MØTEINNKALLING. Det er møte i Trepartsorganet fra kl og møte i styringsgruppa for kommunereformarbeidet fra kl

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Valgstyret (Formannskapets medlemmer) Kl Formannskapsmøtet settes Saksbehandling i hht saksliste Det er møte i Trepartsorganet fra kl og møte i styringsgruppa for kommunereformarbeidet fra kl Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 106

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 116/14 14/128 - Sak 117/14 14/ Sak 118/14 14/ Sak 119/14 13/ Sak 120/14 14/ Sak 121/14 14/ Sak 122/14 14/ Sak 123/14 14/ Sak 124/14 06/469 - Sak 125/14 11/ Sak 126/14 14/ Sak 127/14 14/230 - Referater og orienteringer - Formannskapet 2014 Budsjettendring investering desember 2014 Kommunedelplan Kultur oppjustering av prioritert handlingsplan P304-Frøystadtunet fremmes for P4 b vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter Budsjettjusteringer 2014-budsjettet Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 Tildeling av midler fra kulturfondet, andre tildeling 2014 Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet prioritering av søknader Leie av grunn til motocrossbane på Stryken - godkjenning av leieavtaler Regional plan for Hadeland høringsuttalelse fra Lunner kommune Avtale mellom Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv og Lunner kommune Videreføring av driftsstøtte til Hadelandshagen Sak 128/14 13/ Plan- og bygningsloven og Detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua - offentlig ettersyn Side 2 av 106

3 Sak 129/14 14/149 - Sak 130/14 14/ Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken Høringsuttalelse Møteplan 2015 Side 3 av 106

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 116/14 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2014 Referatnummer: Referat: 81/14 Ordførers orientering 82/14 Rådmannens orientering 83/14 Høring av planprogram for Buskerud (2 dok) 84/14 Høringsbrev - Veileder om nasjonale jernbaneinteresser i arealplanleggingen etter plan og bygningsloven 85/14 Delegerte vedtak landbrukskontoret for Hadeland 86/14 Delegerte vedtak - Arealforvaltningen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 4 av 106

5 Side 5 av 106

6 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Mona Sørlie, økonomikonsulent BUDSJETTENDRING INVESTERING DESEMBER 2014 Rådmannens innstilling: Budsjettjusteringer vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon Side 6 av 106

7 Saksutredning: Investeringsregnskapet for 2014 viser at vi i noen prosjekter ligger bak forventet framdrift. Veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet sier at den del av budsjetterte midler på et prosjekt som ikke forventes benyttet i løpet av budsjettåret skal budsjettjusteres ut av budsjettåret og rebudsjetteres i det påfølgende år. Dette medfører at vi må justere ned investeringsbudsjettet i 2014, for å legge beløpene inn i opprinnelig budsjett for I rådmannens forslag til budsjett 2015 er det innarbeidet beløp som speiler tabell 2 under. Vi vet per september ikke eksakt hvor mye som vil stå igjen på det enkelte prosjekt, men fører over et estimat til budsjett Vi må, etter behandling av regnskapssaken for 2014 i 2015, overføre resten av bevilgningen på investeringsprosjekter som ikke er ferdig i Det vil bli utarbeidet en egen sak på denne rebudsjetteringen. Prosjekt Samlet vedtatt budsjett pr 2014 Rest pr. sep 2014 Til rebud Trådløst nettverk LOS Frøystad, Tiltak utbedring/etterbruk Klemmabyggeriet Omsorgs- og barneboliger, Skolevegen Harestua Frøystadtunet Dagsenter Lunner - Psykiatri Trafikksikkerhetstiltak Omlegging Elvefaret (Tidligere pro 322) Skifte av armaturer i gatelys EPC prosjekt Sum Tabell 1 Oversikt over foreløpige tall til rebudsjettering fra 2014 til 2015 Side 7 av 106

8 Konklusjon: BUDSJETTJUSTERING 2014 Art Ansv. Tjen. Pro. Tekst Utgift Inntekt Økn. Red. Red. Økn Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Forventet rest til budsjett Tabell 2 Budsjettjustering med finansiering i 2014 Sum Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Maria Rosenberg, controller Mona Sørlie, økonomikonsulent Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8 av 106

9 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 118/14 Formannskapet Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad, seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet KOMMUNEDELPLAN KULTUR OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN Lovhjemmel: Vedtatt Kommunedelplan for kultur Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å innrullere følgende anlegg i prioritert handlingsplan i Kommunedelplan for kultur : - Harestua IL, ballfangernett Harestua idrettspark - Lunner kommune, flerbrukshall med ordinær idrettshall, basishall turn og bordtennishall, Klemmaparken - Lunner kommune, aktivitetsområde m/turveg/aktivitetsløype - Hadeland O-lag, o-kart Sølvtjern Side 9 av 106

10 Sammendrag: For å kunne foreta idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planlagte anlegg og godkjenne innkomne søknader om spillemidler, må disse anleggene være «del av vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet», dvs. inntatt i gjeldende Kommunedelplan for kultur (som også omfatter idrett). Anleggene er vurdert i.h.t. de føringene som ligger i bestemmelsene og kravene til spillemidler, kommunale føringer og idrettens egne prioriteringer. Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har mottatt søknader om spillemidler og planer for anlegg som må vurderes innrullert i prioritert handlingsplan i gjeldende Kommunedelplan for kultur. For anlegg som søker spillemidler er det et ufravikelig krav fra Kulturdepartementet om at anlegget må være «en del av vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet». Dette betyr at mottatte søknader/planer må vurderes inntatt i prioritert handlingsplan for å kunne godkjennes. Et viktig mål i statens anleggspolitikk er å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlig har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivåer i alle lokale sammenhenger. Det forventes at det også foretas behovsvurdering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler er barn og unge (6-19 år). Gjeldende kommunedelplan for kultur er førende for utviklingen av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet i Lunner kommune og den legger premisser for hvilke anlegg som bør prioriteres. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til idrett og fysisk aktivitet 2014 og gjelde Kommunedelplan for kultur Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Ingen økonomiske konsekvenser ut over allerede vedtatte ramme for Flerbrukshall Klemmaparken. Side 10 av 106

11 Annet Lunner Idrettsråd har vurdert de innkomne søknadene og de innstiller på at alle anleggene skal innrulleres i prioritert handlingsplan. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen har ut fra føringene som er gitt i arbeidet med Kommunedelplan for kultur , statlige signaler for anleggsutviklingen og ikke minst idrettens egne innspill, gjort følgende vurdering: - Harestua IL, ballfangernett Harestua idrettspark Anlegget er en del av den samlede utbyggingen av Harestua idrettspark med kunstgressbane, gressbane, balløkke og aktivitetsanlegg. I etterkant av etableringen av anleggene ser en behov for ballfangernett rundt gressbanen som grenser mot veg, parkeringsplass og lekeområdet. Harestua idrettspark har vært inne i kommunedelplanen tidligere, men denne anleggsenheten ble ikke vurdert den gang. Anlegget forslås innrullert i planen. - Lunner kommune, flerbrukshall med ordinær idrettshall, basishall turn og bordtennishall, Klemmaparken. Planene for flerbrukshall i Klemmaparken har vært tema i tidligere og gjeldende kommunedelplaner og i så måte oppfyller søknaden kravene. En ser det imidlertid som viktig at alle anleggsenhetene med ordinær idrettshall, basishall turn og bordtennishall, vurderes og inntas i planen. - Lunner kommune, aktivitetsområde m/turveg og aktivitetsløype, Klemmaparken I forbindelse med etableringen av flerbrukshallen er det også tenkt opparbeidet et aktivitetsområde med en enkel «gangsti» med aktivitetsapparater. Anlegget er en del av Klemmaparken og foreslås innarbeidet i planen. - Hadeland O-lag, o-kart Sølvtjern ny søknad om spillemidler til O-kart har ikke tidligere vært vurdert i.f.t. kommunedelplan for kultur og foreslås innrullert i prioritert handlingsplan. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan for kultur Prioritert handlingsplan Øvrige dokument: Kommunedelplan for kultur Innkomne søknader om spillemidler Lunner idrettsråds innstilling, ref. fra møte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Søkerne Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 11 av 106

12 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: 613 &53 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 119/14 Formannskapet Saksbehandler: Guri Kjærem, fagleder plan og utvikling P304-FRØYSTADTUNET FREMMES FOR P4 B VEDTAK IHT PROSESSBESKRIVELSE FOR INVESTERINGSPROSJEKTER Rådmannens innstilling: 1. Prosjekt 304, Frøystadtunet realiseres 2. Prosjekt 304, Frøystadtunet finansieres i tråd med følgende tabell og innarbeides i årsbudsjett for 2015 og økonomiplan med total ramme på kr ,-. Restfinansieringen tas som låneopptak i 2015 med kr ,- Finansiering År Ramme Mva komp Tilskudd Lån Totalt Tidligere bevilget Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett Rive entreprenør kontraheres og rivning av bygg iverksettes umiddelbart etter vedtak i formannskapet den Totalentreprenør kontraheres i Prosjekt 304, Frøystadtunet i tråd med evaluering av anbudskonkurransen 5. Husleie på fremtidige boliger settes til høy takst, kr 8000,- 6. Opsjon hos totalentreprenør vedr energibrønner for Søndre Oppdalen utløses og belastes P207 med kr ,- Side 12 av 106

13 Sammendrag: Kommunedelplan, omsorg beskriver et behov for nye omsorgsboliger. I sak 22/14 i kommunestyret ble skisseprosjektet for Frøystadtunet, Prosjekt 304 presentert. Det ble vedtatt at prosjektet kunne gå videre i prosessen med forprosjekt og anbudskonkurranse, P3 vedtak etter prosessbeskrivelse for investeringsprosjekt Prosjekt 304, Frøystadtunet har vært ute på doffin.no med både en riveentreprise og en totalentreprise. Tilbud er kommet inn og er evaluert. P304, Frøystadtunet vil kunne realiseres innenfor rammen på kr ,- og fremmes nå for P4b vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter Saksutredning: FAKTA: Kommunedelplan, Omsorg beskriver et behov for nye omsorgsboliger. I februar 2013 ble det satt ned en prosjekteringsgruppe ledet av SG-arkitektur, innleid på rammeavtale, for å forestå en prosjektering frem mot skisseprosjekt. Skisseprosjektet ble presentert i kommunestyret i sak 22/14, der det ble vedtatt nytt budsjett på kr ,- og start av videre prosess med forprosjektering og innhenting av anbud av totalentreprise for utførelse, P3 vedtak iht prosessbeskrivelsen for investeringer. Kommunestyre presiserte i vedtaket at det skulle legges til rette for velferdsteknologi. Vedtaket i sak 22/14 sier også at Prosjekt 304, Frøystadtunet skal til ny behandling før kontrahering av entreprenør. I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 22/14 den 27/3-14 ble det startet forprosjektering. Forprosjektet detaljerte de tekniske spesifikasjonene nærmere ved bruk av innleide fagkonsulenter fra eksisterende rammeavtaler. De samme fagkonsulentene bisto prosjekteringsgruppen i utforming av anbudsdokumenter. Anbudsforespørselen ble lagt ut på Doffin.no den , innleveringsfrist satt til Tilbudene er evaluert og ligger vedlagt Prosjektet bringes nå inn for ny behandling før kontrahering av entreprenør i tråd med vedtak i sak 22/14. Kommunens prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter har undertiden vært revidert. Prosessen har blitt endret slik at de bestillinger som ble gjort i mars-14 ikke vil samstemme slik prosessen i dag er lagt opp. I sak 22/14 ble det vedtatt ett P3 vedtak etter en eldre prosessbeskrivelse og dermed var også igangsetting av anbudsprosessen bestilt gjennom samme vedtak, etter revidert prosess ville man ha hatt et nytt beslutningspunkt (P4a: Godkjenning av kalkyler etter forprosjekt og igangsetting av anbudsprosess) opp for vedtak i kommunestyret. Dette er altså Side 13 av 106

14 utført som ett P3 vedtak og dagens vedtak for P304, Frøystadtunet vil være et P4b vedtak om oppstart/realisering Kommunens revidering av prosessbeskrivelsen fører også til at de underkapitler som er brukt frem mot P3 vedtaket i mars ikke lenger er samstemt med de underkapitler som nå vil bli benyttet for å belyse prosessen frem mot P4b vedtaket. Dette betyr kun at nummereringen ikke vil samstemme, men all aktivitet vil bli beskrevet. Disse milepælene ble beskrevet og presentert i sak 22/14: Konseptfase F1 Ide/mandat A1-A7: Ideskisse, tidsplan, organisering, usikkerhetsvurdering, prosjektmandat P2 Ramme for oppstart av konseptfase Konseptfase F2 Skisseprosjekt A8-A20: Øk.beregninger, interessentanalyse, prosjektorganisasjon, brukerprosess, reguleringsarbeid, vurdere løsninger, bygg programmering, risiko analyser, samfunnskonsekvenser, driftskonsekvenser, utarbeide skisseprosjekt P3 Godkjenne konseptet og vedta oppstart av planleggingsfasen/forprosjekt PLANLEGGINGSFASEN A21 Identifikasjon og omfang av aktiviteter /mengder Det er benyttet fagkonsulenter på rammeavtale for detaljering i forprosjekt og beskrivelse til anbudsdokumentene. Beskrivelse vil foreligge i vedlagte anbudsgrunnlag A22 Beskrive prosjektets leveranser/produkter i nedbrytningsstruktur og forslag til entreprisemodell Prosjektet er i denne fasen delt i tre. 1. Eksisterende bygg på tomtene rives som egen riveentreprise. Det er ønskelig at denne utføres snarlig pga årstiden vi er inne i. 2. Byggeriet er vedtatt utført som totalentreprise, med unntak av løst inventar som vil bli anskaffet over eksisterende rammeavtaler. 3. I totalentreprisen er medtatt opsjon for tilknytning av Søndre Opdalen bygget til energibrønner for eksisterende radiatorvarme. Utløsning av opsjonen vil føre til at mellombygg ved Søndre Oppdalen kan rives og gammel oljekjel kobles fra likt vedtak for P207 Helhetlig Frøystad. Opsjon blir da belastet P207 Side 14 av 106

15 A23 Revidere prosjektorganisasjon med interessenter/tillitsvalgte /vernetj. Prosjektgruppen som har jobbet med forprosjektet og utvikling av anbudsdokumentene har, i motsetning til den bruker relaterte gruppen under skisseprosjektet, bestått av fagkonsulenter på de spesifikke fagene i byggeriet. Det er med utgangspunkt i hva brukerne besluttet i skisseprosjektet blitt gjort tekniske spesifikasjoner og beskrivelser for å dekke dette og det gjeldende lovverk på bygg-området Prosjektgruppen i denne fasen har bestått av: PGL Prosjekteringsgruppeleder Ove Mork, SG-arkitektur AS PL-F Prosjektleder, fag Ann Herborg Fargerli PL-E Prosjektleder, bygg Guri Kjærem ARK Arkitekt Unni S. Haugland, SG-arkitektur AS LARK Landskapsarkitekt Elisabeth Nielsen, SG-arkitektur AS RIB Rådgivende ingeniør Bygg Felix Media Lenning, DBC AS RIBr Rådgivende ingeniør Brann Tore Bratvold, Roar Jørgensen AS RIV Rådgivende ingeniør VVS Olav Botnan, Uniconsult AS RIE Rådgivende ingeniør El Bjørn Follaug, Ing.firmaet Malnes og Endresen AS RIE Rådgivende ingeniør El Merethe Rønhaug, Ing.firmaet Malnes og Endresen AS RIaku Rådgivende ingeniør Reinertsen A24 Brukerprosess og medvirkning Brukermedvirkning ble vektlagt i utformingen av skisseprosjektet, i utarbeidelsen av forprosjektet har skisseprosjektet vært grunnlaget for de detaljerte tekniske spesifikasjonene fagkonsulentene har gjort. Det har ved behov f.eks. ved planlegging av utomhus arealer blitt konsultert brukergruppen. Det ble gjort en gjennomgang med brukergruppen med henblikk spesielt på bruk og detaljer hvor også representanter for vernetjenesten og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne var innkalt. Her ble de endelige planene presentert og man fikk inn evt. innspill til forbedringer A25 Avrop rammeavtaler rådgivere etc. Det er i forprosjektet og til anbudsdokumentasjonen brukt rådgivere/fagkonsulenter på rammeavtale Side 15 av 106

16 A26 Utarbeide PA-bok og SHA plan for byggherre Det er utarbeidet PA-bok som beskriver de administrative rutinene i byggeriet, denne vil bli ytterligere komplettert når kontrakt med entreprenør er signert SHA-plan utarbeides og vil være klar til inngåelse av kontrakt med entreprenør A27 Tidsplan og fremdrift Tidsplanen er noe endret i forhold til det som ble skissert i pkt A2 i vedtak 22/14. Dette skyldes at fagkonsulentene måtte ha noe mer tid til beskrivelsene enn det det var lagt opp til. Fasen for fagbeskrivelsene traff sommerferien og prosjekteringsgruppen besluttet at det var viktig at arbeidet ble grundigst mulig for å unngå unødig risiko. Gjeldende tidsplan Aktivitet Frist Frist for innlevering av tilbud kl 14 Vedtak i kommunestyre Meddelelse om kontraktstildeling Karensperiode Kontraktsinngåelse Overtakelse A28 Budsjett, kostnadsplan, tilskuddsordninger og oppfølgingsrutiner Det har ikke på noe tidspunkt i forprosjekteringen fremkommet noe som signaliserer at den varslete budsjettrammen på kr ,- ikke er tilstrekkelig. Innkomne tilbud både på rivning og bygging gir heller ikke grunnlag for å regulere budsjettet i forhold til det som ble vedtatt i sak 22/14 den 27/3-14, kr ,-. Det er søkt om og innvilget tilskudd fra husbanken på kr ,-. De økonomiske beregningene/analysene har ingen endringer: Side 16 av 106

17 Total prosjekt kostnad kr ,00 Husbanktilskudd(45% av anleggskost.) - kr ,00 MVA-komp - kr ,00 Lånebeløp = kr ,00 Lånebeløp kr ,00 Avdragstid 40 år Rente 4 % Gj.snitt kapitalkost./år kr ,00 Kapitalkostnad år 1 kr ,00 Inntekt Middels sats (7000 kr/mnd) Høy sats (8000 kr/mnd) Husleie pr leil/år kr ,00 kr ,00 ant 15 kr ,00 kr ,00 "spart" kontorleie Roa og Lunner pr år kr ,00 Utelatt driftskost. Årlig kostnad Middels sats Høy sats middels sats Driftskost (Holte byggsafe 2013) kr ,00 kr ,00 Kap.kost + kr ,00 kr ,00 kr ,00 Innt. Husl. - kr ,00 kr ,00 kr ,00 Spart leie - kr ,00 kr ,00 kr ,00 Faktisk utgift = kr ,00 kr ,00 kr ,00 Driftskostnader i overstående tabell er 2013-tall for årlig bygningsdrift, samt at det er lagt inn driftskostnader IKT vil få ved opprettelse av nytt tjenestested, disse er satt til kr ,- årlig Det gjenstår noe finansiering for P304, se understående tabell Finansiering År Ramme Mva komp Tilskudd Lån Totalt Tidligere bevilget Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett Det er bevilget kr ,- til prosjekt 304, gjenstående beløp må bevilges for budsjett 2015, dette må tas som låneopptak. De fleste kostnadsbærere i kalkylen er gjort rede for, de kostnadene som kan være noe usikre er kostnader til rådgivere byggherre vil/kan trenge bistand av under anleggsperioden. Risikoen skal være redusert til et minimum grunnet god planlegging og beskrivelser i anbudsdokumentasjonen. Side 17 av 106

18 A29 Kommunikasjonsplan Kommunikasjons linjer/plan for byggeprosjektet er beskrevet i PA-bok og SHA-plan og vil bli revidert for å tilpasses de ulike faser i byggeriet. A30 Gjennomføre forprosjekt Forprosjekt er gjennomført og har vært grunnlag for anbudsdokumentene A31 Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Er utført i forprosjektet og gitt grunnlag for anbudsdokumentene, ytterligere detaljering vil gjøres av totalentreprenør A32 Plan for usikkerhet/risiko og gjennomføring Risikoen er, ved den detaljering som nå er utført før anbud ble hentet inn, redusert betraktelig, i tillegg er det foretatt grunnundersøkelser på tomt slik at grunnforhold er kjent ved oppstart. Fagkonsulentene/rådgiverne fikk noe ekstra tid for å kunne beskrive så godt som mulig nettopp i den hensikt å redusere risiko, av samme årsak har også tiden gitt i anbudsinnhentingen vært noe lengre enn det som kreves etter regelverket. A33 Fremdriftsplanlegging Det er i anbudsinnhentingen antydet en ferdigstillelse mars -16, ytterligere fremdriftsplanlegging påhviler nå totalentreprenøren i samarbeid med Byggherre v/byggeleder P4 a) Vedtak etter P4a ble for dette prosjektet gjort som P3 vedtaket da prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter er endret etter kommunestyrets vedtak i sak 22/14. P304 Frøystadtunets P3 vedtak lyder: 1. Prosjekt 304 Boliger på Frøystad, nytt budsjett vedtas med kr ,- 2. Prosjekt 304 Boliger på Frøystad endrer navn til Frøystadtunet og kan starte videre prosess med forprosjektering og innhenting av anbud av totalentreprise for utførelse, P3 vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter 3. Prosjekt 304 bringes frem til ny behandling før kontrahering av entreprenør, P4 vedtak iht prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter A34 Planlegge å utarbeide anbudsdokumenter Anbudsdokumenter er utarbeidet av prosjekteringsgruppen ledet av SG-arkitektur AS A35 Gjennomføre og evaluere anbudskonkurranser(ikke kontrahering) Anbudskonkurransen er gjennomført av SG-arkitektur Side 18 av 106

19 Tidsplan for anbudskonkurransen: Evaluering av disse er gjort av SG-arkitektur AS, Innleid byggeleder og Prosjektleder, Bygg. Evalueringen ligger ved som vedlegg, med forslag til entreprenør for kontrahering A36 Sammenstille og fremlegge politisk saksfremlegg Saken bringes nå frem til P4b vedtak, hvor det gis aksept for kontrahering av totalentreprenør og oppstart av byggeriet Konklusjon med begrunnelse P4 b) Vedtak: Oppstart/realisering med endelig romprogram og budsjettramme 1. Prosjekt 304, Frøystadtunet realiseres 2. Prosjekt 304, Frøystadtunet finansieres i tråd med følgende tabell og innarbeides i årsbudsjett for 2015 og økonomiplan med total ramme på kr ,-. Restfinansieringen tas som låneopptak i 2015 med kr ,- Finansiering År Ramme Mva komp Tilskudd Lån Totalt Tidligere bevilget Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett Rive entreprenør kontraheres og rivning av bygg iverksettes umiddelbart etter vedtak i formannskapet den Side 19 av 106

20 4. Totalentreprenør kontraheres i Prosjekt 304, Frøystadtunet i tråd med evaluering av anbudskonkurransen 5. Husleie på fremtidige boliger settes til høy takst, kr 8000,- 6. Opsjon hos totalentreprenør vedr energibrønner for Søndre Oppdalen utløses og belastes P207 med kr ,- DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 14/19197 Evaluering anbud 14/18609 Tilsagn om investeringstilskudd. Avsender: Husbanken 14/19198 Anbudsdokumenter riving 14/19200 Anbudsdokumenter Totalentreprise Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 20 av 106

21 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 120/14 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller BUDSJETTJUSTERINGER 2014-BUDSJETTET Lovhjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens innstilling: 1. Det delegeres til rådmannen å budsjettere bruk av disposisjonsfond med særskilte formål (ekskl. driftsfond) på det tidspunkt utgiften oppstår. Fullmakten gjelder også beløp over kroner så lenge bruken av fond er i samsvar med intensjonen med fondet. Fullmakten gjelder kun bruk av fond som kommer i tillegg til bruken vedtatt i budsjettskjema 1A. 2. Kroner ,50 brukes fra disposisjonsfondet Medarbeiderskap og tilføres tjeneste 2011, jf. tabell 1 i denne saken. 3. Kroner ,00 brukes av disposisjonsfondet Utbyggingsavtaler og tilføres tjeneste 3321, jf. tabell 1 i denne saken. 4. Kroner ,16 brukes av disposisjonsfondet Vedlikeholdstjenesten og tilføres tjenestene 1301, 2221 og 2611, jf. tabell 1 i denne saken. 5. Avsetningen til ubundet fond reduseres med til sammen kroner ,00 knyttet til seniortiltak. Årets kostnader til seniortiltak dekkes inn gjennom denne utgiftsreduksjonen, jf. tabell 1 i denne saken. Rådmannen får fullmakt til å fordele kostnaden til årets seniortiltak på funksjoner. 6. Kroner ,0 flyttes fra budsjettet for årets premieavvik (funksjon 170) til premiefond (funksjon 173), jf. tabell 1 i denne saken. Side 21 av 106

22 Sammendrag: I denne saken foreslås en fullmakt til rådmannen knyttet til bruk av fond. Det er gjennom 2014 budsjettert med bruk av flere av disposisjonsfondene som ble opprettet i forbindelse med fastsettelsen av årsregnskapet for 2012 og Rådmannen fikk fullmakt til å budsjettere bruk av fondene, men for enkelte av fondene er denne fullmakten vedtatt i budsjettåret Rådmannen mener det er ryddig med et eksplisitt vedtak om fullmakt også i budsjettåret 2014 om alle de aktuelle fondene. Det foreslås også en endret finansiering av årets utgifter til seniortiltak, som følge av strykningsbestemmelsene ved et underskudd i I tillegg foreslås det å flytte budsjett fra funksjon 170 til funksjon 173, noe som er en teknisk flytting av budsjett for pensjonsutgifter. Saksutredning: Bruk av og avsetning til disposisjonsfond Disposisjonsfond er en del av kommunens egenkapital og er et «fritt fond», det vil si at det er bygget opp gjennom avsetning av frie inntekter som kommunestyret disponerer fritt. Disposisjonsfond kan benyttes både til driftsformål og investeringsformål. I budsjettskjema 1A (der det fremkommer hva som er til fordeling på funksjonene) vedtar kommunestyret både avsetning og bruk til frie fond. I tillegg kan det avsettes til og brukes av disposisjonsfond knyttet til bevilgningene gitt i budsjettskjema 1B (der sum til fordeling er fordelt på alle funksjonene). Denne adgangen begrenses av delegasjonsreglementet der det står at Rådmannen kan foreta justeringer av investerings- og driftsbudsjettet mellom funksjoner innen en ramme av kr per justering, med mindre andre fullmakter er gitt. Det vises til Kommunestyresak 39/13 der Årsregnskapet for 2012 ble behandlet. Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2012 ble avsatt til diverse fond, herunder: - Kommuneplanrevisjon - Tilskudd til fylkesvei - Rettsaksfond - Kulturfond - Vedlikeholdsfond Med flere. I saken ble det vedtatt at det delegeres til rådmannen å budsjettere bruk av disse fondene på det tidspunkt utgiften oppstår. Side 22 av 106

23 I tilsvarende sak våren 2014, da regnskapet for 2013 ble behandlet, ble det avsatt midler til kulturfondet og kommuneplanrevisjon. Det ble også da vedtatt å delegere til rådmannen å budsjettere bruk av disse fondene. Vedtaket som ble fattet ved behandlingen av regnskapet for 2012 ble fattet i budsjettåret Det er gjennom 2014 budsjettert bruk av disse fondene og rådmannen mener det for ordens skyld er ryddig med et eksplisitt vedtak også i budsjettåret 2014 om alle de aktuelle fondene, ikke bare de det ble avsatt midler til ved behandlingen av årsregnskapet for Det foreslås derfor å delegere til Rådmannen å budsjettere i tråd med bruk av fondene i Fullmakten foreslås å også gjelde beløp over kroner så lenge bruken av fond er i samsvar med intensjonen med fondet. Fullmakten gjelder kun bruk av fond som kommer i tillegg til bruken vedtatt i budsjettskjema 1A. Bruk av disposisjonsfond kan bare gjøres i tråd med budsjett. Det samme gjelder avsetning til disposisjonsfond. Det er derfor viktig at budsjettet samsvarer med bruk ved årets slutt. Nedenfor foreslås enkelte budsjettjusteringer som følger av kjent bruk av disposisjonsfond som ikke er regnskapsført ennå. All bruk er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Dette er også en grunn til at det bes om fullmakt til at rådmannen budsjetterer bruk av disposisjonsfond med særskilte formål. Hittil i 2014 er det regnskapsført følgende bruk av disposisjonsfondene: (beløp i hele k roner) 2014 Rettssakfond Kulturfond Fylkesvei Vedlikeholdsfond Revidering kommunedelplan Sum regnskapsført bruk av fond Bruk av disposisjonsfond Medarbeiderskap En medarbeider er frikjøpt i 10 pst stilling til arbeid med Lea n i Lunner i Det foreslås at kroner ,50 brukes fra disposisjonsfondet Medarbeiderskap og tilføres tjeneste Bruk av disposisjonsfond Utbyggingsavtaler Veg 1 i reguleringsplanen for byggefeltet Voldstadenga ble ikke asfaltert slik det var fastlagt i reguleringsplanen. Dette ble tatt opp av naboer, da de opplevde plager med støv fra denne vegen. Lunner kommune har ved sin håndtering av denne saken, langt tilbake, bidratt til uklarheter i forhold til gjennomføring av planbestemmelsene. For å få denne saken ut av verden, kom en fram til enighet med utbygger om følgende: Side 23 av 106

24 Lunner kommune besørger og bekoster nødvendig grunnarbeid på den aktuelle vegen. Utbygger besørger og bekoster asfaltering av denne vegen. Det er enighet om at arbeidet skal utføres så raskt som mulig, seinest innen Det foreslås at kommunens utgifter til grunnarbeidet på kroner dekkes av disposisjonsfondet for Utbyggingsavtaler. Bruk av disposisjonsfond Vedlikeholdstjenesten Det er gjennomført vedlikeholdsarbeid i tråd med vedlikeholdsplanen i Det forutsettes at påløpte utgifter (ekskl.mva) og lønn for bruk av interne håndverkere dekkes av fond for vedlikeholdstjenesten. Det estimeres at samlede utgifter som kan belastes fondet vil være om lag 2,408 mill. kroner i Hittil i år er 1,430 mill. kroner belastet fondet. Det foreslås i denne saken en budsjettregulering som gjelder den siste biten av fondsbelastningen; om lag kroner. Seniortiltak I opprinnelig budsjett for 2014 er det budsjettert med avsetning til ubundet fond knyttet til seniortiltak på til sammen 1,25 mill. kroner. Dette avsettes til fond, samtidig som årets utgifter til seniortiltak skulle belastes fondet (bruk av fond). Saldo for disposisjonsfond Seniortiltak ved årets start er kroner. Utgiftene for årets seniortiltak er beregnet til kroner. Reglene for regnskapsavslutning for kommuner tilsier at avsetninger til bundne fond vil bli strøket i forbindelse med regnskapsavleggelsen for å forbedre resultatet. Lunner kommune har en prognose for regnskapsmessig underskudd for Det må derfor tas høyde for at avsetningen til fondet for seniortiltak vil kunne bli strøket. Saldo på fondet er ikke nok til å dekke årets utgifter til seniortiltak uten at fondet blir styrket med den planlagte avsetningen til fondet. På bakgrunn av dette foreslås det at avsetningen til fondet reduseres med kroner og at inndekningen av årets kostnader ikke skjer ved bruk av fondet, men direkte som en budsjettjustering i drift, jf. tabell 1. Det foreslås at rådmannen får fullmakt til å fordele kostnaden til årets seniortiltak på funksjoner. Pensjon - funksjon 173 Premiefond Bruk av premiefond knyttet til pensjonsordningene i KLP skal regnskapsføres på funksjon 173. Det er ikke budsjettert på denne funksjonen i opprinnelig budsjett, men bruk av premiefond er hensyntatt i beregningene av pensjonsutgifter for øvrig. Budsjettet for årets premieavvik er om lag 2,7 mill. kroner for høyt. Det foreslås derfor at 2,7 mill. kroner flyttes fra budsjettet for årets premieavvik Side 24 av 106

25 (funksjon 170) til premiefond (funksjon 173). Denne transaksjonen foreslås av hensyn til å få inn budsjett på funksjon 173 og er en teknisk flytting som isolert sett ikke endrer prognosen for pensjonsutgifter for TABELL 1: Forslag til budsjettkorrigeringer DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2014 Utgift Inntekt Kontoart Ansvar Tjeneste Prosjekt Tekst Økning Reduksjon Reduksjon Økning Bruk av fond Medarbeiderskap til frikjøp Lea'n arbeid , Bruk av fond Medarbeiderskap til frikjøp Lea'n arbeid , Bruk av fond Utbyggingsavtaler til grunnarbeid Voldstadenga , Bruk av fond Utbyggingsavtaler til grunnarbeid Voldstadenga , Bruk av vedlikeholdsfondet , Bruk av vedlikeholdsfondet , Bruk av vedlikeholdsfondet , Bruk av vedlikeholdsfondet , Avsetter ikke til fond seniortiltak , Avsetter ikke til fond seniortiltak , div div Seniortiltak , Flytting til funksjon , Flytting fra funksjon ,0 Sum , ,0 0, ,7 Netto 0,0 Alternative løsninger Et alternativ til at Rådmannen får fullmakt som foreslått i vedtakspunkt 1, kan være at man vedtar at Rådmannen kan budsjettregulere i tråd med det som allerede er regnskapsført og det som ellers foreslås av endringer i denne saken. Det vil da kunne oppstå en situasjon der utgifter som normalt kunne dekkes av fond ikke vil kunne dekkes av fond i regnskapet for Konklusjon med begrunnelse Det foreslås fullmakt og budsjettjusteringer i tråd med vedtakspunktene 1-6 og tabell 1 i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet Revisjon IKS Kontrollutvalget Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 25 av 106

26 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 145 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret /14 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2015 Lovhjemmel: Kommuneloven, Plan og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Handlingsprogram vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor om årsbudsjett og økonomiplan. Målsettinger, strategier og tiltaksplaner i kommunedelplanene oppdateres administrativt i tråd med dette. 2. Økonomiplan vedtas i tråd med tabellene i kap i vedlagte dokument, med endringene i budsjett 2015 som omtalt nedenfor og følgende endringer i 2016 som følge av innarbeidelsen av Frøystadtunet: a. Økte utgifter på funksjon 870 med kroner. b. Økte inntekter på funksjon 265 med kroner. c. Reduserte utgifter på funksjon 254 med kroner Rådmannen får fullmakt til å oppdatere tabeller og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. Det delegeres til rådmannen å innarbeide effekter av endringer i budsjett 2015, jf. pkt 6, i økonomiplanen. 3. Kommunestyret vedtar å opprettholde marginavsetning på 8 %. 4. Kommunestyret vedtar de høyeste skattesatsene som Stortinget fastsetter ved behandlingen av statsbudsjettet for Skatteanslaget 2015 settes til kr I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen i Eiendomsskattesatsen legges på samme Side 26 av 106

27 nivå som i 2014, dvs. settes til 5,0 promille i For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i minimum to terminer; og i skatteåret, jf. vedtakspunkt 15. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Driftsbudsjettet for 2015 vedtas i samsvar med budsjettskjema 1A og 1B i kap. 3.9 i vedlagte dokument med følgende endringer som følge av innarbeidelsen av Frøystadtunet: Økte finansutgifter dekkes inn ved å kutte avsatt pott til mulige utgifter BPAreform og redusere økningen i budsjettet til sosialhjelp i 2015: a. Art Ansvar 1120-Tjeneste 8701 økes med kroner b. Art Ansvar 1120-Tjeneste 2540 reduseres med kroner c. Art Ansvar 3411-Tjeneste 2811 reduseres med kroner Rådmannen får fullmakt til å oppdatere obligatoriske skjema og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. 7. Satser for gebyr og egenbetalinger for 2015 vedtas i samsvar med dokumentets kap Følgende tjenester skal ha full kostnadsdekning, jfr. rundskriv H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester fra KMD: 3011 Reguleringsplaner 3012 Dispensasjoner fra kommuneplan 3021 Bygge- og eierseksjoneringssaker 3022 Behandling av utslippssøknader 3023 Kontroll av separate avløpsanlegg 9. Tilskudd til private barnehager gis med følgende satser i 2015: Alder og type barnehage Sats heltidsbarn under 3 år, ordinære barnehager Sats heltidsbarn over 3 år, ordinære barnehager Sats heltidsbarn under 3 år, familiebarnehager Sats heltidsbarn over 3 år, familiebarnehager Sats per heltidsplass (drift, administrasjon og kapital) kroner kroner kroner kroner Side 27 av 106

28 10. Renter av fond skal i 2015 føres som inntekter i driftsregnskapet. Renter av gavefond og selvkostfond skal avsettes de respektive fondene. 11. Garantirammen for sosialtjenestens virksomhet i 2015 settes til kr Budsjett for investeringer i 2015 vedtas, i samsvar med tabeller i dokumentets kap og i økonomiplanperioden i samsvar med tabeller i dokumentets kap. 10.3, med følgende endringer: a. Budsjett for prosjekt 304 Frøystadtunet for 2015 økes med kroner til kroner i 2015, total ramme Prosjektet finansieres i tråd med følgende tabell og finansieringen av investeringsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanperioden oppdateres i tråd med dette. Prosjekt 304 Frøystadtunet År Ramme Mva komp Finansiering Tilskudd Lån Totalt Tidligere Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett Dette innebærer i 2015 en kostnadsramme for investeringer i anleggsmidler på 163,611 mill. kroner, hvorav 98,600 mill. kroner er rebudsjettering av prosjekter fra tidligere år. 32,484 mill. kroner finansieres ved låneopptak og 79,450 mill. kroner ved bruk av ubrukte lånemidler. Finansiering ved mva-kompensasjon er budsjettert med 31,203 mill. kroner. Tilskudd til investeringer er budsjettert med 19,724 mill. kroner. Bruk av fond er budsjettert med 0,750 mill. kroner. Total kostnadsramme per prosjekt vedtas i tråd med tabell 2B i dokumentets kap. 10.2, justert for endringer i dette punktet. Rådmannen får fullmakt til å oppdatere obligatoriske skjema og dokumentet for øvrig som følge av disse endringene. 13. Låneopptak i 2015 og fullmakter vedtas i tråd med dokumentets kap.11.2 justert for endringer i pkt. 12 over. Dette innebærer et låneopptak på kr til investeringsformål, hvorav 15,611 mill. kroner på prosjekter vedtatt i 2014, og inntil 8 mill. kroner til Startlån (videreutlån). Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. 14. Det skal beregnes renter på alle ubetalte kommunale krav. Renter blir beregnet med virkning fra første dag etter forfall og med sats for forsinkelsesrenter iht. Finansdepartementets fastsettelse. 15. Rådmannen skal så langt mulig innføre månedlig fakturering av alle kommunale krav innen siste halvår av Rådmannen gis myndighet til å fordele samlet ramme for de kommunale barnehagene mellom barnehagene i tråd med ny fordelingsmodell for barnehagene, Side 28 av 106

29 jf. barnehageutredningen. Ny fordeling innarbeides i opprinnelig budsjett for 2015 og i tabell 1a og 1b samt økonomisk oversikt drift i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanen for Tekst i budsjettdokumentet oppdateres tilsvarende. Side 29 av 106

30 Sammendrag: Denne saken omhandler vedtak av Handlingsprogram , økonomiplan og årsbudsjett for 2015 med tilhørende vedtak. I saken redegjøres først for endringer i planene siden Formannskapets siste behandling. Deretter omtales enkelte av vedtakspunktene nærmere, før det gis en orientering om høringsuttalelsene som har kommet til planene. Det vises for øvrig til forutgående saker i budsjettprosessen for ytterligere informasjon. Saksutredning: Endringer i årsbudsjett 2015 og økonomiplan Tekstendring i kap. 3.2 Grunnleggende prinsipper for årsbudsjettet Under strekpunktet om pensjonsutgifter er det føyd til en opplysning som var uteglemt, slik at strekpunktet nå lyder: «Pensjonsutgifter er beregnet med utgangspunkt i informasjon fra KLP og SPK, se eget kapittel. En større andel av pensjonsutgiftene er fra 2015 budsjettert på Controlleransvaret og fordelt på tjenester der». Det er også føyd til et nytt strekpunkt til orientering som lyder: «Gjennomgang av KOSTRA-funksjonsbruken på institusjon og kommunalt disponerte boliger viser at enkelte inntekter og utgifter til bygg har vært ført på feil funksjon. Dette er rettet i budsjett 2015 slik at driftsutgifter/inntekter bygg på funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende skal føres på funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger og driftsutgifter/inntekter bygg på funksjon 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon skal føres på funksjon 261 Institusjonslokaler.» Til orientering rettes dette også i så stor grad som mulig i 2014-regnskapet. Tabellendring i kap. 3.7 Omstillingstiltak: Varig balanse del I og del II Tabellen i dette kapittelet er utvidet slik at den viser kutt som prosentandel av kommunedelplanens opprinnelige budsjett for Tekstendring i kap. 3.8 Saldering av budsjettet for 2015 Overskriften for dette kapittelet er endret. I tillegg er følgende tekst føyd til i slutten av kapittelet: «Det understrekes at 14,477 mill. kroner i ventet underskudd kun er en prognose. Frem til årets slutt og i forbindelse med årsavslutningen vil det kunne fremkomme nye momenter som vil endre resultatet. Blant annet vil reglene om strykninger påvirke det endelige resultatet. Det er først ved kommunestyrets behandling av regnskapet for 2014 (våren 2015) at planen for inndekking av underskuddet vedtas. Da skal alle frie fond brukes, så langt det er nødvendig for å dekke underskuddet. Fremføring av underskudd til senere år skal bare skje når frie fond = 0. Dersom frie fond må reduseres for å dekke inn underskuddet, kan det som her i budsjettet er Side 30 av 106

31 avsatt til dekning av tidligere års underskudd heller måtte brukes til å fylle opp igjen frie fond for å komme tilbake til samme soliditet som før underskuddet.» Tabellendring i kap. 3.9 Obligatoriske skjemaer drift I tabellen for hovedoversikt drift i kolonnen for opprinnelig budsjett 2014 er det gjort noen korreksjoner da enkelte beløp var plassert på feil art i forhold til vedtaket av opprinnelig budsjett for Tekst og tabellendring i kap Økonomiplan Rådmannen har omarbeidet både tekst og tabeller i dette kapittelet, særlig når det gjelder 2016, for å få en mer presis og konkret økonomiplan. Følgende tiltak foreslås ikke prioritert i planperioden og er tatt ut av økonomiplanen (beløp i hele kroner): TILTAK SOM FORESLÅS AT IKKE PRIORITERES: Kdel - Tiltak Tiltak Tiltak Ansvar Tiltak Kode Type tiltak 2014 plan Tildelingskontor Koordinerende F OM HPØ enhet, 60% stilling SLT-koordinator F OM Nytt tiltak Folkehelsekoordina F OM Nytt tiltak torstilling Etablere O OM Nytt tiltak frisklivssentral Tilrettelagte Økte R OM HPØ tjenester driftskostnader TT SUM Tiltak 2018 Tiltak kommentar Lovpålagt fra Oppgaver blir ivaretatt, selv om det blir en forskyving i opptrappingen. Oppgaven ivaretes i dag av tildelingskontoret. Koordinere kommunens arbeid med barn og ungdom. Oppretttes i kombinasjon med folkehelsestiling. Koordinere kommunens arbeid med folkehelse. Opprettes i kombinasjon med SLT-koordinator. Driftsutgifter knyttet til etablering av frisklivssentral i Lunner kommune. Engangskostnader ved oppstarten trekkes ut i Planlegges etablert i allerede eksisterende lokaler. Jf. kommunedelplanen. To nye brukere ventes med halvårseffekt i 2016 i dagtilbudet og helårseffekt i påfølgende år. Det forutsettes at økte utgifter dekkes innen eksisterende rammer. Nødvendig omstilling i 2016 foreslås fordelt på funksjoner på følgende måte (beløp i hele tusen kroner): Funksjon Tekst Kutt Grunnskole Kjernetjenester hjemmeboende Førskole Pleie, omsorg, hjelp i inst Administrasjon 729 Sum Dette vil redusere rammene for tjenestene innenfor disse funksjonene. Samtlige tiltaksplaner er oppdatert i tråd med disse endringene. Tabellendringer i kap Tabeller med økonomiplan Tabellene er oppdatert i tråd med endringene beskrevet over. Kapittel 12: Justering av satser for tilskudd til private barnehager Som følge av innspill fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) et det gjort en justering i beregningen av satsene for tilskudd til private barnehager for 2015 i Side 31 av 106

32 forhold til satsene som ble sendt på høring. Justeringen gir marginalt høyere sats til de private barnehagene med 83 kroner i økning per heltidsplass. Innarbeidet renovasjonsgebyr i kap Kommunaltekniske gebyr I henhold til brev fra Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA) datert er det innarbeidet satser for renovasjonsgebyr for boliger og hytter for 2015 i kap Sats for renovasjonsgebyr for boliger per år i 2015 settes til kr eks. mva. Sats for renovasjonsgebyr for hytter per år i 2015 settes til 910 kr eks. mva. Satsene videreføres altså nominelt fra 2014-nivå. Dette etter forslag fra HRA. Vedtakspunkter Frøystadtunet Det vises til egen sak der det inviteres til å fatte vedtak vedrørende investeringsprosjektet Frøystadtunet. Dersom denne saken vedtas i tråd med Rådmannens innstilling, må prosjektet også innarbeides i årsbudsjett 2015 og økonomiplan , både i drifts- og investeringsbudsjettet. Konsekvenser for driftsbudsjettet 2015 Effekten for driftsbudsjettet i 2015 er økte finansutgifter i størrelsesorden kroner som foreslås dekket inn ved å kutte avsatt pott til mulige utgifter BPAreform ( kroner) og redusere økningen i budsjettet til sosialhjelp i 2015 ( kroner). Konsekvenser for driftsbudsjettet 2016 I driftsbudsjettet i 2016 påløper både økte finanskostnader ( kroner) og driftskostnader og inntekter (netto inntekt kroner) som følge av å ta bygget i bruk. Samlet inndekningsbehov i 2016 er på kroner. Dette foreslås dekket inn ved å redusere rammene for Tilrettelagte tjenester på funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende tilsvarende. Konsekvenser for investeringsbudsjettet Prosjekt 304 Frøystadtunet har tidligere fått bevilget en ramme på 16 mill. kroner. Det er foreslått i budsjettjusteringssaken om investeringsbudsjettet for 2014 at 12 mill. kroner av disse midlene overføres til 2015-budsjettet, fordi det antas at de ikke vil brukes opp i I tillegg foreslås det ved vedtak om at 304 Frøystadtunet realiseres, at budsjettet for prosjektet for 2015 økes med kroner til kroner i Prosjektet finansieres i tråd med følgende tabell og finansieringen av investeringsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanperioden oppdateres i tråd med dette. Side 32 av 106

33 Prosjekt 304 Frøystadtunet År Ramme Mva komp Finansiering Tilskudd Lån Totalt Tidligere Bevilges i vedtak desember 2014 til budsjett Marginavsetning skatt Lunner kommune har i en årrekke benyttet 8 % marginavsetning i sitt skatteregnskap. Denne avsetningen skal dekke det anslåtte tilgodebeløp ved avregningen for det gjeldende år. Det er kommunen som beslutter størrelsen på marginavsetningen, men prosenten skal ligge mellom 8 og 12 pst. Skatteoppkreveren for Hadeland har anmodet om at marginavsetningen økes. Rådmannen foreslår ikke en økning i marginavsetningen i budsjettet for 2015, da 8 % er innenfor kravet. I tillegg kommer at det ikke gis renter på beløpet som settes av på marginen. Garantirammen for sosialtjenestens virksomhet Det foreslås at garantirammen for sosialtjenestens virksomhet økes fra kroner i 2014 til kroner i NAV viser til økt behov for kommunale garantier gjennom 2014 og foreslår at garantirammen utvides. Selvkost på tjenester utført av Arealforvaltningen Selvkostregnskapet vil avsluttes med et over- eller underskudd. Et positivt resultat skal avsettes til bundet driftsfond. Et negativt resultat skal motregnes selvkostfondet i den utstrekning det er midler på fondet. Et negativt selvkostresultat kan bare fremføres mot fremtidige overskudd dersom gebyrområdet gjennom lov eller kommunestyrevedtak skal ha full kostnadsdekning. Det foreslås derfor å gjøre vedtak om at følgende tjenester skal ha full kostnadsdekning, jfr. rundskriv H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester fra KMD: 3011 Reguleringsplaner 3012 Dispensasjoner fra kommuneplan 3021 Bygge- og eierseksjoneringssaker 3022 Behandling av utslippssøknader 3023 Kontroll av separate avløpsanlegg Hyppigere kommunal fakturering På bakgrunn av et ønske om å styrke kommunens likviditet og styring fremmer Rådmannen forslag om at kommunale avgifter og eiendomsskatt faktureres med tolv terminer i stedet for som nå med fire terminer (to terminer for eiendomsskatt). Det vil utredes om dette er mulig for alle typer krav og om det for enkelte områder er nødvendig med overgangsordninger. Det må også avklares hvordan de om lag 350 husstandene med vannmåler som faktureres etterskuddsvis for vann og avløp, skal håndteres. Trolig blir det omlegging til akonto-betaling for denne gruppen. De vil Side 33 av 106

34 da betale både etterskuddsvis for forrige år og akonto for inneværende år det første året. Deretter kun akonto for ett år av gangen. Det vurderes også egne ordninger for grupper med lavt årlig beløp, f.eks. hytteeiere, slik at ikke det sendes hyppige fakturaer med meget lave beløp fra kommunen. Det vil også gjøres nærmere vurderinger rundt håndteringen av klagefristen for eiendomsskatt som er 31. mars det enkelte år. Fordelene ved hyppigere kommunal fakturering vil være styrket likviditet og bedre styring for kommunen, samt at det kan føre til mer rettidig betaling fordi det blir mer forutsigbart for de som skal betale. Ulempene er noe høyere kostnader for selvkostområdene, økt arbeidsmengde i kommunens administrasjon og en engangsutgift i størrelsesorden 8000 kroner for å endre oppsettet i IT-systemene som brukes ved utfaktureringen. I tillegg kommer økte portoutgifter. For å unngå økte portoutgifter i så stor grad som mulig, vil det jobbes for å få flest mulig innbyggere til å benytte e-faktura. Per nå er andelen som benytter e-faktura om lag 40 pst. Fordeling i tråd med ny barnehagemodell Rammene til den enkelte barnehage før effekt av omstillingstiltak er fordelt etter Lunner kommunes gamle barnehagemodell. Det vises til barnehageutredningen for forslag om ny modell for fordeling av rammer mellom de kommunale barnehagene. For å kunne innarbeide fordeling i tråd med den nye modellen i opprinnelig budsjett for 2015, foreslås et vedtakspunkt der Rådmannen gis myndighet til å fordele samlet ramme for de kommunale barnehagene mellom barnehagene i tråd med ny fordelingsmodell for barnehagene, jf. barnehageutredningen. Ny fordeling innarbeides i opprinnelig budsjett for 2015 og i tabell 1a og 1b samt økonomisk oversikt drift i årsbudsjettet for 2015 og i økonomiplanen for Tekst i budsjettdokumentet oppdateres tilsvarende. Høringsuttalelser Høringen har vært behandlet i Eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det har også kommet inn flere høringsuttalelser i høringsperioden. Uttalelser fra rådene og høringssvarene er vedlagt saken og oppsummert i nedenstående tabell. Avsender Innhold Rådmannens vurdering NFU er bekymret for kuttet i Tilrettelagte Norsk Forbund for tjenester på 2,5 årsverk. NFU vil minne Rådmannen tar Utviklingshemmede om høringsuttalelsen til (NFU) Hadeland at vedtakene er behovsstyrt, de skal ikke orientering. lokallag styres av kommunens økonomi. Verneombudene i Lunner kommune Harestua Vel Verneombudene ønsker større ressurs til hovedverneombudet og mener 10 % stilling er for lite for å ivareta alle funksjonene et hovedverneombud har på en god måte. De mener dette er særlig viktig nå som vi går inn i en omfattende omstillingsprosess. Harestua vel har innsigelse til kapittelet om Trafikksikkerhet under kommunedelplan for tekniske områder. «Pri. 19. FV 16 G/S- veg fra Bøhrentangen Rådmannen tar høringsuttalelsen til orientering. Tiltaket har prioritet 19 i trafikksikkerhetsplanen. Det er ikke hensiktsmessig å kostnadsberegne et tiltak som Side 34 av 106

35 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet til Harestua senter. Denne er ikke kostnadsberegnet siden den ligger innenfor markagrensa. Denne G/S er regulert U-sak 42/ Så vi ber om at denne blir tatt inn igjen og kostnadssikres. Det er mye trafikk her og den vil bli større. Ferdig utbygd Sagpark er det estimert ÅDT på FV 16. Få på plass denne g/s før det skjer en ulykke. Vi har ingen å miste.» Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende kommentar til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015: Følgende tiltak må prioriteres dersom det blir rom for det: Tilrettelagte tjenester 3310 Reduksjon av 2,5 årsverk legges inn igjen. Eldrerådet har følgende kommentarer til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015: «Ny strategi: Utrede muligheten for etablering av bemannede omsorgsboliger på Bergo.» Eldrerådet ønsker en representant inn i utredningsarbeidet. Ny strategi: Det må planlegges for omsorgsboliger også på Grua «Utvidede åpningstider strykes fra teksten.» Psykiatritjenesten må organiseres på en slik måte at hjemmeboende har mulighet for kontakt kveld, natt og helg Følgende strategi skal ikke utgå: «Dagtilbudet for eldre og uføre ved Bergosenteret ses i sammenheng med dagaktivitetstilbud på Los og på Harestua, og det utredes om Bergosenteret kan være et dagsenter for eldre på vedtak. Et dagtilbud er et godt forebyggende tiltak som bidrar til en meningsfull hverdag og utsetter behovet for mer omfattende omsorgstjenester.» - Følgende legges inn: «Det jobbes videre med alternativ drift ved Bergosenteret, slik at dette viktige tilbudet opprettholdes.» Omsorgsboliger må inn i milepælsplanen både for Roa og Harestua Lunner eldreråd er bekymret for kutt i både hjemmetjenesten og på LOS. Det bes derfor om en kvartalsvis evaluering. ligger så langt fram i tid. At tiltaket ligger innenfor Markagrensa er ikke av betydning i den vurderingen. Det er annen alternativ veg som kan benyttes av skoleelevene. Bygging av denne g/s-vegen er et flott tiltak, men kan i like stor grad sees på som et stedsutviklingsprosjekt. Rådmannen tar kommentaren til orientering. Rådmannen foreslår at Eldrerådet representeres i prosjektet med etablering av omsorgsboliger på Roa. Det vises for øvrig til kommunestyrets vedtak om lokalisering av omsorgsboliger og sykehjem. Grua er ikke omfattet av det vedtaket, men dersom det utredes behov for omsorgsboliger på Grua er det naturlig at Eldrerådet involveres i den videre prosessen. Til pkt 8.2.3: Det vises til de månedlige økonomiske rapportene som gis gjennom året til Formannskapet for oppdatert status på området. Til pkt 13.7 Grunnen til at det pt er ulik leiepris er at utleiedelen ved Bergo er større enn utleiedelen på Harestua omsorgssenter, samt at det på Bergo er fullt utstyrt storkjøkken, mens det er noe enklere på Harestua. Side 35 av 106

36 Utdanningsforbundet Lunner Det må være lik leiepris på omsorgssenteret på Harestua og Bergosenteret. Utdanningsforbundet viser til sine høringsuttalelser til Varig balanse del I og del II der forbundet uttrykker bekymring knyttet til foreslåtte kutt i skole, barnehage/barnehageteam, PPT og voksenopplæring. Rådmannen tar høringsuttalelsen til orientering Konklusjon med begrunnelse Rådmannen tilrår at budsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan vedtas i tråd med forslagene i denne saken. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 o Vedlegg om selvkosttjenester o Vedlegg vedlikeholdsplan Høringsuttalelsene: o Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Hadeland lokallag o Verneombudene i Lunner kommune o Harestua Vel o Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne o Eldrerådet o Utdanningsforbundet Lunner Øvrige dokument: 14/19127 Høringsuttaelse vedrørende trafikksikkerhet. Avsender:Harestua vel v/øyvind Brænd 14/19231 Høringsuttalelse vedrørende årsbudsjett - Avsender:Utdanningsforbu Utdanningsforbundet. ndet v/brita Bollum Mala 14/19006 Svar - Angående forslag til driftstilskudd i Avsender:Anders Grønmo ikke-kommunale barnehager /18995 Angående forslag til driftstilskudd i ikkekommunale Avsender:Anders Grønmo barnehager /18465 Høringsuttalelse til budsjettforslaget Avsender:Hadeland /18988 Innspill i forbindelse med budsjettarbeid fra verombudene. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kontrollutvalget Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær lokallag/ranveig Berge Avsender:Verneombud v/voksenopplæringen Side 36 av 106

37 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 122/14 Formannskapet Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad, seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet TILDELING AV MIDLER FRA KULTURFONDET, ANDRE TILDELING 2014 Lovhjemmel: Retningslinjer kulturfond Rådmannens innstilling: Følgende tildeles midler fra Kulturfondet høsten 2014: Søker Formål Innvilget tilskudd Hadeland Teaterlag Merkostnader bruk av Hadeland Kr ,- kultursal Hadeland Janitsjar Deltakelse i NM Trondheim 2014 Avslås da formålet ikke er tilskuddsberettiget Ambulansetjenesten Hadeland Bokprosjekt «Nødetatene her er vi» Avslås da formålet ikke er tilskuddsberettiget Side 37 av 106

38 Sammendrag: Kulturkontoret har mottatt tre søknader om midler fra Kulturfondet til behandling høsten Hadeland Teaterlag dekning av merkostnader ved bruk av Hadeland kultursal i forbindelse med Cabaret. - Hadeland Janitsjar søker - støtte til deltakelse i NM for janitsjarkorps i Trondheim april Ambulansetjenesten Hadeland - søker om midler i forbindelse med bokprosjektet «Nødetatene her er vi». Saksutredning: FAKTA: Det vises til Retningslinjer for Kulturfondet, vedtatt i K-sak 43/13. Så langt har det vært to runder med tildelinger fra fondet i 2014, dette er samlet sak om tildeling våren 2014 (Tildeling av kulturmidler, første tildeling 2014) og tildeling til Randsfjordmuseenes markering av grunnlovsjubileet Disposisjonsfond Kultur har pr. d.d. en saldo på kr Følgende søknader er mottatt for behandling ved denne tildelingen: - Hadeland Teaterlag, merkostnader ved bruk av Hadeland kultursal i forbindelse med Cabaret. - Hadeland Janitsjar, deltakelse i NM for janitsjarkorps i Trondheim april Ambulansetjenesten Hadeland, bokprosjektet «Nødetatene her er vi». VURDERING/DRØFTING: Hadeland Teaterlag Hadeland Teaterlag søker om dekning av merkostnadene på kr for leie av Hadeland kultursal i forbindelse med oppsetning av Cabaret. Søknad om dekning av merkostnader ved leie av Hadeland Kultursal ligger innenfor retningslinjene og det anbefales at søknaden imøtekommes i sin helhet. Hadeland Janitsjar I forbindelse med deltakelse i NM for janitsjarkorps i Trondheim april søkes det om støtte til å dekke utgiftene ved deltakelsen for de av korpsets medlemmer som er skoleelever/studenter. Samlet kostnad pr. deltaker er oppgitt til kr 4 000, dette omfatter både reise/opphold og diett/middager o.l. og antall medlemmer dette gjelder er stk. Det søkes om kr for å kunne støtte disse medlemmene. Side 38 av 106

39 I følge retningslinjene skal fondet være et virkemiddel for kulturutvikling og tiltak for barn- og unge prioriteres spesielt. Tilskudd fra fondet kan gis til både enkelttiltak og forsøksprosjekt, men det gis ikke støtte til ordinær drift. De fleste korps deltar på NM eller andre typer konkurranser/turer hvert år, dvs. at en må kunne se på det som en del av den årlige driften. En vurderer derfor at søknaden faller utenfor de formål som kulturfondet skal støtte. Ambulansetjenesten Hadeland I forbindelse med Nødetatenes nybygg er det blitt tatt et stort antall bilder av bygg/ansatte. Noen av bildene skal benyttes til utsmykking av bygget, men da dette bare er et fåtall av det totale antallet som er tatt, er det planlagt å lage en fotobok «Nødetatene her er vi». Det er planlagt et opplag på 200 bøker og de totale kostnadene ved prosjektet er på kr I retningslinjene, punkt Historie og kulturstoff, er det gitt følgende føringer om tilskudd til dette formålet: Det kan ytes tilskudd til innsamling og/eller arbeid med historie- og kulturstoff som lag eller personer tar initiativ til. Formålet med arbeidet må være å skaffe fram materiale som har allmenn kulturell interesse. En ser på bokprosjektet som både spennende og interessant, men vurderer at prosjektet ikke har så stor allmenn kulturell interesse og historisk verdi at en kan innvilge støtte. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknadene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kulturkontoret for Lunner og Gran, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 39 av 106

40 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 123/14 Formannskapet Saksbehandler: Else Hagen Lyngstad, Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet SPILLEMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET PRIORITERING AV SØKNADER Lovhjemmel: Kulturdepartementets Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende prioritering av innkomne søknader om spillemidler for 2015: Ordinære anlegg: 1. Hadeland O-lag - o-kart, Sølvtjern 2. Lunner kommune kunstgressbane, Frøystad 3. Lunner kommune - delanlegg friidrett, Harestua idrettspark 4. Harestua IL - ballfangernett gressbanen, Harestua idrettspark 5. Lunner kommune idrettshall, Klemmaparken 6. Lunner kommune basishall turn, Klemmaparken 7. Lunner kommune bordtennishall, Klemmaparken Nærmiljøanlegg: 1. NOIL rehabilitering av håndballbane til flerbruksflate, NOIL-plassen 2. Lunner kommune aktivitetsområde m/turveg og aktivitetsløype, Klemmaparken Side 40 av 106

41 Sammendrag: Innkomne søknader om spillemidler i Lunner kommune må være prioritert gjennom politisk fattede vedtak for å kunne godkjennes. Søknadene må også være del av vedtatt kommunale plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet og de må oppfylle kravene i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det forutsettes at organisasjonene, dvs. Lunner idrettsråd, gir sine innspill til prosessen. Lunner kommunes innstilling er i samsvar med idrettsrådet forslag til prioritering. Saksutredning: FAKTA: Ved fristens utløp for søknad om spillemidler for 2015 er det registrert fem søknader. I etterkant er det registrert fire søknader ang. flerbrukshallen og uteområdet Klemmaparken. Av de ni mottatte søknadene er fire fornyede eller gjentatt, dvs. at de har søkt om midler tidligere år. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Kulturdepartementet setter krav til at anlegg det søkes spillemidler til må være del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Det betyr at Kommunedelplan for kultur er førende for anleggsutviklingen innenfor anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Lunner kommune. Sak om oppjustering av handlingsplanen behandles derfor parallelt. 2. Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Tidligere søknader er fullfinansiert, mens søknaden fra Hadeland O-lag har forutsatt kommunal andel i sin finansiering. Dette vil bli behandlet administrativt og evt. belastet post for anleggsstøtte. Finansiering av prosjektet Klemmaparken, er vedtatt i K-sak 86/14. Annet Lunner idrettsråd hadde møte 21. oktober og behandlet de innkomne søknadene. Søknadene for anleggsutviklingen i Klemmaparken var ved dette tidspunktet ikke registrert, men det var kjent at det ville bli søkt om midler for Idrettsrådet har kommet med følgende prioritering: Lag og foreninger som har sendt inn korrekt søknad til rett tid for mindre prosjekter bør prioriteres. Side 41 av 106

42 Ordinære anlegg: 1. Hadeland o-lag, o-kart over Sølvtjern ny søknad 2. Lunner kommune, kunstgressbane Frøystad fornyet søknad. 3. Lunner kommune, delanlegg friidrett Harestua fornyet søknad 4. Harestua IL, ballfangenett på gressbanen, Harestua fornyet søknad 5. Lunner kommune, flerbrukshall, basishall turn, bordtennishall med mer, Klemmaparken søknad ikke registrert Nærmiljøanlegg: 1. NOIL, rehabilitering av tidligere håndballbane til flerbruksflate fornyet søknad 2. Lunner kommune, aktivitetsområde m/turveg og aktivitetsløype, Klemmaparken søknad ikke registrert Konklusjon med begrunnelse Rådmannen har i sin vurdering og forslag til prioritering lagt til grunn de vedtatte føringene i Kommunedelplan for Kultur , statlig føringer og Lunner idrettsråd sin prioritering. Gjennom dette har en også tatt hensyn til at det lange etterslepet av tildeling av spillemidler (opp mot 5 år), spesielt er belastende og av stor økonomisk betydning for de frivillige lag/foreninger som søker. Resultatet av dette er igjen at en uforholdsmessig stor del av dugnad og frivillig arbeid vil måtte dreie seg om anlegg og dermed gå på bekostning av aktiviteten i laget. En har derfor valgt å følge Lunner idrettsråds prioritering. Søknadene for idrettshall, basishall turn og bordtennishall og aktivitetsområde i Klemmaparken og også vurdert og prioritert. Følgende prioritering forslås for søknaden for 2015: Ordinære anlegg: 1. Hadeland O-lag - o-kart, Sølvtjern (ny søknad) O-laget søker om spillemidler til rehabilitering av kart fra 1990 da gjeldende kart ikke lenger egner seg til bruk. Totale kostnader er beregnet til kr , med en spillemiddelandel på kr Foreslås prioritert som nr Lunner kommune kunstgressbane, Frøystad (gjentatt søknad) Anlegget er ferdig utbygd og fullfinansiert av Lunner kommune. Godkjent spillemiddelandel er på kr , hvorav kr er tildelt i 2014 og det nå søkes om restandelen. Foreslås prioritert som nr Lunner kommune - delanlegg friidrett, Harestua idrettspark (fornyet søknad) Også dette anlegget er ferdig utbygd og finansiert av Lunner kommune. Søker om kr i spillemidler. Søknaden foreslås prioritert som nr Harestua IL - ballfangernett gressbanen, Harestua idrettspark (fornyet søknad) Anlegget er godkjent som en del av kunstgressutbyggingen og er spillemiddelandelen er på kr Anlegget er fullfinansiert av Harestua IL og foreslås prioritert som nr. 4. Side 42 av 106

43 5. Lunner kommune idrettshall, Klemmaparken (ny søknad) Flerbrukshallen i Klemmaparken er planlagt med en ordinær idrettshall (25x45), basishall turn (23x20) og bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans (12x36). Kostnadene for idrettsanleggene er beregnet til ca. kr 90 mill. Spillemiddelandel til idrettshall (25x45) er på inntil kr 10 mill. Søknaden prioriteres som nr Lunner kommune basishall turn, Klemmaparken (ny søknad) For den planlagte basishall turn (23x20) kan det søkes om inntil kr 4 mill. Søknaden foreslås prioritert som nr Lunner kommune bordtennishall, Klemmaparken (ny søknad) Siste søknad for flerbrukshallen i Klemmaparken gjelder bordtennishall (12x36). Kulturdepartementet har vurdert spillemiddelandel på denne til 2,6 mill. Foreslås prioritert som nr. 7. Nærmiljøanlegg: 1. NOIL rehabilitering av håndballbane til flerbruksflate, NOIL-plassen (fornyet søknad) Tidligere håndballbane på NOIL-plassen er rehabilitert til flerbruksflate for bl.a. ballspill, tennis, sykkel m.m. Spillemiddelandelen er på kr og søknaden var ny i fjor. Foreslås prioritert som nr Lunner kommune aktivitetsområde, Klemmaparken (ny søknad) Det er planlagt en aktivtetsløype/ferdighetsløype i tilknytning til en turveg på utsiden av flerbrukshallen. Anlegget er kostnadsberegnet til kr og det vil bli søkt om inntil 50 % av kostnadene. Anlegget foreslås prioritert som nr. 2. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Kommunedelplan Kultur Prioritert handlingsplan Innkomne søknader om spillemidler Lunner idrettsråds prioriteringsliste, jfr. referat fra møte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Kulturkontoret for Lunner og Gran, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 43 av 106

44 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/ Ark.: K01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 124/14 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn LEIE AV GRUNN TIL MOTOCROSSBANE PÅ STRYKEN - GODKJENNING AV LEIEAVTALER Rådmannens innstilling: 1. Avtale mellom Diderik Løvenskiold og Lunner kommune om leie av grunn til motocrossbane på Stryken godkjennes. 2. Avtale mellom Lunner kommune og Lunner Motorsport om framleie av grunn til motocrossbane på Stryken godkjennes. Side 44 av 106

45 Saksutredning: Bakgrunn: Det ble i september 1990 inngått avtale Diderik Løvenskiold og Lunner kommune om å leie ca. 66 dekar som skulle benyttes til motorsportaktiviteter. Det ble i 2006 framforhandlet nye avtaler der leiearealet ble utvidet til ca. 121 da. Lunner kommune undertegnet ikke slik avtale. Hvorfor dette ble slik er ikke kjent. De 66 da som omfattes av den opprinnelige avtalen er regulert til næringsformål, men midlertidig omregulert til motocrossbane. Lunner Motorsport har opparbeidet løyper slik at det faktiske området som brukes overstiger de 66 dekar som det foreligger leieavtale for. Det var også etablert en løype inn i området som var definert som fareområde skytebane i Nittedal kommune. Lunner kommune er meddelt at denne aktiviteten er opphørt. Leie ble i flere år betalt for 66 dekar selv om området i praksis var utvidet. Det blir i dag betalt leie for det reelle området som benyttes. Grunneier Diderik Løvenskiold, Lunner Motorsport og Lunner kommune har i en periode på to år arbeidet med å få på plass nye leieavtaler. Grunneier ønsker å videreføre ordningen med at Lunner kommune leier av han og så fortar framleie til Lunner Motorsport. Kommentarer til avtaleforslagene 1. Det er ikke tatt stilling hvem som skal dekke kostnadene til oppmåling og merking av det området kommunen skal leie og framleie til motorsportaktiviteter. 2. Det er nødvendig at bruken av det aktuelle området samsvarer med formålet som blir bestemt i reguleringsplanen. Lunner Motorsport er ansvarlig for gjennomføring av reguleringsplanprosessen. 3. Dette punktet er i stor grad i samsvar med den avtalen som har eksistert. 4. Dette punktet er i stor grad i samsvar med den avtalen som har eksistert. 5. Dette punktet er et forhandlingsresultat for å få til en leieavtale av en varighet som gjør det mulig for Lunner Motorsport å søke om spillemidler til utvikling av anlegget. 6. Det har vært ført samtaler direkte mellom Lunner Motorsport og Diderik Løvenskiold hvor det er kommet fram til enighet om årlig leie. 7. Ingen kommentarer. 8. Ingen kommentarer. 9. Det har vært viktig å få til en langsiktig avtale. Det er vurdert at dette tidsaspektet gjør det mulig for Lunner Motorsport å utvikle dette området og kunne ha spillemidler som delfinansiering av dette. Kartet: Det vil kunne bli mindre justeringer av området ved oppmåling og merking i terrenget. For øvrig ingen merknader. Side 45 av 106

46 Konklusjon med begrunnelse Rådmannen legger saken fram med følgende innstilling: 1. Avtale mellom Diderik Løvenskiold og Lunner kommune om leie av grunn til motocrossbane på Stryken godkjennes. 2. Avtale mellom Lunner kommune og Lunner Motorsport om framleie av grunn til motocrossbane på Stryken godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til leieavtale mellom Diderik Løvenskiold og Lunner kommune, inkl. forslag til avtale om framleie fra Lunner kommune til Lunner Motorsport. Øvrige dokument: 06/1135 Økt leieareal for motorcross bane Svartberget Skog, LunnerBrev stilet til Lunner Motorsport. 12/12559 Vedr. motorcrossbane på Stryken - arkivsak 12/ Avsender:Diderik J. Løvenskiold Avsender:Nittedal kommune 12/12433 Utvidelse av motorcrossbane på Stryken. Avsender:Helle 14/6281 Utvidelse av Lunner motocross bane på Stryken. Løvenskiold Avsender:Didrik Løvenskiold / Helle Ce. Løvenskiold 14/7165 Utvidelse av Hadeland pukkverk. Avsender:Fredrik Lindemann 14/1319 Avtale om leie av grunn til motcrossbane på Stryken. Avsender:Didrik Løvenskiold / Helle Ce.. Løvenskiold 13/14670 Utvidelse av Motocrossbanen på Stryken. Avsender:Hans Petter Engstrøm 13/14672 Utvidelse av motorcrossbane på Stryken. Avsender:Hans Petter Engstrøm 14/12245 Avtale stryken. Avsender:Fredrik Lindemann 14/14838 Avtaler vedr. leie av grunn til Avsender:Adresseliste motocrossbane. 14/12230 Utvidelse av Lunner motocross bane. Avsender:Lunner Motorsport 14/12621 Svar - Avtale Stryken. Avsender:Fredrik Lindemann 14/14627 Angående møtedeltakelse vedrørende Avsender:Hans Petter utvidelse av Lunner motocross bane. Engstrøm 14/13420 Svar - Utvidelse av Lunner motocross Avsender:Hans Petter Side 46 av 106

47 bane. Engstrøm 14/11935 Avtaler vedr. leie av grunn til Avsender:Adresseliste motocrossbane. 14/16762 Avtale om leie av grunn til motocrossbane Avsender:Kulturkontoret på Stryken. for Gran og Lunner 14/11942 Utvidelse av Lunner motocross bane. Avsender:Lunner Motorsport 14/16758 Avtaler vedrørende leie av grunn til motocrossbane. Avsender:Fredrik Lindemann 14/12620 Svar - Utvidelse av Lunner motocross bane. Avsender:Lunner Motorsport Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Diderik Løveskiold, fredrik.lindemann@norskog.no Lunner Motorsport, hen@dagbladet.no Kulturkontoret v/else Hagen Lyngstad Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 47 av 106

48 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 130 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 125/14 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver REGIONAL PLAN FOR HADELAND HØRINGSUTTALELSE FRA LUNNER KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune gir sin tilslutning til Regional plan for Hadeland med de merknader som fremkommer i saksutredningen. 2. Lunner kommune oppfordrer Oppland fylkeskommune til å prioritere Hadelandsregionen som Oppland fylkes vekstregion i årene fremover og sette av tilstrekkelig ressurser til planens handlingsprogram. 3. Planen oppheves ved eventuell ny kommunestruktur på Hadeland. Side 48 av 106

49 Sammendrag: Siden tidligere planer er gamle, og handlingsprogram i stor grad gjennomført, har det i lengre tid vært behov for å oppdatere det regionale plandokumentet for Hadeland. Skal kommunene på Hadeland framstå som attraktive for bosetting og næringsutvikling er en avhengig av å finne gode fellesløsninger på tvers av kommunegrenser. Avstandene på Hadeland er små. Arealdisponering og etablering i en kommune får ofte konsekvenser for nabokommunen. Mange utfordringer kan ikke løses innenfor rammene av kommunal planlegging, men krever løsninger hvor kommunal og regional planmyndighet finner fram til felles løsninger. Ambisjonen er at Regional plan for Hadeland skal gi strategiske føringer for samfunnsutviklingen i regionen innenfor de tema planarbeidet konsentrerer seg om. Rådmannen mener Regional plan for Hadeland med handlingsprogram fremstår som et godt utgangspunkt for å fremme regional vekst og utvikling. Mange av tiltakene står i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel i Lunner. Saksutredning: FAKTA: Forslag til Regional plan for Hadeland er utarbeidet med regionrådet for Hadeland som styringsgruppe for arbeidet. Planprogram for arbeidet ble vedtatt av fylkestinget i juni Planen vil avløse Fylkesdelplan for Hadeland med handlingsprogram som i det alt vesentlige er fulgt opp. Målet er at planen skal legge til rette for ønsket utvikling på Hadeland. Planen skal bidra til at regionen blir et sted hvor det er godt å vokse opp, bo og drive næringsvirksomhet og gi strategiske føringer for samfunnsutviklingen i regionen innenfor de tema planarbeidet konsentrerer seg om. Sentralt i planen er boperspektiv, tettsedsutvikling, kompetanse, næringsutvikling og samferdsel, samt retningslinjer for arealbruk. Planen følges av et handlingsprogram. Som bakgrunn for planarbeidet er det utarbeidet to delrapporter: Areal- og transportanalyse for Hadeland, CIVITAS 2012 Hadelandsregionens fortrinn, NIBR 2011 Side 49 av 106

50 Til planarbeidet har det vært knyttet en fast arbeidsgruppe, med representanter fra kommunene og Oppland fylkeskommune. I tillegg har det vært etablert arbeidsgrupper, med bred representasjon, som har arbeidet med kapitlene: - Bo-perspektiv, tettstedsutvikling og arealbruk - Kompetanse, næringsutvikling og arbeidsplasser Det har også vært gjennomført medvirkningsmøter knyttet til de temaene som er omhandlet i planen. I tillegg er planarbeidet drøftet på to felles formannskapsmøter og på flere andre møter med relevante parter. Planen inneholder en rekke temaer med målsettinger: Tema Mål Bo-perspektivet Aktive kommuner som legger til rette for å ta sin andel av befolkningsveksten i Osloregionen Tettstedsutvikling Attraktive, levende og gode tettsteder med tilstrekkelig servicenivå og befolkningsgrunnlag bygge på lokal egenart med levende kjerner og redusert transportbehov. Kompetanse At frafallet i videregående skole skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Alle som har behov for en læreplass skal få det. At andelen av befolkningen med høyere utdanning kommer på landsgjennomsnittet En befolkning med kvalifikasjoner i tråd med næringslivets behov Andel sysselsatte voksne over landsgjennomsnittet Næringsutvikling arbeidsplasser En arbeidsplassdekning i 2020 på 75 % Plassering blant de 40 beste regionene i NHOs NæringsNM Kommunikasjon og transport Et vei- og jernbanenett i tråd med behovet til befolkningen og næringslivet på Hadeland Et godt kollektivtilbud som gjør det mulig for Hadeland å ta større del av veksten i Osloregionen Tilbudet skal være miljøvennlig, tilgjengelig for alle, med lavest mulig behov for biltransport Arealbruk En samordnet arealdisponering som muliggjør planlagt vekst innenfor en bærekraftig ramme Side 50 av 106

51 Retningslinjer for arealbruk Retningslinjene skal legge til rette for felles ønsket utvikling på Hadeland og bidra til en arealutvikling som gjør regionen til et sted hvor det er godt å vokse opp, bo og drive næringsvirksomhet Retningslinjene skal bidra til en samordnet arealdisponering som muliggjør planlagt vekst innenfor en bærekraftig ramme Selve handlingsprogrammet inneholder følgende: 1. En del av Osloregionen i Oppland: Hadeland, nært og naturlig og aktiv deltaker i Osloregionen 2. Våre fortrinn: Randsfjorden og historien 3. Bo-perspektivet: aktiv boligpolitikk 4. Tettstedutvikling: det gode tettsted og utviklingsplaner for de viktigste tettstedene 5. Kompetanse: Kompetansehevende tiltak i grunnskolen, utviklingsstrategi for HVGS, samarbeid mellom HVGS og næringslivet og karrieresenteret Opus Hadeland 6. Næringsutvikling og arbeidsplasser: felles næringsplan for Gran og Lunner, organisering av reiselivet nord for Oslo og fornybar energi bioenergi 7. Kommunikasjon og transport: Gjøvikbanen (kort og lang sikt), Rv. 4, E 16, sammenhengende gang- og sykkelveinett og bedre busstilbud ut/inn til Hadeland 8. Arealbruk: felles avsnitt i kommunenes planstrategi VURDERING/DRØFTING: Temaene i planen retter søkelyset på ulike temaer for å lykkes med økt bosetting og næringsutvikling. Det å evne og se utvikling utover kommunegrensene er både politisk og administrativt utfordrende. Derfor er Regional plan viktig og et verktøy for å oppnå målsettingene. Med nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging skal kommunene legge regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending. Et felles avsnitt i kommunenes planstrategi har som mål å samordne arealbruken og sørge for at rett virksomhet legges på rett plass. Dette er et viktig grep som vil kaste et nytt lys over hvor f. eks plasskrevende næringsvirksomhet bør utvikles i et regionalt perspektiv. En felles næringsplan for Lunner og Gran vil være et viktig verktøy for å skape forutsigbarhet og vekstmuligheter for næringslivet. En felles næringsplan vil samtidig rette fokuset på eksisterende samarbeid. Hadelandshagen Side 51 av 106

52 har utviklet seg til å bli en møteplass og fasilitator for næringslivet på Hadeland og kommunene har i flere år gitt driftsstøtte til Hadelandshagen. På grunn av nærheten til Osloregionen får ikke Hadelandshagen SIVA-støtte som andre næringshager i Oppland. Til tross for nærhet til Oslo er det like utfordrende å drive utviklingsarbeid på Hadeland. I dag gir OFK driftsstøtte fra år til år. Rådmannen mener derfor at OFK bør inngå et langsiktig og mer forpliktende samarbeid og samtidig øke driftstilskuddet. I handlingsprogrammet er tiltak innenfor kompetanse å styrke samarbeidet mellom vgs og næringslivet. Hadelandshagen bidrar til et slikt samarbeid og er i så måte et verktøy for å få dette til. Andre grenseoverskridende utfordringer er utvikling av tettstedene. I framtiden vil vi trolig bytte bolig langt oftere enn i dag. Familiestrukturer vil variere mer og antall énperson- husholdninger vil øke. Det er grunn til å spørre seg om vi på Hadeland har en boligstruktur som er tilpasset dette. Mye tyder på at regioner med et mer variert botilbud vil være bedre i stand til å møte folks ønsker om bolig. Til tross for økt fokus med fortetting de senere årene, ser vi at nye handelsområder oppstår. Vi har Andfossen på Jaren og en lignende satsing, Hadelandsparken, har lenge vært planlagt utenfor Grua. To utviklingsområder som forringer utviklingen av andre tettsteder. Hovedutfordringen er at begge kommunene sitter med reguleringsplaner vedtatt i en tid hvor tettstedsutvikling ikke var et tema. Et virkemiddel for å snu denne utviklingen er at kommunal tjenesteproduksjon legges til eksisterende tettsteder for å støtte opp under ønsket utvikling. Etablering av Hadeland videregående skole har hatt vært meget positivt for den regionale utviklingen. Effekten av å legge ned tre skoler og sentralisere en ny skole til regionsenteret har vært positiv. Vi har fått en utdanningsinstitusjon med et akademisk miljø som vi aldri har hatt før. Et attraktivt kompetansemiljø er rekrutterende i seg selv med tanke på økt bosetting. Skolen samler ungdommen på ett sted og samhørigheten vokser. Kultursal og bibliotek har gitt regionen en ny møteplass og et bredt og godt kulturtilbud. Kollektivtransporten må styrkes på Hadeland. Både eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Lunner kommune har behandlet Regional plan og påpeker viktigheten rundt styrking av kollektivtransporttilbudet. Det oppleves at tilbudet i dag er svekket med tanke på at ruter og stoppesteder har blitt lagt om. Kollektivtransporten må gå langs aksene hvor folk bor og knutepunkt må opprettholdes. I tillegg påpekes viktigheten av at det bygges leskur og fungerende holdeplasser/stoppesteder, samt at det skiltes tydelig på alle av- og påstigningssteder. Rutetabeller må være synlige, ikke bare på internett. Side 52 av 106

53 Rådmannen påpeker at tiltaket om bedre busstilbudet på Hadeland prioriteres av OFK og at innspillene fra rådene tas med i det videre arbeidet. Dersom Gran og Lunner kommuner etablerer en ny kommune vil det ikke være naturlig at det eksisterer en regional plan for denne kommunen. Planen bør derfor oppheves og avløses med en ny kommuneplan for kommunen. Uttalelser fra politiske råd Lunner eldreråd har i PS 18/14 følgende uttalelse: - Det må sikres alternative friområder ved boligområder som gjelder alle aldersgrupper. - Det må legges til rette for rimeligere boliger - Under attraktiv bo-region: «Flerekjedehus/rekkehus, leiligheter og et variert tilbud av boliger er nødvendig for å få dette til.» endres til «Flerekjedehus/rekkehus, leiligheter, borettslag og et variert tilbud av boliger er nødvendig for å få dette til.» «I tillegg er det utviklet et bestillingsrutesystem som er viktig for innbyggere uten bil bosatt utenfor sentrene.» følgende setning legges til «Dette gjelder kun Gran kommune.» Til og fra Hadeland: «Landekspressen bør følge Hadelandsvegen (gamle RV4 i Lunner) helt til Oslo, for å få med passasjerer fra Grua og Harestua» Til og fra Hadeland: Lunner eldreråd vil igjen presisere viktigheten av at det bygges leskur og fungerende holdeplasser/stoppesteder, samt at det skiltes tydelig på alle av- og påstigningssteder. Rutetabeller må være synlige, ikke bare på internett. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har i PS 10/14 følgende uttalelse: Til og fra Hadeland: Landekspressen må følge Hadelandsvegen (gamle RV4 i Lunner) til Stryken, for å få med passasjerer fra Grua og Harestua. Det må også planlegges for stoppested på Roa med endringene som skjer der. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen mener Regional plan for Hadeland med handlingsprogram fremstår som et godt utgangspunkt for å fremme regional vekst og utvikling. Mange av tiltakene står i samsvar med kommuneplanens samfunnsdel i Lunner som har følgende fokusområder; befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling. Mange av tiltakene i handlingsprogrammet vil ledes av Regionrådets sekretariat og det vil derfor være viktig at sekretariatet har tilstrekkelig med ressurser og kapasitet til å gjennomføre tiltakene. Dette vil være en kritisk suksessfaktor. Side 53 av 106

54 Rådmannen mener at planen bør oppheves med tanke på en eventuell ny kommunestruktur på Hadeland. Rådmannen foreslår at følgende inngår i en høringsuttalelse fra Lunner kommune: 1. Lunner kommune gir sin tilslutning til Regional plan for Hadeland. 2. Lunner kommune oppfordrer Oppland fylkeskommune til å prioritere Hadelandsregionen som Oppland fylkes vekstregion i årene fremover og sette av tilstrekkelig ressurser til planens handlingsprogram. 3. Planen oppheves ved eventuell ny kommunestruktur på Hadeland. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planforslag til Regional plan for Hadeland Høringsuttalelse fra Eldrerådet Høringsuttalelse fra Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Øvrige dokument: 11/10849 Uttalelse til regional plan for Hadeland. Avsender:Oslo og Omland Friluftsråd 11/7130 Høring av Planprogram for regional plan Avsender:Oppland for Hadeland - høringsfrist 15. september. 11/10291 Regional plan for Hadeland - varsel om oppstart og høring av planprogram. fylkeskommune Avsender:Oppland fylkeskommune 14/18250 Utsettelse på høringsfrist for uttalelse til regionplan for Hadeland. Avsender:Oppland Fylkeskommune 14/16868 Høring og offentlig ettersyn - Regional plan for Hadeland. Avsender:Oppland Fylkeskommune 14/18232 Høring - Regional plan for Hadeland Avsender:Oppland Fylkeskommune Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Gran kommune, Prosjektleder og regionrådskoordinator, Oppland fylkeskommune, Jevnaker kommune, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 54 av 106

55 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: U64 &01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 126/14 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver AVTALE MELLOM GJØVIKREGIONEN HADELAND RINGERIKE REISELIV OG LUNNER KOMMUNE Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune godkjenner forslag til avtale mellom Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv og kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gran, Lunner, Jevnaker, Hole og Ringerike. 2. Godkjenningen er betinget av at samtlige kommuner gir tilsvarende godkjenning. 3. Økte kostnader for 2015 dekkes av partnerskapsmidler. For 2016 og 2017 innarbeides årlige økte kostnader på kr i budsjett og økonomiplan. Side 55 av 106

56 Sammendrag: Det har lenge foregått samarbeid innenfor reiseliv på Hadeland. Fra 2010 har samarbeidet vært organisert av Hadeland Ringerike Reiseliv (HRR). I 2012 ble det foretatt et evalueringsarbeid som konkluderte med at man burde søke samarbeid og felles organisering med reiselivet i Gjøvik-regionen. Begrunnelsen av de store likheter som finnes både på produkt- og markedssiden og at en gjennom dette kan bli en mer slagkraftig organisasjon. Et overveldende flertall av reiselivsbedriftene i HRR sluttet seg til denne konklusjonen. En slik organisering er også i tråd med regjeringas reiselivsstrategi «Destinasjon Norge». Det ble inngått en intensjonsavtale for 2013 og ny reiselivsdestinasjon som omfatter bedrifter fra kommunene på Ringerike, Hadeland og Gjøvikregionen ble etablert i Avtale for kommunal deltakelse er utarbeidet og lagt fram for regionrådene som anbefaler kommunene å slutte seg til avtalen. Forslag til avtale forutsetter en harmonisering av kommunenes økonomiske bidrag og dagens nivå fra kommunene i Gjøvikregionen er lagt til grunn. Fra kommunene på Hadeland forutsettes fortsatt bruk av midler fra partnerskapsavtale med Oppland fylkeskommune, men slik at disse trappes ned og den direkte kommunale andelen trappes opp. For Lunner kommune innebærer dette økte kostnader på kr i 2016 og Avtalen vil etter at den er vedtatt gjelde fram til 31. desember I god tid før utløpsdato vil avtalen bli evaluert og eventuelt videre samarbeid må drøftes mellom partene. Dersom det blir aktuelt å reforhandle eller forlenge avtalen, vil dette måtte behandles på nytt i kommunestyrene. Saksutredning: Kort historikk om reiselivssatsingen på Hadeland De eldste tilløp til organisering av reiselivet som vi finner spor av på Hadeland er Hadeland Turistforening som ble stiftet i 1934 og Hadeland og Land turistforening som ble etablert rundt Begge organisasjonene hadde begrenset levetid. På slutten av 80-tallet tok daværende ordfører i Gran, Lars Arne Høydal initiativ til å danne Gran Turistlag. Siden ble det dannet reiselivslag i Lunner. I Jevnaker tok Jevnaker Næringsforening på seg ansvaret for reiselivssamarbeidet. Sekretærfunksjonen for disse lagene ble ivaretatt av kommunene. Det var ganske stor aktivitet i disse lagene i forbindelse med lokalisering av ny hovedflyplass på Gardermoen og OL på Lillehammer i I forbindelse med OL ble det også samarbeidet med Land-kommunene. På 90-tallet var Hadeland flere ganger representert på Reiselivsmessa og fikk to ganger pris for beste stand. Fra 1998 overtok Hadeland Næringsselskap ansvaret for reiselivsarbeidet. Ordningen opphørte da Hadeland Næringsselskap ble avviklet sommeren I denne perioden var det også kontakt med Ringerike og deres arbeid med «Sagarike Ringerike». Etter at næringsselskapet var lagt ned ble det inngått avtale om en svært begrenset turistinformasjonstjeneste fra Hadeland Folkemuseum. Side 56 av 106

57 Hadeland Reiseliv ble stiftet på en ekstraordinær generalforsamling i Gran Reiseliv i Stiftelsen skjedde ved at Gran Reiselivslag skiftet navn til Hadeland Reiseliv for lettere og kunne markedsføre hele regionen. Som følge av utvidelsen fikk organisasjonen 20 nye medlemmer i tillegg til de 39 de hadde fra før. Samarbeid med Regionrådet for Hadeland ble etablert i I 2002 engasjerte regionrådet selskapet Destinasjonsutvikling AS til å utrede forslag til framtidige løsninger for fellestjenester innen reiselivet på Hadeland. Arbeidet ble gjort i forståelse med Hadeland Reiseliv. Rapporten «Reiselivssatsing på Hadeland» konkluderte med følgende: Hadeland har gode muligheter for videre vekst, men denne kommer imidlertid ikke av seg selv. Dagsturtrafikk og gjennomgangstrafikk er dominerende. De besøkende ved Hadeland Glassverk representerer en meget stor markedsmessig verdi for regionen. Det er langt lettere å selge flere produkter til et eksisterende marked enn å skape et nytt marked. At næringsaktørene tar et klart ansvar for fellestiltakene innen reiselivet er en forutsetning for kommunal medvirkning. Med utgangspunkt i denne utredningen ble det i perioden gjennomført et utviklingsprosjekt i regi av Hadeland Reiseliv. Fra offentlig side ble prosjektet finansiert med partnerskapsmidler bevilget av Regionrådet for Hadeland og infrastrukturmidler fra Oppland fylkeskommune. Det ble opprettet kontakt med Hadeland Glassverk og inngått avtale hvor de stilte kontorlokaler gratis til disposisjon. Egen reiselivsleder ble ansatt i full stilling fra Reiselivsavisen ble selve bærebjelken i arbeidet. Opplaget økte fra eksemplarer i 2002 til eksemplarer i I 2006 gjennomførte regionrådet et politisk komitéarbeid for å avklare hvordan reiselivssatsingen burde videreføres. Konklusjonen var utfasing av partnerskapsmidler og at kommunenes og fylkeskommunens bidrag skulle økes. Derimot kom det ingen økte midler fra fylkeskommunen grunnet ny reiselivsstrateg i 2007 som innebar økt profilering knyttet til «Fjell-Norge» og en satsing med infrastrukturstøtte relatert til overnattingsdøgn. Partnerskapsmidler ble derfor videreført på samme nivå som tidligere. Samarbeid med Ringerike ble vedtatt på årsmøte i 2008 og iverksatt fra Egen medarbeider ble engasjert med kontorplass både hos Ringerike Næringsforum og på Hadeland Glassverk. Bakgrunn for avtalen I 2010 ble «Samarbeidsavtale om fellestjenester innen reiselivet på Hadeland og Ringerike» undertegnet. Dette var en toårig avtale som ble evaluert på slutten av 2011 (sak 48/11). Evalueringen konkluderte med videreføring av avtalen for ett år og at det skulle gjennomføres et profesjonelt utredningsarbeid om den framtidige reiselivsorganiseringen for Ringerike og Hadeland. Oppdragsgiver var de to regionrådene. Buskerud og Oppland fylkeskommuner bekostet utredningen. HRR deltok aktivt med innspill til utredningen. Utredningen ble gjennomført i Utredningen konkluderte med følgende anbefaling: «Hadeland- Ringerike reiseliv bør ta initiativer for å avklare et tettere samarbeid / felles organisering med reiselivet i Gjøvik-regionen. Det er store likheter både på produkt- og markedssiden, noe som gjør at en i et samarbeid vil kunne løse felles utfordringer langt mer effektivt enn i dag. Det vil også være en fordel å være en tyngre organisasjon når arbeidet med å etablere en felles organisering med reiselivet på Romerike skal gjennomføres». Side 57 av 106

58 Det ble videre understreket at den nye organisasjonen må bidra til at den enkelte bedrift kan få økt lønnsomhet og verdiskaping. Dette forutsetter: En spisset forretningsplan som viser hvordan fellesorganisasjonen kan bidra til bedriftenes vekst. Rekruttering av kompetanse innen markeds- og produktinnovasjoner. Et overveldende flertall av medlemsbedriftene sluttet seg til denne anbefalingen. Det ble inngått en intensjonsavtale mellom de to reiselivsorganisasjonene om et prosjektsamarbeid fra 2013 og med sikte på en fusjon fra Erfaringene fra prosjektperioden har vært svært gode og fusjonsprosessen er nå gjennomført. Det nye destinasjonsselskapet registreres formelt under navnet Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv. Av praktiske grunner vil man arbeide for et kortere navn til daglig bruk. Regionrådet behandlet sak om reiseliv på møtet 1. november (sak 32/13). Følgende vedtak ble fattet: «Regionrådet for Hadeland støtter arbeidet som er satt i gang for å etablere ny reiselivsdestinasjon gjennom fusjon av Hadeland-Ringerike reiseliv og Gjøvikregionen Turistkontor. På bakgrunn av arbeid som er igangsatt med å utarbeide nasjonal reiselivsstruktur anbefales det å inngå 3-årig avtale med kommunene. Vurderinger som framkommer i dette saksframlegget må tas hensyn til ved utarbeidelse av forslag til avtale med kommunen. Dette gjelder spesielt vurderingene om framtidig organisasjonsform og beskrivelse med konkrete punkter som forteller hva kommunene får som motytelse for midlene som brukes.» Regionkoordinatorene for Gjøvikregionen, Hadeland og Ringerike har i samarbeid med daglig leder av destinasjonsselskapet utarbeidet forsalg til avtale. Forslaget baserer seg på tidligere vedtak og drøftinger i regionrådene. Videre er avtalen behandlet i regionrådet for Hadeland med følgende anbefaling til kommunene: «Regionrådet for Hadeland tar framlagt forslag til avtale til orientering og anbefaler kommunene likelydende vedtak». Nasjonal politikk forventninger Regjeringens reiselivsstrategi «Destinasjon Norge» ble utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet (NHD) i 2012 og presentert for fylkeskommunene i Målet er å øke verdiskapingen og produktiviteten. Det er beregnet at det er mulig å frigjøre inntil 165 mill. ved restrukturering av reiselivsarbeidet. Disse midlene ønskes frigjort ved å bruke mindre på administrasjon og få overført disse midlene til operativt arbeid. Modellen innebærer at man organiserer reiselivet i seks regionale selskaper med tilhørende destinasjonsselskap (DS). Østlandet vil bli delt i to Fjell-Norge og Øst-Norge. Vår region vil bli en naturlig del av sistnevnte. I dag er det nesten 400 DS. Dette ønskes redusert til rundt 40. For å få dette til har NHD opprette et eget struktureringsprosjekt som skal gjennomføres i løpet av fem år. Målet er: Tilnærmet lik finansiering over hele landet. Driftsfinansiering av DS vil komme fra staten egen post på statsbudsjettet. Øvrig behov skal dekkes av næring, fylker og kommuner i felleskap. Tydelig avtale om leveranse mot privat og offentlig sektor. Side 58 av 106

59 For å få fram gode eksempler og vinne erfaring med ny modell har NHD avsatt statlige prosessmidler. Reiselivssamarbeidet mellom HRR og Gjøvikregionen har søkt om og fått slike midler ( kr). Forutsetningen var at den igangsatte fusjonsprosessen videreføres. Prosessen i vår region var blant de aller første som fikk slike midler. Om selve avtalen Formålet med denne avtalen er å regulere forholdet mellom kommunene og destinasjonsselskapet. I dette ligger både tjenesteinnhold og økonomiske forhold. Organisasjonen skal fungere som virkemiddelapparat for kommunene for å sikre felles profil og flere besøkende til regionen i et tett samarbeide med reiselivsnæringen. Destinasjonsselskapet er en medlemsorganisasjon og det er en felles forståelse av at det er medlemsbedrifter som skal profileres gjennom organisasjonen. Medlemsmassen består av reiselivsrelaterte bedrifter innen bl.a. overnatting, transport, servering, opplevelser og handel i tillegg til kommunene. Det er også et formål at kommunene og regionene profileres gjennom samarbeidet. Reiselivsarbeidet på Hadeland/Ringerike og i Gjøvikregionen har ulik historie og har vært drevet og organisert forskjellig. For at fusjonen skulle la seg gjennomføre var en avhengig av å harmonisere rammebetingelsene. Dette er spesielt nødvendig for de økonomiske ytelsene både fra kommunene og næringsaktørene. Endelig fusjonsdato tilpasses fremdrift i kommunenes behandling og skal gjennomføres innen utgangen av november måned. Følgende forslag til modell for økonomisk bidrag fra kommunene er grunnlaget for avtalen: Gjøvik Ringerike Østre Toten Gran Vestre Toten Lunner Nordre Land Jevnaker Hole Søndre Land Sum Modellen innebærer en tilnærmet videreføring av dagens nivå for kommunene i Gjøvikregionen. Differansen mellom Gjøvik og Ringerike utgjør drift av turistinformasjonskontor. Både Regionrådet for Hadeland og Rådet for Ringeriksregionen har behandlet avtalen og anbefalt denne. Videre er avtalen behandlet av Hole, Ringerike og Jevnaker. Side 59 av 106

60 Representanter for de berørte regionene har i samarbeid med destinasjonsselskapet utarbeidet et forslag til avtale mellom Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv og kommunene. Avtalen beskriver i korte trekk formålet med reiselivssamarbeidet, hvilke tjenester reiselivsselskapet skal levere og størrelsen på økonomisk støtte fra kommunene. Det er imidlertid noe ulik finansiering i de tre regionene: I Gjøvikregionen betales alt direkte fra kommunene. I Hadelandsregionen er det lagt opp til en blanding av midler fra kommunene og partnerskapsmidler. I Ringeriksregionen (Hole og Ringerike) er det lagt opp til bruk av partnerskapsmidler fra Buskerud fylkeskommune og Rådet for Ringeriksregionen de to første årene (2015 og 2016), og betaling direkte fra kommunene i Avtalen vil etter at den er vedtatt gjelde fram til 31. desember I god tid før utløpsdato vil avtalen bli evaluert og eventuelt videre samarbeid må drøftes mellom partene. Dersom det blir aktuelt å reforhandle eller forlenge avtalen, vil dette måtte behandles på nytt i kommunestyrene. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Reiselivssatsingen er innarbeidet i Strategisk næringsplan som en egen strategi med tiltak. Ett av tiltakene er å opprettholde satsingen med Hadeland og Ringerike reiseliv og bedre dette samarbeidet. 2. Personalmessige forhold Ingen 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Lunner kommune har i de siste årene bidratt med kr til reiselivssamarbeidet. Resterende midler er dekket av partnerskapsmidler som er inngått med Oppland fylkeskommune som forvaltes av regionrådet. For å harmonisere ressursbruken til samme nivå som kommunene i Gjøvikregionen og for å imøtekomme regjeringens forventinger til tydelig kommunal deltakelse, innebærer forslaget til avtale at Lunners andel økes til kr i 2015 og til kr for 2016 og Siden økningen for 2015 av tidsmessige årsaker ikke er innarbeidet i budsjett og økonomiplan, vil økningen på dekkes av partnerskapsmidler. Økningen på kr for 2016 og 2017 må innarbeides i budsjett og økonomiplan. Alternative løsningsforslag Lunner kommune har svært få destinasjonsselskaper og attraksjoner. Det er derfor nærliggende å spørre hva kommunen får igjen for et slikt samarbeid. I et tilfelle hvor man har lite av noe er det viktig å løfte blikket og tenke regionalt. Det som er bra for regionen er bra for Lunner kommune. Lunner kommune vil ved et slikt samarbeid først og fremst gjøre naboene gode og det vil på sikt gagne oss selv. Velger Lunner kommune å trekke seg ut av samarbeidet vil dette ramme hele samarbeidsgrunnlaget både økonomisk og juridisk. Dette vil ikke være i tråd med de signaler som Lunner kommune har gitt i prosessen frem til behandling av avtalen. Side 60 av 106

61 Konklusjon med begrunnelse Rådmannen viser til den omfattende og grundige prosessen som ligger til grunn for fusjonsprosessen og etableringen av Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv, og til de sterke nasjonale føringene om etablering av færre og større destinasjonsselskaper. Forslag til avtale er i tråd med tidligere anbefalinger, vedtak og drøftinger mellom reiselivsnæringene, destinasjonsselskapet og kommunene. Prosessen rundt fusjoneringen av destinasjonsselskapene i regionen høster mye positiv oppmerksomhet i reiselivsorganisasjoner og fremstår som et eksempel til etterfølgelse for andre. Arbeidet med å utvikle en avtale mellom reiselivsdestinasjon for Ringerike, Hadeland og Gjøvikregionen og kommunene er gjennomført som planlagt og i tråd med tidligere vedtak i regionrådet. Det anbefales derfor at kommunen slutter seg til fremlagt forsalg til avtale. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Avtale mellom Gjøvikregionen Hadeland Ringerike Reiseliv og kommunene. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 61 av 106

62 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/230-3 Ark.: U01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 127/14 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver VIDEREFØRING AV DRIFTSSTØTTE TIL HADELANDSHAGEN Rådmannens innstilling: Årlig driftsstøtte på kr til Hadelandshagen videreføres for tre nye år ( ). Side 62 av 106

63 Sammendrag: Avtale om treårig driftsstøtte til Hadelandshagen (HH) opphører fra og med 2015 og det må tas stilling til en ny søknad fra HH om driftsstøtte. Hadelandshagen AS (HH) jobber for å fremme regional vekst og utvikling av næringslivet. Dette er en tidkrevende oppgave som HH tar på alvor. HH var for tre år siden i en svært dårlig likvid posisjon og til tross for knappe ressurser og én ansatt, har HH i løpet av de tre siste årene hatt et høyt aktivitetsnivå som har gagnet både nye og eksisterende næringslivsaktører på Hadeland. HH sin rolle som regional pådriver er svært viktig og kommunen kan vanskelig erstatte en slik rolle. Det anbefales at søknaden imøtekommes. For å sikre kontinuitet og forutsigbarhet bør støtteordningen gjelde for tre nye år. Saksutredning: FAKTA: Hadelandshagen AS (HH) jobber for å fremme regional vekst og utvikling av næringslivet. Selskapet eies og mottar driftsstøtte av både det lokale næringslivet og kommunene. Oppland fylkeskommune gir også årlig driftsstøtte. Driftsstøtte fra fylkeskommunen betinger at kommunene gir støtte. Selskapet har i løpet av de siste årene snudd et negativt driftsresultat. Lunner kommune er har en eierandel på 5,26 % med pålydende verdi på kr. Etter et budsjettinnspill fra HH i 2011 vedtok Lunner kommune å gi en årlig driftsstøtte på kr i en treårsperiode fra Siden avtalen opphører har Lunner kommune mottatt en søknad fra HH om årlig driftsstøtte på kr for perioden (se vedlegg). Navn Ant. Aksjer Andel i % Gran kommune Hadelandprodukter AS Hadeland Gjensidige Brannkasse Sparebank 1 Ringerike Hadeland Lunner kommune Tabell: De fem største aksjeeierne i Hadelandshagen AS Side 63 av 106

64 Navn Kr Lunner kommune Gran kommune Oppland fylkeskommune Hadeland Gjensidige Brannkasse Hapro Sparebank 1 Ringerike Hadeland Tabell: De største bidragsyterne i For 2015 har Hadeland Gjensidige Brannkasse besluttet å fordoble sin årlige driftsstøtte til kr, Hapro har besluttet å øke til kr årlig og Sparebank 1 Ringerike Hadeland har besluttet å opprettholde sin årlige driftsstøtte på kr. Næringslivet har dermed økt med årlig støtte fra kr til kr. Oppland fylkeskommune (OFK) har forpliktet seg til å bidra med kr per år, likt med de øvrige næringshagene i fylket, men dette betinger at kommunene også bidrar med støtte. Hadelandhagen må søke årlig fylkeskommunen. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Strategisk Næringsplan som ble vedtatt i kommunestyret har som et av tiltakene å opprettholde satsingen med Hadelandshagen. Dette for å ivareta fokus på regional næringsvekst. 2. Personalmessige forhold Ingen. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Årlig driftsstøtte dekkes under tjeneste 3252 «Tilrettelegging og bistand for næringslivet». Denne tjenesten har i nåværende kommunestyreperiode blitt redusert med rundt kr, men har allikevel ikke gått på bekostning av driftsstøttetiltakene i Strategisk Næringsplan. Derimot er det ikke rom for ytterligere kutt før det får konsekvenser. Det eksisterer i tillegg et «disposisjonsfond for tilrettelegging og bistand næringslivet» som er på kr. Alternativt løsningsforslag: Redusere eller avvikle driftsstøtteordningen Alt. 1: Årlig driftsstøtte på kr. Alt. 2: Redusere årlig driftsstøtte. Alt. 3: Avvikle driftsstøtteordningen På grunn av nærheten til Osloregionen er HH er den eneste næringshagen i Oppland fylke som ikke får SIVA-støtte, det vil si at den ikke inngår i den statlige støtteordningen for næringshager. HH er derfor helt avhengig av kommunal støtte for å opprettholde og utvikle aktivitetsnivået. Flere av Side 64 av 106

65 aktivitetene vil i fremtiden kunne bli økonomisk selvgående, mens de fleste utviklingsaktivitetene er tid- og ressurskrevende som vanskelig kan forsvares bedriftsøkonomisk. Konklusjon med begrunnelse HH har i løpet av de tre siste årene utviklet seg til å bli en aktiv og viktig aktør for regional næringsutvikling. Det har vært en målrettet utvikling, drevet av en engasjert og dyktig daglig leder. HH har blitt en kjent møteplass for gründervirksomhet i tett samarbeid med interkommunal etablererveileder. HH har i dag over 15 leietakere og det er et stort aktivitetsnivå på huset innen kurs, samlinger og nettverksmøter. Daglig leder er en god sparrings- og samarbeidspartner med kommunens næringsrådgiver. Nettverksbygging, kompetansebygging og arbeidet med å skape en regional møteplass for næringslivet er ytterligere satt i fokus i form av Hadelandskonferansen og Hadelandsmessa. HH sin rolle som regional pådriver er svært viktig og kommunen kan vanskelig erstatte en slik rolle. Det er positivt at HH har styrket satsingen sin mot næringslivet i Lunner og at styremedlemmer fra næringslivet i Lunner er valgt inn i styret. I tillegg er det et godt samarbeid mellom Hadelandshagen og interkommunal etablererveiledertjeneste. Den ulike kompetansen utfylles godt og det gir gode synergier for gründerne. Rådmannen mener det vil være fornuftig å opprettholde driftsstøtten på dagens nivå og for å sikre kontinuitet og forutsigbarhet bør støtteordningen gjelde for tre nye år. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Søknad om driftsstøtte Regnskap for 2012 og 2013 Budsjett 2015 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 65 av 106

66 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1995 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 128/14 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger DETALJREGULERING FOR SOLOBSERVATORIET PÅ HARESTUA - OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: plan- og bygningsloven 12-10, Rådmannens innstilling: A: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planforslaget generelt Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet må utredes bedre. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. Resultatet av ytterligere konsekvensutredning, må innarbeides i planforslaget. Plankart suppleres med: Slukkevannbasseng (vannforsyningsanlegg sosikode 1541) i riktig målestokk Bygg som inngår i planen, vises med heltrukket linje. Parkering for handicappede vises nær inngangen til planetariet Illustrasjonsplan/landskapsplan Rettes opp/suppleres med: avløpsanlegg, drikkevannsbrønner og slukkevannbasseng parkeringsplasser for handicappede Side 66 av 106

67 Planbestemmelsene Ny planbestemmelse: «1.8 Forebygging av trafikkuhell adkomstveg Følgende skal utføres kontinuerlig i driftsperioden: Jevnlig siktrydding God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk» 2.1. Prikkpunktet «minirenseanlegg» fjernes «bruksareal» erstattes med «bebygd areal» Tilføy: «Materialene vil være naturstein, tre, aluminium og solceller. Det skal brukes dempete naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre.« Setningen «Plasser for bevegelseshemmede skal ha en bredde på minst 4 m», suppleres med: «og plassene skal være lokalisert i umiddelbar nærhet til hovedinngang til planetariet.» Siste setning erstattes med: «Det skal avsettes plass til 20 parkeringsplasser for sykkel plassert nær hovedinngang til planetariet.» Nytt avsnitt: «Parkeringsplassen med mer enn 30 bilplasser skal oppdeles med treeller buskrekker.» Setningen «Avkjørselen skal ha maksimal bredde = 4,0 m», fjernes Første setning erstattes med: «Innenfor planområdet skal det etableres avløpsanlegg i henhold til utslippstillatelse.» Ny planbestemmelse: «2.1.9 Bebyggelse vernet etter kulturminneloven Bebyggelsen skal forvaltes i tråd med vernebestemmelsene. Ved behov for oppgradering utover vanlig vedlikehold, skal søknad sendes kulturminnemyndighetene.» Side 67 av 106

68 setning: Ordet «minirenseanlegg» erstattes med «avløpsanlegg». Følgende avsnitt/setninger fjernes: «Anlegg skal legges under bakken. Innenfor området avsatt til avløpsanlegg kan det etableres anlegg under bakken som er nødvendig for renseprosessen. Bygninger innenfor planområdet skal kobles til minirenseanlegget. Minirenseanlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN , eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.» 4 Rekkefølgebestemmelser: 4.3, fjernes. 4.5 endres til: «Før anleggsarbeid kan starte skal beitedyr gjerdes ute fra området. Driver av Solobservatoriet har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Før ferdigattest gis skal hele adkomstvegen fra Harestua holdeplass og til Solobservatoriet være skiltet med fareskilt om beitedyr og det skal være gjennomført siktrydding.» Planbeskrivelsen Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet er ikke tilstrekkelig utredet og løst. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. B: Administrasjonen gis fullmakt til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn når ovennevnte forutsetninger er oppfylt. Side 68 av 106

69 Sammendrag: Multiconsult har på vegne av Tycho Brahe Instituttet AS fremmet forslag til detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua. Planen gjelder omfattende oppgradering i form av en utvidelse knyttet til formidling, overnatting og parkering. Tiltakshaver ønsker å kunne ta imot inntil 200 personer for foredrag, opplevelser og observasjoner. Overnattingskapasiteten ønskes utvidet slik at man kan ta i mot inntil fire skoleklasser samtidig. Det kom inn 6 merknader ved oppstartsvarsel. De viktigste forhold gjaldt beiterett, adkomstveg/ trafikksikkerhet og landskapshensyn. Administrasjonen anbefaler at planforslaget konsekvensutredes bedre for temaet trafikksikkerhet før det legges ut til offentlig ettersyn. Da planområdet ligger innafor markalovens virkeområde, må evt. framtidig vedtak av detaljregulering stadfestes av Klima- og miljødepartementet (jf. markaloven 6, annet ledd) for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den forslag til detaljregulering for Solobservatoriet fra fagkyndig konsulent Multiconsult på vegne av oppdragsgiver som er Tycho Brahe Instituttet AS. Planområdet ligger øst for Harestua holdeplass, ved Stoltpipern. Pilen på kartet til høyre viser Solobservatoriets beliggenhet i Lunner kommune. Kartutsnittet under viser flyfoto av Solobservatoriet med nære omgivelser. Side 69 av 106

70 Solobservatoriet ble åpnet i 1954, og ble fram til 1986 brukt til forskning. Observatoriet var det eneste større vitenskapelige observatorium i Norge. Fra 1987 har Solobservatoriet vært et kurs- og opplysningssenter i astronomi for skoleverket spesielt, og publikum generelt. Stedet ble drevet av Universitetet i Oslo fram til Deretter ble det overtatt av Tycho Brahe Instituttet AS. Solobservatoriet ligger på eiendommen 116/3 som eies av Lunner Almenning. 4,8 dekar av planområdet, som omfatter satelitthuset, soltårnet, skolebrakke og garasje, har gnr./bnr. 116/3, feste nr.3, og festes av Turid Margrethe Næss. Tycho Brahe Instituttet AS har inngått leieavtale med Lunner almenning om 40 års leie av tomta til Solobservatoriet. Leieavtalen gjelder et areal på 100 dekar. Planområdet omfatter 22 dekar av denne tomta. Nedenfor gis en oversikt over bygningene på eiendommen. Soltårnet med solobservatorium (238 m 2 ) stod ferdig i Det er åttekantet og tolv meter høgt. Her er innvendig trapp som fører opp til toppen av tårnet. Her finnes tårnteleskopet som er det optiske hovedinstrumentet på Solobservatoriet. Soltårnet er godt synlig fra flere topper/åser i og utenfor Marka. Satellitthuset (104 m 2 )stod ferdig i 1960 og er bygget for satellittobservasjon. Satellitthuset brukes i dag i formidlingssammenheng og på observasjonsplattformen står det en rekke stjernekikkerter. Kikkerttårnet (21,7 m 2 ) med stor stjernekikkert stod ferdig i 1955 og ble bygget for å ta oversiktsbilder av sola med en Couderefraktor(linseteleskop). Kontorbrakka (462 m 2 ) ble satt opp i 1950 og fungerte som bolig for arbeidere og personell under oppbygging av solobservatoriet. Garasjen ble satt opp i 1960 for å beskytte utstyr i forbindelse med montering/bygging. Side 70 av 106

71 Skolebrakka ble oppført som bolig for de som betjente satellittstasjonen i åra. Garasjen og skolebrakka står lengst vest på tomta, ved innkjøringen til området, og skal rives. 1.2 Formål Tycho Brahe Instituttet AS er et allmennyttig aksjeselskap som ble stiftet i Instituttet har som hovedmål å bli Norges ledende opplevelses- og formidlingssenter for naturfag. Instituttet har i dag 4 personer som deltidsansatte på Solobservatoriet. Stedet har stor pågang, spesielt fra skoleklasser. Det er i dag sengeplasser til 40 personer fordelt på kontor- og skolebrakka og det tilbys full forpleining for besøkende. Antall besøkende i 2013 var i størrelsesorden 7000 personer. I gjennomsnitt overnattet 2 skoleklasser (60 personer) hver uke i skoleåret. For å sikre videre drift er det nødvendig med en oppgradering. Bygningsmassen har ikke tilfredsstillende standard og kapasiteten er sprengt. Ønsket oppgradering omfatter en utvidelse knyttet til formidling, overnatting og parkering. Side 71 av 106

72 1.3 Formell prosess og medvirkning Oppstart av detaljregulering Det ble varslet planoppstart 8. januar 2014 med annonse i avisa Hadeland 15. januar Regionalt planforum Planforslaget ble diskutert med regionale myndigheter i regionalt planforum 24. juni Hovedmomenter drøftet i planforum var markalovens formål, adkomst, trafikksikkerhet, brann og redning, utslipp og energi. Oppstartsmøter med Lunner kommune Det har vært gjennomført flere møter mellom Lunner kommune og tiltakshaver og fagkyndig vedr. planforslaget og planprosess. 1.4 Planstatus Kommuneplanens arealdel Planforslaget har arealformål Bebyggelse og anlegg, Tjenesteyting, i kommuneplanens arealdel. Utsnitt av kommuneplanens arealdel for Solobservatoriet og nære omgivelser, vises til høyre. Gul skravur i nordøstre hjørne viser hensynssone høgspent. Svart skravur viser at denne delen av kommunen ligger i Marka (markalovens virkeområde). I tillegg dekker hensynssone radon hele kommunen. I konsekvensutredningen som ble gjennomført under arbeidet med kommuneplanens arealdel, er det for opprustingsplanene på Solobservatoriet, bemerket utrykningstid når det gjelder brann og redning som risiko- /sårbarhetsmoment. I tillegg er det presisert at det må påregnes kartlegging av naturmangfold før evt. utbygging Markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner av 6. juni 2009 nr. 35) Planområdet ligger i sin helhet innafor markalovens virkeområde. Siste halvdel av adkomstvegen dvs. fra Sølvtjernkrysset og opp til Solobservatoriet, ligger også innafor markalovens virkeområde. Kartutsnittet til høyre viser Harestua holdeplass sørvest i kartet, adkomstvegen, og Solobservatoriet øst Side 72 av 106

73 i kartet. Grønn skravur viser hvilken del av dette området som omfattes av markaloven. Miljøverndepartementet ga i brev datert 1. februar 2012 Lunner kommune tillatelse til igangsetting av arbeid med rullering av kommuneplanens arealdel innafor Marka jf. markaloven 6 første ledd. Departementet skriver i sitt brev: «I de deler av planområdet som ligger i Marka, må planarbeidet skje innenfor rammene av markalovens formål og øvrige bestemmelser». Departementet skriver følgende om planene for Solobservatoriet: «Det framgår av Ot.prp. nr. 23 ( ) s.37 at eksisterende næringsvirksomhet i Marka som hovedregel ikke kan utvides. Det er imidlertid rom for å åpne for utvidelser i enkelte tilfeller, selv om mulighetene er begrenset. Vurderingen må skje ut fra konkrete omstendigheter i den enkelte sak, der hensynet til lovens formål vil være avgjørende. En eventuell utvidelse av bygningsmassen for videreutvikling av kurs- og opplysningssenteret vil i utgangspunktet også falle utenfor rammene av hvilke tiltak som kan åpnes for i plan i Marka, da tiltaket ikke omfattes av tiltakene nevnt i markaloven 7. Imidlertid er observatoriets virksomhet rettet inn mot formidling, kurs og opplevelser innenfor astronomi, fysikk, økologi og naturbruk, for både skoleverket, barnehager og privatpersoner. Dermed kan deler av senterets virksomhet vurderes å fremme markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse. På denne bakgrunn vil departementet ikke motsette seg om det utredes en begrenset utvidelse av bygningsmassen i kommuneplanprosessen. Det forutsettes imidlertid at utvidelsen skal legge til rette for økt aktivitet og kunnskap som bygger opp under markalovens formål.» Miljøverndepartementet henviser i sitt brev til Fylkesmannens vurdering/råd som lyder slik: «Fylkesmannen opplyser at Solobservatoriet er Norges største astronomiske anlegg og er i dag et kurs- og opplysningssenter spesielt rettet mot skoleklasser innenfor tema som økologi, astronomi og fysikk. Etter Fylkesmannens vurdering er stedets virksomhet i tråd med markalovens formål, og et positivt bidrag til naturforståelse og naturopplevelse. Det er et uttrykt behov for omfattende vedlikehold, samt nybygg. Fylkesmannen mener det ikke vil være i strid med markaloven å legge til rette for bygningsmessige utvidelser av anlegget, dersom det settes forutsetninger som avgrenser virksomheten i tråd med markalovens formål. Videre må det settes krav om reguleringsplan ved eventuell ny utbygging i området.» Kommuneplanen ble oversendt Klima- og miljødepartementet for stadfesting etter markaloven den Den er pr ikke stadfestet. Side 73 av 106

74 Fylkesmannen i Oppland gir i sitt brev til Multiconsult datert tillatelse til å sette i gang arbeid med reguleringsplan innenfor markalovens rammer og øvrige bestemmelser. Fylkesmannen skriver følgende: «Alle tiltak må utredes og vurderes i forhold til virkningene for øvrig friluftsliv, idrett og naturopplevelse, samt landskap, naturmangfold, kulturminner og flerbruk. Alle inngrep skal skje med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering. Det må velges løsninger som sikrer at ulempene for de øvrige hensyn loven skal ivareta blir så små som mulig, både når det gjelder å utforme prosjektet og gjennomføre nødvendige anleggsarbeider.» Kulturminneloven Vern etter kulturminneloven 15: Oppland fylkeskommune har i brev datert 27. juni 2014 oversendt et fredningsforslag til Riksantikvaren for endelig vedtak. Fredningen omfatter soltårnet, satellitthuset og kikkerttårnet. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og teknisk/vitenskapelig utstyr inkludert radioantenne. Til høyre vises en kartkopi over de elementene som inngår i verneforslaget. 2. ANDRE STYRINGSDOKUMENTER I kommunedelplan samfunnsutvikling for Lunner , Kap. 2.7, står det bl.a. følgende: «Lunner kommune skal sørge for utvikling av turist- og opplevelsesnæringen fortsette videre samarbeid med Solobservatoriet» 3. PLANFORSLAGET Hovedformålet er å etablere et stort bygg, planetarium, for foredrag, opplevelser, observasjoner m.m. med kapasitet til 200 gjester. Videre ønskes overnattingskapasiteten utvidet slik at man kan ta imot inntil fire skoleklasser samtidig (128 personer) i sju mindre bygg, overnattingsplaneter. Side 74 av 106

75 3.1 Plankart Areal til avløpsanlegg og grunnvannsbrønner er vist i plankartet. Bygg som skal rives, er vist med stiplet linje. Nye bygg er vist med stiplet linje. Areal til slukkevannbasseng er ikke vist. 3.2 Arealregnskap Planområdet: 22 dekar. Parkeringsareal: 2,3 dekar Kjøreveg: 0,6 dekar. Nye bygg (planetarium, overnattingsplaneter og søppelbod): BYA = 2086 m 2. Eksisterende bebyggelse (kontorbrakke, satellitthus, soltårn og kikkerttårn): BYA = 816 m 2. Sum BYA = 4600 m 2. % BYA = 22%. 3.3 Illustrasjonsplanen/landskapsplanen Illustrasjonsplanen viser de bygg som skal opprettholdes samt nyanlegg. Areal til avløpsanlegg, slukkevannbasseng og grunnvannsbrønner vises ikke. Det er utarbeidet en 3D-modell som viser planforslaget. Side 75 av 106

76 3.4 Bebyggelse, estetikk, landskap Planetariet: Bygget skal fungere som kombinert lobby, undervisningssal, foredragssal, spisesal og utstillingsareal med plass til inntil 200 mennesker. Bygget skal ha fire utvendige, overdekkende observasjonsplattformer. Bygget har en høyde på 18 meter herav 13 meter over terreng, en meter høgere enn soltårnet, og en diameter på 46 meter. Kuppelen har en diameter på 18 meter. Byggets grunnflate er på 1661 m 2. Høyeste tillatte kotehøyde for topp tak er 584 moh. Bygget skal kles med gras/torv. De sju overnattingsplanetene: Byggene har ulike størrelser med diametermål på 6, 8 og 10 meter. Innvendig har byggene nøktern standard med to-, tre-, firemannsrom og sovesal. Baderomsløsninger blir delte. Byggene er på to til tre etasjer. Bygget «Slepsi» som er plassert lengst bak av nyanleggene dvs. lengst øst i planområdet, har en diameter på 10 meter og samme høyde over bakken som planetariet, dvs. 13 meter. Byggets beliggenhet gjør imidlertid synligheten begrenset i fjernvirkning. Materialer vil være naturstein (brun, grå og svart), tre (natur, brent svart), aluminium og solceller (blåsort). Byggene skal ha dempede naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra en ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre. Landskap og synlighet: Planetariet har en total høyde på 18 meter. Bygget graves/sprenges ned slik at noe blir liggende under terreng. Inngangspartiet er på kote 570, mens 13 meter blir liggende over terreng. Toppen blir liggende på kote 583, en meter høgere enn Soltårnet. I plankartet åpnes det for at toppen kan ligge på maks kote 584. Plassering av bygget blir nord for soltårnet, litt mindre framtredende plassert enn soltårnet. Bygget dekkes med gras/torv og vil få en farge som ikke skiller seg vesentlig fra landskapet rundt sommerstid. Side 76 av 106

77 Vinterstid vil bygget bli mer framtredende, snødekt, med tilnærmet hvit farge som soltårnet. Fjernvirkning av tiltaket er vist fra ulike utsiktspunkter i og utenfor Marka. Overnattingsplanetene har ulike størrelser og farger og har ulike høyder. Bygget «Slepsi» har samme høyde som planetariet (kote 584), men plassering lengst øst på tomta vil begrense synligheten. Belysning begrenses mest mulig for å unngå forstyrrelser i forhold til observasjoner av stjerne-himmelen. Belysningen vil bestå av ledelys mellom byggene. Lysene vil være orientert mot bakken. 3.5 Universell utforming Nye bygg planlegges i.h.h.t TEK10. Det betyr at det skal etableres heis slik at alle etasjer blir tilgjengelige. 3.6 Grønnstruktur Tiltaket planlegges med naturen i fokus. Det skal ikke opparbeides et parkmessig område.det skal opparbeides grasdekte uteområder for lek/undervisning. Ved tilsåing skal det benyttes frø fra arter som er naturlig forekommende i området. 3.7 Naturmangfold Det er ikke kartlagt sjeldne/sårbare arter eller utvalgte naturtyper i planområdet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt da det tidligere er foretatt naturtypekartlegging i kommunen generelt samtidig som det er utført egne kartlegginger/undersøkelser i og ved planområdet i forbindelse med dette planarbeidet. Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 er omtalt. 3.8 Landbruk inkludert utmarksbeite Det vil trolig bli behov for å gjerde inn anlegget for å holde dyr unna. Det er snakk om ca. 20 dekar beiteareal. Hvordan inngjerding skal skje og avklaring av at tiltakshaver bekoster gjerde og er ansvarlig for vedlikeholdet, er beskrevet/omtalt. Viktigheten av informasjon til brukere/besøkende om beitedyr for å forebygge trafikkulykker og løse hunder som volder skade, er omtalt. Fareskilt om beitedyr skal settes opp langs adkomstvegen. 3.9 Kulturminner Fredete byggverk skal inkluderes/brukes i virksomheten. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området, og potensialet for funn bedømmes som lite. Dersom automatisk fredete kulturminner oppdages under anleggsarbeidene skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding sendes kulturminnemyndigheten i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighet kan gjennomføre befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Sikret i planbestemmelsene. Side 77 av 106

78 3.10 Barn og unges interesser, friluftsliv Tiltaket retter seg i hovedsak mot barn og unge. Det skal anlegges en egen natursti fra Harestua holdeplass til Solobservatoriet med formål at flest mulig barn og unge skal gå fra togstasjonen og opp til Solobservatoriet. Naturstien kan benyttes av alle, uavhengig av tilknytning til Solobservatoriet. Tiltaket berører ikke eksisterende stier/løyper negativt Samferdselsanlegg/trafikksikkerhet Ny adkomstveg til Solobservatoriet blir fra nye Harestua holdeplass. Dette blir en mer trafikksikker adkomst enn i dag, hvor adkomsten er via Bjørgeseter. Første del av Piperveien, fra Harestua holdeplass til Sølvtjernkrysset, skal oppgraderes til vegklasse 3 landbruksveg med kjørebredde minimum 3,5 meter. Fra Sølvtjernkrysset og opp, de siste 2,4 km av Piperveien opp til Solobservatoriet, foreligger det ikke planer om opprusting av vegen. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) forutsetter tiltak på Piperveien opp til Solobservatoriet. Adkomstvegen kan i perioder bli stengt grunnet teleløsning. Vegen via Bjørgeseter blir stengt når ny adkomstveg åpnes fra Harestua holdeplass. Planforslaget legger opp til betydelig økt trafikk, både i forhold til foredrag og til overnatting. Trafikkmengdene vil variere fra undervisning/skole på dagtid hvor elever går opp eller kjøres med buss, til åpne kvelder hvor inntil 200 deltakere kan komme med hver sin privatbil. Ved åpne arrangementer må det arrangeres henting/transport av gjester fra Harestua holdeplass. Planforslaget viser en trafikkberegning fordelt på en gjennomsnittlig uke og helg med maksimalt besøk. Beregningen viser at det maksimalt kan oppstå situasjoner med dagstrafikk på vel 170 kjøretøy. Det forventes ikke at det oppstår situasjoner med møtende trafikk særlig ofte da trafikken vil være konsentrert til to perioder. Vegnettet i området vil tåle dette trafikkmønsteret. Vegstandarden blir bedre enn dagens situasjon hvor adkomsten er fra Bjørgeseter. Utfordringen blir møtende kjøretøyer. I dag kan buss og bil møtes, men større kjøretøyer kan ikke møtes. Det betyr at vegbredden på dagens veg er større enn bredden på ny vegklasse med minimum kjøre-banebredde på 3,5 meter (minimumsbredde for landbruksveg klasse 3). Avbøtende tiltak skal bidra til forsvarlig sikkerhet knyttet til adkomstvegen. Møteplasser skal anlegges, både på strekningen som skal rustes opp og på strekningen fra Sølvtjernkrysset og opp. Skilting av møteplasser og tiltak for bedret sikt skal gjennomføres. I forbindelse med tømmertransport, må denne virksomheten varsles og skiltes. Likeledes må driver av Solobservatoriet formidle kontakt mellom Side 78 av 106

79 tømmertransportør og buss slik at disse er klar over hverandre. Tilsvarende må det forløpende gis informasjon til besøkende om føreforholdene/trafikksituasjonen ved bestilling. Planforslaget viser avsatt areal til parkeringsplasser til 50 biler (3 meters bredde pr bil) inkludert to skiltede elbil-plasser pluss fire HC-plasser (4 x 6 meter pr. plass). Parkeringsplassen skal kun benyttes av ansatte og gjester til Solobservatoriet. Det skal ikke være utfartsparkering innenfor planområdet. Det er avsatt plass for oppstilling av fire busser. Disse kjører inn på området via eksisterende veg og rygger på plass. Det legges opp til sykkelparkering for 20 sykler i låsbare stativ nær hovedinngang til planetariet Teknisk infrastruktur, overvann, brannvann Avfall kildesorteres innenfor planområdet i eget bygg hvor det hentes av renovasjonsselskap. Renovasjonsselskapet HRA setter vilkår om tilfredsstillende vegstandard for at de skal hente avfallet på stedet (Solobservatoriet). Eksisterende strømnett har kapasitet til å forsyne Solobservatoriet med strøm. Luftledning innenfor planområdet legges i bakken. Nye drikkevannsbrønner med økt kapasitet etableres. Det skal monteres sprinkleranlegg i overnattingsplanetene. Det graves ned/avsettes areal til en kum med slukkevann med volum 100 m 3 sentralt plassert innafor planområdet. Det er utarbeidet eget notat om vann- og avløpsløsning for området. Areal til infiltrasjon (minirenseanlegg) er plassert lengst sør på tomta. Det fastslås at det er tilstrekkelig areal til å anlegge en grøft for rensing/infiltrasjon innenfor hensynssonen. Det må etableres fettutskiller for avløpsvann fra kantine. Det er ikke lagt opp til spesielle løsninger for håndtering av overvann. Dette vil infiltreres i grunnen Samfunnsberedskap I ROS-analysen ble det identifisert 8 mulige uønskede hendelser relatert til planen i permanent fase. Disse er listet opp her: Negativ påvirkning av sårbar flora Negativ påvirkning av kulturminner Slukkevann og redning Bortfall av elektrisk energi Negativ påvirkning av området som et rekreasjonsområde Forurensing av vassdrag Side 79 av 106

80 Begrenset tilgjengelighet ved ekstremvær Trafikkulykker Av disse 8 hendelsene ligger 2 hendelser i gul sone. Disse er slukkevann/redning og trafikkuhell. For disse er det beskrevet avbøtende tiltak. De øvrige ligger i grønn sone, og omtales ikke nærmere. Slukkevann og redning: Etablering av eget vannmagasin for slukkevann Branntekniske løsninger i byggene bl.a. med rømningsveger og sprinkling. Brannsikkerhet ivaretas gjennom brannteknisk detaljplanlegging av anlegget iht. TEK 10 i neste fase. Trafikkuhell: Jevnlig siktrydding Etablere tydelige møteplasser Skilting som viser at det er husdyr på beite i beitesesongen God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk 3.14 Støy Tiltaket omfatter ikke støyende virksomhet i driftsfasen. I anleggsperioden vil det bli støy Forurensning og energibruk Minimum 60 % av energien til anlegget skal dekkes fra andre kilder enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Dette er fulgt opp i planbestemmelsene (2.1.8). Det legges opp til vannbårent system med bergvarme og solenergi som hovedenergikilder. Biobrensel kan også være aktuell energikilde. Bruk av fornybare energikilder vil også være et innslag i undervisningen Massehåndtering Tiltaket gir maksimalt 650 m 3 overskuddsmasse. Dette er gode fjellmasser som kan benyttes til vegvedlikehold på almenningens skogsbilvegnett. Massene kjøres ut av planområdet. 4. MERKNADER FRA OPPSTARTSVARSLINGEN Nedenfor gis et sammendrag av merknadene og administrasjonens kommentarer til disse. Uttrykket «tas til etterretning» betyr at administrasjonen mener temaet må Side 80 av 106

81 følges opp/gjøres noe med, uttrykket «tas til orientering» betyr at administrasjonen mener temaet ikke må følges opp fra kommunens side. Merknadene ligger vedlagt saken. 4.1 Fra Jernbaneverket datert Er positiv til planarbeidet og oppfordrer til at jernbane og annen kollektivtransport gis prioritet i planarbeidet. 2. Mener nye Harestua holdeplass bør være hovedadkomst for besøkende til Solobservatoriet både grunnet avstand og at toget ikke stopper på Bjørgeseter. 3. Harestua holdeplass er universelt utforma og gir mulighet for busstilbud videre opp til Solobservatoriet. 4. Et busstilbud ved Harestua holdeplass vil redusere behovet for parkering for privatbiler på Solobservatoriet. Dette vil gi miljøgevinst og være forenlig med at planområdet ligger i Marka. Administrasjonens kommentar: 1. Enig. 2. Harestua holdeplass som hovedadkomst ligger inne i planforslaget. 3. Veldig bra. 4. Enig. 4.2 Fra Lunner og Jevnaker sauebeitelag datert Det beiter ca sau og flere hundre storfe på Øståsen hver sommer noe som tilsier at området brukes til utstrakt beiting og at medlemmene har beiterett her. 2. Planforslaget er ikke forenlig med fortsatt beiting innen planområdet. 3. Beiteretten må avvikles og det kreves hjemmel etter en rekke lover. 4. Området må gjerdes inn slik at beitedyr ikke tar seg inn på området. 5. Ansvar for oppsetting, drift og vedlikehold av gjerder med tilbehør er utbyggers og eier av 116/3. 6. Ber om at utbygger, entreprenører og framtidige eiere og brukere gjøres kjent med beiteretten og beitebruken i området. 7. Er bekymret for at økt ferdsel kan medføre økt risiko for skade på dyra som følge av bilpåkjørsler, løse hunder m.m., og vil oppfordre utbygger og grunneier til å bidra til å redusere risikoen for skader og tap på dyra under planlegging, utbygging og drift. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Tas til etterretning. 3. Tas til orientering. 4. Tas til etterretning. 5. Tas til etterretning. 6. Tas til etterretning. 7. Tas til etterretning. Side 81 av 106

82 4.3 Fra Christopher A. Lange datert Merkelig at temaet beiterett og ulempen den ytterligere økningen av trafikk til Solobservatoriet vil påføre beitebrukerne, ikke skal konsekvensutredes. 2. Gjør oppmerksom på at han er sauebonde og har lovfestet beiterett i området. 3. Har opplevd store dyretap som en direkte konsekvens av den økte trafikken i området som følge av ny drift på Solobservatoriet. 4. Ytterligere utbygging vil føre til større tap av dyr og tapt levebrød og livskvalitet. 5. Detaljregulering kreves stoppet til erstatning er utbetalt. Administrasjonens kommentar: 1. I forbindelsene med konsekvensutredning av trafikksikkerhet, er beitedyr omtalt. Konsekvenser for beitedyr blir også drøftet under tema «landbruk». Her blir avbøtende tiltak drøftet/omtalt. 2. Tas til orientering. 3. Da adkomsten flyttes fra Bjørgeseter og til Harestua holdeplass ved Sagtomta, vil ulempene ved Bjørgeseter som følge av trafikk til Solobservatoriet, bli betydelig redusert. 4. Se merknaden over. 5. Planprosessen styres gjennom plan- og bygningsloven kap Fra Fylkesmannen i Oppland datert Minner om at planområdet ligger innafor markagrensen og at planarbeidet må ha spesielt fokus på formålet i markaloven som er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. 2. Viktig at planforslaget i tilstrekkelig grad beskriver landskapsvirkninger av forslaget. 3. Viktig at det innarbeides gode bestemmelser som sikrer utforming av bebyggelsen med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. 4. Anbefaler at det settes krav om visualiseringer som viser nær- og fjernvirkning av planlagt utbygging. 5. Forventer at vurdering av landskapsvirkning og miljøhensyn innarbeides i planbeskrivelsen. 6. Naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og vurderingen skal framgå av beslutningen. 7. Ber om at vurderinger etter nml 8-12 innarbeides i planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser Administrasjonens kommentar: 1. Ivaretatt i planforslaget. 2. Ivaretatt i planforslaget. 3. Ivaretatt i planforslaget. Side 82 av 106

83 4. Ivaretatt i planforslaget. 5. Ivaretatt i planforslaget. 6. Tas til etterretning. 7. Ivaretatt i planforslaget. 4.5 Fra Espen Torvund datert Støtter Jernbaneverkets innspill om å oppgradere grusveg fra Harestua holdeplass. 2. Dagens adkomst via Bjørgestervegen er ikke dimensjonert for trafikk av særlig omfang. 3. Vegen er også brukt aktivt av myke trafikanter somt riding og kjøring med hest. 4. En mer direkte rute fra Harestua holdeplass vil avlaste Bjørgesetervegen. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Ok. 3. Ok. 4. Ok. 4.6 Fra Oppland fylkeskommune datert Er generelt positiv til en utvikling av Solobservatoriet med sin formidling av astronomi og naturfag. Dette har vært og kan utvikles som en viktig destinasjon for formidling av realfag i undervisningssammenheng. 2. Forutsetter at vurdering av behov for konsekvensutredning blir gjort grundig redegjort for med særlig vekt på økt trafikkbelastning. 3. Forutsetter at forholdet til naturmangfoldloven, vann og avløp, kulturminner, friluftsliv og adkomstforhold vurderes. 4. Forutsetter at ovennevnte forhold også vurderes for de områder som blir berørt av planen utenfor planavgrensningen. 5. Forutsetter at planbeskrivelsen redegjør for ovennevnte forhold. 6. Henviser til plan- og bygningsloven 12-7 som gir kommunen mulighet til å gi bestemmelser til reguleringsplan om funksjons- og kvalitetskrav til bla bygninger og uteareal. 7. Anbefaler at sosi-fil av planen oversendes Statens kartverk for kontroll før vedtak og aller helst før høring slik at feil og mangler kan rettes opp før vedtak av planen. 8. Kjenner ikke til at planforslaget vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. 9. Minner om meldeplikten etter kulturminneloven 8, og ber om at følgende tekst innarbeides som retningslinjer til planens bestemmelser: «Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en Side 83 av 106

84 befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.» 10. Viser til fredningssak for Solobservatoriet, og forutsetter at bygninger/anlegg blir behandlet som fredet inntil fredningsspørsmålet er avgjort, og ber om at fylkeskommunen kontaktes dersom det planlegges tiltak på bygninger/anlegg som vil medføre endringer utover vanlig vedlikehold. Administrasjonens kommentar: 1. Enig. 2. Det vises til administrasjonens vurdering av konsekvensutredningsplikt i kap.4. I kap vises resultatet av konsekvensutredning av trafikksikkerhet knyttet til adkomstvegen. 3. Som omtalt i kap er det foretatt egne naturmangfoldundersøkelser i og ved planområdet. I tillegg var planområdet gjenstand for konsekvensutredning ved rullering av kommuneplanens arealdel i Søknad om utslippstillatelse er en selvstendig prosess, og utslippstillatelse må foreligge før vedtak av planen alternativt ligge som forutsetning dvs. rekkefølgebestemmelse i planen. Trafikksikkerhet knyttet til adkomstvegen som ligger utenfor planområdet er konsekvensutredet, men administrasjonen mener dette ikke er godt nok. Konsekvenser for friluftsliv er vurdert til kun å være positive da tiltaket ikke begrenser dagens sti- /løypenett. Kulturminneinteressene er godt ivaretatt gjennom bruk i tråd med verneformål og framtidig vernevedtak. 4. Se over. 5. Se over. 6. Tas til etterretning. 7. Ivaretatt. 8. Ok. 9. Ivaretatt. 10. Ivaretatt. 5. VURDERING/DRØFTING 5.1 Styringsdokumenter Kommuneplanens arealdel Planforslaget oppfyller kommuneplanens bestemmelser: Krav til vannbåren varme Universell utforming Overvannshåndtering Naturmangfold 3D-modell Kommuneplanbestemmelsen Parkeringskrav som lyder: «Parkeringsplasser utomhus med mer enn 30 bilplasser, skal oppdeles med treeller buskrekker», er ikke oppfylt. Side 84 av 106

85 Administrasjonen foreslår ny tekst i planbestemmelsene for å oppfylle dette Markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner) Lunner kommune søkte om tillatelse til oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel innenfor marka i sitt brev datert til Miljøverndepartementet via Fylkesmannnen i Oppland. Miljøverndepartementet skriver bl.a. følgende i sitt svar til Lunner kommune datert : «Departementet vil ikke motsette seg om det utredes en begrenset utvidelse av bygningsmassen i kommuneplanprosessen. Det forutsettes imidlertid at utvidelsen skal legge til rette for økt aktivitet og kunnskap som bygger opp under markalovens formål. Departementet skriver også at deler av senterets virksomhet som formidler opplevelser innenfor økologi og naturbruk vurderes å fremme markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse. Fylkesmannen skriver i sitt tilrådingsbrev til Miljøverndepartementet om tillatelse til kommuneplanarbeid innafor marka, datert , bl.a. følgende: «Etter Fylkesmannens vurdering er stedets virksomhet i tråd med markalovens formål, og et positivt bidrag til naturforståelse og naturopplevelse.» Kulturminnevern (lov om kulturminner av 9. juni 1978) Det pågår egen vernesak for de vitenskapelige bygningene. Planbestemmelsene bør formuleres slik at de er i tråd med framtidig vernevedtak Vurdering av behovet for konsekvensutredning jf. plan- og bygningsloven 4.2 Planforslagets arealformål er i tråd med arealformålet i kommuneplanens arealdel. Planforslaget faller inn under forskrift om konsekvensutredning 4 c. I konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel ble bl.a. følgende vurdert: Naturmangfold «Det er gjort en utsjekk i Naturbase og artskart og det er ikke funnet spesielt verdifulle naturtyper eller arter i dette området. Områdene er ikke tilstrekkelig kartlagt fra før og kunnskapsgrunnlaget vurderes til å ikke være god nok og kravene i naturmangfoldloven 8-12 vurderes å ikke være oppfylt. Det må påregnes kartlegging av naturmangfold før evt utbygging.» Friluftsliv og rekreasjon «Det er ikke registrert stier i området. En utvidelse av virksomheten på Solobservatoriet vil antakelig fremme friluftslivet framfor å hemme det siden flere Side 85 av 106

86 vil få anledning til å bruke området. Området er innenfor markagrensa, men tiltaket vurderes å være innenfor formålet i markaloven.» Risiko og sårbarhet «Utfordringer i forhold til utrykningstid når det gjelder brann og redning. Spesielt problematiske temaer for øvrig er ikke kjent.» Konsekvenser for naturmangfold, trafikksikkerhet og landskap/synlighet er utredet i planforslaget, i tillegg til risiko- og sårbarhet. Konsekvenser for friluftsliv er vurdert i planforslaget og i konsekvensutredningen for kommuneplanens arealdel. 5.2 Planforslaget Plankart Suppleres med: Slukkevannbasseng (vannforsyningsanlegg sosikode 1541) i riktig målestokk Bygg som inngår i planen, skal vises med heltrukket linje. Parkering for handicappede vises nær inngangen til planetariet Illustrasjonsplan/landskapsplan Rettes opp/suppleres med: avløpsanlegg, drikkevannbrønner og slukkevannbasseng parkeringsplasser for handicappede ROS-analysen Er delvis fulgt opp i planbestemmelsene. Administrasjonen foreslår ny planbestemmelse for å sikre dette bedre. Planbestemmelsene Ny planbestemmelse: «1.8 Forebygging av trafikkuhell adkomstveg Følgende skal utføres kontinuerlig i driftsperioden: Jevnlig siktrydding God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk» 2.1. Prikkpunktet «minirenseanlegg» fjernes «bruksareal» erstattes med «bebygd areal». %BYA = 26%. Side 86 av 106

87 Utnyttelsesgraden ligger under utnyttelsesgraden for bolig og næring i gjeldende kommuneplan som er henholdsvis % BYA=30 % og minimum % BYA= 65 % Tilføy: «Materialene vil være naturstein, tre, aluminium og solceller. Det skal brukes dempete naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre.« Setningen «Plasser for bevegelseshemmede skal ha en bredde på minst 4 m», suppleres med: «og plassene skal være lokalisert i umiddelbar nærhet til hovedinngang til planetariet.» Siste setning erstattes med: «Det skal avsettes plass til 20 parkeringsplasser for sykkel plassert nær hovedinngang til planetariet.» Nytt avsnitt: «Parkeringsplassen med mer enn 30 bilplasser skal oppdeles med treeller buskrekker.» Setningen «Avkjørselen skal ha maksimal bredde = 4,0 m», fjernes Første setning erstattes med: «Innenfor planområdet skal det etableres avløpsanlegg i henhold til utslippstillatelse.» Ny planbestemmelse: «2.1.9 Bebyggelse vernet etter kulturminneloven Bebyggelsen skal forvaltes i tråd med vernebestemmelsene. Ved behov for oppgradering utover vanlig vedlikehold, skal søknad sendes kulturminnemyndighetene.» setning: Ordet «minirenseanlegg» erstattes med avløpsanlegg. Avsnittet/setningene: «Anlegg skal legges under bakken. Innenfor området avsatt til avløpsanlegg kan det etableres anlegg under bakken som er nødvendig for renseprosessen. Bygninger innenfor planområdet skal kobles til minirenseanlegget. Minirenseanlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN , eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.», slettes. 4 Rekkefølgebestemmelser: 4.3, fjernes. 4.5 endres til: Side 87 av 106

88 «Før anleggsarbeid kan starte skal beitedyr gjerdes ute fra området. Driver av Solobservatoriet har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Før ferdigattest gis skal hele adkomstvegen fra Harestua holdeplass og til Solobservatoriet være skiltet med fareskilt om beitedyr og det skal være gjennomført siktrydding.» Planbeskrivelsen 3.3.9: Konsekvenser for brukerne i forhold til trafikksikkerhet knyttet til adkomstvegen, er omtalt og drøftet med tilhørende forslag til tiltak. Administrasjonen mener likevel at konsekvensene knyttet til trafikksikkerhet på adkomstvegen av en virksomhet av dette omfang, ikke er tilstrekkelig utredet og følgelig at foreslåtte tiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta brukernes sikkerhet, jf ROS-analysen. Dette begrunnes bl.a. med at siste halvdel av adkomstvegen fra krysset med Sølvtjernvegen og opp, ca. 2,4 km, er bratt, svingete og smal med stedvis bratt skrent langs vegen og med strekninger som har en stigning helt opp til 12 %. Vegstandarden må tåle helårlig drift inkludert kritiske hendelser som brann/ulykke døgnet rundt. Dette mener administrasjonen ikke vil bli oppfylt med gjeldende planforslag : Forutsetter at planetariet skal også ha sprinkleranlegg, og at dette ivaretas i byggesaken. 6. KONKLUSJON A: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Solobservatoriet på Harestua ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Planforslaget generelt Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet må utredes bedre. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. Resultatet av ytterligere konsekvensutredning, må innarbeides i planforslaget. Plankart suppleres med: Slukkevannbasseng (vannforsyningsanlegg sosikode 1541) i riktig målestokk Bygg som inngår i planen, vises med heltrukket linje. Parkering for handicappede vises nær inngangen til planetariet Side 88 av 106

89 Illustrasjonsplan/landskapsplan Rettes opp/suppleres med: avløpsanlegg, drikkevannsbrønner og slukkevannbasseng parkeringsplasser for handicappede Planbestemmelsene Ny planbestemmelse: «1.8 Forebygging av trafikkuhell adkomstveg Følgende skal utføres kontinuerlig i driftsperioden: Jevnlig siktrydding God brøyting og strøing om vinteren, inklusive møteplasser Spesiell informasjon i tilfeller med tømmerkjøring (fareskilt) Samband mellom bussjåfør og tømmertransportsjåfører Informasjon om trafikkforholdene på nettsidene til Solobservatoriet Informasjon om trafikkforholdene for alle som bestiller opphold. Eksempler på dette er husdyr på beite, tømmertransport, vanskelige kjøreforhold (glatt vegbane, store snøfall), arrangementer der det ventes stor trafikk» 2.1. Prikkpunktet «minirenseanlegg» fjernes «bruksareal» erstattes med «bebygd areal» Tilføy: «Materialene vil være naturstein, tre, aluminium og solceller. Det skal brukes dempete naturfarger. Tekstur og materialbruk skal variere fra ru steinoverflate til glatt oljet treverk og mer uhøvlet brent tre.« Setningen «Plasser for bevegelseshemmede skal ha en bredde på minst 4 m», suppleres med: «og plassene skal være lokalisert i umiddelbar nærhet til hovedinngang til planetariet.» Siste setning erstattes med: «Det skal avsettes plass til 20 parkeringsplasser for sykkel plassert nær hovedinngang til planetariet.» Nytt avsnitt: «Parkeringsplassen med mer enn 30 bilplasser skal oppdeles med treeller buskrekker.» Setningen «Avkjørselen skal ha maksimal bredde = 4,0 m», fjernes Første setning erstattes med: «Innenfor planområdet skal det etableres avløpsanlegg i henhold til utslippstillatelse.» Side 89 av 106

90 Ny planbestemmelse: «2.1.9 Bebyggelse vernet etter kulturminneloven Bebyggelsen skal forvaltes i tråd med vernebestemmelsene. Ved behov for oppgradering utover vanlig vedlikehold, skal søknad sendes kulturminnemyndighetene.» setning: Ordet «minirenseanlegg» erstattes med «avløpsanlegg». Følgende avsnitt/setninger fjernes: «Anlegg skal legges under bakken. Innenfor området avsatt til avløpsanlegg kan det etableres anlegg under bakken som er nødvendig for renseprosessen. Bygninger innenfor planområdet skal kobles til minirenseanlegget. Minirenseanlegget skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN , eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.» 4 Rekkefølgebestemmelser: 4.3, fjernes. 4.5 endres til: «Før anleggsarbeid kan starte skal beitedyr gjerdes ute fra området. Driver av Solobservatoriet har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» Ny rekkefølgebestemmelse: «Før ferdigattest gis skal hele adkomstvegen fra Harestua holdeplass og til Solobservatoriet være skiltet med fareskilt om beitedyr og det skal være gjennomført siktrydding.» Planbeskrivelsen Konsekvenser for omsøkte virksomhet av tilstand/kvalitet på adkomstvegen fra Harestua holdeplass og opp til planområdet er ikke tilstrekkelig utredet og løst. Planforslaget innehar ikke tilstrekkelige vurderinger og løsninger som kan bidra til å ivareta trafikksikkerheten til brukerne på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder spesielt for siste halvdel av adkomstvegen (ca. 2,4 km) som er svært bratt (inntil 12 % stigning), svingete og smal. B: Administrasjonen gis fullmakt til å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn når ovennevnte forutsetninger er oppfylt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plandokumenter Side 90 av 106

91 Fylkesmannens tillatelse til oppstart av planarbeid etter markaloven. Notat vedr. trafikksikkerhet datert Øvrige dokument: 14/5765 Oppstartsvarsel. Avsender:Multiconsult 14/10202 ROS-analyse. multiconsult.no 14/10203 Merknader planoppstart. Avsender:Multiconsult 14/264 Varsel om oppstart av detaljregulering - Avsender:Multiconsult AS Solobservatoriet på Harestua. 14/5766 Planomriss, fagtema m.m. Avsender:Multiconsult 14/548 Innspill til varsel om planoppstart - Avsender:Aisa Hadeland detaljregulering Solobservatoriet på Harestua. 14/10165 Fagnotat vann og avløp. Avsender:Multiconsult 14/10168 Planbeskrivelse. Avsender:Multiconsult 14/10169 Planbestemmelser. Avsender:Multiconsult 14/10446 Plankart. Avsender:Multiconsult 14/5767 Innspill til varsel om planoppstart Avsender:Multiconsult Solobservatoriet. 14/5768 Enda ett innspill til varsel om planoppstart Avsender:Multiconsult Solobservatoriet. 13/15474 Søknad om tillatelse etter markaloven til Avsender:Avisa Hadeland oppstart av arbeid med reguleringsplan. 14/10375 Solobservatoriet Harestua - Igangsetting av arbeid med reguleringsplan i Marka.. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/16609 Planbestemmelser. Avsender:vegard.meland@ multiconsult.no 14/10499 Detaljregulering for Solobservatoriet på Avsender:Multiconsult Harestua - tilbakemelding på innkommet planforslag. 14/16608 Plankart. Avsender:vegard.meland@ multiconsult.no 14/16606 Planbeskrivelse med planbestemmelser. Avsender:vegard.meland@ multiconsult.no 14/16607 sosifil. Avsender:vegard.meland@ multiconsult.no 14/16612 ROS-analyse. Avsender:vegard.meland@ multiconsult.no 14/10494 Bekreftelse på mottatte dokumenter - Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/16610 Illustrasjonsplan. Avsender:vegard.meland@ multiconsult.no 14/10935 Lunner kommune - Solobservatoriet på Harestua - tillatelse til planarbeid. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 14/16613 Merknader planoppstart. Avsender:vegard.meland@ Side 91 av 106

92 14/16456 Oversendelse av planmateriale for Solobservatoriet. multiconsult.no Avsender:Multiconsult Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning, Multiconsult, Turid Næss, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 92 av 106

93 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/149-4 Ark.: K54 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 129/14 Formannskapet Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, miljøvernkonsulent REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST - VIKEN HØRINGSUTTALELSE Lovhjemmel: Vannforskriften Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Forslag til regional plan for vannforvaltning med tilhørende dokumenter er et godt utgangspunkt for en helhetlig vannforvaltning med sikte på å oppnå en god økologisk og kjemisk tilstand innen Det bør sees på organiseringen av arbeidet med vannforvaltningen slik at denne, om mulig, kan gjøres noe enklere og mer oversiktlig og bidra til at arbeidet med vannforvaltning blir bedre lokalt forankra og at det skapes et større lokalt engasjement. Det bør fortsatt være prosjektleder/koordinator i vannområdene på et overordnet nivå og det bør være et tydelig samarbeid over kommunegrensene. 3. Lunner kommune vil framheve behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. Det er mye av tiltaksgjennomføringen som faller på kommunene og vi vil påpeke at det er av stor viktighet at de andre sektorene bidrar som forutsatt slik at en sikrer at det faktisk blir en helhetlig vannforvaltning. Det er vanskelig å se for seg at det er realistisk å nå miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltak før fristen hvis ikke alle sektorer bidrar. 4. Det er krevende for kommunen å ha tilstrekkelig personressurser for å følge opp målene i forvaltningsplanen og det etterlyses et tydeligere fokus på å Side 93 av 106

94 heve kompetansen og få inn mer personressurser i arbeidet med å følge opp planen. 5. Lunner kommune viser til vedlagte høringsnotat fra styringsgruppa i Vannområde Randsfjorden. Side 94 av 106

95 Sammendrag: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken med tilhørende tiltaksprogram og øvrige dokumenter er på høring med høringsfrist Lunner kommune er med i vannregion Vest-Viken via vannområde Randsfjorden. Styringsgruppa for vannområde Randsfjorden har behandlet forslaget til forvaltningsplan og det er utarbeidet et høringsnotat som ligger til grunn for forslag høringsuttalelse og som ligger vedlagt saken. Det er foreslått en høringsuttalelse som bl.a tar opp behovet for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å kunne følge opp målene i forvaltningsplanen tilstrekkelig, det pekes på behovet for en enklere og mer oversiktlig organisering av vannforvaltningsarbeidet og at alle sektorer må bidra for å nå målene. Det er mange tiltak som faller på kommunene og det er krevende for kommunen og ha tilstrekkelig med personressurser til å følge opp arbeidet med forvaltningsplanen. Det er den lokale tiltaksanalysen som ligger til grunn for det videre arbeidet med å forbedre/opprettholde vannkvaliteten i vannforekomstene i kommunen. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Innledning Fylkesutvalgene i Telemark, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland, Akershus og Buskerud fylkeskommuner har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken » ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Planmaterialet består av følgende dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken Regionalt overvåkingsprogram Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Forslag til regional plan er en rullering av forvaltningsplanen for for pilotområdene. Vannområde Hadeland sør-øst var et av fem pilotområder som forrige plan omfattet og Lunner var en del av Vannområde Hadeland sør-øst som nå er utvidet til Vannområde Randsfjorden. Side 95 av 106

96 Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes iht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes iht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. 1.2 Tidligere vedtak/uttalelser Planprogrammet for regional plan var på høring i 2011 og kommunestyret behandlet saken, saksnr. 31/11 den Vedtak: Lunner kommune har følgende kommentarer og innspill til forslag til planprogram for vannregion Vest-Viken.: Innledningsvis vil vi si at planprogrammet er et dokument som gir et greit og oversiktlig bilde over de prosesser som er involvert i arbeidet med å utarbeide en forvaltningsplan. I Tabell 1.1 er Vannområdet Randsfjorden definert bestående av kommunene: Sør-Fron, Gausdal, Øystre-Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre-Land, Lillehammer, Sør-Aurdal, Gjøvik, Søndre-Land, Vestre-Toten, Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike Vi vil påpeke at kommunene Sør-Fron, Lillehammer, Vestre-Toten og Ringerike så langt ikke har vært involvert verken økonomisk eller faglig i arbeidet med vannområde Randsfjorden, siden de har kun marginale arealer innenfor Randsfjordens nedslagsfelt. Kap.3.3: Det at det er uavklart hvilke ressurser staten vil stille med, gjør det vanskelig med langsiktig planlegging av arbeidet i vannområdene. Det er beskrevet at de statlige midlene som avsettes til vannforvaltningen vil være avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og derfor ikke kan bli noe annet enn supplement til egne midler. Det er ikke presisert hva en mener med egne midler. Kap.4.1.1: Vannområde Randsfjorden startet opp arbeidet i 2009 og har således ligget noe i forkant av framdriftsplanen beskrevet i planprogrammet. Vi har følgende bemerkninger: Fristen for forslag til overvåkningsprogram (pkt.6.4.2) og innspill til vesentlige spørsmål (pkt.6.4.1) er for vannområde satt til men pr.dato foreligger det ikke veiledningsmateriell for dette arbeidet. Vi har nå blitt orientert om at fristen for innspill til overvåkningsprogrammet er feil og at fristen blir i Kap Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med vannforvaltningen og derfor synes avsnittet i tabell over deres ansvar og oppgaver noe snaut og bør bli bedre tydeliggjort. Hvem som har ansvar for overvåkning og tiltak fra de ulike belastningskildene må avklares bedre, spesielt gjelder dette belastningene fra landbruk. Side 96 av 106

97 Kap. 6 Det er viktig at forvaltningsplanene blir realistiske og gjennomførbare. Dette betyr at tiltaksanalysene i større grad enn under 1.planperiode må inneholde oversikt over de økonomiske konsekvensene for de ansvarlige myndigheter. Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken var på høring i 2012 og Formannskapet behandlet saken, saksnr. 123/12 den Vedtak: Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Lunner kommune vil påpeke følgende: Først og fremst er det et generelt behov for en avklaring av juridiske og økonomiske virkemidler. Dette gjelder spesielt for landbruket på felter som dekning av overvåkningskostnader, arealer som settes ut av produksjon (kantsoner), endret driftsmønster (åker i stubb) og fysiske tiltak (etablering av fang/sedimentasjonsdammer). Landbruket i Norge er hardt presset fra flere kanter og muligheten for å få gjennomført tiltak innen denne sektoren synes svært vanskelig å få gjennomført uten tilstrekkelige økonomiske og juridiske virkemidler. Det er både behov for nye virkemidler og sterkere målretning av eksisterende virkemidler. Dette er nødvendig også til det administrative arbeidet i kommunen, til tiltaksgjennomføring innen kommunal og spredt avløp og til tiltaksovervåkning. Kommunene bør tidlig i planprosessen inkludere prosjektering av vann og avløp i områder med spredt bebyggelse. Det er relativt få konsulenter med tilstrekkelig kompetanse - spesielt når det gjelder de biologiske overvåkningsparametre. Dette fører til liten konkurranse og til tider liten kapasitet. En innkjøpsordning for slike tjenester er det også behov for. I kommunene er det mangel på fagfolk til prosjektering og gjennomføring av nye kommunale vann- og avløpsanlegg. Konsesjonsbehandlinger og revisjon av konsesjonsvilkårene for vannkraftutbygginger og nedleggelse av gamle anlegg som for eksempel fløtningsdammer er en tidkrevende og komplisert prosess. Manglende virkemidler ovenfor fremmede arter som vasspest og ørekyte. 1.3 Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Side 97 av 106

98 Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. 1.4 Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Vest-Viken og vannområde Randsfjorden. Organisering av vannområde Randsfjorden Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske Side 98 av 106