innhold Kommentar: Historiens dom Eierundersøkelsen vil hjelpe oss Push Up Mjøsens kvinneløft Skogeiernes Norske Skog-historie

Transkript

1 Nr I n f o r m a s j o n f r a M j ø s e n S k o g B A innhold Kommentar: Historiens dom Eierundersøkelsen vil hjelpe oss Push Up Mjøsens kvinneløft Skogeiernes Norske Skog-historie Generalforsamling i Norske Skog Søkelyset på skogkultur Dette nummeret av Mjøsnytt er i stor grad viet skogeiersamvirkets nye 3-årige aktivitetskampanje Tid for skog. For Mjøsens del vil hovedfokus i kampanjen bli satt på økte skogkulturinvesteringer. Styret har fastsatt ambisiøse mål for aktivitetsøkningen i Mjøsens område i løpet av de neste tre årene. Brannen på Biri Planteskole den 24. april gjorde store skader og får effekt for planteforsyningen til blant annet Mjøsen. Konsekvensen på kort sikt er at Mjøsen vil legge om til mer høstplanting i år. Dessuten vil mer av arbeidskraften bli dreid over til ungskogpleie. Les mer på side 2, 4-10 Opp for massevirke, ned for sagtømmer Massevirkeprisen for gran går opp 15 kr pr m 3 fra 1. mai og ut juni, mens prisen er uendret for massevirke furu. Prisen på sagtømmer gran går ned med 55 kr pr m 3 for perioden fra 1. mai til utgangen av august. For sagtømmer furu går prisen ned med kr for mai og juni. Fall i trelastprisene og store lagre både av trelast og sagtømmer gjør at bransjen ikke kommer utenom en markert prisnedgang på sagtømmer for å skape balanse i markedet. Les mer på side 3 Mjøsens årsmøte Årsmøtet i Mjøsen Skog BA ble holdt på Honne Kurs- og konferansesenter april. Vi sitter på en skogressurs i den delen av verden som har rik tilgang på vann. Samtidig har vi en skog som vokser så det knaker, gode markeder, dyktige skogbrukere og gode organisasjoner. Vi må ha lov til å være optimister. Men det er også skyer på himmelen. Vi opplever tøffe tider i Norske Skog. Handlekraft må til, sa styreleder Even Mengshoel i sin årsmøtetale. Les mer på side 12-14

2 Historiens dom Å være skogeier gir frihet til å forme, skjøtte og få et eierforhold til et stykke natur, men betyr også et ansvar. Det faktum at de fulle utslagene av hva vi gjør eller unnlater å gjøre i skogen først viser seg med full tyngde om et par generasjoner kan lett lure oss til å tro at det ikke er så farlig hva vi foretar oss her og nå men det er det! Tilveksten i våre skoger har økt kraftig fra første halvdel av 1900-tallet. Det har ikke skjedd tilfeldig. Våre forgjengeres målbevisste anstrengelser fra 1950-tallet og framover har båret frukter. Overgangen til bestandsskogbruket har gitt fart til ressursoppbyggingen. Den høye tilveksten vi har i dag i hogstklasse 3 og 4 er et resultat av solid og trofast skogskjøtsel. Fra midten av 1950-tallet og fram til rundt 1990 lå plantetallet i Norge over millioner planter pr år, og det var oppe i 100 millioner på 1960-tallet. Vi vil snart kunne hogge på den kulturskogen som ble etablert i tiårene fra 1950 til 1990, og det vil øke hogstkvantumet betydelig. Fra begynnelsen av 1990-tallet har imidlertid innsatsen falt markert. Plantetallet på landsbasis var helt nede i 17 millioner i Resultatet av den manglende oppfølgingen viser seg nå klart og tydelig. Den glisne barskogen vi etablerer mange steder vil senke produksjonen i våre skoger og føre til at viktige muligheter for framtidssamfunnet ikke blir fullt utnyttet. Utgangstettheten er sterkt styrende for produksjonen, og viktig både for den økonomiske avkastningen og skogens klimaeffekt gjennom CO 2 -binding. Det er flere gode grunner til at etablering av ny skog må tas alvorlig og følges nøye. For det første er det en del av forvalteransvaret som følger enhver skogeier. For det andre er det normalt en lønnsom investering. Og det er et viktig poeng at det vil øke verdien av skogeiendommen her og nå, og ikke bare gi inntekter i en fjern framtid. For det tredje er det med på å underbygge skogbrukets evne til å ta samfunnsansvar i en tid med økende behov for fornybare, rene naturmaterialer. Det er ikke lett å se at noen kan påberope seg sterke grunner til ikke å følge opp foryngelse og stell av ungskogen. Mjøsen Skog og flere aktører står parat til å utføre det som trengs i skogen for den som ikke har forutsetninger eller tid til å gjøre det selv. kommentar ved Erik A. Dahl Og dagens skogfondsordning er nå så gunstig at den i seg selv bør være en god grunn til å investere. Den reelle kostnaden vil for de fleste bare bli en fjerdedel av totalkostnaden. Når det er så gode grunner til å investere i ny skog kan en spørre seg hvorfor det ikke skjer mer. Og det er nettopp det Mjøsen Skog nå vil gjøre gjennom en kartlegging av bl.a. holdningen til skogkultur hos et utvalg av andelseierne. På store deler av arealet i Mjøsen vil planting være den riktige formen for foryngelse. Det gir mulighet til å ta ut foredlingsgevinsten ved etablering av en ny tregenerasjon. Forskning både fra Norge og Sverige viser at plantasjefrø sammenlignet med skogfrø Foto: Berit Sanness gir en økning i høydevekst som ligger i størrelsesorden 5-15 %. En økning i høydeveksten på 10 % tilsvarer en heving på en halv til en bonitetsklasse. I tillegg vil også kvaliteten heves. I en verden der tre blir mer og mer interessant som råstoff til både materialer og energi, og der flere og flere blir klar over skogens vesentlige muligheter i klimasammenheng, vil det være et paradoks dersom skogbruket ikke kjenner sin besøkelsestid. Med færre midler til rådighet greide våre forgjengere å etablere en skog som ga større muligheter til neste generasjon. Vi kan ikke vente anerkjennelse for forvaltningen i vår tid ved å gi fra oss noe mindre. Erik A. Dahl Informasjon fra Mjøsen Skog BA Redaktør: Berit Sanness Grafisk design og trykk: Dialecta Kommunikasjon AS Redaksjonen avsluttet: Kirkegata 70 Postboks Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: mjosen@mjosen.no Internett: 2

3 Marked Markedsbildet Av Bjørn Næsvold Trelastmarkedet store trelastlagre og betydelig prispress Omslaget i trelastmarkedet kom allerede i siste del av Synkende etterspørsel, som først gjorde seg gjeldende på eksportmarkedet mot Europa, har ført til fallende priser og et betydelig markedsoverskudd av trelast i Norge og Sverige. Høyere trelastpriser i Norge enn i Sverige gjør at mange svenske sagbruk posisjonerer seg for leveranse til Norge. Det er nå ved utgangen av april store trelastlagre på sagbrukene. Det er stor usikkerhet om den videre utvikling i trelastmarkedet ut over i Internt i bransjen håper en på en utflating av prisnedgangen og bedre balanse i markedet ut over høsten, men dette er det for tidlig å si noe om. Prisnedgang på sagtømmer Det er avtalt priser på sagtømmer fram til utgangen av august (se tabell). Det har i vinter vært meget stor interesse for hogst, som igjen har ført til at alle sagbrukene har mye sagtømmer på lager. Prisnedgangen på trelast og mer enn rikelig tilgang på sagtømmer har resultert i en gjennomgående og betydelig prisnedgang på sagtømmer over hele Østlandet fra 1. mai. Fortsatt ligger sagtømmerprisene 30 kr over nivået vi hadde før den kraftige prisoppgangen ved årsskiftet 2006/2007. Massevirke - prisoppgang Ubalanse i ferdigvaremarkedet og lav dollarkurs kombinert med økte priser på innsatsfaktorene gjør at treforedlingsindustrien sliter med manglende lønnsomhet. Til tross for dette opplever vi stor etterspørsel etter virke og økte massevirkepriser. Den sterke etterspørselen etter massevirke har sammenheng med at skog- og energisektoren i Norden etterspør mer nordisk fiber når importen østfra blir dyrere. Innføring av eksporttoll på rundvirke fra Russland er nå i ferd med å endre virkesstrømmene kraftig rundt Østersjøbassenget. Den nye tollsatsene som rammer utførsel av rundvirke fra Russland har allerede ført til en betydelig reduksjon i volumene som går til Finland og Skandinavia. Massevirke gran får en prisøkning på 15 kr/m 3 fra 1. mai og denne prisen er fastlagt ut juni. Det forventes minst samme prisnivå på massevirke i 2. halvår. Vri hogsten over mot massevirke Ut fra tømmermarkedet anbefales hogst i massevirkerike bestand og tynninger. Sammenlignet med fjorårets massevirkepriser i samme tidsrom har massevirke gran økt med 35 kr/m³, mens energi- og tørrgran har økt med 95 kr/m³. Prisen på massevirke gran er nå medregnet eierbonus i sørlige del av Mjøsen i overkant av 300 kr/m³. Tømmerpriser Sagtømmer gran og furu, prisperiode mai - august Sort nr Sortiment Endring i forhold til priser januar - april 140 Sagtømmer gran Minus 55 kr/m Sagtømmer furu Moelven: Minus 55 kr/m³ for mai og juni, prisen går opp igjen med 20 kr/m³ fra 1. aug. Otta Sag: Minus 45 kr/m³ for perioden mai - august. Massevirke gran, prisperiode mai - juni Sort nr Sortiment Endring i forhold til priser januar - april 102 Massevirke gran Pluss 15 kr/m Energigran Pluss 15 kr/m 3 100, 104 Tørrgran Pluss 15 kr/m 3 Mjøsen betaler et pristillegg på 20 kr/m³ for massevirke gran fra tynningsdrifter. Forutsetningen for at en skal få dette pristillegget er at alt virke blir levert som massevirke fra tynningen. En kan med andre ord ikke plukke ut sagtømmer i disse driftene. Massevirke furu, prisperiode mai - juni Sort nr Sortiment Endring i forhold til priser januar - april 240 Massevirke furu Ingen endring i forhold til prisene januar - april Sammenlignet med fjorårets furumassevirkepriser i samme tidsrom er prisen økt med kr/m³. Pristillegget for furutynning er på 20 kr/m³. For detaljert prisinformasjon: Kontakt din skogbruksleder! Stor aktivitet i vinter Det har vært stor hogstaktivitet i vinter. Det er i perioden januar april kontrahert over m 3. Det er ca m 3 mer enn i samme periode i fjor. Maskinparken i Mjøsen har gått for fullt, og i tillegg er det leid inn kapasitet fra andre områder. I en periode var det mye snø, men stort sett har det vært gode driftsforhold i vinter. Nye sortiment: Biobrensel I forbindelse med leveranser av biobrensel til diverse anlegg er Mjøsen for tiden kjøper av følgende råstoffsortimenter: Sort 987 Biovirke Rundvirke av alle treslag, også i blanding. Det er ingen krav til minstevolum, men småpartier (<15m³) må kunne samlastes med ordinært massevirke. Det tolereres lagringsråte inntil 15 % av endearealet og skogsråte i ubegrenset omfang. Pris til leverandør: 150 kr/m³. Sort 980 Hon Bakhon av alle treslag. Kun hele lass. Pris til leverandør 100 kr/m³. For avtale om leveranse av hon kontakt Per Magne Bryhn, tlf Generelle krav til sortimentene: Tømmeret må være egnet for transport med tømmerbil, dvs. lengder mellom 3 og 5,5 meter. Ikke forurensning i form av jord/stein, plast, metall og liknende. 3

4 Tid for skog over hele landet Skogeiersamvirkets nye aktivitetskampanje «Tid for skog» skal vare i tre år. For Mjøsens del vil hovedfokus bli satt på økte skogkulturinvesteringer. Av Berit Sanness Nasjonal kampanje Andelslagene har nøkkelrollen i aktivitetskampanjen Tid for skog. På landsplan har styret i Norges Skogeierforbund fastsatt følgende mål for kampanjen: Skogplantingen økes med 50 % til 30 mill. planter Ungskogpleien økes med 80 % til dekar 3 Tynningen økes med 80 % til m Hogsten av tømmer til industrien økes med 20 % til 9 mill. m 3 De fleste kampanjetiltakene vil bli gjennomført av det enkelte andelslag. Det legges opp til tett samarbeid og erfaringsutveksling mellom andelslagene. For å koordinere aktiviteten har Skogeierforbundet etablert en prosjektgruppe der det sitter en representant fra hvert andelslag. Kommunikasjonssjef Berit Sanness er Mjøsens representant i prosjektgruppa. Mjøsen prioriterer skogkultur Avvirkningsnivået på landsplan lå høyere for 20 år siden enn de siste 15 årene. På nasjonalt plan håper man derfor på en økning gjennom aktivitetskampanjen Tid for skog. I 2007 var tømmeromsetningen gjennom Mjøsen på nærmere 1 mill. m 3, en økning på 24 % fra året før. Mjøsen har derfor allerede et kjempetrykk på tømmeromsetningen. Det er derfor ikke her Mjøsen kommer til å ha hovedfokus. På skogkulturområdet er det en stor jobb å gjøre i Mjøsens område, selv om vi ligger noe bedre an enn landsgjennomsnittet. Styret har derfor valgt å konsentrere seg om satsing på økt skogkulturaktivitet i Mjøsens område. Mjøsens ambisjoner Styret har fastsatt ambisiøse mål for planteaktivitet og ungskogpleie i Mjøsens område framover. Målene er faglig begrunnet. Styret mener den årlige planteaktiviteten i Mjøsens område skal være på 4 mill. planter innen Det tilsier en økning på 40 % sammenliknet med gjennomsnittet for de siste fem årene. Tilsvarende har styret fastsatt et mål om at ungskogpleien bør økes til dekar i Mjøsens område. Det tilsvarer 70 % økning sammenliknet med gjennomsnittet for de siste fem årene. Dramatisk brann på Biri Planteskole Natt til 24. april ble Biri Planteskole rammet av brann. Det ble omfattende materielle skader og 3 mill. planter som skulle brukes til vårplanting brant opp. Skadene får konsekvenser for planteforsyningen bl.a. til store deler av Mjøsens område. Av Berit Sanness Mjøsen har bestilt 1,1 mill planter fra Biri til denne sesongen og jobber for fullt for å finne andre leverandører. Innenfor Mjøsen er det Gjøvik-området og området fra Lillehammer og nordover som er direkte rammet. - Vi vil omprioritere leveranser fra andre planteskoler, slik at felt i de rammede områdene der det er sprøytet, markberedt eller der vokseforholdene er spesielt gode, blir plantet til denne våren, sier driftssjef Johannes Bergum i Mjøsen Skog. Etter brannen er det igjen omkring 1 mill. planter på Biri. Normalt kjøper Mjøsen % av Biri Planteskoles leve-ranser. Hvor stor andel av plantene som overlevde på Biri som kan gå til Mjøsen, vil imidlertid avhenge av hvordan plantene fordeler seg på provenienser. Større vekt på ungskogpleie Mjøsens ambisjoner på skogkulturområdet i løpet av treårsperioden står fast, men det blir nødvendig med visse justeringer i år. Det blir omlegging til mer høstplanting, og dessuten vil mer av arbeidskraften bli dreid over til ungskogpleie. Vær realistisk med egen tid Når det gjelder ungskogpleien har vi en særlig oppfordring: Ta en ekstra titt på temaarket på sidene 9 og 10. Husk at for hvert år ungskogpleien i et bestand utsettes, blir den mer arbeidskrevende, så det er bare å komme i gang. Vær realistisk med hensyn til egen tid og kontakt oss dersom du trenger hjelp til å få jobben gjort! 4

5 Ja til skogkultursatsing! Vi har spurt tre skogeierlagsledere om hva de tror er årsakene til at investeringene i Mjøsens område har vært så lave i mange år, både når det gjelder planting og ungskogpleie. Alle applauderer Mjøsens satsing på skogkultur. Av Berit Sanness Spørsmål: Hva tror du er de viktigste årsakene til at investeringene både i planting og ungskogpleie har vært så lave i Mjøsens område i mange år? Lasse Sønstebø (Lesja) mener én av årsakene kan være at veldig mange av skogeierne driver en kombinasjon jordbruk og skogbruk. -Hverdagen til gårdbrukere blir stadig tøffere. Resultatet blir at planting og ungskogpleie, som ikke gir umiddelbar gevinst, derfor kan bli sterkt nedprioritert, sier Lasse Sønstebø. Petter Vaet Spjotum (Fron) peker på problemet med at tilskuddsordninger kommer og går. - En tilskuddsordning som forsvinner igjen etter et år, nettopp det året skogeierne har planlagt å benytte ordningen, gjør at man føler seg lurt, sier Spjotum. - Prisene på tømmer har vært lave i mange år. Derfor har mange nedprioritert egen skog. En del skogeiere har også arbeid utenom gården og da blir skogen taperen, mener Spjotum. Lisbeth Rustad (Fåberg) tror én av hoverårsakene er at tilskuddet til planting i området ble borte for noen år siden. Dessuten er det færre av oss skogeiere som er gode gammeldagse praktikere, dvs. som faktisk er ute og ser hvordan det står til i skogen vår. Det har heller ikke har vært noen skogkulturpådriver i Sør-Gudbrandsdalen på en stund, sier Rustad. Spørsmål: Er det riktig av Mjøsens styre å sette fokus på skogkulturinvesteringer de neste årene? Lasse Sønstebø (Lesja) tror det er svært viktig at Mjøsen setter fokus på investeringer i skogkultur. -Skogen er en ressurs som må utnyttes og forvaltes på en forsvarlig måte. Et argument for mer skogkultur er jo at det er en langsiktig investering, som på sikt vil kunne gi en god avkastning. Som skogeiere må vi huske på at skogen ikke bare er en ressurs, men at det også følger med et ansvar, både overfor våre etterkommere og miljøet, sier Sønstebø. Petter Vaet Spjotum (Fron) er meget godt fornøyd med at Mjøsens styre satser på skogkultur. -Det er veldig bra at Mjøsen setter fokus på skogkultur, sier Spjotum og legger til: Vi har en god skogfondsordning, og den medfører at skogeiere kan avlønnes på nivå med andre håndverkere for arbeid i egen skog. Lisbeth Rustad (Fåberg) mener også det er riktig å sette fokus på skogkulturinvesteringer. Hun minner om at det å eie skog og å forvalte skog er et langsiktig prosjekt og at det er viktig å tenke framover. -Rask etablering av ny skog gir et jevnere og høyere hogstkvantum. Den gunstige skogfondsordning må BRUKES. Og sist, men ikke minst: Dagens fokus på CO 2 -bindingen i skog er også et argument, sier Rustad. Spørsmål: Har du tips til hva Mjøsen kan gjøre for å nå bedre ut til andelseierne med skogkulturbudskap? Lasse Sønstebø (Lesja) tror Mjøsen må ta i bruk en mer oppsøkende taktikk overfor andelseierne. -Det vil i mange tilfeller være lettere å innse sitt «ansvar» dersom man faktisk får en person på døra som forteller at der må du gjøre «sånn og sånn», det koster «så og så mye», og «så mye» vil det bli verd i framtiden, sier Sønstebø. Petter Vaet Spjotum (Fron) tror at satsing på grendemøter er positivt. - Vi bør kanskje prøve noen møter på dagtid, kanskje på lørdager med fokus på skogeiere med småbarn. Det betyr eget opplegg for barna, f.eks natursti, tegnefilm, sier Spjotum. Lisbeth Rustad (Fåberg) synes det er gledelig at det blir egen skogbrukspådriver i Sør- Gudbrandsdalen igjen. - Det gir økt fokus på skogkultur, og dermed vil vi få mer aktivitet, sier Rustad. Hun oppfordrer Mjøsen til å informere om skogkultursatsingen gjennom mediene. - Og så må vi invitere medlemmene ut på skogtur. Her i Fåberg blir det skogkveld i mai/ juni, forteller Rustad. Når gårdsarbeidet fyller dagen og mer til, blir det ikke mye tid igjen til skogbruk, sier Lasse Sønstebø, leder i Lesja Skogeierlag. Han har tro på oppsøkende virksomhet for å få opp aktiviteten. Foto: Berit Sanness Forvalter vi skogen vår skikkelig, gir det skogbruket en positiv gevinst i dagens samfunn og troverdighet i miljøsammenheng, sier Lisbeth Rustad, leder i Fåberg Skogeierlag. Petter Vaet Spjotum, leder i Fron Skogeierlag, slår et slag for grendemøter og tilrettelegging for småbarnsfamilier for å få økt fokus på skogkultur. 5

6 Hva gjør Mjøsen? Mjøsen øker kapasiteten ved å engasjere egne skogkulturpådrivere og egne aktivitetsprosjekter. Noen av stillingene er finansiert gjennom samarbeidsprosjekter med myndighetene. Også flere kommunikasjonsprosjekter er på gang, med nye skogeiere og kvinnelige skogeiere som prioriterte målgrupper. Dette er nøkkelpersonene I tillegg til skogbrukslederkorpset, som vil ha økt fokus på skogkultur de neste årene, kan følgende kontaktes om man ønsker hjelp i forbindelse med skogkultur: Skogkulturpådriver Ringsaker Anne Guri Kløvstad mob Skogkulturpådriver Gjøvik/Toten Bjørn Eilert Øveraasen mob Prosjektleder for ungskogpleie Eidsvoll Audun Knutsen mob Prosjektleder Økt aktivitet i Gudbrandsdalen Ronny Hagen mob Prosjektleder Skogkulturprosjekt Sør-Gudbrandsdalen Trond Prestrud mob Økt aktivitet i Gudbrandsdalen Prosjekt Økt aktivitet i Gudbrandsdalen ble startet opp i februar i år og skal ha tre års varighet. Arbeidsområdet vil være fra Ringebu i sør til Lesja i nord. Målet er både økt avvirkning, økt planteaktivitet og ungskogpleie. Av Ronny Hagen Økt avvirkning mulig Avvirkningen i Gudbrandsdalen har de seinere årene ligget på ca 50 % av balansekvantumet. I snitt har det vært avvirka litt under m 3 fra Ringebu og nordover, og Mjøsen har mål om å heve dette til m 3 årlig. En del av denne avvirkningen skal være tynningsdrifter. Vi har et stort etterslep på tynning, og med de gode massevirkeprisene vi har i dag, er det god butikk å tynne, både med bra netto fra drifta og framtidig verdiøkning i bestandet. Hittil i år har det vært svært bra aktivitet spesielt i furudistriktene i Gudbrandsdalen. Avvirkningen av furu har ligget nesten 20 % over fjoråret. Entreprenørkapasiteten i området er økt med et lag som skal drive tynning og lett sluttavvirking. Planting er smart De siste årene har det vært plantet rundt planter i distriktet, mens tallet ideelt burde ligge på , som også er en målsetning i prosjektet. Det bør plantes på flere arealer, og det bør plantes med riktig tetthet. Forsøk fra høyereliggende skog i Ringebu viser at foredla plantemateriale forbedrer markas produksjonsevne betraktelig (se s. 14). Tiltak gjennom prosjektet Skogbruksplanen er et svært viktig verktøy for den enkelte skogeiers skogforvaltning. Prosjektet har derfor allerede arrangert de første grendekveldene med kurs for å bli kjent med egen skogbruksplan. Nærmere 50 skogeiere deltok. Et annet viktig tiltak blir etablering av demonstrasjonsskoger, der det vil bli lagt vekt på riktig skogkultur. Mjøsen vil dessuten etablere driftsfelleskap i enkelte områder i deler av prosjektområdet. Foto: Harald Skjevdal Eget skogkulturprosjekt i Lillehammer-regionen I Lillehammer-regionen vil satsingen bli koordinert gjennom et eget prosjekt, med Trond Prestrud som prosjektleder. Både skogeierlagene, landbrukskontoret og Mjøsen har store forventinger til prosjektet. Av Johannes Bergum Behov for flerårig satsing Lillehammer-regionen kan være godt fornøyd med avvirkningsaktiviteten, men investeringene i framtidsskogen har ikke fulgt med i like stor grad. Tidligere er dette forsøkt løst gjennom sesongengasjert skogkulturpådriver og flere motivasjonstiltak, uten at det har gitt vesentlige resultat. Et treårig skogkulturprosjekt er svaret. Skogkultur i fokus Vi skal gjennom prosjektet skape en mer positiv holdning til langsiktige investeringer i skogen og få flere aktive skogeiere. I regionen er målet at plantetallet skal opp i 1,1 mill. planter, det skal markberedes 2000 dekar skog og gjennomføres ungskogpleie på 4000 dekar. Skogkultur vil være viktigste målet med prosjektet, men det er også rom for å øke avvirkningen noe. Spesielt er det et mål å øke tynningsaktiviteten for å bedre dimensjonsutviklingen på sluttavvirkningsbestandene. Det er og et mål å få skogeiere som ikke er aktive til å drive skogbruk på sine eiendommer. Trond Prestrud blir prosjektleder Trond Prestrud (30 år) fra Follebu er ansatt som prosjektleder for Skogkulturprosjektet i Sør-Gudbrandsdalen. Han har arbeidet i planavdelingen i Mjøsen fra 2002 og fram til i dag. Trond er utdannet høgskolekandidat i skogfag fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han tiltrer stillingen den 1. juni og vil ha kontorsted ved Mjøsens hovedkontor på Lillehammer. Trond Prestrud treffes på mob: eller tp@mjosen.no 6

7 Plant skog! Det sikrer et langsiktig og bærekraftig skogbruk Planting I de fleste tilfeller er det riktig å plante. Det bør plantes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig. På gode voksesteder er dette spesielt viktig, for at plantene skal klare seg bedre i konkurransen med annen vegetasjon. Planting gjør det mulig å få etablert ønsket treslag med akseptabel tetthet raskt etter hogst. Tilfredsstillende tetthet er en forutsetning for god tømmerkvalitet. Å sørge for ny skog Som skogeier forvalter du en fornybar ressurs og har ansvaret for å bygge opp ny skog etter hogst. Tilfredsstillende foryngelse bidrar til at du forvalter skogen bærekraftig og øker skogens evne til å binde CO 2. Myndighetene krever at du sikrer tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. Mjøsens leverandører er forpliktet til å følge Levende Skog- Standarden. Også den krever rask etablering av ny skog etter hogst. Ved rask etablering av skog kan man holde et høyere jevnt hogstkvantum, sammenlignet med om det tar tid å få opp ny foryngelse. Supplering Det bør årlig kontrolleres at foryngelsen er tilfredsstillende også der det er lagt opp til naturligforyngelse. Planter kan gå ut etter insektskader, musegnag o.a. Suppleringsplanting bør foretas før den øvrige foryngelsen er 50 cm høy. Naturlig foryngelse Du kan forynge skogen naturlig ved å sette igjen frøtrær under hogsten. Furu forynges ofte på denne måten. Naturlig foryngelse kan i noen tilfeller være ideelt, men det krever god kjennskap til forholdene i skogen. Naturlig foryngelse bør bare brukes der man kan forvente nok etablerte planter innen rimelig tid. Se i skogbruksplanen eller søk råd hos skogbruksleder. 7

8 God økonomi Du kan benytte skogfondmidler til plantekjøp og planting, enten du utfører arbeidet selv eller benytter Mjøsen til å utføre jobben. Husk at for å benytte skogfond må faktura leveres landbrukskontoret. Med en skattefordel på 85 % er skogfondordningen svært gunstig! Planteantall Anbefalt plantetall avtar med synkende bonitet. Det kan plantes mindre på arealer som er markberedt eller sprøytet. Eksempel: Gran, ikke-markberedt mark: G26- G17 G14 G11 G8 G Planteantall/daa ut fra bonitet Bonitet er et uttrykk for skogsjordas evne til å produsere trevirke av et treslag som passer på stedet. Boniteten betegnes med en bokstav for treslag, G=Gran, F=Furu, B=Bjørk, og et tall som viser trehøyden i meter ved 40 års alder. F.eks G20 betyr gran som blir 20 meter etter 40 år. Dess høyere et tre er ved 40 års alder, jo bedre er markas evne til å produsere (jo høyere er boniteten). Eksempel En skogeier skal plante et felt med bonitet G17. Det skal plantes 220 planter/daa. Feltet er 30 daa, det blir totalt 6600 planter. Plantingen utføres av Mjøsen. Totalkostnad for planter og utført planting blir kr eller 4,30 kr/plante. Ved bruk av skogfondmidler blir det gitt skattefordel på 85 %. Når skogeier har en marginal skattesats på 35,8%, spares kr i skatt. Da blir det reelle utlegget 9592 kr for skogeier. Kostnad pr dekar er da 320 kr/daa, som er 33,8 % av den totale kostnaden. Tabell 1: Marginalskatt (%) 28 35,8 44,8 Kostnad (kr/daa) Skattefordel 85% Spart skatt (kr/daa) Sum egenandel (kr/daa) Egenandel (%) 48,2 33,8 17,1 I tabell 1 kan du lese av hvor mye de reelle kostnadene blir ved forskjellig marginalskattesats når det gis 85 % skattefordel ved bruk av skogfond. Plantetid Tidlig vårplanting eller høstplanting er best for gran. Planting bør skje når det er gode fuktighetsforhold. Det betyr etter snøsmelting eller etter høstregn. Sein høstplanting bør unngås når det er fare for oppfrost. Furu og bjørk bør alltid plantes om våren. Plantebestilling Merk at plantebestilling må skje til skogbruksleder innen 1. mars. Bestillingen skal angi treslag, høyde over havet og antall planter. MJØSEN KAN HJELPE DEG! Ta kontakt med oss i Mjøsen om du har oppdrag du mener kan være aktuelt. Vi kan gjøre en befaring, gi et tilbud, og vi har mannskap som utfører jobben. Med vennlig hilsen Mjøsen Skog BA Tlf E-post: mjosen@mjosen.no 8

9 Ungskogpleie til under hundrelappen: Har du råd til å la være? Hva oppnår du ved ungskogpleie? De treslag som vil gi størst produksjon av god kvalitet, tas vare på før de skades av konkurranse. Tilveksten konsentreres til færre trær. Vekstpotensialet i marka utnyttes bedre. Gjenstående trær er bedre rustet til å stå i mot vind. Hva er ungskogpleie? Ved ungskogpleie (også kalt avstandsregulering) skal det fristilles et riktig antall av det beste treslaget jevnest mulig fordelt i bestandet. De beste trærne settes igjen. Ungskogpleie gjennomføres for å bevare eller øke kvalitetsproduksjonen i et etablert bestand. Målet er å fremme framtidstrærnes høyde og diametertilvekst. Mer symmetrisk vekst reduserer faren for snøbrekk. Råtefrekvensen i granbestand reduseres. Det blir enklere å tynne i bestandet. Du kan dessuten vente lenger med tynning enn i et upleid bestand, noe som gir høyere netto ved tynningen. Treslagsvariasjon viktig Ungskogpleien må ta hensyn til behovet for å sikre treslagsfordelingen. Husk at Levende Skog-Standarden, som Mjøsens leverandører er forpliktet til å følge, krever at det skal være 10 % lauvandel i hogstklasse III til V på eiendomsnivå. Du bør sette igjen noen lauvholt i forbindelse med ungskogpleien der forholdene ligger til rette for det! 9

10 God økonomi Ungskogpleie er en investering i framtidsbestandet, som tar sikte på å øke både kvaliteten og volumproduksjonen. Gevinsten kan tas ut allerede ved tynning. Du kan benytte skogfondmidler til ungskogpleie, enten du utfører arbeidet selv eller benytter Mjøsen til å utføre jobben. Med en skattefordel på 85 % i tillegg til tilskudd på 30 %, blir det reelle utlegget svært lavt. Derved øker lønnsomheten ved ungskogpleie ytterligere. Husk at for å benytte skogfond og/eller få utbetalt tilskudd må faktura leveres landbrukskontoret. Eksempel En skogeier har et bestand i hogstklasse II med bonitet G17. Bestandet er på 30 dekar og er ti år gammelt. For ti år siden ble det plantet 190 planter pr. dekar. Det har kommet inn en god del lauv og noe naturlig gran, slik at det i dag står 350 trær pr. dekar. Skogeieren bestemmer seg for å regulere antallet ned til 180 trær pr dekar. Jobben settes bort til Mjøsen, som har kommet med et tilbud på 250 kr/daa. Totalkostnad blir da 7500 kr, men med tilskudd på 30 % blir prisen redusert til 5250 kr. Ved bruk av skogfondmidler blir det gitt skattefordel på 85 %. Dersom skogeier har en marginal-skattesats på 35,8 %, spares 3477 kr i skatt. Da blir det reelle utlegget 1773 kr for skogeier. Kostnad pr dekar er da nede i 59 kr/daa, som er 23,6 % av den totale kostnaden. Tabell 1: Marginalskatt (%) 28 35,8 44,8 Kostnad (kr/daa) Tilskudd (%) Utgift etter tilskudd (kr/daa) Spart skatt (kr/daa) Sum egenandel (kr/daa) Egenandel (%) 33,7 23,6 12,0 I tabell 1 kan du lese av hvor mye de reelle kostnadene blir ved forskjellig marginalskattesats når det gis 85 % skattefordel ved bruk av skogfond. Ikke vent for lenge! Nytten av ungskogpleie avtar med økende høyde. Ungskogpleie bør utføres når hovedtreslaget er mellom 1,3 og 4 m, og før framtidstrærnes høydevekst hindres av overstandere. MJØSEN KAN HJELPE DEG! Ta kontakt med oss i Mjøsen om du har oppdrag du mener kan være aktuelt. Vi kan gjøre en befaring, gi et tilbud, og vi har mannskap som utfører jobben. Med vennlig hilsen Mjøsen Skog BA Tlf E-post: mjosen@mjosen.no 10

11 Organisasjon Juridisk rådgivning Mjøsen tilbyr fortsatt sine andelseiere en time gratis juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Thallaug fra Lillehammer er vår nye lokale advokatforbindelse. Vi kan tilby juridisk rådgivning på følgende dager: Mandag 26. mai Mandag 25. august Mandag 29. september Foran f.v.: Kommunikasjonssjef Berit Sanness, adm.dir. Erik A. Dahl og økonomi- og finanssjef Laila Haugen Wik. Bak f.v.: Avdelingssjef Geir Korsvold, driftssjef Johannes Bergum, tømmersjef Bjørn Næsvold og skogsjef Ole Vestad. Mjøsens ledergruppe Det er ikke bare blant de tillitsvalgte at kvinneandelen øker i Mjøsen. På kort tid har adm. dir. Erik A. Dahl sikret seg to kvinner i ledergruppa. Økonomi og finanssjef Laila Haugen Wik tiltrådte den 1. april i år. På bildet sees den nye ledergruppa i Mjøsen Skog BA. Eierundersøkelse vil hjelpe oss For å få et oppdatert bilde av andelseiernes behov gjennomfører Mjøsen Skog i disse dager en eierundersøkelse. Halvparten av Mjøsens andelseiere (tilfeldig utvalg) får et spørreskjema i posten, som vi ber mottakerne om å fylle ut og returnere til oss. Organisasjonsavdelingen og Distriktstjenesten samarbeider om undersøkelsen, som gjennomføres som et prosjekt med finansiell bistand fra fylkesinntrukne rentemidler i Hedmark, Oppland og Akershus. Formålet med eierundersøkelsen er å gjøre Mjøsen Skog bedre i stand til å betjene sine eiere. Vi er særlig på jakt etter synspunkter på hvordan kommunikasjonsformen vår kan tilpasse seg behovet til dagens andelseiere på en bedre måte. For bestilling av time eller andre forespørsler, ring Mjøsens sentralbord på tlf eller send e-post til mjosen@mjosen.no Kjøllesdal takket av Advokat Toril G. Kjøllesdal ble nylig takket av etter å ha vært Mjøsen Skogs advokatforbindelse i nærmere tjue år. Mjøsen Skog har hatt stor nytte av den juridiske tjenesten advokat Toril G. Kjøllesdal har besørget. Det er ikke rent få av våre andelseiere som har hatt glede av hennes tjenester gjennom årene. Mjøsen har lært å sette pris på både Torils verdifulle kompetanse og hennes behagelige vesen, sa adm.dir. Erik A. Dahl i det han overrakte henne et bilde som et minne om tiden i Mjøsen. Foto: Berit Sanness Alle som svarer på eierundersøkelsen kan være med i trekningen av et flott tresnitt laget av kunstner Einar Sigstad fra Biri. Bildet har tittelen Lysning, og vises her fram av organisasjonskonsulent Anne Mæhlum. Foto Berit Sanness 11

12 Det sa styreleder Even Mengshoel da han talte til Mjøsen Skog BAs årsmøte på Biri den 15. april i år var et godt år for skogbruket, og tømmeromsetningen gjennom Mjøsen ble knallbra. Men det er også skyer på himmelen. Vi opplever tøffe tider for Norske Skog. Handlekraft må til, slik at Norske Skog får redusert gjelden sin kraftig, sa Mengshoel. Årsmøte Mjøsen Skog BA Vi må ha lov til å være optimister! Av Berit Sanness og Ole Vestad 12 Mengshoel viet situasjonen i Norske Skog god plass i årsmøtetalen. Han kommenterte også avispapirmarkedet og skogeiernes posisjoner i selskapets styrende organer framover. Hyggelig for trelast i 2007 Moelven leverte et rekordresultat i Det var viktig at selskapet fikk langsiktige eiere som vil beholde selskapet intakt slik at det har flere bein å stå på. Derved er en bedre rustet til å møte svingninger i markedet som en nå ser på trelastsektoren, sa Mengshoel. Han uttrykte tilfredshet med at Mjøsens sagtømmerkjøpere har eiere som har vilje og evne til å investere for framtida. Og gratulerte spesielt Gausdal-Bruvoll og Otta Sag i den forbindelse. Etterlyste rammebetingelser Mjøsen er nå godt posisjonert for å nå målet om å være den foretrukne flisleverandør i et kommende bioenergimarked. Rammebetingelsene for å gjøre bioenerginæringen bærekraftig er imidlertid fortsatt ikke på plass. Styrelederen unnlot ikke å komme med en hilsen til myndighetene. Årene går mens vi venter på grønne sertifikater. Det Generaldebatten Generaldebatten forløp rolig. Som de siste årene er det flere av de yngre tillitsvalgte som har kommentarer og spørsmål til Mjøsens styre og administrasjon. Temaer fra generaldebatten: Rekruttering til skogbruket Mjøsens prispolitikk og bonusprogram Mjøsens finansforvaltning Styrking av distriktstjenesten Inn- og utbetalinger til Mjøsen er politisk korrekt å snakke om fornybar energi, men hvor blir det av rammebetingelsene, sa Mengshoel. Næringspolitiske utfordringer Under gjennomgang av næringspolitiske saker, var Mengshoel spesielt opptatt av lovsaker som undergraver eiendomsretten. Han berørte forvaltningsplanen for Rondane, tomtefesteloven, tvangsvern i Trillemarka, og kom til slutt inn på forslag til endringer i konsesjonsloven. Mengshoel var også inne på transportpolitikk. -Det er en hard kamp om midler til infrastruktur over hele landet. Vi var derfor glad da Innlandet samlet seg om en felles prioritering av veier som burde med i nasjonal transportplan. - Hold fast ved den prioriteringen, oppfordret Mengshoel. Fotosyntesens genialitet gjenoppdaget Med dagens skogforvaltning tar skogen opp mer enn halvparten av menneskeskapte utslipp av klimagasser i Norge. -Skog og E-post- / SMS-kommunikasjon Storfugl-forvaltning Årsmelding og regnskap for Mjøsen Skog BA ble enstemmig vedtatt sammen med styrets forslag til utbytte på 7 % på andelskapitalen til alle andelseiere. -Vi bør være stolte av det skogbruket bidrar med i samfunnet. Vi er på vinnerlaget, sa styreleder Even Mengshoel i årsmøtetalen. skogbruk er opplagt en del av løsningen på klimautfordringene. Vi er klare til å bidra med det samfunnet ønsker, og skogbruket skal drives bærekraftig, der forutsetningene for fungerende økosystemer bevares. Men det kan ikke skje uten stubber, hogstflater og veier, sa Mengshoel til årsmøtet. Mjøsens styreleder mente det blåser en optimismens vind over skogbruket for tiden. -Klimautfordringene kommer til å ha innvirkning på utviklingen, både politisk og markedsmessig. Skogbruk er opplagt en del av løsningen. Fotosyntesens genialitet er gjenoppdaget. Vi sitter på en skogressurs i den delen av verden som har rik tilgang på vann. Samtidig har vi en skog som vokser så det knaker, gode markeder, dyktige skogbrukere og gode organisasjoner.

13 Årsmøte Mjøsen Skog BA Nye medlemmer i Mjøsen Skogs styre Kjersti Solberg, Eidsvoll, og Martinus Bækken, Vestre Gausdal, ble takket for innsatsen i styret i Mjøsen Skog BA. Valget i Mjøsen Skog BA Under årsmøtet ble styreleder Even Mengshoel fra Brøttum enstemmig gjenvalgt. Ny nestleder ble Craig Bertoia fra Gjøvik. Bjørner Flittie fra Lesja ble enstemmig gjenvalgt som styremedlem. Marit Olive Lindstad fra Fåberg ble valgt inn som nytt styremedlem med 102 stemmer, mens Martinus Bækken fra Vestre Gausdal fikk 5 stemmer i denne avstemningen. Kjersti Solberg fra Eidsvoll hadde frasagt seg gjenvalg. Valgkomiteen foreslo Ole Randin Klokkerengen fra Eidsvoll som nytt styremedlem. Det ble benkeforslag på Martinus Bækken som kandidat på den ledige styreplassen. Resultatet av avstemningen ble at Klokkerengen ble valgt med 73 stemmer, mens Bækken fikk 35 stemmer. Styremedlem Kjersti Narum fra Stange var ikke på valg og fortsetter som styremedlem. De ansatte har gjenvalgt Andreas Holen, Gausdal, og Trond Carlson, Lillehammer, som de ansattes representanter i styret for en ny 2-årsperiode. Knut Busterud fra Vang ble gjenvalgt som ordfører, med Jostein Tromsnes fra Ringebu-Fåvang som varaordfører. Johan E. Mellbye fra Nes ble valgt som leder av valgkomiteen, med David Bjørnstad fra Feiring som nestleder. -Arbeidet med å utnytte skogressursene bidrar til å sikre råderetten. Tid for skog er derfor en viktig satsing, sa styreleder Helge Evju i Norges Skogeierforbund i sin orientering til Mjøsens årsmøte. Her er Evju (t.v.) i samtale med styreleder i Mjøsen Even Mengshoel og ordfører Knut Busterud. Foto: Berit Sanness Her er det nye styret samlet. Foran fra v. Bjørner Flittie, Marit Olive Lindstad, Kjersti Narum og Andreas Holen. Bak fra v. Craig Bertoia, Ole Randin Klokkerengen, Even Mengshoel og Trond Carlson. Marit Olive Lindstad, Fåberg Lindstad er født i 1964, er gift og har 3 barn. Hun eier og driver eiendommene Hauger og Audenhus i Vingrom med 220 da dyrka mark (bortleid fra 2007) og ca 5300 da produktiv skog. Utdannelse som agronom og landbruksøkonom fra distriktshøgskole, samt har de senere år gjennomført studier i administrasjon, endring og ledelse, i innovasjon, entreprenørskap og foretaksutvikling, i coaching samt en master i innovasjonsledelse. Hun har tatt kurs i coachingbasert motivasjons- og lederutvikling og styrekompetanseeksamen hos Innovasjon Norge. Lindstad jobber nå på skatteetatens landsdekkende kompetansesenter for jord- og skogbruk på Hamar. Sitter som tillitsvalgt i Fåberg Bondelag og Fåberg Vestsides Jakt- og Fiskeforening. Har tidligere hatt verv i Fåberg Skogeierlag og idrettslag og grendeutvalg. Ole Randin Klokkerengen, Eidsvoll Klokkerengen er født i 1953, er gift og har 2 barn. Eier og driver eiendommen Klokkerengen i Eidsvoll med 25 da dyrka mark og 750 da produktiv skog. Har drevet entreprenørfirmaet Krogsrud Sag A/S i 30 år. Er utdannet skogtekniker fra Brandbu og har tatt landbruksmaskinutdannelse på Blæstad. Klokkerengen sitter i kommunestyret i Eidsvoll på andre valgperiode, vært medlem av viltnemnda i 13 år, er rovviltkontakt for Statens Naturoppsyn. Er elgjeger og har drevet med fallviltarbeid og ettersøk for Eidsvoll Kommune i over 30 år. Har sittet som styremedlem i Eidsvoll Skogeierlag i 4 år. Aktive kvinner Et knippe av Mjøsens aktive kvinnelige tillitsvalgte, f.v. Kjersti Narum (styremedlem i Mjøsen), Heidi Hemstad (nestleder i Nes Skogeierlag), Reidun Jørstad (styremedlem i Fåberg) og Lisbeth Rustad (styreleder i Fåberg). De ønsker alle at flere kvinnelige skogeiere skal engasjere seg i forvaltning av egen skog og som tillitsvalgte i organisasjonen. Foto: Berit Sanness 13

14 Årsmøte Mjøsen Skog BA Endret energiforbruk nødvendig Bellonas nestleder Marius Holm åpnet Mjøsen-årsmøtets fagprogram med et foredrag der han ga et globalt blikk på verdens utfordringer knyttet til klima, miljø og skog. Vi må se etter nye former for bioenergi. I Norge kan bioenergiforbruket tredobles. Vi bør utnytte mulighetene som skogen gir, men det må skje på riktig måte, sa Marius Holm, som mente bioenergi kombinert med CO 2 -fangst kan være en løsning for framtiden. Av Berit Sanness og Per Ekre 14 Klimautslippene må kuttes Klimaproblemene er mye mer enn et miljøproblem. Det er den stor utfordringen verden står overfor. Vi vil få mer uvær, mer flom og mer sult. Global oppvarming fører til mer tørke i Afrika og større lidelser for de fattige. Det kan gi oss klimaflyktninger og konflikter, sa Holm. Bellona ble stiftet i 1986 og har gått fra å være en lenkegjeng som satte miljøproblemer på dagsordenen til å jakte på løsninger. Vi må gi konkurransefortrinn til de miljøriktige løsningene. Normalt er de fortsatt dyrere enn de miljøskadelige løsningene, sa Bellonas nestleder. FN s Klimapanel har sagt at det globale utslippet minst må halveres innen For å oppnå det må rike land redusere sine utslipp med 82 %, mens fattige land må redusere sine utslipp med 6 %. -Vi må systematisk jakte på nullutslippsløsninger, sa Holm. Skogens rolle Holm pekte på at skog er en vesentlig del av klimaproblemet globalt sett. -Det er ikke skogen og skogbruket i Norge som er problemet, men skogen i tropene. Den skogen slipper ut 20 % av CO 2 -gassen. Men skog er også en del av løsningen, sa Holm. Bellona mener vi må satse på energieffektivisering, erstatte fossile energikilder, forbedre energiforsyningen og velge rene energibærere og fornybar energi. Holm viste til at det er et økende behov for elektrisk kraft. -Vi må satse på økt produksjon av ren elektrisk kraft. Vindkraft, solenergi og bioenergi. I dag produseres det 16 twh fra bioenergi i Norge. Det er mulig å tredoble bruk av bioenergi her i landet. Samtidig kan økt bruk av bioenergi true artsmangfoldet. Skogbruket har et stort ansvar i forhold til å unngå tap av arter, sa Bellonas nestleder. Holm mente det er en fordel med privat eiendomsrett til skog. -Det er et godt utgangspunkt for langsiktig forvaltning. Privat eiendomsrett gir de beste insentiver for bærekraftig skogbruk. Så må man finne løsninger for å betale for det i de tilfeller arealer vernes, mente han. Mye vi ikke vet Marius Holm viste til at det er en økende konflikt mellom produksjon av bioenergi og mat. -I media i dag gis bioenergi skylden for at matprisen øker med 20 %. Og det er et problem for folk som bruker ¾ av inntekten på mat, sa Holm. - Vi er nødt til å binde mer CO 2 i skogen, men det må skje på riktig måte, sa Holm. Han pekte også på at skogbruket bør være litt mer ydmyke når det gjelder å lansere seg selv som løsningen på klimautfordringene. I dag vet vi ikke nok om dette, men trolig er det mye CO 2 som er bundet i skogsjord og i myr. Tar vi ut mer biomasse gjennom hogst, så risikerer vi å slippe ut mer CO 2, sa Marius Holm. Fotosyntesen er den enkleste måte å suge opp CO 2 på fra atmosfæren. Bioenergi kombinert med CO 2 -fangst kan være en løsning for framtiden. Her ligger det store muligheter for skogen og klimaet, sa Bellonas nestleder Marius Holm til årsmøtet. Foredlet plantemateriale gir Under Mjøsens årsmøte presenterte forsker Harald H. Kvaalen en rekke interessante resultater som viste hvordan bruk av foredlet plantemateriale kan forbedre markas produksjonsevne betydelig. Du kan oppnå en kinderegg-effekt av planteforedling, sa Kvaalen. Foredraget inngikk i Mjøsens lansering av Tid for skog -kampanjen. Ved å benytte foredlet plantemateriale, kan du få en effekt som tilsvarer en bonitet som er ½ til 1 klasse høyere også i høyereliggende strøk, sa forsker Harald H. Kvaalen Av Berit Sanness Sats på virkesrike bestand Forsker Harald H. Kvaalen ved Norsk institutt for Skog og Landskap var invitert for å gi årsmøtet en faglig bakgrunn for satsingen på skogkultur. Kvaalen presenterte interessante resultater fra feltforsøk bl.a. i høyereliggende strøk i Ringebu. Feltforsøkene viser at kulturskogen produserer mye og at fjellskogen ikke er noe unntak. Høy skogproduksjon gir høy binding av CO 2, sa Kvaalen. Han viste til at vi har relativt presis kunnskap om hvor mye som bindes i stamme, bar og levende røtter. -Nedbrytingsraten i jorda er variabel. Dessuten er mye av karbonet i dypere jordlag stabilt og lite påvirket av forstyrrelser, sa forskeren.

15 Push Up Mjøsens kvinneløft Mjøsen Skogs kvinnesatsing har fått navnet Push Up Mjøsens kvinneløft. Som navnet tilsier skal humor være en viktig ingrediens i satsingen på å få flere kvinner interessert i skogbruket i distriktet. Kvinnesatsingen er prosjektorganisert og vil strekke seg fra april 2008 til juni Dette er et prosjekt som skal gjøre Mjøsen mer attraktiv for kvinner, hjelpe oss til at flere velger å bruke kompetansen sin i Mjøsen, sa styreleder Even Mengshoel til forsamlingen i sin årsmøtetale. Mjøsens må stelle seg slik at så mange som mulig føler det naturlig, attraktivt og morsomt å bidra med sin kompetanse for fellesskapet i nettopp Mjøsen. gevinst -I virkesrike bestand er karbonmengden i biomassen ofte større enn i jorda, sa Kvaalen og anbefalte skogeierne å bygge opp virkesrike bestand. Foredling gunstig for alle ledd i verdikjeden Forskeren mente det vil være gunstig for alle ledd i verdikjeden om man lykkes i å øke volumet og CO 2 -bindingen i skogen. Det vil gi bedre kvalitet og derved større skurutbytte. Foredling gjør det mulig å avle fram granplanter som er sterkere mot rotråte. Vi får mer biomasse til bioenergi, og det blir en mer arealeffektiv produksjon vis á vis annen bruk. Både skogeiere og samfunn vil tjene på dette, sa Harald H. Kvaalen. Av Anne Mæhlum Målsetting Mjøsens styre har vedtatt følgende hovedmål for prosjektet: Prosjektets mål er å øke engasjementet blant kvinnelige skogeiere innenfor Mjøsens område for å bidra til at flere kvinner blir aktive forvaltere av skog på egen eiendom og motiveres til å engasjere seg i skogbrukets organisasjoner. Internt i Mjøsen er det et mål at alle skogeierlagenes styrer skal ha representasjon av begge kjønn etter årsmøtene i I tillegg skal Mjøsens styre, samt alle råd og utvalg nedsatt av Mjøsen Skog ha en kvinneandel på 40 %. Det er også ønskelig at kjønnsbalansen blant de ansatte i Mjøsens virksomhetsområder bedres. Holdningsendringer Holdningsskapende arbeid blir viktig i prosjektet. Vi må endre holdninger både blant kvinner og menn. Det er viktig at vi klarer å formidle overfor kvinnene at skogbruket er spennende, interessant og viktig og absolutt en plass der kvinner har mye å bidra med! Men vi ser også at det er viktig at menn innser at kvinner har mye å bidra med i Status etter årets årsmøter Det er nå 27 % kvinnelige tillitsvalgte i skogeierlagenes styrer. Tre lag har kvinnelig leder; Torun Heringstad i Heidal, Lisbeth Rustad i Fåberg og Anne Lise Aass i Østre Toten Skogeierlag. Av Mjøsens 27 skogeierlag er det fem lag som fortsatt ikke har kvinner i sine styrer. I Mjøsens styre er det to kvinnelige styremedlemmer, dvs 33 % kvinneandel. Landbrukssamvirket har forpliktet seg til å nå 40 % kvinneandel blant de eiervalgte i styrene i andelslagene innen Det betyr at Mjøsen enten må få inn ytterligere en kvinne i styret, alternativt redusere styret til fem eiervalgte for å nå dette målet. I Valgkomiteen til Mjøsen Skog BA er det i dag ett kvinnelig medlem, mens det ikke er kvinner i Kontrollkomiteen. skogbruket. Det finnes mange kvinner som har mye interessant og relevant kompetanse som kan gi hele organisasjonen et løft. I det holdningsskapende arbeidet vil vi samarbeide med forsker Gro Follo fra Bygdeforskning. Hun har skrevet en doktorgradsavhandling om Forvaltningsaktive skogeiere: Kvinners utforming og utøvelse av forvalterrollen i relieff til menns (2008). Tiltak Det vil i prosjektperioden bli lagt opp til flere typer arrangementer. Skogfaglige arrangement rettet mot kvinner spesielt, men som også i noen tilfeller vil være åpent for alle, er noen av tiltakene. Her vil tema som ungskogpleie, skog og klima og økonomi stå sentralt. Det vil også bli arrangement med spesielt fokus på selvutvikling, organisasjonsutvikling og lederutvikling. I tillegg er det viktig at Mjøsen som organisasjon blir mer synlig og får en bedret kommunikasjon både mot kvinnelige skogeiere og skogeiere generelt. Noen tiltak vil skje sammen med Glommen og Viken. Levende Skog kurs I vår har Mjøsen Skog arrangert kurs i Levende Skog-Standarden. Dette kurset var ment for nye skogeiere og andre som ikke tidligere har tatt kurset. Her har vi forsøkt å få med flere kvinner ved at kvinnelige deltakere har fått redusert deltakeravgift. Dessuten har vi reklamert med at menn får redusert pris dersom de har meldt på ei eller flere kvinner. Tiltakene ser ut til å ha hatt effekt. I underkant av 30 % av de nesten 150 deltakerne på kurset er kvinner, noe vi synes er svært gledelig! Møt opp! Vi håper at mange kvinnelige skogeiere / skoginteresserte vil delta på arrangementene som vi planlegger framover her er det bare å følge med i postkassa og på websidene våre. Og vi oppfordrer alle til å dra med seg naboer, venninner, søstre og døtre - og ikke minst kanskje samboere og koner - ut i skogen og med på arrangementer som skogeierlaget eller Mjøsen arrangerer! 15

16 B-Post Abonnement Returadresse: Mjøsen Skog BA Postboks Lillehammer Skogeiernes Norske Skog-historie Av Berit Sanness Skogeierne etablerte Norske Skog og satt med flertallet i selskapet i mange år. Den globale vekststrategien på 90-tallet medførte utvanning av skogeiernes eierandel. I dag er den nede i 15 %. Med nye, aktive eiere inn i konsernet har maktforholdene i konsernets styrende organer endret seg dramatisk i løpet av kort tid. Børsnoteringen et vendepunkt I 1976 ble Norske Skog notert på Oslo Børs. Med dette vedtaket åpnet skogeierne i praksis for en helt ny situasjon, selv om det tok mange år før børsnoteringen fikk reell effekt på skogeiernes innflytelse i selskapet. Grepene som ble tatt for å sikre skogeiernes innflytelse i konsernet, var barn av sin tid. De seinere årene har bevisstheten om god eierstyring økt i samfunnet, Mengshoel inn i Norske Skog Det var knyttet en viss spenning til valget til bedriftsforsamlingen, ettersom det amerikanske fondet Third Avenue hadde foreslått en motkandidat til Even Mengshoel, som var foreslått av valgkomiteen. Mengshoel vant kampvoteringen. Bedriftsforsamlingen består totalt av 18 personer, herav 6 representanter for de ansatte. Posisjoner borte Inntil nylig hadde skogeierne flertall blant de eiervalgte i både bedriftsforsamlingen og aksjeloven krever likebehandling av aksjonærene. For skogeiersiden kom den store omstillingen på 90-tallet, med desentralisering av massevirkeforhandlingene og en opprydding i rollene. Det ble et skarpt skille mellom rollen som eier og rollen som leverandør til konsernet. Utbyttepolitikken ble viktigere enn før. I fjor fikk Mjøsen 18,9 mill. kr i utbytte fra Norske Skog. Norske Skogs vekst På slutten av 80-tallet aksepterte skogeierne at det var behov for vekst i selskapet. Norske Skog, Follum og Tofte ble fusjonert, Saugbrugsforeningen kjøpt opp og den første utenlandsinvesteringen godkjent. Jan Reinås overtok som konsernsjef i Norske Skog i 1994 og argumenterte for konsentrasjon om kjerneområder. Det ble et spørsmål om å spise eller bli spist. Reinås fikk det som han ville, Norske Skog ble en av verdens største avispapirprodusenter. Rolig generalforsamling Generalforsamlingen i Norske Skog den 24. april ble avholdt i rolige former. Det var ingen harde konfrontasjoner mellom eiergrupperinger, slik man opplevde under den ekstraordinære generalforsamlingen i januar i år. Vi tar det som et godt tegn og håper at alle eierne nå har lagt stridighetene bak seg og er opptatt av hvordan Norske Skogs kan styrke sin lønnsomhet, sier adm.dir. Erik A. Dahl i Mjøsen Skog. Av Berit Sanness og styret i Norske Skog. Vi satt også med både styrelederen i selskapet og lederen av bedriftsforsamlingen. Den tid er forbi. Styreledervervet forsvant i fjor, mens vervet som leder av bedriftsforsamlingen forsvinner i år, dersom valgkomiteen får det som den vil. Etter generalforsamlingen er det kun tre skogeierrepresentanter igjen i bedriftsforsamlingen, og kun én av fire personer i valgkomiteen representerer skogeierne. Valgkomiteen har innstilt på at én skogeierrepresentant fortsetter som styremedlem i Norske Skog. Avgjørelsen faller på bedriftsforsamlingens møte den 7. mai. I ettertid er ikke alle på skogeiersiden glad for at alle eggene ble lagt i én kurv eller at Norske Skog solgte unna skogen og kraftrettigheter. Men den gangen vedtakene ble fattet, ga man den nødvendige støtte. Strategien fikk anerkjennelse i samtiden, og Jan Reinås ble kåret til årets leder. Skogeiernes eierandel i Norske Skog ,1 % * ,7 % ,2 % ,31 % ,60 % ,85 % * inkl. landbruksorg. Negativt flertall Skogeierne svelget vekstambisjonene til Norske Skog. Men først drøftet man hvordan man kunne unngå at historien med hjemkjøpet av Borregaard gjentok seg, for der hadde aksjene vært spredt og man hadde ikke organisert eierskapet. Skogeierforbundet foreslo i 1987 å etablere et felles forvaltningsselskap for eierinteressene i industri, men foreninger med store eierandeler ønsket ikke å gi fra seg makt. I stedet hadde skogeierne i mange år en aksjonæravtale for å sikre negativt flertall i Norske Skog. Ettersom Norske Skogs vekst i stor grad skjedde ved rettede aksjeemisjoner til aksjeeiere i de fusjonerte selskapene, ble skogeiernes eierandel vannet ut. I 1990 vedtok Norske Skog å innføre A- og B-aksjer. Dette var et viktig grep sett med skogeierøyne. I 2001 ble imidlertid de to aksjeklassene slått sammen. Pillen ble sukret for skogeierne ved at terskelen for å få vedtektsendringer ble hevet fra 2/3 til 3/4 av aksjene. Med vedtaket i Norske Skogs generalforsamlingen den 24. april i år, er vedtektene endret tilbake til 2/3-kravet, i tråd med andre aksjeselskaper. 16