Obligasjonsrett I. Kontraktsrevisjon (1) - og litt innleiingsstoff. Ola Mestad Professor dr. juris

Transkript

1 Obligasjonsrett I Kontraktsrevisjon (1) - og litt innleiingsstoff Ola Mestad Professor dr. juris Nordisk institutt for sjørett ola.mestad@jus.uio.no JUS3111, 30. august 2019

2 3 hovudgrupper spørsmål i kontraktsretten 1 Kontraktsinngåing (avtalerett) 2 Kontraktsinnhald» Tolking» Preseptoriske rettsreglar» Kontraktsrevisjon» Konkret utfylling» Utfylling med deklaratoriske rettsreglar og prinsipp 3 Kontraktsbrot» Preseptoriske rettsreglar» Utfylling med deklaratoriske rettsreglar og prinsipp

3 Studiemetode (1) Diverse teoriframstillingar Hagstrøm, Hov&Høgberg, Lilleholt Pluss Tips Haaskjold, pluss Selvig i Knophs oversikt, 13. utg s (Kontraktsrettens rettskildelære)) Kjøpsrettslærebøkene Det sentrale er å bruke rettskjelder dommar og lovtekstar opp mot lærebøkene Poenget med teorien og teoretiske omgrep! Opplegget for førelesingane bruk av dommar

4 Oversyn over førelesingane 1. gong Kontraktsrevisjon (1) 2. gong Kontraktsrevisjon (2) 3. gong Skadebotansvar (1) 4. gong Skadebotansvar (2) 5. gong 6. gong Direktekrav Utvalde emne kom gjerne med forslag! Lurt å førebu seg til kvar gong, f.eks. ved å lese (nokre av) dommane og/eller læreboka

5 Studiemetode (2) Alle bør velje seg nokre (lovfesta eller ulovfesta) yndlingskontraktstypar: Kjøp: Kjøpslova 1988/27, avhendingslova 1992/93, forbrukarkjøpslova 2002/34 Entreprise Bustadoppføringslova 1997/43 Verkskontrakt: Handverkartenestelova 1989/63 Transportavtalar: Vegfraktavtalelova 1974/68, sjølova 1994/39 del IV ( ), luftfartslova 1993/101 kap X Arbeidsavtalar: Arbeidsmiljølova 2005/62 kap. 14 og 15, skipsarbeidslova 2013/102

6 Studiemetode (3) Tingsleige: Husleigelova 1999/17, tomtefestelova 1996/106 Finansavtalar: Finansavtalelova 1999/46 (diverse kontraktstypar, inkl. kausjon) Forsikring: Forsikringsavtalelova 1989/69 Oppdragsavtalar: Eigedomsmeklarlova 2007/73 kap. 6 og 7, agenturlova 1992/56, kommisjonslova 30. juni 1916 nr. 1 Selskapsavtalar: Selskapslova 1985/83

7 Så: Kva er kontraktsrevisjon? Å endre innhaldet av eller setje heilt til side ein ferdig tolka kontrakt Kor høyrer kontraktsrevisjon heime i dei 3 hovudgruppene spørsmål i kontraktsretten? Kontraktsinngåing (avtalerett) Kontraktsinnhald Ikkje kontraktsbrot To sjølvstendige generelle grunnlag for revisjon Avtl. 36 tema i dag Læra om brestande føresetnader neste gong» Force majeure er ikkje eit generelt revisjonsgrunnlag Spesielle revisjonsreglar

8 Prinsipielle tilnærmingar NL (1687) Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere. Avtl. 36 første ledd første punktum (1983) En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Og kvar part har i utgangspunktet risikoen for sine eigne føresetnader

9 Forvaltnings- og domstolskontroll av kontraktsvilkår Marknadsføringsl. (2009 nr.2) 22 første og andre ledd «Urimelige avtalevilkår» Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukerne, og det finnes at forbud tilsies av allmenne hensyn. Tilsvarende gjelder for vilkår overfor sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, forutsatt at avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål. Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold. Handheving ved Forbrukartilsynet og Marknadsrådet Førehands-/etterhandskontroll Generell/konkret kontroll

10 Domstolskontroll - Generelt om avtl. 36 Truleg den mest påropte i formueretten Vinn sjeldan fram Gjeld alle rettsområde Vanskeleg å bruke og analysere fordi «alt» kan vere relevant, jfr 36 andre ledd Høgsterettspraksis heilt avgjerande for det reelle innhaldet av lovregelen Fleire plenums- og storkammerdommar Rt s. 276 Røstad, Rt s. 295 Skjelsvik, Rt s. 284 Selsbak, Rt s. 388 Røeggen

11 Strukturen i føresegna - lovtolking En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

12 Høgsteretts grunnleggjande tilnærming (1) Rt s. 276 Røstad (11-6) på s. 284 fleirtalet: «Bestemmelsen gir etter sin ordlyd domstolene en generell og skjønnsmessig myndighet til å vurdere om en avtale skal settes til side eller endres. Ved vurderingen skal det ikke bare legges vekt på om avtalen var urimelig da den ble inngått, men også om den er blitt det på grunn av endrede forhold. Det kan av ordlyden ikke utledes noen begrensing med hensyn til arten av de forhold som kan være relevante - avgjørende er om avtalen er blitt urimelig. Etter vår rettstradisjon må det i en bestemmelse som dette også legges inn et dynamisk element: Oppfatningen av hva som er urimelig, kan ikke bindes til noe bestemt tidspunkt.»

13 Høgsteretts grunnleggjande tilnærming (2) Rt s. 276 Røstad (11-6) på s mindretalet: «Etter mitt syn må det legges betydelig vekt på forarbeidene når virkeområdet for 36 skal fastlegges. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil og fange opp urimelighet av forskjellig slag på alle kontraktsområder innen formueretten. For at dette skulle kunne oppnås måtte bestemmelsen nødvendigvis gis en meget vid utforming med bruk av generelle og upresise uttrykk. Når en bestemmelse utformes på denne måte, vil imidlertid ordlyden lett kunne komme til å omfatte også forhold hvor bestemmelsen ikke er tenkt anvendt. Domstolene har således særlig grunn til å ta hensyn til lovgiverens intensjoner slik disse etter mitt syn er kommet til uttrykk i forarbeidene.» I Rt s. 295 Skjelsvik på 303 aksepterer mindretalet resultatet frå tidlegare på dagen

14 Høgsteretts grunnleggjande tilnærming (3) Men så, i Rt s. 284 Selsbak Plenum (9-8) på s : «Når det gjelder revisjon av festekontrakter på grunnlag av avtaleloven 36, skal jeg bemerke at denne generelle bestemmelse er forutsatt brukt med varsomhet.» Rt s. 388 Storkammer Røeggen (53): «I proposisjonen på side 30 er det understreket at uttrykket «urimelig» må oppfattes som et «ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope». Et avtalevilkår «må være positivt urimelig for at det skal kunne lempes; det er selvfølgelig ikke nok at det kan tenkes rimeligere løsninger». Høyesterett har i sin praksis bygget på dette. Jeg viser til plenumsdommen i Rt s. 284 på side 296 og fra nyere praksis Lognvik-dommen i Rt s. 355 avsnitt »

15 Høgsteretts grunnleggjande tilnærming (4) Rt 2012 s Smestad Nye Handelshus (46): «Avtaleloven 36 gir domstolene anledning til å sette til side eller revidere en avtale blant annet når denne på grunn av endrete forhold er blitt urimelig for en part, og til å endre avtalen for å avbøte fortsatt urimelighet. Terskelen for lemping er høy - det er de helt klare urimeligheter som rammes. For avtaler mellom næringsdrivende kreves spesielt mye. Jeg viser til Rt [Norrønafly] avsnitt 46, hvor førstvoterende bruker karakteristikken «kvalifisert urimelig» for å angi grensen. En eventuell revisjon skal dessuten være begrenset til det som er nødvendig for å avbøte den kvalifiserte urimeligheten - målet er altså ikke å oppnå et mest mulig balansert avtaleforhold.» Ikkje revisjon til trass for «en usedvanlig gunstig posisjon» for den eine parten

16 Høgsteretts grunnleggjande tilnærming (5) Rt s. 531 Helgelandskraft (39) Etter å ha vist til Smestad Nye Handelshus-dommen avsnitt 46 «I vår sak er det en næringsdrivende som overfor en ikkeprofesjonell part krever revisjon av avtalen. Også i en slik situasjon må vilkåret for å kreve revisjon stilles særlig strengt, det vil si at gjennomføring av avtalen må framstå som «kvalifisert urimelig».» Her blir det revisjon

17 Kva er urimeleg innhald? Avvik frå det rimelege! Må finne noko å samanlikne med 3 målestokkar Lover og rettsreglar er rimelege Kontraktspraksis er rimeleg Marknadspris er rimeleg Heilskapleg konkret vurdering Kva som er urimeleg vil kunne skifte over tid Rt s. 276 Røstad på s. 284 «et dynamisk element»

18 Første målestokk: Lover og rettsreglar (1) Forarbeida NOU 1979: 32 s. 50: «Etter utvalgets oppfatning vil det ofte være rimelig å ta utgangspunkt i en sammenligning med de virkninger som ville følge av deklaratoriske rettsregler, der slike eksisterer. Hvilke avvikelser som kunne tolereres, må vurderes alt etter hvilket rettsområde en befinner seg på. Vurderingen må selvsagt bygge på at når en rettsregel er gjort deklaratorisk, er det nettopp lovgiverens mening at partene kan avtale en annen løsning. Men rimeligheten av en slik annen løsning vil f.eks. avhenge av hvorvidt partene uttrykkelig har forhandlet om dette spørsmålet, styrkeforholdet mellom partene og avstanden mellom den deklaratoriske regel og partenes løsning.» Kva med preseptoriske reglar?

19 Lover og rettsreglar (2) Rt s. 276 Røstad på s. 285 Viser til tomtefeste-, oreignings- og vassdragsreguleringslov Rt s. 351 Helgelandskraft (46): «Det helt dominerende trekket ved avtaleforholdet slik det framstår etter at man fikk kunnskap om avtalen, er at det gir Hoff rett til 50 % av overskuddet som kraftproduksjonen frambringer i en tidsperiode av 50 år, uten at det ytes noe fra Hoff sin side. En slik avtale bryter med det sentrale prinsippet i kontraktsretten om at «[h]ver av partenes ytelse bygger på forventningen om den annen parts motytelse som vederlag for egen prestasjon», se Haaskjold, Kontraktsforpliktelser, 2. utgave, side »

20 Andre målestokk: Kontraktspraksis (1) Rt s. 276 Røstad på s. 287 «Skulle Høyesterett under de endrede forhold fastholde nominalismen uavkortet for festeavtaler som denne, sanksjoneres en sterkt urimelig og stadig økende skjevhet i kontraktsforholdet. Dette ville utvilsomt være i strid med hva partene tenkte seg da kontrakten ble inngått. Festeavtalen ville også bli stående med et innhold sterkt i utakt med ellers helt tilsvarende avtaler inngått senere.»

21 Kontraktspraksis (2) Rt s. 610 Breivik på s. 618: «Partene er for Høyesterett enige om at pensjonsavtalen i sitt innhold er vanlig sammenlignet med pensjonsavtaler for administrerende direktører i banker. At pensjonsavtalen er inngått i forbindelse med Breiviks fratredelse, er det tatt hensyn til ved at Breiviks opptjeningstid, etter den presisering i pensjonsavtalen som er gjengitt foran, er begrenset til tiden frem til 17. mars 1990, dvs. med en opptjeningstid på 6 år. Oslobanken har ikke gjort gjeldende at en slik pensjonsavtale etter sitt innhold rammes av avtaleloven 36.»

22 Tredje målestokk: Marknadspris og vilkår (1) Ot.prp. nr. 5 ( ) s. 32 «Ved vurderingen av om prisen er urimelig høy etter lempingsregelen, må man - som utvalget peker på s 53 - i utgangspunktet undersøke om det er et slikt misforhold mellom ytelse og motytelse at prisen blir urimelig. Dette er samme framgangsmåte som følges ved vurderingen av om prisen er urimelig etter prisloven 18,. Har ytelsen en markedspris - dvs at det for ytelsen finnes en pris som det er vanlig å ta innen vedkommende bransje - bør sammenligningen skje mellom denne markedspris og den avtalte pris.»

23 Marknadspris og -vilkår (2) Rt s Borettslagsleilighet på s. 1499: «Utgangspunktet for vurderingen i forhold til avtaleloven 36 må tas i forholdene på boligmarkedet i april 1988 da avtalen ble inngått. Prisnivået lå da meget høyt, og det ble villig vekk betalt priser som senere har vist seg å være altfor høye. Det etterfølgende sterke og langvarige fall i prisene på boligmarkedet må det i utgangspunktet ses bort fra ved anvendelsen av 36.»

24 Avviket frå det rimelege Kva for avvik som krevst vil gjerne avhenge av andre forhold enn sjølve innhaldet Kontraktstype og kontraktsmiljø «partenes stilling» «forholdene ved avtalens inngåelse» «senere inntrådte forhold»

25 Kontraktstype og kontraktsmiljø Kan koplast til vilkåra om «avtalens innhold» og «omstendighetene for øvrig» Tenk gjennom kontraktstypar Husleige Tomtefeste Utviklingskontrakt for IKT Avtale om personskadeoppgjer Langsiktig samarbeidsavtale eller spekulativ aksjehandel Avtalar om gassfeltutbygging mellom oljeselskap eller kostnadsfordeling mellom burettslag

26 Eksempel Ula-dommen ND 1990 s Valdgift «Rimelighetsstandarden vil naturlig nok preges av det kontraktsmiljø den konkrete avtale tilhører. Sensurbehovet vil være størst i [for]brukerforhold. I kommersielt pregede kontraktsforhold skal det mer til før en domstol vil konstatere urimelighet og dekretere sensur. Og høyest må listen åpenbart legges når det, gjelder «big business»: Kontrakter som gjelder store, tildels meget store verdier, inngått mellom store bedrifter som rår over toppekspertise vedrørende såvel den kommersielle som den juridiske side av kontraktsslutningene. Til den sistnevnte gruppe hører transportavtalen for Ula feltet, Når det gjelder slike kontrakter, står spørsmålet om preseptorisk kontraktssensur iht. avtalel. 36 på mange måter i en særstilling.»

27 Eksempel Framtidig inntektstapavtale HR A (1) Standardisering av 36-vurderinga Viser til 3 kumulative vilkår oppstilt i Rt s. 769 (tatt frå RG 2005 s. 968): «1. Skaden må ha forandret seg vesentlig til ugunst for skadelidte siden avtalen ble inngått, enten med hensyn til medisinsk eller ervervsmessig invaliditet. 2. Forandringen må ligge utenfor det begge parter regnet med da avtalen ble inngått 3. Den inngåtte avtalen må i ettertid fremstå som urimelig og ubalansert i forhold til et riktig oppgjør.» (47) «disse vilkårene er tillagt betydelig vekt både i senere dommer og, etter det opplyste, i selskapspraksis» (48)

28 Eksempel Framtidig inntektstapavtale HR A (2) Rt s. 769 «Konkret er jeg kommet til at muligheten for tap i ervervsevne var tilstrekkelig fjern til at også dette tredje kriteriet må anses oppfylt. Da avtalen ble inngått hadde den ankende part 80 % stilling, og bare en uke etter avtaleinngåelsen gikk hun, som forventet, over i full stilling.» (52) Blei revisjon oppheving av lagmannsrettsdommen HR A «utvilsomt at muligheten for at A ville bli varig ervervsmessig ufør ikke fremsto som en tilstrekkelig fjern mulighet til at vilkåret om at «forandringen må ligge utenfor det begge parter regnet med da avtalen ble inngått» kan anses oppfylt» (53) «I det minste ett av de tre kumulative vilkårene oppstilt i Rt s. 769, er dermed ikke oppfylt.» (55)

29 Eksempel Framtidig inntektstapavtale HR A (3) «det store avviket mellom det lagmannsretten har lagt til grunn som full erstatning for tapt inntekt over to millioner kroner og den avtalte erstatningen for tapt inntekt på kroner. Et slikt avvik vil kunne medføre at avtalen, avhengig av de øvrige omstendigheter, fremstår som urimelig og ubalansert i favør av forsikringsselskapet, som i utgangspunktet er den sterke part i avtaleforholdet.» (57) På avtaletidspunktet «meget usikkert» (58) Ikkje noko atterhald i avtalen (60) «samlet vurdering av omstendighetene» (61) - ikkje revisjon

30 «partenes stilling» (1) Rt s. 388 Storkammer Røeggen (125): «Røeggen var en ikke-profesjonell investor. Det var banken som tok kontakt med ham og foreslo investering i produktene. Bankens informasjonsplikt må da - også i bedømmes strengt. Det innebærer ikke et krav om at alle tenkelige situasjoner skal beskrives. Men ved salg av risikopregede og komplekse produkter til ikke-profesjonelle investorer, må banken forsikre seg om at kunden forstår innholdet i den handelen han begir seg inn på, og ikke gi misvisende eller feilaktige opplysninger om viktige forhold av betydning for investeringsbeslutningen.» I tillegg misvisande opplysningar (avsnitt 129) Avtalane sett fullstendig til side

31 «partenes stilling» (2) Forbrukaromsyn Men også mindre næringsdrivande Avtl 37 første ledd «Hvis ett eller flere avtalevilkår medfører en betydelig skjevhet til skade for forbrukeren i de rettigheter og plikter partene har etter avtalen, kan forbrukeren ved anvendelse av 36 kreve at avtalen for øvrig skal være bindende for partene, dersom den kan bestå med uforandret innhold.» EU-bakgrunn / Direktiv 93/13

32 Andre moment i vurderinga Kva forstod parten då avtalen blei inngått «forholdene ved avtalens inngåelse» Rt s. 355 (4-1) Lognvik «Så vidt jeg kan forstå, er investeringen gjort med åpne øyne, jf. hva jeg har sagt tidligere om at utgiftene, og dermed tapspotensialet, ved en lånefinansiert investering i indeksobligasjonen fremsto som temmelig oversiktlige. Det usikkerheten i første rekke knyttet seg til, var sannsynligheten for at avkastningen ville bli stor nok til å gi fortjeneste.» Ikkje revisjon Bruk av forholda ved avtaleinngåinga gjer at 36 liknar ein ugyldigheitsregel

33 Etterfølgjande utvikling (1) «senere inntrådte forhold» Jfr læra om brestande føresetnader, i neste førelesing For høgt vederlag Rt s Borettslagsleilighet Revisjon, men ikkje for etterfølgjande prisfall Rt s. 38 Sponsorservice Ikkje revisjon til trass for sterkt prisfall (i utgangspunktet etter den tidlegare husl.)

34 Etterfølgjande utvikling (2) For lågt vederlag Festeavgifter Rt s. 276 Røstad (11-6)» Kroneverdien berre 4% av det den var då avtalen blei inngått Rt s. 295 Skjelsvik Revisjon med inflasjonsjustering, ikkje auka tomteverdi I realiteten brot med det nominalistiske prinsipp i norsk rett

35 Etterfølgjande utvikling (3) For lågt vederlag? Rt 2012 s Smestad Nye Handelshus «Jeg oppfatter det slik at avtalen i økonomisk henseende var rimelig balansert, ut fra forholdene slik de fortonet seg i 1964.» (48) «Jeg har ikke vanskelig for å se at Anne Juvet er kommet i en usedvanlig gunstig posisjon med hensyn til den økonomiske utnyttelsen av forretningslokalene i Øvre Smestad vei 2. Dette skyldes imidlertid ikke primært at hun sitter på selve leieretten, men at styret i SNH ga samtykke til fremleie da Gunnar Juvet Dagligvarer A/S overtok driften i 1985 og da ICA Norge AS trådte inn i SNH kjente fremleievilkårene og var klar over at Gunnar Juvet ved begge anledninger betinget seg en betydelig og regulerbar tilleggsleie.» (53)

36 Tidspunktet for vurderinga «å gjøre den gjeldende» Ofte vurdering i to steg, som i Smestad Nye Handelshus-dommen og i Breivik-dommen Var avtalen urimeleg ved avtaleinngåinga? Er den urimeleg på oppfyllingstidspunktet?

37 Heilskapleg vurdering + «omstendighetene for øvrig» Er det skikkeleg synd på den eine parten? Rt s (4-1) Sinnssvekka kausjonist Cowards prinsipielle dissens om svekka forutberegnelighet

38 Unntak ved etterfølgjande forhold i forbrukarforhold avtl. 37 Avtl. 37 første ledd nr. 1: «Ved anvendelse av 36 skal det tas hensyn til forhold som nevnt i 36 annet ledd. Senere inntrådte forhold skal likevel ikke tillegges betydning til skade for forbrukeren med den virkning at et avtalevilkår som ellers ville anses som urimelig, blir ansett som rimelig.» EU-bakgrunn / Direktiv 93/13

39 Kontraktsrevisjonsverknader (1) Setje ned eller opp prisen til det rimelege Fjerne det urimelege vilkåret Tilnærminga i Direktiv 93/13 Inneheld liste over typisk urimelege vilkår Endre det urimelege vilkåret saman med endring eller tilsidesetjing av andre vilkår Halde oppe det urimelege vilkåret og endre andre delar av avtalen Setje til side heile avtalen Jfr NOU 1979: 32 s. 60 og Ot.prp. nr. 5 ( ) s. 36

40 Kontraktsrevisjonsverknader (2) Røstad på s. 286: «Ved å foreta en slik oppregulering som herredsretten har foretatt, vil man bringe avtalen på linje med de festeavtaler mer innsiktsfulle parter har inngått etter at inflasjonsproblemet ble erkjent - prisreguleringsbestemmelser er i dag vanlige. Jeg finner støtte for et slikt harmoniseringssynspunkt i NOU 1979:32 s. 54 spalte 1 (pkt. 6).»

41 Kontraktsrevisjonsverknader (3) Rt s på s særmerknad Oftedahl Broch (og justitiarius Smith): «Som jeg ser det, kan ikke avtaleloven 36 tolkes så snevert at en revisjon bare kan angå de klausuler i avtalen som er definert som "urimelige". Jeg forstår både bestemmelsens ordlyd og forarbeider slik at revisjonsadgangen i prinsippet kan gjelde hele kontrakten, men siktemålet må selvsagt være å få bort den urimelighet som foreligger. I vår sak har partene for å rette opp en inntrådt urimelighet blitt enige om et nytt utkast, som de begge mente var balansert og rimelig. I en slik situasjon mener jeg at avtaleloven 36 åpner for å kunne benytte dette utkastet - etter en konkret vurdering - som ny, revidert avtale mellom partene. Jeg finner at dette ligger innenfor lovtekstens "helt eller delvis" endre en avtale, jfr også Ot.prp.nr.5 ( ) side 36, som angir ett reaksjonsalternativ å være "b) Det urimelige vilkår endres sammen med en endring eller tilsidesettelse av andre vilkår".

42 Kontraktsrevisjonsverknader (4) Særregel for forbrukarar: Avtl 37 første ledd nr 2: «Hvis ett eller flere avtalevilkår medfører en betydelig skjevhet til skade for forbrukeren i de rettigheter og plikter partene har etter avtalen, kan forbrukeren ved anvendelse av 36 kreve at avtalen for øvrig skal være bindende for partene, dersom den kan bestå med uforandret innhold.» Byggjer på EU-direktiv / Direktiv 93/13

43 Grensa tolking/revisjon Utgangspunkt som nemnt, revisjon av ferdig tolka avtale, men likevel: Rt s. 220 Sollia borettslag på s : «Risvollan har ikke før Høyesteretts behandling av saken ment å kunne bygge sitt krav på en tolking av avtalen. Jeg legger imidlertid ingen vesentlig vekt på dette, da det først og fremst synes å ha sammenheng med at det kan være en flytende overgang mellom de tilfelle hvor avtalen selv gir grunnlag for et revisjonskrav og hvor dette må forankres i andre regler, først og fremst i avtaleloven 36.»