OMRÅDE- REGULERINGSPLAN FOR MJØLFJELL - BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT, VOSS OG AURLAND KOMMUNER. Varsel om planoppstart med forslag til planprogram

Transkript

1 OMRÅDE- REGULERINGSPLAN FOR MJØLFJELL - BRANDSET SKYTE- OG ØVINGSFELT, VOSS OG AURLAND KOMMUNER Varsel om planoppstart med forslag til planprogram PLANID (VOSS KOMMUNE) FORSVARSBYGG

2 Forsvarsbygg: Områdereguleringsplan for Mjølfjell Brandset SØF Varsel om planoppstart med forslag til planprogram PlanID (Voss kommune) Oktober 2014 Forsidebilde: Vinterøvelse på Mjølfjell Foto: Forsvarsbygg

3 FORORD Forsvaret har hatt virksomhet på Mjølfjell Brandset siden Virksomheten er drevet på privateide arealer, der Forsvarets bruksrett er sikret gjennom leieavtaler. Området ligger i hovedsak i Voss kommune, mens en mindre del ligger i Aurland kommune. Den delen av skyte- og øvingsområdet som ligger i Voss kommune, er i kommuneplanens arealdel avsatt til område for Forsvaret. Den delen som ligger i Aurland kommune, er del av Nærøyfjorden landskapsvernområde. Forsvarets bruk her er regulert i verneforskriften. Forsvarets virksomhet skjer for øvrig uten spesielle vilkår fastsatt av sivile myndigheter. Forsvaret ønsker å avklare og fastsette rammevilkårene for videre utbygging og drift av Mjølfjell Brandset skyte- og øvingsfelt. Reguleringsplan er et effektivt virkemiddel, både pga prosessen, som sikrer medvirkning og avklaring av interesser, og pga resultatet, som fastsetter de framtidige vilkårene for utbygging og drift. Reguleringsplanen vil ikke medføre at skyte- og øvingsfeltet blir utvidet. Det er med andre ord arealene som disponeres av Forsvaret i dag, som blir regulert. Det er heller ikke planer om utvidelse av antall skytebaner, men primært modernisering av eksisterende anlegg. Bruksomfanget forventes ikke økt de kommende årene. Reguleringsplanen er i samsvar med kommuneplanens arealdel og medfører heller ikke utvidelse av feltet eller vesentlig endret bruk. Etter Voss kommunes vurdering omfattes planen av forskrift om konsekvensutredninger. Varsel om planoppstart følges derfor av forslag til planprogram; dette dokumentet. Her redegjøres for planlagte tiltak og viktige problemstillinger, herunder særlige utredningsbehov. Aurland og Voss kommuner har i vedtak hhv og anbefalt planoppstart med høring og offentlig ettersyn av forslaget til planprogram. Planforslaget utarbeides av Forsvarsbygg som områdereguleringsplan. Dette forutsetter et tett samarbeid med de berørte kommunene om både planprosess og planinnhold. Synspunkter på planarbeidet og opplysninger som kan være viktige for planleggingen sendes til Asplan Viak v/ Jan Martin Ståvi; Postboks 24, 1300 Sandvika eller janmartin.staavi@asplanviak.no, innen 17. desember Rena, 27. oktober 2014 Forsvarsbygg

4

5 INNHOLD 1. BAKGRUNN PLANFORUTSETNINGER PLANOMRÅDET FORSVARETS UTBYGGINGSBEHOV PLANSITUASJON OVERORDNETE MILJØHENSYN FORHOLDET TIL FORURENSNINGSLOVEN NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORSVARETS BEHOV OG PLANLAGTE TILTAK KRAV OG FORUTSETNINGER ANLEGG BRUK OG VIRKSOMHET SIKKERHET FLERBRUK ERVERV AV GRUNN OG RETTIGHETER VIKTIGE HENSYN, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I PLANARBEIDET NATURMANGFOLD, LANDSKAP OG RESSURSGRUNNLAG KULTURMINNER OG KULTURMILJØ FRILUFTSLIV OG JAKT STØY UTSLIPP TIL VANN OG GRUNN VEGNETT OG TRANSPORTSYSTEM KOMMUNALTEKNIKK OG KOMMUNAL ØKONOMI SAMFUNNSSIKKERHET ANNEN AREALBRUK ANDRE FORHOLD KNYTTET TIL FORSVARETS DRIFT AV FELTET PLANPROSESS ORGANISERING OG SAMARBEID MED KOMMUNEN FRAMDRIFT MEDVIRKNING PLANDOKUMENTER

6 Figur 1 Avgrensning av planområdet 2

7 1. BAKGRUNN Forsvarsbygg forvalter Forsvarets bygg og anlegg, inkludert skyte- og øvingsområdene. Mange av skyte- og øvingsområdene har en lang historie, og rettigheter er sikret på forskjellig måte: Her finner vi både eide arealer og leide arealer med grunnlag i leieavtaler. Også planavklaring i kommunenes plansystem varierer. De fleste skyteog øvingsfeltene er uregulerte, men de er på ulikt vis sikret i kommuneplanens arealdel. Utviklingen de siste ti til tjue årene er at skyte- og øvingsfeltene har endret bruk fra å være en ressurs for mobiliseringsavdelinger, og base for repetisjonsøvelser, til ressurs for Heimevernet (HV) og ulike spesialavdelinger i Forsvaret. Samtidig har det oppstått et behov for å oppgradere gamle anlegg, først og fremst skytebaner, men også bygningsmasse. Til sist er det et behov for å ivareta nye miljøkrav. Det omfatter særlig bevaring av naturmangfold, støy og forebygging av forurensning. Forsvarsbygg har på denne bakgrunn satt i gang et arbeid med å sikre rammebetingelsene for e skyte- og øvingsfeltene som er prioritert for fortsatt bruk og oppgradering. Med rammebetingelser forstås en formalisering av alle relevante krav og hensyn, slik at både Forsvarets og det sivile samfunns interesser er ivaretatt og det blir forutsigbarhet for alle parter. Viktige oppgaver er: Å utarbeide reguleringsplaner som gir rammer for fortsatt utvikling av bygg og anlegg, i tråd med Forsvarets behov Å formalisere arealbruken i kommunenes arealplanverk Å utarbeide reguleringsplaner som ivaretar allmenne interesser og miljøkrav. Å avklare og sikre rettigheter til grunn, og legge grunnlaget for evt oppdatering av leie-/bruksavtaler Mjølfjell Brandset skyte- og øvingsfelt er ca 132 km 2 stort. Området ligger mellom Bergensbanen i sør og E16 i nord i Voss og Aurland kommuner. Voss kommunes del er 126 km 2, mens vel 6 km 2 ligger i Aurland kommune. Ut fra foreliggende planverk i Forsvaret er behovet de kommende årene først og fremst bedre skytebanefasiliteter, dvs baner og anlegg for øvrig tilpasset dagens våpen, avdelingsstørrelse osv. Utstrekningen av områder med faste anlegg vil ikke bli utvidet. Se kap 2.2 for nærmere beskrivelse. Kart på motstående side, figur 1, viser skytefeltgrensa sammen med deler av Nærøyfjorden landskapsvernområde. Innenfor skyte- og øvingsfeltet er det administrative grenser for ulike typer aktivitet og for sikkerhet. 3

8 2. PLANFORUTSETNINGER 2.1 Planområdet Planområdet omfatter hele området som i kommuneplanens arealdel for Voss kommune er avsatt til skyte- og øvingsformål for Forsvaret. Aurland kommunes del av planområdet er del av Nærøyfjorden landskapsvernområde. Skyte- og øvingsområdet er ca 132 km 2 stort. Arealet leies av private grunneiere. Feltet ligger nær Grånosmyrane naturreservat. Dette er en våtmarkslokalitet på grensa mellom Aurland og Voss. Etter en grensejustering av skytefeltgrensa er det ikke felles grense til reservatet, kun et felles grensepunkt. Det er enkelte mindre avvik mellom grensa for skyte- og øvingsfeltet og grensa for landskapsvernområdet i Voss kommune, på Brandsetsida. Avvikene antas å være av teknisk art, f eks ved at det er brukt forskjellig kartgrunnlag. Det tas sikte på å avklare og fastsette en omforent, felles grense i løpet av planprosessen. Brandsetdalen og Rjoanddalen er de viktige bruksområdene for Forsvaret. Det er atkomst til Brandsetdalen fra E16 ved Brandset, på privat veg. Atkomsten til Rjoanddalen skjer fra rv 13 via fv 307 på privat veg fra Mjølfjell stasjon. Mellom og ved siden av disse dalene er det fjell opp til over 1400 moh. Kaldanuten er den høyeste fjelltoppen i skyte- og øvingsfeltet på 1436 moh. Planformål vil bli avklart i planprosessen. Utgangspunktet vil være å ivareta Forsvarets behov, avveid mot sivile interesser. Det vil si at plankartet i nødvendig omfang suppleres med hensynssoner eller bestemmelsesområder for å ivareta restriksjoner og verneverdier mm, jf kap 2.3 og kap 4. Den delen av skytefeltet som ligger i Aurland, inngår i Nærøyfjorden landskapsvernområde. Etter verneforskriften er gjennomføring av militær øving/trening i Forsvarets skyte- og øvingsfelt tillatt, ved at slik virksomhet er unntatt fra det generelle forbudet mot inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Ut fra dette må det vurderes om det i tillegg er behov for reguleringsplan for dette området. I utgangspunktet varsles det oppstart for planlegging også i Aurlands del av feltet. 2.2 Forsvarets utbyggingsbehov Mjølfjell Brandset skyte- og øvingsfelt er et prioritert område for Forsvaret. Området er det eneste øvelsestilbudet av sitt slag i dag for Forsvaret på Vestlandet. Kapasitetene her er vesentlige for Heimevernet og Forsvarets avdelinger på Vestlandet. Området brukes i et samspill med Ulven skyte- og øvingsfelt i Os kommune. Ulven har fordelen av å ligge nærmere andre forsvarsetablissementer, mens Mjølfjell Brandset på sin side gir rom for skyting med tyngre våpen og mer feltmessige øvelser. Forsvaret, dvs militær bruker, og Forsvarsbygg som utbygger og forvalter av bygg og anlegg, ser behov for en oppgradering av skytebanene til tidsmessig miljøstandard og framtidsrettede behov. I hovedsak dreier dette seg om tiltak på eksisterende baner. Ut fra kjente forutsetninger vil bruksomfanget, i form av antall brukere og antall døgn mm, ikke endres vesentlig fra dagens nivå. 4

9 2.3 Plansituasjon Kommuneplanens arealdel i Voss, vedtatt , viser Voss del av Mjølfjell Brandset SØF som område for Forsvaret (pbl 11-7 nr 4). Aurlands del inngår i Nærøyfjorden landskapsvernområde, opprettet 8. november I kommuneplanens arealdel for Aurland er denne delen vist med restriksjon etter annet lovverk. Regional plan for Nordfjella villreinområde ble vedtatt av fylkestinget i de tre berørte fylkene i juni Planområdet omfatter mesteparten av skyte- og øvingsfeltet, som del av forvaltningsområde Raudafjell. De sentrale delene av feltet er vist med arealsone «Forsvaret», dvs arealer som disponeres av Forsvaret til deres aktiviteter. Retningslinjer til planen lyder: Forsvaret fastsetter rammer for sine aktiviteter i disse områdene. Forsvaret bør vise hensyn til villreinens behov og være særlig varsom med aktiviteter i kalvingstida. Forsvaret bør også ta hensyn til at det er store friluftsinteresser nær øvingsområdene. De østre delene av feltet inngår i arealsonen «nasjonalt villreinområde». Her er forutsetningen at annen aktivitet skal tilpasses villreinens behov. Det et generelt forbud mot ny bebyggelse og nye veger. Figur 2 Utsnitt av regional plan for Nordfjella villreinområde 2.4 Overordnete miljøhensyn Planen vil bygge på Forsvarsbyggs miljøstrategi for vann og grunn, naturverdier, kulturhistoriske verdier og støy. Rjoåni er varig vernet mot vasskraftutbygging, som del av Vossavassdraget. Brandsetelva er ikke vernet. Forutsetninger gitt i verneforskriften for Nærøyfjorden LVO og retningslinjer for villreinplanen vil bli fulgt opp i planarbeidet (jf kap 2.3). 2.5 Forholdet til forurensningsloven Etter forurensningsloven 2 nr 2 skal forurensningsmyndighetene samordne sin virksomhet med planmyndighetene slik at de to lovene brukes sammen for å unngå og begrense forurensning. Etter forurensningsloven 11 skal forurensningsmessige forhold så langt mulig ivaretas og løses i arealplan. Miljødirektoratet er i utgangspunkt 5

10 forurensningsmyndighet for militære skyte- og øvingsfelt. Aktuelle problemstillinger vil bli dokumentert i plansaken, og tiltak vil så langt mulig bli implementert i reguleringsplanen. Figur 3 Varslet planområde 6

11 3. NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORSVARETS BEHOV OG PLAN- LAGTE TILTAK 3.1 Krav og forutsetninger Forsvarets og Forsvarsbyggs overordnete krav til oppgradering av anleggene på Mjølfjell Brandset er generelt å tilrettelegge tidsmessige anlegg som er i samsvar med brukernes framtidige krav og som ivaretar krav til sikkerhet og miljø. Hovedtrekkene er omtalt nedenfor. Planlagte tiltak vil bli konkretisert i planbeskrivelsen. 3.2 Anlegg Det er kun enklere servicebygg i området i dag. Samlet bygningsmasse er ca m 2. Det er heller ikke planlagt ny bebyggelse, men reguleringsplanen må gi rom for oppgraderinger og nybygg i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Feltet har skytebaner tilpasset både lette og tunge våpen, sprengningsfelt samt ett blindgjengerfelt. Feltet har kapasitet for manøvrering og skarpskyting i større forband i samvirke med støttevåpen i Hæren. Skytebanene dekker ulike bruksbehov, mht avstand, type våpen og tilhørende areal for målområder/nedslagsfelt mm. Hensynet til sikkerhet både banene i mellom og omgivelsene for øvrig er ivaretatt med terreng og skyteretning. Kart figur 2 viser beliggenhet for skytebaner mm. Aktuelle oppgraderingstiltak for de øvrige banene er generelt knyttet til å tilrettelegge for mer variert bruk, f eks skyting på varierende avstander, og for mer effektiv bruk, med elektronisk anvisning. Det er også forutsatt en miljømessig oppgradering av enkelte av banene, med utskifting av vollmasser og bedre forurensningssikring. Det er i dag et begrenset vegnett i dalene og tilrettelagte kjøreløyper for vinterkjøring (beltevogn, snøscooter). Det er aktuelt å vurdere bedre tilrettelegging av vegnettet i tilknytning til skytebanene. Mellom Brandsetdalen og Mjølfjell benyttes i dag en trasé på vinterstid for beltevogn og snøscooter. Traseen er ikke opparbeidet. For å effektivisere Forsvarets bruk av feltet og for å gi rom for mer komplekse og sammensatte øvelser, er det ønskelig å se på muligheten for etablering av en enkel trasé som også kan nyttes på barmark. Behovet knytter seg til bruk av terrengkjøretøyer i krevende fjellterreng for å trene avdelingene til operasjoner der de kan møte tilsvarende forhold. Traseen bør fortrinnsvis følge vintertraseen eller legges naturlig i terrenget. Det ønskelig, både for Forsvarets bruk og av miljøhensyn, med minst mulig opparbeiding og terrenginngrep. Der eksisterende terreng har tilstrekkelig bæreevne behøves ingen tiltak, for øvrig kan det være behov for flytting av stein og grovplanering. Det er ikke behov for større trasébredde enn bredden av ett kjøretøy, dvs 2,5 3 m. Det antas at omfanget av opparbeidelse ikke på noen strekning vil være mer omfattende enn tilsvarende landbruksvei klasse 7 til 8 (traktorvei). I barmarksperioden er det aktuelt å benytte traseen med lette hjulgående terrengkjøretøyer (ATV) og opp til størrelse på IVECO-kjøretøyer (5-6 tonn). Det er et løpende behov for pukk og grus til vedlikehold og utvikling av veger. Særlig på Mjølfjellsida er transport av masser krevende pga lang transportavstand på veg med liten bæreevne. Til vedlikehold av ca 42 daa veger og plasser i dette området brukes det årlig ca m 3 masse. Det vil derfor bli vurdert å legge til rette for uttak og knusing av masse i tilknytning til et tidligere masseuttak, ved sprengningsfeltet. Anslått massebehov for eget vedlikehold er ca m 3 ferdig masse for et perspektiv på år, pluss evt grunneierens uttak til eget bruk. Planbeskrivelsen vil gi nærmere dokumentasjon av planlagte tiltak. 7

12 3.3 Bruk og virksomhet Aktuelle militære brukere er HV-09, Sjøforsvaret og øvrige militære avdelinger i Vest-Norge. Bruken av feltet er primært knyttet til skytebanene med tilhørende målområder. Terrenget i skyte- og øvingsområdet brukes i noe omfang til feltmessig trening, også med løsammunisjon. Deler av virksomheten i feltet gjennomføres i samvirke med fly og helikopter. Bruksomfanget av skyte- og øvingsområdet forventes ikke å bli vesentlig endret fra dagens nivå. 3.4 Sikkerhet Hensynet til sikkerhet i tilknytning til Forsvarets skytebaner/-felt er grunnleggende viktig. Dette er i utgangspunktet regulert i Forsvarets egen sikkerhetsinstruks og i sikkerhetsmaler for de enkelte våpentyper. Hensynet til sikkerhet under skyting er ivaretatt innenfor leid grunn. 3.5 Flerbruk Mjølfjell Brandset SØF er generelt ikke tilrettelagt for flerbruk, men det er heller ingen restriksjoner på sivil bruk, bortsett fra når skytebanene er i bruk. 3.6 Erverv av grunn og rettigheter Forsvarsbygg leier grunn av ca 25 private grunneiere. Leide rettigheter er avklart i avtaler. Det er ikke behov for å erverve ytterligere grunn eller rettigheter som følge av planlagte oppgraderinger av Mjølfjell/Brandset SØF. Figur 4 Skytebaner og anlegg i Mjølfjell/Brandset skyte- og øvingsfelt 8

13 4. VIKTIGE HENSYN, PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBE- HOV I PLANARBEIDET I dette kapitlet gjennomgås de tema som vurderes å være viktige og relevante for planarbeidet, jf kommunens krav formidlet i oppstartmøte. Særskilte utredningsoppgaver er framhevet. 4.1 Naturmangfold, landskap og ressursgrunnlag Tilstand og verdier Planområdet består av to dalfører atskilt og omgitt av høyfjell. I øst grenser området til, og inngår delvis i, Nærøyfjorden landskapsvernområde. Det er ikke utført nærmere landskapsanalyse eller verdivurdering av området, men det framstår i dag som relativt urørt, med unntak av Forsvarets anlegg og veger i dalbunnene. Rjoåni er varig vernet mot kraftutbygging, som del av Vossovassdraget (verneplan I). Forsvarsbygg har kartlagt biologisk mangfold i området i 2002 og Kartleggingen ble utført etter spesifikasjon som bygger på håndbøkene om viltkartlegging, naturtypekartlegging og kartlegging av ferskvann. Et område ved Brandset, Høgrusti, er vurdert å være svært viktig for biologisk mangfold. Fire områder av noe størrelse og fem mindre områder er vurdert å være lokalt viktige. Dette omfatter bl a rasmarker i Rjoanddalen. Skyte- og øvingsfeltet blir brukt som utmarksbeite for sau. Feltet har ikke lagt restriksjoner på beitebruk i feltet. Mesteparten av planområdet er del av Nordfjella villreinområde, jf kap 2.3. Østre deler er markert som nasjonalt villreinområde, vestre deler er markert som randområde mens de sentrale delene er angitt som område for Forsvaret. Problemstillinger og utredningsbehov Forsvarets eksisterende bruk medfører begrensete ulemper for naturmangfoldet og utnyttelsen av ressursgrunnlaget. Av planlagte tiltak vil utvikling av vegnett og skytebaner i dalbunnene, mulig masseuttak med pukkverk og eventuelle terrengarbeider i forbindelse med mulig barmarkstrasé mellom Brandset og Mjølfjell kunne medføre natur- og terrenginngrep. Evt supplering av kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold vil bli gjort sommeren 2014, i hht gjeldende standarder/håndbøker. Prioriterte områder vil så langt mulig bli sikret i reguleringsplanen. Den landskapsmessige virkningen av planlagte tiltak vil bli vurdert, og aktuelle krav, tilpasninger mm forankres i planen. Ut fra foreliggende plangrunnlag antas det ikke å være konflikt mellom villreininteressene og Forsvarets bruk. Forholdet til regional plan for Nordfjella villreinområde vil bli avklart i planprosessen, ut fra de intensjonene som ligger i den regionale planen. Ved planlegging av skytebaner mm vil det bli lagt vekt på å forebygge avrenning til og annen påvirkning på vassdrag. Landbruksinteresser vil bli nærmere dokumentert, og så langt mulig ivaretatt, i reguleringsplanen. 9

14 4.2 Kulturminner og kulturmiljø Tilstand og verdier Det foreligger ingen dokumentasjon av automatisk fredete kulturminner i området. Problemstillinger og utredningsbehov Det blir gjennomført kulturminneundersøkelser sommeren 2014, herunder undersøkelser for å oppfylle kravene i kulturminneloven 9. Eventuelle skader på kulturminner som følge av Forsvarets virksomhet vil bli dokumentert. Prioriterte områder vil så langt mulig bli sikret i reguleringsplanen, og eventuelle konflikter mellom dokumenterte verdier og planlagte tiltak vil bli belyst. 4.3 Friluftsliv og jakt Tilstand og verdier Skyte- og øvingsfeltet blir brukt som friluftsområde til turgåing og jakt. I Brandsetdalen er det enkelte private hytter innenfor skyte- og øvingsfeltet. På Mjølfjellsida er det hytteområder sør for skyte- og øvingsfeltet. Dette genererer en god del ferdsel i området. Merket sti fra Mjølfjell til Grindaflethytta går øst for skytefeltet, mens stien fra Reime til Brandset går gjennom den østre delen av skytefeltet på en 3 4 km lang strekning. Det er ferdselsrestriksjoner ved skarpskyting i skyte- og øvingsfeltet. Dette varsles ved rødt flagg, og for større skytinger og øvelser annonseres det i tillegg i lokale aviser. I tillegg er det satt opp generell informasjon på de viktigste ferdselsårene i feltet. Det er småviltjakt i Rjoanddalen og Brandsetdalen. I Brandsetdalen er det også hjortejakt. I forbindelse med hjortejakta er det avtaler med rettighetshaverne om at skyte- og øvingsaktivitet ikke skal finne sted under jakta. Problemstillinger og utredningsbehov Faktiske og opplevde konflikter mellom friluftsliv og Forsvarets virksomhet er ikke konkret påvist. Det vil bli framskaffet ytterligere dokumentasjon om bruken av området til friluftsliv. I planarbeidet vil det også bli vurdert hvordan flerbruk mm kan ivaretas. 4.4 Støy Tilstand Det er gjennomført en støyberegning for både ekvivalentnivå og maksimalnivå, i hht kriterier og grenseverdier i støyretningslinjen T Skytebanene og sprengningsfeltet på Mjølfjell Brandset medfører noe støy ut over skytefeltets grenser. Ut fra foreliggende kartlegging strekker rød støysone seg utenfor skytefeltgrensa ved Mjølfjell. For øvrig er støysonene i det vesentlige innenfor skytefeltgrensa. Nærmeste bebyggelse med støyfølsom bruk til skytebanene i Bjørndalen, innerst i Brandsetdalen, er hyttene ved Ådnakken (Nyestølen). For banene i Roanddalen er bolig- og fritidsbebyggelsen ved Mjølfjell stasjon nærmeste bebyggelse med støyfølsom bruk. Problemstillinger og utredningsbehov Skyte- og sprengningsstøy medfører noe ulemper for fastboende og hytteeiere samt for det allmenne friluftslivet. I prinsippet kan støyen også legge restriksjoner på kommunens arealforvaltning. Nærmere dokumentasjon av disse forholdene, både støynivå og omfang av støyende virksomhet i tid, er derfor viktig. Det vil bli gjennomført 10

15 nye beregninger med oppdatert grunnlag mht skyting som del av plangrunnlaget. Beregningene vil gi grunnlag for mer presise vurderinger av støybelastningen for bolig- og hytteeiere og for friluftslivet. 4.5 Utslipp til vann og grunn Tilstand Forurensningsbelastningen på Mjølfjell Brandset er kartlagt systematisk siden Det er ikke påvist forurensningskonsentrasjoner som utløser behov for tiltak. Problemstillinger og utredningsbehov Forvarets skyting foregår i hovedsak på tilrettelaget baner. Omfanget av feltmessig skyting er begrenset. Ny kartlegging planlegges gjennomført i Eventuelle tiltak for å forebygge forurensning fra eksisterende skytebaner vil bli vurdert i planen, jf kap 2.5. Nye/oppgraderte baner vil bli etablert med avrenningskontroll. Planlagt/mulig masseuttak kan medføre avrenning. Tiltak mot dette vil bli vurdert og forankret i planen. 4.6 Vegnett og transportsystem Mjølfjell Brandset SØF har tilfredsstillende tilknytning til offentlig vegnett. Selv om atkomsten til Mjølfjell går på offentlig veg med stedvis lav standard, er det fra Forsvarets side ikke behov for oppgradering. Oppgradering av skytebanene antas ikke å medføre ulempe for trafikk eller offentlig vegnett. Det planlegges ny E16 forbi Brandset. Planarbeidet har vist at det kan være aktuelle alternativ som berører Forsvarets område. Eventuelle konflikter og mulige løsninger vil bli vurdert i planprosessen i samråd med Statens vegvesen. Det er ikke behov for særskilte utredninger i tilknytning til planarbeidet. 4.7 Kommunalteknikk og kommunal økonomi Behovet for evt opprustinger eller nyanlegg av kommunaltekniske anlegg vil bli belyst i planen. Planforslaget og planlagte tiltak antas ikke å få konsekvenser for kommunal økonomi. 4.8 Samfunnssikkerhet Det vil bli utarbeidet ROS-analyse for planforslaget i hht krav i pbl 4-3. Analysen vil bli basert på kommunens sjekkliste eller tilvarende. 4.9 Annen arealbruk Aktuelle planer for framtidig arealbruk i tilknytning til skyte- og øvingsfeltet, og eventuelle konsekvenser for videre arealplanlegging, vil bli belyst. 11

16 4.10 Andre forhold knyttet til Forsvarets drift av feltet Planbeskrivelsen vil gi en nærmere beskrivelse av forhold knyttet til Forsvarets drift av feltet. Dette omfatter bl a avfallshåndtering, energiforsyning, vegvedlikehold osv. Videre vil administrative tiltak for å legge til rette for flerbruk bli omtalt, jf kap

17 5. PLANPROSESS 5.1 Organisering og samarbeid med kommunen Forsvarsbygg forestår planarbeidet, dvs utarbeider nødvendig underlag, planbeskrivelse og planforslag. Planarbeidet vil bli utført i samarbeid med de berørte kommuner. Kommunene, Forsvaret og Forsvarsbygg etablerer i den forbindelse en arbeidsgruppe for å sikre nødvendige avklaringer. Det er gjennomført oppstartmøte med kommunene, jf pbl 12-8, første ledd. Kommunen tar forslag til planprogram til behandling etter at dette har vært på høring og til offentlig ettersyn, jf KU-forskriften 7. Kommunene vurderer behovet for ytterligere politiske avklaringer underveis i planprosessen, før vedtak om høring og offentlig ettersyn av planforslag. 5.2 Framdrift Forslag til planprogram sendes på høring i oktober 2014 og kan forventes å bli fastsatt av kommunene i januar Parallelt med dette gjennomføres undersøkelser som omtalt i kap 4. Planforslaget vil bli utarbeidet med bakgrunn i merknader ved oppstart, dokumentasjon og utredninger som omtalt i kap 4 og evt suppleringer av teknisk underlag for videre utvikling av feltet. Planforslag kan forventes sendt på høring første kvartal Medvirkning Medvirkning skjer ved varsel om planoppstart og ved høring og offentlig ettersyn av planprogram og ved høring og offentlig ettersyn av planforslag. Det blir lagt opp til et åpent møte på Voss før utlegging av planforslag til høring. Berørte naboer og rettighetshavere vil ved behov i tillegg bli nærmere involvert. Forsvarsbygg vil forøvrig, sammen med kommunene, ha nødvendig kontakt med berørte myndigheter, spesielt Statens vegvesen, forvaltningsstyret for Nærøyfjorden landskapsvernområde og evt fylkesmannens miljøvernavdeling i Hordaland og Sogn og Fjordane. 5.4 Plandokumenter Reguleringsplanen vil omfatte planbeskrivelse med konsekvensutredning, plankart og planbestemmelser. Underlagsdokumentasjonen omfatter naturmangfoldkartlegging, støydokumentasjon, kulturminneundersøkelser dokumentasjon av forurensning til grunn og vann, og ROS-analyse, jf kap 4. Planbeskrivelsen foreslås i hovedtrekk disponert slik: Kap Tema Momenter/innhold 1 Bakgrunn og formål Utdyping av kap 1 i foreliggende dokument 2 Planforutsetninger Utdyping av kap 2 i foreliggende dokument 3 Planprosessen Redegjørelse for gjennomført planprosess 4 Planlagte tiltak Utdyping av kap 3 i foreliggende dokument 13

18 5 Planforslaget Beskrivelse av valgte planløsninger (formål, bestemmelser mm) 6 Konsekvenser av planforslaget I utgangspunktet disponert som kap 4 i foreliggende dokument. Nærmere dokumentasjon av verdier i planområdet og presisering av hvilke anleggselementer og aktiviteter som medfører negative konsekvenser. Aktuelle tiltak for å begrense ulemper, herunder flerbrukstiltak. 14

19

20 Forsvarsbygg Utvikling