Genressursutvalg for kulturplanter: Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv

Transkript

1 Genressursutvalg for kulturplanter: Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv Planteforsk Landvik februar 2005

2 Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv Eksempler på planteslag som er aktuelle for bevaring i klonarkiv: Pinselilje er kjent i Norge fra 1598, og finnes i mange varianter. Denne finnes på Hattholmen i Mandal. (Foto: Per Arvid Åsen) Sorten Holte av Syringa josikaea utvalgt for norske forhold i en planteskole på Skotselv ved Hokksund. (Foto Egil Bjerkestrand) Fra samlingen av humlekloner på Planteforsk Kise (Foto Åsmund Asdal) Eplesorten Raud Torstein finnes i sortssamlinger flere steder i landet. (Foto: Finn Måge) 2

3 Genressursutvalg for kulturplanter: Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv Forord Genressursutvalg for kulturplanter arbeider med forvaltning av plantegenetiske ressurser i Norge, herunder hører ansvar for bevaring av plantemateriale av kulturvekstene. Nordisk Genbank tar vare på frø av genetiske varianter av de tradisjonelle jord- og hagebruksvekstene, og på samlingen av nordiske potetsorter. Bevaringstiltak i planteslag som ligger utenfor NGB s mandat eller i planteslag som ikke kan bevares som frø er et ansvar som hviler på vårt Nasjonale program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon som Genressursutvalg for kulturplanter har ansvar for. Genressursutvalget vil med dette dokumentet forankre en langsiktig plan for hvordan disse bevaringsoppgavene skal gjennomføres. Planen inneholder bakgrunnsinformasjon og opplegg for hvordan bevaringen kan gjennomføres i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere, retningslinjer for bevaring, muligheter for bruk av og distribusjon av materiale fra samlingene, samt administrative og økonomiske forhold. En foreløpig versjon av planen har høsten 2004 vært til høring hos aktuelle institusjoner og samarbeidspartnere, og den endelige planen er en del omarbeidet i forhold til innkomne merknader. Genressursutvalget retter en takk til alle som har bidratt med forslag til forbedring av planen. Genressursutvalg for kulturplanter har vedtatt planen i februar 2005, og den gjøres dermed gjeldende som utvalgets retningslinjer for bevaring og bruk av levende planter i klonsamlinger eller feltgenbanker. Planteforsk Landvik, Grimstad 17. februar

4 Innhold 1. Bakgrunn s Internasjonale forpliktelser og samarbeid s Aktuelle bevaringsformer s Mål og strategier for bevaring av levende planter i klonsamlinger i Norge s Målsettinger s Strategier s Eksempler på bevaring av planter i samlinger i andre land s Valg av bevaringsmodell i Norge s Etablering av klonsamlinger s Planteslag som må bevares i nasjonale klonarkiv s De enkelte plantegruppene s Krav til skjøtsel i klonarkiv i ulike arter s Aktuelle samarbeidspartnere s Arboreter og botaniske hager s Institusjoner med FoU innen plantegenetiske ressurser s Museer, bygdetun o.l. s Privatpersoner og ideelle foreninger s In-situ / on-farm bevaring s Bruk av planter som er bevart i klonarkiv s Lagring og formidling av informasjon s Konseptet PLANTEARVEN S Rettigheter til genressursene s Plantesanitære forhold s Plan og struktur for klonarkiv s Klonarkiv for frukt s Klonarkiv for Bær s Klonarkiv for Grønnsaker s Urter s Stauder, løkvekster o.l. s Roser s Veksthusblomster s Grøntanleggsplanter s Administrative forhold s Faglige oppgaver knyttet til samlingene s Fagutvalg inndelt etter vekstgrupper s Dokumentasjon av planter i samlingene s Økonomi s Rullering av plan og strategi s.28 4

5 Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv 1. Bakgrunn Norge har, som andre land et unikt genetisk mangfold i nytteplanter, som over tid har utviklet seg og tilpasset seg vårt klima og våre voksebetingelser, med eller uten menneskelig hjelp. Planter som blir regnet som nasjonale genressurser for landbruk og matproduksjon er: 1. Nyttevekster som har unike deler av sitt opprinnelige genforråd (gene pool) i Norge. 2. Innførte planter som har tilpasset seg norske vekstbetingelser på en slik måte at det er unikt og verdifullt for Norge. 3. Materiale fra planteforedling for norske forhold Av ulike årsaker er deler av dette mangfoldet truet. Eksempler er at naturlige habitat for viltvoksende planteslag forringes eller forsvinner og at framskritt innen foredling, utvikling i internasjonal handel, ensretting av planteutvalg etc. fører til at gamle sorter av dyrkede planter forsvinner og erstattes av nye. Denne utviklingen fører til et behov for tiltak for å bevare genotyper av nytteplanter for jord- og hagebruk og planter med potensiale for industri og næringsutvikling. Bevaring av kulturhistorie er også en årsak til å ta vare på Plantearven Internasjonale forpliktelser og samarbeid Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) fra 1992 forplikter landene til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Dette inkluderer også genetisk mangfold. Norge har også sluttet seg til Global aksjonsplan for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser til matproduksjon og jordbruk (GPA) fra 1996 som mer detaljert behandler bruk og bevaring av plantegenetisk mangfold. GPA gir anbefalinger om 20 prioriterte aktiviteter på fire hovedområder; in-situ bevaring, ex-situ bevaring, bruk av plantegenetiske ressurser og institusjons- og kapasitetsoppbygging. Norge har også signert og ratifisert den Internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser til mat og landbruk (ITPGRFA) som trådte i kraft 29. juni Traktaten er en bindende avtale om bruk av plantegenetiske ressurser og sentrale elementer er utveksling av informasjon og materiale mellom landene og en rettferdig fordeling av inntekter som genereres via bruk av ressursene. Landene som slutter seg til avtalen vil utvikle et Multilateral System for Access and Benefit-Sharing. Oppfølging av avtalene, inkludert samarbeid og samordning av virksomhet tas hånd om i ulike internasjonale fora. Eksempler er FAO s Commission on Genetic Resources for Food and Agriculture (CGRFA) og International Plant Genetic Resource Institute (IPGRI). En frittstående Governing Body vil stå for gjennomføringen av ITPGRFA. The European Cooperative Programme for Crop Genetic Resources Networks (ECP/GR) er et europeisk organ for samarbeid og samordning av tiltak med formål å gjennomføre Global Plan of Action. 5

6 I Norge er Genressursutvalg for kulturplanter opprettet som ansvarlig organ for gjennomføring av vårt Nasjonale program for bruk og bevaring av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon, som bl.a. sikrer nasjonal oppfølging av forpliktelser som følge av internasjonale avtaler. En av oppgavene er å sørge for bevaring av genmateriale i arter og konkrete genetiske varianter av nytteplantene som står i fare for å forsvinne. Dette kan gjøres ved å sørge for aktiv bruk av det genetiske mangfoldet, men for mange varianter er det i tillegg nødvendig med spesielle tiltak for å ta vare på genmateriale, enten som frø eller som levende planter eller plantedeler. Nordisk Genbank, som ble opprettet i 1979 som et nordisk samarbeidsorgan for genressursbevaring, tar vare på frø av gamle sorter, landraser o.l. av de tradisjonelle jord- og hagebruksvekstene. NGB sørger også for bevaring av en samling nordiske potetsorter. Bevaringstiltak i planteslag som hittil har ligget utenfor NGB s mandat eller planteslag som ikke kan bevares som frø er et ansvar som ligger til de nasjonale programmene. Etablering og drift av klonarkiv inngår i Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon som ligger til grunn for Genressursutvalgets virksomhet. Dette dokumentet redegjør for hvordan Genressursutvalg for kulturplanter vil løse den konkrete oppgaven med bevaring av levende planter ex-situ i klonsamlinger eller feltgenbanker Aktuelle bevaringsformer Når det er besluttet at en plantegenetisk ressurs, f.eks. en konkret plantesort, skal tas vare på ved spesielle tiltak kan det skje på ulike måter: a) In-situ bevaring betyr at plantene bevares på sitt opprinnelige voksested, vanligvis i naturlige habitater. Dette er den måten naturen selv viderefører sitt genetiske materiale på. For nytteplanter som har sitt genforråd (gene pool) i naturlige populasjoner er dette en aktuell metode når artene har livskraftige populasjoner og vid utbredelse. For arter som har få og truede forekomster vil in-situ bevaring kreve overvåking og eventuelle skjøtselstiltak som vil gjøre slik bevaring relativt ressurskrevende. b) On-farm bevaring er en variant av dette der plantematerialet vedlikeholdes i bruk, noe som i seg selv er et mål. Metoden kombinerer vedlikehold med dyrking, enten det nå er på gårdsbruk, i hager eller i grøntanlegg, og har fordeler både i synergier / ressursbehov samt at det vil være ansvarlige personer man kan gjøre avtaler om vedlikehold med. Metoden gir også muligheter for videreutvikling og genetisk tilpasning av plantematerialet. c) Ex-situ bevaring betyr å ta vare på nytteplantene utenfor sitt naturlige voksested, som frø i genbanker, som levende planter i klonarkiv / feltgenbanker eller i ulike former for vevskultur i laboratorium. Ex-situ bevaring av levende planter innebærer som regel at den aktuelle plantesorten skal bevares permanent med den genkombinasjonen den hadde ved innlagring, men metoden muliggjør også en viss tilpasning og utvikling over 6

7 tid. Ex-situ bevaring av frø er en statisk bevaringsform der den aktuelle genkombinasjonen fryses. Denne strategien / planen gjelder ex-situ bevaring av levende planter i klonarkiv / feltgenbank. Når dette organiseres i samarbeid med institusjoner eller personer som kombinerer bevaringen med aktiv bruk kan dette karakteriseres som en variant av On-farm bevaring. In-situ bevaring kan spille en rolle som sikkerhet for samlinger av nyttevekster hentet fra viltvoksende populasjoner, noe som kan være aktuelt f.eks. i urter og bær. Når det er mulig, og ikke andre argumenter taler for bevaring av levende planter, vil bevaring av genmateriale i planter av kostnadsmessige årsaker bli gjort ved hjelp av frø. Viktige unntak er: a) Plantesorter som er kloner og som ikke produserer frø med den genkombinasjonen man ønsker å bevare. Eksempler er potet, frukt og bær. b) Planteslag det er komplisert og kostbart å dyrke frø av, og / eller at frøet har kort holdbarhet. c) Og inntil videre; planteslag der man foreløpig ikke har tilstrekkelig kunnskap om frøproduksjon og spireevne. Vedrørende punktene b) og c) antas at frø nedfryst i genbank må kunne bevare spireevnen i minst ti år for at det skal være hensiktsmessig å bevare en sort e.l. som frø framfor å ha den levende i en samling. Dette varierer mellom planteslagene, blant annet i forhold hvor komplisert og kostbart det er å produsere frø av den enkelte art. For en del arter som setter frø vet man ikke hvordan frø best bør oppbevares eller hvor lenge frøet beholder tilstrekkelig spireevne. I tillegg til dette vil det i en første fase med behov for å beskrive og vurdere plantenes egenskaper være nødvendig å ha levende planter i samlinger før det eventuelt kan høstes frø til en frøgenbank. Over tid kan en med andre ord tenke seg at samlinger med levende planter helt eller delvis kan erstattes med bevaring i form av frø. Formidling og behov for å vise og demonstrere planter er viktige argumenter som taler for å ha levende planter i samlinger som er tilgjengelig for publikum. Samlinger av levende planter vil i mange tilfelle være verdifulle for forskning og undervisning, og levende planter vil ofte være lettere tilgjengelig for ulike former for bruk. 2. Mål og strategier for bevaring av levende planter i klonsamlinger i Norge På bakgrunn av vårt eget lands behov for å bevare genressurser, og også forpliktelsene som følger av internasjonale avtaler har Genressursutvalg for kulturplanter formulert mål og strategier for bevaring av genressurser i klonarkiv / feltgenbanker Målsettinger Følgende mål er formulert for etablering og vedlikehold av samlinger av levende planter i klonarkiv / feltgenbanker: 7

8 a) Langsiktig og sikker bevaring av genressurser i nyttevekster slik at tap av genetisk diversitet forhindres b) Dokumentere og formidle kunnskap om egenskaper ved plantene i samlingene med tanke på bruk og næringsutvikling c) Utnytte plantematerialet i samlingene og kunnskap om dem til å: videreutvikle og øke bruk av plantemateriale på tradisjonelle og nye bruksområder innen matproduksjon og næringsvirksomhet basert på biologiske ressurser vedlikeholde og videreutvikle generell og spesiell kompetanse om plantegenetiske ressurser skape økt interesse for bruk og bevaring av gamle kulturplanter og genetisk mangfold generelt d) Etablere funksjonelle systemer for distribusjon av plantemateriale til ulike former for bruk 2.2. Strategier: Utvikle samarbeid med nasjonale, regionale og lokale institusjoner som selv har målsettinger og arbeidsområde innen plantefag, botanikk og/eller kulturhistorie og som naturlig kan innpasse plantesamlinger i sin virksomhet. Slikt samarbeid vil gi synergier når det gjelder ressursbruk, informasjon og formidling. Gjennom eksponering og informasjon bidra til økt bruk av nasjonalt plantegenetisk mangfold, og utnytte effekten av økt bruk i bevaringssammenheng. Opprette faglige nettverk som sikrer faglig høy kvalitet på arbeidet med samlingene og som sørger for at fagkompetanse knyttet til plantegruppene og til genressursforvaltning generelt opprettholdes. Bevaring av planter i klonarkiv skal gjennomføres med høy kvalitet og sikkerhet, noe som blant annet inkluderer sikkerhetskopier av materialet og klare ansvarsforhold og rutiner for rapportering og oppfølging. Utvikle hensiktsmessig samarbeid med nordiske og internasjonale institusjoner og nasjonale programmer. Eksempler på aktuelle samarbeidsområder er dokumentasjon av materiale, rasjonalisering av samlinger inkl. sikkerhetskopier, informasjon og formidling. Motivere og bidra til opprettelse av foreninger, planteklubber og nettverk av privatpersoner som kan bevare sorter og genetiske varianter av ulike nyttevekster, og sørge for at dette blir gjort på en kvalitetsmessig forsvarlig måte. 3. Eksempler på bevaring av planter i samlinger i andre land De fleste land i Europa har sine nasjonale program for plantegenetiske ressurser som har tilsvarende ansvar for bevaring av planter i klonsamlinger. Dette er praktisert på mange ulike måter. Denne utredningen inneholder ikke noen grundig gjennomgang og vurdering 8

9 av hvordan dette løses i de enkelte land, men i det følgende redegjøres kort for enkelte modeller. Noen europeiske land har sterke nasjonale genbanker med store ressurser som på få sentrale steder tar hånd om bevaring både av frø og levende planter. Fordi jordbruket er viktig og fordi det drives en omfattende planteforedling betraktes plantesamlingene som verdifulle nasjonale ressurser og i mange planteslag drives utstrakt forskning og foredling. Dette gjelder f.eks. Tyskland og Nederland, hvor de nasjonale genbankene disponerer betydelige ressurser. Andre land i Europa har knyttet bevaring av levende planter til en omfattende foredlings- og forskningsvirksomhet uten å ha sentrale genbanker med plantesamlinger. Her sørger institusjoner med større eller mindre offentlig støtte for å ta vare på plantetyper i de samme arter og vekstgrupper som de selv arbeider med. Institusjonene er med i et nettverk som organiseres i nasjonale plantegenetiske programmer som sørger for avtaler og oppfølging. I noen tilfeller gis økonomisk støtte til bevaringen, i andre tilfeller inngår bevaringen i grunnlaget for tildeling av generell offentlig støtte. Som regel har foredlingsinstitusjonene egeninteresse av å ta vare på plantene. Eksempler på slike ordninger finnes i Frankrike og Italia. I de fleste Østeuropeiske land er privatiseringen kommet kortere enn i vest, noe som betyr at offentlige institusjoner har mange oppgaver som dekkes av institusjonenes samlede finansiering uten at dette er nøye spesifisert. I mange land er imidlertid er ressurstilgangen til disse gradvis redusert, noe som fører til at samlinger kan være i fare. Sterkt faglig engasjement hos enkeltpersoner ved universiteter, botaniske hager etc. fører likevel til at samlingene stort sett holdes ved like, dog med ulikt nivå på skjøtsel og vedlikehold. I andre Nordiske land er situasjonen nokså lik den norske. Offentlige institusjoner har i stor grad med egne midler deltatt i innsamlinger og har etablert plantesamlinger i ulike vekster. Når finansieringsstrukturene endres er det behov for å finne ordninger der ansvar og finansiering kobles og klargjøres. Noen institusjoner får offentlige tilskudd til vedlikehold av samlinger, andre ikke. Generelt preges ordningene av midlertidighet hva angår ressurstilgang og det arbeides med å finne varige ordninger. Ingen av landene har noen samlet strategi eller operative bevaringsprogrammer som dekker bredden av vekster som må bevares i feltgenbanker. I Sverige er det fra 2003 bevilget betydelige midler til klonsamlinger i frukt og bær. Arbeidet organiseres via det svenske nasjonale programmet POM (Program för odlad mångfald) og NGB. Øvrige klonformerte planteslag og prydvekster tas i hovedsak hånd om av institusjoner som foreløpig benytter egne ressurser. Arbeid med en samlet plan og strategi for plantesamlinger blir påbegynt i I Finland er organisering av genressursbevaring lagt til MTT (Agrifood Research Finland som er en finsk parallell til Planteforsk). Organisert registrering og bevaring av samlinger med plantegenetiske ressurser i regi av det nasjonale programmet er kommet i gang for klonsamlinger som finnes ved MTTs forskningsstasjoner. 9

10 Danmark har en stor sentral institusjon for bevaring av sortsmateriale i frukt og bær, nemlig Pometet i København, som er knyttet til landbruksuniversitetet KVL. Denne institusjonen kan på mange måter representere et ideal for sentraliserte bevaringsinstitusjoner, både når det gjelder kvalitet og omfang, formidlig overfor publikum og muligheter for forskning og undervisning. Pometet er imidlertid under betydelig press når det gjelder økonomi og ressurstilgang. Når det gjelder andre planteslag har forskningsstasjoner under Dansk Jordbrugsforskning små bevilgninger for å ta vare på enkelte klonsamlinger. Danmark har fra 2005 opprettet et nasjonalt program for plantegenetiske ressurser og en prioritert oppgave for programmet er å skaffe oversikt over eksisterende samlinger og utarbeide planer for langsiktig bevaring. En viktig brikke for mange lands nasjonale programmer og genbanker er samarbeid med private organisasjoner om bruk og bevaring. Eksempler er SESAM i Sverige, Seed Guardians i Heritage Seed Library og NCCPG (National Council for the Conservation of Parks and Gardens) i England eller Seed Savers i flere land der medlemmene får ansvar for å dyrke og produsere frø eller formeringsmateriale av sorter. Et overordnet organ (foreningen, en genbank eller det nasjonale programmet) sørger for organisering, avtaler, retningslinjer for dyrking, distribusjon av frø eller planter etc. Medlemmenes arbeid med dette godtgjøres i liten grad. 4. Valg av bevaringsmodell i Norge Genressursutvalget har drøftet aktuelle modeller for bevaring av genressurser ex-situ i form av levende planter i Norge. Den viktigste avveiningen står i valget mellom en (eller noen få) sentrale bevaringssteder drevet av utvalget selv eller en offentlig institusjon eller å etablere et nettverk av samarbeidspartnere som kan kombinere bevaring med egne aktiviteter på området. Utvalget har besluttet å foreslå en modell der avtaler om bevaring gjøres med mange samarbeidspartnere som har målsettinger og igangværende aktiviteter som kan kombineres med plantebevaring og -bruk. En slik dynamisk modell har følgende fordeler: a) Tilgang til et stort antall ressurspersoner med kunnskaper f.eks. innen botanikk, plantekunnskap og kulturhistorie b) Tilgang til geografisk spredte bevaringssteder med ulikt klima og vokseforhold. c) Store gevinster når det gjelder demonstrasjon og formidling av kunnskap om plantene d) Synergieffekter hva angår ressursbehov fordi samlingene inngår i institusjonenes øvrige virksomhet. e) Aktiv bruk av plantene på de aktuelle stedene Ulempen er at en slik ordning er vanskelig å organisere. En må også være forberedt på at situasjonen på en del av bevaringsstedene kan forandre seg slik at bevaring ikke lenger er mulig, og en må da ha en beredskap for reserveløsninger. Denne modellen er også avhengig 10

11 av at kompetanse finnes hos deltagende institusjoner, noe som kan bli en minimumsfaktor på lengre sikt. Fordelen ved en sentral løsning vil være enkel organisering, sikkerhet og kontroll med plantene. En slik sentral institusjon kunne også fått en viktig rolle innen forskning, både på materialet i samlingene og innen genressurser generelt, og derigjennom opprettholdt en type kompetanse som genressursforvaltningen vil være avhengig av i framtida. Den største ulempen er imidlertid at en slik løsning ville ha krevd oppbygging av en ny ressurskrevende institusjon, noe det er vanskelig å se at det finnes ressurser til i dag. Selv om Genressursutvalget i dag går inn for en desentralisert modell må en være åpen for at situasjonen i framtida kan endre seg slik av mer sentraliserte modeller blir mer aktuelle. Dette kan skyldes forhold ved vertsinstitusjonene som ressurser og kompetanse, men det kan også skyldes at det åpner seg muligheter for samarbeid med nye sentrale institusjoner, f.eks. innen biologisk mangfold. 5. Etablering av klonsamlinger Nasjonal organisering av bevaring av planter i klonarkiv / feltgenbanker vil bygge på informasjon om plantematerialet og en vurdering av aktuelle institusjoner for samarbeid om samlinger av de ulike plantegruppene. Det er nødvendig å skille mellom midlertidig og permanent bevaring, og det vil være nødvendig med relativt grundige vurderinger av materialet før det kan besluttes inkludert i langsiktige bevaringssamlinger. Hensiktsmessig rekkefølge på aktiviteter er derfor: a) Registrering, foreløpig vurdering og innsamling. b) Etablering i midlertidige samlinger c) Evaluering av plantenes variasjon og verdi og evt. beslutning om varig bevaring d) Etablering av permanente samlinger, eventuelt lagre som frø der det er mulig For å unngå unødig ressursbruk er det nødvendig å vurdere nøye hvilke kloner som skal inkluderes i permanente bevaringssamlinger, spesielt gjelder det plantearter som det er ressurskrevende å vedlikeholde. Hvor lang tid det vil ta fra materialet er samlet inn til det er besluttet hvilke kloner som skal bevares permanent vil blant annet avhenge av ressurstilgang, antall kloner som skal vurderes og artspesifikke forhold. Det er nødvendig med høy kompetanse hos personale som skal gjennomføre disse undersøkelsene. Hvor slik kompetanse finnes varierer mellom fagdisiplin og vekstslag. Genressursutvalget har i dag i sitt nettverk kontakt og samarbeid med høyt kvalifisert personale innenfor de aller fleste disipliner og vekstslag. Innsats for å kartlegge bruksmuligheter og tilrettelegge for økt bruk av materialet vil gå parallelt med punktene a) d) ovenfor og være uavhengig av på hvilket stadium samlingene befinner seg hva angår dokumentasjon og vurderinger. Økt kunnskap om plantenes egenskaper vil imidlertid bidra til å øke mulighetene for bruk. 11

12 6. Planteslag som må bevares i nasjonale klonarkiv Når det gjelder kartlegging, innsamling og bevaring av genmateriale i nytteplanter kan planteslagene deles inn i tre hovedkategorier: a) Frøformerte arter av tradisjonelle jord- og hagebruksvekster lagres og tas hånd om av NGB. Det samme gjelder potet som tas vare på som kloner i dyrking og i laboratorium. I disse plantegruppene er det meste av inventeringsarbeidet utført og avsluttet. b) Vegetativt formerte arter av grønnsaker, frukt og bær er stort sett samlet inn i samarbeid mellom NGB og nasjonale samarbeidspartnere, men bevaring av klonene er et nasjonalt ansvar. En del aktuelle arter er hittil ikke omfattet av inventering eller innsamling, og på grunn av at plantene kan overleve lenge uten nevneverdig skjøtsel kan det fortsatt finnes planter i live som hittil er oversett i gjennomført kartleggingsarbeid. c) Genetiske varianter av nyttevekster utenom tradisjonelt jord- og hagebruk inngår i nasjonalt forvaltningsansvar og har hittil ikke vært omfattet av NGBs mandat. Det gjelder krydder- og medisinplanter, prydplanter og landskapsplanter. Kunnskap om hvorvidt genotyper kan bevares som frø varierer og er til dels mangelfull. Inventeringsarbeidet for disse vekstgruppene er påbegynt i regi av Genressursutvalget, men mye gjenstår De enkelte plantegruppene De artene som det er behov for å ta vare på i midlertidige eller varige klonarkiv / feltgenbanker i Norge er omtalt nedenfor. I tabellen framgår også status (2004) for artene hva angår inventering og etablering av klonarkiv. Vekstgruppe Plantesamlinger / Vurdering Frukt Eple og pære 9 regionale samlinger med et stort antall sorter er etablert med formaliserte (kjernefrukt) avtaler. Inventeringer i 2002/-03 indikerer behov for å ta inn nye sorter, og nye samlinger og suppleringer vurderes. Igangværende inventering avslutter organisert kartlegging. Forslag på hvilke sorter som skal bevares foreligger, men endelig beslutning er ikke tatt. Plomme og kirsebær (steinfrukt) Bær Jordbær Et mindre antall sorter finnes på de samme stedene som eple- og pæresortene. Nye sorter kan komme til. Inventering i søtkirsebær 2002/-03 avsluttet organisert inventering. Forslag på hvilke sorter som skal bevares foreligger, men endelig beslutning er ikke tatt Ingen samlet klonsamling er etablert. Inventering i 2002 begrunner hvilke sorter som bør bevares permanent. 12

13 Ribes Bjørnebær Andre Rubus o.a. bærarter Grønnsaker Et lite antall arter Urter Mange arter Kloner finnes i et par ikke formaliserte samlinger. Inventering gjennomført i 2003/2004 gir grunnlag for å avgjøre hvilke sorter som bør bevares. Kloner/arter finnes in situ, delvis truet. Inventering i 2002 anbefaler hvilke arter som bør bevares ex situ. Beslutning om å opprette artsamling ex-situ er tatt, men samlingen er foreløpig ikke etablert. Eks. bringebær og molte. Noe foredlingsmateriale finnes, ellers finnes et bredt materiale in situ. Inventering og vurdering av Rubus ble gjennomført i Andre viltvoksende bærarter er ikke kartlagt eller vurdert. Samlinger av sjalottløk, jordskokk, rabarbra og pepperrot etablert i regi av NGB finnes i Planteforsk. Vurderinger for å velge kloner for permanent bevaring gjenstår. Inventering gjenstår for noen få arter. Samlinger av bergmynte, rosenrot, peppermynte, reinfann og humle finnes i Planteforsk. Etablert delvis i NGB - prosjekter og delvis i nasjonale næringsutviklingsprosjekter. Beslutning om varig bevaring gjenstår. Et stort antall nytteplanter i denne gruppen finnes in situ og er ikke kartlagt og behov for klonarkiv er heller ikke vurdert. Stauder og løkvekster Mange arter Noen samlinger er etablert ved botaniske hager o.l. Inventeringer pågår, og konkrete planer for nye samlinger foreligger. Beslutning om hvilke genotyper som skal bevares permanent gjenstår. Roser Flere arter Noen samlinger er etablert uavhengig av Genressursutvalget. Inventering pågår. Beslutning om hvilke genotyper som skal bevares permanent gjenstår. Veksthusblomster Flere arter Kartlegging av sorter og grunnlag for å vurdere permanent bevaring er gjennomført. Ingen samling er etablert foreløpig. Beslutning om hvilke sorter som skal bevares permanent gjenstår. Grøntanleggsplanter, Landskapsplanter Mange arter Samlinger er etablert i enkelte arter i annen regi. Ingen formaliserte avtaler om bevaring er inngått. Inventering og vurdering av bevaringsbehov er i startfasen. 7. Krav til skjøtsel i klonarkiv i ulike arter Innen plantegruppene er det store forskjeller på hvilket stell som kreves for å holde en samling. Av det følger at hvilke typer institusjoner som er aktuelle som vertskap for en samling, samt kostnadene med dette, varierer. Typer av planter kan etter behov for skjøtsel deles inn i tre hovedgrupper / nivåer: a) Robuste, flerårige planter som konkurrerer godt mot ugras og som overlever lenge med lite skjøtsel. Årlig skjøtsel er mest motivert ut fra at samlingene skal se presentable ut og gi gode muligheter for uttak av formeringsmateriale. Denne gruppen omfatter frukttrær, bærbusker (Ribes), rabarbra, samt busker og trær for grøntanlegg. 13

14 b) Flerårige planter som konkurrerer dårligere mot ugras og viktigste element i årlig stell er fjerning av ugras. Mange av plantene bør fornyes jevnlig. Omfanget av ugrasfjerning for at samlingene skal se fine ut er større enn for plantene i gruppe a). Gruppen omfatter stauder og løkvekster, roser og enkelte grønnsaker. c) De mer arbeidskrevende vekstene krever spesielle tiltak og noe mer kompetanse for stell. Eksempler er bær (jordbær og Rubus), humle og pepperrot som krever tiltak for å hindre at sortene/typene vokser sammen og blandes, og urter som må hindres i å frø seg for å hindre sortsblanding. Sjalottløk må høstes og lagres hvert år og stueblomster må dyrkes innendørs. I tillegg til dette kan samlinger av enkelte arter ha spesielle behov for planteverntiltak. Noen arter er spesielt utsatt for plantesykdommer og planer for etablering og skjøtsel må ta hensyn til dette. 8. Aktuelle samarbeidspartnere Ut fra en strategi om å utnytte muligheter for synergier, effektiv ressursbruk og størst mulig informasjonseffekt av bevaringssamlinger vil det i praktisk gjennomføring bli samarbeidet med personer, organisasjoner og institusjoner som selv har målsettinger om å innpasse bevaringsverdig plantemateriale i sin virksomhet. Bruk av planter i slike sammenhenger er i seg selv et viktig bruksområde. Aktuelle vertsinstitusjoner oppgir at en rolle innen genressursbevaring vil bety en tilleggsfunksjon som kan utnyttes og markeres i deres egen faglige utvikling, markedsføring og arbeid med egen finansiering. Listen over institusjoner og organisasjoner som er aktuelle for samarbeid om genressursbevaring er lang og kan sikkert utvides. I utgangspunktet kan aktuelle verter for klonarkiv deles inn i fire kategorier. I tillegg omtales in-situ bevaring. 1. Arboreter og botaniske hager (botaniske institusjoner) 2. Institusjoner med FoU innen plantegenetiske ressurser 3. Museer, bygdetun o.l. (kulturhistoriske institusjoner) 4. Privatpersoner og ideelle foreninger 5. In-situ / On-farm bevaring 8.1. Arboreter og botaniske hager Landet dekkes rimelig godt geografisk av et nett av arboreter og botaniske hager. Disse kjennetegnes av profesjonalitet og stor faglig dyktighet. Mange er faglig og budsjettmessig knyttet til vitenskapelige institusjoner, og har drift av plantesamlinger og utadrettet formidling av anvendt botanikk og plantebruk som del av sin kjernevirksomhet. Institusjonene vil derfor kunne ha interesse både for planteslag som har bred publikumsappell og for samlinger som kan benyttes i forskning og undervisning. 14

15 Økt fokus på genressursbevaring har ført til at bevaring av genetiske varianter av nytteplanter, spesielt med kulturhistorisk interesse, etter hvert er blitt tema i institusjonenes drøftinger om egen profil og utvikling. De institusjonene som utvalget er i kontakt med er positive til et samarbeid om bevaring, og mener at funksjoner som klonarkiv vil styrke og berike egen virksomhet. Institusjonene mener videre at bevaring av genmateriale i nytteplanter vil være en naturlig del av den ordinære virksomheten ved arboretene slik at muligheter for synergier hva angår ressursbruk og formidling er betydelig. Interessen er først og fremst knyttet til planteslag og en struktur på samlinger som har en viss pedagogisk appell. Samlinger av genotyper av f.eks. urter som ser like ut og kun har variasjoner i kjemisk sammensetning vil kunne være av interesse i forbindelse med forskning. Ut fra kompetanse, kontinuitet, administrative forhold, egeninteresse, formidlingsaspekt, økonomi og geografi vurderes disse institusjonene velegnet for klonarkivfunksjoner for spesielle planteslag Institusjoner med FoU innen plantegenetiske ressurser Dette er en mindre homogen gruppe institusjoner som har arbeidsoppgaver som på en eller annen måte grenser inn til Genressursutvalgets mandat og som derfor er aktuelle samarbeidspartnere. Universitet for miljø- og biovitenskap (tidligere NLH) på Ås har ledende kompetanse på grunnleggende og anvendt forskning på plantegenetiske ressurser. UMB er aktive innen foredlingsforskning og samarbeider med GRAMINOR om konkret foredling. Universitetet er sentralt i undervisning både på grunnleggende og anvendt nivå og når det gjelder samfunnsfaglig tilnærming. UMB har klonsamlinger i f.eks. frukt, bær, grønnsaker og grøntanleggsplanter som benyttes i forskning og undervisning. Samarbeid med UMB om klonsamlinger er fordelaktig, både fordi det gir synergier i forhold til forskning og undervisning, og fordi samlingene får en funksjon i utvikling av ny kompetanse. Andre eksempler er Gartnerhallens Elite- og stamplantestasjoner og Planteforsk. Disse institusjonene har høy kompetanse og administrative rutiner som gir grunnlag for klare ansvars- og avtaleforhold. I noen grad kan bevaring av plantegenetisk materiale kobles til annen virksomhet, men i hovedsak arbeider disse institusjonene etter prinsippet om at oppdrag må dekkes av eksterne bevilgninger og midler fra oppdragsgivere. Bevaring i slike institusjoner kan derfor isolert sett bli mer kostbar enn for en del andre institusjoner. På den annen side kan bevaring i slike institusjoner gi synergier innen næringsutvikling og kommersiell utnytting. Det kan også det vise seg at den profesjonalitet som kjennetegner disse institusjonene gir innsparinger på lengre sikt. 15

16 Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad i Telemark markedsfører seg som: Nasjonalt plantehelsesenter ledende i å framstille klimatilpasset sykdomskontrollert og sortsekte plantemateriale til norske forhold. Stasjonen har frølager av frøformerte busker og trær, og klonsamlinger av frukt, bær og grøntanleggsplanter. De forsyner planteskoler o.l. med frø og vegetativt materiale videre til oppformering av planter, bl.a. i samarbeid med E-plant Norge AL. Eliteplantestasjonens organisasjon er til vurdering, men det kan ligge til rette for at stasjonen tar ansvar for kulturer som krever spesiell skjøtsel, f.eks. innen fytosanitære forhold og da spesielt arter som stasjonen allerede arbeider med. Flere av forskningsstasjonene i Planteforsk har vært sentrale i tidligere arbeid med innsamling, dokumentasjon og utnytting av plantegenetiske ressurser i Norge. Det gjelder i samarbeidet med Nordisk Genbank, det gjelder virksomheten innen planteforedling og det gjelder prosjekter innen næringsutvikling, spesielt i krydder- og medisinplanter. Planteforsk har høy kompetanse og høy kvalitet på arbeidet med bevaring av planter og profesjonalitet i ansvars- og avtaleforhold. Skoler på ulike nivå er andre eksempler på offentlige institusjoner som kan være aktuelle, og enkelte slike har meldt interesse for bruk av kulturhistoriske planter. Fordeler ved bevaring på skoler er den store pedagogiske effekten. Ut fra kjennskap til skolers organisering og erfaring med skolehager o.l. vil problemene med kontinuitet og avtaleforhold føre til at grunnskole i hovedsak må betraktes som et supplement og en formidlingsfunksjon og ikke som vert med primært ansvar for bevaring. Skoler på videregående nivå med spesialisering på grønn sektor og med en organisering som legger til rette for tilstrekkelig skjøtsel av planter på helårsbasis kan imidlertid være aktuelle Museer, bygdetun o.l. Det finnes i Norge museer som på Museumsnett har definert sin virksomhet under friluftsmuseer, herregårder eller landbruk ( Dette er en uhomogen gruppe institusjoner med stor grad av frivillig arbeid og mer uklare organisasjons- og ansvarsforhold. Når det gjelder bevaring av fruktsorter har utvalget god erfaring med samarbeid med denne type institusjoner. Mulighetene for samarbeid om klonarkiv med slike institusjoner er avhengig av det enkelte museets profil og faglige prioritering som igjen vil være nokså personavhengig. Noen museer o.l. arbeider allerede med innsamling og etablering av felt med historiske planter. Her nevnes spesielt Norsk Hagebruksmuseum i Grimstad som er i gang med å etablere samlinger av hagebruksvekster som stauder, frukt, urter og grønnsaker. Norsk Landbruksmuseum i tilknytning til UMB på Ås har funksjoner innen bevaring av og formidling av informasjon om genetisk mangfold innen husdyr, og en lignende rolle kan utvikles på plantesiden i samarbeid med UMB. 16

17 Det vil være forskjeller i hvilken egeninnsats museer o.l. vil bidra med i vedlikehold av plantesamlinger, men en del av disse vil ha samme holdning som de botaniske hagene og arboretene og se på historiske hageanlegg som et naturlig innslag i virksomheten. Kompetanse, kontinuitet og administrative rutiner kan imidlertid legge begrensninger på samarbeidet som det må tas hensyn til Privatpersoner og ideelle foreninger Interesserte privatpersoner og ideelle foreninger er en uhomogen gruppe, ofte med stor kompetanse og entusiasme, og private samlinger er ofte svært innholdsrike. Flere land har gode erfaringer med å overlate ansvar for bevaring av sorter til slike. Organisasjoner tilsvarende SESAM (Sverige), Seed Guardians (England) eller Seed Savers (flere land) finnes ikke i Norge. Det finnes imidlertid foreninger/ klubber med plantesamlere som med små endringer i formål og aktivitetsplaner antagelig kan få viktige roller innen genressursbevaring og -bruk. Igangsetting og oppfølging av slike nettverk er imidlertid en organisasjonsmessig utfordring som Genressursutvalget vil ta fatt på, men som ikke er påbegynt ennå. Enkelte kontaktpersoner er identifisert og et initiativ er under planlegging i samarbeid med Det norske Hageselskap. Ellers vil det bli arbeidet for å øke interessen for slike parallelt med andre informasjonstiltak In-situ / on-farm bevaring De fleste former for in-situ og on-farm bevaring er vurdert å være uaktuelle i sammenheng med strategi og samlet plan for klonsamlinger. Et par aspekter kan likevel vurderes, og da spesielt in-situ forekomster av planter som sikkerhetskopier av planter i samlinger. Enkelte nytteplanter som omfattes av strategien har naturlige voksesteder i norsk natur. Det gjelder f.eks. enkelte urter, bær og grøntanleggsplanter. In-situ bevaring krever registrering og overvåkning for å gi nødvendig sikkerhet og et system for dette finnes ikke i dag. Imidlertid er den norske Artdatabanken under etablering ved Vitenskapsmuseet i Trondheim, og et samarbeid med denne institusjonen kan aktualisere in situ bevaring som aktuell bevaringsform. On-farm bevaring innebærer at planter som er i bruk har en kvalitetssikret funksjon i bevaringssammenheng, og som in-situ bevaring vil organisering og overvåking av et slikt system være krevende. Genressursutvalget regner imidlertid med og vil arbeide for at planter som inngår i bevaringsprogrammet skal tas i bruk, både i private og offentlige sammenhenger. Mange ulike typer grøntanlegg er aktuelle, og typisk vil man etter hvert kunne finne eksemplarer av enkelte kloner i små antall på svært mange steder. Genressursutvalget vil undersøke mulighetene for å opprette et register over hvor slike planter befinner seg og bevare opplysningene både som en sikkerhet og kanskje også for bruk i formidlings- og demonstrasjonssammenheng. Det er ikke realistisk at man skal legge mye ressurser i å kartlegge hvor enkeltplaner finnes i dag, men det kan etableres systemer der lokaliteter kan registreres elektronisk i forbindelse med omsetning av planter og det kan 17

18 legges opp til en frivillig registrering av plantesorter, bl.a. motivert av muligheten til å bli inkludert i et nettverk for genressursbevaring. 9. Bruk av planter som er bevart i klonarkiv Programmet for bevaring av planter i klonarkiv er en del av vår nasjonale oppfølging av Global aksjonsplan for bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser til matproduksjon og jordbruk (GPA) der økt bruk av mangfoldet at genressurser er et av fire prioriterte aksjonsområder. Planen beskriver globalt anbefalte tiltak for å øke bruk og utnyttelse av plantegenetiske ressurser: a) Økt arbeid med å karakterisere og evaluere materiale i samlinger for å tilrettelegge for bruk. b) Etablere kjernesamlinger (core collections) av plantemateriale med kartlagte egenskaper som er aktuelle for foredling og annen bruk. c) Utvide og forbedre genetisk materiale med tanke på foredling og annen bruk. f.eks. i førforedling (pre breeding) d) Utvide utvalget av arter og genetiske varianter som er i aktiv bruk i landbruket og til matproduksjon e) Bidra til utvikling og kommersialisering av arter og sorter som har potensiale før økt bruk. f) Bidra til oppformering og distribusjon av plantemateriale for et utvidet utvalg av arter og sorter i landbruk og matproduksjon. Aktiv bruk av genressursene er et selvstendig mål og en begrunnelse for å ha levende planter i samlinger, og genressursutvalget vil følge opp internasjonale prioriteringer i GPA på en måte som er tilpasset norske forhold. Genressursutvalget arbeider konkret for å øke bruken på flere aktuelle bruksområder. Dette arbeidet er nærmere omtalt i andre sammenhenger, og her i dette dokumentet refereres kun: a) Oppformering og salg av plantesortene til kommersielle og private brukere, f.eks. bønder, hageeiere, offentlige grøntanlegg etc. b) Bruk av genetiske materiale i sortsforedling og videreutvikling av plantemateriale c) Utvikling av nye produkter basert på spesielle genotyper av planter. Eksempler kan være aromastoffer, krydder, medisin, utvinning av kjemiske stoff, renseanlegg med planter etc. d) Oppformering av planter til restaurering av kulturhistoriske hageanlegg e) Bruk av plantesamlinger til forskning og undervisning I tråd med nasjonale og fellesnordiske politiske føringer skal materialet i samlingene forvaltes slik at det er til disposisjon for ulike typer bruk, i tillegg til at bruk i formidlingssammenheng f.eks. på kulturhistoriske institusjoner i seg selv er et viktig bruksområde. Vertsinstitusjoner for nasjonale plantesamlinger må i de avtaler som inngås forplikte seg til å utlevere formeringsmateriale til selvkost i den grad det er praktisk mulig. Nærmere retningslinjer for utlevering og bruk av materiale skal utarbeides. 18

19 9.1. Lagring og formidling av informasjon Informasjon om plantene som finnes i samlingene er en forutsetning for at de skal kunne komme i bruk. Tilgjengelig informasjon om plantene vil bli sammenstilt og gjort tilgjengelig i et informasjonssystem som NGB vil bistå med å utvikle. Om mulig vil det bli utviklet et felles nordisk informasjonssystem. Informasjonen vil bli gjort tilgjengelig via Internett adressen Websidene vil bli organisert slik at informasjon om samlinger, vertsinstitusjoner og de enkelte plantene (aksesjonene) blir tilgjengelig via en søkefunksjon. Informasjon om plantenes egenskaper som har betydning for bruk vil bli inkludert i tillegg til generelle opplysninger om praktiske forhold ved distribusjon og bruk. Overordnet formidling om ressursene i samlingene vil bli ivaretatt av Genressursutvalget, mens vertsinstitusjonene vil spille en sentral rolle i lokal og regional formidling Konseptet PLANTEARVEN For å lette formidlingen og for å gi materiale i nasjonale plantesamlinger en spesiell status har Genressursutvalget etablert PLANTEARVEN som et samlebegrep og et helhetlig konsept for det plantematerialet som hører inn under utvalgets mandat. PLANTEARVEN vil bli benyttet i informasjon om plantesamlingene og i arbeid for økt bruk av plantematerialet. Utvalget vil videreutvikle konseptet med tekst og grafisk profil som kan benyttes i merking, informasjon og markedsføring av materialet. Som et ledd i dette har Genressursutvalget søkt varemerkebeskyttelse for PLANTEARVEN, og det er opprettet et nettsted som vil bli utviklet med informasjon om plantemateriale og muligheter for distribusjon og omsetning av materialet. Genressursutvalget vil også stille varemerket til disposisjon i næringsutvikling generelt og f.eks. for planteskoler og andre planteprodusenter når disse vil markedsføre planter som hører inn under utvalgets mandat Rettigheter til genressursene Internasjonale avtaler på den ene siden og muligheter for patentering av genmateriale på den andre siden har skapt en del usikkerhet om hvem som eier genmaterialet, hvem som kan få tilgang til å bruke dette og på hvilke vilkår. Regjeringen har oppnevnt et Biomangfoldlovutvalg (BLUT) som skal utrede lovregler som regulerer adgang til genressurser i Norge, fordeling av utbytte som følger slik adgang og regler for norske borgeres håndtering av genmateriale fra andre land. Lovutvalget skal avgi sin rapport i I henhold til FNs konvensjon om biologisk mangfold har staten suverene rettigheter over sine genressurser, og retten til å bestemme adgang til genressursene ligger hos nasjonale myndigheter. I de nordiske land betraktes genressursene tradisjonelt som en felles ressurs, og myndighetene stiller seg positive til å utlevere plantemateriale både til tradisjonell bruk i jord- og hagebruk og til produktutvikling og industrielle formål. Det er positivt om man kan 19

20 oppnå kommersielle gevinster innen næringsutvikling og produktutvikling basert på historisk plantemateriale, noe som vil styrke begrunnelsen for videreføring av genressursarbeidet. Genressursutvalg for kulturplanter ønsker derfor at plantegenetisk materiale i nasjonale plantesamlinger og klonarkiv skal stilles til disposisjon for alle bruksområder. Eneste vilkår ved mottak av materiale er at ingen skal ha lov til å sikre seg eksklusive rettigheter til materialet i den formen det overleveres, f.eks. gjennom patenter. Det betyr for eksempel at materiale skal kunne brukes i videreforedling av sorter som kan rettsbeskyttes. Derimot skal ingen kunne skaffe seg beskyttelse for plantetyper slik de er mottatt fra samlingene og på den måten hindre andre i å benytte dem. For å følge opp disse retningslinjene vil det bli utarbeidet informasjon om formål og intensjoner til personer som leverer fra seg materiale til klonsamlinger, og det vil bli inngått avtale mellom leverandør og mottaker (MTA = material transfer agreement) tilsvarende det som Nordisk Genbank benytter, når materiale utleveres Plantesanitære forhold Distribusjon av planter og formeringsmateriale fra klonsamlinger / feltgenbanker impliserer vurderinger og tiltak når det gjelder fytosanitære forhold. Norge har et strengt regelverk innrettet på å sikre tilgang på friske planter og for å hindre spredning av sykdommer. Plantehelseforskriften har bestemmelser om at plantemateriale som omsettes eller på annen måte avhendes, skal være fritt for planteskadegjørere som er nevnt i vedlegg I og II, og ubetydelig angrepet av andre skadegjørere. Disse vil bli fulgt ved distribusjon av materiale fra plantesamlinger. For Genressursutvalget er det viktig å forvalte plantesamlingene slik at virksomheten ikke fører til spredning av sykdommer, og i tillegg vil friskt plantemateriale være en forutsetning for bruk av slikt materiale, slik det er for planter generelt. I henhold til gjeldende regelverk skal institusjoner som driver med kommersiell omsetning av planter registreres i Plantehelseregisteret, med de krav til rutiner dette innebærer. Institusjoner som distribuerer levende planter på ikke-kommersiell basis behøver ikke slik registrering. Distribusjon av materiale fra Genressursutvalgets plantesamlinger vil i all hovedsak foregå uten at det kreves betaling for annet enn ekspedisjonskostnader. I forhold til Matloven er også dette omsetning, men betinger likevel ikke at det kreves registrering i Plantehelseregisteret. Utvalget vil sørge for at det utvikles retningslinjer for distribusjon av materialet som reduserer risiko for spredning av plantesykdommer til et forsvarlig nivå. Aktuelle tiltak vil variere fra art til art, og vurderinger og tiltak må tilpasses ulike arter og samlinger. For en del plantearters vedkommende vil samling av kloner av samme art fra ulike steder i landet til et sentralt bevaringssted by på store utfordringer når det gjelder plantesykdommer. Det finnes eksempler på at planter som var friske på sitt opprinnelige voksested raskt ble 20

21 nedsmittet og sterkt skadet når de ble plantet sammen med andre kloner i en stor samling. Tiltak og rutiner for å hindre slike situasjoner vil bli utarbeidet. 10. Plan og struktur for klonarkiv Ut fra ovenstående gjennomgang av premisser anbefales følgende plan og struktur for plantesamlinger i det Nasjonale programmet for bruk og bevaring av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. For en stor del er planen en videreføring av eksisterende ordninger og avtaler om bevaring som har fått utvikle seg ad hoc over mange år. Mye av dette fungerer godt, og det har derfor ikke vært behov for å foreslå store endringer. Derimot har det vært behov for å strukturere alle plantegrupper, klonarkiv og avtaleforhold i en helhet og samlende plan, noe dette dokumentet tar sikte på. Anbefalinger om bevaringssted og samarbeidsrelasjoner er forøvrig begrunnet ut fra: a) Institusjonenes kompetanse, faglige profil og muligheter til å arbeide langsiktig b) Institusjonenes egen interesse og kobling til igangværende virksomhet (muligheter for synergier) c) Ressursbehov og økonomiske forhold d) Geografiske og klimatiske forhold e) De ulike vekstenes krav til skjøtsel, samt sikkerhetsvurderinger Klonarkiv for frukt Klonarkivene for frukt videreføres som nå på 9 bygdetun, museer o.l. Disse er: - Hardanger Folkemuseum, Utne - Hedmarksmuseet/Domkirkeodden, Hamar - Nordfjord Folkemuseum, Sandane - Vigatunet/Hjelmeland Bygdemuseum, Sand i Ryfylke - Lier Bygdetun, Lier - Hvaler Fruktprosjekt, Skjærhalden - Lund Bygdemuseum, Moi - Grønt kompetansesenter, Hjeltnes, Ulvik - Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB, Ås Det er inngått avtaler med vertsinstitusjonene om bevaring som innebærer rapportering og oppfølging fra Genressursutvalgets side, når det er mulig også økonomisk. Samlingene kan utvides med nye sorter etter behov. Utvalget er åpen for at nye samlinger kan komme til på tilsvarende vilkår. Her nevnes spesielt arbeidet å etablere fruktsamlinger i Sogn i regi av Planteforsk Njøs i forbindelse med etablering av Norsk Fruktmuseum og på Sørlandet i regi av Norsk Hagebruksmuseum i Grimstad Klonarkiv for Bær Sortssamling for jordbær legges til Gartnerhallens Eliteplantestasjon på Sauherad. Artsamling for bjørnebær legges til Aust-Agder (Norsk Hagebruksmuseum eller Planteforsk Landvik). 21