Kommunedelplan for kunst og kultur

Transkript

1 Rådmannen Kommunedelplan for kunst og kultur Planprogram, høringsutkast

2 Innledning og bakgrunn Behovet for Kommunedelplan for kunst og kultur ble behandlet som del av Planstrategi for Trondheim kommune, vedtatt av bystyret 6. desember Dette planprogrammet fastlegger rammene for arbeidet med Kommunedelplan for kunst og kultur i Trondheim, og danner grunnlaget for prosessen fram til endelig vedtak i bystyret. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. I tillegg redegjør rådmannen i dette programmet for sentrale fokusområder i Kommunedelplan for kunst og kultur. Kommunedelplanen skal synliggjøre utfordringer og bidra til målrettet og strategiske fokusområder, tett knyttet opp til byens øvrige planer. Som del av arbeidet med Kommunedelplanen for kunst og kultur er det utarbeidet et statusdokument som vedlegg til dette planprogrammet. Statusdokumentet fokuserer på nåsituasjonen og sentrale utfordringer for kulturlivet i Trondheim. Kommunedelplanen for kunst og kultur erstatter Trondheim kommunes Handlingsprogram for kunst ( ) vedtatt i bystyret 22. juni 2005, rullert i desember 2009 (Bystyresak 121/10), og Handlingsprogram for kultur ( ) vedtatt i bystyret 28. januar 2010 (Bystyresak 2/10). Planen må sees i sammenheng med Kommunedelplan for kulturarenaer vedtatt av bystyret 31. januar 2013 (Sak: 3/13). Kommunedelplan for kulturarenaer er kommunes viktigste redskap når det gjelder utvikling av kulturarenaer. Mål og strategier er utviklet på bakgrunn av en omfattende dokumentasjon av behov som ble presentert i et statusdokument. Planen skal rulleres hvert fjerde år og første rullering vil skje i Planen bidrar til målrettet og strategisk lokalisering og utvikling av kulturarenaer, tett knyttet opp til byens øvrige planer. Formål og avgrensninger Formålet er å utvikle en plan som skal være kommunens viktigste redskap, i tett sammenheng med Kommunedelplan for kulturarenaer , når det gjelder å videreutvikle kunst og kulturområdet i Trondheim: SIDE 2

3 Planen skal bidra til å: - Sikre en målrettet og strategisk oppfølging av utfordringer innenfor kulturområdet. - Sikre en oppfølging som er tett knyttet opp til byens øvrige utviklingsstrategier, både Kommuneplanens samfunnsdel og Kommunedelplan for kulturarenaer Synliggjøre behov innenfor kulturområdet. Beskrivelse av planen Kommunedelplanen vil ha en generell del med mål og strategier, som legger føringer for kommunens satsinger på kulturområdet. Handlingsdelen vil konkretisere mål, strategier og tiltak, og prioritere disse innenfor en økonomisk ramme. Handlingsdelen skal rulleres hvert 4. år. Forholdet til andre planer og føringer Stortinget vedtok i 2007 den så kalte Kulturloven som slår fast offentlige styremakters ansvar for å fremme og legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle skal kunne delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Kulturloven er først og fremst en verdilov. Kommunedelplan for kulturarenaer skal definere, i sammenheng med Kommunedelplan for kulturarenaer , hva loven skal bety i Trondheim. Kommunedelplan for kunst og kultur er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel , der det fremgår at kommunen skal tilrettelegge for at byens innbyggere skal møte ulike kulturuttrykk og utvikle sin kulturkompetanse gjennom hele livet. I samfunnsdelen står det videre at en attraktiv by kjennetegnes av møter med det ukjente, det stimulerende og det grensesprengende. Kommunen skal tilrettelegge for utvikling av kultur- og fritidstilbud som avspeiler mangfoldet i befolkningen, og kommunen skal bidra til å øke barn og unges læring gjennom møtet med kulturelle aktiviteter og opplæring tilpasset deres forutsetninger. Kommuneplanens samfunnsdel vektlegger at kunst- og kulturinstitusjonene og uavhengige kulturutøvere er en kreativ kraft som må få muligheter til å utvikle sin rolle som selvstendig aktør og tilbyder av opplevelser, og som viktig partnere i samfunnsutviklingen. Kunst- og kulturinstitusjoner skal være alternative læringsarenaer for livslang læring og en kreativ kraft SIDE 3

4 i regionutviklingen. Disse målsettingene legges til grunn for arbeidet med Kommunedelplan for kunst og kultur. I tillegg finnes en rekke andre relevante dokumenter, utredninger, undersøkelser og planer som legger føringer for kulturarenaplanen. Blant disse kan nevnes Plan for Trondheim kommunale kulturskole (Bystyret 2009), Strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag (Fylkesting og Bystyret 2006) og Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (Fylkesting og Bystyret 2009). Politiske bestillinger/føringer Graffiti/tagging Bystyret vedtok (Saksprotokoll 88/99) nulltoleranse for ulovlig graffiti/tagging i Trondheim. Bakgrunnen for vedtaket var de negative erfaringene med graffiti/tagging byen hadde hatt siden uttrykket ble synlig i bybildet på 1990-tallet. Bystyret vedtok (FO 65/12) følgende: Bystyret ber rådmannen finne plass til gatekunst og graffiti i kommunens kulturarbeide. Bystyret vedtok (PS 87/14) at arbeidet for å utvikle graffitikunsten i byen skal inngå i den nye Kommunedelplanen for kunst og kultur. Rådmannen bes i vedtaket å gå i dialog med graffitimiljø og gatekunstnere i Trondheim for å få kartlagt behovet for vegger der utøverne kan male fritt. Bystyret ber om at de nye kulvertene som er bygget som en del av veiprosjektet E6/Omkjøringsvegen og RV 706 skal vurderes sammen andre aktuelle vegger for graffiti og annen gatekunst og inngår i Kommunedelplanen. I statusdokumentet som er vedlagt dette planprogrammet er bakgrunnen og erfaringer med Trondheim kommunes policy for nulltoleranse for graffiti/tagging, som har vært gjeldende siden 1999 nærmere beskrevet. Trondheim kommune har siden 2003 hatt kunst i offentlig rom som satsingsområde gjennom utsmykkingsordningen. Rådmannen har derfor ikke sett det som hverken naturlig eller nødvendig å ha graffiti/gatekunst som et eget satsingsområde, men behandlet uttrykket på samme måte som alle andre uttrykksformer. Graffiti er eksempelvis brukt i kunstoppdrag på Charlottenlund skole. Rådmannens har vurdert om graffiti/gatekunst skal være et eget satsingsområde i den nye Kommunedelplanen for kunst og kultur. På bakgrunn av tidligere erfaringer med frivegger for taggere/ graffitimalere vurderer Rådmannen at dette kan bidra til økt hærverk i Trondheim. Rådmannen anbefaler derfor at graffiti/gatekunst som uttrykk fortsatt skal være SIDE 4

5 et av uttrykkene som bli synliggjort i kommunens ordning for kunst i offentlige rom, men ikke som et eget satsingsområde. Fokusområder Rådmannen foreslår at Kommuneplan for kulturarenaer skal ha fokus på følgende problemstillinger: En attraktiv by for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk - Hvordan utvikle Trondheim som en attraktiv by for kunstnere i etableringsfasen? - Hvordan tilrettelegge for og utvikle Trondheim som en attraktiv by å bo og arbeide i som profesjonell kunstner? - Hvordan kan kommunen tilrettelegge for og samarbeid med byens kulturinstitusjoner for at både utøvere og publikum får gode vilkår? - Hvordan videreutvikle Trondheim som en attraktiv by for kulturarrangement? Mangfoldig og inkluderende kulturby. - Hvordan sikre en lav terskel for deltagelse i kultur- og fritidstilbud, med et mangfold av muligheter for opplevelse og mestring? - Hvordan tilpasse og tilrettelegge kultur- og fritidstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne, minoritetsgrupper og andre med særlige behov i et folkehelseperspektiv? - Hvordan tilrettelegge for møteplasser på tvers av etnisk og nasjonal opprinnelse, som sammen med inkluderende kultur- og fritidsaktiviteter bidrar til forebygging av rasisme og etnisk diskriminering? - Hvordan sikre gode vilkår for frivilligheten og fritidskulturlivet? En kulturby for barn og unge - Hvordan sikre at barn og unge har god tilgang til kulturopplevelser, både som utøvere og publikum? - Hvordan sikre at kulturtilbud for barn og ungdom med en rik sjangerbredde bidrar til deltagelse, mestring og positive opplevelser? - Hvordan legge til rette for flere og bedre kultur- og fritidstilbud for barn og ungdom i eget nærmiljø? Kunnskapsbyen - Hvordan videreutvikle samhandling med institusjoner innen forskning, utdanning, kunst og kultur løfter Trondheim som kunnskaps- og kulturby? - Hvordan stimulere til forskning, utviklingsprosjekt og kunnskapsbasert innovasjon innen kunst, kulturnæring, kultur? - Hvordan tilrettelegge for at kunst- og kulturinstitusjoner er læringsarenaer for livslang læring og at byens befolkning kan utvikle sin kulturkompetanse gjennom hele livet? SIDE 5

6 Medvirkning Kulturaktører og kulturorganisasjoner har hatt anledning til å komme med innspill til Statusdokumentet som er vedlagt dette planprogrammet, og vil få anledning til å komme med innspill til den nye Kommunedelplanen for kunst og kultur på flere måter. Det er siden våren 2013 blitt bedt om innspill fra og gjennomført dialogmøter med et bredt spekter av byens institusjoner/ organisasjoner og utøvende kunstnere/kulturarbeidere. Flere aktører innenfor kunst og kulturområdet, som rådmannen har hatt dialog med, har sagt at de foretrekker å komme med skriftlige innspill via e-post, istedenfor møter med mange deltagere. Det har derfor i stort grad blitt sendt ut invitasjoner til innspill vi e-post. I disse e-postene har kulturaktørene blitt spurt om status og utfordringer, og om hvilke fokusområder kommunen bør prioritere. Det er også blitt gjennomført dialogmøter i 2013 og det har vært nær dialog med Trondheim kulturnettverk om fritidskulturområdet. I mars 2014 ble det opprettet en egen nettside for kunst- og kulturplanen og en egen side på Facebook for innspill og forslag. Datatilfanget er stort og kildene mange, dette kan føre til utelatelser eller mangler i statusdokumentet. Eventuelle korrigeringer vil bli foretatt mens planarbeidet pågår. Planprogrammet med statusdokument sendes på offentlig høring 3. august med høringsfrist 14. september. Og Kommunedelplan for Kunst og kultur planlegges sendt på offentlig høring siste del av Hva er statusen for kulturlivet i Trondheim kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? I statusdokumentet er det brukt tall fra Norsk kulturindeks Det har også kommet en kulturindeks fra 2014, men rådmannen hadde før denne ble publisert bestilt en egen rapport fra Telemarksforskning, på bakgrunn av Norsk kulturindeks 2013, som vektlegger resultater for Trondheim (TF-notat nr. 9/2014). I statusdokumentet presentres sentrale tall for Trondheim, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnitt for landet. Rådmannens vurderer at det er små forskjeller i tallene fra 2013 og 2014, og at undersøkelsen fra 2013 gir et godt bilde på dagens situasjon. Møter med kommunens råd vil bli ivaretatt i den videre planprosessen. SIDE 6

7 Planprosess med frister Prosjektperioden startet opp 1. januar 2013 og avsluttes våren Desember 2012: Våren 2013 Høst 2013 vår 2015: Juli 2015: August 2015: September oktober 2015: November 2015: Behovet for planen ble behandlet som del av Planstrategi for Trondheim kommune, vedtatt av bystyret 6. desember Oppstart arbeid med statusdokument. Medvirkningsprosess med innspillsmulighet og dialogmøter Arbeid med statusdokument, egen nettside og Facebookside. Statusdokument ferdigstilles. Planprogram med statusdokument (vedlegg) sendes på høring (6 uker). Planprogram med statusdokument behandles i kommunens råd. Planprogram med statusdokument behandles i kultur, idretts- og friluftskomiteen. Planprogram med statusdokument fastsettes av formannskapet November desember 2015: Vår 2016: Vår 2016: Kommunedelplan for Kunst og kultur sendes på høring (6 uker) Behandling av planen i kommunens råd, og i kultur-, idretts- og friluftskomiteen Behandling Bystyret SIDE 7

8 Trondheim kommune Rådmannen Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim pi12671 Print: Grafisk senter, Tk Opplag: 50 August 2015