posten Mars 1/2013 Styrt boring i fjell og løsmasser

Transkript

1 posten Mars 1/2013 Styrt boring i fjell og løsmasser

2 Innhold Utsikter til vekst og økt aktivitet for ES i 2013 Fra borearbeidene ved Skagerak 4, Kristiansand. Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3 Skagerak 4 reportasje fra et anlegg s. 4 6 Styrt Boring er nå en del av ES s. 7 Nytt fra avdelingene s Fiskå Mølle s. 11 Rosenberg Utrustningskai s. 12 Glimt fra anlegg fagarbeidernes egne bilder s. 13 Nye oppdrag s Nytt fagområde i ES HMS s. 19 Oppsummering av 2012 s Personalia s Jubileumsåret 2012 ble resultatmessig et godt år for Entreprenør service AS. Total omsetning for selskapet endte på 358 mill. kr., og resultatgraden ble 5,2 %. Nok en gang: Takk til alle for flott innsats! Omsetningsøkning og resultatgrad for 2012 var i tråd med den planlagte vekst som ble lagt til grunn i forretningsplanen Med den fortsatt høye aktiviteten vi ser i bygg- og anleggsmarkedet har jeg tro på at vi også for de kommende år kan klare å nå de ambisiøse målene som ble satt i forretningsplanen. Men det er på ingen måte noen selvfølge. Det er fortsatt hard konkurranse om jobbene innen de fleste av ES sine aktiviteter, og med den reduserte aktiviteten vi ser i flere europeiske land må vi forvente større konkurranse fra utenlandske firma også innen våre spesialområder. Store utenlandske selskaper er på full fart inn i det norske bygg- og anleggsmarkedet, og har forsynt seg godt blant de store samferdselsprosjektene som er tildelt de siste par årene. Nye aktører gir ES muligheter til nye kunderelasjoner, men i noen tilfeller har disse også utført arbeider innen ES sine områder med egne ressurser. Med andre ord; ES må fortsatt holde trykket oppe med videre utvikling og effektivisering av sin virksomhet. Når vi nå har unnagjort årets første kvartal er vi omsetningsmessig totalt i tråd med budsjettet, mens vi resultatmessig ligger noe etter. Pr. medio mars har vi en registrert ordrereserve for 2013 på ca. 280 mill. kr. Da gjenstår det å få på plass nye ordre for ca. 100 mill. kr. før budsjettert årsomsetning er inndekket. Med mange store innleverte anbud som ennå ikke er avklart, og fortsatt stor aktivitet på tilbudsfronten for prosjekter som skal startes opp i løpet av de neste månedene, er den budsjetterte omsetningen på 380 mill. kr. absolutt innen rekkevidde. I den omtalte forretningsplanen og den planlagte omsetningsøkningen fremover ligger det til grunn at ES skal øke sine aktiviteter ved å gå inn i nye områder som er relatert til vår etablerte virksomhet. Satsningen innen ny aktivitet på boreavdelingen med styrt boring i løsmasser er et eksempel på dette. Se nærmere omtale av fagområdet samt presentasjon av nye medarbeidere i egne artikler i dette nummeret. Nytt av året er også at ES har overtatt eierskapet i Spennarmering Norge AS fra våre svenske kollegaer i Skanska Grunnläggning. Bakgrunnen for dette er at det er vurdert som mest naturlig at SpN, som et norsk selskap, knyttes tettere mot Skanska Norges organisasjon. SpN er på samme måte som ES et spesialistselskap i Skanskakonsernet og utfører arbeider som er beslektet med enkelte av ES sine aktiviteter. De siste årene har det også vært samarbeid på flere prosjekter. Ved at SpN nå drives videre som et datterselskap av ES er det et potensial til økte markedsmuligheter for begge selskaper. Nærmere omtale og presentasjon av selskapet vil komme i neste nummer av ESposten. Som omtalt over var fjorårets økonomiske resultater svært tilfredsstillende. Dessverre kan vi ikke si det samme om resultatene innen sikkerhetsarbeidet og omfanget av fraværsskader. Totalt hadde ES 5 fraværsskader på egne ansatte, samt en fraværsskade på en underentreprenør i Noen av disse skadene hadde også potensial til å gi varige mén. Hvorfor skjer dette? Generelt gjøres det svært mye godt sikkerhetsarbeid i ES, med gode prosedyrer og omfattende bruk av Sikker Jobb Analyser når dette er påkrevet. Når uhellet først er ute ser det ut til at manglende aktsomhet og fokus er en gjenganger i årsaksforholdene. Rehabiliteringsavdelingen har hatt en meget god ordreinngang hittil i år, og har faktisk allerede dekket inn sin budsjetterte omsetning. Blant oppdragene som har bidratt til det er en stor jobb med rehabilitering av Statoils kaier på Kårstø. Her hadde ES et godt samarbeid med Skanska i anbudsfasen, og personell fra Skanska skal også delta i prosjektorganisasjonen under gjennomføringen av arbeidene. Et godt eksempel på «synergi og samspill». Arbeidene starter opp i april og vil pågå ut året. Det har også vært flere hendelser og tilløp til hendelser knyttet til løfteoperasjoner. Gransking og intern revisjon etter hendelsene har gitt svært nyttig læring. Egne kurs med spesielt fokus på løfteoperasjoner er også avholdt og vil bli gjentatt i Pass på dere selv og hverandre, del deres tanker og erfaringer slik at vi kontinuerlig kan forbedre vårt sikkerhetsarbeid. Ann Karin Thoresen Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS Med vennlig hilsen Hallvard Sindre 2 posten posten 3

3 SKAGERAK 4 Skagerak 4 er et godt eksempel på fremføring av strømkabel uten bruk av monstermaster og luftstrekk av kabler. Denne kabelen skal benyttes til utveksling av strøm mellom Norge og Danmark. Treffpunktet for pilot hullet godkjent! Sigbjørn Seland og Preben Haugland er godt fornøyde med resultatet. Prosjektet Skagerak 4 omfatter legging av en ny strømkabel for utveksling av fornybar energiproduksjon mellom Norge og Danmark. Kabelen er den 4. i rekken og vil få en kapasitet på 700 MW, tilsvarende kapasiteten til to store kraftverk. Kabelen vil kombinere norsk vannkraft med dansk varme- og vindkraft. År med lite nedbør er Norge sikret strøm fra Danmark, og i perioder med mye nedbør kan vi eksportere strøm til Danmark. Man antar at dette vil stabilisere prisene på kraft og gi en sikrere levering av strøm. Planen er at kabelen skal settes i drift i slutten av Kabelen skal gå fra en transformatorstasjon i Vennesla og ca. 12 km i terrenget før den går ut i sjøen ved Kvivika innerst i Ålefjærfjorden. De neste ca. 137 km vil den ligge i sjøen før den når land i Tjele i Danmark. Derfra er det 90 km til endestasjonen, Bullbjerg på Jylland. I Norge vil anleggsbeltet bli ca. 16 m bredt, litt mer der terrenget heller. Når arbeidene er ferdig vil terrenget bli ført tilbake til slik det var. Arbeidene til ES omfatter: Senkbore 5 hull på hver side av Otra for å kartlegge grunnforholdene Løsmassebore ett hull under jernbanen 70 m langt, φ 400 mm Sjaktbore oppover en 160 m lang sjakt, φ 380/440 mm Styrt senkboring (bananboring) 220 m langt hull, φ 380/440 mm Løsmassebore ett hull under Otra 180 m langt Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsledere: Harald Solheim/Sigbjørn Seland Fagarbeidere: Bernt Knutsen, Preben Haugland, Tor Arild Skogheim og Per Valvik Landskapsarkitekter vil bistå i dette arbeidet. I bebyggelsen vil kabelen bli lagt i mikrotunneler, likeledes når den skal under vei og jernbane. Prosjektet er derfor et godt eksempel på fremføring av strømkabel uten bruk av monstermaster og luftstrekk av kabler. Besøk fra kontoret ESpostens utsendte medarbeider blir godt mottatt. Blir hentet på flyplassen og kjørt til en særdeles godt oppvarmet spisebrakke, de vet at det er et frossent kontormenneske som kommer. De har vært innom den lokale bakeren, wienerbrød og nysmurte bagetter er innkjøpt, kaffetrakteren putrer. Vi hygger oss rundt bordet. Tiden flyr, anleggsledelsen må i møte med oppdragsgiver, gjennomgang av uforutsette kostnader som er påløpt venter. Oppdragsgiver er fornuftige folk, de har forståelse for de problemer som er oppstått, nå skal de enes om fordeling av kostnadene. I mellomtiden blir ESposten kjørt fra det ene borepunktet til det andre, boreoperatørene vil gjerne vise hva de har drevet med de siste månedene. Utfordringer Dette er en stor og utfordrende jobb, men også en betydelig teknisk utvikling for boreavdelingen. Her er det ikke snakk om én boreplass, men flere plasser og flere boremetoder alt ettersom hvor i traseen man befinner seg. Terrenget er tidvis meget kupert. Første oppgave var å kartlegge grunnforholdene på hver side av Otra ved å senkbore 5 hull. Grunnforholdene ute i selve elva ble ikke kartlagt, elven er ca. 5 m dyp på det meste, og eventuelle grunnundersøkelser måtte foretas fra flåte. På bakgrunn av de funn som ble gjort ved elvebredden ble boretraseen endret noe, men ellers ble forholdene ansett å ligge til rette for løsmasseboring under elven. De rigget seg til for neste oppgave, løsmasseboring av ett 70 m langt hull under jernbanelinjen pluss riksveien, hullets utløp skulle være ved elvebredden. Geolog måtte tilkalles, og det ble besluttet at det var mest hensiktsmessig å etablere boregrop på oversiden av jernbanesporet og bore nedover. Boringen gikk som smurt, ett 400 mm rør ble presset gjennom svært leirholdige masser i løpet av 4 dager. Neste oppgave gikk ut på å sjaktbore en 170 m lang sjakt, stigning 50 m, gjennom en bergnabb ved Kjeksebekk, denne gangen foregikk bor ingen oppover, igjen pga. boregropens plassering. Terrenget er svært kupert, tilkomstveien, som var bratt med skarpe kurver, krevde firehjulsdrift og dyktige sjåfører. Men været viste seg å bli en utfordring. Ved ekstreme nedbørsmengder ble boregropen fylt med vann, bekken i området hadde ikke nok kapasitet til å få bort vannet. De måtte grave en grøft og legge ned et rør for å lede bort vannet. Men selve boringen ble vellykket. Stigende vanskelighetsgrad Mannskap og utstyr ble flyttet, det skulle bores gjennom en fjellkolle som delvis besto av et boligfelt, et vanskelig parti. Pilothullet skulle bores neden fra og opp, lengde 230 m, stigning 70 m, og radius 400 m. Som metode ble valgt styrt senkboring, populært kalt bananboring. Metoden betraktes som komplisert og viste seg å bli en utfordring i dette tilfellet. Fjellet hadde dårlige partier, svært oppsprukket, og det ble nødvendig å injisere flere ganger. Det var en klar fordel at injeksjon også er en teknikk ES behersker. Styresystemet Mincon, ble tatt i bruk. Det fungerte bra, men fjellet bør være godt for at styresystemet skal kunne utnyttes maksimalt, denne traseen var ikke den ideelle. Men yrkesstolte boreoperatører gav seg ikke, de boret til treffpunktet for pilothullet på 165 mm kunne godkjennes. Kabelen skulle videreføres i grøft, og overgangen fra boret trasé til grøft måtte ikke ha en skarp kurve. Opprømmingen til 440 mm kunne starte. Ny opprømmer ble tatt i bruk. I dette tilfelle foregikk opprømmingen ved at opprømmer ble trukket mot boregropen, det vanligste er at den blir skjøvet fra. Opprømmingen var i gang da ES posten kom på besøk, og det er ventet at den vil ta ca. 4 uker. I hullet skal det så trekkes plastrør og støpes. Styrt boring er utfordrende Boregropen for dette hullet ligger helt inntil foten av en fjellkolle, det er ikke store plassen de har til disposisjon. Ved svært kraftig nedbør, som hadde forekommet flere ganger siden i høst, ble boregropen oversvømt, det føltes som om hele lia rant ned i gropa. I løpet av ½ time steg vannet i gropa 1,3 m. Tre pumper ble satt inn, med de klarte ikke å holde vannet unna, boreriggen druknet. Boringen kom i gang igjen så snart riggen hadde tørket og komponenter var skiftet. Men vann kommer ned i gropa hele tiden, pumpene går kontinuerlig så de slipper å vasse. Nærheten til elven gjør at luften kjennes rå. De har målt 17 nede i gropa, det var iskaldt, hjelpemann 3 Boregropen ved foten av fjellkollen. Boringen foregår oppover, stigning 70 m, hullengde 230 m. 4 posten posten 5

4 Boret trasé hadde utløp midt i et boligfelt. Herfra videreføres kabelen i grøft. Preben Haugland ble sendt inn i brakka innimellom for å varme seg. Boreoperatør Bernt Knutsen i operatørbua holdt varmen med en liten varmeovn. Problemet var at han måtte ha døren på gløtt for å høre krona. Det er viktig å bore etter lyden, borer krona eller står den bare og slår? Når hullet er 230 m langt er det ikke lett å høre, sier Bernt, og legger til, man må ha føling med boring ellers får man det ikke til. Senere ble det montert en mikrofron inne i fjellet og via øreklokker kunne han høre krona jobbe. Døra til operatørbua kunne være lukket og han fikk beholde varmen. Boreoperatørene liker ikke plunder og heft, de teller antall bormeter, de vil produsere. Det er svært kjedelig når det blir stopp i arbeidene, jeg blir bekymret for økonomien i prosjektet når borekronen ikke durer og går hele tiden. Vi vil jo bidra til at selskapet tjener penger, men noe gammelt utstyr og mange reparasjoner krevet også sitt, forteller boreoperatør Bernt stillferdig, vi gjør virkelig så godt vi kan. Arbeidsklærne er full av olje og skitt, de bærer preg av mye mekking. Dette hullet har voldt en del hodebry, det har vært mye måling for å følge hullets retning. Hullet er vannrett i første del, begynner så oppstigningen samtidig som det er styrt sideveis under hele oppstigningen. Denne riggtypen er forholdsvis ny for operatørene i ES, de vil nok mestre den bedre etter hvert. At de skulle støte på en 30 m lang sleppe med dårlig fjell midt i traseen var uventet og svært uvanlig. Mange tonn med Boregropen ble oversvømt ved kraftig nedbør og boreriggen druknet. injeksjonsmasse gikk med før de var i mål. Borekronen, som var spesiallaget til dette hullet, har stått løpet ut. Livet som boreoperatør Fra boregrop til boregrop drar de, disse operatørene. Dag etter dag, i all slags vær, året igjennom står de der med godt fjell og dårlig fjell, igjennom skal de, for de gir ikke opp. På denne jobben er de heldige, en kommer hjem hver helg, den andre kommer hjem hver kveld. Det er ikke det normale. De har prøvd andre yrker, men nå er det boring de vil drive med. De trives godt sammen og i ES, synes de arbeider under gode og ordnede forhold, de har ingenting å klage på foruten fjellets beskaffenhet, men det er det ingen som kan hjelpe dem med. Boreoppdragene er mange for tiden, de kommer til å ha hendene fulle i lang tid fremover. Omsorgsfull ledelse Prosjektleder er Trond Øiseth, han er daglig i kontakt med de som tilhører prosjektet. Han oppnår lett kontakt med gutta, lytter og instruerer, tar problemer seriøst, prøver å gjøre noe med dem. Vil at gutta skal ha det godt når de er på jobb selv om det løper på noen kroner. I fjor fikk alle en god vinterjakke, skikkelig ull undertøy og spesiell ullue til å ha under hjelmen. Han er meget interessert i boring, ikke nøye med tiden han bruker, bruker det som er nødvendig for å få en jobb i havn, enten det er helg, hverdag eller ferie. Snart 40 år med boring, men ennå ikke lei, ett hvert nytt hull byr på spenning. Entusiasmen er på topp. Drømmen er at ES blir en komplett leverandør av boreoppdrag, etablering av boregrop, graving, sprengning og et vidt spekter av boremetoder. Kanskje blir det virkelighet en dag. Siste post på dette boreprosjektet er boring under Otra, også det styrt boring. Boregropen til hullet de rømmer nå skal benyttes, boreriggen vil bli snudd i motsatt retning for så å fortsette. På den andre siden av elva vil dette siste hullet via en grøft bli koblet sammen med hullet som allerede er boret under jernbanen. En del spenning knytter seg til dette, er det løsmasser eller er det fjell under elva? De tenker litt på dette, Bernt og Preben, svar får de ikke før de er i gang med boringen. Kristiansand, 5. februar 2013 Ann K. Styrt Boring er nå en del av ES Entreprenørservice AS har overtatt mannskap og utstyr for styrt boring i løsmasser etter at Oslo Veis datterselskap Sandum AS ble slått konkurs. Overtakelsen medfører at Entreprenørservice nå kan tilby komplette løsninger innen alle typer landbasert boring i både fjell og løsmasser. ES har allerede mange års erfaring med sjaktboring, kjerneboring og grunnundersøkelser. I løpet av det siste året har ES også gjennomført boring av et 220 m langt retningsstyrt krummet hull i fjell. Med ekspertisen fra Styrt Boring om bord, kan vi nå møte markedet med styrket og unik kompetanse. Vi har i de siste årene sett en økende etterspørsel etter styrt boring i løsmasser, blant annet for etablering av kabel- og ledningstraseer uten grøftegraving. Spesielt i urbane områder med mye bebyggelse og trafikk, og under jernbane, flystriper og andre installasjoner er styrt boring den mest hensiktsmessige metoden for installasjon av rør. Metoden er også mer kostnadseffektiv sammenlignet med tradisjonelle grøfter i slike tilfeller. Metoden har klare miljømessige fordeler, med generelt mindre inngrep i naturen. I mange tilfeller kan boreriggen beltes inn til det aktuelle området og starte boring. Metoden krever også mindre bruk av tungt utstyr (gravemaskiner), mindre transport av utgravde masser og mindre forstyrrelser av trafikken en ved tradisjonelle grøfteprosjekter. Markedet innen styrt boring har vært voksende de siste årene, og det er tegn som tyder på fortsatt vekst fremover etter hvert som metoden blir bedre kjent, og grunnet økende satsning på infrastrukturprosjekter i bynære områder. Prosjekter innen styrt boring har ofte kort varighet, og er avhengig av at utstyr og mannskap er mobile og kan flytte på kort tid. Boreriggen og alt annet utstyr som er nødvendig, fraktes på egne lastebiler, som også er utstyrt med egne blandeverk for borevæsken, en bentonitt-blanding (eller såkalt mud ). Boringen utføres ved at pilothullet bores først, deretter trekkes opprømmingskrone tilbake med et foringsrør bak. Pilotstangens posisjon måles kontinuerlig, og retningen på boringen kan styres i henhold til ønsket hullbane og treffpunkt. Massen som blir boret løs på vei tilbake blandes med vann og bentonitt. Dette stabiliserer hulrommet på utsiden av røret og har en smørende effekt både på borestreng og rør. Diameter på pilothull er vanligvis ca. φ mm, og opprømming fra φ 100 mm til ca. φ 600 mm eller større, avhengig av kapasiteten på utstyret og grunnforhold. Utstyret som ES har kan bore opp til i overkant av 300 m og med rørdimensjoner fra φ 40 mm til ca. φ 500 mm, men betydelig større lengder kan oppnås med kraftigere utstyr. Metoden er velegnet i homo gene løsmasser, som sand, silt og leire. Frode Tryti Olsen Avd. leder ES sin maskinpark er utvidet med en ny styrt borerigg, Grundo Drill 15XP. 6 posten posten 7

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Boreavdelingen Fjoråret var bra 2012 var et veldig godt år for boreavdelingen, og forventningene til 2013 er naturligvis høye. Så langt i år har aktiviteten vært en del lavere enn i samme periode i fjor, selv om vi stort sett har hatt full sysselsetning så langt. Vi har mange spennende prosjekter på gang, og vi har sikret oss en del nye prosjekter med oppstart i april/ mai, spesielt innen sjaktboring. Innen kjerneboring har vi kapasitet til å ta på oss mer, og vi har levert flere tilbud i det siste der vi venter på avklaring. Prosjektene Vi har i skrivende stund prosjekter på gang i Trollhättan, Bergen, Minne sund, Kristiansand og Kollsnes. Etter påske skal vi tilbake til Haugesund og bore for Vassbakk og Stol, og vi skal til Evanger og bore hull for poretrykksmålere for BKK. Blant de mer uvanlige prosjektene i 2013 skal vi bore et blind-hull 50 meter vertikalt nedover (diameter 1,85 meter), som skal brukes som testbrønn for store offshore-pumper. Vi utførte en lignende jobb på tidlig 90-tall i Lier, som brukes til samme formål i dag. Vi er også i gang med planlegging av montering og støping av GRP-rør i et borehull på Hemsedalsfjellet som skal bores sommeren Her samarbeider vi med Skanska Teknikk, for å dra nytte av den ekspertisen de sitter på innen rørmontasje og betongteknologi. Oppgradering av borerigger Verkstedet er i full gang med ombygging av vår største sjaktboremaskin, Rhino Her skal vi montere nye elektromotorer og oppgradere elektronikk og kjørepanel. Maskinen skal være klar til slutten av april, da skal den ut på prosjekt i Setesdalen. Vi er også i gang med å planlegge ombygging av ytterligere en sjaktboremaskin, Indau 120, men den må ut på prosjekt i mai før den kan tas ut av produksjon seinere i år. Her skal vi bygge om hele hydraulikk- og elektronikksystemet for å få en nesten ny maskin. Vi har allerede gjennomført en tilsvarende ombygging av Indau 90, og denne var meget vellykket. Anleggs leder Sigbjørn Seland ved et av de vellykkede boreprosjektene i Rømmekrone ɸ 1400 mm er klar for å starte opprømmingen. Nytt fagområde I 2013 kan vi også tilby styrt løsmasseboring som en del av våre tjenester, og vi ser fram til å ta en del av dette markedet. Vi har overtatt mannskap og maskiner etter konkursen i Oslo Vei. Nærmere omtale av dette finnes andre steder i denne utgaven av ESposten. Vi har god inndekning fram til sommeren, men vi har behov for ytterligere påfyll av prosjekter i andre halvår av Aktiviteten i markedet generelt tilsier at dette bør være mulig, men det er viktig at vi jobber aktivt og målrettet mot kunder for å få til dette. Jeg er i skrivende stund i ferd med å reise til Småkraftmessa i Bergen, og småkraftmarkedet er et viktig marked for oss, der vi ser fortsatt god aktivitet i de neste årene. Frode Tryti Olsen Avd. leder Fundamenteringsavdelingen Løfteoperasjoner I løpet av 1. kvartal har vi på våre prosjekter Dronning Eufemias gate og Midgardsormen vært igjennom revisjon fra Skanska i forbindelse med løfteoperasjoner. Bakgrunnen for disse er de hendelsene vi hadde i 2012 i forbindelsen med løfting. Revisorene var fornøyde med samarbeidet med oss under revisjonen. De har skrevet en fyldig rapport og de fant et avvik. Dette går på at vi under løfteoperasjoner avviker fra maskinens sikkerhetsinstruks under løfteoperasjoner. Jeg mener vi har stort fokus og trykk også på sikkerhetsavstander, men på trange byggeplasser er det ikke enkelt å få til de krav som er nedfelt i maskinens sikkerhetsinstruks. Det er viktig at vi fokuserer også på dette i forbindelse med de SJA er som gjøres på anleggene. I år er sikkerhetsuka i uke 20. Dette er tidligere enn de siste årene da den alltid har vært på høsten. Planen er at aktiviteter for oss skal planlegges i god tid. Mannskap I løpet av 1. kvartal har vi ansatt fire nye fagarbeidere. Jeg benytter anledningen til å ønske disse velkommen og lykke til hos oss. Disse har fått en nærmere presentasjon et annet sted I ESposten. Ordrereserve og økonomi Vi har i første kvartal hatt høy aktivitet og alle mann har vært fullt sysselsatt. Ordremessig har vi bra inndekning i bunnen med våre store kontrakter på Dronning Eufemias gate og Midgardsormen. Men det er nå viktig at vi igjen vinner noen større oppdrag skal våre mål for 2013 nås. Vi har i den senere tid levert flere større tilbud, men flere av våre konkurrenter har også ledig kapasitet, slik at konkurransen om disse oppdragene er ikke mindre enn den har vært tidligere. Men man må jo tro at det snart blir vår tur til å få en større bestilling. Jeg benytter anledningen til å takke alle for god innsats så langt i John Petter Holtmon Avd. leder Fra arbeidene i Dronning Eufemias gate. ES flytter vestover mot Deichmann. 8 posten posten 9

6 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE ANLEGGSBESØK Rehabiliteringsavdelingen Ledelsen i ES på anleggsbesøk ved Rosenberg Utrustninskai. Fra venstre: Ivar Solberg, Hallvard Sindre og Ståle Rød. Det har vært en kjempespennende start på året for rehabiliteringsavdelingen. Det har vært rekordmange forespørsler, og vi har fortsatt mange spennende tilbud som vi venter svar på. Den største nyheten er at vi har fått tildelt rehabilitering av kai 2 og 3 på Kårstø. Dette er en kontrakt i størrelsesorden 24 mill. kr, et samarbeidsprosjekt med Skanska. Vi er i gang med planlegging og tilrigging. En viktig grunn til at vi har levert flere tilbud i år enn i fjor er at vår nye prosjektleder, Geir Lunde, er kommet godt i gang. Sammen med Knut Thorsheim og meg sender vi flere tilbud enn tidligere, vi har fått et parkeringshus i Oslo sentrum og vannmeisling på en dam i Oppland. Prosjektet vårt i Stavanger blir ferdig nå i vår. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med byggherren, Bergen Group Rosenberg. Prosjektet har også hatt flere besøk fra ledelsen og ES, f.eks. 13.mars da både adm. dir. Hallvard Sindre og styreleder Ståle Rød var innom. Begge var fornøyde etter besøket og Hallvard beskrev oss som gode ambassadører for ES. Dette året kan bli veldig bra for avdelingen, men det krever full innsats fra alle mann for å få dette til. Det vet jeg vi vil klare! Så vi bretter opp armene og gjør oss klare til høysesongen starter etter påske. Berit Gudding Petersen Avd. leder Sprøytebetongavdelingen Takk for sist til alle som var med på samling i Holmestrand. Dere som ikke hadde anledning til å være med gikk glipp av mye både faglig og sosialt. Status Jobben på Kvernevik i Bergen nærmer seg slutten. Vi er nå ferdig med toppskive i hallene. Det vil bli noen «oppsamlinger» med veggsprut før vi er helt ferdige. Harangen i Orkanger startet opp rett før jul, og der ser det ut til at vi er ferdige med fjellsikringen 14 dager etter påske. Det vil bli en runde med brannsikring her frem mot sommeren. Vi har fått jobb for LNS med å brannsikre m 2 ytterst i Lofoten. Her starter vi litt før påske og regner med å være ferdig i midten av mai. På Sollihøgda ligger Implenia litt bak med fremdriften sin, her ser det ut til at vi blir ferdige 14 dager etter påske. Ved de tre entreprisene i Holmestrand er det høy produksjon nå, spesielt gjelder dette Stasjonsentreprisen. Her er det sprøyting av gitterdragere i tillegg til å sprøyte på stuffene. Sprøyting av dragere er en utfordring, men det ser ut til at så lenge vi følger prosedyren som er lagt, blir resultatet tilfredsstillende. Ryfast i Rogaland gikk ikke vår vei i første omgang, men det blir flere sjanser. Det skal ut tre entrepriser til i forbindelse med dette. UFP01 i Larvik vil det bli en avgjørelse på senest uka etter påske. Lørenbanen er levert inn, ny parsell på By banen i Bergen er ute til regning. Vi kommer til å ha en del ledige ressurser frem mot ferien, men er fremdeles optimister. HMS Så langt i år har vi ikke hatt noen alvorlige hendelser. Vi jobber fremdeles med en løsning på sikring av operatøren når det er nødvendig å komme seg opp på taket av riggen. Det er vanskelig å finne en løsning som både er sikker og praktisk. Sikkerhetsuka i år vil være før ferien, ikke til høsten som vanlig. Sikkerhetsuka avholdes uke 20 (17. mai uka) og jeg oppfordrer dere til å komme med ønsker vedrørende tema som vi skal fokusere på. Maskin Den nye kranriggen, Strutsen, blir levert til påske. Da får vi en rigg med lang rekkevidde som også er godt egnet til byggegroper. Bilde blir presentert i neste utgave av ES-posten. Økonomi S-avdelingen produserte m 3 i 2012, nesten på literen det samme som i Resultatet ble meget bra til slutt. Starten på året har vært bra så langt, vi får krysse fingre for å få mer jobb fremover, det trengs. Til slutt er det bare å takke dere alle for innsatsen, nå får vi håpe våren kommer. Det har vært nok kuldegrader for denne vinteren. Jan Erik Hetlebakke Avd. leder Fiskå Mølle Undertegnede inviterte seg selv ut til fundamenteringsavdelingens anlegg ved Fiskå på Tau, der de har en stor jobb med å forsterke eksisterende kai ved Fiskå Mølle. Arbeidene vil pågå i ca. 5 måneder framover. Vår økonomisjef, Morten Berner, var også med. For å komme dit ut tok vi båten fra kaia i Stavanger til Tau. Så vakkert og variert landskap det er der. Mølla ligger flott til ved fjorden, og med skip som passerte utenfor og med høye fjell i vest, har gutta særdeles vakre naturområder rundt seg. Mølledriften startet i 1872, elven fra Vostervannet la grunnlag for kvernhus og stamper. Lassius Larsen fra Talgje tok initiativ og bygde en mølle i Fiskå ovenfor havna. Det var et stort behov for en mølle for Ryfylkebøndene. Dessverre så omkom Larsen på sjøen, og noe tid etter overtok Brødrene Nordbø firmaet og flyttet mølla nærmere sjøen, og der ligger den i dag. Mølla er en stor arbeidsplass med en årlig omsetning på 8oo mill. Tidligere var det produksjon av all slag kornprodukter, i dag er det kraftfôr. Mens vi var til stede var det stor aktivitet ved mølla, tankbiler kom og gikk hele tiden. Båter vil nok finne veien dit når kaia blir ferdig reparert. Ørjan Ausland, Tor Håvard Ausland og Jan Rune Haugli jobber ved anlegget, de har skiftordningen 12/9. Anleggsleder er Lars Randem. Jobben er svært krevende, det skal bores en tett rørspuntvegg med spuntlås. De borer til fjell, dybden er 18 m. Stålrør settes ned, skjøtes sammen og senere tar andre over og fyller rørene med betong. Det vil totalt bli satt ned 85 rør i dimensjon 508 mm langs kaia. Ved skjøting av rørene i sjøen benyttet de en stålplatting som Birger Holtet på verkstedet har bygd. Det var flere maskiner å håndtere samtidig, og de proffe gutta styrte boringen fra et panel. I tillegg var det en gravemaskin som holdt rør som pumpet opp slagg. I bakgrunnen durte to svære kompressorer kontinuerlig. Forstår at våre gutter og alle ansatte som er involvert i arbeidene på mølla har mye støy rundt seg. Takk for at vi fikk se arbeidsplassen deres! Stavanger, 18. februar Sofie Evjen Kaller Tor Håvard og Ørjan Ausland på jobb ved Fiskå Mølle. 10 posten posten 11

7 ANLEGGSBESØK GLIMT FRA ANLEGG FAGARBEIDERNES EGNE BILDER Rosenberg Utrustningskai Morten Berner og jeg besøkte noen av gutta fra rehabiliteringsavdelingen ved deres anlegg på Rosenberg Utrustnings kai i Stavanger. De har en stor jobb der med å meisle og reparere den gamle kaia, som er skadet av saltvannets herjinger gjennom mange år. Historien forteller at i 1896 ble Rosenberg Verft etablert av blant andre Sigval Bergesen i Sandviken. Det var bare én slipp og det ble utført mange reparasjoner under første verdenskrig og i mellomkrigstiden. Da oppdragene fortsatte å øke i antall, måtte de se seg om etter et større havneområde og verftet ble flyttet til Buøy, det ble sprengt ut et område slik at de fikk bygge der. Verftet ligger fortsatt på Buøy og en del av det eies av Bergen Group. Kanskje er kaia så mye som 98 år gammel, og da er det nok rimelig at tiden er inne for rehabilitering. Arbeidsforholdene er tøffe, men så er det også de tøffeste og barskeste gutta på rehabiliteringsavdelingen som er valgt ut til jobben. Arbeidsantrekket er tørrdrakter med ull undertøy under. De står på en plattform mens de jobber, og vannstanden varierer fra under skosålene ved fjære sjø til langt oppunder halsen ved flo sjø. Hele området bærer preg av at det er lite skipsbygging og reparasjoner i dag, kanskje vil aktiviteten ta seg opp når kaia blir ferdig og klar for å ta imot skip igjen. Erling Sundqvist, Tomas Stoltz, Miroslaw Gryczkowski, Ivar Solberg og Ole Kristian Nilsen tok godt i mot oss. Vi ble vist rundt på arbeidsplassen, også det området som var under kaia. Arbeidene vil pågå frem til juni måned. Mye dårlig vær og svært høy vannstand til tider har forsinket arbeidene, de ligger nå litt etter framdriftsplanen. Håpet er at våren og forsommeren blir flott slik at de kan få tatt igjen litt av etterslepet. Stavanger, 18. februar 2013 Sofie Evjen Kallar Fra boreoppdraget ved Snekkestad. Bildet er tatt av Lasse Samskott fra kjørebua. Fra Ullevål Stadion. Bildet er tatt av Brede Lunden. Bildene er fra Vinje kraftverk hvor ES boret flere hull langs trykksjakten. Innsendt av Lasse Samskott. Ett anlegg to årstider Kaffepause ved Rosenberg Utrustningskai. Fra venstre: Morten Berner, Ivar Solberg, Erling S undqvist og Ole Kristian Nilsen. Bygging av Gulli bru over Glomma. Anleggsområdet er ikke like idyllisk en vinterdag som en solrik høstdag. Det har vært en meget kald vinter for de som har jobbet der. Bildene er tatt av Lars Randem. 12 posten posten 13

8 NYE OPPDRAG Boreplassen ved Snekkestad. Boreavdelingen TROLLHÄTTAN ENERGI AB Sted: Stockholm Oppdragsgiver: Styrud/TGB Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Boret to sjakter ned i et fjellrom 30 m under bakkenivå. Fjellrommet har vært benyttet til lagring av kull, drivkraft til det kulldrevne kraftverket. Miljøhensyn gjør at kraftverket nå skal slutte med kull og gå over til biomasse. De nye sjaktene, lengde 33 og 30 m, diameter 3,1 m, skal benyttes til distribuering av biomasse. Omlegning og modernisering av kraftverket vil koste flere milliarder. Fagarbeidere har vært: Tor Arild Skogheim og Per Valvik. SNEKKESTAD Sted: Holmestrand Oppdragsgiver: Marti lav Da Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Roar Lundsbakken Boret først på stuff for geologisk kartlegging, 2 hull à 90 m. Boret deretter i dagen for å ta prøver av løsmassene over tunnel, 3 hull à m. Boret med HQ Trippel Tube. Fagarbeider: Frode Andersen. E6 FELLESPROSJEKT Sted: Minnesund Oppdragsgiver: Alpine Bau GmbH/ Branch Norway Tid: Kontraktssum: ca. 2 mill. kr Prosjektleder: Frode Tryti Olsen Anleggsleder: Harald Solheim Et fellesprosjekt mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen. ES skal bore flere hull i fjell under jernbanelinjen og ut mot Mjøsa for stikk renner. Diameter varierer mellom 660 og 1000 mm. Fagarbeidere: Jan Gunvaldjord, Geir Langen, Tommy Haugland Jondahl og Frode Andersen. VETTAKOLLEN HØYDEBASSENG Sted: Oslo Oppdragsgiver: AF Gruppen Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Anleggsleder: Harald Solheim Ny tunnel for spillvann er under etablering på strekningen Gaustad Vettakollen. ES boret ett vertikalt hull à 26 m, diameter 1 m, ned til tunnelen for påslipp fra boliger i området. Boringen foregikk like ved en fredet salamanderdam og det var uhyre viktig å ta vare på borevannet, ikke en dråpe måtte ut i naturen. Fagarbeidere: Geir Langen og Jan Gunvaldjord. RA KVERNEVIK Sted: Tertnes utenfor Bergen Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 2 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Jan Gunvaldjord Dette er et renseanlegg inne i fjellet. Oppdraget går ut på å bore to hull på skrå ut i sjøen fra en tunnel. Begge hullene vil få en lengde på 35 m, diameter 1,06 m og 280 mm. I hul lene skal det legges plastledning og via denne skal renset spillvann føres ut i sjøen på dypt vann. Deretter skal det bores ett 150 m langt dreneringshull inne i tunnelen, pluss to hull à 10 m mellom tunneler. Fagarbeidere: Geir Langen og Tommy Haugland Jondahl. INFRATEK PROSJEKTER 2013 Sted: Diverse steder Østlandet Oppdragsgiver: Infratek Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: ca. 1 mill. kr Prosjektleder: Hans Flaten / Georg Lundeby Det er inngått en rammeavtale med denne oppdragsgiveren som fortrinnsvis omfatter boring av fiberrør 3x40 mm ved f.eks. veikryssing eller utilgjengelige områder. Oppdragene, som i hovedsak er i østlandsområdet, meldes fortløpende. I 2012 ble samlet antall boremeter for denne oppdragsgiveren ca lm. Et meget godt samarbeid er opparbeidet. Fundamenteringsavdelingen NYDALEN ENERGISENTRAL Sted: Oslo Oppdragsgiver: Isachsen Entreprenør Oslo AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Nydalen har egen energisentral som har kapasitet til å forsyne 50 % av bygningene i området med strøm. Sentralen er basert på jordenergi, meget miljøvennlig, og er Nord- Europas største i sitt slag. For ES omfatter oppdraget boring av en 50 m lang rørspuntvegg i leire som et alternativ til spunt. Oppstarten ble utsatt og da arbeidene kunne igangsettes var dessverre all kapasitet i avdelingen opptatt. Måtte leie inn ekstern hjelp for å få utført arbeidene. QBEN Sted: Gøteborggata 32 og Marstrandgata 2-4, Rodeløkka, Oslo Oppdragsgiver: JM Norge AS Tid: Kontraktssum: 1,3 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Gøteborggata ligger på Grünerløkka i Oslo. Området var tidligere et industriområde, og verkstedbygningen som lå på denne tomta er nå revet, i stedet skal boliger oppføres, totalt 54 leiligheter. Arkitekturen vil bli spennende, mange karnapper og utspring, og store takterrasser. ES har spuntet to vegger i tomta og avstivet med en stagrad i toppen. På grunn av løsmasser i tomta kan det muligens også bli behov for noen stålkjernepeler. Fagarbeidere spunt: Egil Arntsen, Jan Oskar Frigård, Van Tiec Nguyen. Fagarbeidere stag: Tom Runar Hanes, Anders Amundsson og Hans Martin Hansen. SKJEBERG FOLKEHØYSKOLE Sted: Skjeberg Oppdragsgiver: Hersleth Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Skolen utvider med nytt bygg som skal inneholde spisesal, peisestue/ oppholdsrom og nytt storkjøkken. ES boret og satt 12 stålkjernepeler. Fagarbeidere: Tom Runar Hanes, Anders Amundsson og Jon Olofsson. ADMIRAL BØRRESENS VEI 8 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Contra Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Dette er et attraktivt boligområde på Bygdøy. Det skal oppføres tre eneboliger på tomten. Deler av den gamle bebyggelse skal rives, mens andre deler skal bygges om og utbedres. Oppdraget omfattet fundamentering med 70 mm stålkjernepeler. På grunn av mange parallelle oppdrag i dette tidsrommet måtte det leies inn ekstra kapasitet for utførelse av arbeidene. ROSENKRANTZGATE 17 Sted: Drammen Oppdragsgiver: Strøm Gundersen AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Mesana Mollø-Christensen Anleggsleder: Gunnar Salbu Fundamentering for tilbygg til eksisterende bygning. Først ble det rammet Sikring av skråning ved hjelp av jordnagling. Bildet er tatt ifm. fundamenteringsavdelingens arbeider ved Grefsen skole posten posten 15

9 NYE OPPDRAG Småkraftmesse 30 betongpeler. Deretter ble det boret 10 stk. stålkjernepeler, dybde til fjell ca. 40 m. Fagarbeidere: Thomas Hansen, Roger Hansen, Dag Morten Haugli og Toni Chabo. ELVELUNDEN Sted: Oslo Oppdragsgiver: BM Maskin AS Tid: Kontraktssum: 1,2 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Elvelunden er et område like nedenfor Nydalen, tett inntil Akerselva. Et nytt boligkompleks med 115 leiligheter skal oppføres. ES skal spunte en 100 m lang vegg med varierende lengde til fjell, ca. 2 9 m. Spunten skal avstives med en stagrad. Fagarbeidere spunt: Emil Jonsson og Ørjan Gøransson. Fagarbeidere stag blir Anders Amundsson og Jon Olofsson. BORREGAARD LIGNINFABRIKKEN Sted: Sarpsborg Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 1,6 mill. kr Prosjektleder: Carlos Mesana Mollø-Christensen Anleggsleder: Lars Randem Stort fabrikkområdet, oljeraffineri. ES fundamenterer for ny silo med 63 stålkjernepeler. Spesielle krav mht sikkerhet, alt materiell og alle personer må rapporteres inn to dager før ankomst. Det er forbudt å ta bilder på området. Fagarbeidere: Bjørn Halvor Solvang, Morten Kristensen og Bjørn Westberg. Esbjørn Vestlund og Olav Grostølen setter stålkjernepeler ved Storøya på Fornebu. STORØYA FELT 6 Sted: Fornebu, Bærum Oppdragsgiver: Hogne Myrvold & Co. AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Mesana Mollø-Christensen Anleggsleder: Gunnar Salbu Fundamentering for to nye boligblokker som skal oppføres. Stålkjernepeler i 50 punkter, totalt ca. 500 m, en standard fundamenteringsjobb. Fagarbeidere: Tom Runar Hanes, Olav Grostølen og Esbjørn Vestlund. ÅSTORGET Sted: Ås i Akershus Oppdragsgiver: Kapptec AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lars Randem Rema 1000 skal bygge ny forretning. ES fundamenterer med 100 stk. betongpeler, ca lm totalt. Deretter skal det bores og settes 100 m stålkjernepeler. Lengde til fjell er mellom 6 14 m. Fagarbeidere: Thomas og Roger Hansen foreløpig, resterende mannskap er ikke tatt ut. Sprøytebetongavdelingen HARANGEN - HØGKJØLEN Sted: Orkanger Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: ca. 13 mill. kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad Dette er en 10 km lang veistrekning på E39, en del av den planlagte kyststamveien mellom Kristiansand og Trondheim. Utbedringene vil gi kortere reisetid og forbedre trafikksikkerheten. Kostnadene totalt er beregnet til 500 mill. kr. ES utfører fjellsikring av en 785 m lang tunnelen på strekningen med ca m 3 sprøytebetong. Tunnelen vil bli åpnet for trafikk høsten Fagarbeidere: Jan Kristian Karlsen og Bjarne Olsen. E39 Harangen Høgkjølen. Rehabiliteringsavdelingen GRØNLAND TORG P-HUS Sted: Oslo Oppdragsgiver: Grønland Torg Parkering AS Tid: Kontraktssum: 1,7 mill. kr Prosjektleder: Geir Lunde Bas: Didrik Herlofson Parkeringshuset ligger like ved en travel handlegate hvor det også er en rekke kafeer og restauranter. Punktvise skader skal repareres mekanisk. Parkeringshuset, som er i 3 plan, er i full drift mens arbeidene pågår. Fagarbeidere: Christian Landevik, Tommy Bjørkman og Petter Halvorsen. KÅRSTØ 2 OG 3 Sted: Tysvær kommune Oppdragsgiver: Aibel AS Tid: Kontraktssum: Totalt for prosjektet 26,5 mill. kr Prosjektleder: Berit G. Petersen/Knut Thorsheim Anleggsleder: Erling Sunqvist To kaier, totalt m 2, skal betongrehabiliteres, involverte fagområder er vannmeisling og tørrsprøyting. Til slutt skal katodisk beskyttelse monteres. Prosjektet har strenge administrative prosedyrer fordi arbeidet foregår innenfor Statoil sine produksjons områder. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom ES og Skanska. Skanska vil bl.a. bidra med en HMS/KS leder i ½ stilling. Fagarbeidere: Marek Sowizdzal, Nils Olav Grandalen, Artur Jawor, Ivar Solberg, Rolandas Samuolis, Tomas Stoltz, pluss ytterligere to fagarbeidere som ikke er valgt ut ennå. SCHWEIGÅRDSGATE Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: Jan.-mars 2013 Kontraktssum: ca. kr Prosjektleder: Geir Lunde Bas: Didrik Herlofson Injeksjon av riss med polyuretan i ny betongkonstruksjon. Fagarbeidere: Petter Halvorsen, Nils Olav Grandalen, Tommy Bjørkman og Christian Landevik. Årets Småkraftmesse, mars, ble arrangert i Bergen. Messen hadde 60 utstillere innen småskala elkraft, og ES var en av dem. Parallelt ble det arrangert en fagkonferanse med foredrag innen tekniske, økonomiske og næringspolitiske temaer. ES var representert ved Frode Tryti Olsen og Sigbjørn Seland. Ann K. Sigbjørn Seland ved ES sin stand på årets Småkraftmesse. Standen ble godt besøkt. Ledelsens prosjektbesøk på Rosenberg utrustningkai Rehabiliteringsavdelingens prosjekt på Rosenberg utrustningskai i Stavanger nærmet seg halvveis i utførelsen da vi i januar fikk besøk av Hallvard Sindre og Ketil Hagen. Ketil var helt ny i stillingen som HMS/KS-rådgiver og var med for å lære om avdelingens arbeidsmetoder. R-avdelingens hovedområder er nettopp betongrehabilitering av bruer, kaier, dammer og parkeringshus, i tillegg til injeksjon. På Rosenberg skal vi utføre betongrehabilitering under kaien, samt montere anlegg for katodisk beskyttelse. Rehabiliteringen foregår ved å fjerne skadet betong med vannmeisling, og reparere med sprøytebetong (tørrsprøytmetoden). Det katodiske anlegget består av titanbånd som monteres på betongens overflate og koples til armeringen for å danne en krets. Når arbeidene er ferdig settes det på en svært svak strøm, og dette hindrer armeringen i å ruste selv om den står eksponert for sjøvann. Hallvard og Ketil fikk se hvordan vi utfører vannmeisling. Alle arbeidene pågår under kaien, og Hallvard og Ketil måtte trekke i tørrdrakt for å bli med under for å se. Berit Gudding Petersen, Avd. leder betongrehabilitering Fra venstre: Erling Sundqvist, Hallvard Sindre, Ketil Hagen og Nils Olav Grandalen. 16 posten posten 17

10 Nytt fagområde i ES HMS Helse, miljø og sikkerhet 1. kvartal 2013 Da Oslo Vei AS gikk konkurs like jul gikk også et datterselskap, Sandum AS, konkurs. Selskapet Styrt Boring AS var et hvilende selskap eid av Sandum. Da konkursen var et faktum ble det blåst liv i dette selskapet igjen, og maskiner ble tilgjengelig for kjøp. Styrt boring i løsmasser er et spesielt fagområde som ligger nært opp til noen av de boremetoder som allerede utføres av Entreprenørservice. De ble derfor naturlig at Entreprenørservice prøvde å sikre seg en del av utstyret når dette ble tilgjengelig. Mannskapet, som håndterte maskinene, og plutselig sto arbeidsledige, ønsket å følge maskinene over til Entreprenørservice. Fire nye medarbeidere ble det, se egen presentasjon på sidene Personalia. Gjør det enklere, billigere, raskere grøfting uten graving De har spesialisert seg på styrt boring i løsmasse, en del av No-dig -konseptet. Mange års erfaring har ført til bred og solid kompetanse innenfor fagområdet. Boring fra overflaten betyr langt mindre graving. Ved legging av rør under veier, bygninger, flyplass eller tankanlegg anses styrt boring som den mest hensiktsmessige metoden. Borelengden kan være omfattende, boreradius er 42 m, og rørdiameter kan være inntil 630 mm. Støter de på vanskelige forhold, benytter de hydraulisk slaghammer. Nytter ikke det, styrer de elegant rundt. De kan legge rør med fall på bare noen få promille. Primærtjenester No-dig: Retningsstyrt boring i løsmasser Sveising av PE-rør: speilsveising og elektromuffesveising Konsulentbistand Rådgivning Sekundærtjenester No-dig: Utblokking av rør Pressing av rør Inntrekking av PE-rør Boring i fjell- og fyllmasser Inntrekking av strømpe/relining Generell anleggsvirksomhet Der tradisjonelle metoder har måttet gi opp har dette mannskapet funnet løsninger. Målsetningen er: det finnes alltid en løsning. Kun svært sjelden har de gitt opp ett oppdrag. Kundegruppen kommer fra alle lag, kommuner, store og små entreprenører eller private personer. Stadig flere konsulentfirmaer og kommuner drar nytte av deres erfaringer når de planlegger nye oppdrag. Metoden som benyttes gir vesentlig kortere anleggsperiode, enklere trafikkavvikling og lavere pris enn tradisjonell drift. Foruten mange oppdrag som var i bestilling da overgangen til ES ble gjennomført, er de i skrivende stund på plass i Kristiansand og borer under Otra ifm boreavdelingens prosjekt Skagerak 4. Ann K. Styrt boring i løsmasser, operatørene finner løsninger der tradisjonelle metoder gir opp. Første kvartal i år har vært en aktiv periode. Vi må måle oss mot 0 visjonen. Det skal lite til for at den brytes. Det fine med en så ambisiøs målsetting er at det gir hver og en av oss rett og plikt til å tenke gjennom hva som kan gå galt i det vi gjør, og at vi tar tak i det som kan skape risiko for uhell. En rekke av kundene våre spør etter hvor mange skader vi har og hvordan vi arbeider med HMS. De setter krav til oss, at vi tar vare på oss selv og på hverandre, og at vi jobber med dette på en systematisk måte. Å tenke sikkerhet hjelper oss også til å utføre både de små og store delene i arbeidet riktig med en gang. Det er lønnsomt. Sikkerhetsuka skal i år gjennomføres mai. Vi er i planleggingen av denne nå, så det er for tidlig å komme med programmet. Helseundersøkelsen februar ble det gjennomført en helseundersøkelse for å kartlegge arbeidsmiljøet. 67 personer ble undersøkt på Rud, av i alt 140 medarbeidere, som vi nå er. De som ikke kunne møte bedriftslegen og sykepleieren den uka som var satt av på Rud, skal gå til si fastlege for å gjøre en tilsvarende undersøkelse. Det er en god anledning for den enkelte til få en sjekk, og samtidig blir grunnlaget bedre for å kunne følge opp der det er behov. Er dere usikre på noe, så ta kontakt med Sofie på telefon Vi har mottatt en rapport fra bedriftslegen med konklusjoner så langt. Den viser tydelig at vi har utfordringer angående nedsatt hørsel og lungekapasitet. Rapporten skal gjennomgås i AMU. Oppfølging av hendelser I januar foretok Skanska en revisjon av ES prosjektene Dronning Eufemias gate og Midgardormen spesielt rettet mot sikre løfteoperasjoner. En slik grundig gjennomgang av arbeidet vårt gjøres for at vi skal lære å forbedre oss. Vi fikk avdekket et avvik og 4 forbedringspunkter. Avviket gjelder at vi ikke tydelig har beskrevet at sikkerhetsavstanden på 37 m brytes når vi benytter Junttan på trange byggetomter med annen aktivitet i nærheten. Forbedringspunktene er: At vi må dokumentere maskinspesifikk opplæring for den enkelte maskinfører At vi i et dokument bruker henvisning til en paragraf som ikke finnes At sertifisert sikkerhetsopplæring for en medarbeider ikke er oppdatert At en løftestropp på et sveiseapparat var skadet ES retter både avviket og forbedringspunktene. I første kvartal har vi hatt to hendelser med underleverandører som skal undersøkes nærmere. En med personskade, og en som lett kunne ha vært mer alvorlig. RUH Det er satt mål om at vi skal rapportere 200 uønskede hendelser eller forhold som kan forårsake feil eller skader. I første kvartal har vi levert 14 RUHer. Det er for lite. Jeg tenker at de aller fleste tar action når det oppdages noen uønskede situasjoner. Likevel er det viktig at dere tar dere tid til å skrive en RUH. Vi oppfordrer til å skrive RUH om alle forhold som hindrer oss i å levere kvalitet og å jobbe sikkert. RUH gir alle overordnede større bevissthet om å planlegge og tilrettelegge bedre. Alle RUHer blir rapportert på ledermøtene. Ikke slutt å skrive RUHer selv om ikke alt blir fulgt opp så raskt som det kunne ønskes. RUHene bidrar til å skjerpe HMS blikket vårt. Kurs og kompetansebevis 14 personer har gjennomført kurs i varme arbeider. Kurset krever fornyelse hvert 5. år. 8 medarbeidere har gjennomført sikkerhetskurset for maskinførere. Disse har fått faddere, og trenger 40 timer dokumentert praksis på spesifikk maskintype før de kan avlegge en kjøreprøve for å få kompetansebeviset. 6 personer deltok på 40 timers kurset i regi av HMS avdelingen hos Skanska. Skanska skal gjennomføre nytt 40 timers kurs mot sommeren. Det blir flere runder med kursing fremover for anhukere, lift og teleskoptruck. Ketil Hagen KS/HMS rådgiver Kurs i varme arbeider avholdt på Rud. 18 posten posten 19

11 PERSONALIA Oppsummering av 2012 Fundamenteringsavdelingen v/avd. led. John Petter Holtmon Hvordan ble 2012 for avdelingen resultatmessig? Egentlig var vi i tråd med avdelingens budsjett, men fordi NorPel sitt resultat blir ført på vår avdeling, ble det endelige resultat litt dårligere enn budsjett. NorPel hadde en lavere inntjening i fjor pga. store kostnader ifm. ombygging og oppgradering av lokalene. I tillegg var etterspørselen av betongpeler lavere enn tidligere år. I 2013 ser det ut til at konkurransen blir tøffere, det er færre oppdrag, men antall aktører er det samme. Medlemmer i bedrifts- og arbeidsmiljøutvalget Navn Tlf. Hovedverneombud Birger Holtet vara Svein Haugli Fra klubben Magnus Langlien vara Roger Bringaker Fra klubben Petter Halvorsen vara Hans Martin Hansen Fra funksjonærene Kari Bye vara Sofie Evjen Kallar Administrerende direktør Hallvard Sindre vara Morten Berner Fra ledelsen Stig Rune Magnor vara Bjørn Kristoffersen Fra Ledelsen Frode Olsen vara John Petter Holtmon Fra Ledelsen Jan Erik Hetlebakke vara Berit G. Petersen KS/HMS-rådgiver (sekretær) Ketil Hagen Fra bedriftshelsetjenesten Anne-Lene Reiss vara Mari Mørkved Rehabiliteringsavdelingen v/avd.led. Berit Gudding Petersen Avdelingens resultat for 2012 gikk dessverre i minus. Hva tror du er hovedårsak til det? Uheldigvis dro vi med oss to tapsprosjekt fra året før som vi måtte bokføre i I tillegg må jeg nok medgi at anleggsbidraget ikke var høyt nok til å dekke alle våre kostnader. Vi har ofte mindre å gjøre om vinteren, mens de faste kostnadene løper likevel. Men dette skal vi rette opp i inneværende år. Ordrereserven er rekordstor nå, vi ser virkelig lyst på I tillegg er det en jevn strøm med forespørsler. Verneombud Sprøytebetongavdelingen v/avd. led. Jan Erik Hetlebakke 2012 ble igjen et godt år for avdelingen. Er det en enkel sak å få sprøytebetongoppdrag til å gå i pluss? Nei, det er ikke noen enkel sak. Inntjeningen pr. omsatt krone gikk ned i 2012, men vi er godt fornøyde likevel i en tid med stor konkurranse. Det er en utfordring hver dag å få det til å bære seg, vi merker at det er flere aktører på markedet, både norske og utenlandske. Men vi trenger flere oppdrag, i Holmestrand går det intensivt for tiden, i Bergen blir vi ferdige til påske, og i Orkanger blir vi ferdige like over påske. Da trenger vi påfyll. Tittel Navn Tlf. På valg Hovedverneombud Birger Holtet vara Svein Haugli Boreavdelingen Reinhard Miglavs Lasse Samskott Fundamenteringsavdelingen Rehabiliteringsavdelingen Sprøytebetongavdelingen: Brede Lunden Tor Håvard Ausland Ole Kristian Nilsen Helge Knutsen Bjarne Olsen Svein Haugli Verksted Fredrik Jaksland Funksjonærer Kari Bye Boreavdelingen v/avd.led. Frode Tryti Olsen Noen kommentarer til avdelingens resultat 2012? 2012 ble et godt år for boreavdelingen. Vi hadde meget høy aktivitet innen alle fagfelt, og fikk dermed god utnyttelse av maskiner og utstyr. Spesielt innen sjaktboring var det stor etterspørsel i markedet. Omsetningen ble som budsjettert, og resultatet ble en del bedre en forventet. Takk til alle på avdelingen for en meget god innsats i Ann K Omsetning 316,8 mill. kr 358,1 mill. kr Antall årsverk: Ordrereserve: 310 mill. kr 183 mill. kr Fravær: 4,5 % 3,08 % Skader: 4 8 RUH-rapporter: VALG AV ANSATTES REPRESENTANTER I STYRET I februar ble det foretatt valg av nye styrerepresentanter for funksjonærer og fagarbeider til styret i Entreprenørservice AS. Resultat ble: Fra 110 stemmeberettigede fagarbeidere ble 29 stemmesedler mottatt (26,4 % deltakelse). Birger Holtet fikk flest stemmer, totalt 13. Fra 35 stemmeberettigede funksjonærer ble 32 stemmesedler mottatt (91,4 % deltakelse). Jan Erik Hetlebakke fikk flest stemmer, totalt 9. Ann K Velkommen til oss! Ketil Hagen (54) ble fra januar i år vår nye HMS/KS rådgiver. Han bor i Asker med kone og tre barn. Også Ketil startet sin yrkeskarriere innen et praktisk fag, nemlig møbelsnekker. Etter svennebrevet jobbet han på et verksted som laget spesialinnredninger til bl.a. cruiseskip og hurtigruteskip. Senere tok han bedriftslederskole og lederskole for treindustrien, teknisk fagskole. Han dro til Khartoum, Sudan, i ett år og ledet en fabrikk som produserte trevarer/møbler. Tilbake til Norge og skolebenken, han tok grunnfag i pedagogikk, et svært lærerikt studium, ifølge ham selv. Men han søkte enda mer kunnskap, gikk løs på «ledelse av mindre bedrifter» et høyskolestudium. Tok en liten pause før han avsluttet med masterkurs på BI, «Samspill og ledelse». Parallelt med utdannelse har han jobbet. Han har arbeidet med produktutvikling for møbler og trevarer, han har veiledet småbedrifter og folk som ville starte bedrifter. Han har vært leder for et nasjonalt prosjekt for veiledning av oppfinnere i alle slags bransjer for hele landet. Han har jobbet for Innovasjon Norge og for et teknologiselskap innen skipsfart og offshore. Men da oppdragsmengden gikk ned og framtidsutsiktene ikke lenger var så lyse, valgte han å se seg om etter noe nytt. Bekjentskaper tipset om ES og slik ble han en av kandidatene da ny KS/ HMS rådgiver skulle velges. Med hvorfor nettopp KS/HMS? Jeg er opptatt av velferd, at mennesker skal ha det bra, organisering, prosesser, samhandling mellom folk. Jeg kan veldig gjerne tenke meg å engasjere meg i feltet HMS. Og byggog anleggsbransjen synes spennende, vil gjerne lære mer om den også. Inntrykk så langt? Jeg møter smilende, hyggelige mennesker over alt. Gutta er nøye med arbeidet, det er mange flinke folk i ES. Jeg har virkelig lyst til å være med på laget. Her er det ikke noe sololøp, men entreprenørskap samhandling. Og på fritiden? Er med på et old-boys lag som spiller innebandy en gang i uka, veldig moro. Er med i et blandet sangkor, øvelser en gang pr. uke og noen konserter i løpet av året. Liker å sykle til og fra jobb. Det har jeg gjort tidligere, til Sandvika og helt til Oslo. Så snart is og kuldegrader er borte vil jeg finne frem sykkelen igjen. Jon Olofsson (23) ble ansatt i fundamenteringsavdelingen medio januar. Han er bosatt på en gård i Hede, Sverige. Er utdannet snekker og har jobbet med husbygging i ca. 4 år. Arbeidet var trivelig, men lønna var dårlig. Liker fysisk arbeid, men ønsket å prøve noe nytt. Kjenner flere fra Hede som allerede jobber i ES, slik fant han veien til oss. Første prosjekt i ES er Dronning Eufemiasgate, Oslo. Trives med nye oppgaver, ingen store problemer med språket, kun enkelte ord som kan være litt vriene. Er spent på sin første norske lønning som kommer om noen dager. Jobber for tiden 4 dagers uke, kjører hjem hver torsdag, 50 mil hver vei. Hjemme venter to elghunder. Jakt og fiske er viktige fritidsaktiviteter, men også kjøring med snøscooter og litt snekring innimellom posten posten 21

12 PERSONALIA Olav Grostølen (48) begynte i ES i begynnelsen av mars. Er bosatt på et småbruk på Geilo, der han er født og oppvokst. Olav har jobbet på anlegg siden skoledagene, og opparbeidet seg erfaring fra bl.a. boring, spreng ning, betongarbeid og frostsikring. Ønsket nye utfordringer, synes det er spennende å prøve noe nytt. Søkte forskjellige jobber og fikk napp hos ES. Ski er en av hans fritidsinteresser, likeledes turer i fjellet og fiske om sommeren. Oppfølging av to barn, 12 og 15 år, tar også litt av hans fritid. Esbjørn Vestlund (45) begynte i vår fundamenteringsavdeling i februar. Esbjørn kommer fra Hede, Sverige. Av tidligere jobberfaring kan nevnes kjøring av gravemaskin, skogs maskin EGENMELDING Husk at du skal levere egenmelding når du er borte fra jobben pga. egen sykdom eller barn/barnepassers sykdom. Skjema finner du i Slik Gjør Vi Det, dokument Egenmelding NHO. Eventuelt finnes det kopier i resepsjonen. Sofie Evjen Kallar og jobb på lastebilverksted. Han har også hatt sin egen tømmebil, kjørte km i året. Ble litt lei, ønsket forandring, prøve noe helt nytt. Hørte om ES av kompiser, tok kontakt og fikk seg jobb. Synes han har fått god opplæring så langt, trives bra. Jobber for tiden på Ullevaal stadion med stålkjernepeler. Er blitt ukependler nå, samboer og hund venter hjemme. Av fritidsinteresser nevnes elgjakt, kjøring med snøscooter og motorsykkel. Robert Klich (26) begynte i fundamenteringsavdelingen i begynnelsen av mars. Robert kommer opprinnelig fra Polen, ikke så langt fra Krakow, men har nå vært bosatt i Norge i 7 år. Han synes det er ganske greit å være i Norge, mange av hans familiemedlemmer er også bosatt her. Han har gått på norskkurs og snakker godt norsk nå. Mye letter å være i landet når en har lært seg språket, hevder han. Da Robert var ferdig med videregående skole 19 år dro han til Norge for å få seg jobb, arbeidsmulighetene hjemme var ganske dårlige og videre utdannelse var liten vits. Først arbeidet han som hjelpemann på byggeplass. Etter ca. 1½ år skiftet han firma og begynte med armering og forskaling. Etter en tid skiftet han igjen og jobbet med graving og betongsaging. Så fikk han seg jobb i ES. Kom i kontakt med ES ved vårt anlegg på Ullevål stadion, fikk hørte at ES trengte flere dyktige medarbeidere. Søkte og fikk seg jobb. For tiden er han på Dronning Eufemias gate. Synes han har det kjempefint, er ganske fornøyd. Solen skinner og livet er ganske perfekt nå. Robert liker å slappe av når han har fri, besøke familie og kollegaer. Svømmer mye, liker gode filmer eller lytte til musikk. I julen og sommerferien blir det en tur til Polen for å besøke foreldrene, eller de besøker han i Norge. STYRT BORING AS Mannskap og deler av utstyret til Styrt Boring AS ble overtatt av Entreprenørservice i februar. Styrt Boring AS var eid av Sandum AS, som igjen var eid av Oslo Vei. Dessverre gikk Oslo Vei konkurs like før jul, Sandum AS gikk samme vei. Konkursen kom som lyn fra klar himmel, de hadde ingen anelse om hva som var på gang. I tillegg til tre løsmasserigger av forskjellig størrelse og tilhørende utstyr kom fire nye medarbeidere til ES, de presenteres herved: Georg Lundeby (39) kommer fra Råde i Østfold og fortsatt hjemmehørende der. Han er odelsgutt, har egen SPENNARMERING NORGE AS Spennarmering Norge AS ble et datter selskap av Entreprenørservice AS 1. januar Ved overtakelsen hadde selskapet 8 ansatte. Selskapet vil beholde sin egen logo og fungere som et datterselskap med eget regnskap. De ansatte vil beholde Spennarmering Norge AS som sin arbeidsgiver. Nærmere presentasjon i neste ESposten. Ann K. gård, 240 mål jord pluss skog, hvor han driver korn- og gressproduksjon. Eventuell ledig tid i ferier og fritid brukes til jakt av fugl, elg og rådyr sammen en god kamerat, en strihåret vorstehund. Leirdueskyting er også en interesse, han har deltatt i VM en gang. Georg hadde opprinnelig planer om å bli tømrer. Nedgangstider i Norge på 90-tallet ødela mulighetene for lærlingplass og fullførelse av fagbrev. Jobbet noen år som mekaniker, skrudde lastebil, men vendte tilbake til tømreryrket. I 2003 startet han omskolering til bygg- og anleggsingeniør. Jobbet så ca. 4 år med boring hos Olimb, men ble ansatt hos Styrt Boring i Erik Trøstheim (26) bor i Vikersund hvor han er født og oppvokst. Har overtatt gården etter foreldrene. I mange år ble jorden leid ut til golfbane, men ny leietager, nabogården, har endret driften av jorden til vanlig landbruk, gress til fôr. På eiendommen er det en slalåmbakke som driftes av en lokal idrettsforening. Som skoleungdom jobbet han for slalåmbakken, kjørte preppemaskin og og drev med snøproduksjon. I 2006 tok Erik fagbrev som anleggsgartner med maskinkjørerbevis. Ved en tilfeldighet begynte han med boring hos Sandum i Han trives godt som boreoperatør. Slalåm og skiturer er blant fritidsinteressene, pluss turer og hygge med samboer og en West Highland White terrier. Nils André Sevre (29) er født og oppvokst i Nesbyen, og fortsatt hjemmehørende der. Han er utdannet tømrer, praktiserte som det i 5 år. Deretter jobbet han som maskinkjører, gravemaskin, dumper etc. På vinterstid drev han med brøyting og tok på seg oppgaver i et alpinsenter. I 2010 ble han ansatt i Sandum AS. Der utførte han oppdrag med «no dig metoden», dvs, utblokking og rørpressing. Trivdes godt, interessant arbeid, lønna bra. Etter konkursen like før jul har han sondert markedet litt for eventuell ny jobb, men valgte å begynne i ES når anledningen bød seg. På fritiden vinterstid kjører han Telemark og snøscooter, om sommeren blir det fisketurer i fjellet og noen turer på hytta. Hans Flaten (47) ble ansatt som prosjektleder i boreavdelingen i februar. Han startet med styrt boring i 1998 hos en entreprenør på Sørlandet. Boring virket spesielt spennende, han ville utforske fagfeltet mer. I 2002 startet han Styrt Boring AS og drev selskapet frem til 2010, da ble det solgt til Sandum AS. Når konkursen først var et faktum jobbet han aktivt for at ES skulle overta, det var et selskap i noenlunde samme fagfelt. Ordrereserven fikk han med seg, forhåpentligvis også en del faste kunder hvor gode relasjoner allerede er etablert. Hans spesialfelt innen boring er styrt løsmasseboring. I tillegg til riggene som fulgte med er han godt fornøyd med innkjøp av en 15 tonns løsmasserigg. Han vurderer det slik at ES nå har kapasitet til å ta % av markedet innen dette fagområdet. Fagarbeiderne han leder er selvstendige og selvgående, selv kan han konsentrere seg om å regne på nye jobber og dra på befaring. Oppdrag med styrt løsmasse boring er som regel av kort varighet, 2 uker på en plass regnes som lenge. Av stor prosjekter de har utført kan nevnes boring under Glomma, lengde 534 m diameter 225 mm. Han har også vært med på å krysse Tanaelva, lengde 615 m, diameter 125 mm. Hullene ble benyttet til fremføring av ny vannleding. Hans er ukependler og bosatt i Lyngdal. Vedlikehold av bolig og samvær med familien prioriteres når han er hjemme. Han håper hjemmekontor kan benyttes en del i fremtiden. Takk for innsatsen! I tiden 1. januar til 31. mars 2013 Morten Øverbø Harald Amble Magnus Flåen Hans Marius Hove Jubileum I tiden 1. januar til 31. mars 2013 Stig Rune Magnor 35 år Helge Knutsen 25 år Jan Rune Haugli 10 år Didrik Herlofson 5 år Rolandas Samuolis 5 år Fødselsdagshilsen I tiden 1. januar til 31. mars 2013 Hans Alm 75 år Eivind Ova 75 år Sigmund Eide 65 år Roger Bringaker 55 år Bernt Knutsen 45 år Erling Sundqvist 25 år Frode Andersen 25 år Håkon Ettestad 25 år 22 posten posten 23

13 Bjørn Bringaker og Roger Buvald utfører vedlikeholdsarbeid på en av sprøyte riggene ved vårt verksted på Rud. posten 24 posten