drivkraft årsrapport 2011

Transkript

1 drivkraft årsrapport 2011

2 N eidsivas virksomhet i hedmark og oppland V Ø S Os Lesja Folldal Tynset Tolga Skjåk Dovre Alvdal Engerd Lom Sel 26 Rendalen 38 5 Vågå 4 5 Nord-Fron Sør-Fron 6 Ringebu Stor- Elvdal 51 Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Etnedal Nord- 15 Aurdal Sør- Aurdal Gausdal Søndre Land Øyer Lillehammer Ringsaker Gjøvik Nordre Hamar Land Vestre Toten 57 Østre Toten Løten Stange Åmot 30 Elverum Våler Åsn 50 Gran 52 Nord-Odal G Jevnaker Lunner Sør- Odal Kongs Eidskog

3 Vannkraftverk driftet av Eidsiva Vannkraft otta/gudbrandsdalslågen: trysilvassdraget: 1 Framruste, skjåk 38 Hylla, engerdal 2 Øyberget, skjåk 39 Sagnfossen, trysil 3 Skjåk 1, skjåk 40 Lutufallet, trysil 4 Øvre Vinstra, nord-fron Nedre Vinstra, nord-fron Harpefossen, sør-fron Hunderfossen, lillehammer oppmøtesteder for Eidsiva anlegg 8 Roppa, gausdal 41 Vangsveien, hamar 9 Raua, gausdal 42 Børstad, hamar 10 Holsfossen, gausdal 43 sannheim, Lillehammer al begnavassdraget: Thomasdalen, Gjøvik kongeveien, Kongsvinger 11 Kalvedalen, vang 46 Moelv, ringsaker Ylja, vang Lomen, vestre slidre Rena, åmot Nybergsund, trysil 14 Fossheimfoss, vestre slidre 49 Heradsbygd, elverum 15 Faslefoss, nord-aurdal 50 Flisa, åsnes 16 Eid, sør-aurdal 51 koppang, Stor-Elvdal 52 gardvik, Nord-Odal dokkavassdraget: 53 Engerdal 17 Torpa, nordre land Trysil Kjøljua, nordre land Dokka, nordre-land Fjernvarmeanlegg eid av Eidsiva Bioenergi mesnavassdraget: Tyria 1 og 2, ringsaker lillehammer Trehørningen energisentral 21 Mesna, lillehammer 56 Hamar 22 Moelv, ringsaker 57 Lena fjernvarme 58 Trysil fjernvarme glommavassdraget: 59 Kongsvinger 23 Einunna, alvdal Savalen, alvdal Sølna, alvdal eidsivas kontorer 26 Rendalen, rendalen 27 Osa, åmot 60 industrigata, lillehammer es Osfallet, åmot Kvernfallet, åmot energihuset, gjøvik vangsveien, hamar 30 Løpet, åmot 63 nettsentralen, elverum 31 Strandfossen, elverum 64 kundesenteret, kongsvinger rue Skjefstadfoss 1 og 2, elverum braskereidfoss, våler Kongsvinger, kongsvinger Eidsiva netts konsesjon vinger brødbølvassdraget: Bedafors, kongsvinger Varalden, eidskog Kommuner der EIDSIVA NETT HAR KONSESJON 37 Brødbølfoss, eidskog

4 2 INNHOLD Ansvarlig utgiver Eidsiva Energi AS Ekstern bistand Sandbeck Foto Jens Edgar Haugen Morten Brakestad Oddvar Hemsøe Eidsivas fotoarkiv Trykk Flisa trykkeri Papir Multi design 241 MILJØMERKET Trykksak 645 Drivkraft er en del av Eidsiva Energis årsrapport og utgis i forbindelse med årsmøtet i mai hvert år DETTE ER EIDSIVA BEGIVENHETER 2011 ALT HENGER SAMMEN PÅ VEG INN I FREMTIDEN KRAFTUTTRYKK EIDSIVA VANNKRAFT EIDSIVA BIOENERGI eidsiva nett EIDSIVA ANLEGG EIDSIVA MARKED EIDSIVA VEKST PROSJEKTOVERSIKT KOMPETANSEN I EIDSIVA SIKKERHET MILJØ OG KLIMA STYRET STYRETS RAPPORT FINANSIELL RAPPORTERING

5 3 EIDSIVA Dette er Eidsiva Eidsiva Energi er et regionalt energikonsern, som er eid av 26 kommuner og fylkeskommunene Hedmark og Oppland. Eidsivas konsernadministrasjon ligger i Hamar, der også datterselskapene Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har hovedkontor. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Eidsivas 1000 ansatte er fordelt på 30 oppmøtesteder i regionen. Eidsivas visjon er «Drivkraft for oss i Innlandet». Eiernes hensikt med eierskapet: God finansiell avkastning på verdijustert egenkapital (eiernes rente). Gode industrielle løsninger på produkter og tjenester for kundene. Regional utvikling ved å skape vekst i Innlandet. Eierskap og utbytte Eidsiva Energi er et resultat av at Lillehammer og Gausdal Energiverk AS og Hamarregionen Energiverk AS i 2000 fusjonerte sin nett- og omsetningsvirksomhet. I 2001 ble nett- og omsetningsvirksomheten i Hedmark Energi AS også en del av Eidsiva. Kraftproduksjon og morselskapene fusjonerte deretter i Mjøskraft AS ble en del av konsernet i 2005, og i 2006 ble det vedtatt å overføre virksomhet og alle ansatte fra Vannkraft Øst AS og Oppland Energi AS til Eidsiva Vannkraft. Avkastningen på eierskapet i Eidsiva har de siste sju årene vært 7,5 prosent på verdijustert egenkapital etter skatt. Eidsiva Energi har hittil utbetalt årlig utbytte til eierne på ca. 300 millioner kroner. I tillegg fikk eierne utbetalt en milliard kroner i 2006 og 750 millioner kroner i Produksjon og nettdrift Eidsiva er en av landets største vannkraftoperatører, med ansvar for en samlet produksjon på over 7 TWh. Flere hel- og deleide vannkraftprosjekter med en produksjonskapasitet på til sammen 1 TWh - er under bygging eller konsesjonsbehandling. Eidsiva er i gang med å gjennomføre en betydelig utbygging av fjernvarme i byer og tettsteder. Trehørningen Energisentral i Hamar avfallsforbrenningsanlegg med en kapasitet på over tonn årlig ble offisielt åpnet i august Eidsiva har fått konsesjon for bygging av store biobrenselanlegg basert på trevirke i Gjøvik og Lillehammer. Eidsiva eier og drifter kilometer strømnett, og står sammen med øvrige nettselskaper bak en omfattende utbygging av bredbånd i regionen. I eget nettområde er bredbåndsdekningen utviklet fra ca. 25 prosent til 95 prosent dekning på få år. Eidsiva har stor aktivitet innen strømsalg og andre kunderettede produkter og tjenester. Regionalt engasjement Eidsiva støtter et stort antall kultur- og idrettsaktiviteter for barn og ungdom, og er pådriver for innovasjon i regionen. Til sammen går mer enn hele driftsresultatet fra strømsalg til å stimulere til vekst og utvikling i Innlandet. Eidsiva planlegger gjennom selskapet Austri Vind, som eies sammen med Gudbrandsdal Energi og Statskog, produksjon av vindenergi i Innlandet. Vindkraftverk på til sammen ca. 0,6 TWh er under planlegging i Trysil og Engerdal, og vindforholdene kartlegges flere andre steder i regionen. Vindkraft kan gi et betydelig tilskudd til produksjonen av fornybar energi i Innlandet. Eidsivas heleide datterselskaper: Eidsiva Vannkraft Eidsiva Bioenergi Eidsiva Nett Eidsiva Anlegg Eidsiva Marked Eidsiva Vekst I tillegg eier Eidsiva 91 prosent av Eidsiva bredbånd, 66 prosent av Elsikkerhet Norge, 39 prosent av Oppland Energi, 35 prosent av Opplandskraft, 12 prosent av Kraftverkene i Orkla, 49 prosent av Elverum Energi Nett, 49 prosent av investeringsselskapet EFI AS og 24 prosent av Moelven Industrier ASA. Eidsiva eier Energiråd Innlandet sammen med Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Energiråd Innlandet har fokus på informasjon og rådgivning om energieffektivisering, og er det eneste selskapet i Norge som har mottatt EU-støtte for å bedre energibruken.

6 4 BEGIVENHETER Begivenheter i januar 2011: Måler vinden i Trysil Austri Vind monterte vindmålemast på vestsiden av Osensjøen i Trysil kommune. Den skal stå i inntil to år for å dokumentere vindforholdene i området. 23. august 2011: Offisiell åpning av Trehørningen Trehørningen Energisentral ble offisielt åpnet av olje- og energiminister Ola Borten Moe. Han omtalte energisentralen som en fremtidsrettet løsning i forhold til energi- miljø- og klimautfordringene. 9. juni 2011: Nytt aggregat ved Kongsvinger kraftverk Kongsvinger kraftverk i Glomma er utvidet med et nytt aggregat, som øker produksjonen av fornybar energi ved kraftverket med 70 GWh ved at en større del av vannføringen utnyttes. 5. juli 2011: Ny aksjonæravtale De 26 eierkommunene og de to fylkeskommunene i Hedmark og Oppland vedtok ny aksjonæravtale for Eidsiva Energi. Med den nye avtalen forpliktet eierne seg til å eie minst 51 prosent av aksjene i Eidsiva frem til 2026 og minst 34 prosent frem til 2036.

7 5 BEGIVENHETER 20. september 2012: Måler vinden i Engerdal Austri Vind monterte sin andre vindmålemast, denne gangen i Engerdal kommune. Masten har en høyde på ca. 60 meter, og er plassert på Gråhøgda, vest for Engerdal sentrum. 15. desember 2011: Ekstraordinært utbytte Eidsivas eiere fylkeskommunene Hedmark og Oppland og 26 kommuner i de to fylkene fikk utbetalt ekstraordinært utbytte. I forbindelse med at Eidsivas eiere i juli undertegnet ny aksjonæravtale ble det vedtatt å utbetale 750 millioner kroner. 16. desember 2011: Langsiktig kraftavtale med Borregaard Eidsiva Vannkraft AS og Borregaard inngikk en langsiktig kraftavtale på totalt 6,1 milliarder kilowattimer (6,1 TWh) for perioden 2013 til og med Avtalen sikrer kraftleveransene til Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg for perioden 1. januar 2013 til 31. desember Leveransen utgjør om lag 15 prosent av Eidsivas samlede årlige kraftproduksjon. 21. desember 2011: Salg av Ventelo EQT kjøpte telekomselskapet Ventelo Holding AS for en samlet selskapsverdi på millioner kroner. Eidisva bredbånd var en av eierne i selskapet, sammen med BKK, Troms Kraft, Agder Energi, NTE og Altibox. 29. oktober 2011: Ellisiv vant Toneprisen Ellisiv Tandberg fra Gjøvik ble kåret til vinner av Toneprisen Den 16 år gamle jenta fra Gjøvik imponerte juryen stort med sitt klavérspill. For seieren inkasserte hun kroner og en dag sammen med Kringkastingsorkesteret (KORK). 25. oktober 2011: Først i Norge med strømapp! Som første energiselskap i Norge lanserte Eidsiva en egen app, hvor kundene blant annet kan levere måleravlesningen sin. Appen gir enkel tilgang til varsler om planlagte strømutkoblinger, måleravlesning og feilmelding. Appen gir også mulighet til å rapportere om feil på strømnettet og mørke gatelys. 22. desember 2011: Hafslund og Eidsiva med felles satsing Hafslund Venture og Eidsiva Vekst inngikk avtale om å slå sammen sin investeringsvirksomhet ved at Hafslund Venture porteføljen legges inn i et felleseid selskap med Eidsiva Vekst; Energy Future Invest AS (EFI). 23. desember 2011: Klart for fjernvarme på Gjøvik Fylkesmannen har konkludert med at Eidsiva kan bygge fjernvarmeanlegg i Kallerudlia på Gjøvik. Anlegget skal levere ca. 180 GWh fjernvarme, damp og elektrisitet årlig ved forbrenning av GROT (grener og topper) og returtrevirke.

8 6 ALT HENGER SAMMEN Eidsivas gode historie handler om å produsere ren og fornybar energi. Energiproduksjonen skaper verdier som gjør Innlandet til et enda bedre sted å bo. Alt henger sammen Eidsiva har en god historie å fortelle. Bedre enn de aller fleste andre typer industri som genererer verdier for samfunnet. Historien om den fornybare, forurensningsfrie energien som gir stor verdiskaping i regionen er uslåelig. Energiselskaper har en utfordring i å få fortalt den gode historien slik at folk flest oppfatter den. Eidsivas fundament for videre utvikling og fortsatt verdiskaping i regionen er at både regionale og lokale myndigheter, beslutningstakere, eiere, nett- og strømkunder og folk flest ser helheten i et moderne energiselskaps virke, og verdien av det. Det er slik at de fleste innbyggerne i Hedmark og Oppland først og fremst møter Eidsiva i form av strømregninger. Det er et dårlig utgangspunkt for å formidle gode historier. Vi må buke andre kanaler og andre anledninger til å møte målgruppene for å formidle det positive budskapet vi mener at våre selskaper og våre virksomheter har. I tillegg til å utnytte sosiale medier og digitale kanaler møter vi folk der de er, i situasjoner og stemninger der vi kan nå frem med vårt budskap. I tillegg må vi fortelle det som folk fatter interesse for. Eidsiva skaper verdier av evig fornybare og rene ressurser. Det er i seg selv Eidsivas gode historie. Gjennom virksomheten til Eidsiva blir vann, skog og vind til evig fornybar energi. Den er verdifull. En hel verden har forstått at vi ikke kan fortsette å bruke opp olje, gass og kull der fornybar energi er et alternativ. Fornybar energi er Innlandets mest verdifulle vare å selge. Det er samfunnet i Hedmark og Oppland som eier Eidsiva. Derfor går mye av pengene tilbake til 26 kommuner og begge fylkene. De bruker utbyttet til å drive barnehager, skoler og å bygge et godt liv for alle som bor her. Nær 150 ulike lag og foreninger, idrett og kultur samarbeider med Eidsiva. Gjennom slike avtaler får tusenvis av barn og ungdom i Innlandet støtte til sunne og utviklende aktiviteter. Det er våre kunder som bidrar til disse verdiene i lokalsamfunnene.

9 7 ALT HENGER SAMMEN

10 8 KONSERNSJEFEN Ola Mørkved Rinnan er konsernsjef i Eidsivakonsernet. Ola begynte som konsernsjef i Hedmark Energi AS (HEAS) i Han har vært konsernsjef for Eidsiva Energi siden fusjonen mellom HEAS og Eidsiva i Da Ola begynte i HEAS kom han fra stillingen som konserndirektør i Kreditkassen og administrerende direktør i Norgeskreditt AS. Han har tidligere vært konserndirektør i Moelven Industrier ASA og banksjef og regiondirektør i Den norske Bank. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og foretaksøkonom fra NHH i Bergen.

11 9 KONSERNSJEFEN På vei inn i fremtiden Eidsiva er bygd på ideen om å samle regionale eiere og selskaper, slik at energiproduksjonen og infrastrukturen styrkes og utvikles i regionen. Eidsiva og de øvrige energiselskapene i Hedmark og Oppland har i 100 år utviklet seg tuftet på regionens ressurser og behov, og på et aktivt, offentlig eierskap. Fornybar energi, strøm, varme og annen infrastruktur vil også være viktig og avgjørende aktivitet de neste 100 årene. Eidsiva vil derfor arbeide aktivt og målrettet for ytterligere å samle krefter i Innlandet, for å bedre vår industrielle utvikling og for å bidra til vekst i Innlandet, som er vårt primære markedsområde. En ny aksjonæravtale, som sikrer et langsiktig og stabilt eierskap fram til 2036, ble signert av alle eiere sommeren Samtidig ble åpningen av Trehørningen Energisentral på Hamar en av de mest markante begivenhetene for Eidsiva i Begge begivenhetene har fremtidsperspektiv. Vi går krevende tider i møte: Norge har forpliktet seg til å redusere sitt totale CO2-utslipp med ca. 15 millioner tonn til årlig CO2-utslipp på 45 millioner tonn - innen Fra 1. januar 2012 ble elsertifikatordningen innført i Norge som et incentiv for å bygge ut ny produksjon av fornybar energi. Det betyr at Eidsiva har det travelt. Vi må sørge for å få våre prosjekter på bioenergi, vannkraft og vindkraft frem til beslutning og bygging, slik at produksjonen kommer i gang innen 31. desember Dette må til for å få el sertifikater på produksjonen. I tillegg skal vi arbeide målrettet for at energiøkonomisering og konvertering fra fossile drivstoff til elektrisitet blir realiteter. Uten konvertering og mellomlandsforbindelser kan et potensielt kraftoverskudd i Norden gjøre investeringene ulønnsomme, og da vil de heller ikke bli gjennomført. Økte krav fra samfunnet til moderne infrastruktur er også en stor utfordring for Eidsiva. Strømnett og annen infrastruktur må oppfylle krav som gjør at Innlandet er rustet til å møte tøffere værsituasjoner. Orkanen «Dagmar» i romjula medførte at over av Eidsivas kunder var uten strøm i kortere eller lengre tid. Situasjonen var en belastning for både kunder og leverandør. Det kom tydelig frem hvor avhengig det moderne samfunnet er av solid infrastruktur og et effektivt beredskapsapparat. Eidsiva investerer hvert år en halv milliard kroner i strømnettet, og det investeres store summer i fjernvarmenett i en rekke byer og tettsteder. I Gjøvik og Hamar vil disse anleggene også ha egen strømproduksjon som sikrer lokal strømforsyning i en kritisk situasjon. Også fibernettet (bredhånd) har gjennomgått en rivende utvikling i hele Oppland og Hedmark de senere årene. Den offentlige styringen av nettselskapene, hvor det er en økende styring og økende mengde oppgaver uten en tilsvarende forståelse for at aksjonærene må kunne forvente en tilsvarende avkastning, gir også Eidsiva utfordringer. Det samme gjør et uforutsigbart kraftmarked. I forhold til den første risikoen må vi påvirke direktorat og departement til løsninger vi kan leve med. Den første risikoen er noe konkurranseutsatt industri må leve med, den andre utfordringen må vi påvirke direktorat og departement til løsninger vi kan leve med. Eidsiva har hatt mange gode år med til dels meget tilfredsstillende resultater, over syv prosent avkastning etter skatt på aksjenes markedsverdi. For å sikre god avkastning må vi ta stadig nye grep for å sikre produktiviteten. Derfor har selskapet ved inngangen til 2012 satt i gang et produktivitetsprogram, som omfatter alle deler av virksomheten, og med mål om årlig forbedring av resultatet på 100 millioner kroner etter skatt. Eidsivas målsettinger og Eidsivas muligheter og utfordringer er en motivasjon for innsats og samspill internt og eksternt. Vi har derfor tro på vår evne til å levere overfor våre kunder og overfor våre eiere. Og vi har tro på at energibransjen sammen med NVE og OED kommer fram til gode samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske rammer for de norske energiselskapene.

12 10 KRAFTUTTRYKK KRAFTUTTRYKK kraftenheter V=volt (spenning) A=ampere (strøm) W=watt (effekt) kv=kilovolt (1000 volt) kw=kilowatt (1000 watt) kwh=kilowattime (energi) MW=megawatt (1000 kw) MWh=megawattime (1000 kwh) GWh=gigawattime (1 million kwh) = Årlig gjennomsnittsforbruk i 50 eneboliger TWh=terrawattime (1 milliard kwh) I Norge produseres det 130 TWh årlig det norske strømnettet Det norske strømnettet deles inn i tre nivåer: sentralnettet, regionalnettet og det lokale distribusjonsnettet. Sentralnettet er hovedveiene i kraftsystemet. Det forbinder produsenter og forbrukere i ulike deler av landet med hverandre, og omfatter også overføringsledninger til utlandet. Statnett har ansvar for å utvikle, eie og drifte sentralnettet. Regionalnettet er bindeleddet mellom sentralnettet og det lokale distribusjonsnettet. Storparten av den kraftintensive industrien og de fleste produksjonsselskapene er knyttet til regional- og sentralnettet. Regionalnettet er eid av regionale energiselskap. Eidsiva eier store deler av regionalnettet i Oppland og Hedmark. Lokalt distribusjonsnett forsyner sluttbrukere, som husholdninger, tjenesteyting og industri med strøm. Eidsiva eier og drifter distribusjonsnett. bioenergi Fjernvarme: Varmtvann som distribueres gjennom nedgravde og isolerte rørledninger i tettbygde områder. energisentral: Anlegg som forbrenner biomasse (skogsavfall, husholdningsavfall, trevirke, flis). Tidligfyringsløsning er en midlertidig fyringsløsning som brukes før fjernvarmeanlegget permanente fyringsenhet er på plass. Dette er større, men flyttbare enheter som rigges for å dekke varmebehovet inntil permanent varmesentral er bygd. vannkraft Reguleringsanlegg: Dammer og luker som gjør det mulig å lagre vann for senere kraftproduksjon, eller regulere vannføring og vannstand i innsjøer og elver. Vannveg: Utrykk som beskriver inntak og tunnelsystem som fører vannet fra inntak til kraftstasjonen, og videre ut i vassdraget. Kraftstasjon: Installasjon og bygningsmasse der kraftaggregatene er plassert og der produksjonen av elektrisitet finner sted. Kraftaggregat: Turbin og generator. Vannet ledes til turbinen og driver den rundt. Til turbinakselen er det festet en rotor som sammen med stillestående stator utgjør generatoren. Det er i generatoren strømmen produseres. vindkraft Vindkraft er en fornybar og utslippsfri energikilde en av de mest miljøvennlige formene for energiproduksjon. vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindkraftverk må tilkobles eksisterende ledningsnett/infrastruktur. Hver vindturbin er ca. 100 meter høy, og har vingediameter på ca. 100 meter. Begrepet vindmøllepark brukes også. Vindturbin: En vindturbin består av mast, vindturbin og generator.

13 11 KRAFTUTTRYKK

14 12 EIDSIVA VANNKRAFT Eidsiva Vannkraft Eidsiva Vannkraft AS skal gjennom kompetent og effektiv drift og vedlikehold av kraftverkene, utvikling av produksjonssystemet og god forvaltning av produksjonen bidra til at eierne oppnår en best mulig avkastning av de store verdiene som vannkraftverkene representerer. Eidsiva Vannkraft har ca. 200 ansatte, og ledes av direktør Oddleiv Sæle. Eidsiva Vannkraft eier kraftproduksjon i 44 hel- og deleide vannkraftverk i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag. Selskapet har ansvar for drift og vedlikehold av 44 kraftverk i Valdres, Dokka, Lillehammerområdet, Gudbrandsdalen og hele Hedmark fylke. Kraftverkene er eid av Eidsiva Vannkraft, Oppland Energi, Opplandskraft, Vinstra Kraftselskap, Øvre Otta og Østerdalen Kraftproduksjon. Eidsiva Vannkraft er medeier i disse selskapene, med unntak av Østerdalen Kraftproduksjon. I tillegg eier Eidsiva andeler i Kraftverkene i Orkla. Til sammen eier Eidsiva ca. 3,3 TWh kraftproduksjon. Eidsiva Vannkraft har ansvar for videreutvikling av vannkraftsystemet. Selskapet utarbeider planer og gjennomfører beslutningsprosesser for nye vannkraftverk og utvidelse og rehabilitering av eksisterende kraftverk. Ny produksjon I 2011 ble et nytt aggregat satt i drift ved Kongsvinger kraftverk i Glomma. Utvidelsen av Kongsvinger kraftverk vil gi ca. 70 GWh ny fornybar energi. Arbeidet med utvidelse av Rendalen kraftverk i Rendalen kommune ble startet i 2009, og vil bli fullført i En ny kraftstasjon med nytt aggregat blir bygget i fjell ved siden av den eksisterende kraftstasjonen. Utvidelsen vil gi ca. 60 GWh ny fornybar energi. En tilsvarende utvidelse som i Kongsvinger kraftverk planlegges for Braskereidfoss kraftverk i Glomma. Det vil bli bygget et nytt aggregat i tillegg til det eksisterende. Prosjektet vil gi ca. 40 GWh ny produksjon, sier Oddleiv Sæle. Konsesjonsbehandling Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Konsesjonssøknad ble sendt i 2009, og innstilling fra NVE er ventet i Konsesjonssøknad for Nedre Otta kraftverk i Otta elv er utarbeidet, og blir sendt NVE vinteren Konsesjonssøknad for Tolga kraftverk i Glomma blir sendt NVE i løpet av Det samme gjelder Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen. Oversikt over alle Eidsiva Vannkrafts energiprosjekter finner du på side 36. Samlet arbeider Eidsiva Vannkraft med planlegging og beslutningsprosess for nye vannkraftverk i Otta elv, Gudbrandsdalslågen og Glomma, som til sammen kan gi nær 800 GWh ny fornybar energi. 7 TWh Til sammen produserer kraftverkene som Eidsiva har ansvar for ca. 7 TWh (milliarder kilowattimer) hvert år. Dette er nok til å dekke forbruket i husstander. Eidsiva Kraftsentral fjernstyrer kraftverkene. I tillegg utfører Eidsiva Vannkraft, på vegne av de aktuelle reguleringsforeningene Foreningen til Bægnavassdragets Regulering og Glommens og Laagens Brukseierforening, drift og vedlikehold av reguleringsanlegg i Begnavassdraget, Glomma, Gudbrandsdalslågen og Ottavassdraget. Eidsiva Vannkraft ivaretar produksjonsplanleggingen for de kraftverk de drifter samt den markedsmessige forvaltningen av sin egen produksjonsportefølje. Oddleiv Sæle er direktør for Eidsiva Vannkraft AS. Oddleiv har tidligere vært administrerende direktør i Opplandskraft fra , i Vannkraft Øst fra og Oppland Energi fra Oddleiv er utdannet sivilingeniør elkraftteknikk fra NTNU i Trondheim. Han begynte i Eidsiva i 2006.

15 13 EIDSIVA VANNKRAFT Fakta om Eidsiva vannkraft ansatte: ca. 200 ansatte desentralisert i Oppland og Hedmark. utgjør et av landets sterkeste vannkraftmiljøer. hovedkontor: lillehammer omsetning i 2011: millioner kroner oversikt over Eidsiva vannkrafts kraftverk: otta/gudbrandsdalslågen: glommavassdraget: Framruste, skjåk Øyberget, skjåk Skjåk 1, skjåk Øvre Vinstra, nord-fron Nedre Vinstra, nord-fron Harpefossen, sør-fron Hunderfossen, lillehammer Roppa, gausdal Raua, gausdal 23 Einunna, alvdal 24 Savalen, alvdal 25 Sølna, alvdal 26 Rendalen, rendalen 27 Osa, åmot 28 Osfallet, åmot 29 Kvernfallet, åmot 30 Løpet, åmot 31 Strandfossen, elverum 10 Holsfossen, gausdal 32 Skjefstadfoss 1 og 2, elverum 33 braskereidfoss begnavassdraget: 34 Kongsvinger, kongsvinger 11 Kalvedalen, vang 12 Ylja, vang 13 Lomen, vestre slidre 14 Fossheimfoss, vestre slidre 15 Faslefoss, nord-aurdal brødbølvassdraget: 35 Bedafors, kongsvinger 36 Varalden, eidskog 37 Brødbølfoss, eidskog 16 Eid, sør-aurdal trysilvassdraget: dokkavassdraget: 17 Torpa, nordre land 18 Kjøljua, nordre land 38 Hylla, engerdal 39 Sagnfossen, trysil 40 Lutufallet, trysil 19 Dokka, nordre land mesnavassdraget: 20 Tyria 1 og 2, ringsaker 21 Mesna, lillehammer 22 Moelv, ringsaker 1 2 Skjåk 3 Eidsiva vannkrafts arbeidsoppgaver: Ansvar for drift og vedlikehold av 44 kraftverk i Hedmark og Oppland. Ansvar for produksjon av til sammen 7 TWh fornybar vannkraft. Eier 3,3 TWh kraftproduksjon i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Stor variasjon i konstruksjon, størrelse og alder i de 44 kraftverkene. Det eldste aggregatet i drift er fra 1899, det nyeste fra Videreutvikler vannkraftsystemet gjennom en rekke rehabiliterings- og utviklingsprosjekter. Planlegger og gjennomfører flere nye, større vannkraftprosjekter. Eidsivas andel av investeringer i ny vannkraft vil beløpe seg til 1,5 milliarder kroner over den kommende 10-årsperioden. Eidsiva Vannkraft utfører vedlikehold og ettersyn av reguleringsanlegg i en rekke vassdrag på vegne av Glommens og Laagens Brukseierforening og Foreningen til Bægnavassdragets Regulering. Vang Lom Lesja Vågå Vestre Slidre Øystre Slidre Dovre Sel Nord-Fron Sør-Fron 8 16 Etnedal Nord- Aurdal Sør- Aurdal 9 Gausdal Nordre Land Folldal 10 Søndre Land Ringebu Gjøvik Alvdal Øyer Tynset Lillehammer Stor- Elvdal Ringsaker Hamar Vestre Toten Østre Toten Os Tolga Rendalen Løten Stange Åmot Elverum Våler Engerdal Trysil Åsnes Gran Nord-Odal Grue Jevnaker Lunner Sør- Odal 34 Kongsvinger Eidskog

16 14 EIDSIVA VANNKRAFT IndustrikraftkoNtrakt med Borregaard Eidsiva Vannkraft har en årlig kraftproduksjon på ca. 3,3 TWh. Denne produksjonen blir løpende solgt i spotmarkedet. For å sikre en viss stabilitet i kontantstrømmen blir det systematisk gjort handler i det finansielle kraftmarkedet for de nærmeste par årene. I Eidsiva Vannkraft har vi over noe tid vurdert om det kan være ønskelig med en mer langsiktig stabilisering av selskapets kontantstrøm, og at dette eventuelt mest hensiktsmessig vil kunne utføres med langsiktige bilaterale kontrakter med norsk kraftkrevende industri. I tillegg til en langsiktig sikring av prisen for en del av produksjonen, har en industrikraftkontrakt den fordel at for kontrakter med en varighet på mer enn sju år legges den avtalte prisen til grunn for beregning av grunnlaget for grunnrenteskatt, sier Oddleiv Sæle, direktør i Eidsiva Vannkraft Eidsiva Vannkraft inngikk derfor høsten 2011 forhandlinger med industriselskapet Borregaard Industries om inngåelse av en langsiktig industrikraftkontrakt. I desember ble det inngått en industrikraftkontrakt som medfører at Eidsiva skal levere 510 GWh per år i perioden Dette er en kontrakt om fysisk levering av kraft i det samme prisområdet som Eidsiva Vannkraft har det meste av sin egenproduksjon, og medfører derfor ingen risiko knyttet til områdepris, sier han. Styrker etterspørselen I tillegg til å redusere selskapets eksponering mot kraftprisrisiko i en periode med en viss usikkerhet omkring kraftprisens utvikling, bidrar en slik kontrakt til at en viktig norsk industribedrift sikres forutsigbare vilkår for en viktig innsatsfaktor. Slik bidrar dette til å styrke etterspørselen etter elektrisk kraft, sier Oddleiv Sæle.

17 15 EIDSIVA VANNKRAFT Energibasert verdiskaping Et viktig satsingsområde for Eidsiva Energi er å øke konsernets produksjon av fornybar energi. Eidsiva arbeider med en rekke prosjekter både innen vann, vind og bioenergi. En fellesnevner for disse prosjektene er at de bidrar positivt både i et globalt og et lokalt perspektiv. For å stimulere til en enda sterkere utvikling av fornybar energi, har Norge med virkning fra 1. januar 2012 inngått en samarbeidsavtale med Sverige om et felles marked for elsertifikater. Målsettingen med denne ordningen er at det frem til 2020 skal bygges ut totalt 26,4 TWh fornybar energi i Norge og Sverige. Eidsiva Vannkraft har de siste tre-fire årene arbeidet med planlegging av flere vannkraftprosjekter, som samlet vil gi en produksjon på mer enn 1 TWh dersom de blir realisert. Ordningen med elsertifkater vil medføre en ekstra inntekt ved salg av elsertifikater i 15 år, og skaper således et langt bedre grunnlag for at disse prosjektene kan bli realisert. Mer fornybar kraft Historisk har målsettingen med utbygging av vannkraft vært å fremskaffe nok elektrisk kraft for å dekke et stadig økende forbruk. Situasjonen i dag er på mange måter annerledes. I dag bygges ikke ny vannkraft primært for å dekke et økende elforbruk, men er mer motivert av en overordnet målsetting om at en langt større andel av elproduksjonen skal komme fra fornybare energikilder. Bakgrunnen for disse overordnede politiske føringene er knyttet til klimautfordringen og behovet for å redusere utslippet av klimagasser, og da spesielt CO2 i forhold til energiproduksjon. I tillegg til at utbygging av mer fornybar kraftproduksjon tilfredsstiller politiske føringer med forankring i overordnede klimamålsettinger, kan dette skape grunnlag for investeringer og en energibasert verdiskaping som vil kunne ha stor betydning for vår egen region,sier Oddleiv Sæle, direktør i Eidsiva Vannkraft. Langsiktig effekt Svært viktig er også den langsiktige effekten for de aktuelle vertskommuner, eiere av fallrettigheter og de offentlige eiere bak de selskap som bygger ut. Selv om investering i vannkraft er svært kapitalkrevende, vet vi at vannkraftverk bidrar til stor verdiskaping i et nærmest evigvarende perspektiv. Vertskommunene høster av vannkraftproduksjonen gjennom ulike lovpålagte skatter og avgifter i tillegg til eventuelt deleierskap eller kraftrettighet knyttet til det aktuelle kraftverk. Eiere av fallrettigheter vil ved å stille sine rettigheter til disposisjon for utbygger motta årlige ytelser som blant annet kan være et viktig bidrag for å opprettholde desentralisert virksomhet i primærnæringen. Fordeling En utfordring knyttet til utbygging av vannkraft er hvordan verdiskapingen skal fordeles mellom de ulike aktørene. De fleste av de prosjekter vi arbeider med i dag, har en høy utbyggingskostnad. Lønnsomheten er derfor relativt marginal. Slik de ulike skatter og avgifter er innrettet i dag, vil en svært stor andel av verdiskapingen gå tilbake til staten i form av spesielt grunnrenteskatt og overskuddsskatt. Vi erfarer stadig at eiere av fallrettigheter forventer en større andel av den totale verdiskapingen. Utfordringen er å skape forståelse for at verdien av fallrettighetene må gjenspeile det aktuelle prosjekts mulighet for verdiskaping. Det bestemmes av forventning om kraftmarkedets utvikling, utbyggingskostnad og andre forhold som påvirker lønnsomheten i et prosjekt, sier Oddleiv Sæle. Vi erfarer at vertskommunene er tydelige på at de forventer ytelser knyttet til kraftutbyggingen som går ut over det de lovpålagt har rett til gjennom ulike skatter og avgifter. Dette skaper utfordringer i forhold til at den totale verdiskapingen som kan deles er begrenset. I tillegg er det juridiske betenkeligheter knyttet til å etablere forpliktende relasjoner mellom utbygger som tiltakshaver og vertskommunen som en del av det offentlige forvaltningsapparatet knyttet til en konsesjonsprosess, sier han. Balansert modell Både i forhold til grunneiere og vertskommuner er Eidsiva Vannkraft inne i gode og konstruktive prosesser som gjør at det bør være grunnlag for at den totale verdiskapingen knyttet til en vannkraftutbygging blir fordelt på en rimelig og fornuftig måte. Vår målsetting i forhandlinger med grunneiere og vertskommuner er å få etablert en balansert modell. Det må i tilstrekkelig grad tas hensyn til at utbygger sikres en tilfredsstillende avkasting på investert kapital, samtidig som grunneiere og vertskommune får anledning til å høste av verdiskapingen i et langsiktig perspektiv. Som eiere og drivere av vannkraftverk erfarer vi hele tiden at vannkraften er en fantastisk ressurs i et langsiktig perspektiv. Derfor bør det være i alles interesse å bidra til en fortsatt videreutvikling av vannkraften i Innlandet ikke minst ut fra et totalt verdiskapingsperspektiv, sier Oddleiv Sæle.

18 16 EIDSIVA BIOENERGI EIDSIVA BIOENERGI Åpningen av Trehørningen Energisentral i Hamar var en milepel for Eidsiva Bioenergi AS og et miljøløft for Innlandet. Olje- og energiminister Ola Borten Moe stod for den offisielle åpningen 23. august Trehørningen Energisentral er et godt forbildeprosjekt og en fremtidsrettet løsning for å svare på energi-, miljøog klimautfordringen. Det å utnytte energiressursene fra avfall er viktig i lys av disse utfordringene, sa statsråden. Det topp moderne anlegget energigjenvinner restavfall fra 15 kommuner i Hedmark og Oppland. Eidsiva Bioenergi har rundt 45 ansatte, og ledes av direktør John Marius Lynne. En helhetlig miljøløsning for Innlandet med kortreist bioenergi er selve hovedtanken bak Eidsiva Bioenergis satsing. Totalt skal selskapet investere ca. to milliarder kroner i produksjonsanlegg og infrastruktur i tidsrommet , sier John Marius Lynne. Gjøvik I desember 2011 konkluderte fylkesmannen i Oppland med at Eidsiva kan bygge fjernvarmeanlegg i Kallerudlia på Gjøvik. Tidligere på året vedtok kommunestyret i Gjøvik utbyggingen. Avgjørelsen ble imidlertid påklaget. Fylkesmannen konkluderte med at klagen ikke skulle tas til følge. Dermed kan byggingen av fjernvarmeanlegget i Kallerudlia starte opp våren Varmesalg åtte steder Eidsiva Bioenergi drifter, prosjekterer, bygger og har ansvar for driften av fjernvarmeanlegg i Hedmark og Oppland. Selskapets varmesalg foregår i åtte byer og tettsteder i Innlandet: Brumunddal, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer, Moelv, Lena og Trysil. De totale energileveransene i 2011 var på i ca. 150 GWh. Dette er rundt 20 GWh mer enn i I desember 2011 undertegnet Sykehuset Innlandet en langsiktig avtale om leveranse av fjernvarme fra Eidsiva Bioenergi. Avtalen har en samlet verdi på ca. 200 millioner kroner. Åsnes Fjernvarme Eidsiva Bioenergi kjøpte 40 prosent av Åsnes Fjernvarme AS i Bakgrunnen for oppkjøpet er at vi ønsker å bidra til å gjennomføre fjernvarmeutbyggingen på Flisa, sier John Marius Lynne. Åsnes Fjernvarme har sikret lokalisering av varmesentral, og jobber nå videre med et utbyggingskonsept som skal kunne forsyne Flisa med fornybar bioenergi. John Marius Lynne er direktør for Eidsiva Bioenergi AS. John Marius kom til Eidsiva fra stillingen som leder for konsernprosjekter i Veolia Miljø AS. Tidligere har han blant annet arbeidet som forretningsområdeansvarlig og leder for energigjenvinning i samme bedrift. John Marius har også hatt forskjellige lederstillinger hos Sande Paper Mill AS, og jobbet som prosjektkoordinator og prosjektingeniør i Norske Skog ASA. John Marius er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim og har en MBA i strategisk ledelse fra NHH Bergen. Han er styremedlem i Norsk Fjernvarme og i Norsk Energi. Han begynte i Eidsiva i 2007.

19 17 EIDSIVA BIOENERGI Fakta om Eidsiva Bioenergi ansatte: 45 ansatte. Hovedkontor : Gjøvik. omsetning i 2011: 111 millioner kroner. Trehørningen Energisentral: åpnet i august 2011 i hamar. Anlegget tar imot over 7o 000 tonn restavfall fra Innlandet årlig. produserer damp til industri, el. og fjernvarme til Hamar by. Eidsiva Bioenergis arbeidsoppgaver: Eidsiva Bioenergi jobber med Norges største satsing på bioenergi. Skal realisere Norges største satsing på bioenergi med ambisjon om 1 TWh bioenergiproduksjon til Innlandet. Eidsiva Bioenergi har så langt utbygginger og prosjekter for godt over halvparten av målet. Selger varme i 8 byer og tettsteder i Innlandet: Trysil, gjennom eierskap i Trysil Fjernvarme AS (65 prosent) Kongsvinger, gjennom eget anlegg og eierskap i Kongsvinger Bioenergi AS (51 prosent) Hamar Brumunddal Lillehammer Lena gjennom Lena Fjernvarme AS (51 prosent) Tidligfyringsløsninger i Gjøvik og Moelv Eierandel i Oplandske Bioenergi AS (35 prosent) som eier og drifter en rekke småskala anlegg og Åsnes Fjernvarme AS (74 prosent) som har et utbyggingsprosjekt på Flisa. oversikt over Eidsiva Bioenergis fjernvarmeanlegg 54 lillehammer Os Trehørningen energisentral Hamar Lena fjernvarme Skjåk Lesja Dovre Folldal Alvdal Tynset Tolga Engerdal 58 Trysil fjernvarme Lom Sel Rendalen 59 Kongsvinger Vågå Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Stor- Elvdal Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Etnedal Nord- Aurdal Sør- Aurdal Gausdal Nordre Land Lillehammer Søndre Land Gjøvik Øyer 54 Vestre Toten Ringsaker Hamar 57 Østre Toten Løten Stange Åmot Elverum Våler Trysil Åsnes 58 Gran Nord-Odal Grue Jevnaker Lunner Sør- Odal 59 Kongsvinger Eidskog

20 18 EIDSIVA BIOENERGI lillehammer: Høsten 2011 ble det inngått avtale med Sykehuset Innlandet Lillehammer, som er den største av i alt rundt 20 nye kunder som skal kobles til fjernvarmenettet i utbygging av fjernvarme 2011 ble et aktivtår for fjernvarmeutbyggingen i Oppland. Utbyggingen av fjernvarmenettet fortsatte for tredje året på rad i Lillehammer, og det ble endelig vedtatt at Eidsiva kan bygge ut fjernvarme i Gjøvik. I Gjøvik skal Eidsiva bygge varmekraftverk i Kallerudlia. Anlegget skal stå ferdig i 2014, etter en byggeperiode på rundt to år. Anlegget vil produsere fjernvarme, damp og elektrisitet, og får en årlig produksjon på 180 GWh. Råstoffet blir grener og topper (GROT) og returtre. Det planlagte anlegget blir et betydelig miljøløft for Gjøvik. Det vil erstatte et femtitalls store oljefyrkjeler, og redusere byens utslipp av skadelige klimagasser med rundt 30 prosent. Hovednett i Lillehammer Rundt 7,6 kilometer hovednett for fjernvarme ligger nå i bakken i Lillehammer. 3,5 kilometer av nettet ble lagt ned i Utbyggingssesongen 2011 startet rett etter påske med utbygging nordover Industrigata til Litras bygningsmasse. Arbeidene i Lillehammer sentrum startet i midten av mai, og pågikk ut oktober. Stor varmesentral Planleggingsarbeidet for utbygging av en stor varmesentral med biofyring i Lillehammer er i gang. Varmesentralen, som skal brenne rent biobrensel, skal settes i drift i Når biobrenselanlegget står ferdig, vil det levere rundt 50 GWh. Varmeproduksjonen skjer i dag fra tre containerbaserte kjeler som er plassert ved den fremtidige tomta for varmesentral i Lillehammer. Kunder De første kundene ble koblet til tidlig i 2011, og antall kunder steg til nærmere 30 i løpet av året. Eidsiva Bioenergi har inngått rammeavtale med Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune. I tillegg er flere større bygg, som Lillehammer Helsehus, Rådhuset, Smestad og Vargstad skole og Eidsivas kontorbygg i Industrigata koblet til fjernvarmenettet. Høsten 2011 ble det inngått avtale med Sykehuset Innlandet Lillehammer, som er den største av i alt rundt 20 nye kunder som skal kobles til fjernvarmenettet i To kunder som ønsket varme før nettet var utbygd i deres område, har leveranse fra en elbasert tidligfyringsenhet.