Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne,

Transkript

1 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere velkommen. Jeg er glad for alle dere erfarne som møter opp år etter år, OG jeg setter utrolig stor pris på alle dere som stiller opp på årsmøtet i Mjøsen Skog for første gang. Dere er viktige for å bidra til fornyelsen som vi hele tiden skal jobbe med. Velkommen! Mjøsen Skog gjør en forskjell I fjor la jeg i talen min mye vekt på at jeg var stolt over å være styreleder for Mjøsen Skog. Heldigvis tenker jeg fortsatt det samme, det kan dere være helt sikre på. Jeg ser at Mjøsen Skog blir nevnt, vi høres og vi får være med å påvirke. Dette gjelder både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi kan snakke med de fleste, vi samarbeider etter mitt syn godt med mange, og vi er nytenkende og utvikler oss videre hele tiden. Mjøsen Skog vil! Og vi får til mye. Jakten på forbedringer Samtidig slutter jeg aldri å forundres over alle de gangene vi tror alle steiner er snudd og alle muligheter prøvd ut. I alle organisasjoner finnes det et potensiale for forbedringer som viser seg når det jobbes videre med en utfordring. Administrasjonen har i 2014 nok en gang vist oss at de har klart å effektivisere seg slik at en mindre del av tømmerstokken går til å betale for driften. Derved går en større del av verdien av tømmerstokken tilbake til skogeier. Vi må fortsette utvikling og forbedringsarbeid, det er fortsatt utfordringer i skogbruket. Kanskje kan dagens motto være alt til sin tid. Vi må ta tak i utfordringer, muligheter og nyvinninger når tiden er inne for det. Rekordåret ble det året Mjøsen Skog nådde en omsetning på 1 million kubikkmeter. Forutsatt «riktige» markedsforhold og lønnsomhet for skogeier var dette målet i strategien vår. Avvirkningsnivået er i løpet av de siste 10 år økt med ca 30 %, og vi har hatt ambisjon om å utvikle kapasiteten for å utnytte råstoffgrunnlaget i andelseiernes skoger. I årsberetningen uttaler vi at det ut fra skogressurser og skogtilstand vil være grunnlag for videre økt avvirkning. Forutsetningen for videre økning er klar, og selvsagt, det må foreligge akseptable markedsforhold og lønnsomhet for skogeier, støtteapparat og industri. Alt henger som kjent sammen med alt. God prisutvikling og markedsbalanse for tømmeret er første bud, deretter må rammebetingelser som motiverer til økt avvirkning på plass. Jeg er utålmodig på politikernes handlekraft og gjennomføringsevne. Det mangler ikke på festtaler for skogbruket, men vi må se resultater. 1

2 Redusert sagtømmerproduksjon nødvendig På nyåret har vi opplevd å måtte ta ned produksjonen av sagtømmer i skogen. Blant annet gode driftsforhold gjorde at salgsavtalene for vinteren ble fylt raskere enn forventet, og et overfylt sagtømmermarked gjorde det vanskelig å finne nye avsetningsmuligheter. Det er minst et par forhold som er verdt å nevne rundt dette. Vi har fått spørsmål om det var positivt å øke omsetningen opp i 1 million kubikkmeter i 2014, samtidig som produksjonskapasiteten ikke kunne utnyttes fullt ut i mars Ut fra forutsetningene vi så, mener jeg det var det, og så er det ulike forhold som påvirket vinterens sagtømmersituasjon. Etter mitt syn er forholdet til entreprenørene av helt avgjørende betydning for skogbruket. Vi er avhengige av et godt samarbeid som gjør at vi fortsetter å ha flinke og motiverte skogsentreprenører. Jeg mener å kunne konstatere at Mjøsen Skog har tatt tak i en uheldig situasjon på en konstruktiv måte. Jeg forstår at spesielt de % av maskinlagene som har stått i en periode er skuffet, men administrasjonen har jobbet hardt for å minske skadene for den enkelte. Opplæring som må tas i løpet av året blir gjennomført, og maskinlag har blitt flyttet over på tynning eller til andre områder. Når situasjonen dessverre oppsto, liker jeg å se løsningsorienterte ansatte som snur seg kjapt, og så vet jeg at det jobbes videre med planlegging for å unngå at noe lignende skjer igjen. Eksport av sagtømmer aktualisert I tillegg har markedssituasjonen medført at vi har valgt å jobbe for eksport også av sagtømmer. Dette går imot vårt tidligere standpunkt. Jeg har tidligere følt sterk støtte fra eierorganisasjonen for at vi bevisst sørget for råstoff til «våre» sagbruk, det var viktig for oss. Vår policy skal fortsatt være å bygge en sterk verdikjede sammen med lokal industri. Eksport av sagtømmer vil imidlertid kunne være et supplement og gi oss større fleksibilitet. Ønsker norsk verdiskaping Primært ønsker vi oss norske industriarbeidsplasser og norske sagbruk, slik at verdiskapingen på skogen vår skjer i Norge. Men sluttproduktene våre konkurrerer i et internasjonalt marked. Jeg må derfor igjen henspeile på politikerne som er ansvarlige for rammebetingelsene våre. Vi må ha rammebetingelser på linje med de landene vi konkurrerer med. Vi skal kjempe for råvareprisen og ellers jobbe for å bli best mulig, men norsk lønns- og kostnadsnivå utfordrer lønnsomheten og gjør at vi må være mer produktive. Blir råvareprisen til skogeier for liten må myndighetene være klar over at skogeier finner noe annet å gjøre enn å avvirke skogen sin. SKOG22 viser oss et mulighetsrom SKOG22-utvalget har utarbeidet en strategi for å styrke skognæringens konkurransekraft. Et langsiktig mål er at omsetningen fra næringen firedobles. Skogbruket kan øke avvirkningen med 35 %. SKOG22-rapporten viser oss et mulighetsrom. Forutsetningene for at målene i rapporten om å ta ut mer råstoff og videreforedle i Norge kan nås, må være at vi gis rammebetingelser for skog- og trenæringen som gir lønnsomhet for alle ledd i verdikjeden. Det er behov for økt industrikapasitet i Norge, men da må det tilrettelegges for dette nå. Dagens situasjon er at både sagtømmer- og massevirkeeksporten har økt betydelig. Hvis dette er en ønsket utvikling for politikerne må vi bare forholde oss til det, men fastlandsindustrien og det grønne skiftet gjør meg til optimist for skogbruket på lengre sikt. Siden nasjonal bearbeiding øker verdiskapingen betydelig, er det viktig at rammebetingelsene gjør det mulig å tilrettelegge for økt verdiskaping av skogsråstoff i Norge framover. Det offentlige kan bidra ved å utvikle markeder for 2

3 bærekraftige produkter og løsninger. Ved å velge en målrettet nasjonal satsing på å utvikle bioøkonomien vil skogbruket (og innlandet) kunne få en sentral rolle. For å nå målene om å ta ut mer råstoff og videreforedle det innenlands, er det viktig med god samhandling i alle ledd i verdikjeden. Samtidig er vi avhengig av myndighetenes satsing på bedre infrastruktur for transport av tømmer og ferdigvarer. Det må investeres skikkelig på forskning og utvikling, både fordi det skjer mye spennende på det området for tiden og for å utvikle nye bruksområder for trevirket vårt. Det er fristende å nevne Borregaard når det gjelder utvikling, der det virkelig satses på FoU. Det enkleste grepet for politikerne i dag er å fjerne gevinstbeskatning på salg av skogeiendom. Ingen vet hvor stor virkning det vil ha på omsetning av skog, men det gir en mer gunstig løsning for de som ønsker å selge eller som ikke ønsker å være aktive skogbrukere. Enda større betydning kunne vi få ved innføring av kapitalbeskatning på all skoginntekt, men jeg tror det kan bli en krevende øvelse å få dette gjennom. Utvikling og bygging av ny industri er kapitalkrevende. Skog- og trenæringen vil som nevnt ha behov for bistand til dette fra myndighetene. Samtidig er det et spørsmål om hvor langt vi selv skal engasjere oss, og i så fall må hele næringen stå sammen for å få til noe. Jeg tror vi må være beredt på å gå inn i industribyggingen med egne midler. Den enkelte skogeiers mulighetsrom Under fokus på råvarepris og lønnsomhet har jeg også behov for å berøre den enkelte skogeiers mulighetsrom. «Investering i ungskogen lønner seg» er overskriften i siste Mjøsnytt. Jeg tror (og håper) at vi i årene framover vil få større nytte og avkastning av å stelle skogen godt. Kvalitet skal lønne seg, og en godt stelt skog som hogges til rett tid, vil betale seg med høyere pris pr. kubikkmeter, lavere driftskostnader og større rotnetto pr. arealenhet og pr. år. Hvis påkostning og vedlikehold av skogsbilveier også involveres i den aktive skogeiers drift, vil mange bli fornøyd. For meg er det naturlig å nevne skogfond i denne sammenheng. En utfordring i skogbruket er hvordan denne gunstige ordningen best kan forklares for nye, og muligens også for noen erfarne, skogeiere. Langsiktige investeringer i skogen blir overkommelige når en regner inn bruk av skogfond og tilskudd. Det er kanskje bare aktuelt for et fåtall her, men hvor mange har regnet på hva slags lønn dere måtte ha i en annen jobb for å sitte igjen med samme resultat pr. time som hvis dere selv investerte en time av tiden deres på egenutført skogkultur? Jeg fant i hvert fall en gang ut at det var ganske mange som kunne tatt seg ulønnet permisjon fra annen jobb og sittet igjen med bra overskudd. Jeg er klar over at vi bruker av egne penger, men hvis målet er å se på mulighetene våre, vi ønsker å følge opp skogen vår, og vi liker å være aktive, bør dette være et kinderegg. 3

4 Støtter behov for organisasjonsendringer Dette bringer meg over på neste tema, hvordan vi er organisert, og hvordan vi bør være organisert for framtidens skogbruk. Jeg har stadig oppfordret til innspill og involvering fra andelseiere. I år er det grunn til å gi honnør til Biri Skogeierlag ved Einar Stuve for deres opprop med overskrift «Styrk skogeiersamvirke, fusjoner skogeierandelslagene!» Dette skal behandles som en egen, innkommet sak senere i dag. Jeg vil likevel bruke noe av dagens tale på hvordan vi er organisert både lokalt og sentralt. Også her kan mottoet om «Alt til sin tid» passe. Mjøsen Skog har samvirketanken i ryggmargen. Dagens situasjon og organisering som skogeiersamvirke er fortsatt viktig. For oss i Mjøsen Skog er størst mulig grad av likhet mellom andelseierne et viktig prinsipp. De siste par årene har konkurransen mellom aktørene i tømmermarkedet endret seg. Noen av andelslagene har startet konkurranse utenfor sitt tidligere område, og noen skogeiere opplever å få tilbud både fra private aktører og fra flere av andelslagene. Konkurranse kan være bra, det er normalt sunt og skjerpende. Jeg må nok en gang si at jeg ikke tror konkurransen mellom andelslagene er bra for oss på lang sikt. Kostnadene med at flere kjøpere løper etter hverandre til skogeier må betales av den samme tømmerstokken, og totalbehovet for tjenester til skogeier kan bli skadelidende. Konkurransesituasjonen gir ikke nødvendigvis det beste samarbeidsklima mellom andelslagene pr i dag og fører gjerne til for kortsiktig fokus. Det kan svekke grunnlaget for fellesskapsløsninger framover. Jeg tror noe må skje. Biri Skogeierlag oppfordrer til fusjon av alle skogeierandelslagene. Vi kan allerede applaudere til vest, der Vestskog og Sogn og Fjordane Skogeigarlag fusjonerte forrige uke. Etter dette er det 7 andelslag i skogeiersamvirket. Vi har i strategien vår slått fast at Mjøsen Skog ikke skal være låst på struktur på noe nivå. Det er viktig at vi evner å tenke helhet og på nye muligheter med åpent sinn. Vi må være bevisste på hva vi har, nærheten til skogeier og andre samarbeidsparter, og at vi er åpne for alle typer skogeiere. Samtidig har historien vist at man skal ha respekt for organisasjonsmessige endringer. Dette er krevende og gjennomgripende prosesser som må tas på alvor. Jeg mener selvfølgelig at vi bør utrede mulighetene, og det skal jobbes grundig og seriøst, med stor involvering fra eierne, for å ta gode valg for framtiden. SKOG Norge-prosessen i fjor illustrerer betydningen av at grunnlag og bearbeiding for en omdanning må forankres nedover og utover for å bli vellykket. Dette var ikke på plass i SKOG Norge-prosessen. Jeg ser fram til debatten rundt oppropet fra Biri Skogeierlag senere i dag. Ønsker lokale fusjoner velkommen Under organisering må jeg også ta opp skogeierlagene våre. I fjor sa jeg at jeg i lag med liten aktivitet kunne tenke meg at noen kan ta tak i og vurdere om sammenslåing av skogeierlag eller mer samarbeid i medlemsområdet ville øke interessen, og at dette må skje frivillig for å få ønsket effekt. Etter årsmøterunden i mars har Sel og Heidal blitt ett lag og heter nå Sel og Heidal Skogeierlag. Tilsvarende har Lesja og Dovre slått seg sammen og fått navnet Lesja og Dovre Skogeierlag. 4

5 Alt til sin tid, og dere som sitter her fra skogeierlagene vet best hvordan organiseringen av eget lag bør være. Det viktigste er å få engasjerte og aktive skogeiere som får det påfyllet de ønsker enten i medlemsområdet eller i laget. Jeg ønsker meg fortsatt oppskriften på hvordan vi skal få med flere, i alle aldre og av begge kjønn God faglig, økonomisk og sosial nytte av å møte opp på arrangementer er grunnleggende, og jeg synes vi ser økende grad av bra samarbeid i medlemsområdene. Revidert strategi for Vi ba på høstens andelseiermøter om innspill til strategiarbeidet i styret. Etter dette vedtok vi i januar nye strategier for Vår nye visjon er at vi skal gjøre det trygt, enklere og mer lønnsomt å være skogeier. Strategien fokuserer mer på skogeiers lønnsomhet og ulike behov, vi skal være med på å gi skogeier løsninger, markedskanaler og rådgivning for å skape størst mulig verdi på kort og lang sikt. Hovedmålene i den reviderte strategien gikk vi gjennom på andelseiermøtene i mars. Vi har foretatt noen justeringer i måltall og for investeringer i skognæringens verdikjede, der vi ønsker å delta aktivt med eierengasjement og kapital når vårt bidrag er avgjørende for strategisk kontroll eller for realisering av ny virkesforbrukende kapasitet. Alarmerende nedgang i kvinneandel i verv Hvordan skal vi få med begge kjønn? Det er et spørsmål jeg har berørt et par ganger i løpet av min tid som tillitsvalgt i skogeiersamvirket. Det er dessverre klart hvilket kjønn jeg etterlyser, både i organisasjonssammenheng, og jeg er redd det samme gjelder i utøvelse av skogbruk. Utviklingen i skogeierlagenes styrer viser en kraftig tilbakegang etter toppåret i 2009, da kvinneandelen i styrene var på 30 %. Push Up hadde virkning, men det viser seg at det må innsats til for å fortsette å holde trykket oppe. Etter valgene i vinter har skogeierlagene 20 % kvinner i styrene. (I 2014 var vi nede i 15 %.) Jeg mener det er viktig med aktiv deltakelse fra begge kjønn på alle nivå og skulle ønske jeg hadde svaret på hvordan vi motiverer flere kvinner til å stille opp. Jeg kunne gitt mange kommentarer på hvordan valgkomiteer etc. ikke bør henvende seg, men i hvert fall er det viktig med fokus på at begge kjønn skal være representert. Og kvinner vil ikke bli valgt fordi de er kvinner, men fordi de skal bidra! Takke for meg Etter dagens årsmøte skal jeg takke for meg. Det å si nei takk til å stille som kandidat til ledervervet var vanskelig. Jeg har sittet i styret i sju år, de siste to som styreleder. Jeg har fra første stund som leder ment at dette blir mer og mer «morsomt» etter hvert som jeg får erfaring, blir kjent med både personer og prosesser, og dessverre ser mer av spill og maktkamper som også foregår. Innimellom har jeg faktisk tenkt at jeg skjønner bedre Liv Signe Navarsetes kommentar om at «dere vet ikke hva dere snakker om». Uansett er det dette med alt til sin tid. Jeg hadde mer langsiktige planer for vervet, men nå har det blitt slik at jeg også ønsker å prioritere andre næringsvirksomheter. Jeg håper jeg fortsatt får være med å bidra innen skogbruket, men rollen som styreleder i Mjøsen tar innimellom over dagene som det også skulle vært utført andre oppgaver. Det blir hele tiden et ønske om å gjøre mer og en bedre jobb alle steder. I tillegg håper jeg på å få gjort litt mer skogkulturarbeid i egen skog også 5

6 Tiden som styreleder har vært interessant, givende og spennende. Noe av det beste har vært å møte andelseierne selv. Det kan (og skal) være utfordrende, men er samtidig motiverende og ikke minst koselig. Jeg må innrømme at jeg i blant har ønsket meg både flere deltakere, noen yngre og mer blanding av kjønn f.eks. på andelseiermøter, men jeg setter pris på å møte dem som kommer. Dere som deltar her i dag er med og gjør en viktig innsats for fellesskapet vårt, for framtiden vår og for skogbruket. Arbeidet i styret har etter mitt syn vært preget av åpenhet og tillit, innholdsrike diskusjoner og godt humør. Heldigvis er vi ulike, har ulik bakgrunn og interesser, og jobber på forskjellig måte. Det er bra. Jeg vil i dag takke Terje, Ole Randin, Asbjørn, Torun, Rune og Kent Ove for samarbeidet, og så ønsker jeg dere lykke til videre med arbeidet. Da gjenstår det å takke alle som arbeider i Mjøsen Skog. Vi i styret forholder oss til administrerende direktør, og jeg ber også i år om at du overbringer en takk for innsatsen til alle sammen. Jeg ønsker å gi velfortjent ros til Erik. Jeg vet at mange misunner oss i Mjøsen Skog som har deg i front for arbeidet og de ansatte. Du er en god støtte for alle, du er grundig, reflektert og analyserende. I tillegg er dine formuleringer til god hjelp for flere av oss. Tusen takk for innsatsen også i det året som har gått. Jeg har store forventninger til skogbruket som framtidsnæring og til skogeiersamvirket Mjøsen Skog enten det heter Mjøsen eller noe annet framover. Vi går en spennende tid i møte, det skjer mye på mange områder, og jeg gleder meg til å følge med. Én lurte på om jeg skulle gi meg mens vi var på topp, dvs. fordi vi passerte en million kubikk i 2014, men Mjøsen Skog skal videre, og jeg ønsker lykke til. Takk for meg, og takk for oppmerksomheten! 6