19. mars Gjennomgang av fakultetsoppgave i avtalerett JUS3111 vår ved Kristina Stenvik

Transkript

1 19. mars 2019 Gjennomgang av fakultetsoppgave i avtalerett JUS3111 vår 2019 ved Kristina Stenvik

2 Dagens gjennomgang 1. Generelt om oppgaveteknikk og teorioppgaver 2. Generelt om denne oppgaven 3. Gjennomgang av oppgaven

3 Generelt om oppgaveteknikk Les oppgaven nøye og svar på det du blir bedt om Disponer oppgaven Formuler klare problemstillinger Klart og presist språk Struktur, logisk oppbygning og juridisk metode Bruk rettskildene aktivt

4 Teorioppgaver (1) Innledning og (2) analysedel, samt evt. (3) vurdering Innledning Plassere oppgavens tema (rettslig plassering) Redegjøre for det formelle rettsgrunnlaget for den rettsregel eller det prinsipp som skal fremstilles Si noe om hensynene bak rettsregelen Gjør eventuelle avgrensninger Analyse Hva ligger i rettsregelen Fastlegg innholdet i rettsregler, lovbestemmelser og vilkår gjennom aktiv bruk av rettskildene (bruk gjerne eksempler) Fremstill hvert enkelt vilkår separat Vurdering Skill tydelig mellom de lege lata og de lege ferenda Kan man trekke noe ut av det som er lagt til grunn i analysedelen generelle betraktninger, sammenligninger eller andre vurderinger?

5 Generelt om denne oppgaven Læringskrav avtalerett Det kreves god forståelse av: Inngåelse av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, særlig for juridiske personer. Hva det innebærer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale ikke er kommet i stand. Ugyldighetsregelen i avtaleloven 33. Den alminnelige formuerettslige lempningsregelen i avtaleloven 36. Det kreves kjennskap til: Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene. Godkjennelse av ugyldige disposisjoner. Tredjemannsavtaler. Avtaleinngåelse gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere. Det offentliges kontroll med standardkontraktsvilkår, jfr. markedsføringsloven 22.

6 Generelt om denne oppgaven Læringskrav avtalerett Det kreves god forståelse av: Inngåelse av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, særlig for juridiske personer. Hva det innebærer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale ikke er kommet i stand. Ugyldighetsregelen i avtaleloven 33. Den alminnelige formuerettslige lempningsregelen i avtaleloven 36. Det kreves kjennskap til: Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene. Godkjennelse av ugyldige disposisjoner. Tredjemannsavtaler. Avtaleinngåelse gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere. Det offentliges kontroll med standardkontraktsvilkår, jfr. markedsføringsloven 22.

7 Generelt om denne oppgaven Læringskrav obligasjonsrett Det kreves god forståelse av: Reglene om kontraktsrevisjon: forutsetningslæren og læren om force majeure. (Læringskravene vedrørende avtaleloven 36 er omfattet av avtalerettens læringskrav, jfr. disse).

8 Generelt om denne oppgaven Reiser utfordrende avgrensningsspørsmål Sentrale tema i læringskravene Åpner for analyser og drøftelser av rettsreglene Åpner for å vise god rettskildebruk gjennom aktiv anvendelse av rettspraksis mv. i besvarelsene Åpner for å vise selvstendighet i drøftelsene og analysene av problemstillingene oppgaven reiser

9 Oppgaveteksten hva spør oppgaven om? «På grunn av forhold som den ene eller begge partene ikke var kjent med eller forutså da de inngikk avtalen (brann i produksjonsanlegg, økte kraftpriser eller andre kostnader, streik hos underleverandører, naturkatastrofer osv.), kan det bli umulig eller svært tyngende for en part å oppfylle avtalen. Redegjør for og sammenlign rettsgrunnlag som kan føre til at en avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort, modifiseres eller suspenderes som følge av slike forhold, og drøft rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»

10 Oppgaveteksten «På grunn av forhold som den ene eller begge partene ikke var kjent med eller forutså da de inngikk avtalen (brann i produksjonsanlegg, økte kraftpriser eller andre kostnader, streik hos underleverandører, naturkatastrofer osv.), kan det bli umulig eller svært tyngende for en part å oppfylle avtalen. Redegjør for og sammenlign rettsgrunnlag som kan føre til at en avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort, modifiseres eller suspenderes som følge av slike forhold, og drøft rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»

11 Rettsgrunnlag som kan føre til at en avtalefestet ytelsesplikt kan falle bort, modifiseres eller suspenderes som følge av forhold som den ene eller begge partene ikke var kjent med eller forutså da de inngikk avtalen og som gjør det umulig eller svært tyngende for en part å oppfylle avtalen

12 Innledningsvis Oppgaven gjelder unntak fra utgangspunktet om at avtaler skal holdes slik de er inngått og at partene har risikoen for egne forutsetninger ved inngåelse av avtalen Hvilke hensyn gjør seg gjeldende Hensynet til konkret rimelighet og balanse vs. hensynet til forutsigbarhet Oppgaven ber om redegjørelse, sammenligning og en drøftelse av den praktiske betydningen til rettsgrunnlagene

13 Hvilke slike rettsgrunnlag har man? Avtaleloven 36 Læren om bristende forutsetninger Avtaleloven 33 og uriktige forutsetninger Avtaleloven 37? Force majeure? Heving og kreditmora? Gjør eventuelle utvalg og avgrensninger

14 Oppbygging av oppgaven, struktur og avgrensning Ulike måter å bygge opp og avgrense denne oppgaven på

15 Eksempeloppgave Fastlegger utgangspunkt og hensyn Plasserer oppgavens tema «1 Innledning I norsk rett gjelder det et utgangspunkt om at avtaler skal holdes - pacta sunt servanda. Utgangspunktet er begrunnet av lojalitet til og forutberegnelighet for kontraktsparten. Dette gjelder likevel ikke kategorisk, da man også har avtalefrihet i norsk rett som tilsier at parter kan avtale seg bort fra dette under visse omstendigheter. I tillegg finnes det enkelte rettsgrunnlag som gir adgang til å enten endre, sette bort eller suspendere avtalen. Slike revisjons- eller ugyldighetsgrunnlag kan enten være lovfestede eller ulovfestede. Redegjørelse av virkningene av rettsgrunnlagene de to kategorier Kontraktsrevisjon vil si å endre innholdet i eller sette helt til side en lovlig inngått og ferdig tolket avtale på grunn av etterfølgende forhold. Slike etterfølgende forhold har gjerne medført en betydelig skjevhet i kontraktsforholdet som man ønsker å rette opp i. Debitor skal slippe å bli møtt med urimelige krav. På den andre siden har kreditor en forventning om at avtalen skal holdes slik den opprinnelig var inngått. Hensynet til kreditors forutberegnelighet tilsier derfor at man stiller strenge vilkår til når kontraktsrevisjon kan skje. Kontraktsrevisjon skiller seg fra ugyldighet, hvor det er forhold som forelå allerede på avtaletidspunktet som danner utgangspunktet for vurderingen. I slike tilfeller er det forhold som gjør det uønsket at løftegiver skal være bundet av løftet sitt. Ofte kan det også være samfunnsmessige grunner som tilsier at avtalen skal kjennes ugyldig. På samme måte som for kontraktsrevisjon vil hensynet til kreditors mulighet for å forutberegne sin rettsstilling tilsi at det skal stilles strenge krav til når en avtale kan kjennes ugyldig. Redegjørelse for struktur og oppbygging av den videre besvarelsen Jeg tolker oppgaven slik at den i hovedsak spør om rettsgrunnlagene for kontraktsrevisjon. Ettersom oppgaven viser til «forhold som den ene ikke var kjent med da de inngikk avtalen» tolker jeg det dit hen at den også spør om rettsgrunnlag for ugyldighet. Derfor vil jeg i det følgende redegjøre for de ulike rettsgrunnlagene for kontraktsrevisjon og ugyldighet: læren om bristende forutsetninger, force majeure, avtaleloven 33 og avtaleloven 36. Jeg vil redegjøre for både rettsvirkninger og vilkår, samt drøfte rettsgrunnlagenes praktiske betydning i dag. En sammenligning av rettsgrunnlagene vil gjøres løpende gjennom oppgaven. Til slutt vil jeg foreta en kort oppsummering.»

16 Eksempeloppgaver «Jeg skal i denne oppgaven først gi en kort og overordnet introduksjon. Etter dette vil det bli gitt en redegjørelse av force majeure, avtaleloven 33 og 36 og bristende forutsetninger med vekt på rettsgrunnlagenes innhold og deres praktiske betydning. Force majeure og avtaleloven 33 vil det kun gis en kort fremstilling av, da disse faller noe utenfor oppgavens fremstilling. Til slutt skal jeg sammenligne rettsgrunnlagene, hvor hovedvekten vil ligge på forholdet mellom avtaleloven 36 og bristende forutsetninger.» «I denne oppgaven vil jeg begynne med å presentere (2.1) læren om uriktige forutsetninger som følger av avtaleloven 33. Deretter vil (2.2) lempningsregelen i 36 omhandles, og sammenlignes med 33. Videre foretas (2.3) læren om bristende forutsetninger som ses i forhold til de to øvrige rettsgrunnlagene. Til vil slutt (2.4) vil læren om force majeure presenteres og sammenlignes med de øvrige rettsgrunnlagene. I hver del presenteres vilkår, rettsvirkninger, og rettsgrunnlagets praktiske betydning. Drøftelsen foregås fortløpende.» «Det vil i den videre behandlingen redegjøres for hovedtrekkene ved de ulike rettsgrunnlagene. Innenfor den avtalerettslige delen av oppgaven vil jeg se på ugyldighetsreglene i avtaleloven 33 og 36, mens for den obligasjonsrettslige delen knytter oppgaven seg til læren om bristende forutsetninger og force majeure. Rettsgrunnlagene vil sammenliknes fortløpende, før det vil bli foretatt en drøftelse av rettsgrunnlagenes praktiske betydning.»

17 Fremstilling av rettsgrunnlagene Generelt om rettsgrunnlaget Hensyn bak rettsgrunnlaget Rettsgrunnlagets karakter/anvendelsesområde Vilkår for å anvende rettsgrunnlaget Virkninger av å anvende rettsgrunnlaget Rettsgrunnlagets praktiske betydning Hvilke vilkår må være oppfylt? Hva ligger i disse vilkårene? Hva kan rettsgrunnlaget føre til? Ugyldighet, revisjon mv.? Hvilken betydning har rettsgrunnlaget i praksis? Er terskelen høy? Når anvendes det?

18 Avtaleloven 36 «En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane»

19 Avtaleloven 36 «En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig å gjøre den gjeldende eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende» Rettsvirkningene av å anvende bestemmelsen er både ugyldighet og revisjon Krav til at oppfyllelse etter avtalen vil være urimelig Alternativt krav om at oppfyllelse vil være i strid med god forretningsskikk

20 Avtaleloven 36 Generelt om rettsgrunnlaget Omfatter både tilblivelsesmangler og innholdsmangler Formål - rette opp skjevhet i avtaleforholdet (beskytte den svake part) Rettslig standard - urimelig Rettsvirkning - helt eller delvis settes til side eller endres

21 Eksempeloppgave 1 Utg.pkt. i bestemmelsens ordlyd Bestemmelsens anvendelsesområde Formål og hensyn bak regelen Forarbeider Eksempel fra rettspraksis «Etter avtaleloven 36 kan en avtale settes helt eller delvis til eller endres dersom den anses urimelig. Etter bestemmelsen er både forhold som forelå da avtalen ble til, og etterfølgende forhold relevante i urimelighetsvurderingen. På grunn av dette og dens fleksible rettsvirkninger kalles 36 for den generelle formuerettslige lempningsregelen. Bestemmelsen var opprinnelig ment å beskytte forbrukeren, spesielt i kontraktsforhold med standardvilkår. Det sentrale hensynet bak avtl. 36 er derfor å beskytte den svake i kontraktsforholdet, jf. Ot.prp. nr. 5 ( ) side 11. Høyesterett la avgjørende vekt på dette hensynet i dommen inntatt i Rt s. 388 (Røeggen). Saken omhandlet gyldigheten av en avtale mellom en bank og dens kunde om investeringer. Høyesterett kom frem til at banken hadde gitt villedende opplysninger som fremstod villedende for kunden. Avtalen ble derfor kjent ugyldig etter avtl. 36.»

22 Eksempeloppgave 2 Bakgrunn for bestemmelsen Bestemmelsens anvendelsesområde «Avtaleloven 36 er en generalklausul som sprang ut av et større behov for forbrukervern. Bestemmelsen vil først og fremst komme inn og regulere avtaler som ikke er regulert av preseptorisk lovgivning. Men dette er et utgangspunkt med modifikasjoner avtaleloven 36 kan også fungere som et supplement til preseptorisk lovgivning. For at det i det hele tatt skal være et spørsmål om tilsidesettelse, er det en forutsetning at avtalen er tolket. Avtl. 36 gjelder på formuerettens område, jf. 41. Rettsvirkninger av bestemmelsen Kort om den praktiske betydningen 36 åpner for å sette en avtale eller en ensidig disposisjon helt eller delvis til side dersom det ville være urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. I motsetning til avtl. 33 hvor en avtale anses ugyldig fra avtaleinngåelsen av, foreligger det en bindende avtale ved anvendelse av 36. Rettsvirkningene etter denne bestemmelsen er flere, men i hovedsak er det snakk om sensur, revisjon eller lemping nettopp fordi det ikke er snakk om en ugyldig avtale. Revisjon i form av vederlagsjustering er den rettsvirkningen som har forekommet flest ganger i rettspraksis, jf. blant annet Rt og Rt »

23 Avtaleloven 36 Vilkår for å anvende rettsgrunnlaget Oppfyllelse må være «urimelig» eller «i strid med god forretningsskikk»

24 Avtaleloven 36 Rt s. 276 (Røstad): «36 er en bestemmelse som i alle fall først og fremst tar sikte på å rette opp urimelighet i det enkelte kontraktsforhold og etter en konkret vurdering» - Urimelig fordeling av rettigheter og plikter - Urimelig ubalanse mellom ytelsene - Urimelige pressmuligheter overfor den annen - Stiller den ene part urimelig svakt - Forskjellsbehandling av medkontrahenter Avtalens innhold Unntaksvis legge vekt på forhold som ikke faller inn under de spesifiserte kriteriene Omstendighetene forøvrig «Urimelig» Partenes stilling Styrkeforholdet mellom partene: forbrukerforhold vs. avtaler mellom næringsdrivende Senere inntrådte forhold Forholdene ved avtalens inngåelse 1) Fysisk farlig å oppfylle 2) Fysisk vanskelig eller umulig å oppfylle 3) Ulovlig å oppfylle 4) Økonomisk mer byrdefullt å oppfylle Tilblivelsesmangler: - Forsømmelse av opplysningsplikt - Utilbørlig forhold ved inngåelsen - Uriktige forutsetninger

25 Rt s. 388 (Røeggen) Gyldigheten av avtaler mellom en bank (DnB) og en kunde (Røeggen) om kjøp av aksjeindeksobligasjoner investeringen ble finansiert gjennom lån i banken Røeggen betalte total kr i renter og omkostninger på lånet frem til forfall (korrigert for skattefordeler beregnet til ca ) Røeggen fikk ingen avkastning på investeringen, og fikk heller ikke noe til dekning av renter og omkostninger på lånet Røeggen anførte at avtalene måtte settes til side etter avtaleloven 36, da de både var urimelige og stred mot god forretningsskikk

26 Rt s. 388 (Røeggen) Generelt utgangspunkt Urimelighetskriteriet (forarbeidene) Høy terskel for anvendelse (rettspraksis) (51) Etter avtaleloven 36 kan en avtale «helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende». Ved vurderingen skal det tas hensyn til «avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig». Avgjørende er en totalbedømmelse av avtaleforholdet. (52) 36 rammer både urimelige avtaler og avtaler som strider mot god forretningsskikk. Som det heter i Ot.prp.nr.5 ( ) side 31, er den selvstendige betydningen av det siste kriteriet ved siden av urimelighetskriteriet «neppe stor». Det som er i strid med god forretningsskikk, vil i regelen også være urimelig. (53) I proposisjonen på side 30 er det understreket at uttrykket «urimelig» må oppfattes som et «ganske strengt kriterium, som det ikke vil være kurant å påberope». Et avtalevilkår «må være positivt urimelig for at det skal kunne lempes; det er selvfølgelig ikke nok at det kan tenkes rimeligere løsninger». Høyesterett har i sin praksis bygget på dette. Jeg viser til plenumsdommen i Rt på side 296 og fra nyere praksis Lognvik-dommen i Rt avsnitt 55-56

27 Rt s. 388 (Røeggen) Relevante momenter for vurderingen (54) Det følger av bestemmelsen at det skal legges vekt på «partenes stilling» ved rimelighetsvurderingen. Når en avtale er inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker, vil dette elementet gjennomgående stå sentralt. (55) Også avtalens karakter vil spille inn. Avtaler som inneholder elementer av spekulasjon eller risiko, kan ikke settes til side alene av den grunn at risikoen slår til. En investor må selv bære risikoen for egne forventninger om markedsutviklingen og lignende antagelser om fremtiden, så langt disse ikke er basert på villedende informasjon fra motparten. Og det må videre kunne legges til grunn at investor er kjent med helt grunnleggende forhold knyttet til investeringer, jf. Fokus Bankdommen, Rt , avsnitt 58 til 60. (62) På det området saken gjelder, må avtaleloven 36 ses i sammenheng med verdipapirhandellovens bestemmelser blant annet om informasjonsplikt

28 Rt s. 388 (Røeggen) Faktum Avtalenes karakter (66) Jeg går så over til å se på avtalene mellom Røeggen og banken. (67) Røeggens innsigelser er rettet mot avtalenes innhold og omstendighetene ved avtaleinngåelsen. Seinere inntrådte forhold er ikke påberopt som grunnlag for tilsidesettelse (74) Kjernen i avtalene fra Røeggens side når avtaleforholdet ses samlet, var altså at han tok opp lån for å kjøpe en «sjanse» muligheten for avkastning etter seks år Risikoen ved produktene (76) Jeg går så over til å se på anførslene fra Røeggen. (77) Klagen fra Røeggen var opprinnelig begrunnet med at den forventede avkastning på hans investering var negativ. (85) Ut fra reglene slik de var i 2000, kan det etter min mening ikke tillegges selvstendig vekt at forventet sannsynligheten for tap ikke var beregnet av banken og formidlet til Røeggen. Men den omstendighet at det som nå finnes av tilgjengelige beregninger, viser at Røeggen mest sannsynlig ville tape på sin investering, sier likevel noe om risikoen ved produktene og er derfor ikke helt uten interesse ved vurderingen av avtalene og den informasjon banken ga om avtaleforholdet, opp mot avtaleloven 36

29 Rt s. 388 (Røeggen) Ubalanse i avtaleforholdet (86) Det har vært en sentral anførsel fra Røeggens side at det var ubalanse mellom hans og bankens ytelser. (94) På tross av disse innvendingene fra banken, kan det ikke være tvil om at Røeggen ved lånefinansiering betalte mye for den usikre avkastningsmuligheten som avtalene ga ham. Problemstilling (101) Det sentrale spørsmålet i saken blir om denne risikoen ved investeringen og produktenes egenskaper i tilstrekkelig grad ble formidlet til Røeggen ved avtaleinngåelsen. (120) Både prospektet og det løse arket inneholdt altså feil som gjorde at investeringen så ut til å gi avkastning ved lavere stigning i indeksene enn det som var riktig. Dette er forhold av sentral betydning for risikovurderingen. Banken har anført at feilene til dels var åpenbare, noe som ville vise seg ved sammenligning med de korrekte tallene som var tatt inn. Jeg kan ikke være enig i dette. Prospektene ble brukt i markedsføringen uten at bankens ansatte selv oppdaget feilene. Og verken i Bankklagenemnda eller i tingretten ble feilene avdekket fullt ut, på tross av omfattende behandling av saken. Det kan da ikke forventes at en alminnelig bankkunde skal oppdage dette

30 Rt s. 388 (Røeggen) Helhetsvurdering Problemstilling Ikke grunnlag for tilsidesettelse av avtalen pga innholdsmangelen (ubalansen) (121) Jeg går så over til den samlede vurderingen av avtaleforholdet. (122) Spørsmålet er om avtalene mellom Røeggen og banken sett på bakgrunn av forholdene rundt avtaleinngåelsen og avtalenes innhold rammes av avtaleloven 36. Som jeg har vært inne på, må det ved denne vurderingen ses hen til at avtalene gjaldt en spekulasjonspreget investering, hvor gevinsten var avhengig av utviklingen i de aksjer som indeksene var knyttet til. At aksjemarkedet ikke utviklet seg som forutsatt, kan ikke føre til etterfølgende revisjon av avtalene. (123) Jeg peker videre på at denne typen produkter fremdeles etter all den oppmerksomhet som har vært om disse sakene lovlig kan tilbys, gitt at informasjonen er god nok, jf. informasjonspliktforskriften. Sammensatte eller strukturerte produkter har dessuten vært på markedet i lang tid, og har vært hyppig omtalt i media og er godt kjent av tilsynsmyndighetene. Det gjelder også lånefinansiering av produktene. Ut fra en samlet vurdering av avtalene mellom Røeggen og banken, og på tross av de innvendinger som jeg har pekt på vedrørende balansen i avtaleforholdet, har jeg kommet til at det ikke er grunnlag for tilsidesettelse av avtalene etter avtaleloven 36 alene ut fra deres innhold. En annen sak er at balansen i avtaleforholdet får betydning for den informasjon som banken måtte gi om produktene

31 Rt s. 388 (Røeggen) Tilblivelsesmangelen (informasjonssvikten) Fastleggelse av bankens informasjonsplikt Det foreligger en informasjonssvikt som har hatt betydning for avtaleinngåelsen avtalene må settes til side etter 36 (124) Avtaler om komplekse finansielle instrumenter som inngås med forbrukere uten særlige forhåndskunnskaper, stiller særlige krav til dem som tilbyr disse produktene (125) Røeggen var en ikke-profesjonell investor. Det var banken som tok kontakt med ham og foreslo investering i produktene. Bankens informasjonsplikt må da også i 2000 bedømmes strengt. (128) har banken et ansvar for å gi riktig, nøktern og realistisk informasjon når den inngår avtaler med småsparere og uerfarne investorer Dessuten burde banken ved markedsføring av kompliserte produkter som dette ha forklart risikoen ved produktene og konsekvensene av lånefinansiering på en måte som var tilpasset ikke-profesjonelle investorer. (129) Med en mer nøktern tone fra bankens side og med korrekte opplysninger om avkastningspotensialet ved lånefinansiering antar jeg at Røeggen ville avstått fra investeringen. Når grunnleggende forutsetninger for investeringen som banken har hatt herredømme over på denne måten har sviktet, må avtalene settes til side etter avtaleloven 36.

32 Avtaleloven 36 Virkninger av å anvende rettsgrunnlaget «helt eller delvis settes til side eller endres» Lempning, revisjon eller ugyldighet Avgjøres ut fra hva som er nødvendig for å unngå urimelighet Typisk at det urimelige vilkåret endres (helt eller delvis), mens avtalen for øvrig opprettholdes

33 Avtaleloven 36 Rettsgrunnlagets praktiske betydning Særlig betydning i forbrukerforhold (Røeggen) Også betydning ut over forbrukerområdet (Røstad- og Kjelsvikdommene) Begrenset betydning for avtaler mellom profesjonelle parter av begrenset varighet (Salhus- og Oslo veidommene) Indirekte bruk/tolkning (Rt s. 220) Påvirkning på det kontraktsrettslige klima - oppdragerfunksjon

34 Eksempeloppgave Rettspraksis trekkes frem for å belyse bestemmelsens praktiske betydning Vurderinger og betraktninger rundt avgjørelsen «Særlig påberopes avtaleloven 36 ofte i domstolene. Nyere rettspraksis viser at bestemmelsen har vesentlig betydning når det gjelder forbrukerbeskyttelse, særlig på området tilblivelsesmangler, der det har foreligget opplysningssvikt. Det klareste eksempelet er Rt.2013 s.388 Røeggen, hvor det fra bankens side ble gitt uriktige og ufullstendige opplysninger, som dermed villedet forbrukeren, og resultatet ble ugyldighet. Imidlertid er ikke dommen et eksempel på at det rettes opp ubalanse i etterfølgende forhold, noe som opprinnelig var tanken med bestemmelsen, når dommen som det klareste eksempelet egentlig dreier seg om feil ved avtaleinngåelsen. Det dreier seg jo nettopp om uriktige forutsetninger når banken hadde tegnet et feil bilde for forbrukeren ved avtaleinngåelsen. Bestemmelsens nåværende anvendelsesområde basert på praksis Bestemmelsens oppdragende funksjon I praksis har det vist seg at den delen av bestemmelsen som gir grunnlag for revisjon på grunn av etterfølgende forhold, etter hvert er blitt lite anvendt av Høyesterett, og i de tilfellene hvor den har blitt anvendt har det dreid seg om svært spesielle omstendigheter. Det kan likevel ikke utelukkes at forklaringen på disse to forholdene er at bestemmelsen har hatt en oppdragende funksjon ved at partene vet om dens eksistens, slik at bestemmelsen likevel får en praktisk funksjon uten at den er anvendt aktivt i retning av innholdssensur.»

35 Læren om bristende forutsetninger Generelt om rettsgrunnlaget Ulovfestet - utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori Endre eller sette til side avtaler I utgangspunktet en objektiv vurdering hva parter i en gitt situasjon typisk legger vekt på

36 Læren om bristende forutsetninger Vilkår for å anvende rettsgrunnlaget Et løfte må være gitt basert på en forutsetning som har virket motiverende (vilkår om kausalitet eller vesentlighet) Forutsetningen må ha vært synlig for motparten Forutsetningssvikten må være relevant Rt s. 922 (Salhus), Rt s (Oslo Vei), og Rt s. 866 (Fjord 1)

37 Læren om bristende forutsetninger Et løfte må være gitt basert på en forutsetning som har virket motiverende (vilkår om kausalitet eller vesentlighet) Forutsetningen må ha vært synlig for motparten Forutsetningssvikten må være relevant Vidt begrep Omfatter både bevisste tanker og omstendigheter løftegiver overhodet ikke tenkte over Avgrenses mot uttrykkelige betingelser Innebærer at løftegiver ikke ville ha avgitt løftet dersom vedkommende hadde vært kjent med at forutsetningen ville briste Vesentlighet: bagatellmessige avvik omfattes ikke Typeforutsetninger og individuelle forutsetninger Typeforutsetninger forutsettes typisk å ha vært synlige Individuelle forutsetninger må faktisk ha vært synlige for løftemottakeren Men, snevert rom for anvendelse av individuelle forutsetninger Risikovurdering: bør avtalen opprettholdes slik den er eller bør risikoen omfordeles? (Helhetsvurdering) Både bristende og uriktige forutsetninger (Salhus-dommen) Høy terskel for å omfordele en risiko som er uttrykkelig regulert (Oslo Veidommen)

38 Rt s (Oslo Vei) «Risikoen for hvilke saltmengder som er nødvendige for å oppfylle kontraktens krav til vegstandard, er derimot i kontrakten bevisst plassert hos Oslo Vei som entreprenør. De ulovfestede regler om bristende forutsetninger gir ikke hjemmel for å omfordele denne risikoen. Hvis kontrakten ikke hadde inneholdt bestemmelser om hvilke konsekvenser det skal ha at vedlegg S 30 ikke gir riktige opplysninger om tidligere saltforbruk, ville de ulovfestede regler om bristende forutsetninger kunne ha gitt Oslo Vei grunnlag for å kreve erstatning for at forutsetningen om nivået for tidligere saltforbruk svikter.»

39 Momenter ved relevansvurderingen Hvorvidt den bristende forutsetningen er bygget på opplysninger fra medkontrahenten som denne er nærmest til å bære risikoen for Hvorvidt en av partene kan lastes/bebreides og derfor er nærmere til å bære risikoen for forutsetningssvikten Hvorvidt det dreier seg om en forutsetning som det er rimelig å forvente at burde vært regulert i kontrakten tolkning til ugunst for den part som bør ha risikoen for dette (uklarhetsregelen) Hvorvidt forutsetningen, på bakgrunn av kontraktstypen og normaltilfellene, er atypisk, og dermed ikke synlig for medkontrahenten Hvorvidt forutsetningen kan anses omfattet av den naturlige risikosfære Avtalestrukturen i sin helhet (fordeler og ulemper partene oppnår)

40 Læren om bristende forutsetninger Virkninger av å anvende rettsgrunnlaget Revisjon eller ugyldighet

41 Læren om bristende forutsetninger Rettsgrunnlagets praktiske betydning Kan omfatte både uriktige og bristende forutsetninger Påberopt flere ganger i nyere praksis, men fører sjelden frem Typisk anvendelse i avtaler mellom profesjonelle parter av begrenset varighet, men kan i utg.pkt. ikke anvendes der risikoen er uttrykkelig regulert

42 Forholdet mellom avtaleloven 36 og læren om bristende forutsetninger Forutsetningslæren snevrere anvendelsesområde ved siden av 36 Lite rom for 36 når det gjelder avtaler mellom profesjonelle parter av begrenset varighet her er da forutsetningslæren grunnlaget av praktisk betydning

43 Eksempeloppgave 1 Formulerer relevant problemstilling og bruker aktivt rettspraksis til å besvare den Er forutsetningslæren fortsatt relevant ved siden av 36? Konklusjon «Etter vedtakelsen av avtaleloven 36 ble det stilt spørsmålstegn ved om forutsetningslæren fremdeles dannet et eget rettsgrunnlag. Flertallet i Rt.1999 s. 922 Salhus Flytebru slo fast at de to rettsgrunnlagene eksisterer parallelt. Saken dreide seg om en entreprenørs krav på tilleggsvederlag. Flertallet avslo kravet med bakgrunn i forutsetningslæren, mens mindretallet bygget avvisningen på avtaleloven 36. Annenvoterende mente at denne bestemmelsen hadde «trådt i stedet for har erstattet den eldre lære om bristende forutsetninger». Flertallets avvisning på bakgrunn av forutsetningslæren illustrerer at læren har et sterkt rettslig grunnlag, når den som ulovfestet lære kan trumfe en lovfestet revisjonshjemmel. Videre fremkommer det av premissene på side 932, at avtaleloven 36 primært har sitt kjerneområde for ulikevektige parter, og ikke for slike store kommersielle kontrakter hvor begge parter har fått juridisk bistand. Førstvoterende i Rt.2010 s.1345 Oslo Vei bekreftet flertallets rettsoppfatning i Salhus Flytebru, og stadfestet at de to rettsgrunnlagene eksisterer parallelt.»

44 Eksempeloppgave 1 Betraktninger om anvendelsesområdet for forutsetningslæren i lys av 36 Ny problemstilling og fastleggelse i lys av rettspraksis Konklusjon «Forutsetningslæren påberopes ofte av profesjonelle parter, som ikke opprinnelig er tiltenkt beskyttelse etter avtaleloven 36. Særlig anvendes læren ofte i entrepriseforhold, noe som kan anses som en begrunnelse for at flertallet i Salhus Flytebru avviste kravet med bakgrunn i forutsetningslæren. At læren eksisterer parallelt som et eget rettslig grunnlag får dermed betydning for profesjonelle som ikke på samme måte kan påberope seg avtaleloven 36 hvor terskelen for revisjon er svært høy i en kontrakt mellom to profesjonelle parter. Likevel kan det stilles spørsmålstegn ved hvor stor praktisk betydning det egentlig har for partene at de heller kan påberope seg forutsetningslæren. Rettspraksis fra nyere tid viser at heller ikke forutsetningslæren vinner frem, jf. Rt.2010 s.1345 Oslo Vei og Rt.2014 s.866 Fjord1. Det er derfor tydelig at det skal svært mye til for å fravike hovedregelen om at avtaler skal holdes, og på bakgrunn av dette kan det vel betviles hvor stor praktisk betydning læren egentlig har.» [egne uthevinger]

45 Eksempeloppgave 2 Kort introduksjon til saken - introduserer hvorfor avgjørelsen er interessant for grensen mellom bristende forutsetninger og 36 «Saken gjaldt en entreprenørs krav om tilleggsvederlag. Det var snakk om en stor kommersiell kontrakt mellom to profesjonelle parter. Høyesterett delte seg i et flertall (3) og et mindretall (2), hvor flertallet løste spørsmålet etter læren om bristende forutsetninger, mens mindretallet bygget på avtaleloven 36. Konsis og presis oppsummering av flertallets syn når det gjaldt hvorfor saken skulle avgjøres på grunnlag av forutsetningslæren God bruk av rettspraksis: korte og treffende sitater og egen oppsummering av hva dette betyr Førstvoterende, og representant for flertallet mente at saken var mest nærliggende å prosedere på bristende forutsetninger, og at den ikke egner seg «for en mer prinsipiell drøftelse av forholdet [...]» mellom bristende forutsetninger og avtaleloven 36 (s 932). Som hovedargument for dette mente førstvoterende at 36 «ofte vil være båret av mer generelle rimelighetsbetraktninger, som det er liten plass for i et kontraktsforhold som det vi her står overfor» (s. 932). Med dette sikter førstvoterende til at kontrakten ikke var mellom en næringsdrivende og en forbruker, men to profesjonelle.» [egne uthevinger]

46 Eksempeloppgave 2 Konsis og presis oppsummering av mindretallets syn når det gjaldt hvorfor saken skulle avgjøres på grunnlag av 36 «Annenvoterende og representant for mindretallet, mente at spørsmålet måtte løses etter avtl. 36, og at den på det tidspunkt hadde erstattet læren om bristende forutsetninger (s. 943). Annenvoterende delte ikke førstvoterendes syn om forholdet mellom rettsgrunnlagene, og sa at urimelighetsvurderingen etter 36 er tilnærmet lik relevansvurderingen etter læren om bristende forutsetninger, «men avtaleloven 36 spør ikke etter faktiske eller hypotetiske forutsetninger hos entreprenøren, og heller ikke etter slike forutsetningers betydning som motiv for å ha inngått kontrakten med den vederlagsbestemmelsen som foreligger. Man kan gå rett på det sentrale spørsmål om hvor risikoen skal plasseres» (s. 943). Kort konklusjon/ vurdering basert på det som ble redegjort for om avgjørelsene I dette ligger hovedforskjellen mellom de to rettsgrunnlagene. For mens man etter læren om bristende forutsetningen må finne ut av den subjektive forutsetning og motivasjon, vil man etter avtl. 36 gå rett på rimelighetsvurderinger, hvor slike og andre subjektive momenter kan spille inn i vurderingen.»

47 Eksempeloppgave 2 Vurdering av hva man kan hente ut av dommen Sier noe om forholdet mellom rettsgrunnlagene Drøfter årsakene til at det er slik «Av dommen er det flere ting å hente ut. For det første viser den at til tross for at vi har et lovfestet rettsgrunnlag, som på mange måter er likt det ulovfestede, er begge revisjonsgrunnlag likestilte som rettsgrunnlag. Det kan være flere grunner til dette, men en særlig grunn kan være at læren om bristende forutsetninger har eksistert lenger, og at domstolen er godt kjent med hvordan saker skal behandles etter disse reglene. Når den også inneholder visse vilkår, blir ikke vurderingen like subjektiv som etter avtl. 36. Et tredje moment er, som førstvoterende (og avtalelovens forarbeider) påpeker, at avtl. 36 sprang ut av et behov for sterkere forbrukervern. Det er lettere for domstolene å bruke momentene i urimelighetsvurderingen der det er snakk om ulikvektige parter, enn det er i kommersielle forhold.» [egne uthevinger]

48 Avtaleloven 33 «Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende»

49 Avtaleloven 33 «Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen og som det maa antages, at han kjendte til vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende» Rettsvirkningen etter ordlyden er at avtalen ikke kan gjøres gjeldende - den «binder ikke» løftegiveren. «Omstendighetene» som fører til ugyldighet må ha foreligget «da den anden part fikk kundskap om erklæringen» altså på tidspunktet for avtaleinngåelse Omstendighetene må være av en slik karakter at det vil «stride mot redelighet eller god tro» å håndheve avtalen (Redelighetskriteriet) Det må dreie seg om omstendigheter som det må antas at den andre parten «kjendte til» (krav om positiv kunnskap)

50 Avtaleloven 33 Generelt om rettsgrunnlaget Bestemmelse om tilblivelsesmangler Beskytter løftegiveren mot uredelig opptreden fra løftemottakeren preventive hensyn Sekkebestemmelse («omstendigheter») Objektiv vurdering Rettsgrunnlag for ugyldighet

51 Avtaleloven 33 Vilkår for å anvende rettsgrunnlaget Det må foreligge en omstendighet Det må være årsakssammenheng mellom tilblivelsesmangelen og løftet Omstendighetene må foreligge på det tidspunkt da løftemottakeren mottar løftet Løftemottakeren må ha vært i ond tro, dvs. han må ha kjent til omstendighetene (på tidspunktet da løftemottakeren mottar løftet, jf. 39) I strid med redelighet og god tro Opplysningsplikt?

52 Avtaleloven 33 Vilkår for å anvende rettsgrunnlaget Det må foreligge en omstendighet Det må være årsakssammenheng mellom tilblivelsesmangelen og løftet Omstendighetene må foreligge på det tidspunkt da løftemottakeren mottar løftet Løftemottakeren må ha vært i ond tro, dvs. han må ha kjent til omstendighetene (på tidspunktet da løftemottakeren mottar løftet, jf. 39) I strid med redelighet og god tro Opplysningsplikt?

53 Eksempel Skipet synker og Peder Ås får kunnskap om at skipet har sunket Peder Ås tilbyr Hans Tastad å kjøpe Peders skip Hans Tastad aksepterer tilbudet Peder Ås mottar Hans Tastads aksept av tilbudet (løftet) Omstendighet Årsakssammenheng Tidspunktet for når omstendighetene må foreligge Krav om ond tro hos løftemottaker I strid med redelighet og god tro

54 Avtaleloven 33 Virkninger av å anvende rettsgrunnlaget Kun ugyldighet

55 Avtaleloven 33 Rettsgrunnlagets praktiske betydning Beskjeden rolle Gjelder kun forhold ved avtalens inngåelse og krever ond tro hos medkontrahenten Forholdsvis rigide vilkår og liten fleksibilitet i anvendelsen

56 Sammenligning Rettsgrunnlag Avtaleloven 36 Læren om bristende forutsetninger Avtaleloven 33 Anvendelsesområde Tilblivelsesmangler og innholdsmangler Tilblivelsesmangler og innholdsmangler Tilblivelsesmangler (uriktige forutsetninger) Vilkår Stor fleksibilitet Krav til «urimelighet» Fire vilkår må være oppfylt Fem vilkår må være oppfylt (inkludert ond tro hos medkontrahent) Virkning Ugyldighet eller revisjon Ugyldighet eller revisjon Ugyldighet Praktisk betydning Størst rekkevidde Viktigst i forbrukerforhold Avtaler mellom profesjonelle parter av begrenset varighet De typiske 33-tilfellene

57 Takk for oppmerksomheten - Lykke til på eksamen!