Rapport fra prosjektet Skal vi leke butikk? i Lundedalen barnehage i Skien kommune

Transkript

1 Rapport fra prosjektet Skal vi leke butikk? i Lundedalen barnehage i Skien kommune Tospråklig assistanse i barnehagen Hvordan kan tospråklig assistanse bidra til å bedre språkforståelsen blant flerspråklige barn i barnehagen og styrke barnehagens språkmiljø?

2 Bakgrunn Lundedalen barnehage Slemdalsgt.29, 3717 Skien Skien kommune i Telemark Kontaktperson i barnehagen: Styrer Ann Kristin Melås Tlf / Lundedalen.barnehage@skien.kommune.no Lundedalen barnehage er en kommunal sentrumsbarnehage med et stort mangfold av barn, både når det gjelder språk, funksjonsnivå, familiesituasjon og sosial tilhørighet. Det er en 4 - avdelings barnehage med 65 barn som har mange års erfaring med flerspråklig og flerkulturelt arbeid. I år går det 28 flerspråklige barn i barnehagen og vi har 4 plasser for barn av nyankomne flyktninger. Disse språkene er representert i barnehagen dette året:1 albansk, 7 arabisk, 1 faroese, 4 kurdisk,1 litauisk, 6 persisk/dari, 5 somalisk, 2 tigrinja og1 urdu. Barnehagen har aldersinndelte avdelinger: 1-2 åringer, 3 ansatte 2-3 åringer, 4 ansatte 3-4 åringer, 3 ansatte 4-5 åringer, 3 ansatte I grunnbemanningen er det i barne- og ungdomsarbeider fra Chile, med spansk som morsmål Det er ansatt styrer i 100 % stilling I tillegg har vi i år: 1 lærling, 40 % støttepedagog Tospråklige assistenter: Anis Karimi (dari), Fadumo M. Guleed (somalisk) og Houda Sali (arabisk) Prosjektgruppen: Faduma M. Guleed, Hilde Sommer, Bente B. Hansen og Ann Kristin Melås

3 Organisering av tospråklig assistanse i Skien kommune De tospråklige assistentene i Skien er organisert under Minoritetsspråklig førskoleteam som arbeider ut mot flerspråklige førskolebarn i kommunen. Teamet består av en leder som er spesialpedagog med videreutdannelse i flerkulturell pedagogikk, 2 førskolelærere og en barnevernspedagog. Dette teamet veileder barnehagepersonalet i forhold til blant annet språkstimulering, flerspråklig utvikling, synliggjøring av flerkulturelt miljø og foreldrearbeid. Teamet arbeider også direkte med barn og foreldre i nært samarbeid med de tospråklige assistentene. Tildelingen av tospråklig assistanse deles ut etter søknad hver vår ut fra antall barn og barnehagens behov for denne ressursen. Den tospråklige ressursen i kommunen er ikke jevnt fordelt til alle barn i kommunen, fordi det ikke er ressurser nok til å gi alle de 450 flerspråklige barna som går i barnehagene tospråklig assistanse. Kommunen har valgt å styrke de barnehagene som har et stort antall flerspråklige barn, og med dette oppnår vi også at de tospråklige assistentene blir en naturlig del av personalet som tilfører personalet en flerkulturell kompetanse. Det er utarbeidet en egen arbeidsbeskrivelse for stillingen. Minoritetsspråklig førskoleteam har ansvar for månedlige nettverksmøter for de tospråklige assistentene med felles drøftinger, refleksjon over praksis, informasjon og kompetanseheving. I år har 7 av 10 assistenter deltatt på Kompass-studiet ved HIT og det Minoritetsspråklige førskoleteamet har hatt ansvar for veiledning og oppfølging av assistentene i denne kompetansehevingen i samarbeid med barnehagene. Lundedalen barnehage hadde høsten % tospråklig assistent på somalisk, 60 % stilling på dari og 50 % stilling på arabisk. På grunn av nedskjæringer på budsjettet har barnehagen fra januar 2012 hatt 40 % tospråklig assistanse i somalisk, dari og arabisk, til sammen 120 % stilling. Alle de tre tospråklige assistentene i Lundedalen barnehage har deltatt i Kompass- studiet dette barnehageåret.

4 Prosjektgruppens sammensetning og organisering Prosjektet er ledelsesforankret hos barnehagemyndigheten og Oppvekstetaten i Skien. Prosjektet er organisert med en prosjektgruppe, bestående av styrer som er leder, en pedagogisk leder, en to språklig assistent og en assistent. Gruppa har hatt jevnlig møter, en gang pr. mnd og har hatt nettverksmøter og planleggingsdager sammen med Porsgrunn. Barnehagemyndigheten (v / Tone Klakegg, leder for Minoritetsspråklig førskoleteam) har deltatt på de prosjektmøtene som har vært aktuelle, på samarbeidsmøtene med Porsgrunn og støttet styrer som leder i prosjektgruppa. Hovedmål Vi ønsker gjennom dette prosjektet å vise hvordan tospråklig assistanse i barns lek og relasjoner kan bidra til å styrke flerspråklige barns norskspråklige ferdigheter i barnehagen og styrke barnehagens språkmiljø. Delmål: Aktive og engasjerte tospråklige assistenter i lek med barn En styrket bruk av de tospråklige assistentenes erfaringsbakgrunn og språk i lek En styrket bruk av barnas erfaringsbakgrunn og språk i lek, ved å ta utgangspunkt i deres referansebakgrunn, synliggjøre barnas morsmål og benytte morsmålet for å styrke den norskspråklige utviklingen Styrke relasjonen mellom barna ved å støtte dem i lek Prosjektets tiltak og arbeidsmåter Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn uttrykker seg gjennom. (Kunnskapsdepartementet 2011, s. 32). Med utgangspunkt i Rammeplanen som verdsetter lek høyt, har vi valgt å ha et leketema over ett år for å gi rikelige muligheter for å gi barna erfaringer, opplevelser, gjentagelser og opplevelse av mestring. I Starting Strong II pekes det på at studiene viser at de beste læringsresultatene oppnås når kognitive og emosjonelle prosesser går parallelt. Ut fra dette er det viktig at barn får lære gjennom lek og motiverende aktiviteter. Samtidig har vi i prosjektet vektlagt å være bevisst hva en ønsker at barna skal lære og hvordan man kan tilrettelegge for likeverdige leke- og læringssituasjoner for alle barn.

5 Vi valgte tema butikklek, fordi dette var en lek barna var opptatt av i barnehagen. Butikklek er lett å delta i, også for de voksne. Denne leken kan utvides og har mange muligheter til variasjon og kan lekes ute og inne. Det skal lages en plan for arbeidet i lekegruppene som skal være en del av ukeplanen for avdelingene. På to av avdelingene skal det lages en butikk som blir innredet, utstyrt med varer, penger m.m. Barna sammen med de tospråklige assistentene er ansvarlige for å samle inn nødvendig materiell, eks. emballasje fra hjemmene. Leken skal organiseres i lekegrupper. Minimum to ganger i uka hvor de tospråklige assistentene skal ha ansvar for igangsetting og oppfølging. Butikkene vil stå der hele tiden, så hele personalet har ansvar for å støtte barn, når de tar initiativ til lek i barnehagetiden. De tospråklige assistentene skal være viktige rollemodeller for barna og sikre at barna får brukt sitt morsmål og erfaringsbakgrunn inn i leken. Vi skal synliggjøre barnas morsmål for å få barna til å bruke morsmålet mer i barnehagen og benytte morsmålet for å styrke den norskspråklige utviklingen. De tospråklige assistentene skal få veiledning av pedagoger i prosjektet. Begrepsinnlæring og utvidelse av ordforrådet skal være i fokus i leken og de tospråklige assistentene skal støtte en parallell utvikling av begge språk. Morsmålet blir brukt for å sikre en god begrepsinnlæring og de norske ordene skal kobles mot morsmålet. Barna skal oppleve å ha gode lekemodeller på morsmål og norsk. Personalet skal være bevisst på at majoritetsspråklige barn og barn med minoritetsbakgrunn deltar i leken og at barn får støtte til både morsmål og norsk. Vi ønsker å stimulere barnas nysgjerrighet, kreativitet og språklig bevissthet i leken ved bl.a. synliggjøring av de ulike skriftspråkene, f. eks logoene på poser, butikk matvarer og lignende. Leken skal utvikles underveis, for eksempel med cafe, bank, fabrikk, behov for transport m.m. Gjennomføring Innhold Vi brukte planleggingstid tidlig på høsten til å lage en prosjektplan og for å sikre en god etablering av prosjektet i barnehagen. Så gjennomførte vi en 4 ukers observasjonsperiode hvor vi ønsket å kartlegge hvor barna var på avdelingen, hvem de lekte med, hva de lekte og hvor de voksne var på avdelingen. Vi brukte et ferdig skjema med alle barnas navn, de voksne og ukedagene og observerte på samme tidspunkt hver dag i 4 uker. Vi fikk noen interessante funn som gjorde oss bevisste på hva vi skulle legge vekt på i prosjektet. Mange i personalet mente før oppstart at de leker jo så fint, men hva menes med å leke fint? Vi fant ut at vi hadde flere barn som vandret enn det vi hadde regnet med Vi oppdaget noen ledere som vi ikke var klar over Vi så mer hva som hadde skjedd i forkant av konflikter

6 De flerspråklige barna grupperte seg ikke så mye inne som ute De aller minste flerspråklige barna sitter mer på fanget til de voksne enn de andre barna Mange voksne var på golvet der ungene var, noen satt mer med barn på fanget Forberedelser til leken Forberedelse til butikkleken startet med at barna skulle få førstehåndserfaring med hva en butikk er. De tospråklige assistentene tok derfor med barna til nærbutikken og fikk omvisning både inne i butikken og på lageret. De dro også til Asiabutikken hvor mange av de flerspråklige familiene handler. Da barna var i Asiabutikken handlet de halalpølser til barnehagen. En av guttene spurte: «Skal vi ikke kjøpe litt halalsukker også?» Etter butikkbesøk dro barna og de tospråklige assistentene til biblioteket for å finne bøker om temaet. Samtidig begynte innsamlingen av emballasje og materiell til butikken. To butikker ble innredet med butikkmøbler og utstyr på to av avdelingene. Vi ønsket å få emballasje som alle barna kjente igjen, derfor tok de tospråklige assistentene med seg emballasje hjemmefra, da vi regnet med at noe av dette var gjenkjennelig for noen. Vårt ønske var at vi skulle benytte alle barnas referansebakgrunn inn i leken, derfor ble det også viktig at foreldrene ble med å samle emballasje som ble til varer i butikkene på avdelingene. (Se filmen «Skal vi leke butikk» på barnehageipraksis.no) Foreldrene ble også viktige i forhold til å synliggjøre morsmålet til alle barna, da barnehagen ikke hadde tospråklig assistanse på alle språk. På foreldremøtet, ble de bedt om å skrive nøkkelord i butikkleken på deres språk og fikk mer informasjon om prosjektet.

7 Organisering Vi valgte 3 fokusbarn fra tre ulike språkgrupper som vi ønsket å følge språkutviklingen hos mer spesielt. Vi har hatt faste dager med butikklek, faste møter i prosjektgruppa, der vi har diskutert progresjon, gitt veiledning og hvor vi har evaluert prosjektet underveis. Det har vært avsatt tid til jevnlige møter og veiledning med de to språklige assistentene. Selv om vi valgte ut bare to avdelinger til å innrede butikk, har alle vært med. Alle ansatte har vært med og fått informasjon på personalmøter og planleggingsmøter. Vi har arrangert foreldremøter og snakket om prosjektet og fått foreldrene med fra starten, da de tok med materiale til butikkleken. Prosjektgruppa har hatt ulike ansvarsområder i prosjektet, og det har vært avgjørende for gjennomføringen. Oppgaver som blant annet dokumentasjon, igangsetting av butikk lek, og forberedelser til leken, innkjøp, har blitt fordelt blant de tospråklige assistentene og prosjektgruppa. De tospråklige assistentene hadde faste dager hvor de hadde ansvar for butikkleken. Klare ansvarsområder, mye planlegging før jul, faste dager med lekegrupper, har vært avgjørende for å få gjennomført og implementert prosjektet i barnehagen. Arbeidsmåter Da vi valgt temaet butikklek var det fordi vi tenkte at denne leken kunne bli konkret, mange hadde erfaringer med butikk og det ville være lett å delta. Vi har vektlagt de voksnes engasjement og relasjoner til barna i lek. Vi har opplevd at de tospråklige assistentenes engasjement har vært avgjørende for barnas deltagelse i leken. De to språklige assistentene har vært engasjerte og involvert i prosjekter. De var aktive i igangsettingen, i leken og i å videreutvikle leken. Barna og de tospråklige assistentene har brukt alle språk aktivt i butikkleken. De har forklart de norske ordene på morsmålet og vekslet mellom språkene for utdyping og for å sikre en god forståelse. Begrepsinnlæring og styrking av ordforrådet på morsmål og norsk har vært i fokus. Morsmålet blir brukt for å sikre en god begrepsinnlæring og de norske ordene har de lært via morsmålet. Barna har hatt gode lekemodeller på morsmål og norsk. Det at vi har hatt den samme leken over lang tid, og at den er å konkret har gjort til at vi lettere kan følge med på språkutviklingen og kompetanseutviklingen i leken. Vi har brukt en bestemt billedhistorie (Fiskehistorien) for å kartlegge fokusbarnas språkutvikling tre ganger i vårhalvåret.

8 Vi bruker mye visuell støtte i språkstimuleringen. Det er blitt utarbeidet en del materiell i prosjektet som er brukt til visuell støtte i leken og i forberedelse på morsmålet i egne grupper før lek på avdelingene. Vi ser at figurlek med god visuell støtte er en fin måte å forberede rollelek på for mange barn. Vi ser også at mange voksne som ikke er så aktive i lek, lettere kan gå inn i en slik lek. Barna har også skrevet / lekeskrevet blant annet handlelister med hjelp fra de tospråklig assistentene eller av andre voksne. De tospråklige assistentene har også fortalte barna historier fra de var barn i hjemlandet sitt. Dette var spennende historier for både voksne og barn. Houda, en av de tospråklige assistentene: Jeg husket da jeg var liten hjemme i Syria så fikk vi lommepenger hver dag, ca 2 kroner som var mye den gangen, for å kjøpe godteri etter kl. 18 på ettermiddagen. Jeg var eldste jenta i familien og tok mine 5 yngre søsken med til butikken. Butikken var rett ved siden av huset, og det var en veldig liten butikk. Jeg husker at jeg alltid kjøpte solsikkefrø, is og kjærlighet. Søstrene mine og jeg hadde alltid kjoler med to lommer på oss og brødrene mine hadde bukser med lommer for butikkmannen hadde ikke poser. Vi sa til han hva vi skulle ha av godteri så hjalp han oss med å hente dette og la det i lommene våre. Han hadde ikke kasse, men regnet ut hvor mye det kostet og vi betalte og dro hjem.

9 Vurdering Vi har dokumentert prosjektarbeidet ved hjelp av bilder, video, observasjon, kartlegginger og ved å skrive ned praksisfortellinger. Arbeidet med barna Dette har vi observert: Vi ser barn som er mer aktiv i lek Det er blitt færre vandrerne Vi ser flere barn i gang med lek uten å trenge så mye støtte fra voksne hele tiden Observasjoner viser at barn tar økt kontakt med flere voksne i barnehagen enn tidligere Tospråklige assistenter sier at barna snakker mer morsmålet i barnehagen Barna diskuterer språk og spør hva ting heter på andre barns morsmål Etniske norske barn synes også det er moro å lære nye ord. Ved måltidene snakker de mye om dette Barn forklarer hva ord betyr for hverandre Flere barn leker mer avansert rollelek enn tidligere Vi ser at barna tar i bruk stadig nye ord og spør hverandre hva ord betyr. Jeg har ikke penger, kan jeg få det gratis? Hva betyr kunde, spør ett av de flerspråklige barna, da et norsketnisk barn vil at hun skal være en kunde. Hun forklarer det er den som kjøper i butikken. Du kan ikke turne bak disken, du får sparken!

10 Språk har helt klart blitt løftet og synliggjort. Barn veksler mellom morsmål og norsk mer enn før, og norskferdighetene har blitt bedre. ( Se eks. fra fiskehistorier). Alle barna er blitt mer nysgjerrige på andre språk. Barna har blitt mer kjent med hverandre, og vi ser at de leker mer på tvers av språkgrupper og avdelinger, spesielt i uteleken. De flerspråklige barna forteller mer til personalet om det som de opplever utenom barnehagen. De store flerspråklige guttene er blitt aktive i rollelek, noe vi ikke så tidligere og de utvider leken for eksempel med nye roller. Guttene har virkelig opparbeidet mye lekekompetanse innen butikkleken og er blitt attraktive lekekamerater. Vi opplever at det er mange som ønsker å leke sammen med de, og av og til må de be på sine knær om å få bli med! To arabisktalende gutter på 5 ½ år har vært med i butikkleken og tar med varene og leker videre at de reiser hjem. De er i full gang med middagslaging, da de oppdager at de har glemt noe, og en av guttene reiser ut for å handle dette. To jenter på 6 år oppdager guttenes lek og går bort og spør hva de leker. Guttene forteller det, og jentene spør om å få være med. De får først nei, men gir seg ikke, og følger med videre på hva guttene leker. Tilslutt sier den ene jenta, kan jeg ikke få være lillesøster da?! Vi ser nå i avslutningen av prosjektet at barna på egenhånd har startet opp butikklek ute. Det kryr av nyoppstarta butikker! Vi hadde tenkt at vi voksne skulle organisere leken ute, men barna satte i gang av seg selv. Vi ser barn som har opparbeidet god lekekompetanse, og at de ikke lenger er så avhengig av visuell støtte i leken. En stein kan være så mangt! Men vi ser også at barna gjerne vil ha de voksne med i leken og at interessen for historier fra de voksne er viktig og er med på å utvide barnas perspektiver. En tospråklig assistent forteller: En dag satt jeg og lekte med en gutt, så kom en annen gutt H og spurte om jeg hadde lyst til å kjøpe noe fra butikken hans. Jeg tok med meg en kurv (utenlandsk kurv) og handlet. Da jeg betalte for varene, tok jeg varene opp i kurven som jeg hadde tatt med meg og sa farvel til han. Da jeg var på vei til å gå, spurte han meg om hvorfor jeg tok med kurven. Da svarte jeg at i hjemlandet mitt brukte folk kurver når de handler i stedet for poser, slik som i Norge. Han ble ganske begeistret og spurte meg videre: «Har dere ikke poser i landet ditt?» «Nei, vi bruker kurv i stedet for poser», sa jeg og H ble enda mer overrasket over dette. «Åååja», svarte han tilbake.

11 Fiskehistorien Et av fokusbarna, flerspråklig jente, 4 år. Februar 2012 Jeg ser noe som hun peker noe på gullfisken og så tar den hjem på en boll, også.også også sitter han der, så kommer katten og tar den ut og så blir den lei seg. Mai 2012 En gutt. Han skal kjøpe en fisk. Tok med seg hjem fylte vann og så tok han fisken oppi. Han svømte med bobler. Også kom katten og kasta den i bordet. Hun kikket og se på og da blei hun lei seg. Juni En dag kom gutten i fiskebutikken og så kom han og henta en pose fisk. Også henta han en bolle og så tok han ned i bollen og så kom katten og tok den ned i bordet og så så han at hun hadde detti og så ble han lei seg. Barna viser ofte at de har begynt å vurdere språk mer fra utsiden. De sammenligner ord på forskjellige språk og oppdager likheter og forskjeller. Vi tror dette gir alle barna et grunnlag for å få lyst til å lære flere språk. En av de tospråklige assistentene leker butikklek med en jente som har arabisk som morsmål. En jente som snakker dari sitter i kassa. De snakker om gaver. Hadie er gave på arabisk. Da sier den jenta som snakker dari: ÅÅÅ det er samme ord som vi sier, vi sier også hadie. Jeg vet hva dere sier, dere snakker om gaver.

12 Gjennom butikkleken lærer barna hva norske matvarer brukes til. To gutter leker sammen i butikken. De finner en Sannasol - flaske. Å: Nam nam, sanna sol. Z: Hva er det? Å: Det er vitaminer. Vi blir sterke og store. Z: Jeg har ikke hjemme. Å: Jeg drikker hver dag. Vi har også utvidet butikkleken med cafe. En tospråklig assistent og et norsk etnisk barn sitter på kafe i butikken. De sitter og spiser middag. Barnet bruker kniv og gaffel, mens den voksne spiser med fingrene. S: Spiser dere med fingrene i Somalia? F: Ja, vi vasker hendene og så spiser vi med fingrene. Barnet tenker seg lenge om og så sier hun. S: hvordan spiser dere suppe da? I leken veksler barna mellom morsmål og norsk ut fra hvem de leker sammen med. Barna er veldig stolte over språket sitt og de viser dette ved at de bruker det mer hjemme og i barnehagen. Kanskje opplever de at morsmålet er blitt mer akseptert. Barna har lettere for å snakke med foreldrene sine om hva de har lekt og gjort i barnehagen. De snakker på sitt morsmål i lek med støtte fra de flerspråklige assistentene. Det virker som om det er lettere å fortelle om barnehagen, når de kan fortelle til foreldrene på sitt morsmål om hva de har gjort i barnhagen. De har lært flere ord på morsmålet gjennom leken i barnehagen som gjør at det blir lettere å snakke morsmålet hjemme, når de forteller om leken i barnehagen. Barna synger på sitt morsmål for de andre barna og vi har lært sanger på ulike språk.

13 Da du som kunde kom inn i butikken, fikk du ofte god veiledning i varevalg. Her fantes det ulike fluortabletter til jenter og gutter, og du fikk fort høre hvis du tok feil! Det var ofte diskusjoner om hvor mye varene kostet, og vi opplevde i starten av prosjektet at det var store forskjeller i bakgrunnserfaringer. Noen barn dro kortet og trykte på koder med den største selvfølge og lånte gladelig kortet til nestemann i køen. Mens andre hadde stor respekt for penger og var egentlig litt engstelig for å ha så mange penger i lommeboka. Mange av barna passet godt på pengene sine, og det hendte at de ikke ville betale. Vi opplever at barna gjennom leken har lært mye om hvordan samfunnet fungerer. De stiller spørsmål og vil gjerne delta i samtaler om ulike temaer som dukker opp. Barna har lært av hverandre og av de voksne. En voksen og et barn leker sammen i butikken. Det blir en diskusjon i kassa om betaling. Barnet: Jeg vil ikke betale, pengene blir tomt. Voksen: Da kan du jobbe for å få mer penger. Barnet: Når jeg jobber, hvor kommer pengene fra da? Voksen: Fra banken. Vi utvidet butikkleken og startet en bank. Barna fikk nye arbeidsoppgaver og gikk til banken og fikk lønn. Vi ser at seinere når barna leker videre, tar de med det de har lært og lærer videre til andre barn ved å forklare og diskutere. Det var to gutter på 5 år som lekte butikklek. A var butikkmann og W hadde med søsteren sin og skulle handle i butikken. W begynte å vise søstera si hva de forskjellige tingene i butikken var og forklarte det på arabisk at her har vi egg (beed), sjampo (sjampo) og mel (thin) og en lommebok (mihfaza). Da hørte A at W sa mirhfaza (lommebok) og sa til han at nei, det heter lommebok på norsk. Ja, men jeg skal lære lillesøstra mi arabisk som er hennes morsmål. W sa greit. Så skulle W og søstera betale for maten, så sa W: Jeg vil ikke betale for maten. A: Du må betale for maten. W: Hvis jeg kjøper mye og betaler hele tida så har jeg ikke penger lenger. A: Da må du jobbe og tjene penger for ikke å gå tom eller låne fra banken. W betalte og fikk jobb i butikken for å tjene penger.

14 Barnehagens språkmiljø Vi har arbeidet med flerspråklige familier i mange år, men i prosjektet har vi sett at vi har fått en større bevissthet og kunnskap rundt språkutvikling, flerspråklig utvikling og språkstimulering. Hele personalet er mer bevisst i forhold til å bruke morsmål til støtte i norskspråklig utvikling. Vi ser at holdninger er blitt endret. Forståelsen av morsmålet er styrket i personalet. Vi har opplevd hvordan vår interesse for språk smitter over på barna og omvendt. Vi trodde vi var gode til å vise interessen for barnas morsmål, men vi har sett at vi er blitt mye mer bevisste på betydningen av å støtte barnas morsmål og hva det betyr for interessen for språk og for å lære seg norsk. Vi ser hvor mye enklere det er å støtte barn i språkutviklingen både på morsmål og norsk, når du har tilgang på tospråklig personale. Vi voksne har også lært mange nye ord på andre språk, og vi synliggjør språkene mer i barnehagen. Vi synes det er spennende å finne samme ord på ulike språk. Vi leker med språk sammen med barna og med hverandre. Vi har alle blitt bedre kjent med hverandre. Vi ser engasjerte voksne i lek med barn. Vi opplever også at de voksne har fått bedre kontakt med flere av barna. Vi har fått et sterkere felleskap og vi tar mer felles ansvar for språkmiljøet i barnehagen. De tospråklige assistentene har fått en mer naturlig del i fellesskapet og vi opplever at vi har mye å lære av hverandre. Vi ser også hvor viktige foreldrene er i forhold til å styrke språkmiljøet i barnehagen og snakker mer med foreldrene om språk enn tidligere. Vi føler vi har fått bedre kontakt med foreldrene og at de har fått en større forståelse for vår jobb. De ser at barna lærer mye ved å leke. Det er blitt lettere å prate med foreldrene i garderoben. Vi har et felles mål. Fokus på språk og aksept for ulike språk. Det å snakke flere språk er blitt status. Vi ser mer målrettet lek og ikke så mange vandrere lenger og barn snakker mer under leken. Butikkleken har foregått over tid, så vi ser at barna har fått økt kompetanse og mestringsfølelse i leken. Vi deler felles opplevelser. Personalsamarbeidet Hele personalet har vært aktivt med i prosjektet, vi har brukt personalmøter, pedagogisk møter og planleggingsdager til arbeidet med prosjektet. Vi har også vært sammen med andre barnehager til erfaringsutveksling, og hatt eksterne foredragsholdere Personalet har fått mer kunnskap om hvor viktig morsmålet er for norskspråklig utvikling. Eks. vi er blitt mer nysgjerrig på enkeltord på andre språk De to språklige assistentene har blitt verdsatt og betydningen av deres kompetanse har kommet mer fram Mangfoldet har vært vår styrke og stolthet i mange år, men likevel har prosjektet bidratt til å gjøre oss mer bevisste og gitt økt kompetanse til hele personalet Vi ser de to språklige assistentene som helt nødvendige for språkutvikling hos de flerspråklige barna. Det er viktig at de har god kunnskap om flerspråklig utvikling og hvordan stimulere til god utvikling både på morsmål og norsk

15 Vi ser at det å ha de tospråklige assistentene i barnehagen hele dager er så viktig, de får gitt foreldre informasjon, de blir en del av personalgruppa, og alle kan få ta del i hele deres kompetanse og erfaringsbakgrunn Foreldresamarbeidet Vi har involvert de flerspråklige foreldrene og styrket samarbeidet. Foreldrene har vært involvert fra starten. Vi har hatt foreldrekveld med de flerspråklige familiene, hvor de bl.a. bidro med sitt skriftspråk til å lage plakater til butikken Alle foreldre har samlet emballasje til butikkene Vi snakker mer om lek og lekens betydning med foreldre. Lettere å snakke med foreldre man ikke alltid snakker så mye med, fordi vi forteller fra butikk leken. Foreldre gir tilbakemelding på at barn snakker mer fra det de har opplevd i barnehagen og om butikkleken hjemme, og at de flerspråklige barna bruker morsmål mer aktivt hjemme. Her ser vi en far som må leke litt før sønnen vil være med hjem! Vi var ferdige med butikkleken og hadde satt opp STENGT skiltet da S ble hentet av sin mormor og ville ha henne med inn i butikken for å vise henne rundt. Men da S så skiltet, sa hun til mormoren at butikken var stengt nå, men at hun heller kunne handle en annen dag. Generelt Vært et konkret prosjekt, lett å sette i gang Det har vært positivt med et tema som har gått gjennom hele året, det har ført til mestring hos barna. Butikkleken har uante muligheter og kan utvides hele tiden Vi har fått mye kompetanseheving, både fra NAFO, eksterne foredragsholdere. Det har vært bra at Kari Pape har hatt prosjekt i Skien angående lek og vennskap parallelt med dette prosjektet Vært positivt med samarbeid og kontakt med andre barnehager i prosjektet

16 Det har fulgt penger med prosjektet, og det har vært avgjørende for gjennomføringen. Vi har fått satt inn vikar ved behov Vi opplevde at vi hadde mye basiskunnskap om tospråklig arbeid, men at vi likevel har lært mye Hva har vært prosjektarbeidets utfordringer? Vi har hatt litt kort tid. Det fysiske rommet At de to språklige assistentene har gått på KOPMASS dette barnehageåret har vært positivt i forhold til den kompetansehevingen som vi opplever de har hatt, men det har også vært en utfordring at de har vært en del borte fra barnehagen under prosjektperioden, da de har vært en så viktig del. Det hadde vært fint om Kompass studiet hadde vært gjennomført før oppstart av prosjektet. Streiken i barnehagen gikk litt utover avslutningen av prosjektet og den kartleggingen som vi ønsket å gjennomføre ved prosjektets slutt På grunn av nedskjæringer i kommunen har vi etter nyttår 2012 mistet 200 % stilling i forhold til tospråklig assistanse. Fra høsten av ser det ut som det vil komme ytterlige nedskjæringer. Vi ser derfor at det fremdeles er svært viktig med øremerkede midler til dette arbeidet, fordi tospråklig assistanse ikke er en rettighet og da det fort kan bli det som må kuttes i, når kommunen må spare. Vi tror det er viktig at de tospråklige assistentene er en naturlig del av personalet og at deres ressurser blir sett og brukt på en naturlig måte i lek og aktiviteter i barnehagen. Det er viktig at de har en spesiell arbeidsinstruks som går ut på å støtte barnas morsmål og samtidig være med på at barna tilegner seg det norske språket ved at de blir forklart og snakket med på deres eget morsmål. Det er hektiske hverdager i barnehagen, og vi tror at de tospråklige ressursene lett kan forsvinne i praktisk arbeid dersom de skal ha stillingsbetegnelse som vanlige assistenter /barne- og ungdomsarbeidere. Vi opplever arbeidet deres så verdifullt og tror det er avgjørende at de kommer i tillegg til grunnbemanningen i barnehagen. De tospråklige assistentene sier om prosjektet: Vi blei aldri lei og det var veldig lærerikt! Vi kommer til barnehagen med mye energi. Vi har fått lyst til å leke, blitt mer aktive voksne. Vi er brobyggere! Skien 19. juni 2012 Ann Kristin Melås Styrer og prosjektleder