posten September 2/2012

Transkript

1 posten September 2/2012 Gratulerer med 50 årsjubileet!

2 Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm.dir. s. 3 Læring etter hendelser og fortsatt høyt fokus på sikkerhetsarbeidet Birger Holtet og Frode Tryti Olsen, ledere av ESklubben og Funksjonærforeningen, over rekker de ansattes gave til selskapet i anledning 50 års jubileet. Midgardsormen reportasje fra et anlegg s. 4 6 Nytt fra driftsavdelingene s. 7 9 Jubileumsstoff s Min første dag i ES s Nye oppdrag s spørsmål til 5 i Servicen s Helse, miljø og sikkerhet s ESbedriftsidrettslag s. 26 Glimt fra anlegg s. 27 Personalia s Jubileumsåret er over halvgått, spennende og krevende prosjekter som grovhullsboring på Rjukan og langhullsboring på Flesland er sluttført i løpet av sommeren. Store og omfattende pelearbeider pågår i Bjørvika, bruvedlikehold på den ytterste nøkne ø er i gang på Mausundvær og store mengder sprøytebetong finner feste i tunnel og fjellhall ved Holmestrand. Nye jobber starter opp, mange med en viss likhet til jobber som er utført tidligere. Andre av mer ukjent og banebrytende art som boring av grove rørpeler med nytt amerikansk utstyr på Gulli bru ved Kongsvinger. Med andre ord: den vitale 50-åring ES er på full fart videre med nyvinninger og god oppdragsmengde for alle avdelinger. Sommerens jubileumsfest på Holmen Fjordhotell var en fin markering, og det var veldig hyggelig å treffe så mange av dere ansatte og ledsagere der. Nærmere omtale av begivenheten finner du i egen artikkel i dette nummeret. Håper de av dere som var blant filmstjernene på lerretet i urpremieren på vår nye film var fornøyd med egen innsats. Det er det i alle fall all grunn til. Jeg synes filmen gir et godt bilde på selskapets mange ulike aktiviteter, og jeg har fått svært mange positive kommentarer fra personer som har sett filmen. Lanseringen av filmen på nettsiden vår er dessverre blitt forsinket, men forhåpentligvis er alt på plass når dette nummeret av ESposten er distribuert. I noen av mine tidligere lederartikler har jeg omtalt sikkerhetsarbeidet i vår virksomhet og hvor viktig det er at vi har kontinuerlig fokus på utvikling og forbedring av våre sikkerhetsrutiner. Dette kan ikke gjentas for ofte. Daglig utføres det potensielt farlige arbeidsoperasjoner som krever god planlegging, riktig utstyr og riktige prosedyrer, men ikke minst årvåkenhet og bevissthet til egen og kollegaers sikkerhet. Selv med god planlegging og riktig fokus erfarer vi at det dessverre av og til oppstår uønskede situasjoner og hendelser. Da skal vi ta lærdom av disse for å unngå liknende hendelser i fremtiden. I fjor introduserte vi utsendelsen av Sikkerhetsbrev som en måte å få kommunisert informasjon og læring etter hendelser. Jeg håper dere ser nytten av disse, og at de bidrar til vår streben etter kontinuerlig forbedring av vårt sikkerhetsarbeid. Nærmere omtale av erfaringer og synspunkter på Sikkerhetsbrevene finne du lenger bak i dette nummeret. I denne forbindelsen vil jeg også nevne at Læring etter hendelse har en sentral plass i Skanskas sikkerhetsarbeid. På Skanskas Intranettsider l igger dette temaet godt synlig øverst på startsiden. Her ligger det lenke til informasjon om nye rapporterte hendelser som er vurdert til å ha et læringspotensial. I skrivende stund er to av de tre siste hendelsene som er omtalt knyttet til aktiviteter utført i regi av Entreprenørservice. Kan dette tolkes som om sikkerhetsarbeidet i ES ikke har nok fokus? Noen som ikke kjenner oss kan kanskje velge å se det slik, men jeg vil heller si tvert om. Uønskede og kritiske hendelser skal rapporteres og omtales nettopp for å ta lærdom av dem i det videre forbedringsarbeid. Fortsett og rapporter om uønskede hendelser, din RUH-rapport er et av våre viktigste hjelpemidler i sikkerhetsarbeidet. Med vennlig hilsen Ann Karin Thoresen Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS Hallvard Sindre 2 posten posten 3

3 Bildetekst... Oppgradering av avløpsanlegg i indre Oslo Til venstre ses Emil Jonsson og Ørjan Gøransson som setter spunt tett opptil eksisterende bygninger. Til høyre, Tom Runar Hanes, Dag Dalen og Orlando Tello monterer stag. Midgardsormen Navnet Midgardsormen stammer fra den Norrøne mytologien. Man så for seg en orm som lå rundt menneskenes verden, en verden de kalte Midgard. Ormen hadde ligget i havet i lang tid, og fordi den hadde spist og spist, var den blitt til en enorm sjøorm, så stor at den kunne bite seg selv i halen, eller så stor at den rakk rundt hele Midgard, derfor navnet Midgardsormen. I nåtid er Midgardsormen et prosjekt som skal modernisere avløpssystemet i indre deler av Oslo og få kapasitet til også å betjene Bjørvika og Sørenga, to nye bydeler i Oslo som er under oppføring. Oppgraderingen vil også gi bedre vannkvalitet i Akerselva, i deler av havnebassenget og i Oslofjorden. Moderne utstyr vil forenkle driften og forhåpentligvis redusere kostnadene. Kapasitet, kvalitet og miljøforbedringer er stikkordene for prosjektet. Prosjektet er en del av det såkalte Fjordbyvedtaket, et vedtak hvor arealer langs sjøen skal frigjøres til boliger, rekreasjon og næring, man ønsker at Oslo skal åpnes opp mer mot sjøen og gjøres mer tilgjengelig for befolkningen. Det planlegges til og med en badestrand ved Sørenga-utstikkeren. I dag er store deler av disse områdene benyttet til trafikkavvikling og havnevirksomhet, men store positive endringer er altså på gang. Et omfattende prosjekt Arbeidene startet i februar 2012 og etter planen skal de ferdigstilles på vårparten i Prosjektet består av flere delentrepriser, men ES er involvert i Delentreprise G, en entreprise som omfatter legging av rør fra innløpet av Akerselva på Vaterland og opp til Arkitekthøgskolen. Det er en lang parsell, ca. 2 km. På den første kilometeren må det spuntes hele veien, mens på den neste kilometeren vil det hovedsakelig bli rørpressing og åpen graving, pluss noen små strekninger med spunt, bl.a. for kummer. Rørpressing anses som et mindre inngrep i naturen enn spunt, derfor velges det der det er mulig. Samarbeidet mellom de tre involverte selskapene i entreprisen, City Builder, Marthinsen & Duvholt AS og ES, går greit, kommunikasjonen er god, alle er interesserte i å gjøre en god jobb. Prosjektet følges nøye opp ved ukentlige driftsmøter, befaringer, detaljerte framdriftsplaner og hyppig kontakt med oppdragsgiver Oslo kommune. Men jobben er stor og meget spesiell, prosjektleder fra ES, Dag Haug, møter stadig nye utfordringer, til tross for lang erfaring fra utallige prosjekter i Oslo-området. Men i samarbeid med anleggsleder Harald Olsen og dyktige fagarbeidere finner de løsninger. Jobben er stor og går over lang tid, det er krevende å holde oversikten kontinuerlig. Å tjene penger er det viktigste, det må ligge i bunnen, selvfølgelig som et resultat av godt utført arbeid, sier Dag Haug. Det er surt hvis vi ikke tjener på en spesialjobb vi har lagt mye ressurser i. Små, oversiktlige jobber er ideelt, de er lettere å rette opp både økonomisk og framdriftsmessig. Han er klar for Birkebeinerrittet til helgen, det er den 15. gangen han deltar. Liker å kjenne at han er i form, tøye grenser og presse seg litt. Egenskaper som kan komme godt med i jobbsammenheng også. Hovedentreprenør: Skanska, region City Builder Oslo Samarbeidsprosjekt med døtre: Marthinsen & Duvholt AS og Entreprenørservice AS For ES omfatter prosjektet: Ramming av m 2 spunt Montering av m innvendig avstivning Bore og montere 30 permanente stag Prosjektleder Dag Haug Anleggsleder Harald Olsen Miljørestriksjoner Restriksjonene i forhold til miljøet er store, HE har en ansatt som skal ivareta alle kravene. Trær og røtter skal ikke røres. All tilkjørt masse i elva og langs elvebredden er vasket på forhånd. Vann fra elven som pumpes opp eller overflatevann i anleggsområdet må via et sedimenteringsbasseng før det kan føres ut i det ordinære avløpssystemet. 3 4 posten posten 5

4 En av våre borerigger måtte bygges om på vårt verksted for å kunne utføre spuntarbeider under bruer med lav høyde. Dag Dalen og Bjørn Halvor Solvang i aksjon. Det er satt opp 3 turbiditetsmålere, en ved anleggsområdets begynnelse, en midt i og en ved enden av området. Blir det for mange partikler i elva går alarmen. I tillegg er siltgardiner i vannet tvers over elva montert for å fange opp partikler i vannet. Spesielle utfordringer Delentreprise G omfatter hovedsakelig nedlegging av rør, delvis langs elvebredden og delvis under elva. Men for å skaffe tilgang til eksisterende kummer må rørene noen steder krysse elva, det betyr spunting på tvers av elva, en operasjon som må utføres i flere etapper. Mange broer krysser elva, noen av dem med lav høyde, noe som begrenser valg av utstyr når spunten skal ned i grunnen. Arkeologer følger arbeidene 100 %. Akerselva er full av historie, rester av gamle båter og brygger dukker opp, alt må sjekkes om det er noe å ta vare på. Da må de vente til avgjørelse er tatt. Daglig dukker uforutsatte ting opp, som f.eks. kabler og ledninger i grunnen, terreng som ikke stemmer overens med kartet. Ekstra høy vannstand etter regnfulle dager har stoppet arbeidene enkelte dager. Lav vannstand er ideelt, da jobbes det som bare det. En del endringsmeldinger er skrevet, og flere vil det nok bli. Arbeidene pågår cm fra eksisterende bebyggelse, vesentlig næringsbygg. Her benyttes ABI riggen med Emil Jonsson og Ørjan Gøransson som mannskap. Noen klager på støy er mottatt, bl.a. fra en skole i eksamenstiden. Et ønske om arbeidsro for elevene under eksamen ble imøtekommet. Disposisjon fra støyforskriftene er innvilget, støyende arbeidsoperasjoner kan utføres fra kl til kl Områdene langs Akerselva er tilholdssteder for romfolket og det er ikke helt problemfritt. De respekterer ikke gjerdene rundt anleggsområdene, trenger seg inn og gjør sitt fornødne bak containere og maskiner. Fagarbeiderne tråkker i ekskrementer til tider. Mange dop-selgere, rusmisbrukere og uteliggere har også tilhold i dette området, mye trist å observere i løpet av dagen. Og til sist, men ikke minst rotter. Dag Dalen, en hardbarka anleggsarbeider med 34 års fartstid i ES, har aldri sett så mange rotter før midt på lyse dagen, store som katter, er ikke uvanlig. Fagarbeiderne Alle fagarbeiderne måtte vaksineres før oppstart. Mye forurensning i elvevannet kan gi plager, men så langt har det gått bra med alle. Munter tone gutta imellom og mellom gutta og anleggsledelsen, ingen forskjell på høy og lav. Men Dag Dalen, spesialist på stagboring og boring for stålkjernepeler, synes anleggsplassen er tungvindt. Vi holder på så mange plasser på en gang, det blir mye att og fram og de ukentlige vernerundene blir så lange, forteller Dag. På dager med godt sommervær er det en fin plass å jobbe, verre er det når regnet høljer ned. Da blir det så mye overvann at kloakken kommer rett ut og det blir mye gass i luften. Jobber de under broer hvor luften er nokså stillestående er luften de puster inn ikke særlig sunn. Alt utstyr som kan bæres må låses inn hver natt, ellers er det borte neste morgen. Et sveiseapparat og noen kobbertråder har forsvunnet så langt. Men det er trivelig å jobbe sammen med folk fra City Builders, gamle, gode anleggsfolk som han har jobbet sammen med for mangfoldige år siden, fint å se dem igjen. Og Orlando Tello, ansett som spesialist på stagarbeider, baler med sitt. Stag er slitsomt, fysisk arbeid, kjenner det på kroppen. Staglengdene varierer, de lengste er 41,5 m. 16 stag skal de montere, til sammen m wire, det blir noen kilo. Staglengdene kappes på Rud, samles i kveiler og transporteres ut på anlegget. Så langt det er mulig brukes maskinkraft til å dra ut kveilene, men den siste biten må gjøres manuelt. Hydrauliske tromler som kunne rulle ut kveilene kunne vært en løsning. Under en studietur til Sverige fikk de demonstrert bruk av stagcontainer, et utstyr de virkelig kunne ønske seg ute på anleggsplassene. Tom Runar Hanes, unggutten på laget, er enig med de eldre gutta, det er ennå en del slitsomt, fysisk arbeid i bransjen og det merkes på kroppen. Alle tre plages med smerter i rygg, men det går på et vis, anleggslivet er bra, det er dette de vil jobbe med. Andre fagarbeidere fra ES som jobber her, men var annet sted den aktuelle dagen er Anders Amundsson, Bjørn Halvor Solvang, Jan Iwanicki Darius og to innleide sveisere. Lunsjtiden nærmer seg, en velfortjent pust i bakken gjør godt, det blir stor aktivitet rundt spisebrakka. De skal jobbe til kl og trenger påfyll av energi. Sosialt samvær med øvrige fagarbeidere er også et trivelig innslag i arbeidsdagen. ESposten takker for god orientering og hyggelig mottakelse. NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Rehabiliteringsavdelingen Siden forrige nummer av ESposten har det skjedd mye for R-avdelingen. Vi har startet opp på Mausund bru, vært med Skanska på Rjukanstrengen, startet opp i Stavanger, samtidig som vi har hatt en rekke injeksjonsjobber og andre småjobber. Mausund bru ligger i Sør-Trøndelag i havgapet utenfor Frøya. Statens vegvesen er byggherre. Vi skal rehabilitere betongen, montere katodisk beskyttelse og legge en overflatebehandling. Dette gjøres for å forlenge bruas levetid. Skanska har fått en stor kontrakt med Hydro for oppgradering av Rjukanstrengen (kraftverk). R-avdelingen var med for å rehabilitere deler av dammene og kraftverkene. Oppdraget fortsetter sommeren Etter demobilisering på Rjukan var det mobilisering for Rosenberg utrustningskai i Stavanger, for Bergen Group Rosenberg m 2 kai skal rehabiliteres og katodisk beskyttelse monteres under kaien. Det er høyt vannivå i Stavanger, så det blir tøffe arbeidsforhold for gjengen som er der. Arbeidet ferdigstilles mai Parallelt med disse store prosjektene har vi hatt flere oppdrag med injeksjon og vannmeisling. Tidlig i sommer var vi i København for å tette en fuktig kjeller i et forretningsbygg, og nå i høst har vi et lengre oppdrag for Skanska i Schweigårds gate. I tillegg venter vi på tilbakemelding fra flere forretningsbygg som har fått tilbud av oss. To av oppdragene med vannmeisling var som UE til entreprenører som har vedlikeholdskontrakter med Jernbaneverket (JBV). Det er strenge sikkerhetstiltak og stopp på jernbanen når vi arbeider på disse bruene. I juni var nesten hele avdelingen i sving for å rehabilitere to bruer i Akershus sammen med Skanska City Builder. Flott innsats fra alle for å få dette til! Fram mot jul er det full rulle med pågående prosjekter. Det er mange anbud ute på markedet, så vi regner med å holde høyt tempo neste år også. Til slutt vil jeg takke David Brown for innsatsen og si velkommen til Erling Sundqvist. David har gjort en stor innsats innen injeksjon for avdelingen. Ønsker ham lykke til videre! Erling ble ansatt som anleggsleder i juni og har allerede kommet godt inn i jobben. Velkommen til avdelingen! Takk til alle for en flott innsats! Berit Gudding Petersen Avd. leder Ivar Solberg på jobb ved Mausund Bru. Til venstre: Fra arbeidene ved Rjukanstrengen. Bygging av arbeidsplattform ved Rosenberg Utrustningskai, Stavanger. 6 posten posten 7

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Fundamenteringsavdelingen Sprøytebetongavdelingen Utstyr for RC boring tilpasses på Commachio Tor Håvard og Ørjan Ausland og maskinsjef Andreas Lien. Sommeren 2012 er nå historie, og en ny høst med kortere og kortere dager venter på oss. I løpet av sommeren markerte vi vårt 50-års jubileum med en vellykket fest på Holmen Fjordhotell. Utstyr og maskiner Vi står nå i oppstartsfasen med vår nyinvestering for boring av rør med dimensjon Ø 711 mm på Gulli bru. Det har gått med noe tid på Rud til montering og tilpassning av utstyret på vår Commachio Dette prosjektert blir svært spennende både for oss og prosjektet oppe på Gulli, Kongsvinger. Etter at jobben på Gulli er utført, har vi også i bestilling en jobb på Fiskå Mølle i Ryfylke med boring av rørspunt med dimensjon Ø 508 mm. Mannskap Vår nye prosjektleder Carlos Masana Mollø-Christensen begynte hos oss 4. juni. Jeg benytter anledningen til å ønske han velkommen og håper han vil trives hos oss. Han har fått en nærmere presentasjon et annet sted i ESposten. Vi har kontinuerlig behov for påfyll av nytt mannskap, men konkurransen om arbeidskraften stor. Ordrereserve og økonomi Vi har i løpet av årets 8 første måneder hatt høy aktivitet og omsetningsmessig ligger vi på budsjettnivå. I forhold til tidligere år, ser det ut til at i år har det blitt færre, men større oppdrag enn tidligere. Det er nå viktig for oss at vi får tak i nye oppdrag da flere igangværende prosjekter er i sluttfasen. Aktiviteten på tilbudsfronten er høy slik at dette bør det være mulig å få til. Jeg benytter anledningen til å takke alle sammen for flott innsats så langt i 2012, og så får vi håpe at høsten blir bedre enn det sommeren var i år. John Petter Holtmon Avd. leder Sommeren er på hell og siste innspurt på dette året er i gang. Vi har feiret oss selv med 50 års jubileum, det var hyggelig. Takk til alle som deltok. Håper alle har hatt en god sommerferie og har ladet batteriene. HMS RUH rapporteringen er blitt adskillig bedre. Nå gjelder det bare å holde fokus og fortsette den gode trenden. I skrivende stund har vi hatt ett uhell på vår avdeling med fraværsskade. En mann har fått sprøytebetong inn på øyet. Betong er etsende og det er ennå uklart om det vil bli varige mén etter denne skaden. Vi vil gå gjennom hendelsen ordentlig. Likevel er det på sin plass å minne om brille- og hanskepåbud, selv om manglende briller ikke ser ut til å være årsaken denne gangen. Sikkerhetsuka i Skanska nærmer seg igjen. Dersom noen har forslag til emner som bør tittes nærmere på denne gangen, er det bare å ta en telefon til undertegnede. Maskinpark Elgen er nå bygget om til 1000 V, riggen går nå på våre prosjekter i Holmestrand. Den dieseldrevne kranriggen vi har bestilt vil komme i løpet av høsten. Da vil vi være bedre rustet til å ta på oss høyere skjæringer og byggegroper. Vi ser frem til å kjøre rundt i Oslo med nytt utstyr, selv om Roger nok kommer til å ha en tåre i øyekroken når vi parkerer Mjøsbilen. Økonomi/Ordresituasjon Det ser ut til at det kan bli litt problem med å nå vårt mål om en omsetning på 83 mill. Dette er først og fremst knyttet til at det er mindre omsetning på prosjektene i Holmestrand enn forutsatt, det er fortsatt ikke fullt trykk der. Vi har så vidt startet på Kvernevik Avløpsrenseanlegg, denne er også litt forsinket i forhold til opprinnelig plan. Av nye jobber som kommer til så er vi nå enige med Implenia om fjellsikring og brannsikring på Nestunnelen. Dette passer godt inn for oss med utførelse nå i løpet av høsten. Det er fremdeles mye å regne på, så vi ser lyst på fremtiden for avdelingen. Jan Erik Hetlebakke Avd. leder Mjøsbilen som snart skal parkeres for godt. Boreavdelingen Det har vært en travel sommersesong for mannskapene på boreavdelingen hos Entreprenørservice i år. Vi har hatt mange prosjekter som har gått gjennom hele ferien. Noen har til og med jobbet dag og natt, men mer om det litt lenger ned. Trenger flere rør Allerede våren 2012 så vi at det kom til å bli en travel sommer, og vi var usikre på om vi skulle klare å betjene alle prosjektene på en tilfredsstillende måte. Spesielt hadde vi en utfordring når det gjaldt borerør. Vi hadde ærlig talt ikke nok rør til å bore alle prosjektene vi hadde samtidig. At ikke alle rørene kan brukes om hverandre hjelper heller ikke. Noen rør kan kun brukes på flate hull, og selv om vi har nok antall meter borerør, hjelper ikke det når det ikke er av riktig type og kvalitet. I slike situasjoner hjelper det å være fleksibel og å tenke helhetlig. Ved å sende borerør fra et prosjekt til det neste etter hvert som opprømmingen skred frem (og behovet for rør ble mindre) klarte vi å løse denne oppgaven! Det ble en god del ekstra transportkostnader ved å gjøre det slik, så i fremtiden må vi løse dette ved å ha et større antall høykvalitets borerør tilgjengelig. Boregropa ved Mygland kraftverk. Sommerferie på jobb Som nevnt, jobbet de fleste av våre mannskaper gjennom hele ferien, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å berømme hver enkelt for den innsatsen som ble vist. Takket være dere klarte vi å møte den store oppdragsmengden på en best mulig måte. På prosjektet på Flesland (for Skanska og Vassbakk og Stol), for eksempel, ble det jobbet døgnkontinuerlig gjennom hele sommeren, inkludert helger. Vi ble nylig ferdig med opprømmingen av dette hullet, som markerer nok en milepæl i boreavdelingens historie. Vi boret et (nesten) horisontalt hull på 473 meter, og 1,42 meter diameter, med sjaktboringsmetoden. Pilothullet hadde i praksis null avvik, og det var et godt utgangspunkt for en krevende jobb med opprømmingen, og spesielt fjerning av borekakset. Det er meget utfordrende å spyle ut så store mengder borekaks horisontalt over så store lengder. Våre mannskaper løste det ved å benytte en metode som skal omtales nærmere i en senere utgave av ESposten. Men jeg kan røpe at metoden trolig kommer til å brukes igjen, da i en noe modifisert og forbedret utgave. Av andre prosjekter kan jeg nevne boring av to sjakter på 3,1 meter i diameter i forbindelse med oppgraderingen av Rjukanstrengen. Sjaktene måtte bores ferdig innen magasinet på Frøystul skulle fylles opp igjen med vann, og vi hadde en deadline på 1.september. Våre mannskap boret ferdig og hadde rigget ned noen få dager før tidsfristen, til tross for en del utfordringer. Prosjektet ble utført for Skanska. Bulls-eye Ved hjelp av hyppig måling av boretraseen med avansert Gyro, og justering av boreoppsettet, har våre mannskaper klart å sikte seg inn på blink på flere prosjekter i løpet av Både på Flesland, Mygland og Åmot har vi boret lange hull (fra 250 til nesten 500 meter), og truffet innenfor blink, med ubetydelige avvik. Takk til våre erfarne boremannskap som har fått til dette. Her er det kombinasjonen av erfaring og moderne teknologi som skaper gode resultater! Gyromålinger spiller også en viktig rolle i vårt pågående prosjekt Skagerak 4, som vi utfører i Kristiansand for Statnet. Her bruker vi relativt ny og uprøvet styreteknologi for å bore et hull gjennom fjell i en krummet bane. Hullet er på 220 meter, og skal brukes til høyspentkabler som en del av en ny kabel til Danmark. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, så det blir spennende å se hvordan det skrider frem. Status for dette prosjektet kommer i neste utgave av ES posten. Da gjenstår det bare for meg nok en gang å takke for innstasen i en travel sommersesong. Frode Tryti Olsen Avd. leder 8 posten posten 9

6 Adm. direktør i Skanska Norge AS til Rud Ståle Rød, Hallvard Sindre og Anders Danielsson under besøket på Rud. Hilsen fra Skanskas fundamenteringsavdeling i New York ifm 50 års jubileet. 12. juni kom den nye adm. direktøren i Skanska Norge, Anders Danielsson, til Rud for å presentere seg og hilse på oss. Han håndhilste faktisk på samtlige, det var hyggelig og personlig, det gjorde han mer liketil, en av oss. Sammen med han kom også konserndirektør Ståle Rød, ansvarlig for region anlegg hvor Entreprenørservice nå hører hjemme. Han er vår nye styreleder. Begge har relativt langt fartstid i Skanska, hadde gått gradene og lært anlegg fra grunnen av. I sine nåværende posisjoner ville de spesielt vektlegge: lønnsomhet, et tøft mål, men ikke urealistisk, prosjektfokus og ansatte. De hadde positive forventninger til den nærmeste fremtid. Mange dyktige, kompetente, engasjerte mennesker jobber i Skanska. I tillegg ble markedet betegnet som fantastisk, ja, faktisk alle forutseninger var til stede for at Skanska og datterselskaper burde lykkes og tjene penger i Alle på Rud var invitert og mange benyttet anledningen til å hilse på. Et lite avbrekk fra de daglige gjøremålene våre. Bursdagsselskap Den 13. juni 1962 er dagen ES ble etablert. Som alle nå sikkert har fått med seg så var det 50 år siden i år. Selv om mange skulle på stor jubileumsfest tre dager senere, kunne ikke selve dagen gå upåaktet hen, det ble skikkelig bursdagsselskap på Rud, massevis av pølser og bløtkake. Det ble en litt lengre lunsj enn vanlig, men det er bare én gang man blir 50 år. Pølser og bløtkake til alle på Rud på dagen 50 år siden ES ble etablert. ES sin 50-års jubileumsfest ES inviterte til jubileumsfest 16. juni på Holmen Fjordhotell i Asker. Ansatte, pensjonister, alle tidligere direktører og sentrale personer i Skanska, alle med ledsager, var invitert. På det meste var 242 personer påmeldt, men som alltid når dagen nærmer seg ble det en del frafall og vi endte opp på ca. 220 gjester. Kvelden startet med fingermat og champagne. Deretter vandret vi inn i en flott kinosal hvor vi fikk orientering om tilstanden i selskapet og så ble den nye ES-videoen, endelig fiks ferdig, vist. De viktigste fagområdene ble behørig presentert likeledes støtte funksjonene fra verksted, lager og sentraladministrasjonen. Nyttig informasjon både for ansatte og utenforstående. Filmen ble godt mottatt. Været var ikke på vår side. Tungt, grått skydekke og kraftige regnbyger. Midtsommers som det var hadde vi satset på festmiddag i Bryggesalen, en sal bestående av glass og fleksible vegger av kraftig tekstil, i taket var det montert en rekke varmeovner. Vi hadde fått forsikringer om at uansett vær, ingen skulle fryse, de skulle sørge for å holde det varmt og lunt for oss, og kvelden ville bli topp uansett vær. Men slik ble det ikke, deler av lokalene ble kjølige og trekkfulle og medførte ubehag for noen av våre gjester. Den nøye planlagte festmiddagen ble ikke som forventet. ES fikk rosende ord i mange taler. Det gjaldt så vel selskapets kreativitet når det gjaldt å finne løsninger på nye utfordringer og den gå på viljen som kunne oppvises, som utvikling av spesialtilpassede maskiner og verktøy når fabrikkprodusert ikke var å oppdrive. I det hele tatt, en gjeng med Peter Smart som sjelden sto opprådd bare de fikk tenkt seg om litt. Senere koste man seg med kaffe avec, drinker fra egen bar og dans til innleid orkester. De fleste fikk nok roet tørsten etter en stund, men dansefoten var det vanskelig å få sving på. Det virket mest som om gjestene helst ville prate med hverandre, det er forståelig, mange treffes ikke på uker og år selv om de jobber i samme firma. Så vips var kvelden omme, den som vi hadde gledet oss til så lenge. Så er vi tilbake til hverdagen, men med noe påfyll av gode minner. P.S. Takk til de av dere som sendte oss en positiv tilbakemelding på festen. Det varmet litt hos festkomiteen. D.S. Festdeltakere under jubileumsmiddagen. Forsanger Egil Dahl leder an til bursdagssangen. Gunnar Salbu og Harald Solheim har nettopp mottatt diplom for vel gjennomført Gnist. Anders Danielsson til høyre. 10 posten posten 11

7 Min første dag i ES Som det fremgår av ES-boka, ble jeg i begynnelsen av september 1962 engasjert for å bygge opp ES. Jeg kunne imidlertid ikke begynne i jobben før i januar 1963 pga en rekke nordiske og internasjonale prosjekter. Starten ble helt annerledes enn planlagt: Jeg kom med kone og tre barn til landet på nyttårsaften, men da huset vi hadde kjøpt ikke var ferdig måtte vi ta inn på hotell, og så viste det seg at alle tre ungene hadde fått røde hunder, noe som raskt smittet over på meg. Jeg møtte likevel opp på kontoret til min første dag i firmaet 2. januar ING. F. SELMER A/S Mitt første møte med Ing. F. Selmer A/S og min nye jobb ble et merkelig antiklimaks i forhold til de store forventningene jeg hadde. Jeg møtte opp på firmaets hovedkontor i Hausmannsgate 34, en uanselig bygning i rekken av grå, kjedelige 1890-talls bygninger i Hausmannsgate, like ved et trafikkalt vanskelig trafikkryss. En tung inngangsdør full av sølesprut og et enkelt skilt med Ing. F. Selmer A/S over markerte inngangen til Norges største entreprenørfirma. Det var ikke bare det at det ikke fantes parkeringsplass nær ved inngangen, det var stoppforbud! Hadde jeg vært en av de få som hadde parkeringsplass inne i bakgården, ville jeg blitt møtt av en ennå større overraskelse av provisorisk oppførte kontorbrakker i flere etasjer i bakgården. Midt på den lille gårdsplassen var det et stort hull, hvor entreprenørfirmaet kunne heise store kraner og gravemaskiner ned i kjelleren for reparasjon, etter at master og grabber var demontert for å få resten lirket ned gjennom hullet! Jeg kunne ikke annet enn å tenke på Christiani & Nielsen og KAMPSAX`s eksklusive kontorbygninger i København og Skanskas hovedkontor i Norrlandsgatan i Stockholm. Jeg fant imidlertid en parkeringsplass på en rivningstomt i nabogaten, og kunne etterpå dytte opp den tunge døra inn fra Hausmannsgate. Innenfor satt en hyggelig dame bak en glassluke med firmaets sentralbord foran seg. Til venstre var det en dør til Lønningskontoret og til høyre en dør til Arbeidssøkende. Min vei gikk med skjelvende hjerte og ansiktet fullt av røde hunder opp trappa til anden etasje, hvor det var en ny tung eikedør, som for øvrig var åpen fra kl.800 til kl Det var porten til min nye jobb. Det var svært lite tilrettelagt til min ankomst av praktisk/organisatorisk art, men man hadde reservert og ryddet et kontor til meg. Når sant skal sies, hadde jeg fått en eksklusiv plassering i samme etasje som direktør Lorentz Selmer og de viktigste overingeniørene, og hvor også gründeren selv, ingeniør Frederik Selmer, fortsatt hadde et kontor. Mitt skrivebord var allerede overstrødd av telefonbeskjeder fra personer og anlegg jeg skulle ringe til, og som også forventet konkrete svar, så snart jeg hadde ankommet. Salgsarbeid og akkvisisjon hadde tydeligvis løpt i forveien og skapt forventninger om det nye firmaet som verken jeg eller noen andre kunne innfri på lang tid ennå. Det viste seg at overingeniør Lars Hellandsjø, primus motor på norsk side i etableringen av det nye selskapet, Entreprenørservice A/S, som jeg var ansatt for å bygge opp, hadde et enormt kontaktnett til ledere i norsk næringsliv. Han var samtidig virkelig serviceminded langt ut over det normale i bransjen med sitt utgangspunkt i Ing. F. Selmer A/S, og nå også i Entreprenørservice. Det var bare det at alt knowhow innenfor de spesialområdene det nye firmaet skulle betjene, framdeles lå i Sverige i forskjellige datterfirmaer til AB Skånska Cementgjuteriet, mens verken Selmer og slett ikke Entreprenørservice hadde tilgang til tilsvarende knowhow og ressurser ennå. Likevel fikk jeg en fornemmelse av at man hadde lovet full service fra det øyeblikk jeg ankom, og i tillegg hadde man gått i gang med et par oppdrag basert på svenske spesialister og en del Selmerfolk som hjelpemenn. Det viste seg at disse arbeider verken teknisk eller økonomisk gikk som de skulle. Behovet for å ansette egne folk, lære opp disse og få overført de svenske spesialmetodene til norske forhold, var derfor akutt fra første dag. Jeg måtte bare kaste meg ut i det. Allerede etter et par dager måtte jeg sammen med overingeniør Hellandsjø delta i viktige møter med direktør Aalefjær i Vassdragsvesenet og utbygningssjef Knut Andersen i Norsk Hydro, og det ble fort nødvendig å reise ut til anlegg som var i gang, eller som var lovet satt i gang. I første omgang tok jeg det ikke så tungt, idet jeg regnet med at med så store og ressurssterke firmaer som Selmer og Skanska som støttespillere, ville ressurser kunne skaffes og de fleste problemer løses. Men så enkelt var det imidlertid ikke, først og fremst på grunn av de spesielle forhold i det norske morselskapet Ing. F. Selmer A/S. Mitt første møte den første dagen ble verken med Lorentz Selmer eller Lasse Hellandsjø, men med overingeniør Holst, en eldre herre i sort stripet dress, med en meget myndig stemme og et språk som måtte være mange år før rettskrivningsreformen av Han viste meg kontoret jeg skulle ha, men kalte meg Arne Wabakken (83) er Entreprenørservice sin første direktør, en stilling han hadde frem til Til markeringen av selskapets 35 års jubileum i 1997 hadde han skrevet ferdig en bok om selskapet: Servicen trekk fra Entreprenørservice A/S historie. I 2012 har vi markert selskapets 50 års jubileum, og Arne Wabakken, som helt siden oppstarten i 1962 har vært glødende interessert i selskapet, har selvfølgelig deltatt på våre arrangementer. Det har også vært naturlig å ta fram den gamle boka hans og mimre litt. Her tar vi med bokas første kapitel, en ganske fornøyelig beskrivelse av hans første arbeidsdag i ES. De fleste ansatte har fått utlevert boken, men er det noen flere som ønsker den har vi fortsatt noen eksemplarer på lager. umiddelbart inn på sitt eget store kontor for å gi meg en kort innføring i det nye selskapets administrative systemer. Selmers kontorsjef Per Thorp hadde vært en tur i Stockholm og sammen med svenskene satt opp et forslag til det nye firmaets administrative rutiner, men overingeniør Holst mente det sikreste var å holde seg til Ing. F. Selmer AS administrative rutiner som forelå i to store permer. Det ble likevel ikke tid til så mye gjennomgang, fordi overingeniør Holst måtte ha av sted en rekke viktige brev. Han kalte derfor inn sin sekretær som måtte stenografere, mens Holst selv gikk opp og ned på gulvet og dikterte. Brevene hadde ingenting med Entreprenørservice eller meg å gjøre, og jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg skulle sitte og høre på disse for meg totalt intetsigende brev, mens jeg klødde etter å komme i gang med jobben min. Jeg ble sittende og undre meg over det departementale språk brevene ble diktert i, og jeg kunne ikke annet enn å tenke på min forrige sjef Jannik Ipsen s uformelle tone. Men jeg slapp da ut igjen og fikk hilst på en rekke andre kollegaer i staben. Ved lunsjtid fikk jeg oppleve en positiv detalj ved Hausmannsgate 34. Tvert over gata lå et gammelt bakeri som fortsatt var i drift med en gammel baker og hans kone. I tillegg til hjemmebakt brød av godt, gammeldags merke, bakte de byens beste wienerbrød. Bakeren kom ut med disse rykende varme wienerbrød klokken halv tolv, og da sto allerede halve staben i Selmer i kø helt ut på gata for å kjøpe seg et wienerbrød. Ett var nok, for de veide ca. en halv kilo! Jeg la på meg et par kilo på de månedene jeg hadde kontor i Hausmannsgate 34! Men jeg beholdt ikke kontoret i Hausmannsgate lenge. Det tok imidlertid ikke lang tid før jeg oppdaget at det var en meget 3 12 posten posten 13

8 NYE OPPDRAG spesiell kultur i firmaet Ing. F. Selmer A/S, med skillelinjer og fronter på kryss og tvers, og de fulgte ikke alltid det hierarkiske system som jeg var vant til fra Danmark og Sverige. Det verste var at en av disse skillelinjene gikk på: for eller imot etableringen av Entreprenørservice og samarbeid med AB Skånska Cementgjuteriet! I realiteten delte denne problemstillingen Selmer i to grupperinger, som helt fra starten kom til å bety store problemer for mitt arbeid, og som nesten kom som et sjokk på meg da jeg ble konfrontert med dybden i problemet. Grunnen til dette var flersidig: det store flertall av ingeniørene mente at firmaet Selmer kunne det meste selv, spesielt innenfor fundamentering og havnearbeider som i alle år hadde vært gründerens spesialområde. Ingeniør Frederik Selmer hadde personlig konstruert mange spesialrigger og bidratt til mange geniale fundamenteringsløsninger som ble ansett som firma Selmers spesialitet. Dette ville man ikke dele med svenskene! I tillegg viste det seg at firmaet nesten var delt i to, gjennom de to dominerende overingeniører Riege og Hellandsjø s distriktsmessige ansvarsområder. På Norgeskartet gikk det en linje, og samarbeidet over denne linje var minimalt. Så lenge Hellandsjø var initiativtaker til opprettelse av Entreprenørservice, var Riegegrupperingen automatisk imot etablering av det nye firmaet. Direktør Lorentz Selmer forsøkte å bøte på dette ved å sørge for at både Hellandsjø og Riege ble valgt inn i Entreprenørservice sitt styre. Hele staben hadde meget stor respekt for gründeren selv, ingeniør Frederik Selmer, som var vemodig omspunnet av realiteter og myter. Også han hadde bidratt til en ekstra skillelinje, de som var aksjonærer i selskapet og resten. Ingeniør Selmer hadde plukket ut en rekke overordnede ingeniører og sentrale medarbeidere og gjort dem til medeiere og aksjonærer på gunstige betingelser. Dette hadde han gjort for å sikre firmaets drift mot feilaktige disposisjoner fra sin unge enearving Ragnhild Selmer og hennes mann Carl Krafft. Familien hadde imidlertid fortsatt en sikker styringsrett gjennom nevøen Lorentz Selmer som var tildelt en betydelig aksjepost og gjennom vedtektene utnevnt som administrerende direktør så å si på livstid. Lorenzt Selmer ble tidlig klar over at firmaet måtte moderniseres både teknisk og administrativt, og hadde i den forbindelse Samling for nyansatte i Skanska Det ble arrangert to samlinger på Rud i april for til sammen ca. 60 unge nyansatte i Skanska. ES sine fagområder ble grundig omtalt og etterpå var det omvisning på verksted og lager. Lunsj på Rud ble etterfulgt av anleggsbesøk til Dronning Eufemias gate og Midgardsormen på Bekkelaget hvor vi har omfattende arbeider i gang. Arrangementet er et ledd i den interne markedsføringen i Skanska, å bruke mest av mulig egne ressurser. Vi håper dagen ga mye nyttig informasjon til de som møtte opp. engasjert lederen for Administrativ Forskningsfond (Solstrand kursene) Rolf Jangård som konsulent. Dette hadde skapt ennå en skillelinje: for eller imot psykologen Rolf Jangård som gikk inn for store endringer i Ing. F. Selmers organisasjon. Han hadde blant annet foreslått Lorentz Selmer å trekke overingeniør Lars Hellandsjø inn til hovedkontoret som teknisk direktør. Jeg ble selvsagt ikke klar over alle disse frontene de første dagene på min nye arbeidsplass, og heller ikke alle de problemene som dette skapte innad i Selmer organisasjonen, men jeg fikk umiddelbart inntrykk av mye uro, og at det var mye snakk i korridorene som jeg ikke hadde ventet eller var forberedt på. Etter å ha deltatt i organisasjonsutviklingsmøter på Hotell Klækken, Jevnaker, og Park Hotell i Sandefjord, sto det imidlertid klart for meg at jobben ville bli mye vanskeligere enn jeg hadde regnet med, og at en av betingelsene for å lykkes måtte være å frigjøre Entreprenørservice og meg selv mest mulig fra Ing. F. Selmers organisasjon. Jeg meddelte dette til både Lorentz Selmer og Lasse Hellandsjø, og allerede den 16. januar la jeg fram et omfattende PM til styret om hvordan jeg tolket samarbeidsavtalen mellom eierfirmaene og hvilke konsekvenser jeg mente det burde ha for det nye firmaets strategi og organisasjon. Det gikk likevel flere måneder før vi fikk fatt på egnede kontorer og kunne flytte fra Hausmanns gate 34. Men jeg fikk nissen med på lasset. Selv om jeg etter hvert fikk opparbeidet et positivt samarbeide både med overingeniør Riege og resten av styret, så forble Selmers organisasjon i alle år et tveegget sverd, for eller imot Entreprenørservice og samarbeid med svenskene! Min strategi til å motvirke dette, var å la motsetningene bli offentlig kjent, således at dette kunne snus til en fordel for Entreprenørservice som lettere kunne oppnå en nøytral stilling i bransjen, en forutsetning for å kunne slå igjennom i markedet blant Selmers mange konkurrenter. Uenigheten i det norske eierselskapet kom derfor til å bidra til og sikre både firma Entreprenørservice og meg personlig en mer solid posisjon. Tross skuffelser og uventede problemer trivdes jeg i min nye jobb, og firmaet vokste fort til å bli landets største spesialfirma innenfor de vedtatte arbeidsområder. Arne Wabakken Småkraftmesse Boreavdelingen deltok på småkraftmesse i Ålesund i mars. ES sin stand var bemannet med Harald Solheim og Frode Tryti Olsen og vakte stor interesse blant publikum som hadde mange spørsmål. Mange prosjekter er foreløpig på planleggingsstadiet, så en økning av antall boreoppdrag i forbindelse med småkraftverk kan forventes. Fundamenteringsavdelingen TIEDEMANNSPARKEN Sted: Ensjø, Oslo Oppdragsgiver: Oslo Vei AS Tid: Kontraktssum: 1,4 mill Anleggsleder: Harald Olsen Del av tidligere industriområde bygges om til boliger pluss opparbeidelse av en park. Fabrikkpipa til gamle Tiedemanns Tobakkfabrikk blir stående igjen som et symbol på tidligere tider. Området vil i fremtiden huse langt flere myke trafikkanter og dette er det tatt hensyn til. Parallelt med Lillebergveien går en gangvei. I dag må fotgjengere krysse Grenseveien for å fortsette på gangveien på den andre siden. Her skal det settes opp en gangbro, og i den anledning fikk ES i oppdrag å bore og satte stag, ca. 500 m. Lengde til fjell varierte mellom m. Fagarbeidere: Brede Lunden og Fredrik Welde. PROFILBYGGET Sted: Fornebu, Oslo Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Harald Amble Profilbygget, et helt nytt bygg, skal markere inngangen til IT Fornebu Eiendom. ES boret 52 fôringsrør for rørspuntvegg fordelt på 52 punkter og avstivet med 5 stag. Det ble funnet en god løsning på rørspunten tilpasset stedlige forhold. En vellykket samarbeidsjobb, hyggelige og flinke folk. Fagarbeidere: Dag Morten Haugli, Toni Chabo og Van Tiec Nguyen. KIRKEVEIEN 71 Sted: Haslum, Bærum Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS Tid.: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Lars Randem Ombygging av næringsbygg til leiligheter. Deler av påbygg måtte settes på stålkjernepeler fordi dybden til fjell var så stor. I alt ble det boret og satt 250 m stålkjernepeler. Fagarbeidere: Tom Runar Hanes, Anders Amundsson, Runar Hanes og Lars Erik Borg. GULSKOGEN VEST Sted: Drammen Oppdragsgiver: Block Watne AS Tid: Kontraktssum: 3,2 mill. kr (1. etappe) Anleggsleder: Gunnar Salbu Dette er et boligprosjekt som vil gå over flere etapper. I første etappe utførte ES pelearbeider for fire eneboliger pluss spunting av en 120 m lang grøft. Grunnen besto av meget bløt leire og dybde til fjell var mellom 6 og 25 m. Fagarbeider så langt har vært: Thomas og Roger Hansen. DRAMMENSVEIEN 131 Sted: Skøyen, Oslo Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 7,8 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon/ Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Amble Omfattende spuntarbeider utføres ved Drammensveien 131, Oslo. 3 Ridehuset, som stod på tomta tidligere, er revet. ES skal spunte rundt hele tomta, ca m 2 spunt pluss inn- Stagarbeider ved Tiedemannsparken, Oslo. 14 posten posten 15

9 NYE OPPDRAG vendig avstivning av en vegg. Deretter skal det bores og settes 120 stålkjernepeler, samlet lengde m. Det er for tiden en hektisk periode for avdelingen som mangler folk, og det måtte derfor leies inn ekstra rigg med mannskap pluss noen sveisere til arbeidene med spunt og stålkjerne pelene. Fra ES har Bjørn Westberg fungert som bas. DAM HUNDERFOSS Sted: Fåberg Oppdragsgiver: Spännarmering Norge AS Tid: Kontraktssum: kr Bas: Runar Hanes ning av utstyr. Vanligvis er det liten vannføring i Glomma om sommeren, men på grunn av mye nedbør var det relativt mye vann i elva ved oppstart. Det gir ekstra utfordringer. Arbeidene bør være ferdig innen fristen, for i vintermånedene er elven normalt islagt. Fagarbeidere: Ørjan og Tor Håvard Ausland til å begynne med, forsterket med en mann til senere. LILLESTRØM SPOR 13 Sted: Lillestrøm Oppdragsgiver: Veidekke AS Tid: Kontraktssum: 1,6 mill. kr Anleggsleder: Lars Randem Stabilisering av massiv dam, 90 m lang. Oppdraget for ES var å bore for stagforankring, et samarbeidsprosjekt mellom bore- og fundamenteringsavdelingen. Boreavdelingen utførte arbeidene i betong, mens fundamenteringsavdelingen utførte arbeidene i fjell. Totalt 16 hull à 25 m, dimensjon 141 mm. Fagarbeidere fra fundamenteringsavdelingen: Runar Hanes og Lars Erik Borg LØVENSKIOLDSGATE 2 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Veidekke Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: kr Bygningen hadde setningsskader og disse måtte stoppes før rehabiliteringsarbeider kunne igangsettes. Boret 15 RD-peler, 140x10 mm, innvendig. Fagarbeidere: Ørjan Ausland, Anders Amundsson, Brede Lunden og Fredrik Welde. JESSHEIM IS- OG FLERBRUKSHALL Sted: Gyssestadmarka, Jessheim Oppdragsgiver: Ø.M. Fjeld AS Tid: Kontraktssum: 6,3 mill. kr Anleggsleder: Lars Randem Stort idrettsanlegg utvides med ny hall. ES boret RD peler og stålkjerner, totalt ca m. Avstand til fjell var ca. 30 m, sand i toppen, nesten bare å Dam Hunderfossen, samarbeidsprosjekt mellom bore- og fundamenteringsavdelingen. spyle ned til fjell. Boringen gikk stort sett greit. Litt utsatt for overvann i den regnfulle sommeren. Problemet løst ved å lede vannet til en bekk i nærheten. Fagarbeidere: Dag Morten og Jan Rune Haugli, Toni Chabo og Morten Kristensen. SVEN OFTEDALSVEI 10 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Sven Oftedalsvei 10 AS Tid: Kontraktssum: 3,8 mill. kr Anleggsleder: Harald Amble Disse lokalene ble tidligere benyttet av Norsk Medisinaldepot. Bygningen, som ble oppført i 1974, består av lager- og kontorlokaler og skal rehabiliteres fullstendig for å bli et mer tidsriktig bygg og dermed tilpasse seg dagens behov i leiemarkedet. Det kommer til å bli det største lagerbygget i Oslo og vil være ferdigstilt i første kvartal ES skal bore 50 stålkjernepeler, totalt 1200 m. Noen av pelene blir satt i et tilbygg til eksisterende bygg, og noen settes i et automatlager med takhøyde 20 m og kun 4-6 m til fjell. Områdene var planert og klare da ES ankom, de forskjellige etappene i arbeidene kunne utføres uten forstyrrelser og avbrudd. Det gav arbeidene god og effektiv fremdrift. Følgende fagarbeidere har medvirket så langt: Brede Lunden, Fredrik Welde, Jan Rune Haugli og Morten Kristensen. GULLI BRU Sted: Kongsvinger Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 19 mill. kr Anleggsleder: Lars Randem Det skal bygges ny firefelts vei mellom Kløfta og Kongsvinger og Gulli bru er en del av den nye veien. Broen, som skal gå over Glomma, bygges i betong etter den såkalte fremskyvningsmetoden, ferdigstøpte elementer à 20 m skyves frem over brofundamentene inntil broen har nådd elvebredden på den andre siden. Broen vil bli 741 m lang og er beregnet ferdig i november ES skal bore ned ca. 70 stålrør, Ø 711 x 10 mm, fra flåte på vanndybde 10 m. Elvebunnen består av 3 12 m løsmasser. Rørene bores 1,5 m inn i fjell. Boremetoden som benyttes kalles RC-boring (reversible circulation) og krever en del tilpas- Spor 13 skal forlenges med ca. 600 m for å forbedre trafikkavviklingen. Ny jernebanebru skal bygges og ES sin del av jobben var å spunte for brokarene, i alt tre vegger, en hovedvegg pluss to avlastningsvegger på hver side av hovedveggen. Spunten ble senere stagforankret. Helgen august var det 36 timers stans i togtrafikken på Kongsvingerbanen,da skulle spunten i bakken. Både ABIriggen og en Junttan pelemaskin var i sving. Arbeidene pågikk hele døgnet og skapte mye støy og beboerne i området ble derfor tilbudt hotellopphold. Kun noen få takket ja. Det ble helgejobbing for Thomas Hansen, Emil Jonsson, Ørjan Gøransson og Jimmi Alriksson pluss en innleid gravemaskin m/fører. Stagarbeidene uka etter ble utført av Tom Runar Hanes og Lars Erik Borg. Boreavdelingen SKI STASJON Sted: Oppgård kommune Oppdragsgiver: Jernbaneverkets Fellestjenester Tid: Kontraktssum: ca. 4 mill. kr Prosjektleder: Frode Tryti Olsen Anleggsleder: Harald Solheim Opprinnelig omfattet oppdraget bare stasjonsområdet i Ski, men ble utvidet til jernbanestrekingen Oslo Ski, ca. 3-4 mill lang. ES utfører geotekniske grunnundersøkelser i løsmasser og 3 m ned i fjell. Avstanden mellom bore hullene varierer. Ved Mosseveien er det bare 5 m mellom hvert borehull, i tettbebyggelse mellom 5 og 10 m, mens på øvrige områder kan det blir mellom 10 og 20 m. Prøver av jord og leire blir tatt opp og sendt til analyse hos NGI. Boringen krever mye databehandling, massenes konsistens registreres fortløpende. Boreoperatørene er opplært til å kunne gjøre kabelpåvisninger og via GPS-målinger setter de ut borepunktene. Fagarbeidere så langt har vært Magnus Flåen, Vegard Haugen, Frode Andersen, Bernt Knutsen, Preben Haugland og Håkon Skare Ettestad. SKAGERAK 4 Sted: Kjeksebekk, Vennesla Oppdragsgiver: Statnett SF Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Måleing.: Jan Martin Rømo Anleggsleder: Harald Solheim/ Sigbjørn Seland Prosjektet omfatter ny kabeltrasé mellom Kristiansand transformatorstasjon og Ålefjærfjorden i Danmark, den fjerde strømkabelen mellom Norge og Danmark. Kabelen skal forbedre forsyningssikkerheten og vil overføre 700 mega watt. Kabelen vil bli 240 km lang, 140 av disse legges på 3 Rørpressing i løsmasser under jernbane og vei, lengde 82 m, diameter 400 mm. Spunting for brokar ifm ny jernbanebru på Lillestrøm. 16 posten posten 17

10 NYE OPPDRAG havbunnen. Totalt skal det investeres 3 milliarder kr, beløpet fordeles mellom Norge Danmark, og prosjektet er beregnet ferdig i slutten av For ES er dette et omfattende prosjekt og involverer forskjellige boremetoder. Først skal det bores 5 hull på hver side av Otra for å kartlegge grunnforholdene. Det letes etter fjell, det best egnede stedet for kryssing av Otra. Planen er å løsmassebore ett 160 m langt hull under Otra, men det er altså usikkert hvor dette lar seg gjøre. Videre skal det løsmassebores ett 70 m langt hull under jernbanen, diameter 400 mm. Deretter skal det sjaktbores en 160 m lang sjakt, diameter 380 eller 440 mm. Til sist et styrt hull i fjell, såkalt bananboring, 230 m langt, diameter 380 eller 440 mm. Det meste av arbeidene startet etter sommerferien. Den nye styrehammeren er tenkt brukt på denne jobben, som etter en del testboring ser ut til å fungere bra. I oppstartsfasen jobbet Preben Haugland og Bernt Knutsen på dette prosjektet, senere vil boreoperatørene Svenn Erik Solheim og Tor Arild Skogheim bli tilknyttet prosjektet. KOLSDALEN LUMBERKRYSSET Sted: Kristiansand Oppdragsgiver: Repstad Anlegg AS Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Dette var en komplisert jobb og det var nødvendig å få hjelp fra en finsk samarbeidspartner til deler av arbeidene. De regnes som spesialister på boring med store fôringsrør gjennom steinfyllinger og andre vanskelige masser. I dette tilfelle skulle det bores horisontalt under en vei og gjennom en steinfylling med 711 mm stålrør, røret skulle stå igjen i hullet. Finnene hadde egnet utstyr og jobbet raskt og effektivt. Deretter boret ES selv en 40 m lang sjakt inne i en tunnel, diameter 680 mm, helning 2-3 %. Sjakten skal benyttes til å lede bort vann. Arbeidene er i forbindelse med ny fylkesvei 456. Mannskap var: Bernt Knutsen, Preben Haugland og Sigbjørn Seland. Anleggsleder Sigbjørn Seland 25 m inn i borehullet ved Mygland kraftverk. Hullet har en diameter på 1,8 m. VEMORK KRAFTSTASJON Sted: Rjukan Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Lasse Samskott Vemork kraftstasjon ligger i Rjukan. Den ble bygd av Norsk Hydro og sto ferdig i Kraftstasjonen er særlig kjent for sabotasjeaksjonen mot tyskernes produksjon av tungtvann under 2. verdenskrig, en aksjon som er filmatisert to ganger. I dag er deler av kraftstasjonen industrimuseum. ES boret 3 hull langs trykksjakten. Boringen foregikk oppover, ca. 45. Hullene ble vanntapsmålt, deretter ble det satt inn og støpt fast poretrykksmålere i alle hullene. Trykksjakten skal tappes ned og man er da redd for å få et utvendig vanntrykk på stålforingen i sjakten slik at den klapper sammen. Sjakten har stor høydeforskjell, ca. 600 m. Fagarbeidere på denne jobben: Lasse og Tor Arne Samskott. ES utførte tilsvarende arbeid ved Såheim kraftverk i 2011, og flere oppdrag av denne typen er ventet. MYGLAND KRAFTVERK Sted: Kvinesdal Oppdragsgiver: Tinfos Småkraft A/S Tid: Kontraktssum: 3,2 mill. kr Prosjektleder: Frode Tryti Olsen Anleggsleder: Harald Solheim/Sigbjørn Seland Dette er et nytt kraftverk. Planen går ut på å etablere en inntaksdam med en 1000 lang vannvei ned til selve kraftverket. De 260 første meterne av vannveien skal bores i fjell, mens de resterende skal legges i en nedgravd rørgate. ES utførte borearbeidene, hullet ble 244 m langt, diameter 1,8 m. Rigging og boring av pilothull ble utført i løpet av 2 uker, betegnes som meget godt utført arbeid. Pilothullet var styrt i høyden og hadde en diameter på 280 mm. For å få frem utstyret til boregropen måtte det lages en vei over elven. I løpet av sommeren steg vannstanden i området rundt boregropen, den midlertidige veien reduserte naturlig vannføring. De prøvde først med pumper, men det var ikke tilstrekkelig. Da vannstanden var 5 cm fra kanten på gropa var det ingen annen utvei enn å fjerne veien. Ny vei må etableres når utstyret skal transporteres bort. Fagarbeidere: Magne Eikeland, Knut Ivar Flage og Geir Langen ÅMOT KRAFTVERK Sted: Luksefjell, Skien kommune Oppdragsgiver: Løvenskiold Fossum Kraft AS Tid: Kontraktssum: 4,2 mill. kr. Prosjektleder: Torleiv Johannessen Anleggsleder: Harald Solheim Nytt minikraftverk skal bygges. ES boret et 400 m langt hull, diameter 1060 mm, fall 8-12 %. Boreplassen ligger øde til, men tilgjengelig via en skogs- bilvei. Når arbeidene er ferdig skal det lages en dam ved boreplassen. Hullet kommer ut i en skogkledd fjellside. Derfra skal vannet føres i en rørgate gjennom skog og myr ned til kraftverket. Mannskap på dette prosjektet: Jan Gunvaldjord, Geir Langen, Per Valvik og Jon Petter Stangnes. SCHWEIGAARDSGATE 21/23 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Boret gjennom leire og løsmasse fra tomta og ut under gata til en kum. Boret med 411 mm fôringsrør, 3 hull à 15 m. Innleid mannskap og rigg. HUNDERFOSSEN Sted: Fåberg Oppdragsgiver Spännarmering Norge Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Lasse Samskott Et samarbeidsprosjekt mellom bore- og fundamenteringsavdelingen. Forsterkning av dam med 16 forspente stag. Boreavdelingen boret gjennom betong og ned til fjell. Så overtok fundamenteringsavdelingen. I tillegg til Lasse Samskott ble det leid inn en hjelpemann. KVILLDAL KRAFTVERK Sted: Suldal kommune Oppdragsgiver: B & G Suldal AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Lasse Samskott Kvilldal kraftverk er en del av Ulla- Førrevassdragene i Suldal kommune, Rogaland. Kraftverket er fra 1986 og Norges største vannkraftverk målt i effekt. Arbeidene ES utførte er av samme type og formål som de som ble gjort ved Vemork kraftstasjon. Det ble boret 4 hull, 2 à 50 m, et à 58 m og et à 78 m. Avdelingen er inne i en hektisk periode, alle mann i arbeid, så her måtte det leies inn en ekstern fagarbeider. FRØYSTUL KRAFTVERK Sted: Rjukan Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 1,5 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Anleggsleder: Harald Solheim Utvidelse av eksisterende kraftverk. ES boret to parallelle skråsjakter. Sto ute og boret ned i en gammel sjakt, boret så videre ned i en nyetablert sjakt. Pilothullene var ca. 70 m, opprømming 30 m, diameter 3,1 m. Borekronen måtte senkes ned igjen for demontering. Boreoperatører på prosjektet: Svenn Erik Solheim, Tor Arild Skogheim, Per Valvik og Knut Magne Olsen. TRESFJORDBRUA Sted: Vestnes kommune i nærheten av Molde Oppdragsgiver: Statens vegvesen Tid: Kontraktssum: 3 mill. kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Ottar Samskott Ny bro fra Remmen til Vikebukt. Broens lengde vil bli 1290 m, 13,5 m bred hvorav 9 m er avsatt til kjørebane og 3 m til gang- og sykkelvei. Ferdigstillelsen er beregnet til sommeren For fundamentering av den nye broen var det nødvendig med utvidede grunnundersøkelser. ES fikk i oppdrag å kjernebore i løsmasser 3 hull à 20 m. Boringen foregikk fra flåte. Boremetoden kalles HQ Trippel Tube og er ny for ES. Metoden er utviklet i USA og beregnet for boring i dårlig fjell og løsmasser. Mud tilsettes spylevannet for å smøre og stabilisere for maksimalt kjerne opptak. Fagarbeidere på prosjektet: Roar Lundsbakken, Tor Arne Samskott pluss en innleid. Boreplassen ved Frøystul kraftverk, ikke langt fra Møsvatn. Tor Arild Solheim og boreriggen Rhino posten posten 19

11 NYE OPPDRAG Bergnabber ved Heimanåsen, før, under og etter at skade er utbedret av ES. RV 23 DAGSLET LINNES Sted: Kvernbakken, Lier Oppdragsgiver: Sweco Norge AS Tid: Kontraktssum: 1,2 mill. kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Lasse Samskott Dagslet Linnes, en strekning som går mellom Lier og Røyken kommune, er første utbygningsetappe for RV 23 Dagslet E18. Strekningen som er totalt på 4 km oppfyller ikke dagens krav til riksvei og påfører beboerne i området både miljø- og trafikksikkerhetsmessige problemer. Den nye veien vil få 4 felt. For å kartlegge geologien i forbindelse med ny veitunnel ble ES engasjert for å bore 3 kjerneborehull, det lengste 200 m langt. Fagarbeidere: Roar Lundsbakken og Tor Arne Samskott. ELDREVATN KRAFTVERK Sted: Lærdal Oppdragsgiver: Veidekke Entreprenør AS, Sogn og Fjordane Tid: Kontraktssum: 8 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Sigmund Eide Dette er et helt nytt kraftverk som vil få en årlig energiproduksjon på ca. 22 GWh, strøm til å forsyne 1000 husstander. Boreplassen ligger i enden av Hemsedalsfjellet 1300 moh, og kraftverket vil benytte tilsiget i et allerede regulert område i høyfjellet. Det skal bores to hull, ett à 50 m og ett à 380 m. Det korteste hullet vil bli boret før snøen kommer, mens det lengste må vente til snøsmeltingen er over neste vår. Det korte hullet er ett flatt hull og skal delvis fôres med rør. Fagarbeidere: Sigmund Eide, Reinhard Miglavs og Tommy Jondal. Rehabiliteringsavdelingen RJUKANSTRENGEN Sted: Rjukan Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontrakssum: 2 mill. kr Prosjektleder: Knut Thorsheim / David Brown Bas: Morten Øverbø Rjukanstrengen består av 5 kraftverk. I utgangspunktet var dette en stor jobb som gikk ut på å rehabilitere ledervegger, sugerør og dammer ved flere av kraftverkene, men arbeidene har blitt redusert etter hvert. På grunn av nedtapping av vann kan arbeidene kun utføres om sommeren. Sommeren 2012 har følgende fagarbeider vært involvert: Ole Kristian Nilsen, Petter Halvorsen, Tommy Bjørkman, Kristian Landevik og Miroslaw Gryczkowski. De har utført vannmeisling, ultrahøytrykks vasking og tørrsprøyting av betong. MAUSUND BRU Sted: Frøya kommune Oppdragsgiver: Statens vegvesen Tid: Kontraktssum: 7,5 mill. kr Prosjektleder: Knut Thorsheim Bas: Nils Olav Grandalen Mausund bru er ca. 150 m lang m 2 skal rehabiliteres, katodisk beskyttelse skal monteres og overflaten skal behandles. Brua ligger i havgapet og været er en utfordring. Offentlig transport er også problematisk til tider da fergeavgangene er få. I en hel måned var den eneste fergen innstilt på grunn av reparasjon. Privat transport av mannskap og utstyrt er nødvendig i perioder. Arbeidsordningen er 14/14, dvs. 14 dager jobb, 14 dager fri. Hjemreisene er tidkrevende. Først 40 min. med ferge til Dyrvik på nord/vest siden av Frøya så 3 timer med bil til Værnes. 6 fagarbeidere jobber på prosjektet: Tomas Stoltz, Rolandas Samuolis, Artur Jawor, Marek Sowizdzal, Ivar Solberg og Nils Olav Grandalen. HEIMANÅSEN BT2 Sted: Slemmestad Oppdragsgiver: Bermingrud Entreprenør BVT Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: David Brown Ved et nytt terrasseboligprosjekt oppsto skjemmende, mørke flekker på flere bergnabber dekket med sprøytebetong. Flekkene oppsto på grunn av reaksjon mellom lekkasjevann og alunskifer. Rehabiliteringsavdelingen ble kontaktet for å utbedre skadene. En membran (Masterseal) ble sprøytet på sprøytebetongen. Da membranen var herdet ble det sprøytet et nytt lag med mørtel. Prosjektleder vil påpeke det gode samarbeidet mellom oppdragsgiver og fagarbeiderne, som besto av Tommy Björkman, Ivar Solberg og Christian Landevik. ROSENBERG UTRUSTNINGSKAI Sted: Buøy, Stavanger Oppdragsgiver: Rosenberg Verft, Bergen Group Tid: Kontraktssum: 8 mill. kr Prosjektleder: Knut Thorsheim Bas: Morten Øverbø Oppdraget omfatter reparasjon og meisling av skader underside kai, i tillegg skal det monteres m 2 katodisk beskyttelse. Bygging av arbeidsplattform under vann var en stor utfordring, særlig ved høy vannstand. Det er 1½ m klaring mellom vann overflaten og underside kai. De står i vann og jobber. Arbeidsantrekket er tørrdrakter med ull undertøy under. Lys blir montert ved behov. Ved dårlig vær kan de ikke jobbe, da må de vente inntil bedre vær. De har vært forskånet for det verste hittil, bare noen få dager har gått tapt. Kaien, som er i bruk, har noen få anløp i uka, da må de avbryte arbeidene. Eier av kai varsler anløp i god tid. Fagarbeiderne er innkvartert på verftets egen brakkerigg med kokkelag. Det jobbes i to lag, 14 dager på og 14 dager av. Fagarbeidere: Miroslaw Gryczkowski, Stanislovas Klapatauskas, Ole Kristian Nilsen, Halvor Solberg, Richard Johansson og Christian Landevik. DIVERSE INJEKSJONSARBEIDER Sted: Diverse steder Oppdragsgiver: Flere Tid: Fortløpende Prosjektleder: David Brown Injeksjonsarbeider på Gardermoen for Skanska pågår fortsatt. Injeksjonsarbeider pågår også i Schweigårdsgate, Oslo, for Skanska. Det injiseres i kjelleren til et kontorbygg som er under oppføring. Avdelingen har igjen vært i Danmark for injeksjon i en privat, nyoppført enebolig eiet av et profilert par i Danmark, Michael og Marie Valstorp. Boligen hadde vanninnsig i kjeller. Injeksjonsspesialistene injiserte rundt hele bygningen fra utsiden. Etter 3 ukers arbeid ble oppdraget fullført med et godt resultat. Konsulenten syntes det var bra at det fortsatt finnes selskaper som satser på kjemisk injeksjon, for det finnes nemlig ikke i Danmark. Sprøytebetongavdelingen KVERNEVIK AVLØPSRENSEANLEGG Sted: Bergen Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 12 mill. kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde / Jan Erik Hetlebakke Oppgradering av eksisterende avløpsrenseanlegg fordi EU har skjerpet kravene til utslipp. Anlegget ble tatt i bruk i 1979 og tar imot avsløpsvann fra hele Åsane. Det skal bl.a. lages en ny tunnel for å lede vannet inn renseanlegget. Anleggstid totalt er beregnet til 2 ½ år. Når anlegget er ferdig vil det bli tatt ut ca. et billass med slam om dagen. Slammet vil bli kjørt til et biogassanlegg. ES utfører betongsprøyting av adkomsttunnel pluss en hall, totalt ca m 3. Fagarbeidere: Anders Olsson og Pontus Lindholm. SANDSFJORDBRUA Sted: Suldal Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Tid: Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke/ Karl Erik Lunde Ny bro skal bygges, den vil bli 580 m lang. Prosjektet omfatter også tilknytningsveier til broen, ca. 5 km. Terrenget er bratt og ulendt og veien vil få 5 tunneler, til sammen m. Prisen er stipulert til 437 mill. kr. Ca. 600 kjøretøy vil passere broen pr. døgn. Broen vil ikke bli bompengefinansiert. ES er innleid i oppstarten for å avhjelpe oppdragsgiver inntil deres eget utstyr blir ledig. Besiktigelse av arbeidene ved Rosenberg Utrustningskai. 20 posten posten 21

12 Vei- og anleggmesse på Hellerudsletta mai ble det arrangert en stor veiog anleggsmesse på Hellerudsletta hvor ES stilte med egen stand. Messen, som betegnes som stor og arrangeres annet hvert år, hadde totalt besøkende i år, noe som er ny rekord. Flere av utstillerne melder om inngåelse av gode kontrakter under messen. For ES sin del ble ingen kontrakter inngått, men mange vitelystne stakk innom standen. Som blikkfang var den 12 tonns tunge sjaktborekronen vår, diameter 3,1 m, plassert på standen, nymalt i hvitt, svart og gull. Hva gjorde vi med den? Det virket som om mange ikke vet hva vi driver med både blant de besøkende og blant andre ustillere, bl.a. en del entreprenører. Et par journalister ble til og med interessert i å lage en reportasje fra et av våre anlegg, nemlig Frøystul i nærheten av Rjukan. Alle besøkende ble tilbudt brosjyrer, skiholdere, T-skjorter, kaffe og en samtale med de som til enhver tid hadde vakt på standen. Anleggsleder Harald Solheim fra boreavdelingen sto for opp- og nedrigging av standen. Han er spesielt opptatt av å vise frem ES sine fagområder. Ideelt sett ønsket han seg større oppslutning internt, det var bare boreavdelingen og rehabiliteringsavdelingen som var synlige. Det var god anledning til å vise flere av våre maskiner og presentere nye løsninger og metoder. Men det meste av maskinparken var i produksjon, og med den høye aktiviteten som er i selskapet er det dessverre lite tjenlig å parkere maskiner på en messe. Det regnet en del i løpet av disse dagene. Parkering ute på et gjennombløtt jorde bød på problemer. Traktor måtte trå hjelpende til for at enkelte skulle komme seg opp på fast grunn igjen. Det medførte også at en del biler måtte rett i vaskehallen. Men ellers forløp messedagene uten problemer for ES. til 5 spørsmål i Servicen Vi har satt i gang utsendelse av sikkerhetsbrev om hendelser og observasjoner som kan være en sikkerhets-, helse- eller miljø risiko. Hittil er det sendt ut 4 brev om forskjellige forhold. Roger Sandberg Sprøytebetongavd. Magnus Flåen Boreavd. Nils Olav Grandalen Rehabiliteringsavd. Bjørnar Hansen Verkstedet Bjørn Halvor Solvang Fundamenteringsavd. Hva synes du om måten dette blir kommunisert på? En bra ordning, greit å få en påminnelse. Synes det er helt greit. Greit nok. Fint, da ser vi jo hva vi bør tenke på. Greit, får vite hva som skjer. Et brev er noe håndfast, men det er viktig at det gjelder forhold vi faktisk bør lære av. Leser du brevene? Ja, jeg leser brevene, men jeg biter meg ikke helt merke i innholdet hvis det ikke angår mitt arbeidsområde. Ja, jeg kikker igjennom dem. Ja, jeg gjør stort sett det. Ja, jeg leser alt jeg får fra firmaet. Jeg leser alt som kommer. Ønsker å være engasjert og lære av det som skjer, følge med. Finner du innholdet interessant? Ja, det gjør jeg. Det er lurt å minne oss på saker og ting. Vet mye av det fra før, men nyttig med en ny gjennomgang, det er fort gjort å glemme. Husker ikke helt, bare delvis. Ikke direkte interessant, men informasjon er viktig så hendelser ikke gjentar seg. Ja, det er interessant til en hvis grad. Det er opplysende, får med meg hva som skjer i bedriften. Ja, det gjør jeg. Har godt av en påminnelse om at ting kan skje. Har du tro på at dette øker fokus på sikkerheten? F.eks. brevet om vinkelsliper. Tror nok jeg tenker over det neste gang jeg skal bruke den. Vet ikke! Kanskje informasjonen ligger bak i hodet, alle vet jo hva som er farlig og ikke og kan velge ut fra det. Viktig å tenke gjennom ting før man gjør noe. Ja, vil påstå det, alt hjelper. Gjør man ingenting vil det i hvert fall ikke hjelpe. Så lenge folk leser brevene bør det legge seg litt i bakhodet. Tenker over forhold som blir beskrevet. Folk må bli flinkere til å bedømme utstyr selv, er det OK eller skal det repareres/ skrotes. Ikke ta sjanser særlig ved små arbeidsoperasjoner. Det koster lite å bruke sunn fornuft. Har troen på at det vil øke fokus på sikkerheten. At vi blir minnet på ting er fint, men det må ikke overdrives og omfatte bagateller. Har du et forslag til annen utforming eller en annen måte å kommunisere dette ut til de ansatte? Nei, ikke akkurat nå. I min avdeling kommuniseres slike ting bra. Vi er med på SJA, sikkerhetsmøter, og mye blir tatt opp der. Synes ES har stor fokus på sikkerhet. Skriver mange RUH er, men føler at de ikke alltid blir tatt alvorlig. Lett å miste troen på systemet da. Får vi en SMS åpner vi den med en gang. Får vi et brev kan det bli lagt til side uåpnet. E-post er mer aktuelt enn brev i posten, da blir miljøet også spart. SMS melding er bedre, de blir garantert lest. Meldinger åpnes med en gang, brev kan bli lagt til side. Alle har telefon. SMS melding hadde vært OK, også e-post, alle har fått e-post adresse nå. Har aktivert firma e-posten, den fungerer ypperlig. Bruk den om mulig. 22 posten posten 23

13 HMS Skader og hendelser RUH rapporter Informasjonsfolder Det har dessverre vært noen skader og hendelser i ES i løpet av våren og sommeren. De mest alvorlige har vært i forbindelse med løfteoperasjoner, og vi må ha mer fokus på anhuking og løfteaktiviteter fremover. Skader På prosjekt Midgardsormen i Oslo fikk en mann brudd i foten da de skulle buksere et sveiseapparat ut av en container. En øyebolt som løftekjettingen var festet til røk av og apparatet, som ble løftet med en teleskoptruck, falt mot bakken. Mannen som ble skadet gikk ved siden av skled, falt og fikk apparatet over foten. Mannen ble kjørt til legevakt for behandling der det ble konstatert to brudd i foten. Han er fortsatt sykemeldt. På prosjekt Konfekten i Oslo var en sjåfør fra et transportfirma, som hadde oppdrag for oss, uheldig og brakk benet under lossing av stålkjerne peler. Uhellet skjedde da pelene skulle losses fra bil. Tre peler som løftet besto av ble løftet i den ene enden for å få tredd stroppen under. Kjettingen var snaret, men snaren var ikke strammet til så når løftet startet dro snaren seg til og det oppsto et rykk i kjettingen. Sjåføren som holdt i kjettingen for styre lasten skvatt og datt bakover. Den ene foten hang fast under pelene og ble skadet i fallet. Sjåføren ble kjørt til legevakten for behandling, der det ble funnet brudd i fotbladet/vristen. Hun ble sykemeldt, men er nå tilbake på jobb. Hendelser På prosjekt Dronning Eufemiasgate i Oslo hadde vi en hendelse der en spuntnål løsnet fra vibroklemma og falt ned. Hendelsen skjedde under trekking av spunt med ICE vibro og Link Belt kran. Da spuntnåla var trukket klar av veggen og skulle legges ned, åpnes klemma og spuntnåla henger da i en kjetting som er festet til vibroen og huket i spunten. Sikringskjettingen var festet til vibroklemma med en sjakkel. Sjakkelen hadde bolt med mutter som var sikret med en splint. På grunn av vibrasjonen røk splinten og mutteren skrudde seg ut. Bolten falt ut av øyet, kjettingen løsnet og spuntnåla falt ned. Kranføreren merket hva som skjedde og fikk svingt krana over så nåla som falt la seg fint i laget med de andre nålene. Det sto folk i nærheten, men heldigvis ble ingen truffet. Takket være en våken og erfaren kranfører gikk det bra. Sjakkelen og sikringskjettingen på vibroen er nå byttet ut. Det er satt på to stk kjettinger med T-lås på samme måte som på ABI vibroen. Den ene enden på kjettingene er låst fast med låseplater som er skrudd fast på klemma. Den andre enden skal festes i en adapterplate med to hull. Kjettingen og T-låsen tres igjennom et hull i spuntnåla og låses med T-låsen i adapterplata. Olav Gjerskvål KS/HMS rådgiver Det er kommet inn 110 RUH rapporter hittil i år. 12 av rapportene melder om dårlig arbeidsmiljø i tunneler, røyk, støv og dårlig luft. Dette er et stadig problem, spesielt med betongsprøyting som forgår på stuff og hvor ventilasjonsanlegg ikke er på plass. 8 av rapportene omhandler mangel på personlig verneutstyr. Det er i den forbindelse grunn til å minne om påbud om bruk av briller og hansker. Briller og hansker skal brukes på alle prosjekter, og det er laget en folder hvor man finner informasjon om de forskjellige hanske- og brilletypene. 7 rapporter melder om feil på maskiner og utstyr, og 6 om utslipp til ytre miljø, oljesøl, forurensing av luft og vann. Tabellen under viser de mest inntrufne hendelser. Det er som kjent innført påbud om øyevern og hansker i Entreprenørservice, og i den forbindelse er det laget en informasjonsfolder om forskjellige hanske- og brilletyper. Folderen er ment som en veileder og beskriver generelle typer. Ved aktiviteter der det kreves andre typer vern som visir, ventilert pustemaske og lignende skal dette brukes. Generelt påbud om bruk av øyevern og hansker Årsmøte i ESklubben Årsmøte i ESklubben ble avhold i mars i år. Av totalt 60 medlemmer var det bare 6 som møtte. Tidspunktet, en tirsdag kl , var valgt spesielt med tanke på de som jobber lange dager, men det lykkes likevel ikke å få et bedre oppmøte. Tidligere fristet man med varm mat, men det er det slutt på ettersom det er helt umulig å vite hvor mange som kommer. Saker på programmet var lokale lønnsforhandlinger og valg av medlemmer til bl.a. festkomiteen. Finnes det noen der ute som vil ta et tak i festkomiteen er det bare å melde seg. Arbeidet i komiteen bør komme i gang igjen så kanskje det blir en tur til Danmark snart. Kreative kokker (fagarbeidere fra fundamenteringsavdelingen) forbereder lunsj en vårdag på anlegget Konfekten i Oslo. Under fagarbeidernes lønnsforhandlinger ble nye satser sendt ut til avstemning både til organiserte og uorganiserte, totalt litt i overkant av 80 personer. Innen fristens utløp ble det mottatt 26 stemmesedler, 18 sa ja og 8 sa nei. Klubbformann Birger Holtet ønsker at flere ansatte skal organisere seg, jo flere de er desto bedre står de rustet ved en eventuell konflikt. Det hadde også vært fint om han ble introdusert for nyansatte slike at han kunne formidle litt om ESklubben og det arbeid de driver, og eventuelt rekruttert nye medlemmer. Men hva skal til for å engasjere fagarbeidere i dag? Er de fornøyde med tingenes tilstand? Det er ikke spesielt motiverende å drive klubbarbeid når medlemmene virker så lite engasjerte. Ny kjerneborerigg Endelig har de fått ny kjerneborerigg, en Diamec U8, den som de har ønsket seg så lenge. Dette er en stor, kraftig maskin, den kan bore styrte kjerneborehull så lange som 2000 m, diameter 76 mm. Det er en moderne, datastyrt rigg som vil bli benyttet ved kompliserte jobber. Første prosjekt ble Nordøyvegen, mellom Molde og Ålesund. Her bores wireline, en meget tidsbesparende metode. Det pumpes ned en wire som henter opp kjernerøret med kjernen inni. Deretter settes kjernerøret tilbake for videre boring. Fagarbeiderne er godt fornøyde og ønsker seg en rigg til. Det er mange oppdrag innen kjerneboring for tiden, så kanskje ønske blir oppfylt. Diamec U8 i produksjon ved Nordøyvegen. 24 posten posten 25

14 GLIMT FRA ANLEGG Noen av våre fagarbeidere har uoppfordret sendt inn bilder de har tatt ute på anlegg. Dette er positivt, dette vil vi prøve å gjøre noe ut av. Har du noen fine bilder fra anleggene til ES og som du ønsker skal komme i ESposten, send dem inn. Vi lager en konkurranse, ved årets slutt velger vi årets beste bilde og da blir det premie. To tøffe karer, Lasse Samskott og Eivind Kjøndal (innleid). Radiokommunikasjon mellom borer og hjelpemann. Mobiltelefonen kan også kobles til. Nyttig hjelpemiddel under støyende arbeidsoperasjoner. (Foto: Lasse Samskott) Normale vinterproblemer. (Foto: Lasse Samskott) Klar for Ryeløpet: Dag Haug, Grete Storhamar, Kai Grøtta og Magnus Langlien. RYELØPET Med våren kommer også Ryeløpet og fra ES var det i år 11 påmeldte. I et idyllisk terreng blant høye furuer og tette grantrær nede ved Oslofjorden sprang vi 5 km. Magnus Langlien ble best av oss, med Dag Haug og Kay Grøtta like etterpå. Brede Lunden, ny av året, sprang inn til en kjempetid på 27:26. Etterpå vanket pizza. Ifølge speakeren så var ES det laget som hadde flest påmeldte og det er kjempebra! Bli med til neste år! Årets resultater: Magnus Langlien Dag Haug Kay Grøtta Brede Lunden Morten Berner Grete Storhamar Fullførte ikke Hallvard Sindre Startet ikke Lars Erik Borg Startet ikke David Borg Startet ikke Solfie E. Kallar BIRKEBEINERRITTET Lørdag 25. august ble Birkebeinerrittet arrangert. Endelig skinte solen over birkebeinerne etter tre regnfulle og kalde ritt. Lettskyet vær, sol innimellom, 10 C ved start, kjempefint sykkelvær. Løypene var tørre og flotte, og arrangementet fint som vanlig. Resultat 2012: Resultat 2011: Menn år: Dag Haug Rolandas Samuolis Menn år: John Petter Holtmon Menn år: Kay Grøtta Morten Berner Brøt David Borg Stilte ikke til start Magnus Langlien Stilte ikke til start Frode Tryti Olsen Stilte ikke til start Kay Grøtta LANDFALLHYTTA OPP Den 8. oktober arrangeres Landfallhytta Opp. ES var med i fjor og ES skal delta i år. Dette er et arrangement som passer for alle. Kan du ikke løpe kan du gå. Vi ønsker en lang liste med deltakere, meld fra til Kay Grøtta om du vil være med. Løypa er 3,4 km lang og stigningen er hele 335 m. Men alle bakker skal være løpbare og imellom bakkene er det korte, flate partier. Løypa er opplyst. Dekke er stort sett grus, noe små partier med gress innimellom. Etter løpet blir det pizza med tilbehør. Kay Grøtta ( ) Avstivning av rørspuntvegg ved boligprosjektet Konfekten i Oslo. (Foto: Brede Lunden) Fra arbeidene ved Haukeli kraftverk. Kjetil Kjøndal (innleid) tar en liten pust i bakken i vårsola. (Foto: Lasse Samskott) Glad for nytt utstyr, her nye kjerneborrør i kveldssolen på Rogfast, Kvitsøy. (Foto: Lasse Samskott) 26 posten posten 27

15 Funksjonærforeningens grillfest 15. august var det grillfest på Rud. 43 påmeldte. En av de få ettermiddagene i sommer hvor det ikke var varslet ettermiddagsbyger, snakk om flaks. Partyteltet, som vi har vært så avhengige av de siste årene, ble liggende urørt på lageret. Terrassen fikk en skikkelig brush-up, mose og uønskede vekster ble fjernet med hard hånd, og behandlingen ble avsluttet med høytrykksspyler og vaskemiddel. All ære til Stig Rune Magnor som fikk sving på sakene etter en del hjertesukk fra kvinnelige kollegaer. Kokkene, Stig Rune Magnor og Harald Amble, var flinke, det ble tryllet fram nydelig grillmat, hjemmelaget grønnsakssalat pluss potetsalat. (Hva gutter kan når de vil og må!) Kaffe og kaker, leker og premier for barna, Torleiv spillemann fant frem gitaren og sørget for allsang. Bare kos og glede frem til det begynte å bli litt kjølig og rått, slik en augustkveld ofte kan bli. Takk til styret i FF for et fint arrangement. Boreoppdrag for Folkedal kraftverk Et par mil fra Granvin i Hardanger går en sjaktborerigg for fullt. Boreoperatørene Magnar Eikeland og Knut Ivar Flage skal bore en 330 m lang sjakt som så skal rømmes opp til 1,8 m. Igangsettelsen ble litt utsatt, oppriggingen kom ikke i gang før i begynnelsen av mai. Men det er jo en fin tid på året å jobbe utendørs når arbeidsplassen er litt opp i høyden, ca. 450 moh, og utenfor allfarvei. Anleggsleder Harald Solheim besøker anlegget innimellom, bl.a. for å måle hullet, men stort sett klarer de erfarne operatørene seg selv. PERSONALIA Velkommen til oss! Snart er biffen klar, forventningsfulle gjester på grillfest. Reversibel senkboring (RC-boring) RC boring kan være et godt alternativ ved boring i sensitive masser og hvor det er ønskelig med god kontroll av tilført luft- og vanntrykk så dette ikke går ut i formasjonen. Prinsippet består av dobbeltvegget borerør og RC hammer som er åpen i senter. Trykkluft/vann føres ned mellom rørene, gjennom hammeren og ned til RC borkronen som er utformet slik at luft/vann fører borkaks inn mot senter, gjennom senterrøret i hammeren og videre opp gjennom senterrøret i borerøret og ut på toppen av rotasjonskassen. Derfra ledes borkaks og returluft/vann i slange til ønsket oppsamlingsplass. Metoden egner seg best på hulldiametre fra 406 mm og oppover. Alternativ løsning er bruk av RC borerør og konvensjonell senkborhammer utstyrt med RC borkrone. Her føres retturluft/vann og borkaks opp mellom hammer og fôringsrør. Over hammeren er det montert et spesielt borerør som har en tetting mot fôringsrøret og med en åpning hvor retturluft/vann og borkaks tvinges inn i senter på borerøret og ut. RC borkrone for boring med fôringsrør kan være ringborekrone eller sentrisk krone med vinger (under reamer). RC metoden har også den fordel at borkaks enkelt kan ledes til ønsket oppsamlingsplass. Det er minimalt med luft /vann og borkaks som kommer ut innvendig i foringsrøret. Entreprenørservice har anskaffet fullt utstyr for RC-boring, metoden er ny i Norge. Før utstyret gikk ut i produksjon ble det foretatt testboring på Rud. Et rør, 711 mm utvendig diameter, ble presset ned i bakken vha 60 m 3 luft pr. minutt, to store kompressorer måtte til. Da justeringer og tilpasninger var ferdig ble utstyret sendt til første oppdrag, Gulli bru, Kongsvinger. Andreas Lien Maskinsjef/ Magnar Eikeland (68) er vår eldste fagarbeider. Han kan det meste innen fagområdet boring, og er en verdifull ressurs for selskapet. Her i gang ved Folkedal kraftverk. Utløp av tunnelen. Ca. 800 m inne i tunnelen skal sjakten ha sitt utløp. Christian Tobias Sæther (20) ble ansatt på lageret i mars i år. Han er bosatt på Sollihøgda i Bærum Tobias har fullført 1. og 2. år på byggfag pluss ett års læretid. Dårlige tider innen boligbransjen gjorde at lærlingplasser ikke ble prioritert, det ble vanskelig å få fullført det siste året av læretiden. Så måtte han finne på noe annet å gjøre. Topp å jobbe på lageret, arbeidet er variert, jeg gjør mye rart, forteller Tobias fornøyd. Han trives i miljøet til tross for sin unge alder. Tobias har flere fritidsaktiviteter, men motorcross har lenge vært en favoritt. Sin første sykkel fikk han da han var 2½ år. Han ble tidlig medlem av Bærum Motorklubb, var svært aktivt i tenårene og vant mange konkurranser. Tidkrevende interesse som medførte en del reising. Nå trener han mest for å holde kunnskapen ved like. Tobias spiller også gitar, det har han gjort siden han var 3 år, er 100 % selvlært, kan ikke en note, likevel har han vært med i to band og spiller ganske bra ifølge de som vil høre på. Han finner også tid til å skru bil, ha god kontakt med venner og ikke minst kjæresten. Carlos Masana Mollø-Christensen (41) begynte som prosjektleder i F-avd. 1. juni. Carlos er født og oppvokst i Barcelona, Spania, men med norsk mor har han hatt kontakt med Norge gjennom hele oppveksten. Hans tilknytning til Norge ble forsterket ved at han ble gift 3 28 posten posten 29

16 PERSONALIA med en norsk dame, opprinnelig fra Trondheim, bosatt i Barcelona. Carlos er utdannet siv. økonom og teknisk ingeniør. I 1½ år var han utvekslingsstudent ved BI i Sandvika, deretter ½ år studier ved Den Svenske Handelshøyskolen i Helsingfors. Hans far drev eget firma innen fundamentering, ikke uventet at hans faglige interesser utviklet seg i samme retning. Han har drevet flere firmaer innen fundamentering og geoteknikk. I perioden var han ansatt som salgsdirektør/prosjektleder i Maceco, et firma som drev med micropeler, stagforankring, fjellstag og lissestag. Krisetider i Spania tvang han over i annen aktivitet. I 2009 startet han som franchisetaker, et firma som solgte og reparerte batterier. De dårlige tidene vedvarte og etter en samlet vurdering valgte familien å bosette seg i Norge. Firmaet i Spania ble overlatt til hans bror og flyttelasset klargjort for Trondheim. Jobbsøking i Norge startet. Søkte på en stilling innen innkjøp i Skanska. De mente profilen hans passet bedre til en ledig stilling i ES, og slik ble kontakt opprettet. Carlos trives bra, kollegaer er hyggelige, kulturen er ny, men fagområdene er kjente. Selv om han snakker norsk er språket en liten utfordring, men det bedrer seg. Han lærer stadig noe nytt, både språklig og på annet vis. Ukependler Oslo Trondheim, det går greit. I helgene brukes fritiden til uteaktiviteter med barna, fiske eller en spennende fotballkamp på TV. Spilte en del tennis tidligere. Anders Amundsson (24) begynte som fagarbeider i fundamenteringsavdelingen. 1. juni. Anders, som er bosatt i Hede i Sverige, er utdannet bilmekaniker og har jobbet som det 4-5 år. Fikk lyst å prøve noe nytt, komme litt bort hjemmefra pluss tjene litt bedre. Jobb i Norge var løsningen. Via sin svoger som er ansatt i ES ble han tipset om jobbmuligheter. Slik kom han til vår fundamenteringsavdeling. Han har fungert som hjelpemann på spuntrigg ved Midgardsormen, Oslo, og vært med på boring og setting av stålkjernepeler på Årnes, pluss noen småjobber. Så langt synes spunting å være det mest interessante. Trives bra i firmaet, har ubetydelige problemer med språket. På fritiden kjører han motorcrossykkel og snøscooter på banen, bare for treningens skyld, deltakelse i konkurranser er det slutt på. Har også et par biler som han skrur på. Bor på gård med gode oppbevaringsmuligheter for alt utstyret interessene hans krever. Sigbjørn Seland (33) fikk jobb som anleggsleder i boreavdelingen i begynnelsen av juni. Han kom rett fra skolebenken, Sørlandets Tekniske Fagskole, 2 årig bygglinje. Fra tidligere har han gjennomført grunnkurs i hotell- og næringsmiddelfag, lærling på Tine Meierier Sør i 2 år og fikk fagbrev. Planen var å bli kokk, ingen satset på bygg og anlegg på den tiden fordi det var svært vanskelig med jobber. Men det ble ingen jobb som kokk. I stedet ble det 6 år med betongsaging og rivningsarbeider. Senere ble det 2 år på Svalbard hvor han jobbet i gruvene. Under oppholdet tok han fagbrev i bergverksfag via voksenopplæringen. Sigbjørn er født og oppvokst i Gjøvdal, Åmli, men har bodd i bag siden han var 16 pga skolegang og jobbing. Siden har han likt å reise rundt til småplasser. Men hvorfor ble det jobb i ES? Halve bygda jobber i ES, så da måtte jo jeg også prøve det, forteller Sigbjørn med et smil. Han trives bra, får god opplæring og gleder seg til å fortsette. Sigbjørn er nå bosatt i Arendal. Fritiden benyttes til storviltjakt, scooterkjøring og friluftsliv. Erling Sundqvist ( 24) ansatt som anleggsleder rehabiliteringsavdelingen i slutten av juni. Født og oppvokst på Tingvoll, Nord-Møre, nå bosatt i Oslo. Grunnkurs byggfag, vk1 tømrer, to år som lærling. Jobbet to år som tømrer. Ville utvikle seg videre begynte på 2-årig teknisk fagskole, fordypning bygg/anlegg, ferdig Søkte en stilling i Skanska som stikningsingeniør, ble der tipset om ledig stilling i ES. Vært litt rundt på prosjekter og sett på de forskjellige fagområdene avdelingen jobber med. En del opplæring står for tur, men er positivt innstilt til faglig påfyll. Arbeidsmiljøet i ES virker trivelig, mye godt humør blant folk er et tegn på at de har det bra på jobben. Fritid brukes på venner, utforske Oslo og til styrke- og kondisjonstrening. Drev med friidrett tidligere. Turer hjem til Møre for å besøke venner og familie hører også med. Håkon Skare Ettestad (24) ble ansatt som fagarbeider i boreavdelingen i begynnelsen av august. Håkon er interessert i det meste innen anlegg, alt som durer og går eller noe som kan skrus på, interessen er vekket. Håkon kommer fra Kviteseid i Telemark. På videregående skole valgte han linjer innen mekanikk, transport og yrkessjåfør. I arbeidslivet har han erfaring fra telefonsalg av mobil- og parabolabonnement og som sjåfør på betongpumpebil. Ønsket å prøve noe nytt. Ble oppmerksom på jobbmuligheter i ES via en tidligere ansatt. Håkon er for tiden bosatt i Oslo, men reiser ofte hjem til Kviteseid i helgene. Da liker han å skru bil eller drive med RC biler (radiostyrte bensinbiler). Er også veteranbilinteressert, deltar på lokale treff. Trente aktivt på treningsstudio tidligere, han planer om å starte igjen snart. Per Valvik (45) fikk jobb som fagarbeider boreavdelingen i begynnelsen av august. Per har fagbrev som tømrer, men har jobbet på skipsverft som båtbygger, bl.a. passasjerbåter, militærbåter, de siste årene fritidsbåter, i til sammen ca. 20 år. Sommeren 2012 gikk firmaet han jobbet i konkurs og han ble plutselig arbeidsledig. Per er bosatt i Mandal. I et sommerhus i nærheter ferierte en ansatt i ES. Da han ble kjent med Pers situasjon anbefalte han straks jobb i ES sin boreavdeling, og slik ble det. Pendling er noe nytt, litt uvant foreløpig for en som alltid har jobbet på hjemplassen. Så langt har han vært på sjaktboringsoppdrag på Rjukan og Luksefjell ved Skien. Han får god opplæring av sine nye kollegaer og synes det går greit selv om det er mye nytt. Regner med han har en del å lære fremover. Artur Henryk Jawor (37) ansatt som fagarbeider i rehabiliteringsavdelingen fra midten av mai. Han kommer fra Polen. For tiden jobber han på et prosjekt i Mausund utenfor Frøya. Miroslaw Gryczkowski (45) fikk jobb som fagarbeider rehabiliteringsavdelingen fra medio mai. Går under navnet Mirek i Norge. Mirek er bosatt i Polen og arbeider for tiden ved et anlegg i Stavanger. Roger Hansen (32) ble ansatt som fagarbeider fundamenteringsavdelingen. Det hele startet med en sommerjobb i ES fordi det var dårlig med oppdrag der han jobbet. Men egentlig følte han seg moden for noe nytt, 12 år som snekker var i grunnen nok. Da muligheten for fast ansettelse i ES bød seg, slo han til og fungerer nå som hjelpemann på pelerigg hvor fetter Thomas er maskinfører. Så langt har valg av ny arbeidsplass vært vellykket. Roger har erfaring fra anleggsbransjen. Han har jobbet for AF Gruppen, byggdivisjonen i 8 år. Synes anleggslivet er fint, treffer stadig nye folk. De siste 4 årene han vært ansatt hos et firma i Ulefoss, hvor han er bosatt. På fritiden sysler han med diverse oppusningsprosjekter i huset han bor i. Ole Kristian Nilsen (34) opprinnelig sommervikar i rehabiliteringsavdelingen, men valgte fast ansettelse i begynnelsen av august da anledningen bød seg. Ole Kristian har gjennomført grunnkurs tverrfaglig elektro pluss v.k.1 elektronikk. Jobbet først 3-4 år i en radio/tv butikk kombinert med oppdrag i butikkens verksted. Kjørte så drosje 7-8 år i Lunde. Så vendte han tilbake til varehandelen, ble butikksjef i MEKK i Bø. Lang åpningstid, mange telefonhenvendelser etter arbeidstid, det ble lite fritid og etter hvert ble han lei av det hele. En kamerat som jobbet i ES hjalp han til å få jobb samme sted. Trives godt i ES, bra miljø. Deilig å jobbe utendørs. Nå føler han at fri fra jobb er virkelig fri, og det er godt. Ole Kristian er bosatt i Lunde på et småbruk. Jorden har han leid ut til en nabo. Har to elghunder som han jakter med. Fallskjermhopping er en annen interesse, er medlem av Grenland Fallskjermklubb i Skien. Takk for innsatsen! Dag Steinar Wingereid Jan Kenny Håkansson Vegard Haugen Jon Petter Stangnes Stian Bringaker Rune Alfsen Aune Jimmi Alriksson David Brown Fødselsdagshilsen I tiden Grete Storhamar 65 år Egil Arntsen 60 år (18.02.) Hans Martin Hansen 60 år Tommy Bjørkman 55 år Svein M. Haugli 55 år John Petter Holtmon 50 år Didrik Herlofson 50 år Erik Valen 45 år Knut Audun Askland 35 år Roger Buvald 30 år Ørjan Gøransson 30 år Jan Gunvaldjord 30 år (05.01.) Lasse Samskott 25 år (20.03.) Jubileum I tiden Lasse Seierstad Bjarne Olsen Roger Bringaker Roger Høgli Brede Lunden John Andersen Geir Langen Knut Magne Olsen Jan Gunvaldjord Jan Åke Haglund Takkekort fra ansatte Kjære ES! 40 år 25 år 25 år 25 år 10 år 5 år 5 år 5 år 5 år 5 år Tusen takk for gave, blomster og en god lunsj på min siste arbeidsdag i E-Service. Vennlig hilsen Tore Walberg 30 posten posten 31

17 Stig Rune Magnor gikk løs på terrassen med såpe og vann før grillfesten. Resultat: Vi hadde ikke sett den så fin noen gang tidligere. posten 32 posten