Barnet og Rusen. 25 September

Transkript

1 Barnet og Rusen 25 September 2019 ulrika håkansson /

2 ulrika håkansson /

3 Forskningsgruppe Hovedveileder; Merete Glenne Øie Professor, Neuropsykolog, UiO og SI Biveileder; Kerstin Söderström, 1 amanuensis, HINN Biveileder; Finn Skårderud, Professor UiO Biveileder, metode/statistikk; Reidulf Watten, Professor HiL ulrika håkansson /

4 ulrika håkansson / Hvem er forelderen med vansker?

5 N=43 dyader Deltakere Borgestadklinikken, Lade Behandlingssenter, Rogaland A-senter, Ambulatoriet i Bergen, Moringen, Reinsvoll, Aline, Seljelia, BUP, VOP, RUS-poliklinikk, helsestasjoner Alder mødre years (m=31, SD = 6.4) Alder barn 6 14 months (m= 8.9, SD = 1.8) Rusproblematikk med eller uten komorbid psykisk lidelse Abstinent ved testing Debut 12,8 år (15,4 år mer enn 1 rusmiddel) Foretrukket Alkohol - 14 % Cannabinoid - 2,3 % Centralsttimulantia - 34,9 % Opiater - 30,2 % 88 % brukt i svangerskapet 26 % barn med NAS Få erfaringer med fullførte behandlingsrelasjoner, bortsett fra avrusing Graviditet som mulighetens vindu!!!!! Rekruttering vanskelig???? Motivasjon for deltakelse!

6 Tine og Casper Bakgrunn Utdanning Relasjon Psykisk helse Rus ulrika håkansson / Side

7 Fride og Elise Bakgrunn Utdanning Relasjon Psykisk helse Rus ulrika håkansson / Side

8 Lilla Sofia, Anna og Torben Svikt i støtte av foreldreskapet er svikt av barn Noen ganger er ikke rusen det problematiske hos foreldre med rusmiddelproblematikk. ulrika håkansson /

9 Foreldreskap når livet er strevsomt Forhøyet risiko for lite sensitivitet i omsorg Mindre sensitivitet, lite emosjonell interaksjon, lite oppmerksomhet, dårligere inntoning Som i tur påvirker barnets fysiske, emosjonelle og kognitive kapasiteter (Salo, 2013, Shonkoff, 2012, Strathearn 2010) Også under abstinens Mange ulike faktorer er fortsatt sårbare PRF (Suchman, 2010, Pajulo, 2012, Siqveland, 2014) EF (Gonzalez, 2015) Sosio-demografisk risiko (Kaltenbach 2013, Suchman 2000, 2006) Utviklingstrauma (De Bellis, 2002, Ford, 2008) Resiliens (Holmes, 2017) Psykisk helse (Espinosa 2001, Paris 2015) Stress (Nair 2003) Sid e 9

10 ulrika håkansson / Metode - instrumenter Kontrollvariabler Sosiodemografhisk bakgrunn, alder, utdannelse, sivilstatus, sosioøkonomisk status Nyfødtmål: Vekt, hodeomkrets, APGAR skåre, Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) Test batteri Mental Health: Diagnostic Interview MINI plus version 5.0.0, Symptom checklist SCL-10-R (Strand et.al 2003), NEO-Personality Inventory-R (NEO-PI-R, Costa & McCrae, 1992) Rusproblematikk; European Addiction Severity Index (EUROP ASI, McLellan, 1992) Maternal Stress: Parenting Stress Index (PSI) full version (Abidin, 1990) Relationserfaringer: Traumatic Antecedent Questionnaire (TAQ) (van der Kolk, 1994) Mentalisering: Parent Development Interview - Reflective Functioning (PDI-RF) (Slade, Aber, Berger, Bresgi & Kaplan, 2003) Parent Embodied Mentalizing - PEM (Shai, 2011) RFQ-54 (Fonagy, 2013) Maternal intellectual functioning (IQ): Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (Weschler, 2007) Maternal Executive Functioning: Behaviour Rating Inventory of Executive Function (BRIEF) (Gioia et al., 2000), Working Memory: Letter-Number Sequencing from WAIS-III (Wechsler, 1997) and tests from Delis Kaplan Executive Function System: Verbal Fluency, Color-Word Interference test and Tower (Delis et al., 2001) Funksjon hos barnet: Ages and Stages Questionnaire (ASQ) and Ages and Stages Questionnaire Social and Emotional Development (ASQ-SE) Interaksjon mellom mor og barn: Parent Child Early Relational Assessment PC-ERA (Clark, 1985) og PEM (Shai, 2011)

11 Hva er et barn? ulrika håkansson 11

12 Hva kan en nyfødt gjøre? ulrika håkansson 12

13 Biobehavioural Synchrony ( (Feldman, 2012, 2015, 2017) Lærer gjennom synkronitet Koordinering av ATFERD og BIOLOGI En umoden hjerne utvikles i relasjonen Et modent nevrobiologisk system som regulerer Bottom-up prosess Inntoning, speiling, følelsen av å være følt Sees i atferd, hjerterytme, oxytocin Mellom forelde/barn, i et kjærlighetsforhold, blant venner og fremmede

14 Hva er et barn?

15 There is no such thing as a baby D. Winnicott A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (Fonagy, 2002) ulrika håkansson 15

16 KOREGULERING AV NEVRO-BIOLOGI (Schore, 2015) Orbitofrontal cortex som signaliserer til en annen orbitofrontal cortex fmri samme systemer fyrer (Kim, 2016) Den dyadiske reguleringen er en implisitt prototype for senere nære relasjoner Regulering av sterke følelser Forstyrrelse i nevro-biologi kan ha et klart relasjonelt utgangspunkt: Ved tidlig utilstrekkelig regulering Risiko for stress-dysregulering i barndom OG voksenliv

17 Hva kommer ut av regulering? Refleksiv funksjon (mentalisering) Eksekutive funksjoner Barn fødes ikke med disse kapasitetene, men et POTENTIAL for å utvikle dette Evnene kan blir forsinket skadet ulrika håkansson /

18 Å ikke vaske yndlingsbuksene ulrika håkansson / Side 18

19 Hva er mentalisering og hvorfor er det viktig? Parental reflective functioning (PRF) refers to a mentalizing capacity in relation to one s child, including the caregiver s capacity to recognize the child s expression and behaviour as being linked to the inner world of mental states, and as being influenced by the parents own mental state (Slade, 2005). ToM vs RF Kognitve og emosjonelle komponenter Se seg selv innenfra - mindfulness Se den andre innenfra - empati Se seg selv utenfra med den andres blikk (oppfatning hvordan du påvirker den andre ) relasjonell faktor Viktig? grunnlaget for sensitiv omsorgsatferd Sårbarhet ved stress, emosjonell dysregulering, psykiske problemer og rusproblematikk Utgangspunkt i tilknytningspsykologi, objekt-relasjonspsykologi, nevropsykologi og nevrologi ulrika håkansson /

20 Utvikling og svikt i mentalisering Mentalisering er en dynamisk kapasitet = vi veksler Påvirkes av stress og sterke følelser Påvirkes særlig av å være i nære relasjoner Alle kan være her Noen er mer sårbar Stress Traumer mer sårbar refleksiv funksjon

21 Mentaliserings-dimensjoner BALANSE mellom dimensjonene Kapasitet til å fleksibelt bevege seg mellom dimensjonene Svikt Ubalanse Rigiditet Automatisk/implisitt/non-verbalt og kontrollert/eksplisitt/verbalt Skifte ved behov Gå på «automatikk» (impulsiv) vs Alltid tenke seg nøye om (ineffektiv) Selv og andre Eget og barnets mentale tilstand Overfokusert på andre/kun oppmerksom på seg selv Følelse og tanke Tenke om følelser og føle om tanker Overveldet av emosjonelle cues/emosjonelt avflatet Indre-fokusert og ytre-fokusert Indre mentale tilstand og ytre atferd At atferd beror på indre tilstander og indre tilstand syns utenpå

22 Hva er kognitive svikt? Historien om Janne Kognitiv svikt? Historien om Anna Kognitiv svikt?

23 Eksekutive funksjoner Paraplybetegnelse på flere deler av komplekse hjernefunksjoner som regulerer oppmerksomhet og emosjoner Arbeidshukommelse Å klare å holde og bearbeide informasjon kortvarig Å ta valg vs mulige vansker med å ta valg Hemming av impuls kognitiv kontroll lav frustrasjon Kognitiv fleksibilitet Prøver / prøver ikke alternative løsninger nedsatt initiativ Klarer / klarer ikke koble ut egne tanker hører ikke Kompetanse/Vansker med å gjøre flere ting samtidig Planlegging Om oversikt er tilgjengelig/utilgjengelig Kognitiv flyt Produksjon av kjente og ukjente fenomen IQ ulrika håkansson /

24 Eksekutive funksjonsvansker Konsekvenser av kognitiv svikt Eksekutive funksjoner kan være forstått som en sorts flytende intelligens Det betyr hvordan de kognitive kapasitetene brukes i hverdagslivet 1. Kognitiv svikt fører til en konkret opplevelse Vanskelig å generalisere fra konkret til abstrakt De fleste intervensjoner vi har er abstrakte 2. Vanskelig å omsette refleksjoner til handling De fleste intervensjoner vi har forutsetter at forelderen klarer å omsette refleksjoner til handling Viktig å avgjøre om personen er tilgjengelig for intervensjon før man går i gang

25 ulrika håkansson / Side

26 Hva fant vi? Hvordan henger eksekutive funksjoner sammen med foreldre-mentalisering? Over og under 3 abstraksjon EF er en forutsetning/forløper til PRF Grunnleggende nivå av EF for å kunne mentalisere godt Særlig kognitiv fleksibilitet Men også arbeidshukommelse og planlegging Relasjonen påvirkes av psykisk helse ved bedre psykisk helse er EF og PRF bedre Relasjonen påvirkes IKKE av IQ hvis du er innenfor 1 SD Må kunne regulere deg (ha adekvat EF for å abstrakt PRF Når en mentaliserer trekker en mening ut av det en ser og opplever En bruker EF for å omsette forståelsen i handling

27 Fordi psykisk helse og emosjonsregulering syntes å være viktige ønsket vi å utforske hvilken rolle stress hadde i relasjon mellom PRF og EF Affekter og stress Hvilken rolle spiller stress (generell livs-stress, foreldrestress, psykologisk stress) ulrika håkansson / Side

28 De sier at jeg er så heldig Hvorfor kjenner jeg sug nå? ulrika håkansson /

29 Hva med å miste «symptomet» Dekker ulike funksjoner fra person til person Dekker ulike funksjoner hos samme person avhengig av emosjonelt tilstand og ytre omstendigheter Kan øke intensitet i ulike følelser (sinne, tristhet og glede) Kan dempe intensitet i følelser og psykisk ubehag (angst, uro, tristhet) Kan fungere som time-out når hverdagens realiteter blir satt på vent Kan regulere behovet for nærhet eller distanse Fylle emosjonelle tomrom Dempe fysisk og psykisk smerte

30 Konsekvenser for foreldreskapet Stressfølsomhet og mangel på tålmodighet Foreldrestress Opplevelse av barnet Opplevelse av seg selv som forelder Økt stressfølsomhet med kognitiv svikt Økt sårbarhet for emosjonell dysregulering Sårbar evne for refleksjon rundt det som er stressende

31 Dopamin, rus og foreldreskap Dopamin hva gir oss belønning? fmri: linke mellom belønningssystemet, foreldreatferd, tilknytning Ved adekvat funksjon oppleves TK som belønnende Konkurrerer ut stress Samme baner er OGSÅ koblet til AVHENGIGHET Få ting er så belønnende som rus spesielt når det dekker en funksjon Dopamin blir nedregulert Følsomhet for NATURLIG belønning/lyst blir nedregulert Konkurrerer med naturlig «barne-relatert» belønning Rus endrer nevro-psykologiske funksjoner relatert til foreldreatferd (Rutherford, 2013) Når dopamin-systemet er påvirket (avhengighet eller trauma) vil belønning fra TK være underordnet Rusen «kaprer» foreldreskapet Mindre belønning og mer stress når observerer eget barn (Kom, 2017, Landi, 2011

32 ulrika håkansson /

33 Emosjonsregulering - stress Sammenheng mellom ulike type stress Stress på et område i livet øker sannsynlighet for at du opplever stress på andre områder Sosiale forhold. Hvordan kan du fokusere på samspillet når du ikke har mat til barna dine PRF fullt ut medierende mellom EF og foreldrestress Måten du mentaliserer påvirker hvordan du får TILGANG TIL EF slik at du kan regulere stress Sårbar i mentalisering manglende tilgang til EF = stress-dysregulering Adekvat mentalisering bedre tilgang til EF = stress-regulering PRF delvis medierende mellom medierer EF og psykologisk stress Andre faktorer påvirker også PRF medierer IKKE mellom EF og generell livs-stress Individuelle kapasiteter å få tilgang til EF under stress fungerer på den dynamisk måte Noen mødre kan ha hatt høyere toleranse for stress GJENNOM en velfungerende PRF og klarte derfor å få tilgang til EF Andre mødre kan raskt ha blitt dysregulerte ved stress og hadde mindre tilgang til EF Det RELASJONELLE (inter- og intra-relasjonelle stress-former) hvor kommer dette relasjonelle fra?...

34 Hvorfor er det ulik reguleringsnivå? Adaptive og aversive opplevelser når den som skal tilby trygghet når ting er skummelt er den som skremmer ulrika håkansson /

35 ACE-studien (the Adverse Childhood Experiences study) har undersøkt mennesker for negative barndomserfaringer Skilsmisse, EE, neglekt, fysisk/emosjonell/seksuell vold, høykonflikt, rus hos foreldre, forelder i fengsel, forelder med psykisk lidelse (Anda, Felitti et al. 2014) De fleste har 1 eller flere (64 %) 2 eller flere - opp til 4 ganger mer sannsynlig å bruke illegale stoffer X: min studie mengde 13 % har 4 eller mer Dobler risiko for hjertelidelse og kreft Øker risiko med alkoholproblemer med 700 % Øker risiko for sucidalitet med 1200 % Opp til 20 års mindre forventet levetid Det spiller ingen rolle HVILKE ACE s Jo flere ACE (negative erfaringer), jo større er sjansen for fysisk og psykisk sykelighet. Dose-respons! Sjansene øker for at man bruker mestringsstrategier som gir risikoatferd. Dette kan være i form av rusmisbruk, prostitusjon, selvskading, generelt dårlig ivaretakelse av seg selv. Dette kan igjen føre til en ond sirkel der de ulike faktorene forsterker hverandre. MEN også når man ikke har risiko-atferd hvorfor? Vedvarende stress Rask dysregulering

36 Traumer kan forme hjernens funksjon Overutviklet og hyper-sensitivt alarmsystem, og samtidig et underutviklet og svakt reguleringssystem Overlevelses-hjernen blir fiksert en automatisk ubevisst skanning for fare og trussel Kronisk bekymring for det uforutsigbare Eksekutive funksjoner og mentalisering påvirkes!!!

37 Ved relasjonell trauma/svak EF konkurrerer systemene om å styre tanker, følelser og handlinger Signaliserer fare, også når situasjonen ikke er farlig Styres av frykt, også når det ikke finnes noe farlig Hvordan reagerer man på «trygge signaler» (barnegråt, Annas opplevelse) Assosiasjoner Larmet går! Aktiveres i situasjoner som vekker minner i feil øyeblikk Kobles sammen med noe annet Også ved assosiasjoner er personen overbevist om at frykten dreier seg om her-og-nå Anna! Blir sine følelser (til forskjell mot en person med et jeg som kan betrakte sine følelser) Dissosiasjoner Orker ikke mer! Det smertefulle er påtrengende Bortkobling stenger av følelsene indre nødbrems Blir utilgjengelig for barnet/relasjonen

38 Eksponering av det dårlige og fravær av det gode Eksponering av noe negativt Overgrep, voldtekt osv. Ytterliggående måte å påføre «du er ikke verdt noe» Internalisere holdningen man har blitt vist FEIL mennesker som skammer seg den skamløse atferden Fravær av det positive TK, omsorg «jeg fikk ikke så mye galt, men fikk ikke det jeg skulle ha fått» X; still face (psykoanalytikere) Hva skjer når man blir avvist? Man snur seg vekk, trekker seg unna Barn av.. Lina

39 Trauma og resiliens i gruppa aversive og adaptive opplevelser Tidlig barndom Emosjonell omsorgssvikt %, 1 = 19 %, 2 = 47 % Fysisk omsorgssvikt 0 = 50 %, 1 =33 %, 2 = 19 % Neglect 0 = 23 %, 1 = 30 %, 2 = 47 % Alko/rus 0 = 37 %, 1 = 28 %, 2 = 35 % Seksuelle overgrep 0 = 67 %, 1 = 14 %, 2 = 19 % Opplevelse av trygghet 0 = 58 %, 1 = 28 %, 2 = 14 % Opplevelse av mestring 0 = 63 %, 1 = 30 %, 2 = 7 % Ungdomstid Emosjonell omsorgssvikt %, 1 = 44 %, 2 = 47 % Fysisk omsorgssvikt 0 = 23 %, 1 =51 %, 2 = 27 % Neglect 0 = 3 %, 1 = 45 %, 2 = 50 % Seksuelle overgrep 0 = 35 %, 1 = 30 %, 2 = 35 % Opplevelse av trygghet 0 = 61 %, 1 = 37 %, 2 = 2 % Opplevelse av mestring 0 = 23 %, 1 = 63 %, 2 = 14 %

40 Artikkel 4 ulrika håkansson / Side

41 Aversive og adaptive opplevelser Hva skiller mødre med adekvat og sårbar PRF? Tilstedeværelse/fravær av adaptive opplevelser Tilstedeværelse/fravær av aversive opplevelser Lav PRF betydelig mer aversive og færre adaptive opplevelser Hva er viktigst for foreldre-mentalisering? Tilstedeværelse eller fravær av Adaptive opplevelser i tidlig barndom VIKTIGERE enn aversive opplevelser VIKTIGERE enn opplevelser senere i livet Hvilken type svikt er mest relevant for PRF? Emosjonell svikt betydelig mer relevant for sårbar foreldre-mentalisering enn annen type svikt

42 Hvordan går det med barna? RF, kontrollert for EF, PEM og NAS B SE B β T Sig. Gross Motor Development Fine Motor Development Communication Problem Solving RF, kontrolert for EF, PEM og NAS B SE B β T Sig. Social Emotional Development RF Executive Functioning PEM NAS bidro ikke signifikant til varians i noen av de utviklingsmålene Verbal mentalisering viktig for kognitive funksjoner Kommunikasjon Problemløsing EF and kroppsmentalisering inget unikt bidrag Ikke-verbal kroppslig mentalisering og EF viktig for barnets sosio-emosjonelle utvikling PRF inget unikt bidrag ulrika håkansson / Altså: faktorene vi har vært opptatt korrelerer i stor grad med barnas utvikling

43 Fremover -2 søknader Norsk forskningsråd-søknad sammen med SI Bruk av simulering og VR for sosial deltakelse hos mennesker med psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblematikk 3 arbeidspakker «Min» arbeidspakke - Intervensjonsstudie basert på resultater fra min PhD VR i kombinasjon med TAU for å styrke EF og PRF med gravide Longitudinell studie Bruk av VR i behandling? Effekt på mål vi er opptatt av? Se på effekter ved foreldreskap, samspill og barn ulrika håkansson /

44 Ida Kristine Olsen Extrastiftelsen Søkt inn som 20 % medforsker Bruker-representant Leder for SMIL-gruppetilbudet Foreldre i LAR Lang erfaring i arbeid opp mot byråkrati, fagmiljøer og med foreldre i LAR ulrika håkansson /

45 Tre arbeidspakker WP1 40 mødre, normalpopulasjon fra helsestasjon Lik som original studie WP 2 Kvalitativer erfaringer med foreldreskap, barn, tilhørighet, inklusjon, eksklusjon, identitet, selvfølelse, stigma, skam, fremtidig håp og bekymring 10 mødre fra originalstudien 10 mødre i SMIL-gruppe 10 fedre fra prolar-nett 10 mødre fra normativt utvalg Barn under 6 år WP 3 Profesjonelle som møter forelder med rusmiddelproblematikk Fokusgruppeintervjuer 3 grupper med jordmødre/helsesøster på helsestasjon 3 grupper med ansatte på føde/barsel 3 grupper fra bvtj 3 grupper fra rusomsorg 3 grupper fra BUP 5 grupper fra institusjoner som tar imot gravide og småbarnsfamilier

46 Takk til Alle mødre og barn som delte raust med meg Norsk forskningsråd Sykehuset Innlandet Høgskolen i Innlandet ulrika håkansson / Side

47 Takk for meg ta gjerne kontakt!