BEREDSKAPSPLAN HALSA KOMMUNE BARNEHAGENE I HALSA KOMMUNE

Transkript

1 HALSA KOMMUNE BARNEHAGENE I HALSA KOMMUNE Revidert: Vedtatt kommunestyret xx.2018

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Kjøreregler for et godt arbeidsmiljø s 3 Den menneskelige faktor s 4 Regler for personalsamarbeidet s 5 Helse, miljø og sikkerhet s 6 Fellesregler for utemiljøet s 7 Beredskap for utflukter i barnehagen s 8 Når et barn blir borte fra barnehagen s 9 Når et barn blir borte på tur med barnehagen s 10 Beredskap ved for sent hentede barn s 11 Når barn hentes av andre enn de som står på kontaktlista s 12 Branninstruks s 13 Ordensregler i forhold til brannsikkerhet s 14 Beredskap når barn opplever skilsmisse/samlivsbrudd s 15 Psykiske lidelser/depresjon i familien s 16 Beredskap ved overgrep s Når et barn mister en av sine nærmeste s 20 Når et barn blir skadet/alvorlig syk i barnehagen s 21 Når et barn dør s Sorgreaksjoner hos barn s Når det er alvorlig sykdom i nærmeste familie til en av personalet s 26 Når en i personalgruppa mister en av sine nærmeste s 27 Når en i personalgruppa dør s 28 Vold/trusler om vold mot personalet, fra foresatte o.l s 29 Innbrudd s 30 Hvordan håndtere media s 31 Renhold s 32 Kvitteringsliste s 33 Telefonliste s 34 Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 2

3 KJØREREGLER FOR ET GODT ARBEIDSMILJØ I BARNEHAGENE JEG PÅ MITT BESTE JEG: 1. legger igjen privat gruff utenfor gjerdet, og kommer på jobb med en positiv mental innstilling. «Hva kan jeg gjøre for at denne dagen skal bli god?» 2. sier «hei» og navnet til alle jeg møter på en hyggelig måte, og viser at jeg setter pris på mine kollegaer. Jeg gir de en følelse av at de er litt uunnværlige. 3. lytter aktivt til andre og viser oppriktig interesse for det kollegaene mine jobber med. 4. gir konstruktive tilbakemeldinger fordi jeg vil andre godt, og tar imot tilbakemeldinger på en lærende måte. Jeg avvæpner bagateller med «E d så næjje?» 5. møter utfordringer og ideer med en «ja-og-holdning», og velger å se muligheter og løsninger, fremfor problemer og begrensninger. «Ta her bli artig, ta her får vi t!» 6. deler kunnskap, informasjon, tips og råd med kollegaene mine. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 3

4 DEN MENNESKELIGE FAKTOR 1. Personalet må ha kunnskap om branninstruksen for barnehagen. 2. Vi vil gjennomføre brannøvelse en gang i året med evakuering av barn og utprøving av utstyr. 3. Vi vil gjennomføre ett førstehjelpskurs i året. 4. Personalmøter/avdelingsmøter holdes minst en gang i måneden (2-3 timer). 5. Alle har ansvar og plikt til å gi beskjed til rette ansvarsperson ved mangler eller andre kritikkverdige forhold. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 4

5 REGLER FOR PERSONALSAMARBEID Mål: Å skape et trygt og godt arbeidsmiljø med muligheter for faglig vekst. Lojalitet/åpenhet 1. Alle i personalgruppen forplikter seg til å vise lojalitet overfor vedtak, overordnede mål, lover og regelverk som gjelder for arbeidsplassen og innen vårt fagområde. 2. Alle må jobbe for åpenhet og trygghet på arbeidsplassen og bruke sin ytringsfrihet. 3. Man må skille mellom person og sak, og unngå baksnakking av medarbeidere. Det er viktig å være direkte og ta opp spørsmål og diskusjoner med rette person. Overholde arbeidstid 1. Alle skal møte presis. 2. Alle skal varsle så fort som mulig ved sykdom og forsinkelse. 3. Alle skal varsle ved korte pauser borte fra avdelingen. 4. Røyking og snusing er forbudt på barnehagens område. 5. Eventuelle telefoner må tilpasses arbeidet med barna og private samtaler bør, så langt som mulig, unngås i arbeidstiden. 6. Alle forplikter seg til å jobbe mot barnehagens og fellesskapets mål slik at utvikling og nytenkning blir mulig. 7. Private gjøremål som for eksempel doktor, tannlege o.l, skal legges til fridager så langt det er mulig. Hvis det ikke er mulig, så må tidspkt avtales med arbeidsgiver og sees på i forhold til hva som er mest gunstig for arbeidsplassen. Overholde taushetsplikt/brukte riktig tjenestevei 1. Alle forplikter seg til å overholde taushetsplikten; 2. «Taushetsplikten innebærer at andre ikke må få adgang til eller kjennskap om det jeg gjennom arbeidet får vite om noens personlige forhold». 3. Taushetsplikten gjelder også etter at tjenesten eller arbeidet er avsluttet. 4. Vær obs på hva du sier i garderoben, på avdelingen, på utelekeplassen osv. 5. Minn hverandre på når vi snakker «over hodet» på barna. 6. Alle trenger ikke å vite alt! Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 5

6 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Helse 1. Rask utlufting jevnlig er viktig, gjerne gjennom dører/ vinduer i garderoben? 2. Alle vaskemidler/ løsemidler oppbevares der barna ikke får tak i det, feks i låsbart skap. 3. Medisiner og førstehjelpsutstyr oppbevares i låsbart skap på veggen. 4. Kjøleskapet rengjøres av personalet hver uke. Krysses av på listen etter rengjøringen. 5. Vasking av leker en gang pr mnd. Ved utbrudd av sykdom oftere. Miljø 1. Målsettingen for vår barnehage er et godt psykisk og fysisk arbeidsmiljø, der alle er ansvarlige for egen og andres trivsel på arbeidsplassen. 2. Våre regler for personalfellesskap er noe vi har vedtatt, og forplikter å forholde oss til. 3. Alle må ta ansvar for egen kropp, hvordan vi løfter, bøyer oss osv. 4. I forhold til fysiske mangler i barnehagen er alle ansvarlige for å melde dette gjennom kommunens avvikssystem. 5. Styrer gjennomfører medarbeidersamtaler med alle sine ansatte (1-2 samtaler pr år) 6. Det legges vekt på ulike sosiale tiltak som for eksempel julebord eller andre sosiale sammenkomster, både for hver enkelt barnehage og for hele barnehagesektoren. Sikkerhet 1. Batteriene på brannvarslerne kontrolleres januar hvert år av brannmester i kommunen. 2. Skum/pulverapparat, brannteppe og brannslange skal finnes på barnehagen, og alle SKAL vite hvor de er. Disse sjekkes ved den årlige brannøvelsen. 3. Skarpe kniver o.l. legges i et skap i en høyde som ikke er tilgjengelig for barna. 4. Barnesikring/skjermplate på komfyr som hindrer små barnefingrer å nå opp til platene. NB! Alle har ansvar for å skrive avviksmeldinger. Dette gjøres i Compilo. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 6

7 FELLESREGLER FOR UTEMILJØET 1. Når 3-4 barn er ferdig påkledd skal alltid en voksen gå ut sammen med barna. 2. Den første voksen som går ut sjekker at porten er lukket. 3. Alle voksne har et ansvar for å passe på at ingen større/skarpe gjenstander blir liggende under lekeapparatene (steiner o.l.). 4. Voksenansvar i uteleken: Være aktiv deltakende og observerende. 5. Vi skal spre oss slik at vi dekker så mye som mulig av området. 6. Det er ikke lov å klatre på gjerdet. 7. KUN de som kan klatre opp og ned på egen hånd, får klatre i klatrestativene. 8. Det er ikke lov å grave under lekeapparatene. Graving skal foregå i sandkassen. 9. Under isete og harde forhold skal ikke barna bruke akebrett og disser. 10. Det er ikke lov å snurre på dissene. 11. Ved bruk av hjelm skal denne tas av etter endt aktivitet som for eksempel sykling. Det er ikke tillat å klatre med hjelm. Barnehagene kan ha noe ulike regler, med ulike sjekklister etter behov. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 7

8 FOR UTFLUKTER I BARNEHAGEN 1. Ryggsekken skal inneholde: førstehjelpsutstyr, mobiltelefon (nr. innlagt, prosedyre tur) 2. Pass på at alt som skal være i førstehjelpsskrinet er der til enhver tid (gjennomgang hver høst) 3. Vi stopper ALLTID opp før vi krysser veien, og går over i samlet gruppe. 4. Alle har ansvar for at alt skal gå bra. 5. En voksen skal ALLTID gå først og sist i rekken. 6. Tell over barnegruppen mange ganger i løpet av turen, slik at vi er sikker på at alle er med. 7. Bilsete skal brukes hvis vi er avhengige av å kjøre bil (uansett hvor langt vi skal kjøre). 8. Skriftlig godkjennelse for at barna kan sitte på med bil, buss og evt. båt, skal ligge i barnas mapper. 9. Dette skal gjennomføres hvis uhellet er ute: - Ansvar for å passe den skadde - Gi beskjed om hva som bør gjøres - Gi førstehjelp hvis det trengs - Ansvar for å ta imot beskjeder - Ringer lege/ambulanse om nødvendig - Ringer evt. foresatte - Ha ansvaret for de andre barna Arbeidsoppgavene fordeles på best mulig måte mellom de som er tilstede. NB: prøv å bevare roen hvis noe uforutsett skjer Styrer har hovedansvaret Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 8

9 NÅR ET BARN BLIR BORTE FRA BARNEHAGEN 1. Vi leter etter barnet innenfor barnehagens område. 2. Styrer informeres. 3. Det undersøkes med barn og personale om noen har sett barnet, rekonstruerer hva som skjedde før barnet forsvant. Sjekk når sist opptelling ble foretatt. 4. Vi varsler foreldrene etter ca 20 minutter, må ses i forhold til sammenhengen og hvilket barn det gjelder. 5. Vi varsler politiet etter ca.30 min. 6. Disponibelt personale blir med på å lete etter barnet. 7. En av personalet (da fortrinnsvis styrer/ pedagogisk leder) som er igjen i barnehagen er hovedkontakt for telefon, politi, foreldre etc. 8. Denne personen fører logg over det som skjer. 9. Det er viktig at noen tar seg av resten av barnegruppa. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 9

10 NÅR ET BARN BLIR BORTE PÅ TUR MED BARNEHAGEN 1. Hovedansvarlig for turen oppnevner en til å sikre at de andre barna er under kontroll. Rolig forteller en til barna det som har skjedd og hva som nå skal skje. Informasjonen som blir gitt til barna må tilpasses deres nivå. Kanskje noen av barna kan ha viktig informasjon som det er nødvendig å få tak i. 2. Vi leter etter barnet ca. 10 minutter (avhengig av situasjon og sted) før vi kontakter barnehagen og ber om hjelp. 3. Foreldre og politi varsles. Tidspunktet for varsling av dem må ses i forhold til sted, situasjon og barn. 4. Hovedansvarlig sørger for transport tilbake til barnehagen for de øvrige barna. 5. Disponibelt personale blir igjen for å delta i letingen. 6. Ved forsvinning er det naturlig å ha en samling etterpå der en tar opp hva som har skjedd, følelser, utrygghet, engstelser. Dette må tilpasses barnas nivå. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 10

11 BEREDSKAP VED FOR SENT HENTEDE BARN Barnehagens åpningstid er fra kl Det er innenfor dette tidspunktet barnet har plass, og som det betales for. Barnet SKAL være hentet innen barnehagen stenger kl Liste over telefonnummer til begge foresatte privat og på jobb skal være lagret på barnehagens telefon. 2. Hvis ikke barnet er hentet innen stengetid, ringer personalet til foreldrene/kontaktperson og avklarer når barnet blir hentet. 3. Hvis IKKE en får tak i noen barnet kjenner utover ettermiddagen/ kvelden: - ring styrer - ring representant for barnevern for råd (telefonnummer til styrer og barnevern skal være lagret på telefon) Foreldre som gjentatte ganger henter barnet for sent, vil få tilsendt brev fra styrer hvor de gjøres oppmerksom på at gjentatte mislighold av åpningstid, kan medføre tap av barnehageplass! Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 11

12 NÅR BARN HENTES AV ANDRE ENN DE SOM STÅR PÅ KONTAKTLISTA 1. Vakta som har avskjed skjermer aktuelt barn, ringer den/de med daglig omsorg og informerer om hvem som har kommet for å hente barnet. 2. Avklare håndtering av saken med den som har daglig omsorg. 3. Kontakt politi dersom saken oppleves truende/uhåndterlig, og informer deretter styrer. 4. Loggføre episode og skaff også underskrift fra den/de med daglig omsorg dagen derpå/snarest, og skaff underskrift fra eventuelt andre i personalet. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 12

13 BRANNINSTRUKS Alle ansatte/vikarer skal kjenne innholdet i denne instruksen Før det brenner 1. Gjør deg kjent med rømningsveier/nødutganger i bygningen 2. Gjør deg kjent med plassering av brannslanger/slokkeapparater og annet redningsutstyr som finnes. 3. Gjør deg kjent med bruk av slokkeutstyr og prosedyrer for melding av brann. Når du oppdager brann 1. Varsle alle som oppholder seg i bygningen. 2. Ring brannvesenet tlf. 110, gi best mulig informasjon om omfang. 3. Hjelp til med evakuering, samle alle på en på forhånd avtalt plass. Ta med avdelingsboka, og kontroller at alle er kommet ut. 4. Om det er mulig, forsøk og slukke. 5. Har ilden fått overtak, forlat bygningen umiddelbart. Hvis mulig, steng alle dører og vinduer. Vær på stedet til brannvesenet kommer. Gi best mulig beskjed om hvor det brenner, omfang av brannen og om det er personer savnet i bygget. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 13

14 ORDENSREGLER I FORHOLD TIL BRANNSIKKERHET 1. Alle rømningsveier skal til enhver tid være ryddige. Utstyr, varer, returpapir osv. skal ikke blokkere rømningsveiene. 2. Brannfarlige væsker og varer skal lagres på anvist sted av brannvernleder. 3. Ved bruk av levende lys skal det: - ikke brukes servietter som duker, disse kan blåse opp i lyset og ta fyr - være ryddig rundt lysene - unngås lysestaker av tre og høye lys som kan velte, bruk gjerne glass - hvis man tenner lys må man også være tilstede i rommet - den siste som forlater bygningen skal sjekke at alle lys er slukket 4. Seinvaktene sjekker at alle elektriske apparater (kaffetrakter, vannkoker, skjøteledninger osv.) er frakoblet før man forlater bygningen 5. Søppelcontainere og lignende skal plasseres minst 8 meter fra bygningen, dette gjelder også alt annet brennbart materiale (søppel, møbler og lignende som blir kastet ut.) 6. Bygningsmessige og tekniske tiltak skal ikke iverksettes uten at den som iverksetter arbeidet er kjent med reglene (fås hos brannvernleder) 7. Det skal ikke tas hull i vegger for kabler, rør osv. uten først å ha sjekket med brannvernleder om veggen er en branncelle-begrensende vegg 8. Dersom brannvarslingsanlegget er utkoblet eller det ikke er tilgang på vann skal brannvernleder varsles. Denne varsler avdelingene som må iverksette ulike tiltak: - ikke lov å tenne lys - sovende barn kan ikke overvåkes med babycall men en voksen må være tilstede - økt fokus på generell brannsikkerhet Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 14

15 BEREDSKAP NÅR BARN OPPLEVER SKILSMISSE/SAMLIVSBRUDD 1. Informer barnet om at du/barnehagen vet. 2. Bekreft barnets følelser. 3. Bekreft at begge foreldre er betydningsfulle ved å innkalle begge til samtaler, sammenkomster, lik informasjon til begge etc. 4. Barn er egosentriske og vil ofte tillegge seg selv skylden for foreldrenes skilsmisse. Bearbeide barnets skyldfølelse skilsmisse er et voksenanliggende. 5. Pedagogisk leder innkaller til foreldresamtale med begge foreldre, hver for seg, hvor barnet settes i fokus og hvor foreldrenes og barnehagens rolle i arbeidet med å lose barnet gjennom krisen diskuteres. 6. Vær forberedt på å bli trukket inn som part. Unngå derfor å ta parti med den ene forelderen ved å gi likelydende informasjon til begge. 7. Ved skilsmisse kan en oppleve at sorgen over en som fortsatt lever er vanskeligere å leve med enn sorgen over en død. 8. Et godt tips kan være å bruke bøker/film om temaet sammen med barnet som opplever samlivsbruddet. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 15

16 PSYKISKE LIDELSER/DEPRESJON I FAMILIEN 1. Opprett kontakt med barnets nærmeste som ikke er syk. 2. Gi barnet informasjon etter avtale med foresatte. 3. Bruk begrepene syk/frisk - begreper som barn forstår. 4. Fremstå som stabil omsorgsperson og gi en av de voksne på avdelingen spesielt ansvar. 5. Opptre forutsigbart med klare grenser. 6. Oppretthold de faste rutinene rundt barnet og gi klar informasjon i god tid dersom rutinene må endres. Gjør dagen forutsigbar. 7. Hjelp barnet med å sette ord på og fremme egne behov. 8. Prøv å motvirke barnets skyldfølelse. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 16

17 BEREDSKAP VED OVERGREP Hvordan går man fram ved mistanke? Hvem som er overgriperen, vil være av avgjørende betydning for hvordan man skal gå fram og hvem man kan vente seg støtte fra i den videre prosessen. Vi kan dele inn i to grupper: 1. Den nære familie/omsorgspersoner/andre 2. Ansatte 1. Den nære familie/omsorgspersoner/andre: Lytte og observere: Lytt og noter ned det barnet har å fortelle, unngå ledende spørsmål. Observasjonen skal være beskrivende ikke tolkende. Observasjon og bekymringsmelding oppbevares i låsbart arkiv. Det er viktig og ikke love hemmeligholdelse. Vurder barnets behov for videre oppfølging. Ved mistanke om seksuelle overgrep fra barnets omsorgspersoner kan man henvende seg til nærmeste overordnede eller ringe det lokale hjelpeapparatet for å drøfte saken anonymt. Liste med telefonnummer skal finnes på arbeidsplassen. Meld fra til nærmeste overordnede som melder fra til styrer. Styrer sender melding til barnevernstjenesten. NB! Du melder din bekymring for barnet, ikke hvem man tror overgriperen er. Det er barnevernet som melder saken til politiet i dette tilfelle, ikke barnehagen. Foreldre skal ikke opplyses om at saken er meldt til barnevernet. Dette er viktig!!! Ansatte informeres om hva som er gjort, videre saksgang og hvordan en forholder seg i forhold til egen taushetsplikt. Samtidig skal man ikke involvere flere enn nødvendig i en slik prosess. En huskeregel er å spørre seg selv om det man sier og gjør er for det beste for barnet eller om det er for å lette situasjonen for seg selv. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 17

18 Oppfølging av ansatte som er involvert i barnet. Det er viktig at man har noen å snakke med gjennom en slik prosess. 2. Ansatte i barnehagen Mottak av mistanken eller anklagen: Lytt og noter ned det barnet har å fortelle, unngå ledende spørsmål. Observasjonen skal være beskrivende ikke tolkende. Observasjon og bekymringsmelding oppbevares i låsbart arkiv. Det er viktig og ikke love hemmeligholdelse. Vurder barnets /foreldres behov for videre oppfølging. Orienter umiddelbart nærmeste overordnede: Dersom mistanken gjelder styrer, må dennes nærmeste overordnede kontaktes. Styrer ivaretar saken: Nærmeste overordnede kontaktes. Styrer skal ikke etterforske saken selv, men søke råd hos andre fagpersoner. Politiet kan også kontaktes for råd og veiledning. Styrer gir generell informasjon om saken, hvordan personalet skal forholde seg, og videre oppfølging av saken. Påminn om taushetsplikta. Videre håndtering i form av politietterforskning/arbeidsrettslige skritt: Ta stilling til anmeldelse og arbeidsrettslige skritt. Styrer skal ivareta sitt arbeidsgiveransvar. Den ansatte som er mistenkt eller anklaget er direkte berørt. Informasjon kan gis uten hinder av taushetsplikten. Den ansatte bør få tilbud om å ha med tillitsvalgte eller annen fullmektig. Den ansatte har også rett til bistand av advokat. Det er viktig at informasjonen koordineres av politiet. Den ansatte har krav på diskresjon. Ansettelsesforholdet bør vurderes. Suspensjon foretas av øverste leder for enhet eventuelt rådmannen. Foreldre og barn skal ivaretas/ informeres. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 18

19 Informasjon til de andre ansatte i barnehage: Når mistanken er reell, vil det være nødvendig å gi informasjon til andre ansatte som har oppgaver i forhold til det aktuelle barnet. Disse ansatte har behov for veiledning om hvordan de skal følge opp barn som har vært utsatt for overgrep, og hvordan de skal forholde seg til resten av barnegruppa. Andre ansatte, som ikke har behov for slike opplysninger for å utføre sitt arbeid, skal i utgangspunktet ikke få opplysninger om et overgrep. Det må tas en konkret vurdering i hver enkelt sak om hvilke opplysninger personalet skal få. Færrest mulig bør vite om hvilke barn som kan ha vært utsatt for overgrep. Den ansatte som er mistenkt har også krav på diskresjon. Der mistanken om overgrep blir kjent blant de ansatte, vil det kunne få en negativ innvirkning på arbeidsmiljøet. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om bestemmelsene i taushetsplikten åpner for å kunne gi informasjon til andre barn og deres foreldre. Hovedregelen er at det ikke skal gis opplysninger i større utstrekning enn det som er absolutt nødvendig. Hvis akutte overgrep oppstår: 1. Ikke skift klær på barnet 2. Ta eventuelt med brukt tøy. Pakkes inn i papir ikke plast!! 3. Ikke bad eller vask barnet. Ta kontakt med styrer som kontakter politiet. NB! På grunn av bevisforspillelse må disse punkter følges. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 19

20 NÅR ET BARN MISTER EN AV SINE NÆRMESTE Den første fasen: 1. Informasjon til barnehagen gis av de etterlatte. 2. Styrer kontakter barnets hjem. Den andre fasen: 1. De andre foreldrene/ foresatte informeres muntlig eller skriftlig. 2. Avklare med familien hvilke ønsker de har i forhold til barnehagen. 3. Hvis det er naturlig ut fra barnets alder, kan man samle avdelingen og prate med barna. 4. Hvis barnet ikke er til stede, kan man snakke med de andre barna om hva som kan gjøres for å hjelpe barnet gjennom sorgen. 5. Dersom barnet er til stede, kan man snakke med barnet på forhånd, slik at barnet er godt forberedt på det som skal skje. 6. Vær ekstra oppmerksom på at andre barn kan bli redde for å miste sine nærmeste i denne perioden. 7. Avklar om det skal sendes blomster til begravelsen. 8. Det bør legges til rette slik at en fra personalet og styrer får anledning til å møte opp i begravelsen. Dette oppleves som regel godt og riktig, både for hjemmet, barnet og personalet. 9. Barnet som har mistet en av sine nærmeste, må ha ekstra oppfølging fra en av de faste i personalet. 10. Vis omsorg for den øvrige familie. Ta initiativ og snakk åpent. 11. Husk at sorg er en langvarig prosess. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 20

21 NÅR ET BARN BLIR SKADET/ALVORLIG SYK I BARNEHAGEN Den første fasen: 1. Barnet blir tatt vare på av sitt faste personale 2. Undersøk skadens omfang 3. Ved bevisstløshet legg barnet i sideleie (legg over et pledd) 4. Er skaden stor, eller du er usikker, ring 113, og kontakt deretter foreldre/foresatte. 5. Eventuelt dra til lege med barnet kontakt foreldre/foresatte. Den andre fasen: 1. Forsikringsselskapet må varsles ved behov og alltid ved mistanke om senskader (bruddskader, tannskader og lignende) 2. Skadeskjema fylles ut umiddelbart etter ulykken 3. Personalet vurderer i etterkant årsaken til skaden. Det må sørges for eventuelle utbedringer av fysisk miljø eller endringer av rutiner blir foretatt. Avvik meldes i Compilo. 4. Det er viktig å bearbeide hendelsen både for små og store i barnehagen. 5. Informasjon som «offentliggjøres» i forhold til ulykker SKAL avklares med foresatte først! Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 21

22 NÅR ET BARN DØR når dødsfall skjer i barnehagen Den første fasen 1. Personalet yter nødvendig førstehjelp 2. Lege og/eller ambulanse kontaktes umiddelbart 3. Kontakt foreldrene umiddelbart; ikke tilkjennegi et dødsbudskap, men forklar at det har skjedd en ulykke og at de må komme med en gang 4. En fra det faste personalet blir med til sykehuset. 5. Klargjøring av ansvarsforhold i det noen forlater barnehagen. 6. Det er fortrinnsvis de ansatte på sykehuset som skal formidle barnets tilstand til foreldrene. 7. Det er foreldrene som først skal vite at barnet er død. Det skal ikke gis ut opplysninger i saken før foreldrene er informert 8. I denne første fasen må personalet som har opplevd situasjonen, og er tilbake i barnehagen, prøve å beholde roen. Resten av barna i gruppen vil ha behov for omsorg og støtte 9. Ta kontakt med kommunens psykososiale kriseteam Den andre fasen: 1. Personalet i barnehagen får informasjon om situasjonen etter at foreldrene er informert. 2. Styrer og kriseteam legger en plan for hvordan informasjon skal gis til de ansatte (for eksempel samme dag/kveld eller i et felles møte neste dag, hvor styrer og prest er tilstede). 3. Foreldrene til det døde barnet informeres om barnehagens håndtering av det som har skjedd. De bør få anledning til å gi uttrykk for sine ønsker. Det er viktig å nå ut med saklig informasjon raskest mulig. 4. Styrer informerer resten av foreldregruppa på den aktuelle avdelingen om hendelsen. 5. Styrere i andre barnehager informeres 6. Forsikringsselskapet informeres 7. Eventuelt henvise foreldre og ansatte videre i hjelpeapparatet. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 22

23 8. Barnehagens personale tar kontakt med barnets familie, drar på besøk, ringer eller sender blomster. 9. Eventuell minnestund arrangeres i nærmeste uke hvor barn, foreldre, personalet og eier er til stede. 10. Avklare hvem som skal delta i begravelsen og om barnehagen skal stenges. 11. Ingen barn skal delta i begravelsen uten at foreldrene er med. 12. Snakk med barna om hva som skjer i en begravelse. 13. Den eller de voksne fra barnehagen som er i begravelsen, kan etter avtale med forrettende prest ta med blomsterhilsen fra barna og personalet i barnehagen. 14. Det bør være god bemanning i barnehagen for å ha tid til reaksjoner fra både barn, ansatte og foreldre. 15. Bilde av barnet, lys, tegninger, dikt m.m. kan settes opp på en samlingsplass i barnehagen. 16. Gi tid og rom for samtale i barnegruppa om hva som har skjedd. 17. Svar ærlig på spørsmål fra barna. 18. Besøk gravstedet og snakk om den døde i tiden etterpå Det er viktig med oppfølging av både barn og ansatte. Sorgarbeidet tar tid, og reaksjoner som bør bearbeides kan komme lenge etterpå. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 23

24 SORGREAKSJONER HOS BARN Fra Atle Dyregrov «Sorg hos barn. En håndbok for voksne» Sigma forlag Alle sørger individuelt, samtidig som vi er nokså like. Sorg er å reagere på tap. Vi ser det aller tydeligst ved dødsfall, men sorgreaksjoner er vanlige ved andre typer tap også, som for eksempel skilsmisse, flytting, tap av helse. De vanligste umiddelbare reaksjonene på å få nyheter om at noen er død: 1. Sjokk og vantro 2. Forferdelse og protest 3. Apati og lammelse 4. Fortsettelse av vanlig aktivitet Sorgreaksjoner hos barn, etter den akutte fasen: 1. Angst kanskje den mest vanlige, uttrykker seg ved angst for at noe skal skje med andre, barn kan bli klengete og krevende, leggesituasjonen kan bli vanskelig, skvettenhet, økt «fareberedskap» (på vakt for at noe nytt skal skje) 2. Noen utvikler fobiske mønstre: unngår all snakk om hendelsen, unngår åstedet og følelsene 3. Sterke minner 4. Søvnforstyrrelser, vanskelig å sovne, våkner om natten, frykt for drømmer 5. Tristhet, lengsel, savn, gråt, isolasjon 6. Sinne og oppmerksomhetskrevende atferd 7. Skyld, selvbebreidelser og skam 8. Kroppslige plager, hodepine, magevondt 9. Regressiv atferd, mer barnslig, tisser på seg igjen 10. Fantasier 11. Personlighetsendringer 12. Fremtidspessimisme 13. Grubling over årsak og mening 14. Vekst og mening Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 24

25 Barnehagebarns tidsperspektiv er annerledes enn voksnes. Det vil være til stor hjelp for barnet å få umiddelbar respons fra voksne når de gir uttrykk for sorg, kommer med spørsmål eller forteller noe de har på hjertet. Små barn kan ikke alltid vente til det passer. Lek kan være noe av den beste bearbeidingen barna gjør, kanskje gjennom rollespill eller en «gjenopplevelse» av hendelsen. Leken kan arte seg nokså realistisk, og er et viktig hjelpemiddel i sorgbearbeidelsen for barn. Det samme gjelder tegning og maling. For de fleste vil mye av hverdagen være «snudd på hodet» når familien er i sorg. Det vil være viktig å holde på faste rutiner i barnehagen, slik at noe er til å kjenne igjen for barnet. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 25

26 NÅR DET ER ALVORLIG SYKDOM I NÆRMESTE FAMILIE TIL EN AV PERSONALET Den første fasen: 1. Styrer tar kontakt med den ansatte, for eksempel sender en blomst, et kort, ringe eller sette av tid til samtale. 2. Husk på den ansatte ved lengre fravær på grunn av sykdom i familien. Den andre fasen: 1. Styrer bør legge det slik til rette at den som er rammet av sykdom i familien og ønsker å bearbeide det, får anledning til det. 2. Styrer bør gi nødvendig informasjon til personalet etter avtale med den berørte. Dette for å unngå spekulasjoner og overdrivelser. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 26

27 NÅR EN I PERSONALGRUPPA MISTER EN AV SINE NÆRMESTE Den første fasen: 1. Styrer eller andre som står den berørte nær, tar kontakt. 2. Styrer informerer de andre ansatte om dødsfallet. 3. Send blomst eller besøk hjemmet. Den andre fasen: 1. Hvis det er behov for det kan personalet snakke med barna om hva som har skjedd, etter avtale med den ansatte. 2. Sette av tid til samtale med den ansatte. 3. Den ansatte vil trenge tid til å bearbeide sorgen, eventuelt henvises til aktuelle hjelpeapparater. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 27

28 NÅR EN I PERSONALGRUPPA DØR Den første fasen: 1. Styrer informerer hele personalgruppa om dødsfallet, samt nærmeste overordnet. 2. Informasjon gis etter samtale med pårørende 3. Foreldre/barn gis informasjon om dødsfallet Den andre fasen: 1. Holde en minnestund med ansatte, barn og foreldre. Invitere nærmeste pårørende 2. Personalet deltar i begravelsen barnehagen holdes stengt 3. Eventuell deltagelse av barn i begravelsen tas i samråd med hjemmene. Ingen barn deltar uten foreldrene 4. Gi tid og rom for samtale svare ærlig på spørsmål 5. Det er viktig med oppfølging av både barn og ansatte. Sorgarbeidet tar tid, og reaksjoner som bør bearbeides kan komme lenge etterpå. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 28

29 VOLD/TRUSLER OM VOLD MOT PERONALET 1. Forhold deg rolig og unngå å provosere/argumentere når trusler blir fremsatt. 2. Skriv ned hva som skjedde og hva som ble sagt med en gang etterpå. 3. Meld fra til nærmeste overordnede. 4. Styrer sørger for at den som har blitt utsatt for trusler får noen å snakke med. 5. Episoden meldes videre til nærmeste overordnede. 6. Arbeidsgiver skal avgjøre om trusselen meldes til politiet. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 29

30 INNBRUDD Dersom det har vært innbrudd, vil følgende praksis anvendes i barnehagene i Halsa: 1. Den som oppdager innbruddet varsler styrer/stedfortreder. 2. Styrer/stedfortreder varsler politiet og melder fra om innbruddet. 3. Styrer/stedfortreder varsler enhetsleder om innbruddet. 4. Styrer/stedfortreder tar imot politiet når de ankommer barnehagen, og fyller ut anmeldelsesskjema på politistasjonen. 5. Noen av personalet går sammen med styrer og politi gjennom huset for å se hva som er stjålet. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 30

31 HVORDAN HÅNDTERE MEDIA Rådmannen, eller den han bemyndiger, har på kommunens vegne rett og plikt til å gi opplysninger overfor media eller andre som ber om det. Disse skal vise imøtekommenhet ovenfor publikum og media når det gjelder å gi opplysninger og informasjon. Andre arbeidstakere må på forhånd innhente fullmakt. (Jmfr. arbeidsreglement.) Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 31

32 RENHOLD Renholderen har sin egen renholdsplan hun skal følge. Denne er utarbeidet av kommunen. Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 32

33 KVITTERINGSLISTE FOR Å HA LEST OG SATT SEG INN I ENE TIL BARNEHAGENE I HALSA: DAG/DATO: UNDERSKRIFT: Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 33

34 TELEFONLISTE BRANN : 110 POLITI : 112 AMBULANSE : 113 Legevakt: Barnevernvakt: Beredskapsplan Barnehagene i Halsa 34