusbyggets teglfasade, i tillegg til å ta opp den lyse fargen på Vektergården og dermed bli en naturlig avslutning på rekken av teglsteins bygninger. Ved bruk av tre som hovedmateriale i forbindelse med boligene vil det gjøre at man får et visuelt skille mellom forretningsdelen og boligdelen. At dette beises i en mørk farge vil gi en god kontrast til de lyse fasadene ellers. Balkongene i prefabrikkert betong med brystninger i opalglass vil gi litt skjerming men samtidig være i tråd med bebyggelsesplanens vilkår om balkong i glass med rekkverk i stål. Side 3 av 26

4 Sak 63/07 Alternativ 2: Dette alternativet har en veldig mørk farge på teglsteinen og en noe lysere beis til treverket i forbindelse med hoveddelen. Å gi en så stor del av fasaden en mørk farge vil gi et tyngre og mer massivt uttrykk. Det vil heller ikke ta opp farge fra byggene ved siden av, da disse har betydelig lysere farger. Balkongene vil bli de samme i prefabrikkert betong med brystninger i opalglass og rekkverk i stål som i alternativ 1. Takutspring: Kravet om takutspring som ligger i sentrumsplanen er ikke gjennomført på alle bygg i sentrum. Imidlertid er det fastholdt for bygg langs Sørumsandvegen oppført etter at sentrumsplanen ble vedtatt i Biblioteket og legesenteret som er de bygningene som ligger inntil Tverrvegen 2 og 4 har det ikke. På Fokusbygget er det helt øverst på boligdelen, men ikke på forretningsdelen, og verken Kuskerudparken eller bygget inntil Vektergården har det. Kravet i planen er tatt med for å få en helhet blant byggene, men som nevnt er det i dag ikke takutspring på alle byggene. Etter en samlet vurdering kan vi ikke se at det har noen særlig betydning for det estetiske uttrykket om bygget har takutspring eller ikke. Vi finner det derfor riktig å ta arkitektens ønsker til etteretning og gi den omsøkte dirspensasjonen. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den 14/ Seksjonsleder: Inger K. Tveranger Side 4 av 26

5 Sak 64/07 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 64/07 Sakstittel: 1.GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FOR GANG-/SYKKELVEG LANGS TRONDHEIMSVEIEN FRA FJELLBO TIL SKEDSMO GRENS Arkivsaknr: 06/125 Saksbehandler: PLU/PLAN/AGS Anne Grindal Søbye K-kode: L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 64/07 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Forslag til reguleringsplan datert med reguleringsbestemmelser datert for gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen fra Fjellbo til Skedsmo grense, godkjennes utlagt til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningslovens 27.1, nr.2. Overlappende del av reguleringsplanen for Fjellbo industriområde vest av og reguleringsplanen for Hexebergfjellet av foreslås opphevet. Tidligere behandlinger: Side 5 av 26

6 Sak 64/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/125 Sakstittel: 1.GANGSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN FOR GANG- SYKKELVEG LANGS TRONDHEIMSVEIEN FRA FJELLBO TIL SKEDSMO GRENSE K-kode: L12 Saksbehandler: Anne G. Søbye Innstilling: Forslag til reguleringsplan datert med reguleringsbestemmelser datert for gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen fra Fjellbo til Skedsmo grense, godkjennes utlagt til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningslovens 27.1, nr.2. Overlappende del av reguleringsplanen for Fjellbo industriområde vest av og reguleringsplanen for Hexebergfjellet av foreslås opphevet. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Rådmannen har det siste året fremmet forslag til regulering av en rekke trafikksikkerhetsprosjekter. Forslag til gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen er det siste prosjektet i denne satsningen. Gang- og sykkelvegen vil bedre trafikksikkerheten langs Trondheimsvegen, og på sikt bli en del av et sammenhengende gangvegnett mellom Frogner og Skedsmokorset. Planforslaget foreslås lagt ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan 2. Forslag til bestemmelser 3. Oversiktskart 4. Akershus fylkeskommune, brev av Statens vegvesen, brev av Fylkesmannen i Oslo- og Akershus av Gisle Søderholm, brev av Inger Johanne Akø, brev av Hans Morten Vardøy, brev av Elisabeth Irene Sinding, brev av Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Varsel om oppstart av Statens vegvesen, brev av Akershus fylkeskommune, brev av Hafslund nett av Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunen har igangsatt planarbeid for flere ulike trafikksikkerhetstiltak flere steder i kommunen for å fremskynde gjennomføringen av disse. Bakgrunnen for dette er at Statens Vegvesen ved tildeling av midler prioriterer tiltak som er ferdig regulert. Side 6 av 26

7 Sak 64/07 Saksopplysninger: Det er behov for sikring av myke trafikkanter og tilrettelegging for fremtidig sammenhengende gangvegnett langs Trondheimsvegen. Det ble varslet oppstart av planarbeid. Merknader til oppstart: Akershus fylkeskommune, brev av Fylkeskommunens merknad i brev av om arkelogiske registreringer er tatt til følge. Ved registreringene våren 2006 ble det funnet en kullholdig nedgraving fra 1600-tallet. Rådmannens vurdering: Avventer uttalelse ved offentlig ettersyn.lokaliteten ble utgravd samtidig med registreringen. Statens vegvesen, brev av Statens vegvesen har i brev av ingen merknad, viser til at detaljer i planarbeidet må avklares fortløpende med vegvesenet. Vegvesenet har følgende kommenterer i brev av : - med unntak av 100 m. fortau nærmest Fjellbo, må det være gang- og sykkelveg hele strekningen, helt frem til avkjøringen til Heksebergåsen. - bredde 4,25 m påføres plankartet - avkjøring ved profil 160 vises stengt - ved profil ca. 200 bør det være repo for fotgjengere, men ikke fotgjengerundergang Rådmannens vurdering: Innspillene er tatt til følge i planforslaget. Planforslaget går da litt inn i Skedsmo kommune. Det er tatt innledende kontakt med Skedsmo kommune for koordinering. Fylkesmannen i Oslo- og Akershus av Oppfordrer til å velge løsninger som minimerer inngrep i dyrket mark. Rådmannens vurdering: Det er vanskelig å få til løsninger som gir mindre inngrep uten å velge sikkerhetsmessig dårligere løsninger (fortau). Midlertidig anleggsområde skal tilbakeføres til landbruk etter anleggsperioden. Gisle Søderholm, brev av Ved opparbeidelse av krysset ved Fjellbo i 1998 ble det anlagt en jordvoll med gjerde fram til eiendommen, og gangpassasje mot Åsheimvegen ble stengt. Frykter økende problem med gangtrafikk over sin eiendom, og ønsker derfor forlengelse av jordvoll/gjerde. Rådmannens vurdering: Den stengte gangpassasjen mot Åsheimvegen er regulert i Hexebergplanen. Innspillet vurderes i høringsfasen. Inger Johanne Akø, brev av Protesterer dersom hennes eiendom vil bli berørt av inngrep. Eiendommen er i dag skjermet av jordvoll og gjerde. Krever utredning av støy, og støyskjerming, samt kompensasjon for evt. riving av gjerde. Ser heller ikke nytten av gangvegen. Det er naturlig å gå i Åsheimvegen. Åsheimvegen bør stenges for gjennomgangstrafikk. Rådmannens vurdering: Utfra eiendomsgrensene på kartet vil eiendommen måtte avgi noe grunn, selv om inngrepet blir mindre ved at det er valgt fortausløsning på denne strekningen. Må avklares gjennom oppmåling og befaring. Erstatning og reetablering av voll og beplantning avtales med hver enkelt grunneier før arbeidet starter. Innspillet for øvrig vurderes i høringsfasen. Selv om gangvegen i første omgang kun vil bedre trafikksikkerheten for 2 boliger på motsatt side av vegen, vil den på sikt være viktig som ledd i et sammenhengende regionalt gangvegnett. Åsheimvegen er regulert stengt for gjennomgangstrafikk. Dersom det er et stort problem med ulovlig gjennomkjøring, må det vurderes tiltak utenom denne reguleringsplanen. Hans Morten Vardøy, brev av Opplyser om kloakk og overvannsledning som må flyttes eller tas hensyn til ved utbyggingen. Rådmannens vurdering: Hensyntas i detaljplanleggingen, og medtas i avtale med grunneier. Side 7 av 26

8 Sak 64/07 Elisabeth Irene Sinding, brev av Ønsker opparbeidet voll og beplantning som erstatning for det som evt. går tapt. Rådmannens vurdering: Erstatning og reetablering av voll og beplantning avtales med hver enkelt grunneier før arbeidet starter. Hafslund nett har kabler i området. Hensyn til disse innarbeides i bestemmelsene. Forhold til eksisterende plandokumenter: Deler av området er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsliv i kommuneplanen, og deler til boligformål. Kommuneplanens 2 inneholder bestemmelser om at gang- og sykkelvegen må bygges ut på denne strekningen før utbyggingen av området Steinerud/Tømmereggen kan starte. Reguleringsplanen overlapper delvis Reguleringsplanen for Hexebergfjellet der arealet er regulert til hhv. landbruk og bolig og reguleringsplanen for Fjellbo industriområde vest av der området er avsatt til veggrunn. Disse planer vil bli opphevet innenfor planavgrensningen. Forhold til gjeldende vedtak: M/U sak 53/04 står som nr.3 på prioritering på regionale gang- og sykkelveger ved fylkesveger. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: For at prosjektet skal la seg realisere vil det utløse behov for kommunale midler: Kostnader ved utarbeidelse av reguleringsplan og byggeplan tas innenfor Plan- og utbyggingsseksjonens budsjett. Grunnerverv: avklares i høringsfasen Kommunalt bidrag: avklares i høringsfasen Drift og vedlikehold: avklars i høringsfasen Frem mot 2. gangs behandling skal kostnadene konkretiseres. Ved en utbygging av ervervsområdet på Steinerud/Tømmereggen må det inngås utbyggingsavtale som inkluderer gang- og sykkelvegen i forbindelse med privat regulering av området. Bærekraftig utvikling: Tiltaket vil bidra til sammenhengende gang- og sykkelvegnett, og bedre trafikksikkerheten for fotgjengere i området. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Har fått varsel om oppstart. Får saken til uttalelse i høringsperioden Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Har fått varsel om oppstart. Får saken til uttalelse i høringsperioden. Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Trafikksikkerhetsforum får saken til uttalelse i høringsfasen. Alternative løsninger: Lokalisering på andre siden av Trondheimsvegen er ikke naturlig mht. plassering av bussholdeplassen på Fjellbo, gangvegnettet i Skedsmo og hovedtyngden av bebyggelsen for øvrig. Fortausløsning bør bare benyttes så lang som det er nødvendig av plasshensyn. Vurdering: Side 8 av 26

9 Sak 64/07 Selv om gangtrafikken nå hovedsakelig går i Åsheimvegen, vil tiltaket gi økt trafikksikkerhet for 2 boliger på andre siden av fylkesvegen. Disse vil nå slippe å gå langs vegen. I tillegg vil sammenhengende gang- og sykkkelveg bidra til sikkerheten langs Trondheimsvegen generelt, og gjøre det mer attraktivt å sykle eller gå mellom Skedsmokorset og Frogner. I Skedsmo er det regulert gangveg på samme side av fylkesvegen fra Skedsmokorset. Det mangler regulering de siste 130 m. sør for avkjøring til Hexebergåsen, og Skedsmo kommune har gitt positive signaler til reguleringen i Sørum. Prioriteringene av gang- og sykkelvegeprosjektet vil bli vurdert på nytt i forbindelsen med Oslopakke 3. Byggeplanen foreslås lagt inn i reguleringsplanens bestemmelser. Derved kan tiltaket fritas for videre byggesaksbehandling. Universell utforming innarbeides i planen i form av bestemmelser om ledelinjer ved krysningspunkter. Tilslutningen til gangvegen ved bussholdeplassen på Fjellbo må vurderes i høringsfasen. Univerdell utforming av denne er vanskelig pga. bratt terreng. Konklusjon: Planforslaget foreslås lagt ut til offentlig ettersyn. Kommunen vil ta nærmere kontakt med berørte grunneiere i høringsfasen. Utskrift av saken til: Saksbehandler Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 9 av 26

10 Sak 65/07 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 65/07 Sakstittel: VEGNAVN VESTBY NORD Arkivsaknr: 07/39 Saksbehandler: PLU/PLAN/AVEIE Anita Veie K-kode: L32 Saksnummer Utvalg Møtedato 65/07 Miljø- og utviklingsutvalget /07 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Nye veger på Vestby nord får navnene Hans Hammerens veg, Fløterhakan, Fløtervegen, Lensefeste og Peder Vestbys veg. Hjemmel i delingsloven 4-1, og forskriftene til loven (kap 15). Tidligere behandlinger: Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 10/07 Behandling: Avstemmingen: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Nye veger på Vardefjellet får navnene Trestakkvegen, Smørbukktunet og Prinsessetunet. Vedtaket er fattet med hjemmel i delingslovens 4-1. Side 10 av 26

11 Sak 65/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 07/39 Sakstittel: VEGNAVN VESTBY NORD K-kode: L32 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Nye veger på Vestby nord får navnene Hans Hammerens veg, Fløterhakan, Fløtervegen, Lensefeste og Peder Vestbys veg. Hjemmel i delingsloven 4-1, og forskriftene til loven (kap 15). For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Tildeling av offisielle adresser på Vestby nord. Vedlegg: 1. Brev fra Blaker og Sørum historielag av Brev fra Morten Svendsen med forslag til vegnavn av Kart med forslag til vegnavn Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Brev til Blaker og Sørum historielag, der kommunen ber om navneforslag på veg på Vestby nord og Sandnes gård. Saksutredning: Bakgrunn for saken: I forbindelse med utbygging av nye felter og eksisterende områder er det behov for tildeling av vegnavn for å sikre en hensiktsmessig og enhetlig adressering til nye eiendommer og boliger. På Vestby nord er det foreslått å tildele navn som har lokalhistorisk tilknytning. Saksopplysninger: Brev er sendt aktuelle parter med oppfordring om å komme med navneforslag. Historielaget foreslår at vegene navnes etter fløterhistorien i området, med navnene Hans Hammerens veg, Fløterhakan, Fløtervegen og Lensefeste. Det er ikke forspurt om navn på veg 3, men det er i ettertid funnet hensiktsmessig og navnsette denne også. Navnet Peder Vestbys veg fremkommer i navneforslag fra Morten Svendsen. Peder Vestby og Hans Hammeren var de to siste aktive fløyterne som bodde her. Forhold til eksisterende plandokumenter: De aktuelle vegene samsvarer med regulerte veg på plan Vestby nord, vedtatt Forhold til gjeldende vedtak: Ikke relevant i navnesammenheng. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Kommunen er vegmyndighet og plikter å skilte vegen. Drift, vedlikehold: Kommunen plikter å vedlikeholde vegnavnskiltene. Side 11 av 26

12 Sak 65/07 Bærekraftig utvikling: Ikke relevant. Bemanningskonsekvenser: Ikke relevant. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Vurdering: Vegnavnene som historielaget og Morten Svendsen foreslår har lokal tilknytning. Rådmannen anbefaler forslagene vedtatt. Utskrift av saken til: Sindre Vaagland Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 12 av 26

13 Sak 66/07 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 66/07 Sakstittel: VEGNAVN PÅ FJUK Arkivsaknr: 07/2649 Saksbehandler: PLU/PLAN/AVEIE Anita Veie K-kode: L32 Saksnummer Utvalg Møtedato 66/07 Miljø- og utviklingsutvalget Administrasjonens innstilling: Vegen opp til Fjuk og Skåningsrud skoler, samt Fjuk bofellesskap og Skåningsrud får navnet Skåningsrudvegen. Hjemmel i delingsloven 4-1, og forskriftene til loven (kap 15). Tidligere behandlinger: Side 13 av 26

14 Sak 66/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 07/2649 Sakstittel: VEGNAVN PÅ FJUK K-kode: L32 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Vegen opp til Fjuk og Skåningsrud skoler, samt Fjuk bofellesskap og Skåningsrud får navnet Skåningsrudvegen. Hjemmel i delingsloven 4-1, og forskriftene til loven (kap 15). For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Tildeling av offisielle adresser på Fjuk. Vedlegg: 1. Brev fra Blaker og Sørum historielag av Kart med forslag til vegnavn Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Brev til Blaker og Sørum historielag, der kommunen ber om navneforslag på veg på Fjuk. Saksutredning: Bakgrunn for saken: I forbindelse med utbygging av nye felter og eksisterende områder er det behov for tildeling av vegnavn for å sikre en hensiktsmessig og enhetlig adressering til nye eiendommer og boliger. På Fjuk ønsker vi å tildele eget navn til vegen som b.la. går inn til skolen. Saksopplysninger: Brev er sendt aktuelle parter med oppfordring om å komme med navneforslag. Historielaget foreslår at vegen navnes Skåningsrudvegen. Forhold til eksisterende plandokumenter: Den aktuelle vegen samsvarer med regulerte veg på plan Fjuk og Skåningsrud skoler, vedtatt Forhold til gjeldende vedtak: Ikke relevant i navnesammenheng. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Kommunen er vegmyndighet og plikter å skilte vegen. Drift, vedlikehold: Kommunen plikter å vedlikeholde vegnavnskiltene. Bærekraftig utvikling: Ikke relevant. Bemanningskonsekvenser: Side 14 av 26

15 Sak 66/07 Ikke relevant. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Vurdering: Vegnavnet som historielaget foreslår har lokal tilknytning og rådmannen anbefaler vegnavnet vedtatt. Utskrift av saken til: Sindre Vaagland Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Kronen Tveranger Side 15 av 26

16 Sak 67/07 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 67/07 Sakstittel: Arkivsaknr: 07/1971 Saksbehandler: K-kode: KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN GNR 45 BNR 68 PLU/BYG/HBALT Hans Olav Balterud Saksnummer Utvalg Møtedato 67/07 Miljø- og utviklingsutvalget /07 Miljø- og utviklingsutvalget-byggesak Administrasjonens innstilling: Kommunen kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som tilsier en omgjøring av vårt vedtak av , sak 196/07 om å avslå søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens krav til oppføring av bolig med kjeller. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akerhus for endelig avgjørelse, jf forvaltningslovens kapittel 6 og plan- og bygningslovens 15. Tidligere behandlinger: Side 16 av 26

17 Sak 67/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 07/1971 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLANENS KRAV TIL OPPFØRING AV BOLIG MED KJELLER PÅ BOLIGFELTET VESTBY NORD - EIENDOMMEN GNR 45 BNR 68 Hans Olav Balterud Innstilling: Kommunen kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som tilsier en omgjøring av vårt vedtak av , sak 196/07 om å avslå søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens krav til oppføring av bolig med kjeller. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akerhus for endelig avgjørelse, jf forvaltningslovens kapittel 6 og plan- og bygningslovens 15. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Reguleringsplanen for Vestby nord angir detaljerte krav med hensyn til oppføring av boliger på området. For den angjeldende tomta er det stilt krav om oppføring av bolig med kjeller og med en fastsatt kotehøyde på overkant gulv laveste etasje på c+ 118,0 Sara og Dag Rinden har søkt dispensasjon fra kravet om oppføring av bolig med kjeller og med overkant gulv første etasje på c+ 120,4. Søknaden ble avlsått av kommunen da vi ikke kunne se at det forelå en overvekt av hensyn som talte for en dispensasjon. Vedtaket er påklaget, men Rådmannen kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som tilsier en omgjøring av tidligere avslag og anbefaler at klagen ikke tas til følge. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Tegninger 3. Utsnitt av reguleringskart 4. E-post datert Brev fra Øie Bolig As datert Avslag på søknad om dispensasjon av , sak 196/07 7. Klage på vedtak datert Andre saksdokumenter som ikke er vedlagt: Tegning av bygget som søkes oppført Saksutredning: Bakgrunn for saken: I forkant av innsendelse av fullstendig byggesøknad har tiltakshaver Sara og Dag Rinden søkt om dispensasjon fra reguleringsplanens krav om at tomta skal bebygges med bolig med kjeller og med kote på laveste etasje på c+ 120,4. (vedlegg 1) Søknaden ble nabovarslet iht gjeldende regelverk uten at det innkom merknader. Søknaden ble avslått gjennom vedtak av , sak 196/07 da kommunen ikke kunne se at det forelå særlige grunner for å dispensere fra krav til kjeller. (vedlegg 6) Side 17 av 26

18 Sak 67/07 Saksopplysninger: Oppføring av bolig uten kjeller vil være i strid med gjeldende reguleringsplan og avhengig av dispensasjon for å kunne tillates. Plan- og bygningslovens 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene er ment å ivareta ivareta. Som særlige grunner viser tiltakshaver i sin søknad til uttalelser fra Øie Bolig AS som var forslagsstiller til reguleringsplanen. (vedlegg 4 og 5) Det anføres at i følge Øie Bolig AS er reguleringsplanens krav om kjeller ene og alene for å sikre at man kommer ned til fast urørt grunn med fundamentene til huset. For den aktuelle tomta er det relativt langt ned til fast urørt grunn og Øie skal derfor bistå med fundamentering. Tiltakshaver anfører at en uansett ikke under noen omstendighet vil klare å få fundamentert en eventuell kjeller på fast urørt grunn. Med hensyn til valgte hustype vil fundamentering skje med ringmur fundamentert på søyler. En vil dermed sikre at en kommer minst like langt ned som et hus med kjeller. Tiltakshaver ser heller ikke at det kan være noen estetiske grunner til krav om kjeller, da denne vil være helt under terreng, mest sannsynlig uten vinduer. Når det gjelder høydeplassering vises de videre til at illustrasjonsplanen til reguleringsplanen foreslår overkant gulv første etasje til 120,7. Det søkes om en plassering av o.k gulv på 120,4, kun et mindre avvik. Tiltaket vil holde seg innenfor bestemmelsene om maks mønehøyde. Etter en samlet vurdering fant kommunen ikke å kunne innvilge dispensasjonen som omsøkt. Ønske om en bestemt hustype kan ikke betraktes som en særlig grunn. Det vises til for øvrig til begrunnelsen slik den fremkommer av vedtaket. (vedlegg 6) Vedtaket er rettidig påklaget av tiltakshaver i brev datert (vedlegg 7) og oppsummeres i følgende hovedpunkter: Faktiske feil i vedtaket. Tiltakshaver viser til faktiske feil i vedtaket som opplyser at det skal oppføres bolig med plate på mark når det uttrykkelig i søknaden er opplyst at boligen skal oppføres på ringmur fundamentert på søyler. Kostnader: Med hensyn til kostnadsspørsmålet for valg av løsning kan tiltakshaver ikke se at dette er forhold kommunen kan ta stilling til. Forholdet til plandokumentet og offenlige hensyn: Tiltakshaver kan ikke se at de omsøkte dispensasjonene vil påvikre offentlige hensyn i særlig grad og heller ikke forholdet til naboene. En vil holde seg innenfor maksimalt tillatte mønehøyde og det er ingen estetisk forskjell på et hus med og et hus uten kjeller. Tiltakshaver er også uenig at dispensasjonen vil kunne uthule reguleringsplanen som beslutningsverktøy. Kravet om kjeller gjelder kun for noen få enkelttomter. Forhold til eksisterende plandokumenter: Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Vestby nord med tilhørende reguleringsbestemmelser med siste endringer vedtatt og er avsatt til byggeområde for bolig. Av reguleringsbestemmelsene 2.4 om terrengtilpasset bolig fremgår følgende: På felt B1 skal det bygges boliger med underetasje, uten underetasje og med kjeller slik som plankartet viser og ifølge disse bestemmelser. Boligene skal bygges med den fastsatte kotehøyden på overkant gulv i laveste etasje og maksimal mønehøyde til den kote som plankartet viser og ifølge disse bestemmelser. Side 18 av 26

19 Sak 67/07 Den angjeldende eiendommen er i reguleringsplanen benevnt som tomt 21 og skal oppføres som: Bolig med kjeller, o.k. gulv 118,0, o.k. garasje 120,5, Maks mønehøyde c+126,7 Forhold til gjeldende vedtak: Kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens krav om oppføring av bolighus med kjeller av , sak 196/07 er rettidig påklaget av tiltakshaver i brev av Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Ingen Bærekraftig utvikling: Oppfølging og håndheving av kommunens arealplaner anses å være bærekraftig. Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)?nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Dersom Miljø- og utviklingsutvalget finner at det foreligger særlige grunner for å innvilge dispensasjonen som omsøkt, kan utvalget ta klagen til følge. Avgjørelsen er å regne som et nytt enkeltvedtak og skal begrunnes. Vurdering: Kommunen beklager at det feilaktig er angitt plate på mark og ikke ringmur i vedtaket. Vi kan likevel ikke se at har virket inn på vedtakets innhold og viser til at det er de innsendte tegningene som lå til grunn for vedtaket. Vi bemerker i den forbindelse at tegningene er betraktet som prinsippskisser og ikke endelige byggetegninger. Med hensyn til kostnadsspørsmålet er dette helt riktig et forhold som er bygningsmyndighetene uvedkommende. Vi har imidlertid i vedtaket pekt på at uttalelsene fra Øie AS ikke ubetinget slutter seg til den foreslåtte valg av løsning av hensyn til kostnadsspørsmålet. Vi anser derfor å måtte tillegge disse uttalese mindre vekt som særlige grunner. Med hensyn til forholdet til omgivelsene gir kommunen tiltakshaver medhold i at det er de fastsatte mønehøydene som er av størst betydning for omgivelsene. Planområdet må likevel betraktes som en helhet og ikke ut fra den enkelte tomt. Med hensyn til de prinsippielle forholdene omkring plangrunnlaget og innvirkningene en dispensasjon vil ha på planen som beslutningsgrunnlag opprettholder vi vår tidligere vurdering. Kommunen anser at reguleringsplanen slik den foreligger er godt gjennomarbeidet og et godt styringsverktøy for utbyggingen av området. Planen slik den er vedtatt er entydig og gir stor forutsigbarhet for tomtekjøpere og naboer. En dispensasjon fra en så ny og en så detaljert plan vil åpenbart være uheldig for planen som styringsverktøy. Kommunen finner ikke å kunne imøtekomme en søknad om dispensasjon. I dette tilfellet vil en slik avgjørelse være av så stor betydning for videre byggesaksbehandling på feltet at søknaden ikke kan Side 19 av 26

20 Sak 67/07 imøtekommes. Kravet om kjeller har vært en forutsetning for å bygge ut tomta og det kan ikke ha vært påregnelig for tiltakshaver å få dispensasjonen godkjent. Ønsket om valg en bestemt hustype kan ikke tilllegges avgjørende vekt i dette tilfellet. Kommunen konkluderer derfor med at klagen ikke inneholder nye momenter som tilsier en omgjøring av kommunens vedtak av Klagen tas ikke til følge. Utskrift av saken til: Saksbehandler for oppfølging Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger K. Tveranger Side 20 av 26

21 Sak 68/07 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 68/07 Sakstittel: Arkivsaknr: 06/3443 Saksbehandler: K-kode: KLAGE PÅ VEDTAK OM OMGJØRING AV TIDLIGERE VEDTAK.ETABLERING AV TERRASSE PÅ GARASJETAK. GNR 84 BNR 31 PLU/BYG/SIA Sissel Andersen Saksnummer Utvalg Møtedato 68/07 Miljø- og utviklingsutvalget /07 Miljø- og utviklingsutvalget /07 Miljø- og utviklingsutvalget /07 Miljø- og utviklingsutvalget-byggesak /06 Miljø- og utviklingsutvalget-byggesak Administrasjonens innstilling: Vedtak fattet av Miljø- og utviklingsutvalget om omgjøring av tidligere vedtak og godkjenning av allerede bygd terrasse og levegg på garasjetak, sak 20/07, fastholdes. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akerhus for endelig avgjørelse, jf forvaltningslovens kapittel 6 og plan- og bygningslovens 15. Tidligere behandlinger: Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 20/07 Behandling: Fra rådmannen forelå slik innstilling: Kommunen kan ikke se at klagen inneholder momenter som tilsier en omgjøring av vårt vedtak av , sak 11/07 om å avslå søknad om allerede utført fasadeendring med etablering av terrasse på garasjetak. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes fylkesmannen i Oslo og Akerhus for endelig avgjørelse, jf forvaltningslovens kapittel 6 og plan- og bygningslovens 15. Repr. Ann-Kristin Brandt, SV, satte på vegne av miljø- og utviklingsutvalget fram slikt alternativt forslag: Miljø- og utviklingsutvalget viser til særlige grunner og konklusjoner ved første gangs vedtak (sakens vedlegg nr. 4 pkt. 1.6 Dispensasjon og Konklusjon ) og gjennomført befaring, og vedtar å omgjøre tidligere vedtak ved å gi klager medhold. Det framsatte alternative forslaget ble vedtatt enstemmig. Side 21 av 26

22 Sak 68/07 Vedtak: Miljø- og utviklingsutvalget viser til særlige grunner og konklusjoner ved første gangs vedtak (sakens vedlegg nr. 4.1 pkt. 1.6 Dispensasjon og Konklusjon ) og gjennomført befaring, og vedtar å omgjøre tidligere vedtak ved å gi klager medhold. Utvalg: Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato: Sak: 11/07 Behandling: Fra rådmannen forelå følgende innstilling: Kommunen kan ikke se at klagen inneholder momenter som tilsier en omgjøring av vårt vedtak av , sak 11/07 om å avslå søknad om allerede utført fasadeendring med etablering av terrasse på garasjetak. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akerhus for endelig avgjørelse, jf forvaltningslovens kapittel 6 og plan- og bygningslovens 15. Ivar Øygarden (H) satte fram utsettelseforslag: Det ønskes befaring. Avstemmingen: Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Utsatt til etter befaring. Side 22 av 26

23 Sak 68/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/3443 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: KLAGE PÅ VEDTAK OM OMGJØRING AV TIDLIGERE VEDTAK. ETABLERING AV TERRASSE PÅ GARASJETAK. GNR 84 BNR 31 Sissel Andersen Innstilling: Vedtak fattet av Miljø- og utviklingsutvalget om omgjøring av tidligere vedtak og godkjenning av allerede bygd terrasse og levegg på garasjetak, sak 20/07, fastholdes. Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akerhus for endelig avgjørelse, jf forvaltningslovens kapittel 6 og plan- og bygningslovens 15. Saken gjelder klage fra nabo på Miljø- og Utviklingsutvalgets vedtak i sak 20/07 om å omgjøre tidligere vedtak om avslag fattet , delegasjonssak 11/07, og å godkjenne den allerede etablerte terrassen med levegg på garasjetak. Nabo har nå klaget på dette vedtaket, og ønsker at administrasjonens vedtak av , sak 20/07 opprettholdes. Vedlegg: 1. Klage av fra Siri Wågen Teilman 2. Utskrift av Møtebok, MU-sak 20/07. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Saksframlegg med vedlegg for politisk sak 11/07 og sak 20/07, behandlet av MU i møte , da saken ble utsatt for befaring, og møte da vedtak ble fattet. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Saken gjelder søknad om godkjennelse i ettertid av allerede utført fasadeendring i form av etablering av terrasse på garasjetak. Etter sin første behandling godkjente kommunen den innsendte søknaden i delegasjonssak 348/06. Vedtaket ble påklaget av nærmeste nabo og etter en fornyet gjennomgang av saken fant kommunen grunnlag for å omgjøre sitt opprinnelige vedtak og fatte nytt vedtak med avslag på søknaden, delegasjonssak 11/07. Tiltakshaver påklaget dette vedtaket, og klagesaken ble tatt opp til politisk behandling, Miljø og Utvilkingsutvalget behandlet først saken i møte i mars, og utsatte den da for befaring. I møte i april fattet så MU følgende vedtak enstemmig, sak 20/07: Miljø- og utviklingsutvalget viser til særlige grunner og konklusjoner ved første gangs vedtak (sakens vedlegg nr. 4.1 pkt. 1.6 Dispensasjon og Konklusjon ) og gjennomført befaring, og vedtar å omgjøre tidligere vedtak ved å gi klager medhold. Ordlyden i første gangs vedtak, sak , om dispensasjon og konklusjon, er slik: Side 23 av 26

24 Sak 68/07 Dispensasjon: Pbl 7 gir mulighet til å dispensere fra lov, vedtekt, forskrift og planer dersom det foreligger særlige grunner. For at lovvilkåret særlige grunner skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare grunner som etter en nærmere konkret vurdering veier tyngre enn de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Plan- og bygningsloven slår fast at tiltakshaver har et selvstendig ansvar for å påse at gjeldende regler blir fulgt. At tiltakshaver anfører at man ikke var klar over søknadsplikten, kan derfor ikke anses som noen særlig grunn og heller ikke noe argument for at tiltaket skal bli stående. Tidligere påstått samtykke fra nabo kan heller ikke tillegges særlig vekt, da kommunen plikter å gjøre en selvstendig vurdering av hvorvidt søknadspliktige tiltak skal godkjennes eller ikke, uavhengig av eventuelle merknader eller protester fra naboer. Videre slår saksbehandlerforskriften fast at søker selv plikter å gi opplysninger om hvilke særlige grunner som påberopes for dispensasjon. Søker har etter kommunens skjønn ikke angitt noen slike særlige grunner og tiltaket skal da i utgangspunktet avslås. I tråd med god forvaltningsskikk plikter kommunen likevel å vurdere om det kan foreligge særlige grunner for at tiltaket skal kunne godkjennes. Avstandsbestemmelsene i plan- og bygningsloven er i første rekke gitt ut fra hensyn til risiko for brannsmitte, men også for å sikre en ubebygd sone mellom naboeiendommer og derigjennom en viss romslighet mellom ulike bruksenheter. Kommunen legger til grunn at tiltaket ikke vil medføre endringer i forhold til brannbelastningen mellom eiendommene. Hensynet til brannsikring og fremtidig utnyttelse av naboeiendommen synes dermed ivaretatt. Med hensyn til romlighet mellom ulike eiendommer og ulemper som følge av dette, innebærer bestemmelsen at det ikke er påregnelig med bebyggelse helt opp til sin nabogrense. Eiendommene er besiktiget av kommunen. Selv om naboen har et lovmessig krav på at bygningsmessige konstruksjoner ikke skal plasseres nærmere hennes nabogrense enn 4 m og at dette kravet må gjelde selv i et område med spredt bebyggelse, vil tiltaket etter kommunens skjønn ikke forringe bruksverdien eller utsikten til naboeiendommen i vesentlig grad. Riktignok ser kommunen at le-veggen mot nabo oppleves som visuelt dominerende. Dette kan likevel sies å bli veid opp av ønsket om gjensidig skjerming mellom uteområdene. Begge eiendommer er på om lag 2,5 daa og en kan ikke se at tiltaket påvirker naboens uteoppholdsareal i nevneverdig grad. Bygget kommer ikke noe nærmere nabogrense enn hva tilfellet er i dag. Kommunen legger til grunn at ved en reduksjon av størrelsen på terrassen til under 50 m 2,ville tiltaket falle inn under unntaksbestemmelsen i 70.2 slik at tiltaket kunne godkjennes nærmere nabogrense enn 4 m. Denne begrensningen er fullt mulig å gjennomføre. Kommunen mener imidlertid at et slikt krav i dette tilfellet har liten praktisk betydning for opplevelsen av bygget både estetisk og ulempemessig og at den omsøkte og utførte løsningen slik sett oppleves som den mest naturlige løsningen, når garasjetaket først skal nyttes til terrasse. Konklusjon: Etter en samlet vurdering kan kommunen ikke se at intensjonene i avstandsbestemmelsene i plan- og bygningsloven blir skadelidende som følge av det omsøkte tiltaket og konkluderer med at det foreligger særlige grunner for å godkjenne bygging av terrasse på eksisterende garasje. En kan heller ikke se at tiltaket blir til så stor ulempe for naboen at det bør avslås og heller ikke at tiltaket vil være til hinder for fremtidig regulering. MUs vedtak i sak 20/07 om å gå tilbake til første gangs vedtak, dvs.å godkjenne den allerede oppførte terrassen og leveggen, er nå påklaget av nærmeste nabo. Saksopplysninger: Følgende momenter framkommer i klagen: Side 24 av 26

25 Sak 68/07 Klager mener man har behandlet en sak som er viktig for dem meget lettvint. Bygging av garasjetaket går tilbake til første eier, som ikke fikk bygge slik arkitekten hadde tegnet garasjen. Eier nr. 2 fikk heller ikke bygge på garasjetaket p.g.a. beliggenheten i forhold til grenser og byggeforskrifter. Det er ingen endringer i byggeforskrifter eller sedvane som tilsier at Storsuls skal få dispensasjon. Storsuls fikk muntlig beskjed fra nabo (klager) om å sende inn byggemelding da de begynte på terrassen, men ignorerte inntil de fikk skriftlig krav. Klager ber om at administrasjonens vedtak av opprettholdes. Forhold til eksisterende plandokumenter: Eiendommen ligger innenfor område som i kommuneplanen er avsatt til boliger. Området er uregulert. Forhold til gjeldende vedtak: Klagesaken gjelder klage på vedtak i Miljø- og Utviklingsutvalget , sak 20/07. Økonomiske konsekvenser: Investeringer:ingen Drift, vedlikehold:ingen Bemanningskonsekvenser: ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative løsninger: Vedtak fattet i politisk sak 20/07 omgjøres, og rådmannens innstilling i sak 20/07 om å avslå søknaden vedtas. Saken oversendes fylkesmannen i Oslo og Akershus til endelig avgjørelse. Vurdering: Klager viser til at tidligere eiere ikke har fått bygd slik de ønsker, og at det ikke er noen endringer i byggeforskrifter eller sedvane som tilsier at Storsuls skal få dispensasjon. Vi er ikke kjent med hvilke byggetiltak dette gjelder. Boligen og garasjen fikk byggetillatelse i 1986, og det foreligge i byggesaken ingen søknad om etablering av terrasse og levegg på garasjetaket. Vi kan heller ikke se at det er fattet noe form for avslag eller at det er innsendt noen form for klage i forbindelse med utbyggingen i Garasjen er riktignok snudd 90 grader i forhold til innsendte og godkjente tegninger, uten at dette er omsøkt. Imidlertid er dette et over 20 år gammelt forhold, og vi kan ikke se at det har noen relevans i forhold til omsøkte terrasse og levegg. Det vises for øvrig til vår beskrivelse og vurdering av dette forholdet i vedtak av , sak 348/06. Vi kan ikke se at det i klagen framkommer nye momenter av betydning for saken. Det innstilles på at MUs vedtak i sak fastholdes, og at saken oversendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus for endelig avgjørelse. Utskrift av saken til: Saksbehandler for oppfølging Side 25 av 26

26 Sak 68/07 Sørumsand, den Seksjonsleder: Inger Tveranger Side 26 av 26