Punktvis omtale av kommunedelplan kultur. Sarpsborg musikkråd,

Transkript

1 Punktvis omtale av kommunedelplan kultur. Sarpsborg musikkråd, Her lister vi opp de områdene i planen som vi mener er uheldig omtalt og gjerne kan bearbeides øvrig tekst er ikke omtalt her. Vi viser for øvrig til vårt hovedinnspill om planen og vårt notat der vi redegjør for hvordan vi opplever kulturlivet og utvalgte satsinger i tiden som kommer. Flere av områdene vi omtaler har tatt opp i seg våre innspill på andre steder i planen. Vi har likevel valgt å kommentere det fordi vi mener at det å se helheten i hvert enkelt tilfelle er så viktig at det må tas hensyn til. For eksempel er vi opptatt av at samarbeidsaktører og samordning i kulturlivet nevnes i sin helhet der det er aktuelt. Det holder ikke å samle dette i et avsnitt om samarbeid, for det drukner i et så stort dokument. Vi har valgt å ikke kommentere handlingsdelen, men lagt vekt på teksten. De punktene vi ville kommentert i handlingsdelen er allerede kommentert gjennom den øvrige teksten, og vi setter stor pris på at kommunen har tatt seg tid til å utdype sine tanker i den tekstlige delen slik det er gjort det gjør det mulig for oss å kommentere det. Noen av punktene i handlingsdelen er klare og forpliktende det gjelder særlig der det allerede er fattet beslutninger tilbake i tid eller kommunens egne aktiviteter sjeldnere der man burde forpliktet seg overfor andre. Ordleggingen generelt i handlingsdelen virker så åpen og lite forpliktende at det vil kreve enormt med tekst for å kommentere innholdet. F.eks er «flere» brukt mange ganger og det kan forstås som både «flere enn en», «flere enn tidligere», «flere enn andre» osv. Man skal «søke», «utvikle», «tilstrebe», «utrede», «ha rom for», «bidra», «følge opp», «tilby», «se på muligheter», «vurdere muligheter», «jobb for», «benytte seg av», «legge til rette for» osv. Den typen begreper gjør det lite konkret og forpliktende. Planens struktur Planen er bygget opp rundt hovedsatsingsområdene. Ettersom det er mange knytninger mellom de ulike delene gjør inndelingen at teksten føles misvisende eller feilplassert på flere områder. Vi foreslår derfor å ta ut Satsingsområdene som overskrifter og heller bruke underliggende inndeling. Da vil det være enklere å knytte de ulike områdene sammen i en helhet. Side 4, definisjon av kultur i planen Definisjonen begrenses til det utøvende, skapende og kreative. For en by som Sarpsborg er kultur vel så viktig mtp å ivareta historien og å skape fellesskap, stolthet og identitet. Skillet mellom kultur og det utvidede kulturbegrepet er uheldig her. Vi er bedre tjent med å åpne opp kulturbegrepet og inkludere det vi ønsker. Leser man planen videre, så er det ganske omfattende. Det å bruke begrepet folkelig og frivillig i kontrast til, eller som en utvidelse av, den egentlige kulturen undergraver veldig mye av det som er viktig for kulturlivet i Sarpsborg. Om vi snakker om folkefester som 17. mai, julemarkedet, vikingmarkeder osv eller små konserter på restauranter og små scener så er alt dette viktig. Det er glidende overganger og vanskelig å skille slikt. Vi bør unngå slike skiller i definisjonene. Side 5, Forbedringsforslag fra Telemarksforskning Om Telemarksforskning er riktig gjengitt, så får det stå som det gjør, men vi mener at kommunen også har vesentlig forbedringspotensial når det gjelder frivillighet, slik de måler det. Med tilrettelegging og samarbeid med kulturskole, skole, frivillighet og andre aktører, er det noen store rom å fylle her.

2 Side 5, Kåringer og rangeringer. Vi ville vært forsiktige med å bruke begrepet «Norges kulturkommune i Østfold». Kåringen er basert på innsendt søknad og det var kun to kommuner som søkte i Østfold. Åtte fylker deltar på landsbasis. Telemarksforskning gir heller ikke korrekt bilde av alt innen kulturlivet, men plasseringen deres i kombinasjon med generell opplevelse av situasjonen gir nok ikke så feilaktig bilde, selv om mye er i endring. Side 6, Profesjonell kultur. Vi synes ikke begrepet «spydspissen» er en egnet beskrivelse eller noen egnet satsing. Det holder med å si «viktig» eller tilsvarende. En spydspiss kan virke som noe som går i front, noe skarpt og eget. Det profesjonelle i Sarpsborg trenger et løft, men det må integreres i all annen kultur, og vi må løfte det både for det skapende, utøvende og opplærende Den helheten er viktig å få fram. Side 8, livsfasene «Livets sluttfase» høres litt drastisk ut. Vi foreslår «Barn, ungdom, voksen eller eldre». Side 9, Den kulturelle skolesekken Dette er et godt tiltak, men det er viktig at møtet med kunst og kultur ikke bare utfordrer til kritisk tenkning, men at man også får innsikt i ulike kulturelle uttrykk man selv kan interessere seg for. Her kan også lokale bidragsytere være viktig. Da kan det tenkes at formidlingen må tilpasses deretter. Side 9, Kulturskolen Plattformen for kulturskolen skal på høring og vi vil gi flere innspill der. For kulturplanens del, er det ikke bare snakk om ressurser, men også prioriteringer og hvilke behov man dekker. I de prosentene som nevnes er kanskje Villekulla også regnet med ser man kulturskolen uten denne delen, som tross alt var en organisasjon som ble innlemmet i kulturskolen, er muligens tallene enda dårligere. Vi vil likevel legge vekt på følgende: - Kulturskolen må prioritere å dekke behovene som finnes i frivillig sektor først, slik at man bygger opp under et helhetlig oppvekstmiljø og livsvarige interesser. - Kulturskolen må ut i lokalmiljøene til skoler og undervisningslokaler som finnes der elevene er. - Kulturskolelokaler må tilpasses behovet det vil ikke nødvendigvis si en felles skole for hele byen, men tilpassede fasiliteter der undervisningen bør foregå. Det kan kreve mer utstyr (som kan gjenbrukes), men forhåpentligvis mindre bygningsmasse totalt sett. - Kulturskolen må finne nye samarbeidsformer med frivillig sektor for både eierskapet til elevene, organisering av samspill, kommunikasjon med organisasjonene og andre relevante forhold. - Kulturskolen må samarbeide med omkringliggende kommuner slik at bl.a bredden i instrumentalundervisning kan dekkes med spesiallærere på hvert instrument. Side 9-11, kulturskole, fritidsklubber, UKM og et helhetlig oppvekstmiljø. Alle ovennevnte tilbud er gode for ungdom. Utfordringen er at de kun treffer avgrensede aldersspenn, gjerne fram til 20 år. I dagens samfunn er man ikke etablert som voksen når man er 20 år. I frivillig sektor strekker tilbudet seg gjerne over flere år, enten i samme organisasjon eller mellom flere alternativer fordi man har felles interesser. Kulturplanen bør nevne behovet og muligheter for tilsvarende aktiviteter i et perspektiv for livsvarige hobbyer. Det kan enten gjøres i samarbeid med frivilligheten eller på annet vis. Om man legger vekt på samarbeid med skole og kulturskole har man den samme aldersmessige begrensningen. Side 11, Et helhetlig oppvekstmiljø I siste del av andre avsnitt vil vi foreslå å føye til «og andre aktører hvor barn og unge er aktive».

3 Side 12, Bibliotek samarbeidsparter Vi vil foreslå å føye til «og andre aktuelle» som samarbeidspartnere. Det kan være andre deler av frivillig sektor (enten nåværende eller fremtidig) som hører hjemme i et slikt fellesskap biblioteket kan tilby. Planen burde løfte fram biblioteket som en samarbeidsarena i den forbindelse. Side 12, Frivillig sektor og frivilligheten Beskrivelsen av frivilligheten gir et skjevt inntrykk av hva dette er, omfanget og hvordan det driftes. Å starte med begreper som frivillighetsarbeid, dugnad og frivillig arbeid er uheldig. Avslutningsvis nevnes frivilligsentralene, behovet for frivillig innsats hos museet og behovet for frivillige hender i andre kulturtiltak. Alt i alt gir dette et inntrykk av frivilligheten som en kilde til gratis arbeidskraft noe vi dessverre møter hos kommunen i andre sammenhenger også. Se f.eks frivillighetnorge.no eller frivillighetsregisterloven for beskrivelser av frivillighet/frivillig sektor. Frivillig virksomhet er aktiviteter som ikke er fortjenestebasert. Målet for virksomheten er noe annet. Inntektene til drift kan være kontingenter, gaver, innsamlede midler, inntekt fra virksomheten (konsertinntekter, salg osv) og inntekt fra annet frivillig arbeid. Normalt er slike organisasjoner demokratisk oppbygd og de kan være både selvstendige, samarbeid eller paraplyorganisasjoner. I Sarpsborg finner vi konsert- og festivalarrangører (Glenghuset, Festival Ø, Kammerfest østfold, Sarpsborg Jazzklubb), historielag, Sarpsborg kunstforening og en rekke utøvende organisasjoner (kor, korps, teater og andre samspillgrupperinger.) En del virksomhet driftes også på tilsvarende måte, men uten å være selvstendig registrerte organisasjoner, f.eks innen kirken og andre trossamfunn. Vi har ikke tall på hvor mange mennesker som er engasjert i frivillig sektor, men vi antar at antall oppmøter for aktive utøvende deltakere er rundt hundre tusen for de som er en del av musikkrådet. I tillegg kommer publikum, arbeid som tillitsvalgt og all egenøving og samspill utenfor det organiserte som genereres av dette. Å telle publikum er nærmest umulig mtp alle fellesarrangementer frivilligheten tar del i (17. mai, 1. mai, julemarkedet, julegateåpning, festivaler osv.) For øvrig er det også viktig for kulturlivet at det finnes mennesker som er villige til å stille som frivillige ved arrangementer som festivaler, konserter osv. Det å skape en god kultur for frivillig arbeid er viktig. Da er det snakk om rekruttering av enkeltmennesker til det de ønsker å ta del i, og det er noe annet enn den organiserte frivillig sektor. Frivillig sektor har også mange slike i sine rekker og medlemmene jobber gjerne frivillig med annet en foreningens kjerneaktiviteter som en del av tilretteleggingen, for å skaffe penger e.l. Vi skulle gjerne sett at teksten skilte mellom frivillig sektor og generelt frivillig arbeid og at betydningen dette har kommer bedre fram. Det er også betydelig potensial i å utvide frivillig sektor med rett tilrettelegging og riktig ressursbruk. Dette er noe av det vi kommer dårlig ut på hos Telemarksforskning. Side 13, Representasjon, inkludering og åpne møteplasser Åpningen på denne delen bli litt «lett». Vi er ikke uenige i det som står, men begreper som «gøy» og «amatørkultur» gir inntrykk av noe som i hovedsak er til for utøvernes egen del, og ikke er en viktig del av kulturlivet. Ulike generasjoner har ulike kulturelle referanser, og det som gjøres blant de eldre oppleves som riktig og viktig hos dem det ser man på konserter hvor utøverne normalt er noe eldre det kan være masse folk og fullt trøkk. For seniorer er det også interessant at tidligere profesjonelle tar del i frivilligheten, noe som gjerne gir en veldig tung og god kompetanse i disse miljøene. Mye kultur tas også vare på og finnes bare som en del av frivilligheten og gjerne i de eldre generasjoner.

4 Vi tror f.eks ikke vi ville hatt en bysang (Sarpsborgsangen) om den ikke var holdt levende av korene i byen. Side 16 Innledningen Fra samfunnsplanen er det hentet: «Sentrum som samlingspunkt for drivkraft for opplevelser.» Vi tror det blir for snevert. Ulike opplevelser krever mangfold av tilbud og det er sunt med variasjon i steder stedene gir ulik inspirasjon til opplevelser. Derfor tror vi at man både må se på sentrum i en større sammenheng, f.eks Glengshølen, og øvrige deler av kommunen. Det vil bygge et større publikum over tid og det gir mer mangfold i tilbudet. Vi er usikre på om et sentrum som gradvis fylles av nye boliger vil være et inspirerende sted for kulturelle uttrykk over tid. Side 16 Byen trenger kultur og omvendt! Å bringe kunstnere inn i byutviklingen er viktig og bra. Vi vil gjerne at man bringer hele kulturlivet inn i dette, både frivillig sektor og profesjonelle. Da vil man få et bredere inntrykk av hvordan kulturlivet ser for seg bruk av byen, hva som er nødvendig osv. F.eks har prising og bookingrutiner for Sarpsborg Scene og Kulås gjort disse mindre tilgjengelig for frivillig sektor, og kanskje også deler av det profesjonelle. Side 17, Figur 1 og firepartssamarbeid i Sarpsborg Figuren viser fire parter, og vi ser at det muligens bygger på avtaler i Sarpsborg. Vi savner likevel annen offentlig virksomhet (museer, kirken, virderegående-/høyskoler og regionale/statlige støtteordninger m.m.) I denne sammenhengen virker det også mer naturlig å sette kulturlivet i midten. For øvrig har isarpsborg en viktig rolle, og de burde hatt mer ressurser, en mer sentral plass og flere roller slik vi ser det. Side 17-18, Arenautvikling Det legges vekt på kommunale arenaer i beskrivelsen her, og det blir en veldig mangelfull beskrivelse. Når det skrives at kommunen får to viktige kulturarenaer, bundet sammen av Kulås, torget og kunsten i gågata, hopper man over veldig mye som byens innbyggere og tilreisende opplever det er en uheldig fremstilling. Kirkebyggene har omfattende kulturaktivitet, og her finner vi de største lokalene i kommunen med Filadelfiakirken og Tune kirke (like utenfor sentrum). Sarpsborg kirke er midt i sentrum og ofte benyttet konsertsted. Det samme gjelder Frikirken og metodistkirken. I sentrum finner vi også restauranter, hvor bl.a Dickens og Sarpen har egne scener og ulike oppsetninger. I sentrum er også Glenghuset med mange spennende konserter og en scene for kommende «stjerner». Det har vi også med Janitsjarhuset, kulturskolen, Sandesundsveien skole og andre steder i sentrumsområdet. Torget, Storbyen og «restaurantgata» er også viktige formidlingsarenaer. Satsingen på skoler og andre nærmiljø-lokaler er veldig viktig for utvikling av kulturlivet i hele kommunen. Det kan bli bra. Vi anbefaler at man også utreder kulturskolen i den anledning. Side 18, Sarpsborg scene Vi er skeptiske til sammenblandingen av interesser innenfor kulturområdet i Sarpsborg kommune. Hva som legges i begrepet «produserende kulturhus» kan sikkert variere og diskuteres. Vi er opptatt av at kommunens rolle som tilrettelegger og bidragsyter skilles godt fra det kunstneriske og innholdet i produksjoner. Vi er også opptatt av å skille det praktiske rundt bookinger, prioriteringer osv fra tilretteleggerrollen. Det tegner seg et bilde der veldig mange roller knyttes til samme beslutningslinje og det er både frustrerende og potensielt skadelig for kulturlivet på sikt. Rollene som huseier, bookingansvarlig, tilskuddsforvalter, produsent, medvirkende, utvikler av planer og strategier, økonomiansvarlig osv må skilles på hensiktsmessig måte for å fordele makt, økonomi og

5 oppgaver, herunder det som er knyttet til Sarpsborg scene. Vi er skeptiske til å gå i retning av mer «egenproduksjon». For øvrig er satsingen på lokalet Sarpsborg scene viktig. Vi er positive til å utvikle klynger av kulturaktører der (og på biblioteket). For vår egen del vil det være interessant med enkle lagerfasiliteter og tilgang på felles møteromsfasiliteter og liknende. Skal det lykkes, kan det ikke koste noe for aktørene som skal samles der. At vi kan ha en lærebedrift for kultur i Sarpsborg er veldig bra. Hvorvidt en låsing til dagens modell med Sarpsborg scene er veien å gå bør vurderes (vi ser for øvrig at vedkommende dukker opp flere steder). Vi tror det vil være langt mer nyttig med en mer mangfoldig læresituasjon som også kan legge grunnlaget for flere på ulike områder, dvs gjennom samarbeid med flere. Om man våger å satse på ulike samarbeid kan det bli nyttig, trygt og lærerikt. Side 19, Kulåsparken Vi synes det er veldig positivt det som er gjort med Kulås. Det er viktig at prisene for bruk ikke legges for høyt. Kombinasjonen med en tilgjengelig scene må også være relativt rimelig. En knytning til inntekter i kombinasjon med en fast sum kan kanskje være veien å gå. Side 22 Hovedmål profesjonell kultur Hovedmålet bruker «kulturutøver», men i teksten brukes «kulturaktør». Vi forbinder utøver med noen som står for selve formidlingen, og håper man kan bruke «aktør» for å favne bredden av behov (lærere/instruktører, utøvere, arrangører, skapende kunstnere/komponister, lyd/lys/scene, tilretteleggere/støttefunksjoner osv.) Side 22 Tilrettelegging for profesjonell kultur Samarbeidet med frivilligheten og eiere av ulike lokaler er veldig bra. Her kunne kommunens egen rolle også vært nevnt, både som eier av lokaler og arbeidsgiver/oppdragsgiver for profesjonelle aktører. På samme måte som man forventer kunst i offentlige bygg burde man forvente bruk av musikere (og andre scenebaserte kunstnere) i offentlige arrangementer. Side 23 Samarbeid i en brytningstid Dette er veldig viktig og inneholder mye godt. Planens struktur tvinger det inn i ett av satsingsområdene og det står nå under profesjonell kultur. Det blir misvisende. Dette burde vært løftet fremst i planen. (Unaturlig plassering gjelder også digitalisering). Vi foreslår å ikke bruke satsingsområdene som inndeling av planen, men heller å ta de opp i omtalen av de ulike underpunktene. Side 24 Idrett og kultur Den første setningen blir hengende uten utdyping og oppleves unødvendig mtp innholdet i avsnittet. isarpsborg har allerede en viktig rolle for å samle kultur og idrett til større arrangementer de bør få en mer sentral rolle og tilhørende ressurser i det arbeidet. (En kommentar på siden: Vi er litt usikre på hva man mener med den første setningen. Kulturfeltet har, som mange andre, mye å lære av mange på flere områder. Innen frivillighet og organisering er det for øvrig store likheter med idretten mtp demokratisk oppbygde foreninger med paraplyorganisasjoner og samarbeid på tvers. For Sarpsborgs del oppleves det sikkert som en skjevhet i organisering, og vi tror noe av dette skyldes at man har valgt å gi ressurser til egne idrettskonsulenter, noe kulturlivet (musikkrådet) ikke har hatt de siste 20 årene F.eks har man det i Fredrikstad og Moss. Rammebetingelsene fra kommunens side er derfor ulike, og kanskje kommunen selv burde se litt på hvordan de forholder seg til kulturlivet.

6 Vi må for øvrig ta hensyn til at kulturfeltet ikke har en regelstyrt aktivitet på samme måte som idretten. Forholdet mellom frivillighet og profesjonelle er også annerledes. Det gjør kulturfeltet langt mer sprikende i utgangspunktet. Vi omtaler også mange av forutsetningene for frivilligheten i dette innspillet, og flere av forholdene ligger ikke nødvendigvis hos frivillig sektor selv, men hvilke forutsetninger som er lagt til grunn gjennom fasiliteter m.m.. Om man utvider idrettsbegrepet og ser på treningssenter, friluftsliv og folkehelse generelt vil man antakelig se flere av de samme utfordringene med sprikende interesser og manglende samordning.) Side 25 Samlokalisering har flere positive effekter Samlokalisering kan ha positive effekter, men det er også viktig med rett lokale til sitt formål. For publikum tror vi det er viktigere at det å gå på en kulturbegivenhet følger samme standard for informasjon, billettbestilling, betalingsløsninger osv, så langt det er naturlig. Her kan isarpsborg spille en rolle. For kulturaktører kan samlokalisering bety mer, men det er vel så viktig med samarbeidsprosjekter og møtearenaer der man møter hverandre. Også for dette har isarpsborg spilt en viktig rolle, noe som kan utvides ytterligere.