Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, 15.04.2015"

Transkript

1 Styreleder Marit Olive Lindstads tale til Årsmøtet i Mjøsen Skog SA Honne, Ordfører og årsmøte, kjære alle sammen Det er fint å treffes til en viktig møtedag, og jeg ønsker hver enkelt av dere velkommen. Jeg er glad for alle dere erfarne som møter opp år etter år, OG jeg setter utrolig stor pris på alle dere som stiller opp på årsmøtet i Mjøsen Skog for første gang. Dere er viktige for å bidra til fornyelsen som vi hele tiden skal jobbe med. Velkommen! Mjøsen Skog gjør en forskjell I fjor la jeg i talen min mye vekt på at jeg var stolt over å være styreleder for Mjøsen Skog. Heldigvis tenker jeg fortsatt det samme, det kan dere være helt sikre på. Jeg ser at Mjøsen Skog blir nevnt, vi høres og vi får være med å påvirke. Dette gjelder både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi kan snakke med de fleste, vi samarbeider etter mitt syn godt med mange, og vi er nytenkende og utvikler oss videre hele tiden. Mjøsen Skog vil! Og vi får til mye. Jakten på forbedringer Samtidig slutter jeg aldri å forundres over alle de gangene vi tror alle steiner er snudd og alle muligheter prøvd ut. I alle organisasjoner finnes det et potensiale for forbedringer som viser seg når det jobbes videre med en utfordring. Administrasjonen har i 2014 nok en gang vist oss at de har klart å effektivisere seg slik at en mindre del av tømmerstokken går til å betale for driften. Derved går en større del av verdien av tømmerstokken tilbake til skogeier. Vi må fortsette utvikling og forbedringsarbeid, det er fortsatt utfordringer i skogbruket. Kanskje kan dagens motto være alt til sin tid. Vi må ta tak i utfordringer, muligheter og nyvinninger når tiden er inne for det. Rekordåret ble det året Mjøsen Skog nådde en omsetning på 1 million kubikkmeter. Forutsatt «riktige» markedsforhold og lønnsomhet for skogeier var dette målet i strategien vår. Avvirkningsnivået er i løpet av de siste 10 år økt med ca 30 %, og vi har hatt ambisjon om å utvikle kapasiteten for å utnytte råstoffgrunnlaget i andelseiernes skoger. I årsberetningen uttaler vi at det ut fra skogressurser og skogtilstand vil være grunnlag for videre økt avvirkning. Forutsetningen for videre økning er klar, og selvsagt, det må foreligge akseptable markedsforhold og lønnsomhet for skogeier, støtteapparat og industri. Alt henger som kjent sammen med alt. God prisutvikling og markedsbalanse for tømmeret er første bud, deretter må rammebetingelser som motiverer til økt avvirkning på plass. Jeg er utålmodig på politikernes handlekraft og gjennomføringsevne. Det mangler ikke på festtaler for skogbruket, men vi må se resultater. 1

2 Redusert sagtømmerproduksjon nødvendig På nyåret har vi opplevd å måtte ta ned produksjonen av sagtømmer i skogen. Blant annet gode driftsforhold gjorde at salgsavtalene for vinteren ble fylt raskere enn forventet, og et overfylt sagtømmermarked gjorde det vanskelig å finne nye avsetningsmuligheter. Det er minst et par forhold som er verdt å nevne rundt dette. Vi har fått spørsmål om det var positivt å øke omsetningen opp i 1 million kubikkmeter i 2014, samtidig som produksjonskapasiteten ikke kunne utnyttes fullt ut i mars Ut fra forutsetningene vi så, mener jeg det var det, og så er det ulike forhold som påvirket vinterens sagtømmersituasjon. Etter mitt syn er forholdet til entreprenørene av helt avgjørende betydning for skogbruket. Vi er avhengige av et godt samarbeid som gjør at vi fortsetter å ha flinke og motiverte skogsentreprenører. Jeg mener å kunne konstatere at Mjøsen Skog har tatt tak i en uheldig situasjon på en konstruktiv måte. Jeg forstår at spesielt de % av maskinlagene som har stått i en periode er skuffet, men administrasjonen har jobbet hardt for å minske skadene for den enkelte. Opplæring som må tas i løpet av året blir gjennomført, og maskinlag har blitt flyttet over på tynning eller til andre områder. Når situasjonen dessverre oppsto, liker jeg å se løsningsorienterte ansatte som snur seg kjapt, og så vet jeg at det jobbes videre med planlegging for å unngå at noe lignende skjer igjen. Eksport av sagtømmer aktualisert I tillegg har markedssituasjonen medført at vi har valgt å jobbe for eksport også av sagtømmer. Dette går imot vårt tidligere standpunkt. Jeg har tidligere følt sterk støtte fra eierorganisasjonen for at vi bevisst sørget for råstoff til «våre» sagbruk, det var viktig for oss. Vår policy skal fortsatt være å bygge en sterk verdikjede sammen med lokal industri. Eksport av sagtømmer vil imidlertid kunne være et supplement og gi oss større fleksibilitet. Ønsker norsk verdiskaping Primært ønsker vi oss norske industriarbeidsplasser og norske sagbruk, slik at verdiskapingen på skogen vår skjer i Norge. Men sluttproduktene våre konkurrerer i et internasjonalt marked. Jeg må derfor igjen henspeile på politikerne som er ansvarlige for rammebetingelsene våre. Vi må ha rammebetingelser på linje med de landene vi konkurrerer med. Vi skal kjempe for råvareprisen og ellers jobbe for å bli best mulig, men norsk lønns- og kostnadsnivå utfordrer lønnsomheten og gjør at vi må være mer produktive. Blir råvareprisen til skogeier for liten må myndighetene være klar over at skogeier finner noe annet å gjøre enn å avvirke skogen sin. SKOG22 viser oss et mulighetsrom SKOG22-utvalget har utarbeidet en strategi for å styrke skognæringens konkurransekraft. Et langsiktig mål er at omsetningen fra næringen firedobles. Skogbruket kan øke avvirkningen med 35 %. SKOG22-rapporten viser oss et mulighetsrom. Forutsetningene for at målene i rapporten om å ta ut mer råstoff og videreforedle i Norge kan nås, må være at vi gis rammebetingelser for skog- og trenæringen som gir lønnsomhet for alle ledd i verdikjeden. Det er behov for økt industrikapasitet i Norge, men da må det tilrettelegges for dette nå. Dagens situasjon er at både sagtømmer- og massevirkeeksporten har økt betydelig. Hvis dette er en ønsket utvikling for politikerne må vi bare forholde oss til det, men fastlandsindustrien og det grønne skiftet gjør meg til optimist for skogbruket på lengre sikt. Siden nasjonal bearbeiding øker verdiskapingen betydelig, er det viktig at rammebetingelsene gjør det mulig å tilrettelegge for økt verdiskaping av skogsråstoff i Norge framover. Det offentlige kan bidra ved å utvikle markeder for 2

3 bærekraftige produkter og løsninger. Ved å velge en målrettet nasjonal satsing på å utvikle bioøkonomien vil skogbruket (og innlandet) kunne få en sentral rolle. For å nå målene om å ta ut mer råstoff og videreforedle det innenlands, er det viktig med god samhandling i alle ledd i verdikjeden. Samtidig er vi avhengig av myndighetenes satsing på bedre infrastruktur for transport av tømmer og ferdigvarer. Det må investeres skikkelig på forskning og utvikling, både fordi det skjer mye spennende på det området for tiden og for å utvikle nye bruksområder for trevirket vårt. Det er fristende å nevne Borregaard når det gjelder utvikling, der det virkelig satses på FoU. Det enkleste grepet for politikerne i dag er å fjerne gevinstbeskatning på salg av skogeiendom. Ingen vet hvor stor virkning det vil ha på omsetning av skog, men det gir en mer gunstig løsning for de som ønsker å selge eller som ikke ønsker å være aktive skogbrukere. Enda større betydning kunne vi få ved innføring av kapitalbeskatning på all skoginntekt, men jeg tror det kan bli en krevende øvelse å få dette gjennom. Utvikling og bygging av ny industri er kapitalkrevende. Skog- og trenæringen vil som nevnt ha behov for bistand til dette fra myndighetene. Samtidig er det et spørsmål om hvor langt vi selv skal engasjere oss, og i så fall må hele næringen stå sammen for å få til noe. Jeg tror vi må være beredt på å gå inn i industribyggingen med egne midler. Den enkelte skogeiers mulighetsrom Under fokus på råvarepris og lønnsomhet har jeg også behov for å berøre den enkelte skogeiers mulighetsrom. «Investering i ungskogen lønner seg» er overskriften i siste Mjøsnytt. Jeg tror (og håper) at vi i årene framover vil få større nytte og avkastning av å stelle skogen godt. Kvalitet skal lønne seg, og en godt stelt skog som hogges til rett tid, vil betale seg med høyere pris pr. kubikkmeter, lavere driftskostnader og større rotnetto pr. arealenhet og pr. år. Hvis påkostning og vedlikehold av skogsbilveier også involveres i den aktive skogeiers drift, vil mange bli fornøyd. For meg er det naturlig å nevne skogfond i denne sammenheng. En utfordring i skogbruket er hvordan denne gunstige ordningen best kan forklares for nye, og muligens også for noen erfarne, skogeiere. Langsiktige investeringer i skogen blir overkommelige når en regner inn bruk av skogfond og tilskudd. Det er kanskje bare aktuelt for et fåtall her, men hvor mange har regnet på hva slags lønn dere måtte ha i en annen jobb for å sitte igjen med samme resultat pr. time som hvis dere selv investerte en time av tiden deres på egenutført skogkultur? Jeg fant i hvert fall en gang ut at det var ganske mange som kunne tatt seg ulønnet permisjon fra annen jobb og sittet igjen med bra overskudd. Jeg er klar over at vi bruker av egne penger, men hvis målet er å se på mulighetene våre, vi ønsker å følge opp skogen vår, og vi liker å være aktive, bør dette være et kinderegg. 3

4 Støtter behov for organisasjonsendringer Dette bringer meg over på neste tema, hvordan vi er organisert, og hvordan vi bør være organisert for framtidens skogbruk. Jeg har stadig oppfordret til innspill og involvering fra andelseiere. I år er det grunn til å gi honnør til Biri Skogeierlag ved Einar Stuve for deres opprop med overskrift «Styrk skogeiersamvirke, fusjoner skogeierandelslagene!» Dette skal behandles som en egen, innkommet sak senere i dag. Jeg vil likevel bruke noe av dagens tale på hvordan vi er organisert både lokalt og sentralt. Også her kan mottoet om «Alt til sin tid» passe. Mjøsen Skog har samvirketanken i ryggmargen. Dagens situasjon og organisering som skogeiersamvirke er fortsatt viktig. For oss i Mjøsen Skog er størst mulig grad av likhet mellom andelseierne et viktig prinsipp. De siste par årene har konkurransen mellom aktørene i tømmermarkedet endret seg. Noen av andelslagene har startet konkurranse utenfor sitt tidligere område, og noen skogeiere opplever å få tilbud både fra private aktører og fra flere av andelslagene. Konkurranse kan være bra, det er normalt sunt og skjerpende. Jeg må nok en gang si at jeg ikke tror konkurransen mellom andelslagene er bra for oss på lang sikt. Kostnadene med at flere kjøpere løper etter hverandre til skogeier må betales av den samme tømmerstokken, og totalbehovet for tjenester til skogeier kan bli skadelidende. Konkurransesituasjonen gir ikke nødvendigvis det beste samarbeidsklima mellom andelslagene pr i dag og fører gjerne til for kortsiktig fokus. Det kan svekke grunnlaget for fellesskapsløsninger framover. Jeg tror noe må skje. Biri Skogeierlag oppfordrer til fusjon av alle skogeierandelslagene. Vi kan allerede applaudere til vest, der Vestskog og Sogn og Fjordane Skogeigarlag fusjonerte forrige uke. Etter dette er det 7 andelslag i skogeiersamvirket. Vi har i strategien vår slått fast at Mjøsen Skog ikke skal være låst på struktur på noe nivå. Det er viktig at vi evner å tenke helhet og på nye muligheter med åpent sinn. Vi må være bevisste på hva vi har, nærheten til skogeier og andre samarbeidsparter, og at vi er åpne for alle typer skogeiere. Samtidig har historien vist at man skal ha respekt for organisasjonsmessige endringer. Dette er krevende og gjennomgripende prosesser som må tas på alvor. Jeg mener selvfølgelig at vi bør utrede mulighetene, og det skal jobbes grundig og seriøst, med stor involvering fra eierne, for å ta gode valg for framtiden. SKOG Norge-prosessen i fjor illustrerer betydningen av at grunnlag og bearbeiding for en omdanning må forankres nedover og utover for å bli vellykket. Dette var ikke på plass i SKOG Norge-prosessen. Jeg ser fram til debatten rundt oppropet fra Biri Skogeierlag senere i dag. Ønsker lokale fusjoner velkommen Under organisering må jeg også ta opp skogeierlagene våre. I fjor sa jeg at jeg i lag med liten aktivitet kunne tenke meg at noen kan ta tak i og vurdere om sammenslåing av skogeierlag eller mer samarbeid i medlemsområdet ville øke interessen, og at dette må skje frivillig for å få ønsket effekt. Etter årsmøterunden i mars har Sel og Heidal blitt ett lag og heter nå Sel og Heidal Skogeierlag. Tilsvarende har Lesja og Dovre slått seg sammen og fått navnet Lesja og Dovre Skogeierlag. 4

5 Alt til sin tid, og dere som sitter her fra skogeierlagene vet best hvordan organiseringen av eget lag bør være. Det viktigste er å få engasjerte og aktive skogeiere som får det påfyllet de ønsker enten i medlemsområdet eller i laget. Jeg ønsker meg fortsatt oppskriften på hvordan vi skal få med flere, i alle aldre og av begge kjønn God faglig, økonomisk og sosial nytte av å møte opp på arrangementer er grunnleggende, og jeg synes vi ser økende grad av bra samarbeid i medlemsområdene. Revidert strategi for Vi ba på høstens andelseiermøter om innspill til strategiarbeidet i styret. Etter dette vedtok vi i januar nye strategier for Vår nye visjon er at vi skal gjøre det trygt, enklere og mer lønnsomt å være skogeier. Strategien fokuserer mer på skogeiers lønnsomhet og ulike behov, vi skal være med på å gi skogeier løsninger, markedskanaler og rådgivning for å skape størst mulig verdi på kort og lang sikt. Hovedmålene i den reviderte strategien gikk vi gjennom på andelseiermøtene i mars. Vi har foretatt noen justeringer i måltall og for investeringer i skognæringens verdikjede, der vi ønsker å delta aktivt med eierengasjement og kapital når vårt bidrag er avgjørende for strategisk kontroll eller for realisering av ny virkesforbrukende kapasitet. Alarmerende nedgang i kvinneandel i verv Hvordan skal vi få med begge kjønn? Det er et spørsmål jeg har berørt et par ganger i løpet av min tid som tillitsvalgt i skogeiersamvirket. Det er dessverre klart hvilket kjønn jeg etterlyser, både i organisasjonssammenheng, og jeg er redd det samme gjelder i utøvelse av skogbruk. Utviklingen i skogeierlagenes styrer viser en kraftig tilbakegang etter toppåret i 2009, da kvinneandelen i styrene var på 30 %. Push Up hadde virkning, men det viser seg at det må innsats til for å fortsette å holde trykket oppe. Etter valgene i vinter har skogeierlagene 20 % kvinner i styrene. (I 2014 var vi nede i 15 %.) Jeg mener det er viktig med aktiv deltakelse fra begge kjønn på alle nivå og skulle ønske jeg hadde svaret på hvordan vi motiverer flere kvinner til å stille opp. Jeg kunne gitt mange kommentarer på hvordan valgkomiteer etc. ikke bør henvende seg, men i hvert fall er det viktig med fokus på at begge kjønn skal være representert. Og kvinner vil ikke bli valgt fordi de er kvinner, men fordi de skal bidra! Takke for meg Etter dagens årsmøte skal jeg takke for meg. Det å si nei takk til å stille som kandidat til ledervervet var vanskelig. Jeg har sittet i styret i sju år, de siste to som styreleder. Jeg har fra første stund som leder ment at dette blir mer og mer «morsomt» etter hvert som jeg får erfaring, blir kjent med både personer og prosesser, og dessverre ser mer av spill og maktkamper som også foregår. Innimellom har jeg faktisk tenkt at jeg skjønner bedre Liv Signe Navarsetes kommentar om at «dere vet ikke hva dere snakker om». Uansett er det dette med alt til sin tid. Jeg hadde mer langsiktige planer for vervet, men nå har det blitt slik at jeg også ønsker å prioritere andre næringsvirksomheter. Jeg håper jeg fortsatt får være med å bidra innen skogbruket, men rollen som styreleder i Mjøsen tar innimellom over dagene som det også skulle vært utført andre oppgaver. Det blir hele tiden et ønske om å gjøre mer og en bedre jobb alle steder. I tillegg håper jeg på å få gjort litt mer skogkulturarbeid i egen skog også 5

6 Tiden som styreleder har vært interessant, givende og spennende. Noe av det beste har vært å møte andelseierne selv. Det kan (og skal) være utfordrende, men er samtidig motiverende og ikke minst koselig. Jeg må innrømme at jeg i blant har ønsket meg både flere deltakere, noen yngre og mer blanding av kjønn f.eks. på andelseiermøter, men jeg setter pris på å møte dem som kommer. Dere som deltar her i dag er med og gjør en viktig innsats for fellesskapet vårt, for framtiden vår og for skogbruket. Arbeidet i styret har etter mitt syn vært preget av åpenhet og tillit, innholdsrike diskusjoner og godt humør. Heldigvis er vi ulike, har ulik bakgrunn og interesser, og jobber på forskjellig måte. Det er bra. Jeg vil i dag takke Terje, Ole Randin, Asbjørn, Torun, Rune og Kent Ove for samarbeidet, og så ønsker jeg dere lykke til videre med arbeidet. Da gjenstår det å takke alle som arbeider i Mjøsen Skog. Vi i styret forholder oss til administrerende direktør, og jeg ber også i år om at du overbringer en takk for innsatsen til alle sammen. Jeg ønsker å gi velfortjent ros til Erik. Jeg vet at mange misunner oss i Mjøsen Skog som har deg i front for arbeidet og de ansatte. Du er en god støtte for alle, du er grundig, reflektert og analyserende. I tillegg er dine formuleringer til god hjelp for flere av oss. Tusen takk for innsatsen også i det året som har gått. Jeg har store forventninger til skogbruket som framtidsnæring og til skogeiersamvirket Mjøsen Skog enten det heter Mjøsen eller noe annet framover. Vi går en spennende tid i møte, det skjer mye på mange områder, og jeg gleder meg til å følge med. Én lurte på om jeg skulle gi meg mens vi var på topp, dvs. fordi vi passerte en million kubikk i 2014, men Mjøsen Skog skal videre, og jeg ønsker lykke til. Takk for meg, og takk for oppmerksomheten! 6

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013

Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Norsk skogbruks store utfordring Vårsamling for skogbruket i Oppland og Hedmark 4. april 2013 Ragnhild Borchgrevink, Administrerende direktør i Viken Skog SA Utfordringer 2012 Nedleggelse av treforedlingsindustri

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Velkommen til andelseiermøte

Velkommen til andelseiermøte Velkommen til andelseiermøte SAKLISTE Sak 1: Sak 2: Sak 3: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Valg av møteleder. Valg av 2 andelseiere til å underskrive protokollen. Godkjenning av møteinnkalling

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Mulighetene for å reise skogeierkapital

Mulighetene for å reise skogeierkapital Mulighetene for å reise skogeierkapital Gudbrand Kvaal NORGES SKOGEIERFORBUND 27. mai 2014 Hvorfor skal skogeiere risikere penger i foredlingen Det er foredling som skaper markedet - uten et markedet har

Detaljer

Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014

Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014 Årsmøtetalen til styreleder Marit Olive Lindstad, Mjøsen Skog Sted: Honne Kurs- og konferansesenter, Biri Dato: 8. april 2014 Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014 Ordfører og årsmøte

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare

Styret og representantskapets ordfører. 2011/11 FASTSETTELSE AV SERVICEAVGIFT FOR 2012 Saksbeh.: Per Skaare HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 15. februar 2011 Tilstede: Mikael Løken, Egil Magnar Stubsjøen, Odd Herud, Børre Rogstadkjærnet, Even Ifarnes,

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

MJØSNYTT INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG. et aktivt år

MJØSNYTT INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG. et aktivt år 01/2015 INFORMASJON FRA MJØSEN SKOG 2014 et aktivt år Glimt fra årsberetningen for 2014 Mjøsen Skog har lagt bak seg et aktivt år. Tømmeromsetningen endte på over 1 mill. m³, som er ny rekord. På skogkulturområdet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer

Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Forestia - Eksportbedrift med mange og store utfordringer Arena Innlandet 30. August 2012 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA?

Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 600 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert femte tre hogd i Norge omsettes gjennom Viken Skog Industrielt engasjement

Detaljer

Erling Bergsaker NORSKOG

Erling Bergsaker NORSKOG Hvordan sikre FoUengasjement i skogbruket? Erling Bergsaker NORSKOG Tilnærming Hva er dagens ordninger? Hvordan er disse tilpasset hverandre og behovet? Hva bør gjøres for å bedre situasjonen? Hva har

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A

Fra ord til handling. Østerdalskonferansen 2013 F O R E S T I A Fra ord til handling Østerdalskonferansen 2013 Byggma ASA Huntonit AS, Vennesla Forestia AS, Braskereidfoss Fibo-Trespo AS, Lyngdal Forestia AS, Kvam Masonite AB, Rundvik - Sverige Forestia AS, Grubhei

Detaljer

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole ØK-prosjekt i Ringerike og Hole Arvid Hagen, Landbrukskontoret i Ringerike og Hole Kola-viken Fredrikstad 22-23/10-2013 Ringerike og Hole Ca 1,2 mill. da produktiv skog Ca 1100 skogfondskontoer totalt

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Tale årsmøte. NSI kjøpet

Tale årsmøte. NSI kjøpet Tale årsmøte 2008 et år der alt snudde kraftig ned. Vi kom fra høykonjunktur med prisoppganger og full avsetning på alle sortimenter. Det var fullt trøkk gjennom hele kjeden, og alt steg. Så kom problemene.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG

STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG STRATEGIPLAN FOR ALLSKOG 2011-20152015 ALLSKOGs formålsparagraf ALLSKOGs formål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet deres eiendom, ved å: Tilby omsetning av tømmer, og arbeide

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover?

Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover? 4 Paradigmeskifte i tømmermarkedet! - Hva kan vi forvente fremover? Av: Arne Rørå, NORSKOG arne.roraa@ norskog.no De siste 20 år har det norske tømmermarkedet vært gjenstand for omfattende endringer. I

Detaljer

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre 2013 Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status juni 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk Etterdønninger Dagmar

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Skogforum Honne 5.11.2014

Skogforum Honne 5.11.2014 SKOG 22 Arbeidsgruppe Fiber Skogforum Honne 5.11.2014 Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber og bioraffineri Borregaard AS, Gudbrand Rødsrud Technology

Detaljer

Kommunikasjonstenking

Kommunikasjonstenking Kommunikasjonstenking Skognæringa Kyst Morten Stene Stjørdal 23.10.13 Hvorfor kommunikasjon? Et virkemiddel for å nå mål Mål Alle virksomheter står konstant samspill med omgivelsen og interessenter Handlinger

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk

Detaljer

2015 Konsernpresentasjon

2015 Konsernpresentasjon Konsernpresentasjon 2015 Skog er genialt 2 18.09 ALLSKOG KONSERNSTRUKTUR ALLSKOG ALLSKOG SA konsern og industrieierskap ALLSKOG SA ALLSKOG Holding AS (100) %) ALLSKOG Bio (100%) Nord Energi AS (100 %)

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Landbruksfaglig samling i Oppland «Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer» Øyer 16.10.2014 Olav Bjella Organisasjonssjef Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke

Detaljer

INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK

INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK INNLEDNING SKOG ER VÅRT «GRØNNE GULL», OG EN MILJØVENNLIG ENERGIKILDE FOR FRAMTIDA. [ ] UTVIKLING AV POLITIKK OG VIRKEMIDLER RETTET MOT SKOGBRUKET MÅ HA SOM OVERORDNET MÅL Å ØKE VERDISKAPINGEN I SKOGBRUKET

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Foreløpig program for: SKOGFORUM PÅ HONNE. 4. - 5. november 2015. I samarbeid med:

Foreløpig program for: SKOGFORUM PÅ HONNE. 4. - 5. november 2015. I samarbeid med: Foreløpig program for: SKOGFORUM PÅ HONNE 4. - 5. november 2015 I samarbeid med: Velkommen til NORSKOG Skogforum! Mye tyder på at norsk økonomi har startet på første etappe i en økonomisk omstilling. Politikerne

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Innføringskurs i skogbruk er først

Innføringskurs i skogbruk er først kurskatalog Innføring i skogbruk Innføringskurs i skogbruk er først og fremst for de som ikke har formell kompetanse innen skogbruk fra før og for de som ikke har full kjennskap til Glommens virksomhet.

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for lokalleddet. Innstilling fra Organisasjonsutvalget i Mjøsen Skog BA Oktober 2010

Ny organisasjonsmodell for lokalleddet. Innstilling fra Organisasjonsutvalget i Mjøsen Skog BA Oktober 2010 Ny organisasjonsmodell for lokalleddet Innstilling fra Organisasjonsutvalget i Mjøsen Skog BA Oktober 2010 Innstilling fra Organisasjonsutvalget Til styret i Mjøsen Skog BA Organisasjonsutvalget oppnevnt

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Verdivurdering skogeiendom

Verdivurdering skogeiendom Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri

NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri NTNU Bærekraft - Samarbeidsprosjekt Bærekraftig treindustri Tom Johnstad, NTNU Østerdalskonferansen 2016 Knowledge for a better world NTNU et fantastisk mulighetsrom Norges største universitet 39.000 studenter,

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Norges Skogeierforbund

Norges Skogeierforbund Øyvind Wang Rica Hell 17. 20 Utfordringer og muligheter for lokal næringsutvikling i og rundt verneområder, sett fra grunneieren. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeiersamvirket i Norge Norges Skogeierforbund

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Nordnorsk Bioenergi AS

Nordnorsk Bioenergi AS Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Konferansen «Fra skog til bioenergi» Radisson Blu, Bodø 29.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars 2010. Regionale eiere: Skånland

Detaljer

Effektivitetsundersøkelsen 2011

Effektivitetsundersøkelsen 2011 Effektivitetsundersøkelsen 2011 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Administrerende direktør Rune Norbakk Effektivitetsundersøkelsen 2011 Undersøkelsen er gjort i September 2011, og bygger på svar

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015 Arbeidsprosessen Statskog har brukt både interne og eksterne ressurser i arbeidet

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012

Skatt og skog. En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Skatt og skog En praktikers gjennomgang av skattesystemet i skogbruket Yngve Holth, 13. februar 2012 Gjennomgangen er ment som et illustrerende eksempel og fanger ikke nødvendigvis inn alle ulike skattemessige

Detaljer

Norsk Skogforum - 2012. heading

Norsk Skogforum - 2012. heading Norsk Skogforum - 2012 heading Hva utfordrer Norsk treforedlingsindustri, hvilke strategiske trekk blir gjort og hva er konsekvensene for virkes-markedet? Agenda Borregaaard kort Utfordringer for norsk

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

Rapporter: Til stede:

Rapporter: Til stede: Til stede: Leder: Nest Leder: Sekretær: HI&OI: Leder aktivitetskomite: Kasserer: Veien til frihet: Arendalsgruppa: Gjør det enkelt: Vennesla Hæran: Åpen dør: Fly fri: NA club 67: Mandalsgruppa: Hjemmegruppa:

Detaljer

Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen!

Kjære forsamling Først vil jeg å rette en hjertelig takk til arrangørene for invitasjonen! Tale til den offisiell åpning av den 3. nasjonale konferansen for trearkitektur 2015 Av Rektor og sivilarkitekt Ole Gustavsen ved Arkitektur- og designhøgskolen AHO/Snøhetta Kjære forsamling Først vil

Detaljer

INNOVASJON OG OMSORG

INNOVASJON OG OMSORG INNOVASJON OG OMSORG Om Hagen-utvalgets mandat og arbeid Samhandling, velferdsteknologi og næringsutvikling Inn På Tunet -Trondheim,25.05.2010 Ved utvalgsleder Kåre Hagen Det store paradokset I hele vår

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh.

Styret og representantskapets ordfører. Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per Skaare. 2008/43 AVDELINGSREGNSKAP Saksbeh. HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Styret og representantskapets ordfører Møtested: Borgheim Styremøte: 20. august 2009 Tilstede: Styret og representantskapets ordfører Fra adm.: Helge Urstrømmen, Mads Jensen og Per

Detaljer

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013. Rolf Langeland Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 035-2013 FORANKRING AV NASJONAL LEDERPLATTFORM OG VIDERE ARBEID MED Å STYRKE LEDELSE I HELSEFORETAKENE Forslag til vedtak:

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE. Mandag 9. mars 2015 kl. 1900 på Vardal Menighetshus (ved Vardal kirke)

INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE. Mandag 9. mars 2015 kl. 1900 på Vardal Menighetshus (ved Vardal kirke) Gjøvik Skogeierlag INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE Mandag 9. mars 2015 kl. 1900 på Vardal Menighetshus (ved Vardal kirke) Skogeierlagets årsmøte 1. Godkjenning av innkalling og sakliste. Valg av

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE. Onsdag 11. mars 2015 kl. 19:00 på Joratunet

INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE. Onsdag 11. mars 2015 kl. 19:00 på Joratunet Lesja Skogeierlag INNKALLING TIL ÅRSMØTE / ANDELSEIERMØTE Onsdag 11. mars 2015 kl. 19:00 på Joratunet Skogeierlagets årsmøte 1. Godkjenning av innkalling og sakliste. Valg av møteleder og to til å skrive

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet:

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet: STYRESAK EIERSKAPSSTRATEGI FOR FEFO Innledning Ved styrets behandling av retningslinjer for overskuddsanvendelse og forretningsmessig engasjement fra 6. desember 2006, ble det vedtatt at FeFo skal ha en

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi

Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune IWA nasjonalkomiteen Innovasjonskonferanse 12.03.14 ms 1

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer