Rapport fra Genressursutvalg for planter

Transkript

1 Rapport fra Genressursutvalg for planter Generelt Genressursutvalg for planter legger med dette fram sin rapport for virksomheten i perioden Utvalget takker for oppdraget, og melder for sin del tilbake til Landbruks- og matdepartementet at arbeidet har vært både spennende og meningsfylt. Fagfeltet rommer store og viktige oppgaver, og med de bevilgningene som er stillet til disposisjon mener utvalget at mye viktig arbeid er gjort. Etter utvalgets egen vurdering er betydelige deler av handlingsplanen gjennomført i løpet av 5 års-perioden. Avvik skyldes delvis utvalgets vurderinger underveis og selvsagt det faktum at bevilgningene har vært mindre enn den opprinnelige handlingsplanens budsjett. Genressursutvalget takker her også alle samarbeidspartnere for entusiastisk og godt samarbeid, noe som har vært helt avgjørende for programmets suksess. Genressursutvalg for planter takker også Landbruks- og matdepartementet for god kontakt og oppfølging på høyt faglig nivå underveis i hele programperioden. Utvalgets anbefaling til det videre arbeidet er at denne rapporten legges til grunn når handlingsplan for en ny programperiode skal utarbeides, at utvalgets nett av samarbeidspartnere holdes ved like og at arbeidsmetoder for øvrig videreføres så langt det er hensiktsmessig Oppnevning og mandat Genressursutvalgets rapport gjelder den perioden utvalget har fungert, dvs fra til , med vekt på siste års virksomhet og resultater. Utvalget ble oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet (LMD) i 2001 og virksomheten har vært organisert i Nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Programmet har hatt til formål å følge opp Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon (Asdal 2000), og har ellers fulgt opp føringer i årlige tildelingsbrev fra LMD. Programmet har fulgt opp Norges internasjonale forpliktelser ihht. til internasjonale avtaler om bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser, slik det blant annet er beskrevet i FAO s Global Plan of Action. Genressursutvalget har hatt følgende mandat: - Planlegge og gjennomføre tiltak med utgangspunkt i nasjonal handlingsplan - Koordinere arbeidet med bevaring av plantegenetiske ressurser - Gi råd i faglige spørsmål - Koordinere nasjonal oppfølging av arbeidet under Nordisk Genbank (NGB) - Bidra til å sikre kunnskaps- og kompetanseoppbygging - Samarbeide med det nasjonale rådet for genetiske ressurser, de andre genressursutvalgene og NGB Genressursutvalgets sammensetning Utvalget har bestått av: 1

2 Even Bratberg, Institutt for Plante- og miljøvitenskap, UMB Ås (leder) Brynhild Mørkved, Universitetsmuseet i Tromsø Gunn Paulsen, Direktoratet for naturforvaltning Jon Fløistad, Det norske hageselskap Magne Gullord, Norsk Kornforedling/Graminor AS Petter Marum, Planteforsk/Graminor AS Åsmund Bjørnstad, Institutt for Plante- og miljøvitenskap, UMB Ås Guro Brodal, Mattilsynet (2001) Per Kristian Rålm, Norges Bondelag ( ) Christian Anton Smedshaug, Norges Bondelag ( ) Pia Borg Norges Bondelag ( ) Marit Moe, Mattilsynet fra ( ) Utvalget har hatt sitt sekretariat hos Planteforsk/Bioforsk og Åsmund Asdal, Bioforsk Øst Landvik har vært sekretær for utvalget i ca 2/3 stilling. Utvalget har behandlet 156 saker og har hatt 18 møter. Programmet og enkeltprosjekter er gjennomført i samarbeid med et stort antall samarbeidspartnere, og mange av utvalgets møter er holdt hos samarbeidende institusjoner og er kombinert med gjensidige orienteringer og diskusjoner om aktuelle samarbeidsoppgaver Arbeidsform og aktivitetsstruktur Genressursutvalgets arbeidsform og strategi har vært å samarbeide bredt for å utnytte kompetanse og synergier hos institusjoner med tilgrensende målsetting og aktivitet. Et stort antall prosjekter er gjennomført med betydelig egeninnsats hos samarbeidende institusjoner og deres ansatte i tillegg til økonomisk støtte fra Genressursutvalget. Andre prosjekter er gjennomført mer som oppdrag etter initiativ fra utvalget, mens en del oppgaver også er gjennomført av utvalgets sekretariat. Mange av Genressursutvalgets oppgaver har vært av langsiktig karakter og prosjektene har gått over flere år. I henhold til Handlingsplanen har Genressursutvalget og det nasjonale programmet hatt fokus på følgende hovedtema: 1. Kartlegging og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i Norge 2. Vurdering og gjennomføring av bevaringstiltak 3. Økt bruk av det genetiske mangfoldet 4. Informasjonsvirksomhet og nettverksbygging 5. Internasjonalt samarbeid Det er betydelig grad av sammenheng og synergi mellom aktiviteter innenfor hovedtema og i gjennomføring av prosjekter. I det følgende er gjennomførte tiltak og resultater så langt det lar seg gjøre omtalt under de fem hovedoverskriftene. 2. Økonomi Genressursutvalgets virksomhet er finansiert med årlige bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet via årlige tildelingsbrev og enkelte ekstraordinære bevilgninger. Bevilgningene har vært spesifisert på sekretariatsfunksjon, utvalgets møtekostnader og tiltak for gjennomføring av handlingsplanen. Bevilgningene framgår av følgende tabell: 2

3 Sekretariat * ** Utvalgets møter Tiltak Ekstraordinært *) Fra 2004 ble utgifter til sekretariat og utvalgets møter slått sammen i bevilgningsbrevet. **) Bevilgning til sekretariat inkl. utvalgets møter i 2006 gjelder for et halvt år. Budsjett for bruk av midlene er behandlet og avgjort av Genressursutvalg for planter. Bruken av midlene er rapportert til Landbruks- og matdepartementet to ganger pr år (31.8. og 3.10.) og ved framlegging av regnskap ved årets slutt. Midler til tiltak er som nevnt for en stor benyttet som tilskudd til prosjekter som er gjennomført i samarbeidende institusjoner, enten ved forutgående søknad eller ved at utvalget har bedt institusjoner og/eller personer med spesiell kompetanse eller spesielle forutsetninger om å gjennomføre konkrete oppgaver. Vedlagt følger en liste over det man kan kalle eksterne prosjekter, dvs. prosjekter som har hatt definert prosjektledelse ved andre institusjoner. Oppgitte tall gjelder bevilgning og budsjett. Regnskapstall kan i noen tilfelle avvike fra disse. For slike prosjekter med en bevilgning på mer enn kr ,- pr år er det inngått skriftlig avtale om gjennomføring, og det er levert framdriftsrapport pr og årsrapport ved avslutning. Kostnader i prosjektene er dokumentert før utbetaling har skjedd. Framdriftsrapporter og sluttrapporter som har vært egnet for publisering er lagt ut på Oppgaver og prosjekter som er gjennomført i regi av Genressursutvalgets sekretariat framgår ikke av oversikten. Det gjelder spesielt informasjonsoppgaver som seminarer, produksjon av brosjyrer, utvikling av Internettsider o.a., og tiltak for økt bruk, spesielt innen PLANTEARVENkonseptet. Disse oppgavene er omtalt i egne avsnitt nedenfor. 3. Kartlegging og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser i Norge Inventering av tradisjonelle og frøformerte jord- og hagebruksvekster har siden 1979 blitt gjennomført i regi av Nordisk Genbank og nasjonale arbeidsgrupper organisert innen 6 grupper av planteslag. Genressursutvalgets inventeringer bygger på og utfyller NGBs arbeid. Det har vært utvalgets vurdering at en del planteslag er så godt kartlagt og dokumentert at videre inventering ikke har vært prioritert av Genressursutvalget i denne perioden. Det gjelder f.eks. korn, potet, frøformerte grønnsaker og rotvekster. Andre arter har vært gjenstand for betydelige undersøkelser i NGB, men det har likevel vært behov for videre kartleggingsarbeid i arter som engvekster, frukt og bær. Viktige arter og plantegrupper som i liten grad har vært omfattet av NGB s inventeringer og mandat har blitt prioritert av Genressursutvalget i denne programperioden. Inventeringene som Genressursutvalget har gjennomført har vært forankret i første hovedoppgave som er nevnt i Handlingsplanen. Målsetting for Handlingsplanens pkt Plantegenetisk mangfold i Norge; Kartlegging og bevaring har vært å: 3

4 Skaffe oversikte over plantegenetiske ressurser i Norge innen utvalgte arter. Avklare hvilket materiale som bør tas vare på og sørge for at dette lagres. Sikre overvåking av verdifullt materiale som ikke bevares ex-situ. Genressursutvalgets arbeid for å oppfylle denne målsettingen har vært organisert innen grupper av vekstslag og rapporteringen nedenfor følger denne Engvekster i kulturlandskapet. Genetisk mangfold i eng- og beiteplanter har vært og er fortsatt blant våre kommersielt sett viktigste plantegenetiske ressurser. Et mangfoldig og variert kulturlandskap gir vokseplass for arter og genetisk variasjon i gras og kløver, og mangfoldet av jordsmonn, klima og driftsmåter har ført til at den genetiske variasjonen innen artene er stor. Genressursutvalget har vurdert det som et nasjonalt ansvar å ta vare på disse genressursene. Frø av mange arter til eng og beite er samlet inn og er lagret som frø i Nordisk Genbank (exsitu bevaring). Utvalget har i tillegg vurdert det som viktig å ta vare på gamle enger og beiter som in-situ (eller on-farm) bevaringssteder for genressurser i fôrplanter. Denne målsettingen har vært sammenfallende med andre aktørers anstrengelser for å hindre gjengroing og bevaring av kulturlandskapet, og Genressursutvalgets aktiviteter er gjennomført i samarbeid med kompetanse og prosjekter i institusjoner som arbeider med dette. Genressursutvalgets arbeid med denne problemstillingen startet med et forprosjekt som med utgangspunkt i registreringer i Gudbrandsdalen og Valdres vurderte behovet for vern av genressurser knyttet til eng- og beitearealer (Ueland og Marum 2003). Prosjektet konkluderte med at den beste bevaringsmåten ville være å sørge for fortsatt drift av en del utvalgte enger, og det ble foreslått kriterier for prioritering av enger. Arbeidet ble videreført i 2003 med registreringer av verdifulle enger i Oppland, Sogn & Fjordane og Aust-Agder. Om lag 140 enger ble registrert og dokumentert i mer enn 40 kommuner i de tre fylkene. (Hauge m.fl. 2005, Svalheim 2005a). I etterkant av fylkesvise registreringer og rapporter fra de tre fylkene ble det gjort en sammenstilling av resultater og registreringer med tanke på å formidle generelle målsettinger og erfaringer til ulike aktører (Svalheim 2005b). Registreringene avdekket et stort behov for oppfølging og skjøtsel av verdifulle arealer og utvalget utga derfor i 2005 en veileder i dokumentasjon, planlegging av skjøtsel og bruk av virkemidler for å sikre fortsatt drift av verdifulle arealer (Svalheim m.fl. 2005). I veilederen er 13 grasarter og 5 belgvekster omtalt som spesielt viktige, og beslektede arter som i tillegg vil kunne ha interesse for fordeling og andre formål på lengre sikt. Veilederen gir konkrete råd om skjøtsel og om hvordan virkemiddelordningene i landbruket kan benyttes til å sikre fortsatt drift av arealer. Veilederen ble blant annet i samarbeid med fylkesmennenes landbruksavdelinger distribuert til miljø-/ landbruksetatene i alle landets kommuner og den er benyttet i diverse kurs og samlinger rundt om i landet. Genressursutvalget har de siste årene også vært i dialog med den landsomfattende inventeringen av biologisk mangfold i kulturlandskapet som administreres av NIJOS. Fra og med 2005 ble derfor registrering av viktige engvekster inkludert i retningslinjene for biologisk mangfold registreringen. 4

5 I 2005/-06 ble så prosjektet Fra kartlegging til oppfølging. Verdifulle biomangfoldlokaliteter i kulturlandskapet i Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Oppland og oppfølgingen av dem gjennomført (Svalheim 2006). Dette prosjektet undersøkte hvordan de biologisk verdifulle arealene i kulturlandskapet som er blitt registrert blir fulgt opp med forvaltning og virkemiddelbruk. Undersøkelsen avdekket at kun en liten andel av registrerte lokaliteter forvaltes aktivt, og at rutinene i forvaltningen av kulturlandskapslokalitetene er preget av amngelfull kommunikasjon, uklare ansvarsforhold og manglende prioritering. Det er med andre ord fortsatt behov for informasjon, påvirkningsarbeid og innspill angående bruk av virkemidler for å sikre skjøtsel av verdifulle enger som bevaringssted for genressurser i engvekstene. Videre er bare tre fylker så langt dekket, og registreringer av arealer i de øvrige av landets fylker bør gjøres, fortrinnsvis i samarbeid med andre landsomfattende kartleggingsaksjoner innen kulturlandskap og biologisk mangfold. Genressursutvalgets langsiktige målsetting er at et antall enger i tradisjonell drift framstår som en genbank for eng- og beiteplanter. Dersom alle landets kommuner f.eks. følger opp tre enger hver vil i overkant av 1000 enger med varierte voksebetingelser framstå som en svært verdifull in-situ / on-farm genbank. Utvalgets satsing innen engvekster dekker også Handlingsplanens målsettinger om å etablere skjøtsel av utsatte plantesamfunn med jordbruksvekster. I tillegg til prosjektene som er nevnt ovenfor undersøker et prosjekt i regi av Høgskulen i Sogn & Fjordane hvordan enger med genressurser av engarter kan etableres på arealer ved friluftsmuseer (Austad et al. 2004) Frukt og bær Genressursutvalget har bygget på tidligere kartlegging, innsamling og etablering av klonarkiv i frukt som Genbankens arbeidsgruppe for frukt og bær har arbeidet med siden Opplysninger om sorter av de fire fruktslagene som finnes i de 9 samlingene er sammenstilt og gjort tilgjengelig på Informasjonen er videre sammenholdt med verdivurderinger og Genressursutvalget har tatt beslutning om 336 sorter som skal være norske mandatsorter, dvs. sorter som utvalget mener det skal være et nasjonalt ansvar for Norge å ta vare på. Vurderingen bygger på opplysninger om sortenes historiske betydning og eventuelle spesielle egenskaper. For å supplere tidligere kartlegginger av frukt har Genressursutvalget gjennomført to avgrensede inventeringer av fruktsorter; Sorter av søtkirsebær i Sørfjorden i Hardanger (Bratberg 2004) og fruktsorter fra Sørlandet (Espedal 2003). Når det gjelder bær har det ikke vært tilsvarende kartlegginger og innsamlinger å bygge på. Utvalget har derfor fått gjennomført arts- eller artsgruppevise utredninger som har samlet informasjon om tilgjengelig materiale av sorter og/eller arter i de viktigste bærslagene, vurdert verdi og vernebehov og foreslått bevaringstiltak. Slike utredninger / rapporter er utført i jordbær (Hjeltnes 2002), bjørnebær (Espedal 2002), Ribes-artene (Hjeltnes 2003), Rubusartene (Hjeltnes 2004) og rotekte plommer (Hjeltnes 2005). I en undersøkelse av ville markjordbær er det samlet inn utløperplanter av viltvoksende populasjoner av markjordbær (Fragaria vesca L.) fra 5 steder, som dekker nord sør og øst vest gradientene i Norge. Prosjektet har undersøkt fysiologiske egenskaper og tilpasning til 5

6 temperatur og daglengde i disse populasjonene, spesielt relatert til blomsterknoppdanning, hvileperiode og vinterherdighet. Undersøkelsen har omfattet en kort vurdering av genetisk variasjon og utbredelse av ville jordbærarter i Norge (Heide 2004) Stauder og roser Bevaring av gamle typer av stauder og roser har så langt ikke hørt til NGB s mandat. Derimot hadde et par miljøer, spesielt knyttet til de botaniske hagene i de største byene interessert seg for disse plantene en tid, og Genressursutvalget har i hele perioden hatt et godt samarbeid med disse om kartlegging, dokumentasjon, innsamling og bevaring. Genressursutvalget har hatt en tosidig strategi for inventeringene som innebærer en første aktiv fase med feltarbeid gjennomført av høyt kompetente personer og en mer passiv fase 2 der allmennhet og hageinteresserte orienteres om verdien av gamle planter og oppfordres til å melde fra om spesielle funn. Genressursutvalget vil da ha en beredskap for å vurdere de opplysninger som kommer og eventuelt gjennomføre innsamling, dokumentasjon og bevaringstiltak. En landsomfattende staudeinventering er gjennomført og organisert ved at landet er delt inn i fem regioner knyttet til botaniske hager og deres institusjoner. Agder Naturmuseum og botaniske hage etablerte sin Tusenårshage med mange verdifulle stauder ved millennium-skiftet. Genressursutvalget har siden hatt et utstrakt samarbeid med fagpersoner herfra om mer systematisk kartlegging av gamle stauder i Agderfylkene. I 2006 gjennomfører de samme personene kartlegging i Telemark. Når denne er gjennomført vurderes disse tre fylkene å være tilfredsstillende undersøkt i den aktive fasen. Noenlunde på tilsvarende måte er hageflora kartlagt og planter registrert og samlet inn til Blondehushagen ved Arboretet på Milde i Bergen. I et samarbeid mellom miljøene i Bergen og i Kristiansand er også gjenstående hageplanter på nedlagte fyr undersøkt. Dette arbeidet er i hovedsak finansiert av andre kilder. Genressursutvalget har også fått gjennomført en mindre kartlegging i Stavanger-området, men denne har sammen med kunnskap om hagekulturen i Rogaland, gitt grunn til å anta at lite av gamle stauder eller roser finnes bevart her. Fylkene Hordaland og Sogn & Fjordane er i noen grad undersøkt med aktivt feltarbeid, men utfyllende aktiv inventering kan være aktuelt. Inventeringene på Sørlandet og på Vestlandet er dokumentert med feltjournaler og planter med dokumentasjon som nå finnes i plantesamlinger og i rapporten Gamle stauder på Agder (Åsen 2003). Trøndelagsfylkene og Møre & Romsdal er undersøkt av en gruppe fagpersoner knyttet til Vitenskapsmuseet i Trondheim og Botanisk hage på Ringve. Disse fylkene vurderes også å være ferdig inventert i den aktive delen av kartleggingen. Funn og kunnskap om plantene er dokumentert i Fremstad & Solem (2005a, 2005b, 2005c). En gruppe fagpersoner med base på Botanisk hage på Tøyen har arbeidet med kartlegging og dokumentasjon i Østlandsområdet. Deler av Østlandsfylkene begynner å bli godt dekket, men det vurderes fortsatt å være noen års arbeid med aktivt feltarbeid før disse fylkene er tilfredsstillende undersøkt. Kartlegging og innsamling er dokumentert (Marstein 2006) og planter er samlet inn, blant annet til en permanent samling ved Gamle Hvam Museum og midlertidig til en planlagt samling på Tøyen. 6

7 Østlandsgruppa har også fulgt og gitt faglig støtte til en lokal innsamlingsaksjon i regi av Lier Bygdetun som har resultert i en betydelig staudesamling ved bygdetunet. I Nord-Norge er det gjennom mange år gjort et omfattende kartleggingsarbeid som har resultert i at landsdelen er godt undersøkt og mange planter er samlet inn til Tradisjonshagen ved Botanisk hage i Tromsø, som er den største av utvalgets staudesamlinger. I 2006 undersøkes floraen på Helgelandskysten, og etter dette vurderes landsdelen å være tilfredsstillende undersøkt. Det skyldes ikke minst at kartleggingsarbeidet er gjennomført med stor grad av medvirkning og engasjement hos lokale hagelag som har fått besøk og foredrag i forbindelse med feltarbeidet. Dette har også ført til at det finnes flere lokale samlinger i tillegg til hovedsamlingen i Tromsø. Funn er dokumentert i feltjournaler og informasjon om de mest interessante plantene finnes på Når det gjelder roser så har kartleggingsarbeidet fulgt to spor. Etter mønster av og delvis samordnet med inventeringene i stauder er det i regi av de botaniske hagene i Bergen og Kristiansand gjennomført kartlegginger av gamle roser langs kysten fra Telemark til Sogn & Fjordane. Funn er dokumentert i feltjournaler og planter er samlet inn til en nyetablert rosehage i Kristiansand og som supplement til den allerede eksisterende samlingen på Milde ved Bergen. Parallelt med dette har Norsk Roseforening gjennomført sin Roseaksjon, som delvis har lagt vekt på å informere og motivere medlemmene i Norsk Roseforening til å registrere gamle roser og delvis etablere et nett av skolerte roseregistratorer med kunnskaper til å gjøre et mer målrettet arbeid. Til førstnevnte formål er tidsskriftet Rosebladet hyppig benyttet og det er laget en lysbildeserie til bruk i lokallag av Roseforeningen, hagelag etc. I forbindelse med utdanning av roseregistratorer er det utarbeidet et kurs- og registreringsmateriell, og i 2006 ble det arrangert kurs for de som skal registrere. Aksjonen har et langsiktig perspektiv, men et par hundre gamle roser er allerede registrert. Roseaksjonen gjennomføres for øvrig på tilsvarende måte som det svenske Program för odlad mångfald (POM) gjennomfører sine såkalte upprop. Dette er vekstgruppevise aksjoner for kartlegging av gamle sorter av kulturplantene. Genressursutvalget har hatt flere møter med POM om aktuelle norsk svenske samarbeidsoppgaver, og blant annet deltatt på hverandres fagmøter for å samordne kunnskap og informasjon og øke kompetansen hos deltagerne i kartleggingsprosjektene. Roseaksjonen planlegges å gå på dagens nivå en del år framover, og det kan være aktuelt med mer intensivt feltarbeid i enkelte områder, spesielt i kystområder med godt klima og med tradisjoner for hagebruk og kontakt med land lenger sør i Europa Veksthusplanter Rask utskifting av sorter av veksthusblomster og stueplanter har ført til at sorter, som inntil ganske nylig var vanlige, er forsvunnet eller står i fare for å bli borte. Norsk Hagebruksmuseum i Grimstad har med støtte fra Genressursutvalget kartlagt hva som fortsatt finnes av sorter av norske veksthusblomster og anbefalt hvilke sorter som bør bevares (Hodnebrog 2002). På bakgrunn av denne utredningen er ca 35 sorter av 8-9 arter samlet inn og blir bevart i veksthus ved Det norske Arboret på Milde. 7

8 3.5. Andre arter Med finansiering direkte fra Landbruks- og matdepartementet, via norsk formannskap for Nordisk Ministerråd har UMB arbeidet med en sammenstilling av tilgjengelig informasjon om norske utvalg og foredlinger av busker og trær for grøntanlegg (Vike 2006). Rapporten inneholder informasjon om 354 planteslag hva gjelder opprinnelse, egenskaper, dokumentasjon og tilgjengelighet. Genressursutvalget har holdt kontakt med prosjektet og ansett arbeidet for å være grunnlaget for eventuell iverksetting av bevaringstiltak og prosjekter i denne plantegruppen. Utvalget har først i 2006 støttet prosjekter innen kartlegging av krydder- og medisinvekster, gjennom et prosjekt relatert til innsamling og vurdering av karve i norsk flora. Det har i tillegg vært nær kontakt til det NGB-finansierte prosjektet Spice and medicinal plants in the Nordic and Baltic countries. Strategies for conservation of genetic resources. I dette prosjektet er det samlet inn kloner av rosenrot og bergmynte i Norge og prosjektet gir anbefalinger for hvilke arter og prosjekter som bør prioriteres videre. 4. Vurdering og gjennomføring av bevaringstiltak Som en naturlig følge av inventeringene som er gjort i nytteplantene er behovet for bevaringstiltak vurdert og anbefalt. Utvalget utarbeidet i 2004 en samlet Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv (Genressursutvalget 2004). Strategien summerer opp status for arbeidet med plantesamlinger i Norge og gir anbefalinger for den langsiktige forvaltningen av disse. Bevaringstiltak i planteslag som ligger utenfor NGB s mandat eller planteslag som ikke kan bevares som frø er et nasjonalt ansvar og omfattes av strategien. Genressursutvalget har valgt en desentralisert modell for bevaringen som innbefatter at samlinger holdes av ulike typer samarbeidspartnere på en måte som gjør at muligheter for synergier er utnyttet. Planen inneholder bakgrunnsinformasjon og opplegg for hvordan bevaringen kan gjennomføres i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere, retningslinjer for bevaring, muligheter for bruk og distribusjon av materiale fra samlingene, samt administrative og økonomiske forhold. Planen ble vedtatt etter en høringsrunde i 2004, og utvalget har siden arbeidet med å oppfylle planen. En viktig del av strategien går ut på at plantene skal oppbevares med tilstrekkelig sikkerhet, hvilket i praksis vil si at en sort e.l. skal finnes minst to steder. Utvalget har det siste året begynt å gjennomgå samlingene med tanke på å oppfylle dette kravet, men det gjenstår mye arbeid før dette er ordnet. Det arbeides også med å finne løsninger på dette i samarbeid med nasjonale program i andre nordiske land, da i første rekke Sverige. I det følgende redegjøres for hvilke plantesamlinger som er etablert og som Genressursutvalget tar et koordinerende ansvar for. Vertsinstitusjonene for de fleste av samlingene får hvert år et økonomisk tilskudd til bevaringen og de gir en rapport tilbake om tilstanden i samlingen. For de fleste av fruktsamlingene og for hovedsamlingene av stauder er det inngått skriftlige avtaler som regulerer samarbeidet. 8

9 4.1. Samlinger av fruktsorter Samlinger inneholdende til sammen ca 550 sorter av eple, pære, plomme og kirsebær finnes ved: - Hardanger Folkemuseum, Utne - Hedmarksmuseet/Domkirkeodden, Hamar - Nordfjord Folkemuseum, Sandane - Vigatunet/Hjelmeland Bygdemuseum, Sand i Ryfylke - Lier Bygdetun, Lier - Hvaler Fruktprosjekt, Skjærhalden - Lund Bygdemuseum, Moi - Grønt kompetansesenter, Hjeltnes, Ulvik - Institutt for Plante- og miljøfag, UMB, Ås - Norsk Hagebruksmuseum, Grimstad - Hardanger folkehøgskole / Bioforsk Vest Ullensvang To nye samlinger innen frukt ble opprettet i 2006; en samling fruktsorter fra Sørlandet ble etablert ved Norsk Hagebruksmuseum på Dømmesmoen i Grimstad og en samling med sorter av søtkirsebær ble etablert ved Hardanger Folkehøgskole i Lofthus der Bioforsk Vest Ullensvang har ansvar for stell og vedlikehold. Begge samlingene er kommet i stand etter forutgående kartlegging og inventeringsarbeid som er dokumentert i rapporter fra Genressursutvalget. Når det gjelder bær så er ikke utvalget kommet så langt med den konkrete oppfølgingen av anbefalingene i utredningene om bevaringsbehov som er gjort, jfr. pkt I overkant av 20 bjørnebærarter ble samlet inn i 2005 og er plantet i en permanent artsamling ved Bioforsk Landvik i Når det gjelder andre bærslag pågår konkrete diskusjoner om langsiktig bevaring av sorter av jordbær og Ribes. En del sorter og genotyper av Ribes finnes ved Gartnerhallens stasjoner på Sauherad og på Rå og ved UMB på Ås, uten at avtaler og beholdning av sorter er ferdig dokumentert Stauder og roser Regionale samlinger med anslagsvis ca 1000 ulike arter og sorter av stauder finnes ved: - Botanisk Museum, Tøyen, Universitetet i Oslo - Det norske Arboret på Milde, Universitetet i Bergen - Ringve botaniske hage, Vitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim - Agder Naturmuseum og Botaniske hage, Kristiansand - Botanisk hage, Universitetsmuseet i Tromsø Etablering av Gamlehagen ble påbegynt på Ringve i Trondheim i 2006 og Oldemors hage planlegges anlagt i Botanisk hage på Tøyen i Oslo fra Innsamlede planter befinner seg i midlertidige samlinger. I tillegg til disse finnes mindre samlinger ved ulike typer institusjoner. Disse er for det meste etablert i nært samarbeid med hovedsamlingene nevnt ovenfor, og fungerer delvis som en sikkerhet for disse. Samlinger finnes ved: - Gamle Hvam museum - Norsk Hagebruksmuseum 9

10 - Lier Bygdetun - Fossmotunet i Målselv - Steigen Bygdetun - Lofotmuseet i Kabelvåg - Fjellbygdakademiet i Valdres Utvalget har innledet samarbeid med en tidligere etablert samling av historiske roser ved arboretet på Milde. I 2005 ble det etablert en ny samling Sørlandsrosehagen i Kristiansand med ca 80 nye innsamlinger av historiske roser. I Roseforeningens roseaksjon blir roser som må tas vare på umiddelbart lagret i midlertidige samlinger. Øvrige funn står hos eierne fram til et permanent bevaringssted er gjort klart, etter planen ved UMB på Ås og i Botanisk hage på Tøyen Grønnsaker og urter Følgende samlinger av vegetativt formerte grønnsaker og urter inngår i utvalgets samlinger: - Grønnsaker ved Bioforsk Øst Landvik; Pepperrot, Rabarbra, Jordskokk og Sjalottløk - Urter ved Bioforsk Øst Kise; Humle, Rosenrot, Reinfann, Bergmynte, Peppermynte I tillegg blir henholdsvis sorter og kloner av rabarbra tatt vare på ved UMB på Ås og hos Norsk hagebruksmuseum i Grimstad. Det er foreløpig ikke utarbeidet avtaler for disse samlingene 4.4. Veksthusblomster Om lag 35 sorter av artene Begonia, Campanula, Columnea, Asparagus, Beloperone, Euphorbia, Pavonia, Dianthus og Pelargonium bevares ved Arboretet på Milde. 5. Økt bruk av genetisk mangfold Parallelt med bevaringsarbeidet har Genressursutvalget arbeidet for økt bruk av mangfoldet av nasjonale genressurser. Handlingsplanen har hatt målsettinger om økt bruk av plantearter med uutnyttet potensiale og aktiv næringsutvikling basert på norske plantegenetiske ressurser, samt gjennom økt bruk å bidra til bevaring. For å oppnå dette har det vært nødvendig med innsats på mange områder. For det første er det arbeidet systematisk med å sammenstille informasjon om hvilket materiale som finnes og om materialets egenskaper og å gjøre dette kjent. (Mer om informasjonsvirksomhet i kap. 5). Undersøkelser av variasjon og egenskaper i bevart materiale (pkt. 3.5.) er også viktige ledd i arbeidet med å tilrettelegge for økt bruk Distribusjon av materiale Utvalget har hatt som målsetting å gjøre materialet tilgjengelig for ulike brukere. Utvalgets Internettsider og øvrige informasjonsvirksomhet har gjennom oppfordringer til økt bruk også vært en adresse for henvendelser med ønsker om å få frø eller plantemateriale av spesielle typer. Sekretariatet har besvart alle henvendelser og så langt det har vært mulig også formidlet formeringsmateriale. Enklest har dette vært for frø fra lagrene i NGB og plantemateriale fra grønnsaksamlingene ved Bioforsk Landvik, og det er gått ut atskillige sendinger til privatpersoner. Desidert flest 10

11 henvendelser har kommet ang. jordskokk, som er blitt en populær vekst både hos privatpersoner og hos dyrkere som vil prøve seg på kommersiell produksjon. Samlingen av jordskokk på Landvik benyttes nå i flere næringsutviklingsprosjekter. Genressursutvalget overtok beholdningen av norske grønnsaksorter da Frøsenteret på Hellerud ble lagt ned, og oppbevarer dette nedfrosset ved Bioforsk Landvik. Hvilke sorter som finnes i dette lageret er gjort kjent på nettsidene, men det har foreløpig vært liten etterspørsel. Selv om alle forsendelser av frø, knoller eller annet formeringsmateriale er uforpliktende blir mottageren det gjort oppmerksom på at det føres registre over hvem som får materiale og at vedkommende på et senere tidspunkt kan få spørsmål om å gi materiale videre til andre, dersom det er mulig. Av andre henvendelser angår de fleste gamle fruktsorter. Her har utvalget foreløpig ikke noe apparat for å bistå privatpersoner, men henvendelser blir besvart med tips om hvor det er mulig å få kjøpt trær eller hjelp til å pode gamle sorter. Grønt kompetansesenter i Ulvik i Hardanger er den eneste av samlingene som tilbyr trær av sorter fra sine samlinger. Utvalget har som målsetting at dette tilbudet skal bli utvidet og omfatte alle aktuelle arter og at informasjon om dette finnes på Internett Undersøkelser og utnytting av materiale Genressursutvalget har støttet prosjekter med formål å utnytte genetisk mangfold innen flere arter. Et av prosjektene har vært Pre-breeding/effektivisert innkryssing av resistens mot aksfusariose i norsk hvete ( ) med Graminor AS som prosjektansvarlig. Det langsiktige målet med prosjektet har vært å gjøre resistens mot Fusarium i hvete tilgjengelig for foredling. I løpet av prosjektet er det framkommet linjer med svært sterk resistens, deriblant noen som kombinerer sterk resistens med riktig modningstid og plantehøyde, men som trenger å forbedres når det gjelder stråstyrke, og sannsynligvis også for avling. Det er videre arbeidet med metoder for å påvise markørgener for resistens mot Fusarium og en del aktuelle foredlingsmaterialer er undersøkt. Strategien for klonarkivene inneholder målsettinger om at egenskapene til plantene i samlingene skal undersøkes og dokumenteres og at det skal vurderes nærmere hvilke sorter eller typer som har egenskaper som tilsier permanent bevaring. Det er også et mål at man ikke skal bevare identiske sorter eller genotyper. For å avgjøre hvilke planter som skal utgjøre den permanente plantearven, dvs. være norske mandatsorter, er det nødvendig med et omfattende arbeid med morfologiske, kjemiske, genetiske og andre undersøkelser. Ulike egenskaper hos kloner av Ribes ved UMB og ved Norsknorsk kompetansesenter er undersøkt i prosjektet Kvalitetskomponenter samt vegetative og generative egenskaper hos innsamlede villripstyper. Sammenheng mellom viktige produksjonsmessige egenskaper og DNA-analyser i norske eplesorter er undersøkt i prosjektet Kartlegging av nyttbar diversitet hos eplesortar på norsk mandatsortsliste i regi av Bioforsk Vest Njøs. Prosjektet er gjennomført med samfinansiering 11

12 fra Nordisk Genbank og prosjektet har fulgt samme metoder og opplegg som tilsvarende prosjekter i Sverige og Finland. Bruk av DNA-analyser har seilt opp som en aktuell metode for å vurdere genetisk variasjon i sortssamlinger. For å undersøke hvordan DNA-analyser kunne benyttes i forvaltning og bruk av genressurser ble det etablert kontakt med en del institusjoner med relevant kompetanse og en del prosjekter ble initiert med støtte fra Genressursutvalget: - Genetiske undersøkelser av historiske roser, v/botanisk hage & arboret, UiB - DNA-kartlegging i seiersløk, Nord-norsk Kompetansesenter Holt, Tromsø - DNA-analyser i domestisert Aconitum, Botanisk museum, UiTø - DNA-analyser Mesterrot, v/botanisk hage & arboret, UiB - Genetisk variasjon hos jordskokk, Høgskolen i Agder Prosjektene støtte imidlertid på ulike typer av vanskeligheter med metodene, som var lite utviklet for de artene som er undersøkt, og i tillegg var undersøkelsene mer arbeidskrevende enn antatt. Genressursutvalget har derfor konkludert med at relativt mye ressurser er nødvendig for å få praktisk nyttbare resultater, eventuelt at en kan benytte metoder som på forhånd er godt utviklet. Det har også vært et visst samarbeid med Nordisk Genbank om bruk av deres DNAlaboratorium, og Genressursutvalget har vurdert videre samarbeid med NGB som ønskelig. På grunn av budsjettmessige begrensninger har omfanget av undersøkelser av egenskaper og variasjon i plantesamlingene vært mindre enn det Strategien for klonarkivene har lagt opp til og mindre enn det Genressursutvalget hadde ønsket PLANTEARVEN - konseptet For øvrig har Genressursutvalgets hovedsatsing innen økt bruk og næringsutvikling vært konseptet PLANTEARVEN. PLANTEARVEN er et samlebegrep for plantematerialet som defineres som nasjonale genressurser, det er en logo og et konsept for informasjon om disse, og PLANTEARVEN er et registrert varemerke som benyttes på planter og produkter med opphav i nasjonale genressurser. PLANTEARVEN har sitt eget nettsted som gir informasjon om alle sider ved konseptet. Genressursutvalget fikk i 2004 ekstern konsulenthjelp til å vurdere hvordan PLANTEARVEN konseptet kunne utvikles videre. I henhold til disse rådene har de viktigste tiltakene hittil vært å få i gang produksjon og omsetning av et utvalg PLANTEARVEN stauder og informasjonstiltak knyttet til dette. I 2006 er det omsatt mindre kvanta av 8-10 ulike stauder merket med PLANTEARVEN s logo. Det er definert kriterier og en tilhørende godkjennings-ordning for hvilke planteslag som kan omsettes under varemerket, og opplysninger om godkjente planter, deres egenskaper og historie og om produsent er lagt ut på PLANTEARVEN s nettsider. Det er også trykket og distribuert en brosjyre om PLANTEARVEN s staruder. Det er også, i henhold til råd fra forprosjektet, arbeidet med å utnytte Genressursutvalgets/ PLANTEARVEN s plantesamlinger i informasjonsøyemed. 12

13 Et ytterligere tiltak for å gjøre PLANTEARVEN kjent er opprettelse av PLANTEARVENprisen, som skal gis til personer som har gjort en spesiell innsats for bevaring og/eller bruk av plantegenetiske ressurser. Prisen utdeles første gang på Genressurssenterets åpningsseminar i november Arbeidet med PLANTEARVEN har også fulgt opp Handlingsplanens målsettinger om å gjøre gamle norske sorter mer tilgjengelige. 6. Informasjonsvirksomhet og nettverksbygging Handlingsplanens målsettinger om informasjonsvirksomhet er fulgt opp gjennom ulike tiltak. Utover de konkrete tiltakene som er omtalt nedenfor nevnes også at Genressursutvalgets arbeid og prosjekter er mye omtalt i presse og media i femårsperioden, både aviser, tidsskrifter, radio og TV. Arbeidsområdets fokus i krysningspunktet mellom historie, kultur, planter og miljø har vist seg å ha stor interesse i befolkningen. Oppslag i presse eller etermediene er ofte blitt fulgt av henvendelser med informasjon om gamle planter eller forespørsler om gamle planter kan skaffes Utgivelse av skriftlig materiell og brosjyrer Følgende brosjyrer o.l. er utarbeidet av Genressursutvalget / sekretariatet ~ Bevaring av genressurser i Norge. Samarbeid mellom genressursutvalgene for henholdsvis husdyr, planter og skogtrær ~ Årsmelding for Genressursutvalg for planter 2002 ~ Årsmelding for Genressursutvalg for planter 2003 ~ PLANTEARVEN en del av vårt biologiske mangfold ~ Ta vare på plantene. Veileder i plantebevaring ~ Nordisk Genbank. En institusjon for bevaring av plantegenetiske ressurser. Norsk versjon av jubileumsbrosjyre ~ Kvann en av Norges kulturplanter ~ PLANTEARVENS stauder I tillegg nevnes at Genressursutvalget finansierte utgivelsen av et vedlegg til Norsk Hagetidend i 2002; Ta plantearven i bruk. Dette er trykket opp i et større opplag og distribueres fortsatt til kurs, undervisning, møter o.a. Veilederen i plantebevaring fra 2004 benyttes som kursmateriell i studeiarbeid. Brosjyren om kvann ble produsert spesielt i anledning av Norges 100-års jubileum som selvstendig nasjon og den ble benyttet i tilknytning til Landbruksdepartementets første STREIF-arrangment på i Hardanger, der også HKH Dronning Sonja plantet en kvann på Agatunet i et opplegg som Genressursutvalget hadde ansvar for i samarbeid med Det norske Hageselskap Informasjon på Internett Genressursutvalget har hatt ansvar for Internettsidene og Nettstedet ble opprettet i 2002 i et samarbeid mellom Genressursrådet og de tre genressursutvalgene. Plantedelen av disse sidene har 13

14 fungert som utvalgets bindeledd og informasjonskanal til et stort nettverk av kontakter og samarbeidspartnere, i tillegg til at sidene har gitt informasjon til nye interesserte. Foruten generell informasjon om genressursbevaring og Genressursutvalgets mandat og arbeidsoppgaver har sidene blitt oppdatert med informasjon om det aktuelle innholdet i Nasjonalt program for bevaring g bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Oppdateringer er gjort for programmets prosjekter når disse startes og ved rapportering. De fleste rapporter og publikasjoner som er utarbeidet i programmet er også lagt ut på disse sidene. Sidene er blitt oppdatert med aktuelle saker når utvalget har hatt behov for å formidle aktuell informasjon. Regelmessig oppdatering med nyheter slik det er ønskelig på dynamiske Internettsider har det imidlertid ikke vært ressurser til å prioritere. Nettstedet ble opprettet med egen logo og design i Siden ble opprettet fordi dette var nødvendig i forbindelse med satsingen på PLANTEARVEN-konseptet. I tillegg er dette nettstedet benyttet til å gi informasjon om plantematerialet som finnes tilgjengelig, både i Genressursutvalgets samlinger og ellers. Her finnes blant annet en egen nettflora for stauder, som personer involvert i staudeinventeringene har bidratt til og det finnes en enkel søkbar base over sorter som finnes i utvalgets klonarkiv for frukt. I tillegg finnes her informasjon om varemerket PLANTEARVEN, muligheter for rådgivning og tilgang på tradisjonsplanter og en mulighet for å melde inn gamle planter på nett, som blir en del benyttet Seminarer og møter Genressursutvalget har arrangert følgende seminarer: a) Bruk og bevaring av genressurser i planter. Ås. 29. November Ca 55 deltagere b) Bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv, Håndverkeren Konferansesenter, Oslo c) tirsdag 5. november Ca 35 deltagere d) Kartlegging og dokumentasjon av plantegenetiske ressurser, Olavsgaard Hotell, Skjetten 28. november ca 40 deltagere e) DNA-analyser i bruk og bevaring av Genressurser i Planter, Olavsgaard Hotell, Skjetten 23.september Ca 20 inviterte deltagere f) NGB 25 år. Bevaring og bruk av PLANTEARVEN, Olavsgaard Hotell, Skjetten. 27. oktober Samarbeid med Nordisk Genbank. Ca 55 deltagere 6.4. Genressursutvalgets nettverk Genressursutvalget har prioritert å etablere et kontakt til et bredt nettverk av personer og institusjoner som har kompetanse eller virksomhet på tilgrensende fagfelt. Dette har vært en positiv øvelse, først og fremst fordi svært mange allerede har hatt eller fått interesse for bevaring av genressurser i planter. Nettverket har øket i omfang i løpet av programperioden og det har gitt tilgang til høy kompetanse, stort engasjement og i mange tilfelle konkrete muligheter for samarbeid om gjennomføring av prosjekter med betydelige synergieffekter. 14

15 7. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt fokus på genressursforvaltning er betydelig og Genressursutvalget har i hele perioden samarbeidet og hatt kontakt med aktuelle institusjoner og organisasjoner, spesielt Nordisk genbank men også videre i Europa og globalt Nordisk genbank Genressursutvalg for planter har samarbeidet nært med Nordisk Genbank. Virksomheten til utvalget er planlagt og gjennomført med tanke på å komplettere og utfylle arbeid som er gjennomført og gjennomføres i regi av Nordisk Genbank. Dette har blant annet ført til at programmet har hatt fokus på planteslag som bevares vegetativt i nasjonale klonsamlinger og på planteslag som fram til nå ikke vært omfattet av NGB s mandat. Tilsvarende har virksomheten i programmet vært mindre på frøformerte arter (og potet) av de tradisjonelle jordbruksvekstene der NGB har gjort et omfattende arbeid gjennom de siste 25 år. Av konkrete samarbeidsoppgaver nevnes datahåndtering, informasjonsoppgaver og utveksling av plantemateriale. Genressursutvalget og NGB har arrangert et felles seminar i Norge i forbindelse med Genbankens 25 års jubileum i Videre har utvalgets sekretariatsleder i perioden vært arbeidsgruppeleder og prosjektleder i NGB og har utført prosjektarbeid for NGB innen innsamling, beskrivelse av materiale og oppformering av frø til genbankens samlinger. Kontakten mellom NGB og Genressursutvalget har ellers bestått i styrerepresentasjon, felles møter og utveksling av dokumenter og informasjon. Nordisk deltagelse i internasjonale prosjekter og representasjon i organisasjoner som ECP/GR er koordinert i samarbeid med NGB Europeisk og internasjonalt genressurssamarbeid I det europeiske genressurssamarbeidet er European Cooperative Programme for Crop Genetic Resources (ECP/GR) sentrale ved at internasjonale prosjekter initieres, planlegges og gjennomføres i regi av ECP/GR og/eller deres arbeidsgrupper. Genressursutvalgets leder har vært norsk representant i Steering Committee for ECP/GR, og Norge har hatt deltagere i to av ECP/GR s overordnede nettverk (som organiserer vekstgruppevise arbeidsgrupper og prosjekter). Genressursutvalget har i perioden styrket deltagelsen i dette samarbeidet ved å utnevne norske deltagere til alle relevante arbeidsgrupper. Det er også innført en rutine for rapportering til Genressursutvalget etter møter i ECP/GR s arbeidsgrupper der Norge deltar. Programsekretariatet har bistått LMD i forhandlinger i FAO s Kommisjon for genressurser (CGRFA) og i Kommisjonens arbeidsgruppe for plantegenetiske ressurser. Sekretariatet har ellers vært aktivt i europeiske fora og prosjekter, bl.a. i samarbeid med International Plant Genetic Resources Institute (IPGRI). Genressursutvalget har generelt ønsket et aktivt norsk engasjement i internasjonale prosjekter og har blant annet bidratt økonomisk til gjennomføring av EU-prosjektet Improving germplasm conservation methods for perennial European forage species. Sluttrapport fra prosjektet foreligger (Humphreys et al. 2005) 15

16 Norge har deltatt i EU-prosjektet European crop wild relative diversity asessment and conservation forum (PGR-Forum ). Ved hjelp av en bevilgning fra Genressursutvalget ble det framskaffet data om utbredelse og status for en håndfull viltvoksende planteslag i norsk flora til den europeiske databasen CWRIS (The PGR Forum Crop Wild Relative Information System) som var et av resultatene fra prosjektet. I 2006 har utvalget bevilget midler til planlegging av norsk deltagelse i det internasjonale fruktprosjektet BIODIFRUIT, som det søkes om midler til fra EU-program EC 870/2004, som er spesielt beregnet på prosjekter relatert til bevaring og bruk av genressurser. Utvalget har også deltatt i en dialog med EU, Norges Forskningsråd og Landbruks- og Matdepartementet om muligheter for å få finansiert norske delprosjekter innen dette EU-programmet. 8. Andre oppgaver i handlingsplanen 8.1. På-gården metoder for bevaring og genetisk utvikling I henhold til målsettinger i handlingsplanen ble prosjektet On-farm metoden for bevaring og vidare genetisk utvikling i engvekstane startet i I regi av Planteforsk Løken (nå Bioforsk Øst Løken) er varianter av timotei, engsvingel og rødkløver krysset og frø med bred genetisk variasjon produsert. Dette frøet skal benyttes til å etablere felt ulike steder i landet. Disse engene høstes til fôr i to år før det høstes frø som igjen benyttes til såing av nye enger i samme område. På denne måten bevares genressursene i forbindelse med aktiv gårdsdrift og sortene får utvikle seg videre og tilpasses klima og vokseforhold på samme måte som landsorter ble utviklet i gamle dager. On-farm prosjektet er en langsiktig prosjekt som også sørger for at Norge har aktivitet som er relevant i forhold til den sterke internasjonale satsingen på bevaring av genressurser i aktivt landbruk Endringer i norsk flora Handlingsplanen påpekte et behov for å undersøke eventuelle effekter på nasjonale genressurser som følge av endringer i flora, innvandring av fremmede arter, bruk av innført formeringsmateriale og endringer i klima. Dette er fulgt opp via et forprosjekt utført av Direktoratet for Naturforvaltning (DN 2005). Utredningen berører forholdet mellom innførte planter og vill flora, forhold knyttet til endringer i kulturlandskapet og innføring av nye treslag i skogbruket. Drøftingen viser at problemstillingene er nært koblet til biologisk mangfold og til artsmangfold generelt, og at videre engasjement fra Genressursutvalget bør samordnes med det arbeidet andre institusjoner og programmer gjør for å bevare og overvåke biologisk mangfold, f.eks. Artsdatabanken. Genetisk mangfold i et jordbrukslandskap i endring følges opp i samarbeid med nasjonale satsinger innen bevaring og forvaltning av kulturlandskap Gjeninnføre sjeldne og truede villblomster i kulturlandskapet Handlingsplanens forslag om et prosjekt for å sikre forekomster av sjeldne kulturavhengige villblomster / ugrasarter på steder som kunne bidra til opplevelse og kulturhistorisk informasjon er ikke fulgt opp i denne programperioden. Det skyldes at det ikke har lykkes å etablere samarbeid med aktuelle institusjoner om et slikt prosjekt. 16

17 9. Oppgaver av overordnet karakter En del av oppgavene i Handlingsplanen som gjelder regelverk, forskning og policyspørsmål har en mer overordnet karakter, og Genressursutvalget har oppfordret Genressursrådet til å ta et sektorovergripende ansvar for disse oppgavene Økonomisk verdi av genressurser og foredling Handlingsplanens målsetting om å få beregnet den samfunnsøkonomiske verdien av norsk planteforedling og genressurser generelt er fulgt opp i en undersøkelse gjennomført ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved UMB (Romstad & Stokstad 2005) 9.2. Økt satsing på forskning I samarbeid med Genressursrådet har utvalget hatt en dialog med Norges Forskningsråd om å tilrettelegge for genressursforskning i Rådets programmer. Det er gjennomført flere møter med representanter for Forskningsrådet og sentrale forskningsinstitusjoner. Genressursutvalget bidro til rapporten Report of the NKJ-working group on Genetic Resources and Biodiversity fra en arbeidsgruppe under Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ) der relevante forskningsbehov ble utredet og et grunnlag for nordisk samarbeid lagt. Rapporten pekte spesielt på følgende tema som aktuelle for nordisk forskningssamarbeid på plantesektoren: 1. Før-foredling (pre-breeding) i arter som er aktuelle for aktiv foredling i de nordiske land. 2. Studier av endret jordbrukspraksis og skjøtsel i kulturlandskap av betydning for genetisk mangfold 3. Kartlegging/dokumentasjon og evaluering av genetiske ressurser 4. Bioteknologi som redskap for bevaring/forvaltning av genressurser Genressursutvalget har meddelt Forskningsrådet at dette er problemstillinger som også er prioritert fra utvalgets side. På egen hånd har utvalget gjennomført et møte om metoder og bruksområder innen DNAanalyser med aktuelle forskningsinstitusjoner, og bidratt økonomisk til noen prosjekter på området. Ellers har mange av utvalgets prosjekter helt eller delvis hatt karakter av forskning. Et mer systematisk arbeid for å utarbeide et program eller en samlet strategi for forskning og kompetanseoppbygging innen plantegenetiske ressurser i Norge, slik Handlingsplanen foreslår, har ikke latt seg realisere Regelverk og virkemidler for bevaring og bruk av PGR i Norge Handlingsplanen hadde en målsetting om utvikle og tilpasse regelverk til samfunnets behov for effektiv bevaring og bærekraftig utnytting av plantegenetiske ressurser, og foreslo at et ad hoc utvalg utredet dette. Genressursutvalget har i beskjeden grad engasjert seg aktivt i dette spørsmålet. Utvalget har imidlertid holdt seg orientert om det omfattende fokus det har vært 17

18 på dette området i andre fora, både nasjonalt, nordisk og internasjonalt, og utvalget har deltatt i noen aktuelle norske og nordiske møter og seminarer om dette. Utvalget har ellers forholdt seg til den nordiske rapporten A Nordic approach to Access and Rights to Genetic Resources fra Nordisk Genressursråd, som de Nordiske regjeringene har vedtatt skal gjelde for genmateriale som forvaltes av de nordiske land. Retningslinjene medfører at genressursene i Norden forvaltes som fellesskapets eiendom og i overenstemmelse med internasjonale avtaler, da spesielt The International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture (ITPGRFA). Genressursutvalget har lagt opp sin praktiske forvaltning av materiale i henhold til dette. Utvalget har drøftet og uttalt seg til pågående utarbeidelse av et nytt EU-direktiv med regler for omsetning av sorter som ikke tilfredsstiller kravene til å bli oppført på nasjonale sortslister etter dagens regelverk (bevaringssorter, amatørsorter o.l.). Litteratur: - Asdal, Å Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon. Planteforsk Landvik. - Asdal, Å Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv. Genressursutvalg for planter, Planteforsk Landvik. - Asdal, Å Changes in grassland management and its effects on plant diversity. Crop Wild Relative, Issue 3 April s Asdal, Å., J. Labokas, K. Olsson and J. Radušienė. Ecotypic exploration and characterization trials to promote conservation of Arnica montana L. in Northern Europe. Poster til First International Conference on Crop Wild Relative Conservation and use. Agrigento, Italy september Austad, I., B. Natlandsmyr, K. Rydgren, L. Byrkjeland og I. Auestad Bevaring av genresurser. Etablering av urterik slåtteeng. Bakgrunn, problemstillinger og metoder. HSF-notat 3/04. Høgskulen i Sogn & Fjordane, Sogndal. - Bele, B. og A. Norderhaug Genressurser i kulturmark et pilotprosjekt - Bratberg, E Gamle morellsorter i Hardanger. Kartlegging og innsamling av gamle morellsorter i Hardanger. Rapport nr. 8 04, Norges Landbrukshøgskole. ISBN Bratberg, E. og Å. Asdal Kvann en av Norges kulturplanter. Brosjyre 6s - Direktoratet for naturforvaltning. Fremstad, E. A. Norderhaug & T. Myking et al Endringer i Norsk Flora. DN-utredning Espedal, I Kartlegging av ville bjørnebærarter i Norge. Høgskulen i Agder, Dømmesmoen. - Espedal, I Gamle frukt og bærsortar på Sørlandet. Norsk Hagebruksmuseum, Høgskulen i Agder, Dømmesmoen. - Fjellheim, S., Å. B. Blomlie, P. Marum, O. A. Rognli. 2005: Phenotypic variation within local populations of meadow fescue shows significant associations with allele frequencies at AFLP loci. (Manus to TAG). - Fjellheim, S., Å. B. Blomlie, P. Marum og O. A. Rognli. 2006: Phenotypic variation within local populations of meadow fescue - potential for improving cultivars by utilizing wild germplasm. (Manus til Plant Breeding). - Fremstad, E. & Solem, T. 2005a. Gamle hageplanter i Midt-Norge. 72 s. Rapport botanisk serie , Vitenskapsmuseet, NTNU. ISBN

19 - Fremstad, E. & Solem, T. 2005b Akeleie og abbrodd. Hagens tradisjonsplanter. Bli med ut! 3: s. Vitenskapsmuseet, NTNU. ISBN Fremstad, E. & Solem, T. 2005c. Gamle hageplanter i Midt-Norge s. Rapport botanisk serie , Vitenskapsmuseet, NTNU. ISBN Genressursutvalg for planter Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv. Planteforsk Landvik Gundersen, B. (red.) Ta plantearven i bruk. Bilag til Norsk Hagetidend nr 2/ s. - Hilmersen, I og I. Solfjeld Eikene på Caltexløkka. Artikkel i Park & anlegg nr 10, november Hilmersen, I og I. Solfjeld Treprøving på UMB. Artikkel i Park & anlegg nr 9, oktober Hinton-Jones, M., A. H. Marshall, I. D. Thomas, M. O. Humphreys, P. Marum, M.Ševèíková, P. Šrámek, M.M.T. de Sousa, N. C. Nielsen, M.S. Dhanoa. 2006: Population sensitivity to environment during regeneration to temperate forage species. (Manus til det 26. møte i Eucarpias Fôrseksjon i Perugia, Italy 3-7 September 2006) - Hjeltnes, S. H Bevaring av genetiske ressursar i jordbær. Planteforsk Grønn forskning nr. 42/2002. ISBN Hjeltnes, S. H Genetiske ressursar i Ribes. Planteforsk Njøs - Hjeltnes, S. H Genetiske ressursar i Rubus. Planteforsk Njøs - Hjeltnes, S. H Rotekte plommesortar i Norge. Planteforsk Njøs - Hjeltnes, S.H Rotekte plommesortar i Noreg. Artikkel i Nordiske GENressurser årg. 5: Hodnebrog, T Historiske veksthusplanter. Kartlegging av norske og gamle veksthusplanter. Høgskolen i Agder / Norsk Hagebruksmuseum. - Humphreys, M.O., P. Marum, R. van Treuren, M. Ševèíková, N.C.Nielsen. 2005: Final report of the ICONFORS project to EU, QLK5-CT , Improving germ-plasm conservation methods for perennial European forage species, 107pp. - Kooyman, S Genetisk variasjon hos jordskokk. Bacheloroppgave i biologi ved Institutt for naturvitenskapelige fag, Høgskolen i Agder, Kristiansand. 36s. - Kosman, V.M., Shikov, A.N., Makarov, V.G., Galambosi, B., Dragland, S. & C. Vender Comparative analysis of European and Russian Rhodiola rosea samples. Side i: Proceeding of The 8th International Congress Actual problems of creation of new medicinal preparations of natural origin. PHYTOPHARM 2004, Mikkeli, Finland. 770 s. - Langeland, K. og Å. Asdal. Ta vare på plantene. Veileder i plantebevaring. Genressursutvalget for planter s. - Langeland, K Stauder i norske hager. Landbruksforlaget, Tun Forlag. ISBN Marstein, M Staudeinventering på Østlandet. Staudegruppas arbeid Martinussen, I., Stewart, D. & B. Mørkved Genetic diversity and antioxidant content in alpine leek (Allium victorialis). Proceedings XXII Congress of The Scandinavian Plant Physiology Society, Umeå, Sweden, June 16-19, P-89. p Martinussen, I Genetisk diversitet og antioksidant innhold i seiersløk (Allium victorialis L.) Prosjektrapport Bioforsk Nord Holt - Marum, P., 2001: Bevaring av genetiske ressurser i fôrvekstene. Grønn forskning 5 (2): Marum, P., N. C. Nielsen, M. Sevcikova, M. Hinton Jones, K. H. Chorlton, O.A. Rognli. 2006: Regeneration of forage grasses; Genetic contamination by windborne pollen as an 19

20 effect of isolation distance. (Manus til det 26. møte i Eucarpias Fôrseksjon i Perugia, Italy 3-7 September 2006) - Rohloff, J., Mordal, R. & S. Dragland Chemotypical variation of tansy (Tanacetum vulgare L.) from 40 different locations of Norway. Journal of Agricultural and Food Chemistry 52: Romstad, E. & G. Stokstad Valuation of Genetic Resources. Norwegian University of Life Sciences. Ås Solfjeld, I., P. A. Pedersen, J. Hovind og I. Hilmersen Treforsøksparken ved UMB. Artikkel i Park & anlegg nr 6, juni Solfjeld, I. og P. A. Pedersen UMB -RAPPORT 06/2006 Landskapsplanter - registreringer i norske grøntanlegg og forsøksfelt Universitetet for miljø- og biovitenskap 58 s.isbn , ISSN Stehno, Z., M. Scholten, J. Labokas, Å. Asdal and I. Chukhina. Allium schoenoprasum subsp. sibiricum (L.) Richter in Central and Northern Europe. Poster til First International Conference on Crop Wild Relative Conservation and use. Agrigento, Italy september Svalheim, E. 2005a. Kartlegging av gamle engarealer i Aust-Agder. På oppdrag for Genressursutvalg for kulturplaner. - Svalheim, E. 2005b. Oppsummering: Kartlegging av gamle enger og beiter i Oppland, Sogn og Fjordane og Aust-Agder - Svalheim, E., Å. Asdal, L. Hauge, P. Marum & J. Ueland Fôrplanter i gamle enger og beiter. Bevaring av genressurser. 24s. Genressursutvalg for kulturplanter, Planteforsk Landvik - Svalheim, E Fra kartlegging til oppfølging. Verdifulle biomangfoldlokaliteter i kulturlandskapet i Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Oppland og oppfølgingen av dem. Bioforsk rapport vol1/ ISBN Ueland, J. & P. Marum Inventering av genetisk mangfold i eng- og beitevekstene. Grønn kunnskap vol.7 nr. 10. Rapport fra forprosjekt, Planteforsk. - Vike, E Norske foredlinger og utvalg av busker og trær. Institutt for Plante- og miljøvitenskap, UMB. UMB-rapport 01/ Åsen, P.A Gamle stauder på Agder. Natur i Sør. Agder Naturmuseums rapportserie Åsen, P.A Historiske hageroser fra Søndeled og Risør. Søndeled og Risør Historielag, Årbok Nr.30/2005: s Artikler publisert på Genressursutvalgets nettsider - Heide, O.M Ville jordbær i Norge forekomst og status. Notat, Institutt for naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole - Marstein, M Om Galnebær til Nettflora. Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø - Mørkved, B Om aurikler til Nettflora. Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø - Mørkved, B Om Sibirlerkespore til Nettflora. Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø - Mørkved, B Om Stjerneskjerm til Nettflora. Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø - Mørkved, B Om Toppslirekneslekten; Alpeslirekne og Toppslirekne til Nettflora. Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø - Mørkved, B Om Hjelmslekten; Ulvehjelm, Storhjelm, Rosa storhjelm, Prakthjelm og Lys prakthjelm til Nettflora. Universitetsmuseet, Universitetet i Tromsø 20