Klagebehandling - Byggesak - Tiltak Skjerstadfjorden - Bodø

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /2252 Deres dato: Deres ref: ZFCRFP 2018/11035 BODØ KOMMUNE Postboks BODØ Saksbehandler, innvalgstelefon Gunn Olsboe Johannessen, Klagebehandling - Byggesak - Tiltak Skjerstadfjorden - Bodø Vi viser til kommunens oversendelse av Fylkesmannen stadfester Bodø kommunes vedtak om å avslå dispensasjon fra vedtak om midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Vi finner ikke grunn til å sette til side det skjønn kommunen har utvist i saken. Bakgrunn for klagen Komité for plan, næring og miljø vedtok i møte midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden, med hjemmel i plan- og bygningsloven Hensikten med det midlertidige forbudet er behovet for et felles planarbeid med Fauske og Saltdal kommuner, for å kunne se situasjonen for fjorden under ett for alle tre kommunene. For å sikre gode og helhetlige løsninger for Skjerstadfjorden på lang sikt, ble det vurdert nødvendig å legge ned midlertidig forbud mot tiltak søkte NOVATEK AS, på vegne av utbygger Miris Eiendom AS og grunneier Nord Norsk Sjøsportsenter Eiendom, om dispensasjon fra vedtaket om midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Kort oppsummert orienteres det om at det i 2011 ble gitt igangsettingstillatelse for utbygging av området. Arbeidet ble påbegynt, men stoppet da daværende utbygger gitt konkurs. Ny søknad om byggetillatelse datert er i henhold til tidligere utbyggingsplaner. Reguleringsplan for Vågshamn ligger i strandsonen og deler av innsendt søknad omhandler tiltak som rammes av det midlertidige forbudet mot tiltak. Arbeidet er planlagt utført slik at en får minimal eller ingen forstyrring av området utenfor reguleringsplanens grenser. Det vil bli etablert sjeteer rundt hele havnearealet som skal graves ut. Sjeteene blir bygget opp med tilførte steinmasser. Utgraving planlegges gjort i tørt område. E-postadresse: fmnopost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks 1405, 8002 Bodø Besøksadresse: Statens Hus Moloveien 10 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/9 Grunneier har vært aktivt med i møter om planleggingen i Skjerstadfjorden, og ikke mottatt indikasjoner på at planleggingen skulle sette begrensninger for utbygging etter den godkjente reguleringsplanen. I forhåndskonferanse i kommunen etter 2015 har det ikke vært nevnt at det er vedtatt midlertidig forbud mot tiltak. Utbyggingen som er omsøkt vil tilrettelegge for fritidsaktivitet og friluftsliv i fjorden. Søker kan ikke se at utbygging i henhold til godkjent reguleringsplan for Vågshamn vil medføre ulemper for den videre planleggingen av Skjerstadfjorden. Jf. kommunens saksfremlegg, som vi anser er dekkende. Vi viser for øvrig til søknaden i sin helhet. I brev av orienterte kommunen om at de ikke gir samtykke til tiltakene jf. 13-1, tredje avsnitt som lyder: «Kommunen kan samtykke til at tiltak... blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen.» i delegert sak ble søknaden avslått. Etter kommunens skjønn vil en tillatelse som omsøkt bidra til å vanskeliggjøre planarbeidet med kommunedelplan for Skjerstadfjorden. Vilkåret for å gi samtykke til at tiltaket kan gjennomføres, jf. pbl. 13-1, tredje avsnitt, er derfor ikke oppfylt. Det ble i desember 2018 gitt forlenget klagefrist til I brev av ble vedtaket påklaget av Asplan Viak AS v/advokat Morten Svarstad på vegne av utbygger MIRIS eiendom AS og grunneier Nord Norsk Sjøsportssenter Eiendom. Klagen kan oppsummeres slik, jf. kommunens saksfremlegg, som vi anser er dekkende. Det anføres i klagen at det er usaklig forskjellsbehandling når det bare er Bodø kommune av de tre samarbeidskommunene som har vedtatt midlertidig forbud mot tiltak. Når man samarbeider om arealdisponering med formål om samordnet forvaltning, mener klager det er åpenbart at man også burde samarbeide om midlertidig forbud mot tiltak. Når det ikke er lagt ned forbud i samarbeidskommunene Fauske og Saltdal, mener klager det er en usaklig forskjellsbehandling. Det vises videre til at det er godkjent bygget et større kaianlegg i Skjerstadfjorden etter at det midlertidige forbudet ble vedtatt. Klager er ikke kjent med begrunnelsen for at dette har blitt innvilget. Klager viser videre til at det ble avholdt forhåndskonferanse med Byggesak om prosjektet i mars To måneder etter dette ble det vedtatt midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Dette ble ikke formidlet til tiltakshaver eller grunneier. Klager mener at det fremgår klart av saksbehandlingen at Byggesak ikke har vært klar over det midlertidige forbudet. Det midlertidige forbudet nevnes først høsten 2018, og dette oppleves av klager som høyst merkelig og kritikkverdig. Særlig bemerkelsesverdig er det etter klagers oppfatning at kommunen til tross for det midlertidige forbudet godkjenner søknad om fradeling, også for areal i sjøen. Fradelingstillatelse er gitt og det fremgår ikke at det gjelder et midlertidig forbud mot tiltak. Matrikkelbrev er utstedt i oktober Klager anfører at kommunen har brutt veiledningsplikten i denne saken. Det fremstår som nevnt som klart for klager at Byggesak ikke har vært klar over at det gjelder et midlertidig forbud mot tiltak. De har ikke opplyst grunneier om dette og behandlet saken som om et slikt forbud ikke

3 Side: 3/9 fantes. Dette har bidratt til at grunneier og tiltakshaver har forholdt seg til at det foreligger en gyldig vedtatt gjeldende reguleringsplan som legger til rette for bygging som regulert. Av forvaltningslovens 11 fremgår at et forvaltningsorgan har en alminnelig veilednings- og opplysningsplikt innenfor sitt saksområde. At Byggesak ikke visste om dette forbudet er slik klager ser det svært kritikkverdig og en vesentlig svikt i kommunens systemer som har fått store konsekvenser for eier. Det vises til flere kontaktpunkter med Byggesak våren 2018, uten at det der fremkommer informasjon om det midlertidige forbudet mot tiltak. Klager orienteres for første gang om det midlertidige forbudet , og der fremkommer det at Byggesak nylig er gjort kjent med at det gjelder et midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Innhold og formuleringer her gjør at klager oppfatter at det nærmest er en formalitet å få samtykke fra det midlertidige forbudet. Tiltakshaver har forholdt seg til den gjeldende reguleringsplanen helt frem til de høsten 2018 ble kjent med det midlertidige forbudet mot tiltak i Skjerstadfjorden. Klager mener at kommunen har brutt veiledningsplikten i denne saken, og dette har medført store økonomiske konsekvenser på tiltakshavers side. Det er investert betydelige beløp i saken, og det varsles at det økonomiske aspektet av saken eventuelt vil måtte komme som en senere oppfølging av denne saken. Klager peker videre på at den utløsende faktor for det midlertidige forbudet mot tiltak i Skjerstadfjorden var en søknad om etablering av oppdrettsanlegg. Dersom hensikten med det midlertidige forbudet er å være restriktiv til nye oppdrettsanlegg, så bør man ikke etter klagers syn bruke forbudet til å nekte andre tiltak. Tiltakene som omfattes av reguleringsplan for Vågshamn ble gitt igangsettingstillatelse i 2011 og tiltaket ble satt i gang. På grunn av uheldige økonomiske omstendigheter måtte arbeidene stanse, og tillatelsen fra kommunen gikk ut. Dette medførte at man måtte søke om ny byggetillatelse, og da man gjorde det, var det innført et midlertidig forbud mot tiltak. Klager mener at de anførte forholdene må føre til at kommunens avslag på søknad om samtykke til å fravike midlertidig forbud må oppheves, og samtykke gis. Vi viser for øvrig til klagen i sin helhet. Klagen ble supplert ved brev av Vedlagt er et kart som viser hvilke områder innenfor reguleringsplanen som er landareal ved middelvannstand. Kartet viser at en vesentlig del av området er landarealer ved middelvannstand. Det vil si at dette arealet ikke er berørt av bygge- og deleforbudet. Det anføres at hva som er sjøareal må defineres likt i bygge- og deleforbudet og i planbeskrivelsen til kommunedelplanen. Komite for plan, næring og miljø behandlet klagen i møte som sak 19/13. Det tidligere vedtak ble opprettholdt og saken ble sendt til Fylkesmannen for klagebehandling.

4 Side: 4/9 Fylkesmannens lovforståelse, vurdering og forståelse av faktum i saken Generelt om Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Fylkesmannens avgjørelse bygger på de opplysninger som er framkommet i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, så vel kommunens egne opplysninger som de opplysninger klager har framlagt. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Vi skal legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningslovens 34 annet ledd. Plan- og bygningsloven 13-1 Midlertidig forbud mot tiltak Plan- og bygningsloven 13-1 Midlertidig forbud mot tiltak første og tredje ledd lyder: «Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter 1-6 og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort. ( ) Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen.» Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av pbl andre til tredje ledd om midlertidig forbud mot deling og byggearbeid. Formålet med et midlertidig forbud er å gi reguleringsmyndighetene tid og anledning til å vurdere den fremtidige arealdisponeringen i området uten å måtte innvilge søknader som ville kunne vanskeliggjøre det fremtidige reguleringsarbeidet. Den sentrale virkningen av nedlagt forbud er at bygningsmyndighetene får hjemmel til å utsette behandlingen av søknader slik at plikten til fremdrift etter pbl 21-4 første ledd suspenderes. Søknader om unntak skal behandles etter 13-1 tredje ledd. For å kunne gjøre unntak må det omsøkte tiltak etter kommunens skjønn ikke kunne vanskeliggjøre den nye regulering. For at dette skal kunne vurderes, må det være bragt klarhet i hva som er påtenkt arealbruk i området. Bestemmelsen er skrevet med den situasjon for øye at området er uregulert. Er ikke det tilfelle, vil også hensynet til gjeldende plan måtte trekkes inn i vurderingen. Det hører inn under forvaltningens frie skjønn om unntak skal gis. Det innebærer at avslag kan gis, selv om de lovbestemte vilkår skulle være oppfylt. Med mindre det skulle kunne konstateres myndighetsmisbruk, vil det i praksis ikke være plass for domstolene til å overprøve forvaltningsskjønnet Se Backer 1986 s Dette fremgår av O. J. Pedersen med flere 2018 side 133. Sakens formelle side dreier seg om det bør gis unntak/dispensasjon fra det midlertidige forbudet mot tiltak i Skjerstadfjorden slik at reguleringsplan for Vågshamn kan gjennomføres. Byplan har avslått dette, og vedtaket er påklaget. Forhold til planverk og føringer fra tidligere vedtak Reguleringsplan for Vågshamn, plan nr Reguleringsplanen ble vedtatt Forslagsstiller var Torfinn Andreassen og plankonsulent var Plan-Evo AS og Arkitektstudio AS. Hensikten med planen var å legge til rette for etablering av marina med båtplasser, fritidsboliger og friluftsanlegg. Planområdet er på nærmere 82 daa, og legger til rette for oppføring av inntil 94 fritidsboliger og

5 Side: 5/9 småbåtanlegg for inntil 168 båtplasser. Kommunen har lagt til grunn at etablering av båthavn krever vesentlige terrenginngrep i form av sprengning, utgraving og mudring, mens etablering av de fleste fritidsboligene krever oppfylling av sjøarealer mellom Hamnskjæran, Korsholmen og landarealet på Naurstad. Gjennomføring av reguleringsplanen er avhengig av at det gis tillatelse til tiltak i sjø også utenfor det regulerte området, i form av midlertidige sjeteer. Mudringen er av et slikt omfang at det må innhentes tillatelse fra Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Kommunedelplan for Skjerstadfjorden Forslag til kommunedelplan for Skjerstadfjorden var på høring og offentlig ettersyn i perioden til I saksdokumentene fremkommer det at man i kommunedelplanen foreslår å oppheve deler av reguleringsplanen for Vågshamn.

6 Side: 6/9 Midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden Komite for plan, næring og miljø vedtok midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden Forbudet gjelder sjøarealene øst for grensen til kommunedelplan for Saltstraumen til kommunegrensen mot Fauske og Saltdal kommuner og Misværfjorden. Området avgrenses mot landarealene ved middelvannstand. Begrunnelsen for forbudet er at man vil sikre gode og helhetlige løsninger for sjøarealene i fjordsystemet på lang sikt. Av den grunn ble det vurdert som nødvendig at videre ny bruk og utbygging i sjøarealene måtte avventes i påvente av en ny felles plan for området. Det midlertidige forbudet mot tiltak gjelder frem til planspørsmålet er avgjort. Dersom planspørsmålet ikke er avgjort senest fire år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort. Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Dette fremgår av kommunens saksfremlegg. Kommunens vurderinger «Byplan ga første tilbakemelding på søknaden i brev datert Her redegjøres det for at de omsøkte tiltakene er betydelige, og at gjennomføring av disse etter kommunens skjønn vil bidra til å vanskeliggjøre planarbeidet med kommunedelplan for Skjerstadfjorden. Det ble videre pekt på at det har skjedd betydelig utvikling innen arealplanlegging i tiden som har gått siden reguleringsplanen for Vågshamn ble vedtatt, og at reguleringsplanen på denne bakgrunn ikke anses å være i nødvendig grad oppdatert, jf. pbl. 12-4, siste avsnitt. Det ble pekt på flere forhold: Naturmangfoldloven ble vedtatt i Loven har tilbakevirkende kraft, og stiller strenge krav til det kunnskapsgrunnlag som må foreligge før man gir tillatelser. Loven etablerer et føre-var-prinsipp. Tiltakene i reguleringsplan for Vågshamn er ikke vurdert i forhold til naturmangfoldloven. Ny plan- og bygningslov ble vedtatt i Krav til nødvendige utredninger som grunnlag for reguleringsplaner ble strengere. Regelverket om konsekvensutreninger er stadig i utvikling og reguleringsplan for Vågshamn må vurderes i forhold til dette. Det er stadig sterkere fokus på hensynet til risiko og sårbarhet, herunder hensynet til klimatilpasning og havnivåstigning. Reguleringsplan for Vågshamn vurderer ikke disse forholdene. Søknaden slik den foreligger redegjør for tiltak i sjø utenfor reguleringsplanområdet. Forholdet til disse tiltakene er ikke planavklart. Tiltaket krever vesentlige naturinngrep i form av landskapsomforming og landskapsendring, inklusiv utdyping/utsprengning for å etablere småbåthavn, og vesentlig fylling i sjø for å etablere fritidsboliger. I brev datert gis det avslag på søknaden datert ( )Det fremkommer i brevet at Byplan ser alle de omsøkte tiltakene som betydelige, og etter kommunens skjønn vil en tillatelse til de omsøkte tiltakene bidra til å vanskeliggjøre planarbeidet med kommunedelplanen for Skjerstadfjorden. Vilkåret for å gi samtykke til gjennomføring, jf. pbl. 13-1, 3. avsnitt, er ikke oppfylt, og søknaden avslås.» I den forberedende klagebehandlingen skriver kommunen:

7 Side: 7/9 «Saken har vært grundig diskutert mellom Byggesak og Byplan på bakgrunn av de opplevelser som beskrives av klager. Byggesak har utferdiget et notat datert med kommentarer til klagen. Notatet følger vedlagt i sin helhet. Som ledd i forberedelse av klagesaken ble det avholdt møte mellom klagerne og kommunen v/byplan og Byggesak I møtet ble partenes ståsteder diskutert og utdypet. Problemanalyse Både i søknad datert og i klage datert nevnes igangsettingstillatelse fra Byggesak opplyser i notat datert at de ikke er kjent med at det skal være gitt noen igangsettingstillatelse fra Kommunedelplan for Skjerstadfjorden er et interkommunalt planarbeid der Bodø, Fauske og Saltdal kommuner går sammen om en helhetlig felles og langsiktig forvaltning av Skjerstadfjorden. I et interkommunalt planarbeid beholder hvert kommunestyre rådigheten over sin del av planområdet. Det er derfor ingenting i veien for at kommunestyrene vurderer ulike forhold ulikt. Dette må gjelde tilsvarende når det gjelder midlertidige forbud mot tiltak. Det er en inngripende rådighetsinnskrenking å vedta at en eiendom ikke får videreutvikles i påvente av et planvedtak. Dette må tilligge hvert enkelt kommunestyre å vurdere. Bodø kommune har for sin del vedtatt et midlertidig forbud mot tiltak. Det midlertidige forbudet mot tiltak i Skjerstadfjorden ble vedtatt etter at det kom inn en søknad om etablering av oppdrettsanlegg. Området det midlertidige forbudet dekker er mye større, og dette fremgår direkte av vedtaket. Det er ikke grunnlag til vedtaket og saksfremlegget å hevde at det midlertidige forbudet bare skulle gjelde for oppdrettsanlegg. Det er riktig at det midlertidige forbudet mot tiltak i Skjerstadfjorden ikke har vært kjent for Byggesak. Dette har medført at det ikke har vært mulig for Byggesak å veilede om det midlertidige forbudet, samtidig som det har medført at noen tillatelser er gitt uten at forholdet til det midlertidige forbudet har vært avklart. Dette er forklaringen på at det er gitt fradelingstillatelser innenfor området for reguleringsplan for Vågshamn, og det er også forklaringen på at det er gitt tillatelse til fradeling rundt eksisterende offentlige kai i Skjerstad og tillatelse til framtidig utvidelse av denne. Likevel vil ikke en offentlig kai som er nødvendig for infrastrukturen i et av kommunens utkantområder være relevant å sammenligne med den omsøkte utbyggingen i Vågshamn. Når det gjelder anførslene om brutt på veiledningsplikten mener rådmannen at det er gitt omfattende veiledning i forhold til de ulike søknadene som NOVATEK AS og andre har fremmet i området gjennom årene. Det midlertidige forbudet mot tiltak er ikke relevant for flere av tiltakene som søknaden omfatter. I forbindelse med kontroll og behandling av delsøknad 1, som ikke berøres av midlertidig forbud mot tiltak, ble saksbehandler oppmerksom på at delsøknad 2 ville berøres av forbudet. Denne opplysningen ble raskt videreformidlet til ansvarlig søker og tiltakshaver. Når man kontakter kommunens byggesakskontor med tanke på gjennomføring av konkrete prosjekter, vil man ha en forventning om å bli informert dersom det gjelder et midlertidig forbud som gjør at eiendommen ikke kan videreutvikles. Det midlertidige forbudet mot tiltak i Skjerstadfjorden fremkommer ikke av kommunens kartsystem. Dette skyldes at det først etter endringer i kart- og planforskriften er vedtatt regler for framstilling av midlertidige forbud i kart.

8 Side: 8/9 Det er beklagelig at det ikke har vært mulig å fremstille denne informasjonen i et kart som kunne sikret dette. Rådmannen kan likevel ikke se at det skal innebære et brudd på kommunens veiledningsplikt. Det har vært vesentlig korrespondanse mellom Byggesak og andre i forbindelse med de ulike tiltakene i Vågshamn gjennom årene. Det ble raskt videreformidlet til tiltakshaver og ansvarlig søker da saksbehandler ble oppmerksom på det midlertidige forbudet. Løsningsmuligheter Saksfremlegget har belyst og vurdert de anførsler som har fremkommet i klagen. Tiltakene som ligger inne i reguleringsplan for Vågshamn er betydelige og vil medføre landskapsendringer på en slik måte at det vil vanskeliggjøre planarbeidet og hensikten med kommunedelplan for Skjerstadfjorden. De regulerte tiltakene og tiltakene som er nødvendig utenfor det regulerte området vil påføre fjordsystemet en ikke uvesentlig belastning. Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andre ( ) Som det også har fremgått mener Rådmannen at den gjeldende reguleringsplan for Vågshamn inneholder planelementer der konsekvensene ikke er tilfredsstillende utredet. Dette gjelder særlig hensyn til natur og biologisk mangfold og hensyn til risiko og sårbarhet, herunder klimatilpasning. Reguleringsplanen legger til rette for et betydelig antall fritidsboliger og båtplasser i småbåthavn.» Når det gjelder skriv av med supplering av klagen, har kommunen imøtegått dette i et eget notat. Vi viser til dette. Etter kommunens syn fremkommer det ikke ny informasjon i vedlagte notat og kart som skulle tilsi endringer i foreliggende saksfremlegg eller innstilling. Fylkesmannen Kommunen vedtok midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Det er søkt om dispensasjon/unntak fra det midlertidige forbudet mot tiltak i Skjerstadfjorden slik at reguleringsplan for Vågshamn kan gjennomføres. Kommunen kan etter pbl 13-1 andre ledd samtykke i at omsøkte tiltak blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen. Byplan har etter en grundig vurdering avslått dette. Det hører inn under forvaltningens frie skjønn om unntak skal gis. Kommunen har lagt til grunn at etablering av båthavn krever vesentlige terrenginngrep i form av sprengning, utgraving og mudring, mens etablering av de fleste fritidsboligene krever oppfylling av sjøarealer mellom Hamnskjæran, Korsholmen og landarealet på Naurstad. Gjennomføring av reguleringsplanen er avhengig av at det gis tillatelse til tiltak i sjø også utenfor det regulerte området, i form av midlertidige sjeteer. Mudringen er av et slikt omfang at det må innhentes tillatelse fra Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. Kommunen har vist til at tiltakene som ligger inne i reguleringsplan for Vågshamn er betydelige og vil medføre landskapsendringer på en slik måte at det vil vanskeliggjøre planarbeidet og hensikten med kommunedelplan for Skjerstadfjorden. De regulerte tiltakene og tiltakene som er nødvendig utenfor det regulerte området vil påføre fjordsystemet en ikke uvesentlig belastning. Det er i tillegg vest til at gjeldende reguleringsplan for Vågshamn inneholder planelementer der konsekvensene ikke er tilfredsstillende utredet. Dette gjelder særlig hensyn til natur og biologisk mangfold og hensyn til risiko og sårbarhet, herunder klimatilpasning. Reguleringsplanen av legger til rette for

9 Side: 9/9 betydelig antall fritidsboliger og båtplasser i småbåthavn. Etter kommunens skjønn vil en tillatelse som omsøkt bidra til å vanskeliggjøre planarbeidet med kommunedelplan for Skjerstadfjorden. Vilkåret for å gi samtykke til at tiltaket kan gjennomføres, jf. pbl. 13-1, tredje avsnitt, er derfor etter kommunens vurdering ikke oppfylt. Fylkesmannen har ingen avgjørende innvendinger til kommunens vurderinger. Kommunens skjønn bygger på saklige og relevante momenter. I klagen er det anført at det foreligger urimelig forskjellsbehandling ved at det ikke samtidig ble vedtatt bygge- og deleforbud i Fauske og Saltdal kommuner. Kommunen har svart på dette, jf. foran. Fylkesmannen kan i likhet med kommunen ikke se at det foreligger noen forskjellsbehandling. Bodø kommune måtte stå fritt til å vedtak dette for egen kommune. Kommunen har tilbakevist klagers påstand om at det midlertidige forbudet bare skulle gjelde for oppdrettsanlegg. Fylkesmannen mener det er uheldig at byggesakskontoret ikke var klar over at det var nedlagt et midlertidig forbud, og dermed kunne gi innkomne søknader korrekt og veilede om dette på et tidligere tidspunkt. Kommunen har beklaget at det ikke har vært mulig å fremstille denne informasjonen i et kart som kunne sikret dette, og har redegjort for hvorfor de mener veiledningsplikten likevel ikke er brutt. Vi har ingen avgjørende innvendinger til kommunens redegjørelse. Vi tar til etterretning at kommunen ikke kan se at det ble gitt igangsettingstillatelse i Tillatelsen gitt uansett ut slik at det var nødvendig å søke på nytt. Vedtak Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak av , jf i sak 19/13. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 1-9, jf. rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet og brev datert 28. september 2009 fra Kommunal- og regionaldepartementet, jf. forvaltningsloven 34. Avgjørelsen kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Sakens parter er underrettet ved kopi av dette brev. Med hilsen Tor Sande (e.f.) underdirektør Gunn Olsboe Johannessen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent