Eidsiva Nett. Drivkraft. Årsrapport 2012

Transkript

1 Eidsiva Nett Drivkraft Årsrapport

2 Eidsiva Dette er Eidsiva Innhold Lavere kraftpriser på den nordiske børsen svekker kraftbransjens resultater i årene fremover. Vår utfordring er å drive så effektivt, innovativt og kundeorientert at våre eiere likevel mottar en forventet avkastning på den kapitalen de har i Eidsiva. Derfor må Eidsiva også bidra til vekst og utvikling i Hedmark og Oppland. Innlandet er vårt primære marked, og en positiv utvikling av regionen er avgjørende for Eidsivas lønnsomhet. Ola Mørkved rinnan Konsernsjef Eidsiva Energi er et regionalt energikonsern, eid av 26 kommuner og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Eidsivas 1000 ansatte er fordelt på 30 oppmøtesteder i regionen. Eidsivas visjon er «Drivkraft for oss i Innlandet». Eiernes hensikt med eierskapet God finansiell avkastning på verdijustert egenkapital (eiernes rente). Gode industrielle løsninger på produkter og tjenester for kundene. Regional utvikling ved å skape vekst i Innlandet. Produksjon og nett Eidsiva er en av landets største vannkraftoperatører med ansvar for en samlet produksjon på over 7 TWh. Prosjekter med en produksjonskapasitet på til sammen 1 TWh er under bygging eller konsesjonsbehandling. Eidsiva er i gang med å gjennomføre en betydelig utbygging av fjernvarme i byer og tettsteder. Eidsiva planlegger gjennom selskapet Austri Vind, som eies sammen med Begivenheter 2012 Gjenoppbygging og opprydding etter stormen Dagmar preget årets første måneder for nettvirksomheten. Stormen, som feide inn over Eidsivas nettområde i romjula 2011, kostet konsernet nærmere 90 millioner kroner. Som operatør for Opplandskraft sendte Eidsiva Vannkraft tre konsesjonssøknader til NVE i Søknadene gjaldt utbygging av vannkraftverkene Nedre Otta kraftverk, Tolga kraftverk og Hinøgla kraftverk. NVE fremla positiv innstilling til OED om utbygging av Rosten kraftverk. Gudbrandsdal Energi og Statskog, produksjon av vindenergi i Innlandet. Eidsiva eier og drifter kilometer strømnett, og står sammen med øvrige nettselskaper bak en omfattende utbygging av bredbånd i regionen. Eidsiva har nett- og strømkunder og bredbåndskunder. Eidsivas heleide datterselskaper Eidsiva Vannkraft Eidsiva Bioenergi Eidsiva Nett Eidsiva Anlegg Eid siva Marked Eid siva Vekst I tillegg eier Eidsiva 91 prosent av Eidsiva bredbånd, 66 prosent av Elsikkerhet Norge, 39 prosent av Oppland Energi, 35 prosent av Opplandskraft, 12 prosent av Kraftverkene i Orkla, 49 prosent av Elverum Energi Nett, 49 prosent av investeringsselskapet EFI AS og 24 prosent av Moelven Industrier ASA. Austri Vind sendte to konsesjonssøknader for vindkraftverk i Østerdalen til NVE i 2012, for Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot og Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal. Alexandra Bech Gjørv ble valgt til ny styreleder i Eidsiva Energis konsernstyre. Hun avløste Ingeborg Moen Borgerud. De fleste tiltakene i produktivitetsprogrammet P 100 ble gjennomført i Produksjon og nettdrift: Prosjekter med en produksjonskapasitet på til sammen 1 TWh er under bygging eller konsesjonsbehandling. Virksomhetsområder Eidsiva Vannkraft s 4 Eidsiva Bioenergi s 6 Eidsiva Nett s 10 Eidsiva Anlegg s 12 Eidsiva Marked s 18 Eidsiva Vekst s 20 Fellesfunksjoner s 22 Kart s 16 Vind i Innlandet s 24 Klimaregnskap s 26 Styrets beretning s 30 Regnskap s 38 Ansvarlig utgiver Eidsiva Energi AS Grafisk design og produksjon Sandbeck Foto Tuva Kleven, Frank Holm, istock, Johner, Eidsivas fotoarkiv Trykk Flisa trykkeri Papir Multi Design Drivkraft er en del av Eidsiva Energis årsrapport og utgis i forbindelse med årsmøtet i mai hvert år. 241 MILJØMERKET Trykksak

3 Eidsiva vannkraft Eidsiva vannkraft OS TYNSET SKJÅK LESJA DOVRE FOLLDAL ALVDAL TOLGA Mer fornybar energi Oversikt over Eidsiva Vannkrafts kraftverk: LOM VANG VÅGÅ ØYSTRE SLIDRE VESTRE SLIDRE NORD- AURDAL 15 1 SEL NORD-FRON 4 5 SØR-FRON 6 GAUSDAL ETNEDAL SØR- AURDAL 16 NORDRE LAND SØNDRE LAND JEVNAKER RINGEBU 3 ØYER LILLEHAMMER 7 21 RINGSAKER HAMAR GJØVIK GRAN VESTRE TOTEN ØSTRE TOTEN LUNNER STOR- ELVDAL RENDALEN 26 4 LØTEN STANGE ÅMOT TRYSIL NORD- ODAL ELVERUM VÅLER 33 SØR- ODAL ENGERDAL 38 5 ÅSNES GRUE KONGSVINGER 34 EIDSKOG Otta/gudbrandsdalslågen: Dokkavassdraget: 31 Strandfossen, Elverum 1 Framruste, Skjåk 17 Torpa, Nordre Land 32 Skjefstadfoss 1 og 2, Elverum 2 Øyberget, Skjåk 18 Kjøljua, Nordre Land 33 Braskereidfoss 3 Skjåk 1, Skjåk 19 Dokka, Nordre Land 34 Kongsvinger, Kongsvinger Eidsiva Vannkraft er den regionale kraftprodusenten i Norge som har den største porteføljen av nye vannkraftprosjekter. Ved utgangen av 2012 hadde selskapet søknader for i alt 700 GWh ny vannkraft til konsesjonsbehandling. Oddleiv Sæle Direktør i Eidsiva Vannkraft NVE har gitt positiv innstilling til OED for utbygging av Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen (Oppland Energi AS), og det er sendt søknad for utbygging av Nedre Otta kraftverk (Opplandskraft DA). Søknad for bygging av Tolga kraftverk i Glomma (Opplandskraft) sendes våren 2013, og søknad for Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen er under arbeid. Det pågår gjennomføring og planlegging av større rehabiliterings- og utvidelsesprosjekter ved flere eksisterende kraftverk. Styrket driftsorganisasjon For å møte stadig økende krav til optimal ressursutnyttelse ved drift og vedlikehold av kraftverkene er kraftverksavdelingen omorganisert i løpet av Resultatet er en driftsorganisasjon som er skreddersydd for Eidsiva Vannkrafts oppgave: Drift av 44 kraftverk av varierende størrelse, konstruksjon og alder spredt over to store fylker. Denne omorganiseringen vil også medføre en viss bemanningsreduksjon. Samordnet forvaltning Eidsiva Vannkraft forvalter Eidsivas kraftproduksjon og produksjonen til flere deleide selskaper. Det er i 2012 foretatt en samordning av forvaltningsmiljøene fra Eidsiva Marked og Eidsiva Vannkraft i Eidsiva Vannkraft. Den nye forvaltningsavdelingen vil ha styrket kompetanse og kapasitet til å møte utfordrende oppgaver i årene som kommer. Lavere kraftpriser Prisutviklingen i det nordiske og europeiske kraftmarkedet gjør at Eidsiva Vannkraft forventer lavere verdiskaping av kraftproduksjonen enn tilfellet har vært de siste årene. Forventet prisutvikling tilsier at det å komme inn under ordningen med elsertifikater vil ha avgjørende betydning for realiseringen av de aktuelle utbyggingsprosjektene. 4 Øvre Vinstra, Nord-Fron 5 Nedre Vinstra, Nord-Fron Mesnavassdraget: Brødbølvassdraget: Fakta om Eidsiva Vannkraft 6 Harpefossen, Sør-Fron 20 Tyria 1 og 2, Ringsaker 35 Bedafors, kongsvinger 7 Hunderfossen, Lillehammer 21 Mesna, Lillehammer 36 Varalden, Eidskog 8 Roppa, Gausdal 22 Moelv, Ringsaker 37 Brødbølfoss, eidskog Ansatte: Ca. 200 ansatte desentralisert i Oppland og Hedmark. Utgjør et av landets sterkeste vannkraftmiljøer. Videreutvikler vannkraftsystemet gjennom en rekke rehabiliterings- og utvidelsessprosjekter. 9 Raua, Gausdal 10 Holsfossen, Gausdal Glommavassdraget: trysilvassdraget: 23 Einunna, Alvdal 38 Hylla, Engerda l Begnavassdraget: 24 Savalen, Alvdal 39 Sagnfossen, Trysil 11 lomen, vestre slidre 25 Sølna, Alvdal 40 Lutufallet, Trysil 12 Ylja, Vang 26 Rendalen, Rendalen 13 kalvedalen, vang 27 Osa, Åmot Elver: 14 Fossheimfoss, Vestre Slidre 28 Osfallet, Åmot 1 Begna 15 Faslefoss, Nord-Aurdal 29 Kvernfallet, Åmot 2 Dokka 16 Eid, Sør-Aurda l 30 Løpet, Åmot 3 Gudbrandsdalslågen 4 Glomma 5 Trysilelva Hovedkontor: Lillehammer Omsetning i 2012: 1125 millioner kroner Eidsiva Vannkrafts arbeidsoppgaver: Ansvar for drift og vedlikehold av 44 kraftverk i Hedmark og Oppland med en samlet produksjon på ca. 7 TWh vannkraft. Eier 3,3 TWh kraftproduksjon i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Stor variasjon i konstruksjon, størrelse og alder i de 42 kraftverkene. Det eldste aggregatet i drift er fra 1910, det nyeste fra Planlegger og gjennomfører flere nye, større vannkraftprosjekter. Eidsivas andel av investeringer i ny vannkraft vil beløpe seg til 1,5 milliarder kroner over den kommende 10-årsperioden. Eidsiva Vannkraft utfører tjenester knyttet til reguleringsanlegg i en rekke vassdrag på vegne av Glommens og Laagens Brukseierforening og Foreningen til Bægnavassdragets Regulering. 4 5

4 Eidsiva bioenergi Eidsiva bioenergi OS LESJA FOLLDAL TYNSET TOLGA SKJÅK DOVRE ALVDAL ENGERDAL LOM VÅGÅ SEL NORD-FRON SØR-FRON RINGEBU STOR- ELVDAL RENDALEN Bioenergi til Innlandet Oversikt over Eidsiva BIOENERGIs fjernvarmeanlegg: 1 Lillehammer 2 Hamar, trehørningen energisentral 3 lena fjernvarme 4 trysil fjernvarme 5 kongsvinger 6 Brumunddal 7 Moelv 8 Gjøvik Fakta om Eidsiva bioenergi Ansatte: 45 ansatte. Hovedkontor: Gjøvik. Omsetning i 2012: 142 millioner kroner. VANG ØYSTRE SLIDRE VESTRE SLIDRE NORD- AURDAL Eidsiva Bioenergis arbeidsoppgaver: Eidsiva Bioenergi gjennomfører Norges største satsing på bioenergi, med en ambisjon om 1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet. Eidsiva Bioenergi har så langt utbygginger og prosjekter for cirka halvparten av målet. Selger varme i åtte byer og tettsteder i Innlandet: Trysil, gjennom eierskap i Trysil Fjernvarme AS (65 prosent) Kongsvinger, gjennom eierskap i Kongsvinger Bioenergi AS (79 prosent) GAUSDAL ØYER ÅMOT TRYSIL 4 LILLEHAMMER 1 ETNEDAL RINGSAKER NORDRE 6 7 LAND HAMAR ELVERUM GJØVIK 2 8 LØTEN SØNDRE LAND VESTRE VÅLER TOTEN ØSTRE STANGE ÅSNES TOTEN 3 GRAN NORD- ODAL GRUE SØR- AURDAL JEVNAKER LUNNER SØR- ODAL EIDSKOG Hamar Brumunddal Lillehammer Lena, gjennom Lena Fjernvarme AS (51 prosent) Tidligfyringsløsninger i Gjøvik og Moelv KONGSVINGER 5 Eierandel i Oplandske Bioenergi AS (35 prosent), som eier og drifter en rekke småskala anlegg og Åsnes Fjernvarme AS (74 prosent), som har et utbyggingsprosjekt på Flisa. Selskapets største anlegg er Trehørningen Energisentral. Forbrenningsanlegget produserer energi ved energigjenvinning av cirka tonn restavfall. Energien brukes til fjernvarme til Hamar by, prosessdamp til nabobedriften Norsk Protein og til produksjon av elektrisitet. Eidsiva Bioenergi AS har langsiktige og omfattende utbyggingsplaner flere steder i Innlandet. De siste årene har selskapet hatt en ekspansiv vekst både organisatorisk og investeringsmessig. John Marius Lynne Direktør i Eidsiva Bioenergi Året 2012 var første hele driftsår for avfallsforbrenningsanlegget på Trehørningen i Hamar. Anlegget energigjenvinner årlig cirka tonn avfall, og produserer fornybar energi i form av fjernvarme, damp til industribruk og elektrisitet. Anlegget bygger opp under intensjonen om å utnytte regionale og lokale energiressurser til kortreist miljøvennlig energiproduksjon. Selskapet har langsiktige avtaler om mottak av restavfall fra de store interkommunale avfallsselskapene i Hedmark og Oppland. Lillehammer Allerede i 2008 ble det vedtatt å bygge ut fjernvarme på Lillehammer. For å få til en rasjonell fjernvarmevirksomhet i etableringsfasen, er utbyggingen gjennomført med stegvis nettutbygging og tilhørende etablering av midlertidige produksjonsløsninger før permanent fullskala løsning kommer i drift. Arbeidet med ny energisentral basert på biobrensel ble påbegynt i oktober 2012, og er planlagt å stå ferdig til fyringssesongen 2013/2014. Kongsvinger Som et ledd i en helhetlig fjernvarmeforsyning i Kongsvinger, ble fjernvarmeanleggene på nord- og sydsiden av Glomma koblet sammen med en elvekryssing over Glomma i Det ble besluttet at Eidsiva Bioenergis virksomhet på nordsiden av Glomma i Kongsvinger skilles ut fra Eidsiva Bioenergi, og fusjoneres inn i Kongsvinger Bioenergis virksomhet (på sydsiden av Glomma) med virkning fra 1. januar I Kongsvinger har utbyggingsaktiviteten i 2012 hatt fokus på fjernvarme til Kongsvinger Festning, som dermed blir Norges første festningsverk oppvarmet med miljøvennlig fjernvarme. Gjøvik Utbyggingsplanene for Gjøvik ble vedtatt med et justert og trinnvis utbyggingskonsept i Utbygging av fjernvarmeforsyning til byen og utbygging av dampforsyning til de to store industrikundene Hunton Fiber AS og Hoff SA vil nå bli gjennomført i forskjellige trinn. Utbygging av bioenergibasert dampforsyning til industrikundene vil bli gjennomført først når langsiktige energipriser gir tilstrekkelig lønnsomhet både for produsent og kunder. Bygging av fjernvarmeinfrastruktur er godt i gang, og byggestart for ny energisentral i Kallerudlia er planlagt i andre halvår I tillegg til Hamar, Lillehammer, Kongsvinger og Gjøvik er det i 2012 også arbeidet med utbygging av fjernvarme i Moelv og Brumunddal. I Trysil ble det i 2012 vedtatt å fornye og å øke produksjonskapasiteten. Eksisterende varmesentral vil bli bygget ut i 2013, og en over 40 år gammel kjel vil bli byttet ut med en ny og moderne fliskjel, som skal brenne rå sagflis. Miljøfyrtårn Selskapet har i 2012 gjennomført ISO sertifisering. Det er et bevis på at selskapet har et dokumentert miljøstyringssystem. Selskapet er også klassifisert som et Miljøfyrtårn. 6 7

5 Drivkraft for oss i Innlandet Annonsekampanje 2012 Elverum håndball Fra venstre: Magnus Lester Bjaadal, Emre Christoff er Berge, Markus Wessel Finstad, Jonas Asp Solhaug, Jakob Lund Christiansen og Eirik Kulvedrøsten Soløst. Bak: Christian Berge og Steff en Stegavik. foto: Jens Haugen Eidsiva er en viktig pådriver for en fremtidsrettet utvikling i Innlandet. HVORDAN KAN STRANDFOSSEN VÆRE TIL NYTTE FOR HÅNDBALLGUTTENE I ELVERUM? Alt henger sammen. Når du betaler strømregningen din, bidrar du til å gjøre Innlandet til et bedre sted å bo. Eidsiva fører verdier tilbake til ditt lokalsamfunn, og sponser alt fra opera og litteratur til ski og breddehåndball. Eidsiva er en sentral aktør i utvikling av infrastruktur og verdiskaping for hele regionen. Les mer på eidsivaenergi.no Anita ihle steen Leder av Bedriftsforsamlingen Ordfører i Ringsaker Vang Skiløperforening Jørgen Sømoen og Aurora Ulsaker Bjørn. foto: Jens Haugen HVORDAN KAN VINSTRAELVA VÆRE TIL NYTTE FOR SKILØPERNE FRA VANG? Alt henger sammen. Når du betaler strømregningen din, bidrar du til å gjøre Innlandet til et bedre sted å bo. Eidsiva fører verdier tilbake til ditt lokalsamfunn, og sponser alt fra opera og litteratur til ski og breddehåndball. Les mer på eidsivaenergi.no 8 9

6 Eidsiva Nett Eidsiva Nett OS LESJA FOLLDAL TYNSET TOLGA SKJÅK DOVRE ALVDAL ENGERDAL LOM SEL RENDALEN VÅGÅ NORD-FRON SØR-FRON RINGEBU STOR- ELVDAL Mange Konsensjonsområdet: Eidsiva Nett har konsesjon for å distribuere strøm og å drifte regionalnett i 19 kommuner i Hedmark og Oppland. Områder der Eidsiva Nett kun har konsesjon for å drifte regionalnett. VANG VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE NORD- AURDAL SØR- AURDAL GAUSDAL ETNEDAL NORDRE LAND SØNDRE LAND JEVNAKER ØYER LILLEHAMMER GJØVIK GRAN RINGSAKER VESTRE TOTEN ØSTRE TOTEN LUNNER HAMAR LØTEN STANGE ÅMOT NORD- ODAL ELVERUM VÅLER SØR- ODAL ÅSNES GRUE EIDSKOG TRYSIL KONGSVINGER konsesjonssøknader gir stor aktivitet Mange konsesjonssøknader for utbygging av ny kraftproduksjon er medvirkende til at Eidsiva Nett planlegger store investeringer i nettet de kommende årene. Innføringen av grønne sertifikater har ført til mange søknader om konsesjon for utbygging av vind- og vannkraft. Dette kombinert med et generelt behov for fornyelse av nettet gjør at behovet nettinvesteringer blir stort i årene fremover. Spesielt i regionalnettet merkes virkningene av sertifikatene. Fakta om Eidsiva Nett Selskapet: Eidsiva Nett bygger, driver, vedlikeholder og fornyer Eidsivas strømnett og nett for bredbånd og kommunikasjon. Selskapet har områdekonsesjon for distribusjon av strøm til 14 kommuner i Hedmark og fem kommuner i Oppland. Konsesjonsområdet har en samlet befolkning på personer. Eidsiva Nett har 80 medarbeidere, som er lokalisert ved hovedkontoret i Hamar i tillegg til i Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger. Nettet: Eidsiva Nett eier regional- og distribusjonsnett med en samlet utstrekning på km, og er med det Norges nest største. Det er knyttet ca kunder til nettet. Økonomi: Selskapet omsatte i millioner kroner. Årlig investeres ca. 360 millioner kroner i fornyelse og utvidelse av nettanleggene, og det brukes ca. 450 millioner kroner på drift, vedlikehold og beredskap. Morten Aalborg Direktør i Eidsiva Nett For Eidsiva Nett ble 2012 et driftsmessig greit år. Første del av året var preget av etterarbeid og opprydding etter stormen Dagmar, som førte til store ødeleggelser i Eidsivas nett i romjulen Resten av året ble preget av færre feil og avbrudd enn i et normalår. Organisatoriske endringer Eidsiva Nett startet i 2012 arbeidet med organisatoriske endringer, som gjennomføres i Endringene gjøres dels som en tilpasning til Kompetanseforskriften og dels av hensyn til andre forhold. I 2012 har Eidsiva Nett fortsatt hatt fokus på bedre rammebetingelser for nettselskapene, og har vært en aktiv aktør i bransjen. I samarbeid med andre selskaper har Eidsiva Nett arbeidet for bedre rammer på områder som er sentrale for virksomheten. Fra 2013 er det gjennomført endringer, som peker i riktig retning, og som slår positivt ut for Eidsiva Netts økonomi

7 Eidsiva anlegg Eidsiva anlegg OS LESJA FOLLDAL TYNSET TOLGA SKJÅK DOVRE ALVDAL ENGERDAL LOM SEL RENDALEN 12 VÅGÅ NORD-FRON SØR-FRON RINGEBU STOR- ELVDAL 13 VANG VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE NORD- AURDAL SØR- AURDAL GAUSDAL ETNEDAL NORDRE LAND SØNDRE LAND ØYER ÅMOT 7 LILLEHAMMER 3 RINGSAKER 6 HAMAR ELVERUM GJØVIK LØTEN VESTRE TOTEN ØSTRE TOTEN STANGE VÅLER TRYSIL 8 ÅSNES 10 Krevende Dagmar GRAN JEVNAKER LUNNER NORD- ODAL 11 SØR- ODAL GRUE KONGSVINGER 5 EIDSKOG 2012 ble et krevende år for Eidsiva Anlegg. Året startet med mye oppryddingsarbeid etter stormen Dagmar. Det fortsatte med økonomiske utfordringer, fordi aktivitetsnivået ble lavere enn forventet. Det ble dermed vanskelig å få til optimal tilpasning mellom ressurser og oppdragsmengde. Fakta om Eidsiva ANLEGG Ansatte: 390 ansatte. Eidsiva Anlegg er den virksomheten i Eidsiva som har flest medarbeidere. 276 av de ansatte er energimontører. Av disse er 27 lærlinger. Eidsiva Anlegg tar inn nye lærlinger høsten Hovedkontor: Hamar. oppmøtesteder: 1 Børstad, Hamar 2 Vangsvegen, Hamar 3 sannheim, Lillehammer 4 Thomasdalen, Gjøvik 5 Kongevegen, kongsvinger Eidsiva Anlegg satte i gang kostnadsreduserende tiltak og ansettelsesstopp, og eksterne oppdrag ble et viktig fokusområde. Til tross for en vanskelig start på året, greide anleggsselskapet å få et lite overskudd i Et av de viktigste tiltakene var innføring av elektronisk kjørebok. For 2013 har Eidsiva Anlegg budsjettert med en liten omsetningsvekst i forhold til Oppdragsmengden for 2013 er allerede så stor at selskapet ligger godt an i forhold til å nå budsjettert omsetning for Omsetning i 2012: 690 millioner kroner. Eidsiva Anleggs arbeidsoppgaver: Drift og vedlikehold av Eidsivas regional- og distribusjonsnett. Bygging av nettanlegg og bredbånd. Beredskaps- og vaktordninger. Montering og kontroll av strømmålere. Midlertidig strøm (byggestrøm etc.). 6 Ringsaker 7 Rena, Åmot 8 Nybergsund, Trysil 9 Heradsbygd, ELverum 10 Flisa, Åsnes 11 Nord-odal 12 Engerdal 13 Koppang, Stor-Elvdal Kristoffer Lund Direktør i Eidsiva Anlegg Ekstern omsetning Selskapets eksterne omsetning i 2012 var 36 prosent prosent høyere enn året før. Resultatet av den økte eksterne omsetningen vil komme for alvor i I januar og februar 2013 var ordreinngangen på eksterne oppdrag 29 millioner kroner. Det viser at Eidsiva Anlegg er en konkurransedyktig aktør

8 Drivkraft for oss i Innlandet Annonsekampanje 2012 Lillehammer Ishockeylag, u år Fra venstre: Sverre Rønningen, Adrian Ellingsen, Kristoff er Jøstne, Andreas Hellvik og Steff en Engsveen. foto: Jens Haugen HVORDAN KAN MESNAELVA VÆRE TIL NYTTE FOR HOCKEYLAGET PÅ LILLEHAMMER? Gjøvik Håndballklubb, jenter 97 Fra venstre: Madelen Karoliussen, Silje Stegane, Ida Amalie Simenstad, Karoline Bakken. Alt henger sammen. Når du betaler strømregningen din, bidrar du til å gjøre Innlandet til et bedre sted å bo. Eidsiva fører verdier tilbake til ditt lokalsamfunn, og sponser alt fra opera og litteratur til ski og breddehåndball. Les mer på eidsivaenergi.no foto: Jens Haugen Eidsiva er en viktig arbeidsplass i Innlandet medarbeidere skal hver dag motiveres og utvikles til å yte sitt beste for verdiskaping og utvikling av selskapet. Det krever mye av den enkelte, men også mye av Eidsiva. Målet er at både de som arbeider her og folk utenfor skal oppfatte Eidsiva som en attraktiv og god arbeidsplass. HVORDAN KAN DOKKAVASSDRAGET VÆRE TIL NYTTE FOR HÅNDBALLJENTENE PÅ GJØVIK? Alt henger sammen. Når du betaler strømregningen din, bidrar du til å gjøre Innlandet til et bedre sted å bo. Eidsiva fører verdier tilbake til ditt lokalsamfunn, og sponser alt fra opera og litteratur til ski og breddehåndball. Knut Solberg Konserntillitsvalgt Les mer på eidsivaenergi.no 14 15

9 N V Ø Eidsivas virksomhet i Hedmark og Oppland S OS SKJÅK LESJA DOVRE FOLLDAL ALVDAL TYNSET TOLGA Vannkraftverk driftet av Eidsiva Vannkraft Fjernvarmeanlegg eid av Eidsiva bioenergi LOM VANG VÅGÅ VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE NORD- AURDAL SEL NORD-FRON SØR-FRON SØR- AURDAL GAUSDAL ETNEDAL NORDRE LAND SØNDRE LAND RINGEBU ØYER LILLEHAMMER GJØVIK GRAN STOR- ELVDAL RINGSAKER VESTRE TOTEN ØSTRE TOTEN HAMAR RENDALEN LØTEN STANGE ÅMOT NORD- ODAL ELVERUM VÅLER ENGERDAL ÅSNES GRUE TRYSIL otta/gudbrandsdalslågen: Framruste, Skjåk Øyberget, Skjåk Skjåk 1, Skjåk Øvre Vinstra, Nord-Fron Nedre Vinstra, Nord-Fron Harpefossen, Sør-Fron Hunderfossen, Lillehammer Roppa, Gausdal Raua, Gausdal Holsfossen, Gausdal begnavassdraget: Kalvedalen, Vang Ylja, Vang Lomen, Vestre Slidre Fossheimfoss, Vestre Slidre Faslefoss, Nord-Aurdal Eid, Sør-Aurdal dokkavassdraget: Torpa, Nordre Land Kjøljua, Nordre Land Dokka, Nordre Land mesnavassdraget: Tyria 1 og 2, Ringsaker Mesna, Lillehammer Moelv, Ringsaker glommavassdraget: Einunna, Alvdal Savalen, Alvdal Sølna, Alvdal Rendalen, Rendalen Osa, Åmot Osfallet, Åmot Kvernfallet, Åmot Løpet, Åmot Strandfossen, Elverum Skjefstadfoss 1 og 2, Elverum Braskereidfoss, Våler Kongsvinger, Kongsvinger Brødbølvassdraget: Bedafors, Kongsvinger Varalden, Eidskog Brødbølfoss, Eidskog trysilvassdraget: Hylla, Engerdal Sagnfossen, Trysil Lutufallet, Trysil Lillehammer Hamar, Trehørningen energisentral Lena fjernvarme Trysil fjernvarme Kongsvinger Brumunddal Moelv Gjøvik Eidsivas kontorer Industrigata, Lillehammer Energihuset, Gjøvik Vangsvegen, Hamar Nettsentralen, Elverum Kundeservice, Kongsvinger Kommuner der EIDSIVA NETT HAR KONSESJON JEVNAKER LUNNER SØR- ODAL KONGSVINGER Oppmøtesteder for Eidsiva anlegg EIDSKOG Vangsvegen, Hamar Børstad, Hamar Sannheim, Lillehammer Thomasdalen, Gjøvik Kongeveien, Kongsvinger Moelv, Ringsaker Rena, Åmot Nybergsund, Trysil Heradsbygd, Elverum Flisa, Åsnes Koppang, Stor-Elvdal Gardvik, Nord-Odal Engerdal 16 17

10 Eidsiva Marked Eidsiva Marked I 2012 var Eidsiva Marked blant strømleverandørene i Norge med lavest pris. Med produktet estandard kom Eidsiva på toppen av Konkurransetilsynets liste over rimelige strømleverandører. Oversikten i tabellen viser priser på standardavtaler inkludert mva., gjelder for hele 2012 og et årlig forbruk på kwh. I tillegg kommer nettleien. EIDSIVA PÅ NORGESTOPPEN OGSÅ I 2012! LEVERANDØR STANDARD VARIABEL KRONER I 2012 EIDSIVA MARKED AS estandard 5 323,- TELINET ENERGI AS Telinet Online 5 395,- HAFSLUND STRØM AS Direkte Variabelpris 5 599,- USTEKVEIKJA ENERGI AS Variabel Lavpris 5 795,- FJORDKRAFT AS Fjordkraft Web 5 815,- HURUM KRAFT AS Hurum Kraft Lavpris NO1/NO ,- NORGES ENERGI AS GUL e-strøm NO ,- G UDBR AND SDAL E NERG I Va ria b el La vp ris Ako nto , - Prisene er inkl. mva og gjelder for hele 2012 for et årlig forbruk på kwh. Fornøyde kunder I tillegg kommer nettleien. Kilde: konkurransetilsynet.no i Eidsiva Eidsivas Kundeservice er selskapets førstelinje mot alle kunder. Kundeservice har de siste årene arbeidet med forbedringer som kommer kundene til gode, og ble i 2012 kåret til bransjens tredje beste i Norges største kundeservicemåling. Fakta om Eidsiva Marked Ansatte: 59 ansatte fordelt på Kongsvinger, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Hovedkontor: Hamar. Omsetning i 2012: 899 millioner kroner. Eidsiva Markeds arbeidsoppgaver: Kjøper og selger kraft til privat- og bedriftskunder i Innlandet. Ansvar for konsernets merkevarebygging og kundekommunikasjon. Kundeservice for konsern i Kongsvinger som betjener alle kunder. Utfører avregning, fakturering og innfordring for hele konsernet. Maren Kyllingstad Direktør i Eidsiva Marked Eidsivas Kundeservice ble i 2012 kåret til bransjens tredje beste i Norges største kundeservicemåling. Sammen med gode og rimelige strømprodukter og solid satsing i digitale kanaler, har dette gitt mer fornøyde kunder i Eidsiva. God kundeservice Eidsivas Kundeservice har de siste årene kontinuerlig arbeidet med å forbedre rutiner og arbeidsprosesser. Dette har bidratt til at Eidsiva Kundeservice i dag er blant landets beste. Fokus på effektivitet og gode selvbetjeningsløsninger har ført til færre henvendelser i I kundeservicemåling blant egne kunder scorer Eidsiva høyere enn noen gang og er på et nivå hvor kundene gir uttrykk for at de er godt fornøyd med selskapets kundeservice. Strømpriser i Norgestoppen Eidsiva Marked har i 2012 tilbudt noen av de rimeligste strømproduktene på Konkurransetilsynets liste. Samtidig tilbyr vi kundene strømavtaler med god kundeoppfølging, energirådgivning og billetter til arrangementer og opplevelser i Innlandet. Eidsivas samarbeidsavtaler innen idrett og kultur rettet mot barn og unge understøtter Eidsivas regionale posisjon ved at verdier føres tilbake til lokalsamfunnet. Solid satsing i digitale medier I 2011 lanserte Eidsiva strømbransjens første mobil-app som et resultat av at Eidsiva har en ambisjon om å være ledende i bransjen i bruk av digitale medier. I 2012 har denne satsningen resultert i stadig mer kundevennlig funksjonalitet i digitale kanaler. Aktive kampanjer førte til at Eidsivas følgere på Facebook økte fra 390 i 2011 til 3091 ved utgangen av Samtidig har flere kunder enn noensinne tatt i bruk elektroniske kanaler og betalingsformer. Innen 2019 innføres smarte strømmålere (AMS) i alle husstander. Dette åpner for enda flere digitale muligheter og nye energirelaterte tjenester for Eidsivas kunder

11 Eidsiva Vekst Eidsiva Vekst Vekst i Innlandet Fakta om Eidsiva Vekst Ansatte: Ni ansatte i morselskapet og til sammen 158 ansatte i Eidsiva Veksts selskaper. Hovedkontor: Energihuset på Gjøvik. Omsetning i 2012: 339 millioner kroner. Eidsiva Veksts Visjon: Innlandets ledende drivkraft for innovasjon og vekst. Visjonen skal nås ved utøvelse av de fire ulike rollene som selskapets virksomhet omfatter: Forvaltning av konsernporteføljen Finansielle investeringer Forretningsutvikling Regional utvikling Eidsiva Vekst skal utfordre, engasjere og bistå kjernevirksomhetene i konsernet til videre fornying og lønnsom vekst. Selskaper i Eidsiva Veksts portefølje pr : Eidsiva bredbånd AS Energy Future Invest AS Moelven Industrier ASA Energihuset AS Austri Vind DA Austri Raskiftet DA Austri Kvitvola DA Elsikkerhet Norge AS Raufoss Beredskap AS Viking Venture III AS Prevent Systems AS Mjøskonferansen AS Hedmark Kunnskapspark AS Eidsiva Vekst AS er tillagt oppgaver for konsernet innen regional utvikling og innovasjon. Målet er å styrke Innlandets attraktivitet gjennom positiv nærings- og samfunnsutvikling. Utviklingen av Eidsivas vindkraftprosjekter ivaretas av Eidsiva Vekst gjennom eierskapet i Austri Vind DA. Thor Svegården Direktør i Eidsiva Vekst Prosjekter som promotering av full utbygging av Inter City jernbaneforbindelse helt til Lillehammer innen 2025 og engasjement for etablering av Innlandsuniversitet har stått sentralt gjennom året Det er utarbeidet en egen aktivitetsrapport for dette arbeidsfeltet. Bredbånd Eidsivas bredbåndsatsing fra 2004, gjennom Eidsiva bredbånd, som eies 90,1 prosent av Eidsiva Vekst, har gitt et betydelig løft i Innlandets infrastruktur for telekommunikasjon. Eidsiva bredbånd, med hovedkontor på Lillehammer, er leverandør av bredbånd og ulike tilleggstjenester. Selskapet er det sjette største bredbåndsselskapet i Norge målt etter antall kunder. Eidsiva bredbånd oppnådde i 2012 en vekst i omsetning på 17 prosent gjennom god kundevekst, og noterte for første gang et positivt resultat etter skatt. Eidsiva bredbånd disponerer fiberbasert infrastruktur på over 4000 kilometer. Dette gir grunnlag for videre vekst med forutsigbare rammebetingelser. Energy Future Invest Eidsiva Vekst og Hafslund har hver en eierandel på 49,5 prosent i selskapet Energy Future Invest (EFI). EFI er et investeringsfond med fokus på investeringer innen fornybar energi, energieffektivisering og telekommunikasjon. Selskapet har investert i flere spennende prosjekter, blant annet utvikling av ny led-teknologi for mobiler og PCer. Den sammenslåtte porteføljen til EFI består av hel- og deleierskap i til sammen åtte selskaper, samt en betydelig kontantbeholdning for oppfølgingsinvesteringer. EFI har som mål å videreutvikle og realisere selskapene i eksisterende portefølje og å gjøre to-tre nye selskapsinvesteringer i løpet av en femårsperiode. Elsikkerhet Norge Eierskapet i Elsikkerhet Norge har gitt gode resultater. Selskapet utfører viktige oppgaver innenfor eltilsyn på vegne av eierne, og har etablert seg som en av de ledende leverandørene av elsikkerhetstjenester til andre nettselskaper i Norge. Virksomheten opererer i et marked hvor oppdragene er konkurranseutsatt. Selskapet starter 2013 med en solid ordrebeholdning. Moelven Industrier Eidsiva Vekst eier også 24 prosent av Moelven Industrier ASA, og er med det selskapets nest største aksjonær. Engasjementet var en viktig faktor bak etableringen av Eidsiva Bioenergi for å sikre potensielle leveranser av bio-råstoff. Formålet med eierskapet i Moelven Industrier i fortsettelsen er videreutvikling av konsernets konkurransekraft gjennom et aksjonærfellesskap som ivaretar selskapets utviklingsbehov. Prevent Systems Prevent Systems utvikler og leverer brannsikringssystem basert på vanntåke, har fått mange gode referansekunder, og leverer nå positive resultater. Prevent Systems er i god vekst, og omsatte for 12 millioner kroner i

12 Eidsiva energi Eidsiva energi Fellesfunksjoner Morselskapet Eidsiva Energi AS skal sikre samarbeid og synergier på tvers i konsernet. Stabs- og støttefunksjoner som er vurdert mest effektivt å etablere felles, er organisert i Eidsiva Energi. Konsernstab leverer tjenester til heleide og deleide datterselskaper etter avtale om volum, kvalitet og pris, mens Økonomi og finans har hovedfokus på kontroll av de samme selskapene. Produktivitetsprogrammet P 100 har dominert morselskapets virksomhet i 2012, og vil fortsette å gjøre det i Økonomi og finans har ansvar for admini-strasjon og oppfølging av prosjektet, mens Konsernstab har ansvar for mange av fellestiltakene som omfatter hele konsernet. Profesjonalisering I 2012 er kostnadsreduksjoner og effektiviseringstiltak som Konsernstab har forpliktet seg til i P 100 gjennomført. I 2013 vil det bli arbeidet videre med å få i havn fellestiltak som gjenstår. Konsernstab vil fortsatt ha fokus på å drive kostnadseffektivt og levere tjenester med riktig kvalitet og servicenivå. Dette skjer blant annet gjennom sammenlikning med «beste praksis» og ytterligere profesjonalisering.. Finansiell styring. Finansiell styring og dokumentasjon av styringsprinsipper er et viktig fokusområde for Økonomi og finans. Denne jobben startet i 2012, og i 2013 fortsetter arbeidet med kvalitetssikring og videre bearbeiding. Fakta om KOnsernstab Fakta om Økonomi og finans Ansatte: 56 ansatte. Ansatte: 21 ansatte. konsernstabs arbeidsoppgaver: Konsernstab leverer tjenester innenfor HR, IKT, informasjon og samfunnskontakt, personellsikkerhet, innkjøp og internservice. Avdelinger i Konsernstab: HR IKT Servicesenteret Innkjøp Sikkerhet Informasjon og samfunnskontakt økonomi og finans arbeidsoppgaver: Økonomi og finans leverer tjenester innenfor: Regnskap Rapportering Finansiell styring Controlling Marit Torgersen Direktør konsernstab i Eidsiva Energi Leif Henning Asla Økonomi- og finansdirektør i Eidsiva Energi 22 23

13 Austri vind Austri VIND Vind i Innlandet Austri Vind DA kan se tilbake på 2012 som et travelt og begivenhetsrikt år. To konsesjonssøknader og to forhåndsmeldinger for vindkraftverk ble sendt til NVE i løpet av høsten De fire prosjektene kan gi en årlig produksjon på 950 GWh/år. Ola Børke Daglig leder i Austri Vind DA Prosjektene som er konsesjonssøkt, er skilt ut i egne selskaper: Austri Raskiftet DA og Austri Kvitvola DA. I februar 2013 er Eidsivas eierandel i disse to selskapene overført fra Eidsiva Vekst AS til Eidsiva Vannkraft AS. Milepæl En milepæl for arbeidet med vindkraftprosjekter i Innlandet ble nådd da Austri Raskiftet sendte konsesjonssøknad for Raskiftet vindkraftverk i Trysil og Åmot kommuner i slutten av september. Denne søknaden er den første vindkraftkonsesjonssøknaden som Austri og Eidsiva er involvert i. Også konsesjonssøknad for Kvitvola/ Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune er sendt til NVE. I tillegg har Austri sendt to forhåndsmeldinger til NVE, om Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune og Storfjellet vindkraftverk i Rendalen kommune, begge i Hedmark fylke. Austri Vind har i 2012 hatt to målemaster og to lasermålingsstasjoner i drift. Driften av anleggene gjøres i et samarbeid mellom Austri Vind, Kjeller Vindteknikk og Eidsiva Anlegg. Medieoppmerksomhet Høsten 2012 startet arbeidet med byggingen av en 80 meter høy målemast på Storfjellet i Rendalen kommune. Masten ble ferdigstilt i februar I forbindelse med konsesjonssøknadene og forhåndsmeldingene er det gjennomført flere folkemøter, informasjonsmøter og samrådsmøter. Det har i 2012 vært en betydelig oppmerksomhet fra media, og da særlig lokalaviser. Utviklingen av de aktuelle vindkraftprosjekter skjer i tråd med norske og svenske myndigheters målsetting om å utvikle og bygge 26 TWh ny fornybar kraft. Visualisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Fakta om Austri vind Austri Vind eies av Gudbrandsdal Energi, Statskog Vind og Eidsiva Vekst. Selskapet arbeider med utvikling av vindkraft i Innlandet. Ved utbygging av vindkraft ønsker Austri Vind å utnytte naturressursene i regionen og skape nye arbeidsplasser som kommer Innlandet til gode. I tillegg til å utvikle egen prosjektportefølje, forestår Austri Vind administrasjon og prosjektutvikling på vegne av prosjektselskapene Austri Raskiftet og Austri Kvitvola. Prosjekter: Raskiftet vindkraftverk (eies av Austri Raskiftet): Konsesjonssøknad er sendt til NVE. Det planlagte vindkraftverket vil bestå av vindturbiner, og gi en årlig produksjon av ca. 350 GWh ny fornybar energi. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk (eies av Austri Kvitvola): Konsesjonssøknad er sendt til NVE. Det planlagte vindkraftverket vil bestå av inntil 50 vindturbiner, som til sammen vil produsere ca GWh ny fornybar energi årlig. Kjølberget vindkraftverk: Forhåndsmelding er sendt til NVE. Det planlagte vindkraftverket vil få vindturbiner og en årlig produksjon på ca. 100 GWh ny fornybar energi. Storfjellet vindkraftverk: Forhåndsmelding er sendt til NVE. Det planlagte vindkraftverket vil få vindturbiner og en årlig produksjon på rundt 120 GWh ny fornybar energi

14 Klimaregnskap Klimaregnskap Miljø og klima i 2012 Eidsiva reduserte sine utslipp av CO2 med tonn fra 2011 til Samtidig var produksjon av fornybar energi på 3,9 TWh. Den rene fornybare energien fra Eidsiva Vannkraft og Eidsiva Bioenergi vil gi et positivt bidrag på ca tonn CO2, hvis den erstatter en el-miks fra Norden, og enda mer hvis vi legger en energimiks fra Europa til grunn. Elektrifisering av veitransporten og hurtigladere har vært fokusområder for arbeidet med miljø og klima i Eidsiva i Konsernet har 16 elektriske og hybride kjøretøy, noe som utgjør ca. fire prosent av den totale bilflåten. Hurtigladere er grunnlaget i fremtidens infrastruktur for el i veitransporten. Ordfører i Gjøvik, Bjørn Iddberg, miljøkoordinator i Eidsiva, Odd-Olaf Schei og fylkesvaraordfører i Oppland, Reidun Gravdahl åpner hurtiglader på Gjøvik. Dette viser at Eidsiva bidrar til å løse fremtidens miljø- og klimautfordringer, og at miljø og klima blir tatt på alvor. Virksomheten i Eidsiva påvirker det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt innen virksomhetene vannkraft, nett, bioenergi og vindkraft. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre og minimalisere direkte miljøskader. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig utstrekning tatt hensyn til natur og miljø. Klimaregnskap Eidsiva utarbeider klimaregnskap etter Greenhouse Gas Protocol (GHG) standarden. Påvirkning på klima måles i tonn CO2. Utslipp av CO2 for konsernets totale virksomhet er beregnet til ca. ti tusen tonn i Fra referanseåret 2010, som er oppstartsåret for klimaregnskap i Eidsiva, er dette en reduksjon på ca. 28 prosent. Konsernets totale energiproduksjon var i 2012 nær 4 TWh. El- og hybridkjøretøy Konsernet har fokusert spesielt på elektrifisering av veitransporten, og har 16 elektriske og hybride kjøretøy. Dette utgjør ca. fire prosent av den totale bilflåten, og andelen er stigende. Nye modeller, som Nissan Leaf, Opel Ampera, Volvo V60 og Renault Kango el-varebil er noen av de siste bilene som er kjøpt inn og tatt i bruk i den daglige driften. Det er etablert tre nye hurtigladere i regionen i 2012, og ytterligere fire skal etableres i Regionen vil ved utgangen av 2013 ha åtte hurtigladere. Ti av våre eierkommuner har i løpet av 2012 fått informasjon om lademuligheter og har fått testet elektriske biler. Dette prosjektet videreføres i 2013, som et Interregprosjekt i samarbeid med Energiråd Innlandet og tilsvarende svenske enheter. Eidsiva har også iverksatt ytterligere miljø- og klimatiltak i 2012, som miljøsertifiseringen av enheter, oppfølging av energiforbruk i egne bygg, deltakelse i Zero Rally m.m

15 Eidsiva energi Styret Alexandra Bech Gjørv Styreleder siden 2012 Advokat, partner Reidar Åsgård Nestleder Medlem siden: 2008 Jurist Sigmund Thue Styremedlem Medlem siden: 2000 Advokat Styret har ansvar for å ta vare på de store verdiene eierne har plassert i Eidsiva. Vi må sørge for at selskapet handler ambisiøst og fremtidsrettet også i en tid med lavere kraftpriser. Kari Broberg Styremedlem Medlem siden: 2012 Sivilingeniør Monica Haugan Styremedlem Medlem siden: 2012 Finanssjef Svein Håvard Sørum Styremedlem Medlem siden: 2012 Viseadministrerende direktør Alexandra bech gjørv Styreleder Eidsiva Energi AS Martin Lutnæs Ansattvalgt Medlem siden: 2001 Avdelingsleder Eidsiva Anlegg AS Arild Haugstad Ansattvalgt Medlem siden: 2001 Avdelingsleder Eidsiva Anlegg AS 28 29

16 Styrets beretning Styrets beretning Årsberetning ble preget av et betydelig fall i kraftprisen. God magasinfylling, høy produksjon og stabilt forbruk påvirket markedsbalansen i Norge. I tillegg tok markedet inn over seg mer langsiktige utfordringer knyttet til innfasing av grønne sertifikater og ny fornybar kraftproduksjon, nærmest kollaps i CO2-prisene, usikkerhet om utviklingen for fastlandsindustrien, og begrensinger i overføringskapasitet både innenlands og til utlandet. Eidsivas kraftkunder har hatt lavere strømregninger enn tidligere år, mens selskapet har realisert et svakere resultat. Konsernet iverksatte fra høsten 2011 og utover i 2012 en rekke kostnadsreduserende tiltak gjennom konsernprogrammet P 100. Resultateffekten vil imidlertid i stor grad først realiseres gjennom 2013 og Statistikken for personskader har vist en klart positiv utvikling, men det er fortsatt rom for forbedring gjennom videre systematisk arbeid. Målinger viser at Eidsiva scorer høyt og har positiv utvikling i omdømme og kundetilfredshet, og det er lavt sykefravær. Bredbåndsselskapet fortsetter sin vekst og utvikling og leverte for første gang positive resultater i Resultatene i de deleide selskapene Moelven Industrier og EFI har på den annen side vært skuffende, og påvirker resultatet negativt. Nettinntektene var lave i 2011 og 2012, fordi reguleringsrenten var lavere enn den normalavkastning som er tiltenkt eieren i reguleringsregimet. Dette har NVE korrigert for 2013, men uten tilbakevirkende kraft. Inntektssvikten har liten effekt på resultat og balanse etter de regnskapsprinsipper Eidsiva anvender (IFRS), men er av betydning for nettets underliggende verdiskapning. Viktige hendelser 2012 oppfyllelse av mål og strategi Eidsivas strategiplan retter oppmerksomheten mot fem hovedområder: Konkurransedyktige virksomheter Ny fornybar energi Regional markedsutvikling Prosjektet for nye målere til kundene AMS Risikoavdekking Styret har i 2012 vært spesielt opptatt av utviklingen i kraftpris og konsekvensene dette kan få for konsernets vekstambisjoner og muligheten til å nå en tilfredsstillende avkastning både knyttet til den eksisterende produksjon og de muligheter som ligger i el-sertifikatinntekter ved utbygging av ny fornybar energi. Ønsket om å inngå en industrikontrakt som en del av grunnsikringen for vannkraftvirksomheten ble oppfylt rett før årsskiftet 2011/2012. Kontrakten dekker en leveranse til Borregaard på 510 GWh (millioner kilowatt timer) fra i 12 år, og utgjør cirka 15 prosent av middel årsproduksjon i vannkraftvirksomheten. Fallende kraftpriser har gitt dårligere inntjening og satt fokus på «konkurransedyktige virksomheter». Konsernets produktivitetsprogram P 100 hvor målsettingen er å gi en resultatforbedring etter skatt med 100 millioner kroner i løpet av 2013/2014, har mange tiltak som er identifisert, og prosjektet er nå i gjennomføringsfasen, både i kjernevirksomheten og i tilknyttede selskaper. Økt produksjon av Ny fornybar energi har vært et uttalt mål de siste årene for konsernet. Storsatsingen Trehørningen forbrenningsanlegg ble tatt i bruk i 2011 og leverte i sitt første fulle driftsår 2012 noe over plan, med forbrenning av tonn avfall, energiproduksjon på cirka 190 GWh, og kostnader på forventet nivå. Byggingen av varmesentral på Lillehammer er i gang og i 2012 besluttet Bedriftsforsamlingen utbygging av Gjøvik Energisentral, i første omgang med en produksjon av fjernvarme på cirka 60 GWh. Prosjektet har vært kontroversielt nabomessig da mange har ment at en annen plassering utenfor byen hadde vært bedre. Etter ferdig utbygging innen bioenergi i Eidsiva, vil produksjonen være i underkant av 500 GWh. Prosjektet for ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk, eid av Opplandskraft DA der Eidsiva eier cirka 35 prosent og er driftsansvarlig, er under utbygging, og vil bli tatt i bruk våren Eidsiva utvikler en stor portefølje av prosjektmuligheter innen både vindkraft (cirka 1,2 TWh) og vannkraft (cirka 1 TWh i hel- og deleide selskaper) som er på ulike trinn i konsesjonsog planbehandlingen. Vindparkene ligger innenfor Eidsivas nettområde og har gunstig beliggenhet med hensyn til innmating i nettet, etablert vegnett og har i tillegg gode vindmålinger. Vindkraft utvikles av Austri Vind DA hvor Eidsiva eier 50 prosent (Statskog Vind og Gudbrandsdal Energi eier hver 25 prosent). Styret vil i året som kommer bruke mye tid på å vurdere risikoen og lønnsomheten i disse prosjektene før eventuelle investeringsbeslutninger. Aksjonæravtalen pålegger Eidsiva å tilstrebe regional utvikling, på forretningsmessige prinsipper. Innlandet har ikke hatt en befolkningsvekst og tilhørende strømforbruksutvikling på linje med øvrige regioner i Norge. For å utvikle det regionale markedet engasjerer Eidsiva seg derfor som pådriver for tilflytting og etablering av personer, bedrifter og statlige virksomheter i regionen, integrering med andre energiselskaper i Innlandet og kjøp av lokale produkter og tjenester på kommersielle vilkår. I 2012 har selskapet arbeidet aktivt for bedret infrastruktur og utbygging av Intercity (jernbane) dobbeltspor frem til Lillehammer, som vil kunne muliggjøre at Innlandet får del av befolkningstilstrømningen til arbeidsplasser i Oslo-regionen. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har besluttet at nettselskapene i Norge skal installere Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) som innebærer å bytte ut alle landets strømmålere til automatisk avlesbare, og med timesmålt forbruk. Utskiftingen vil kreve investeringer for Eidsiva i størrelsesorden 700 millioner kroner som via nettleie skal betales av forbrukerne. Eidsiva har etablert en prosjektorganisasjon som har som oppgave å gjennomføre dette meget omfattende prosjektet mest mulig effektivt, og til lavest mulig kostnad for kundene. Samtidig legges det til rette for å stimulere til at kundens forbruk ledes mot tider på døgnet det er gunstig med hensyn til pris noe som også utnytter nettinvesteringer på en bedre måte. Olje- og energidepartementet har utsatt fristen for når prosjektet skal være ferdig til 1. januar Risikoavdekking og risikostyring har vært sentralt også i Konsernet har forbedret de skriftlige rammene for styring av konsernet, med spesielt fokus på styrende dokumenter og håndteringen av strategisk risiko. Konsernet har også videreutviklet en simuleringsmodell for oppfølging av fremtidige finansiell utvikling. Tiltakene har styrket konsernets økonomistyring ytterligere. Myndighetene har i 2012 hatt fokus på at monopol- og markedsbaserte selskaper i verdikjedene innen kraftbransjen skal være uavhengig av hverandre. Dette gjelder produksjon-, nett-, strømsalg- og entreprenørselskaper. Dette setter krav til «armlengdeavstand» for samhandling mellom selskapene og krav til internprising. Spesielt gjelder dette mellom nett- og anleggselskapet. Eidsiva Nett AS leverte en grundig beskrevet redegjørelse for prinsippene i avtaleforholdet med referanse til internasjonalt rammeverk. Dette er bekreftet tilfredsstillende fra regulator NVE. «Kompetanseforskriften» for nettselskaper fra NVE har i tillegg satt krav til kompetanse som nettselskapene må ha for på egenhånd å ivareta sine oppgaver innen forsyning og beredskap i ordinær drift. Regelverket er innskjerpet og Eidsiva har brukt 2012 til å avklare regelverket, og til å tilpasse seg forskriften, samtidig som det er lagt vekt på effektive og praktiske løsninger. Virksomheten Eidsiva er et vertikalt integrert, regionalt energikonsern som består av morselskapet Eidsiva Energi AS og seks virksomhetsområder som er organisert i følgende selskaper: Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Nett AS Eidsiva Anlegg AS Eidsiva Marked AS Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Vekst AS Eidsiva Vekst AS eier 90,1 prosent av aksjene i Eidsiva bredbånd AS, 68 prosent av aksjene i Elsikkerhet Norge AS, 49 prosent av investeringsselskapet Energi Future Invest AS og 24 prosent av Moelven Industrier ASA sistnevnte ble ervervet i forbindelse med sikring av biomasse som råvare for bioenergisatsingen. Eidsiva er et av Norges største regionale energikonsern med virksomhet primært i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer, og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Elsikkerhet Norge AS ledes fra Moelv og Eidsiva Bredbånd AS fra Lillehammer. Konsernet eies av 26 kommuner og Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Cirka 80 prosent av eierne har organisert sitt eierskap i egne holdingselskaper. Eidsiva hadde 1019 ansatte ved årsskiftet, 3,6 milliarder kroner i omsetning og 5,1 milliarder kroner i bokført egenkapital. Verdijustert egenkapital blir eksternt vurdert hvert tredje år. For tiden vurderes verdien å være cirka ti milliarder kroner når eiernes ansvarlige lån på 1,5 milliarder kroner inkluderes. Formål og rolle Konsernets eiere har forpliktet seg til et langsiktig eierskap frem til 2036, med et finansielt, industrielt og regionalt formål: Finansielt skal konsernet oppnå langsiktig og god avkastning, og gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Industrielt skal konsernet utvikle gode og samfunnsnyttige produkter og infrastruktur for kundene. Regionalt skal konsernet være en pådriver for vekst og utvikling i Innlandet. Styringsprinsipper og tilsyn Konsernets styringsprinsipper er basert på reglene i «Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Eierstyringsdokumentet er oppdatert etter siste versjon fra NUES. Oppdatert dokument vil bli fremlagt for generalforsamlingen 2. mai 2013 til behandling. Dokumentet viser og begrunner hvilke tilpasninger konsernet har foretatt til de 15 områdene anbefalingen omfatter. Generalforsamlingen er konsernets øverste organ. Bedriftsforsamlingen er eiernes og ansattes aktive organ for styring og oppfølging av konsernet, og «skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet». I bedriftsforsamlingen presenteres foruten de beslutningssaker som tilhører bedriftsforsamlingen, også konsernets rapportering og status for alle større utbyggingsprosjekter. I tillegg blir det gitt orientering om andre aktuelle saker

17 Styrets beretning Styrets beretning Ekstern revisor (PwC) og intern revisor (KPMG) møter også i bedriftsforsamlingen og gir oppsummeringen og resultatet av det kontrollarbeid som utføres. Bedriftsforsamlingen har 20 medlemmer valgt av generalforsamlingen, og ti ansattvalgte medlemmer. Leder er Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker kommune. Den operative styringen av virksomhetene baseres på konsernets overordnede strategi, selskapets etiske regelverk og selskapenes styre- og lederinstrukser. Konsernet har i løpet av 2012 strukturert konsernets viktigste styrende dokumenter, og utarbeidet policyer for de områder som er vurdert som de mest sentrale for ensartet behandling i konsernet. I 2013 vil arbeidet med å utarbeide mer detaljerte retningslinjer i tilknytning til policyene fortsette hvor også forhold som risiko og intern kontroll er sentralt. Styringsdokumentene presenteres på konsernets internettsider. Eidsivas målstyringssystem omtales som 4K, og er en tilpasset utgave av Balansert Målstyring. Styringssystemet bygger på at lønnsomhet og konkurransekraft avgjøres av både finansielle og ikke-finansielle faktorer. Det fokuserer på de verdier bedriften utvikler i egen organisasjon og i markedet. kritiske innsatsfaktorer. Konsernet har som målsetting å sørge for tilstrekkelig produksjon og sikker levering av sine produkter og tjenester i regionen til enhver tid, og bidra til en positiv regional utvikling. Konsernet forvalter felles naturressurser og tilbakefører store verdier i form av skatter, avgifter og utbytte til samfunnet. For konsernets eiere er de årlige utbyttene av betydning for at servicenivået til innbyggerne kan opprettholdes. Konsernet engasjerer seg i viktige saker som kan bidra til vekst og utvikling i regionen. Også aktivitet som bidrar til å gjøre regionen attraktiv som bosted og for at etablering støttes på ulike måter. Dette er nedfelt i konsernets retningslinjer for støtte til idrett og kultur. Konsernet har egen klimarådgiver som har hovedansvar for «Klimaprogrammet» i konsernet. Eidsiva var også delaktig i etableringen av og er medeier sammen med Oppland og Hedmark fylkeskommuner i Energiråd Innlandet, et selskap som er rådgiver innen energieffektivisering. Det legges stor vekt på et godt samarbeid med konsernets ansatte, blant annet gjennom et velfungerende tillitsmannsapparat. Tilnærmet all fysisk handel med kraft foregår på kraftbørsen Nord Pool, mens finansiell handel foregår på kraftbørsen Nasdaq OMX. Begge disse børsene er vurdert som finansielt solide. Konsernets sluttbrukersalg er fordelt på et betydelig antall kunder. Samlet sett er dette vurdert å gi lav kredittrisiko. Konsernet har både belåning og inntekter som påvirkes av endringer i rentenivået. Målet for styring av renterisiko er å begrense konsernets resultatsvingninger fra endringer i rentenivået. Som instrumenter benyttes kombinasjonen fastrente og flytende rente på lån, og rentebytteavtaler. Grunnlaget for belåning og inntekter med variabel rente er tilnærmet like store. Renterisikoen er for tiden ansett som begrenset. Konsernet har en solid egenkapital og stabile kontantstrømmer fra drift. Finansinstitusjonene vurderer kredittverdigheten som god, noe som har sikret tilgang til likviditet på kort og lang sikt. Konsernet har en finansieringsstrategi med relativt lang investeringshorisont og likviditetsreserver i kommiterte trekkrettigheter. Dette gir konsernet tilfredsstillende finansiell fleksibilitet. Konsernet vurderer likviditetsrisiko som lav. er av den grunn involvert innenfor mange områder for å sørge for fremtidsrettede produkter og tjenester for kundene. I tillegg fokuseres det på kontinuerlig forbedring av egne arbeidsprosesser samt å utvikle og ta i bruk nye verktøy og metoder. Virksomhetene deltar aktivt i flere FoU prosjekter sammen med blant andre bransjeorganisasjonen Energi Norge og SINTEF. Dette er prosjekter som eksempelvis er knyttet til fremtidens energisystem (Smartgrid, AMS), nye materialtyper, miljø, og elektrifisering av transportbransjen. Eidsiva har et utstrakt samarbeid med regionens tre høgskoler både innen fagutvikling og ved deltagelse i høgskolenes forskjellige råd og utvalg. Eidsiva finansierer et professorat innen fornybar energi med fokus på bioenergi på Høgskolen i Gjøvik, det er utlånt prosjektledelse for utvikling av informasjonssikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik, og Eidsiva støtter også etableringen av forskningspark ved Høgskolen i Lillehammer. Hafslund Invest AS og Eidsiva Vekst AS eier 49 prosent hver i investeringsselskapet Energy Future Invest AS (EFI). EFI investerer på eiersiden i gründerselskaper som i størst mulig grad understøtter eiernes virksomheter. De fire målområdene er Kompetanse og motivasjon, Kvalitet, Kunder og Kroner. Styringsparametere for målområdene er basert på konsernets overordnede mål og strategier. Styrets arbeid Sammensetningen av styret ble endret etter generalforsamlingen våren Fire nye styremedlemmer ble valgt inn, herunder ny styreleder. Tidligere styreleder, Ingeborg Moen Borgerud, ønsket ikke gjenvalg etter syv år i styret, og advokat Alexandra Bech Gjørv ble valgt som ny styreleder. Også ett av medlemmene i revisjonsutvalget er nytt. Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av utvikling i styringsparameterne. I tillegg rapporteres økonomisk og finansiell status mer detaljert i forbindelse med offentliggjøring av kvartalstall. Styret har dialog med ekstern og intern revisor i flere styremøter, og følger opp konsernets internkontroll og risikostyring løpende gjennom året. Det er etablert et eget revisjonsutvalg med tre medlemmer, valgt av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget har i 2012 avholdt åtte møter. Styret har avholdt ti styremøter i 2012, hvorav to som telefonmøter. Samfunnsansvar Eidsiva bestreber seg på å ivareta sitt samfunnsansvar ved å integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i sitt forhold til sine interessenter. Konsernets etiske regelverk beskriver ønsket adferd både for ansatte og samarbeidspartnere. Konsernet produserer, distribuerer og selger energi og kommunikasjonsløsninger, som er noen av samfunnets mest Risikostyring og intern kontroll Eidsivas virksomhet er i tillegg til operasjonell risiko utsatt for sentrale risikoområder som regulatoriske, politiske, juridiske, konsesjonsmessige, markedsmessige og finansielle forhold. De to mest risikoutsatte områdene for konsernet er for tiden vurdert å være «vedvarende lave kraftpriser» og «manglende vekst i regionen». Ansvaret for risikostyringen ligger hos det enkelte virksomhetsområde og er en integrert del av forretningsaktivitetene. Risikostyringen koordineres på konsernnivå som også styrer de fleste finansielle risikoområdene. Alle styrene i konsernets selskaper er delaktig i prosesser knyttet til strategisk risikoanalyse og følger opp øvrige risikotyper. Eidsivas vannkraftproduksjon foregår i 20 heleide og 24 deleide kraftverk som er geografisk spredt over et område med meteorologiske og hydrologiske variasjoner. Over 50 prosent av produksjonskapasiteten er tilknyttet magasinverk. Produksjon i mange enheter med relativt stor geografisk spredning reduserer volumrisiko. For å redusere risiko for store prisvariasjoner og for å sikre kontantstrømmene innen vannkraft- og sluttbrukervirksomhetene, benyttes finansielle prissikringsinstrumenter. I tillegg er det inngått en tolvårig bilateral industrikraftavtale innen vannkraftvirksomheten. Innen kraftsalg er konsernet eksponert for valutarisiko, som følge av at alt kjøp og salg på kraftbørsen foregår i euro. Netto, daglige kontantstrømmer i euro veksles fortløpende til norske kroner. Fremtidig salg av produksjonen utover sikring fortas i euro, mens salg som foretas i henhold til sikringsstrategien, valutasikres samtidig. Risiko knyttet til virksomhetenes rammebetingelser og effekten av politiske beslutninger er vesentlig. Bransjeforeningen Energi Norge benyttes som observatør og talerør i saker som gjelder bransjen. Særlig på statens/nves fastsettelse av inntektsrammer for nettvirksomheten har bransjen og konsernet opplevd beslutninger som har påført aksjonærene redusert avkastning. Operasjonelt er konsernets viktigste oppgaver å sikre effektivitet og kvalitet i alle industrielle ledd. Dette sikres med langsiktige ny- og reinvesteringsplaner, optimalt nivå for drift og vedlikehold samt høy kompetanse og motivasjon i organisasjonen. Kombinert med tilpassede forsikringsordninger gir dette et akseptabelt risikonivå. Operasjonelt er også sikkerhet for medarbeidere og underleverandører og negativ påvirkning på miljøet prioriterte områder. Konsernets investeringsprogram er ambisiøst, og flere store utbyggingsprosjekter er igangsatt eller under planlegging. Oppfølgingen av de store prosjektene er sentralt, og for alle kvalitetssjekkes investeringsanalysene av konsernets investeringskomité. Innlandet er en region som har vekst og utvikling som mål. På sikt vil fravær av en regional vekst kunne forringe konsernets muligheter for utvikling og vekst. Konsernet er derfor aktiv innen «regional utvikling» som skal bedre situasjonen for Innlandet på lengre sikt. Eksempler på tiltak er arbeid for bedret infrastruktur til og innen Innlandet innen samferdsel, og økt attraktivitet som bosted og for etablering av bedrifter. Forskning og utvikling For Eidsiva er forskning og utvikling (FoU) og innovasjon viktig for å sikre konsernet utvikling og strategisk verdi. Konsernet Eidsiva er også opptatt av at de ansatte selv bidrar til innovasjon og utvikling av konsernet. En intern innovasjonskonkurranse, «Eidsiva Challenge», arrangeres jevnlig for å stimulere til medarbeiderdrevet innovasjon. Årets utgave fokuserer på problemstillinger som ønskes løst innen det enkelte virksomhetsområde i konsernet. Fra tidligere år har over 20 ideer blitt realisert. Kompetanse er grunnlaget for forskning, utvikling og innovasjon. Eidsiva har vært aktive for å få etablert Universitetet i Innlandet. Eidsiva har signalisert at en videre prosess for etablering av universitet kan støttes på bestemte vilkår. Ytre miljø Virksomheten i Eidsiva påvirker det ytre miljø gjennom aktiviteter i forbindelse med utbygging, drift og vedlikehold. Dette gjelder spesielt innen virksomhetene vannkraft, nett, bioenergi og vindkraft. Det jobbes kontinuerlig med rutiner som kan forhindre og minimalisere direkte miljøskader. Ved planlegging av nye anlegg blir det i størst mulig utstrekning tatt hensyn til natur og miljø. Det er registrert et miljøavvik i Som følge av feil ved lukestyring ved Kongsvinger kraftverk steg vannstanden i Glomma ovenfor kraftverket kortvarig med en meter over høyeste regulerte vannstand. Utenom dette er det ikke registrert avvik fra manøvreringsreglementet innen vannkraft eller utslippstillatelser innen bioenergi for Det er heller ikke registrert uhell av betydning med utslipp av olje eller andre forurensende væsker i tilknytting til konsernets anlegg. Eidsiva utarbeider klimaregnskap etter «Greenhouse Gas» standarden. Påvirkning på klima måles i tonn CO

18 Styrets beretning Styrets beretning I Norge slippes det ut i overkant av 50 millioner tonn CO2 årlig. Eidsivas produksjon av fornybar energi i 2012 tilsvarer erstatning av cirka 0,4 millioner tonn CO2, en forbedring på åtte prosent fra Utslipp av CO2 for konsernets totale virksomhet er beregnet til ti tusen tonn i Fra referanseåret 2010, som er oppstartsåret for klimaregnskap i Eidsiva, er dette en reduksjon på 30 prosent. Hovedårsaken til reduksjonen i 2012 er erstatning av fossilt brensel med biobrensel i fjernvarmeproduksjonen. Også effektivisering av bilkjøring og økt bruk av alternative elektriske og hybride kjøretøy, er tiltak som bidrar positivt. Styret er godt fornøyd med denne utviklingen. Konsernet støtter miljø- og klimasatsinger i Energiråd Innlandet som er et viktig bidrag til energieffektivisering i regionen. Konsernet er pådriver for elektrifisering av transportsektoren. Konsernet har 16 elektriske og hybride kjøretøy. Regionen vil ved utgangen av 2013 ha åtte hurtigladere. Eidsiva vil med dette være ledende på etablering av hurtigladere i landet. Ti av våre eierkommuner har i løpet av 2012 fått informasjon om lademuligheter og har fått testet elektriske biler. Dette prosjektet videreføres i 2013, som et Interregprosjekt i samarbeid med Energiråd Innlandet og tilsvarende svenske enheter. Det er i 2012 ikke mottatt pålegg om investeringer i miljø- eller sikkerhetstiltak, og konsernet har ingen foreliggende pålegg knyttet til det ytre miljø. Virksomhetsområdene DRIFT 2012 En god magasinsituasjon ved inngangen til året og et solid tilsig i løpet av 2012, har gitt produksjonsrekord for Norge i Den nye rekorden er 148 TWh en økning på 15 prosent fra prosent høyere produksjon, men nærmere 40 prosent lavere pris preger også driften i Eidsiva for Gjennomsnittlig spotpris i prisområdet hvor Eidsiva leverer cirka 85 prosent av produsert kraft, NO 1, var 22,1 øre/kwh i 2012 mot 36,2 øre/kwh året før. Prisreduksjonen utgjør over 500 millioner kroner i redusert driftsresultat hvis produksjonsvolumet for 2012 legges til grunn. Høyere produksjonsvolum og positive effekter av finansielle prissikringer motvirker reduksjonen i driftsresultat på grunn av pris, slik at driftsresultatet på 786 millioner kroner er en reduksjon i driftsresultat i forhold til 2011 på 268 millioner kroner. Konsernet har også i 2012 hatt fokus på produktivitetsprogrammet P 100. Det er identifiserte mange tiltak som på sikt skal gi bedret inntjening. Det ble i 2012 innført ansettelsesstopp, og antall ansatte i 2012 er redusert. Selv om investeringsnivået er redusert med 200 millioner kroner i forhold til 2011, utgjør investeringene i 2012 likevel 767 millioner kroner. Eidsiva Vannkraft eier 20 og er deleier i 24 vannkraftverk hvor Eidsivas andel av normalproduksjon er cirka 3,3 milliarder kilowatt timer (3,3 TWh). Til sammen har organisasjonen ansvaret for drift av cirka 7 TWh, og er med dette en av Norges største driftsorganisasjoner innen vannkraftproduksjon. Produksjonen i 2012 har forløpt uten større avbrudd som ikke var planlagt. Nettvirksomhetens forsyningsområde strekker seg over store deler av Hedmark og Oppland, og cirka km linjer og mye skogsterreng er utfordrende med hensyn til opprettholdelse av høy leveringssikkerhet. Leveringssikkerheten har i 2012 vært stabil og god med kortere gjennomsnittlige avbruddstider enn forventet og således lavere avbruddskostnader. Som følge av blant annet lave inntektsrammer og kostnader etter ekstremværet «Dagmar» på slutten av 2011, har inntjeningen for nettselskapet ikke vært tilfredsstillende hverken i 2011 eller Inntektssvikten har liten effekt på resultat og balanse etter de regnskapsprinsipper konsernet anvender (IFRS), men er av betydning for nettselskapets underliggende verdiskapning. Høy leveringssikkerhet har prioritet innen nettvirksomheten som skal øke de årlige investeringene i nett og trafoer fra dagens nivå på 450 millioner kroner til cirka 600 millioner kroner i løpet av en tiårsperiode. Anleggsvirksomheten leverer over 90 prosent av sine tjenester til konsernets nettvirksomhet. Uklarheter i grensesnittet mellom selskapene har i perioder i 2012 medført manglende ordrereserver og derved svekket inntjening. Disse forhold vurderes å være ordnet ved inngangen til I tillegg til lavere produktivitet er også materialleveranser til investeringsarbeider redusert. Konsekvensene er et lavere resultat i 2012 innen entreprenørvirksomheten. Markedsselskapet har også i 2012 vært svært prisgunstige og produktet «estandard» har vært på topp på konkurransetilsynets liste «Standard Variabel». Konkurransen om kundene er hard, men god kundeservice og betydelig tilbakeføring av midler til regionen i form av sponsing av idrett og kultur er noe kundene setter pris på. Kundeservice på Kongsvinger er i tre forskjellige målinger kåret til ett av Norges beste kundesentre i Kundeporteføljen er stabil og markedsandelen i eget nettområde på solide 74 prosent. Selv med et gunstig prisnivå for kundene, klarer selskapet å skape en tilfredsstillende inntjening. Eidsiva Bioenergi har fortsatt fokus på utbygging av bioenergi i regionen i form av fjernvarme og dampproduksjon for industri og el-turbin. Virksomhetsområdet har nå seks fjernvarmeanlegg i drift. Disse er lokalisert i Hamar, Lillehammer, Trysil, Kongsvinger, Brumunddal og Lena. I tillegg er det etablert tidligfyringsløsninger på Gjøvik og i Moelv har vært det første hele driftsåret for virksomhetsområdets «flaggskip», Trehørningen Energisentral. Anlegget fungerer meget bra og behandlet avfallsmengde ble tonn. Totalt solgte virksomhetsområdet 212 GWh energi til kunder i Fokus fremover vil være bygging av fjernvarmesentraler på Lillehammer og Gjøvik, og økt kundeoppkobling for å få en bedre utnyttelse av kapasiteten som er og blir bygget ut i anleggene. Energy Future Invest (EFI) har hatt en negativ verdiutvikling i 2012, men de fleste av investeringene er i en tidligfase og det forventes en forbedret utvikling de nærmeste årene. Det er ikke foretatt noen nye, større investeringer i Moelven Industrier ASA hadde et negativt årsresultat for 2012, og er sterkt påvirket av finansuroen de siste årene. Konsernets bredbåndsvirksomhet, Eidsiva bredbånd AS har levert positive resultater i tredje og fjerde kvartal i Eltilsynsvirksomheten, Elsikkerhet Norge, leverer også i 2012 et solid resultat. Medarbeiderforhold Personal og arbeidsmiljø Konsernet hadde ved utgangen av året 1019 ansatte, tilsvarende 992 årsverk. 33 av disse var lærlinger og to var trainéer tilsluttet Trainée Innlandet hvor Eidsiva er deltaker. Et systematisk arbeid for å sikre et inkluderende arbeidsliv (IA) er videreført, med fokus på forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. I 2012 var sykefraværet på 4,3 prosent, tilsvarende 44 årsverk, mot 3,7 prosent i Konsernets målsetting er fire prosent. Ved årsskiftet var 150 ansatte 60 år eller eldre. Seniortiltak er videreført og andelen arbeidstakere over 62 år som har valgt å fortsette i arbeid utgjør 87 prosent. Dette er over målet på 80 prosent. Arbeidsmiljøet måles hvert halvår og resultatene viser at arbeidsmiljøet oppfattes som godt og preget av engasjement, effektivitet og god samhandling. Produktivitetsprogrammet P 100 ser ikke ut til å ha påvirket arbeidsmotivasjonen og engasjementet. Det er i løpet av året avholdt samarbeidsutvalgsmøter i alle virksomhetsområder, staber og sentralt. Konsernet har engasjerte tillitsvalgte som tar ansvar for sine medlemmer gjennom åpen, tydelig og konstruktiv dialog med ledelsen. Likebehandling Et systematisk arbeid med likestilling og mangfold er videreført. Konsernets etiske regler befester at arbeidsmiljøet skal være preget av respekt og tillit. Nye medarbeidere gjøres kjent med verdigrunnlag og etiske regler på introduksjonsdag. Ved rekruttering skal den beste kandidat velges. For å oppnå mangfold verdsettes kjønnsbalanse, nedsatt funksjonsevne, annen etnisitet og kulturell bakgrunn. Konsernet er samarbeidspartner med NHO Innlandet i prosjektet Global Future, hvor målsettingen er synliggjøring og større integrering av kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn. Det systematiske IA-arbeidet tilrettelegger for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, og personer gis mulighet for arbeidstrening. Kvinneandelen i konsernet er på 17 prosent, som er en prosent lavere enn i Kvinneandelen varierer fra 65 prosent i markedselskapet til fem prosent i entreprenørvirksomheten. Styret i konsernet består av fem menn og tre kvinner. Konsernledelsen består av ni personer, hvorav to er kvinner. Helse, miljø og sikkerhet Konsernet hadde i 2012 en fraværsskadeverdi (H1=antall skader per millioner arbeidede timer) på 5,2. Det var ti innmeldte uønskede hendelser med sykefravær på grunn av skade oppstått i arbeidstiden. H1-tallet for 2011 var 5,8 og for 2010 var H1-tallet 6,1. Konsernet nærmer seg målsettingen om en H1-verdi under 5. Konsernets viktigste mål er null skader med alvorlig konsekvens. Fokus er rettet mot forebygging og læring knyttet til oppståtte hendelser. Det er arbeidet aktivt med å øke åpenheten knyttet til uønskede hendelser/forbedringsmuligheter. I 2012 er det innført elektronisk HMS avvikssystem hvor både uønskede hendelser og forbedringstiltak rapporteres. Et sikkerhetsbrev med utvalgte hendelser fra systemet publiseres månedlig. Det er fortsatt fokus på forbedringer innenfor ledelse i personellsikkerhet, risikoanalyser, sikker jobbanalyser, og byggherres ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Det er gjennomført lovpålagt opplæring etter arbeidsmiljøloven og driftsforskrifter i Arbeidsmiljøutvalget for konsern har gjennomført fire møter i KUNDER OG MARKED Eidsiva har også i 2012 vært blant de rimeligste med sine strømprodukter på Konkurransetilsynets liste. Det er blitt kommunisert til strømkundene gjennom aktiv annonsering i avis og i digitale medier. Eidsivas kundeservice ble samlet og flyttet inn i nye lokaler på Kongsvinger i Antall kundehenvendelser øker stadig, og under og etter stormen «Dagmar» var Eidsivas kundeservice viktig som førstelinje for alle kundehenvendelser. Selv med økning i antall henvendelser har fokus på gode arbeidsprosesser og rutiner bidratt til at god kundeservice er oppretthold. For andre året på rad ble Eidsivas kundeservice kåret til bransjens tredje beste i Norges største kundeservicemåling. I landets største test av kundesentre, ble Kundeservice kåret til nest best i bransjen og hadde en høyere score enn gjennomsnittet for alle bransjer. En undersøkelse blant 450 Eidsivakunder viser at kundene er godt fornøyd med servicen. Eidsivas sponsoraktivitet innen idrett og kultur i Innlandet med satsing på barn og unge, gir selskapet en unik posisjon sammenliknet med andre nasjonale aktører i bransjen som er helt fraværende i regionalt engasjement eller bidrag. Annonsering med budskap om selskapets sponsing er blitt godt mottatt av selskapets kunder, og har til hensikt å fokusere på lokalt eierskap og selskapets satsing på sponsing og regional utvikling i Innlandet. For Eidsiva er det viktig å bidra til bolyst og utvikling i Innlandet siden det er i denne regionen selskapet har sine kunder og aksjonærer

19 Styrets beretning Styrets beretning ØKONOMISKE RESULTATER Regnskap 2012 Konsernregnskapet er avlagt i henhold til de internasjonale regnskapsprinsippene IFRS (International Financial Reporting Standards). Morselskapet Eidsiva Energi AS følger reglene for forenklet IFRS. Konsernets driftsinntekter for 2012 var millioner kroner. Dette er 577 millioner kroner lavere enn i Reduksjon i kraftpris er hovedårsaken til reduksjon i driftsinntekter. Kraftproduksjonen er økt med 200 GWh fra 2011, mens gjennomsnittlig kraftpris for året 2011 ble 22,1 øre/kwh, mot 36,2 øre/kwh for året Volumøkningen kompenserer ikke for prisfallet slik at kraftsalgsinntektene for vannkraftvirksomheten reduseres med 336 millioner kroner. Driftsresultatet for 2012 ble 785 millioner kroner. Det er 268 millioner kroner lavere enn i 2011 og må sees i sammenheng med kraftprisutviklingen. Driften innen virksomhetsområdene har stort sett vært tilfredsstillende i Både bioenergi- og bredbåndsvirksomhetene har positive utviklinger, mens resultatene for Moelven Industrier og konsernets investeringsvirksomhet er svakere enn forventet. Netto finanskostnader utgjorde 299 millioner kroner. Dette er 121 millioner kroner høyere enn i 2011, noe som hovedsakelig må sees i sammenheng med 105 millioner kroner i renter på ansvarlig lån til eierne som ble etablert i desember Andelen av resultatet fra tilknyttede selskaper er negativt med 32 millioner kroner. Dette er 24 millioner kroner dårligere enn i Resultat før skatt ble 454 millioner kroner. Tilsvarende resultat i 2011 var 868 millioner kroner. Skattekostnaden i 2012 ble 253 millioner kroner, mens den i 2011 utgjorde 532 millioner kroner. Skatten utgjør 56 prosent og må sees i sammenheng med at grunnrenteskatt i vannkraftvirksomheten utgjør 30 prosent i tillegg til ordinær selskapsskatt på 28 prosent. Konsernet oppnådde et årsresultat på 201 millioner kroner, noe som er 135 millioner kroner lavere enn i En vesentlig årsak til resultatnedgangen er renter på eiernes ansvarlige lån fra og med Resultatet for 2012 er ikke tilfredsstillende på lang sikt da konsernet med dette nivå ikke bygger egenkapital for fremtidige investeringer. Konsernet har beregnet at avkastning på verdijustert egenkapital fra 2004 til 2012 var syv prosent etter skatt. Dette er en konkurransedyktig avkastning, men noe lavere enn tidligere år. Svake markedspriser på kraft de nærmeste årene tilsier at tendensen holder seg noen år til. Konsernet er solid og tåler perioder med lavere inntjening, men styret vil følge opp at produktivitetsprogrammet vil gi ønsket virkning slik at inntjeningen i konsernet bedres. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2012 er utarbeidet i samsvar med dette. Kontantstrøm og kapitalforhold Konsernets totalkapital per 31. desember 2012 var cirka 15,7 milliarder kroner, som er på samme nivå som i Bokført egenkapital var 5,1 milliarder kroner, og utgjorde 32,5 prosent av totalkapitalen. Årets resultat på 201 millioner kroner korrigert for omregningseffekt i tilknyttet selskap som føres under utvidet resultat, er tilført egenkapitalen, mens utbytte fra regnskapsåret 2011 på 296 millioner kroner er utbetalt og belastet egenkapitalen i Øvrig endring i egenkapitalen gjelder kapitalinnskudd fra minoritetsaksjonærer i deleide selskaper innen virksomhetsområdet bioenergi. Egenkapitalen er redusert med 84 millioner kroner i Kontantstrøm fra virksomheten var millioner kroner. Avskrivningene utgjorde 451 millioner kroner, mens investeringer i driftsmidler var 767 millioner kroner. Det ble netto solgt verdipapirer for 123 millioner kroner og mottatt utbytte fra tilknyttede selskaper med 11 millioner kroner. Det er i 2012 refinansiert i overkant av en milliard i lån, og netto nedbetalt 150 millioner kroner i lån. Utbytte fra regnskapsåret 2011 ble utbetalt med 296 millioner kroner. Konsernets likviditetsbeholdning er redusert med 309 millioner kroner i løpet av året. Likviditetsbeholdningen utgjorde 181 millioner kroner per 31. desember Konsernet hadde millioner kroner i ubenyttede trekkrettigheter per 31. desember Resultat disponering - utbytte Eidsivakonsernets forvaltning av kapital og industrielle aktiva skal, sammen med resultatforbedringer og strukturelle tiltak, gi tilfredsstillende avkastning gjennom årlig utbytte og økt aksjeverdi. Målet er at eierne oppnår minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Morselskapet Eidsiva Energi AS hadde et overskudd etter skatt på 141,8 millioner kroner. Styret foreslår for generalforsamlingen at det avsettes et utbytte for 2012 i henhold til rullerende utbytteplan på 195 millioner kroner. Beløpet som ikke dekkes av årets resultat, 53,2 millioner kroner, overføres fra annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital etter disponeringer utgjør 1 325,8 millioner kroner per 31. desember Utbetaling til aksjonærene for 2012 utgjør 105 millioner kroner i renter på ansvarlig lån og 195 millioner kroner i utbytte. FREMTIDSUTSIKTER Langtidsprisene i markedet for kraft de nærmeste årene er for tiden øre/kwh. Ordningen med elsertifikater har som mål å sikre utbygging av ny fornybar energi i Norge og Sverige med 26,4 TWh. Sertifikatprisen i markedet de nærmeste fem årene er for tiden øre/kwh. Dagens energimarked og prognosene for de kommende årene har overskudd av kraft. Mer kraft inn i et marked med overskudd vil føre til ytterligere press på kraftprisene som allerede er på et lavt nivå. Konsernet har liten eller ingen påvirkning på de viktigste inntektsfaktorene; kraftprisen og nettinntektsrammen. Derfor er styring og kontroll av de påvirkbare størrelser avgjørende for å sikre en tilfredsstillende avkastning. Vellykket gjennomføring av produktivitetsprogrammet P 100 vil være nødvendig for at konsernet skal få tilfredsstillende resultat og kontantstrømutvikling de kommende årene. Gjennomføringen så langt tilsier at målet nås. Markedsutviklingen og usikkerhetsmomentene fremover vil gjøre det krevende å ta stilling til potensielle utbyggingsprosjekter knyttet til vann og vind, hvorav flere vil komme langt i behandlingsprosessen for konsesjon i løpet av Lønnsomheten i prosjektene er blant annet avhengig av et høyere nivå på kraft- og sertifikatpriser enn dagens spot- og forwardmarked tilsier. Elektrifiseringen av nye olje- og gassprosjekter, utvidelser i den kraftkrevende industrien, Alexandra Bech Gjørv Styreleder Sigmund Thue Arild Haugstad Hamar, 5. april 2013 Reidar Åsgård Nestleder Kari Broberg Martin Lutnæs elektriske biler og mellomlandskabler er av tiltak som imidlertid kan bidra til at kraftmarkedet over tid balanseres og gir bedre lønnsomhet. Svakere resultater i kraftbransjen vil gi lavere investeringsevne enn tidligere antatt. Utbygging av ny kraftproduksjon må også sees opp mot behov for investeringer i nett og AMS. Klare prioriteringer og krav til avkastning vil kunne få konsekvenser for bransjens aktiviteter, også for Eidsiva i de nærmeste årene. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til fremtidig kraftpris mener styret at Eidsiva står godt rustet til å møte utfordringene. Konsernet har en solid kapital, gode relasjoner til finansmarkedene, stor prosjektportefølje innen ny fornybar kraft, og kompetente og motiverte medarbeidere. I tillegg forventes at produktivitetsprogrammet vil gi merkbare resultatforbedringer, og at virksomhetene i Eidsiva som ikke berøres av kraftprisene har gode forutsetninger for å skape gode resultater. Fremtidsutsiktene er mer usikre enn på lenge, men styret mener konsernets samlede verdiskaping også de kommende år vil bli konkurransedyktig, men lavere enn den har vært i de foregående årene. Konsernets utbyttepolitikk ligger fast. Monica Haugan Svein Håvard Sørum Ola Mørkved Rinnan Konsernsjef 36 37

20 regnskap Regnskap Resultatregnskap Balanse Eiendeler (tall i millioner kroner) Noter Salgsinntekter Kjøp varer og energi Lønnskostnader 20, Aktiverte egne investeringsarbeider Avskrivninger og nedskrivninger 7, Andre (tap)/gevinster netto Andre driftskostnader 12, Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finanskostnader Andel resultat i tilknyttede selskaper Resultat før skattekostnad Skattekostnad (tall i millioner kroner) Noter Anleggsmidler Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Investeringer i tilknyttede selskaper Andre finansielle anleggsmidler 10, Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer og andre fordringer 10, Derivater 10, Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet 10, Kontanter og kontantekvivalenter 10, Selskap holdt for salg Sum omløpsmidler Sum eiendeler Årsresultat Årsresultat tilordnet Aksjonærer i morselskapet Minoritetsinteresser 0-23 Sum Utvidet resultat Omregningsdifferanser i tilknyttet selskap -1 0 Sum utvidet resultat Årets totalresultat Totalresultat tilordnet Aksjonærer i morselskapet Minoritetsinteresser 0-23 Årets totalresultat