(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A23L 1/22 (06.01) A23G 1/40 (06.01) A23G 3/42 (06.01) A23L 1/236 (06.01) A23L 1/8 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , EP, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Cargill, Incorporated, 407 West McGinty Road West, Wayzata, MN , USA (72) Oppfinner VERCAUTEREN, Ronny, Leontina, Marcel, Bergstraat 29, B-91 Beveren, Belgia (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 04 OSLO, Norge (4) Benevnelse Reduksjon av den sensoriske kjøleeffekten av polyoler. (6) Anførte publikasjoner EP-A EP-A US-A US-A US-A US-B

2 1 Beskrivelse Foreliggende oppfinnelse angår anvendelsen av fibre og/eller sukkerestere for å redusere den kjølende effekten av polyoler, særlig erytritol. I forbindelse med det økende krav om lavkalorimatvarer, erstattes sukker ofte med sukkersubstitutter. Polyoler slik som erytritol tjener som en sukkersubstitutt i en rekke matsammensetninger, f.eks. i konfektsammensetninger, særlig sjokolade. Bruk av polyoler for å søtgjøre mat lider ofte av deres negative løsningsvarme. Den negative løsningsvarmen til krystallinske polyoler fører til en kjølende fornemmelse når krystallene oppløses i munnen. Denne sensoriske kjøleeffekten begrenser bruk av krystallinske polyoler. Mens f.eks. erytritol har en søt smak og betydelig mindre kalorier enn sukker, lider bruk av erytritol ofte av ufordelaktigheten med at den forandrer smaken til produktene. Bruk av erytritol lider særlig av fornemmelsen av en kjøleeffekt og/eller en brennende ettersmak. Når erytritol anvendes som en sukkersubstitutt, kan smelting av sjokolade i munnen føre til en ubehagelig kuldefølelse. Løsningsvarmen til krystallinsk erytritol er -42,9 kal/g. Den negative løsningsvarmen til krystallinsk erytritol bevirker en kjølefornemmelse når krystallene oppløses i munnen. Denne kjølefornemmelse bevirkes ved absorpsjon av energi som er nødvendig for å oppløse den krystallinske matriks. Da erytritol er tilstede i krystallinsk form i nåværende fremstilt sukkerfri erytritolinneholdende sjokolade, merkes en sterk kjølende effekt når man spiser slik sjokolade. Nevnte kjølende effekt føles imidlertid ofte som ubehagelig eller negativ. 2 US forsøker å redusere den kjølende effekten av erytritol ved å tilsette hydrogenert maltodekstrin. Den observerte effekten må imidlertid betraktes som en fortynningseffekt. US 04/00866 beskriver konfektsammensetninger med nedsatt kaloriinnhold. Konfektsammensetningen inkluderer erytritol og fruktooligosakkarider. Sammensetningen kan også inkludere isomalt, polydekstrose og/eller materiale med høyt proteininnhold. 3 EP angår en sjololadesammensetning. Sammensetningen er kjennetegnet ved at det normale sukkeret er erstattet med en blanding av sukkeralkoholer som

3 2 består av erytritol og maltitol, i et slikt forhold at den kjølende effekten er betydelig redusert. US angår en sjokolade med lavt kaloriinnhold som inkluderer en hydrogenert isomaltulose, og et sukker som viser en hygroskopisk egenskap, og et emulgeringsmiddel som omfatter et lecitin, og hvilke som helst av lipofile emulgeringsmidler unntatt lecitin. EP angår en fremgangsmåte for fremstilling av sjokolade som inneholder erytritol eller maltitol som søtningsmidler. US 04/01816 angår en softis som omfatter erytritol. Også omtalt er en fremgangsmåte for fremstilling av softissammensetninger uten tilsatt sukker, og som inneholder erytritol. Der er derfor et kontinuerlig behov for å identifisere og tilveiebringe midler hvorved den kjølende effekten av erytritol kan reduseres eller elimineres. Ifølge oppfinnelsen er dette problemet løst ved å anvende fibre og/eller sukkerestere for å redusere den kjølende effekten, særlig den sensoriske kjølende effekten av erytritol. Fibrene anvendt ifølge oppfinnelsen er foretrukket diettfibre, og særlig vannoppløselige diettfibre. 2 3 Fibre ifølge oppfinnelsen er valgt fra pektin, guargummi, xantangummi, johannesbrødgummi, alginat, karragenan, oppløselig kakaofiber, oppløselig fiber av guargummi, cellulose, cellulosederivater, beta-glukan, acetylert distivelsesadipat, n- OSA-stivelse, hydroksypropylstivelsesforsfat, særlig depolymeriserte fibre og blandinger av to eller flere derav. Foretrukket er fibrene valgt fra pektin, xantangummi, alginat, karragenan, oppløselig (= hydrolysert) kakaofiber, oppløselig (= hydrolysert) fiber av guargummi, acetylert distivelsesadipat, n-osa-stivelse, hydroksypropylstivelsesfosfat, delvis depolymeriserte fibre, slik som fra pektin, guargummi, johannesbrødgummi og blandinger av to eller flere derav. Mest foretrukket er fiberen karragenan.

4 3 Pektin er en heterogen gruppering av sure strukturelle polysakkarider funnet i frukt og grønnsaker, og fremstilles hovedsakelig fra sitrusskallavfall og eplepresserester. Pektin har en kompleks struktur, og en stor del av strukturen består av homopolymere delvis metylerte poly-α-(1-4)-d-galakturonsyrerester med vesentlige hårete ikkegeldannende områder av alternerende α-(1-2)-l-ramnosyl-α-(1-4)-dgalakturonosylseksjoner som inneholder forgreningspunkter med hovedsakelig nøytrale sidekjeder (1- rester) av hovedsakelig L-arabinose og D-galaktose. Egenskapene til pektiner avhenger av grad av forestring, som normalt er omtrent 70 %. Pektiner med lavt metoksyinnhold er < 40 % forestret, mens pektiner med høyt metoksyinnhold er > 43 % forestret, vanligvis 67 %. Amidert pektin er også en egnet kandidat for fibrene i foreliggende oppfinnelse. Guargummi er et galaktomannan som består av en (1-4)-koblet β-dmannopyranoseryggrad med forgreningspunkter fra deres 6-stillinger koblet til α-dgalaktose. Der er mellom 1, til 2 mannoserester for hver galaktoserest. Guargummi utgjøres av ikke-ioniske polydisperse stavformede polymerer, som består av molekyler som utgjøres av omtrent 000 rester. Guargummi er svært vannoppløselig, og er f.eks. mer oppløselig enn johannesbrødgummi. 2 Xantangummi er en mikrobiell uttørkingsresistent polymer fremstilt kommersielt ved aerob neddykket fermentering. Den fremstilles naturlig for å klebe bakterier til bladene av kålliknende planter. Xantangummi er en anionisk polyelektrolytt med en β- (1-4)-D-glukopyranoseglukanryggrad med sidekjeder av (3-1)-α-bundet D- mannopyranose (2-1)-β-D-glukuronsyre (4-1)-β-D-mannopyranose på alternerende rester. Litt mindre enn halvparten av de terminale mannoserester er 4,6-pyruvatiserte og deres indre mannose er for det meste 6-acetylert. Hvert molekyl består av omtrent 7000 pentamerer, og gummien er mindre polydispers enn de fleste hydrokolloider. Johannesbrødgummi er et galaktomannan som er tilsvarende guargummi. Det er polydisperst, og består av ikke-ioniske molekyler som utgjøres av omtrent 00 rester. Johannesbrødgummi er mindre oppløselige og har lavere viskositet enn guargummi, da det har færre galaktoseforgreningspunkter. Det behøver oppvarming for oppløsning, men er oppløselig i varmt vann. 3

5 4 Beta-glukan forekommer i kli fra korn, slik som bygg, havre, rug og hvete. Betaglukaner består typisk av lineære, ikke-forgrenede polysakkarider av koblede β-(1-3)- D-glukopuranoseenheter i en tilfeldig rekkefølge. Alginater fremstilles ved alger, og er lineære ikke-forgrenede polymerer som inneholder β-(1-4)-bundet D-mannuronsyre og α-(1-4)-bundet L-guluronsyreerster. Alginater består av blokker av tilsvarende og strengt alternerende rester. Karragenan er en samlebetegnelse for polysakkarider fremstilt ved alkalisk ekstrahering fra rødalger. Basisstrukturen til karragenan består av alternerende 3- bundet-β-d-galaktopyranose- og 4-bundet-α-D-galaktopyranose-enheter. Den regulære ryggradstrukturen av basisstrukturen til karragenan er avbrutt ved en mer eller mindre ordnet fordeling av sulfathemiestergrupper. Karragenan kan også inneholde noen metoksy- og pyruvatgrupper. Karragenaner er lineære polymerer av omtrent 00 galaktosederivater. Delvis depolymeriserte fibre er depolymeriserte heterosakkarider med en molekylvekt som er mindre enn 000, og med en gjennomsnittlig polymeriseringsgrad (DP) på 3 til. 2 3 Cellulose er et aggregat av lineære polymerer av D-glukopyranosylrester i kjedeformen, som er bundet sammen fullstendig i β-1,4-konfigurasjonen. Cellulose og cellulosederivater inkluderer mikrokrystallinsk cellulose, mikrofibrillert cellulose, celluloseetere slik som karboksymetylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, metylcellulose, etylmetylcellulose, hydroksypropylcellulose og liknende. Stivelse er en blanding av to molekylære entiteter, nemlig amylose og amylopektin. Amylose er stivelsespolysakkaridet som primært består av langkjedede α-1,4-bundne D- glukosemolekyler med en DPn mellom omtrent Amylopektin består av relativt kortkjedede alfa-1,4-bundne D-glukosemolekyler som er bundet sammen ved hjelp av alfa-1,6-forgreningspunkter (omtrent 1/2). Molekylvekten til amylopektinmolekyler er i området på flere millioner. Amylopektin/amyloseforholdet kan variere mellom 0:0 og :90 avhengig av plantekilden. Typiske kommersielle plantekilder er mais, voksaktig mais, mais med høyt amyloseinnhold, hvete, potet, tapioka, ris, ert og sago. Stivelser er organisert i form av granuler oppløselige i kaldt vann med en diameter fra 0, μm til omtrent 0 μm. Disse stivelsesgranuler kan oppnås avhengig av de opprinnelige små mengder av proteiner (vanligvis mindre enn 0, %) eller lipider (opp til 1 %). Stivelser kan videre modifiseres. Modifiserte stivelser

6 er produkter viss egenskaper er blitt endret ved hjelp av fysiske, kjemiske midler eller ved introduksjon av substituenter, og viss granulære og molekylære strukturer er henholdsvis mer eller mindre bibeholdt. Kjemisk modifikasjon kan forekomme ved: forestring eller foretring, og oksidasjonsreaksjoner i hydroksylgruppene i C-atomene 2, 3 og 6. Typiske substituenter i hydroksylgruppene i modifiserte stivelser er acetyl, n-oktenylsuksinat, fosfat, hydroksypropyl eller karboksymetylgrupper. Videre kan modifikasjonen også føre til dannelsen av tverrbindinger ved substituenter slik som fosfat, adipat eller citrat. Disse kjemiske modifikasjoner kan etterfølges av spalting av de glukosidiske alfa-1,4 og alfa-1,6 bindinger. En slik delvis nedbrytning av stivelse er vanligvis oppnådd ved behandling med syrer, oksidasjonsmidler eller med hydrolytiske enzymer. Til slutt kan nativ eller modifisert stivelse omdannes til en form som er dispergerbar i kaldt vann ved hjelp av en behandling med varme-fuktighet etterfulgt av tørking (f.eks. trommeltørking eller sprøytekoking). Stivelsesderivatene ifølge oppfinnelsen er foretrukket acetylert distivelsesadipat, n-osa (n-oktenylsuksinat) stivelse, hydroksypropylstivelsesfosfat, og blandinger av to eller flere derav. Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen kan sukkerestere anvendes. Sukkerestere er foretrukket sukroseestere av fettsyrer. Sukrosefettsyreestere er ikke-ioniske surfaktanter som består av sukrose som hydrofil gruppe og fettsyrer som lipofil gruppe. Eksempler på fettsyreestere er stearat, oleat, palmitat, myristat, laurat, blandinger av én eller flere, og liknende. Passende fettsyrer for å danne sukkerestrene er særlig syrer med minst, foretrukket minst 12, mer foretrukket minst 14 C- atomer, og foretrukket opp til, særlig opp til 24 C-atomer. Karbonkjedene kan være lineære eller forgrenede og mettede, eller ha én eller flere dobbeltbindinger. 2 I en foretrukket utførelsesform anvendes fibre og/eller sukkerestere for å redusere den sensoriske kjøleeffekten av erytritol. Mens energien kan forbli den samme, kan allerede en forlengelse av kjøleeffekten over en lengre tidsperiode resultere i en redusert oppfatning av kjøleeffekten, og således en reduksjon av den sensoriske kjøleeffekten. 3 Oppfinnerne har funnet at kjøleeffekten, og særlig den sensoriske kjøleeffekten, dannet ved erytritol kan reduseres ved å tilsette fibre og/eller sukkerestere. Dette muliggjør anvendelse av erytritol, som har et svært lavt kaloriinnhold (omtrent 0,2 kal/g), som en sukkersubstitutt i matvareprodukter, og samtidig unngå en effekt på smaken av matvareproduktene. Ifølge oppfinnelsen har man funnet at det er mulig å redusere den kjølende effekten, særlig den sensoriske kjølende effekten som utvises

7 6 ved krystallinsk erytritol i stor grad. Spesielt vil anvendelsen av en ko-prosessert blanding av erytritol med fibre og/eller sukkerestere, hvor ofte en liten mengde fibre og/eller sukkerestere er tilstrekkelig, føre til en signifikant reduksjon av kjøleeffekten, særlig den sensoriske kjøleeffekten. Reduksjonen av kjøleeffekten som man ser med erytritol/fiber og/eller sukkerester-kombinasjonen, ser man også i det endelige matvareproduktet, slik som en sjokolade. Anvendelsen av fibre og/eller sukkerestere for å redusere kjøleeffekten av erytritol, og særlig erytritol i en konfektsammensetning, er særlig foretrukket. Konfektsammensetninger som er innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse inkluderer sjokolade, krystallinske og ikke-krystallinske produkter. Ikke-krystallinske produkter som er innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse inkluderer hardt godteri, sprøtt godteri, karamell, toffee, lakris, geleer, tyggegummier og gummier. Krystallinske produkter som er innenfor betraktningen når det gjelder konfektsammensetningen ifølge oppfinnelsen omfatter fondanter og kremer, toffee, nougater, marshmallow, praliner, pressede søtsaker, f.eks. tabletter, marsipan og pastaer, og pannede søtsaker (drasjeer). Kombinasjoner av disse produkter er også innenfor rammen av konfektsammensetninger. F.eks. sjokoladebelagte krystallinske eller ikke-krystallinske produkter. 2 Den reduserte kjøleeffekten ifølge oppfinnelsen kan imidlertid hovedsakelig fordelaktig anvendes på et hvilket som helst matvareprodukt, i hvilket tilfelle erytritol anvendes som et søtningsmiddel, f.eks. sjokolade, bakeprodukter slik som kaker og kjeks, harde og myke søtsaker, melkeprodukter slik som iskrem og andre. Særlig foretrukket anvendes fibre og/eller sukkerestere ifølge oppfinnelsen for å redusere kjøleeffekten av erytritol i sjokolade. 3 Sjokolade er en viktig konfektsammensetning innenfor det som den foreliggende oppfinnelse overveier, som omfatter søt sjokolade, halvsøt sjokolade, bitter-søt sjokolade, som er en gruppe som ofte omtales som mørk sjokolade, melkesjokolade, kjernemelksjokolade, skummet-melk sjokolade og hvit sjokolade. I tillegg er hvilken som helst av de ovennevnte sjokolader fylt med nøtter, frukt, ris eller annet fyll anvendt innen sjokoladeteknikken også innenfor rammen av den foreliggende oppfinnelse. Sjokolade kan også inkludere et hvilket som helst konfektprodukt som har kvaliteter som er tilstrekkelig til å gi sjokoladesmak, sjokoladearoma og et hvilket

8 7 som helst materiale som oppfører seg som en sjokoladeanalog eller en sjokoladesubstitutt. Ifølge oppfinnelsen ble en særlig god effekt observert når mengden av fiber og/eller sukkerestere tilstede i den totale sammensetningen er i området fra 0,1 til 0 vekt%, særlig fra 1 til vekt%, mer foretrukket fra 2 til 4 vekt%. I matvaresammensetninger som skal anvendes i den foreliggende oppfinnelse er vanligvis erytritol tilstede i den totale sammensetningen i en mengde fra 1 til 70 vekt%, særlig en mengde fra til 60 vekt%, og foretrukket i en mengde fra til 0 vekt%. Vektforholdet av fibre og/eller sukkerestere i forhold til erytritol er foretrukket fra 1:0 opp til 1:, foretrukket fra 1:0 til 1:, særlig fra 1:0 opp til 1:, og mer foretrukket fra 1:0 til 1:. I en særlig foretrukket utførelsesform er forholdet fra 1:70 til 1:, særlig fra 1:0 til 1:. Særlig foretrukket er kjøleeffekten redusert ifølge oppfinnelsen ved å erstatte maksimalt vekt% av erytritol tilstede i matvaren med fibre og/eller sukkerestere. Matvaren, i det tilfellet hvor kjøleeffekten av erytritol er redusert ifølge oppfinnelsen, har foretrukket et redusert kaloriinnhold sammenlignet med matvaren som omfatter sukrose istedenfor polyoler slik som erytritol. Foretrukket har matvaren, særlig konfektsammensetningen, men mest foretrukket sjokoladen, et redusert kaloriinnhold sammenlignet med et konvensjonelt produkt som inneholder sukrose på minst %, foretrukket minst %, og mest foretrukket minst %. Matvaren, særlig konfektsammensetningen, har spesielt mindre enn 40 kcal/0 g, mer foretrukket mindre enn 400 kcal/0 g, enda mer foretrukket mindre enn 0 kcal/g, særlig mindre enn 0 kcal/0 g, og mest foretrukket mindre enn 0 kcal/0 g. 2 Videre kan et høyintenssøtningsmiddel tilsettes. Et høyintenssøtningsmiddel som kan anvendes som et ikke-nærende søtningsmiddel kan velges fra gruppen som består av aspartam, acesulfamsalter slik som acesulfam-k, sakkariner (f.eks. natrium- og kalsiumsalter), syklamater (f.eks. natrium- og kalsiumsalter), sukralose, alitam, neotam, steviosider, glysyrrhizin, neohesperidind-dihydrochalkon, monellin, taumatin, brazzein og blandinger derav. 3 Videre har oppfinnerne funnet at fibrene og/eller sukkerestrene kan innføres i matvaresammensetningen med forskjellige metoder, mens deres evne til å redusere kjøleeffekten av erytritol opprettholdes. Oppfinnelsen angår derfor også en fremgangsmåte for å fremstille en erytritol-fibersammensetning av en erytritolsukkerestersammensetning som omfatter trinnene med:

9 8 (i) tørrblanding av fibre og/eller sukkerestere og erytritol, (ii) smelting av nevnte tørrblanding, (iii) solidifisering ved lavere temperatur enn temperaturen i trinn (ii). I denne utførelsesform blir fibre og/eller sukkerestere og polyol slik som erytritol først tørrblandet. Deretter oppvarmes blandingen, særlig til 0-0 o C, mer foretrukket til o C. Den oppnådde smelten får deretter utkrystallisere (= solidifisere) ved lavere temperatur (f.eks. -3 o C), særlig ved romtemperatur. Alternative metoder inkluderer: en metode for å fremstille en erytritolfibersammensetning eller en erytritol-sukkerestersammensetning som omfatter trinnene: (i) fremstilling av en vandig oppløsning eller dispersjon av fibre og/eller sukkerestere og erytritol, (ii) oppvarming av nevnte oppløsning, og (iii) avdamping av vann eller avkjøling av oppløsningen og eventuelt tilsetting av alkanol for å indusere krystallisering. 2 I denne metoden fremstilles først en vandig oppløsning eller dispersjon av fibre og/eller sukkerestere og polyol slik som erytritol. Nevnte vandige oppløsning eller dispersjon oppvarmes deretter, særlig til 70-1 o C, foretrukket til 80-1 o C. Ved oppvarming fjernes vann fra oppløsningen/dispersjonen. Vann fjernes foretrukket ved avdamping (f.eks. under trykk, under vakuum eller under atmosfæretrykk) eller ved forstøvningstørking. Oppløsningen kan deretter avkjøles, særlig til en lavere temperatur på -3 o C for ytterligere krystallisering. Passende alkanoler er f.eks. etanol, isopropanol eller blandinger derav. En annen metode angår fremstilling av en erytritol-fibersammensetning eller en erytritol-sukkerestersammensetning som omfatter trinnet: (i) tørrblanding av erytritol og fibre og/eller sukkerestere. Det er mulig å effektivt redusere kjøleeffekten av erytritol ved tørrblanding av fibre og/eller sukkerestere og erytritol. 3 De ovenfor beskrevne ko-krystalliseringsmetoder er foretrukket. Det har blitt funnet at en særlig god reduksjon av kjøleeffekten ofte blir oppnådd ved ko-krystalliseringsmetoder.

10 9 En ko-smeltet sammensetning av erytritol og sukkerestere og/eller fibre valgt fra pektin, guargummi, xantangummi, johannesbrødgummi, alginat, karragenan, oppløselig kakaofiber, oppløselige fiber av guargummi, cellulose, cellulosederivater, beta-glukan, acetylert distivelsesadipat, n-osa-stivelse, hydroksypropylstivelsesfosfat, delvis depolymeriserte fibre og blandinger av to eller flere derav. En sammensetning hvor vektforholdet mellom sukkerestere og/eller fibre og erytritol er fra 1: til 1:0, foretrukket fra 1: til 1:0. Reduksjonen av kjøleeffekten, særlig den sensoriske kjøleeffekten av erytritol ved fibre eller sukkerestere kan f.eks. verifiseres i de etterfølgende metoder eller teknikker. Særlig kan analytiske teknikker anvendes for å evaluere erytritolfiberkombinasjoner, så vel som sluttprodukter. Slike teknikker inkluderer kalorimetrimålinger som tillater bestemmelse av løsningsvarmen og graden av utbredelsen av løsningsvarmen. Videre kan reduksjon av kjøleeffekten av erytritol evalueres ved testpaneler av personer. Det er mulig for preliminære tester å evaluere erytritol-fiberprøver eller erytritol-sukkeresterprøver. Det er imidlertid foretrukket å evaluere reduksjon av kjøleeffekten av erytritol ved å anvende sluttproduktet, f.eks. en konfektsammensetning eller en sjokolade. Foretrukket blir den samme matvaren som fremstilt enten med erytritol uten fibre eller fremstilt med sukker, anvendt som referansemateriale for evalueringen. 2 Den foretrukne metode for å screene med hensyn til reduksjon av den sekundære kjøleeffekten i sluttproduktet er bruken av smakspaneler. Også de etterfølgende analyseresultatene vil imidlertid indikere en reduksjon av kjøleeffekten, særlig en lavere smelteentalpi, en lavere smeltetemperatur, eller en forandring av formen av smeltetoppen. Lavere smelteentalpi eller lavere smeltetemperatur refererer særlig til en reduksjon på minst %, mer foretrukket minst %. 3 Oppfinnelsen skal videre illustreres ved de etterfølgende eksempler. Dersom annet ikke er indikert, er alle prosenter gitt som vektprosent.

11 Eksempel 1 97 vekt% erytritol (Eridex, Cargill) ble tørrblandet sammen med 3 vekt% karragenan (iota-karragenan fra Cargill). Tørrblandingen ble innført i et begerglass og oppvarmet i et oljebad ved 0 o C, inntil oppnåelse av full smelting. Den oppnådde smelten ble helt ut på en aluminiumsplate, hvor den utkrystalliserte. Det faste materialet ble malt. Det oppnådde pulveret hadde en partikkelstørrelse mindre enn 0 μm (for 80 %). Eksempel 2 Måling av kjøleeffekt. 0 ml destillert vann, oppvarmet til 37 o C, ble innført i et begerglass med dobbelt kappe på 0 ml. Begerglasset ble termostatstyrt ved 37 o C, ved sirkulasjon av varmt vann. Et termoelement ble innført i vannet for temperaturregistrering. Omrøring ble gjennomført med en mekanisk rører (1600 rpm). Når temperaturen av vannet var konstant ved 37 o C, ble oppvarmingen skrudd av, og 2 g av erytritol/karragenanproduktet, fremstilt i henhold til eksempel 1, ble tilsatt til begerglasset, og temperaturfallet ble registrert i sekunder. Resultatene er angitt i tabell 1: Tabell 1 Sammensetning Temp. etter 0 Temp. etter Temp. etter Temp. etter Erytritol 29,1 23,8 22,3 97 % erytritol 3 % karragenan 37 34,8 32, 28,9 2 Erytritol/karragenanprøven har en mye mindre uttalt kjøleeffekt, som man kan se ved forskjellen i temperaturen. Eksempel 3 Flere ko-smeltede produkter av erytritol og sukkerestere (Mitsubishi) (forskjellige mengder basert på tørrvekt av erytritol) ble fremstilt i henhold til smelteprosedyren i eksempel 1.

12 11 Kjøleeffekten av hvert ko-smeltede produkt ble målt ved å anvende metoden ifølge eksempel 2. Resultatene er vist i tabell 2: Tabell 2 Sammensetning Temp. etter Temp. etter Temp. etter Temp. 0 etter Erytritol 29,1 23,8 22,3 9 % erytritol/1 % S170 36, 3,2 32,1 9 % erytritol/ % S270 3,9 33,9 29,8 99, % erytritol/0, % S70 32,7 26,7-98 % erytritol/2 % S70 33,1 27,8-9 % erytritol/ % S70 3,7 32,0 28,0 9 % erytritol/ % S70 34,0 31,2 26,0 S170 = sukrosestearat omtrent 0 % di-, tri-, polyester S270 = sukrosestearat omtrent % monoester og 90 % di-, tri-, polyester S70 = sukrosestearat omtrent % monoester og 70 % di-, tri-, polyester S70 = sukrosestearat omtrent 70 % monoester, og % di-, tri-, polyester Kombinasjonen av erytritol og sukkerestere gir en reduksjon av kjøleeffekten sammenlignet med ren erytritol. Eksempel 4 Et ko-smeltet produkt av 97 vekt% erytritol og 3 vekt% pektin (Unipectin RS ND fra Cargill) ble fremstilt i henhold til smelteprosedyren i eksempel 1. Kjøleeffekten av hver forbindelse ble målt ved å anvende metoden som angitt i eksempel 2. Tabell 3 viser resultatet. 2 Tabell 3 Sammensetning Temp. etter 0 Temp. etter Temp. etter Temp. etter

13 12 Erytritol 29,1 23,8 22,3 97 % erytritol/ 3 % pektin 33,2 28,8 2, Erytritol/pektinprøven viser den reduserte kjøleeffekt. Eksempel Et ko-smeltet produkt av 97 vekt% erytritol og 3 vekt% alginat (Algogel 6021 fra Cargill) ble fremstilt som eksemplifisert i eksempel 1. Kjøleeffekten ble målt ved å anvende metoden som angitt i eksempel 2. Tabell 4 viser resultatet: Tabell 4 Sammensetning Starttemperatur Temp. etter Temp. etter Temp. etter Erytritol 37 29,1 23,8 22,3 97 % erytritol/ 3 % alginat 37 31,3 27,2 2 Erytritol/alginatprøven viser den reduserte kjøleeffekten. Eksempel 6 Et ko-smeltet produkt av 97 vekt% erytritol og 3 vekt% guargummi (Cargill) ble fremstilt som eksemplifisert i eksempel 1. Kjøleeffekten ble målt ved å anvende metoden som angitt i eksempel 2. Tabell viser resultatet: Tabell Sammensetning Erytritol 97 % erytritol/ Starttemperatur Etter sek. Etter sek. Etter sek. 29,1 23,8 22,3

14 13 3 % guargummi 31,2 26,6 2,2 Erytritol/guargummiprøven viser den reduserte kjøleeffekten. Eksempel 7 Et ko-smeltet produkt av 9 vekt% erytritol og vekt% agar-agar (HP900 Cargill) ble fremstilt som eksemplifisert i eksempel 1. Kjøleeffekten ble målt ved å anvende metoden som angitt i eksempel 2. Tabell 6 viser resultatet: Tabell 6 Sammensetning Starttemperatur Etter sek. Etter sek. Etter sek. Erytritol 29,1 23,8 22,3 9 % erytritol/ % agar-agar 33,7 32,2 28,8 Erytritol/agar-agar-prøven viser den reduserte kjøleeffekten. Eksempel 8 Et ko-smeltet produkt av 9 vekt% erytritol og vekt% oppløselig kakaofiber (Natraceuticals, Spania) ble fremstilt som eksemplifisert i eksempel 1. Kjøleeffekten ble målt ved å anvende metoden som angitt i eksempel 2. Tabell 7 viser resultatet: Tabell 7 Sammensetning Temp. etter 0 Temp. etter Temp. etter Temp. etter sek. sek. sek. sek. Erytritol 29,1 23,8 22,3 9 % erytritol/ % oppløselig kakaofiber 34,3 29,8 2,3 2

15 14 Erytritol/oppløselig kakaofiber-prøven har en redusert kjøleeffekt. Eksempel 9 Et ko-smeltet produkt av 90 vekt% erytritol og vekt% delvis depolymerisert guargummi (Benefiber, Novartis) ble fremstilt som eksemplifisert i eksempel 1. Kjøleeffekten av det ko-smeltede produkt ble målt ved å anvende metoden som angitt i eksempel 2. Tabell 8 viser resultatet: Tabell 8 Sammensetning Temp. etter 0 Temp. etter Temp. etter Temp. etter sek. sek. sek. sek. Erytritol 29,1 23,8 22,3 90 % erytritol/ % delvis depolymerisert guargummi 31,6 28,4 27,4 Prøven av erytritol/delvis depolymerisert guargummi har en mye mindre uttalt kjøleeffekt. Eksempel Et ko-smeltet produkt av 98 vekt% erytritol, 0, % S170 sukkerester (Mitsubishi) og 1, % karragenan (iota-karragenan, Cargill) ble fremstilt som eksemplifisert i eksempel 1. Kjøleeffekten ble målt ved å anvende metoden som angitt i eksempel 2. Tabell 9 viser resultatet: 2 Tabell 9 Sammensetning Temp. etter 0 Temp. etter Temp. etter Temp. etter sek. sek. sek. sek. Erytritol 29,1 23,8 22,3 98,0 % erytritol/ 361,1 33,6 28,1

16 1, % karragenan + 0, % S170 sukkerester S170 = sukrosestearat omtrent 0 % di-, tri-, polyester Prøven av erytritol/karragenan-sukkerester har en mye mindre uttalt kjøleeffekt. Eksempel 11 Et ko-smeltet produkt fra 97 vekt% erytritol og 3 vekt% karragenan (iota-karragenan, Cargill) ble oppnådd i henhold til smeltemetoden ifølge eksempel 1. En 97 vekt% erytritol og 3 vekt% karragenan (iota-karragenan, Cargill) kombinasjon ble oppnådd fra en oppløsning av erytritol og karragenan på følgende måte: 0 g av en blanding av 97 vekt% erytritol med 3 vekt% karragenan ble tilsatt til 0 g vann. Oppløsningen ble oppvarmet med en varmeplate i et begerglass til 140 o C. Den oppnådde smelten ble helt på en aluminiumsplate for utkrystallisering. De oppnådde krystallene ble tørket under vakuum ved 0 o C i 14 timer. Krystallene ble malt. 90 % erytritol/ % maltodekstrin DE 14 (019 fra Cargill), med de etterfølgende verdier (90 vekt% erytritol (Eridex, Cargill) var tørrblandet sammen med % maltodekstrin (019 fra Cargill) og den videre prosedyren var tilsvarende som i eksempel 1). Resultatene er vist i tabell : 2 Tabell Sammensetning Starttemperatur Temp. etter Temp. etter Temp. etter sek. sek. sek. Erytritol 37 29,07 23,7 22,32 97 % erytritol/ ,32 31,14 26,7 % karragenan (dannet fra oppløsning) 97 % erytritol/ ,8 32, 28,9

17 16 % (ko-smelte) 90 % erytritol- / % maltodekstrin DE ,91 2,6 23,89 Tilsetningen av maltodekstrin resulterer kun i en fortynningseffekt, og der er ikke en reduksjon av kjøleeffekten. Funnene viser at begge produkter har en effekt på reduksjonen av kjølingen av erytritol. Eksempel 12 Fremstilling av sjokolade Sjokolade var fremstilt med bestanddelene ifølge den etterfølgende tabell Melk Mørkhet Kakaomasse 11,0 % 42 % Kakaosmør 23,0 % 13,0 % Søtningsmiddel 42,0 % 44 % Skummet melk pulver 22 % Lecitin 0,48 % 0,48 % Bestanddelene ble blandet i en Z blander ved 4 o C ved en hastighet på 3 rpm for blanding, og 0-60 rpm for conching. For fremstilling av mørk sjokolade ble først søtningsmiddelet anbrakt i Z blanderen. Deretter ble en del av kakaomassen og en del av kakaosmøret tilsatt. Raffinering ble utført med 3 valser raffineringsanordning. Det oppnådde pulveret etter raffinering ble igjen innført i Z blanderen i 1-2 timer. Temperaturen i Z blanderen ble økt til 70 o C, og den andre delen av kakaomassen ble tilsatt. Etter 14 timer ble den andre delen av kakaosmøret tilsatt. Temperaturen i blandingen ble nedsatt til 0 o C. En time før slutten av prosessen ble lecitin tilsatt. 2 De etterfølgende sjokoladeformuleringer ble fremstilt: Nr. Formulering (vekt/vekt) Type

18 ErOH mørk 2 98/2 ErOH/Algogel 6021 mørk 3 90/ ErOH/oppløselig kakaofiber melk 4 9/ ErOH/karragenan Melk Formulering nr. 1 med anvendelse av 0 % erytritol (ErOH) som søtningsmiddel ble anvendt som referanse. For blanding nr. 4 ble ingen kjøleeffekt av erytritol observert, dvs. kjøleeffekten av erytritol var fullstendig undertrykt. En sterk reduksjon i kjøleeffekten ble observert for formuleringer nr. 2 og 3, som resulterer i en svak kjøling av sjokoladeproduktene. Fremstillingen av melkesjokolade tilsvarer fremstillingen av mørk sjokolade, unntatt at skummet melk pulveret tilsettes sammen med søtningsmiddelet. Reduksjon av kalorier En melkesjokolade ifølge nr. 4 som inneholder en formulering av 9/ erytritol/karragenan som søtningsmiddel har 360 kcal/g. Sammenlignet med dette, har en referansesjokolade som inneholder sukrose omtrent kcal/0 g, som betyr en kalorireduksjon på 32 % for sjokoladen fremstilt ifølge oppfinnelsen.

19 18 PATENTKRAV 1. Anvendelse av sukkerestere og/eller fibre valgt fra pektin, guargummi, xantangummi, johannesbrødgummi, alginat, karragenan, oppløselig kakaofiber, oppløselig fiber av guargummi, cellulose, cellulosederivater, beta-glukan, acetylert distivelsesadipat, n-osa-stivelse, hydroksypropylstivelsesfosfat, delvis depolymeriserte fibre og blandinger av to eller flere derav for å redusere kjøleeffekten, særlig den sensoriske kjøleeffekten av erytritol, og hvor forholdet mellom den kombinerte vekten av fibre og/eller sukkerestere og vekten av erytritol er fra 1: til 1:0, foretrukket fra 1: til 1:0. 2. Anvendelse ifølge krav 1 for å redusere kjøleeffekten av erytritol i en konfektsammensetning. 3. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor konfektsammensetningen er en sjokoladesammensetning. 4. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor erytritolen er tilstede i den totale sammensetning i en mengde fra 1 til 70 vekt%, særlig i en mengde fra til 60 vekt%.. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor et søtningsmiddel med høy intensitet i tillegg tilsettes Ko-smeltet sammensetning av erytritol og sukkerestere og/eller fibre valgt fra pektin, guargummi, xantangummi, johannesbrødgummi, alginat, karragenan, oppløselig kakaofiber, oppløselig fiber av guargummi, cellulose, cellulosederivater, beta-glukan, acetylert distivelsesadipat, n-osa-stivelse, hydroksypropylstivelsesfosfat, delvis depolymeriserte fibre og blandinger av to eller flere derav, og hvor vektforholdet mellom fibre og/eller sukkerestere og erytritol er fra 1: til 1:0, foretrukket fra 1: til 1: Konfektsammensetning som inkluderer erytritol og sukkerestere og/eller fibre valgt fra pektin, guargummi, xantangummi, johannesbrødgummi, alginat, karragenan, oppløselig kakaofiber, oppløselig fiber av guargummi, cellulose, cellulosederivater, beta-glukan, acetylert distivelsesadipat, n-osa-stivelse, hydroksypropylstivelsesfosfat, delvis depolymeriserte fibre og blandinger av to eller flere derav, hvor vektforholdet

20 19 mellom sukkerestere og/eller fibre og erytritol er fra 1: til 1:0, foretrukket fra 1: til 1:0. 8. Konfektsammensetning ifølge krav 7, som er k a r a k t e r i s e r t v e d at konfektsammensetningen er en sjokoladesammensetning. 9. Fremgangsmåte for fremstilling av en erytritol-fiber og/eller sukkerestersammensetning som omfatter trinnene med: (i) tørrblanding av fibre og/eller sukkerestere og erytritol, (ii) smelting av nevnte tørre blanding, og (iii) solidifisering ved lavere temperatur enn temperaturen i trinn (ii), k a r a k t e r i s e r t v e d at fibre er valgt fra pektin, guargummi, xantangummi, johannesbrødgummi, alginat, karragenan, oppløselig kakaofiber, oppløselig fiber av guargummi, cellulose, cellulosederivater, beta-glukan, acetylert distivelsesadipat, n- OSA-stivelse, hydroksypropylstivelsesfosfat, delvis depolymeriserte fibre, og blandinger av to eller flere derav, og hvor vektforholdet mellom sukkerestere og/eller fibre og erytritol er fra 1: til 1:0, foretrukket fra 1: til 1:0.