MØTEINNKALLING. Felles kommunestyremøte med Gran kommunestyre Hadeland videregående skole (I denne delen av møtet behandles sak 31/15, 32/15 og 22/15)

Transkript

1 Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 09:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: (Kl Møte i Formannskapet) Kl Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Felles kommunestyremøte med Gran kommunestyre Hadeland videregående skole (I denne delen av møtet behandles sak 31/15, 32/15 og 22/15) Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 151

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 15/15 15/254 - Referater og orienteringer - Kommunestyret 2015 Sak 16/15 14/331 - P4 b - Anbudsåpning Klemmaparken Sak 17/15 13/ Lunner helse- og omsorgssenter med bemannede omsorgsboliger Sak 18/15 14/715 - Barnehagestrukturen i Lunner kommune Sak 19/15 15/374 - Tilleggsavtale til utbyggingsavtale mellom Harestua eiendom AS og Lunner kommune. Sak 20/15 15/279 - Utredning av privat finansiering av omsorgsboliger Frøystadtunet Sak 21/15 15/320 - REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER I 2015 MED RESTMIDLER FRA 2014 Sak 22/15 13/ Plan- og bygningsloven 12-10, Detaljregulering for Skrenten - Offentlig ettersyn Sak 23/15 13/ Detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua Merknads- og vedtaksbehandling Sak 24/15 15/174 - Søknad om økonomisk støtte til utvikling av Solobservatoriet Sak 25/15 14/155 - Lokal tiltaksanalyse for vannområde Leira-Nitelva Sak 26/15 14/ /5 Klagebehandling. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Sak 27/15 14/ /2 - Størrelse på kårbolig Sak 28/15 14/ /112 - Klage på avslag på søknad om dispensasjon for garasjestørrelse Sak 29/15 15/346 - Kontrollutvalgets årsrapport 2014 Sak 30/15 12/17 - Søknad om fritak fra politiske verv Side 2 av 151

3 Sak 31/15 14/934 - Kommunereform - høring av innbyggerne, jfr. inndelingslovas bestemmelser Sak 32/15 15/138 - Kommunereform - Utredning Demokrati Sak 33/15 15/138 - Kommunereform - utredning Samfunnsutvikling Side 3 av 151

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/254-3 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 15/15 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2015 Referatnummer: Referat: 25/15 Ordførers orientering 26/15 Rådmannens orientering 27/15 Vi kan støtte konkrete klimatiltak i din kommune i 2015! 28/15 Rundskriv H-2/15 Ikrafttredelse av endringer i plan- og bygningsloven (plandelen) 29/15 Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka 30/15 Nye energikrav til bygg - offentlig høring 31/15 Høring av rapport «Fremtidig utvikling av Gjøvikbanen» 32/15 Forslag til forenklinger i SAK10 og TEK10 - Eksisterende bygg 33/15 Rapport fra tilsyn med kommunens arbeid med løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker helsetilstanden (folkehelseloven) 34/15 Møteprotokoll Kontrollutvalget /15 Beredskapsrådet /15 Oppfølging av politiske vedtak 37/15 Protokoll Regionrådet for Hadeland /15 Møteprotokoll Oppvekst- og kulturkomiteen (ettersendes) DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 151

5 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 614 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 16/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef P4 B - ANBUDSÅPNING KLEMMAPARKEN NB! Formannskapet behandler saken i forkant av kommunestyremøtet. Formannskapets innstilling til kommunestyret legges derfor frem i møtet. Rådmannens innstilling til Formannskapet: 1. Prosjekt P208 Klemmaparken realiseres 2. Prosjektet P208 Klemmaparken finansieres i tråd med P4a-vedtaket men med en utvidelse av rammen på ,-. Total ramme blir ,- Økningen på kr ,- innarbeides i budsjettet for 2016, ettersom økningen forventes å påløpe først i Det økte rammen fremkommer slik: PA-anlegg idrettshall ,- Belysning for mesterskap ,- Mobilt tribuneanlegg ,- Økt usikkerhetspost ,- SUM ,- 3. Totalentreprenør kontraheres i Prosjekt 208, Klemmaparken, i tråd med evaluering av anbudskonkurransen 4. Opsjon for utvidelse av barnehage med ytterligere 2 avdelinger utløses ikke 5. Opsjon for reduksjon av turnhall eller reduksjon bordtennishall utløses ikke 6. Det medtas et mindre tribuneanlegg for arrangementer i idrettshallen Side 5 av 151

6 Sammendrag: I sak 0086/14 i kommunestyret ble prosjektet P208 presentert for kommunestyret med alternativsvurdering for videre omfang av prosjektet. Det ble vedtatt at prosjektet kunne gå videre i prosessen med anbudskonkurranse, P4a vedtak etter prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter. Prosjekt 208 Klemmaparken har vært ute på doffin.no som totalentreprise. Tilbud er kommet inn og er evaluert. P208 Klemmaparken vil kunne realiseres innenfor rammen på kr ,- og fremmes nå for P4b vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter. FAKTA: Kort historikk: Våren 2012 ble det satt ned en prosjektgruppe som fikk i mandat å utarbeide en behovsanalyse for ny idrettshall på Harestua. Prosjektgruppa bestod av HIL, Harestua Vel, Harestua skole m.fl. og ble ledet av rektor ved Harestua skole. En arkitekt fra SG-arkitektur var også med i gruppa, og i mai 2013 kom dokumentet «Idrettshall og barnehage Programmering og mulighetsstudie». Juni 2013 kom et P3-vedtak om igangsetting av prosjektet. Antatt ramme kr ,- I vedtaket står at før endelig P4-vedtak skal området omreguleres, og bygging av ny «Klemmavei» (Elvefaret) koordineres med prosjektet. Dette er ivaretatt vedtar kommunestyre detaljreguleringsplanen for Klemmaparken i sak 133/ januar 2015 ble prosjektet på Doffin/TED med tilbudsfrist 3.mars I kommunestyret den / sak 0086/14 var det ønskelig at ved P4b-vedtak skulle det foreligge tilsvar på følgende punkter: Punkt 1) Anbudskonkurranse Anbudskonkurranse er gjennomført basert på kommunestyrets vedtak. Denne omfatter følgende arealer og kvaliteter: Idrettshall (aktivitetsflate 25x45) Basishall 1 (turn 23x20) Bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans (12x36) Barnehage med 5 avdelinger, med opsjon for ytterligere 2. Byggeriet skal ha bærende konstruksjoner av tre og fasaden skal være dominert av tre, i henhold til stedsveileder. Utover dette vil konkurranseelementet være pris og løsninger som ivaretar overordnede funksjonelle og estetiske behov. For å sikre størst mulig konkurranse er barnehagen priset separat fra idrettsanlegget. Basert på tilbyders prising av prosjektet utgjør kostnaden for barnehagen 40% av totalkostnaden. Dette utgjør kr ,- Se for øvrig punkt A35. Side 6 av 151

7 Punkt 2) Opsjoner Det er innhentet priser for opsjoner som følger: * Hall for turn (16x24) * Bordtennishall (12x24) * Utvidelse av barnehage med to avdelinger. Kostnader for opsjoner fremkommer som følger: 1) Redusert hall for turn (16x24) ,- inkl mva som kostnadsreduksjon 2) Redusert bordtennishall 12x24): ,- inkl mva som kostnadsreduksjon 3) Utvidelse av barnehage med to avdelinger: ,- inkl mva i tilleggskostnad Prosjektet vil få betydelig økte kostnader med utvidelse av barnehagen med to avdelinger. Det foreslås derfor at denne opsjonen ikke utløses. Kostnadsbesparelser for å redusere turnhall og bordtennishall utgjør en del men vil redusere bruken vesentlig og det foreslås derfor at opprinnelige størrelser på disse beholdes. Punkt 3) Erfaringer fra tilsvarende prosjekter Kommunestyret vedtok i P4a-vedtaket, sak 86/14 at det til neste vedtak skulle innhentes priser fra tilsvarende prosjekter for en benchmarking av kostnader. Dette har ikke vært lett siden det er store variasjoner for hva som er medtatt av kostnader i andre prosjekter. Det er erfart at det er oppgitt kostnader med og uten MVA. Det er prosjekter som ikke har medtatt grunnarbeider etc. slik at en sammenligning av kostnader blir med stor unøyaktighet. Byggfakta sier om totalkostnader pr m² på landsbasis (2013-tall) Haller: kr ,- Komplette idrettsbygg: kr ,- Det er imidlertid store avvik fra fylke til fylke, og vi mener det tidvis må være store feil i innrapporterte tall. Rollag-hallen I prosjektet siste kalkyle for idrettshall ligger hallen på omkring kr ,- og garderober og birom på omkring kr ,-. I snitt kra ,- for komplett idrettsbygg. Dette stemmer godt med tallene vi fikk presentert på Rollag, der de mente at idrettsbygg skal ha en kostnad på pr m², men de refererte til tall uten mva. Når det gjelder hallen på Rollag er det stor fokus på at denne er spesielt billig. Prosjektet er ikke overbevist om at dette er riktig. Oppgitt kostnader og arealer : Kr ,- / 1336 m² = kr14 400,- m2 Prosjekterte kostnader er antakelig vis ikke medtatt Hallen er uten innredning Hallen er bygd uten garderober Side 7 av 151

8 Kleivhallen i Hole kommune Er brukt som referanse for prosjektet tidligere Kr ,- / 2000 m² = kr ,- m² Kr ,- justert for prisstigning. Prosjektet ble gjennomført på gunstig tidspunkt med hensyn til markedet Det er nye forskriftskrav i etterkant Vi mener prosjektet i dag ville kostet mill som tilsier en m2-pris på ,- Klemmaparken Slik prosjektet ligger nå har prosjektet en kostnad på kr ,-fordelt på 4800 m2 som gir en kvadratmeterpris på ,- Dette er en god del mer enn hva tidligere erfaringstall og Byggfakta oppgir. Årsaken kan ha sammenheng med flere forhold, som marked, kvaliteter, prisstigning, hvilke kostnader som er medtatt og hvilket areal kostnaden fordeles på. P208 Klemmaparken er et komplett prosjekt inklusiv MVA, innredning av idrettshaller, innredning av barnehage, aktivitetspark, utomhusarealer for barnehage, utstyr for renhold, lønnskostnader for administrasjon kommunen etc. Pkt 4) Kostnadsbesparende tiltak Tilbydere er anmodet om å komme med kostnadsbesparende tiltak. Dette ble lagt inn som en del av konkurransens tildelingskriterier for pris. Dette ble det reagert på fra tilbydere siden alle momenter ved kravspesifikasjonen da kunne settes til side og kommunen kunne få vesentlig dårligere kvaliteter enn forutsatt. Derfor ble dette tatt ut av selve konkurransen men at tilbydere kunne komme med forslag likevel. Det har fremkommet noen forslag fra enkelte tilbydere. Bare en av tilbyderne har priset noen forslag. Skal noen av disse forslagene gjennomføres må det sendes anmodning til den entreprenøren som det inngås kontrakt med etter kontraktsinngåelse. Det kan ikke forhandles på dette før kontraktsinngåelse siden prosjektet er over terskelverdi og det ikke gis anledning til forhandling i henhold til Lov om Offentlige Anskaffelser. Pkt 5) Trinnvis utbygging Prosjektet er tilrettelagt for trinnvis utbygging ved at barnehage kan utvides med to avdelinger vestover. I tillegg kan turnhall utvides i neste byggetrinn hvis det er behov for dette. Pkt 6) FDV-kostnader Basert på P4a-vedtak er det utført kostnadsberegninger for FDV for barnehagen og idrettshallene separat. Bergninger er utført med Statsbyggs modell for LCC-bergninger (Life cykel costs). Kostnader er basert på erfaringstall fra Lunner kommune der dette foreligger. For øvrig er det benyttet erfaringstall fra tilsvarende bygg og justert for lokal forhold. I denne oppstillingen skilles det på eiers- og leietakers ansvar siden modellen til Statsbygg er satt opp på denne måten. I denne sammenhengen er kommunen eier og leietaker. For idrettshaller fremkommer FDV-kostnader slik: Eiers ansvar og Leietakers Total årskostnad Årskostnad pr m2 kostnad kostnad 20 Forvaltning ,- 0, ,- 41,- 30 Drift ,- 0, ,- 562,- 40 Vedlikehold , , ,- 188,- SUM FDV , , ,- 791,- Side 8 av 151

9 For barnehagen fremkommer FDV-kostnader slik: Eiers ansvar og Leietakers Total årskostnad Årskostnad pr m2 kostnad kostnad 20 Forvaltning ,- 0, ,- 41,- 30 Drift ,- 0, ,- 849,- 40 Vedlikehold , , , SUM FDV , , , ,- Totale FDV-kostnader for idrettshaller og barnehage til sammen: Eiers ansvar og Leietakers Total årskostnad Årskostnad pr m2 kostnad kostnad 20 Forvaltning ,- 0, ,- 82,- 30 Drift ,- 0, , ,- 40 Vedlikehold , , , ,- SUM FDV , , , ,- Kapitalkostnader er ikke medtatt her, men blir ivaretatt av økonomiavdelingen. PLANLEGGINGSFASEN A21 Identifikasjon og omfang av aktiviteter/mengder. Det er benyttet fagkonsulenter på rammeavtale for detaljering i forprosjekt og beskrivelse til anbudsdokumentene. Beskrivelse vil foreligge i vedlagte anbudsgrunnlag. A22 Beskrive prosjektets leveranser/produkter i nedbrytningsstruktur og forslag til entreprisemodell På kommunestyremøtet i desember 2013, sak 108/13 ble totalentreprise som entrepriseform valgt for prosjektet. Løst inventar anskaffes over rammeavtaler. Anskaffelse av fjernvarme gjøre i egen anskaffelse. A23 Revidere prosjektorganisasjonen med interessenter/tillitsvalgte/vernetjeneste. Prosjektledelsen har i planleggingsfasen av prosjektet hatt særmøter med ulike interessenter som skolen, barnehagefaglig, idrettslag m.fl. verneombud, regionrådet, eldrerådet har blitt løpende orientert. Det har vært faste møter med styringsgruppa hver 2-3 måned og med prosjekteier kommunalsjef Bente Rudrud månedlig. Etter kontraktsinngåelse med totalentreprenøren vil detaljprosjekteringen starte opp. Det vil da være behov for brukermøter med skole, barnehage, eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prosjektgruppen i denne fasen har bestått av: Prosjektansvarlig Arild Sandvik Prosjektleder Jan Erik Furuhaugen PGL Prosjekteringsgruppeleder Ove Mork, SG-arkitektur AS ARK Arkitekt Gunn Elisabeth Andresen, SG-arkitektur AS LARK Landskapsarkitekt Arvid Moger, Landskapsarkitekt Arvid Moger AS RIB Rådgivende ingeniør Bygg Felix Media Lenning, DBC AS RIBr Rådgivende ingeniør Brann Tore Bratvold, Roar Jørgensen AS RIV Rådgivende ingeniør VVS Olav Botnan, Uniconsult AS RIE Rådgivende ingeniør El Merethe Rønhaug, Ing.firmaet Malnes og Endresen AS RIaku Rådgivende ingeniør Reinertsen RIG Rådgivende ingeniør Reinertsen Side 9 av 151

10 A24 Brukerprosess og medvirkning I hovedsak har Harestua skole, barnehagen, representert ved Eva Dahl, og Harestua idrettslag vært de som prosjektledelsen og arkitekten har samarbeidet med. Andre aktuelle aktører, som fx. seniorsdansen, Grua idrettslag, Harestua vel m.fl. har vært på informasjons- og dialogmøter. Den faglige kompetansen som sitter i brukergruppene har vært viktig for prosjektets funksjonalitet og innovasjon. Renhold har renholdsleder i Lunner kommune har deltatt i særmøter for planlegging av renholdsentral, bøttekott, garderobeløsninger, valg av overflater, vindusløsninger etc. Driftspersonalet har deltatt i særmøter for bl.a. å ivareta at det er tilstrekkelig arealer i tekniske rom for installasjoner, for drift og vedlikehold av disse. Vi har avholdt et nabomøte. Innspillene her har hatt betydning for bl.a. reguleringsplanen. Et grøntareal på ca 30 meter mellom tomtegrenser i Steinbrøttet og hallene ivaretatt. I detaljprosjekteringen til totalentreprenøren vil brukergrupper bli involvert for detaljer. I tillegg vil rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne bli konsultert. A25 Avrop rammeavtaler rådgivere etc. Det er i forprosjektet og til anbudsdokumentasjonen brukt rådgivere/fagkonsulenter på rammeavtale. A26 Utarbeide PA-bok og SHA-plan for byggherre Det er etablert prosjektadministrativ bok (PA-bok for prosjektet). Hensikten med PA-bok er å fastsette de administrative rutinene for prosjektet slik alle involverte i prosjektet forholder seg til de rutiner som gjelder for dette prosjektet. PA-boken distribueres til de involverte som prosjekteringsgruppen, prosjektledelsen og de utførende entreprenørene. Lunner kommune er byggherre i henhold til definisjonen i Byggherreforskriften. Det er da etablert SHA-plan som ivaretar de rollene som kommunen har i henhold til forskriften. SHA-planen skal ivareta to faser for prosjektet: Prosjekteringsfasen Utførelsesfasen I prosjekteringsfasen skal det være fokus på prosjektering av løsninger i driftsfasen som i varetar helse, miljø og sikkerhet i bygget i bruk. For prosjekteringen er det i henhold til forskriften utpekt en egen koordinator for prosjektering (KP). Denne rollen er ivaretatt av prosjekteringsleder med en egne signert avtale mellom Lunner kommune og SG Arkitektur AS. I utførelsesfasen skal utførende entreprenør utarbeide HMS-plan basert på byggherrens SHA-plan. Målet for SHA-arbeidet er at ingen skal skade seg i prosjektet, men at dette skal være en trygg arbeidsplass. I henhold til byggherreforskriften skal byggherrens prosjektleder sørge for at det inngås en skriftlig avtale med SHA-koordinator for utførelse (KU). Denne avtalen signeres etter kommunestyrets vedtak om gjennomføring. A27 Tidsplan og fremdrift Opprinnelig tidsplan var å ferdigstille prosjektet vinteren Basert på kostnadsberegninger av skisseprosjektet tilsa det et behov for politisk avklaring for omfang av prosjektet. Det ble derfor revidert fremdrift og ny fremdrift er satt slik: Aktivitet Tidspunkt Kunngjøring Doffin/TED Utsendelse av konkurransegrunnlag Anbudsbefaring kl. 10:00 Side 10 av 151

11 Frist for spørsmål Frist for innlevering av tilbud kl. 12:00 Vedtak i kommunestyre Meddelelse om kontraktstildeling Karensperiode Kontraktsinngåelse Overtakelse A28 Budsjett kostnadsplan, tilskuddsordninger og oppfølgingsrutiner På kommunestyremøtet i juni 2013 kom et P3-vedtak om igangsetting av prosjektet. Vedtatt ramme kr Etter forprosjekt og kostnadsberegning var det behov for politisk avklaring da kostnadsberegninger utført tilsa noe høyere kostnader en rammen som var satt i P3-vedtaket. Rammen som ble vedtatt i P4a-vedtaket var på 130,8 mill og at prosjektet skulle sendes ut på anbud. Billigste tilbyder var noen dyrere enn budsjettet tilsier og det foreslås å utvide prosjektets budsjett med ,- mill å få de kvaliteter som ønskes, og ha tilstrekkelig usikkerhetspost for gjennomføringen. Basert på innspill fra brukere, lag, foreninger og erfaringer fra tilsvarende prosjekter vil det være vesentlig større nytte av idrettshallen ved å kunne ha noe mer tribunekapasitet. Derfor foreslås det å legge til på investeringen et budsjett for dette for å prøve å implementere dette i prosjektet underveis. Dette omfatter: PA-anlegg(lydanlegg) idrettshall ,- Belysning for mesterskap ,- Mobilt tribuneanlegg ,- Økt usikkerhetspost ,- SUM ,- Prosjektet har fått mottatt idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse av Kulturdepartementet, og det er gitt tilsagn spillemidler på til sammen 16,6 mill (Idrettshall 10,0 mill, turnhall 4,0 mill og bordtennishall 2,6 mill). Finansiering av prosjektet er som følger: Spillemidler Merverdiavgiftskompensasjon Lån SUM 16,6 mill 26,9 mill 92,3 mill 135,8 mill Det gjøres oppmerksom på at det for tiden er lang behandlingstid for utbetaling av spillemidler fra Kulturdepartementet. Det er for øvrig søkt om midler fra Kreftforeningen til aktivitetspark. Kommunen ble ikke prioritert på dette i 2014, men det kan være aktuelt å søke på nytt i Det er søkt Regionrådet for Hadeland for midler for oppfølging av bruk av treverk i prosjektet. Dette for å kunne måle bruken av treverk kontra andre prosjekter. Saken er under behandling. Side 11 av 151

12 Det er mulig å få økte spillemidler hvis deler av anlegget defineres som interkommunalt anlegg. Dette vil det jobbes med videre i prosjektet hvis det er aktuelt fra nabokommuner å delta. Det er avsatt en usikkerhetspost i prosjektet basert på prosjektets størrelse, kompleksitet, entreprisevalg og usikkerhetsvurdering. Denne utgjør ,- (12%) av prosjektkostnaden eks MVA og 15% av entreprisekostnaden som er en normal usikkerhetsmargin for totalentreprise. A29 Kommunikasjonsplan Det er etablert kommunikasjonsplan for prosjektet. Denne beskriver ansvar for kommunikasjon og hvordan denne skal foregå både internt i kommunen og til eksterne aktører. A30 Forprosjekt Forprosjekt er utarbeidet og forelå juni Basert på kostnadene i forprosjektet er anbudsunderlaget revidert i henhold til vedtak i sak frem til P4a-vedtaket. A31 Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Er utført i forprosjektet og gitt grunnlag for anbudsdokumentene, ytterligere detaljering vil gjøres av totalentreprenør A32 Plan for usikkerhet/risiko og gjennomføring Det er i forbindelse med områdereguleringen av Harestua ikke funnet forurensning eller fornminner i området. I tillegg er det gjort grunnundersøkelser på tomten. Dette har redusert risikoen i prosjektet. Det er etablert prosjektrutiner for kostnadsoppfølging av prosjektet. Det er satt av usikkerhetspost i budsjettet tilsvarende for totalentrepriser i denne størrelse. A33 Framdriftsplanlegging I hht milepelplanens pkt A28 er det etablert hovedfremdriftsplan for prosjektet. Det påhviler totalenetreprenøren å utarbeidet en detaljert fremdriftsplan for prosjektet. Denne planen skal inneholde plan for detaljprosjekteringen, byggefasen, avslutningsfasen etc. A34 Planlegge og utarbeide anbudsdokumenter Prosjekteringsgruppen ledet av SG Arkitektur har utarbeidet anbudsunderlaget for prosjektet. Dette er bygd opp på Norsk Standard (NS) og Lov om offentlige anskaffelser. A35 Gjennomføre og evaluerer anbudskonkurranser Anbudskonkurransen er gjennomført i henhold til Lov om Offentlige Anskaffelser (LOA). Konkurransen ble lagt ut på DOFFIN den og anbudsfrist var Konkurransen er også utlyst i EØS-området i TED-databasen da anskaffelsen er over terskelverdien. Ved anbudsfristens utløp var det innkommet 5 tilbud. Slik sett anses konkurransen som vellykket. Baser på de oppgitte tildelingskriteriene inngås det kontrakt med tilbyder med det økonomisk mest fordelaktige tilbudet til kommunen. Evalueringen er gjennomført av prosjektledelsen sammen med SG arkitektur AS. Totalentreprenør kontraheres i prosjekt 208, Klemmaparken, i tråd med evaluering av anbudskonkurransen. A36 Sammenstille og fremlegge politisk saksfremlegg Saken bringes nå frem til P4b vedtak, hvor det gis aksept for kontrahering av totalentreprenør og oppstart av byggeriet. Side 12 av 151

13 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/331 Evaluering av anbud 14/331 Tilsagnsbrev fra Kulturdepartementet av /331 Brev med presisering av tilskudd fra Kulturdepartementet 14/331 Anbudsdokumenter Totalentreprise (mest relevante) Side 13 av 151

14 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 7/15 Eldrerådet /15 Eldrerådet /15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Formannskapet Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, Fungerende tjenesteleder LUNNER HELSE- OG OMSORGSSENTER MED BEMANNEDE OMSORGSBOLIGER Formannskapets innstilling: 1. Lunner helse og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. a. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. b. Prosjekt 306 Lunner helse og omsorgssenter planlegges for inntil 90 heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger), hovedbase for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. 2. Det bevilges kr til gjennomføring av neste fase av prosjektet som legges fram som et P3 vedtak for begge prosjekter i oktober/november Kr finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, og kr finansieres med bruk av lån. 3. Prosjekt a) 575 Roa omsorgsboliger beregnes byggestart i 2016, mens prosjekt b) 306 Lunner helse- og omsorgssenter beregnes byggestart i Låneopptak for Lunner kommune for 2015 økes med kr til totalt kr ,-. 5. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning ReduksjonReduksjon Økning Økt bevilgning til gjennomføring til P3 vedtak Finansiere med momskomp Finansiere med bruk av lån Splitte prosjekt 306. Overf.til Roa omsorgsboliger Splitte prosjekt 306. Overf.til Roa omsorgsboliger Sum Netto 0 Side 14 av 151

15 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Eldrerådet behandlet saken i sitt møte , og fattet følgende vedtak: 1. Lunner helse og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. a. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. b. Prosjekt 306 Lunner helse og omsorgssenter planlegges for inntil 90 heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger), hovedbase for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. 2. Det bevilges kr til gjennomføring av neste fase av prosjektet som legges fram som et P3 vedtak for begge prosjekter i oktober/november Kr finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, og kr finansieres med bruk av lån. 3. Prosjekt a) 575 Roa omsorgsboliger beregnes byggestart i 2016, mens prosjekt b) 306 Lunner helse- og omsorgssenter beregnes byggestart i Låneopptak for Lunner kommune for 2015 økes med kr til totalt kr ,-. 5. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning ReduksjonReduksjon Økning Økt bevilgning til gjennomføring til P3 vedtak Finansiere med momskomp Finansiere med bruk av lån Splitte prosjekt 306. Overf.til Roa omsorgsboliger Splitte prosjekt 306. Overf.til Roa omsorgsboliger Behandling og avstemming i Eldrerådet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Sum Netto 0 Side 15 av 151

16 Rådmannens innstilling: 1. Lunner helse og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger og baser for hjemmetjenester deles heretter opp i 2 separate prosjekter. a. Prosjekt 575 Roa omsorgsboliger planlegges for 20 heldøgns plasser (bemannede omsorgsboliger), base for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. b. Prosjekt 306 Lunner helse og omsorgssenter planlegges for inntil 90 heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger), hovedbase for hjemmetjenesten og aktivitetssenter. 2. Det bevilges kr til gjennomføring av neste fase av prosjektet som legges fram som et P3 vedtak for begge prosjekter i oktober/november Kr finansieres med merverdiavgiftskompensasjon, og kr finansieres med bruk av lån. 3. Prosjekt a) 575 Roa omsorgsboliger beregnes byggestart i 2016, mens prosjekt b) 306 Lunner helse- og omsorgssenter beregnes byggestart i Låneopptak for Lunner kommune for 2015 økes med kr til totalt kr ,-. 5. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning ReduksjonReduksjon Økning Økt bevilgning til gjennomføring til P3 vedtak Finansiere med momskomp Finansiere med bruk av lån Splitte prosjekt 306. Overf.til Roa omsorgsboliger Splitte prosjekt 306. Overf.til Roa omsorgsboliger Sum Netto 0 Side 16 av 151

17 Sammendrag: Kommunestyret vedtok at det skal bygges nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten på Harestua. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten og dagaktivitetssenter plasseres på Roa. Prosjektet skal gjennomføres trinnvis ved at en først starter bygging av omsorgsboliger mens byggestart for sykehjem først kommer i Vedtaket angir også at komplett P2 vedtak fremmes med forslag til dimensjonering, innhold og økonomiske rammer i februar. Det blir i denne fasen av prosjektet foreslått å dele prosjektet på 2 separate prosjekter: 1. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten på Roa heretter kalt «Roa Omsorgsboliger» 2. Lunner helse- og omsorgssenter med tilhørende omsorgsboliger på Harestua heretter kalt «Lunner helse- og omsorgssenter». Interessentanalysen er i denne fasen av prosjektet helt overordnet, og vil i det videre arbeidet bli utfylt i mye større grad. Prosjektorganisasjonen vil være likt oppbygget i begge prosjekter, men fremdriftsplanene og byggestart vil variere. Det er derimot lagt opp til at begge prosjekter legges fram samtidig for et P3 vedtak, slik at en har mulighet for helhetlig vurdering i denne delen av planleggingsfasen. Kostnadene i neste fase av prosjektet er beregnet til 4,5 MNOK. Pr januar står det igjen 3,2 MNOK i prosjektet. Det vil si at det er behov for å bevilge 1,3 MNOK for gjennomføring frem til et P3 vedtak. Usikkerhetene i prosjektet er presentert med både muligheter og trusler i en matrise. Det vil i utgangspunktet være tilsvarende for begge prosjekter, men for Roa sin del vil også lokalisering av prosjektet påvirke usikkerhetsbilde. Prosjektmandatet følger som vedlegg til saken. Det anbefales en dimensjonering på om lag plasser totalt, hvorav inntil 90 heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger) på helse- og omsorgssenteret og 20 bemannende omsorgsboliger på Roa. Som grunnlag for dimensjonering er det benyttet tall fra kommunedata og befolknings framskrivninger som grunnlag for anbefalingen. Gjennom drøftinger med ulike fagmiljøer er det fremdeles usikkerhet knyttet til om dette er tilstrekkelig kapasitet. Gitt den kunnskapen prosjektet sitter med i dag vurderes denne kapasiteten som forsvarlig i et første byggetrinn. Fremtidig løsning og kapasitet knyttet til pleie- og omsorgstilbudet må planlegges og utredes videre i neste fase. Det er av den grunn også ønskelig med politisk engasjement gjennom ulike befaringer for å se andre kommuners løsninger i denne perioden. Side 17 av 151

18 Saksutredning: Nedenfor følger vurderinger og anbefalinger som oppfyller kravene til utredninger for fase 1 Ide- og mandat i Lunner kommunes milepælsplan for investeringer. Prosjektbeskrivelse Kommunestyret vedtok at det skal bygges nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger og hovedbase for hjemmetjenesten på Harestua. Omsorgsboliger med base for hjemmetjenesten og dagaktivitetssenter plasseres på Roa. Prosjektet skal gjennomføres trinnvis ved at en først starter bygging av omsorgsboliger mens byggestart for sykehjem først kommer i Det anbefales en dimensjonering på om lag plasser totalt, hvorav ca heldøgns plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger) på helse- og omsorgssenteret og ca. 20 bemannende omsorgsboliger på Roa. Endelig fordeling er ikke ferdig utredet i denne fasen. Foreløpig estimat til fordeling er 30 institusjonsplasser og 50 omsorgsplasser. Dimensjonering For å utrede og anbefale etablering av fremtidens kapasitet for heldøgns plasser i kommunen, med heldøgns plasser menes både institusjonsplasser og bemannede omsorgsboliger, er det tatt utgangspunkt i nøkkeltall fra Kommunedata og tilhørende produksjonsindeks. Se Kommunedata Det er naturlig nok knyttet en rekke forutsetninger og usikkerheter til disse tallene. Likevel er det dette datagrunnlaget som legges til grunn for planlegging av kommunenes rammevilkår. Prosjektet mener derfor at dette er det beste grunnlaget som foreligger i forbindelse med planleggingen for dimensjonering, i tillegg til den kunnskap vi har lokalt knyttet til forventet utvikling fremover. Befolkningsframskrivning for Lunner kommune i basert på middels nasjonal vekst År 2015 ÅR 2020 ÅR 2025 ÅR 2030 ÅR 2035 ÅR år år år år år år og eldre Sum Figur 1 Befolkningsframskrivning for Lunner kommune i basert på middels nasjonal vekst Produksjonsindeksen som er en del av Kommunedata beskriver et forventet tjenestebehov i perioden frem til For Lunner kommune sin del illustreres den slik: Side 18 av 151

19 Som det følger av produksjonsindeksen vil kommunen ha en vesentlig økning i tjenestebehovet innenfor institusjon- og hjemmetjenester i perioden Prosjektet mener etablering av kapasitet som støttes av nøkkeltall for 2030 er et godt utgangspunkt for første byggetrinn. Deretter vil det være nødvendig med en vurdering av behovet for byggetrinn 2 i forhold til økningen inn mot 2040 på et senere tidspunkt. Det anbefales fra sentrale myndigheter en planleggingsfaktor for dimensjonering av sykehjem/omsorgsboliger (heldøgns plasser) med 20 % av antall innbyggere over 80 år. I Lunner kommune er tilsvarer tall 17% av de over 80 år pr. januar I tabellen under har vi beregnet kapasitetsbehovet basert på henholdsvis 17% og 20%. Alder/plasser/år år år og eldre Sum over 80 år Heldøgns plasser % Heldøgns plasser 20% Figur 2 Fremskrevet behov for antall heldøgnsplasser Med anbefaling på totalt heldøgnsplasser, henholdsvis ca 90 plasser (institusjonsplasser/bemannede omsorgsboliger) på Harestua og ca 20 på Roa, mener vi å kunne dekke Lunner kommunes behov for heldøgnsomsorg i et første byggetrinn fram mot Det anbefales at Lunner helse- og omsorgssenter legger til rette for et eventuelt byggetrinn 2 frem mot Side 19 av 151

20 A1 Prosjektorganisasjon Organiseringen vil være likt oppbygd for begge prosjekter. A2 Interessentanalyse En interessent er en person eller organisasjon som er aktivt involvert i prosjektet eller som har interesser som blir berørt av prosjektets gjennomføring eller sluttresultat. Interessenter kan kategoriseres i henhold til grad av interesse og makt/ innflytelse. Overordnet blir interessenter ofte brutt ned til kategoriene primærinteressenter og sekundærinteressenter. For fase 1 (F1) er det naturlig kun å gjennomføre en grov overordnet interessentanalyse. Analysen kan i korte trekke forklares som en oversikt over alle prosjektets antatte interessenter på nåværende tidspunkt. Interesseanalysen følges opp og detaljeres vesentlig mer gjennom prosjektets faser og tidsforløp. Dette for å spore nye interessenter, endringer av interessenter eller endringer i interessenters holdninger. Side 20 av 151

21 Innflytelse Høy Stor Liten Ukjent A Følges opp tett Politikere Prosjekteier Prosjekorganisasjon D Holdes informert Offentlige etater G Må avklares Makt Lav Ukjent B Vedlikeholdes Brukere DV personell Naboer C Undersøkes nærmere E Prioriteres lavt Lag og foreninger Servicefunksjoner F Holdes under oppsikt H Holdes under oppsikt Tillitsvalgte I Blindsone Media Interesseorganisasjoner A3 Fremdriftsplan Fremdrift er her gjengitt med en meget enkel milepælsplan. I neste fase vil denne bli utvidet iht. en prosjektnedbrytningsstruktur som angir alle fasens aktiviteter på et detaljert nivå. Lunner helse- og omsorgssenter P2 vedtak F2 Skisseprosjekt P3 vedtak Byggestart er vedtatt i 2017 Ferdigstilling Roa omsorgsboliger P2 vedtak F2 Skisseprosjekt P3 vedtak Realistisk byggestart er tidligst primo juni 2016 Ferdigstilling Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 X X X X X X X X X X Påpeker her at skisseprosjekt for Roa omsorgsboliger trolig kan gjennomføres raskere, men er bevisst planlagt ferdigstilt samtidig som skisseprosjekt for Lunner helse- og omsorgssenter. Dette for å kunne ivareta et helhetlig P3 vedtak for begge prosjektene samlet. A4 Forslag til organisering/ ansvar Punkt A1 angir organisering i F2 fasen. Overordnet ansvar for alle oppgaver i F2-fasen ligger hos PL (prosjektleder). PL rapporterer til PE (prosjekteier) i form av regelmessige Side 21 av 151

22 statusrapporter. Organiseringen vil gjelde frem til F4-fasen hvor organiseringen vil bli utvidet med byggeledelse, SHA (ivaretakelse av byggherreforskriften), uavhengig kontroll og entreprenørorganisasjon(er). Prosjektorganisasjonen og brukerorganisasjonen må etableres. PL er ansvarlig for etablering av prosjekteringsorganisasjonen og PA (gjennom brukerkoordinator) er ansvarlig for etablering av brukerorganisasjonen. Lunner Helse og Omsorgssenter - Budsjett F2 Alle tall er eks. mva. Funksjon Antatt kostnad Lunner helse og omsorgssenter PL Internkostnad kommunen Arkitekt, rådgivende ingeniører (Ribr, Rib, Riv, Rie) Regulering Flomutredninger Geotekniske undersøkelser Sum Roa omsorgsboliger PL Internkostnad kommunen Arkitekt Rådgivende ingeniører (Ribr, Rib, Riv, Rie) Regulering Flomutredninger (avhenger av lokalisering) Geotekniske undersøkelser (avhenger av lokalisering) Sum Total kostnad Tabell 1 Budsjett for neste fase utarbeidet av Norconsult A7 Usikkerhetsvurderinger I alle prosjekter finnes det usikkerheter, og usikkerheten i prosjektet er som regel størst i den tidligste fasen. Så vil usikkerheten avta gjennom planlegging, utredning og beslutninger. Påvirkningsmuligheten i et prosjekt er i likhet med usikkerheten størst i den tidligste fasen og avtar etter som beslutninger fattes gjennom prosessens faser. Usikkerhetsbildet er her presentert i form av de mest kritiske usikkerhets-faktorene (både muligheter og trusler) i forhold til realisering av prosjektets hensikt, mål og kritiske suksessfaktorer. I den videre prosessen vil det bli utarbeidet en strategi for hvordan prosjektet planlegger kontinuerlig å styre usikkerhet gjennom hele prosjektets levetid. Dette i form av identifikasjon/ analyse av nye risikofaktorer og iverksetting/oppfølgning av tiltak. Side 22 av 151

23 Usikkerhetsanalyse for omsorgsboliger på Roa vil i prinsipp være tilsvarende som for Lunner Helse og omsorgssenter. Imidlertid er ikke lokalisering på Roa besluttet. Dette vil i seg selv være en usikkerhet i prosjektet. Truslene i punkt 1,2 og 3 vil avhenge av lokalisering og kan helt eller delvis falle bort eller være reelle. Usikkerhetsanalyse Lunner helse og omsorgssenter/omsorgsboliger Roa TRUSLER KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Svært stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig 4 Sannsynlig 8 1,2,3,7 Moderat 5,6 sannsynlig Lite sannsynlig 1. Forurensing i grunn Det er usikkerhet forbundet med forurensing i grunnen da dette er et gammelt industriområde/ sagbrukstomt. Dette kan ha stor konsekvens både for tid og kostnad. 2. Grunnforhold Det er usikkerhet rundt grunnforhold. Geotekniske undersøkelser er nødvendig. Dette kan ha stor konsekvens både for tid og kostnad års flom Det er usikkerhet rundt høydeplassering i forhold til 1000 års flomnivå. Flomutredninger er nødvendig Dette kan ha stor konsekvens både for tid og kostnad. 4. Endringer (endringer iht. skisseprosjekt gjennom for eksempel brukermedvirkning) Det er naturlig at skisseprosjektet involverer brukere og andre interessenter Dette vil med stor sannsynlighet påvirke løsninger. Dette vil videre kunne påvirke arbeidsomfang og kostnader. 5. Reguleringsforhold Tiltaket krever en regulering. Dette kan være en tidkrevende prosess og kan medføre begrensninger i det det tenkte tiltaket eller at dette ikke lar seg gjennomføre til det fulle. 6. Stort press i entreprenørmarkedet Med bakgrunn i stort press i entreprenørmarkedet foregående år samt fremtidige prognoser er det stor grunn til å tro at dette presset også vil vedvare i tiden fremover. Dette vil ha direkte konsekvens for priskonkurransen og kan også medføre få tilbydere. Dette vil hovedsakelig kun ha prismessig konsekvens men vil også kunne medføre konsekvens for tidsperspektiv hvis for eksempel anbudskonkurransen må avlyses og lyses ut på nytt. Er derfor plassert som sannsynlig og med stor konsekvens. 7. Kostnadsoverskridelser Alle ovenstående punkter vil i mer eller mindre grad påvirke kostnadsbildet. Dersom flere av risikoene inntreffer på ugunstig vis vil dette ha svært stor konsekvens for totale kostnader. Side 23 av 151

24 8. Tid Alle ovenstående punkter vil i mer eller mindre grad påvirke tidsbildet. Dersom flere av risikoene inntreffer på ugunstig vis vil dette også ha konsekvens for tiden. Mulighetsanalyse Lunner helse og omsorgssenter/omsorgsboliger Roa MULIGHETER KONSEKVENS Svært SANNSYNLIGHET liten Liten Middels Stor Svært stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig 1 Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig Bedre løsninger Medvirkning fra brukere og andre interessenter kan medføre bedre løsninger enn opprinnelig tenkt. Dette vil ha positiv virkning for effektmålene men kan også medføre økt eller endret behov og økte kostnader. 2. Raskere avklaringer Reguleringsprosess kan gå mer smidig enn forventet. Dette vil ha middels konsekvens for tidsperspektivet da man i utgangspunkter estimerer normert saksbehandlingstid i den opprinnelige tidsplanen. 3. Lavere kostnader Her kan mange forhold inntreffe: -Kostnadsestimat kan ha vært for høyt -Entreprenørmarkedet kan være mer gunstig enn antatt -Behovet kan være annerledes, noe som kan medføre behov for mindre areal -Uproblematiske grunnforhold A8 Prosjektmandat Prosjektmandat utarbeides av prosjekteier. Mandatet gir prosjektleder fullmakt til å benytte resurser for gjennomføring av planleggingen av prosjektet (fase F2 skisseprosjekt). Se vedlegg Drøfting og konklusjon Lunner kommunes satsning på fremtidig løsning av pleie og omsorgsoppgavene er fornuftig og riktig. Som en ser ut fra framskrivninger vil «eldrebølgen» treffe Lunner kommune fra 2020 og øke mot Deretter får vi en sterk vekst mot 2030 og videre mot Samhandlingsreformen innebærer at presset på heldøgns omsorgsplasser vil fortsette å øke, spesielt når det gjelder korttidsplasser for avlastning, rehabilitering, opptrening og øyeblikkelig hjelp. Demensplan 2015 slår fast at sykehjem med store avdelinger og lange korridorer ikke fungerer for mennesker med demens og annen kognitiv svikt. Ettersom 80 prosent av dagens sykehjemspasienter har en demenslidelse, er det derfor satt som krav i Husbankens tilskuddsordning at alle sykehjem og omsorgsboliger skal bygges som små tilrettelagte enheter (Stortingsmelding 29). Side 24 av 151

25 Mange forhold vil påvirke utviklingen av pleie- og omsorgstjenesten i fremtiden, som velferdsteknologi, innovasjon i tjenesteytingen og andre strukturelle endringer. Dette må prosjektet også sørge for blir ivaretatt, slik at det etableres løsninger for fremtiden både på sykehjem og i omsorgsboliger. I fremtiden vil det også være flere eldre med innvandrerbakgrunn i tjenesten vår. Det vil kreve tilrettelegging på en måte som sikrer disse brukene gode og tilstrekkelige tjenester. Den endrede sammensetningen av brukeres kulturelle og religiøse bakgrunn vil få en betydning for utforming av tjenestene, og stille større krav til individuell tilrettelegging. For å komme fram til gode løsninger må vi legge opp til gode brukerprosesser på flere nivåer fremover mot P3 vedtak. Det er mange krevende hensyn å ta, som blir viktige for utformingen av tjenesten og bygningsmassen. Det er slått fast at vi vil få mangel på personell som vil jobbe i pleie og omsorgstjenesten i fremtiden. Vi må derfor legge til rette for at vi kan håndtere flere pasienter innenfor de samme rammene. Det må planlegges for gode samspill og tas hensyn til mange avhengigheter. Prosjektets ambisjon er å planlegge for fremtiden, slik at vi kan fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne i Lunner. Det er vesentlig at vi bruker tid med alle interessenter for å etablere felles målbilde i forhold til fremtidens omsorgstjenester i Lunner kommune. Fra departementets siden anbefaler myndighetene å bygge morgendagens omsorg på noen grunnleggende prinsipper (Stortingsmelding 29): - Smått er godt- små bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. - Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. - Et tydelig skille mellom privat areal, felles areal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse og omsorgs formål. - Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet tilrettelagt for både beboer og pårørende. Side 25 av 151

26 - En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning. På denne måten kan vi få sykehjem i egen bolig og egen bolig i sykehjemmet. Det er stor variasjon i hva slags boformer kommunene i Norge benytter til mennesker med behov for heldøgns tjenestetilbud. De fire nordligste fylkene har høyest samlet heldøgns dekningsgrad (heldøgns omsorgsplasser i prosent av eldre 80 år og over), men mens Finnmark har høy sykehjems dekning, har Nord-Trøndelag høy dekning av heldøgns plasser i omsorgsboliger. I Østfold, Buskerud og Telemark er også omsorgsboligandelen høy, mens sykehjemsandelen er høyest i Oslo og Sør-Trøndelag, som foreløpig har svært få omsorgsboliger. Dekningsgraden for hele landet er 28% heldøgns omsorgsplasser av befolkningen 80 år og over, hvorav 18,5% av plassene er i sykehjem. Tabell 2 Antall plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig 2011 i prosent av innbyggere 80 år og over (Kilde: statistisk sentralbyrå 2012) Pr i dag er det lite forskning på nye måter og drifte pleie og omsorgstjenesten på, slik at vi vurderer behov for mer erfaringsinnhenting fra kommuner som har vært gjennom både bygging og drift på nye måter. Det trengs derfor tiden i neste fase også til å lande diskusjonene på hvilke valg vi bør ta i Lunner når det gjelder organisering, bruk av teknologi og tjenesteinnovasjon. Vi kan ved dette veiskille velge å planlegge for veksten som vi ser vi vil ha i På grunn av skissert usikkerhet velger vi å legge til grunn en moderat vekst, og bygger kapasitet tilsvarende det behovet som kommer i en 10 års periode fra bygget er planlagt ferdig. Det er mange ulike tilnærminger til dimensjonering. Ved å benytte ulike framskrivninger kan prosjektet allerede nå beskrive fremtidens behov. Prosjektet ser at involvering av ulike brukergrupper og arbeid med å organisere tjenesten (tjenesteinnovasjon) er viktig for full måloppnåelse for prosjektet. Bruk av velferdsteknologi som et supplement til tjenesten vil også være viktig i prosjektet videre. Vesentlige spørsmål er blant annet om demensomsorgen skal være i helsehuset eller om det er bedre å planlegge for noe Side 26 av 151

27 kapasitet i egnede bygg utenfor helsehuset, er et av de områdene vi må utrede nærmere. Det må vektlegges å bygges funksjonelle og fleksible bygg som kan tilpasses behovet kommunen har til enhver tid. Det anbefales en dimensjonering på om lag plasser totalt, hvorav heldøgns plasser på helse- og omsorgssenteret og 20 bemannende omsorgsboliger på Roa. Endelig fordeling av kapasitet med fordeling mellom sykehjemsplasser og omsorgsboliger vil komme i P3 vedtaket. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 15/486 Oppdragsbekreftelse. Avsender:Fredrik Bärnholdt 14/20509 Bestilling av beregning av flomvannsbergninger for Harestuvannet. Avsender:Hjellnes Consult AS Side 27 av 151

28 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: A10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 18/15 Kommunestyret /15 Oppvekst- og kulturkomiteen Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef BARNEHAGESTRUKTUREN I LUNNER KOMMUNE Oppvekst- og kulturkomiteens innstilling: Anbefalingene som følger av utredningen vedtas med følgende endringer: Kapasitet og lokalisering av kommunale barnehager 2 alternativer innstilles: 1. Videreføre drift av Malmgruben barnehage til Henvises foreldre til ordinær opptak, våren Nedleggelse av Malmgruben barnehage pr benytte privat kapasitet Definisjon av barn med flyktningstatus «Barn med flyktningstatus» defineres både som barn med flyktningstatus og barn av deltagere på introduksjonsprogrammet. Side 28 av 151

29 Behandling og avstemming i Oppvekst- og kulturkomiteen: De innstillingene som ble gjort i komitemøte 7.januar ble opprettholdt på punktene: Full barnehagedekning Åpningstider Størrelse på kommunale barnehager Bemanningsnorm i barnehagen Kvalitet i barnehagene Kompetanseutvikling Barn med spes.ped-tiltak Kapasitet og lokalisering av kommunale barnehager Gjennomgang av utredet sak om 1. kostnader for opprustning av Malmgruben slik at inneklima blir av en slik kvalitet at barnehagedrift midlertidig kan videreføres 2. konsekvenser og muligheter for etablering av modulbarnehage (lik den som er etablert ved eventyrskogen barnehage) Forslag to om modulbanehage avvises, det innstilles til to alternativer til kommunestyre 2 alternativer innstilles 1) Videreføre drift av Malmgruben barnehage til Henvises foreldre til ordinær opptak, våren ) Nedleggelse av Malmgruben barnehage pr benytte privat kapasitet Administrasjonen orienterer om Søknadsoversikt Regnestykke barn fra Malmgruben til Grua Essens epostutveksling med Grua bhg i forhold til kapasitet og utvidelse Utrede anskaffelsesregelverket i forhold til etablering av barnehager o Lov om offentlig anskaffelse Definisjon av barn med flyktningstatus Anbefalingen støttes Rådmannens innstilling til Oppvekst- og kulturkomiteen: Anbefalingene som følger av utredningen vedtas med følgende endringer: Side 29 av 151

30 Kommunestyret fattet 19. februar følgende vedtak: «Følgende punkter i utredningen vedtas: Organisering. En styrer i hver barnehage videreføres, men ikke stillingsstørrelse. Rollen som barnehageleder/barnehagefaglig rådgiver opprettes i 100 % stilling. Prioriteringskriteriene vedtas. Innstillingen om godkjent små- og storebarns-plasser i de kommunale barnehagene vedtas, og at dette legges til grunn ved opptaket i år. Resterende utredning sendes tilbake til Oppvekst- og kulturkomiteen. Til neste møte i Oppvekst- og kulturkomiteen bes rådmannen utrede og legge fram sak som viser: 1. Kostnader for opprustning av Malmgruben slik at inneklima blir av en slik kvalitet at barnehagedrift midlertidig kan videreføres. 2. Konsekvenser og muligheter for etablering av modulbarnehage (lik den som er etablert ved Eventyrskogen bhg.).» I det følgende utredes punktene nevnt over, i tillegg til en kortfattet økonomisk oversikt og forslag til definisjon av barn med flyktningstatus. Øvrige tema for Barnehageutredningen følger av utredningen og tidligere saksfremlegg. Kostnader for opprustning av Malmgruben, slik at inneklima blir av en slik kvalitet at barnehagedrift midlertidig kan videreføres For å få en fullstendig oversikt over inneklima og andre utfordringer i bygningsmassen til Malmgruben må følgende forhold sees under ett: Inneklimarapport fra HMS-øst Rapport etter EPC Avvik etter tilsyn høsten 2014 Inneklimarapport fra bedriftshelsetjenesten HMS-øst:»For å oppnå tilfredsstillende karbondioksidkonsentrasjoner bør det vurderes å investere i ventilasjonsanlegg. Strakstiltak vil være lufting gjennom vinduene. Dette kan imidlertid være problematisk på det kaldeste om vinteren og lengden på utluftingen bør derfor vurderes ut i fra utetemperaturen (kraftig utlufting over kort tidsrom vil gi mindre varmetap enn noe utlufting over lengre tidsrom)». Kostnaden ved å sette inn ventilasjon i Malmgruben barnehage er beregnet til om lag kr ,- eks. mva. Tallene er hentet fra tidligere forespørsel til ventilasjonsfirma (2013) og beregninger nå sist (2014) gjort i EPC-prosjektet. Her ble tiltakene tatt ut på grunn av helhetsvurderingen til bygget og dets levetid. Hentet fra EPC-analysen på Malmgruben: EPC-prosjektet Nedenfor viser alle relevante tiltak for Malmgruben som del av EPC-prosjektet. Kostnadsestimatet er basert på den kjennskap man har til bygget på analysetidspunktet. Det som i midlertid kan skje i gamle bygg er at det avdekkes bygningsmessige forhold som kan «slå bein» under foranalysene som er gjort, disse estimatene tar ikke høyde for det. Side 30 av 151

31 Eiendom og infrastruktur mener at disse tiltakene(epc) kun vil gi bedring i forhold til de nevnte bygningsdelene og energi forbruket, - de vil på langt nær løfte byggets «levetid». Malmgruben er en gammel bolig som kun er enkelt ombygget til barnehage. I IK-bygg (kommunens interne kvalitet-/avvikssystem for eiendomsdrift) har brukerne kommentert at bygningen har uhensiktsmessig planløsning i forhold til tjenesteytingen som skjer i en barnehage. Når det gjelder bygningsdriften påpekes følgende forhold som bør utbedres dersom driften skal videreføres: o Renholdere har ikke tilfredsstillende lokaler o Det finnes ikke lagerplass i bygningen redusert kvalitet på renholdet/dårlige driftsforhold for bygningsdriften o Elektriske anlegget er gammelt o Usikker levetid på gamle rør lekkasjer tidligere, men ingen kjente lekkasjer på nåværende tidspunkt o Utearealer Gjerdet er under press fra brøytemannskap bl.a., noe som fører til stadige reparasjoner Gjerdet må skiftes på grunn av høyde og snømengde For nytt renholdsrom og lager trengs det tilbygg med vann, avløp og strøm, anslått til kr ,-. Dette er da uten grunnarbeider, omkostninger (byggesak bl.a), kontroller etc. Utnyttelsesgraden på tomten er ikke undersøkt. Store deler av de tekniske installasjonene, slik som el-anlegg, vann og avløp, er av usikker dato. Det antas at mye av dette nærmer seg fullført levetid. Av erfaring vil hendelser i forhold til dette føre med seg forholdsvis mange og dyre merkostnader. Holte byggsafe sier at slik infrastruktur i ett bygg har levetider fra ca år. I gamle bygg var byggeskikken annerledes enn i dag og slike bygningsdeler krever ofte at mye annet skiftes samtidig, behov eller ikke, for å komme til. Side 31 av 151

32 Avvik fra tilsyn For å videreføre driften i Malmgruben må avvikene fra tilsynet i høst lukkes. Dette gjelder følgende punkter: Rekkverk på rampe/trapp ute Sikring av vindeltrapp/branntrapp (for å unngå skade i barns tinningshøyde) Ny varmeovn i garderoben 1. etg Innstilling av varme på vann, slik at det ikke er mer enn 50 grader i krana Administrasjonen mener ut fra en helthetsvurdering både av byggets beskaffenhet, levetid og funksjonalitet i forhold til barnehagedrift, at investeringer for å sikre kortvarig videre drift ikke anbefales. Avhengig av hvilke tiltak som eventuelt prioriteres vil kostnaden, med beskrevet usikkerhet, være minimum 1,1 mill. kr. Dette er da tiltak som gjennomføres i en krevende bygningsmasse med overnevnte usikkerhetsmomenter. Konsekvenser og muligheter for etablering av modulbarnehage (lik den som er etablert ved Eventyrskogen barnehage) Det vil være mulig å etablere en modulbarnehage tilsvarende den som står i Eventyrskogen barnehage på arealet ved snuplass/parkering mellom Gamleskolen barnehage og Grua skole. Denne vil ha en størrelse tilsvarende om lag 21 m x 9 m. Dette innebærer en kapasitet på mellom barn avhengig av barnegruppens sammensetning. Illustrasjonen viser modulbygg innplassert i terreng, merket rødt. Modulen settes på mur på nedsprengt flatt underlag. Vann, avløp og strøm er tegnet inn med grønt, blått og lilla. Modulbarnehagen kan etableres som en midlertidig løsning med varighet på 5 år (med mulighet for utvidet varighet). Tilsvarende kostnad i Eventyrskogen var ca. 2,5mill inklusive grunnarbeider, montering og senere demontering. Modulen kan leies, og leveres etter avtalt tid. Det er grunn til å anta at månedlig leiepris er om lag kr ,-. Forventet gjennomføringstid fra anbudet legges ut på Doffin til modulen kan tas i bruk er 7-8 måneder. Dette forutsetter en meget streng tidsplan, samt at leverandørene er klare til å levere på kort varsel. Når det gjelder grunnarbeider forutsetter dette strøm, nett, vann og avløp fra eksisterende bygg. Det er krav om slokkevann til et nytt bygg. Forutsetningene over krever en dispensasjon fra brannvesenet, da det er dårlig kapasitet både på mengde og trykk. Det er bekreftet mulig kapasitet for slokkevann i Sagvegen 8 (bussplass). Dette kan legges opp i en ny trase over grusbanen, men medfører en ekstra kostnad på 1-2 mill. kr. Muligheten for at vann og avløp kan dekke noe av kostnadene må utredes videre siden flere abonnenter får glede av dette. Vegen opp er smal, ca. 3.5 meter. Skal denne utbedres krever dette grunn fra private grunneiere for å få utbedret til tilfredsstillende bredde på ca. 6 meter. Kostnad for dette er ikke beregnet. Det kan imidlertid etableres møtelommer for å avhjelpe økt trafikk og/eller bredde ut vegen der kommunen eier grunn til dette. Side 32 av 151

33 Parkeringsarealet er også lite og må muligens utvides. SFO på Grua skole bruker også denne parkeringen, og det vil være en mulighet å etablere ny parkeringsplass nede ved skolen. Kostnad for dette er ikke beregnet. Økonomi i forhold til Malmgruben barnehage og Grua barnehage Årsbudsjettet til Malmgruben for 2015 er: kr ,- Tilskudd til Grua barnehage for 2015 (15 plasser) er kr ,- Forventet økning i tilskudd for 25 ekstra plasser er kr ,-. Totalt tilskudd kr ,- for 40 plasser, under forutsetning av en sammensetning av barn på hhv. 58 % små og 42 % store. Definisjon av barn med flyktningstatus Det foreslås å definere «Barn med flyktningstatus» som både barn med flyktningstatus og barn av deltakere på introduksjonsprogram. Definisjon på barn med flyktningstatus er de barna kommunen mottar integreringstilskudd for. Barn av deltakere på introduksjonsprogram bør prioriteres i henhold til Rundskriv Q-12/2012, og de bør prioriteres like høyt som barn med flyktningstatus er blitt gjort frem til nå. Dette for at kommunen skal kunne oppfylle sine forpliktelser i henhold til rundskrivet. Prioriterer man kun «barn av deltakere på introduksjonsprogram» så reduserer man vesentlig også antall barn som faller inn under denne prioriteringen. Kommunen har forpliktelser i henhold til 2 i «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere» (Rundskriv Q-20/2012): «Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til dette kapittel til person som omfattes av 2». Kommunens forpliktelser er ytterligere utdypet i rundskriv Q-20/2012 (Introloven) under «Andre tilgrensende spørsmål»: «Personer med rett og plikt til introduksjonsordning bør være en prioritert gruppe både for å få barnehageplass til sine barn og for å ha mulighet til redusert foreldrebetaling. Disse representerer en stor gruppe innvandrere som staten og kommunene har et særskilt integreringsansvar for. Dersom intensjonen med loven skal nås, forutsetter dette at kommunene sikrer barnehageplass til barna i disse familiene.» Utfordringer i forhold til mangel på barnehageplass: Flyktninger bosettes og barn kommer i familieinnvandring gjennom hele året og det er sjelden de kommer før søknadsfristen til barnehageplass. Mangel på barnehageplass er ikke kun en utfordring ved bosetting, men kanskje i enda større grad etter endt fødselspermisjon fra introduksjonsprogrammet. Programmet skal etter loven fortsette etter endt fødselspermisjonen uten opphold. Kommunen har ikke hjemmel i introduksjonsloven til å gi permisjon fra introduksjonsprogrammet grunnet manglende barnehageplass. o Dersom en person ikke har barnepass og ikke kan delta fulltid på programmet kan kommunen etter en tid stanse introduksjonsprogrammet grunnet stort ugyldig o fravær. Dette vil være veldig uheldig og det vil medføre at mange, og i hovedsak kvinner, vil få stanset introduksjonsprogrammet permanent og indirekte på grunn av manglende barnepass. Disse blir da ikke kvalifiserte, får ikke lære seg norsk eller får styrket sine muligheter til å komme seg i jobb eller over i utdanning som loven tilsier. Alternativet for disse er i de fleste tilfellene økonomisk sosialhjelp. Forslag: «Barn med flyktningstatus» defineres som barn med flyktningstatus og barn av deltakere på introduksjonsprogram. Side 33 av 151

34 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/12120 Fremtidig barnehagestruktur - orientering Avsender:Henriette om framdrift og frist for innspill. Bredesen 14/19134 Høringsuttalse - Eventyrskogen barnehage. Avsender:Eventyrskogen barnehage Avsender:SU Malmgruben barnehage 14/15761 Innspill til fremtidig barnehagestruktur i Lunner kommune. 14/19187 Høringsuttalelse - Kalvsjø barnehage. Avsender:Hans Ivar Gustavsen 14/15890 Innspill til barnehageutredningen. Avsender:SU Harestua barnehage 14/19086 Høringsuttalelse - Grindvoll barnehage. Avsender:Hege Utheim Berntzen 14/19189 Høringsuttalelse - Roa barnehage. Avsender:Roa Barnehage 14/19225 Høringsuttalelse - Flyktningtjenesten. Avsender:Hans Ivar Gustavsen 14/19229 Høringsuttalelse - Malmgruben barnehage. Avsender:Malmgruben barnehage v/su 14/19230 Høringssuttalelse - Roa Barnehage. Avsender:Roa barnehage v/su 14/15708 Innspill til fremtidig barnehagestruktur. Avsender:Grindvoll barnehage 14/19215 Høringsuttalelse - Barnehageteamet. Avsender:Barnehageteame t v/lunner kommune 14/19222 Høringsuttalelse - Eventyrskogen barnehage. Avsender:Hans Ivar Gustavsen 14/16269 INFO brev til styrere/eiere ang. barnehageutredningen. Avsender:Harestua barnehage v/su 14/19224 Høringsuttalelse - Gamleskolen barnehage. Avsender:Gamleskolen barnehage v/su 14/19227 Høringsuttalelse - Utdanningsforbundet. Avsender:Hans Ivar Gustavsen 14/19123 Høringsuttalelse - Harestua barnehage. Avsender:Harestua barnehage Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 34 av 151

35 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/374-1 Ark.: L80 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 19/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Atle Hermansen, ingeniør TILLEGGSAVTALE TIL UTBYGGINGSAVTALE MELLOM HARESTUA EIENDOM AS OG LUNNER KOMMUNE. Formannskapets innstilling: 1. Tilleggsavtale til utbyggingsavtale mellom Harestua eiendom og Lunner kommune godkjennes. 2. Det bevilges kr ,- til prosjekt 574 Ny vann og overvannsledning Furuvegen/ Hadelandsvegen. Prosjektet finansieres i sin helhet med bruk av lån. 3. Låneopptak for 2015 økes med kr til totalt kr ,-. 4. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. Side 35 av 151

36 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Tilleggsavtale til utbyggingsavtale mellom Harestua eiendom og Lunner kommune godkjennes. 2. Det bevilges kr ,- til prosjekt 574 Ny vann og overvannsledning Furuvegen/ Hadelandsvegen. Prosjektet finansieres i sin helhet med bruk av lån. 3. Låneopptak for 2015 økes med kr til totalt kr ,-. 4. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. Side 36 av 151

37 Sammendrag: Lunner kommune har fremforhandlet en tilleggsavtale til vedtatt utbyggingsavtale med Harestua Eiendom AS. Utbyggingsavtalen ble godkjent i kommunestyret sak 79/14. Tilleggsavtalen gjelder opparbeidelse av ny 800/ 600 mm overvannsledning og ny 150 mm vannledning. Tilleggsavtalen er fremforhandlet fordi det er hensiktsmessig å skifte kommunal vannledning der det bygges ny infrastruktur og at det er behov for økt kapasitet på kommunal overvannsledning. Avtalen krever at det bevilges kr ,- til prosjekt 574 «Ny vann og overvannsledning Furuvegen/ Hadelandsvegen». Prosjektet finansieres i sin helhet med bruk av lån. Saksutredning: Harestua Eiendom AS har søkt Lunner kommune om tillatelse til tiltak på Harestua senteret. Tiltaket gjelder riving av eksisterende frisørsalong på vestsiden av bygget, nytt tilbygg på eksisterende Kiwibutikk mot vest samt nytt rampetilbygg for varelevering. Mot syd skal det bygges nytt søppelrom og toalett som blir tilhørende frisørsalongen som flyttes. Utvidelsen av butikken er på 494 m2. Utvidelsen for varelevering, frisørsalong og nytt søppelrom utgjør 56,5 m2. En del av prosjektet er omlegging av Furuvegen for å bedre parkeringen til Harestua senter, busslommen på senterets side av vegen skal utvides, samt tilliggende veger og det nye krysset får gatebelysning. Situasjonsplan Side 37 av 151

38 Eksisterende kommunale vann, avløp og overvannsledninger i området. Lunner kommune eier i dag et gammelt 300 mm overvannsrør i betong som tar unna overvannet rundt Kiwi i dag, røret fungerer også som et overløp fra et 450 mm overvannsrør fra Elgtråkket. Overvann fra Furuvegen er også tilkoblet denne ledningen. Overvannsrøret er i dårlig forfatning og det er utført flere utbedringer og reparasjoner. Røret har ikke kapasitet til å ta unna fremtidige nedbørsmengder. Vannledningen er fra 1965 og det er sannsynlig at det kan komme vannlekkasjer i nærmeste fremtid. Avløpsledning er anlagt i nyere tid og har god kapasitet. Kart eksisternde ledninger. Blå ledning vann, grønn ledning avløp, sort ledning overvann. Harestua eiendom har i sin detaljprosjektering av overvannshåndtering kommet frem til at det må legges et nytt overvannsrør med større dimensjon ned til Harestuavannet, dette for og ta unna overvann fra nytt tilbygg og eksisterende asfalterte flater Teknisk plan for Harestua senter, viser at eksiterende 100 mm vannledning ligger i områder der det skal opparbeides nytt fortau, veg, bussholdeplass og gatelys. Det anbefales at vannledning skiftes nå, slik at man unngår å skade nyetablert infrastruktur. Det er derfor forhandlet frem en tilleggsavtale mellom Lunner kommune og Harestua eiendom AS som gjelder opparbeidelse av ny vannledning og ny overvannsledning. Prosjektet er planlagt gjennomført sommeren Side 38 av 151

39 Ny overvannsledning Det foreslås å legge et nytt overvannsrør med stor nok kapasitet for å håndtere overvann fra utbygging av Harestua senter og for den delen av «gamle» feltet på Harestua som har nedslagsfelt nordover. Det vil da legges nye ledninger i Pipervegen og Furuvegen Kostnadene for etablering av nytt 800/600 mm overvannsrør ca 180 meter er kalkulert til kr eks moms. Plan og bygningsloven legger til grunn at utbygger ikke skal finansiere mer enn den forholdsmessige delen som utbyggingen innebærer i forhold til omgivelsene. På denne bakgrunn er det fremforhandlet en kostnadsfordeling hvor Harestua Eiendom AS dekker 35 % og Lunner kommune 65 %. Planlagt trace ny overvannsledning. Vannledning. Det legges 185 meter med ny 150 mm vannledning med tilhørende kummer. Arbeidene bekostes i sin helhet av Lunner kommune og er kostnadsberegnet til kr eks moms. Denne utskiftingen av vannledning har ikke direkte sammenheng med det tiltaket Harestua Eiendom AS skal bygge, men det er hensiktsmessig å foreta utskiftingen når det allikevel skal graves på strekningen. Harestua Eiendom AS vil bekoste asfaltering og oppussing av flater. Side 39 av 151

40 Kart eksisterende vannledning. Offentlig ettersyn Framforhandlet tilleggsavtale er i henhold til plan og bygningsloven lagt ut til offentlig ettersyn på kommunens hjemmeside. Det er ikke kommet merknader til avtalen. Dersom kommunen mottar merknader før saken behandles i kommunestyre vil disse bli fremlagt der. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Tiltaket er i tråd med gjeldende planer. 2. Personalmessige forhold Ingen. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Tiltaket ligger ikke inne i økonomiplan eller årsbudsjett, kostnaden må tilleggs-bevilges. Side 40 av 151

41 Kalkyler på prosjektkostnader er utarbeidet av EM teknikk og ProsjektCompaniet AS KONKLUSJON: 1. Tilleggsavtale til utbyggingsavtale mellom Harestua eiendom og Lunner kommune godkjennes. 2. Det bevilges kr ,- til prosjekt 574 Ny vann og overvannsledning Furuvegen/ Hadelandsvegen. Prosjektet finansieres i sin helhet med bruk av lån. 3. Låneopptak for 2015 økes med kr til totalt kr ,-. 4. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til følgende tabell. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Tilleggsavtale til utbyggingsavtale mellom Harestua Eiendom AS og Lunner kommune. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Maria Rosenberg, controller Mona Sørlie, økonomikonsulent Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41 av 151

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/279-1 Ark.: 202 &88 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 20/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, controller UTREDNING AV PRIVAT FINANSIERING AV OMSORGSBOLIGER FRØYSTADTUNET Formannskapets innstilling: Administrasjonen skal ikke gå inn i videre utredninger knyttet til omdannelse av Frøystadtunet til borettslag. Ved fremtidig etablering av liknende prosjekter skal borettslagsløsning utredes. Side 42 av 151

43 Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Bjørn Haugen Morstad (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Ved fremtidig etablering av liknende prosjekter skal borettslagsløsning utredes.» Bjørn Haugen Morstads tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstiling med vedtatt tillegg ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Administrasjonen skal ikke gå inn i videre utredninger knyttet til omdannelse av Frøystadtunet til borettslag. Side 43 av 151

44 Sammendrag: Lunner kommune bygger omsorgsboliger på Frøystad Frøystadtunet. Boligene er planlagt ferdigstilt i mars Boligene er opprinnelig planlagt finansiert i kommunalt eie. Det har kommet en forespørsel fra kommunestyret om å utrede privat finansiering av disse omsorgsboligene ved overføring av boligene til et borettslag. Dette reiser en rekke problemstillinger både av menneskelig, praktisk og økonomisk art. Disse problemstillingene er i saken presentert og til dels belyst. En fullstendig gjennomgang av disse vil være ressurskrevende. Forutsetningen i prosessen knyttet til disse boligene er at enhetene er i kommunal eie, og at brukerne leier boligene. Brukermedvirkningen i planprosessen har hele veien vært å se på utforming og fasiliteter, ikke også å vurdere eierform. Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune bygger omsorgsboliger på Frøystad Frøystadtunet. Boligene er planlagt ferdigstilt i mars Boligene er opprinnelig planlagt finansiert i kommunalt eie. Det har kommet en forespørsel fra kommunestyret om å utrede privat finansiering av disse omsorgsboligene ved overføring av boligene til et borettslag. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende lovverk Kommunen mottar investeringstilskudd fra Husbanken, samt mva-kompensasjon i forbindelse med bygging av boligene. KS Advokatene og Skattedirektoratet har tidligere gitt avklaringer knyttet til slikt tilskudd og mva-kompensasjon. I notat fra KS Advokatene angående bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger, punkt 5.3 påpekes det: Så lenge kommunen benytter tilskuddet til å etablere omsorgsplasser selv, og i tillegg beholder retten til å disponere og tildele, kan kommunen selge de oppførte plassene de må selges til beboerne selv og ikke til kommersiell aktør. Et borettslag vil ikke anses som en kommersiell aktør, men som en indirekte eiermodell, slik at overdragelsen i denne sammenheng må anses som overdragelse til beboer. Modellen er komplisert, og forutsetter at de som bistår kommunen med etablering har tilstrekkelig kompetanse på etablering av borettslag og juridisk kompetanse. I brev fra Skattedirektoratet til Husbanken, , opplyses det at mva-kompensasjon ytes for oppføring av boliger for salg dersom det er med helse- eller sosiale formål, jf. Kompensasjonsloven 4 tredje ledd. Skattedirektoratet legger til grunn at borettslag kun er en indirekte eiermodell, slik at overdragelse til borettslag i denne sammenheng vil måtte anses som overdragelse til beboer i Kompensasjonsforskriften 7, 2.ledd. 2. Erfaringer fra Oslo kommune I Oslo baserer de seg på initiativ fra pårørende, med en betydelig grad av egeninnsats og forpliktelser fra de pårørende, dersom et slikt borettslag skal etableres. Prosessen «eies» av de pårørende. Dette er en krevende prosess for de pårørende i etableringsfasen. Også etter etableringen er det et stort ansvar, blant annet i forhold til å bemanne et styre som har ansvar for den daglige drift og vedlikehold. De anbefaler at kun beboere med pårørende som har felles mål og Side 44 av 151

45 forventninger, og som bidrar i et slikt felles initiativ, er aktuelle for en slik løsning, og at øvrige brukere leier. Finansieringseksempel fra Tangerudbakken i Oslo Prosjektrettet tilskudd fra Husbanken ble benyttet til å finansiere fellesarealer og personalbase Personrettede boligtilskudd vil kunne variere dersom beboerne har ulike inntekts- og formuesforhold, og kan inngå som del av kjøpesummen for den enkelte. Grunnlån ble gitt til finansiering av fellesgjelden, og kostnader til nedbetaling av lånet dekkes av husleien beboerne betaler 3. Problemstillinger knyttet til beboere/brukere/pårørende/verge I all hovedsak har de som skal flytte inn vært leietagere ved andre boligfellesskap frem til i dag. Det har vært initiert fra kommunen ved flere anledninger (første gang i juni 2012), informasjonsmøter om alternative boformer for brukergruppen, som er mennesker med store bistandsbehov. Alternativene som har vært skissert er eie egen frittstående bolig/leilighet, etablere private borettslag i samarbeid med kommunen og leie fra for eksempel kommunen. Gruppen som i dag er planlagt innflyttet på Frøystadtunet har så langt ikke ytret noe ønske om å eie selv, bortsett fra én. Flere av brukerne vi er kjent med, som vil etablere seg i løpet av de neste 5-10 årene, har ytret ønske om å eie. De ønsker ikke å være del av så store fellesskap som kommunen har etablerert på Harestua og nå etablerer på Frøystad. Disse personene er i dag i hovedsak i aldersgruppen år. For denne gruppen vil kommunen kunne legge til rette for etablering av borettslag eller andre eierformer. Private må drive sine prosesser selv, men med assistanse fra kommunen. Det må være tilgjengelige ressurser i kommunen til dette formålet. Private initiativ bør presenteres for kommunen så tidlig som mulig i prosessen. Ved eventuelt behov for økt boligmasse bør/skal kommunen ta kontakt med nye beboere om det er aktuelt å vurdere etablering av borettslag i planprosessens begynnelse. Dersom det skal etableres et borettslag, må det foretas en individuell gjennomgang av den enkeltes økonomi. Alle brukerne har verger. Et eventuelt kjøp av fast eiendom for denne gruppen må godkjennes av Fylkesmannen ved vergemålsavdelingen. Personrettede boligtilskudd fra Husbanken kan utgjøre en viktig del av toppfinansieringen. Dette er strengt behovsprøvd. Dette er et rente- og avdragsfritt lån som avskrives over et bestemt antall år, og som må tilbakebetales dersom mottaker flytter/selger før det er avskrevet. Bostøtte kan være aktuelt. Dette er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Som grunnfinansiering kan det søkes om grunnlån eller startlån. Personalbase og fellesareal kan søkes finansiert av et prosjektrettet tilskudd fra Husbanken. Dekning av driftsutgifter for disse arealene kan løses ved at kommunen betaler kostnadsdekkende leie for disse arealene til borettslaget. Hva om enhetene ikke fylles opp ved etablering av borettslag eller i forbindelse med at enhet skal selges? Er det mulig å ha en blanding av kommunal og privat eie? Eventuelt en blanding av privat eie og boligstiftelsen? Vil boligstiftelsen i så fall anses som en kommersiell aktør? Delsalg til boligstiftelsen til bruk for andre typer beboere er ikke aktuelt i dette bygget. Dersom en slik Side 45 av 151

46 problemstilling oppstår må det avklares om vi da mister 100 % av mva kompensasjon og tilskudd, eller bare forholdsmessig for den/de enhetene som ikke lenger oppfyller formålet. Prisregulering ved videresalg er en utfordring, da dette ikke er omsetning i et fritt marked - hvordan bestemmes prisen når eiendommen skal overdras til neste beboer? (Jfr. problemstilling til Ungdommens borettslag). Det vil påløpe transaksjonskostnader ved videresalg av enhetene (eiendomsmegler mm). Det må foreligge klausul om hvem det kan videreselges til. Dette må være styrt av Tildelingskontoret. Det må avklares hvem som skal sitte i styret i et eventuelt borettslag. Det vil kunne være bruker, pårørende eller verger. Administrasjon av et borettslag kan foretas av en Eiendomsforvalter, f eks Boligstiftelsen eller Obos. Kostnadene knyttet til denne administrasjonen må innkalkuleres i husleien. Det kreves juridisk kompetanse hos Eiendomsforvalter. Eiendomsforvalter må stå for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene for beboernes regning. Er vi for sent ute i dette konkrete tilfellet? Forutsetningen i prosessen knyttet til disse boligene er at enhetene er i kommunal eie, og at beboerne leier. Brukermedvirkningen i planprosessen har hele veien vært å se på utforming og fasiliteter, ikke også å vurdere eierform. Vi kan komme i en situasjon hvor noen av dagens beboere ikke ønsker å kjøpe, men fortsette å leie. Dette vil kunne skape usikkerhet hos beboere og pårørende. 4. Problemstillinger knyttet til Lunner kommune Gjeldsgrad i Lunner kommune Lavere lån i LK gir lavere renter og avdrag i LK, men dette motsvares av reduserte leieinntekter er dette en nullsum, eller slår det den ene eller andre veien? Dersom det er nullsum er det ikke et godt argument at LK får lavere gjeld, da det vil være et «selvfinansierende lån». Det har de siste årene i LK vært tradisjon for å se på opptak av ny gjeld eks selvfinansierende lån, og det beregnes også lån eks selvfinansierende pr innbygger. Kommunal bolig eller borettslag? Kommunen plikter å sørge for bolig til vanskeligstilte, jf. helse og omsorgs-tjenesteloven 3-7. Mange pårørende vil foretrekke at kommunen eier boligene og at en leier på vanlig måte fra kommunen, mens andre vil kunne ønske å eie selv. Når det eventuelt kommer private initiativ, må det være føringer på hvor disse boligene skal kunne bygges. TT sine driftskostnader vil øke dersom det etableres spredt plasserte enheter. Ressursbruk i administrasjonen knyttet til å bistå private initiativ versus ressursbruk til kommunens egne prosjekter må avklares. Det må være en tydelig avgrensning mellom kommunens og pårørendes/verges ansvar i prosessen. 5. Kost/nytte Dersom Kommunestyret ut fra øvrige forhold anser det for rimelig å gå videre med en utredning av problemstillingen, må det foretas beregninger for å se på lønnsomheten. De samlede kostnadene for bruker og LK ved å opprettholde en kommunal løsning og ved endret finansierings- og driftsform må sammenlignes. Det vil økonomisk sett være hensiktsmessig å velge den løsningen som totalt sett får de laveste kostnadene, og ikke bare ta utgangspunkt i hva som i første ledd gir de laveste kostnadene for Lunner kommune. En videre problemstilling vil være fordelingen av disse kostnadene mellom partene. Mer- eller mindreutgift må så vurderes i forhold til de fordelene og ulempene en slik løsning for øvrig gir. Side 46 av 151

47 6. Konklusjon med begrunnelse Dette vil være innenfor lovverket både i forhold til tilskudd og mva-kompensasjon. Det vil imidlertid reise en rekke problemstillinger både menneskelig og økonomisk - som nevnt over. Det vil være tidkrevende å gå inn i problemstillingene, og rådmannen ber kommunestyret ta stilling til i hvilken grad det er ønskelig å avsette ressurser til en slik utredning for etableringen av borettslag på Frøystadtunet. Det vil påløpe vesentlige merkostnader knyttet til stans i pågående byggearbeidet om utredningsarbeidet blir gjennomført før videre arbeid skal gjennomføres. Det er i dag ikke uttrykt et ønske fra beboere og deres pårørende, med ett unntak, å etablere et borettslag som eierform når det gjelder Frøystadtunet. Et slikt ønske er en forutsetning. Det kan derfor være et alternativ å gjøre en slik avklaring når bygget er ferdigstilt, slik at det eventuelt kan overføres til et borettslag. Innstilling: Alternativ A) Administrasjonen skal ikke gå inn i videre utredninger knyttet til omdannelse av Frøystadtunet til borettslag. Alternativ B) Det gjennomføres nødvendig utredning for mulig etablering av borettslag på Frøystadtunet når bygget er ferdigstilt, med involvering av pårørende og brukere. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Notat fra KS Advokatene Informasjon om bruk av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra Husbanken. Brev fra Skattedirektoratet til Husbanken Kompensasjonsloven 4 Forespørsel om kompensasjon av merverdiavgift fra en kommune Oslo kommune «Etablering av borettslag for mennesker med nedsatt funksjonsevne» - en veileder for pårørende og kommunen Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 47 av 151

48 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/320-1 Ark.: 150 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 21/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Mona Sørlie, økonomikonsulent REBUDSJETTERING AV INVESTERINGER I 2015 MED RESTMIDLER FRA 2014 Lovhjemmel: Kommunelovens 45 og 46 Formannskapets innstilling: 1. Det overføres budsjettmidler fra 2014 til 2015 på de prosjekt og med de beløp som fremkommer av tabell 1, samlet kr Samlet finansieres prosjektene som det fremkommer av tabell 2, totalt kr Budsjettet justeres iht. tabell 3 under konklusjon Side 48 av 151

49 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Det overføres budsjettmidler fra 2014 til 2015 på de prosjekt og med de beløp som fremkommer av tabell 1, samlet kr Samlet finansieres prosjektene som det fremkommer av tabell 2, totalt kr Budsjettet justeres iht. tabell 3 under konklusjon Side 49 av 151

50 Saksutredning: FAKTA: Denne saken handler om å flytte ubrukt investeringsbudsjett i 2014 over til 2015 for de prosjektene som ikke er ferdigstilte og som det fortsatt skal arbeides med i Denne flyttingen av budsjettmidler er nødvendig fordi framdriften i prosjektene ikke har skjedd som forventet i budsjett Investeringsbudsjettet for 2015 er utarbeidet iht. veileder for Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet. Dette innebærer at flerårige prosjekter fordeles over årene iht. forventet fremdriftsplan for prosjektet. Finansiering for prosjekter som strekker seg over mer enn ett budsjettår vil således vedtas årlig. Rutinen for budsjettering av investeringer innebærer følgende: Kostnadsramme for prosjektet er et separat årsuavhengig vedtak som setter den økonomiske rammen for prosjektet og gir grunnlag for økonomiplanlegging Økonomiplan investering er et separat planvedtak og har som formål å planlegge kommunens fremtidige virksomhet Årsbudsjett investering er et separat bevilgningsvedtak med finansiering for budsjettåret Finansiering skjer for investeringsbudsjettet som helhet. Dette med grunnlag i at alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre Begrepet udekket/udisponert gjelder samlet for investeringsbudsjettet (og ikke for enkeltprosjekter) Gjenværende andel av utgiftsrammen på prosjekter som var påbegynt før ble i opprinnelig budsjett inkludert med et estimat på gjenstående arbeider i budsjettåret og evt. økonomiplanperioden. Det foreslås nå budsjettjustering med foreløpige tall før revisjon av regnskapet for 2014 iht. tabell 1. Vi gjør oppmerksom på at det i forbindelse med revisjon av regnskapet i 2014 kan komme føringer som endrer noe i investeringsregnskapet. Vi vil i tilfelle melde opp en ny rebudsjetteringssak i forbindelse med regnskapssaken i mai/juni. Side 50 av 151

51 P Tiltak Samlet vedt bud alle år tom 2014 Brukt tidligere år Brukt i 2014 Rest til disp Overført i bud 2015 Til overføring 006 Lunner Barneskole oppgradering av hovedhus Nøkkelsystem LOS Trådløst nettverk LOS Frøystad, Tiltak utbedring/etterbruk Klemmabyggeriet Grindvoll renseanlegg, rehb/oppgradering Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua Frøystadtunet Helse og omsorgssenter samt omsorgsboliger Dagsenter Lunner - Psykiatri Ringesystem ved LOS Trafikksikkerhetstiltak Brannbil, Lunner kommunes andel Omlegging Elvefaret (Tidligere pro 322) IKT - årlige investeringer Trafikksikkerhetstiltak Klimavennlige biler til tjenestekjøring Utarbeide saneringsplan VA Ny bil tilrettelagte tjenester Skifte av armaturer i gatelys EPC prosjekt' Tabell 1 Sum P Finansiering Bruk av lån Merverdiavgifts- kompensasjon Bruk av fond Overføring fra drift Tilskudd Sum finansiering 307 Dagsenter Lunner - Psykiatri, tilskudd Husbanken EPC prosjekt Ny bil tilrettelagte tjenester Felles finansiering Sum Tabell 2 VURDERING/DRØFTING: Foreslått overføring av investeringsmidler til 2015 er innenfor rammen av tidligere vedtatt budsjett. KONKLUSJON: 1. Det overføres budsjettmidler fra 2014 til 2015 på de prosjekt og med de beløp som fremkommer av tabell 1, samlet kr Samlet finansieres prosjektene som det fremkommer av tabell 2, totalt kr Budsjettet justeres iht. tabell 3. Side 51 av 151

52 DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Lunner Barneskole oppgradering av hovedhus , Nøkkelsystem LOS , Trådløst nettverk LOS 6 009, Frøystad, Tiltak utbedring/etterbruk , Klemmabyggeriet , Klemmabyggeriet , Grindvoll renseanlegg, rehb/oppgradering , Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua , Frøystadtunet , Helse og omsorgssenter samt omsorgsboliger , Dagsenter Lunner - Psykiatri , Ringesystem ved LOS , Trafikksikkerhetstiltak , Brannbil, Lunner kommunes andel , Omlegging Elvefaret (Tidligere pro 322) , IKT - årlige investeringer , Trafikksikkerhetstiltak , Klimavennlige biler til tjenestekjøring , Utarbeide saneringsplan VA , Ny bil tilrettelagte tjenester , Skifte av armaturer i gatelys , EPC prosjekt' , EPC prosjekt' , EPC prosjekt' , EPC prosjekt' , EPC prosjekt' , EPC prosjekt' , Dagsenter Lunner - Psykiatri, tilskudd Husbanken , EPC prosjekt, tilskudd , EPC prosjekt, tilskudd , EPC prosjekt, tilskudd , EPC prosjekt, tilskudd 4 156, EPC prosjekt, tilskudd 6 556, EPC prosjekt, tilskudd 2 150, Ny bil tilrettelagte tjenester, overføring fra drift , Felles finansiering, bruk av lån , Felles finansiering, momskomp , Felles finansiering, bruk av fond , Overføring fra drift bil TT , Overføring fra drift bil TT ,0 Tabell 3 Sum , ,0 0, ,0 Netto 0,0 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet Revisjon IKS, ved Ingebjørg Dybdahl Maria Rosenberg, controller Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 52 av 151

53 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 22/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR SKRENTEN - OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10, Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Skrenten ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planbestemmelsene AREALFORMÅL Bebyggelse og anlegg: Tilføy: «Energianlegg» «Renovasjonsanlegg» Grønnstruktur: Fjern: «Naturområde» 1.2 OVERVANNSHÅNDTERING. Suppler setningen: «Bekkeløp og vannspeil som opparbeides skal dimensjoneres for en 200 års flom for hele nedbørfeltet», med: «i tråd med overvannsberegning datert fra Hjellnes Consult as.» Erstatt ordet «delfeltet» med «planområdet». 1.3 BRANNVANN Tilføy: «Brannkum/hydrant må ikke plasseres nærmere bygningskropp enn 25 meter.» 2.1 BOLIGBEBYGGELSE_BLOKKBEBYGGELSE 2. prikkpunkt: Fjern ordet «møneretning» Illustrasjonsplan Side 53 av 151

54 Fjern setning:»generelt gjelder det for alle uteoppholdsareal at de skal tilfredsstille TEK » : Rett opp nummerering. 2.1.»3» Høyder, terreng Erstatt ordet «grunnriss» med «lengde». Tilføy følgende setninger: «Fasade skal være min 2,5 m tilbaketrukket i forhold til underliggende etasjes fasadeliv. Dette kravet gjelder ikke endefasader.» Renovasjonsanlegg Fjern ordet «fortrinnsvis» Fjern siste setning: «Se også vedlagte tegning som ivaretar dette.» REKKEFØLGEBESTEMMELSER 7.1: tilføy: «for både planområdet og nedbørfeltet i henhold til overvannsberegninger fra Hjellnes Consult as datert » 7.4: tilføy: «, overvannsnett» etter «vann- og avløpsnett». Planforslaget omfatter også navning av ny privat veg innafor planområdet og offentlig ettersyn av planforslaget inkluderer høring av vegnavnet «Flisvegen» jf. planbeskrivelsen kap.3.3. I medhold av plan- og bygningsloven 12-8 varsles oppheving av den del av detaljreguleringsplan for Harestua stoppested som omfattes av forslag til detaljregulering for Skrenten. Side 54 av 151

55 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Skrenten ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planbestemmelsene AREALFORMÅL Bebyggelse og anlegg: Tilføy: «Energianlegg» «Renovasjonsanlegg» Grønnstruktur: Fjern: «Naturområde» 1.2 OVERVANNSHÅNDTERING. Suppler setningen: «Bekkeløp og vannspeil som opparbeides skal dimensjoneres for en 200 års flom for hele nedbørfeltet», med: «i tråd med overvannsberegning datert fra Hjellnes Consult as.» Erstatt ordet «delfeltet» med «planområdet». 1.3 BRANNVANN Tilføy: «Brannkum/hydrant må ikke plasseres nærmere bygningskropp enn 25 meter.» 2.1 BOLIGBEBYGGELSE_BLOKKBEBYGGELSE 2. prikkpunkt: Fjern ordet «møneretning» Illustrasjonsplan Fjern setning:»generelt gjelder det for alle uteoppholdsareal at de skal tilfredsstille TEK » : Rett opp nummerering. 2.1.»3» Høyder, terreng Erstatt ordet «grunnriss» med «lengde». Tilføy følgende setninger: «Fasade skal være min 2,5 m tilbaketrukket i forhold til underliggende etasjes fasadeliv. Dette kravet gjelder ikke endefasader.» Renovasjonsanlegg Fjern ordet «fortrinnsvis» Fjern siste setning: «Se også vedlagte tegning som ivaretar dette.» Side 55 av 151

56 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 7.1: tilføy: «for både planområdet og nedbørfeltet i henhold til overvannsberegninger fra Hjellnes Consult as datert » 7.4: tilføy: «, overvannsnett» etter «vann- og avløpsnett». Planforslaget omfatter også navning av ny privat veg innafor planområdet og offentlig ettersyn av planforslaget inkluderer høring av vegnavnet «Flisvegen» jf. planbeskrivelsen kap.3.3. I medhold av plan- og bygningsloven 12-8 varsles oppheving av den del av detaljreguleringsplan for Harestua stoppested som omfattes av forslag til detaljregulering for Skrenten. Side 56 av 151

57 Sammendrag: Lunner almenning har fremmet forslag til detaljregulering for Skrenten (del av Sagtomta) på Harestua. Det ble varslet oppstart av planarbeid i avisa Hadeland 3. juli Det kom inn 6 innspill til oppstartsvarselet. Hensikten med planen er å legge til rette for utbygging av boligblokker med atkomstveger, parkeringsplasser og uteområder for del av Harestua sentrum. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med noen rettinger i plandokumentene. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Arkitektene Astrup og Hellern AS og Hjellnes Consult AS har på vegne av Lunner almenning fremmet forslag til detaljregulering for Skrenten på Harestua. Hovedformålet er å legge til rette for utbygging av boliger med adkomstveger, parkeringsplasser og uteområder. 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartvarsel ble sendt parter og annonsert i avisa Hadeland 3. juli Det kom inn 6 uttalelser. Konsekvensutredning inngår ikke som del av planforslaget da dette arbeidet er gjennomført som del av områdereguleringen. Konsekvensutredningen for områdereguleringsplanen ligger vedlagt saken. Lunner almenning har avholdt informasjonsmøter om planene for Sagtomta inkludert planforslaget, for naboer og befolkningen for øvrig på Harestua. Planforslaget ble drøftet i regionalt planforum Planstatus Planområdet inngår i gjeldende områdereguleringsplan for Harestua sentrum ( ). Nedenfor vises planforslaget lagt over områdereguleringsplanen. Side 57 av 151

58 1.3.1 Områdereguleringsplanen for Harestua sentrum Nedenfor refereres utdrag fra planbestemmelsene for den del av områdereguleringsplanen som planforslaget omfattes av: Planforslaget ligger med boligformål (f_bk1), konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse, i områdereguleringsplanen. Fellesbestemmelser Ved søknad om tillatelse til tiltak (pbl 20-1) skal det følge en geoteknisk vurdering. Fasademateriale skal domineres av tre i alle bygg. Alle byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. I alle bygg på 500 m2 og over settes krav om at minimum 60 % av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. I mindre bygg er kravet 40 %. Det skal tilstrebes universell utforming utover minimumskravene i TEK 10. Detaljplan med tilhørende bestemmelser skal regulere: Veger og gang- og sykkelveger Grønnstruktur, og bevaring av eksisterende vegetasjon inkludert grøntkorridor/turveg øst-vest gjennom f_bk1 Avgrensing av tomter Plassering av bebyggelse Bebyggelsens høyde og takform Estetiske forhold, inkludert krav til prosentvis andel av trevirke i fasade Avgrensning av lekearealer, og annen disponering av ubebygde deler av fellesarealer Parkering på grunn, og eventuelt parkeringsanlegg i kjeller Side 58 av 151

59 Støyskjerming(der støyberegning viser behov for tiltak) Utnyttelsesgrad % BYA = Minimum 40 % og maksimum 50 %. Lekeplass Det skal anlegges minst to lekeplasser med minste størrelse tilsvarende 25 m 2 pr. boenhet innenfor delfeltet lekeplassen skal benyttes av. Der det er hensiktsmessig kan to eller flere plasser slås sammen. Parkering Terrassehus skal pr. boenhet ha 1,5 biloppstillingsplass i fellesanlegg, og i tillegg ha ½ biloppstillingsplass pr boenhet, merket gjesteparkering, fortrinnsvis i parkeringskjeller. Rekkefølgebestemmelser: Før det gis rammetillatelse for bebyggelse i felt f_bk1, skal det foreligge godkjent plan for omlegging av skiløypetrase. Ny trase skal ligge i felt f_gr1 og f_gr2, i henhold til bestemmelsenes punkt Før det gis brukstillatelse for bebyggelse i felt f_bk1, skal skiløype trase i felt f_gr1 og f_gr2 være opparbeidet i henhold til godkjent plan. Før det gis brukstillatelse for boliger innen planområdet skal støytiltak være utført der dette er påkrevd i henhold til T Kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante å vurdere i planforslaget: Krav til vannbåren varme For nybygg og tilbygg med bruksareal (BRA) over 250 m 2 og nye boligprosjekter med flere enn seks boenheter krever kommunen at det tilrettelegges for vannbåren varme. Parkeringskrav Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med tre- eller buskrekker. Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/pplasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal Side 59 av 151

60 utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Krav til 3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. 2. Andre styringsdokumenter 2.1 Pilotveilederen Her gjengis relevante tema fra pilotveilederen: Infrastruktur i tidlig fase for å sikre redusert bilbruk og god tilgjengelighet for gående/syklende Utstrakt bruk av tre som gir området identitet og er gunstig for klimagassregnskapet Passivhusnivå Vannbasert varmeanlegg med biobrensel Håndtere overvann/takvann primært på egen tomt og som miljøskapende ressurs i nærområdet Kanalisere biltrafikk bort fra boligområder Snarveger til sentrum og stasjon Maksnorm for parkering Parkering i/under hus Unngå flateparkering rundt bygninger som gir utflytende sentrum 3. PLANFORSLAGET Lunner Almenning starter detaljregulering av områdereguleringsplanen for Harestua sentrum ved å planlegge for blokkbebyggelse på nordsiden av krysset Nye Elvefaret/veg til Harestua stasjon, navngitt detaljregulering for Skrenten. Utsnitt av plankartet vises nedenfor. Side 60 av 151

61 Byggeriet Planforslaget omfatter 3 blokker med maksimalt 50 leiligheter, i inntil 5 etasjer. Leilighetene har størrelser fra 55m 2 til 80 m 2. Materialbruken skal i hovedsak være tre. Byggene skal ha heis og det skal tilrettelegges for bevegelseshemmede (TEK10). Nedenfor vises fasader og illustrasjoner av byggene. Lek For hver 25. boenhet skal det opparbeides en nærlekeplass for de yngste barna. Øvrige behov for lek/uteopphold ivaretas innfor arealer avsatt til grønnstruktur. Illustrasjonsplanen viser arealer for lek/uteopphold både innenfor og utenfor planområdet. Utsnitt av illustrasjonsplanen vises under. Side 61 av 151

62 Parkering Det skal avsettes 1 parkeringsplass pr. boenhet i parkeringskjeller under blokkene (48 plasser). For leiligheter over 70 m 2 avsettes det i tillegg parkeringsareal utomhus tilsvarende ½ parkeringsplass pr. boenhet. Det skal avsettes ½ parkeringsplass pr. boenhet til gjesteparkering, utomhus. Totalt antall plasser utomhus er 36. Minst 50 % av parkeringsplassene i kjeller skal tilrettelegges for Elbil. Minst 10 % av parkeringsplassene skal tilrettelegges for handicappede og ligge nær inngangsparti/heis. Energi Alle bygg skal tilrettelegges for vannbåren varme. Grønnstruktur /Bruk og vern av sjø og vassdrag Vannveg med bekk og tjern/vannspeil skal ivaretas som viktig landskapselement og opparbeides slik at det fungerer som et overvannsmagasin. Planforslaget beskriver hvordan åpent vannspeil er planlagt utført for å ivareta hensyn til bla erosjon og fare. Detaljert dimensjonering i forhold til å ta unna for stipulerte overvannsmengder, er ikke utført. Her henvises det til byggesaken. Det skal anlegges gangveger/stier og det skal tilrettelegges for lek/uteopphold i henhold til illustrasjonsplanen. Løsninger for flom/overvann Det er foretatt overvannsberegninger av Hjellnes Consult as (Overvannsberegning for detaljregulering for del av Sagparken Harestua, datert ) for planområdet og planområdets nedbørfelt ut fra 200-års flom med klimapåslag. Det foreslås å lede bort overvann fra nedbørfeltet gjennom opparbeiding av åpen bekk og vannspeil innafor/gjennom planområdet. Takvann og vann fra tette flater foreslås ledet til to fordrøyningsmagasin som skal bygges i grunnen henholdsvis mellom blokkene og under veg/parkeringsplass. Planforslaget omtaler ikke hvordan utforming og sikring av overvannsanleggene skal ivaretas og henviser til at dette løses i byggesaken. Illustrasjonsplan for Side 62 av 151

63 planområdet og tilgrensende arealer i øst og vest viser vannveg og hvordan arealene skal opparbeides/tilrettelegges innafor alle hovedformålene. Denne følger planforslaget. 4. VURDERING/DRØFTING 4.1 Svarer planforslaget på plandokumentene og øvrige styringsdokumenter Områdereguleringsplanen for Harestua sentrum (jf ) Geoteknisk vurdering må foreligge i byggesaken. Planbestemmelsene lyder: «Fasademateriale skal domineres av tre i alle bygg. Planbestemmelsen 1.6 lyder: «.det tilrettelegges for vannbåren varme. Alle byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Fjernvarme tilknyttes fra varmesentral som skal bygges i nærheten.» Minimumskrav til andel annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler på henholdsvis 60 (bygg over 500 m2) og 40 % (mindre bygg), er ivaretatt med bestemmelsen over om tilrettelegging for vannbåren varme i alle bygg. Universell utforming utover minimumskravene i TEK10 er gjentatt i planbestemmelsen 1.1. Detaljreguleringen oppfyller de 9 opplistede momentene. %BYA på minimum 40 % BYA og maksimum 50 % BYA er ivaretatt jf planbestemmelsene Lekeplassarealene innafor detaljreguleringen er betydelig mindre i størrelse enn kravet i områdereguleringen. I planbeskrivelsen kap.3.3 er temaet omtalt under «Barn og unge» hvor det framgår at arealene innafor arealformål grønnstruktur gir godt grunnlag for lek og uteopphold. I tillegg er det vist aktivitetsarealer som balløkke, grasslette i illustrasjonsplanen/landskapsplanen som følger planforslaget. Parkeringskravet er oppfylt for boenheter over 70 m 2. For de minste leilighetene foreslår detaljreguleringen 1 biloppstillingsplass pr. boenhet og ikke 1 1/2 som i områdereguleringen. Rekkefølgebestemmelser om plan og opparbeiding av skiløype i f_gr1 og f_gr2 må oppfylles/kvitteres ut i byggesaken. Rekkefølgebestemmelse om støytiltak må være oppfylt i forbindelse med byggesaken Kommuneplanens arealdel (jf ) Tilrettelegging for vannbåren varme er ivaretatt i planforslaget jf. planbestemmelsene 1.4. Side 63 av 151

64 Parkeringsanlegg utomhus vil ha færre enn 30 plasser. Overvannshåndtering er utredet og løsninger ivaretatt i planforslaget. 3D-modell av planforslaget foreligger som del av plandokumentene Pilotveilederen (jf. 2.1) Illustrasjonsplan viser god tilgjengelighet for gående/syklende. Planbestemmelsene forutsetter at fasader skal domineres av tre ( 2.1.4). Planbestemmelsene forutsetter lavenergibygg og tilrettelegging for vannbåren varme ( 1.4). Løsninger for overvann primært på egen tomt er ivaretatt. Kanalisering av biltrafikk bort fra boligområder er ivaretatt i den forstand at parkering skal skje i parkeringskjeller og ved inngang til boligområdet. God tilgang til sykkelparkering inntil boligbyggene og et godt nettverk av turveger og gang-/sykkelveger, tilrettelegger for gående og syklende. Snarveger til sentrum og stasjon er ivaretatt og vil bli mer fullstendig når hele boligarealet «f_bk1» er detaljregulert. Planbestemmelsens parkeringsløsning gir tilsvarende eller litt lavere parkeringsdekning enn i områdereguleringen. Dette kan forsvares da nærhet til sentrum og stasjon gir mulighet for gange/sykkel. Det blir flest parkeringsplasser innomhus. Gjesteparkering og del av parkeringsplassene for de største leilighetene, er plassert som flateparkering utomhus. 4.2 Byggeriet Blokkene har en total høyde (gesims) fra 15 til 18 meter. Etasjehøyden er satt til 3,3 meter. Det planlegges for inntil 5 etasjer med 4 fulle etasjer pluss en redusert og tilbaketrukket 5. etasje. I tillegg kommer parkeringskjeller. Byggene har heis. Leilighetene skal tilrettelegges for bevegelseshemmede etter TEK10. Handicapparkering finnes i parkeringskjeller i nær tilknytning til heis. Planområdet ligger solvendt til mot sør, sørvest. Sol/skyggediagram viser at del av fasader og uterom mellom blokkene får skygge morgen og kveld gjennom storparten av året. 4.3 Grønnstruktur Arealer avsatt til grønnstruktur ligger i hovedsak øst for bebyggelsen. Her skal det opparbeides vannspeil og bekk for å håndtere overvann fra nedbørfeltet og det skal opparbeides stier/turveger, møteplass og lekearealer som grassletter og balløkker. 5. BEHANDLING AV INNKOMNE INNSPILL FRA OPPSTARTSVARSLINGEN Nedenfor gis et sammendrag av innkomne innspill og administrasjonens kommentarer til disse. Innspillene ligger vedlagt saken. 5.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Fylkesmannen tar kommunens vurdering om at planen ikke skal konsekvensutredes til etterretning. Side 64 av 151

65 2. Forventer klimavennlige energiløsninger. 3. Naturmangfoldlovens prinsipper 8-12, skal legges til grunn. 4. Forutsetter bevaring av vassdrag og kantvegetasjon i h.h.t. vannressursloven Er positiv til planarbeid som vil styrke sentrum. 6. Fortetting/høy arealutnytting og korte avstander til daglige gjøremål er i tråd med nasjonale føringer. 7. Viktig å sikre høy bokvalitet og gode utearealer og ivaretar hensynet til lokal byggeskikk og stedets struktur. 8. Barn og unge skal ivaretas. 9. Miljørettet helsevern. 10. Hensynet til universell utforming skal innarbeides tidlig i planprosessen. Nye boenheter bør være tilgjengelige for alle, og som minimum må det utformes reguleringsbestemmelser som sier hvor stor andel av boenhetene som skal være tilgjengelige for alle. 11. Viktig å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging jf. pbl 5-1. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ivaretas. 3. Ok. 4. Ivaretas. 5. Ok. 6. Ok. 7. Ivaretas. 8. Barn og unge ivaretas. 9. Ok. 10. Ivaretas. 11. Ok. 5.2 Fra Jernbaneverket datert Forutsetter at varslet detaljregulering er i tråd med områdereguleringsplanen. 2. Jernbaneloven 10 angir 30 m byggegrense mot jernbanen. 3. Reguleringsarbeidet må sikre tilstrekkelig sikkerhet mot spor og sporanlegg herunder forebygge ulovlig ferdsel i / over sporområdet. 4. Sikre tilstrekkelig gode miljøkvaliteter herunder miljøulemper i form av støy og vibrasjoner fra jernbanen. 5. Legge til rette for at flest mulig skal komme seg lett til nærmeste jernbanestasjon heri sikre gode forhold for gående, syklende og evt. bussreisende til togstasjon. Administrasjonens kommentar: 1. Ivaretatt. 2. Plangrensa grenser ikke til jernbaneanlegget. Side 65 av 151

66 3. Ok. 4. Ok. 5. Ivaretatt. 5.3 Fra NVE datert Det må for utbyggingsområdet dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot flom jf. sikkerhetskravet i TEK Administrasjonens kommentar: Ivaretatt i forhold til 200-års flom med klimapåslag. 5.4 Fra Oppland fylkeskommune datert Forutsetter at Pilotveilederen legges til grunn for planarbeidet. 2. Prioritering av el-bil er et skritt i riktig retning. 3. Positivt å tilrettelegge for et godt nettverk av gang-/sykkelveger og stier for bla å få ned andelen «interne» bilturer. 4. Støtter minimumsnormer for sykkelparkering. 5. Positiv til konsentrert boligbebyggelse i Skrenten da det er nok av tradisjonelle eneboligfelt på Harestua fra før. 6. Anbefaler at planforslag sendes til Sosi-kontroll hos Kartverket før høring. Administrasjonens kommentar: 1. Ivaretas. 2. Ok. 3. Ok. 4. Planbestemmelsene har følgende ordlyd: 4-roms leilighet eller større: 2 sykkelparkeringsplasser. 3-roms leilighet eller mindre:1,5 sykkelparkeringsplasser. 5. OK. 6. Utført. 5.5 Fra Ragnar Kjørven datert Viser til innspill fra «Harestuingene» hvor det framgår at ingen ønsker blokkbebyggelse/høyhus på Harestua. 2. Viser til retningslinjer fra Fylkesmannen og til Fylkesdelplan for Hadeland om respekt for lokal byggeskikk og hensyn til sol, utsikt og estetikk. 3. Mener hensyn til ovennevnte betyr at antall etasjer må begrenses og at takene må være saltak. For terrassehus i skråninger må antall etasjer begrenses til Viser til områdereguleringsplanen pkt 3.2 hvor det står: «Arealet lengst øst mot Pipervegen skal harmonere med eksisterende bebyggelse og skal bebygges med kjedehus/rekkehus. 5. Viktig for de som bor i piperveien at bebyggelsen ikke blir høy og ber om at høyde på gesims og møne fastsettes med kotehøyder. Side 66 av 151

67 6. Viktig med juridisk bindende bebyggelsesplanen dersom ikke reguleringsplanen skal være svært detaljert. Administrasjonens kommentar: 1. Områdereguleringsplanen forutsetter høg utnytting og konsentrert bebyggelse tett på kommunikasjonsknutepunkt og nytt sentrum. 2. Disse forhold hensyntas bla gjennom oppfyllelse av pilotveilederen når det gjelder bruk av tre. 3. Planforslaget omfatter bygg med inntil 5 etasjer og flate tak. 4. Dette byggetrinnet ligger ikke inntil eksisterende bebyggelse i Piperveien. 5. Maksimal gesimshøyde er kote 260. I tillegg kan maksimalt 50 % av bygnings lengde ha gesimshøyde på kote Detaljreguleringen er juridisk bindende. 5.6 Fra Fjeld Gård datert Registrerer reduserte slaktevekter og økte tap pga aktivitet i beiteområdet. 2. Beitedyr blir jaget rundt av turgåere, hunder, hester, biler og ATV er. 3. Grinder og gjerder blir satt opp eller ikke vedlikeholdt. 4. Krever erstatning for tap av levebrød og livskvalitet. 5. Viser til at erstatning er gitt andre steder. Administrasjonens kommentar: Planområdet ligger utenfor «utmarksarealene» til Lunner almenning. Dette er del av gamle Sagtomta som har vært gjerdet inne i mange 10-år uten tilgang for verken folk (friluftsliv) eller tamdyr. Gjerding mot utmark langs Gjøvikbanen forutsettes opprettholdt som i dag. 6.KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Skrenten ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planbestemmelsene AREALFORMÅL Bebyggelse og anlegg: Tilføy: «Energianlegg» «Renovasjonsanlegg» Grønnstruktur: Fjern: «Naturområde» 1.2 OVERVANNSHÅNDTERING. Side 67 av 151

68 Suppler setningen: «Bekkeløp og vannspeil som opparbeides skal dimensjoneres for en 200 års flom for hele nedbørfeltet», med: «i tråd med overvannsberegning datert fra Hjellnes Consult as.» Erstatt ordet «delfeltet» med «planområdet». 1.3 BRANNVANN Tilføy: «Brannkum/hydrant må ikke plasseres nærmere bygningskropp enn 25 meter.» 2.1 BOLIGBEBYGGELSE_BLOKKBEBYGGELSE 2. prikkpunkt: Fjern ordet «møneretning» Illustrasjonsplan Fjern setning:»generelt gjelder det for alle uteoppholdsareal at de skal tilfredsstille TEK » : Rett opp nummerering. 2.1.»3» Høyder, terreng Erstatt ordet «grunnriss» med «lengde». Tilføy følgende setninger: «Fasade skal være min 2,5 m tilbaketrukket i forhold til underliggende etasjes fasadeliv. Dette kravet gjelder ikke endefasader.» Renovasjonsanlegg Fjern ordet «fortrinnsvis» Fjern siste setning: «Se også vedlagte tegning som ivaretar dette.» REKKEFØLGEBESTEMMELSER 7.1: tilføy: «for både planområdet og nedbørfeltet i henhold til overvannsberegninger fra Hjellnes Consult as datert » 7.4: tilføy: «, overvannsnett» etter «vann- og avløpsnett». Planforslaget omfatter også navning av ny privat veg innafor planområdet og offentlig ettersyn av planforslaget inkluderer høring av vegnavnet «Flisvegen» jf. planbeskrivelsen kap.3.3. I medhold av plan- og bygningsloven 12-8 varsles oppheving av den del av detaljreguleringsplan for Harestua stoppested som omfattes av forslag til detaljregulering for Skrenten. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Side 68 av 151

69 Konsekvensutredning for områdereguleringsplanen for Harestua sentrum. Innspill til oppstartsvarslingen. Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Illustrasjonsplan ROS-analyse 3D-modell Øvrige dokument: 13/10289 Harestua sentrum - detaljregulering.. Avsender:Åke Letting 13/12134 Varsel om oppstart av detaljreguleringsplanarbeid for del av Avsender:Oppland fylkeskommune eiendom 16/2, Sagparken i Lunner komm. 15/2454 Planbeskrivelse for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2456 Planbestemmelser for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2469 Tun etg. Avsender:Martin Bakke 15/2471 Tun 1 - Parkeringskjeller. Avsender:Martin Bakke 14/21330 Forslag til detaljregulering for Sagparken. Avsender:Hadeland 15/2361 Oversendelse av forslag til detaljreguleringsplan for Sagparken med Avsender:Arkitektene Astrup og Hellern vedlegg. 15/575 Vedrørende brannvernskrav. Avsender:Lunner - Gran Brann og redning Avsender:Arkitektene Astrup og Hellern 15/2359 Oversendelse av forslag til detaljreguleringsplan for Sagparken. 15/2476 3D-modell. Avsender:Martin Bakke 15/2478 Soldiagram. Avsender:Martin Bakke 15/2481 Merknader. Avsender:Martin Bakke 15/2459 Plankart for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2464 Landskapsplan for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2465 Illustrasjon snitt. Avsender:Martin Bakke 15/2468 Tun 1-1.etg.. Avsender:Martin Bakke 15/2461 Illustrasjonsplan for offentlig ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2472 Tun1 - takplan. Avsender:Martin Bakke 15/2470 Tun1-5. etg. Avsender:Martin Bakke 14/11604 Signert referat fra oppstartmøtet. Avsender:Martin Bakke 15/2458 Sosi-fil for off.ettersyn. Avsender:Martin Bakke 15/2474 Tun1 - snitt. Avsender:Martin Bakke 15/2475 Tun1 - fasader. Avsender:Martin Bakke 15/2483 Oversiktsplan-VA-anlegg. Avsender:Martin Bakke 15/135 Detaljregulering for Skrenten, Harestua sentrum - Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Astrup og Hellern 15/2479 Overvannsberegning. Avsender:Martin Bakke 15/2482 ROS-analyse. Avsender:Martin Bakke 15/131 Oppstartsmøte detaljregulering for del av Avsender:Martin Bakke Side 69 av 151

70 Harestua sentrum - møtereferat for gjennomsyn og tilbakemelding.. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens vegvesen region øst,, firmapost-ost@vegvesen.no Fylkesmannen i Oppland,, fmoppost@fylkesmannen.no Gran og Lunner Brann og Redning Lunner kommune,, sturla.braten@gran.kommune.no Astrup og Hellern,, mba@aaoh.no Oppland Fylkeskommune,, postmottak@oppland.org Jernbaneverket,, postmottak@jbv.no Lunner Almenning,, firmapost@lunner-almenning.no region øst Norges vassdrags- og energidirektorat,, ro@nve.no Hadeland Energi,, firmapost@henett.no Vann- og avløp Lunner kommune,, post@lunner.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 70 av 151

71 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1995 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 23/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR SOLOBSERVATORIET PÅ HARESTUA MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven NB! Formannskapet behandler saken i forkant av kommunestyremøtet. Formannskapets innstilling til kommunestyret legges derfor frem i møtet. Rådmannens innstilling til Formannskapet: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Solobservatoriet med følgende justeringer: Planbestemmelsene: Det legges inn «Avløpsanlegg» under Arealformål, bebyggelse og anlegg. Rekkefølgebestemmelse 4.3 suppleres med: «Teknisk plan for brannvann skal være godkjent av Lunner og Gran brann og redning.» Rekkefølgebestemmelse 4.7erstattes med: «Før det gis brukstillatelse for nybygg skal trafikksikkerhetstiltak på adkomstvegen være utført i henhold til planbeskrivelsen kap og vedlagt illustrasjonskart.» Plankart: Areal for utslippsanlegget i sin helhet (minirenseanlegg og infiltrasjonsgrøfter) må avsettes på plankartet. I henhold til Markaloven 6, annet ledd, må kommunens vedtak stadfestes av Klima- og miljødepartementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Saken oversendes Klima- og miljødepartementet for stadfesting etter Markaloven via Fylkesmannen i Oppland med kopi til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Side 71 av 151

72 Sammendrag: Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 7. januar til 15. februar Det er kommet inn 4 merknader. De viktigste merknadene er knyttet til konsekvenser for beitedyr/utmarksbeite, trafikksikkerhet og forholdet mellom nytt byggeri og vernede bygg. Administrasjonen anbefaler at planforslaget vedtas med noen justeringer og deretter oversendes Klima- og miljødepartementet for stadfesting etter markaloven. 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Formålet med planforslaget er økt undervisnings- og overnattingskapasitet ved Solobservatoriet. Planforslaget omfatter bygging av et stort nytt bygg, planetarium for foredrag og observasjoner med plass til 200 personer, og økt overnattingskapasitet, fra 40 sengeplasser i dag til 128 sengeplasser ved bygging av sju mindre bygg, overnattingsplaneter. 1.2 Formell prosess og medvirkning Planforslaget har i høringsperioden ligget tilgjengelig på Lunner kommune sin hjemmeside. Berørte naboer og øvrige parter har fått planforslaget tilsendt. Markaloven: Planforslaget ligger i sin helhet innafor Markalovens virkeområde. Fylkesmannen ga i sitt brev datert firmaet Multiconsult tillatelse til å iverksette planarbeid innenfor Markalovens rammer og øvrige bestemmelser (Markaloven 6 første ledd jf 7 første ledd). Regionalt planforum: Planforslaget ble diskutert i regionalt planforum 24.juni Utslippsanlegg: I forbindelse med utvidelse av virksomheten på Solobservatoriet, søkes det om nytt og utvidet utslippsanlegg. Søknad om rammetillatelse for utslippsanlegget er mottatt i kommunen den Utslippet fra virksomheten er beregnet til 130 pe (personekvivalenter) og søknaden skal derfor behandles etter kap. 13 i Forurensningsforskiften. Kravene i kap. 13 gjelder utslipp fra avløpsanlegg med størrelse over 50 pe, men under 2000 pe. Det er kommunen som i henhold til kap. 13 er forurensningsmyndighet. Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at nye vann- og avløpsanlegg skal eies av kommuner, men 1, fjerde ledd sier at loven ikke gjelder for vann- og avløpsanlegg eid av annet offentlig organ eller for næringsvirksomhet o.l som ikke er knytta til kommunalt anlegg. Kommunen har avklart at søknad om utslipp på Solobservatoriet ikke kommer inn under kravet om at avløpsanlegget i dette tilfellet skal eies av kommunen da det i denne saken dreier seg om næringsvirksomhet. Side 72 av 151

73 I reguleringsplankartet er det avsatt areal til installasjonen minirenseanlegg, men det er ikke tatt hensyn til at det må etableres infiltrasjonsgrøfter i etterkant av minirenseanlegget. For at reguleringsplanen skal samsvare med anlegget som etableres i praksis, må det avsettes ytterligere areal på plankartet til formålet renseanlegg og det må knyttes nødvendige bestemmelser til dette. Søknad om rammetillatelse for utslippsanlegget vil bli behandlet administrativt og det vil bli satt vilkår om ytterligere prosjektering (bl.a. av infiltrasjonsgrøftene) før det kan gis en endelig igangsettingstillatelse. Det er eget gebyrregulativ for behandling av søknad om utslippstillatelse. 2. MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger utdrag av innkomne merknader og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra HADELAND Energi datert 23. januar 2015 Må plassere en nettstasjon i forbindelse med utbyggingen. Interessant å samarbeide med utbygger om omlegging til kabel på deler av framføring opp mot Solobservatoriet hvis vegen skal bygges om/utvides. Administrasjonens kommentar: Dersom nettstasjon skal plasseres innafor planområdet, krever det endring av reguleringsplan med tilhørende gebyr og nødvendig søknad og saksbehandling. Ok. 2.2 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 16. februar 2015 Viser til at planområdet ligger innafor grensa for Oslomarka og er regulert av Markaloven. Viser til at Fylkesmannen ga tillatelse til oppstart av planarbeid i sitt brev av Viser til at kommunens planvedtak må stadfestes av Klima- og Miljødepartementet for å få rettsvirkning. Nye bygg er store tillegg i forhold til eksisterende bebyggelse. Oppfordrer til å vurdere passeringen av overnattingsplanetene da de ligger spredt utover utenfor aksen til eksisterende bebyggelse noe som gir mer eksponert utbygging og arealbruk. Oppfordrer til å vurdere rekkefølgebestemmelser for bygging av overnattingsplanetene for å være sikker på at beregnet kapasitet samsvarer med faktisk behov. Kommunen må vurdere om de planlagte tiltakene på adkomstvegen er av en slik art at det er krav om egen reguleringsplan for vegen. Fylkesmannen registrerer at planforslaget ikke er lagt inn i Statens kartverk sin høringsbase, og påpeker derfor manglende SOSI-kontroll før offentlig ettersyn. Administrasjonens kommentar: Ok. Side 73 av 151

74 Ok. Ok. Oppgraderingen er omfattende både når det gjelder bygg/fasader og kapasitet. Byggene ligger svært godt skjermet mot innsyn. Det eksisterer ingen nære naboer med bolig eller fritidshus. Kommunen overlater til utbygger å investere i tråd med marked og økonomiske forhold for øvrig. Det er satt rekkefølgebestemmelser for å sikre tilstrekkelig opprusting av adkomstveg før ferdigattest på nytt byggeri. Planforslaget ble sendt til Statens kartverk for SOSI-kontroll før offentlig ettersyn. Planforslaget ble returnert fordi det ikke fulgte med pdf-utgave av planforslaget. 2.3 Fra Fjeld gård datert 16. februar 2015 Bemerker at planforslaget ikke hensyntar de plager og brudd på dyrevelferdsloven som er i dag og som vil bli forsterket ved utbygging. Det vil bli en økning av dyr som blir skadet og drept ved utbygging og økt ferdsel. Økt ferdsel av folk med liten kunnskap om beitedyr vil føre til skader og død. Skade/død kan unngås ved at beiting opphører og at det gis erstatning for tap av beite. Administrasjonens kommentar: Fri ferdsel i utmark gir de som ferdes i utmark både rettigheter og plikter, som bl.a. hensynsfull/aktsom framferd. Planforslaget innehar tiltak for å forebygge skade på tamdyr bl.a. inngjerding, skilting og informasjon om båndtvang. Båndtvangsbestemmelsene forutsettes overholdt. Krav om erstatning for tap av beite antar en må rettes til den som plikter å holde/gi beiterett. 2.4 Fra Jernbaneverket datert 9. januar 2015 Leser at adkomst til planområdet vurderes fra Harestua holdeplass i tillegg til adkomst via Bjørgeseter. Jernbaneverket er positiv til dette da det gir besøkende til Solobservatoriet mulighet til å reise kollektivt med tog fram til Harestua holdeplass. Har ingen innvendinger til planforslaget, men forutsetter at de blir varslet ved ev. tiltak/arbeider tilgrensende deres eiendom (nabovarsel). Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Side 74 av 151

75 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Solobservatoriet med følgende justeringer: Planbestemmelsene: Det legges inn «Avløpsanlegg» under Arealformål, bebyggelse og anlegg. Rekkefølgebestemmelse 4.3 suppleres med: «Teknisk plan for brannvann skal være godkjent av Lunner og Gran brann og redning.» Rekkefølgebestemmelse 4.7erstattes med: «Før det gis brukstillatelse for nybygg skal trafikksikkerhetstiltak på adkomstvegen være utført i henhold til planbeskrivelsen kap og vedlagt illustrasjonskart.» Plankart: Areal for utslippsanlegget i sin helhet (minirenseanlegg og infiltrasjonsgrøfter) må avsettes på plankartet. I henhold til Markaloven 6, annet ledd, må kommunens vedtak stadfestes av Klima- og miljødepartementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Saken oversendes Klima- og miljødepartementet for stadfesting etter Markaloven via Fylkesmannen i Oppland med kopi til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt:Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Illustrasjonsplan Utslippssøknad Øvrige dokument: 14/5765 Oppstartsvarsel. Avsender:Multiconsult 14/10202 ROS-analyse. Avsender:vegard.meland@ multiconsult.no 14/10203 Merknader planoppstart. Avsender:Multiconsult 14/264 Varsel om oppstart av detaljregulering - Avsender:Multiconsult AS Solobservatoriet på Harestua. 14/5766 Planomriss, fagtema m.m. Avsender:Multiconsult 14/548 Innspill til varsel om planoppstart - Avsender:Aisa Hadeland detaljregulering Solobservatoriet på Harestua. 14/10165 Fagnotat vann og avløp. Avsender:Multiconsult 14/10168 Planbeskrivelse. Avsender:Multiconsult 14/10169 Planbestemmelser. Avsender:Multiconsult 14/10446 Plankart. Avsender:Multiconsult 14/5767 Innspill til varsel om planoppstart Avsender:Multiconsult Solobservatoriet. 14/5768 Enda ett innspill til varsel om planoppstart Avsender:Multiconsult Side 75 av 151

76 Solobservatoriet. 13/15474 Søknad om tillatelse etter markaloven til Avsender:Avisa Hadeland oppstart av arbeid med reguleringsplan. 14/10375 Solobservatoriet Harestua - Igangsetting av arbeid med reguleringsplan i Marka.. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/16609 Planbestemmelser. Avsender:Multiconsult 14/16833 Solobservatoriet - tilbakemelding på Avsender:Multiconsult mottatt planforslag. 14/10499 Detaljregulering for Solobservatoriet på Avsender:Multiconsult Harestua - tilbakemelding på innkommet planforslag. 14/19108 Plankart. Avsender:Multiconsult 14/19107 Plankart for offentlig ettersyn. Avsender:Multiconsult 15/2253 Uttalelse fra Fjeld gård. Avsender:Fjeld Gård 15/2277 Utsatt høringsfrist til 18. februar.. Avsender:'Aas, Nina Marie' 14/16608 Plankart. Avsender:Multiconsult 14/16606 Planbeskrivelse med planbestemmelser. Avsender:Multiconsult 14/16607 Sosifil. Avsender:Multiconsult 14/16612 Risiko og sårbarhetsanalyse. Avsender:Multiconsult 14/10494 Bekreftelse på mottatte dokumenter - Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/21360 Illustrasjonsplan. Avsender:Multiconsult 14/17506 Planmateriale Solobservatoriet. Avsender:Landbrukskontor et 14/21359 Planbestemmelser. Avsender:Multiconsult 14/21394 Detaljregulering - Solobservatoriet Harestua. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/1030 Kommentar vedrørende reguleringsplan - Solobservatoriet. Avsender:Hadeland EnergiNett AS 14/18565 Sosi-kontroll før offentlig ettersyn. Solobservatoriet i Lunner kommune.. Avsender:Kartverket Hamar 14/19113 Naturmangfold. Feltrapport. Avsender:Multiconsult 15/443 Uttalelse til offentlig ettersyn av Avsender:Jernbaneverket planforslag - Detaljregulering Solobservatoriet. 14/19106 Planbeskrivelse for offentlig ettersyn. Avsender:Multiconsult 14/19110 ROS-analyse. Avsender:Multiconsult 14/19111 Illustrasjonsplan. Avsender:Multiconsult 14/19109 Planbestemmelser for offentlig ettersyn. Avsender:Multiconsult 14/21423 Automatisk svar på din henvendelse til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/16610 Illustrasjonsplan. Avsender:Multiconsult 14/10935 Lunner kommune - Solobservatoriet på Harestua - tillatelse til planarbeid. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/2276 Utsatt høringsfrist. Avsender:Aas, Nina Marie 14/16613 Merknader planoppstart. Avsender:Multiconsult Side 76 av 151

77 14/21334 Plankart. Avsender:Multiconsult 14/21335 Planbeskrivelse. Avsender:Multiconsult 14/16456 Oversendelse av planmateriale for Avsender:Multiconsult Solobservatoriet. 14/21399 Detaljplan - Solobservatoriet - sosifil. Avsender:Multiconsult 14/21444 Automatisk svar på din henvendelse fra Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jernbaneverket, Postboks HAMAR, postmottak@jbv.no Fylkesmannen i Oppland, serviceboks 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, serviceboks 2626 LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Lunner Almenning, firmapost@lunner-almenning.no Lunner Beitelag, Morten Haga, Grindvollinna LUNNER, Lunner/Jevnaker sauebeitelag, Gier Midtmoen, rute JEVNAKER, Multiconsult,, vegard.meland@multiconsult.no Tycho Brahe Instituttet AS,, turid@solobservatoriet.no Hadeland Energi,, firmapost@henett.no Christopher A. Lange, Fjeld gård 2743 HARESTUA, chris@fjeldgard.no Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fmoapostmottak@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 77 av 151

78 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/174-2 Ark.: 049 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 24/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL UTVIKLING AV SOLOBSERVATORIET Formannskapets innstilling: Lunner kommune innvilger kr til utvikling av Solobservatoriet. Beløpet dekkes av disposisjonsfond til bistand og utvikling av næringslivet. Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune innvilger kr til utvikling av Solobservatoriet. Beløpet dekkes av disposisjonsfond til bistand og utvikling av næringslivet. Side 78 av 151

79 FAKTA: Lunner kommune mottok i januar 2015 en søknad fra Tyco Brahe Instituttet/Solobservatoriet v/turid Næss om økonomisk støtte til utvikling av Solobservatoriet. Planene er å bygge sju «overnattingsplaneter» og et planetarium. Til arbeidet med utvikling av reguleringsplanen har Solobservatoriet fått innvilget kr fra Sparebankstiftelsen med lovnad om ytterligere kr i en senere fase. Søknaden retter seg direkte mot å gi økonomisk støtte til selve reguleringsplanarbeidet. Det har vært nevnt i tidligere dialog med Turid at det eksisterer en mulighet for at kommunen kan dekke kostnader til saksbehandlingen. Dette ble gjort for Lunner Motorsport (sak 13/932) hvor gebyrene ble dekket av kulturfondet. Det er i dag avsatt kr i disposisjonsfond til bistand og utvikling av næringslivet. Det eksisterer ingen retningslinjer for bruken av dette fondet, men det bør først og fremst være et virkemiddel for å realisere tiltakene i strategisk næringsplan. I strategisk næringsplan er det en egen strategi med tiltak som skal fremme vekst i reiselivet. Lunner kommune har i dag svært få turistdestinasjonssteder og et begrenset tilbud for overnatting. Historisk utvikling av Solobservatoriet: Var først en lyttepost for amerikansk etterretning, men ble åpnet som sivil forskningsstasjon i Observatoriet ble benyttet til forskning på Solen frem til Solobservatoriet er utstyrt med et av verdens største solteleskop med 44 meters brennvidde bygget inn i et 20 meter høyt tårn (12 meter over og 8 meter under bakken). Fra 1987 og frem til 2005 arrangerte Universitetet i Oslo (UiO) kurs og seminarer for skoleelever og andre interesserte. Hvert år var over 3000 skoleelever innom for å få oppleve stjernehimmelen. Norges Astronomiske Selskab [NAS] hadde sin første landskonferanse her i 1973 og har siden brukt observatoriet til stjernetreff hver vår og høst. Knut Jørgen Røed Ødegaard, kjent astronom var daglig leder for Solobservatoriet Etter 2005 var skjebnen til observatoriet uviss. Universitetet i Oslo (UiO) hadde ikke noen interesse av å bevare stedet så det gikk mot nedleggelse. Siden observatoriet var (og fremdeles er) unikt i Norden og hadde stor historisk interesse gikk debatten høyt i pressen. Stiftelsen Tyco Brahe Instituttet ved Turid Næss Turid tok over hele anlegget. Siden overtakelsen er brakkene blitt pusset opp, nytt kjøkken montert samt gitt et mer preg av å være en skole. Solobservatoriet har fått nasjonal oppmerksomhet og spesielt skoler i Akershus og Oslo bruker i dag Solobservatoriet innenfor realfagsundervisning. Side 79 av 151

80 VURDERING/DRØFTING: De nye byggeplanene som fremkommer i reguleringsplanen vil gi et betydelig løft for Solobservatoriet om de realiseres. Et attraktivt destinasjonssted vil gi positive ringvirkninger for kommunen. Utviklingen av Solobservatoriet er i tråd med tiltak i strategisk næringsplan og rådmannen mener derfor at kommunen bør gi økonomisk støtte. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes, dog til en lavere sum enn søknadsbeløpet på kr. Dette på grunn av kommunens økonomiske situasjon og for at fondet bør ha et vist handlingsrom for å realisere tiltak i strategisk næringsplan. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 15/1332 Søknad om økonomisk støtte til utvikling av Solobservatoriet. Avsender:Solobservatoriet v/ Turid Margrethe Næss Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 80 av 151

81 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 25/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent LOKAL TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA Lovhjemmel: Vannforskriften Formannskapets innstilling: 1. Lunner kommune tar Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva til etterretning. 2. Lunner kommune vil følge opp tiltaksanalysen gjennom relevante kommunedelplaner. 3. Lunner kommune forutsetter at samtlige kommuner og relevante sektorer i Vannområde Leira-Nitelva, samt nasjonale forvaltningsorganer i vannforvaltningen, gjennomfører nødvendige tiltak og etablerer hensiktsmessige virkemidler for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. 4. Lunner kommune vil gjennom aktiv innsats i Vannområde Leira-Nitelva arbeide for at det etableres hensiktsmessige og effektive virkemidler og rammer for vannforvaltningsarbeidet. Side 81 av 151

82 Behandling og avstemming i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune tar Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva til etterretning. 2. Lunner kommune vil følge opp tiltaksanalysen gjennom relevante kommunedelplaner. 3. Lunner kommune forutsetter at samtlige kommuner og relevante sektorer i Vannområde Leira-Nitelva, samt nasjonale forvaltningsorganer i vannforvaltningen, gjennomfører nødvendige tiltak og etablerer hensiktsmessige virkemidler for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. 4. Lunner kommune vil gjennom aktiv innsats i Vannområde Leira-Nitelva arbeide for at det etableres hensiktsmessige og effektive virkemidler og rammer for vannforvaltningsarbeidet. Side 82 av 151

83 Sammendrag: Den lokale tiltaksanalysen gir en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at miljømålene for vannforekomstene i et vannområde skal nås. Den tar utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for vannområdet, bl.a de viktigste påvirkningene og utfordringene for vannmiljøet. Tiltaksanalysen omfatter miljøforbedrende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021, samt forebyggende tiltak for å forhindre at vannkvaliteten forringes. For å nå miljømålene, dvs god økologisk og kjemisk tilstand, må de fleste av de foreslåtte tiltakene gjennomføres. Kommunene må følge opp tiltakene i tiltaksanalysen ved å ta tiltakene inn i aktuelle planer og for Lunner kommunes del er det de ulike kommunedelplanene som tiltakene skal inn i. Spesielt for Lunner er at flere av innsjøene i Nordmarka, bl.a Gjerdingen, inngår i Oslos drikkevannsforsyning og utløpselvene er helt eller delvis tørrlagte i perioder av året. Det vil bli vurdert om disse vannforekomstene skal klassifiseres som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Det er spilt inn i vurderingene at det er ønskelig at det på sikt kan gjøres tiltak slik at en oppnår minstevannføring i Gjerdingselva og Løkebekken når Oslo kommune får annen drikkevannsforsyning. Saksutredning: FAKTA: 1. Tidligere vedtak Lunner kommune har tidligere behandlet flere saker knyttet til tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Leira og Nitelva, samt i forbindelse med arbeidet i Vannområde Leira-Nitelva og Forvaltningsplanen for Vannregion Glomma. Av tidligere vedtak er følgende fra vedtaket i Kommunestyret (PS 137/14, Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma og Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften Høringsuttalelse) mest relevant: 1. Lunner kommune har merket seg at forvaltningsplanen skal gi føringer til kommunene. Vi mener at forvaltningsplanen på tilsvarende måte må gi føringer for alle aktuelle sektorer. Før forvaltningsplanen kan vedtas som et forpliktende dokument for kommunene, må dette på plass. Lunner kommune er usikker på hva slags retningslinjer man mener vil kunne gi grunnlag for innsigelser og om dette vil være et hensiktsmessig virkemiddel. 2. Lunner kommune finner det uheldig at nødvendige virkemidler med angivelse av ansvarlig myndighet ikke fremgår av forvaltningsplanen. Uten nødvendige og hensiktsmessige juridiske, økonomiske og administrative virkemidler, samt tilstrekkelige personellressurser og kompetanse i alle aktuelle sektorer, vil man vanskelig oppnå miljømålene i tide. Nødvendige veiledninger, inkludert metode for å fastsette god økologisk tilstand for leirelver, må raskt på plass. 3. Det er ingen tvil om at de økonomiske rammene for gjennomføringen av nødvendige tiltak ikke er tilstrekkelig. Det vil være helt avgjørende for å nå målene at oppfølgingen av Side 83 av 151

84 vannforvaltningsforskriften ledsages av økte økonomiske ressurser fra statlig hold. Lunner kommune anbefaler at arbeidet knyttet til vannforvaltningen i Norge organiseres som et nasjonalt, flerårig prosjekt med tilstrekkelige økonomiske rammer. 4. Vannområde Leira-Nitelva har utarbeidet en lokal tiltaksanalyse. Denne vil legges til grunn for det videre arbeid med å forbedre vannkvaliteten i vannforekomstene i kommunen. 2. Problembeskrivelse Vannforvaltningsforskriften, som ble vedtatt i 2006, fastslår at alle vannforekomster i Norge skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen De fleste vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva er i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand, og det er behov for tiltak for å bedre vannkvaliteten. Vannområde Leira-Nitelva har utarbeidet en lokal tiltaksanalyse, som klargjør hvilke tiltak som må gjennomføres for å oppnå god økologisk tilstand i vannforekomstene. Styringsgruppa for Vannområde Leira-Nitelva vedtok forslag til lokal tiltaksanalyse Lokal tiltaksanalyse er nå oversendt til politisk behandling i kommunene etter en runde med oppdateringer og korrektur. For ordens skyld opplyses at Forslag til lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira- Nitelva ble oversendt Vannregionmyndigeten for Vannregion Glomma (Østfold fylkeskommune) i februar Forslaget ligger sammen med tiltaksanalysene for de øvrige vannområdene i vannregionen, til grunn for Forslag til regional plan for vannforvaltningen og til Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften for Vannregion Glomma. Høringsuttalelsen til disse ble behandlet i Kommunestyret den Innholdet i tiltaksanalysen Lokal tiltaksanalyse fra 2014 gir en sammenstilling av dagens kunnskap når det gjelder vannkvaliteten, påvirkningskilder og mulige tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i samtlige av vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva. Den bygger på tidligere tiltaksanalyser for Leira og Nitelva og på resultatene fra vassdragsovervåkingen. Tiltaksanalysen omhandler i liten grad grunnvann. Det er registrert kun to mindre grunnvannsforekomster i vannområdet i tillegg til grunnvannsforekomsten på Gardermoen, som ligger i både i Vannområdet Hurdalsvassdraget/-Vorma (HUVO) og i Vannområde Leira-Nitelva. Største delen ligger i HUVO, og eventuelle tiltak omhandles derfor i tiltaksanalysen for HUVO. 3.1 Beskrivelse av vannområdet Den geografiske avgrensningen av Vannområde Leira-Nitelva fremgår av kartet i vedlagt tiltaksanalyse. Leira har sitt utspring i skogsområdene i Nordåsen/Øståsen og Romeriksåsen og Nitelva i Nordmarka og Romeriksåsen. Fjellhamarelva/Sagelva med utspring i Østmarka er en del av Nitelvavassdraget. Både Sagelva og Leira renner ut i Nitelva i Skedsmo, Sagelva i Skjervagapet og Leira ved Sørumsneset. Nitelva renner ut i Øyeren ved Årnestangen. Side 84 av 151

85 Elvene starter i Lunner i skogsområder, men etter hvert (utenfor Lunner kommune) renner elvene gjennom jordbrukslandskap som er leirområder og er sterkt påvirket av leirpartikler fra naturlig erosjon og avrenning fra jordbruk, samt utslipp fra kommunaltekniske anlegg og spredt avløp. Høyereliggende innsjøer og tjern er påvirket av sur nedbør, og mange av disse kalkes. I tillegg til å være påvirket av forurensninger kan vannforekomstenes tilstand være påvirket av fysiske inngrep, som drikkevannsuttak, bekkelukkinger, noen kraftverksdammer (begge vassdragene er vernet mot kraftutbygging) og av biologisk påvirkning av fremmede arter, som vasspest og ørekyt. 3.2 Tilstandsvurderinger I henhold til vannforskriften skal vannforekomstenes økologiske og kjemiske tilstand klarlegges. Økologisk tilstand vurderes ut fra biologiske kvalitetselement, som bunndyr, begroingsalger, vannplanter, fisk, oa. I tillegg benyttes næringsstoffene fosfor og nitrogen som støtteparametere. I ferskvann er fosfor viktig for å avklare avlastningsbehovet for å oppnå god økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er knyttet til påvirkningen av miljøgifter. Økologisk tilstand for den enkelte vannforekomst er fastsatt ut fra et klassifiseringssystem fastsatt av Miljødirektoratet og fremkommer av direktoratets database Vann-nett. Fra Vann-nett og fra tiltaksanalysen kan man trekke ut følgende når det gjelder økologisk tilstand for vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva: I hele vannområdet er 34 elvevannforekomster og 22 innsjøvannforekomster i moderat, dårlig eller svært dårlig økologisk tilstand. 2 av 17 elvevannforekomster, som helt eller delvis ligger i Lunner er i svært dårlig økologisk tilstand. Innsjøforekomstene Harestuvannet, Skillingen, Mylla, Nedre Kalstjern, Svea, Muttatjern, Store Snellingen er alle i moderat økologisk tilstand. Kjemisk tilstand er generelt ikke fastsatt, da man i liten grad har overvåkingsdata. Men ut fra de få analyseresultatene man har og ut fra kunnskap om hva slags virksomhet man har hatt langs vassdragene, er det ikke urimelig å anta at kjemisk tilstand stort sett er god. 3.3 Miljømål Det overordnede miljømålet for vannforekomstene er god økologisk og kjemisk tilstand. For å vurdere om målene er nådd eller om det er nødvendig med tiltak er det fastsatt grenseverdier for ulike kvalitetselement, både biologiske og kjemiske. Siden eutrofiering (overgjødsling) er den viktigste påvirkningen for mange av vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva, er tilførslene av fosfor et viktig kvalitetselement. I Lunner er det mangel på minstevannføring, fremmede arter (vasspest, ørekyte, gjedde), påvirkning fra separate avløpsanlegg og forsuring som er de viktigste negative påvirkningene på vannforekomstene. Side 85 av 151

86 Vannforekomstene i Vannområde Leira-Nitelva som ligger i Lunner, ligger over marin grense, men mange av vannforekomstene i vannområdet for øvrig ligger under marin grense og er leirpåvirket. For denne type vannforekomster er klassifiseringen foreløpig ikke fastsatt, og man har altså ikke et miljømål for ønsket fosfornivå. For disse vannforekomstene er målet om god økologisk tilstand utsatt til Flere innsjøer i Nordmarka (bl.a Gjerdingen) inngår i Oslos drikkevannsforsyning, og utløpselvene er helt eller delvis tørrlagte i perioder av året. Det vil bli vurdert om disse vannforekomstene skal klassifiseres som Sterk modifiserte vannforekomster (SMVF). I så fall vil disse vannforekomstene få krav om godt økologisk potensial. Det pågår avklaringer i forhold til om Gjerdingselva og Løkebekken skal klassifiseres som SMVF. Det er behovet for drikkevann til Oslo kommune som er årsaken til at det tas ut vann i de to nevnte vannforekomster. Siden Oslo kommune utreder om de skal hente drikkevann fra Holsfjorden i stedet for å hente drikkevann som nå fra Maridalsvannet og vassdrag oppstrøms, er det potensiale for at en kan gjøre tiltak slik at en kan oppnå minstevannføring i Gjerdingselva og Løkebekken på sikt. Vi har fått oppgitt at eventuell skifte av drikkevannskilde for Oslo sin del kan være langt fram i tid. Administrativt har Lunner kommune spilt inn at vi ønsker at det skal være en minstevannføring i Gjerdingselva og Løkebekken på sikt slik at det blir levelige forhold for fisk i hele elve-/bekkestrekningen og at de to vannforekomstene ikke klassifiseres som SMVF. 3.4 Tilførsler, avlastningsbehov og aktuelle tiltak Eutrofiering (overgjødsling) Eutrofiering knyttet til tilførsler av fosfor er som nevnt den viktigste påvirkningen i Vannområde Leira-Nitelva totalt sett. Tiltaksanalysen omfatter derfor i stor grad tiltak som kan redusere tilførslene av fosfor. Innenfor Lunner kommunes del av vannområdet er det minimalt med jordbruksareal og ikke problematikk i forhold til leire og Lunner skiller seg derfor noe ut fra resten av vannområdet. Fosforkilder innenfor Lunner sine grenser i dette vannområdet er hovedsakelig fra separate avløpsanlegg og Harestua renseanlegg. Det har vært gjort beregninger av tilførslene av fosfor fra jordbruket, kommunaltekniske anlegg og spredte avløp, samt naturlig erosjon. Resultatet fremgår av tabell 1. Vurdert ut fra overvåkingsdataene synes det for noen vannforekomster øverst i vannområdet ikke å være behov for redusere tilførslene av fosfor. De øvrige er leirpåvirket, og for disse er miljømålene knyttet til fosfor ikke fastsatt, og dermed kan ikke avlastningsbehovet beregnes. Selv om man ikke vet hvor mye fosfortilførslene må reduseres, er det imidlertid klart at det må gjøres tiltak. Tiltaksanalysen angir følgende tiltak i alle aktuelle vannforekomster, I tabell 1 er oppsummert aktuelle tiltak knyttet til eutrofiering Side 86 av 151

87 og antall berørte vannforekomster, dvs. alle vannforekomster hvor påvirkningen er angitt å være stor eller middels i Vann-nett. Side 87 av 151

88 Tabell 1 Tiltak for å redusere fosfortilførslene Tiltak Antall vannforekomster totalt i vannområdet Merknader Lokaltilpasset tiltakspakke i jordbruket 26 Oppgradere/sanere spredte avløp 18 Oppgradere/nedlegge renseanlegg/fortsatt god drift 7 Rensing/bedret drift Tiltakene kan omfatte overvintring i stubb, grasdekte dråg, gode kantsoner, utbedring hydrotekniske anlegg, utbedring gjødsellagre, fangdammer, tilpasset gjødsling, mm Oppgraderingen skjer i alle deler av kommunene, også knyttet til vann-forekomster hvor påvirkningen er liten. Har også betydning for bakterieforurensning 5 renseanlegg (Åsgreina, Gjerdrum, Åneby, Rotnes, Slattum) vedtatt nedlagt. Oppgraderinger ved Gardermoen og Kløfta Fortsatt god drift ved Harestua og Nedre Romerike Renseanlegg (NRA) av overløp 9 Rensing av overløp ved NRA Sanere/rehabilitere ledningsnett 20 Stort behov, særlig der det er fellesledninger. Skjer i samtlige kommuner Lokal overvannsdisponering 20 Settes som krav ved utbygginger Tiltak ved industrivirksomhet 1 Kartlegge behov for ytterligere rensing ved Dynea (Skedsmo) Beregninger av hvor mye fosfortilførslene vil bli redusert ved disse tiltakene er ufullstendige. Det samme gjelder kostnadene, slik at man mangler tall for kosteffekt. Tiltakene i jordbruket finansieres ved gårdbrukernes egeninnsats og gjennom ordningene Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), men de økonomiske rammene er for små. Tiltak knyttet til spredt avløp bekostes av eier og lokal overvannsdisponering av utbygger. Tiltakene ved kommunaltekniske anlegg finansieres over avløpsgebyrene Forsuring Mange vannforekomster i skogsområdene, dvs. over marin grense, er påvirket av sur nedbør. Det viktigste tiltaket vil være å redusere svoveldioksid og nitrogenoksider i nedbøren, bl.a. gjennom nye internasjonale avtaler. I tillegg vil det være viktig med kalkingstiltak for å sikre tilstrekkelig gode levevilkår for fisk. Side 88 av 151

89 Det kalkes i dag i ca. 85 tjern og innsjøer, i alt 20 vannforekomster. Behovet vurderes kontinuerlig gjennom overvåking. Staten (Fylkesmannen) bekoster kalkingen som i praksis gjennomføres av lokale jeger- og fiskerforeninger Miljøgifter Miljøgifter kan tilføres vassdragene via overvann fra infrastrukturanlegg, fra tunnelvask og ved utlekking fra lokaliteter med forurenset grunn og nedlagte deponier/gruver. De kan tilføres fra industrielle virksomheter og finnes også i små mengder i vanlig kommunalt avløp. Avisingsvæske fra flyplassene (Gardermoen og Kjeller) kan påvirke vannkvaliteten i resipientene. Salt fra veisalting anses ikke å være en miljøgift, og det kun i begrenset grad funnet forhøyede nivåer i nærliggende vannforekomster (innsjøer). Tiltaksanalysen har identifisert følgende tiltak knyttet til infrastrukturtiltak Eget rensetiltak ved Gardermoen (OSL) Vaskevann fra Blåkolltunellen og Rælingstunellen ledes til NRA Vurdering av behov for rensing av vaskevann fra Hagantunellen Krav om «smart» salting etter nye retningslinjer fra Vegvesenet Når det gjelder nedlagte fyllinger og lokaliteter med forurenset grunn, er det i første omgang behov for problemkartlegginger og risikovurderinger. Dette er gitt lav prioritet inntil nasjonale myndigheter har avklart hvilke miljøgifter (organiske forbindelser, tungmetaller) som anses å være viktige og som dermed skal prioriteres for tiltak Tiltak mot fysiske inngrep Fysiske inngrep omfatter drikkevannsuttak, kraftverksdammer, ulike fiskevandringshindre, flomverk og forbygninger, mm. Hydrotekniske anlegg i landbruket, som i stor grad omfatter bekkelukkinger ved tidligere tiders bakkeplanering, faller generelt utenfor. I 22 vannforekomster i Vannområde Leira-Nitelva anses påvirkningen av fysiske inngrep å være stor eller middels. 8 av disse er knyttet til Oslos drikkevannsforsyning og er helt eller delvis tørrlagte i deler av året. Det er behov for å avklare aktuelle tiltak og kost-effekt for å kunne avklare om det skal iverksettes tiltak før Oslo får ny hovedvann-forsyning. Også for de andre vannforekomstene er det behov for utredninger for å avklare behov for tiltak. NVE er ansvarlig myndighet for å pålegge denne type utredninger, og kostnadene må bæres av tiltakseier Tiltak mot biologisk påvirkning Biologisk påvirkning er påvirkningen fra arter som i utgangspunktet ikke har hatt sitt naturlige leveområde i vannforekomsten. I Vannområde Leira-Nitelva dreier det seg først og fremst om fiskearter (ørekyt, sik, røye, gjedde), som over tid er satt ut i elver og innsjøer for å bedre fisket. I 48 vannforekomster anses påvirkningen av ørekyt å være middels eller stor. Side 89 av 151

90 Foreløpig har nasjonale myndigheter ikke avklart i hvilken grad ørekyt faktisk er en økologisk risiko i vårt vannområde. Tiltaksanalysen angir derfor ingen tiltak for å redusere bestandene av ørekyt. Den inneholder heller ikke tiltak for å fjerne øvrige «fremmede» fiskearter, der disse er satt ut. Men det pekes på at det bør informeres om faren ved å sette ut fisk ulovlig. Også når det gjelder vasspest er informasjon for å unngå videre spredning viktig, i det man mangler tiltak som effektivt kan redusere bestanden Forebyggende tiltak Vannforskriften fastsetter at vannforekomstene skal beskyttes mot forringelse og at man kun unntaksvis kan iverksette tiltak som vanskeliggjør måloppnåelsen om god økologisk og kjemisk tilstand. Et viktig tiltak vil være å sikre en arealdisponering/utbygging som ikke øker risiko for avrenning og tilførsler av forurensninger. Særlig viktig synes det å være å sikre tilstrekkelig kantvegetasjon og god overvannsdisponering, ikke minst med tanke på mulige klimaendringer som gir hyppigere og heftigere nedbørsepisoder Status for tiltaksgjennomføring Kommunene har i lang tid arbeidet for å bedre vannkvaliteten i vassdragene. For dette arbeidet har kommunen utarbeidet hovedplaner for avløp, som angir fremdriftsplan for tiltak knyttet til kommunaltekniske anlegg (ledningsnett, overløp, renseanlegg), bl.a. utskifting av gammelt ledningsnett. Selv om renseanleggene drives i tråd med utslippstillatelsene fra Fylkesmannen, har flere av dem behov for omfattende oppgraderinger. Det er besluttet å nedlegge 5 av 9 renseanlegg i vannområdet og å overføre avløpsvannet til større og mer moderne renseanlegg med en bedre resipient. I alle kommunene er det mange private avløpsanlegg der tilknytning til kommunalt nett ikke har vært mulig. Mange av disse anleggene er gamle, og kommunene er i gang med å gi pålegg om oppgradering eller tilknytning til kommunalt nett, i henhold til fastsatte handlingsplaner. I Lunner er det innenfor nedbørfeltet til Leira 13 separate anlegg og 7 av disse er kontrollert og 5 har fått pålegg om utbedring. Innenfor nedbørfeltet til Nitelva innen Lunner kommune er det ca 323 anlegg og av 118 kontrollerte har 43 fått pålegg. Det er «Retningslinjer for arbeidet med kartlegging og kontroll av mindre avløpsanlegg i Lunner kommune» vedtatt at kommunestyret som er det styrende dokumentet i forhold til oppryddingsarbeidet i tillegg til kommunedelplan teknisk. Det gjøres tiltak i landbruket i tråd med kommunale tiltaksstrategier for landbruket og Regionalt miljøprogram for landbruket. Viktige tiltak er endret jordarbeiding, grasdekte dråg, tilstrekkelige kantsoner og noen grad av oppgradering av hydrotekniske anlegg og etablering av fangdammer. Side 90 av 151

91 Kalking og overvåking av forsurede vassdrag finansieres av Fylkesmannen og foregår i tråd med fastsatte kalkingsplaner. I vannområdet har det i mange år vært årlig overvåking av vannkvaliteten av kjemiske parametere. Gjeldende overvåkingsprogram har 24 stasjoner, 17 i Leiravassdraget og 7 i Nitelva-vassdraget. Biologiske prøver (bunndyr, begroingsalger, vannplanter) overvåkes ca. hvert 3.år. Overvåkingen finansieres av kommunene, med et statlig tilskudd fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som delvis dekker overvåking av påvirkningen fra landbruket. Det har i liten grad vært gjennomført tiltak knyttet til miljøgifter, fysiske inngrep og biologisk påvirkning. 3.5 Behov for nye virkemidler Innenfor vannforvaltningsarbeidet har man i dag en god del juridiske (lover, forskrifter), økonomiske (tilskuddsordninger og administrative (veiledninger, informasjon) virkemidler. Tiltaksanalysen peker på at det er behov for nye virkemidler, eventuelt at eksisterende virkemidler utvikles til å bli mer hensiktsmessige og målrettede. Det er behov for nye økonomiske støtteordninger, og rammene for eksisterende må økes, særlig innen landbruket. Tiltaksanalysen peker også på at man må sikre at alle «forurenserne/påvirkerne» og relevante forvaltningsorgan bidrar aktivt og at kapasitet og kompetanse hos alle de ulike aktørene økes. 3.6 Spesielle utfordringer og andre vurderinger I Vannområde Leira-Nitelva, som i resten av Oslo-regionen, er det forventet en sterk befolkningsvekst. Dette vil kreve en relativt stor boligbygging med tilhørende infrastruktur. Det vil også kreve arealer til næringsvirksomhet. I en slik vekstfase vil det være nødvendig med en god og hensiktsmessig arealdisponering som sikrer at man ivaretar vannmiljøet og oppnår god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomstene. Ikke minst vil dette være viktig fordi man også må regne med klimaendringer som kan medføre hyppigere og heftigere nedbørsepisoder. Dette og endrede smelte- og frysemønstre gjennom vinteren kan medføre at gjennomførte tiltak i noen grad ikke vil gi forventet forbedring av vannkvaliteten i vassdragene. Det er derfor i tiltaksanalysen gjort noen vurderinger av behov for klimatilpasninger, (innspill fra vannregionmyndigheten). Som nevnt er det i liten grad gjort kostnadsberegninger av aktuelle tiltak i tiltaksanalysen, fordi det for mange av tiltakene mangler gode kostnadstall. Vannregionmyndigheten har imidlertid gjort samfunnsøkonomiske vurderinger, som er inkorporert i tiltaksanalysen. Også brukerinteresser og mulige, fremtidige uenigheter er gitt omtale. Side 91 av 151

92 VURDERING/DRØFTING: Vannforskriften setter krav om at det skal utarbeides forvaltningsplan for vannregionene. Som grunnlag for disse er det utarbeidet lokale tiltaksanalyser. Tiltaksanalysen for Vannområde Leira-Nitelva oppsummerer dagens kunnskap når det gjelder miljøtilstanden og påvirkningskilder, samt foreslår tiltak for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand for alle vannforekomstene i vannområdet. Den bygger på tidligere tiltaksanalyser for Leira- og Nitelva og resultatene av vassdragsovervåkingen. For begge vassdragene er eutrofiering (overgjødsling) den viktigste utfordringen. Selv om mange av vannforekomstene er sterkt leirpåvirket pga. bakgrunnsavrenning, og miljømålene ikke er fastsatt, er det klart at tiltak som reduserer fosfortilførslene fra jordbruk, kommunaltekniske anlegg og private avløpsanlegg er viktige. Kommunene har i mange år hatt en aktiv innsats for å redusere utslippene fra kommunaltekniske anlegg (renseanlegg, ledningsnett, overløp) og spredte avløp, gjennom oppfølgingen av sine hovedplaner for avløp (og vannmiljø). Likeså gjennomføres det tiltak i jordbruket i tråd med kommunale tiltaksstrategier for landbruket. Sånn sett representerer ikke denne lokale tiltaksanalysen noe nytt for de fleste kommunene. Det som til en viss grad er nytt er fokuset på den sterke befolkningsveksten, samt effekten av klimaendringene knyttet til hyppigere og heftigere nedbør. Begge deler kan gjøre det vanskeligere å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Det pekes derfor på at kommunene i sin arealdisponering må legge tilstrekkelig vekt på vannmiljøet, bl.a. ved å sette hensiktsmessige krav til overvannsdisponeringen. Heller ikke når det gjelder tiltak knyttet til forsuring, gir tiltaksanalysen noe nytt, i det det forutsettes at nødvendig kalking og overvåking fortsetter. Tiltaksanalysen omhandler i noen grad forurensning av miljøgifter. Her er det behov for kartlegginger for å avklare om tilførslene av miljøgifter fra lokaliteter med forurenset grunn og nedlagte deponier/gruver representerer et problem. Dette avventes inntil det er nærmere avklart hvilke miljøgifter som skal prioriteres i Norge. Også når det gjelder biologisk påvirkning (fremmede arter), må det på nasjonalt nivå avklares nærmere hvilke arter som faktisk representerer et problem og hvilke tiltak som vil ha ønsket effekt. Tiltaksanalysen har dermed ikke foreslått annet enn informasjons-tiltak for å synliggjøre risikoen for uønsket spredning, bl.a. ved utsetting av fisk. Side 92 av 151

93 For utbedringer knyttet til fysiske inngrep må det i første omgang klargjøres bedre hvilke tiltak som vil være kosteffektive gjennom problemkartlegginger finansiert av anleggseierne. Arbeidet for å sikre en forvaltning som fører til at man oppnår god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster kan ses på som en stor nasjonal dugnad. Det forutsetter at alle aktuelle aktører bidrar og at det det legges opp til hensiktsmessige rammer og virkemidler for arbeidet. Lunner kommune har ved flere anledninger påpekt behovet for dette, uten å ha sett at dette har vært tatt til følge. Kommunen må derfor gjennom arbeidet i Vannområde Leira-Nitelva fortsette å legge press på relevante myndigheter. Lunner kommune er godt i gang med sin del av arbeidet bl.a når det gjelder arbeidet med kartlegging og kontroll av separate avløpsanlegg og krav om påkobling til offentlig nett. Det foregår også utskifting/oppgradering av kommunalt ledningsnett i tråd med krav i kommunedelplan teknisk. Det er etablert overføringsledning for kloakk fra Grua til Harestua, et tiltak som antagelig har bedret forholdene i Sveselva da denne ikke lenger er resipient for kloakkrenseanlegget som var på Grua. Kommunen har gjennom vedtaket i Kommunestyret allerede vedtatt å legge lokal tiltaksanalyse til grunn for det videre arbeidet med å forbedre vannkvaliteten i vannforekomstene i kommunen. Det er viktig at samtlige kommuner i vannområdet og andre relevante sektormyndigheter også gjennomfører aktuelle tiltak i tiltaksanalysen. Nasjonale myndigheter må i større grad enn nå legge til rette for en effektiv gjennomføring innen alle sektorer, bl.a. ved økte økonomiske rammer og hensiktsmessige juridiske virkemidler. Konklusjon med begrunnelse 1. Lunner kommune tar Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva til etterretning. 2. Lunner kommune vil følge opp tiltaksanalysen gjennom relevante kommunedelplaner. 3. Lunner kommune forutsetter at samtlige kommuner og relevante sektorer i Vannområde Leira-Nitelva, samt nasjonale forvaltningsorganer i vannforvaltningen, gjennomfører nødvendige tiltak og etablerer hensiktsmessige virkemidler for å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. 4. Lunner kommune vil gjennom aktiv innsats i Vannområde Leira-Nitelva arbeide for at det etableres hensiktsmessige og effektive virkemidler og rammer for vannforvaltningsarbeidet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Lokal tiltaksanalyse for Vannområde Leira-Nitelva, datert / Øvrige dokument: 14/1336 Vannområde Leira - Nitelva. Referat fra styringsgruppemøte Avsender:Skedsmo kommune 14/6884 Vannområde Leira-Nitelva. Referat fra Avsender:Prosjektleder Side 93 av 151

94 møte i styringsgruppa Sigrid Louise Bjørnstad 14/3337 Invitasjon til møte i vannregionutvalget - vannregion Vest-Viken 9. april Avsender:Buskerud fylkeskommune 14/21254 Lokal tiltaksanalyse for vannområde Leira- Avsender:Skedsmo Nitelva godkjent i styringsgruppe kommune 15/353 Endelig referat - styringsgruppa VO Leira- Nitelva Avsender:Skedsmo kommune 14/19414 Vannområde Leira-Nitelva - Referat fra møte i styringsgruppa. Avsender:Skedsmo kommune 15/1327 Fortsatt samarbeid i lokale vannområder etter Avsender:Østfold fylkeskommune 14/19747 Innkalling til møte i styringsgruppa for VO Avsender:Skedsmo Leira - Nitelva. kommune 15/1498 Ferdigstillelse av miljømål i SMVF - Leira- Nitelva. Avsender:Skedsmo kommune 14/21091 Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning for vannregion Avsender:Østfold fylkeskommune Glomma og de norske delene avvannregion Västerhavet. 14/16590 Høringsnotat fra Vannområde Leira- Nitelva - regional plan for vannforvaltning VR Glomma Avsender:Sekreteriatet i Skedsmo kommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Vannområde Leira-Nitelva v/prosjektleder Eli Marie Fuglestein, elifugl@skedsmo.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 94 av 151

95 Side 95 av 151

96 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 36/5 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 26/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger 36/5 KLAGEBEHANDLING. DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9 og kap.19. Forvaltningsloven kap.vi. Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i DS FSKAP- sak 7/15. Lunner kommune tar ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av dispensasjonsvedtaket. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Behandling i Formannskapet: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i DS FSKAP- sak 7/15. Lunner kommune tar ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av dispensasjonsvedtaket. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. Side 96 av 151

97 Sammendrag: Lunner kommune ga den dispensasjon fra landbruks-, natur- og friluftsformålet (LNF) i kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til boligformål på eiendommen 36/5. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at arealet oppfyller de dispensasjonskriteriene som er nedfelt i retningslinjene til kommuneplanen bortsett fra avstanden til eksisterende bebygd boligeiendom. Lunner kommune mener at det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Klagen skal nå behandles. Administrasjonen kan ikke se at klagen inneholder nye opplysninger som er av en slik art at vedtaket bør omgjøres. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn og planstatus Lunner kommune mottok den søknad om tillatelse til å dele fra ny boligtomt fra eiendommen 36/5 beliggende i Råstadbakka på Volla. Kartutsnittet til høyre viser parsellens beliggenhet i Lunner kommune. Omsøkte parsell er vist med rød skravur over utsnitt av kommuneplankartet og flyfotoet nedenfor. Eiendommen 36/5 ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel for Lunner avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, LNF-område. Formålet med tiltaket, fradeling til boligformål, er ikke i samsvar med gjeldende arealbruk. Side 97 av 151

98 Saken har blitt behandlet etter plan- og bygningsloven kap.19, som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Lunner kommune fattet administrativt vedtak i saken, DS FSKAP 7/17, den Vedtaket lyder: «Lunner kommune innvilger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av et areal på ca. 1,5 daa som skal benyttes til boligformål. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap.19 når vilkåret om plassering av søndre tomtegrense minimum 30m fra dyrka mark oppfylles. Kommunen vektlegger også at dette er ny tomt for en boligeier som blir innløst som følge av utbygging av ny rv4 på Volla. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Kommuneplanens utfyllende bestemmelser 4.4 og og om omfang, lokalisering samt byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. i områder der spredt boligbebyggelse er tillatt skal gjelde for parsellen. Parsellens sørgrense skal ligge minimum 30 meter fra dyrka mark. «Nedenfor vises parsellen slik det er gitt fradelingstillatelse for. Side 98 av 151

99 Det er gitt fradelingssamtykke etter jordloven. Nedenfor er vedtaket klippet inn. Nabo i sør, Torbjørn Krågsrud, har i e-post mottatt i Lunner kommune 22.februar 2015, klaget på dispensasjons- og delingsvedtaket etter plan- og bygningsloven. 2. KLAGEBEHANDLING 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Lunner kommune har mottatt klage datert Klagen har kommet inn til rett tid. Nabo er part i saken og har klagerett etter forvaltningsloven kap. VI. 2.2 Innholdet i klagen Nedenfor gjengis klagen i sin helhet: Side 99 av 151

100 Side 100 av 151

101 3. KLAGEBEHANDLINGEN 3.1 Innholdet i klagen og administrasjonens kommentar til klagen Nedenfor er hovedinnholdet i klagen gjengitt med administrasjonens kommentar Tillatelsen bryter med kommunens retningslinjer for dispensasjonspraksis/ fordelene ved en dispensasjon må være klart større enn ulempene. Retningslinjen for dispensasjonspraksis om avstand til bebygd boligeiendom er ikke oppfylt i sin helhet. Administrasjonen mener at avviket fra retningslinjen om nærhet til eksisterende boligeiendom er akseptabelt da avstanden mellom ny tomt og eksisterende bolig i dette tilfellet er kort. Samtidig er terrengets beskaffenhet og arronderingen av tomta slik at arealet ikke gir mulighet for høgere utnyttelse dvs. mer enn 1 tomt. Det foreligger en overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19, herav at kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis i all hovedsak er oppfylt da avstanden til eksisterende Side 101 av 151

102 boligeiendom er kort, ca.8 meter, at tomta ligger inneklemt mellom to veger og at tomta blir en forlengelse av eksisterende rekke med 6 bolighus langs kommunal veg Råstadbakka. Kommunen vektlegger også at dette er ny tomt for en boligeier som blir innløst som følge av utbygging av ny rv4 på Volla Kommunen bør ikke dispensere fra planer når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt. Regional myndighet har uttalt seg negativt. Under følger Fylkesmannens konklusjon fra dispensasjonshøringen jf. brev fra Fylkesmannen datert og administrasjonens kommentar til denne. Fylkesmannens konklusjon: 1. Fylkesmannen mener at boligbygging må skje med utgangspunkt i kommuneplan og reguleringsplaner, og ikke gjennom dispensasjoner. 2. Dersom kommunen går inn for å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomt til boligformål i LNF-område, bør denne ligge inntil bebygd eiendom- og ha en utforming og størrelse tilsvarende bebygde eiendommer i sør. Administrasjonens kommentar til Fylkesmannens konklusjon: Kommunen er enig med Fylkesmannen i at boligbygging skal skje i tråd med kommuneplan og reguleringsplaner og ikke gjennom dispensasjoner. I dette tilfellet er det gitt dispensasjon fra kommuneplanen forutsatt at avstand til dyrka mark er minst 30 meter. De hensyn som taler for dispensasjon er: tomta ligger som en naturlig fortsettelse av eksisterende boligrekke langs kommunal veg parsellen er inneklemt mellom veger tomtestørrelsen er redusert fra omsøkte 2 dekar til 1,5 dekar, en størrelse som ligger innafor maksimalstørrelser på boligtomter innenfor arealer avsatt til boligformål i kommuneplanen ( ). Nærmeste boligeiendom har en størrelse på 1,1 dekar. Tomta skal benyttes av familie som blir innløst som følge av rv.4- utbyggingen. Dette hensynet er medvirkende, men ikke avgjørende for utfallet av saken. De hensyn som taler mot dispensasjon er: Retningslinjen for dispensasjonspraksis om avstand til bebygd boligeiendom er ikke oppfylt. Administrasjonen mener at avviket fra retningslinjen om nærhet til eksisterende boligeiendom kan forsvares da avstanden mellom ny tomt og eksisterende bolig er kort. Samtidig er terrengets beskaffenhet og arronderingen av tomta slik at arealet ikke gir mulighet for høgere utnyttelse dvs. mer enn 1 tomt. Side 102 av 151

103 3.1.3 Administrasjonen vektlegger utenforliggende hensyn Klager anfører at det i denne saken ikke foreligger klart større fordeler objektivt sett og de faktorer som er vektlagt ligger utenfor det handlingsrommet administrasjonen har mulighet til å vektlegge. Av fordeler er det vektlagt at dette er ny tomt for boligeier som blir innløst som følge av ny rv.4. Dette er utenforliggende hensyn som ikke kan vektlegges i henhold til gjeldende regelverk. Bestemmelsen (dispensasjon) åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. I denne saken er situasjonen til familie som blir innløst som følge av rv.4-utbyggingen et tilleggsmoment i vurderingen om dispensasjon skal innvilges eller ikke Gale opplysninger om eiendomsgrense Det er opplyst at tomtegrensen til nærmeste bebygde boligeiendom er ca. 8 meter. Klager mener at denne grensen er 17,4 m (skylddelingsforretning). At grensa er usikker framkommer også av kommunens eget kartverk. Klager mener det er svært uheldig at dette ikke blir rettet opp når en har kjennskap før saken ferdigstilles og saksframstillingen gir inntrykk av at en evt. ny boligeiendom ligger nærmere inntil eksisterende eiendom enn hva som er realiteten. Oppretting av nye eiendommer medfører rutinemessig påfølgende oppmåling og tinglysing. I denne prosessen blir usikre grenser avklart med grunneiere/naboer og endelig fastsatt. Kommunens kart viser både korrekte og usikre grenser avhengig av om de er koordinatfestet og tinglyst eller om de stammer fra økonomisk kartverk og andre usikre kilder. Det er grunneier som selv har ansvar for å kjenne sine grenser. Grunneier har til enhver tid mulighet til å bli enig med nabo eller bestille kartforretning eller jordskifte for å få avklart usikre grenser. I dette tilfellet er det en usikker grense mellom 36/5 og 36/11, og i skylddelingsforretningen det vises til er det satt et mål fra nordvestre hjørne på boligeiendommen 36/76 og nordover på 17,4m. Dette påvirker ikke byggbarheten av den nye tomta Lite heldig arrondering inntil veg med 15 meters byggegrense Klager anfører at tomten har fått en merkelig form fordi det er lagt til grunn dispensasjonspraksis i forhold til dyrka mark. Her må det stilles spørsmål til hvilke vurderinger som i så fall er knyttet til kvalitetene for en ny tomt. Det er vanskelig å se hensikten med en slik arrondering da en ikke kan benytte arealet til noe. Mistenker at årsaken kan være å foreta en grensejustering senere i tråd med opprinnelig søknad. Administrasjonens kommentar: Kommunen har avholdt oppstartsmøter med grunneier og tomtekjøper/husleverandør for å avklare at tomta er byggbar og egnet for formålet den er fradelt til. Klagers mistanke om grensejustering m.m, er ubegrunnet og kommenteres ikke. Side 103 av 151

104 3.1.6 Avstanden til dyrka mark Klager gjør oppmerksom på at det varierer noe hvor mye som dyrkes hvert år, og at kartskissen ikke har hensyntatt at også delene mellom eksisterende boligbygg og planlagt tomt også er å anse som dyrkbar. Hva som er dyrkbar mark er ikke vurdert. Mener det er dyrkbar mark helt inn til eiendomsgrensen. Derfor er søknaden i strid med retningslinjene til dispensasjonspraksis også her. Administrasjonens kommentar: Flyfoto fra 2004, 2007, 2010 og økonomisk kartverk viser skog på hele den omsøkte del av 36/5 og dyrka/dyrkbar mark inn til grensen mellom 36/5 og 36/11. Arealressurskart (se kartsutsnitt under) viser tilsvarende inndeling av markslag. Retningslinjen for dispensasjonspraksis om avstand til dyrka/dyrkbar mark er ivaretatt ved at tomta er redusert i størrelse for å oppfylle retningslinjen om minste avstand til dyrka/dyrkbar mark Bekk/flom Klager anfører at det renner en bekk over tomten som vil vanskeliggjøre god utnyttelse. Opplyser om at det er mye vann i den i flomperioder. Dersom den legges i rør vil det gi mye utfordringer for framtidig bebyggelse og vedlikehold av kommunal veg Råstadbakken. Administrasjonens kommentar: Slike forhold blir ivaretatt i byggesaksbehandlingen. Lunner kommune kjenner ikke til at det er planlagt ny bebyggelse i området utover gjeldende tomt. Hensynet til kommunal veg Råstadbakka blir ivaretatt av Lunner kommune. Side 104 av 151

105 3.1.8 Endring av arealpolitikk prinsipiell sak Dersom klagen ikke blir tatt til etterretning vil dette medføre en klar endring av arealpolitikken og må vurderes til å være av prinsipiell karakter. Administrasjonens kommentar: Dispensasjon i dette tilfellet vil ikke skape presedens da kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis i hovedtrekk er oppfylt. Den retningslinjen som ikke er oppfylt, er redegjort for, og oppfattes som oppfylt jf. administrasjonens kommentar til klager og Fylkesmannens konklusjon under og over. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. forvaltningsloven kap. VI opprettholder Lunner kommune sitt vedtak i DS FSKAP- sak 7/15. Lunner kommune tar ikke klagen til følge. Dette begrunnes med at det ikke framkommer nye opplysninger som gir grunnlag for endring av dispensasjonsvedtaket. Klagen oversendes Fylkesmannen i Oppland for sluttbehandling. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Administrativt vedtak DS FSKAP 7/15 Klage datert Fylkesmannens høringsuttalelse Øvrige dokument: 15/609 36/5 Tillatelse til fradeling av boligtomtdispensasjon fra kommuneplanens arealdel /815 36/5 Uttalelse til fradeling av parsell til boligformål på eiendommen - Søknad om fradeling og oppmåling. 14/21021 Høring - 36/5 Søknad om fradeling og oppmåling. 14/21051 Høring - 36/5 Søknad om fradeling og Avsender:Svein Kraggerud Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Adresseliste Avsender:Oppland fylkeskommune oppmåling. 14/ /5 Søknad om fradeling og oppmåling. Avsender:Svein Kraggerud 15/387 36/5 Uttalelse til søknad om fradeling. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/ /5 Fradeling av boligtomt. Avsender:Trond Henriksen Krågsrud 15/ /5 - Viser til e-post. Avsender:Torbjørn Krågsrud 14/ /5 - Landbrukskontorets uttalelse. Avsender:Hadeland 15/ /5 - Administrativt vedtak - Deling av Avsender:Landbrukskontor Side 105 av 151

106 grunneiendom - fradeling av boligtomt. et for Hadeland 14/21050 Automatisk svar på din henvendelse til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/530 36/5 - Uttalelse til høring om fradeling - Ingen merknader - Statens Vegvesen. Avsender:Statens Vegvesen 15/ /5 - Klage på vedtak. Avsender:Trond H Krågsrud på vegne av Torbjørn Krågsrud Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Svein Kraggerud, Flågenvegen LUNNER, svein@hadeland-bilsenter.no Torbjørn Krågsrud, Råstadbakka LUNNER, Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 106 av 151

107 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 17/2 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 27/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 17/2 - STØRRELSE PÅ KÅRBOLIG Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 19-2 og bestemmelser til kommuneplanen Formannskapets innstilling: Det vurderes at tiltakshaver har et nødvendighetshensyn som gjør at det kan bygges inntil 155 m 2 bebygd areal med en byggehøyde som vist på skisser i denne saken. Dette forutsetter at tiltakshaver foreslår oppheving av reguleringsplan for Lunner golfbane, slik at landbrukseiendommen blir LNF-område i kommuneplanens arealdel. Side 107 av 151

108 Behandling og avstemming i Formannskapet: Repr. Halvor Bratlie (SP) fremmet følgende endringsforslag: «Følgende setninger strykes: Tiltakshaver trenger mer plass til gjester, da familien er stor, og til dels bor langt unna. Plassbehovet kombinert med en arkitektonisk god tunløsning, er avgjørende i vurderingen.» Rådmannen endret i møtet innstillingen sin til følgende: Det vurderes at tiltakshaver har et nødvendighetshensyn som gjør at det kan bygges inntil 155 m 2 bebygd areal med en byggehøyde som vist på skisser i denne saken. Dette forutsetter at tiltakshaver foreslår oppheving av reguleringsplan for Lunner golfbane, slik at landbrukseiendommen blir LNF-område i kommuneplanens arealdel. Halvor Bratlies endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens endrede innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Ut fra foreliggende opplysninger anbefaler Lunner kommune at tiltakshaver foreslår oppheving av reguleringsplan for Lunner golfbane, slik at landbrukseiendommen blir LNFområde i kommuneplanens arealdel. Det vurderes at tiltakshaver har et nødvendighetshensyn som gjør at det kan bygges inntil 155 m 2 bebygd areal med en byggehøyde som vist på skisser i denne saken. Tiltakshaver trenger mer plass til gjester, da familien er stor, og til dels bor langt unna. Plassbehovet kombinert med en arkitektonisk god tunløsning, er avgjørende i vurderingen. Side 108 av 151

109 Sammendrag: Det ønskes oppført kårbolig på eiendommen gnr 17 / bnr 2 som i stor grad er regulert til golfformål i reguleringsplan for Lunner golfbane. Tiltaket er i direkte strid med gjeldende plan. Administrasjonen anbefaler at grunneierne igangsetter arbeid med å oppheve golfplanen, og at kommuneplanens arealdel blir gjort gjeldende for eiendommen. I denne saken ser kommunen et nødvendighetshensyn som gjør at det kan bygges kårbolig over 120 m 2 BYA. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Hans Morten Hammerud og Tove Andersen ønsker å oppføre kårbolig på eiendommen gnr 17 / bnr 2 på Grindvoll. Eiendommens plassering i kommunen er vist på kartet til høyre. Kårboligen har et bebygd areal på 155m 2 i tillegg skal det bygges uthus/garasje på 70m 2. Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Lunner golfbane. Her er tunet regulert til boligområde hvor det tillates én enebolig med tilhørende garasje. Garasjen kan ha et bebygd areal på 50m 2. Øvrig del av eiendommen som ligger rundt tunet og østover mot den nedlagte skytebanen, er regulert til golfformål. Hvis det skal kunne bygges kårbolig/ bolig nr. 2 på tunet, må det søkes dispensasjon fra reguleringsplanen eller planbestemmelsene må endres. Dersom det ikke lenger er aktuelt for grunneierne å anlegge golfbane, så hadde det vært ønskelig at reguleringsplanen oppheves og at kommuneplanens bestemmelser for landbrukseiendommer blir gjeldende. Hans Morten Hammerud har i e-post gitt tilbakemelding om at de tre grunneierne som er innenfor reguleringsplan for golfbane, er enige om å få opphevet reguleringsplanen. I kommuneplanen er det gitt bestemmelser om at kårboliger ikke skal ha større bebygd areal enn 120m 2. Den kårboligen som grunneier ønsker å bygge, har et bebygd areal (BYA) på 155m 2 inkludert overdekket portal inn på tunet. Søker ønsker i første omgang en vurdering av om det i dette tilfellet foreligger nødvendighetshensyn som gjør at de kan bygge større. Dersom det ikke lar seg gjøre å oppheve reguleringsplanen, ønskes det vurdert andre muligheter for å tillate bygging av kårbolig. Nedenfor er det vist et kartutsnitt der reguleringsplanen for golfbanen er lagt inn. Eiendommen 17/2 er markert med rød, tykk strek og viser at store deler av denne er Side 109 av 151

110 avsatt til golfformål (mørkegrønt område). Ønsket plassering av kårbolig er markert med blå pil i byggeområde for bolig (gult område). Kårbolig ønskes oppført nordvest for eksisterende våningshus. Kartutsnittet nedenfor viser plansituasjonen på tunet mer detaljert, med reguleringsplanen i bakgrunnen. 1.2 Byggetiltaket Side 110 av 151

111 Side 111 av 151

112 1.3 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Lunner golfbane. Planlagt byggested ligger innenfor område B3, som er regulert til boligformål. Reguleringsplanen tillater at det bygges på 20 % av de 6,2 daa som utgjør B3. Planbestemmelsenes 4.1 sier at: Innenfor rammen av % BYA skal det etableres en enebolig med tilhørende garasje. Det skal avsettes plass til garasje. BYA for frittstående garasje skal ikke overstige 50 m2. Da det allerede er en bolig (eksisterende våningshus) innenfor område B3, er det ikke tillatt å bygge flere boligbygg. Bygging av kårbolig vil kreve dispensasjon fra bestemmelse om antall eneboliger som kan bygges på område B3. Viste garasje vil også kreve dispensasjon fra bestemmelse om garasjestørrelse. Dersom reguleringsplanen for Lunner golfbane oppheves, og eiendommen tilbakeføres som landbrukseiendom i kommuneplanens arealdel, vil følgende i planbestemmelsene 4.3 gjelde for bygging av kårbolig: Kårboligen skal ikke overstige BYA = 120 m 2 dersom det ikke av nødvendighetshensyn tilsier noe annet. Det framgår av plan- og bygningsloven 12-4 at en reguleringsplan fastsetter framtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. For uregulerte områder fastslår plan- og bygningslovens 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.4 Begrunnelse for behov for å bygge større enn 120 m 2 BYA Søker begrunner bebyggelsen slik: Side 112 av 151

113 Boligen er tilpasset livsløpsstandard som er mer arealkrevende enn normal-standard. Alle rommene er på hovedplanet, men takvinkelen er slik at loftene kan utnyttes som birom. (Lunner kommune vurderer tegningene slik at det er høyde og dagslys nok til ett soverom over stua. Det er imidlertid bare tegnet en enklere loftstrapp opp til dette rommet.) De som skal bo her er godt voksne i alder, og de har hver sine familier, med barn og barnebarn. Den ene familiegreinen er dansk og det kan bli mange når de samles. Det er behov for overnattingsplass og god plass rundt spisebordet. Søker (arkitekt) mener at man kan forstå strenge krav for kårboliger på eksisterende tun, men at det på denne gården ikke er noe eksisterende tun. Ballangrud Østre har en spesiell historie. Det bestod inntil nylig av et vognskjul bygd ca og en bolig bygd i Først ved siste tilbygg og ombygging (som pågår nå) får vognskjulet utseende som en låvebygning. (På 70-tallet ble tunet solgt til Oslo kommune til bruk som spesialskole. Bonden bygde vognskjul og så bolig 400 meter unna.) Kårboligen har ingen mulighet til å danne tun med de eksisterende bygningene. Arkitekten har derfor valgt å utforme kårboligen med garasje som et eget lite tun. Kårboligtunet ligger så nær våningshuset at det likevel vil bli et positivt tilskudd til gården. Bygningene er utseendemessig tilpasset gården, og vil også bli tilpasset fargemessig. Dersom arealstørrelsen ikke kan godkjennes, ønskes det å gjøre en mindre endring av reguleringsplanen. 1.5 Landbrukskontorets holdning til kårbolig på eiendommen Eiendommen 17/2 består total av 253 daa, hvorav 139 daa er dyrket mark. Av dette er 65 daa bortleid for grasproduksjon. I tillegg til egen dyrket mark, leier dagens bruker 126 daa, slik at driftsenheten drev kornproduksjon på 200 daa i Eiendommens størrelse og drift, er av et slikt omfang at Landbrukskontoret mener at det er behov for to boliger på eiendommens tun. Dette er i tråd med praksis i Lunner kommune og Landbruksplanen for Hadeland. De største deler av eiendommen ligger innenfor område som er regulert til golfbane. Dersom golfbanen hadde vært realisert, ville eiendommen ikke ha tilstrekkelig egne arealer til at det ville være et landbruksmessig behov for kårbolig på eiendommen. På noen landbrukseiendommer kan det være vanskelig å skille mellom våningshus og kårbolig. På slike eiendommer er det to likeverdige boliger, der det ikke skiftes bolig ved eierskifte. Landbrukskontoret mener at størrelsen på kårbolig er av noe underordnet betydning og at hensynet til landskapet og tunstruktur, er viktigere. Landbrukskontoret mener at den foreslåtte plassering og utformingen av bygget, ivaretar disse hensynene. Landbrukskontoret mener at det beste for landbruket i området, ville være at reguleringsplanen for Lunner golfbane, ble opphevet. Side 113 av 151

114 2. VURDERINGER 2.1 Vurdering basert på gjeldende reguleringsplan Bestemmelsene i reguleringsplan for Lunner golfbane tillater at det bygges èn enebolig med tilhørende garasje på området ved tunet til gnr 17 / bnr 2. Formålsområdet (B3) er stort, 6,2 daa, og det tillates bebygd 20 % av dette. Det tillates bygd hele 1.240m 2, men bare èn enebolig. Garasjen skal ikke være over 50 m 2. Hovedfokuset i reguleringsplanen var at det skulle etableres en golfbane inntil tunet på 17/2 og eiendommen ville ikke lenger være en landbrukseiendom. For å opprettholde bruken til bolig, ble tunet avsatt til byggeområde for bolig. Det var heller ikke noe ønske om å tillate nybygging av boliger tett innpå golfbanen da det kan oppstå interessekonflikter mellom beboere og golfspillere. Hvis det er så at golfbanen ikke skal etableres, vil ikke disse interessekonfliktene oppstå. Vi kan da se for oss at saken bør vurderes opp i mot hva som vil bli tillatt på boligeiendom i spredtbygd strøk, alternativt hva som er kravene til kårbolig i kommuneplanen. Gjeldende kommuneplanbestemmelser for spredtbygde boligeiendommer setter en ramme på to boenheter pr. bebygd eiendom. Innenfor et tillatt bebygd areal på 30 % tillates frittliggende småhusbebyggelse, med krav til at frittliggende garasje/uthus ikke skal ha større bebygd areal enn 70 m 2. Kårboligen med uthus ville holde seg innenfor disse bestemmelsene. 2.2 Vurdering basert på kommuneplanen (nødvendighetshensyn) Dersom man opphever reguleringsplanen og lar kommuneplanen gjelde for 17/2, må byggingen forholde seg til arealbegrensningene for bygging av kårboliger på 120m 2 BYA. Begrensingen er satt fordi kårboliger skal være et underordnet bygg på tunet. Kårbolig bebos normalt av en eldre generasjon, 1-2 personer, som ikke lenger har barn i huset. Det har vært vurdert at 120 m 2 BYA (bebygd areal) er tilstrekkelig for å ha alle funksjoner på ett plan. Det er ikke satt høydebegrensing på landbruksbebyggelse i kommuneplanen, noe som betyr at disse byggene kan ha en mønehøyde på inntil 9 m jfr. plan- og bygningsloven Dette betyr at kårbolig kan ha to fulle etasjer, og få et stort bruksareal. Kommuneplanbestemmelsene setter ingen begrensinger på uthus/garasjestørrelser på landbrukseiendommer. På en landbrukseiendom kan man bygge de uthus som er nødvendig for driften. Kommentarer til arkitektens begrunnelse for å bygge over 120 m 2 BYA: Livsløpsstandard er et eldre begrep, som nå må sies å være et generelt krav for en bolig som dette. Alle nye boliger, på ett plan, som ligger i et terreng hvor rullestol kan komme fram til inngangen, har krav til tilgjengelighet for rullestolbruker. 3- roms-leiligheter med tilgjengelighet for rullestolbrukere kan løses på et mye mindre areal enn hva som vises her. Den ene som skal bo i kårboligen er opptatt av at hun ikke har en lang historie i familien og at hun ikke har bodd på gården. Det er derfor vanskelig å la besøkende venner og slektninger ta inn i eksisterende våningshus som neste generasjon (samboerens barn) skal bo i. Behovet for plass for gjester vil dimensjonere oppholdsrom og sengekapasitet. Skal man be alle barn og barnebarn til selskap samtidig, så trengs både rommelig spiseplass og nok sofaseter. Kårboligens stue er ikke dimensjonert spesielt stor. Det er ikke vist plass til spiseplass i stua. Kjøkkenet er ikke et minimumskjøkken, men heller ikke veldig stort. Det er likevel Side 114 av 151

115 gjennomtenkt, slik at det er plass til å forlenge spisebordet når man får mange gjester. Gjestefløyen er plassert i en egen bygningsdel, med eget bad, slik at både gjester og vertskap kan ha noe privatliv. Det er klart at når den ene parten som skal flytte inn i kårboligen ikke har en forhistorie på gården, vil denne ikke ha noe forhold til våningshuset, og derfor i mindre grad føle det som naturlig å benytte seg av de fasiliteter som ligger der i de tilfeller at kårfolket trenger mer plass. Det vil være viktig for alle som skal bygge kårbolig, å få en bolig som en rommelig nok til å oppbevare nødvendig utstyr og å kunne ta imot gjester, uavhengig av å bruke plass hos de som har overtatt gårdsdriften. Arkitekten oppfatter ikke eksisterende bebyggelse som et tradisjonelt tun, som kårboligen må ta spesielt hensyn til. Det er riktig at tunet ikke har gammel tradisjonell bebyggelse. Det er imidlertid denne eksisterende bebyggelsen som skal være gårdens hovedsete, og det kan være fint om kårboligen framstår noe underordnet. Foreslåtte bebyggelse framstår da også som en småskala bebyggelse siden bygningen er oppdelt i mange mindre bygningsvolumer. Man kan få inntrykk av at dette er de gamle byggene på gården, og at våningshuset, oppe på høyden er sjølfolkets nybygg. Arkitekten opplyser at bebyggelsen vil være 155 m 2 BYA inkludert overdekket portal inn til tunet. I tillegg kommer 70 m 2 BYA uthus. Overskridelsen i forhold til 120 m 2 skyldes ikke bare at det er forberedt plass til gjester. Arkitekten har tegna et bygg der det er god plass til klesskap på soverommet, plass til yttertøy og sittemuligheter innenfor inngangsdøra, plass til både å bade og å dusje på badet, et godt vaskerom med plass til å håndtere arbeidstøy og det er overdekkede uteplasser som gir ly for været der det trengs. Uthuset er på samme måte dimensjonert slik at det er plass til biler, ved, sykler og hageredskap. Bygningene er ikke luksuriøse, men vel gjennomtenkte for at eldre folk skal kunne bo godt på ett plan og ta imot overnattingsgjester. 2.3 Vurdering av muligheter for å gi dispensasjon fra reguleringsplan. Det kan i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 19 bare gis dispensasjon dersom formålet bak bestemmelsen ikke vesentlig tilsidesettes, og fordelene ved å gi dispensasjon, skal være klart større enn ulempene. Formålet bak bestemmelsen om begrensning av antall boliger er knyttet til å begrense konflikter mellom beboere og golfbane. Dersom det er klart at det ikke vil drives golfbane på eiendommen, vil ikke formålet bak bestemmelsen settes vesentlig til side om det tillates bygd en bolig ekstra på eiendommen. Dersom det fortsatt skal kunne være golfbane som nabo til tunet, vil det være å vesentlig tilsidesette bestemmelsen, om man tillater en ny bolig. Fordelene ved å gi tillatelse til å bygge kårbolig, er at denne landbrukseiendommen er av en art som trenger kårfolkets arbeidskraft. Ulemper har ennå ikke framkommet, men saken er bare på et forstadium og er ennå ikke nabovarslet/sendt på høringer. Side 115 av 151

116 Reguleringsplanen er fra den tiden hvor garasjestørrelse var satt til maks 50 m 2 BYA. I uregulerte områder er denne senere fastsatt til maks 70 m 2 og vil være den størrelsen man forholder seg til dersom reguleringsplanen blir opphevet. 2.4 Samlet vurdering Det vurderes at det ikke er lovhjemmel til å gi dispensasjon for å bygge en ny bolig på eiendommen dersom det fortsatt skal være mulig å ha golfbane inn mot «boligtomta». Dersom det skal gis byggetillatelse for boligen, må det startes et arbeid for å oppheve reguleringsplanen. Når eiendommen fortsatt ønskes brukt som landbrukseiendom, vil det være naturlig å gi tillatelser ut fra kårboligbestemmelser på landbrukseiendommer. Arkitektens begrunnelse for å ha stor bolig vurderes for de fleste punkter å ikke være spesielle for gjeldende sak. Alle som bygger kårbolig bør bygge rullestoltilgjengelig. Alle som bygger kårbolig bør ha plass til å samle familien, og ha gjester boende, og ikke være avhengig av å bruke våningshuset. Kanskje kan man forvente å få flere overnattingsgjester når man har familie i utlandet, og disse vil trolig oppholde seg lengre her enn familie som bor nærmere. Arkitekten har rett i at tunet på Ballangrud Østre ikke er et tradisjonelt gårdstun, og at hun har funnet en god måte å forholde seg til eksisterende bebyggelse. Ved at bebyggelsen holdes i èn etasje, og plasseres lavere i terrenget enn eksisterende bebyggelse, får kårbolig-tunet et underordnet forhold til gårdens hovedbygninger. Dersom kårboligen skulle legge flere funksjoner til 2. etasje, ville bygget bli mer likeverdig i forhold til eksisterende bolig «våningshuset». Eksisterende tun. Byggetomta i forkant. Det vurderes ellers at skisserte kårbolig gir et nøkternt men godt bygg for kårfolket. Bygget har de nødvendige funksjoner på ett plan, og funksjonene er godt gjennomtenkte. Dersom man skal få et like godt bygg på 120 m 2 BYA, forutsettes det at noen funksjoner legges til en 2. etasje. Man vil da få et bygg som ruver mer i landskapet, samtidig som rommene kan bli vanskeligere å holde i stand etter hvert som man blir eldre og får vanskeligheter med å gå i trapper. Side 116 av 151

117 Dersom man skal vise til nødvendighetshensyn i denne saken, må det være fordi man på denne eiendommen mener at man skal holde bebyggelsen lavt i terrenget. 3. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 3.1 Anbefale å innvilge dispensasjon fra reguleringsplan for Lunner golfbane Ut fra foreliggende opplysninger anbefaler Lunner kommune at tiltakshaver søker dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, for å bygge skisserte kårbolig. Dispensasjonssøknaden kan behandles delegert. Det må settes som vilkår at det er innleveres forslag om oppheving av eksisterende reguleringsplan for Lunner golfbane. 3.2 Anbefale å gjøre en mindre endring av reguleringsplanen Ut fra foreliggende opplysninger anbefaler Lunner kommune at tiltakshaver foreslår mindre endring av reguleringsplanen, tilpasset bestemmelser i uregulerte boligområder. 3.3 Anbefale å oppheve reguleringsplan og å la kommuneplan gjelde Ut fra foreliggende opplysninger anbefaler Lunner kommune at tiltakshaver foreslår oppheving av reguleringsplan for Lunner golfbane, slik at landbrukseiendommen blir LNFområde i kommuneplanens arealdel. Det vurderes at tiltakshaver har et nødvendighetshensyn som gjør at det kan bygges inntil 155 m 2 bebygd areal med en byggehøyde som vist på skisser i denne saken. Tiltakshaver trenger mer plass til gjester, da familien er stor, og til dels bor langt unna. Plassbehovet kombinert med en arkitektonisk god tunløsning, er avgjørende i vurderingen. 3.4 Anbefale å oppheve reguleringsplan, la kommuneplan gjelde og redusere størrelsen på kårbolig Ut fra foreliggende opplysninger anbefaler Lunner kommune at tiltakshaver foreslår oppheving av eksisterende reguleringsplan for Lunner golfbane. Det vurderes at tiltakshaver ikke har nødvendighetshensyn som tilsier at det kan bygges mer enn tillatte 120 m 2 BYA. Det påpekes at det innenfor 120 m 2 er mulig å få nok areal for gjester om flere funksjoner legges til en 2. etasje. 4. KONKLUSJON Ut fra foreliggende opplysninger anbefaler Lunner kommune at tiltakshaver foreslår oppheving av reguleringsplan for Lunner golfbane, slik at landbrukseiendommen blir LNFområde i kommuneplanens arealdel. Det vurderes at tiltakshaver har et nødvendighetshensyn som gjør at det kan bygges inntil 155 m 2 bebygd areal med en byggehøyde som vist på skisser i denne saken. Tiltakshaver trenger mer plass til gjester, da familien er stor, og til dels bor langt unna. Plassbehovet kombinert med en arkitektonisk god tunløsning, er avgjørende i vurderingen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Journalnr 14/ Brev om livørsbygning, garasje og uthus Side 117 av 151

118 Øvrige dokument: 15/924 17/2 - Livørsbygning, garasje og uthus. Avsender:Arkitektur og Farger 14/ /2 - Behov for kårbolig. Avsender:Landbrukskontor et for Hadeland 14/ /2 - Referat fra møte om kårbolig. Avsender:Høibybråten Bygg as 15/676 17/2 - Møte 2 om kårbolig. Avsender:Høibybråten Bygg as 15/ /2 - Foreløpig svar på brev om behov for større kårbolig enn 120 m2 BYA. Avsender:Feil! Fant ikke referansekilden. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Høibybråten Bygg as, Korsrudlinna LUNNER, post@hoibybraten.no Feil! Fant ikke referansekilden.,, signe.ruud@gmail.com Vebjørn Ruud,, vebjorn.ruud@asplanviak.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 118 av 151

119 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: GNR 109/112 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 28/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 109/112 - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR GARASJESTØRRELSE Lovhjemmel: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Klageadgang: Hvis søknaden innvilges er det klageadgang Formannskapets innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 112, dispensasjon fra i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen gis slik at det kan bygges tilbygg til garasje, slik at den blir 76 m2. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene vurderes å være klart større enn ulempene, på følgende bakgrunn: Tiltakshaver har av helsemessige årsaker behov for stor garasje. Bygget har en lite synlig beliggenhet Side 119 av 151

120 Behandling og avstemming i Formannskapet: Halvor Bratlie (SP) fremmet følgende vedtaksforslag: «I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 112, dispensasjon fra i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen gis slik at det kan bygges tilbygg til garasje, slik at den blir 76 m2. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene vurderes å være klart større enn ulempene, på følgende bakgrunn: Tiltakshaver har av helsemessige årsaker behov for stor garasje. Bygget har en lite synlig beliggenhet» Ved Halvor Bratlies vedtaksforslag satt opp mot rådmannens innstilling ble Halvor Bratlies vedtaksforslag vedtatt med 5 stemmer mot 2 stemmer som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder kommunestyrets vedtak om avslag på søknad om dispensasjon for garasjestørrelse, saksnummer PS 135/14, med bakgrunn i at klagen ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. Side 120 av 151

121 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt klage på vedtak om å avslå bygging av garasje med størrelse over 70m 2 bebygd areal. Klagen inneholder ikke nye opplysninger som ikke var kjent på vedtakstidspunktet og avslaget foreslås opprettholdt. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok klage på formannskapets vedtak i sak PS 110/14, avslag på søknad om dispensasjon for garasjestørrelse. Saken ble også behandlet og avslått i kommunestyrets sak PS 135/14. Pila på kartet til høyre viser aktuell byggetomts plassering, gnr 109 / bnr 112, i Lunner kommune. Pila på kartet under viser garasjetilbyggets plassering på innsendt situasjonskart. Side 121 av 151

122 Tilbygget/endringen vil gi garasjen følgende utvendige mål: 10.30m x 7,40m = 76 m 2. Dvs. 6 m 2 mer enn tillatt. Det er i kommunestyresak PS 135/14 gitt dispensasjon for takets møneretning. Side 122 av 151

123 1.2 Sakshistorikk Dokumenter i saken: Lunner kommune mottar søknad om tillatelse til tilbygg til garasje Lunner kommune sender foreløpig svar om at søknaden er avhengig av dispensasjon, og at det da ikke gjelder tidsfrister for saksbehandling Lunner kommune sender etterspørring etter tilleggsdokumentasjon: Tegningene viser ikke klart hva som ønskes bygd. Det trengs erklæring fra nabo for at kommunen skal kunne gi tillatelse til bygging nær nabogrensa. Garasjen blir større enn det som tillates på eiendommen, så det bes om endring eller søknad om dispensasjon. Det påpekes at maksimal mønehøyde er for høy, dersom garasjen ikke legges inn i terrenget. Det påpekes at planbestemmelsene krever at møneretning skal følge lengderetningen på bygget Lunner kommune mottar nytt situasjonskart som viser byggets plassering og størrelse, nye fasadetegninger, som viser at det ikke er behov for søknad om dispensasjon for mønehøyde, og søknad om dispensasjon for garasjestørrelse og for takvinkel på garasje (egentlig møneretning) Lunner kommune mottar naboerklæringer som tillater plassering av bygget 2m fra nabogrense. Tiltakshaver har etter dette på telefon sagt at han på møte med Lunner kommune hadde forstått det slik at dette ville være en grei sak, og at han derfor allerede har støpt fundamenter for garasjeutvidelsen. Han ser det som meget vanskelig å skulle rette på fundamentene, for å lage garasjen mindre. Videre dokumenter i saken: Formannskapet avslår søknad om dispensasjon for garasjestørrelse, men innvilger søknad om dispensasjon for møneretning Kommunestyret avslår søknad om dispensasjon for garasjestørrelse, men innvilger søknad om dispensasjon for møneretning. Særutskrift (saksframlegg med vedtak) sendes tiltakshaver på e-post Lunner kommune minner om vedtaket, og sier at dersom det ikke innkommer nye tegninger, vil saken avsluttes i løpet av 6 måneder. (Etter dette brevet, tar tiltakshaver kontakt med saksbehandler. Det kommer fram at de ikke har registrert vedtaket før de mottok brevet datert ) Lunner kommune mottar klage på vedtaket om avslag på søknad om dispensasjon for garasjestørrelse. 1.3 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 109 / bnr 112 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt som eksisterende boligområde: Planbestemmelsenes satte på søknadstidspunktet en begrensning på garasjestørrelser på 50 m 2. Tillatt garasjestørrelse er i ettertid økt til 70 m 2 av kommunestyret ( ). Omsøkt garasjetilbygg gjør at garasjen vil bli 76 m 2. Side 123 av 151

124 Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.4 Mulighet for dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19 Etter plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Planog bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller Side 124 av 151

125 oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger klage fra Kåre Skau, datert 23. januar 2015, innstemplet hos Lunner kommune Som tiltakshaver er Kåre Skau part i saken etter forvaltningslovens kap VI. Vedtaket om avslag på dispensasjonssøknaden, med orientering av klagefrist, ble sendt på e-post Klagefristen på 3 uker, fra utsendt elektronisk post, er overskredet. Kåre Skau sier imidlertid i sin klage at internettforbindelsen i deres område er svært ustabilt og dårlig, og at de derfor ikke har registrert oversendelsen. De ble først klar over avslaget gjennom brev de mottok fra Lunner kommune 8. januar. Lunner kommune vurderer at det kan ha vært slik at den elektoniske postgangen har vært ustabil og at Skau ikke har oppdaget avslagsvedtaket før de fikk dette på papir. Klagen er mottatt innen 3 uker etter at vedtaket ble mottatt på papir. Klagen anses å være innkommet i rett tid i forhold til klagefristen. 2.2 Innholdet i klagen Kåre Skau innleder med å si at de på grunn av dårlig nettforbindelse ikke hadde sett avslagsvedtaket før de fikk vite om dette i kommunens brev 8. januar. Klagen begrunnes som følger: Om behovet for stor garasje. Garasjen skal nyttes til å oppbevare mer enn biler. I tilleggs til plass til stor traktor, skal den også være plass til båndsag, gjerdesag og verktøy og utstyr til maling og reparasjon av møbler. I dag har de ikke plass til alt dette utstyret, som nå er lagret bort, delvis hos andre. Det pekes på at det er viktig for Kåre Skaus kone å få dette utstyret installert. Hun er uføretrygdet, og holder seg i aktivitet med maling og reparasjon av møbler. Å være sysselsatt med dette arbeidet har stor betydning for hennes fysiske og psykiske helse. Tidligere møter med Lunner kommune Kåre Skau sier at han etter et møte med kommunen, våren 2014, forsto det slik at garasjesøknaden ville være en kurant sak, at han kunne regne med dispensasjon. På møtet hadde de diskutert muligheten for å bygge 2 garasjer, og han mener saksbehandler sa at en garasje ville være å foretrekke og at hun ikke så noe i veien for en slik løsning. Kåre Skau sier han festet lit til dette, særlig på bakgrunn av at det er flere store garasjer i hans nærområde. Han sier garasjen på 22/74 er ca. 80 m 2 og garasjen på 109/27 er ca 90 m 2. Kåre Skau var i den tro at dette kom til å gå i orden, og støpte derfor fundamentet til garasjen. Et fundament som han påpeker Side 125 av 151

126 er en del av et større gårdsplandekke. Han beklager nå dette, men sier har gjorde det i god tro. Vil garasjen bli stor og skjemmende Kåre Skau viser til flere vurderinger i saksframlegget til formannskap og kommunestyre som taler for at det kan gis dispensasjon: o En garasje på 76 m 2 vil oppfattes som omtrent like stor som en garasje på 70 m 2, og at hensynet bak bestemmelsen om garasjestørrelsen derfor ikke vil bli vesentlig tilsidesatt om det gis tillatelse til å bygge en garasje på 76 m 2. o Garasjen vil være plassert slik at den er lite synlig for omgivelsene. o Garasjen vil sees når man passerer avkjørslene, men vil ellers ligge så langt tilbaketrukket at den ikke vil være synlig fra samme siden av Mylla. o På sydsiden av Mylla er man i lang avstand fra bygget o Bygget ligger ganske bortgjemt og vil ikke påvirke bygningsmiljøet nevneverdig. o I seg selv vil dispensasjonen neppe kunne sies å gi ulemper for omgivelsene. Den negative siden ved å gi dispensasjoner, er at saken vil gi presedens for framtidas byggesaker. Å imøtekomme denne søknaden vil ikke skape presedens Kåre Skau kan ikke skjønne at imøtekommelse av denne søknaden vil kunne skape presedens. Han påpeker at for å kunne påberope seg presedens må en ha en identisk sak. Han mener det er usannsynlig at det på nytt skal oppstå en lik situasjon som i hans sak. Han mener følgende er spesielt for saken: o Nye regler for maksimal garasjestørrelse skaper uklarheter slik at misforståelse oppstår. 2.3 Kommunens vurdering av klagen Som Kåre Skau påpeker, er det faren for uthuling av bestemmelsen om garasjestørrelse ved presedens som vil kunne brukes i mange saker, som har vært argumentasjonen for å ikke gi dispensasjon for garasjestørrelsen. Dersom Kåre Skau kan vise til at hans sak ikke er som alle andres, kan det være grunn til å vurdere på nytt om han kan få dispensasjon. Kåre Skau gir i klagen en mer omfattende beskrivelse av hvorfor det er viktig for dem å ha en stor garasje. De har et behov for plass til en aktivitet som er viktig for hans kones psykiske og fysiske helse. De har allerede skaffet seg utstyret, som de trenger plass til. Skal tiltakshavere med dårlig helse få bygge større på grunn av behov for virksomhet som er helsefremmende? Dette trenger en prinsippavklaring. Kåre Skau argumenterer med at han har tolket byggesaksbehandler slik at han ville få dispensasjon til å bygge, og med at han visste om flere større garasjer i sitt nærområde, så derfor startet han fundamentarbeidene, fundamentarbeider som er mer enn bare garasjefundament. Han kaller det en del av et gårdsplandekke. Skau har satt lecafundamenter, for garasjeutvidelsen, i bakken, støpt garasjegulvet og støpt dekke for plassering av båt mm, vest for garasjen, inntil leca-fundamentet. Leca-fundamentet er faststøpt mellom garasjegulvet ut utvendig betonggulv. De større garasjene Skau viser til, er 700 og 1400m unna hans boligeiendom, og ligger slett ikke som en naturlig del av hans naboskap. Disse ble bygd før nye bestemmelser om Side 126 av 151

127 garasjestørrelser ble vedtatt. Det kan være at han har henvist til feil gnr/br. Naboeiendommen hans, gnr 109 / bnr 126 har en stor garasje. Denne fikk byggetillatelse i At bestemmelsen om å bare få bygge 50 m 2 var en ny bestemmelse, var ganske sikkert et tema ved Skaus første besøk hos en av byggesaksbehandlerne i Lunner kommune. Ut fra gjengivelsene av diskusjon med en byggesaksbehandler våren 2014, framgår det at de har snakket om at han vil trenge dispensasjon, at et alternativ er å bygge 2 garasjer på eiendommen, men at byggesaksbehandler mente han kunne prøve å søke dispensasjon. Byggesaksbehandlerne i Lunner kommune gir ikke muntlige byggetillatelser, men veileder så godt de kan i forhold til hva de tror er best i hver enkelt sak. Nå gikk det slik at planbestemmelsene for garasjestørrelser ble hevet fra 50m 2 til 70 m 2 den Denne økningen var til Skaus fordel. Det vurderes at det ikke er uklarheter med nye planbestemmelser som gjør at Kåre Skau har påbegynt fundamenter til en garasje som er større enn han skulle. Han har ikke forstått at når man søker om tillatelse, eller dispensasjon, skal man vente til man får tillatelse før man starter. Det vil være problematisk for ivaretakelse av byggebestemmelsene om de som ikke venter på byggetillatelse før de starter arbeidene, skal få dispensasjoner de ellers ikke ville ha fått. 3. KONKLUSJON Kåre Skaus sine argumenter om at hans kone, av helsemessige årsaker, trenger plass til et verksted for møbelreparasjon, kan vurderes politisk. Det forutsettes at snekkerverkstedet ikke er å regne som en bedrift, men at arbeidet er å regne som fritidssyssel. Bruk i næringsøyemed vil ikke være i samsvar med boligformålet i kommuneplanens arealdel. Det frarådes å gi dispensasjon på grunnlag av at fundamenter allerede er støpt. 4. FORSLAG TIL VEDTAK 4.1 Klagen avvises Lunner kommune opprettholder kommunestyrets vedtak om avslag på søknad om dispensasjon for garasjestørrelse, saksnummer PS 135/14, med bakgrunn i at klagen ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens Klager gis medhold I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 innvilger Lunner kommune, for eiendommen gnr 109 / bnr 112, dispensasjon fra i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dispensasjonen gis slik at det kan bygges tilbygg til garasje, slik at den blir 76 m 2. Hensynet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt, og fordelene vurderes å være klart større enn ulempene, på følgende bakgrunn: Tiltakshaver har av helsemessige årsaker behov for stor garasje. Bygget har en lite synlig beliggenhet Side 127 av 151

128 5. KONKLUSJON Lunner kommune opprettholder kommunestyrets vedtak om avslag på søknad om dispensasjon for garasjestørrelse, saksnummer PS 135/14, med bakgrunn i at klagen ikke inneholder nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan- og bygningslovens 1-9. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: journalpost 14/ Klage på vedtak i sak 110/14 i formannskapet. Øvrige dokument: 14/ /112 - Søknad om tillatelse til tiltak. Avsender:Kåre Skau 14/ /112 -Erklæring vedr minsteavstand til Avsender:Jarle Skau nabogrense - Garasjeutvidelse. 15/30 109/112 - Vedrørende søknad om Avsender:Kåre Skau garasjeutvidelse. 15/ /112 - Søknad om dispensasjon for Avsender:Kåre Skau garasjestørrelse - Klage på vedtak. 14/ /112 -Erklæring vedr minsteavstand til Avsender:Britt Skau nabogrense - Garasjeutvidelse. 14/ /112 - Etterspørring etter Avsender:Kåre Skau tilleggsdokumentasjon til søknad om garasjeutvidelse. 14/ /112 - Foreløpig svar på søknad om Avsender:Kåre Skau garasjeutvidelse. 14/ /112 - Etterspurt tilleggsdokumentasjon. Avsender:May Iren Skau Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kåre Skau, Myllagrenda ROA (Skal ikke sendes elektronisk) Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 128 av 151

129 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/346-2 Ark.: 210 &14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 29/15 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2014 Kontrollutvalgets innstilling: Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 tas til orientering. Side 129 av 151

130 Kontrollutvalget i Lunner kommune behandlet saken i møte den 18. februar 2015 som sak 3/2015. Det ble fattet følgende vedtak (enstemmig): INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kontrollutvalgets årsrapport for 2014 tas til orientering. Viser til vedlagt årsrapport for 2014 fra Kontrollutvalget. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 15/2774 Kontrollutvalgets årsrapport sak til kommunestyret. Avsender:Kontrollutvalget Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 130 av 151

131 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/17-53 Ark.: 033 &16 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 30/15 Kommunestyret /15 Valgnemnda Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV Lovhjemmel: Kommunelovens 15.2 Valgnemndas innstilling: 1. I medhold av Kommunelovens 15.2 gis repr. Mari Svenbalrud fritak fra sine politiske verv fra og frem til For samme periode: trer Børre Berger Vannebo inn som fast medlem av Kommunestyret. Øvrige varamedlemmer rykker tilsvarende en plass opp. Elin Johannessen Skovly velges som medlem i Formannskapet. De øvrige varamedlemmene i Formannskapet rykker tilsvarende opp. Børre Vannebo velges som 3. vara til Formannskapet. Lisbeth Olerud velges som representant til SU ved Gamleskolen barnehage Vibeke Buraas Dyrnes velges som 2.vara for Helse- og omsorgskomiteen. Børre Vannebo velges som medlem i Arbeidsgruppe for utredning av folkevalgtes godtgjørelser. Vibeke Buraas Dyrnes velges som medlem i Heimevernsnemnden Vibeke Buraas Dyrnes velges som representant til generalforsamlingen for Krisesenteret i Hønefoss Lisbeth Olerud velges som 2. vara for Harald Tyrdal som representant i årsmøtet til KS Oppland Lisbeth Olerud velges som varamedlem i Lønns- og forhandlingsutvalget Børre Vannebo velges som medlem av Valgnemnden Halvor Bratlie velges som representant i Årbokutvalget for Hadeland Side 131 av 151

132 Behandling og avstemming i Valgnemnda: Valgnemnda kom i samråd frem til følgende vedtaksforslag: Elin Johannessen Skovly velges som medlem i Formannskapet. De øvrige varamedlemmene i Formannskapet rykker tilsvarende opp. Børre Vannebo velges som 3. vara til Formannskapet. Lisbeth Olerud velges som representant til SU ved Gamleskolen barnehage Vibeke Buraas Dyrnes velges som 2.vara for Helse- og omsorgskomiteen. Børre Vannebo velges som medlem i Arbeidsgruppe for utredning av folkevalgtes godtgjørelser. Vibeke Buraas Dyrnes velges som medlem i Heimevernsnemnden Vibeke Buraas Dyrnes velges som representant til generalforsamlingen for Krisesenteret i Hønefoss Lisbeth Olerud velges som 2. vara for Harald Tyrdal som representant i årsmøtet til KS Oppland Lisbeth Olerud velges som varamedlem i Lønns- og forhandlingsutvalget Børre Vannebo velges som medlem av Valgnemnden Halvor Bratlie velges som representant i Årbokutvalget for Hadeland Vedtaksforslaget ble enstemmig vedtatt som Valgnemndens innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. I medhold av Kommunelovens 15.2 gis repr. Mari Svenbalrud fritak fra sine politiske verv fra og frem til For samme periode: trer Børre Berger Vannebo inn som fast medlem av Kommunestyret. Øvrige varamedlemmer rykker tilsvarende en plass opp. velges som medlem i Formannskapet velges som representant til SU ved Gamleskolen barnehage velges som 2.vara for Helse- og omsorgskomiteen. Velges som medlem i Arbeidsgruppe for utredning av folkevalgtes godtgjørelser Velges som medlem i Heimevernsnemnden Velges som representant til generalforsamlingen for Krisesenteret i Hønefoss Velges som 2. vara for Harald Tyrdal som representant i årsmøtet til KS Oppland Velges som varamedlem i Lønns- og forhandlingsutvalget Velges som medlem av Valgnemnden Velges som representant i Årbokutvalget for Hadeland Side 132 av 151

133 Saksutredning: Repr. Mari Svenbalrud søker i e-post av om fritak fra sine politiske verv i perioden grunnet fødselspermisjon. I Kommunelovens 15-2 heter det: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det anbefales med bakgrunn i dette at søknaden ettergis. Når et medlem trer ut av kommunestyret for en periode, rykker varamedlemmene for listen opp i den rekkefølgen de er valgt. Børre Berger Vannebo er 1. vara for Sosialistisk Venstreparti og trer derfor inn som fast medlem av kommunestyret for fritaksperioden. De øvrige varamedlemmene rykker en plass opp. Mari Svenbalrud innehar også følgende verv: Representant i SU Gamleskolen barnehage, medlem i Formannskapet, 2. vara til Helse- og omsorgskomiteen, medlem i Arbeidsgruppe for utredning av folkevalgtes godtgjørelser, medlem i Heimevernsnemnden, representant i generalforsamlingen for Krisesenteret i Hønefoss, 2. vara for Harald Tyrdal som representant i KS Oppland, varamedlem i Lønns- og forhandlingsutvalget, medlem i Valgnemnden og representant i Årbokutvalget for Hadeland. Det anbefales med dette følgende: 1. «I medhold av Kommunelovens 15.2 gis repr. Mari Svenbalrud fritak fra sine politiske verv fra og frem til For samme periode: trer Børre Berger Vannebo inn som fast medlem av Kommunestyret. Øvrige varamedlemmer rykker tilsvarende en plass opp. velges som medlem i Formannskapet velges som representant til SU ved Gamleskolen barnehage velges som 2.vara for Helse- og omsorgskomiteen. Velges som medlem i Arbeidsgruppe for utredning av folkevalgtes godtgjørelser Velges som medlem i Heimevernsnemnden Velges som representant til generalforsamlingen for Krisesenteret i Hønefoss Velges som 2. vara for Harald Tyrdal som representant i årsmøtet til KS Oppland Velges som varamedlem i Lønns- og forhandlingsutvalget Velges som medlem av Valgnemnden Velges som representant i Årbokutvalget for Hadeland» Side 133 av 151

134 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 134 av 151

135 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 31/15 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEREFORM - HØRING AV INNBYGGERNE, JFR. INNDELINGSLOVAS BESTEMMELSER Lovhjemmel: Inndelingslova Styringsgruppas innstilling: 1. Innbyggerne i Lunner/Gran skal høres etter Inndelingslovens bestemmelser ved at det i tilknytning til kommunevalget høsten 2015 gjennomføres en rådgivende folkeavstemming. 2. Det anbefales at nedre aldersgrense for å avgi stemme ved folkeavstemmingen settes til 16 år. 3. KMD s forslag til opinionsundersøkelse gjennomføres i løpet av mai. Side 135 av 151

136 Saksutredning: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet «Veien mot en ny kommune», en veileder for utredning og prosess. Denne redegjør for ulike høringsformer, og vi vil i det videre gjengi dette: «Medvirkning og innbyggerdialog 1 Inndelingsloven regulerer fastsettelse og endring av kommune- og fylkesgrenser. Lovens formål er som følger: «Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning». Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved rådgivende folkeavstemning, opinionsundersøkelser, møte eller lignende. Juridisk sett pålegges altså ikke kommunene å holde innbyggerhøring, og kommunene står i tilfelle fritt til å velge høringsmetode. Det er videre klart at en innbyggerhøring kun vil være rådgivende for kommunene, og at kommunestyret i prinsippet kan velge å se bort fra det rådet som gis. Dette innebærer at loven åpner for andre beslutningsprosesser enn de som har vært vanlige i de siste 12 årene. Ved frivillige kommunesammenslåinger har flesteparten av kommunene valgt å gjennomføre folkeavstemminger for å få fram innbyggernes syn. I praksis har også lokalpolitikerne vanligvis forpliktet seg til å følge folkemeningen. I forbindelse med kommunereformen vil det fortsatt være opp til kommunene selv å avgjøre om de ønsker å spørre om innbyggernes råd ved folkeavstemning eller ved for eksempel å benytte en spørreundersøkelse. Departementet vil dekke kroner til hver kommune i forbindelse med høring av og informasjon til innbyggerne. Den enkelte kommune bør vurdere hvor godt egnet en rådgivende folkeavstemming er som høringsmetode i forbindelse med kommunesammenslåinger. Ulike høringsmøter kan ha ulike effekter på beslutningsprosessene. Valg av høringsmåte må derfor vurderes utfra hvilke krav som det er naturlig å stille til en høringsprosess. Dette dreier seg om hvorvidt den aktuelle høringsmåten bidrar til: å frembringe representativ informasjon å skape dialog at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggernes standpunkter og hvilke argumenter som er utslagsgivende Når det gjelder innbyggermedvirkning og dialog kan man bl.a. skille mellom strukturelle, prosessuelle og forvaltningsorienterte virkemidler. De strukturelle virkemidlene er 1 Brandtzæg, B. A. (2014) Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing. Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger TF-notat 35/2014 Kapittel 2 permanente organer hvor brukerne/innbyggerne gis plass, og hvor de kan være med å fremme Side 136 av 151

137 sine synspunkter. De prosessuelle virkemidlene har avgrenset varighet og benyttes for å innhente opplysninger og synspunkter fra innbyggerne i bestemte saker eller prosesser. I forbindelse med forvaltningsorienterte virkemidler, er det i første rekke forvaltningen selv som setter seg mål og standarder som de skal forsøke å oppnå for å gi innbyggerne et best mulig tilbud. I forhold til en kommunesammenslåing er det de prosessuelle virkemidlene som er av størst relevans. Dette fordi dette er virkemidler som har avgrenset varighet, og som benyttes i den løpende dialogen mellom innbyggerne og kommunen. Aktuelle prosessuelle virkemidler kan være: Rådgivende Folkeavstemming Opinionsundersøkelser Utvidede folkehøring, søkekonferanser og visjonsseminar Fokusgrupper Høring Referansegrupper og innbyggerpanel Vi vil i det følgende foreta en gjennomgang av de aktuelle virkemidlene Rådgivende folkeavstemming Rådgivende folkeavstemming er som nevnt den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en kommunesammenslåing. Selv om makten for å avgjøre sammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. I representative demokrati er valg og folkeavstemming den viktigste formelle kommunikasjonskanalen mellom styrende og styrte. Norge har imidlertid ingen sterk tradisjon for å benytte folkeavstemming som demokratisk virkemiddel. I andre land, som f.eks. Danmark, Sveits og USA, er dette et instrument som er benyttet i større grad. Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak hvor man i fellesskap og søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Deltakelse i demokratiske prosesser blir gjerne sett på som viktig for å bidra til demokratisk læring, for å skape politisk engasjement og derigjennom bidra til å styrke og videreutvikle demokratiet. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt folkeavstemminger bidrar til å støtte opp om disse idealene. Gjennom folkeavstemming kan velgeren utføre sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatterende deltakelse. I dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at mange kan ha vært passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant. Basert på: Bolkesjø, T. & Brandtzæg, B.A Den vanskelige dialogen. Om innbyggerhøring og evaluering av forsøket på kommunesammensluting i Valdres i Telemarksforsking-Bø. Rapport nr Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store andelen som ikke stemte hadde. Var de positive, negative, usikre eller likegyldige? Side 137 av 151

138 Ved å gjennomføre en «politisk bindende» folkeavstemming overlater politikerne til innbyggerne å fatte en avgjørelse, selv som slike folkeavstemminger i utgangspunktet er rådgivende. Dersom politikerne gjennom dette frasier seg ansvaret, kan det også gjøre det vanskelig å få til politisk engasjement og debatt rundt spørsmålet, både mellom politikerne og mellom politikere og innbyggerne. Dette kan medføre liten bevissthet om hva som er utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing, og at folkeavstemmingen blir en kanal for spesielt engasjerte interessegrupper. Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved ulike alternativer er belyst. Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan sannsynligheten for å stemme for den eksisterende situasjonen være større «man vet man har, men ikke hva man får». Prosessen fram mot en folkeavstemming må derfor legge vekt på å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken grad man sammen kan løse felles utfordringer. Det vil være viktig å unngå at prosessen blir en «skyttergravsdebatt», der hver side kun er opptatt av finne argumenter for eller mot. En slik prosess kan også være uheldig for det videre samarbeidet dersom en mulig sammenslåing ikke blir realisert. 1.2 Opinionsundersøkelser Opinionsundersøkelser er en vanlig metode for å hente inn folk synspunkter og oppfatninger i forhold ulike spørsmål og problemstillinger. Opinionsundersøkelser kan legges opp slik at de gir et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer. Slike undersøkelser forutsetter at man trekker et representativt utvalg av den befolkningsgruppen man ønsker å undersøke. I tillegg gir slike undersøkelser også muligheter for å fange opp mer nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Sånn sett kan en opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn en folkeavstemming. En ulempe kan være at spørsmålene i stor grad vil være forhåndsdefinerte, noe som kan medføre at undersøkelsen fokuserer på spørsmål som ikke innbyggerne er opptatt av. Dersom spørsmålene som stilles har vært lite debattert og fokusert på forhånd, kan man også her risikere å få lite gjennomtenkte svar, noe som innebærer at folk kan endre synspunkt etter hvert som de får satt seg grundigere inn i spørsmålene. Her kan postale spørreskjema eller nettbaserte spørreskjema ha en fordel i forhold til telefonintervju, ved at innbyggerne får bedre tid til å vurdere spørsmålene samtidig som det i større grad er muligheter for mer åpne spørsmål og svar. Det siste gir større muligheter for å fange opp synspunkter som ikke dekkes av de forhåndsdefinerte spørsmålene. Dersom man benytter spørreundersøkelse som alternativ til folkeavstemming, krever dette at dataene blir grundig analysert og kommunisert til innbyggerne. Dette krever også at man har et bevisst forhold til hvordan en spørreundersøkelse skal benyttes før den settes i gang. Dersom innbyggerne får en følelse av at resultatene ikke blir tatt hensyn til, eller at undersøkelsen blir benyttet for å forsøke å legitimere visse synspunkter, kan dette bidra til å skape mistillit og irritasjon blant innbyggerne. Ved at opinionsundersøkelser gjør det mulig å få kjennskap til styrken i innbyggernes synspunkter samt årsaker og forutsetninger for å stemme det ene eller andre, kan dette bidra til å gi politikerne bedre muligheter for å ta egne beslutninger. Samtidig kan beslutningene begrunnes utfra, og ivareta, innbyggernes synspunkter. I forhold til folkeavstemminger gir opinionsundersøkelser muligheter for innbyggerne til å uttrykke mer nyanserte synspunkter i forhold til en kommunesammenslutning, men de gir ikke uten videre et grunnlag for bedre dialog. Dersom opinionsundersøkelser skal fungere som et redskap for å styrke Side 138 av 151

139 innbyggerdialogen, bør slike undersøkelser også gjennomføres i en tidlig fase av sammenslåingsprosessen. Spørsmål og synspunkter fra innbyggerne kan da danne grunnlag dialog-, debatt- og informasjonstiltak i en senere fase. 1.3 Utvidede folkehøringer, søkekonferanser og visjonsseminar Utvidede folkehøringer er et opplegg der man samler en tilfeldig utvalgt gruppe og presenterer gruppen for synspunkter og argumenter for og mot et forslag om f.eks. kommunesammenslåing. Gruppen bør være så stor at det kan gi mening å snakke om representativitet. En slik samling kan starte med en paneldebatt der representanter med ulike synspunkter deltar. Hoveddelen av samlingen bør imidlertid brukes til gruppearbeid. En fordel med utvidede folkehøringer, er at de lettere kan fange opp synspunkter til personer og grupper som for øvrig er lite representert i den offentlige debatten. Selve opplegget kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget, og gi beslutningstakerne inntrykk av styrken i de ulike synspunktene, og i hvilken grad deltakerne er tilbøyelige til å endre mening. Utvidede folkehøringer minner mye om det som ellers bærer navn som visjonsseminar, søkekonferanser og forventningsseminar. Slike tiltak benyttes gjerne som startkonferanser der man ønsker å gå i gang med prosjekter eller utviklingsarbeid, hvor man gjennom bred medvirkning er ute etter informasjon, ideer, forslag til løsninger og tiltak som danner et grunnlag eller «kick off» for videre arbeid. Slike konferanser utgjør en arrangert møteplass for politikere, ansatte og innbyggere. Selve konferansen legger vekt på gruppearbeid, der deltakerne får medvirke i en prosess. Et hovedformål er å legge forholdene til rette slik at man får fram synspunkter og meningsutveksling mellom de ulike gruppene. Det er viktig å få fram at virkeligheten oppleves forskjellig. Ved at folk som representerer ulike grupper settes sammen, er hensikten å få et mer fullstendig virkelighetsbilde. Denne arbeidsformen brukes på de fleste områder innenfor kommunen, f.eks. innenfor enkelttjenester, på tvers av tjenester, i politikkutformingen eller i nærmiljøarbeidet. Den kan også utnyttes i forbindelse med utarbeidelse av planer, i prosjektarbeid, i utviklingsarbeid, i endringsprosesser og i omstillingsarbeid hvor medvirkning fra innbyggere er en forutsetning. Slike konferanser kan også være aktuelle for å kartlegge spørsmål, holdninger, synspunkter og forventninger til en kommunesammenslåing, og kan ha positiv betydning for å skape engasjement og for å forankre prosessen i befolkningen. Slike konferanser kan være en positiv opplevelse for de fleste deltakerne, uavhengig av om de er ansatt, politiker, innbygger eller bruker. Selv om konferansen er vellykket, vil det være en utfordring å videreføre arbeidet slik at konferansen ikke bare blir en «happening». Dersom oppfølgingen svikter, kan man risikere at entusiasme og forventninger blir snudd til det motsatte. Gjennom utvidede folkehøringer kommer man i direkte dialog med innbyggerne. Dette gir muligheter for å fange opp synspunkter og holdninger som ikke kommer fram gjennom opinionsundersøkelser og den offentlige debatten. Gjennom gruppearbeid og samtaler kan deltakerne få bedre innsikt og forståelse av hva en kommunesammenslåing innebærer. Folkehøringer vil ikke gi et like representativt inntrykk av holdningene til bestemte spørsmål som en opinionsundersøkelse, men man kan få et godt inntrykk av hvilke argumenter og spørsmål som er framtredende, og hva som vil være utslagsgivende for å stemme det ene eller andre. Slike folkehøringer kan danne et viktig grunnlag for en politisk debatt, og bidra til å gi politikerne et bedre grunnlag for å ta egne standpunkt og begrunne sine valg. 1.4 Fokusgrupper Fokusgrupper er en form for gruppeintervju, der formålet er få fram ulike grupper sine synspunkter. Dynamikken i slike grupper kan gi et godt bilde på holdningene til temaet man ønsker å fokusere på. Det som framheves som den ideelle størrelsen på fokusgrupper er 8-10 medlemmer. Alle har da muligheter for å komme til orde samtidig som det blir lettere får til god gruppedynamikk enn hvis gruppa er større. I sammensetningen av gruppene bør det legges vekt på at disse har relevante fellestrekk, f.eks. i forhold til alder, bosted, yrkesgruppe Side 139 av 151

140 o.l. I forhold til utvida folkehøringer blir det pekt på at fokusgrupper kan være et bedre virkemiddel for mer inngående kartlegging av holdninger blant ulike befolkningsgrupper. Ved at man observerer samtalen i en slik gruppe, kan man få inntrykk av hvilke argumenter og synspunkter som har størst gjennomslagskraft. Fokusgrupper muliggjør direkte dialog med innbyggerne, men det er ikke sikkert at de synspunkter som kommer fram, nødvendigvis er representativ for de innbyggerne gruppen er ment å representere. Dersom man ønsker å få fram representative synspunkter, vil man imidlertid være avhengig av å etablere mange flere grupper, noe som kan være arbeidskrevende. 1.5 Høring Høring er også en måte å samle inn innbyggernes synspunkter på, men det vil på samme måte som ved folkeavstemming være opp til den enkelte å engasjere seg. En høring gir imidlertid også muligheter til å komme med mer begrunnede syn og kommentarer. Høringen kan gjennomføres med bruk av ulike metoder. Innbyggerne kan f.eks. gis anledning til å tilkjennegi sine synspunkter gjennom internett, brev til kommunen, telefon eller personlig kontakt. Høringer er en metode hvor alle innbyggerne i prinsippet har anledning til å uttale seg, og innbyggerne står fritt til å fremme det de måtte ha på hjertet. Høringer kan således være en metode for å få inn ulike synspunkter fra innbyggerne, men problemet vil igjen være at det som oftest er de mest engasjerte og ressurssterke som uttaler seg. Man har således ingen garanti for at synspunktene som kommer inn er representative for ulike befolkningsgrupper eller befolkningen som helhet. Dersom høringer skal være et redskap for å skape dialog, er man avhengig av at synspunkter og spørsmål som kommer inn gjennom høring, følges opp og diskuteres i etterhånd. 1.6 Referansegrupper og innbyggerpanel Med referansegrupper og innbyggerpanel menes fora hvor man oppnevner faste representanter for brukerne til å komme med innspill til hele eller deler av virksomheten/prosessen i en mer eller mindre avgrenset periode. Den mest kjente ordningen her er bruk av referansegrupper. I referansegrupper vil brukerne normalt være representert med én eller noen få representanter, mens et innbyggerpanel normalt er bredere sammensatt. I forhold til en kommunesammenslåing kan man tenke seg det opprettes slike grupper som har til hensikt å følge prosessen. Formålet vil da være å sikre at prosessen legges opp slik at den involverer og tar hensyn til innbyggerne, fanger opp deres synspunkter og behov, og at disse blir fulgt opp på en hensiktsmessig måte. Avhengig av sammensetting, kan slike grupper også benyttes til å formidle ønsker og behov i forhold til framtidig tjenesteutvikling i en eventuell ny kommune. 1.7 Samlet vurdering I forbindelse med en kommunesammenslåingsprosess kan det være aktuelt å bruke ulike former for innbyggerhøring i ulike faser av prosessen. Ved valg av høringsmåte vil det derfor være viktig å være bevisst hvilke hensyn som ivaretas med ulike måter å høre på. Som nevnt innledningsvis, kan viktige vurderingskriterier for å vurdere ulike høringsmetoder være hvorvidt de gir: representative svar fra befolkningen innbyggerne kunnskap og innsikt om konsekvenser av en sammenslutning muligheter til å skape god dialog mellom kommunen og innbyggerne muligheter for innbyggerne til å fremme sine synspunkter Side 140 av 151

141 politikerne et godt beslutningsgrunnlag for selv å avgjøre spørsmålet om kommunesammenslåing eller ikke Nedenfor har vi foretatt en klassifisering av hvordan ulike høringsmøter ivaretar ulike kriterier. Klassifiseringen representerer en faglig skjønnsmessig vurdering som bl.a. baserer seg på teoretiske og empiriske erfaringer. Tabellen viser at folkeavstemminger og opinionsundersøkelser er de høringsformene som gir mest representative data. Hvorvidt folkeavstemminger gir representative data er imidlertid avhengig av valgdeltakelsen. Ved flere gjennomførte folkeavstemminger har valgdeltakelsen vært lav, noe som gjør at det kan reises tvil om hvorvidt folkeavstemminger er egnet til å gi uttrykk for folkemeningen. Opinionsundersøkelser vil således høyst sannsynlig gi vel så representative data som folkeavstemminger. Samtidig gir opinionsundersøkelser muligheter for å fange opp mer nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Dette øker politikernes handlingsrom i forhold til å fatte egne beslutninger. Tabell 1 Ulike høringsmåter vurdert ut fra aktuelle kriterier. 5 betyr at kriteriet er godt ivaretatt. 1 betyr at kriteriet er dårlig ivaretatt. Høringsmåter Rådgivende folkeavstemming Opinionsunder-søkelse ved telefonintervju Representativitet Kunnskap og innsikt om konsekvenser Kriterier Betydning for dialog Innbyggernes muligheter til å fremme sine synspunkter Politikernes muligheter til å ta en selvstendig avgjørelse Opinionsundersøkelse ved postale eller nettbaserte skjema Utvida folkehøringer Fokusgrupper Høring I forhold til opinionsundersøkelser gir utvida folkehøringer og fokusgrupper bedre muligheter for innbyggerne til å uttrykke sine synspunkter, etablere dialog mellom kommunen og innbyggerne og for å skape bedre innsikt og forståelse av hva en kommunesammenslåing vil innebære. Disse høringsformene gir mindre representative data enn opinionsundersøkelser, men de kan være egnet for å fange opp en større bredde av synspunkter, samtidig som de gir et inntrykk av hvilke holdninger som er fremtredende og som har gjennomslagskraft. Slike høringsformer kan gi grunnlag for en debatt som fokuser på spørsmål som innbyggerne er opptatt av, og øker mulighetene for politikernes muligheter for å ta en selvstendig avgjørelse, og til å begrunne denne ut fra befolkningens synspunkter og behov. Gjennomgangen tyder på at andre høringsformer enn folkeavstemming kan være bedre egnet for å fange opp innbyggernes synspunkter, involvere innbyggerne, skape dialog og for å fremme en felles virkelighetsoppfatning. Erfaringene fra gjennomførte sammenslåingsprosesser viser at det er behov Side 141 av 151

142 for å finne fram til gode modeller for å fremme bedre medvirkning, dialog og debatt i forbindelse med en sammenslåingsprosess. Dersom man velger folkeavstemming som høringsmetode, vil det, dersom man skal skape en god dialog og forståelse av utfordringsbildet og de muligheter og utfordringer som ligger i ny kommunestruktur, være nødvending med bruk av andre høringsmetoder i en tidlig fase av prosessen. Scenarieprosesser kan være nyttige for å tydeliggjøre ulike utfordringer og fremtidsbilder som følge av ulike kommunestrukturalternativer.» Distriktssenteret, Kompetansesenter for distriktsutvikling, har utarbeidet rapporten «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåinger. Kunnskap og erfaringer fra 14 prosesser, hvorav 7 endte i sammenslåing og 7 ikke endte i sammenslåing. Som vedlegg til denne saksutredningen følger en samlet oversikt over kommunene og prosessene som ble kartlagt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i sin veileder «Veien mot en ny kommune» sagt at de vil komme med et opplegg for innbyggerundersøkelse som kommunene kan velge å bruke i høringen av innbyggerne. Dette forslaget foreligger nå og er lagt som et vedlegg til denne saken. VURDERING/DRØFTING: Spørsmålet om hvordan innbyggeren skal høres etter inndelingslovens bestemmelser gjelder både i forhold til om Gran og Lunner kommuner sammen skal etablere en ny kommune og de innbyggerne i Gran og Lunner som eventuelt blir berørt av forslag til grensejusteringer. Dersom det er et aktuelt spørsmål om grensejustering slik at områder som i dag ligger i en annen kommune enn Gran og Lunner, for eksempel Jevnaker, så er det Jevnaker kommune som må høre de berørte innbyggerne. Denne saken gjelder kun spørsmålet om hvorvidt Gran og Lunner sammen skal etablere en ny kommune. Arbeidsgruppa som er nedsatt for å utarbeide Utredning Demokrati skal også innenfor sitt mandat legge fram et forslag til hvordan innbyggerne skal høres i denne prosessen. Arbeidsgruppa har bestått av følgende: Harald Tyrdal ordfører, Lunner Knut Magnar Lehre ordfører, Gran Anne Marte Skari varaordfører, Gran Halvor Bratlie varaordfører, Lunner Rune Meier kommunestyrerepresentant opposisjonsparti, Gran Ulf Rogneby kommunestyrerepresentant opposisjonsparti, Lunner Jenny Hemstad fagleder/utviklingskoordinator, Lunner Kirsten Jåvold Hagen informasjonssjef, Gran Saksbehandler for arbeidsgruppa: Anne Grønvold, Lunner Det ses som naturlig at det er de politiske medlemmene som innstiller til styringsgruppa i denne saken. Det finnes mange argumenter for valg av metode når en skal høre innbyggerne. En går i saksframlegget ikke inn i denne vurderingen, men regner med at dette blir en del av ordskiftet ved behandling av saken og de politiske vurderingene som vil ligge til grunn for vedtaket. Blant de folkevalgte i arbeidsgruppe Demokrati er fire for gjennomføring av en folkeavstemning, mens to av arbeidsgruppas medlemmer er i mot en slik gjennomføring. Side 142 av 151

143 Alternative løsningsforslag. Innbyggerne i Lunner/Gran skal høres etter Inndelingslovens bestemmelser ved at det gjennomføres en innbyggerundersøkelse med utgangspunkt i forslaget til dette fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tidspunkt for gjennomføring avklares av styringsgruppa. Konklusjon med begrunnelse. Styringsgruppa behandlet saken i sitt møte sak nr. 4 og vedtok følgende innstilling overfor kommunestyrene: 1. Innbyggerne i Lunner/Gran skal høres etter Inndelingslovens bestemmelser ved at det i tilknytning til kommunevalget høsten 2015 gjennomføres en rådgivende folkeavstemming. 2. Det anbefales at nedre aldersgrense for å avgi stemme ved folkeavstemmingen settes til 16 år. 3. KMD s forslag til opinionsundersøkelse gjennomføres i løpet av mai. Behandlingen: Pkt. 2 ble vedtatt med 9 mot 7 stemmer Pkt. 3 ble vedtatt med 14 mot 2 stemmer Alle tre punktene ble så vedtatt enstemmig. De tre punktene blir således styringsgruppas innstilling til kommunestyrene. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunal- og moderniseringsdepartementets opplegg for innbyggerundersøkelse. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Utskrift legges på felles hjemmeside: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 143 av 151

144 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/138-1 Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 32/15 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEREFORM - UTREDNING DEMOKRATI Lovhjemmel: Behandling av denne utredningen reguleres ikke av lover eller forskrifter. Endelig vedtak om kommunestruktur reguleres av: delingslova Styringsgruppas innstilling: Utredning Demokrati godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Lunner kommune sammen med Gran kommune skal etablere en ny kommune på Hadeland. Side 144 av 151

145 Saksutredning: Kommunestyrene i Gran og Lunner kommuner vedtok i juni 2014 at de ønsket å delta i første runde i kommunereformen med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland. Som en oppfølging av dette vedtaket, ble Program for prosess, organisering og framdrift for Kommunereform, fase 1 og 2, vedtatt av begge kommunestyrene 30. oktober Føringer for utredningsarbeidet Ovennevnte program sier følgende i kap. 5 Utredninger: Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom dette vil en få oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk for kommunene. Variablene i NY KOMMUNE er valgt ut på bakgrunn av hva som har vært vanlig å se på i tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. I tillegg til NY KOMMUNE vil kommuneplaner og Fylkesmannens kommunebilder bli benytte. Temaene vi har valgt å utrede bygger i stor grad på anbefalingene som er gitt i departementets veileder. I tillegg har en tatt hensyn til de innspillene som kom på felles gruppeledermøte 9. okt. Departementet veileder, og de samfunnsmessige hensyn og kriterier, som er presentert i meldingsdelen til kommuneproposisjonen for 2015, vil også være sentrale utgangspunkt for utredningsarbeidet. Det er viktig at vi finner det riktige nivået på utredningene. Mange detaljer kan være interessante å undersøke, men gir ikke nødvendigvis et bedre beslutningsgrunnlag. Prosjektgruppa og arbeidsgruppene må derfor hele tiden ha for øye hva som er relevante opplysninger for å treffe en beslutning om å etablere en ny kommune. En viktig grunn til at Telemarksforsking er knyttet til arbeidet er at de skal bidra med råd om hva som er fornuftig avgrensning av arbeidet og gi anbefaling om hva som vurderes som tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Utredningene skal ikke være på mer enn 10 sider pr tema. Unntaket fra dette er arbeidet med temaet Tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Dette temaet er omfattende og utredningen her kan være på inntil 20 sider. Arbeidsform og bemanning: For de fleste temaene vil det være naturlig å starte med å skaffe seg en oversikt over situasjonen slik den er i de to kommunene i dag. Siste delen av utredningene bør konsentrere seg om de muligheter og utfordringer en ny kommune vil medføre. Det legges opp til at arbeidet med temaene økonomi/befolkningsutvikling, tjenester og forvaltning og samfunnsutvikling, gjennomføres av arbeidsgrupper som er administrativt bemannet. I arbeidsgruppen for demokrati vil det være nødvendig med tydelig politisk deltakelse. Framtidsbildet utarbeides av prosjektgruppa. Etter som arbeidet med framtidsbildet utvikles må de andre arbeidsgruppene informeres og involveres. Side 145 av 151

146 Arbeidsgruppene vil normalt bestå av to fagpersoner fra hver kommune oppnevnt av rådmennene. Gruppeleder kommer i tillegg. Arbeidsgruppen om demokrati skiller seg fra dette og blir større. Arbeidsgruppene konstituerer seg selv. Fagpersoner, med spesiell kompetanse, vil bli knyttet til arbeidsgruppene etter behov. Mandatene de ulike arbeidsgruppene fikk, ble supplert med noen flere punkter i styringsgruppas møte Programmet fastslo følgende skjematiske framdriftsplan: De ulike utredningene har følgende frister for ferdigstillelse: Utredning - Demografi og økonomi Utredning Demokrati Utredning samfunnsutvikling Framtidsbildet Utredning tjenesteyting og myndighetsutøvelse Det vises til vedlagte Utredning Demokrati. Denne er faglig kvalitetssikret av Telemarksforsking som kommunene har inngått avtale med blant annet i denne hensikt. Utredningene legges fram for styringsgruppa som innstiller til kommunestyrene. Dersom styringsgruppa og/eller kommunestyrene har merknader til utredningene må dette komme fram i vedtakene. Konklusjon: Styringsgruppa behandlet saken i sitt møte sak nr. 3 og vedtok enstemmig følgende innstilling overfor kommunestyrene: Utredning Demokrati godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Lunner kommune sammen med Gran kommune skal etablere en ny kommune på Hadeland. Side 146 av 151

147 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Utredning Demokrati datert Øvrige dokument: Program for prosess, organisering og framdrift Kommunereform, fase 1 og 2 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Utskrift legges på felles hjemmeside: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 147 av 151

148 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/138-5 Ark.: 026 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 33/15 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEREFORM - UTREDNING SAMFUNNSUTVIKLING Lovhjemmel: Behandling av denne utredningen reguleres ikke av lover eller forskrifter. Endelig vedtak om kommunestruktur reguleres av: Styringsgruppas innstilling: Utredning Samfunnsutvikling godkjennes som del av et grunnlag for en beslutning om Lunner kommune sammen med Gran kommune skal etablere en ny kommune på Hadeland. Side 148 av 151

149 Saksutredning: Kommunestyrene i Gran og Lunner kommuner vedtok i juni 2014 at de ønsket å delta i første runde i kommunereformen med sikte på å avklare en mulig ny kommune på Hadeland. Som en oppfølging av dette vedtaket, ble Program for prosess, organisering og framdrift for Kommunereform, fase 1 og 2, vedtatt av begge kommunestyrene 30. oktober Føringer for utredningsarbeidet Ovennevnte program sier følgende i kap. 5 Utredninger: Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom dette vil en få oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk for kommunene. Variablene i NY KOMMUNE er valgt ut på bakgrunn av hva som har vært vanlig å se på i tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. I tillegg til NY KOMMUNE vil kommuneplaner og Fylkesmannens kommunebilder bli benytte. Temaene vi har valgt å utrede bygger i stor grad på anbefalingene som er gitt i departementets veileder. I tillegg har en tatt hensyn til de innspillene som kom på felles gruppeledermøte 9. okt. Departementet veileder, og de samfunnsmessige hensyn og kriterier, som er presentert i meldingsdelen til kommuneproposisjonen for 2015, vil også være sentrale utgangspunkt for utredningsarbeidet. Det er viktig at vi finner det riktige nivået på utredningene. Mange detaljer kan være interessante å undersøke, men gir ikke nødvendigvis et bedre beslutningsgrunnlag. Prosjektgruppa og arbeidsgruppene må derfor hele tiden ha for øye hva som er relevante opplysninger for å treffe en beslutning om å etablere en ny kommune. En viktig grunn til at Telemarksforsking er knyttet til arbeidet er at de skal bidra med råd om hva som er fornuftig avgrensning av arbeidet og gi anbefaling om hva som vurderes som tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Utredningene skal ikke være på mer enn 10 sider pr tema. Unntaket fra dette er arbeidet med temaet Tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Dette temaet er omfattende og utredningen her kan være på inntil 20 sider. Arbeidsform og bemanning: For de fleste temaene vil det være naturlig å starte med å skaffe seg en oversikt over situasjonen slik den er i de to kommunene i dag. Siste delen av utredningene bør konsentrere seg om de muligheter og utfordringer en ny kommune vil medføre. Det legges opp til at arbeidet med temaene demografi/økonomi, tjenester og forvaltning og samfunnsutvikling, gjennomføres av arbeidsgrupper som er administrativt bemannet. I arbeidsgruppen for demokrati vil det være nødvendig med tydelig politisk deltakelse. Framtidsbildet utarbeides av prosjektgruppa. Etter som arbeidet med framtidsbildet utvikles må de andre arbeidsgruppene informeres og involveres. Side 149 av 151

150 Arbeidsgruppene vil normalt bestå av to fagpersoner fra hver kommune oppnevnt av rådmennene. Gruppeleder kommer i tillegg. Arbeidsgruppen om demokrati skiller seg fra dette og blir større. Arbeidsgruppene konstituerer seg selv. Fagpersoner, med spesiell kompetanse, vil bli knyttet til arbeidsgruppene etter behov. Mandatene de ulike arbeidsgruppene fikk, ble supplert med noen flere punkter i styringsgruppas møte Programmet fastslo følgende skjematiske framdriftsplan: De ulike utredningene har følgende frister for ferdigstillelse: Utredning - Demografi og økonomi Utredning Demokrati Utredning samfunnsutvikling Framtidsbildet Utredning tjenesteyting og myndighetsutøvelse Det vises til vedlagte Utredning Samfunnsutvikling. Denne er faglig kvalitetssikret av Telemarksforsking som kommunene har inngått avtale med. Utredningen legges fram for styringsgruppa som innstiller til kommunestyrene. Dersom styringsgruppa og/eller kommunestyrene har merknader til utredningen må dette komme fram i vedtakene. Konklusjon: Styringsgruppa behandlet saken i sitt møte sak nr. 4. Medlem i Styringsgruppa Ole Dæhlen ble erklært inhabil i behandlingen grunnet hans deltakelse i utredningsarbeidet. Styringsgruppa vedtok enstemmig følgende innstilling overfor kommunestyrene: Side 150 av 151