DETALJREGULERINGSPLAN FOR HEISTADMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT, KONGSBERG KOMMUNE. Planforslag FORSVARSBYGG REVIDERT AV ASPLAN VIAK

Transkript

1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR HEISTADMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT, KONGSBERG KOMMUNE Planforslag PLANID: 459R FORSVARSBYGG REVIDERT AV ASPLAN VIAK 1 REVIDERT OG AV KONGSBERG KOMMUNE

2 Forsvarsbygg: Detaljreguleringsplan for Heistadmoen SØF Forslag til reguleringsplan planbeskrivelse PlanID: 459R Revidert av Asplan Viak (Supplering av informasjon om skyte- og øvingsområdet betydning, beskrivelse av håndgranatbanen og vurdering av støy fra bane A1) Revidert av Kongsberg kommune (Oppdatering om støyretningslinjen T1442 og bruk av bestemmelsessonen for lysløype) Revidert av Kongsberg kommune (Bruken av håndgranatbanen) Forsidebilder: Øverst Garasje-/lagerbygg på Heistadmoen Foto: Erling Gunnufsen, Asplan Viak Nederst - Utløpet av Ertstjern 2

3 Foto: Jon Klepsland FORORD Heistadmoen skyte- og øvingsfelt (SØF) ble etablert i Skyte- og øvingsfeltet ble utviklet som et nærøvingsfelt og er i dag et viktig skyte- og øvingsfelt for Heimevernet og hæravdelinger. Planområdet omfatter kun arealer Forsvarsbygg eier eller har langsiktig leieavtale på. Feltet er i kommuneplanens arealdel avsatt til område for Forsvaret, mens eksisterende skistadion og ballslette ved leirområdet har arealformålet bebyggelse- og anlegg idrettsanlegg. Forsvaret ønsker å avklare og fastsette rammevilkårene for videre utbygging og drift av Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. Reguleringsplan er et effektivt virkemiddel, både pga prosessen, som sikrer medvirkning og avklaring av interesser, og pga resultatet, som fastsetter de framtidige vilkårene for utbygging og drift. Reguleringsplanen vil ikke medføre at selve skyte- og øvingsfeltet blir utvidet. Det foreligger ikke planer for utvidelse av antall skytebaner, men primært modernisering av eksisterende anlegg. Bruksomfanget forventes ikke vesentlig økt de kommende årene. I tilknytning til varsel om planoppstart var det utarbeidet et dokument som redegjorde nærmere for planlagte tiltak og viktige problemstillinger. Planforslaget er utarbeidet av Forsvarsbygg som detaljreguleringsplan. Da reguleringsplanen i hovedsak er i samsvar med kommuneplanens arealdel og heller ikke medfører utvidelse av feltet eller vesentlig endret bruk, omfattes ikke planarbeidet av forskrift om konsekvensutredninger. Rena, Forsvarsbygg 3

4 INNHOLD 1 PLANFORUTSETNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET SAMSPILLET MED HENGSVANN SØF KORT BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET PLANSITUASJON OVERORDNETE MILJØHENSYN FORHOLDET TIL FORURENSNINGSLOVEN SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE GENERELT PLANPROSESS VARSEL OM PLANOPPSTART UTTALELSER TIL PLANVARSLINGEN VIDERE PROSESS NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORSVARETS BEHOV OG PLANLAGTE TILTAK BYGNINGER OG ANLEGG LEIROMRÅDET BANEANLEGG ØVINGSFELTET BRUK OG VIRKSOMHET ANDRE ANLEGG OG AKTIVITETER SKIANLEGG FOTBALLBANE FLERBRUK ALLMENNHETENS BRUK TILRETTELEGGING FOR FLERBRUK SIKKERHET OG ANSVAR BLINDGJENGERE OG AMMUNISJONSRESTER SKYTEBANEOMRÅDET REGLER FOR BRUK SKILTING OG MERKING YTTERGRENSE BLINDGJENGERFELT INFORMASJONSTAVLER SKYTEBANER

5 5.4.5 ØVRIG SKILTING OG MERKING BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET OMRÅDER FOR FORSVARET (PBL 12-5 NR 4) OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG IDRETTSANLEGG (PBL 12-5 NR 1) OMRÅDER FOR SAMFERDSELSANLEGG (PBL 12-5 NR 2) HENSYNSSONER OG VERNEHENSYN I PLANEN (PBL 12-6, JF 11-8) VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET GENERELT OM DOKUMENTASJON NATURMANGFOLD RESSURSGRUNNLAG/LANDBRUK KULTURMINNER OG KULTURMILJØ VASSDRAG FRILUFTSLIV OG JAKT STØY SENTRALE FORUTSETNINGER FOR MILITÆRØVELSER BRUK AV DE ULIKE BANENE OG VÅPENTYPENE STØYENDE AKTIVITETER VURDERING AV AVBØTENDE TILTAK OPPSUMMERING AV STØYREDUSERENDE TILTAK UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN TRAFIKK SAMFUNNSSIKKERHET Vedlegg 1: Uttalelser til varsel om planoppstart, oppsummering og kommentarer Vedlegg 2: Reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg 3: Reguleringsplankart, datert Vedlegg 4: ROS-analyse, datert Andre (utrykte) vedlegg: Støyutredning Heistadmoen Skyte- og øvingsfelt. Futura rapportnummer: 531/2014. Redegjøring av miljøtilstanden i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt og forslag til vannovervåkningsprogram. Grunn og vann. Forsvarsbygg Futura rapport nr 530/

6 Biologisk mangfold i Heistadmoen skyte- og øvingsfelt. Forsvarsbygg BM-rapport 9 (2014). Heistadmoen, kulturminneundersøkelse. Buskerud fylkeskommune rapport datert

7 1 PLANFORUTSETNINGER 1.1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Forsvarsbygg forvalter Forsvarets bygg og anlegg, inkludert skyte- og øvingsområdene. Mange av skyte- og øvingsområdene har en lang historie, og rettigheter er sikret på forskjellig måte: Her finner vi både eide og leide arealer. Enkelte steder er eiendomsforhold og leieforhold uklare. Også planavklaring i kommunenes plansystem varierer. De fleste skyte- og øvingsfeltene er uregulerte, men de fleste er på ulikt vis sikret i kommuneplanens arealdel. Utviklingen de siste ti til tjue årene er at skyte- og øvingsfeltene har endret bruk fra å være en ressurs for mobiliseringsavdelinger, og base for repetisjonsøvelser, til ressurs for Heimevernet (HV), ulike spesialavdelinger i Forsvaret og enkelte andre etater. Samtidig har det oppstått et behov for å oppgradere gamle anlegg, først og fremst skytebaner, men også bygningsmasse. Til sist er det et behov for å ivareta nye miljøkrav. Det omfatter særlig bevaring av naturmangfold og kulturminner samt forebygging av forurensning og støy. Forsvarsbygg har på denne bakgrunn satt i gang et arbeid med å sikre rammebetingelsene for de skyte- og øvingsfeltene som er prioritert for fortsatt bruk og oppgradering. Med rammebetingelser forstås en formalisering av alle relevante krav og hensyn, slik at både Forsvarets og det sivile samfunns interesser er ivaretatt og det blir forutsigbarhet for alle parter. Viktige oppgaver er: Å utarbeide reguleringsplaner som gir rammer for fortsatt utvikling av bygg og anlegg, i tråd med Forsvarets behov Å formalisere arealbruken i kommunenes arealplanverk Å utarbeide reguleringsplaner som ivaretar allmenne interesser og miljøkrav. Å avklare og sikre rettigheter til grunn, og legge grunnlaget for evt oppdatering av leie-/bruksavtaler Heistadmoen er blant de regionale feltene som prioriteres i Nasjonal helhetlig gjennomføringsplan for skyte- og øvingsfelter. Heistadmoen SØFs status i nasjonal forsvarsstruktur: Sammen med Heistadmoen er Hengsvann viktige felt for Heimevernet og hæravdelinger fordi de dekker ulike behov og utfyller hverandre. Feltene ligger med relativt kort avstand seg imellom. Forlegningskapasitet finnes i Heistadmoen leir og gode skytebanefasiliteter er etablert i begge feltene. Heistadmoen har i hovedsak fasiliteter for håndvåpen, mens det i Hengsvann både kan benyttes håndvåpen og man kan utøve tyngre aktiviteter. Skytefeltene er i Nasjonal helhetlig gjennomføringsplan (NHGP) klassifisert som to av Forsvarets prioriterte skyte- og øvingsfelter, med anbefaling om videreutvikling. Feltene utgjør felles kapasiteter for Forsvaret i Sør-Norge, og brukes i utdanningen av et stort antall soldater og befal hvert år. Lokaliseringen sentralt på Østlandet gjør feltene lett tilgjengelige for flere avdelinger som har behov for gjennomføring av grunnleggende håndvåpentrening (Heistadmoen) og mer avansert våpentrening i Hengsvann. Rev Asplan Viak 7

8 1.2 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET Planområdet er ca. 7 km2 og ligger ca. 10 km sørvest for Kongsberg by. Det strekker seg fra Saggrenda i nord til Tverrelva i sør. Kisgruveåsen markerer den vestre grensen. Helt i øst ved innkjøringen til feltet ligger Heistadmoen leir. Leirområdet omfattes ikke av planforslaget. Planområdet omfatter kun arealer Forsvarsbygg eier og arealer Forsvarsbygg har langsiktige leieavtaler på. Planområdet omfatter eiendommen gnr 104/bnr 1. Figur 1 Avgrensning av planområdet (brutto) 8

9 1.3 SAMSPILLET MED HENGSVANN SØF Heistadmoen og Hengsvann skyte- og øvingsfelt er viktige for henholdsvis Heimevernet og hæravdelinger både på grunn av beliggenheten nær til garnisonen og gode skytebanefasiliteter. Feltene dekker ulike behov og utfyller hverandre. Heistadmoen har i hovedsak fasiliteter for håndvåpen, mens Hengsvann også kan nyttes til tyngre aktiviteter. Det er derfor nødvendig å se på utviklingen av de to feltene i sammenheng. Heistadmoen SØF ligger i sin helhet i Kongsberg kommune i Buskerud fylke, mens Hengsvann SØF har arealer både i Kongsberg kommune og Notodden kommune i Telemark fylke. For at det skulle bli lettere å se bruken av de to feltene i sammenheng, var det en samordnet varsling om planoppstart og det ble utarbeidet et felles varslingsnotat. Den geografiske lokaliseringen av de to feltene framgår av oversiktskartet nedenfor. Figur 2 Planområdet oversiktskart viser også lokaliseringen i forhold til Hengsvann SØF 1.4 KORT BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Heistadmoen omfatter lavereliggende skogsmark. Berggrunnen består hovedsakelig av fattige bergarter som gneis og granitt med noe innslag av mer næringsrike bergarter som glimmerskifer. Det er mye fjell i dagen og fjell med tynt dekke av løsmasser. Bekkekløften øst for Kisgruveåsen har et noe rikere jordsmonn enn resten av feltet. I dette området er de fleste skytebanene lokalisert, god skjermet av Kisgruveåsen mot vest. 9

10 I Kisgruveåsen er det forekomster av malmer hvor det har vært drevet gruvevirksomhet. Sølvverket drev forekomsten fram til Heistadmoen ligger i Vest-Viken vannregion. I den nordre delen av området ligger Ertstjernet som drenerer ut i Ertsbekken. Innenfor planområdet er det enkel bebyggelse og veier knyttet til bruken av skytefeltet. Ved atkomsten til feltet ligger det flere garasje-/lagerbygg. Etter avtale med Forsvarsbygg disponerer IL Skrim et område i øst like nord for atkomstveien hvor det er anlagt skiløyper, lysløype, rulleskibane og skistadion. Sør for atkomstveien ligger det en ballslette med direkte atkomst fra Fv. 85. Området med skytebaner for skarpskyting ligger i vestre deler av feltet. Verdier og brukerinteresser er nærmere beskrevet i kapittel PLANSITUASJON Kongsberg kommuneplan , vedtatt Figur 3 Utsnitt av Kongsberg kommuneplan, arealdelen Reguleringsplanforslaget vil i hovedsak være i samsvar med kommuneplanens arealdel hvor skyte- og øvingsfeltet er avsatt til Forsvarsformål (pbl 11-7 nr. 4). Eksisterende skistadion og fotballbane øst i skyte- og øvingsfeltet, er avsatt med formål Bebyggelse og anlegg idrettsanlegg (pbl 11-7 nr. 1). Det foreligger ikke vedtatte reguleringsplaner innenfor planavgrensningen. 10

11 1.6 OVERORDNETE MILJØHENSYN Lov om forvaltning av naturens mangfold av fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Loven omhandler også sentrale prinsipper som skal legges til grunn for arbeidet med reguleringsplaner. Planforslaget utformes i tråd med prinsippene i 8-12, det vil si: Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Planforslagets håndtering av vannforekomstene tilpasses miljømålene og reglene om behandling av inngrep i Forskrift om rammer for vannforvaltningen. I henhold til kulturminneloven skal som hovedregel undersøkelsesplikten knyttet til arkeologi ( 9) være oppfylt for reguleringsplaner. Planen bygger på Forsvarsbyggs miljøstrategi for vann og grunn, naturverdier, kulturhistoriske verdier og støy. 1.7 FORHOLDET TIL FORURENSNINGSLOVEN SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE Etter forurensningsloven 2 nr. 2 skal forurensningsmyndighetene samordne sin virksomhet med planmyndighetene slik at de to lovene brukes sammen for å unngå og begrense forurensning. Etter forurensningsloven 11 skal forurensningsmessige forhold så langt mulig ivaretas og løses i arealplan. Miljødirektoratet er i utgangspunktet forurensningsmyndighet for militære skyte- og øvingsfelt. Etter samråd med Miljødirektoratet har Forsvarsbygg fremmet en søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Heistadmoen SØF. Søknaden omfatter både utredning av støy fra skytefeltet, forurenset grunn og utlekking til vassdrag. Tillatelsens grenseverdier for støy vil ha virkning for eksisterende bebyggelse. Etablering av ny bebyggelse skal i utgangspunktet reguleres av kommunen etter Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen angir gule og røde støysoner for skytebaner GENERELT Eksisterende regelverk Det finnes per dags dato ikke noe regelverk som omhandler alle støykilder i skyte- og øvingsfelt. T er begrenset til støy fra lette våpen (kaliber < 20mm) og fra faste anlegg. Støy fra militære kjøretøy, eller støy fra skyteaktivitet som ikke foregår på en fast standplass er for eksempel ikke inkludert. Plan- og bygningsloven gir rom for å fastlegge bindende bestemmelser til hensynssoner innenfor reguleringsplanområdet (som hovedregel er planområdet sammenfallende med skytefeltets yttergrense). Loven hjemler ikke mulighet for å avgrense hensynssoner med bestemmelser utenfor planområdet. I de fleste tilfeller har støy fra Forsvarets aktivitet en støyutbredelse som går ut over feltets yttergrense. Det er derfor avgjørende at kommunene implementerer en hensiktsmessig hensynssone i kommuneplanens arealdel og legger inn bestemmelser/retningslinjer for å forebygge fremtidig støyplage ved etablering av ny bebyggelse. 11

12 Retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) er fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven og angir grenseverdier for støy i kommunens arealplanlegging. Retningslinjen kommer til anvendelse ved etablering av ny aktivitet eller aktivitet som medfører en vesentlig endring/økning i støybelastningen. Den legges normalt til grunn i enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Støysonene i T-1442 er inndelt i to grupper, der gul støysone er en vurderingssone, mens rød støysone er anbefalt å være en byggeforbudssone for støyfølsomt formål. I gule sone (vurderingssonen) kan bebyggelse med støyfølsomt bruksformål oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen gjelder blant annet for skytebaner (med lette våpen) og for veitrafikk, bane, fly, industri m.m. Retningslinjen er ikke anvendbar for alle støykilder i skyte- og øvingsfelt. Dette gjelder blant annet tunge våpen og detonasjoner. Innendørs lydnivå NS 8175: Lydforhold i bygninger angir lydklasser for innendørs lydnivå fra utendørs støykilder. Det er gitt grenser for både ekvivalent lydnivå og maksimalt lydnivå på nattestid. For å forhindre oppvåkning er grensen for minstekrav for nye bygg satt til maksimalnivå L paf,max 45 db innendørs i soverom. Standarden sier at grensene gjelder der det er stor trafikk og annen aktivitet utendørs om natten, samt at maksimalnivåene gjelder når det er minst 10 hendelser, og ikke gjelder enkelthendelser. Det er svært få skytefelt som har så regelmessig aktivitet om natten at disse grensene kommer til anvendelse. En normal husfasade vil dempe skytestøy med omtrent 30 db når vinduer og ventiler er lukket. Dersom man har «vindu på gløtt» vil skytestøy dempes med omtrent db. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - relevante grenseverdier for skyte og øvingsfelt Støy fra skyte- og øvingsfelt kan føre til støyplage, søvnforstyrrelser og negative helseeffekter. Støy kan måles og beregnes på ulike måter, og det er viktig å finne riktige måleenheter som korrelerer med opplevd støyplage og med søvnforstyrrelser og risiko for oppvåkninger på nattestid. I mangel på regelverk som dekker alle støykilder fra skyte- og øvingsfelt har Forsvarsbygg utarbeidet et notat med anbefaling om støygrenser for eksisterende skyte- og øvingsfelt: Grenser for støyplage og søvnforstyrrelse. Notatet er lagt til grunn for Forsvarsbyggs fremsendte søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (utslippssøknad). Notatet er kvalitetssikret av SINTEF IKT og akseptert som faglig korrekt informasjon av Miljødirektoratet. De anbefalte grensene i notatet gjelder ved eksisterende boliger og andre støyømfintlige bygg, og består av to deler. Omregnet ekvivalent støynivå (sumstøy) for alle støykilder, der støykildene er satt sammen i et felles støysonekart. Støy på kvelden og om natten gis et ekstra påslag som «straff» for at støy oppleves som mer plagsomt i disse periodene. Støy om natten kan føre til søvnforstyrrelser. Det er derfor naturlig å synliggjøre maksimalt støynivå fra aktivitet som foregår på natten. Det er rimelig at man ved planlegging av arealutnyttelse bør sette strengere grenser til støy enn for eksisterende situasjoner. Gul og rød støysone for Heistadmoen gir en skjerpelse av støykravene sammenlignet med omsøkte grenseverdier i søknaden etter forurensningsloven og fremtidig arealplanlegging med grunnlag i støysonene vil således gi god miljøbeskyttelse. 12

13 2 PLANPROSESS 2.1 VARSEL OM PLANOPPSTART Planspørsmålet ble forelagt kommunen i oppstartmøte Forsvarsbygg la der fram sitt behov for reguleringsplan, og kommunen redegjorde for forutsetningene for planarbeidet. Møtet er dokumentert i referat/brev av Planarbeidet ble varslet med brev til berørte myndigheter samt grunneiere og naboer og kunngjøring i avisene Laagendalsposten og Telen Et eget dokument som ga nærmere beskrivelse av planarbeidet og forutsetningene har vært tilgjengelig på kommunens hjemmeside og ble i tillegg sendt berørte myndigheter. Fristen for å gi synspunkter på planarbeidet var satt til UTTALELSER TIL PLANVARSLINGEN Det er mottatt skriftlige uttalelser fra Jernbaneverket, Statens vegvesen, Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, EB-nett AS, Kongsberg og Omegns Turistforening, IL Skrim, Bente Tveita, Herleiv Velde og Kjetil Grongstad. Uttalelsene er referert og kommentert i vedlegg. Det framgår av kommentarene hvordan innspillene er fulgt opp i planforslaget. 2.3 VIDERE PROSESS Planforslaget er drøftet med kommunen og oversendes til ordinær planbehandling, med høring og offentlig ettersyn før forberedelse til sluttbehandling. Behovet for særskilte møter mm i høringsperioden vil bli vurdert i forbindelse med vedtaket om offentlig ettersyn. 3 NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORSVARETS BEHOV OG PLANLAGTE TILTAK Heistadmoen SØF ble etablert i 1909 og har vært i kontinuerlig bruk siden. Forsvaret ved Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 03 (HV-03) har sitt hovedkvarter i Heistadmoen garnison. HV-03 har det militære territorielle ansvaret for fylkene Telemark og Buskerud. Feltets umiddelbare nærhet til leiren gir svært god mulighet til å samordne klasseromsundervisning med praktisk trening. Hovedbruker er Heimevernet og skyte- og øvingsfelt er i aktiv bruk med svært mange øvingsdøgn per år. Aktiviteten er høy også i helgene på grunn av HVs kursvirksomhet. Heistadmoen er et middels stort skyte- og øvingsfelt hvor skarpskyting gjennomføres med håndvåpen på skytebaner/standplasser. Heistadmoen brukes også av andre forsvarsavdelinger, og i noen grad av Politiet etter avtale med Forsvaret. 13

14 3.1 BYGNINGER OG ANLEGG LEIROMRÅDET Heistadmoen garnison med administrasjonsbygg og det historiske leirområdet ligger på østsiden av fylkesvegen, og inngår ikke i planforslaget. Innenfor planområdet er det imidlertid 8 garasje- og lagerbygg, som ligger relativt samlet i tilknytning til hovedatkomsten, se flyfoto i figur 4. Funksjonene er garasjering og lager. Like sør for garasje- og lagerbyggene ligger det 16 mindre bygg som utgjør den gamle repetisjonsleieren. Deler av leiren er foreslått vernet i verneklasse 2 gjennom Landsverneplan for Forsvaret, fase II som et representativt eksempel på repetisjonsleir BANEANLEGG Heistadmoen har baner for skarpskyting beregnet på finkalibret ammunisjon. I tillegg kommer håndgranatbane. Det er to blindgjengerområder som er inngjerdet. Enkelte av baneanleggene er stengt fordi de ikke oppfyller dagens krav til sikkerhet. Se kartoversikt i figur 5. Med bakgrunn i endringer av sikkerhetsbestemmelsene for skytebaner, er det i de siste årene gjort en del vedlikehold av voller på skytebanene. Foreliggende planer for oppgradering av baner og anlegg omfatter i all hovedsak modernisering av eksisterende anlegg. Som følge av dette kan f eks baner som i dag ikke er i bruk bli gjenåpnet ØVINGSFELTET Terrenget utenom skytebaner og leirområde benyttes til øvelser i felt «tørrøvingsområde». Arealet er i hovedsak naturområde/utmark uten spesielle opparbeiding. I øvingsfeltet inngår enkelte mindre bygg knyttet til øvelsesaktiviteten (varmebuer og doer) og ammunisjonslagre integrert i terrenget samt administrasjonsbygget «Skuddheim», se flyfoto i figur 4. Øvingsområdet er gjort tilgjengelig med et nettverk av kjøreveier og -traséer. Skuddheim administrasjonsbygg. Garasjer, lagerbygg og repetisjonsleir. Figur 4 Oversikt over eksisterende bygg 14

15 Figur 5 Oversikt over skytebaner (I tillegg til markert areal med forurenset grunn, er det også forurenset i grunn i gamle eksisterende baner.) 3.2 BRUK OG VIRKSOMHET Heistadmoen skyte- og øvingsfelt er et felt der Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt (HV-03) er hovedbruker. Heistadmoen og Hengsvann SØF ses på som en felles kapasitet for HV-03 og resten av Forsvaret. Heistadmoen SØF skal i all hovedsak dekke en årlig grunnleggende opplæring på en rekke håndvåpen. Feltet har en høy bruksfrekvens. Aktiviteten forekommer også i helgene på grunn av HVs kursvirksomhet. Terrenget i skyte- og øvingsområdet brukes til feltmessig trening, også med løsammunisjon og markørladninger. Treningen og øvingen foregår hele året og varierer i lengde, omfang og kompleksitet. Nattskyting vil tidvis være en nødvendig del av slike øvelser, men som oftest bare deler av natten. I tillegg til håndvåpen øves det med håndgranater på baneanlegget lengst nord i feltet og markørladninger (små sprengladninger, tilsvarende 100 gram TNT) under feltøvelser på arealer sentralt inne i skytefeltet. Denne aktiviteten gjennomføres på dagtid og det totale volumet på Heistadmoen er lite gjennom året. Bruk av tyngre våpensystemer styres til Hengsvann skyte- og øvingsfelt. Hensynet til sikkerhet i tilknytning til Forsvarets skytebaner/-felt er grunnleggende viktig. Dette er i utgangspunktet regulert i Forsvarets egen sikkerhetsinstruks og i sikkerhetsmaler for de enkelte våpentyper. Forsvaret har som mål å utvikle og oppgradere flere baneanlegg for å kunne tilby en moderne utdanning for sine soldater og befal. Det foreligger ikke planer som tilsier at bruksomfanget av skyte- 15

16 og øvingsområdet blir vesentlig endret fra dagens nivå, men eventuelle fremtidige endringer av Forsvarets behov kan medføre endring i aktivitetsnivået. 4 ANDRE ANLEGG OG AKTIVITETER 4.1 SKIANLEGG Etter avtale med Forsvarsbygg har IL Skrim bygd opp et langrennstadion med tilhørende løypenett som består av lysløype, diverse løypetraseer av forskjellig lengde opp til 10 km og rulleskiløype (i lysløypetraseen). Det er et snøproduksjonsanlegg med vanninntak fra Dalselva. Stadionområdet er avsatt til idrettsformål i gjeldende kommuneplan. Skianlegget har helårsbruk og brukes av klubben til skiskoler og skitreningsgrupper for alle alderstrinn. De fleste skolene og barnehagene i Kongsbergområdet bruker anlegget til skidager. I vintermånedene desember til og med mars er anlegget et av distriktets best besøkte skianlegg. Figur 6 Oversikt over skianlegget med flyfoto over skistadion til venstre 4.2 FOTBALLBANE Fotballbanen med løpebaner som ligger like sør for hovedatkomsten, er avsatt til idrettsformål i kommuneplanens arealdel. Den har egen atkomst fra Fv. 85 og brukes sporadisk av bedriftsidretten og uorganiserte grupper. Sørøst for banen er det etablert en hinderløype. Figur 7 Oversikt over idrettsanlegget med fotballbane og hinderløype 16

17 5 FLERBRUK ALLMENNHETENS BRUK 5.1 TILRETTELEGGING FOR FLERBRUK Allmennheten har adgang til å bruke utmarka i feltet til tradisjonelt friluftsliv, mosjon og trening. I tillegg er det tilrettelagt for idrettsaktiviteter på en skistadion med tilhørende skiløyper og lysløype samt en fotballbane. Det er også tilrettelagt for parkering for allmennheten i området. Figur 8 Tilrettelegging for allmenhetens bruk (flerbruk) 5.2 SIKKERHET OG ANSVAR Allmennheten har adgang til å bruke feltet til tradisjonelt friluftsliv, mosjon og trening, så lenge sikkerheten ivaretas. Allmennhetens adgang og bruk av feltet må derfor reguleres av hensyn til sikkerhet under militær aktivitet og i farlige områder. Forsvaret kan stenge hele eller deler av feltet dersom det er nødvendig av hensyn til militær virksomhet. Sivil ferdsel innenfor skyte- og øvingsfeltet skjer på eget ansvar. Sivile brukere må derfor: rette seg etter merking, skilter og bommer, og anvisninger fra Forsvarets personell, innhente informasjon om militær aktivitet før ferdsel i feltet. sørge for å bli sett av Forsvarets personell. Forsvaret har ansvaret for at militær aktivitet skjer innenfor rammene i Forsvarets direktiver og instrukser. Disse er basert på gjeldene lover og regler, avtaler, vedtatte planer og tillatelser BLINDGJENGERE OG AMMUNISJONSRESTER På plankartet vises Hensynssoner (H_350) for to arealer. Dette er inngjerdete arealer hvor farlige ammunisjonsrester kan forekomme (blindgjengerfelt). 17

18 Blindgjengerfeltene er inngjerdet. Ferdsel innenfor gjerdet er strengt forbudt SKYTEBANEOMRÅDET Særlige sikkerhetsbestemmelser gjelder for skytebaner når disse er i bruk. Banene ligger innenfor område MS1 på plankartet. Ved baneanleggene er ferdsel forbudt når det pågår skarpskyting eller sprengning. Skyteaktivitet vil alltid bli varslet på stedet med røde flagg heist opp i flaggstang. Skyteaktivitet varsles også med oppslag på informasjonstavle ved innfartsveg til feltet. I tillegg kan innfartsvegene til områdene bli stengt med skilting, bommer og/eller vaktpost. 5.3 REGLER FOR BRUK Vegene i feltet er åpne for ikke-motorisert ferdsel, så lenge dette ikke er til hinder for pågående militær aktivitet. Vegene er heller ikke stengt for motorkjøretøy, men kan stenges med grunnlag i Forsvarets behov. Bruk av merkede stier og løyper er tillatt så lenge det ikke er til hinder for Forsvaret. Ferdsel langs slike traseer må likevel foregå med samme aktsomhet som ved ferdsel i øvrige deler av skyte- og øvingsfeltet. Heistadmoen Skistadion er etablert etter avtale med Forsvaret (Skrim IL). Løypenettet på sommer og vinter ligger innenfor skyte- og øvingsfeltet, men sambruk av arealene kan normalt finne sted. Unntaksvis kan Forsvaret ha behov for å stenge av arealene ifm øvelser, men dette bekjentgjøres overfor Skrim IL i forkant. Forsvaret og Skrim IL har årlige koordineringsmøter for å samstemme planlagte aktiviteter. Jakt og fiske i skytefeltet skal avklares med Forsvaret på forhånd. For jakt og fiske vises til Av sikkerhetsmessige grunner må all form for overnatting innenfor skyte- og øvingsfeltet avtales med Forsvaret på forhånd. Bålbrenning er ikke tillatt i perioden 15. april til 15. september. Bestemmelsene er de samme som i utmark for øvrig. All trening av hund skal avklares med Forsvaret på forhånd. Innenfor feltet gjelder krav om båndtvang hele året. Sivil bruk av skytebaner kan bare gjennomføres med grunnlag i særskilt avtale med Forsvaret. Arrangementer og organisert virksomhet, krever at det på forhånd inngås særskilt avtale med Forsvaret. 5.4 SKILTING OG MERKING Forsvarsbygg er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av skilt og merker. Skilting og merking skal informere om Forsvarets bruk av området og begrensninger i sivil bruk YTTERGRENSE Skytefeltets yttergrense skal merkes med «Militært øvingsfelt». Skiltene settes opp med meters mellomrom rundt hele yttergrensen. Der grensa går igjennom skog er det ryddet grensegater for at det skal være sikt mellom skiltene. 18

19 Skilt som markerer skyte- og øvingsfeltets yttergrense BLINDGJENGERFELT Blindgjengerfeltene er inngjerdet og merket med «Livsfare blindgjengere». Ferdsel innenfor gjerdet er forbudt. Skilt som markerer blindgjengerfelt INFORMASJONSTAVLER Ved Skuddheim (skytefeltadministrasjonen) er det satt opp informasjonstavle med kart og annen viktig informasjon SKYTEBANER Når skytebaner er i bruk er all ferdsel innenfor sikkerhetssonene forbudt. Skytebaner i bruk varsles med flagg heist opp i stang ØVRIG SKILTING OG MERKING For øvrig er skyte- og øvingsfeltet merket med standard veiskilt og informasjonsskilt. Skytebaner kan ha skilting som har spesifikk betydning for Forsvaret, herunder sektorskilt og lignende. I spesielle situasjoner, innenfor avgrensede områder, kan det etableres midlertidig merking for å hindre ferdsel ved hjelp av sperrebånd, oppslag, og lignende. Inngjerdede områder er forbudt for all ferdsel. 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 HOVEDTREKK I PLANFORSLAGET Utgangspunktet for reguleringsplanen er å sikre Forsvarets interesser innenfor de arealene (eiendommene) Forsvaret disponerer, samt avklare forholdet til andre bruks- og brukerinteresser og allmenne hensyn ved å avsette ulike arealbruksformål, hensynssoner og tilhørende bestemmelser. Sivile interesser i direkte tilknytning til planområdet, konkret skianlegget og fotballbanen, foreslås regulert i samsvar med kommuneplanens arealdel. Planforslaget utformes slik at eventuelle avbøtende tiltak av hensyn til miljø- og samfunnsinteresser kan gjennomføres innenfor planens avklarte rammer uten behov for omregulering eller dispensasjonsbehandling. Se kapittel 6.2 for nærmere omtale. 19

20 6.2 OMRÅDER FOR FORSVARET (PBL 12-5 NR 4) Planforslaget har som formål å sikre at Heistadmoen SØF er tjenlig for Forsvarets utdannings- og treningsbehov. Det må være mulig å gjennomføre utdanning, trening og øving fra enkeltmanns- til avdelingsnivå i lys og i mørke. Det må også være mulig å gjennomføre aktiviteter i felt, både tørrøving og øving med skarp ammunisjon. MF Forlegning leir (garasje og lager) Området har til sammen ca m 2 bebygd areal. Den delen som ligger nærmest hovedatkomsten til området består av 8 nyere garasje- og lagerbygg. Det er tillatt med oppføring av garasjer og lagerbygg. I forbindelse med byggesøknad skal det utarbeides tegninger som viser bygningenes tilpasning til omgivelsene og eksisterende bygg, herunder takvinkel, høyde og materialbruk. Ved dokumenterte funksjonsbehov kan gesimshøyden overskride 8 meter og mønehøyden 9 meter. Den søndre delen av området består av 16 mindre bygg som utgjør den gamle repetisjonsleieren. Dette homogene og tidstypiske anlegget blir vurdert som et verdifullt kulturminne, og den mest interessante delen er foreslått vernet i verneklasse 2 gjennom Landsverneplan for Forsvaret, fase II som et representativt eksempel på repetisjonsleir. I planforslaget er den aktuelle delen avsatt med hensynssone for bevaring, se figur 9 og 10 nedenfor. Det foreligger ikke planer for utvidelse av bygningsmasse i dette delområdet. MS1 Skytefelt - øvingsområde Baneanleggene ligger samlet i en sone vest i planområdet. Med bakgrunn i vedlikeholdsbehov, våpenutvikling, endringer av sikkerhetsbestemmelsene for skytebaner osv, vil det være behov for løpende oppgraderinger av eksisterende baneanlegg, tilrettelegging for moderne målmateriell (som krever strømtilførsel) og oppgradering av annen infrastruktur. Det foreslås bestemmelser som åpner for nye anlegg og nødvendige tiltak for å vedlikeholde og oppgradere baneanleggene, med standplasser og målarrangementer, veier mellom disse, mindre bygg for utstyr mm. For å sikre en enhetlig og god kvalitet, har bestemmelsene også krav til utforming av nye baner med tilhørende bygg og anlegg. I bestemmelsene inngår det krav om støyutredninger ved etablering av nye skytebaner for å unngå at støyforholdene forverres. For å sikre dette har område MS1 en begrenset arealmessig utstrekning, og bestemmelsene avgrenser muligheten for etablering av eventuelle nye baner til skytebaner for håndvåpen. I forbindelse med anleggsarbeider stilles det krav til dokumentasjon av forurenset grunn/masser og opplegg for massehåndtering og tiltak for å unngå ny forurensning fra skytebanene. Forsvarsbygg har utarbeidet rutiner som sikrer at tiltak i forurenset grunn gjennomføres med minimal risiko for spredning av metaller (forurensning), herunder gjennomføre risikovurdering og utarbeide tiltaksplaner. MS2 Øvingsområde Øvrige deler av planområdet brukes som øvingsområde uten skarpskyting. Det er primært feltmessig bruk med løsammunisjon, uten vesentlig tilrettelegging med anlegg mm. Det foreligger ikke planer om vesentlige utvidelser av veinettet. Det foreslås bestemmelser som hjemler etablering av de bygg og anlegg som er nødvendige for Forsvarets virksomhet i feltet, og som sikrer nødvendig vedlikehold og opprusting av eksisterende veier og driftsbygg. I tillegg stilles det krav til dokumentasjon av miljøverdier/friluftsliv, vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak i forbindelse med søknad om nyanlegg. 20

21 I bestemmelsene stilles det krav om oppretting av kjøreskader i terrenget. 6.3 OMRÅDER FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG IDRETTSANLEGG (PBL 12-5 NR 1) BSA Skianlegg Skistadion til IL Skrim reguleres til idrettsformål i tråd med arealbruken i kommuneplanen. Det forutsettes at området er åpent for allmennheten og at aktivitetene tilpasses Forsvarets sikkerhetsinstruks når det foregår militærøvelser i området. Løypenettet tilknyttet skistadion ligger i Forsvarets øvingsområde og er avsatt som bestemmelsesområde for å sikre bruken som skianlegg. Området er merket #1 i plankartet. Rev. Henvisning til feil bestemmelse fjernet. Kongsberg kommune I forhold til opprinnelig planforslag, er det tatt inn muligheter for nye løypetraseer innenfor bestemmelsesområdet og at anlegg for snøproduksjon kan oppgraderes. Men nyanlegg eller oppgradering kan kun skje etter avtale med Forsvaret. Der er også lagt til et punkt om at snøproduksjonen ikke skal føre til at nærmeste boligbebyggelse skal få støy ut over grenseverdiene i T Snøproduksjonen foregår vanligvis intensivt i løpet av få dager. Ekvivalent støy (gjennomsnitt over året) er ikke interessant å beregne for denne type tiltak. Det er maksimalstøyen nattestid som vil være utslagsgivende. Idrettslaget kan dersom det er mistanke om at støyen er for høy, måle støyen ved de nærmeste bolighusene. Det forutsettes at idrettslaget varsler naboene om snøproduksjon og varighet i forkant av oppstart av snøproduksjonen. Rev. Kongsberg kommune Den planerte plassen som benyttes til parkering knyttet til aktiviteter i skianlegget er avsatt som bestemmelsesområde. Området er merket #2 i plankartet. Rev. Henvisning til feil bestemmelse fjernet. Kongsberg kommune BIA Idrettsanlegg Planforslaget følger opp kommuneplanen ved at fotballbanen reguleres til idrettsformål, mens den tilgrensede hinderløypa inngår som en del av Forsvarets øvingsområde. Fotballbanen er åpent for allmennheten. 6.4 OMRÅDER FOR SAMFERDSELSANLEGG (PBL 12-5 NR 2) SV Veg Atkomsten til den etablerte skistadion og fotballbanen foreslås regulert til vegformål fra fylkesvegen og inn til anlegget. Forsvarsbygg vil fortsatt ha ansvaret for drift og vedlikehold av de regulerte vegene. Det fastsettes i bestemmelsene at vegene kan brukes av allmennheten når det ikke er til hinder for Forsvaret. Atkomstvegen til skistadion har fått en reguleringsbredde som muliggjør bygging av gang-/sykkelveg på nordsiden. 21

22 6.5 HENSYNSSONER OG VERNEHENSYN I PLANEN (PBL 12-6, JF 11-8) H350 Brann- og eksplosjonsfare (Blindgjengerfelt) I bakkant av skyteskivene på bane 2 og bane 10 er det et mindre areal hvor det er fare for «blindgjengere» - skarp ammunisjon som ikke er detonert. Ferdsel i disse områdene er forbudt. Områdene er allerede sperret av og markert med varselskilt. Begge arealene er satt av som hensynssoner i planforslaget og det er gitt bestemmelser som forbyr all form for ferdsel og aktivitet i sonene. Blindgjengerrydding i regi av Forsvaret er tillatt. Figur 9 Markerte blindgjengerfelt ved bane 2 og 10 H370 Faresone Høyspentlinje Høyspentlinjen til EB Nett AS er markert med hensynssone med bestemmelser om at oppføring av faste konstruksjoner og at virksomhet som kan være til ulempe for ledningsnettet er forbudt. Linjeeier har rett til ferdsel/atkomst for drift og vedlikehold av linja. H560 Bevaring naturmiljø For å følge opp nasjonale målsettinger om å sikre god vannkvalitet og vassdragsnaturen, er det avsatt en hensynssone på 30 meter langs hver side av de største vassdragene i planområdet, med supplerende bestemmelser som sikrer strandsonen mot naturinngrep. H570 Bevaring kulturmiljø Lengst sørøst i planområdet ligger Grønvad repetisjonssenter (-leir). Bygningsmiljøet er enhetlig, autentisk og godt bevart. Planforslaget legger opp til at den delen av leiren som er foreslått vernet i verneklasse 2 gjennom Landsverneplan for Forsvaret, fase II avsettes som hensynssone, jf kartutsnitt nedenfor. Det innebærer bevaring av sju enkeltbygninger, deres innbyrdes sammenheng samt historiske verdier knyttet til anlegget som helhet. 22

23 Figur 10 Grønvad repetisjonssenter Figur 11 Grønvad repetisjonssenter kart som viser verneverdig bebyggelse og avgrensning av hensynssone 23

24 H730 Båndlegging etter lov om kulturminner Det er registrert to automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Alle former for inngrep og aktiviteter som kan skade kulturminnene er forbudt. Det legges opp til at sonene merkes i terrenget. Figur 12 Steinalderboplass Askeladden lokalitet Figur 13 Tjæremile Askeladden lokalitet

25 7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 7.1 GENERELT OM DOKUMENTASJON Planforslaget omfattes ikke av forskrift om konsekvensutredning, da planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og heller ikke omfatter tiltak som medfører vesentlig endring igangværende virksomhet (jf KU-forskriften vedlegg I, pkt 24, jf også pkt 12). Virkninger av planforslaget er omtalt, jf pbl 4-2, første ledd. 7.2 NATURMANGFOLD BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold på Heistadmoen SØF i 2013 (BM-rapport 9, Forsvarsbygg 2014). Det er ikke kartlagt naturtyper av A- verdi i planområdet. Naturtyper som ble kartlagt og karakterisert som viktige er ivaretatt gjennom generelle reguleringsbestemmelser om lokalisering og utforming av bygg og anlegg. Det henvises til BM-rapporten for nærmere beskrivelse av status for naturmangfoldet i planområdet. Planforslaget er vurdert etter de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig ut fra den forventede påvirkningen i feltet. Belastningen på viktige naturtyper og viltområder er lav og den samlede belastningen på området vurderes som moderat. 7.3 RESSURSGRUNNLAG/LANDBRUK Heistadmoen SØF brukes til utmarksbeite. Gjerdepliktens omfang, vedlikehold og standard på gjerdet reguleres gjennom privatrettslige avtaler. Planforslaget vil ikke endre på dette. Det foregår skogsdrift i området. Skogsdriften gjennomføres iht skognæringens egne miljøstandarder. 7.4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Buskerud fylkeskommune på oppdrag fra Forsvarsbygg har gjennomført arkeologiske registreringer for hele planområdet i juli 2013, jf. rapport Buskerud fylkeskommune, april 2013 Kulturminner skal registreres slik at kulturminnelovens plikt til undersøkelser er oppfylt. Med de undersøkelsene som er gjennomført, sist med undersøkelse i 2014, anses det ikke å være behov for ytterligere undersøkelser. Undersøkelsesplikten anses som oppfylt. Automatisk fredete kulturminner er kartfestet og sikret i planforslaget som båndlagte områder. Grønvad repetisjonssenter (-leir) som er foreslått vernet i verneklasse 2 gjennom Landsverneplan for Forsvaret, fase II avsettes som hensynssone i planforslaget. Det innebærer bevaring av sju enkeltbygninger, deres innbyrdes sammenheng samt historiske verdier knyttet til anlegget som helhet. 25

26 7.5 VASSDRAG Dalselva med sidegrenen Tverrelva og Ertstjernet som renner ut i Lågen, er de største vassdragene i planområdet. De viktige vassdragsverdiene er knyttet til biologisk mangfold. Det er ingen konflikter mellom vernehensyn langs bekkene og Forsvarets bruk og planlagte tiltak. Bekkemiljøene foreslås sikret i reguleringsplanen med bestemmelser og dels hensynssoner. 7.6 FRILUFTSLIV OG JAKT Planområdet blir brukt til friluftsliv av lokalbefolkningen. Det er ikke kjent spesielle problemstillinger knyttet til friluftsliv og jakt i området. Hensynet til sikkerhet i tilknytning til Forsvarets skytebaner/-felt er grunnleggende viktig. Dette er i utgangspunktet regulert i Forsvarets egen sikkerhetsinstruks. Ved øvelser og skyting vil området være stengt for fri ferdsel ut fra sikkerhetshensyn. Hensynet til flerbruk er sikret i planen gjennom avgrensning av områder for idrett og bestemmelsessone for løyper og skiskytteranlegg. 7.7 STØY SENTRALE FORUTSETNINGER FOR MILITÆRØVELSER Dagens aktiviteter knyttet til skyting med lette våpen på skytebaner, håndgranater og skyting med løsammunisjon i øvingsområdet genererer støy til omgivelsene. Bruken (omfang og våpentyper) påvirkes av hvilke brukergrupper som har tilgang til skytefeltet. For nærmere omtale av brukergrupper vises det til kapittel 3.2. Ved eventuelle vurderinger av mulige tilpasninger av dagens bruk for ytterligere å redusere støynivået ved bebyggelse, er det viktig å understreke følgende sentrale forutsetninger for militær øvelsesaktivitet: Treningen og øvingen foregår hele året. Treningen varierer i lengde, omfang og kompleksitet. Trening brukes for å innarbeide bestemte ferdigheter. Det strekker seg fra grunnleggende ferdigheter på enkeltmannsnivå til mer kompliserte handlingsmønster på avdelingsnivå. Ferdighetene tilegnes gjennom gjentakelse. Øvelse er planlegging, ledelse og gjennomføring av aktivitet der hensikten er å utnytte alle tilgjengelige ressurser optimalt i et gitt scenario. Scenarioet er ikke det samme fra øvelse til øvelse. Det må være mulig å gjennomføre utdanning, trening og øving fra enkeltmanns- til avdelingsnivå i lys og i mørke. Og det må også være mulig å gjennomføre aktiviteter både tørrøving og øving med skarp ammunisjon. Skarpskyting om natten vil tidvis være en nødvendig del av slike øvelser, men som oftest bare deler av natten BRUK AV DE ULIKE BANENE OG VÅPENTYPENE Forsvarets bruk Med utgangspunkt i Forvarets behov er feltet dimensjonert for ulike virksomhetstyper og kapasiteter. Det er ulik aktivitet i ulike deler av feltet. Dette er skjematisk illustrert i Figur 5 på side 11. Bruken er mer detaljert regulert i instruksen for skyte- og øvingsfeltet. 26

27 Sivil bruk Det er ingen aktive sivile baner i Heistadmoen STØYENDE AKTIVITETER Forholdet til støyretningslinjene støysoner Vedtatt kommuneplan av redegjør for Hensynssone støy, tilsvarende gul støysone i henhold til støyretningslinje T Med grunnlag i dagens T-1442 dimensjoneres utbredelsen av støysonene på Heistadmoen av maksimalnivåene for lette våpen. Kommuneplanen fastsetter bestemmelser som regulerer etablering av ny bebyggelse i tilknytning til støysonene. De arealplanmessige støykonsekvensene av virksomheten på Heistadmoen er således klargjort ved kommunestyrets kommuneplanvedtak. Overfor forurensningsmyndighetene har Forsvarsbygg tydelig uttrykt at T-1442 ikke er egnet som arealplanverktøy i områder ved Forsvarets skytefelt. Dette skyldes at beregning av gul og rød støysone av Forsvarets aktivitet gir urimelig stor utbredelse av støysonene, og derigjennom viser en svært stor divergens mellom arealbeslag og faktisk støyplage blant befolkningen. Forsvarsbygg har formelt meddelt sitt syn i forbindelse med pågående revisjon av deler av T-1442, herunder anbefalinger om mer hensiktsmessige støygrenser for skytefelt. Gjennomførte dose-responsundersøkelser blant befolkningen i nærområder til utvalgte skytefelter i Norge, viser at T-1442 gir et svært konservativt bilde av støyhensynet og at plagegraden blant respondentene er langt lavere enn hva beregnede støysoner skulle tilsi. Funnene i dose-responsundersøkelsen støttes av støyforskningen. Dette forsterkes ytterligere ved at Forsvarssektoren mottar svær få eller ingen klager/henvendelser på støy i løpet av året fra befolkningen i nærområdene til Heistadmoen. Vi har inntrykk av at kommunene heller ikke mottar støyklager herfra på Forsvarets virksomhet. Med grunnlag i dette synes ikke støy å utgjøre noen stor miljømessig utfordring. Med bl.a. grunnlag i dose-responsundersøkelsene har Miljødirektoratet avgitt sin innstilling til endringer i T-1442 som nå er oversendt Klima- og miljødepartementet for endelig behandling. Direktoratet har i sin innstilling skjerpet støygrensene sammenlignet med Forsvarsbyggs støyfaglige begrunnelse for behov for endringer i grenseverdier. Støysoner beregnet med grunnlag i Miljødirektoratets innstilling er vist i figur 13 på neste side. Gul og rød støysone er her dimensjonert delvis av maksimale støynivåer og delvis av det ekvivalente støynivået (L den). På bakgrunn av forslaget om endringer av retningslinje T-1442 og det faktum at T-1442 ikke har status som forskrift og gul støysone er en vurderingssone, er vår oppfatning at støy fra Heistadmoen ikke vil være til vesentlig hinder for fremtidig arealutnyttelse på utsiden av skytefeltets grenser. F eks vil boliger i Saggrenda ligge i områder med lav støybelastning fra Forsvarets virksomhet. Støyretningslinjen T-1442 er etter at opprinnelig planforslag ble sendt inn, endret. Dette betyr at Figur 14 som viser støy etter den tidligere retningslinjen, ikke lenger er aktuell. Det er nå Figur 13 som viser beregnet støy etter gjeldende retningslinje. Rev. Kongsberg kommune

28 Figur 14 Utbredelse av gul og rød støysone i samsvar med Miljødirektoratets innstilling til justerte grenseverdier i T-1442 Figur 14 viser støysoner beregnet etter dagens retningslinje T Gul støysone iht gjeldende retningslinje T-1442 er i all hovedsak dimensjonert av maksimale støynivåer fra aktiviteten på Heistadmoen. Den røde støysonen dimensjoneres delvis av det maksimale og delvis av det ekvivalente støynivået. 28

29 I beregninger av ekvivalentnivået (gjennomsnittlig støynivå) skal det vektes for når på døgnet aktiviteten foregår (dag, kveld eller natt) og det er tatt hensyn til nattaktivitet i beregningene for Heistadmoen SØF. I beregninger av maksimalnivået vil ikke nattaktivitet gjøre noe fra eller til. Resultatet blir det samme med og uten nattaktivitet. Figur 15 Gul og rød støysone iht dagens retningslinje T

30 Aktiviteter som normalt gjennomføres på dagtid og kveld Daglig støybidrag fra bruk av håndvåpen Håndvåpenbruk dominerer det totale aktivitetsnivået over året. Feltmessig trening som ikke støyer og trening med bruk av løsammunisjon skjer normalt daglig. Det samme gjelder skarpskyting med håndvåpen. Med håndvåpen menes personlig våpen på enkeltmannsnivå. Skarpskyting foregår kun på de etablerte skytebanene. I og med at håndvåpen dominerer aktiviteten i feltet, er det støy herfra som vil prege det typiske støybildet fra Heistadmoen. Det foreligger ingen utviklingsplaner for feltet som vil endre dette i vesentlig grad og opplevd støy ved bebyggelsen utenfor feltet vil være kjent også i fremtiden. Støyberegninger for håndvåpen viser maksimale støynivåer på opp mot L paf, max 65 db ved bebyggelsen nord og øst for Heistadmoen. I grunnlaget for støyberegningene ligger et antatt øvre nivå for fremtidig aktivitet. Aktivitetsvolumet varierer mye mellom år. Enkelte år vil ha høy aktivitet, med antall skudd som ligger opp mot beregningsgrunnlaget, mens andre år har lavere aktivitetsnivå. Kriteriene for støyberegninger er laget slik at resultatet alltid viser et konservativt bilde av støyutbredelsen. Det opplevde støynivået ved bebyggelsen utenfor feltet vil i imidlertid variere, bl.a. på grunn av meteorologiske forhold (vindretning) og avhengig av hvilke baner som er i bruk (avstand fra støykilde til støymottaker). I boligområder utenfor feltet vil opplevd støynivå gjennom året være relativt lavt under skyting, og trolig vil skytestøy fra Heistadmoen ha lavere støynivåer enn andre støykilder i nærområdet, eksempelvis i området Saggrenda. Helg Skarpskyting, bruk av løsammunisjon og øvrig trening og utdanning forekommer regelmessig i helgene, anslagsvis 1-2 helger pr mnd. Periodisk støybidrag fra håndgranater og markørladninger Omfanget av dette er svært begrenset og inntreffer normalt i kursperioder for andre avdelinger enn HV. I støyberegningene er det lagt til grunn inntil 400 skarpe håndgranater pr år på bane 14 (banen lengst nord i feltet). Variasjonen fra år til år er imidlertid svært stor. Enkelte år vil behovet ligge opp mot beregningsgrunnlaget, mens det for andre år ikke nyttes håndgranater i det hele tatt. Bruk av håndgranater kan gi maksimale støynivåer opp mot db LCE ved nærmeste bebyggelse. Håndgranater nyttes ikke om natten. Sprenging av udetonerte håndgranater på bane E14 gjennomføres fortløpende etter hvert som de oppstår. Dette skjer imidlertid svært sjelden. Markørladninger ifm feltøvelser er støyberegnet med grunnlag i et forbruk på inntil 400 pr år. Variasjonen fra år til år er imidlertid svært stor. Enkelte år vil behovet ligge opp mot beregningsgrunnlaget, mens det for andre år er bruken vesentlig mindre. Bruk av denne typen markørladninger kan gi maksimale støynivåer opp mot db LCE ved nærmeste bebyggelse. Bruk av markørladninger om natten forekommer sjeldent. Kartet på neste side viser utbredelsen av maksimale støynivåer ved bruk av håndgranater og markørladninger. 30

31 Figur 16 Støysonekart som viser maksimalt støynivå ved håndgranater og markørladninger Maksimalnivåene for håndgranater og markørladninger ved nærmeste bebyggelse, vil etter vår vurdering ikke påvirke støyplagen i vesentlig grad. Dette henger sammen med at aktiviteten er liten. 31

32 Håndgranater nyttes kun fra fast baneanlegg, mens støyutbredelsen fra markørladninger er beregnet med grunnlag i ulike posisjoner av hensyn til Forsvarets behov for variasjon i treningen. Av Kongsberg kommune er Forsvarsbygg anmodet om å redegjøre for mulighetene for å flytte all håndgranatbruk til Hengsvann skyte- og øvingsfelt. På Hengsvann nyttes håndgranater årlig på baneanlegg beregnet for dette. Håndgranatbruk stiller særlige krav til sikkerhetssoner rundt baneanlegget og medfører at øvrige baneanlegg i nærheten må unntas bruk når det pågår aktivitet. Det er derfor ikke kapasitet til å tilføre mer aktivitet med håndgranater til Hengsvann. En eventuell økning av kapasiteten på Hengsvann vil ha behov for investeringer som ikke er avsatt i gjeldende investeringsplaner. I tillegg kommer flytteulemper med tap av tid i forbindelse med transport. Figur 16 gir et riktig bilde av utbredelsen av maksimale støynivåer, selv dersom håndgranater ikke skulle bli brukt. Dette henger sammen med at markørladninger nyttes på forskjellige steder i feltet og gir den utbredelsen av maksimale støynivåer som kartet viser. Forsvarsbygg vil bemerke at bruk av håndgranater er liten over året og at nattaktivitet ikke gjennomføres. Samlet sett vurderes støyulempene som små. I retningslinjen til T-1442 punkt forklarer en hvordan en beregner skytestøy:.. «Beregning av maksimalnivå skal ta utgangspunkt i de våpentypene som er vanlig brukt på banen. Våpentyper som samlet blir brukt mindre enn 2 uker på dagtid eller 1 uke på kveldstid i løpet av et år skal det ikke tas hensyn til i beregning av maksimalnivå, men skal inngå i beregnet ekvialentnivå.» Dette betyr at når banen er mindre i bruk enn 2/1 uker, skal bruken ikke tas med i beregningene. Bestemmelser om bruken av banen er tatt inn i reguleringsplanbestemmelsene 7.1 b). Rev. Kongsberg kommune Vurdering av flytting av håndgranatbanen I planprosessen har Kongsberg kommune og flere høringsuttalelser anmodet Forsvarsbygg om å redegjøre for mulighetene for å flytte all håndgranatbruk fra Heistadmoen til Hengsvann skyte- og øvingsfelt. Dette er ikke realistisk. På Hengsvann nyttes håndgranater årlig på baneanlegg beregnet for dette. Håndgranatbruk stiller særlige krav til sikkerhetssoner rundt baneanlegget. Dette medfører at øvrige baneanlegg i nærheten må unntas bruk når det pågår aktivitet. Det er derfor ikke kapasitet til å tilføre mer aktivitet med håndgranater til Hengsvann enn det som allerede gjennomføres. Bruken av håndgranater på Heistadmoen skal videre dekke et annet behov enn på Hengsvann, i det feltet primært er tilrettelagt for grunnleggende utdanning. Brukende avdelinger er forlagt i Heistadmoen leir og gjennomfører sin grunnutdanning som del av utviklingen mot mer avansert trening i Hengsvann eller andre skyte- og øvingsfelt. En ev. flytting av håndgranatbane fra Heistadmoen til Hengsvann vil medføre ulemper med tap av tid i forbindelse med transport. En eventuell økning av kapasiteten på Hengsvann vil ha behov for investeringer som ikke er avsatt i gjeldende investeringsplaner. Rev Asplan Viak Aktiviteter som må gjennomføres om natten (kl 23-07) Øving og trening om natten har to formål. Det ene er å trene på stridsutholdenhet ved at enkeltpersoner eller avdelinger belastes over lengre tid, der dag og kveld gir for kort varighet. Det andre er å tilegne ferdigheter som går ut på å drive strid i mørket. Det innebærer at noe øving og trening må 32

33 foregå om natten. Nattaktivitet vil foregå periodisk, og i all hovedsak omfatte bruk av løsammunisjon. Det vil være begrenset behov for skarpskyting om natten. Skarpskyting om natten gjennomføres med belysningsmidler. Særskilte behov som kan medføre økt støyende aktivitet Trening i forbindelse med forberedelse til spesielle oppdrag, nasjonalt eller internasjonalt pålagt av Forsvarets ledelse, kan medføre behov for aktivitet ut over det normale. Det kan også omfatte behov i perioder der aktiviteten som hovedregel skal være innstilt eller redusert på grunn av tidspress for å få en avdeling klar til oppdrag. Denne type oppdrag er lite forutsigbare. Dette har nesten ikke forekommet tidligere. Det er likevel nødvendig å ha tilgang til øvingskapasiteter for rask opptrening av mannskaper. Behovet inntreffer veldig sjeldent, og er derfor ikke underlagt noen støymessig vurdering. Perioder med spesielt støyende aktiviteter Aktiviteten i feltet varierer, men ut fra dagens situasjon vil perioder med støyende aktivitet ut over normal drift være knyttet til blindgjengerrydding som normalt pågår 2-3 dager i året. Støyende hendelser oppstår ved avsetting av ladninger for å destruere blindgjengere. De siste årene er det ikke destruert blindgjengere på Heistadmoen og aktiviteten antas å ha liten støymessig betydning. Egenpålagte restriksjoner ved bruk av feltet I skytefeltinstruksen for Heistadmoen SØF er det nedfelt enkelte begrensninger som regulerer den militære aktiviteten i forhold til tidspunkt/perioder gjennom året. I aktivitetsplanleggingen legges det opp til å skjerme helligdager og høytider for støyende virksomhet VURDERING AV AVBØTENDE TILTAK På anmodning fra kommunen gjennomførte Forsvarsbygg flere støyutredninger i løpet av Dette ble gjort som grunnlag for kommuneplanprosessen. Det vises til brev til Kongsberg kommune av og Dokumentasjonen viser enkeltvise støyberegninger for flere av skytebanene. Støyberegningene ble utført for å vurdere mulighetene for å redusere utbredelsen av gul og rød støysonene i henhold til T Utredningene viser at tiltak ikke vil ha vesentlig innvirkning på støyutbredelsen, selv ikke fjerning av baneanlegg (D11 a, b og c). Det skal store strukturelle endringer til inne i feltet for å redusere utbredelsen av støysonene, såpass store at det griper for hardt inn på Forsvarets interesser, jf omtalen av Forsvarets brukere og bruken av feltet ovenfor. Klager/henvendelser fra befolkningen tilsier heller ikke noe behov for større tiltak for å redusere støynivåene. Støysonene vil heller ikke endres som følge av samtidig bruk av baneanleggene. Begrensninger på samtidighet vil således ikke bidra til å redusere utbredelsen av støysonene. Forsvarsbygg har ingen indikasjon på at bruk av løsammunisjon i feltet utgjør noen støyplage. Bestemmelser for å redusere øvelsesaktiviteten i felt og bruken av løsammunisjon inngår ikke i planforslaget. Reguleringsplanen skal først og fremst avklare arealbruken (arealformål) og styre fysiske inngrep/tiltak. De endelige rammene for støyende aktiviteter vil bli fastsatt av Miljødirektoratet i tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, parallelt med reguleringsplanprosessen. Det legges opp til å innføre et støyoppfølgingsprogram for å sikre at aktiviteten ligger innenfor gitte støygrenser. På denne bakgrunn har derfor ikke planforslaget (reguleringsplanen) bestemmelser for å styre støyende virksomhet i feltet, utover det som er nedfelt i gjeldende skytefeltinstruks. 33

34 Vurdering av støtvirkning av bane A1 I planprosessen er det stilt spørsmål om uttaket av fjellmasser i bakkant av bane A1 har medført forverring av støynivået ved boliger. I retning bakover fra bane A1 er det lang avstand til bolig og eksisterende boliger ligger utenfor gul støysone. De nærmeste boligene ligger sør for bane A1 og i den retningen er terrenget ikke senket eller berørt av tidligere anleggsvirksomhet. En ev. støyvoll må anlegges i sørkant av skytebanen og må ha en betydelig høyde for å dempe samtlige standplasser på skytebanen. Den støydempende effekten av ev. voll er usikker. Tiltaket vil medføre et stort terrenginngrep og etter Forsvarsbyggs oppfatning ikke forsvare en kost-nytte vurdering. Konklusjonen er at uttak av fjellmasser har ikke forverret støynivået ved boliger og det er ikke aktuelt å kreve etablering av støyvoll ved bane A1. Rev Asplan Viak OPPSUMMERING AV STØYREDUSERENDE TILTAK Skyting med tunge våpen gjennomføres i Hengsvann skyte- og øvingsfelt (gjelder ikke bruk av håndgranater og detonasjon av markørladninger) Eventuelle fremtidige etableringer av skytebaneanlegg avgrenses til baner for håndvåpen, og baneanleggene må etableres innenfor MS1 i plankartet Eventuelle nye tiltak som kan generere støy med virkning utenfor feltet, skal underlegges en støyfaglig vurdering/støyberegning Virkningene av Miljødirektoratets innstilling til endring av deler av støyretningslinje T-1442 vises i planbeskrivelsen og vil danne underlaget for juridisk bindende hensynssoner for støy i kommuneplanen Forsvarets skytefeltinstruks angir skyteforbud i høytider og i kirketiden på søndager 7.8 UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN I skytefelt utgjør tungmetaller fra ammunisjon en forurensningskilde både i grunn (løsmasser) og ved utlekking til vann og vassdrag. Heistadmoen SØF inngår i Forsvarets overvåkningsprogram for tungmetaller og vannkvalitet i skytefelt. I tillegg til det pågående overvåkningsprogrammet, er det foretatt en kartlegging av miljøtilstanden i feltet i Det er ikke påvist avrenning av metaller av betydning, men konsentrasjonene er forholdsvis høye i enkelte punkt inne i feltet. Det lekker som ventet en del kobber og bly, samt noe antimon via bekker internt i feltet. Det er ingen klare trender som tilsier at konsentrasjonen av tungmetaller og antimon i bekkene øker. Forsvarsbygg legger opp til å videreføre overvåkning. Nyanlegg og oppgraderinger av eksisterende skytebaner medfører graving og masseforflytting av forurenset grunn. Planforslaget har derfor reguleringsbestemmelser som sikrer en forsvarlig håndtering av forurensede masser ved grave og anleggsarbeid. For drift og vedlikehold av skytebanene er det også utformet bestemmelser for å unngå spredning av forurensning. Håndteringen av grunnforurensning og tiltak for å begrense utlekking til vassdrag vil bli endelig avklart av Miljødirektoratet i utslippstillatelsen etter forurensningsloven. 34

35 7.9 TRAFIKK Det er ingen regelmessig transport av kjøretøyer mellom skytefeltene Heistadmoen og Hengsvann. Det begrensede trafikkvolumet mellom feltene er stort sett av administrativ karakter og utgjør under 10 bevegelser pr dag. Trafikken går da på Fv 86 og E 134. Dette skyldes at skytefeltene har ingen umiddelbar sammenheng eller avhengighet med hensyn på militær bruk. Heistadmoen har HV som hovedbruker gjennom året og dekker i all hovedsak behovet for grunnleggende håndvåpentrening. Hengsvann har langt flere brukende avdelinger og kan løse mer komplekse øvelser og et videre spenn av våpentyper. Det normale er at brukende avdelinger og de ansatte i feltene kjører «hvert til sitt». Dvs direkte til Heistadmoen via E 134 og Fv 86. Administrativ kjøring av personell ansatt i feltene er av svært begrenset omfang og har ingen påvirkning på det totale trafikkbildet i området. Forsvarets behov løses normalt ved at avdelingene etablerer seg i feltene i starten på uka (mandag) og reiser samlet tilbake når øvelsene er ferdig (torsdag/fredag). Den daglige trafikken ut og inn av feltet vil etter dette ha et begrenset volum. Det foreligger ingen planer om Forsvarets fremtidige behov som medfører noen vesentlig økning av trafikken SAMFUNNSSIKKERHET Plan- og bygningsloven 4-3 stiller krav om at alle planer for utbygging skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er utarbeidet ROS-analyse for planforslaget i hht krav i pbl 4-3. Analysen er basert på metodikken beskrevet i veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. ROS-analysen foreligger i eget dokument datert Bruk av ammunisjon som kan gi økt risiko for brann (sporlys), gjennomføres mot voller av sand og har liten brannrisiko. Rutiner for varsling av brann er nedfelt i skytefeltinstruks. Eksisterende lokal brannberedskap anses tilstrekkelig for å dekke behovet på Heistadmoen. 35

36 Vedlegg 1: Uttalelser til varsel om planoppstart Uttalelse Jernbaneverket ( ) Ingen merknader Statens vegvesen ( ) Sikre trafikksikreløsninger for transport til/fra og mellom områdene. Ikke belaste hovedvegnettet unødig. Transport mellom områdene bør helst krysse E134 planskilt på Meheia. Fylkesmannen i Buskerud ( ) Ber om at forhold knyttet til støy, friluftsliv, naturmangfold, grønnstruktur, landskap og vassdrag blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer. Har ingen spesielle merknader ut fra nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser Viser til at behov for avbøtende tiltak vil bli avklart i utslippstillatelsene og forutsetter at avbøtende tiltak for å hindre spredning til omgivelsene ivaretas iht gjeldende lovverk. Ber om at det vurderes tiltak for å redusere støybelastningen for boligfelt som ligger innenfor dagens kartlagte støysone. Gjør oppmerksom på at de nye støyretningslinjene også gjelder for frilufts- og rekreasjonsområder. Ber om at de nye støyutredningene følger planen ved off.ettersyn. Viser til at vassdragsnære områder er verdifulle områder som det skal tas særskilt hensyn til. Viser til prinsippene i naturmangfoldloven og ber om at verdifulle naturområder tas vare på. Viser til den europeiske landskapskonvensjonen og ber om at det redegjøres nærmere for landskapsforhold som kan betydning for planutformingen. Ser positivt på at friluftslivsbruken kan fortsette som i dag. Buskerud fylkeskommune ( ) Ber om at kjente automatisk fredete kulturminner I Heistadmoen sikres med hensynssone. Kjenner ikke til nyere tids kulturminner av nasjonal eller regional verdi i planområdet. Skrim IL ( ) Informerer om at de fleste skolene og barnehagene i Kongsberg benytter anlegget i Heistadmoen SØF til skidager. Idretslaget bruker anlegget nesten hver dag i vintermånedene. Løypene brukes også av at stort antall uorganiserte brukere. I perioden desember - mars er anlegget et av distriktets mest brukte. Skiklubben er i sterk vekst og i 2011 vokste interessen for skiskyting til et nivå som gjorde at det ble planlagt å utvide anlegget med en skytebane. Det anmodes at planar- Forsvarsbyggs kommentar Tas til etterretning Innspillet tas til orientering. Ettersom planområdet ikke omfatter offentlig veg, vil ikke innspillet kreve noen oppfølging i planforslaget. Innspillet følges opp ved at det ikke planlegges inngrep i viktige naturtyper samt at de største vassdragene i planområdet sikres med hensynsone med tilhørende bestemmelser. Det tas til etterretning at støyende aktiviteter avklares i utslippstillatelsen etter forurensingsloven. Planforslaget redegjør for støyende aktiviteter og det foretatt vurdering av aktuelle avbøtende tiltak i planforslaget for å redusere støyforurensning. Støyutredninger og støykart som er utarbeidet i forbindelse med søknaden om utslippstillatelse følger som vedlegg til planforslaget. Ettersom det ikke planlegges nye større anlegg er det ikke foretatt landskapsanalyse. Fulgt opp ved at registrerte/kartlagte automatisk fredete kulturminner er avsatt som båndlagt område (hensynssone) i planforslaget. Helheten i skianlegget er sikret i planforslaget ved at skistadion reguleres til idrettsanlegg og atkomstvegen til samferdselsanlegg. Reguleringsbestem-melser sikrer bruk av «helikopterlandingsplassen» til parkering når det ikke kommer i konflikt med Forsvarets bruk. Det innarbeides reguleringsbestemmelser som muliggjør bruk og vedlikehold av anlegg og løypenett utenom stadionområdet. 1

37 beidet tar hensyn til helheten i anlegget med løypenett, rulleskiløype, lysløype, kunstsnøanlegg, atkomstvei, parkering og annen infrastruktur. EB Nett AS ( ) Innenfor Heistadmoen SØF har EB Nett nettstasjoner, høyspentkabler og lavspent nett. Disse anleggene må ivaretas. Bente Tveita ( ) Informerer om at de har tinglyst beiterett for husdyr i Heistadmoen SØF, og atkomstrett via setervei som krysser hele feltet. Dette gjelder mange andre grunneiere også. Disse rettighetene må vektlegges i planutformingen. Understreker at Forsvarsbygg har halv gjerdeplikt i området Høgås Saggrenda. Gjerdepliktens omfang, vedlikehold og standard på gjerdet må med i planen. Påpeker videre at støy fra feltet begrense mulighetene til utvikling av tomter og nybygg i et stort område. Dette er så store virkninger at det bør utarbeides KU. Bekymret for forurensning av drikkevannsbrønn like på utsiden av feltet. Det påpekes at dokumentasjonen det henvises til i varslingsdokumentet viser at det ikke har blitt tatt prøver der brønnen ligger selv om det har vært skytebaner der tidligere (håndgranatbane og luftmålbane). Informerer om at det er gamle boplasser og hustufter ved Bratløkka (Bratteli) og Dyresplass. Herleiv Velde v/advokatfirma Svensson Nøkleby ( ) Velde har to eiendommer som ligger i Saggrenda og er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Ber om en nøye utredning av støyproblematikken. Hevder at det er KU-plikt iht forskriftens vedlegg I nr 12. Uansett vil det på grunn av at den planlagte virksomheten (i søknaden om utslippstillatelse legges det opp til en tredobling i ant skudd siden 2003) vil gi vesentlig mer støy, er det KU-krav iht vedlegg III bokstav i). Det henvises også til forvaltningslovens 17 som har bestemmelser om at saken skal være så godt opplyst som mulig for vedtak treffes. Det er viktig å få belyst hvilken betydning bruken av skytebanene vil få for eksisterende og framtidige boliger, herunder behovet for avbøtende tiltak. Kjetil Grongstad ( ) Nærmeste nabo til Heistadmoen SØF og skistadion. Deler av eiendommen er godkjent til boligformål i siste kommuneplan. Det planlagte boligområdet ligger i gul støysone og han håper på bedre støyforhold, men frykter en forverring. Økt støy vil bety reduksjon av eiendomsverdi som må utløse erstatning/kompensasjon fra Forsvaret. Planforslaget legger ikke opp til flytting eller endringer av eksisterende nett. Høyspentlinje sikres som hensynssone-faresone Privatrettslige rettigheter knyttet til landbruksdriften i området vil ikke bli påvirket av planforslaget. Det samme gjelder gjerdeplikten. Ut fra planenes formål om å sikre rammebetingelsene for forsvartes bruk av skyte- og øvingsfeltet samt planen detaljeringsgrad, er det ikke hensiktsmessig å innføre detaljerte bestemmelser om utformingen av gjerder. Håndtering av grunnforurensing vil bli avklart av Miljødirektoratet i forbindelse med behandlingen av utslippstillatelsen etter forurensingsloven. Dette tas derfor ikke opp i reguleringsplanen. Nødvendig ivaretakelse av kulturminneinteressene avklares med Buskerud fylkeskommune. Støyproblematikken er redegjort for i planbeskrivelsen. Framtidig utbyggingsmønster avklares i kommuneplanprosessen. Forsvarsbygg legger til grunn at gul støysone (som er en vurderingssone) ikke bør være til hinder for boligbygging utenfor planområdet. Selv om planen formelt sett ikke utløser krav om KU, er planforslagets virkninger grundig vurdert og beskrevet i planbeskrivelsen i henhold til reglene i pbl 4-2 første ledd. Støyproblematikken er redegjort for i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen vil ikke føre til vesentlige endringer i støysituasjonen. Forsvarsbygg legger til grunn at gul støysone (som er en vurderingssone) ikke bør være til hinder for boligbygging utenfor planområdet. De endelige rammene for 2

38 Mener det er viktig at nye støysonekart og nødvendige avbøtende tiltak inngår som en del av reguleringsarbeidet. Kjetil Grongstad - Tilleggsuttalelse ( ) I forbindelse med opprettelsen av Heistadmoen skytefelt for ca. 100 år siden ble det inngått avtaler om beiterett og gjerdeplikt. Behovet for oppdatering/modernisering av disse avtalen bør vurderes samlet i reguleringsplanen. I tillegg stiller han spørsmål ved den pågående skogshogsten i området, og ber om at den står i bero til det er utredet hvilken betydningen skogen har som støyskjerming. støyende virksomhet vil bli avklart ved Miljødirektoratets behandling av utslippstillatelsen etter forurensningsloven. Privatrettslige rettigheter knyttet til landbruksdriften i området vil ikke bli påvirket av planforslaget. Det samme gjelder gjerdeplikten. Generelt vil vegetasjon ha liten betydning som støyskjerming. Det legges ikke opp til at planen skal regulere skogsdriften. 3

39 Vedlegg 4: ROS-analyse, datert

40 Forsvarsbygg Utvikling