Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014

Transkript

1 Årsmøtetalen til styreleder Marit Olive Lindstad, Mjøsen Skog Sted: Honne Kurs- og konferansesenter, Biri Dato: 8. april 2014 Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014 Ordfører og årsmøte Kjære representanter og utsendinger til årsmøtet vårt. Velkommen til en viktig dag. Velkommen til en dag med tilvekst! Det ønsket vi alle har om å bidra for fellesskapet har betydning, det er sammen vi kan utrette ting. Fornyelse og rekruttering er også viktig. Jeg har lyst til å ønske spesielt velkommen alle dere som deltar her for første gang. Tilvekst er kjent fra stammespråket vårt, og dere er med på tilveksten som bidrar til nytenkning og utvikling for oss alle. Jeg husker første gangen jeg deltok på årsmøte i Mjøsen Skog, som representant for Fåberg Skogeierlag for snart 20 år siden. Det var mye læring, nye folk og litt alvorlig eller seriøs stemning, syntes jeg. Årsmøtet skal være seriøst og et viktig redskap for videre jobbing i Mjøsen Skog. Samtidig skal det inspirere og fornye oss, gi oss retninger, og forhåpentligvis gi alle trygghet for at ditt bidrag er viktig. Det gjelder både i generaldebatten og i de små samtaler og diskusjoner rundt omkring. Dette er også en av alle første gang -opplevelsene mine i løpet av de siste 12 måneder Jeg velger å starte med at jeg står her som en stolt styreleder for Mjøsen Skog SA. Et håndgripelig bevis på at jeg har grunn til å være stolt av det arbeidet som gjøres i organisasjonen vår, er prisen Bioenergy Innovation Award 2014 som adm. dir. Erik A. Dahl mottok for vel ei uke siden. Prisen skal belønne innovasjon og entreprenørskap med kommersielt potensiale innen bioenergi og deles ut av CenBio som er et nasjonalt forskningssenter innenfor bioenergi. I konkurranse med 12 andre kandidater ble det uttalt at Mjøsen Skog scoret høyt både når det gjelder nytenkning, innovasjonsgrad og at arbeidet skal være forskningsbasert. Det er godt å se at langsiktig jobbing blir lagt merke til, samtidig som det er et viktig bidrag, en tilvekst, for å tilføre nytte til oss som eiere. I tillegg registrerer jeg den rollen Mjøsen Skog, Erik, ansatte og andre har utad, og som gjør at vi blir regnet med, hørt på og kan snakke med de fleste. Krisestemning 2013 Et av de første spørsmålene jeg fikk av pressen som nyvalgt leder på årsmøtet i fjor var hvordan jeg trodde det ville gå med Tofte. Jeg har sagt mange ganger at dette var saken som virkelig fikk politikere, myndigheter og allmennheten til å våkne på skogbrukets vegne. Krise ble et mye benyttet uttrykk. Hva hvis ble etter hvert til hvordan løser vi dette? Mjøsen Skog var forberedt og hadde allerede lagt en robust avsetningsstrategi, og det må jeg si var godt å vite. Strategien virket. Samtidig var det uavklarte spørsmålet hvordan dette ville slå ut på prisene på lengre sikt. I ettertid vet vi at avsetningen løste seg ved at råstoffeksporten ut av Norge økte, og eksporten gjaldt etter hvert både for massevirke og sagtømmer. Diskusjonen var intensiv rundt eksport av sagtømmer og norsk verdiskaping, dvs. fortsatt god drift ved landets sagbruk. Her tok aktørene i tømmermarkedet ulike valg. Mjøsen Skog har vært klar på at vi ønsket å bidra til at lokale sagbruk hadde nok råstoff. 1

2 Dette var både ut fra troen på at det ville skape størst verdi for våre eiere over tid, og fordi eksport av marginalkvantum vil gi større risiko for svingninger og sårbarhet for avsetning. Vi har stort sett bare fått positive støtteerklæringer for det valget. Situasjonen ble omtalt som det skogindustrielle gapet. Deler av den gamle industrien fases ut med stor fart, samtidig som den nye industrien med avansert anvendelse av cellulose og ny teknologi til nye produkter, ikke er klar til å ta over. Her mangler vi foreløpig tilveksten, og vi ser utfordringene rundt det norske kostnadsnivået og oljedrevet økonomi, evnen til å reise kapital og utvikling av ny bruk av vårt grønne karbon, av skogsråstoffet. Krisestemningen ble både opplevd og kommunisert. Politikerne kom på banen, og vi fikk blant annet ei tiltakspakke for skog- og trenæringen på 750 mill. i revidert nasjonalbudsjett. Dette var selvfølgelig positivt, men i ettertid ser vi at de 500 mill. som ble overført til Investinor for investering i skog- og trenæringen, blir vanskelig å få utnyttet for å bygge den broen som trengs over det såkalte skogindustrielle gapet. Vi har behov for en annen form for startkapital for utvikling av ny industri, ny teknologi, nye produkter og nye produksjoner. Samtidig kan politikerne, hvis de ønsker å satse på en viktig innlandsnæring som også er viktig for binding av klimagasser, gi varige eller tidsbegrensede virkemidler som påvirker lønnsom bruk av skogsråstoffet. Så fikk vi regjeringsskifte i høst. Den nye landbruksministeren har kommunisert mange positive signaler i forhold til skogbruk. Spørsmålet er hvor mye av dette som har konkretisert seg i faktiske fordeler for oss. Skogsbilveier har fått økt støtte og det ser ut til at INON-begrepet skal fjernes. Samtidig ble flisstøtten dessverre fjernet fra nyttår, dieselavgiften økte og gir store konsekvenser for driftsutgifter, osv. Jeg har forventninger til tilvekst også her, til at Listhaug følger opp positive signaler. Regjeringen og skogbruket bør ha like mål for verdiskaping og utvikling mot fornybarsamfunnet. På Regjeringens klimakonferanse nylig ble skogbruket spesielt fremhevet fra statsråden når det gjaldt økt utnyttelse av fornybar biomasse fra landbruket i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Jeg forventer at Listhaug fortsetter med investeringer og opprustning av infrastrukturen, tilrettelegger for mer effektiv arealutnyttelse og følger opp klimaforliket. I tillegg ønsker vi forenklinger og modernisering av byråkratiet, for eksempel rundt naturtypekartlegging. Effektiv transport og infrastruktur er viktig for skogbrukets lønnsomhet. Det er positivt at fjoråret ga gjennomslag for 24 meters lengde og 60 tonn vogntogvekt. Samtidig beveger andre land seg videre, og det er et spørsmål om hvordan skogsbilveiene våre tåler dette. Første utfordring er å få offentlige veier som er viktige for tømmertransporten og som tilfredsstiller kravene, skrevet opp i veilistene i henhold til de nye nasjonale reglene. Dernest må flaskehalsene fjernes. Mjøsen Skog har engasjert seg næringspolitisk for å få de nasjonale reglene og deretter for å få tatt i bruk de nye reglene i veinettet i vårt område. Denne jobben fortsetter og er en viktig bidragsyter og tilvekst for god utnyttelse av skogsråstoffet. Jernbanekapasiteten er viktig for oss. Mjøsen Skog har hatt nytte av jernbanen i forhold til leveransene til Karlstadindustrien gjennom flere år. I forbindelse med nedleggelsen av Tofte ble både jernbane og havn viktigere for flere. Vi har også gjennom flere år jobbet med virkesterminaler. Karakteristikken fra tidligere styreleder var at alle som vil teste om de er disponert for magesår bør forsøke seg på raske løsninger med Jernbaneverket. Sidesporet på Rudshøgda er fortsatt ikke på plass, mens når det gjelder terminalen i Kvam er planen at det skal realiseres i løpet av året. 2

3 Organisering Oppdraget til Mjøsen Skog tåler å gjentas: Vi skal skape nytte for eierne, vi skal arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres skog- og utmarkseiendom. Jeg pleier å si at Mjøsen Skog skal være best til dette, ut fra forutsetninger og rammevilkårene vi har. Vi skal være best, men samtidig ikke så gode på spesifikke detaljer at det blir for kostbart. I sum skal vi være det foretrukne alternativ for tømmeromsetning og andre drifts- og servicefunksjoner for oss som eiere. Og både ansatte og vi i styret ønsker tilbakemelding på der vi kan bli bedre eller hvis noen har forslag til andre løsninger. Det er et forbedringspotensial i enhver organisasjon, og derfor må vi hele tiden fortsette å utvikle oss. Jeg kommer tilbake til Mjøsen Skogs kontinuerlige jobbing for å sikre tilvekst. Dere som styrer utviklingen i skogeierlagene gjør også en viktig jobb for skogbrukets fremtid og tilvekst. Det er stor forskjell på hvordan lagene driftes, fra egne arrangement og opplegg i eget lag til at all aktivitet skjer i medlemsområdet. Mitt syn er at dette fungerer bra de fleste steder. Det viktigste er at det skjer noe som kan være med på å motivere skogeiere til å ta tak i skogressursene sine. I lag med liten aktivitet kunne jeg tenke meg at noen kan ta tak i og vurdere om sammenslåing av skogeierlag eller mer samarbeid i medlemsområdet ville øke interessen. Dette må skje frivillig for å få ønsket effekt, og vi i styret har ingen planer om å pålegge noen endringer. Jeg ønsker bare at vi alle skal påvirke aktiviteten i skogbruket i positiv retning. Vi ønsker oss både tilvekst av andelseiere, leverandører og trevirke. Dessuten vet jeg at alt blir mer interessant jo mer vi blir involvert. Derfor er det viktig med motiverende aktivitet for nye skogeiere, nye typer skogeiere og tidligere passive skogeiere. En undersøkelse blant tillitsvalgte og allmenninger i høst viste at koordineringen gjennom medlemsområder har økt det faglige tilbudet til andelseierne betydelig mange steder. Å se og høre fra aktive skogeierlag eller medlemsområder er motiverende for oss i styret. Jeg må også si at andelseiermøtene vi arrangerte i høst var inspirerende, fordi både oppmøtet, engasjementet og tilbakemeldingene var bra. Vi er innstilt på å fortsette arbeidsformen med åpne andelseiermøter der alle har mulighet for å møte oss i styret. Jeg har lyst til å takke dere som er tillitsvalgte i lokallagene for den innsatsen dere legger ned for skogbruket. Dere gjør en viktig jobb! For skogeiersamvirket i Norge skjedde det store endringer i løpet av siste år. Konkurransen i tømmermarkedet mellom noen av andelslagene skaper nye rammer for samarbeidet mellom oss. Økt konkurranse skjerper fokus og kan føles positivt for skogeieren på kort sikt. Spørsmålet er om dette er positivt for et langsiktig og verdiskapende skogbruk i Norge. Og om det kan svekke grunnlaget for fellestiltak for å utvikle verdikjeden, f.eks. industrielle satsninger. Uansett må vi tilpasse oss virkeligheten. Skogbruket har utfordringer på ulike hold, og jeg mener at vi kommer lengst ved å samarbeide i størst mulig grad i hele verdikjeden. Samtidig er det selvfølgelig områder der vi som skogeiere eller leverandører blir konkurrenter eller motparter til andre. Mjøsen Skog har hele tiden hatt en klar samvirkeforankring. Dette fortsetter vi med. I det legger vi et tydelig fokus på formålet, som er skogeiernes interesser, og vi er en eierstyrt organisasjon. Norges Skogeierforbund feiret 100-årsjubileum i Dette ble markert med en familieskogdag i august. Mjøsen Skog hadde en vellykket dag med stort oppmøte og engasjement hos Anders Flugsrud og familien på Lillehammer. 3

4 Det ble litt spesielt at det akkurat i jubileumsåret skjedde store endringer i konkurransesituasjonen innad i skogeiersamvirket. Samtidig har det skjedd en gradvis reduksjon i aktivitet, økonomi og kraft i Skogeierforbundet de siste årene. Disse forholdene medførte behov for en gjennomgang av forbundets muligheter, strategiske posisjon og fremtid. Vi har stor nytte av et aktivt sentralledd som går i bresjen for skogbrukets næringspolitikk. Samtidig viser ny økonomisk virkelighet utfordringer rundt hvordan vi best skal organisere oss for å påvirke rammebetingelser, bedre lønnsomheten og få et best mulig resultat av det vi driver med. Saken om SKOG Norge er lagt opp som en egen sak, en orienteringssak, senere i dag. Det vil være mulighet for å komme med kommentarer til den da. Jeg vil her kort si at arbeidet med avklaringer og tilrettelegging for SKOG Norge er blitt vesentlig mer konkretisert angående organisasjonsmodell siden vi informerte om planene på skogeierlagenes årsmøter/andelseiermøtene. I ettertid kan jeg trygt si det var synd saken ikke var kommet lengre eller utredet bedre, og ikke minst informert bedre om, på tidspunktet for årsmøtene. Det er nå blitt klarere for alle som jobber med dette at det må bli en nivådeling på samarbeid og alliansebygging for at vi skal være helt sikre på at vi klarer å opprettholde skogeierperspektivet i organisasjonen. Det går mot at SKOG Norge rendyrkes som en skogeier- eller grunneierorganisasjon, som et sentralledd for skogeier- og grunneierinteresser. Samtidig skal SKOG Norge gå i bresjen for å etablere allianser som kan jobbe for alle felles interesser vi har i hele verdikjeden skog. Vi trenger begge deler. Veien videre Myndighetene ønsker å satse på skogbruksnæringen. Den regjeringsoppnevnte strategigruppen SKOG22 skal skape en helhetlig strategi for å bidra til en kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring. Hensikten med SKOG22 er å etablere en felles og omforent oppfatning hos næringsliv, kompetansemiljøer, forvaltning og myndigheter med hensyn til hvilke og hva slags tiltak som må iverksettes på kort og lang sikt. Styret har engasjert seg i dette arbeidet ved en workshop rundt temaene og ved å gi innspill til strategigruppen. Innlandsutvalget, der Erik er en av deltakerne, skal gi innspill og anbefalinger til regional og nasjonal næringspolitisk innsats som kan styrke verdiskapingen og sysselsettingen i Innlandet. Forrige uke lanserte FNs klimapanel en rapport om virkningene av klimaendringene. Der dokumenteres de alvorlige utfordringene som verdenssamfunnet står overfor. Noen ser ut til å mene at det bør vernes mer skog i Norge av hensyn til klimaet, mens saken egentlig gjelder å begrense utslippene av fossilt CO 2. Skognæringen kan bidra ved å erstatte svart karbon med grønt karbon. Allerede i dag binder skogen i Norge årlig omkring halvparten av menneskeskapte utslipp av klimagasser i Norge. Klimakur2020 viste at det ikke er mulig å nå målene i gjeldende klimapolitikk uten økt bruk av trevirke. Jeg forventer virkemidler som stimulerer til aktivt skogbruk og økt trebruk i regjeringens politikk, siden de har en uttalt ambisjon om å forsterke klimaforliket. Erik kommer inn på tømmeromsetningen etterpå. 4

5 Kontinuerlig utvikling Mjøsen Skog er opptatt av å ha utviklingskraft, være kundebasert og være en kompetansebedrift. Jeg har i løpet av året blitt enda mer opptatt av hvor viktig det er med praktiske, kontinuerlige forbedringer og tilvekster som gjennomføres og virker. Små skritt i riktig retning er viktigere enn det i noen sammenhenger kan høres ut som. Det jobbes kontinuerlig med rammebetingelser som påvirker lønnsomheten vår. Vi må prioritere hvilke kostnader tømmerstokken skal dekke, og konkurransen i tømmermarkedet må møtes med effektivisering. I denne sammenheng er det også viktig å kommunisere ut hvordan Mjøsen Skog oppgir tømmerpris, og hvor viktig det er å vite hvordan man sammenligner oppgitte priser. Dette forsøkte vi å utdype på andelseiermøtene i mars. God kommunikasjon med eiere, samarbeidspartnere og andre er grunnleggende for å få best mulig resultat av virksomheten vår. Langsiktige og gode relasjoner må bygges og holdes vedlike. Mjøsen Skog gjennomfører prosjekter som utvikler og gjør tjenestetilbudet bedre. Et eksempel er «VerdiVekst» som testet metoder for å øke aktiviteten med utgangspunkt i oppdaterte skogbruksplandata og moderne kommunikasjon. I Ringsaker ble det startet et pilotprosjekt der aktive skogeiere, eller grendekontakter, bidrar til å motivere andre skogeiere til å øke ungskogpleieaktiviteter. Dette kan også være eksempel til etterfølgelse for oss alle; vi bør gå foran som skogeiere og være ambassadører for aktivitet og for å få med nye andelseiere. Skogkultursatsning for å bedre lønnsomheten i skogen er viktige forbedringer vi som skogeiere kan påvirke selv, men som mange trenger et lite hint og mulighet for tjenester fra Mjøsen Skog for å få gjennomført. Dette er en av mange medlemsfordeler for oss. Samarbeid om drifter kan både påvirke driftspriser og muligheten for å få ut tømmer. I GD forrige uke var «Kubikkfellesskapet» overskriften for det som ble kalt tidenes største skogsdriftssamarbeid i Gudbrandsdalen. Mjøsen Skog bidrar i dette arbeidet. Skogeierportalen for alle andelseiere er fortsatt under utvikling, og er et eksempel der det skjer skrittvise forbedringer i tilbudet vårt. For kommende år har styret foreslått som næringspolitisk satsingsområde «Skogbruk og hjortevilt», mens faglige satsingsområder blir «Hogst til rett tid», «Ungskogpleie», «Skogsbilveier» og å verve nye andelseiere. Jeg håper dere er klare for disse utfordringene og ser nytten av satsingene. Når det gjelder eierskapet i Moelven Industrier er alle 7 industrielle eierne også her opptatt av å snu utviklingen og skape bedre resultater. Det ble i fjor viktig å fjerne seg fra å tenke eierblokker, og aksjonæravtalen ble fraveket ved dannelsen av nytt styre. Det nye styret fikk et tydelig oppdrag om resultatforbedring, de jobber med en tiltaksliste og effekten viser seg forhåpentligvis fort. Resultatutviklingen er noe bedre på nyåret, kanskje delvis hjulpet av markedet. Styret er fornøyd med resultatet for Mjøsen Skog gitt de forutsetningene som forelå i Erik vil gå nærmere gjennom de økonomiske resultatene. Styret foreslår for årsmøtet at andelskapitalen forrentes med 3 % på ordinære andeler og 4 % på tilleggsandeler. 5

6 Avslutning «Jaså, er det optimisten» ble jeg møtt med av en gårdbruker jeg traff på Lillehammer i høst. Ja, jeg er optimist for skogbruket. Aller mest på lengre sikt. For å komme over det skogindustrielle gapet fortest mulig må vi brette opp ermene og gå løs på oppgavene. Jeg mener vi kommer best ut ved å beholde verdiskapingen for skogsråstoffet i Norge. Dette må være i alles interesse, både for oss som skogeiere, for industrien, for myndighetene, for klima og lavutslippssamfunnet, og for hele samfunnet. Da må vi jobbe videre, vi må jobbe sammen og vi må ville få til noe. Vi må få til tilvekst. Felles engasjement med energi og samarbeid i hele verdikjeden fører utviklingen fremover og vil være til beste for hele skognæringen. Vi kan heldigvis finne gode eksempler på virksomheter med industriell utvikling. Hunton er et lokalt eksempel på en bedrift som utvikler seg, som satser og som gir grunn til optimisme. Borregaard og alt det spennende som skjer innen forskning og utvikling er et annet eksempel. Vi har flere lokale sagbruk som har satset på nyinvesteringer, som satser for fremtiden. Vi må sammen glede oss over det som går bra. Vi vil vel alltid ønske oss høyere tømmerpris. Det skal Mjøsen Skog arbeide for. Samtidig skal vi jobbe videre med forbedringer og tilvekst som også på andre måter bidrar til best mulig rotnetto på arealet hver av oss eier og driver. Jeg vil avslutte med å takke alle som er med og bidrar til at jeg står her og sier at jeg er stolt over å være styreleder i Mjøsen Skog. Jeg har allerede takket dere i lokalorganisasjonen, men det kan ikke gjentas nok. Dere gjør en innsats for fellesskapets beste. Og jeg håper årsmøtet og dagen i dag gir alle inspirasjon og motivasjon for fortsatte tak for videre og god utvikling. Så må medspillerne mine i styret få en stor takk. Jeg setter stor pris på dere alle, alle bidrar på sin måte og på sine interesse- og kompetansefelt, og alle er engasjerte i Mjøsens ve og vel. Jeg opplever at vi har et godt samarbeid i styret, med åpne og ærlige diskusjoner, tidvis en del latter som løser opp, og seriøse diskusjoner. Tusen takk til dere alle. Videre må Erik og de ansatte få en stor takk for den innsatsen som legges ned for Mjøsen Skog, for oss som eiere og for skogbruket som en fremtidsrettet, grønn og verdiskapende næring. For meg har Erik vært en trygg samarbeidspart og god støttespiller i ei ny rolle. Jeg er sikker på at jeg har alle med meg når jeg takker deg for en solid jobb til Mjøsens beste. I tillegg evner du godt å få med deg de ansatte til å bidra for at Mjøsen Skog skal være best, et foretrukket alternativ og en lønnsom virksomhet for oss alle sammen. Jeg vet at du gjerne overbringer denne takken til alle medarbeiderne dine. Takk for oppmerksomheten! 6