Vestre Slidre kommune ArkivSak: 17/101

Transkript

1 Vestre Slidre kommune ArkivSak: 17/101 JournalpostID: 18/2705 ArkivID: PlanID R109, K2 - L12 Saksbehandlar: Steinar Tvedt Dato: Saksframlegg Saksnr. Utval Møtedato 033/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Godkjenning av detaljreguleringsplan Øde og Leirhaugstølen Hyttegrend Vedlegg: Plankart midtre del - A3 - Øde-Leir Plankart nedre del - A3 - Øde-Leir - alt Plankart nedre del - A3 - Øde-Leir - alt Plankart øvre del - A3 -Øde-Leir Totalt kart alt 1 Øde og Leirh Totalt kart alt 2 Øde og Leirh Planbeskrivelse reguleringsplan Øde og Leirhaugstølen Reguleringsbestemmelser Øde_Leirhaugstølen til 1. off høring ROS-analyse Øde og Leirhaugstølen hyttegrend Innspill til 1. off. ettersyn Saksutgreiing: DETTE ER SAMLET SAKSFRAMSTILLING NY BEHANDLING ETTER OFFENTLIG ETTERSYN STARTER PÅ SIDE 5 Utmarksplan AS har på vegne av grunneierne Ole Chrisian Øde (g/bnr 68/1), Vidar Opheim (g/bnr. 68/2) og Einar Johme (g/bnr. 68/3, 4 og 6) levert inn et planforslag for «Øde og Leirhaugstølen hyttegrend». Planforslaget innebærer delvis en fortetting av gjeldende reguleringsplan for Ulset hyttefelt, vedtatt , og delvis en fortetting og etablering av nytt felt på areal som stort sett ligger innenfor kommunedelplan for Vaset enten som byggeområde for fritidsbolig, eller som område avsatt til næringsformål. Planforslaget legger opp til 59 nye enkelttomter, samt to areal for tettere utbygging. Totalt vil det da innenfor planområdet kunne bli 96 enkelttomter for fritidsbolig, samt noen enheter innenfor totalt 6 daa hvor det skal bygges tett, når planen er ferdig utbygd. Arealet som skal bygges ut tett, i plankartet markert som KB1 og KB2, er i kommunedelplanen lagt ut til næringsareal S18. Det er gjennom et planprogram, vedtatt av kommunestyret , gitt åpning for å nytte dette arealet også til enheter for salg. Følgende vedtak ble fattet: FS-067/15 Vedtak:

2 Kommunestyret godkjenner planprogrammet for Øde og Leirhaugstølen hyttegrend, jfr plan- og bygningsloven 12-9 med følgjande presisering: 1. Byggeområde erverv på G/Bnr 68/2 er eit stølsjorde, og kommunestyret er i utgangspunktet negativ til omdisponering til byggjeområde som inkluderer fritidsboligar. Kan vurderes dersom man fremmer ein «tett utbygging» på stølsjordet, noe en ber utbyggar vurdere. 2. Ved planfremming må det utredast adkomsttilhøve, og vurderas rekkefølgebestemmelser for å sikre vegstandard under og etter utbygging. 3. Som følgje av nybygging av dyrka mark oppfordrer KS grunneigarar til alternativ dyrkning av jordbruksareal som erstattater dagens stølsjorde. I det følgende blir planforslaget gjennomgått punkt for punkt. Da planen og vurderingstemaene er ulike for øvre og nedre del, deles vurderingen i to. Vurdering: Øvre del: Tomtene som er lagt inn i planforslaget i øvre del av planen, består utelukkende av enkelttomter med areal mellom 0,8 og 1,7 daa. Her er det foreslått 52 nye tomter, med nummerering fra T1 til T52. Adkomsten til alle tomtene er foreslått løst ved å ta utgangspunkt i eksisterende vegsystem og hovedadkomst via naboområdene Ulven hyttegrend og Ulset 3. Fra dette eksisterende vegnettet er det greinet av «feltinterne» veger for adkomst til nye tomter. Lengdeprofiler på disse nye vegene viser at alle er innenfor kravet til maksimal stigning på 1:10. Tomtene T1, T3, T17 og T18 får adkomst via eksisterende eller regulert (men ikke bygget) veg i Ulset3. De fleste tomtene som er foreslått i dette området ligger innenfor det som i dag enten er regulert område, eller som er avsatt til utbyggingsområde i kommuneplan for Vaset. Øverst i planen er det rokkert litt om på tomtene og gjort plass til en ny tomt, T2. Dette har medført en mindre endring av skiløypetraseen. T5 og T6 ligger innenfor byggeområde i kommunedelplanen. For tomtene T34-T38 er det slik at ca. øverste halvparten av tomtene ligger utenfor kommunedelplanens avsatte utbyggingsareal. Dette er nødvendig for å få til en tomterekke her. Det er gjort tiltak ved å dra byggegrensa nedover et stykke på tomta, samt regulert maksimal mønehøyde langs kote 1056 meter. Dette er med på å sikre at hyttene på disse tomtene ikke kommer for høyt og skaper visuell forurensing med hytter i synsranda over åskammen. Det er uansett en del høydemeter igjen bak tomtene før toppen av åsen. Administrasjonen er av den oppfatning at dette kan aksepteres. Det er lagt inn tre «fortettingstomter» i det eksisterende feltet, T33, T39 og T40. Alle disse ser greie ut. Planbestemmelsene er utarbeidet etter den malen som Vestre Slidre kommune har bedt om at blir brukt på nye planer. Utnyttingsgraden er foreslått satt til 20% BYA, maksimalt 3 bygg per tomt, andre hus enn hovedhytta maksimalt 40 kvadratmeter. Ingen tomter kan utnyttes mer enn total 320 kvadratmeter T-BRA. Høyde på hovedhytta er foreslått til maksimal mønehøyde 6,2 meter, men på tomter med opprinnelig terreng brattere enn 1:6, er maksimal mønehøyde forslått til 5,5 meter. En har ikke kommentarer til innholdet i planbestmmelsene. Skiløypene gjennom planområdet er ivaretatt slik de ligger i dag, og det er ikke lagt opp til ytterligere vegkryssinger eller lignende. Det går to bekker gjennom planområdet. Øverst krysser Ulsetbekken gjennom området. Her er det, i tråd med rapporten «Skredvurdering i Vaset og Ulset, Vestre Slidre kommune» av Asbjørn Rune Aa og Eivind Spnstegaard (2014), lagt inn en faresone langs bekken på 20 meter til hver side for bekkeløpet hvor det ikke kan gjøres byggetiltak. På samme måte er det lagt inn en faresone på 15 meter til hver

3 side for bekken som går nedover i feltet. Denne bekken har ikke noe stort nedbørsfelt som den skal drenere, og den vil dermed ikke ha så stor risiko for flom/skred i følge nevnte rapport og planbeskrivelsen. Adkomstvegen til tomtene som ligger her er dessuten planlagt på siden mot bekken. En nødvendig oppbygging av vegen vil dermed virke som en flomvoll mot tomtene. Etter befaring i området da det ellers var kraftig vannføring i vassdragene, så mener administrasjonen at dette sannsynligvis er riktig. Nedre del: Nedre del består av området på G/Bnr. 68/2 benevnt som S18 i kommunedelplan for Vaset. I tillegg omfatter planen stølene 68/6, og 68/3. Begge disse to siste er eid av Einar Johme. På 68/3 er ikke arealet dyrket, og det er heller ikke registrert dyrkbar mark på denne teigen. Det finnes et lite innmarksbeite her på 1,5 daa, men dette ligger inne på en tidligere fradelt og solgt hyttetomt. Det er i planforslaget foreslått å fortette denne teigen med 4 nye tomter, T54-T57. På 68/2 er det foreslått å legge ut to områder, KB1 og KB2 til kombinert område næring/fritidsbebyggelse. Det er forutsatt at man på disse områdene foretar en tett utbygging. Det er i forslaget til planbestemmelser foreslått at utnyttingsgraden skal ligge på mellom 20% og 35% BYA, og med inntil 7 meter mønehøyde på bygg. Dette anses for å være i tråd med kommunestyrets vedtak av planprogrammet. I tillegg er det foreslått at dagens stølstun 68/2 blir lagt ut som en egen hyttetomt, T58. Dette er en naturlig konsekvens av utbyggingen av arealet, og noe som må aksepteres. I tillegg er det regulert inn en ny hyttetomt, T53 i dette området. Også dette logisk så lenge denne legges innimellom allerede eksisterende tomter. Det vil ha liten hensikt å legge denne tomta ut som kombinertformål med krav om høy utnyttingsgrad. I vedtaket av planprogrammet oppfordrer kommunestyret grunneier av G/Bnr. 68/2 om å finne alternative arealer for oppdyrking til erstatning for stølsjordet som blir nedbygget. Situasjonen er den at på G/Bnr. 68/2, så finnes det ikke alternativ dyrkbar jord. Dyrking må i såfall skje i statsalmenninga. Oppdyrking i fjellet er lite aktuelt for tiden med tanke på transportkostnader, og det blir dermed vanskelig å etterkomme denne oppfordringen. Det er ellers regulert inn skiløype nederst på teigene, mot Krokåne. I tillegg er det regulert inn en egen gangvegtrase som starter i planområdet, og går mot naboen i sørøst. Tanken er å bruke adkomsten ned i feltet også som adkomst til turvegen, for så at turvegen skal starte her og gå langs vasetvatnet og mot Vaset sentrum. Dette er i tråd med planforslaget Vasetvatnet rundt, som har vært på 1. offenlige høring. Denne planen har imidlertid stoppet opp. Det er likevel, og kanskje helst, slik at man bør regulere inn skiløype og turveg i de enkelte reguleringsplaner som berøres av planforslaget for Vasetvatnet rundt. Det er imidlertid slik at G/Bnr. 68/1 ikke er med i planforslaget for teigen som ligger nedenfor Knippesetvegen. Dette er logisk nok ettersom dette er en støl, som ikke blir berørt av utbygginga. Imidlertid burde man ha tatt med skiløypa og gangvegen også over denne teigen så lenge som 68/1 er del av reguleringsplanen ovenfor vegen. Da må grunneier på 68/1 også regne med å bidra til løype/turveg. En foreslår derfor at plangrensa utvides til å omfatte arealet som blir berørt av skiløype og turveg langs Krokåne på G/Bnr. 68/1. Dette da i tråd med planforslaget for Vasetvatnet rundt. Skiløypa er regulert inn der den ligger i dag, og det trengs ikke noe tiltak for at denne skal fungere. Turvegen er imidlertid et nytt element, som det må sikres at blir gjennomført. En har valgt å foreslå en rekkefølgebestemmelse som sikrer denne i planbestemmelsene. Det som har vist seg vanskeligst på dette nedre området, er å få til en tilfredsstillende adkomst ettersom denne delen av planområdet ligger på ei flate ganske langt nedenfor Krokånvegen, og med en bratt skråning herfra og ned på flata. I

4 planforslaget er det vedlagt totalt 4 mulige løsninger for adkomst, hvor alle har sine fordeler og ulemper. 3 av forslagene tar utgangspunkt i dagens veglei ned i området. Denne er imidlertid svært bratt slik den ligger i dag, og i tillegg med en avkjøring og kurvatur som gjør at det ikke er mulig å få tyngre kjøretøy, som lastebil, ned i feltet. Det siste alternativet består i å ta vegen over stølen 68/6, og krysse bekken før man går ned i feltet. Av de 3 alternativene som følger dagens veg, er det en mulighet at man går av oppe på Krokånvegen, krysser over dagens hytteveg, før vegen går ned i feltet slik dagens veg gjør. Dette vil skape en uoversiktlig trafikksituasjon ved nedkjøringen til feltet, og er ikke å anbefale. Et annet alternativ utbedrer kun stort sett dagens veg. En vil her ikke oppnå en radius som gjør det mulig (i alle fall ikke i teorien) å få lastebiler ned i feltet. Dette er heller ikke å anbefale. Man står da igjen med et alternativ, dersom dagens veg skal følges, som innebærer en relativt stor utfylling der vegen ned i feltet starter for å få til stor nok radius til at lastebiler kommer seg rundt her og kommer ned i feltet. Denne fyllingen vil særlig påvirke hytteeiendommen 68/15-68/25, som vil få fyllingen relativt tett innpå seg. Dette er kalt vegalternativ 4 i planbeskrivelsen. Det andre alternativet, kalt vegalternativ 3 i planbeskrivelsen, går ned via 68/6, mellom stølshusene og hytteeiendommen 68/24. Dette alternativet vil rent vegteknisk med hensyn på stigningsforhold osv. være tilsvarende det alternativet som man kan akseptere langs dagens adkomst. Ulempen ved dette alternativet vil i stor grad være at 68/6 får en hytteadkomst i overkant av stølstunet sitt, og 68/24 vil få samme adkomstvegen nedenfor tomta si. Det vil ikke gå med fulldyrka eller overflatedyrka mark til denne vegen, men den kan føre til visse driftsmessige ulemper for landbruket i det man griper inn i et etablert stølstun hvor det ikke skal foregå noen utbygging for øvrig. Et annet moment er at man ved denne løsningen må krysse bekken med adkomsten. Dette kan i seg selv være problematisk nederst i et bekkeløp, hvor det også kan være en viss fare for sørpeskred. Administrasjonen foreslår å legge begge alternativene som kan aksepteres ut på høring, og få høringspartenes innspill på vegløsningen. Forholdet til vedtatt planprogram: Administrasjonen vurderer det slik at de tema som er tatt opp i planprogrammet og i innkomne merknader til dette, er gjennomgått og hensyntatt i planforslaget. Forslag til vedtak: Vestre Slidre kommune vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Øde og Leirhaugstølen ut på offenlig 1. gangs høring slik planforslaget foreligger med følgende endring: 1: Plangrensen utvides slik at turveg og skiløype langs Krokåne innarbeides i planen også på G/Bnr. 68/1 i dette området Formannskapet Behandling: Samrøystes FS-033/17 Vedtak:

5 Vestre Slidre kommune vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Øde og Leirhaugstølen ut på offenlig 1. gangs høring slik planforslaget foreligger med følgende endring: 1: Plangrensen utvides slik at turveg og skiløype langs Krokåne innarbeides i planen også på G/Bnr. 68/1 i dette området. Nye opplysningar i saka Saksutgreiing: Planforslaget har, etter å ha blitt omarbeidet i tråd med formannskapets vedtak i sak FS-033/17, vært ute på offenlig ettersyn i 6 uker, med frist for innspill den Det har kommet inn 9 innspill fra 8 parter (en part har kommet med to innspill). Under følger en rask oppsummering av hvert enkelt innspill. Alle innspillene er for øvrig vedlagt saken. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen har ikke de store innvendingene mot planforslaget, men tar opp en del momenter som bør vurderes nærmere. For det første tar Fylkesmannen opp forholdet til tett ubygging i områdene KB1 og KB2. Fylkesmannen er enig i at man har skal bruke prinsippet om tett utbygging, men er bekymret for at det er rom for tolkning her. Planbestemmelsene sier at innenfor disse områdene så kan det etableres bygg med fra 1 til 4 boenheter. Fylkesmannen er redd for at man risikerer for eksempel kun 1 bruksenhet på hvert av arealene noe som ikke vil oppfylle formålet om tett utbygging. Når det gjelder vegadkomsten, så ser Fylkesmannen fordeler og ulemper ved begge. Alternativet med veg over G/Bnr. 68/6 vil medføre større press på dyrkamark enn alternativet som innebærer en utvidelsa av dagens adkomst. På den andre siden vil man ved å ta adkomsten ned over 68/6, ha mulighet til å skille gangtrafikk og biltrafikk ned i området. En bør unngå å bygge ned jordbruksareal. Dersom trafikale forhold tilsier at adkomsten skal gå over G/Bnr. 68/6, så vil de likevel ikke motsette seg dette. Vedrørede friluftsliv, så inneholder Fylkesmannen sitt innspill her en uttalelse som senere ble trukket tilbake fordi innspillet på dette punktet var basert på en misforståelse. Oppland Fylkeskommune Oppland Fylkeskommune kom med sitt innspill den , lenge etter at fristen for å komme med innspill var omme. Når planen likevel ikke var behandlet på dette

6 tidspunktet, finner administrasjonen det riktig å ta med også fylkeskommunens uttalelse i saken. Planforslaget er i konflikt med et kulturminne som er en kullgrop med id Oppland Fylkeskommune vedtar at dette kulturminnet kan frigis, og at planen kan realiseres uten ytterligere undersøkelser/utgravinger av dette kulturminnet. Kulturminnet skal merkes i plankartet som bestemmelsesområde med en nummerering, og følgende tekst skal inn i planbestemmelsenes fellesbestemmelser: «Det berørte kulturminnet, ID , som er markert som Bestemmelsesområde (#1 / slik markering som planlegger finner hensiktsmessig) i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse.» Regionalenheten mener at utbyggingen som det her legges opp til bør styres gjennom rekkefølgebestemmelser for å få på plass nødvendig infrastruktur, gi god forutsigbarhet og en god aralutnyttelse. Det er positivt at det settes krav om at godkjent VA-plan skal være på plass før det gis byggetillatelse, og at nye hytter/fritidsboliger skal kobles til offetlig VA-nett. Videre viser regionalenheten til veileder T-1450, og anbefaler at denne legges til grunn, særlig med hensyn til opprettholdelse av kvaliteter knyttet til natur, landskap, friluftsliv og kulturmiljø. Til slutt henvises det til regional planstrategi ( ) «Mulighetenes Oppland i ei grøn framtid». I denne er tema blant annet bærekraftig hytte- og destinasjonsutvikling. Man ber om at intensjonene i denne planstrategien også overføres videre konkret inn i denne planen, og om at fylkets regionale planer generetl blir brukt aktivt i planleggingen. NVE: Har ikke vurdert dette planforslaget konkret, men viser til at plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK 17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. NVE har lagt ved en sjekkliste som kan benyttes i det videre planarbeidet. Valdres Energiverk: Viser til uttalelse gitt tidligere i planarbeidet om at man ønsker en trafo plassert mer sentralt i området enn det planforslaget legger opp til. I planforslaget er trafo foreslått plassert ved tomt T32. Valdres Energiverk ønsker heller en trafo plassert mellom tomtene T15 og T19. Valdres kommunale renovasjon (VKR): Ser ikke at det er nødvendig å endre eksisterende renovasjonsløsning som følge av planforslaget. Martin og Anne Karine Rynning: Rynning har kommet med to innspill til planen i brev datert og I brevet av påpeker de at de har en tinglyst brønnrett mellom Knippesetvegen og Krokånvegen, med en vannledning derfra og inn på tomta si, som er G/Bnr. 67/13. De vet ikke hvor denne vannledningen går, og mener det kan være fare for å skade denne ved tiltak i området. I brevet av tar Rynning opp forholdet til naturmangfold sett opp i mot den planlagte utbyggingen. De mener det er viktig å holde området der byggeområde KB2 og tomtene T55-T57 er planlagt, fortsatt som åpne områder. Dette av hensyn til dyrelivet i området. De ber om en ytterligere biologisk vurdering av dette området, samt en grundig undersøkelse av ringvirkningene av bygging i Øde og Leirhaugstølen hyttegrend før reguleringsplanen eventuelt vedtas. Alternativt at

7 området KB2 og tomtene T55-T57 tas ut av planen for å bevare myr og våtmarksområdene. Solveig og Torstein Husaker: Husaker har hytte med G/Bnr. 68/24. De ønsker at adkomstvegen til nedre del av planområdet må gå der den går i dag, over eiendommen G/Bnr. 68/2, og at det ikke blir lagt opp til ny adkomstveg til dette området over G/Bnr. 68/6. I det siste tilfellet ville deres eiendom nærmest fått veg på alle kanter Fredrik og Jane Steenbuch Tar opp flere forhold. Stiller seg tvilende til godheten i utviklingen som planlegges. Fortettingen som planlegges vil føre til at Ulset-området kan bli en byggeplass i mange år framover. Mange tomter, spesifikt nevnt T41-T49, presses inn mellom eksisterende tomter, og vil være til sjenanse både for eksisterende hytteeiere og de som eventuelt vil komme til å bygge her. I nevnte område går det en bekk. Det etterspørres hvorvidt bekken er hensyntatt i planforslaget Dagens veg opp til Ulset-feltet tåler ikke mer belastning og mer trafikk da den kan være vanskelig nok å kjøre med den trafikken som er i dag. Fire hytteeiere som Steenbuch vet om og som har hytte i Ulset 1 har diagnosen Myelomatose (benmargskreft). Det er bekymringsfullt at så mange innenfor dette hytteområdet har en så vidt sjelden diagnose. De mener dette kan ha sammenheng med stråling fra masten på Ålfjell, og ber om at Statens strålevern utfører målinger i området. Dette har da også Steebuch forspurt Statens strålevern om en tilbakemelding på. De frykter at deres hytteopplevelser vil bli snudd opp-ned hvis utviklingen blir slik planene legger opp til, og ber grunneierne vise måtehold mhp. salg av tomter, hogging av skogen i området mv. Øvrige momenter: Etter at planen har vært på høring, så har det blitt klart at planforslaget innebærer en flytting av skiløypa langs Krokåne. I dag går denne over jordene her. Som følge av den planlagte utbyggingen må den flyttes lenger ut mot Krokåne og inn på skogsterreng. Dette er en del av den løypa man ønsker å opparbeide som en tidligløype i Vaset-området. Navnet på planen har også vært oppe til vurdering i namnenemda. Der ble det vedtatt at reguleringsplanen offisielt skal ha navnet reguleringsplan for Øde hyttegrend. Bakgrunnen for dette var at nemnda hadde fått innspill om at det ville være misvisende å trekke inn Leirhaugstølen i reguleringsplanens navn. Kommunestyret avgjør navnet endelig. Vurdering: Vedr. innspill fra Fylkesmannen i Oppland: En ser faren som Fylkesmannen peker på vedrørende utbyggingen av KB1 og KB2. En mulighet for å sikre tett nok utbygging på disse områdene, er å kreve en detaljreguleringsplan for disse når de skal bygges ut. Dette er imidlertid en stor prosess for relativt små areal. En foreslår derfor at det tas inn et tillegg i planbestemmelsene som sier at utbygging i disse områdene skal fremmes som en rammesøknad med en skisse som viser utbyggingsrekkefølgen, og at rammesøknaden skal godkjennes av formannskapet. Når det gjelder vegadkomsten så vurderer administrasjonen det slik at trafikken ned til det nedre området ikke blir

8 større enn at gående og kjørende kan benytte felles veg. Det ligger dermed godt til rette for å verne om dyrkamarka og landbruket ved å ikke legge adkomsten over G/Bnr. 68/6. Vedr. innspill fra Oppland Fylkeskommune: Merknaden vedrørende kulturminnet fra Oppland Fylkeskommune tas til følge. Det innarbeides et bestemmelsesområde i plankartet som dekker kulturminnet med id , og som lar seg unikt identifisere. Videre tas følgende setning inn i planbestemmelsene under Fellesbestemmelser: «Det berørte kulturminnet, ID , som er markert som Bestemmelsesområde (#1 / slik markering som planlegger finner hensiktsmessig) i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse.» Når det gjelder innspillene fra regionalenheten, mener administrasjonen at planforslaget i praksis tar opp i seg de føringene som er gitt både med hensyn til å bruke areal som er avsatt til formålet i overordnet plan, tilrettelegging for friluftsliv og med hensyn på utbyggingsrekkefølge. Dette siste kommer som en naturlig konsekvens når alle hytter skal kobles på offentlig vann og avløp. Dette vil i praksis styre utbyggingen i retning av samlet utbygging av område for område ettersom etablering av infrastruktur for vann og avløp er relativt kostbart. Vedr. innspill fra Valdres enerigverk: Det innarbeides plassering for trafo mellom tomt T15 og T19 i plankartet til erstatning for trafo plassert ved T32. Vedr. innspill fra Rynning: Momentene som Rynning anfører både med hensyn til å holde arealer utbyggingsfrie og med hesyn til dyrelivet i området, er avklart gjennom overordnet plan og gjennom planprogram for arealene KB1 og KB2. Planforslaget er i tråd med disse. Det er da vanskelig å skulle nekte en utbygging på areal som er avsatt til utbyggingsformål i overordnede vedtak. Når det gjelder brønn/vannledning, så er dette privatrettslige forhold som må ordnes opp partene imellom dersom det skulle vise seg å bli nødvendig. Vedr. innspill fra Husaker: En viser her til vurderingen som er gjort i forhold til Fylkesmannens innspill, og hvor konklusjonen er at administrasjonen fremmer planen for godkjenning med adkomst langs eksisterende veg. Innspillet til Husaker imøtekommes dermed. Vedr. innspill fra Steenbuch: Også her, som i forhold til Rynnings innspill, må man akseptere at planforslaget er i tråd med overordnet plan for området det vil si at det skal være mulig å bygge ut området ytterligere i forhold til slik det er i dag. Når det konkret gjelder den nevnte bekken, så er det i plankartet lagt inn en hensynssone på 15 meter til hver side for bekkeløpet som ikke kan bebygges. Dette bør være tilstrekkelig for denne typen bekk. Når det gjelder dagens vegadkomst opp i feltet, så er denne ikke optimal. Det er særlig ett punkt før man kommer opp i feltet som kan være utfordrende. Det optimale har hadde vært å knytte flere av vegene som går fra Knippesetvegen og opp i feltene sammen med et tverrsamband oppe i feltene. Dermed kunne man ha fordelt trafikken noe bedre. Det er da også regulert inn en veg mellom vegen som går opp i

9 Brakastølen og vegen som går opp i Ulset i gjeldende reguleringsplan for Brakastølen Øst. Det er en vegstrekning på ca. 130 meter som må bygges. Det er vanskelig å ta inn bestemmelser om denne vegen i reguleringsplan for Øde når denne vegen ligger inne i en annen reguleringsplan. Men kommunen vil ta en initiativ overfor grunneierne som berøres av denne vegen for å se om det kan være mulig å få realisert den. Når det gjelder helseaspektet som Steenbuch tar opp, så er dette noe som Statens strålevern har ansvaret for. Det kan ikke legges til grunn i dette planarbeidet at det skulle være skadlig stråling fra Ålfjell. Dersom Statens strålevern mot formodning skulle komme til en annen konklusjon, så vil man måtte gjøre noe med kilden til strålingen ettersom det allerede er mange hytter i området som ville være berørt av dette. Vedr. øvrige momenter: Det er naturlig at grunneierne må bekoste flyttingen av skiløypa når utbyggingen nedenfor vegen kommer dit at den berører dagens skiløypetrase. Det foreslås derfor å ta inn en rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsene som sikrer dette. Ettersom denne løypa skal være av tidligløypestandard, bør man akseptere at det brukes penger fra avsetningen i følge avtalen mellom grunneierene og Vestre Slidre kommune til å flytte denne løypa. De momentene som er foreslått tatt inn i planen er hver for seg og samlet av en slik karakter at de ikke endrer planforslaget vesentlig. For det meste har forslagene til endring karakter av presiseringer og konkretiseringer som ikke vil ha negativ betydning for andre berørte parter enn planfremmer selv. Det vurderes derfor som unødvendig å legge planen ut på nytt ettersyn. Forslag til vedtak: Vestre Slidre kommune godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, reguleringsplan for Øde og Leirhaugstølen hyttegrend slik den foreligger med følgende endringer og preiseringer: 1. Reguleringsplanens navn endres til reguleringsplan for Øde hyttegrend 2. Reguleringsplanen godkjennes med det alternativet for vegadkomst til nedre del av planområdet som i hovedsak følger dagens adkomstveg (plankart alternativ 2), og som ikke krysser over G/Bnr. 68/6. 3. Det innarbeides en ny rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsene som sier Tett utbygging på KB1 og KB2 Ved innlevering av byggesøknad så skal denne fremmes i form av en rammesøknad. Rammesøknaden skal inneholde en skisse over all utbygging som planlegges for hvert av områdene KB1 og KB2. Formannskapet skal godkjenne denne søknaden. I skissa skal det defineres en utbyggingsrekkefølge med nummererte bygg som skal følges. 4. Det innarbeides et bestemmelsesområde i plankartet, som lar seg unikt identifisere, og som dekker kulturminnet med ID Det innarbeides et punkt i planbestemmelsene/ eksisterende punkt 0B endres så 2. setning sier Det berørte kulturminnet, ID , som er markert som Bestemmelsesområde (#1 / slik markering som planlegger finner

10 hensiktsmessig) i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse 6. Det innarbeides en ny rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsene som sier Før man kan starte på utbyggingen av tomtene T55-T57 eller området KB2, må skiløypa flyttes i tråd med plankartet. Skiløypa skal opparbeides som en «tidligløype», dvs. at den skal planeres og tilrettelegges slik at det kan kjøres skiløype her med løypemaskin på lite snø. 7. I plankartet innarbeides det tomt for trafo mellom tomt T15 og T19 til erstatning for trafo plassert ved T32. Formannskapet : Behandling: Odd Jørgen Sørengen spurde seg inhabil som direkte berørt av planforslaget. Han vart kjend inhabil. Forslag til vedtak: Samrøystes FS- 033/18 Vedtak: Vestre Slidre kommune godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, reguleringsplan for Øde og Leirhaugstølen hyttegrend slik den foreligger med følgende endringer og preiseringer: 1. Reguleringsplanens navn endres til reguleringsplan for Øde hyttegrend 2. Reguleringsplanen godkjennes med det alternativet for vegadkomst til nedre del av planområdet som i hovedsak følger dagens adkomstveg (plankart alternativ 2), og som ikke krysser over G/Bnr. 68/6. 3. Det innarbeides en ny rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsene som sier Tett utbygging på KB1 og KB2 Ved innlevering av byggesøknad så skal denne fremmes i form av en rammesøknad. Rammesøknaden skal inneholde en skisse over all utbygging som planlegges for hvert av områdene KB1 og KB2. Formannskapet skal godkjenne denne søknaden. I skissa skal det defineres en utbyggingsrekkefølge med nummererte bygg som skal følges. 4. Det innarbeides et bestemmelsesområde i plankartet, som lar seg unikt identifisere, og som dekker kulturminnet med ID Det innarbeides et punkt i planbestemmelsene/ eksisterende punkt 0B endres så 2. setning sier Det berørte kulturminnet, ID , som er markert som Bestemmelsesområde (#1 / slik markering som planlegger finner hensiktsmessig) i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse 6. Det innarbeides en ny rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsene som sier Før man kan starte på utbyggingen av tomtene T55-T57 eller området KB2, må skiløypa flyttes i tråd med plankartet. Skiløypa skal opparbeides som en

11 «tidligløype», dvs. at den skal planeres og tilrettelegges slik at det kan kjøres skiløype her med løypemaskin på lite snø. 7. I plankartet innarbeides det tomt for trafo mellom tomt T15 og T19 til erstatning for trafo plassert ved T32. Kommunestyret : Behandling: Odd Jørgen Sørengen spurde seg inhabil som hytteeigar i området. Han vart kjend inhabil. KS- 039/18 Vedtak: Vestre Slidre kommune godkjenner, i medhold av plan- og bygningsloven 12-12, reguleringsplan for Øde og Leirhaugstølen hyttegrend slik den foreligger med følgende endringer og preiseringer: 1. Reguleringsplanens navn endres til reguleringsplan for Øde hyttegrend 2. Reguleringsplanen godkjennes med det alternativet for vegadkomst til nedre del av planområdet som i hovedsak følger dagens adkomstveg (plankart alternativ 2), og som ikke krysser over G/Bnr. 68/6. 3. Det innarbeides en ny rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsene som sier Tett utbygging på KB1 og KB2 Ved innlevering av byggesøknad så skal denne fremmes i form av en rammesøknad. Rammesøknaden skal inneholde en skisse over all utbygging som planlegges for hvert av områdene KB1 og KB2. Formannskapet skal godkjenne denne søknaden. I skissa skal det defineres en utbyggingsrekkefølge med nummererte bygg som skal følges. 4. Det innarbeides et bestemmelsesområde i plankartet, som lar seg unikt identifisere, og som dekker kulturminnet med ID Det innarbeides et punkt i planbestemmelsene/ eksisterende punkt 0B endres så 2. setning sier Det berørte kulturminnet, ID , som er markert som Bestemmelsesområde (#1 / slik markering som planlegger finner hensiktsmessig) i plankartet kan fjernes uten ytterligere arkeologisk undersøkelse 6. Det innarbeides en ny rekkefølgebestemmelse i planbestemmelsene som sier Før man kan starte på utbyggingen av tomtene T55-T57 eller området KB2, må skiløypa flyttes i tråd med plankartet. Skiløypa skal opparbeides som en «tidligløype», dvs. at den skal planeres og tilrettelegges slik at det kan kjøres skiløype her med løypemaskin på lite snø. 7. I plankartet innarbeides det tomt for trafo mellom tomt T15 og T19 til erstatning for trafo plassert ved T32.