Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015"

Transkript

1 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere velkommen. Jeg er glad for alle dere erfarne som møter opp år etter år, OG jeg setter utrolig stor pris på alle dere som stiller opp på årsmøtet i Mjøsen Skog for første gang. Dere er viktige for å bidra til fornyelsen som vi hele tiden skal jobbe med. Velkommen! Mjøsen Skog gjør en forskjell I fjor la jeg i talen min mye vekt på at jeg var stolt over å være styreleder for Mjøsen Skog. Heldigvis tenker jeg fortsatt det samme, det kan dere være helt sikre på. Jeg ser at Mjøsen Skog blir nevnt, vi høres og vi får være med å påvirke. Dette gjelder både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi kan snakke med de fleste, vi samarbeider etter mitt syn godt med mange, og vi er nytenkende og utvikler oss videre hele tiden. Mjøsen Skog vil! Og vi får til mye. Jakten på forbedringer Samtidig slutter jeg aldri å forundres over alle de gangene vi tror alle steiner er snudd og alle muligheter prøvd ut. I alle organisasjoner finnes det et potensiale for forbedringer som viser seg når det jobbes videre med en utfordring. Administrasjonen har i 2014 nok en gang vist oss at de har klart å effektivisere seg slik at en mindre del av tømmerstokken går til å betale for driften. Derved går en større del av verdien av tømmerstokken tilbake til skogeier. Vi må fortsette utvikling og forbedringsarbeid, det er fortsatt utfordringer i skogbruket. Kanskje kan dagens motto være alt til sin tid. Vi må ta tak i utfordringer, muligheter og nyvinninger når tiden er inne for det. Rekordåret ble det året Mjøsen Skog nådde en omsetning på 1 million kubikkmeter. Forutsatt «riktige» markedsforhold og lønnsomhet for skogeier var dette målet i strategien vår. Avvirkningsnivået er i løpet av de siste 10 år økt med ca 30 %, og vi har hatt ambisjon om å utvikle kapasiteten for å utnytte råstoffgrunnlaget i andelseiernes skoger. I årsberetningen uttaler vi at det ut fra skogressurser og skogtilstand vil være grunnlag for videre økt avvirkning. Forutsetningen for videre økning er klar, og selvsagt, det må foreligge akseptable markedsforhold og lønnsomhet for skogeier, støtteapparat og industri. Alt henger som kjent sammen med alt. God prisutvikling og markedsbalanse for tømmeret er første bud, deretter må rammebetingelser som motiverer til økt avvirkning på plass. Jeg er utålmodig på politikernes handlekraft og gjennomføringsevne. Det mangler ikke på festtaler for skogbruket, men vi må se resultater. 1

2 Redusert sagtømmerproduksjon nødvendig På nyåret har vi opplevd å måtte ta ned produksjonen av sagtømmer i skogen. Blant annet gode driftsforhold gjorde at salgsavtalene for vinteren ble fylt raskere enn forventet, og et overfylt sagtømmermarked gjorde det vanskelig å finne nye avsetningsmuligheter. Det er minst et par forhold som er verdt å nevne rundt dette. Vi har fått spørsmål om det var positivt å øke omsetningen opp i 1 million kubikkmeter i 2014, samtidig som produksjonskapasiteten ikke kunne utnyttes fullt ut i mars Ut fra forutsetningene vi så, mener jeg det var det, og så er det ulike forhold som påvirket vinterens sagtømmersituasjon. Etter mitt syn er forholdet til entreprenørene av helt avgjørende betydning for skogbruket. Vi er avhengige av et godt samarbeid som gjør at vi fortsetter å ha flinke og motiverte skogsentreprenører. Jeg mener å kunne konstatere at Mjøsen Skog har tatt tak i en uheldig situasjon på en konstruktiv måte. Jeg forstår at spesielt de % av maskinlagene som har stått i en periode er skuffet, men administrasjonen har jobbet hardt for å minske skadene for den enkelte. Opplæring som må tas i løpet av året blir gjennomført, og maskinlag har blitt flyttet over på tynning eller til andre områder. Når situasjonen dessverre oppsto, liker jeg å se løsningsorienterte ansatte som snur seg kjapt, og så vet jeg at det jobbes videre med planlegging for å unngå at noe lignende skjer igjen. Eksport av sagtømmer aktualisert I tillegg har markedssituasjonen medført at vi har valgt å jobbe for eksport også av sagtømmer. Dette går imot vårt tidligere standpunkt. Jeg har tidligere følt sterk støtte fra eierorganisasjonen for at vi bevisst sørget for råstoff til «våre» sagbruk, det var viktig for oss. Vår policy skal fortsatt være å bygge en sterk verdikjede sammen med lokal industri. Eksport av sagtømmer vil imidlertid kunne være et supplement og gi oss større fleksibilitet. Ønsker norsk verdiskaping Primært ønsker vi oss norske industriarbeidsplasser og norske sagbruk, slik at verdiskapingen på skogen vår skjer i Norge. Men sluttproduktene våre konkurrerer i et internasjonalt marked. Jeg må derfor igjen henspeile på politikerne som er ansvarlige for rammebetingelsene våre. Vi må ha rammebetingelser på linje med de landene vi konkurrerer med. Vi skal kjempe for råvareprisen og ellers jobbe for å bli best mulig, men norsk lønns- og kostnadsnivå utfordrer lønnsomheten og gjør at vi må være mer produktive. Blir råvareprisen til skogeier for liten må myndighetene være klar over at skogeier finner noe annet å gjøre enn å avvirke skogen sin. SKOG22 viser oss et mulighetsrom SKOG22-utvalget har utarbeidet en strategi for å styrke skognæringens konkurransekraft. Et langsiktig mål er at omsetningen fra næringen firedobles. Skogbruket kan øke avvirkningen med 35 %. SKOG22-rapporten viser oss et mulighetsrom. Forutsetningene for at målene i rapporten om å ta ut mer råstoff og videreforedle i Norge kan nås, må være at vi gis rammebetingelser for skog- og trenæringen som gir lønnsomhet for alle ledd i verdikjeden. Det er behov for økt industrikapasitet i Norge, men da må det tilrettelegges for dette nå. Dagens situasjon er at både sagtømmer- og massevirkeeksporten har økt betydelig. Hvis dette er en ønsket utvikling for politikerne må vi bare forholde oss til det, men fastlandsindustrien og det grønne skiftet gjør meg til optimist for skogbruket på lengre sikt. Siden nasjonal bearbeiding øker verdiskapingen betydelig, er det viktig at rammebetingelsene gjør det mulig å tilrettelegge for økt verdiskaping av skogsråstoff i Norge framover. Det offentlige kan bidra ved å utvikle markeder for 2

3 bærekraftige produkter og løsninger. Ved å velge en målrettet nasjonal satsing på å utvikle bioøkonomien vil skogbruket (og innlandet) kunne få en sentral rolle. For å nå målene om å ta ut mer råstoff og videreforedle det innenlands, er det viktig med god samhandling i alle ledd i verdikjeden. Samtidig er vi avhengig av myndighetenes satsing på bedre infrastruktur for transport av tømmer og ferdigvarer. Det må investeres skikkelig på forskning og utvikling, både fordi det skjer mye spennende på det området for tiden og for å utvikle nye bruksområder for trevirket vårt. Det er fristende å nevne Borregaard når det gjelder utvikling, der det virkelig satses på FoU. Det enkleste grepet for politikerne i dag er å fjerne gevinstbeskatning på salg av skogeiendom. Ingen vet hvor stor virkning det vil ha på omsetning av skog, men det gir en mer gunstig løsning for de som ønsker å selge eller som ikke ønsker å være aktive skogbrukere. Enda større betydning kunne vi få ved innføring av kapitalbeskatning på all skoginntekt, men jeg tror det kan bli en krevende øvelse å få dette gjennom. Utvikling og bygging av ny industri er kapitalkrevende. Skog- og trenæringen vil som nevnt ha behov for bistand til dette fra myndighetene. Samtidig er det et spørsmål om hvor langt vi selv skal engasjere oss, og i så fall må hele næringen stå sammen for å få til noe. Jeg tror vi må være beredt på å gå inn i industribyggingen med egne midler. Den enkelte skogeiers mulighetsrom Under fokus på råvarepris og lønnsomhet har jeg også behov for å berøre den enkelte skogeiers mulighetsrom. «Investering i ungskogen lønner seg» er overskriften i siste Mjøsnytt. Jeg tror (og håper) at vi i årene framover vil få større nytte og avkastning av å stelle skogen godt. Kvalitet skal lønne seg, og en godt stelt skog som hogges til rett tid, vil betale seg med høyere pris pr. kubikkmeter, lavere driftskostnader og større rotnetto pr. arealenhet og pr. år. Hvis påkostning og vedlikehold av skogsbilveier også involveres i den aktive skogeiers drift, vil mange bli fornøyd. For meg er det naturlig å nevne skogfond i denne sammenheng. En utfordring i skogbruket er hvordan denne gunstige ordningen best kan forklares for nye, og muligens også for noen erfarne, skogeiere. Langsiktige investeringer i skogen blir overkommelige når en regner inn bruk av skogfond og tilskudd. Det er kanskje bare aktuelt for et fåtall her, men hvor mange har regnet på hva slags lønn dere måtte ha i en annen jobb for å sitte igjen med samme resultat pr. time som hvis dere selv investerte en time av tiden deres på egenutført skogkultur? Jeg fant i hvert fall en gang ut at det var ganske mange som kunne tatt seg ulønnet permisjon fra annen jobb og sittet igjen med bra overskudd. Jeg er klar over at vi bruker av egne penger, men hvis målet er å se på mulighetene våre, vi ønsker å følge opp skogen vår, og vi liker å være aktive, bør dette være et kinderegg. 3

4 Støtter behov for organisasjonsendringer Dette bringer meg over på neste tema, hvordan vi er organisert, og hvordan vi bør være organisert for framtidens skogbruk. Jeg har stadig oppfordret til innspill og involvering fra andelseiere. I år er det grunn til å gi honnør til Biri Skogeierlag ved Einar Stuve for deres opprop med overskrift «Styrk skogeiersamvirke, fusjoner skogeierandelslagene!» Dette skal behandles som en egen, innkommet sak senere i dag. Jeg vil likevel bruke noe av dagens tale på hvordan vi er organisert både lokalt og sentralt. Også her kan mottoet om «Alt til sin tid» passe. Mjøsen Skog har samvirketanken i ryggmargen. Dagens situasjon og organisering som skogeiersamvirke er fortsatt viktig. For oss i Mjøsen Skog er størst mulig grad av likhet mellom andelseierne et viktig prinsipp. De siste par årene har konkurransen mellom aktørene i tømmermarkedet endret seg. Noen av andelslagene har startet konkurranse utenfor sitt tidligere område, og noen skogeiere opplever å få tilbud både fra private aktører og fra flere av andelslagene. Konkurranse kan være bra, det er normalt sunt og skjerpende. Jeg må nok en gang si at jeg ikke tror konkurransen mellom andelslagene er bra for oss på lang sikt. Kostnadene med at flere kjøpere løper etter hverandre til skogeier må betales av den samme tømmerstokken, og totalbehovet for tjenester til skogeier kan bli skadelidende. Konkurransesituasjonen gir ikke nødvendigvis det beste samarbeidsklima mellom andelslagene pr i dag og fører gjerne til for kortsiktig fokus. Det kan svekke grunnlaget for fellesskapsløsninger framover. Jeg tror noe må skje. Biri Skogeierlag oppfordrer til fusjon av alle skogeierandelslagene. Vi kan allerede applaudere til vest, der Vestskog og Sogn og Fjordane Skogeigarlag fusjonerte forrige uke. Etter dette er det 7 andelslag i skogeiersamvirket. Vi har i strategien vår slått fast at Mjøsen Skog ikke skal være låst på struktur på noe nivå. Det er viktig at vi evner å tenke helhet og på nye muligheter med åpent sinn. Vi må være bevisste på hva vi har, nærheten til skogeier og andre samarbeidsparter, og at vi er åpne for alle typer skogeiere. Samtidig har historien vist at man skal ha respekt for organisasjonsmessige endringer. Dette er krevende og gjennomgripende prosesser som må tas på alvor. Jeg mener selvfølgelig at vi bør utrede mulighetene, og det skal jobbes grundig og seriøst, med stor involvering fra eierne, for å ta gode valg for framtiden. SKOG Norge-prosessen i fjor illustrerer betydningen av at grunnlag og bearbeiding for en omdanning må forankres nedover og utover for å bli vellykket. Dette var ikke på plass i SKOG Norge-prosessen. Jeg ser fram til debatten rundt oppropet fra Biri Skogeierlag senere i dag. Ønsker lokale fusjoner velkommen Under organisering må jeg også ta opp skogeierlagene våre. I fjor sa jeg at jeg i lag med liten aktivitet kunne tenke meg at noen kan ta tak i og vurdere om sammenslåing av skogeierlag eller mer samarbeid i medlemsområdet ville øke interessen, og at dette må skje frivillig for å få ønsket effekt. Etter årsmøterunden i mars har Sel og Heidal blitt ett lag og heter nå Sel og Heidal Skogeierlag. Tilsvarende har Lesja og Dovre slått seg sammen og fått navnet Lesja og Dovre Skogeierlag. 4

5 Alt til sin tid, og dere som sitter her fra skogeierlagene vet best hvordan organiseringen av eget lag bør være. Det viktigste er å få engasjerte og aktive skogeiere som får det påfyllet de ønsker enten i medlemsområdet eller i laget. Jeg ønsker meg fortsatt oppskriften på hvordan vi skal få med flere, i alle aldre og av begge kjønn God faglig, økonomisk og sosial nytte av å møte opp på arrangementer er grunnleggende, og jeg synes vi ser økende grad av bra samarbeid i medlemsområdene. Revidert strategi for Vi ba på høstens andelseiermøter om innspill til strategiarbeidet i styret. Etter dette vedtok vi i januar nye strategier for Vår nye visjon er at vi skal gjøre det trygt, enklere og mer lønnsomt å være skogeier. Strategien fokuserer mer på skogeiers lønnsomhet og ulike behov, vi skal være med på å gi skogeier løsninger, markedskanaler og rådgivning for å skape størst mulig verdi på kort og lang sikt. Hovedmålene i den reviderte strategien gikk vi gjennom på andelseiermøtene i mars. Vi har foretatt noen justeringer i måltall og for investeringer i skognæringens verdikjede, der vi ønsker å delta aktivt med eierengasjement og kapital når vårt bidrag er avgjørende for strategisk kontroll eller for realisering av ny virkesforbrukende kapasitet. Alarmerende nedgang i kvinneandel i verv Hvordan skal vi få med begge kjønn? Det er et spørsmål jeg har berørt et par ganger i løpet av min tid som tillitsvalgt i skogeiersamvirket. Det er dessverre klart hvilket kjønn jeg etterlyser, både i organisasjonssammenheng, og jeg er redd det samme gjelder i utøvelse av skogbruk. Utviklingen i skogeierlagenes styrer viser en kraftig tilbakegang etter toppåret i 2009, da kvinneandelen i styrene var på 30 %. Push Up hadde virkning, men det viser seg at det må innsats til for å fortsette å holde trykket oppe. Etter valgene i vinter har skogeierlagene 20 % kvinner i styrene. (I 2014 var vi nede i 15 %.) Jeg mener det er viktig med aktiv deltakelse fra begge kjønn på alle nivå og skulle ønske jeg hadde svaret på hvordan vi motiverer flere kvinner til å stille opp. Jeg kunne gitt mange kommentarer på hvordan valgkomiteer etc. ikke bør henvende seg, men i hvert fall er det viktig med fokus på at begge kjønn skal være representert. Og kvinner vil ikke bli valgt fordi de er kvinner, men fordi de skal bidra! Takke for meg Etter dagens årsmøte skal jeg takke for meg. Det å si nei takk til å stille som kandidat til ledervervet var vanskelig. Jeg har sittet i styret i sju år, de siste to som styreleder. Jeg har fra første stund som leder ment at dette blir mer og mer «morsomt» etter hvert som jeg får erfaring, blir kjent med både personer og prosesser, og dessverre ser mer av spill og maktkamper som også foregår. Innimellom har jeg faktisk tenkt at jeg skjønner bedre Liv Signe Navarsetes kommentar om at «dere vet ikke hva dere snakker om». Uansett er det dette med alt til sin tid. Jeg hadde mer langsiktige planer for vervet, men nå har det blitt slik at jeg også ønsker å prioritere andre næringsvirksomheter. Jeg håper jeg fortsatt får være med å bidra innen skogbruket, men rollen som styreleder i Mjøsen tar innimellom over dagene som det også skulle vært utført andre oppgaver. Det blir hele tiden et ønske om å gjøre mer og en bedre jobb alle steder. I tillegg håper jeg på å få gjort litt mer skogkulturarbeid i egen skog også 5

6 Tiden som styreleder har vært interessant, givende og spennende. Noe av det beste har vært å møte andelseierne selv. Det kan (og skal) være utfordrende, men er samtidig motiverende og ikke minst koselig. Jeg må innrømme at jeg i blant har ønsket meg både flere deltakere, noen yngre og mer blanding av kjønn f.eks. på andelseiermøter, men jeg setter pris på å møte dem som kommer. Dere som deltar her i dag er med og gjør en viktig innsats for fellesskapet vårt, for framtiden vår og for skogbruket. Arbeidet i styret har etter mitt syn vært preget av åpenhet og tillit, innholdsrike diskusjoner og godt humør. Heldigvis er vi ulike, har ulik bakgrunn og interesser, og jobber på forskjellig måte. Det er bra. Jeg vil i dag takke Terje, Ole Randin, Asbjørn, Torun, Rune og Kent Ove for samarbeidet, og så ønsker jeg dere lykke til videre med arbeidet. Da gjenstår det å takke alle som arbeider i Mjøsen Skog. Vi i styret forholder oss til administrerende direktør, og jeg ber også i år om at du overbringer en takk for innsatsen til alle sammen. Jeg ønsker å gi velfortjent ros til Erik. Jeg vet at mange misunner oss i Mjøsen Skog som har deg i front for arbeidet og de ansatte. Du er en god støtte for alle, du er grundig, reflektert og analyserende. I tillegg er dine formuleringer til god hjelp for flere av oss. Tusen takk for innsatsen også i det året som har gått. Jeg har store forventninger til skogbruket som framtidsnæring og til skogeiersamvirket Mjøsen Skog enten det heter Mjøsen eller noe annet framover. Vi går en spennende tid i møte, det skjer mye på mange områder, og jeg gleder meg til å følge med. Én lurte på om jeg skulle gi meg mens vi var på topp, dvs. fordi vi passerte en million kubikk i 2014, men Mjøsen Skog skal videre, og jeg ønsker lykke til. Takk for meg, og takk for oppmerksomheten! 6

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for

Detaljer

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Med ny energi mot nye mål

Med ny energi mot nye mål Havass + Glommen = sant! Med ny energi mot nye mål Styrene i Havass og Glommen er enige om å slå seg sammen. Sammenslåing handler om å skape ny energi for å videreutvikle virksomhetenes kvalitet og styrke.

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Strategier og verdier

Strategier og verdier Strategier og verdier 2011-2015 2 STRATEGIer og verdier 2011-2015 Glommen skal gi økt avkastning på andelseiernes eiendommer. Glommens innsats skal gi et positivt utslag i eiernes økonomi uavhengig av

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum

Detaljer

Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014

Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014 Årsmøtetalen til styreleder Marit Olive Lindstad, Mjøsen Skog Sted: Honne Kurs- og konferansesenter, Biri Dato: 8. april 2014 Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014 Ordfører og årsmøte

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

MØTEBOK. Representantskap SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG

MØTEBOK. Representantskap SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG MØTEBOK Utvalg Møtedato Representantskap 23. - 24.10.08 SAK 2008/15 ORGANISASJONSGJENNOMGANG Forslag til vedtak: Glommens organisasjonsmessige utfordringer er: Vi må forenkle organiseringen ved å skape

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013 1 Treindustri er primært en byggevareindustri 2 Skogressursene viktig for Norge Skogressursene er fornybare og skogbruk er en viktig

Detaljer

V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND

V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND NORGES SKOGEIERFORBUND V E D T E K T E R FOR NORGES SKOGEIERFORBUND Stiftet 2. mai 1913. Vedtektene er senest revidert på Skogeierforbundets årsmøte 26. mai 2015. Innholdsfortegnelse 1 2 2 Formål 2 3 Medlemmer

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling:

Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: 1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09.06.2015 Sak: 55/15 Resultat: Innstilling enst. vedtatt Arkivsak: 15/7982 Tittel: SAKSPROTOKOLL - MELDING OM KYSTSKOGBRUKET 2015 Behandling: Votering: Innstillingen

Detaljer

Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA

Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA Normalvedtekter for skogeierlag tilknyttet Mjøsen Skog SA Vedtatt på Skogeierforbundets styremøte 7. juni 2005 og behandlet av Mjøsen Skogs styre 25. august 2005. Vedtatt på skogeierlagenes årsmøter i

Detaljer

Årsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015

Årsberetning. Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015 SKOGTILTAKSFONDET Årsberetning 2015 Årsberetning Skogtiltaksfondets virksomhet i 2015 Skognæringen tok i 2000 initiativet til å revitalisere Skogtiltaksfondet for å øke næringens evne til å stille med

Detaljer

Høringssvar fra NORSKOG - Enkelte skatteordninger i landbruket

Høringssvar fra NORSKOG - Enkelte skatteordninger i landbruket NORSKOG Lilleakerveien 31, oppg. B Postboks 123 Lilleaker N-0216 OSLO Finansdepartementet Tel: +47 481 71 000 firmapost@norskog.no www.norskog.no NO 956 911 117 MVA Vår dato: 03.06.2016 Vår ref: BEL Deres

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Strategisk plan. Vedtatt i representantskapet 24. november 2011

Strategisk plan. Vedtatt i representantskapet 24. november 2011 Strategisk plan Vedtatt i representantskapet 24. november 2011 FORORD Rammene for driften av Viken Skog BA er definert i vedtektene, som kan beskrives som Viken Skogs grunnlov. 2 sier hva som er formålet

Detaljer

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivet tar utfordringen Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet 28.03.17 Næringslivet tar utfordringen Innlandet har: 28 % av landets totale skogressurser 40 % av landets avvirkning for salg 42

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Klyngeutvikling som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Skognæringskonferanse Namsos 14. april 2015 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa i Trøndelag

Detaljer

Dølakultur, jord, skog, villmark

Dølakultur, jord, skog, villmark Dølakultur, jord, skog, villmark Hvorfor lykkes Målselv kommune med skogbrukssatsinga? Arktisk landbrukskonferanse 28. mars 2017. Ordfører Nils O. Foshaug, Målselv kommune Næringsgrunnlaget i Målselv Forsvaret

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 29. april 2016 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

MJØSNYTT INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG. et aktivt år

MJØSNYTT INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG. et aktivt år 01/2015 INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG 2014 et aktivt år Glimt fra årsberetningen for 2014 Mjøsen Skog har lagt bak seg et aktivt år. Tømmeromsetningen endte på over 1 mill. m³, som er ny rekord. På skogkulturområdet

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Tale årsmøte. NSI kjøpet

Tale årsmøte. NSI kjøpet Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.

Detaljer

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen Kjære alle sammen Aller først vil jeg starte med å hilse fra kunnskapsministeren. Han skulle gjerne vært her, men hadde dessverre ikke mulighet. Så skal jeg hilse fra statssekretær Thue. Han skulle ha

Detaljer

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet

Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA?

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 600 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert femte tre hogd i Norge omsettes gjennom Viken Skog Industrielt engasjement

Detaljer

Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold

Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold 8.nov. 2016 Grønn, grønn, grønn. Grønt skifte Grønn skatt Grønn omstilling Grønn fremtid Grønn vekst Grønn verdiskaping 15.11.2016 2 Næringspolitikk hva er

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Røroskonferansen Anna CB Moe Næringspolitisk sjef ALLSKOG. Skog er genialt

Røroskonferansen Anna CB Moe Næringspolitisk sjef ALLSKOG. Skog er genialt Røroskonferansen 2014 Anna CB Moe Næringspolitisk sjef ALLSKOG Skog er genialt FORRETNINGSIDE Vi skal kjøpe tømmer fra, og levere skogtjenester til skogeiere, slik at de får best mulig avkastning på sin

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Politisk lederskap. Utfordringer og muligheter KS strategikonferanse 11. og 12.februar

Politisk lederskap. Utfordringer og muligheter KS strategikonferanse 11. og 12.februar Politisk lederskap Utfordringer og muligheter KS strategikonferanse 11. og 12.februar Hvem er jeg? Takk for forespørselen! 58 år, samboer og tre voksne barn Gårdbruker Ordfører i 17 år i Nærøy kommune

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Landbruksbeskatningen - skog. Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG

Landbruksbeskatningen - skog. Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG Landbruksbeskatningen - skog Benthe E. Løvenskiold, NORSKOG Vestfold 8.juni 2016 Skogbrukets bidrag til samfunnet Nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge Bærekraftig grunnlag

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

Norges Skogeierforbund

Norges Skogeierforbund Øyvind Wang Rica Hell 17. 20 Utfordringer og muligheter for lokal næringsutvikling i og rundt verneområder, sett fra grunneieren. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeiersamvirket i Norge Norges Skogeierforbund

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kommunestyre Formannskap

Kommunestyre Formannskap Kommunestyre 8.11.2016 - Formannskap 25.10.16 Trysil kommune skal bidra til å videreutvikle et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i lokale ressurser. Hovedutfordring for Trysil Siden 2000 har

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?

Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide

Detaljer

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 5047/08 Løpenr.13917/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad REGIONAL STRATEGI FOR SKOG- OG TRESEKTOREN I HEDMARK OG OPPLAND 2008-2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover?

Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover? 4 Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover? Av: Arne Rørå, NORSKOG arne.roraa@ norskog.no De siste 20 år har det norske tømmermarkedet vært gjenstand for omfattende endringer. I

Detaljer

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs ibr1 Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs Foredrag på Mulighetskonferansen 12.februar 2007 Statssekretær Ola T. Heggem Lysbilde 1 ibr1 Ingun Therese Braanaas; 06.02.2007 Regjeringens

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015 PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre

Detaljer

INNKALLING TIL ANDELSEIER /ÅRSMØTE I SKOGEIERLAGET

INNKALLING TIL ANDELSEIER /ÅRSMØTE I SKOGEIERLAGET INNKALLING TIL ANDELSEIER /ÅRSMØTE I SKOGEIERLAGET SKOGEIERLAG: OVERHALLA STED: KVATNINGA DATO: 22.03.2017 KLOKKESLETT: 19.00 FELLES MED NAMSOS OG NAMDALSEID FLATANGER SKOGEIERLAG Andelseier /årsmøte er

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Lørdag 16. februar klokken 16.00 19.00 Sted: Alfred Hess`s veg 2B, Trondheim Etter møtet vil det være muligheter for å kjøpe mat og drikke. Sosiale aktiviteter

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kommunikasjonstenking

Kommunikasjonstenking Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger

Detaljer

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge

Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge Hva gjør vi for å styrke PEFC i markedet? Thomas Husum PEFC Norge 1 Bakteppe #1: PEFC-sertifisering - historisk perspektiv i Norge 2 Fokus fokus fokus på «skogsertifiseringen» 3 Og på sporbarhet i industrien.

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye

Detaljer

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september.

Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Evaluering av Frya kurs for klassetillitsvalgte studenter ved HiL, torsdag 4. september fredag 5. september. Totalt 40 innleverte evalueringsskjemaer. 1. I hvilken grad har du hatt faglig og sosialt utbytte

Detaljer

Skognæringsforum Nordlands fagdag 17. mars Åpning av fylkesråd for samferdsel Wilfred Nordlund

Skognæringsforum Nordlands fagdag 17. mars Åpning av fylkesråd for samferdsel Wilfred Nordlund Skognæringsforum Nordlands fagdag 17. mars 2016. Åpning av fylkesråd for samferdsel Wilfred Nordlund Først og fremst må jeg få takke for å få lov til å åpne denne fagdagen og velkommen til alle dere som

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

ET RÅDSLAG OM STRATEGI

ET RÅDSLAG OM STRATEGI ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri

Detaljer

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016

Velkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016 Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke

Detaljer

Næringslivet på utsiden av Kongsberg by

Næringslivet på utsiden av Kongsberg by Næringslivet på utsiden av Kongsberg by Sigurd Ole Ruud Utbygger Skrim, skogeier, bonde, arealplanlegger Hvittingfoss fruktlager, Skrim Hytteservice, Skrim Vann og avløpsselskap Agenda Primærnæringer Varehandel

Detaljer

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR Tema Til samfunnets beste Statsbyggs strategiske mål Kundeundersøkelsen Stor fremgang og gode tilbakemeldinger, men også forbedringspotensial

Detaljer