DETALJREGULERINGSPLAN FOR VATNE / SVARTEMYR SKYTE- OG ØVINGSFELT, SANDNES KOMMUNE. Varsel om planoppstart FORSVARSBYGG PLANID

Transkript

1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR VATNE / SVARTEMYR SKYTE- OG ØVINGSFELT, SANDNES KOMMUNE Varsel om planoppstart PLANID FORSVARSBYGG

2 Forsvarsbygg: Detaljreguleringsplan for Vatne/Svartemyr SØF Varsel om planoppstart PlanID Forsidebilde (øverst): Vatne leir, Foto: Iver Lein-Mathisen Forsidebilde (nederst): Verneverdig eikeskog ved Svartemyr, Foto: Forsvarsbygg II

3 FORORD Forsvaret har hatt virksomhet på Vatne/Svartemyr siden Leiren ble opprinnelig etablert av tyskerne under okkupasjonen Virksomheten drives på arealer staten har ervervet. Skyte- og øvingsfeltet er i kommuneplanens arealdel avsatt til område for Forsvaret. Forsvaret ønsker å avklare og fastsette rammevilkårene for videre utbygging og drift av Vatne/Svartemyr skyteog øvingsfelt. Reguleringsplan er et effektivt virkemiddel, både pga prosessen, som sikrer medvirkning og avklaring av interesser, og pga resultatet, som fastsetter de framtidige vilkårene for utbygging og drift. Reguleringsplanen vil ikke medføre at skyte- og øvingsfeltet blir utvidet. Det er med andre ord arealene som disponeres av Forsvaret i dag, som blir regulert. Planforslaget utarbeides av Forsvarsbygg som detaljreguleringsplan. Dette forutsetter et tett samarbeid med kommunen om både planprosess og planinnhold. Da reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og heller ikke medfører utvidelse av feltet eller vesentlig endret bruk, er det Sandnes kommunes og Forsvarsbyggs vurdering at planarbeidet ikke omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. Forsvarsbygg velger likevel å starte planprosessen med et utvidet planvarsel dette dokumentet som redegjør for planlagte tiltak og viktige problemstillinger. Synspunkter på planarbeidet og opplysninger som kan være viktige for planleggingen sendes Asplan Viak v/ Erling Gunnufsen, Postboks 337, 0101 OSLO eller erling.gunnufsen@asplanviak.no, innen Rena, Forsvarsbygg III

4 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORMÅL PLANFORUTSETNINGER PLANOMRÅDET FORSVARETS UTBYGGINGSBEHOV PLANSITUASJON OVERORDNETE MILJØHENSYN FORHOLDET TIL FORURENSNINGSLOVEN NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORSVARETS BEHOV OG PLANLAGTE TILTAK I VATNE OG SVARTEMYR SØF KRAV OG FORUTSETNINGER BYGNINGER OG ANLEGG BRUK OG VIRKSOMHET SIKKERHET GRUNN- OG RETTIGHETSFORHOLD VIKTIGE HENSYN, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I PLANARBEIDET GENERELT OM DOKUMENTASJON NATURMANGFOLD KULTURMINNER OG KULTURMILJØ VASSDRAG FRILUFTSLIV, BARN OG UNGES INTERESSER OG FOLKEHELSE STØY UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN VEGNETT OG TRANSPORTSYSTEM SAMFUNNSSIKKERHET PLANPROSESS ORGANISERING OG MEDVIRKNING FRAMDRIFT PLANDOKUMENTER IV

5 Figur 1 Planområdets lokalisering 5

6 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Forsvarsbygg forvalter Forsvarets bygg og anlegg, inkludert skyte- og øvingsområdene. Mange av skyte- og øvingsområdene har en lang historie, og rettigheter er sikret på forskjellig måte: Her finner vi både eide og leide arealer. Enkelte steder er eiendomsforhold og leieforhold uklare. Også planavklaring i kommunenes plansystem varierer. De fleste skyte- og øvingsfeltene er uregulerte, men de fleste er på ulikt vis sikret i kommuneplanens arealdel. Utviklingen de siste ti til tjue årene er at skyte- og øvingsfeltene har endret bruk fra å være en ressurs for mobiliseringsavdelinger, og base for repetisjonsøvelser, til ressurs for Heimevernet (HV), ulike spesialavdelinger i Forsvaret og enkelte nødetater. Samtidig har det oppstått et behov for å oppgradere gamle anlegg, først og fremst skytebaner, men også bygningsmasse. Til sist er det et behov for å ivareta nye miljøkrav. Det omfatter særlig bevaring av naturmangfold, kulturminner og støy, samt forebygging av forurensning. Forsvarsbygg har på denne bakgrunn satt i gang et arbeid med å sikre rammebetingelsene for de skyte- og øvingsfeltene som er prioritert for fortsatt bruk og oppgradering. Med rammebetingelser forstås en formalisering av alle relevante krav og hensyn, slik at både Forsvarets og det sivile samfunns interesser er ivaretatt og det blir forutsigbarhet for alle parter. Viktige oppgaver er: Å utarbeide reguleringsplaner som gir rammer for fortsatt utvikling av bygg og anlegg, i tråd med Forsvarets behov. Å formalisere arealbruken i kommunenes arealplanverk. Å utarbeide reguleringsplaner som ivaretar allmenne interesser og miljøkrav. Å avklare og sikre rettigheter til grunn, og legge grunnlaget for eventuell oppdatering av leie-/bruksavtaler. Behovet for utviklingen av anleggene på Vatne/Svartemyr skyte- og øvingsfelt er forankret i Nasjonal helhetlig gjennomføringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt (NHGP SØF FB 2009) hvor Vatne og Svartemyr er gitt status som et prioritert skyte- og øvingsfelt med anbefaling om modernisering. Formålet med reguleringsplan for Forsvarets skyte- og øvingsfelt på Vatne/Svartemyr er å sikre rammebetingelser for forsvarets aktiviteter ved å forankre området i en robust reguleringsplan. Planen skal legge til rette for nødvendig oppgradering av skytebaner og øvingsområde. Et sentralt delmål er å redusere støyen fra planområdet i forbindelse med skyting. Det foreligger allerede konkrete tiltaksplaner i feltet som bidrar til en vesentlig støyreduksjon. 6

7 2. PLANFORUTSETNINGER 2.1 Planområdet Planområdet omfatter Forsvarets arealer i Vatneleiren og Svartemyr og Vatnefjell skyte- og øvingsfelt. Samlet areal er ca. 1,46 km 2. Boligområdet inngår ikke i planen. Det er kun atkomstveien til skytefeltet som er med. Planområdet omfatter følgende eiendommer: gnr/bnr 5/15, 18, 21, 23, 30, 31, 32, 33, 34, 40, 41 og 42, gnr/bnr 9/30 og 33, gnr/bnr 36/1 og 4 samt gnr/bnr 37/40, 92, 104 og 105. Forsvarsbygg har ervervet eiendomsrett til arealene. Planformålet antas å bli område for Forsvaret, jf pbl 12-5 nr 4, med underformål ut fra bruken av området. Plankartet suppleres i nødvendig omfang med hensynssoner eller bestemmelsesområder for å ivareta viktig natur- og kulturmiljø, jf kap 4. Figur 2 Avgrensning av planområdet 7

8 2.2 Forsvarets utbyggingsbehov Mange av Forsvarets skyte- og øvingsfelt har lang historie. Utviklingen de siste ti til tjue årene er at feltene har endret bruk fra å være en ressurs for mobiliseringsavdelinger og base for repetisjonsøvelser, til å bli en ressurs for Heimevernet (HV) og ulike spesialavdelinger i Forsvaret. I forbindelse med denne omleggingen har det oppstått et behov for å oppgradere gamle anlegg, først og fremst skytebaner, men også bygningsmasse. Forsvaret har i dag skyte- og øvingskapasiteter både på Vatnefjell og i Svartemyr hhv vest og øst for Vatneleiren hvor HV-08 har sitt distriktshovedkvarter. Forsvarsbygg og Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utredet fremtidig behov for kapasiteter feltet, samt miljøtiltak. Behovet omfatter baner for grunnleggende håndvåpenbruk, feltbane, bane for 12,7mm og diverse infrastruktur ifm dette. Det er også planer for miljøtiltak for å redusere avrenning. Utvikling av skytefeltkapasitetene ses i sammenheng med skytefeltet på Sikveland/Jolifjell. 2.3 Plansituasjon Regional plan for Jæren ble vedtatt i Rogaland fylkesting Planområdet grenser inntil regional grøntstruktur og i sørøst mot langsiktig byutviklingsretning. Framtidig boligsone (Sandnes øst) er prioritert for utbygging i perioden I arealdelen til Kommuneplan for Sandnes kommune , som ble vedtatt av bystyret , er planområdet avsatt til forsvarsformål (pbl 11-7 nr. 4), med noen mulige mindre grensejusteringer mot tilgrensende landbruk-, natur- og friluftsområder i samme plan. Figur 3 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Skytebaneveien er regulert til veg i plan 6702 Reguleringsplan for gnr. 37, bnr. 248 m.fl., Vatne. Lutsiveien er, i den delen som går gjennom den varslede planavgrensningen, regulert til veg i plan Reguleringsplan for vestre del av Vatneleiren. 8

9 2.4 Overordnete miljøhensyn Skyte- og øvingsfeltets lokalisering nær eksisterende og planlagte boligområder gjør at en sentral problemstilling vil være å avbøte støyforurensning i nærliggende boligbebyggelse samt avklare støyforholdene med tanke på videre utvikling av Sandnes øst, jf kommuneplan og Regionplan for Jæren Planområdet grenser inntil Dybningen, et verna vassdrag i klasse 1. Vannet Grunningen i sørvest er fredet som naturreservat ved kgl.res. av Reservatet er omkranset av områder som er viktige for hekkende spurvefugler, hønsehauk og våtmarksfugl, overvintring av ender, samt verdifullt kultur og naturlandskap mot sørvest Det foreligger god dokumentasjon på de naturfaglige interessene. Forsvarsbygg legger dette til grunn for planprosessen. Kunnskapsgrunnlaget anses å være tilfredsstillende og det planlegges ikke ytterligere kartlegging av naturverdier i forbindelse med planarbeidet. Grunningen er registrert som et viktig grønt undervisningsområde i Sandnes kommune, i kommunens kartlegging av grønne undervisningsområder. Det brukes av skolene Hana, Vatne og Øygard. 2.5 Forholdet til forurensningsloven Etter forurensningsloven 2 nr. 2 skal forurensningsmyndighetene samordne sin virksomhet med planmyndighetene slik at de to lovene brukes sammen for å unngå og begrense forurensning. Etter forurensningsloven 11 skal forurensningsmessige forhold så langt mulig ivaretas og løses i arealplan. Miljødirektoratet er i utgangspunkt forurensningsmyndighet for militære skyte- og øvingsfelt. Aktuelle problemstillinger vil bli dokumentert i plansaken, og tiltak vil så langt mulig bli implementert i reguleringsplanen. Forsvarsbygg vil etter samråd med Miljødirektoratet framsende en søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven. Det legges opp til et parallelt løp med planprosessen. 9

10 3. NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORSVARETS BEHOV OG PLAN- LAGTE TILTAK I VATNE OG SVARTEMYR SØF 3.1 Krav og forutsetninger Forsvarets og Forsvarsbyggs overordnete behov for oppgradering av anleggene på Vatne - Svartemyr er generelt å tilrettelegge tidsmessige anlegg som er i samsvar med brukernes framtidige krav og som ivaretar krav til sikkerhet og miljø. 3.2 Bygninger og anlegg Eksisterende situasjon med bygninger og skytebaner framgår av kartet nedenfor. Figur 3 Oversikt over eksisterende bygg og anlegg 3.3 Bruk og virksomhet Hovedbrukerne av feltet er Sjøforsvaret og HV-8. Øvrige militære avdelinger i Vest-Norge bruker området sporadisk. Politiet leier også skytebanekapasitet. Banene på Vatnefjell benyttes regelmessig av Gann skytterlag med grunnlag i leieavtale med Forsvarsbygg. Landsskytterstevnet arrangerer på Vatnefjell ca hvert 10. år. 10

11 Feltet er i bruk hele året og skal dekke det grunnleggende behovet for bruk av håndvåpen. Feltet har ikke kapasitet til å løse behovet for mer arealkrevende virksomhet, herunder bruk av våpen for 12,7mm og feltskyting. Dette formålet må dekkes i andre skytefelt. Terrenget i skyte- og øvingsområdet brukes til feltmessig trening, også med løsammunisjon. Bruksomfanget av skyte- og øvingsområdet forventes ikke å bli vesentlig endret fra dagens nivå. 3.4 Sikkerhet Hensynet til sikkerhet i tilknytning til Forsvarets skytebaner/-felt er grunnleggende viktig. Dette er i utgangspunktet regulert i Forsvarets egen sikkerhetsinstruks og i sikkerhetsmaler for de enkelte våpentyper. 3.5 Grunn- og rettighetsforhold Det meste av planområdet er Forsvarets eiendom, bortsett fra gnr/bnr 9/30 og 33 hvor hjemmelshaver er privat. De planlagte oppgraderingene av skytebaner og anlegg medfører ikke behov for å erverve mer grunn. 11

12 4. VIKTIGE HENSYN, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGS- BEHOV I PLANARBEIDET 4.1 Generelt om dokumentasjon Det varslede reguleringsplanarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning. Nye større militære skyte- og øvingsfelt er med i listen over planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes (jf. KU-forskriften av vedlegg I nr. 12). Det presiseres imidlertid at regulering av allerede eksisterende virksomhet ikke utløser krav om konsekvensutredning. Planen skal legge til rette for nødvendig oppgradering av skytebaner og øvingsområde, men det legges ikke opp til nye tiltak som vil komme i konflikt med særlig verdifulle natur- og kulturmiljøer, viktige naturressurser eller som vil føre til vesentlig økning i forurensningsbelastningen. Reguleringsplanarbeidet utløser derfor heller ikke krav om konsekvensutredning etter kriteriene i KU-forskriftens Naturmangfold Lov om forvaltning av naturens mangfold av fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Planområdet berører i noen grad Grunningen naturreservat. Arealet som inngår i planen avsettes som område båndlagt etter naturmangfoldloven. Grunningen naturreservat Opprettet Verneformål: Viktig hekkeområde for ulike våtmarksfugler. Naturreservatet i nordøst overlapper en del av Svartemyr SØF. Figur 4 Grunningen naturreservat 12

13 I tillegg til å sikre verneområder og viktige naturtyper/leveområder, skal planforslaget redegjøre for hvordan de øvrige forvaltningsprinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 ivaretas, det vil si: Føre-var-prinsippet Økosystemtilnærming og samlet belastning Kostnadene ved miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaver Bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vatne-Svartemyr ble kartlagt for biologisk mangfold i Kartleggingen la størst vekt på landområder som var sårbare for inngrep og direkte påvirkning som for eksempel kjøreskader i terrenget. Ingen av registreringene er lagt inn i Naturbase. En gjennomgang av tilstand for verdiene ble gjort i 2008 og viste at verdiene var intakte. I 2012 ble det gjennomført kartlegging av naturtyper i Rogaland, der to lokaliteter er delvis innenfor Vatne- Svartemyr. I Naturbase foreligger også en del eldre registreringer av fugl (som alle er fra 1994), og Artskart inneholder noe informasjon om enkeltarter. Det er ikke kjent at det er gjort noen fiskeribiologiske undersøkelser fra Dybningen, Grunningen eller tilstøtende bekker. Viktige naturtyper av nasjonal og regional verdi vil så langt som mulig sikres med hensynssoner. Det vurderes også behov for å sikre buffersoner. Kantsoner langs vann og vassdrag vurderes å sikres med hensynssoner. Det tas sikte på å utarbeide reguleringsbestemmelser for å forhindre spredning av svartelistede arter ved graving og/eller opparbeiding av arealer. Figur 5 Kartutsnitt fra Naturbase kjente naturverdier 4.3 Kulturminner og kulturmiljø Vatneleiren er et viktig nasjonalt, regionalt og lokalt kulturminne fra annen verdenskrig. Det er flere av de opprinnelige bygningene som er bevart. Verneverdig bebyggelse med buffersone vil så langt som mulig bli regulert 13

14 med hensynssone. Det må tas høyde for uregistrerte kulturminner. Forholdet til kulturminner etter den kalde krigen skal vurderes opp mot ny landsverneplan som er på trappene. Forsvarsbygg er i kontakt med fylkeskommunen for å avklare behovet for arkeologiske undersøkelser, jf kulturminnelovens 9 (undersøkelsesplikten). Området er trolig rikt på fornminner og det stilles krav om at disse interessene klarlegges som ledd i planprosessen. Automatisk fredete kulturminner og vedtaksfredete bygninger/områder vil så langt mulig bli ivaretatt i planen og markert på plankartet i hht vernestatus. Figur 6 Kartutsnitt fra Askeladden kjente kulturminner 4.4 Vassdrag Planområdet grenser inntil Dybningen, et verna vassdrag i klasse 1, og med vannet Grunningen i sørvest som er sikret som naturreservat. 4.5 Friluftsliv, barn og unges interesser og folkehelse Det er viktig at planområdet ikke blir til hinder for dagens flerbruk, samtidig som sikkerheten ivaretas. Det bør gå tydelig frem at gjennomføring av foreliggende tiltaksplaner for baneanlegg i feltet vil føre til en bedring i støysituasjonen fra planområdet. 4.6 Støy Forsvarsbygg arbeider med tiltak for å redusere skytebanestøyen fra feltet. Foreløpige støyberegninger viser at støysonene kan bli betydelig redusert ved gjennomføring av de tiltakene som er vurdert. Tiltaksplanene vurderes og bearbeides for innpassing i planforslaget. 14

15 4.7 Utslipp til vann og grunn I skyte- og øvingsfelt er grunnen på de aller fleste skytebaner som er benyttet til håndvåpenskyting, forurenset med metaller. Kartene nedenfor viser hvor det er mistanke om grunnforurensning. Da det kan finnes grunnforurensninger i skytebaneområder må ikke gravearbeider igangsettes før grunnen er undersøkt i henhold til Forurensingsforskriften del 1 kap 2. Ved funn av forurenset grunn legges det opp til krav om tiltaksplan som skal være godkjent av kommunen før gravearbeider kan igangsettes. Forsvarsbygg har implementert prosedyre for tiltak i forurenset grunn i sitt internkontrollsystem. Prosedyrer for forsvarlig håndtering av forurensede masser vil bli innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Det legges opp til krav om at overvann skal håndteres innenfor planområdet. For å unngå uheldig avrenning til bekker og vassdrag legges opp til krav om plan for overvannshåndtering. Figur 7 Oversikt over arealer med mistanke om forurenset grunn ved Svartemyr SØF Figur 8 Oversikt over arealer med mistanke om forurenset grunn ved Vatne skytebane Vannkvaliteten i elver og bekker kontrolleres ved videreføring av Forsvarsbyggs mangeårige overvåkningsprogram for feltet. 15

16 4.8 Vegnett og transportsystem Adkomst til Vatneleiren og Vatnefjell, og grensesnittet til Fv 13 er forhold som vil bli vurdert i planprosessen. Ved utformingen av planforslaget skal det tas hensyn til miljø, nærliggende boligbebyggelse og friluftslivsbruk ved utforming av samferdselstiltak. 4.9 Samfunnssikkerhet Det vil bli utarbeidet ROS-analyse for planforslaget i hht krav i pbl 4-3. Analysen vil bli basert på kommunens sjekkliste eller tilvarende. 16

17 5. PLANPROSESS 5.1 Organisering og medvirkning Forsvarsbygg forestår planarbeidet, dvs utarbeider nødvendig underlag, planbeskrivelse og planforslag. Planarbeidet vil bli utført i samarbeid med kommunen. Forsvarsbygg vil, sammen med kommunen, ha nødvendig kontakt med berørte myndigheter. Berørte naboer og rettighetshavere vil bli involvert ved behov. Åpent møte mellom planvarsel og førstegangsbehandling vil bli vurdert. Media kan være aktuelle å bruke til å spre informasjon. For øvrig vil medvirkning skje ved varsel om planoppstart og ved høring og offentlig ettersyn av planforslaget. 5.2 Framdrift Planforslaget vil bli utarbeidet med grunnlag i Forsvarets behov, eksisterende kunnskap om miljøforhold, uttalelser til varsel om planoppstart, supplerende dokumentasjon som omtalt i kap 4 og evt suppleringer av teknisk underlag for videre utvikling av feltet. Forsvarsbygg tar sikte på å få planen ferdigbehandlet i Plandokumenter Reguleringsplanen vil omfatte planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser. Underlagsdokumentasjonen omfatter ROS-analyse, støydokumentasjon, kulturminneundersøkelser mv, jf kap 4. 17

18 Forsvarsbygg Utvikling 18