AGENDA. Forretningsjuridisk rådgivning - ikke bare jus BANK: KAPITALDEKNINGSKRAV FOR BANKENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AGENDA. Forretningsjuridisk rådgivning - ikke bare jus BANK: KAPITALDEKNINGSKRAV FOR BANKENE"

Transkript

1 AGENDA ET MAGASIN FRA WIERSHOLM - NUMMER 1, 2013 Forretningsjuridisk rådgivning - ikke bare jus BANK: KAPITALDEKNINGSKRAV FOR BANKENE DAGLIGVARE- OG NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN: HANDELSSKIKK I DAGLIGVAREBRANSJEN ENERGI: OMSTILLING I OFFENTLIG EIDE KRAFTSELSKAP FORETAKSANSVAR: USKYLDIG DØMT? wiersholm.no 1

2 NYHETER LEDER Ca advokater i Europa, kjemper om markedsandeler i det globale markedet. Eksperten Til tross for urolige tider både i finansmarkedene og ellers i næringslivet, er aktivitetsnivået høyt både på transaksjonsfronten og for øvrig. Aktørene stiller høye og økende krav til gode råd fra godt orienterte rådgivere. Det er ikke, og skal ikke være, tilstrekkelig å være en flink jurist; man må også forstå den konteksten jussen virker i. Wiersholms advokater er organisert i team som spesifikt følger ulike bransjer med sikte på å være i fronten av markedsutviklingen i ulike næringer. Vi pleier i Wiersholm Agenda å ha hovedfokus på et særskilt tema og/eller en bransje. I dette nummeret har vi valgt en bredere tilnærming, ved å gå innom flere av våre bransjemiljøer. De juridiske temaene som løftes frem, eksempelvis spørsmål om renter og skattefradrag, samt betydningen av strengere kapitaldekningskrav for banker og finansinstitusjoner, har likevel i stor grad overføringsverdi bransjer imellom. Vi får også høre Managing Partner Nils H. Thommessens tanker om dagens marked for advokattjenester. Videre får vi et innblikk i hvordan Wiersholms yngre advokater gjennom konseptet Boot Camp får spesifikk coaching og trening med sikte på å møte utfordringene i et stadig mer krevende marked. Vi ønsker alle våre forbindelser en riktig god sommer. God lesing! Odd-Harald Wasenden, redaktør Skjerpet konkurranse stiller høyere krav til morgendagens advokater HILDE SIMENSTAD HR-direktør, Advokatfirmaet Wiersholm AS Hilde Simenstad arbeider kontinuerlig med rekruttering og utvikling av Wiersholms advokater, og tar hele tiden pulsen på markedet: Det er flere forhold som gjør at det stadig stilles høyere krav til leverandørene av juridiske tjenester. For det første kan man merke seg at konkurransen fungerer: Det er flere aktører som ønsker å ta markedsandeler, noe som gjør at man hele tiden må sitte ytterst på stolen. I tillegg er markedet generelt tøffere: Kjøpere av advokattjenester stiller stadig høyere krav til totalleveransen fra et advokatfirma. Hvordan vi utvikler hver enkelt av våre advokater, er sentralt for hvordan vi som firma møter alle disse utfordringene. Vår interne opplæring inneholder fra dag èn vesentlige tillegg til den rent faglige delen. Våre advokater skal mestre prosjektledelse, salg, kommunikasjon og forretningsforståelse. Et høyt faglig nivå er en forutsetning som er krevende å vedlikeholde men i tillegg skal anvendelsen av denne lede til at klientene ønsker deg på neste oppdrag. Dette er utfordrende, men også veldig spennende. Vår Boot Camp er et av tiltakene for å utvikle morgendagens advokater. Til tross for økte krav for dem og oss som arbeidsgivere så er vi enige om at dette er noe vi skal få til. Mangfoldet i mennesketyper både hos våre klienter og våre advokater gjør at vi også jobber aktivt med å finne den beste matchen. foto ole walter jacobsen Vi ser frem til tiden fremover det er bra med litt action i advokatbransjen også! Foto istockphoto INNHOLD: Leder...2 Eksperten: HR- direktør Hilde Simenstad...3 Nyheter Tema : Bransjefokus Advokatmarkedet Bransje: Bank kapitaldekningsregler Bransje: Dagligvare og næringsmiddelindustrien Bransje: Media Bransje: Asset Management Bransje: Shipping Bransje: Industri Bransje: Energi Bransje: Eiendom Ansatte: Boot Camp Bok: Tilretteleggeransvar Kronikk: Ny aksjelovgivning...34 Nye ansatte og utvalgte transaksjoner UTGIVER: Advokatfirmaet Wiersholm AS MANAGING PARTNER: Nils H. Thommessen REDAKTØR: Odd-Harald B. Wasenden REDAKSJON: Markedsavdelingen DESIGN: Red kommunikasjon AS TILRETTELEGGING: Annett Aabel ILLUSTRASJON FORSIDE: Pagadesign/Getty images TRYKK: Flisa Trykkeri OPPLAG: wiersholm AGENDA wiersholm.no 3

3 NYHETER MIKS SEMINAR nordic buy out forum 2013 Wiersholm i samarbeid med Norsk Venturekapitalforening (NVCA) inviterer til: NORDIC BUY OUT FORUM Torsdag 5. desember Seminaret er rettet mot det Nordiske Private Equity miljøet og vesentlige aktører i transaksjonsmarkedet forøvrig. Ønsker du å motta invitasjon til NBOF - ta kontakt med Nordic Buy Out FORUM SEMINAR Oslo Compliance Forum Wiersholm inviterte for første gang til Oslo Compliance Forum 2013, onsdag 6. mars på Radisson Blu Scandinavia. Oslo Compliance Forum arrangeres av Wiersholm og har som mål å sette fokus på virksomhetenes ansvar for å forebygge korrupsjon i egen virksomhet. Dette er et årlig seminar. Høydepunktene i programmet i år var at: ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea gjennomgikk hva som forventes av virksomhetene. Den britiske eksperten på UK Bribery Act, Vivian Robinson, partner i McGuireWoods LLP, redegjorde for hva loven innebærer for norske selskaper. Statoils Chief Compliance Officer, Carine Smith Ihenacho, holdt fordrag om effektiv korrupsjonsforebygging Wiersholm, ved Jan Fougner, Marit Berger Røsland og Georg A. Engebretsen, informerte om utfordringer på området. Med 150 deltagere var det ingen tvil om at dette var et aktuelt tema. OSLO COMPLIANCE FORUM NYE BØKER FRA WIERSHOLM arbeidsmiljøloven - Kommentarutgave Siden forrige utgave kom ut i 2006 er arbeidsmiljøloven endret i flere omganger. Lovfestet og ulovfestet arbeidsrett er videreutviklet gjennom rettspraksis. Det samme gjelder internasjonal rettsutvikling, særlig innen EUs regelverk og rettspraksis av direkte betydning for arbeidsmiljølovens bestemmelser. Forfatterne behandler alle disse nyhetene som er kommet til siden forrige utgave. Det redegjøres også for de mange ulovfestede arbeidsrettslige normene. Boken gir en systematisk og grundig gjennomgang av alle reglene i arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr 62). Samtidig er den et praktisk oppslagsverk med utførlige henvisninger til relevante kilder. Forfattere: Jan Fougner, Lars Holo, Tron Løkken Sundet og Tarjei Thorkildsen FOTO PER THRANA tilretteleggeransvar - Verdipapirforetaks erstatningsansvar ved tilrettelegging av aksjeemisjoner publikasjoner global LEGAL INSIGHTS - Corporate Tax 1st Edition Wiersholms partner Harald Willumsen og advokat Marius Sollund har bidratt med artikkelen The private equity business in Norway til første utgaven av Global Legal Insights - Corporate Tax, publisert av Global Legal Group Ltd, London. the energy and natural resources guide - Q&A guide to oil and gas regulation in Norway Wiersholms partner Thomas K. Svensen og advokatene Sandra Simonsen og Kristian Martin Lind har skrevet en Q&A guide to oil and gas regulation in Norway, publisert av The Practical Law Company. Se våre hjemmesider wiersholm.no for tilgang til fullstendig versjon av beggepublikasjonene. Best lawyers 2013 wiersholm helt på topp Wiersholm er helt på topp i årets undersøkelse fra Best Lawyers med 36 rangerte advokater. Vi viser i tillegg vår tyngde innen Corporate M&A og Litigation, med henholdsvis 9 og 8 rangerte advokater som er mer enn noe annet norsk advokatfirma. Vi er i tillegg svært stolte over at to av våre partnere har nådd helt til topps innen sine sentrale arbeidsområder blant flere rangerte kollegaer i samme bransje: Lawyer of the Year for Capital Markets Sverre Sandvik Lawyer of the Year for Corporate Erik Thyness Best Lawyers er en internasjonal rangering hvor advokatbransjen selv rangerer hverandre. Undersøkelsen er omfattende på kontinentet, og har etablert seg i det norske markedet de siste årene. Kaare P. Sverdrup (t.v) Wiersholms partner innen bank og finans tok imot prisen. Foto: Colin Whyman IFLR EUROPEAN AWARDS 2013 law firm of the year - norway Wiersholm er kåret til Law Firm of the Year - Norway under IFLRs European Awards Wiersholm ble hedret i London i forbindelse med IFLRs European Awards, onsdag 10. april. Wiersholm vant prisen for årets advokatfirma i Norge. Dette er en svært hyggelig bekreftelse på at hva vi gjør blir anerkjent utenfor Norges grenser. International Financial Law Review (IFLR) har en av de markedsledende magasin- og databasetjenester i UK for advokater innenfor internasjonal bankfinansiering, corporatevirksomhet og andre private aktører. Det er i tillegg et av de mest anerkjente rangeringsbyråene, hvor rangeringene blir benyttet bredt internasjonalt. Wiersholm har i mange år vært helt i tet i deres tre rangeringskategorier: Banking and Project Finance, Capital Markets and Mergers & Aqusitions. Dette er Olav Fr. Perland sin doktoravhandling i bokform om tilretteleggeransvar. I boken analyserer Perland hvilket erstatningsansvar som kan oppstå for verdipapirforetak som tilrettelegger aksjeemisjoner etter norsk rett. Tilretteleggers bistand i emisjonen kan bestå av blant annet av å lede emisjons prosessen, gi råd til utsteder, formidle informasjon om utsteder, aksjene og emisjonen til potensielle tegnere, markedsføre emisjonen, motta og videreformidle tegninger og forestå oppgjøret. I første rekke behandles ansvarsgrunnlaget for tilrettelegger. Dette omfatter en nærmere gjennomgang av aktsomhetsnormen. Spørsmål om ansvarets erstatningsrettslige utstrekning overfor potensielle skadelidte, betydningen av skadelidtes egne forhold og kravene til årsakssammenheng er også sentrale temaer. Tilrette legger fraskriver seg normalt sentrale deler av sitt potensielle erstatnings ansvar. Et avgjørende spørsmål er dermed i hvilken ut strekning slike ansvars fra skrivelser kan gjøres gjeldende overfor skadelidte. I 4 wiersholm AGENDA wiersholm.no 5

4 TEMA bransjefokus Forretningsjuridisk rådgivning - ikke bare jus Kjøpere av advokattjenester stiller og skal stille høye krav, ikke bare til advokaters faglige kompetanse, men også til aktiv oppfølging og konstruktiv/kreativ problemløsning. Dette fordrer inngående bransjeforståelse. På de følgende sidene gir vi gjennom ulike innfallsvinkler et bilde av hvordan advokatene i Wiersholms bransjeteam hele tiden følger den juridiske uviklingen og omgivelsene jussen skal virke i. For å lykkes i dagens advokatmarked må man ha en palett med mange farger. FOTO massimo Calmonte/Getty images 6 wiersholm AGENDA wiersholm.no 7

5 TEMA DAGENS MARKED Det er ingen tvil om at faglig kompetanse fortsatt er nøkkelen til en advokats suksess, men det å forstå klientens virksomhet, og å gi råd som også reflekterer den kommersielle situasjon klienten er i, blir avgjørende Utfordrende tider krever trygge rådgivere Den europeiske nedturen har sendt ringvirkninger langt inn i norsk næringsliv og varsler om krevende tider i årene som kommer. - Dette gjør klientene enda mer avhengig av rådgivere som både er faglig sterke, men som også skjønner de forretningsmessige utfordringene, sier Nils H. Thommessen, Managing Partner i Wiersholm. TEKST odd-harald b. wasenden FOTO OLE WALTER JACOBSEN Nils H. Thommessen overtok sjefsstolen i Wiersholm for nøyaktig ett år siden og fremhevet den gang forventninger om et mer krevende marked. Denne spådommen har slått til. Situasjonen globalt og i Europa gir nye utfordringer for klientene og deres virksomhet, og stiller i sin tur store krav til de juridiske rådgiverne. Den rekordhøye aktiviteten i oljesektoren de siste årene har vaksinert deler av norsk næringsliv mot følgene av den økonomiske krisen i Europa. Det er nok likevel slik at også norsk økonomi vil bli rammet av de utfordrende tidene. En økende andel bedrifter rapporterer om krevende tider med høyt lønnspress og avtagende internasjonal etterspørsel. Nye kapitaldekningskrav fra bankene forsterker oppbremsingen og øker utfordringene knyttet til å skaffe kapital til veie for nye satsinger. - Vi ser i dag at kravene som stilles til oss som rådgivere, bare blir tøffere og tøffere. Det er ingen tvil om at faglig kompetanse fortsatt er nøkkelen til en advokats suksess, men det å forstå klientens virksomhet, og å gi råd som også reflekterer den kommersielle situasjon klienten er i, blir avgjørende. Klientene skal merke at Wiersholms advokater forstår og er interessert i deres business, og at det alltid er klientens konkrete kommersielle forutsetninger som ligger til grunn for Wiersholms rådgivning. Indremedisin - Året som er gått har for alvor understreket næringslivets behov for å kunne tilknytte seg rådgivere som kan fungere som viktige og langsiktige støttespillere for å hjelpe klientene å treffe riktige valg i urolige tider. I Wiersholm tar vi disse behovene på alvor, og vi har derfor tatt tak i hvordan vi arbeider sammen. Vi har gjort ganske inngående endringer i vår organisering internt i Wiersholm, og våre advokater organiseres nå i bransjeteam i tillegg til å videreutvikle sine respektive juridiske spesialområder. - Dette er grep vi tar for å sikre at våre klienter blir rådgitt på best mulig måte, ikke bare ut fra juridiske hensyn, men ut fra hva som kommersielt og strategisk er best for deres virksomhet. Vi må forstå konteksten våre råd skal virke i, og det kan vi bare lykkes med gjennom inngående bransjeforståelse og ved å jobbe tett på våre klienter. Wiersholm har gjennom lang tid blitt rangert blant landets beste advokatfirmaer når det gjelder spesialistkompetanse og rådgivningsevner. Dette er kvaliteter vi må videreutvikle og sette i enda bedre system for å stå rustet for fremtiden, sier Thommessen. Pågang og heder Til tross for at 2013 tegner til å bli et krevende år for deler av norsk næringsliv, har året startet godt for Wiersholm. Flere av våre klienter har betrodd oss store og krevende oppdrag og sikret Wiersholm en plassering som eneste norske firma i MergerMarkets oversikt over Nordens ledende advokatfirmaer, målt etter antall transaksjoner og størrelse. Samtidig har tre viktige rangeringer befestet Wiersholms posisjon som et av landets ledende firmaer innen høykompetent forretningsjus. International Financial Law Review hedret Wiersholm med førsteplassen under IFLR Awards i april. I tillegg løftes Wiersholm frem som et av de topp tre ledende norske advokatfirmaene på Legal 500 og Chambers lister for Denne typen rangeringer er viktige tilbakemeldinger fra bransje og klienter. Vi er takknemlige og glade for at våre klienter og konkurrenter gjennomgående scorer oss godt i disse rangeringene år etter år. De synliggjør at vår kontinuerlige satsing på å bygge opp sterke fagmiljøer med en solid bransjeforståelse gir resultater. - Men vi kan aldri hvile på våre laurbær, understreker Thommessen. Det er viktig å hele tiden lete etter områder der det er forbedringspotensial. Bedre og mer helhetlig prosjektledelse og styrking av den personlige kontakten med og oppfølging av klientene er eksempler på områder han har utpekt som viktige satsingsområder for virksomheten fremover. Jeg er overbevist om at dette også bidrar til å gjøre vår arbeidshverdag morsommere, og det er veldig moro å se entusiasmen blant våre medarbeidere knyttet til den videre utviklingen av Wiersholm, sier Thommessen. Skodd for krevende tider - Vi er godt forberedt på krevende tider fremover, sier Thommessen, og beskriver de kommende årene som svært spennende for advokatbransjen. Han forventer avskalling og konsolidering blant norske advokatfirmaer, men er likevel tydelig på at aktørene i næringslivet mer enn noensinne er avhengig av kompetente og dyktige rådgivere. - Det er i dårlige tider at dårlige råd virkelig koster bedriftene dyrt. Vi setter all vår stolthet i å være medspillere og gode rådgivere. Først når klienten er fornøyd, har vi grunn til å være fornøyd med jobben vi har gjort, avslutter Thommessen. 8 wiersholm AGENDA wiersholm.no 9

6 bransje bank: kapitaldekningsregler Fra høyre kredittdirektør Per Øivind Schiong og finansdirektør Erling Mork fra Pareto og Wiersholms advokatfullmektig Stian Advocaat Endre. Vil banken klare å vokse og samtidig holde en lav kreditteksponering? Schiong: Dette vil vi få til gjennom å gjøre gode forretninger med våre målkunder. Vårt fokus er hele tiden at prosjektene vi finansierer har god avkastning, og at kundene våre når sine lønnsomhetsmål. Bare på den måten kan vi opprettholde et godt tilbud til våre kunder med en begrenset kreditteksponering. Mork: At vi jevnt over har utlån med kort løpetid, gjør oss også særlig tilpasningsdyktige - vi kan nemlig fortløpende vurdere utlånsporteføljen vår og fokusere på prosjektene med best lønnsomhet. DE NYE KRAVENE TIL KAPITALDEKNING Regelverket for kapital- og likviditetskrav for banker er under endring. Stortinget har vedtatt Finansdepartementets forslag til lovendringer som gjennomfører EUs såkalte CRD IV-regelverk, et regelverk som igjen bygger på Basel IIIstandardene om et nytt og strengere internasjonalt kapitalog likviditetsregelverk for banker mv. Loven ble vedtatt av Stortinget 10. juni og sanksjonert av Regjeringen 14. juni TEKST Stian Advocaat Endre foto istockphoto STRENGERE KAPITAL- OG LIKVIDITETSKRAV FOR BANKER Godt rustet til å møte de nye kravene Pareto Bank ASA er en ung forretningsbank som hovedsakelig finansierer prosjekter innen eiendom, verdipapir, og maritim sektor. Banken ble stiftet i 2007, og har siden den gang vokst jevnt. Wiersholm Agenda møter kredittdirektør Per Øyvind Schiong og finansdirektør Erling Mork for en samtale om hvordan banken vil møte de nye kapital- og likviditetskravene. TEKST STIAN ADVOCAAT ENDRE FOTO ANNETT AABEL Delårsrapporten viser at Pareto Bank ASA er godt rustet til å møte kapitalkravene som trer i kraft 1. juli 2013, men at mer ren kjernekapital vil måtte holdes av fremover avhengig av størrelsen på den motsykliske kapitalbufferen. Hvilke grep vil banken ta for å øke kjernekapitaldekningen? Schiong: Eventuelle tiltak vil først og fremst være å redusere kreditteksponeringen og å bedre rentemarginen. Omfanget av tiltakene vil blant annet bero på nivået på den motsykliske kapitalbufferen. Vil de nye kapitaldekningskravene slå annerledes ut for en ung og spesialisert bank som Pareto Bank ASA, enn for andre banker? Mork: Vi er godt rustet til å møte kravene, og har inntrykk av at dette også gjelder banknæringen generelt. Som nystartet bank er vi likevel inntil videre nødt til å benytte oss av standardmetoden for å risikovekte utlånene våre, mens de fleste av våre konkurrenter bruker IRB-metoden (internvektingsmetoden (red.)). Siden IRB-metoden jevnt over gir en mer fordelaktig risikovekting enn standardmetoden, utgjør dette en komparativ ulempe for oss. Vi skulle derfor gjerne sett at standardmetoden bedre reflekterte reell utlånsrisiko. Har dere igangsatt forberedelser for å møte de nye kvantitative likviditetskravene? Mork: Utfordringene er at detaljene rundt likviditetskravene ennå ikke er fastsatt. Dette gjør det vanskelig for oss å foreta en fullstendig tilpasning. At en stor andel av våre eiendeler er bundet opp i korte utlån, tilsier likevel at vi er godt posisjonert til å møte kravet til stabil finansiering over en ett årsperiode (NSFR-kravet (red.)). Vi er også godt rustet med en stor beholdning av likvide eiendeler, bl.a. i form av obligasjoner med fortrinnsrett, og vi vil stille forberedt når likviditetskravene trer i kraft. Den motsykliske kapitalbufferen fastsettes av Norges Bank i samarbeid med Finanstilsynet, og skal variere i takt med konjunkturutviklingen. Den vil normalt ligge på mellom 0 og 2,5 prosent av ren kjernekapital. En skjerping av tidligere kapital- og likviditetskrav Reglene er i tråd med forslaget tatt inn i finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven (m. forskrifter), og vil gradvis tre i kraft fra 1. juli De nye reglene skjerper tidligere kapitaldekningsregler. Det stilles bl.a. nye krav til ansvarlig kapital, og det innføres fire kapitalbuffere samt krav til uvektet egenkapitalandel. I tillegg innføres det også kvantitative likviditetskrav, herunder krav til likviditetsbuffer og krav til stabil finansiering. Vi skal her gi et overblikk over regelendringenes virkning for sparebanker og forretningsbanker, men regelverket skal med enkelte variasjoner også gjelde for finansieringsforetak, kredittforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å yte investeringstjenesten aktiv forvaltning. Hva menes med kapitaldekning? Kapitaldekning innebærer at banken må ha en viss prosent ansvarlig kapital mot et beregningsgrunnlag. Ansvarlig kapital er delt inn i ren kjernekapital (aksjekapital/grunnfond, overkursfond mv.), kjernekapital (konvertibel gjeld mv.), og tilleggskapital (ansvarlig lån mv.). Beregningsgrunnlaget utregnes ved at eiendelene i balansen og visse forpliktelser utenom balansen reduseres med prosentsatser definert ut i fra risiko. Kapitaldekningskrav oppgis i prosent av beregningsgrunnlaget og må ikke forveksles med minstekravene til startkapital for sparebanker og forretningsbanker, som i dag er 5 millioner euro. Bankene kan foreta risikovekting etter standardmetoden eller internberegnings-metoden (IRB-metoden). Ved standardmetoden benyttes sjablongmessige risikovekten som er forhåndsdefinert for ulike eiendeler. Ved IRB-metoden har bankene større frihet til individuelt å beregne risikovektene, men bruken av metoden forutsetter strenge internrutiner og krever Finanstilsynets tillatelse. De fleste banker bruker IRB-metoden. IRBmetoden gir etter omstendighetene mulighet for lavere risikovekter enn standardmetoden. Formålet med kapitaldekningsreglene er å sørge for at banken har en tilstrekkelig solid balanse til å bære tap, og siden kapitaldekning utregnes i forhold til risikoeksponering, er det også antatt at reglene har en dempende effekt på aksjonærenes risikovillighet. Nye minstekrav til ansvarlig kapital Minstekravet til ansvarlig kapital holdes uendret på 8 prosent av beregningsgrunnlaget, men kravet til sammensetningen av den ansvarlige kapitalen er blitt strengere: Ren kjernekapital skal nå utgjøre minst 4,5 prosent (før 2 prosent) av beregningsgrunnlaget, og annen ansvarlig kapital (annen kjernekapital og tilleggskapital) skal utgjøre minst 3,5 prosent. Manglende etterlevelse av minstekravene gir Finanstilsynet adgang til å pålegge bankene å gjennomføre tiltak for å rette opp underkapitaliseringen, herunder bl.a. at årsresultatet brukes til å øke kapitaldekningen og at det ikke utbetales utbytte eller renter av kjernekapitalen. I yttertilfeller kan banken bli satt under administrasjon og eventuelt miste sin konsesjon. >> 10 wiersholm AGENDA wiersholm.no 11

7 branjse bank: kapitaldekningsregler Hvis en bank ikke oppfyller bufferkravene, vil den måtte utarbeide en plan for å øke kapitaldekningen, og det vil innføres begrensninger på adgangen til å betale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte. Innføring av ulike kapitalbuffere I tillegg til minstekravene til ansvarlig kapital er det innført fire bufferkrav: en bevaringsbuffer, en systemrisikobuffer, en motsyklisk kapitalbuffer og en buffer for systemviktige institusjoner. Kapitalbufferne skal oppfylles med ren kjernekapital som ikke er benyttet til å dekke minstekravene til ansvarlig kapital. Regelverket for kapital- og likviditetskrav for banker er under endring. Stortinget vil ventelig om kort tid vedta Finansdepartementets forslag (Prop. 96 L ( )) til lovendringer som gjennomfører EUs såkalte CRD IV-regelverk, et regelverk som igjen bygger på Basel III-standardene om et nytt og strengere internasjonalt kapital- og likviditetsregelverk for banker mv. Verdipapirforetakene er foreløpig fritatt fra bufferkravene. Bevaringsbufferen skal være på 2,5 prosent ren kjernekapital fra 1. juli Systemrisikobufferen skal være 2 prosent ren kjernekapital fra 1. juli 2013, men etter forslaget øke til 3 prosent fra 1. juli Prosentsatsene for bevaringsbufferen og systemrisikobufferen skal være permanente. Prosentsatsen for den motsykliske kapitalbufferen vil derimot variere i takt med konjunkturutviklingen, og fastsettes av Norges Bank i samarbeid med Finanstilsynet. Det antas at den motsykliske kapitalbufferen vil ligge på et sted mellom 0 og 2,5 prosent av ren kjernekapital. Ekstra bufferkrav vil pålegges banker som er av stor betydning for finansiell stabilitet. Slike systemviktige banker skal avholde en særskilt kapitalbuffer på 1 prosent ren kjernekapital fra 1. juli 2015 og 2 prosent fra 1. juli 2016, i tillegg til øvrige bufferkrav. Kravet skal øke i takt med bankens systemviktighet og kan for de viktigste bankene settes på opptil 10 prosent ren kjernekapital. Finansdepartementet forventer at ikkesystemviktige banker frivillig vil legge seg på tilnærmet samme nivå som systemviktige banker for å oppnå like gunstige betingelser på sine innlån. Hvis en bank ikke oppfyller bufferkravene, vil den måtte utarbeide en plan for å øke kapitaldekningen, og det vil innføres begrensninger på adgangen til å betale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte. Uvektet kjernekapitaldel ( leverage ratio ) I tillegg skal banker ha en uvektet kjernekapitalandel på 3 prosent. Dette kravet skiller seg fra minstekravet til ansvarlig kapital og bufferkravene fordi det regnes mot alle foretakets eiendeler (og visse forpliktelser), og ikke mot et risikovektet beregningsgrunnlag. Fraværet av risikovekting gjør at dette kan bli et strengt krav for bankene å etterleve. Nærmere bestemmelser vil fastsettes i forskrift, og det er ikke fastsatt når kravet vil tre i kraft i Norge. Strengere likviditetskrav Banker vil fremover også måtte tilfredsstille kvantitative likviditetskrav, herunder krav til likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio, LCR ) og et krav til stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio, NSFR ). Likviditetsbufferen måler størrelsen på bankens likvide aktiva i forhold til netto likviditetsbehov i en stressituasjon på 30 dager fram i tid. Kravet til stabil finansiering måler forholdet mellom tilgjengelig og nødvendig stabil finansiering over en 1-årsperiode. Den ønskede virkningen er å dempe bankens mulighet til rask ekspansjon gjennom bruk av kortsiktig markedsfinansiering. For begge likviditetskrav skal forholdet mellom tilgjengelig og nødvendig likviditet være 1:1, hvilket vil si full likviditetsdekning. Nærmere regulering av likviditetskravene vil fastsettes i forskrift, og dato for ikrafttredelse er ennå ikke fastsatt. Norske banker synes godt stilt for å møte de nye kapitaldekningskravene Til sammen vil minstekravet på 4,5 prosent ren kjernekapital, bevaringsbufferen på 2,5 prosent og systemrisikobufferen på 2 prosent ren kjernekapital, innebære et standardkrav på totalt 9 prosent ren kjernekapital fra og med 1. juli Det vil si at bankene må ha en samlet kapitaldekning på 12,5 prosent (9 prosent ren kjernekapital pluss 3,5 prosent annen kapital) for å dekke både kravene til ansvarlig kapital og bufferkravene fra 1. juli Dette kan høres mye ut, men Finanstilsynet har allerede lagt til grunn at alle norske banker skal ha minst 9 prosent ren kjernekapital fra 1. juli 2012 (det såkalte EBA-kravet ), noe som burde tilsi at norske banker er forberedt når de første kapitaldekningsreglene trer i kraft 1. juli wiersholm Open august er du klar? For påmelding: 12 wiersholm AGENDA wiersholm.no 13

8 bransje dagligvare og næringsmiddelindustrien Forslag om ny lov: God handelsskikk ved omsetning av dagligvarer Den 30. april la det regjeringsoppnevnte Dagligvarelovutvalget ved dets leder Erling Hjelmeng frem et forslag til lov om god handelsskikk ved omsetning av dagligvarer, og opprettelse av et Handelstilsyn som skal forestå tilsyn med og håndhevelse av loven (NOU 2013:6 God handelsskikk i dagligvarekjeden ). TEKST TORKEL ERNØ og camilla selman foto istockphoto Bakgrunnen for nedsettelsen av Dagligvarelovutvalget var de funn som ble gjort av det såkalte Matkjedeutvalget (Steensnæs-utvalget) og de anbefalinger dette utvalget kom med. I rapporten Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat (NOU 2011:4) fremgår det at det har utviklet seg en forretningskultur i dagligvarebransjen som gjør det nødvendig med en regulering. Matkjedeutvalget anbefalte at en adferdskodeks for bransjen burde hjemles i en ny lov, og at en slik lov burde ta utgangspunkt i et prinsipp om god handelsskikk kombinert med et prinsipp om at forbrukeren skal sikres en rimelig andel av ytelsene. Situasjonen i bransjen Matkjedeutvalgets redegjørelse for situasjonen i bransjen var basert på en kvalitativ undersøkelse foretatt av utvalgets sekretariat, og en dybdeundersøkelse basert på anonyme intervjuer foretatt av KPMG. Undersøkelsene avdekket en tydelig uttalt misnøye fra leverandørsiden overfor dagligvarekjedenes forretningspraksis. Eksempler som ble trukket frem var trusler, usaklig oppsigelse vedrørende enkelte varetyper (såkalt dellisting), krav om uforholdsmessige ytelser i form av rabatter, misbruk av forretningshemmeligheter og bruk av uklare, komplekse og ensidig utformete avtaler. Leverandørene beskrev de årlige forhandlingene med dagligvarekjedene (den såkalte høstjakta ) som en vanskelig prosess. De opplevde en konstant og reell trussel om ikke å få inngått avtale eller at viktige produkter ble fjernet fra det obligatoriske sortimentet hvis ikke enighet ble oppnådd. Leverandørene tegnet et bilde der kjedene i økende grad ensidig utformet regien og innholdet i forhandlingene. Dagligvarelovutvalget baserte seg på Matkjedeutvalgets konklusjoner. TORKEL ERNØ PARTNER Torkel Ernø er spesialist i selskapsrett, handel/industri og bank og finans. Han har bakgrunn fra store internasjonale industriselskaper og fra bankvirksomhet, og han har bred erfaring, både nasjonalt og internasjonalt, med å bistå energi- og industriselskaper og finansinstitusjoner i fusjoner, fisjoner, oppkjøp, emisjoner og generelle selskapsrettslige spørsmål. HANS ERIK JOHNSEN PARTNER Hans Erik Johnsen arbeider innenfor immaterialrett, kringkastings-/ medierett, IT/telekomrett, varemerke/ markedsføringsrett og dagligvarebransjen. Han yter også bistand til selskaper i medie/ teknologi/it/telekom sektorene. Johnsen har lang erfaring fra omfattende kontraktsforhandlinger innen disse områdene, herunder fra en rekke større transaksjoner. Utvalgets egne undersøkelser og samtaler bekreftet at den praksis som var påpekt, forekom i markedet, men uten at Dagligvarelovutvalget mente å ha grunnlag for å si noe om utbredelse. Utvalget la til grunn at en del av innvendingene måtte anses som uttrykk for misnøye av kommersiell art, f. eks. med for dårlig oppnådd pris, at ens produkter benyttes som lokkevarer og at en møter konkurranse fra vertikalt integrerte aktører. Samtidig avdekket utvalgets gjennomgang et generelt problem knyttet til usikkerhet om egne og andres forpliktelser i kontrakt, samt usikkerhet knyttet til utnyttelse av innovasjoner og investeringer. Lovforslaget Forslaget til en lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden bygger et stykke på vei på forslaget til regulering fremsatt av Matkjedeutvalget, men inkorporerer et tydeligere forbrukerperspektiv. Utvalget har lagt vekt på at reguleringene som foreslås ikke skal føre til at forbrukerne kommer dårligere ut med hensyn til pris, kvalitet, utvalg og tilgjengelighet. Hovedideen bak loven er at dersom det legges til rette for effektive forhandlinger og kontrakter mellom leverandører og kjeder, vil dette lede til samfunnsøkonomisk effektive løsninger, der overskuddet videreføres til forbrukerne gjennom konkurransen mellom dagligvarekjedene. Et bærende hensyn i forslaget er at lovgivningen skal sette partene i stand til selv å oppnå effektive løsninger, og ikke diktere hva løsningene skal gå ut på. Forslaget innebærer således ingen direkte regulering av maktbalansen eller utfallet av forhandlingene mellom leverandører og kjede. Loven er foreslått å gjelde forhandlinger og kontrakter mellom leverandør og kunde innen både kiosk, bensin og servicehandel, storkjøkken og dagligvareforretninger. Årsaken til at loven er foreslått å få et så vidt anvendelsesområde, er at kontrakter forhandles på tvers av de ulike distribusjonskanalene, og at det i stor grad er de samme aktørene som møter hverandre. I debatten etter Matkjedeutvalgets rapport ble det hevdet av de problemene som var identifisert var ivaretatt i eksisterende lovgivning. Dagligvarelovutvalget foretok på bakgrunn av dette en gjennomgang av lovfestet og ulovfestet kontraktsrett, pristiltaksloven, immaterialrett (herunder markedsføringsloven) og konkurranseloven. Det konkluderes med at denne lovgivningen rammer mange av de enkelttilfeller som er beskrevet i Matkjedeutvalgets innstilling, men at den representerer en tilnærming som ikke er egnet for det «oppdragende» formål som utvalget anser at bransjen har behov for. Det legges til grunn at dagens regler er for fragmentariske og ikke tilstrekkelig presise til å ivareta behovet for regulering av bransjen. Det påpekes også at reglene mangler et overordnet sanksjonssystem. Utvalget foreslår en lov med en generalklausul om god handelsskikk, som fastslår at verdiene redelighet, forutberegnelighet og gjensidig respekt for immaterielle rettigheter skal ligge til grunn for ethvert forretningsforhold. Disse prinsippene følger i dag allerede av eksisterende lovgivning, men utvalget har som nevnt sett et behov for å presisere dette spesielt i forhold til dagligvarebransjen. Videre foreslås det mer spesialiserte presiseringer av denne generalklausulen, blant annet: Krav om informasjonstilgang forut for inngåelse av kontrakter. Begrunnelsen for bestemmelsen er at informasjonssymmetri anses som en grunnforutsetning for at partene skal kunne komme frem til effektive forhandlingsløsninger. Bestemmelsen skal ikke kunne brukes til å kreve opplysninger som den annen part har en berettiget interesse i å holde hemmelig. Krav om avtaler skal inngås skriftlig og klart definere partenes ytelser. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at mye av den misnøyen som har kommet frem kan forklares med uenighet om kontraktsforpliktelser og deres innhold. Krav om at ansvar for svinn og reklamasjoner skal reguleres i avtalen. Det må også avtales frister for oppsigelse og varsling av dellisting av produkter. Forslaget inneholder ikke regler om hvordan disse forholdene skal reguleres. Bakgrunnen for bestemmelsene er at disse elementene anses sentrale, og at manglende regulering av dem kan gi uheldige insentiver som kan redusere forbrukervelferden. Utvidet vern mot kopiering av forretningskonsepter. Bakgrunnen for forslaget er at kjedene i økende grad har egne merkevarer, og at kjedene i denne forbindelse både blir kunde og konkurrent til leverandørene. Utvalget ser et behov for å beskytte leverandørene mot at kjedene utnytter forretningshemmeligheter de har blitt kjent med som kunde, i rollen som konkurrent. Det foreslås opprettet et Handelstilsyn som gis hjemmel til å gi påbud som er nødvendige for overholdelse av loven, fatte vedtak om at det er skjedd en overtredelse av loven samt å ilegge overtredelsesgebyr. Tilsynet skal også på generelt grunnlag overvåke markedet. Tilsynet skal kunne motta anonyme tips og kreve enhver informasjon som er nødvendig for å utføre sine oppgaver. Det foreslås at Handelstilsynet skal være et selvstendig organ, men at det organisatorisk legges til Konkurransetilsynet. Tilsynets vedtak kan påklages til Markedsrådet. Veien videre Oppfølgingen av lovutvalgets innstilling vil skje i et samarbeid mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Det vil bli utarbeidet en proposisjon som fremlegges for Stortinget som vedtar loven. En ny lov vil tidligst kunne tre i kraft i neste år. Det er ikke bare i Norge at man har sett behov for en regulering av dagligvarebransjen. Det pågår et stort arbeid i EU rettet mot matvarebransjen og forholdet mellom leverandørrer og detaljister. I januar 2013 ble det blant annet lagt frem en såkalt Grønnbok om illojal handelspraksis. Trolig vil utviklingen i EU også være retningsgivende for det videre norske arbeidet med en lov om god handelsskikk. 14 wiersholm AGENDA wiersholm.no 15

9 bransje media CANAL DIGITAL OG TV 2 stridsøksen ER begravet En langvarig konflikt mellom Canal Digital og TV 2 er over. Canal Digital er tilfreds med å ha fått på plass en fremtidsrettet og langsiktig avtale med TV 2 som sikrer våre kunder tilgang til alle TV 2s kanaler, sier produktog strategidirektør i Canal Digital Kabel-TV Haakon Li Dragland. Etter omfattende forhandlinger ble Canal Digital og TV 2 i april 2013 enige om en ny treårsavtale om formidling av TV 2s kanaler. Endelig er alle TV 2s kanaler igjen tilgjengelig for Canal Digitals kunder. Avtalen markerer slutten på en syv år lang uenighet mellom partene. Avtalen er dessuten tilpasset en moderne tv-hverdag, som inkluderer nye og fremtidsrettede tjenester, og som gir valgfrihet og fleksibilitet for tv-seerne. TEKST RUNE OPDAHL FOTO istockphoto Som følge av avtalen ble Canal Digitals søksmål mot TV 2 og Staten trukket. Søksmålet hadde sin bakgrunn i Kabeltvistnemndas vedtak fra 2011, som behandlet spørsmålet om hvor mye Canal Digital skal betale til TV 2 for å formidle TV 2s hovedkanal. Kabeltvistnemnda fastsatte vederlaget til et beløp som var over 700 % høyere enn det tidligere nivået. Canal Digital tok ut søksmål med påstand om at vedtaket var ugyldig. Begrunnelsen var at prisøkningen ikke var forsvarlig begrunnet, at vedtaket led av en uriktig lovanvendelse, og at nemnda hadde misforstått de faktiske forholdene. Dette er alle klassiske årsaker Produkt- og strategidirektør i Canal Digital Kabel-TV, Haakon Li Dragland til at forvaltningsvedtak er ugyldige. Fordi Canal Digital og TV 2 nå har inngått avtale som blant annet innebærer enighet om vederlaget, ble imidlertid saken forlikt og rettssaken avlyst. For oss handlet søksmålet om å sikre at lovgivningen anvendes på riktig måte, forteller Dragland. Vi mente at Kabeltvistnemndas vedtak led av feil og at det derfor var ugyldig. Vedtaket gjaldt betydelige summer, og saken var derfor viktig for både oss og TV 2. Men vi foretrekker å oppnå frivillige løsninger og er derfor glade for at vi ble enige med TV 2 før rettssaken tok til. Det er det beste for alle parter, ikke minst tv-seerne. Partenes tidligere uenighet bunnet i forståelsen av åndsverklovens og kringkastingslovens regler om videresending av tv-kanaler. Kringkastingsloven pålegger kabel-tv distributører, som Canal Digital, en plikt til å formidle TV 2s hovedkanal. Åndsverkloven krever at tv-distributører innhenter samtykke fra kringkastere, som TV 2, for å kunne formidle deres tv-sendinger. For dette samtykket forutsettes det at kringkasteren kan kreve et rimelig vederlag. Dragland mener at reglene i åndsverkloven og kringkastingsloven ikke virker helt harmonisert. Hvorfor må Canal Digital innhente TV 2s samtykke for å formidle en kanal som man uansett plikter å formidle? Og finnes det egentlig noe rimelig vederlag for dette samtykket når TV 2 har minst like stor nytte av Canal Digital som den nytten Canal Digital har av TV 2? spør han retorisk. For de andre kanalene gjelder det full forhandlingsfrihet. Blir vi ikke enige om betingelsene for å formidle f.eks. TV Norge eller TV3, står begge parter fritt til å nekte at kanalen blir sendt, forteller Dragland. Det er ingen lovregler som pålegger oss å formidle disse kanalene. Det samme gjelder de andre TV 2-kanalene, men altså ikke TV 2s hovedkanal. Det er for eksempel en av årsakene til at TV 2 Zebra og de andre TV 2-kanalene gikk i svart hos våre kunder i Full forhandlingsfrihet gjelder også på de øvrige distribusjonsplattformene, slik som satellitt og bakkenettet. Her gjelder det ingen formidlingsplikt. Det betyr at aktører som RiksTV og Viasat kan gjennomføre frie forhandlinger med TV 2 og andre kringkastere uten hensyn til noen særskilt lovregulering. Det var Kulturdepartementets allmennkringkasteravtale med TV 2 som ga TV 2s hovedkanal status som formidlingspliktig kanal. - Uten departementets reguleringsiver hadde vi nok unngått en del av den prosessen vi nå har vært igjennom, kommenterer Dragland. Når det er sagt, har vi ikke opplevd noe vesentlig kundefrafall. Vi har derimot opplevd at kundene har støttet oss i vår kamp mot TV 2s krav om økte priser. Det ligger likevel i søksmålet vi anla at vi mener myndighetene burde agert annerledes, både ved inngåelsen av avtalen med TV 2 og ved det etterfølgende vedtaket som ble fattet av Kabeltvistnemnda. Dette er ikke den eneste feiden Canal Digital har hatt med TV 2 i det siste. Bare det siste året har tre andre saker vært til behandling for ulike klageorganer. Vi så oss i fjor nødt til å klage inn TV 2 for Pressens Faglige Utvalg da TV 2 gikk ut og beskyldte oss for sensur fordi våre kunder i en kort periode ikke kunne se TV 2 Nyhetskanalen, forteller Dragland. PFU konkluderte med at TV 2 hadde brutt god presseskikk. TV 2, på sin side, klagde oss inn for Næringslivets Konkurranseutvalg fordi de mente vår kundekommunikasjon hadde vært ulovlig, men TV 2 vant ikke frem med sitt syn her heller. TV 2 tok også ut sak for Kabeltvistnemnda i fjor sommer fordi de mente at vi ikke hadde anledning til å legge kanalen utenfor grunnpakken vår. Også her gikk vi seirende ut. Det har blitt mye tvisteløsninger og forhandlinger i de siste årene. Nå er vi tilfreds med å ha landet avtalen med TV 2 og å kunne tilby våre kunder alle TV 2-kanalene igjen. Vi ser frem til en konstruktiv fremtid uten tilsvarende tvister. Så kanskje jeg bør benytte denne anledningen til å takke våre dyktige interne og eksterne advokater som har bistått oss hele veien sier han og ler. DETTE HAR SKJEDD: Canal Digital Kabel-TV er Norges største kabel-tv distributør, med over kunder (ca 1 million tv-seere). TV 2 AS er Norges største kommersielle kringkaster, med bl.a. kanalene TV 2, TV 2 Zebra, TV 2 Bliss, TV 2 Filmkanalen og TV 2 Nyhetskanalen. TV 2s hovedkanal er en allmennkringkastingskanal. Det vil si at TV 2 i avtale med Kulturdepartementet har akseptert visse innholdsforpliktelser (nyheter, barne-tv mm.) mot at Kulturdepartementet pålegger kabel-tv distributører (bl.a. Canal Digital Kabel-TV og Get) plikt til å formidle kanalen. Kringkastingsforskriften 4-2 pålegger kabel-tv-distributører formidlingsplikt for TV 2s hovedkanal, NRKs kanaler og Frikanalen. Åndsverkloven 45a gir kringkastere enerett til sine tvsendinger. Kabeltvistnemnda er en statlig myndighet som avgjør tvister etter åndsverkloven om videresending av tv-kanaler. Nemndas medlemmer er tidligere Høyesterettsdommer Karin Bruzelius, lagdommer Ingvild Mestad og professor Erling Hjelmeng. Wiersholm bistår Canal Digital Kabel-TV 16 wiersholm AGENDA wiersholm.no 17

10 BRANSJE asset management Nye regler: Begrensning i fradragsrett for renter på konserninterne lån Finansdepartementet har sendt på høring et forslag som innebærer en begrensning i fradragsretten for gjeldsrenter på konserninterne lån. At det kommer nye regler som begrenser fradragsretten for gjeldsrenter, er ingen overraskelse, ettersom mange land har innført slike begrensninger. I vanlig norsk tradisjon foreslås det begrensningsregler som fremstår som strengere enn de regler som er vedtatt i andre land. TEKST TONE KAARBØ Nærmere om forslaget I 2011 ble det innført regler som avskjærer fradragsrett for tap på fordring mellom konsernselskaper. Med forslaget om rentebegrensning mellom konsernselskaper innskrenkes incentivene ytterligere for å yte lån mellom konsernselskaper. Rentebegrensningsregelen gjelder generelt mellom nærstående selskaper, også hvor det er norske selskaper både på långiver- og låntakersiden. I slike situasjoner vil en ubegrenset fradragsrett for gjeldsrenter i liten grad påvirke norsk skatteproveny. Norske konsernselskaper er ikke primærmålgruppen for de nye regler; Finansdepartementet ønsker først og fremst å begrense fradragsretten på gjeldsrenter betalt til utenlandske konsernselskaper. Forslaget innebærer altså likevel en skjerpelse av den totale rentebeskatningen i et norsk konsern, ettersom renteinntektene skattlegges fullt ut hos det långivende selskap, mens fradragsretten begrenses hos det låntakende selskap. På denne måten er de nye reglene av vesentlig betydning for konsernlån hvor de involverte selskaper er skattepliktige til Norge. Det foreslås en sjablonregel for å beregne maksimalt fradrag for rentekostnader på konserninterne lån. Øvre grense for rentefradraget settes til 25 pst av et beregningsgrunnlag, som fastsettes slik: Alminnelig inntekt før rentebegrensning + Rentekostnader + skattemessige avskrivninger - Renteinntekter = Beregningsgrunnlag Rentefradragsbegrensningen beregnes for hvert enkelt selskap. Rentebegrensningen skal ikke foretas dersom et selskaps samlede netto kostnader er lavere enn 1 million kroner. Vurdering av gjeldsbetjeningsevnen er ikke lenger avgjørende. Sentralt i vurderingen av gjeldsrentefradraget etter dagens regler er om rentebelastningen samsvarer med låntakers gjeldsbetjeningsevne. Gjeldsbetjeningsevnen er nær knyttet til selskapets EBITDA (Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization). I forslaget tar Finansdepartementet utgangspunkt i at EBITDA gir uttrykk for gjeldsbetjeningsevnen, men i stedet for å velge den regnskapsmessige EBITDA som utgangspunkt for beregning av rentebegrensningen legges det opp til at det er selskapets alminnelige inntekt etter tilbakeføring av skattemessige avskrivninger og netto rentekostnad som skal være utgangspunkt for vurdering av gjeldsbetjeningsevnen. Valget av alminnelig skattepliktig inntekt i stedet for regnskapsmessig EBITDA kan synes lite gjennomtenkt. Et selskap som har underskudd til fremføring, store skattefrie inntekter som følge av fritaksmetoden eller et nullresultat som følge av avgitt konsernbidrag, vil få en lav alminnelig inntekt. Dette vil medføre en lav renteberegningsramme og et betydelig redusert gjeldsrentefradrag. Dette vil gjelde selv om selskapet har en betydelig regnskapsmessig EBITDA og utvilsomt har gjeldsbetjeningsevne. Store eksterne rentekostnader vil videre spise av fradragsrammen, og medføre at de interne rentene ikke kommer til fradrag. Det foreslås at et avskåret rentefradrag kan fremføres til fradrag de påfølgende fem inntektsår. I noen tilfeller kan det derfor være aktuelt å vurdere salg av aksjer fra det långivende selskap, slik at dette selskapet eier/kontrollerer under 50 pst. Hvem anses som nærstående Det er i utgangspunktet bare fradraget for interne renter som skal begrenses. Med interne renter menes rentekostnad betalt til nærstående person, selskap eller innretning. Det foreslås at bestemmelsen skal omfatte både direkte og indirekte eierskap. En person, selskap eller innretning anses som nærstående til et selskap når vedkommende har direkte eller indirekte eier- og kontrollandel på minst 50 pst. Forslaget inneholder en omgåelsesregel. Dersom lån fra en uavhengig långiver er knyttet til en transaksjon mellom långiver og en nærstående part, vil lånet likevel anses konserninternt. Dette vil for eksempel gjelde lån fra en bank hvor en nærstående har gjort tilsvarende innskudd i banken ( back-to-back -lån). Det fremgår ikke av forslaget om omgåelsesregelen vil ramme garanterte lån. Konsekvenser av forslaget Ved utenlandske oppkjøp av norske selskaper vil oppkjøpet i dag nær uten unntak bli gjennomført ved bruk av et mellomliggende norsk holdingselskap. Det norske holdingselskap kapitaliseres med ekstern gjeld, aksjonærlån og egenkapital. Også for etablerte grenseoverskridende konsernstrukturer har de utenlandske eierselskapene mulighet til å etablere nytt holdingselskap, som kan kjøpe opp det allerede eksisterende norske datterselskapet. Det nyetablerte norske datterselskapet kan finansieres med lån fra den utenlandske eier, og på den måte etablere rentebærende gjeld i det norske holdingsselskapet. Felles for disse hovedstrukturene er at de operative selskaper igjennom konsernbidrag kan redusere sin skattepliktige inntekt samtidig som konsernbidraget hos mottaker kan avregnes mot fradragsberettigede renter på aksjonærlån. Det er denne uthuling av skattefundamentene Finansdepartementet vil til livs, og som de etter å ha vært oppmerksom på problemstillingen i en årrekke plutselig har fått hastverk med å begrense. Større grad av egenkapitalfinansiering? Den foreslåtte rentebegrensningeregelen kan gjøre det mer fordelaktig med større grad av egenkapitalfinansiering. Dersom det låntakende selskapet verken kan fradragsføre renter eller utbytte (for eksempel fordi fradragsrammen er spist opp av renter på eksternt lån), mens det långivende konsernselskapet skattlegges for renteinntekter, men ikke for utbytte vil den totale skattebelastning kunne bli lavere ved egenkapitalfinansiering enn ved gjeldsfinansiering. Det kan også være aktuelt å la det operative selskap i større grad ta opp lån eksternt direkte, i stedet for at holdingselskapet tar opp lån og så låner videre konserninternt. Behov for endret eierstruktur? Forslaget innebærer bare begrensninger i fradragsretten for renter på lån gitt av nærstående. Dersom lån gis til selskap med spredt eierskap, slik at ingen av aksjonærene eier eller kontrollerer over 50 pst av selskapet, og aksjonærene seg imellom heller ikke anses som nærstående, vil det låntakende selskap i utgangspunktet ha rett til å fradragsføre hele rentekostnaden. I noen tilfeller kan det derfor være aktuelt å vurdere salg av aksjer fra det långivende selskap, slik at dette selskaper eier/kontrollerer under 50 pst. For konsernselskaper vil det kunne være hensiktsmessig allerede nå å vurdere mulige endringer i låneavtaler, alternative finansieringsmåter eller endringer i eierstruktur. Forholdet til dagens regler Skattelovgivningen inneholder allerede i 13-1 en bestemmelse som kan begrense gjeldsrentefradraget på gjeld til nærstående. En begrensning etter denne bestemmelsen er skjønnsbasert, og vanskelig å praktisere for skattemyndighetene. Ved å foreslå en konkret begrensningsregel reduseres den skattemessige usikkerhet, og forutberegneligheten øker. Videre vil rentebegrensningen virke likt for alle. I dag kan det være noe vilkårlig hvilke selskaper som blir gjenstand for skatteetatens oppmerksomhet grunnet høye rentefradrag på konserninterne lån. En kan stille seg spørsmål ved hvorfor det er politisk vilje til å innskrenke konsernselskapers rett til å selv bestemme om det skal ytes egenkapital eller fremmedkapital ved finansiering av konsernselskaper, og hvilket selskap i konsernstrukturen som skal være låntaker hvis det skal tas opp eksternt lån, så lenge dette gjøres på markedsmessige vilkår. Regelen om rentebegrensning foreslås gitt virkning fra 1. januar Regjeringen har også varslet andre regelendringer i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet for Med et stortingsvalg imellom er det derfor stor usikkerhet til hvordan detaljene i rentebegrensningsregelen til slutt vil bli. Med bakgrunn i de høringsuttalelser som forventes å komme, er det grunn til å håpe at det blir endringer i forslaget før det sendes til Stortinget. Høringsfristen er satt til 24. juni KOMMENTAR DE NYE REGLENE VIL FÅ STOR BETYDNING HARALD HELLEBUST Partner HARALD WILLUMSEN Partner Lederen av Wiersholms bransjeteam for Asset Management, Harald Hellebust, og skatteekspert Harald Willumsen tror de nye forslagene knyttet til rentefradrag vil få stor betydning for hvordan transaksjoner struktureres og finansieres fremover. Dertil vil bestemmelsene, hvis de vedtas, få stor betydning for bestående strukturer. Selv om reglene blir innført for å hindre at norske selskaper blir belastet renter på lån fra utenlandske eiere, er reglene generelle, og vil også ramme rentekostnader på gjeld til norske nærstående selskaper og private eiere. Disse kan risikere å komme i en posisjon hvor renteinntekter blir fullt ut skattepliktig selv om låntager ikke får fullt fradrag for rentekostnadene, sier Willumsen. Reglene vil få stor effekt på finansiering av oppkjøp, fortsetter Hellebust. Vi tror at egenkapital i større grad enn tidligere vil bli brukt til å finansiere oppkjøp. Videre kan det skje endringer på långiversiden for den del av finansieringen som tidligere var skaffet til veie ved aksjonærlån slik at lånet ikke lenger kommer fra nærstående. Det er viktig å være tidlig ute med å tilpasse seg nye regler selv om disse først er foreslått å tre i kraft 1. januar Vi ser allerede nå at aktører innretter seg som om de nye reglene vil bli innført. Beregningsgrunnlaget for rentebegrensningen er en beregnet skattemessig EBITDA. Denne størrelsen blir sterkt påvirket av inntekter omfattet av fritaksmetoden, og reflekterer ikke låntagers gjeldsbetjeningsevne, avslutter Willumsen. Selv om reglene blir innført for å hindre at norske selskaper blir belastet renter på lån fra utenlandske eiere, er reglene generelle, og vil også ramme rentekostnader på gjeld til norske nærstående selskaper og private eiere. 18 wiersholm AGENDA wiersholm.no 19

11 sector shipping From left, Partner in Wiersholm and Head of Shipping Group, Nicolay Vold and Wiersholm lawyer and solicitor of England and Wales, Helen Jørgensen, share their views on the shipbuilding industry. SHIPBUILDING The market for newbuild contracts for all types of vessels is becoming active, once again. We look at how to maneuver amongst alternative contract structures. text helen michelle jørgensen photo Annett Aabel Many newbuild contracts, followed by many cancellations. The boom in shipbuilding orders for all classes of ships in the period , was followed by the fall in freight rates and financial problems at some shipyards, especially greenfield shipyards, which lead to the cancellation of many shipbuilding contracts with a large number of references to arbitration. Common features of disputes included alleged failure to meet deadlines for stages of construction, allegations that delays were not excusable as force majeure or permissible delays, and allegations that ships did not comply with the specifications. In the case of cancellation due to delays, one argument from builders has been that owners were not entitled to cancel because their acts had prevented completion of the vessel, relying on the so called prevention principle. There are still a number of on-going arbitrations in relation to the cancellation of contracts entered into during the last order boom. In the aftermath of the financial crisis, shipbuilding became more of a buyer s market, with builders contracting at prices little above cost to secure orders. As a result, we are now seeing renewed activity with many owners placing newbuild orders. NEWBUILDCON, BIMCO s newbuilding contract was adopted in 2007 with a lot of fanfare and praise, as being a well-structured, balanced and clearly written newbuilding contract for international use, with a hope that it would eventually be accepted in the shipping community. The response from the industry was less enthusiastic, and despite the fact that NEWBUILDCON was heralded as the new international standard shipbuilding contract it is not seen so much in practice, and its main industry rival, the SAJ Form (or variations on that form), is what we see most. This is probably due to many newbuilds being constructed in China, Korea and Japan where the builders still prefer to use their own standard forms. Builder s market to owner s market. In the boom slots were in demand and it was a builder s market. As a result the shipbuilding contracts became more builder friendly. Initially, in the current market, builders were reluctant to change the contract terms but were willing to recognize the changed market in the pricing structures, both with respect to the total amount and the percent of pre-delivery instalments. However, we are seeing now that builders, especially privately owned shipyards, but also some state owned shipyards, are prepared to deviate from their standard form to adapt to the current market and take account of buyer s reasonable points. Know your client. Nowadays banks are more cautious and are obliged to follow strict know your client rules. A consequence of the changed banking rules can affect the method of payment for the final delivery instalment. Typically contracts based on the SAJ Form have provided for an irrevocable cash deposit in the name of the buyer placed in the builder s bank, in a range of somewhere 3 or 10 days before scheduled delivery, to be released on delivery. NEWBUILDCON has a similar arrangement. This scheme pre-dates the tightening of bank rules due to money laundering regulations, and can be unsatisfactory from a buyer s point if the receiving bank cannot hold the funds for long in a suspense account to the order of the buyer. From the buyer s point of view, if the payment goes into the builder s bank account, it could become part of the assets of the builder in the event of insolvency (depending on the insolvency laws of the country in question), and setting up an account in the name of the buyer may be time-consuming/difficult. Alternative methods of payment of the final instalment can include, pre-positioning the funds, payment letter from the buyer s bank, letters of credit, or escrow arrangements, although the latter can be cumbersome for the parties also due to the new bank rules for opening accounts and know your client checks. BIMCO s SALEFORM 2012 addresses this by allowing for the deposit holder not to be a bank. A shortage of refund guarantees has also been a recent feature. We see, especially in China, it can be difficult for builders to get refund guarantees. Refund guarantees are an essential element of a shipbuilding contract, being the security that protects the pre-delivery instalments that the buyer has to make, so that if something goes wrong the buyer is put back into the position it was in when it entered into the contract. Builders who are in financial difficulties and struggling can find it difficult to get refund guarantees due to their own situation. It has also been rumoured to be the case in China, that the banks prioritise state owned shipyards and Chinese buyers for the issue of refund guarantees. Getting the changes you want. Recent experience shows that builders are now prepared to accept changes from their standard form. Achieving this starts at an early point - when a letter of intent is signed. It is all too easy to find the parties agreeing that the new contract shall be based on the last contract between them, which if it were from the period between 2003 and 2008 would probably not be a good starting point now. Care should therefore be taken in connection with how the letter of intent is worded to give the buyer flexibility to propose changes without meeting the response but we agreed it should be the same terms as the last one. In today s market, as slots are getting tighter, the trend that builders are agreeable to changing their standard forms may be short lived. Shipyards are filling up their order books and as a result builders may be less willing to deviate from their own standard forms. Lessons have been learnt from the disputes which followed the financial crisis and in the current market whilst both builders and buyers should consider the shipbuilding contract in a wider perspective, to achieve a balanced contract which takes account of the current realities, and the reasonable position and concerns of both parties, owners should continue to propose the changes they want to see. A final word: Past practice has often been for the parent company in a group to enter into the shipbuilding contract with the intention of establishing a special purpose company later to assume the role of buyer, with the buyer sometimes described X Shipping Ltd. or its nominee. It is important to consider at an early stage if the buyer may wish to transfer the shipbuilding contract to a new buyer in the same group. To transfer rights and obligations requires the consent of the builder, and the builder, the buyer and the new buyer must enter to a tripartite agreement (under English law called a novation agreement). A request for the builder to consent to a transfer can result in the builder seeking to negotiate some form of advantage such as a price increase or a postponed delivery. In addition a novation agreement has consequences for the guarantees and to make sure the guarantees remain effective and valid the bank which has issued the refund guarantee will then need to acknowledge and consent to the novation. It is therefore recommended that the special purpose company which will be the buyer enter into the shipbuilding contract. 20 wiersholm AGENDA wiersholm.no 21

12 bransje Industri Norcem-saken illustrerer en klar mangel ved straff som virkemiddel.nemlig at det ikke nødvendigvis bidrar til læring foretaksstraff: HVEM HAR ANSVARET? Høyesteretts dom i Norcem-saken baner veien for å straffe foretak selv om foretaket ikke kan bebreides, og selv om retten ikke kan peke på hva som burde ha vært gjort annerledes. tekst aud kinsarvik gravås foto istockphoto JAN FOUGNER PARTNER Jan Fougner arbeider med konflikt- og krisehåndtering. Han er spesialist på prosedyre og arbeidsrett, og har omfattende erfaring fra en rekke høyprofilerte saker som involverer rettslige, politiske og omdømmemessige risiki der han har bistått styre og ledelse i private og offentlige virksomheter. I tillegg arbeider han også med kontraktsrett, petroleumsrett, forvaltningsrett, miljørett og erstatningsrett. AUD KINSARVIK GRAVÅS ADVOKAT Arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og prosedyre. Hun bistår klienter i forbindelse med ansettelsesprosesser, nedbemanninger og virksomhetsoverdragelser. Hun har erfaring med tvisteløsning og prosedyre innenfor flere rettsområder, som arbeidsrett og fast eiendoms rettsforhold. ARBEIDSULYKKE Høyesterettssaken gjaldt en arbeidsulykke ved Norcem Brevik AS anlegg for produksjon av sement. En driftsoperatør ved bryggeavdelingen falt ni meter ned, og ble varig ufør. Grunnen til at han falt, var at han i strid med instruks hadde klatret over rekkverket for å stake opp et nedfall fra en usikret plattform. Han var heller ikke sikret med sele, slik instruksen tilsa. Høyesterett dømte Norcem til å betale en bot på kroner. De la i sin begrunnelse vekt på at fallulykker er et stort problem i arbeidslivet, og at dette i seg selv tilsier bruk av straff. Retten la videre vekt på at foretaket burde ha gjort mer for å avdekke at arbeidsoperasjoner ble utført på en måte som var i strid med instruks, og som var farlig for arbeidstakerne. Advokat Jan Fougner i Wiersholm forsvarte Norcem i Høyesterett. Det er stor enighet i norsk arbeidsliv om at det er et overordnet mål å forhindre arbeidsulykker. Alvorlige arbeidsulykker medfører store menneskelige og økonomiske kostnader både for den enkelte arbeidstaker, deres pårørende, foretaket og samfunnet for øvrig. Wiersholm opplever at de fleste arbeidsgivere derfor arbeider seriøst og målrettet for å forhindre ulykker, og at det nedlegges store ressurser for å skape et tryggere arbeidsliv. Som et resultat av dette arbeidet har antallet dødsulykker i arbeidslivet blitt halvert fra 70-tallet frem til i dag. STRAFF SOM VIRKEMIDDEL Et helt grunnleggende spørsmål er om økt bruk av straff faktisk bidrar til å forhindre arbeidsulykker. Tradisjonelt har det vært en forutsetning for å straffe foretaket etter en arbeidsulykke at det har gjort noe annet eller mindre enn det som må forventes. I Norcem-saken har ikke Arbeidstilsynet og påtalemyndigheten klart å vise hva som konkret burde vært gjort annerledes. Det var heller ikke konkrete mangler ved Norcems HMS-system, tvert imot mente retten at det var omfattende og tilfredsstillende. Det grunnleggende formålet med straff er å styre adferd. Men det er ikke grunn til å tro at straff vil få verken den individuelle arbeidsgiver eller arbeidsgivere generelt til å handle annerledes når ingen vet hva som i så fall skulle vært gjort annerledes. Bøter blir da ikke annet enn regninger som må betales. Norcem-saken illustrerer en klar mangel ved straff som virkemiddel. Nemlig at det ikke nødvendigvis bidrar til læring. Når ulykker skjer på andre livsområder, som for eksempel i luftfarten, vil det bli nedsatt en havarikommisjon som undersøker hva som var årsaken til ulykken. En slik undersøkelse skal ikke bare avdekke hvem som har ansvaret, men også hjelpe de involverte og alle andre aktører til å unngå tilsvarende ulykker i fremtiden. En ordning som sørger for at alle sammenlignbare foretak får anledning til å lære av hendelsen for å forhindre ulykker i fremtiden er dessverre helt fraværende i arbeidslivet. Når et foretak straffes, er det ingen automatikk i at årsaksforholdet blir klarlagt på en måte som gjør det mulig å sette inn egnede tiltak for å øke sikkerheten. En annen uønsket konsekvens av straff kan være at foretakene ikke tør å være åpne overfor egne arbeidstakere, tilsynsmyndigheter og publikum. Det fremmer ikke sikkerhet, fordi samarbeid og dialog er helt nødvendig for å avdekke og redusere risiko. Foretaksstraff etter arbeidsulykker kan selvsagt være en riktig reaksjon mot arbeidsgivere som ikke tar arbeidstakernes helse og sikkerhet på alvor. Med økonomiske nedgangstider og høy arbeidsledighet i Europa er det grunn til å frykte at enkelte arbeidstakere vil gå på akkord med sikkerheten. Da har Arbeidstilsynet og påtalemyndigheten en viktig oppgave i å slå ned på brudd og opprettholde den høye standarden de aller fleste aktører i arbeidslivet arbeider for. Men for det store flertall av arbeidsgivere er det viktigste å forstå hva som kunne vært gjort annerledes, og få anledning til å lære av det. KOMMENTAR David Verdú fabrikkdirektør ved Norcem Brevik Vi er en seriøs virksomhet som arbeider hardt for å forhindre ulykker, og sikter mot en nullskadevisjon. Men vi gjør ikke det på grunn av dommen fra Høyesterett, snarere tvert imot. Vi opplevde dommen fra Høyesterett som urimelig og meningsløs. En god HMS-kultur skal være rapporterende, rettferdig, fleksibel og lærende. Når Høyesterett ikke kan peke på hva vi burde gjort annerledes, virker det negativt for en bedrift som arbeider for en god HMS-kultur. Heldigvis har vi som organisasjon klart å legge straffen fullstendig til side, slik at vi kan utvikle oss positivt uten at de negative signalene fra dommen hindrer oss. 22 wiersholm AGENDA wiersholm.no 23

13 bransje energi OMSTILLING MÅ TIL! Vannkraftproduksjon og annen energirelatert virksomhet har gjennom årtier vært en utbyttemaskin for Staten og en rekke kommunale og fylkeskommunale eiere. Også i kraftbransjen er det imidlertid nye tider og nye utfordringer for selskapene og deres eiere: Et sentralt element er at investeringene i utvikling og vedlikehold av nettet gjennom mange år har vært for lave, slik at bransjen nå står foran store investeringer. Ved siden av dette har kraftprisene gått betydelig ned, blant annet som følge av (til dels subsidierte) investeringer i ny fornybar produksjon og en lavere innenlands etterspørsel. Arvesølvet vannkraften vil selvsagt forbli en ualminnelig verdifull naturressurs, men også kraftbransjen må være forberedt på omstilling. Lederen for Wiersholms bransjeteam for fornybar energi, Inge Ekker Bartnes, har utfordret den nytilsatte konsernsjefen i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), Christian Stav, til å utdype dagens utfordringer og hvordan NTE møter dem. TEKST INGE EKKER BARTNES FOTO getty images Nord - Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS er et av landets største e-verk - både som kraftprodusent, kraftomsetter og netteier. Kjernevirksomheten er energiproduksjon og omsetning, nett og elektroentreprise. NTE er organisert som et konsern med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS som morselskap. NTE eies i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har hovedkontor i Steinkjer og i tillegg butikker, produksjonsanlegg og installasjonsavdelinger/enheter over hele Nord- Trøndelag fylke og en installasjonsavdeling i Trondheim. NTE har målte strømanlegg. Konsernet har til sammen vel 900 ansatte og en årlig omsetning på i størrelses-orden 3,5 milliarder kroner. Konsernsjef Christian Stav, 44 år, har etter sin tiltredelse uttalt at NTE, gjennom vilje til omstilling, fortsatt har de mest interessante årene foran seg. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et av landets største e-verk, både som kraftprodusent, kraftomsetter og netteier. Kjernevirksomheten er energiproduksjon, nett, energiomsetning, elektroinstallasjon og bredbånd. NTE er organisert som et konsern med Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS som morselskap. NTE eies i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet har hovedkontor i Steinkjer og produksjonsanlegg og nett- og installasjonsavdelinger/-enheter over hele Nord-Trøndelag fylke. NTE har over nettkunder med strømmåler. Konsernet har vel 900 ansatte og en årlig omsetning på i størrelsesorden 3,5 milliarder kroner. NTE har vært et av de større lokomotiv i næringslivet i Nord-Trøndelag i lang tid. Selskapet har levert gode resultater, vært ansett som en god og trygg arbeidsplass og har vært innovativ i mange sammenhenger. Den nytilsatte konsernsjefen, Christian Stav, 44 år, har etter sin tiltredelse uttalt at NTE, gjennom vilje til omstilling, fortsatt har de mest interessante årene foran seg. Vi utfordret Christian Stav til å utdype dette, særlig hans uttalelser om omstilling og nytenkning. Hvorfor endres kursen nå? Christian Stav mener at det er både et privilegium og et stort ansvar å få videreutvikle NTE, som representerer Nord-Trøndelags arvesølv. Han ønsker seg et mer fremoverlent NTE som er ledende i sin bransje, både når det gjelder effektivitet og lønnsomhet. - Det framtidige NTE vil være nokså annerledes organisert enn det vi har sett tidligere, påpeker Stav. Stav beskriver et reorganisert NTE med tre forretningsområder som samsvarer med kjernevirksomheten. - Produksjon omfatter naturlig nok all vår energiproduksjon, hovedsakelig vannkraft. Forretningsområdet Distribusjon er vårt nettselskap, som også har fått ansvaret for testingen av nye og avanserte målesystemer gjennom Demo Steinkjer. Nettselskapet skal både være effektivt og samtidig ha en beredskap god nok til å møte samfunnets og kundenes forventninger om et pålitelig strømnett. Til sist omfatter vårt forretningsområde Marked dagens NTE Marked AS med kraftsalg, fiberbredbånd, kundeservice og NTE Elektro. I tillegg har vi lagt vår vindkraftsatsing i et eget selskap, Sarepta Energi AS, som vi eier 50:50 sammen med TrønderEnergi. - Konkurransekraften må styrkes betydelig gjennom omstilling. Skal NTE også i framtiden være en viktig bidragsyter i det nordtrønderske samfunnet, må selskapet bli mer forretningsorientert både i kultur og handling, sier Christian Stav. - Ved at vi konsentrerer oss om kjernevirksomheten, får vi også en slankere, enklere og mindre topptung organisasjon. Eksempelvis er antall direktører redusert kraftig. Når alle funksjoner i konsernledelsen er på plass, vil det være bare 1/3 så mange direktører i NTE som det var for noen år siden. Og da er det ikke snakk om kosmetiske tittelendringer, det er en reell slanking av lederfunksjonene i toppen av organisasjonen, sier Stav. I løpet av de kommende årene blir det også færre ansatte i hele konsernet. Prognosene fra resultatforbedringsprogrammet viser at det dreier seg om noe over 100 årsverk (altså i overkant av ca 10 %) i løpet av et par år. Reduksjonen skjer både gjennom salg av virksomhet til andre, naturlig avgang og nedbemanning. - Det er en sterkt fallende og langsiktig lav kraftpris som er bakteppet for en rekke grep som er tatt i NTE det siste året. Og ikke bare i NTE, flere av våre kolleger rundt om i landet gjennomfører nå liknende omstillinger for å tilpasse organisasjonen til lavere strømpriser, sier Stav. Ved siden av framtidig strømpris, ligger for NTEs vedkommende også noen viktige strategiske valg som ble gjort i fjor sommer, til grunn for endrings- og forbedringstiltakene. - Kort sagt handler disse valgene om å avklare hva som skal være vårt framtidige strategiske fokus, hva vi skal drive med, og ikke minst hva vi ikke skal engasjere oss i. Vi løfter fram det som er vår kjernevirksomhet og gjør denne så effektiv som mulig, fremhever Stav. - Alternativet til omstilling og utvikling på alle nivå er for meg stagnasjon, forvitring og utrygge arbeidsplasser, sier Stav. - Vi skal ha fokus på kjernevirksomhet, som skal utvikles gjennom kontinuerlig forbedring av driften. Dette skal sikre framtidig lønnsomhet, selv med lave kraftpriser, sier han. Til slutt; Hvis du skulle se inn i glasskulen i forhold til NTE og selskapets posisjon i markedet, hva er status i 2020 for NTE? Christian Stav svarer med å sitere fra en tale som NTEs styreleder holdt for eier tidligere i år. - Målet med de grep vi gjør, er at vi i 2020 skal være en av landets mest lønnsomme kraftprodusenter. Vi skal også være et av landets mest effektive nettselskaper. NTE skal dessuten være et kundenært energiselskap som leverer produkter og tjenester våre kunder etterspør, i dag innebærer dette kraftsalg, fiberbaserte bredbåndstjenester og elektroinstallasjoner, avslutter Stav. 24 wiersholm AGENDA wiersholm.no 25

14 bransje eiendom NÆRINGSEIENDOM Hva rører seg i 2013? Markedet for næringseiendom er som andre markeder konjunkturutsatt. I etterkant av finanskrisen i 2008 har det generelle inntrykket lenge vært at manglende tilgang på fremmedkapitalfinansiering har bidratt til å redusere temperaturen i markedet. TEKST christine liæker lindberg FOTO ryan McVay/getty images og MOMENT TOM RUNE LIAN PARTNER Arbeider hovedsakelig med fast eiendom, med vekt på transaksjoner, drift og utvikling innenfor næringseiendom. STÅLE O. MELENG ADVOKAT Arbeider hovedsakelig med næringseiendom, med hovedvekt på transaksjoner, utleie og forvaltning samt strukturering av eiendomsprosjekter. Dette har skapt grobunn for andre finansieringsformer, og obligasjonsfinansiering har kommet høyere på agendaen for mange eiendomsaktører. Samtidig viser situasjonen at det å ta vare på lange og gode relasjoner i finansieringsmarkedet er like viktig for eiendomsaktører som for andre forretningsdrivende. Fjoråret var litt avventende til å begynne med, men markedet tok seg veldig opp mot sommeren. Ut over høsten og frem mot årsskiftet viste tiltagende oppdragsmengde knyttet til transaksjoner (særlig kjøp og salg) at optimismen i markedet definitivt var til stede. Inngangen til 2013 har så langt vært lovende. Vårt inntrykk er at finansieringsmarkedet fungerer, selv om det selvsagt er et helt annet bilde nå enn det vi opplevde i årene forut for Senioradvokat Ståle O. Meleng arbeider sammen med Tom Rune Lian på næringseiendom, og dekker alle aspekter knyttet til erverv, utvikling, drift, finansiering og salg i et stadig mer krevende marked. Trenden er at flere av aktørene i næringseiendomsmarkedet går inn i investeringene med en filosofi som likner på det vi ellers ser i PE-markedet, sier Meleng. Ofte utøver investor enten alene eller sammen med engasjerte rådgivere et aktivt eierskap, i motsetning til de rent finansielle plasseringene der investor ikke nødvendigvis har noe forhold til eiendomsdriften. Både Meleng og Lian har lang erfaring fra eiendomssyndikeringer, og har over tid notert en utvikling der de tradisjonelle aktørene på tilretteleggersiden har bygget opp fondsstrukturer og innhentet investeringsmandater som legger til rette for aktiv eierstyring og realisering av utviklingspotensial. Merverdiavgift og skatt er også forhold som opptar eiendomsaktørene. Dette har ikke blitt mindre komplisert med årene, sier advokatfullmektig Jens S. Ryland. Ryland arbeider med merverdiavgift og eiendom, og er knyttet til Wiersholms avdeling for Næringseiendom. Merverdiavgift har blitt en klassiker. Vi ser stadig at det enten gjennom tidligere avtaler eller ved faktiske handlinger er gjort disposisjoner som innebærer en ufordelaktig avgiftsmessig håndtering for en av partene eller begge parter i en transaksjon eller i et leieforhold. Som regel handler dette om mangel på informasjon og kunnskap, fortsetter Ryland. Det finnes mange eksempler på at kostnader kunne vært unngått dersom partene hadde hatt oversikt og basiskunnskap forut for en investeringsbeslutning eller en avtaleinngåelse. Her står justeringsreglene sentralt. Reglene er kompliserte, og vi tror den siste klargjøringen knyttet til refusjonsretten er et steg i riktig retning for å få et mer forutsigbart og håndterlig system. Vi ser positivt på fremtiden, konkluderer Lian. Vi ser også tendenser til at utenlandske investorer er på vei tilbake. Forventningen om at flere av de større eiendomsfondene har til hensikt å selge seg ned (eller helt ut) i årene som kommer, tror vi bidrar til et fornuftig omsetningsnivå i årene som kommer. Det er også høy aktivitet på leiemarkedet, og mange aktører etterspør spesialistkompetanse i leiesøks- og leieforhandlings-prosessen. JENS S. RYLAND ADVOKATFULLMEKTIG Jobber i hovedsak med spørsmål knyttet til merverdiavgift. Han har lang erfaring med avgiftsrettslige problemstillinger fra så vel Skattedirektoratet som det private næringsliv. 26 wiersholm AGENDA wiersholm.no 27

15 bransje eiendom MVA JUSTERINGSREGLENE VED EIENDOMSOVERDRAGELSE Justeringsreglene for fast eiendom er regler om korreksjon justering av den opprinnelige avgiftsbehandlingen som følge av begivenheter som inntreffer innen 10 år etter fullføring av aktiveringspliktige arbeider på fast eiendom. Slike etterfølgende begivenheter kan gi utleier rett til mer fradrag enn hva som var tilfellet da merverdiavgiften ble pådratt eller innebære plikt til tilbakebetaling av fradragsført inngående avgift. a) Overdragerens og mottakerens navn, adresse og organisasjonsnummer b) Opplysninger som nevnt i første ledd bokstav a til f c) Overdragerens og mottakerens fradragsrett ved overdragelsen angitt i prosent d) Resterende justeringsbeløp for mottakeren e) Angivelse av beløp for den justeringsplikten som overføres f) Hvordan inngående merverdiavgift fordeler seg på de ulike delene av kapitalvaren ved overdragelse som gjelder kapitalvare som nevnt i Merverdiavgiftsloven 9-1 annet ledd bokstav b. TEKST tom rune lian og JENS RYLAND Krav til formaliteter ved overdragelse av eiendom Justeringsreglene for fast eiendom trådte i kraft Den senere tiden har avgiftsmyndighetene etterberegnet merverdiavgift og pålagt justering i saker der det ikke foreligger særskilt justeringsavtale med innhold i tråd med reglene som følger av merverdiavgiftslovgivningen. Salg, fusjon, fisjon, virksomhetsoverdragelser eller bytte av leietaker med annen avgiftsstatus enn opprinnelig leietaker er eksempler på hendelser som kan utløse rett eller plikt til justering. Det oppstår plikt til å justere inngående merverdiavgift når fast eiendom overdras. Det er imidlertid åpnet for at både rett og plikt til å justere overføres til kjøper/mottaker av byggetiltaket. Ved overføring av justeringsrett og plikt skal selgeren foreta en samlet justering for de endringer som skjer i hans eiertid, mens kjøperen får rett og plikt til å justere for hendelser som skjer deretter. Streng praktisering av formkravet I to saker for Klagenemnda for merverdiavgift ble det pålagt justering fordi det ikke forelå justeringsavtaler som oppfyller formkravene i mvaforskriften. Sakene gjaldt eiendomsoverdragelse ved salg og fusjon. I begge tilfellene var det gjort påkostninger på eiendommene før overdragelsen. Eiendommene var leid ut til avgiftspliktig virksomhet, slik at utleier hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift. Leieforholdene fortsatte også etter overdragelsen. Idet både salg og fusjon er ansett som justeringsutløsende hendelser, skal fradragsført inngående merverdiavgift tilbakeføres ved salget/ fusjonen, med mindre det er inngått avtale om at kjøper/mottaker overtar justeringsforpliktelsene. Det forelå ingen egen avtale om overføring av justeringsforpliktelsen til mottaker på tidspunktet for overdragelse i nærværende saker. I den ene saken forelå det en generell kjøpekontrakt med følgende presisering inntatt i kjøpekontrakten: Kjøper overtar justeringsforpliktelsen i forhold til fradragsført merverdiavgift på de investeringer selger har foretatt i forbindelse med ombygging av eiendommen til leietakers virksomhet. Det er en forutsetning at kjøperselskapet er registrert i merverdiavgiftsregisteret. Det ble ikke inngått noen særskilt justeringsavtale. To år etter overdragelsen ble det i tillegg utarbeidet en justeringsoppstilling. I den andre saken forelå det en generell fusjonsavtale med angivelse av at alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser skulle overdras, men ingen særskilt justeringsavtale. Klagenemnda for merverdiavgift konkluderte i begge sakene (dissens 4/1) med at justering skulle skje fordi det ikke forelå noen justeringsavtale med innhold samsvarende med kravene i forskriften. Mindretallet uttalte at kjøpsavtalen/fusjonsavtalen var tilstrekkelig til å oppfylle kravene til en justeringsavtale. Flertallet konkluderte med at for å unngå justeringsplikt kreves en avtale med det innholdet som er angitt i i forskrift til Merverdiavgiftsloven. Det oppstår plikt til å justere inngående merverdiavgift når fast eiendom overdras. Det er imidlertid åpnet for at både rett og plikt til å justere overføres til kjøper/mottaker av byggetiltaket. Kort om formkravene For å unngå diskusjoner med skattekontoret anbefales at det ved eiendomsoverdragelser utarbeides justeringsavtaler, som oppfyller de særskilte formkravene som følger av forskrift til Merverdiavgiftsloven 9-3-3: En overføring av justeringsplikten skal dokumenteres med en skriftlig underskrevet avtale med opplysninger om: Plikt til å oppbevare dokumentasjon Den avgiftspliktige har plikt til å oppbevare dokumentasjon om eiendomsoverdragelsen og justeringsforpliktelser i inntil ti år etter siste år i justeringsperioden. Slik dokumentasjon vil for eksempel være: Oversikt over bruken av bygget eller anlegget, dokumentasjon av avgiftsbehandlingen ved anskaffelsen av byggetiltaket, avtale/oppstilling i forbindelse med overføring av justeringsforpliktelse eller justeringsrett. Overdragers plikt til å tilbakebetale merverdiavgift på byggetiltak kan unngås på følgende vilkår: 1. Ny eier må være registrert i Merverdiavgiftsregisteret for frivillig utleie av fast eiendom senest innen utgangen av samme avgiftstermin som overdragelsen skjer 2. Det må inngås avtale mellom overdrager og ny eier om at ny eier påtar seg overdragers justeringsforpliktelser 3. Avtale som nevnt i nr 2 må være skriftlig og signert av begge parter 4. Avtale som nevnt i nr 2 må inngås senest innen utløpet av oppgavefristen for den avgiftstermin overdragelsen skjer 5. Ny eiers bruk av eiendommen til avgiftspliktige formål er (minst) like omfattende som overdragerens bruk av eiendommen til avgiftspliktige formål 6. Det utarbeides en oppstilling ihht forskrift til merverdiavgiftsloven (se over). Oppstillingen må utarbeides innen utløpet av oppgavefristen for avgiftstermin overdragelsen skjer Med en travel hverdag er det vanskelig å rekker over alt. Vi tilbyr derfor 90 minutter faglig oppdatering og lunsj med aktuelle teamer tilpasset en bedriftsadvokats hverdag. Seminarene avholdes første onsdag i måneden fra i Wiersholms lokaler. Høstens seminarrekke er på plass i begynnelsen av august. For mer informasjon og påmelding til våre lunsjseminarer se: wiersholm.no/seminarer FOTO Yuji Sakai/GETTY IMAGES 28 wiersholm AGENDA wiersholm.no 29

16 TCA OO M P B wiersholm ansatte BOOT CAMP EN KICK START FOR Å KOMME GODT I GANG LA UNCH JANNICKE EILERTSEN, ADVOKATFULLMEKTIG Hva slags forventninger hadde du til Boot Camp? Jeg hadde store forventninger til Boot Camp, selv om det var første gang det skulle arrangeres. Jeg vet jo at Wiersholm er kjent for å være veldig dyktig på kombinasjonen faglig + sosialt (les: Summer School), og at det ligger enormt mye arbeid og planlegging bak slike opplegg. Jeg gledet meg til noe nytt og spennende, det var jo mye uvisshet knyttet til hva som virkelig lå i navnet Boot Camp! En helg på Dr. Holms med en god og humørfylt gjeng skaper jo også visse forventninger til det sosiale. Når nye kollegaer er på plass i Wiersholm er det et mål for oss at de kommer i gang og blir en del av organisasjonen så raskt så mulig. Tradisjonelle introduksjonsprogrammer har gjerne fokus på at de som er nye får en innføring i hva som er arbeidsoppgavene og man presenteres for organisasjonens visjoner og strategiske grunnlag. Wiersholm ønsker å utvikle et introduksjonsprogram som strekker seg langt utover dette, et onboardingprogram. Et program for å få de nyansatte raskt i gang, til å mestre organisasjonskulturen, og til å føle seg som en viktig del av virksomheten. Utfallet av dette ble blant annet Wiersholm Boot Camp som gikk av stabelen i vinter. Vi tok en prat med noen av deltakerne, for å sjekke hva de tar med seg fra Boot Camp og videre inn i arbeidslivet. tekst OLE KRISTIAN JONSRUD foto istock OG MOMENT Hvorfor mener du det er viktig med et slikt arrangement for de nyansatte? Jeg tror Boot Camp er et viktig arrangement fordi det først og fremst er en helg i fine omgivelser med mange andre i din situasjon (nyansatte), kombinert med noen mer erfarne ansatte. Dette skaper et forum for diskusjoner av spørsmål som ofte dukker opp som nyansatt, hvor alle kan komme med sine innspill og tanker og erfaringer. I tillegg får man mange gode (grunnleggende) tips, alt fra hvordan man skal takle vanskelige situasjoner/dilemmaer, til hvordan man best skal kunne forberede seg på en sivil sak eller på hva en DD egentlig innebærer. I tillegg er det en ypperlig arena for å bli bedre kjent med Wiersholm-gjengen: kollegaene dine og da særlig de som jobber i en annen avdeling som du kanskje ikke har sett så mye til annet enn i lunsjen. Mao: Både faglig og sosialt legger Boot Camp en stein eller to til på grunnmuren din i Wiersholm SVANHILD VESTERHEIM, ADVOKATFULLMEKTIG Hva slags forventninger hadde du til Boot Camp? Arrangementskomitéen var på forhånd veldig sparsomme rundt opplysninger om hva som skulle skje. Det eneste vi hadde å forholde oss til var selve begrepet Boot Camp, som naturligvis ledet tanken over på overlevelsesteknikker og hard konkurranse. Med bakgrunn i Wiersholm Summer School forventet jeg både faglige og sosiale utfordringer og ikke minst en god dose lek. Hvorfor mener du det er viktig med et slik arrangement for de nyansatte? Først og fremst mener jeg arrangementet er viktig fordi det skaper en etterlengtet trygghet hos nyansatte. Studenter som kommer rett fra studiet har ingen erfaring med hvordan man opptrer i advokatrollen. Spranget fra trainee-tilværelsen er unektelig stort. Trygghet oppnås ved at nyansatte blir introdusert for interne og eksterne rutiner, reelle problemstillinger, samt potensielle utfordringer som ligger i både nær og fjern fremtid. Dette er kunnskap som det er nyttig å ha med seg i bagasjen videre. Arrangementet bidrar også til å styrke samhold og trivsel. Sist, men ikke minst, motiverer Boot Camp den enkelte til å videreutvikle seg innenfor de rammene som Wiersholm tilbyr. 30 wiersholm AGENDA ERLEND MEHTI, ADVOKATFULLMEKTIG Hva slags forventninger hadde du til Boot Camp? Det var mye hemmelighetskremmeri rundt denne sagnomsuste Wiersholm Boot Camp, som jo var den første i sitt slag. Derfor var det vanskelig å forvente så mye verken i den ene eller andre retningen, utover at jeg gledet meg ettersom jeg i det minste visste at jeg skulle tilbringe en helg i flotte skikjøringsomgivelser med herlige folk. Litt spøkefullt hadde noen av oss diskutert mulighetene for at opplegget kom til å bli som en rekruttskole nummer to med de prøvelser det måtte innebære, og selv om det skulle vise seg at isbading og utmarsjer ikke var en del av opplegget, så var det ikke tvil om hvor navnet Boot Camp og opplegget rundt hadde hentet sin inspirasjon fra. Hvorfor mener du det er viktig med et slik arrangement for de nyansatte? Jeg mener et slikt arrangement er viktig fordi det er en fin arena til å bli kjent med hverandre, og til å bli kjent med Wiersholm som firma. Gjennom dette arrangementet får en tidlig klare tilbakemeldinger om hvilke forventninger som vil bli stilt til oss som nyansatte, og hva vi kan forvente i gjengjeld fra Wiersholm, samtidig som vi får delt de forventningene vi nyansatte har både oss imellom og til ledelsen i en litt friere setting. I tillegg er jeg en mann som sjelden takker nei til en liten fest i lystig lag, og det faller vel alltid under definisjonen av viktig. wiersholm.no 31

17 bok Tilretteleggeransvar Doktorgradhar blitt bok Wiersholm-partner Olav Fr. Perlands jakt etter bratte læringskurver endte med en doktorgradsavhandling om tilretteleggeransvar i aksjeemisjoner, som nå har blitt bok. Å holde seg til hans eksisterende fagfelt, selskapsrett og transaksjoner, ga altfor lite faglige utfordringer. Tekst CHRISTINE LIÆKER LINDBERG Foto Annett Aabel Hva handler avhandlingen og boken om? - Hovedpersonen jeg skriver om er tilrettelegger, altså den funksjonen meglere har når de går inn og hjelper utstedere av aksjer. Når for eksempel Norsk Hydro trykker opp nye aksjer, er dette en stor prosess hvor de typisk vil engasjere meglerhus for hjelp. Tilrettelegger, altså megler, vil være bindeleddet mellom investor og utsteder, og boken belyser ansvarspotensialet til tilrettelegger i denne posisjonen. Temaet erstatningsansvar dukker opp når en av partene mener det har vært feil i materialet som tilrettelegger har produsert. Den vanligste situasjonen er at investorene saksøker tilrettelegger som følge av feil informasjon i materialet. - Boken har også verdi utover hovedtemaet. Den belyser mange andre temaer, spesielt erstatningsrett generelt innenfor formuestap. Dette er det nesten ikke skrevet noen ting om før nå, så jeg måtte snu mange stener for å kunne belyse dette i doktorgradsavhandlingen. Det er også en god del verdipapirrettslig analyse i boken, som også er interessant utover hovedtemaet. Hvem er boken relevant for? - Det er en tykk jævel av en bok, så jeg har ingen forventing om at det er mange som kommer til å lese den fra perm til perm. Den er nok mest relevant for de som jobber med compliance og som juridiske medarbeidere i finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Men som nevnt er den også såpass viktig for den generelle erstatningsretten og ansvar innenfor formuesområdet, at forretningsadvokater også vil ha glede av boken. Jeg håper jeg har lagt meg på en praktisk rettet side ettersom jeg beskriver et rettsområde som lever og ånder, og derfor ikke er helt abstrahert fra virkeligheten. Men det er ingen håndbok, så den egner seg ikke for studier. - Ellers er forebyggende tiltak noe vi jobber kontinuerlig med i forhold til kundene. Dette ligger det lærdom av i boken, og som vi kontinuerlig forsøker å kommunisere til kundene våre. Særlig hvordan man anlegger kvalitetssikringen av informasjonsmaterialet, hvordan man er bevisst på kvalitetssikringsprosessen så godt som mulig. Dette er et tema som opptar de kundene vi allerede har, og som vi er opptatt av å kunne bistå dem med. Hvorfor valgte du å dykke ned i akkurat dette temaet? - Det var en kombinasjon av at jeg selv hadde jobbet med egenkapitaltransaksjoner i en del år da jeg begynte å skrive, og at jeg ønsket å lære mer. Det jeg kan mest om er selskapsrett og transaksjoner innenfor selskapsrett, altså oppkjøp og egenkapitaltransaksjoner, så det aller enkleste for meg hadde jo vært å skrive en avhandling om det. Men da hadde jeg bare brukt tid på å bekrefte det jeg allerede kan. Jeg har alltid vært opptatt av bratte læringskurver, og jeg fant et tema som kunne lære meg mer om verdipapirrett og erstatningsrett, et av mine kjernekompetanseområder. Jeg jobber også mye med styreansvar, revisoransvar og bankers ansvar, og disse tingene ligger tematisk nært hovedtemaet i doktorgradsavhandlingen, så det jeg nå har skrevet om tilretteleggeransvar, har også gitt meg en kompetansemessig overføringsverdi her. Hvordan var reisen fra doktorgradsavhandling til bok? - Selve avhandlingsskrivingen tok litt i overkant av fire år, og da var det intellektuelle arbeidet over. Boken var mer et kosmetisk arbeid i ettertid, og dette tok lang tid, spesielt språkvasken. La meg si det slik; juridisk språk egner seg ikke for popularisering. Da den første språkvasken fra klar, var jeg i full gang igjen med jobb, og det var krevende å kombinere bokskriving med løpende klientoppfølging. I tillegg er det slik at jo lengre tid som går, jo mer krevende er det, for da er det også behov for en ajourføring av innholdet. Det har vært en god del rettspraksis fra 2009 frem til i dag. En del av sakene var jeg selv involvert i, så sånn sett har det vært spennende å oppdatere boken med ny rettspraksis. Doktorgradsavhandlingen min ble også brukt i et par dommer som jeg viser tilbake til i boken, og det er morsomt! Er det faget eller forretningen som driver deg? - Det er i all hovedsak faglig interesse som driver meg. Hadde det bare handlet om penger så ville jeg aldri skrevet en doktorgradsavhandling - det ville aldri lønnet seg. Men Wiersholm har vært opptatt av å gi romslige løsninger til de som ønsker det, fordi de mener det på lang sikt er verdifullt med slik spesialkompetanse. Jeg tror nok vi fremdeles er blant advokatfirmaene med flest doktorgradsavhandlinger. Når bestemte du deg for å bli advokat? - Jeg var nokså tidlig opptatt av å bli advokat, faktisk så tidlig som sen barneskole eller tidlig ungdomsskole. Min mor mente at det ville være kjedelig å jobbe med skilsmisser og den type ting som hun forbandt det med, så jeg slo det fra meg en stund. Jeg vurderte å ta en økonomisk utdannelse, men jeg syntes advokatyrket virket så spennende. Jeg kviet meg derimot for jusstudiet, som jeg så for meg at skulle være kjedelig, så jeg ble positivt overrasket over hvor gøy det var. Jeg tror den faglige interessen jeg fant her, har vedvart, og er den samme interessen som motiverte meg til å skrive avhandlingen. OLAV FR. PERLAND PARTNER Olav Fr. Perland arbeider hovedsakelig med tvisteløsning og rådgivning innen selskaps-, verdipapir- og kontraktsrett. Han har særlig erfaring med ansvarssaker, derunder styreansvar, profesjonsansvar og informasjonsansvar. Perland er fagansvarlig og foreleser i faget selskapsrett 2 - transaksjoner, børs- og verdipapirrett på masternivå på siviløkonomstudiet samt i faget verdipapirrett på bachelorstudiet i finans ved Handelshøyskolen BI. Han er også forfatter av flere artikler innen sine spesialområder. Perland har en Ph.D.-grad fra Universitetet i Bergen på avhandlingen Tilretteleggeransvar - Verdipapirforetaks erstatningsansvar ved tilrettelegging av aksjeemisjoner. Perland er rangert som en av Norges fremste eksperter innen kategorien prosedyre og tvisteløsning i Chambers Global wiersholm AGENDA wiersholm.no 33

18 kronikk ny aksjelovgivning SIDEN SIST WIERSHOLM AV AUDUN HAGENE EGGE OG SVERRE SANDVIK nyansettelser Endringer i aksjelovgivnigen mot en mer konkurransedyktig selskapsform Stortinget vedtok nylig en rekke endringer i aksjelovgivningen. Endringene retter seg særlig mot aksjeselskap med få aksjeeiere, dels i form av forenklinger i forbindelse med stiftelse av selskapet, men ikke minst i form av forenklede krav til selskapets ledelse og organisering. Endringene i kapitalreglene gjelder imidlertid både aksje- og allmennaksjeselskaper, og innebærer en betydelig oppmykning av det gjeldende regimet, som samlet sett vil gi en mer hensiktsmessig regulering av aksjeeiernes tilgang til selskapets midler. U tgangspunktet for endringene er hovedsakelig advokat Gudmund Knudsens utredning Forenkling og modernisering av aksjeloven fra 2011 og må blant annet ses i lys av at den norske aksjeselskapsformen, som følge av EU-domstolens avgjørelse i Centros- og Inspire Act-sakene i 1997 og 2001, var utsatt for stadig sterkere konkurranse fra utenlandske selskapsformer med begrenset ansvar. Disse dommene åpnet for full adgang til å opprette selskap med begrenset ansvar i en EØS-jurisdiksjon selv om formålet utelukkende var å drive virksomheten i en annen EØS-jurisdiksjon. Utover 2000-tallet så stadig flere seg tjent med å etablere selskaper med begrenset ansvar i andre EØS-land for utelukkende å drive virksomhet i Norge gjennom en norsk filial av dette selskapet (såkalte NUF-er). På den måten kunne man operere med begrenset ansvar uten å underlegge seg aksjelovens regler. Særlig populære ble engelske limited-selskaper, med minimale krav til aksjeinnskudd og langt mer liberale utdelingsregler enn norske aksjeselskap. Regelverket rundt NUF-er har imidlertid vært uklart på flere områder, særlig i konkurs. Dette har ført til en uforutsigbarhet, både for andre næringsdrivende, myndighetene og eierne bak NUF-ene. Man har derfor ønsket å få næringsdrivende til å velge aksjeselskapsformen. Flere av forslagene i advokat Knudsens utredning var velegnet i så måte, og noen sentrale forslag ble vedtatt av Stortinget i Blant annet ble kravet til minste tillatte aksjekapital i aksjeselskaper redusert til kroner, det ble adgang til å benytte den innskutte aksjekapital 34 wiersholm AGENDA til å dekke stiftelseskostnader, og man åpnet for at mindre selskaper kunne velge å unnlate revisjon av årsregnskapet. I kjølvannet av disse endringene har nyetableringen av NUF-er gått kraftig tilbake, mens det motsatte har vært tilfelle for aksjeselskaper. Det er ventet at de nye endringene vil bidra til denne utviklingen. De nye bestemmelsene innebærer en vesentlig oppmykning av reglene for når beregning av og beslutning om utbytte kan foretas. Etter dagens lovgivning kan utbytte bare vedtas på grunnlag av siste reviderte årsregnskap, og utvides. Overkursfondet, som i mange selskaper per i dag utgjør betydelige midler, vil ikke lenger tilhøre selskapets bundne midler. Det vil dermed ikke lenger være behov for å gå veien om kapitalnedsettelse for å dele ut innbetalt overkurs. Dessuten skal det ikke lenger gjøres fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og utsatt skattefordel, og kravet om at egenkapitalen ikke kan være lavere enn ti prosent av balansesummen etter utbyttet, er også fjernet. Styret vil imidlertid fremdeles ha ansvar for at selskapet er forsvarlig kapitalisert etter utdelingen - en plikt som nå uttrykkelig omfatter både egenkapital og likviditet. Oppmykningen av de mer tekniske utbyttereglene vil føre til at det blir desto viktigere at styret er seg bevisst ansvaret for kapitaliseringen av selskapet. Blant andre viktige endringer i kapitalreglene er å fjerne 10%-begrensningen for erverv av egne aksjer, samt å åpne for konserninterne lån og sikkerhetsstillelser uavhengig av nasjonaliteten og selskapsformen til morselskapet i konsernet. Etter dagens regler er det i praksis langt på vei bare konsern med et norsk aksjeeller allmennaksjeselskap som konsernspiss som kan påberope seg konsernunntaket fra de De nye bestemmelsene innebærer en vesentlig oppmykning av reglene for når beregning av og beslutning om utbytte kan foretas. da bare frem til slutten av det etterfølgende kalenderåret. Med de foreslåtte endringene vil selskapet for det første ha adgang til å dele ut utbytte basert på balansen i det godkjente årsregnskapet frem til neste årsregnskap er avlagt. For det andre skal det bli adgang til å benytte en revidert mellombalanse for å beregne og beslutte utdeling av utbytte. Selskapet må således ikke vente til påfølgende ordinære generalforsamling med å beslutte utdeling av utbytte dersom det etter godkjennelsen av siste årsregnskap har inntruffet forhold som øker utbyttekapasiteten. Dette vil i praksis særlig ha betydning dersom selskapet har realisert vesentlige eiendeler, for eksempel et datterselskap eller en større fast eiendom, med gevinst. Det vil også bli adgang til å gi styret fullmakt frem til neste ordinære generalforsamling til å beslutte utdeling av utbytte basert på det siste godkjente årsregnskapet. Lovendringene innebærer at utbyttegrunnlaget strenge restriksjonene på lån til aksjonærer og deres nærstående. For mindre virksomheter vil også endringene av stiftelsesreglene og reglene om selskapets ledelse og organisering bidra til en vesentlig forenkling. Blant annet innebærer endringene at det vil bli adgang til helelektronisk stiftelse av aksjeselskap. Krav om daglig leder og varamedlemmer er også endret, slik at aksjeselskap i prinsippet kun trenger ett styremedlem som ledelse. Styret kan også benytte alternative behandlingsformer til møte dersom styreleder finner det betryggende og verken daglig leder eller styremedlemmer krever behandling i møte. Samlet sett er det ikke tvil om at endringene vil ha en forenklende effekt slik de er tilsiktet. Særlig vil liberalisering av kapitalreglene, og spesielt av utbyttereglene, bedre rammevilkårene for aksjeselskapene. transaksjoner 8 nye navn Wiersholm styrker stallen ytterligere med følgende nye medarbeidere: Charlotte Gram Bauck ble ansatt som advokatfullmektig i januar Hun har sin master fra UiO. Bauck arbeider hovedsakelig med fusjoner og oppkjøp, børs- og verdipapirrett, samt selskapsrett. Karin Kaasen ble ansatt som fast advokat i januar Kaasen arbeider hovedsakelig med kontraksrett innen energi, offshore og entreprise. I tillegg til rådgivning på området, bistår hun klienter ved tvister for norske domstoler og voldgiftsprosesser. Svanhild Vesterheim ble ansatt som advokatfullmektig i januar Hun har sin master i rettsvitenskap fra UiO. Vesterheim arbeider hovedsakelig med kontraksrett, tvisteløsning og prosedyre. Anna Føllesdal ble ansatt som advokatfullmektig i februar Hun har sin master i rettsvitenskap fra UiO. Hun har tidligere jobbet som revisor hos Ernst & Young, og jobber i dag hovedsakelig med skatte- og avgiftsrett. Håkon Cosma Størdal ble ansatt som senioradvokat i juni Størdal kommer fra stillingen juridisk direktør i Konkurransetilsynet. Han skal hovedsakelig arbeide med EU/EØS- og konkurranserett, samt problemstillinger knyttet til offentlige anskaffelser, statsstøtte og forvaltningsrett. Erlend A. Methi ble ansatt som advokatfullmektig i januar Han har sin master fra UiB. Methi kommer fra stilling som juridisk rådgiver, kapteins grad, hos Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han arbeider hovedsakelig med selskapsrett. Edvard Horn Welle-Strand ble ansatt som advokatfullmektig i januar Han har sin master fra UiO. WelleStrand kommer fra stilling som krigsadvokatfullmektig hos Krigsadvokatene for Sør-Norge. Han arbeider hovedsakelig med prosedyre og annen tvisteløsning. Jens S. Ryland ble ansatt som advokatfullmektig i mars Ryland kommer fra stilling som advokatfullmektig hos KPMG Law Advokatfirma. Han jobber hovedsakelig med spørsmål knyttet til merverdiavgift. Han har lang erfaring med avgiftsrettslige problemstillinger. Hold deg oppdatert! Wiersholm utarbeider jevnlig nyhetsbrev for å holde våre klienter og forbindelser oppdatert. Send en e-post til så setter vi deg på listen. Du kan lese mer om Wiersholms ansatte på wiersholm.no 10 Utvalgte transaksjoner J anuar - juni 2013 Her er et utvalg av transak sjoner Wiersholm har bistått med siden forrige utgave av Wiersholm Agenda Umoe as: Salg av Umoe Schat -Harding Group AS Telecom Holding AS: Amedia AS kjøp av aksjene i Digitale Medier 1881 AS Orkla ASA og Kverva AS (og minoritetsaksjonærer): Salg av Pharmaq Holding AS Permira Sector Alarm Holding AS: Kjøp av 100% av aksjene i Eircom PhoneWatch Ltd. (Ireland) Pareto Securities AS OG DNB Markets: Klaveness Group - Obligasjonslån NOK 500 million TrønderEnergi AS: TrønderEnergi AS salg av aksjene i Loqal AS til Get AS Borea Opportunity II AS: Boreas salg av Workshop Bemanning og Kompetanse AS til Manpower EAM Solar ASA: Børsnotering Herkules Private Equity Fund I: Salg av Beerenberg til Segulah IV L.P Hitec Vision og SPG AS: Salg av 100% av aksjene i Vector Technology Group AS til Freudenberg SE Se flere transaksjoner på wiersholm.no wiersholm.no 35

19 Advokatfirmaet Wiersholm AS Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo. T: F: wiersholm.no

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Forslag til lov om god handelsskikk - samfunnsøkonomisk effektivitet inn i kontraktsretten? Prof. dr. juris Erling Hjelmeng BECCLE, 30.

Forslag til lov om god handelsskikk - samfunnsøkonomisk effektivitet inn i kontraktsretten? Prof. dr. juris Erling Hjelmeng BECCLE, 30. Forslag til lov om god handelsskikk - samfunnsøkonomisk effektivitet inn i kontraktsretten? Prof. dr. juris Erling Hjelmeng BECCLE, 30. mai 2013 Bakgrunn for NOU 2013:6 Oppfølgning av NOU 2011:4 Mat, makt

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. 05.05.2015 Olav Kolstad

Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. 05.05.2015 Olav Kolstad Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden 05.05.2015 Olav Kolstad LOVENS FORMÅL Lovens formål er å bidra til økt forbrukervelferd ved å fremme forretningsforbindelser mellom næringsdrivende med en høy

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2005

Kvartalsrapport Første kvartal 2005 Kvartalsrapport Første kvartal 2005 Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR FØRSTE KVARTAL 2005 Resultat etter skatt hittil i år på 7,7 mill. kroner, mot 5,3 mill. kroner i tilsvarende periode året før. Santander

Detaljer

TERM SHEET. 11. februar 2015

TERM SHEET. 11. februar 2015 Side 1 av 5 TERM SHEET 11. februar 2015 FRN Voss Veksel- og Landmandsbank ASA ansvarlig obligasjonslån 2015/2025 ( Obligasjonene ) med innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO 0010730989 Utsteder: Type lån:

Detaljer

20. mai 2014. Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder

20. mai 2014. Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder 1 20. mai 2014 Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO 0010712417 Utsteder: Type lån: Landkreditt Bank

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

TERM SHEET. 28. mai 2014

TERM SHEET. 28. mai 2014 1 TERM SHEET 28. mai 2014 Flytende rente Haugesund Sparebank ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsingsrett for Utsteder ISIN: Utsteder: Type lån: NO0010712847 Haugesund

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

Det finnes uendelig mange løsninger

Det finnes uendelig mange løsninger Det finnes uendelig mange løsninger Vi finner din FOTO OLE MUSKEN HVA KAN VI GJØRE FOR DEG? Vi hjelper deg med å øke lønnsomheten og konkurranseevnen til din bedrift. Vi jobber systematisk og kreativt,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

TERM SHEET. 29. oktober 2014. FRN Bamble Sparebank ansvarlig obligasjonslån 2014/2024 ( Obligasjonene ) med innløsningsrett for Utsteder

TERM SHEET. 29. oktober 2014. FRN Bamble Sparebank ansvarlig obligasjonslån 2014/2024 ( Obligasjonene ) med innløsningsrett for Utsteder 1 TERM SHEET 29. oktober 2014 FRN Bamble Sparebank ansvarlig obligasjonslån 2014/2024 ( Obligasjonene ) med innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO 0010722846 Utsteder: Type lån: Bamble Sparebank Ansvarlig

Detaljer

Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 2 Entydig identifikasjonskode (f. eks CUSIP, ISIN eller Bloombergs identifikasjonskode for rettede emisjoner)

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 Utsteder Lyberg & Partnere Formuesforvaltning AS 2 Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller

Detaljer

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015

Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 Scheel-utvalget Beskatning av finansforetak Partner Anders Myklebust Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 1 Agenda 1. Nærmere om Scheel-utvalget 2. Hovedforslagene 3. Konsekvenser for finansforetak

Detaljer

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper 1. Innledning Rapporten for tverrsektorielle finansielle grupper blir innhentet med hjemmel i lov av 7. desember 1956 nr.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund OPPLYSNINGER OM ANSVARLIG KAPITAL I ARCTIC ASSET MANAGEMENT AS OG ARCTIC FUND MANAGEMENT AS Kapitalkravsforskriften 45 5 angir krav om offentliggjøring av opplysningero r om ansvarlig kapital. Kommisjonsforordning

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

Mentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013

Mentor Ajour. Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger. Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013 www.pwc.no Informasjon til PwCs klienter Nr 6, juni 2013 Mentor Ajour Konserninterne rentefradrag - en analyse av foreslåtte begrensninger Som omtalt i Mentor Ajour nr 4/2013, har Finansdepartementet publisert

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon

Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon Tema Aktører i kraftmarkedet unntatt for konsesjon, og vil valutasikring av handel på Nord Pool tvinge aktørene til å måtte søke konsesjon MiFID-direktivet og konsekvenser for EBLs medlemmer Tirsdag 5.

Detaljer

Cenzia Forvaltning. Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital

Cenzia Forvaltning. Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital Cenzia Forvaltning Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital Pr. 31. desember 2014 Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 2 3 4 5 6 7 8 9 9a 9b 10 11

Detaljer

FRN Sparebanken Pluss Fondsobligasjonslån ("Obligasjonene") med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Låntager Vilkår og betingelser

FRN Sparebanken Pluss Fondsobligasjonslån (Obligasjonene) med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Låntager Vilkår og betingelser Endelig Term Sheet FRN Sparebanken Pluss Fondsobligasjonslån ("Obligasjonene") med evigvarende løpetid og innløsningsrett for Låntager Vilkår og betingelser ISIN: Låntager/Utsteder: Type lån: Løpetid:

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Selskapsnivå Selskapsnivå Ordinær

6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Selskapsnivå Selskapsnivå Ordinær Vedlegg 1: Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Aksjekapital Fondobligasjon

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital (A) Beløp

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014

01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Resultatregnskap 01.01-30.09 01.01-30.09 Q3 Q3 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2015 2014 2015 2014 2014 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.792 5.684 969

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering

Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 14.11.2014 Vår ref.: 14-1647 Deres ref.: 14/9445 Høring - forslag til forskrift om meldeplikt ved utkontraktering Det vises til Finanstilsynets høringsbrev

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009 3. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Regnskap 3. kvartal 2012

Regnskap 3. kvartal 2012 Regnskap 3. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Eiendomskreditts formål er å yte mellomlange og

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Nye rammevilkår for bankene Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunn for nye regelendringer 2. Norske bankers situasjon

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.654 2.054 3.433 Renteinntekter og lignende

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

NOU 2013:6 God handelskikk i dagligvarekjeden. BECCLE- seminar Torsdag 2 mai 2013

NOU 2013:6 God handelskikk i dagligvarekjeden. BECCLE- seminar Torsdag 2 mai 2013 NOU 2013:6 God handelskikk i dagligvarekjeden BECCLE- seminar Torsdag 2 mai 2013 Bakgrunn Matkjedeutvalget (Steensnæs- utvalget), NOU 2011:4, leverte sin rapport i 2011. Utvalget ga en rekke anbefalinger,

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012

Kvartalsrapport. 3. kvartal 2012 Kvartalsrapport (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 63 803 59 753 199 498 158 700 225 502 Rentekostnader og lignende kostnader 48 548 49 615 155 737 135 723 193 902 Netto rente- og

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Pilar 3 1 Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at («PAM»

Detaljer

NOU2013:6 - Konkurransetilsynets høringsuttalelse - God handelsskikk i dagligvarekjeden

NOU2013:6 - Konkurransetilsynets høringsuttalelse - God handelsskikk i dagligvarekjeden Mottaker Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2013/0388-6 Saksbehandler: Saksansvarlig: Hans-Petter Hanson Magnus Gabrielsen Dato:

Detaljer

Andre tall pr. 1. kvartal listet under.

Andre tall pr. 1. kvartal listet under. Odal Sparebanks resultat før tap i 1.kvartal var 11,1 mill., en nedgang på 0,1 mill. fra 1.kvartal 2015. Driftskostnadene har økt med 1,5 mill., mens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og netto

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

TERM SHEET. 05 april 2013

TERM SHEET. 05 april 2013 1 TERM SHEET 05 april 2013 Flytende rente Bamble Sparebank Fondsobligasjonslån ( Obligasjonene ) med evigvarende løpetid og innløsingsrett for Utsteder ISIN: Utsteder: Type lån: NO0010675002 Bamble Sparebank

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 539 521 1.831 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002 Bankia Bank ASA Resultat før tap og skatt på 1,0 mill kroner mot -0,1 mill kroner forrige kvartal Fortsatt høy vekst med i underkant av 10 000 nye kortkunder i kvartalet.

Detaljer