posten Desember nok et hektisk år

Transkript

1 posten Desember nok et hektisk år

2 Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3 Hunton Fiber fase 1 og 2 reportasje fra et anlegg s. 4 6 Nytt fra avdelingene s. 6 9 Kai 2 og 3 på Kårstø reportasje fra et anlegg s Ta to minutter stopp og tenk deg om. En sikker arbeidsplass starter med deg selv. Grunnundersøkelser for minnesmerke reportasje fra et anlegg s. 11 Ivar Solberg under rehabiliteringsarbeidene ved kai Kårstø. Nye oppdrag s SFG-møte i Sandefjord s Store igangværende oppdrag s Glimt fra anlegg ansattes egne bilder s Årets anlegg i Skanska 2014 s. 26 Boring for fjernvarme reportasje fra et anlegg s. 27 Trimmet bygging s Bedriftsidrettslaget s. 29 HMS s Personalia s En kartlegging av direkte årsaker til de tragiske dødsulykkene som har inntruffet på Skanska AB sine prosjekter internasjonalt mellom 2007 og 2014 viser at arbeidsoperasjoner som har medført konflikt mellom menneske og maskin er den klart største årsaken. Andre vesentlige kategorier er fall fra stor høyde, konstruksjonssvikt, løfteoperasjoner/fallende gjenstander, brann/ eksplosjon og elektrisk overslag. Uten å ha sett noen tilsvarende samlet bransjekartlegging i Norge, vil jeg anta at disse kategoriene ofte er den direkte årsak til de fleste ulykker i bransjen totalt sett. Det er en krevende bransje vi i ES er en del av. Hektisk aktivitet med mange aktører og stort tidspress øker risikoen for at noe kan gå galt. Svært mange av de arbeidsoperasjoner som utføres daglig i ES er blant de kategorier som er omtalt over, og som kan medføre store skader på mennesker og omgivelser. Vi må derfor ha en sterk vilje til å jobbe med å sikre at vi unngår skader og ulykker. Dette er et arbeid som aldri kan stoppe opp. Vi har alle et ansvar for kontinuerlig å forbedre vår måte og jobbe på, og vi må forvente av hverandre at: De som har en lederrolle i virksomheten er tydelige i sitt lederskap, og er bevisst på hvilke signaler de gir i sikkerhetsarbeidet At du involveres i planlegging og tilrigging med tanke på sikker og effektiv produksjon At du tar ansvar for egen sikkerhet At du ikke går forbi, men utbedrer farlige forhold At du bryr deg og derfor korrigerer farlig atferd hos dine kollegaer I mange tilfeller kan et øyeblikks uoppmerksomhet eller en skal bare. situasjon få katastrofale konsekvenser. Kontinuerlig risikovurdering må derfor være en naturlig del av måten å jobbe på. Det er umulig å styre risiko hvis du ikke stopper og vurderer: Ta to minutter stopp sjekk og tenk deg om: Unngå situasjoner som kan utvikle seg til uønskede hendelser. Det har vært høy aktivitet for ES i høst, og flere prosjekter har en stigende resultatkurve. Omsetningen vil bli større enn budsjettert, men som omtalt i forrige leder er det fortsatt en del utfordringer og årsaker som medfører at resultatet for 2014 ikke når opp til det som ble lagt til grunn for budsjettet. Utsiktene for 2015 er imidlertid positiv. Ordrereserven er god, mange nye store prosjekter er ute på anbud. Spesielt gledelig er det at B-avdelingen ser ut til å få en helt annen og vesentlig bedre inngang i det nye året enn det som var tilfellet for dette året. Takk til alle for flott innsats i Jeg ønsker dere alle en velfortjent og god juleferie. Samtidig forventer jeg at hver og en av dere tar sin del av ansvaret for at vi skal oppnå et sikkert og skadefritt ES i Det starter med deg selv! Ann Karin Thoresen Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS Hallvard Sindre Adm. direktør 2 posten posten 3

3 Betongrehabilitering Hunton Fiber fase 1 og 2 I vel ett år har vår rehabiliteringsavdelingen utført oppgradering av betongkonstruksjoner på Gjøvik, nærmere bestemt ved Hunton Fiber AS. Arbeidene ble mer omfattende enn opprinnelig antatt, men avdelingen har tatt utfordringene på strak arm og leverer så bra at oppdragsgiver vurderer ytterligere utvidelse av prosjektet. Bedre tilbakemeldinger kan man vel knapt få. Ferdig rehabilitert lagerhall, en betydelig forbedring. Bedriften ble grunnlagt i 1889 under navnet Hunton Brug, og produksjonen bestod av trepapp basert på tremasse de produserte selv. Frem til de økonomiske nedgangstider på 30-tallet hadde bedriften en god vekst, men på dette tidspunktet var produksjonen av trepapp ikke lenger lønnsom. I 1932 gikk de over til å produsere trefiberplater og endret samtidig navnet til Hunton Bruk A/S. I 1949 fikk bedriften en konkurrent, Treschow- Fritzøe i Larvik ble etablert. Men i 1992 fusjonerte de to selskapene under navnet Hunton Fiber AS. I dag blir 40 % av produksjon eksportert til prosjekter over hele verden. En hardtarbeidende avdeling Denne gangen valgte ESposten et prosjekt i regi av rehabiliteringsavdelingen. Avdelingen jobber hardt ute på prosjektene, er lite inne på kontorene og har ikke vært spesielt opptatt av intern markedsføring. Men Hunton Fiber på Gjøvik lå laglig til for et besøk. Vi blir tatt imot av nåværende bas på prosjektet, Christian Landevik (49). Med noen års avbrekk innimellom har han nå til sammen 12 års ansettelse i avdelingen og har bra kompetanse innen de forskjellige fagområdene avdelingen tilbyr. Besøket starter med å skrive seg inn i en protokoll, alle må det hver dag, også gjester. Vi blir fortalt at alle fra ES måtte gjennom et HMS kurs før arbeidene startet. Noe senere gikk brannalarmen, ingen var informert om at det var en brannøvelse. Ansatte fra ES gjorde som de var instruert til, slapp alt de hadde i hendene, fulgte rømningsveiene og møtte på angitt samlingspunkt. De var de eneste, øvrige ansatte hang ut av vinduene som om ingenting var hendt, men gutta fra ES fikk ros for sin oppførsel. Arbeidene utføres i to faser På Hunton Fiber har Entreprenørservice fått i oppdrag å rehabilitere betongen i deler av produksjons- og lagerlokalene. Lokalene er gamle og har ikke vært i bruk de senere år. Når arbeidene er ferdigstilt skal lokalene benyttes som lager. Fase I av arbeidene startet medio oktober i 2013 og ble avsluttet våren Fase II startet opp umiddelbart etterpå og siste ordinære arbeidsdag er 21. november. Vinterarbeid innendørs er ideelt for avdelingen. Mye av arbeidene de utfører er helt avhengig av varmegrader, det gjør at det til tider kan bli vanskelig å opprettholde sysselsetting i vinterhalvåret. Dette er Christian sin siste dag på dette prosjektet, til uka er han å treffe på et annet prosjekt. Men, det har vært en fin tid på Hunton. Arbeidene har gått meget bra, prosjektets omfang økte underveis, men de hadde kapasitet til å påta seg flere oppgaver. For å fjerne gammel, slitt betong og komme inn til den friske delen, ble tak og søyler vannmeislet. Deretter ble de samme feltene påført sprøytemørtel til de fikk en jevn overflate. En del av betongsøylene, ca. 16 stk., viste seg å være i så dårlig forfatning at de måtte forsterkes ved å kapsle dem inn med stålbjelker. Også taket måtte forsterkes med stålbjelker og noen ekstra søyler. Feste til takbjelkene måtte felles ned i gulvet i produksjonslokalene i etasjen over. Felt i gulvet ble pigget, oppheng felt ned, og så var det bare å støpe igjen. Forsterkning med stålbjelker er et nytt arbeidsområde for avdelingen, nå har de tilegnet seg ny lærdom. Vi ble vist hall ferdig rehabilitert og en som det ikke var gjort noe med. Forskjellen var som natt og dag, ja så flott at bedriften vurderer å rehabilitere flere haller. Mulighetene for mer jobb for ES er til stede. Arbeid pågår på tre forskjellige steder. Temperaturen er behagelig, det er noe støv i luften og mer blir det når arbeid utføres. De har vært påpasselig med bruk av verneutstyr, visir, støvmaske og friskluftmaske. Det innrømmes at de burde drikke Prosjektleder: Geir Lunde Bas: Didrik Herlofson/Christian Landevik Fagarbeidere: Pawel Kapusta, Piotr Kapusta, Stanislovas Klapatauskas og Richard Johansson. mer, men har likevel ikke ordnet det slik at vann er i nærheten. De har hørt om en maskin som kan ta ut støv fra luften og binde det til større partikler, dette har vekket deres interesse. Er det noe de kunne få prøve? Alle som jobber her må ha personliftbevis, kurs i varme arbeider og truckførerkurs som et minimum, men kursbevis for alle typer maskiner blir mer og mer nødvendig. Dette er noe fagarbeidere generelt bør merke seg. Manglende felles språk en utfordring Arbeidet er fysisk tungt, de behøver pauser innimellom. Etter jobb har de 1,2 mil å kjøre til en campingplass på Sveastranda hvor de er innkvartert. De er godt fornøyd med innkvarteringen, men det blir bare en dusj, mat Bas Christian og litt TV-titting, så er det natta. Det Landevik i en fleste jobber ordning, Christian av de gamle ønsker lange dager og fri hver helg. hallene. Han bor i Karlstad, ikke all verdens med mil unna, han er småbarnsfar og vil gjerne delta i familielivet så mye som mulig. For andre er turen hjem en lang og kostbare flyreiser. Noen av ES sine fagarbeidere på dette anlegget kommer fra Polen og Latvia. De snakker ikke norsk, en av dem snakker litt engelsk og oversetter til polsk for de andre. Dette byr på utfordringer. Som eksempel kan nevnes Sikker Jobb Analyse den finnes kun på norsk. På dette prosjektet ble den oversatt muntlig til engelsk, for så igjen å bli oversatt muntlig til polsk. Det er frustrerende for den som skal 3 4 posten posten 5

4 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE lede arbeidene, kommunikasjonen blir ikke tilstrekkelig og en del misforståelser oppstår når man ikke kan kommunisere med alle på samme språk. I tillegg er det usosialt. Matpausene inntas ikke samlet, man deles i grupper etter språk, og noen blir helt utenfor. Interessen for språk virker liten, vi merker lite til bedre norskkunnskaper selv etter flere års ansettelse i selskapet. Kan et selvstudiekurs via Internett være en idé? I alle fall ligger det et ønske i luften om at nyansatte bør kunne snakke norsk, svensk eller dansk ved ansettelsen, det vil gi et sikrere og triveligere arbeidsmiljø. Aktiv, engasjert rådgiver ES sin HMS/KS rådgiver, Ketil Hagen, er med på turen. Han ønsker å synliggjøre sin funksjon mer, har som mål å foreta et anleggsbesøk i uka, men det er perioder hvor andre oppgaver må gå foran. Det er mye å ta tak i, men han prøver å prioritere det som er viktigst og det han faktisk kan gjøre noe med. Nyttig HMS arbeid er å planlegge godt og nøye slik at man kan jobbe mer effektivt og smartere, og ikke minst mer lønnsomt. Bort med forhold som skaper frustrasjon og unødig ventetid. Gjennom sitt arbeid i ES forteller han om møter med utrolig mange flotte folk, de er positive, engasjerte, kunnskapsrike, arbeidsomme, og de fortjener så absolutt de beste arbeidsforhold. Han er glødende opptatt av kontinuerlige forbedringer av arbeidet som utføres, og poengterer at selskapet trenger alles innspill og deltakelse for å få større lønnsomhet i prosjektene. Nye prosjekter venter Forhandling om et nytt prosjekt for rehabiliteringsavdelingen er i avsluttende fase, neste uke byr på spenning. De har mange forespørsler å regne på, men en god del av ressursene er bundet opp i jobber som går. Snart er arbeidene på Kårstø ferdige, da frigjøres mye av maskinparken og mannskapsstyrken. Litt motbakke har det tidvis vært for avdelingen, men ting ser ut til å gå i riktig retning nå. Men ingen skal komme og si at de ikke har stått på, for det har de virkelig gjort. Takk for omvisningen. Dessverre fungerte ikke blitsen i kamera og de fleste bildene av fagarbeiderne i aktivitet ble mislykket. Gjøvik 20. november 2014 Boreavdelingen Det nærmer seg jul med stormskritt, selv om det i skrivende stund (24. nov.) ikke er mye som minner om akkurat det. 8 varmegrader og regn. Og gitt den bransjen vi jobber i bør vi vel i grunnen være tilfreds med det. Vann, kuldegrader og stål har etter mine erfaringer alltid vært en dårlig kombinasjon. Men skal vi tro klimaforskere, meteorologer og værprofeter generelt vil også dette bli en mild vinter. Og mild vinter kan vi trenge. Det er ikke ofte vi har hatt en større inndekket ordreserve på denne tiden av året enn det vi har i år. Og det kan vi trenge, for 2014 har ikke akkurat vært et godt år for B-avdelingen. Og årsaken til det kan man på en veldig enkel måte oppsummere med en sviktende ordretilgang og høye kostnader, selv om det totale bildet er mye mer sammensatt enn det. Men som det tegner seg nå vil 2015 bli ganske hektisk. Utfordringen vil være å fordele oppdragene utover året slik at ikke alle oppdragene kommer på en gang. Det er en utfordrende oppgave, men vi er allerede godt i gang. Men til tross for en sviktende ordretilgang har vi i løpet av året hatt mange spennende og gode prosjekter innen alle våre borekategorier. Og de aller fleste av disse har levert tilfredsstillende resultater. Mange av prosjektene har også vært til dels krevende og kompliserte, men som vi igjen har løst til kundens tilfredshet. Rehabiliteringsavdelingen Vi har hatt et veldig hektisk år med mye å gjøre på store og små prosjekter. Jeg var hjemme i mammapermisjon med lille Margrethe i nesten et halvt år. Jeg har fulgt med avdelingen hele tiden, og siden jeg kom tilbake har vi bare hatt like mye å gjøre og har kapret nye prosjekter. Dette er noe vi som avdeling virkelig skal være stolte av! Og etter det jeg forstår har det heller aldri vært svart på så mange henvendelser og forespørsler før enn det vi har for øyeblikket. Noen er avklart, og noen har vi fått. Men de aller fleste er det fremdeles ingen avklaring på. Så det skal bli spennende å se hvor mange av disse vi klarer å dra i land. Blant disse tilbudene er det også store og kompliserte oppdrag som vil kreve avdelingens fulle kompetanse og pågangsmot, noe jeg mener kjennetegner styrken til B-avdelingen. I løpet av året har vi også renovert ferdig tre borerigger. Indau 60, Rhino 1000 og Hütte-riggen. Indau 60 har vært ute på flere prosjekt og fungerer bra. Rhino 1000 og Hütte-riggen har vi ikke fått testet fullt ut enda, men virker lovende etter testkjøring. Indau 120 skal renoveres i løpet av Videre vurderes det om hva som skal gjøres med Robbins 23 og Rhino 600. Investeringer utover dette er for øyeblikket ikke avklart. Til slutt vil jeg bare si at vi får se på 2014 som en bølgedal, hvor vi i bunnen tok fart for å klatre oppover mot de store høyder. Jeg takker for en flott og gjennomført innsats i 2014, og ønsker dere alle en riktig GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Hans Reinert Flaten Avd.led. Innsatsen vår vises gjennom økt omsetning sammenlignet med i fjor, men dessverre er resultatet røde tall. Dette er hovedsakelig fordi vi har noen prosjekter hvor vi har omtvistede krav mot våre oppdragsgivere. Jeg takker alle for innsatsen i høst! Det har vært veldig travelt, og vi hadde ikke klart det uten alles innsats og fleksibilitet. I år skal vi avslutte flere prosjekter som har pågått en god stund. Ved prosjektet vårt på Kårstø er kontraktsarbeidene ferdige, det er bare nedrigging og dokumentasjonsarbeider som gjenstår. Det blir kjekt å få avdelingen samlet igjen. Det er mange som har vært lenge på Vestlandet, og vi har ansatt nye kollegaer som har jobber på Østlandet. Det er to store prosjekter som skal gå gjennom vinteren; betongrehabilitering av parkeringsgarasje i Ruseløkkveien for Skanska, og betongrehabilitering og montering av katodisk beskyttelse på Søndre Akershus kai for Oslo Havn. Til våren starter vi igjen på Slagentangen, Ruseløkkveien fortsetter også neste vinter, samt at markedet er godt og anbudskonkurransene kommer en etter en i løpet av vinteren. Til slutt vil jeg takke alle for en flott innsats i Jeg ønsker alle en riktig trivelig juleferie! Berit Gudding Petersen Avd.leder Boreoppdrag i høyfjellet. 6 posten posten 7

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Fundamenteringsavdelingen I juli og august døde to av våre ansatte fagarbeidere på F-avdelingen. Den første lørdagen i fellesferien omkom Tony Chabo i en tragisk trafikkulykke hjemme i Norrköping, og i slutten av august døde Dag Dalen etter en kort sykdomsperiode. Begge disse er hedret med minneord et annet sted i ESposten og vi lyser fred over deres minne. HMS Vi rapporterer både egne RUH og det rapporteres mange RUH av andre der vi er involvert firma. Det er helt sikkert at vi har et potensiale til å rapportere flere RUH, og jeg ber dere alle om å ha mer fokus på dette i Utstyr og mannskap I begynnelsen av august ble vår nye ABI 18/22 levert. Vi hadde en god stund snakket om at vi burde ha en ny spuntrigg, og da vi kom over denne noe brukte maskinen midt i juni ble den bestilt. Dette er en maskin som hadde gått få timer, og den ble en gunstig investering i forhold til å kjøpe noe helt nytt. Vi har så langt brukt denne på rammingen av spunt på E18 Bommestad-Sky, og spuntingen der har gått veldig bra. Det er nok ikke sikkert dette hadde gått like smertefritt med vår gamle ABI. Vi har også i løpet av året fått mye erfaring og lært mye om boring av store dimensjoner på UFP-01. Her har det stadig vekk dukket opp nye utfordringer med utstyret fra Holte, men utstyret har fungert bra de siste ukene i november, og vi får håpe dette vedvarer ut prosjektet. I skrivende stund gjenstår 16 peler på jobben. Disse er av de lengste pelene, så vi krysser fingrene og håper dette skal gå bra. I løpet av andre halvår er 8 nye fagarbeidere ansatt i avdelingen. Og det er stadig nye forespørsler etter jobb, slik at det kan synes som om det er enklere å rekruttere mannskap for tiden. Ordrereserve og økonomi Dersom oppstarten på noe av det vi har i bestilling kommer som planlagt, vil vi for 2014 komme i nærheten/ passere en omsetning på 200 millioner, noe som er høyere enn det vi hadde budsjettert med. Vi hadde en noe tung start på året, og uten bidrag fra Nor-Pel vil resultatet komme dårligere ut enn budsjett. Men vi har nå hatt noen gode måneder og håper dette fortsetter inn i Av ordrereserve ved inngangen til 2015 har vi flere kontrakter som fortsetter. Det gjenstår mye arbeid på E18 Bommestad-Sky. Utover dette prosjektet gjenstår det arbeider på Sundtkvartalet, Storgata 14-18, Nydalsveien 16-26, Hoffsveien 10 og noe på Lørenbanen, i tillegg andre mindre oppdrag. I sum er dette rundt 100 millioner, slik at det på kort sikt bør være bra med jobb. Det eneste som mangler er prosjekter med betongpeler. Så er det jo alltid spennende hva man får tak i av nye oppdrag. Det er mange forespørsler både på store og små prosjekt, og tilbud sendes ut i store mengder, vi har derfor grunn til å være optimistiske i forhold til Jeg benytter anledningen til å takke alle sammen for flott innsats i 2014, og ønsker alle ansatte med familie GOD JUL OG GODT NYTTÅR! John Petter Holtmon Avd.led. Fundamenteringsarbeider for E18 ved Larvik. Sprøytebetong avdelingen Julen kom fort i år også.. HMS RUH rapporteringen er omtrent på det nivået som vi skal ha. Gjengangere er dårlig luftkvalitet og dårlig veibane. Vi fokuserer på dette både i tilbud/kontrakter og i oppstartsmøter. Fortsett likevel med å skrive RUH, det hjelper. Vi har hatt et veldig høyt aktivitetsnivå over tid nå. Da er det alltid fare for at alvorlige situasjoner oppstår, det er lett å la seg stresse. Hold roen, ikke la dere stresse opp! Ta den tiden som trengs og gjør jobben ordentlig slik vi har blitt enige om i prosedyrer og SJA ute anleggene. Det har vært to nestenulykker som er verdt å kommentere spesielt. Vi hadde en påkjørsel av sprøyteriggen vår i Holmestrand. Denne hendelsen kunne blitt fatal, det var kun snakk om tilfeldigheter som gjorde at det ikke var personer mellom sprøyteriggen og den bakstuffbilen som kjørte på. Hendelsen er under gransking og det kommer en rapport som jeg distribuerer ut når den er klar. I Larvik hadde vi nedfall av stein på sprøyteriggen. Husk at dere som er fjellvante folk også må vurdere fjellets beskaffenhet og gi beskjed om at sikringsmengde og hyppighet må økes dersom det trengs. Føler dere at dere er utrygge så si i fra, det er til det beste for alle. Blir dere ikke hørt så ring inn, vær ikke i tvil om at dere har støtte fra meg. Maskinpark Vi har en ny 1000-V rigg i bestilling. Om alt går etter planen så vil vi få denne levert i mars. Forslag til navn kan sendes til undertegnede, husk bare tradisjonen om dyrerelaterte navn. Maskinregnskapet er i pluss for første gang på mange år. Vi har måttet øke den interne leien for å få dette til. Om vi har lykkes med å få ned kostnadene totalt sett har vi ennå ikke fått satt oss ned for å se på. Uansett så ser vi at det er her vi har mest å hente for å kutte kostnader. Økonomi/ordresituasjon Vi har stø kurs mot en omsetning på avdelingen på i overkant av 130 mill. kr. Fortjenesten vår ser også i år ut til å bli tilfredsstillende. Volumet vil ligge omtrent på fjoråret, litt i overkant av m 3. Vi er nå inne i siste fase på prosjektene i Holmestrand, dvs. brannsikring av PE-skum. Farriseidet og de to prosjektene på Lørenbanen er i sluttfasen når det gjelder fjellsikring, mens jobben i Skjoldavik er stort sett ferdig med både fjellsikring og brannsikring. E18 i Larvik begynner nå å ta seg opp, etter hvert har vi nå ikke mindre enn 8 stuffer på denne jobben. På Lørenbanen gjenstår en del brannsikring av PE-skum, brorparten av dette kommer i Ulrikstunnelen og Rosten Kraftverk er i oppstartsfasen nå rett før jul. Det ser ikke ut til at det blir stille på avdelingen neste år heller.. Personal Siden sist har vi ansatt en ny mann på avdelingen. Han heter Tommy Enoksen og er fersk innenfor sprøytebetongfaget. Tommy vil være på anleggene i Larvik nå i starten, så ta vel imot han. En riktig god jul og et godt nytt år til dere alle. Tusen takk for innsatsen, uten dere ute hadde vi aldri hatt de resultatene vi har. Jan Erik Hetlebakke Avd.leder 8 posten posten 9

6 Betongrehabilitering Kai 2 og 3 på Kårstø Grunnøndersøkelser for minnesmerke Arbeidsplassen er ofte svært tøff når kaier rehabiliteres. Rehabiliteringsavdelingens største prosjekt på mange år er betongrehabilitering og montering av katodisk beskyttelse på to kaier på Kårstø. Kårstø prosesseringsanlegg i Nord- Rogaland har en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat (lettolje) fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel. Opprinnelig var oppgaven å motta og behandle gass fra felt i den nordlige delen av Nordsjøen. Dette er fremdeles en sentral oppgave for anlegget. Den første gassen kom til anlegget 25. juli 1985, og den første tørrgassen ble sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland 15. oktober samme år. Rørledningssystemet Statpipe fører gassen fra feltene i Nordsjøen og inn til Kårstø. Anlegget drives av Statoil. Vi har kontrakt med Aibel, som har en V & M kontrakt for anlegget. Prosjektet er et samarbeid med Skanska Anlegg i Bergen. Vi har en fast prosjektorganisasjon som har fulgt prosjektet der Knut Thorsheim er prosjektleder, Erling Sundqvist og Lars Magnar Linga (Skanska) er produksjonsledere. Som HMS/KS-rådgiver har vi med oss Øyvind Otterstad fra Skanska, sammen med Øystein Berntsen, John Harveland og Evelina Viden som har styrket prosjektet i år. Våre egne fagarbeidere er Marek Sowizdzal, Tomas Stoltz, Rolandas Samuolis, Ivar Solberg, Ole Christian Nilsen, Artur Jawor, Tomasz Domagala, Pierre Ivarsson, Miroslaw Gryczkowski, Nils Olav Grandalen og Jonas Ulset. I tillegg har vi hatt flere innleide for å ta unna alt arbeidet. Oppgaven består altså i å reparere synlige betongskader og montere katodisk anlegg. KB-anlegget er levert og prosjektert av Savcor. Det var ikke så store skader ennå. Byggherren var opptatt av å få montert et katodisk anlegg som kan beskytte kaiene for fremtidige skader fordi kaiene er svært viktige for eksport av gass. Det ville altså vært et stort økonomisk tap dersom Statoil måtte stenge for å gjøre reparasjoner. Med bakgrunn i det, så ble heller ikke kaiene stengt for oss. Vi må pakke sammen utstyret vårt og forlate kaiene hver gang det kommer et skip. Det kommer i overkant av 700 skip hvert år. Dette har vært med på å gjøre våre arbeidsoperasjoner litt mer komplisert, og er en av grunnene til at prosjektet har tatt så lang tid. I skrivende stund er kai 2 ferdig, og vi avslutter våre arbeider på kai 3. Det er dermed bare nedrigging og dokumentasjonsarbeider som står igjen. Vi har en krevende byggherre, men får skryt for kvaliteten på kaien som vi er ferdige med. Takk til alle som har vært med og gjort en stor innsats på prosjektet! Berit Gudding Petersen Avd.leder Lasse Samskott og Aleksander Stenholt kjerneboret for minnesmerke, men etterlot få spor i naturen. Det er planlagt et minnesmerke ved Sørbråten etter tragedien på Utøya 22. juli En svensk kunstner, Jonas Dahlberg, sitt forslag vant i konkurransen om utformingen. Hans ide er å lage et sår i naturen som aldri kan helbredes. Tvers over en liten odde ut i fjorden med god utsikt over til Utøya ser han for seg en 3,5 m bred kanal. Odden er ca. 7 m høy på det høyeste. Ut til kanalen skal det bores en gangvei i form av en tunnel som ender i en balkong på den ene kuttflaten. Navnene til de omkomne trykkes på den andre kuttflaten m 3 masse skal fjernes og transporteres til Oslo, massen blir utgangspunkt for minnesmerker der. Entreprenørservice fikk i oppdrag å kartlegge fjellkvaliteten i området hvor snittet er tenkt utført. Til sammen ble det boret 3 hull, 2 à 30 m pluss 1 à 20 m. Diameter var 76 mm, litt større enn vanlig, men geologene ønsket større kjerner. Hullene hadde utløp 9-11 m under vannflaten. Oppdragsgiver var Skanska Sverige AB. Kravet var at arbeidene måtte gjøre så liten inngripen i naturen som over hodet mulig. De kunne ikke skrape bort løsmassene og frakte dem bort, slik de vanligvis gjør ved grunnundersøkelser. De gjorde så godt de kunne Lasse Samskott og Alexander Stenholt, som sto for selve boringen. Det var ikke til å unngå at en del tungt utstyr måtte frem til boreplassen, men de gikk meget varsomt frem og etterlot få spor i naturen. Fjellkvaliteten var god, kjerneboringen var unnagjort i løpet av 14 dager. Været var også meget bra, varmt og godt i månedsskifte juli/august, men de benyttet ikke anledningen til en dukkert. Noen journalister fra lokalavisen og NRK hadde vært på anleggsbesøk og var blitt tatt vel imot av boreoperatørene, men selve boreoperasjonen var kun i liten grad blitt omtalt i media. Sørbråten/Hole kommune, 12. august posten posten 11

7 NYE OPPDRAG Songa dam i Edland. Boreavdelingen NANNESTAD KOMMUNE Sted: Nannestad Oppdragsgiver: Nannestad kommune Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Georg Lundeby Bas: Rune Rørvik Totalt tre boringer. Boret for to spillvannsledninger, diameter 125 mm, lengde 243 og 120 m. Boret også for en vannledning, diameter 110 mm, lengde 177 m. Planen var å bore for ytterligere en spillvanns ledning, men arbeidene ble forhindret på grunn av stubber og fremmedlegemer i grunnen. Fagarbeider: Petter Kristiansen. OSET VANNRENSEANLEGG Sted: Oslo Oppdragsgiver: NGI Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Arbeidene omfattet kjerneboring av ett hull gjennom antatt svakhetssone, pluss boring av to hull for montering av poretrykksmålere. Fagarbeidere: Lasse Samskott og Alexander Stenholt. AURLAND Sted: Aurland, Sogn og Fjordane Oppdragsgiver: E-CO, Energi Tid: Kontraktssum: 0,9 mill. kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Oppdragsgiver ønsket å etablere måling av grunnvannstrykk i bergmassene. Det ble boret fire hull, totalt 390 m. Vanntapsmålinger ble utført i alle hull, pluss installasjon av pakkere og måleutstyr for poretrykksmåling. Fagarbeidere: Lasse Samskott og Alexander Stenholt. I tilbakemelding fra byggherren kan vi lese følgende: Byggherre takker for vel utført oppdrag der meget kvalifisert mannskap har utført en fortreffelig jobb, og alt i henhold til kravspesifikasjon og godt foran fremdriftsplan. DAM SKJERKEVATN Sted: Vest-Agder Oppdragsgiver: Agder Energi AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Hammerfest i oktober. En borerigg kan skimtes i snøen. Ny fyllingsdam under planlegging, pluss en omløpstunnel på den ene siden av dammen og en flomløpskanal på den andre. Man ønsket å kartlegge grunnforholdene i områdene, og ES utførte kjerneboring av tre hull, lengde 50, 60 og 75 m. Diameter 56 mm. Fagarbeidere: Lasse Samskott og Alexander Stenholt. HAMMERFEST VANNFORSYNING Sted: Hammerfest Oppdragsgiver: Viggo Eriksen Maskinentreprenør AS Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Bas: Knut Ivar Flage Borer for ny vannforsyning til Ham- merfest by. Hullet blir 390 m langt, opprømmes to ganger, først til 440 mm så til 660 mm. Det bores gjennom et berg med utløp 10 m under vannflaten. Boreriggen står 10 m under vannflaten på den andre siden av berget. Fagarbeidere: Marcus Holm og Johakim Blomqvist. SONGADAM Sted: Edland Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Bas: Jan Gunvaldjord Dette er en gammel fyllingsdam m over havet. Det ble boret 4 hull à ca. 45 m ned i selve kjernen av dammen. Hullene skal benyttes til montering av temperatur- og trykkmålere. Fagarbeidere: Tor Arild Skogheim, Åke Eriksson og Bernt Knutsen. FJERNVARME RUD Sted: Bærum Oppdragsgiver: Kaare Mortensen AS Tid: Prosjektleder: Georg Lundeby Bas: Reinhard Miglavs Fremføring av fjernvarme til Coop sitt nye byggvarehus på Rud. ES boret to parallelle hull à ca. 40 m, diameter 660 mm, i fjell. Det var ikke nødvendig med fôringsrør. Oppdraget ble overtatt fra en annen boreentreprenør som ikke hadde riktig utstyr til å fullføre jobben. Fagarbeidere: Linus Bolin og Anders Ljungberg. E18 TVEDESTRAND ARENDAL Sted: Telemark Oppdragsgiver: Statens vegvesen, region sør Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Lasse Samskott Det er planlagt fire tunneler på strekningen. Det skal utføres forundersøkelser for tunnelene ved hjelp av kjerneboring, totalt ca. 600 m. Hensikten er å få informasjon om eventuelle svakhetssoner samt ingeniørgeologiske data vedrørende fjellkvaliteten i og rundt tunnelene. Fagarbeider: Alexander Stenholt. SMØLA Sted: Møre og Romsdal Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Selve borepunktet lå på Haugøya 5 km nord for Smøla. Oppdraget besto i å kjernebore et 50 m langt hull med opptak av kjerner, diameter 46 mm. Hullet ble vanntapsmålt hver 5. m. Oppdragsgiver ønsket kartlegging av fjellkvaliteten med tanke på videre utbygging av vindmøllepark. Fagarbeider: Roar Lundsbakken. E18 RETVEDT VINTERBRO Sted: Kommunene Ski og Ås Oppdragsgiver: Multiconsult AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggleder: Ottar Samskott Statens vegvesen planlegger å bygge to nye tunneler på E18 mellom Retvet og Vinterbro. I forbindelse med ingeniørgeologiske forundersøkelser ble det utført kjerneboringer langs tunneltraseene, i alt 5 hull, til sammen 600 m. Fagarbeidere: Roar Lundsbakken og Petter Kristiansen. Fundamenteringsavdelingen STORENGVEIEN 18 Sted: Bærum Oppdragsgiver: Espen Bjerke Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Refundamentering av enebolig som hadde sunket 5-7 cm. På grunn av ressursmangel måtte borerigg m/ mannskap leies inn for boring og setting av de 10 stålkjernepelene. Topplatene ble montert av Ørjan Gøransson og Jens Nordstrøm. 3 Tor Arild Skogheim og Bernt Knutsen ved fyllingsdammen Songa. 12 posten posten 13

8 NYE OPPDRAG GREVERUD HOLDEPLASS Sted: Oppegård Oppdragsgiver: Team Bane Anlegg AS Tid: Kontraktssum: 2,24 mill. kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Jernbanestasjonen ble bygget i Nå skal de gamle plattformene rives og erstattes av nye og lengre. Skrånende terreng gjør at det måtte peles til fjell. Det skal bygges et el-teknisk hus under plattformen og leskur oppå plattformen. ES boret tre rørspuntvegger, lengde totalt ca. 30 m. Boret også for fundamentering av den nye plattformen. Anleggsperioden var svært kort fordi man ønsket å starte opp igjen jernbanetrafikken snarest mulig. Mange ressurser ble satt på jobben, det ble jobbet dag og natt, pluss helger. Selv om plassen virket kaotisk til tider gikk det bra til slutt. Fagarbeidere: Ørjan Gøransson, Anders Larsson, Jens Nordstrøm, Torkel Kristensen, pluss tre innleide rigger med mannskap. EKEBERGBANEN FORNYELSE Sted: Oslo Oppdragsgiver: Implenia Norge AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Strekningen mellom Bråten og Ljabru skal oppgraderes. Broen over Nordstrandveien på Sæter skal rives og erstattes med en ny og bredere bro. Den nåværende broen ble bygget i 1941 og har bare ett spor, dette forsinker trafikken. Den nye broen vil få dobbeltspor. Ressursmangel gjorde at borerigg m/ mannskap måtte leies inn for boring og setting av 14 stålkjernepeler, diameter 150 mm. Øvrig arbeid ble utført av: Emil Jonsson, Anders Amundsson, David Borg og Jens Nordstrøm. KOLSÅS SENTER Sted: Bærum Oppdragsgiver: Seltor Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Prosjektet omfatter ett tilbygg som skal gi nye lokaler til Vinmonopolet, pluss en fullstendig oppgradering av eksisterende senter. Utvendig ble det boret og satt 12 stk. stålkjernepeler med innleid borerigg og mannskap. Noen innvendige stålkjernepeler kom til utførelse senere. Øvrig arbeid ble utført av Anders Larsson, Oddmund Rustad og Jens Nordstrøm. SUNDTKVARTALET Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 29,8 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Nytt bygg på m 2 fordelt på 5 etasjer pluss kjeller. Det blir kontorlokaler fra 2. etg. og oppover, mens det planlegges kaféer og servicetilbud på gateplan. Bygget skal også inneholde en flerbrukshall for skole- og barneidrett. Skanska blir én av leietagerne i bygget og regner med å flytte inn i årsskifte 2016/2017. Det skal spuntes rundt hele den store byggegropa pluss en heissjakt, totalt m 2 spunt. Spunten skal avstives innvendig med grove rør, dimensjoner 610, 711 og 813 mm. Rørene monteres mot grove puter av dimensjon HEB 600. Rørene har en vertikal og en horisontal knekkavstivning pga. store spenn. De lengste stiverne er i overkant av 60 m. Når tomten er ferdig utgravd skal bygget fundamenteres på ca. 300 stk. stålkjernepeler, totalt m. Fagarbeidere: Egil Arntsen, Ørjan Gøransson, Lars Erik Borg, Jan Oskar Frigård, Van Tiec Nguyen, Esbjørn Vestlund, Lars Eriksson, Jon Barstad og noen innleide sveisere. JARMYRA IDRETTSBARNEHAGE Sted: Bærum Oppdragsgiver: Moderne Byggfornyelse AS Tid: Kontraktssum: 2 mill. kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø- Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Selskapet som driver denne type barnehage legger stor vekt på aktivitet, bevegelse og kosthold, i tillegg ivaretas alle de øvrige krav som stilles til barnehager. Den gamle barnehagen på tomta ble løftet bort i en operasjon før arbeidene med den nye kom i gang. ES boret og satt 64 stk. stålkjernepeler. Fagarbeidere: Tom Runar Hanes, Morten Kristensen, Roger Hansen, Hans Martin Hansen og en innleid sveiser. STORTORVET KJØPESENTER Sted: Kongsberg Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Utvidelse av kjøpesenter. Boret stålkjernepeler utvendig og innvendig i parkeringsanlegget, totalt ca. 64 stk. Benyttet to rigger, en minirigg og en vanlig rigg. Jobben gikk greit. Fagarbeidere: Brede Lunden, Bjørn Halvor Solvang, David Borg og Jonas Jonsson. LODALEN HENSETTING Sted: Oslo Oppdragsgiver: Team Bane Anlegg AS Tid: Kontraktssum 2,6 mill. kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø- Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Jernbanesporene til gamle Kværner Brug skal oppgraderes for å kunne benyttes til hensetting/ parkering av tog. Mange nye togsett øker behovet for hensettingsplasser. Sporene ligger i en skråning, og for å sikre mot utglidning ble det spuntet ca. 90 m langs sporene. Spunten ble forankres med stag. Fagarbeidere: Anders Larsson, Krysztof Pilarski, Ørjan Gøransson, Torkel Kristensen og Bjørn Halvor Solvang. STORGATEN Sted: Oslo Oppdragsgiver: JM Norge AS Tid: Kontraktssum: 10 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lars Randem Tomten er en hjørnetomt hvor tidligere bygning er revet. Trikken passerer hvert 3. minutt, dette vanskeliggjør inn- og utkjøring av maskiner og utstyr. Særlig oppmerksom må de være på de strømførende trikkeledningene. ES skal fundamentere for nytt forretnings/kontorbygg, bestående av parkering i to nivåer under bakken, butikker i 1. etasje og deretter 7 etasjer med kontorer. Arbeidene omfatter ramming av spunt med fordyblingsbolter til fjell rundt hele tomten, m 2. Lengde til fjell er 28 m. Spunten skal stages av med 45 stag i 3 nivåer. Når tomten er gravd ned til 8 m skal det bores og settes 65 stk., m, stålkjernepeler. Man er litt engstelig for setningsskader på de omkringliggende bygninger. ES fundamenterte for ett av nabobyggene for 16 år siden, det anses for å stå støtt. Verre er det kanskje for andre bygninger, bl.a. teglsteins vegger fra begynnelsen av tallet. Fagarbeidere: Emil Jonsson og Anders Amundsson i oppstarten, flere fagarbeidere blir tilført på et senere tidspunkt. Rehabiliteringsavdelingen KJØKØYSUND BRU Sted: Hvaler i Østfold Oppdragsgiver: Skanska Asfalt Tid: Kontraktssum: 2,1 mill. kr Prosjektleder: Berit G. Petersen Bas: Christian Landevik Broen ble bygget i 1970, men i sommer var broens tilstand så dårlig at det ble innført forbud for kjøretøy over 32 tonn, tidligere gikk grensen ved 50 tonn. Tyngre kjøretøy måtte vente i en busslomme på klarsignal fra et lysreguleringsanlegg. Ved grønt lys kunne vogntoget passere, mens øvrige trafikanter måtte vente. 3 Fra arbeidene ved Sundtkvartalet. Fra venstre: Lasse Seierstad, Jan Oskar Frigård, Grzegorz E. Drazek og en innleid sveiser. 14 posten posten 15

9 NYE OPPDRAG TROLLHEIM KRAFTVERK Sted: Øvre Surnadal Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 1,3 mill. kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde ES leide ut rigg og sprøyteoperatør til disse arbeidene. BANGSUNDSVINGENE Sted: Namsos Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Fjellsikring ved Lørentunnelen i Oslo. ES ble engasjert for å utføre en nødreparasjon av betongskader og legge et nytt kjørebelegg på broen. Neste år vil det bli tatt stilling til broens videre skjebne, full rehabilitering eller ny bro. Fagarbeider: Pawel Kapusta. RUSELØKKVEIEN Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: Vinteren vinteren 2016 Kontraktssum: 22 mill. kr Prosjektleder: Geir Lunde Anleggsleder: Bojne Kronqvist/ Erling Sundqvist Betongrehabilitering av to parkeringsgarasjer på til sammen m 2. Arbeidene omfatter både vegger og dekke. I første omgang fjernes gammel maling og belegg og alle betongskader vil bli reparert. Katodisk beskyttelse monteres på noen områder av dekke. Til slutt vil veggene få nye strøk med maling og dekke pårøres nytt belegg. Fagarbeidere: Nils Olav Grandalen, Jan Arve Voje, Kim Rune Granum og Richard Johansson. Etter hvert som andre anlegg blir ferdig vil nye mannskaper komme til. Sprøytebetongavdelingen E18 BOMMESTAD SKY Sted: Larvik Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 66 mill. kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde Strekningen er totalt 7 km lang og har tre tunneler, den lengste på 3 km og de to minste på til sammen 1,1 km. Alle tunnelene har to løp i hver retning. ES utfører fjellsikring i tunnelene og regner med at ca m 3 sprøytebetong vil gå med. Fagarbeiderne, Svein Haugli, Mats Emanuelsson, Jan Kristian Karlsen og Frode Skoglund, alternerer mellom dette anlegget og UFP01 alt ettersom det er behov. LØRENTUNNELEN U2 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid Kontraktssum: 4,5 mill. kr Prosjektleder Karl Erik Lunde Lørentunnelen består av to entrepriser, dette er del 2. ES utfører fjellsikring av to tunneler à ca. 170 m, total ca m 3 sprøytebetong. Arbeidene pågår i en svært trafikkert del av Oslo, og dette kompliserer arbeidene. Fagarbeidere: John Andersen og Ørjan Vårtun. Ny tunnel. ES utførte brannsikring av PE-skum, ca m 2. Arbeidene ble fullført i løpet en ukes tid. Fagarbeidere: Svein Haugli og Pontus Lindholm. ULRIKSTUNNELEN Sted: Bergen Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 18,6 mill. kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Ny jernbanetunnel mellom Arna og Bergen bygges parallelt med den som allerede er der. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Skanska Norge og Strabag i Østerriket. Tunnelen blir ca. 6 km lang. Den første delen, ca. 1 km, utføres med konvensjonell driving, resten fullprofilbores. ES skal utføre fjellsikring med sprøytebetong, ca m 3, på delen som drives konvensjonelt. Den øvrige delen vil bli sikret av Strabag. Fagarbeidere: Anders Olsson og Stefan Karlsen. ROSTEN KRAFTEVERK Sted: Sel kommune Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 10 mill. kr. Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Nytt kraftverk, Rosten ved Gudbrandsdalslågen i Sel kommune. Kraftverket kommer til å utnytte et fall på ca. 117 m gjennom det trange elvegjele Rosten, derav navnet. ES utfører fjellsikring av adkomst- og stasjonshall, ca m 3 sprøyte betong. Fagarbeidere: Peter Frank og Kurt Høgli. Management Meeting I midten av oktober ble det arrangert en to dagers samling for ledere i Skanska. Samlingen ble holdt i Trondheim. I forbindelse med møtet var det mulig for de forskjellige enhetene å presentere seg på stands. Målet var å presentere alle de forskjellige tjenestene som Skanska Norge kan levere. Ved å utnytte maksimalt den brede kompetansen som finnes internt, vil selskapet kunne øke sin konkurransekraft og derigjennom vinne markedsandeler. I ES ble det gjort grundige forberedelser i forkant. En ny felles brosjyre for de fire driftsavdelingene ble trykket. Det ble utarbeidet en rekke en-sides prosjektpresentasjon over interessante pågående jobber. Tre nye roll-ups ble laget pluss noe nytt reklamemateriell. Bemanning av standen gikk på omgang blant våre deltakere. Standen var godt synlig, vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Boring og sprøytebetong var de fagområdene flest deltakere la merke til. Noen var på forhånd ikke kjent med alle våre fagområder og noen var ikke kjent med ES i det hele tatt. Men nå er de det. Noen forbedringsområder åpenbarte seg, og de skal det jobbes med, men i det store og hele la ES igjen et positivt inntrykk. Seniorordning Bemanning av stand gikk på omgang, her er det Hans R. Flaten som har vakt. De senere år har ansatte mellom år og i 100 % aktiv stilling, hatt anledning til å inngå en senioravtale, en avtale hvor man arbeidet 80 % og mottok 90 % lønn. Funksjonærene kunne ta ut fritiden i løpet uka, mens fagarbeiderne måtte ta ut mer fritid i form av lengre ferier. I ES har kun 5 ansatte en slik avtale på nåværende tidspunkt. Fra og med blir ordringen avskaffet. Inngåtte avtaler vil løpe til avtalt tid, men kommer ikke til å bli fornyet. Vi har ikke mottatt noen formell forklaring til dette. Noen sier det har blitt for kostbart, andre sier at ingen skal ha noen goder fremfor andre, altså mer likestilling, og en tredje variant sier at i konsernet totalt må noen ansatte gå pga. innsparinger, da blir det urimelig at andre får betalt for å ha fri. 16 posten posten 17

10 3-5 september 2014 SFG-møte i Sandefjord Velferdsklubben Denne høsten var ES vertskap for årets møte i Skanska Foundations Group. Med de store pågående jobbene i Vestfold, jernbaneprosjektet UFP-01 og vegprosjektet E18 Bommestad Sky, var det en fin anledning til å legge årets møte til Larviksområdet. Forhåpninger om også å få besøke bruanlegget for ny Farrisbru, der det pågår omfattende fundamenteringsarbeider i regi av Bilfinger med Kynningsrud og Hallingdal Bergboring som underentreprenører, var også en god grunn til å legge møtet til hit. Godt utført forarbeid av Ann Karin Thoresen med planlegging og tilrettelegging gjorde sitt til at den praktiske gjennomføringen ble meget vellykket. Deltakere på møtet kom fra Skanskaselskaper i Sverige, Finland, England og USA. Totalt deltok 23 personer inkl. ES egne deltakere. Møtet startet onsdag ettermiddag med orientering om torsdagens befaringer. Statens vegvesen stilte opp med orientering av E18 prosjektet generelt og Farrisbrua spesielt. Jonny Hermansen og Ole Petter Johansen fra Skanska Norge orienterte om Skanskas arbeider på hhv. UFP-01 og E18. Torsdag ble det gjennomført befaringer. Første stopp var E18 v/ Bøkeskogen der ES var i full sving med boring av rørspunt for byggegropen til en fremtidig betongkulvert som skal føre den nye motorvegen fra en ny fjelltunnel under bøkeskogen og frem mot Farrisvannet. To Comacchio borerigger med tilhørende servicemaskiner for rørhåndtering var på plass. Vår nye ABI spuntrigg var også ankommet anlegget, og hadde startet opp spuntingen, men den var ikke i arbeid denne dagen. Både engelskmennene og amerikanerne var svært imponert over den effektive driften som ES sitt boremannskap viste. Et arbeidslag på kun to mann som håndterte både borerigg og JCB service maskin, og i tillegg utførte sveiseskjøting av rørspunten gjorde inntrykk. De er nok vant til at det er flere personer med hver sine spesialiteter som må til for å få utført lignende arbeidsoperasjoner. Befaring ved Bøkeskogen. SFG-medlemmer standsmessig oppdresset i full ES-mundur. To ES-karer i full sving med sveiseskjøting av rørspunt. Deretter beveget følget seg noen hundre meter sydover til anlegget for den nye Farrisbrua som er en del av det samme E18-prosjektet. Statens Vegvesens byggeleder Morten Jordbakke viste oss rundt og orienterte om de omfattende spunt- og pelearbeider som pågikk. Hallingdal Bergboring utførte boret rørspunt, stålkjernepeler og forboring for rammede stålrørspeler. Kynningsrud utførte rammet spunt og rammede Φ 900 mm stålrørspeler. Disse arbeidene var knyttet til fundamenteringen av sidespennene for den nye brua. På den andre siden av utløpet for elva mot Larvik var Bilfinger i gang med fundamenteringen av tårnfundamentene for brua. Brutårnet skal fundamenteres på 12 stk. Φ 2000 mm borede pilarer med dybder til berg opp mot 80 meter. En svært omfattende og krevende jobb. Bilfinger har selv utstyr og kompetanse på dette feltet, men det var ikke så mye aktivitet da vi var på plassen, de ville nok ikke vise for mye av sine hemmeligheter når konkurrentene var på besøk. Vi fikk allikevel et godt inntrykk av de omfattende og svært krevende arbeidene som pågikk. Det var spesielt interessant for vår engelske venner fra Cementation Skanska å få se dette anlegget, da Cementation sammen med ES ga pris til Skanska Norge på disse arbeidene da Farrisbrua var ute på anbud i fjor. Det var da kun Bilfinger og Skanska som til slutt ga pris på jobben, Bilfinger var laveste anbyder og fikk kontrakten som skal ha en verdi på over kr. 700 mill. Fundamenteringsarbeidene for hele brua har nok alene Illustrasjon av den nye Farrisbrua En skråkabelbru. Løsmassetunnelen som ES jobber på kommer utenfor bildet til høyre Paulertjønn med borerigg og utrustning Boringen foregår fra en plattform som ligger oppe på spuntkassen for brufundamentet. Totalt skal det bores 64 peler fordelt på 7 fundamenter. en verdi på godt over kr. 100 mill. Etter besøket på Farris gikk bussturen til idylliske Stavern for lunsj på restaurant Skipperstua. Deretter gikk turen til UFP-01 og ES sin boring av Φ 800 mm stålrørspeler på Paulertjønn bru. Her utfører Ørjan Ausland, Tor Håvard Ausland og Dag Morten Haugli boring av 64 stk. rørpeler med Comacchio MC 3000 og Holte RC senkborutstyr. De lengste pelene er ca. 50 m lange. En omfattende og svært utfordrende jobb. Dessverre var det problemer med fastboring i berg den dagen vi var på besøk, så vi fikk ikke sett utstyret i full drift, men de besøkende fikk et godt inntrykk Bilfinger i arbeid med Φ 2000 mm pilarrør. Maskinen er en såkalt casing rotator som roterer og presser pilarrøret ned i bakken. Massene i røret blir tatt ut med grabb, augerbor eller annet spesialutstyr etter hvert som røret presses ned. av hva som skulle til av utstyr og forberedelser for å kunne utføre en slik jobb. Heldigvis fikk gutta løs borekrona dagen etter og kunne fortsette boringen. Fredag ble samlingen avsluttet med et møte der de ulike firmaene orienterte om status i sine virksomheter, markedsituasjonen i de ulike landene og nyvinninger på maskin- og utstyrsfronten. Totalt sett a very good meeting som vi pleier i si i denne sammenheng. Skryt og heder til vertskapet for en fin gjennomføring med interessante og nyttige prosjektbesøk. Hallvard Sindre Utstyr for etablering av borede pilarer Ikke hverdagskost på norske byggeplasser. Årsmøtet for 2014 er ikke avholdt ennå. Planen er å innkalle til møte på nyåret. Birger Holtet begynner å trekke på årene og kan tenke seg avlastning. Er det noen av de yngre fagarbeiderne i ES som kan tenke seg et verv i styret? Funksjonen som klubbformann blir ledig om ikke altfor lang tid. Birger Holtet har skrevet brev til forbundet og til hovedtillitsmannen i Skanska vedrørende språkproblemer som oppstår når ansatte ikke snakker hverken norsk eller engelsk. I skrivende stund er svar ikke mottatt. Birger mener at engelsk er et minimum ved ansettelsen, og at etter 6 måneders ansettelse bør det første norskkurset være gjennomført og videre opplæring planlagt. At ansatte ikke kan kommunisere med hverandre på ett felles språk skaper problemer og kan gå på sikkerheten løs. I tillegg er det ekskluderende. Velferdsklubben pleier å stå som arrangør av den tradisjonelle Danmarksturen. Det er søkt om økonomisk støtte fra bedriften, pengene er innvilget og står på konto. Fetterne Thomas og Roger Hansen i fundamenteringsavdelingen ble litt gira en ettermiddag og innhentet priser på en tur til Kiel. Vel, det ble dyrere enn antatt, og energien dabbet av. Men de synes det hadde vært moro å få til noe selv om det ikke blir før utpå nyåret. Det behøver ikke nødvendigvis være en tur til Danmark, en helg på høyfjellshotell, show med middag og overnatting i Oslo, er andre alternativ. Vi håper de får energi tilbake og går løs på saken, sentraladministrasjon kan bidra med praktisk hjelp om ønskelig. Årets julegave I år får alle ansatte et belte og en kortlommebok. Beltene er forholdsvis lange, hver og en av dere må justere ned til riktig lengde. Skru opp skruen i nærheten av spennen og skjære bort det som er for mye. Håper gaven gir glede og kommer til nytte. 18 posten posten 19

11 STORE IGANGVÆRENDE OPPDRAG E18 Bommestad Sky UFP01 dobbeltspor Farriseidet Porsgrunn RØRSPUNT, PROFILSPUNT, SPUNT- STAG OG STÅLKJERNEPELER Entreprenørservice er engasjert for boring av rørspuntvegger, ramming av tradisjonell spunt og boring og setting av stålkjernepeler for en bro og en løsmasse tunnel. Det skal bores og settes meter stålkjernepeler med diameter Φ 120, Φ 150 og Φ 180 mm. Videre skal det bores m 2 rørspunt med og uten spuntlås som gir meter boring av rør med diameter Φ 273 mm og 406 x 10 mm. Rørspunt veggene skal stives av med midlertidige bakforankrede løsmassestag og bakforankrede fjellstag. Total mengde stag er 800 stk. og lm boring. Ramming av m 2 tradisjonell spunt som tetteog flomsikring. Valg av store mengder rørspunt med lås er gjort ut fra grunnforholdene, som består av meget bløt leire, hard morene og dybder til fjell på over 100 meter. Fjellet er i tillegg steilt og meget hardt. Det er i samråd med Statens vegvesen og Skanska gjort store endringer fra å bore store mengder rørspunt i lås til å ramme tradisjonell spunt, som er vesentlig rimeligere og tidsbesparende. Den opprinnelige løsningen med rørspunt i lås blir utført der det strengt tatt ut fra grunnundersøkelser er nødvendig. For å få rammet den tradisjonelle spunten i de krevende Kai 2 og 3 Kårstø massene er det kjøpt inn den største tvangskjørte vibromaskinen markedet kan levere. Den tar opp til 22 meter lang spunt og har en meget kraftig vibro. I tillegg brukes en kraftig spunt som tåler hard ramming. Miljømessig Farrisvannet, som ligger tett inn til byggegropa, er en drikkevannskilde. Det er strenge krav til utslipp av vann som pumpes ut i Farrisvannet, og pumpevannet må sedimenteres før det slippes ut. KATODISK BESKYTTELSE Et samarbeidsprosjekt mellom Skanska IBM og Entreprenørservice. Kundespesifikasjon: Montering av katodisk beskyttelse under to kaier på Kårstø for å hindre forvitring av betong. Katodisk beskyttelse skal virke preventivt så det ikke blir nødvendig å stenge kaier for reparasjon. Teknisk løsning: Meisler bort skadet betong ved hjelp av vannmeisling, lager en ru overflate. Støper inn titanbånd, borer inn anoder og setter på svak spenning. Det katodiske anlegget vil kunne avleses online for å kontrollere at konstruksjonen er beskyttet. Vi har en relativt ny maskinpark med moderne motorer som tilfredsstiller dagens krav til utslipp. Endring fra boret rørspuntvegg til tradisjonell ramming av stålspunt gir også en stor miljøgevinst. Økonomisk vil overgang fra boret rørspunt til tradisjonell rammet spunt gi en stor økonomisk besparelse. Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Normal drift ved kaiene mens arbeidene pågår, ca. 700 båtanløp i året. Været har stor innvirkning på fremdriften. Montering av stillas under kai har vært en utfordring. HMS: Byggherren har høy fokus på HMS. Vannmeisling utføres hovedsakelig ved hjelp av fjernstyrt robot. Det gjør at operatøren kan stå på sikker avstand ift. sprut og støy. Byggherren har strenge krav til når arbeidene kan utføres under kaiene, hensyn til bølgehøyde og vindretning må tas. Prosjektleder: Knut Thorsheim Anleggsleder: Erling Sundqvist FJELLSIKRING Entreprenørservice utfører fjellsikring i de tre jernbanetunnelene på strekningen, den lengste på 3 km og to korte på til sammen 1,1 km. Til arbeidene, som vil pågå i omtrent ett år, vil det gå med ca m 3 sprøytebetong. Tunnelene har doble løp, og arbeidene utføres fra til sammen 12 angrepspunkt hele tiden hakk i hel med drivingen. To betongsprøyterigger og et meget fleksibelt mannskap på 6 utfører arbeidene som vesentlig foregår på natt. En mann er hele tiden tilgjengelig på dagtid. Pr. oktober 2014 ligger arbeidene godt an i forhold til fremdriftsplan. I Entreprenørservice har alle betongsprøyteriggene navn. Bjørnen og Elgen er stasjonert her. UFP01 går etter hvert samtidig med fjellsikringsarbeidene på E18. Deler av ressursene kan derfor benyttes på begge prosjekt, noe man håper gir en god synergieffekt. Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke SPUNT, RØRSPUNT, PERMANENTE SPUNTSTAG OG PERMANENTE STREKKSTAG OG BORING AV STÅLRØRSPELER Martineåsen øst: Ramming av m 2 permanent spunt med spuntlengder opp mot 25 m, og boring og setting av 70 stk. permanente stag med opp til 19 wire pr. stag og totallengde pr. stag opp til 50 m. Paulertjønn og Solum bru: Ramming av m 2 svevespunt i 7 forskjellige kasser, spuntlengder opp til 18 m, rammet med kran og vibro. Kran for ramming av spunt er stilt opp på en midlertidig bro mellom aksene, som er fundamentert på borede RDpeler. Spuntkassene er avstivet med innvendig avstivning. Det er boret 2 rørspuntvegger for sikring av eksisterende fylkesvei. Disse er avstivet med permanente stag til fjell. To av bruene fundamenteres på borede stålrørspeler Φ 813x16 mm som bores gjennom 51 m løsmasser til fjell og videre 1 m i fjell. Boringen utføres med RC-boring (reversibelt boresystem), som er det eneste i sitt slag i Norge. Det optimale med RC-boring er at borerøret er dobbeltvegget, hvor spyleluft/vann føres ned i veggen i borerøret, ut gjennom borhammer og borekrona og tilbake i senter av borerøret for kontrollert retur tilbake til et eventuelt separasjonsanlegg. Videre gir metoden minimale forstyrrelser i grunnen, som i mange tilfeller kan gi store skader og setninger av omgivelsene. Vassbotn bru: Boring og setting av 30 stk. permanente strekkstag for fundamentering av to brufundamenter. Utfordringene i prosjektet har vært grunnforhold som varierer fra vann/ myr til plastisk leire, morene, stor stein og i tillegg meget skrått og hardt fjell. Ytre miljø: Det er drikkevann, bekker og avløp i området som ikke ønsker miljøforstyrrelser. Dette er løst med miljøvennlige maskiner og biooljer. Maskinparken er relativt ny med miljøvennlige dieselmotorer. RC-boring gir minimale forstyrrelser i grunnen og er meget miljøvennlig fordi spylevann/ borkaks returneres kontrollert. Økonomisk er valg av utførelse og løsning på kjøreramper mellom bru aksene gunstig. I tillegg er valg av borede stålrørspeler gunstig i forhold til å måtte bore mange stålkjernepeler i hver akse. Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu 20 posten posten 21

12 GLIMT FRA ANLEGG ANSATTES EGNE BILDER Fundamenteringsarbeider ved Lørentunnelen. Innsendt av Lars Randem. Munter dialog ved UFP01. Innsendt av Tor Håvard Ausland. Kreative kjerneborere. Innsendt av Lasse Samskott. Jan Oskar tar noen styrkeøvelser. Innsendt av Lars Randem. Endelig ferdig i Kværnerbyen, det må markeres med kake. Jonas Jonsson, Van Tiec Nguyen og Terje Klodvig. Innsendt av Brede Lunden. 22 posten posten 23

13 Rhino 1000 prøvekjøres i bakgården på Rud. Rhino 1000 Dette har boreavdelingen ventet lenge på, den 4. november var Rhino 1000 endelig klar for prøvekjøring i bakgården på Rud. Ekstra ekspertise var til stede pluss mange skuelystne av våre egne mannskaper, riggen startet som planlagt. Noen ulyder i girkassen ble registrert, helt på skinner gikk det ikke. I ca. ett år har den vært ute av produksjon og oppholdt seg på verkstedet vårt. ES kjøpte riggen inklusiv gamle borerør av solid kvalitet fra Skanska Raise Boring, Sverige, i januar Modellen var en prototyp av Kjøpet ble ansett som et godt tatt i betraktning de få mulighetene avdelingen hadde til å kjøpe nytt utstyr. Før avreisen fra Sverige ble den oppgradert for kr bl.a. med moderne styresystem. ES var stolt over sin nyvinning. Ved diameter 1 m kunne riggen bore sjakter med lengde opptil 700 m, ved diameter 3,1 m opptil 200 m, fjellkvaliteten tatt i betraktning selvfølgelig. Men brukt er brukt, en viss risiko er forbundet ved slike kjøp. Riggen har vært i produksjon i mange år nå og gjennomført store oppdrag for ES, men i 2013 krevde motor og styresystem omfattende reparasjoner og oppgradering. Nå er alt det elektriske skiftet ut og ny girkasse installert. Maskinen er så gammel, hele 42 år, at det ikke var mulig å få kjøpt deler, de måtte lages på eksterne verksteder. Det tar tid og det blir kostbart. De andre sjaktboreriggene begynner også å trekke på årene, og behovet for oppgraderinger og fornyelse er et tema som mange på avdelingen er opptatt av. Ønsket er selvsagt å investere i nytt utstyr. Innkjøp av nye borerør pågår med årlige investeringer, men for sjaktboreriggene har selskapet vurdert det som mer økonomisk forsvarlig å investere i oppgraderinger av eksisterende maskiner enn å gå til anskaffelse av nytt utstyr. Det er derfor investert betydelige beløp på oppgraderinger av rigger de siste årene. Som omtalt i Nytt fra Boreavdelingen lenger frem i denne utgaven av ESposten står også oppgradering av en sjaktborerigg til på programmet for Hva som skal gjøres med de to gjenværende riggene er under vurdering. ES er det firmaet i Norge som kan tilby de mest omfattende og varierte boremetoder. ES har over 40 års erfaring fra de mest spektakulære og dristige oppdrag, vi har vært der ingen andre ville påta seg et oppdrag. Vi er gode på boring! Boreoperatørene har svært lang fartstid, vi snakker om ++25 år på flere av dem. De er lojale og trofaste medspillere, de tar til takke med enkle kår og er lidenskapelig opptatt av å bore. Når produksjonen har stoppet opp, har de skrudd og mekket så langt de har kunnet. Til tider har stress og frustrasjon meldt seg, men med støtte fra reparatørene på vårt verksted har de fått boreriggen i gang igjen og levert det oppdragsgiver har bestilt. Etter hvert som oppgraderingsprogrammet gjennomføres vil avdelingens maskinpark få et betydelig løft og fremstå som langt mer moderne og driftssikker. Boreoperatørene vil kunne føle større trygghet når de er ute på oppdrag og arbeidsdagen vil bli langt enklere. Topp tur med Funksjonærforeningen Helgen august var det duket for årets FF tur, som denne gangen gikk til Vrådal. Fredag etter jobb var det 24 reiseklare funksjonærer og ledsagere som entret bussen som skulle bringe oss trygt til Vrådal. Siden bussturen var lang hadde styret besørget for vått og tørt, og dette kom til glede for en reiselysten gjeng. Vel framme i Vrådal valgte noen en ryggstrekk, mens noen fort fant fram til hotellets vannhull. Der ble det et meget hyggelig lag utover ettermiddagen. Da magene skreik etter mat ble vi servert en nydelig buffet med mat for en hver gane. Utover kvelden var det hyggelig samvær i pianobaren. Lørdag morgen var det klart for turens topptur til Hægefjell, 1022 moh. Turens guide, den eplekjekke Torbjørn, ledet marsjen an først oppover, så nedover, så oppover og litt ned og til slutt veldig mye oppover. Jammen godt han både hadde sjokolade og dram å gi oss. Vel oppe ble vi møtt av en fantastisk utsikt som vi nøt mens vi spiste lunsj. Bilder ble tatt og gleden var stor da Torbjørn hadde med seg nybakte kanelboller. Så bar det nedover og oppover og litt hit og dit før vi endelig var nede, vi var alle enige om at dette var en hard tur for beina. Men det ble fort glemt da hotellets buss var utstyrt Innkvartering med noen kalde øl. Jammen godt vi har gode kolleger i ES. Tilbake på hotellet ventet de som ikke var på topptur, de hadde hatt en flott tur med båten Fram i nydelig sol. Da slitne bein var pleid og finskjorta tatt på var ølsmaking neste på programmet. Åmotsdal fjellbryggeri holdt foredrag om øllet sitt og vi fikk smake fra lyst til mørkt øl. Her var det noe for alle. Kveldens middag ble grillet og Torsdag 23. oktober var siste dag for beboerne på brakkeriggen på Rud. Da skulle alle rom være tømt, skjønt det viste seg at noen ble noen dager ekstra, det var tungt å flytte fra riggen. På Lahaugmoen, 15 min. fra Oslo sentrum og 20 min. fra Gardermoen, har vi leid 24 hybler, en hel etasje for kun ES-ansatte. Hyblene har eget bad m/dusj, minikjøkken, TV og internett. De som ikke ønsker å lage maten selv kan kjøpe alle måltider i kantina på stedet. Skift og vask av sengetøy, pluss vask av rom er inkludert. Eget vaskerom er disponibelt, og det er rikelig med parkeringsplasser. Bygget er helt nytt, ingen har bodd der tidligere. Innflyttingen startet 15. oktober. De fleste tilbakemeldingene har vært svært positive, skjønt noen må alltid klage, en servert på verandaen og avsluttet med kake. Temperaturen sank raskt da solen gikk ned, så da varmet det godt med litt dans i baren. Så ble rekkene tynnet ut, selv om noen holdt koken ut i de tidlige morgentimer. Vil takke de som var med på turen for en kjempe flott helg. Håper flere kan la seg friste og bli med neste år. Kari Bye Formann i FF Glade turgjengere på toppen av Hægefjell 1022 moh. så sterkt at han ville se seg om etter en annen jobb. I tillegg til Lahaugmoen har vi 6 hybler på Ramstadsletta, Høvik. Disse er forbeholdt ansatte på verksted og lager. Til innkvartering av svært kort varighet, bare noen dager, vil vi fortsatt benytte Forpleiningstjenester på Fornebu. Vi håper vi med dette har skaffet et godt og trivelig alternativ til brakkeriggen på Rud, som nå begynte å bli litt sliten. Vi annonserte riggen på finn.no under gis bort gratis mot at den ble demontert og kjørt bort. Responsen var stor, etter en uke måtte vi fjerne annonsen fordi vi ikke hadde kapasitet til å besvare alle henvendelsene. En motorklubb i Telemark fikk riggen, den skal være helt borte innen jul, har de lovet. 24 posten posten 25

14 Gulli bru Årets anlegg i Skanska 2014 Coop på Rud Boring for fjernvarme Gulli bru er bygget med en fremskyvningsmetode der alt forskalings- og støpearbeid foregår på et fast produksjonssted bak landkaret til venstre på bildet. Når et bruspenn er ferdig støpt skyves brua et felt frem før arbeidene på neste spenn starter opp. Vinterarbeid for ES i Glomma isen ved Gulli bru. På høstens Management Meeting for Skanska Norge AS i Trondheim ble det delt ut priser for årets byggprosjekt og årets anleggsprosjekt. Prisen for årets byggprosjekt gikk til det kombinerte kjøpesenter og boligprosjektet Sirkus/Toppen i Trondheim. Prisen for årets anlegg gikk til Gulli bru. Dette er en flott oppmerksomhet også for ES og F-gutta som har utført omfattende og svært utfordrende fundamenteringsarbeider for den nye brua. ES var representert med prosjektleder Dag Haug da prisen ble delt ut av toppsjefen i Skanska AB, Johan Karlstrøm. Gulli bru, som krysser Glomma er en del av parsellen Slomarka- Kongsvinger på ny E16 mellom Kløfta og Kongsvinger. Parsellen åpnet for trafikk i november i år. Hallvard Sindre ESposten dro på anleggsbesøk, det var egentlig bare å gå over veien fra kontoret. Boreavdelingen boret for fjernvarme til det nye byggvarehuset til Coop på Rud. To hull à 42 m, diameter etter opprømming 660 mm, skulle bores med Indau 90 riggen. Litt problemer med borekakset, fjellet var svært oppsprukket og deler av kakset ble til store klumper som pumpen ikke klarte å pumpe opp og overføre til sedimenteringsbassenget. Dermed måtte operatørene fjerne deler av kakset manuelt innimellom. Operatørene var Linus Bolin og Anders Ljungberg. De fikk gode tilbakemeldinger fra oppdragsgiver; løsningsorienterte, samarbeidet godt og bidro til en trivelig omgangsform på anleggsplassen. Treffpunktet viste seg å bli litt lavere enn ønskelig, men ble akseptert av oppdrags giver. Opprømmingen var i full gang på dette tidspunkt, og det var ikke noe som tydet på at tidsfristen ikke skulle kunne holdes. Rud, 10. november 2014 Indau 90 borer for fremføring av fjernvarme. Plutselig var riggen borte En mandag morgen vi kom på jobb var brakkeriggen vår helt borte enda den hadde stått der da vi forlot jobben på fredag. Vi kunne nesten ikke tro det. I løpet av helgen hadde NMK Grenland demontert de 26 enhetene og fraktet dem til Luksefjellveien, nord-vest for Skien, hvor de har bane. Alt arbeidet ble gjort på dugnad. Uka etter kan vi lese på hjemmesiden deres at monteringen er kommet langt, litt oppjekking og taktetting er neste oppgave, de innkaller til ny dugnad. Vi tok kontakt med klubben og fikk mer info. 12 timer brukte de på å demontere brakkeriggen, transportere den og rigge den opp på nytt! Det må være noen eksepsjonelt driftige karer! God planlegging og forarbeid pluss to dyktige prosjektledere er nøkkelen, sier de selv. 13 lastebiler var involvert i tillegg til kraner og grave maskin, pluss seksti mann. I første omgang har de satt sammen enheten mye likt slik vi hadde det, men de skal foreta en omfattende ombygging. Noen av enhetene i 2. etg. vil bli innredet til klubbhus, kafé og utleie til firmaer som ønsker eventer på anlegget. Noen enheter beholdes som de er og blir møterom/wc for publikum, mens resten skal gjøres om til bolig for vaktmesteren. Første etg. vil de stort sett beholde som den er, men ny inngang kommer på langsiden (der hvor trappeoppgangen var). Dette for å lede publikum direkte opp til kaféen og videre opp på taket. Hyblene i 1. etasje blir pusset opp av medlemmene og så blir de stilt til disposisjon for dommere og jury ved arrangementer. De regner med en besparelse på kr i året på overnattingskostnader til denne gruppen. Ved ledig kapasitet vil de leie ut rom under arrangementer, eventuelt tilby overnattingsmuligheter til funksjonærene. Og så kommer hva de kaller indrefileten for publikum takterrassen på hele 350 m 2. Det kommer til å bli den råeste tilskuerplassen noen motorsportanlegg kan tilby mai 2015 er det NM Rallycross. Alle som har bidratt til at bygget har kommet på plass vil bli invitert, det inkluderer også noen fra ES, såkalte VIP gjester. Så flott at riggen kommer til nytte vi gratulerer med nye lokaler. Vår gamle brakkerigg i nye omgivelser. P.S. NMK Grenland (Norsk Motor Klubb) er en del av et landsomfattende nett av motorklubber. De har ca. 330 medlemmer i alderen 6 80 år. De holder til ca. 12 km utenfor Skien i retning Luksefjell. De disponerer ca. 600 mål hvor de har bygd opp et allsidig tilbud for alle med interesse for 2- og 4-hjulinger. Ulike baner til ulike formål er deres styrke der kan du kjøre eller være publikum når det kjøres rallycross, bilcross, shortcar, crosscart, drifting, offroad, enduro, cross og ATV. D.S. 26 posten posten 27

15 Alt verktøy skal ha sin faste plass. Se så ryddig det har blitt! Trimmet bygging I forrige nr. av ESposten omtalte vi 14 prinsipper for å arbeide med kontinuerlige forbedringer eller trimming. Fremover har vi lyst til å presentere prinsippene noe mer utfyllende. Prinsippene er utviklet i industrien, og vi må forstå dem i vår hverdag på anleggsområdet og på verkstedet. Prinsipp 1 Baser dine lederbeslutninger på en langsiktig filosofi, selv på bekostning av kortsiktige økonomiske mål Vi kan lett tenke at dette gjelder kun for toppleder, men det er noe som heter selvledelse. Vi har alle lederroller enten det er i den enkelte arbeidsoppgave, i arbeidslaget, i familien, kameratgjengen, på reise osv. Da gjelder det at vi har et felles mål. Det høres enkelt ut, og vi i anlegg er godt trent i dette. Det forekommer nesten aldri at vi jobber alene med noe, vi er som regel et team. Også vi på Rud må tenke at alt vi gjør skal bidra til at borkrona går rundt, at spunten slås ned og at betongen sprøytes. Forretningsideen vår er å skape verdier for samfunnet, for eierne våre og for oss selv. Som deltaker på ES-laget er vi derfor alle ansvarlige for å skape gode resultat i leveransene til kundene, hverandre og oss selv. Prinsipp 2 Skap en kontinuerlig prosessflyt for å bringe problemene opp til overflaten Vi kjenner på lykkefølelsen når jobben går glatt uten hindringer og problemer. Vi vet det skjuler seg mye under bakken, men vi har lang erfaring i å løse utfordringene som tidvis oppstår. ES sin ekspertise er å løse slike utfordringer. Målet er å være så godt forberedt som mulig så vi kan redusere til null den tiden vi er uvirksomme, at vi ikke hindres i å produsere. Dette gjelder ikke bare den praktiske delen av jobben, men informasjonen, avklaringene, eventuelt tilpassede materialer og de hjelpemidlene vi trenger for å produsere og levere etter kundebehovet. En del av dette er jo også å få aksepter fra oppdragsgiver på endringer så vi får betalt for den tjenesten vi faktisk leverer. En del av forutsetningen for å få til kontinuerlig flyt er organiseringen av ansvarsområder så ting blir synlige. Vi forstår da at å skape flyt krever at vi er tydelige i ansvarsdeling, og at vi søker å forstå også detaljene i de oppgavene vi skal løse så våre kolleger kan jobbe uforstyrret med minst mulig avbrudd. Et godt eksempel på god tilrettelegging er når vi har oppdrag med boring på fjellet, og det må rekvireres helikopter for det meste. Da er planleggingen så god at det i prinsippet ikke er rom for plutselige behov? Metoder for å trimme Det finnes en rekke ulike teknikker for å samle tanker og kunnskap og finne den rette måten å trimme på. En grei metode å starte med kalles 5S. 5 S S-ene står for: 1. Sortere a. Fjerne alle unødvendige ting. 2. Systematisere a. En plass for hver ting, og hver ting på sin plass. i. Merke plassen til det vi bruker på en lett forståelig måte. ii. Merke gang- og kjøreveier. 3. Sørge for renhet a. Holde det rent, og gjøre det lett å rengjøre. i. Så lite som mulig på gulv, vinduskarmer og skrivebord. 4. Standardisere a. Lage retningslinjer for å holde området organisert, systematisert og rent. b. Lage standardene visuelle og opplagte. Beste praksis. i. Fordele ansvar for å følge opp og vedlikeholde. ii. Informere med korte visuelle instruksjoner. 5. Skape vaner og disiplin a. Kommunikasjon og opplæring for å sikre at alle følger 5S standarden arbeidslaget/ avdelingen har blitt enge om. i. Holde oppmerksomheten over tid ved å spørre etter status og sjekke ut. Faste tavlemøter der status merkes av synlig. ii. Ta imot forsalg om forbedringer, og behandle disse for å prioritere gjennomføring. Erfaringene fra verkstedet er at når problemstillingene er tatt opp i plenumsmøter der alle har kommet med sine behov og forslag, så er ansvar for gjennomføring fordelt, og den enkelte setter sin ære i å gjennomføre. Det er smart å ta de minst kostnadskrevende tiltakene først. Det er vesentlig at en bruker tid i oppstarten av en slik innsats og gir en grunnleggende innføring av prinsipper i forbedringsarbeid. Oppstartsmøte Kjerneborerne Lasse Samskott og Alexander Stenholt har leget et eget opplegg for å være sikre på at alt er klart før de reiser ut på en ny jobb. Alt planlegges ut fra 7 forutsetninger. De 7 forutsetningene er: 1. Informasjon, dokumentasjon, tegninger 2. Foregående arbeid 3. Materialer 4. Mannskap 5. Utstyr/verktøy 6. Plass 7. Ytre forhold Hver forutsetning har egne lister med punkter som skal være avklart og ha et OK. Om det mangler et punkt må det rettes før det er mulig å starte jobben. Visuelt er det illustrert med et trafikklys. Om et punkt på en av forutsetningene ikke er på plass er det fortsatt rødt lys, og oppstart er ikke mulig. På denne måte tvinger de seg selv, vår egen prosjektleder og oppdragsgiver til å bestemme seg. Dette sparer alle for venting, frustrasjon, unødvendig reising, utsettelser av andre jobber osv. De er overbevist om at de sparer både oss selv og oppdragsgiver for både tid og penger. Ta kontakt med kjerneborerne om dere ønsker å tilpasse tilsvarende for eget aktivitetsområde. Ketil Hagen HMS/KS rådgiver Fredagsbirken 29. august Kun én deltaker fra ES stilte i år og det var Bjørn Kristoffersen. Han kom i mål til tiden Birkebeinerrittet 30. august En av deltakerne fra ES, Hallvard Sindre, hadde som mål å gjennomføre rittet for 10. gang, noe han også klarte. For denne bragden mottok han Birkebeinertallerken m/logo. Forrige gang han syklet Birken var i Er du fornøyd med innsatsen, Hallvard? Grunnlaget kunne ha vært bedre, jeg hadde nok ikke trent nok denne gangen. Det har kun blitt noen forholdsvis korte turer i marka og bare en fellestrening med bedriftsidrettslaget. Jeg har innsett viktigheten av å trene. Men rittet var en strålende tur, har ikke opplevd bedre forhold enn de vi hadde i år. Blir du med neste år? Det er dette med prioritering. Jeg er ingen merkejeger, trening for meg blir mest på turnivå. Men vi får se, skal aldri si aldri. Vær- og føreforhold var som sagt helt optimalt i år, og de faste deltakerne hadde en fin tur over fjellet. Resultatene ble: Dag Haug Magnus Langlien Kay Grøtta John Petter Holtmon Hallvard Sindre Landfallhytta Opp 6. oktober Fra ES stilte 6 deltakere i år, foruten de faste var det en nykommer, nemlig Oddmund Rustad, han ble nr. 2 i sin klasse. Kvelden ble som vanlig avsluttet på en pizzarestaurant. Tider: David Borg 21,15 Magnus Langlien 22,10 Oddmund Rustad 23,45 Dag Haug 23,55 Kay Grøtta 24,59 Morten Berner 31,57 Bowlingcup på Rud 10. november Bedriftsidrettslaget inviterte til bowlingcup i regi av Bedriftsidretten i Akershus mandag 10. november. Fem ansatte fra ES var påmeldt, men bare tre stilte til start. Vi følte oss litt små da deltagerne fra de andre idrettslagene kom. De hadde egen bowlingskjorter og bowlingsko, pluss kofferter til alle de ulike kulene. Så der satt vi med leide sko og valgte bowlingkule etter farge. Det ble først spilt 3 innledende runder hvorav de 16 beste gikk videre. Vår kjære direktør ble dessverre slått ut, mens Magnus og Kari gikk videre. Det vi hadde trodd var en uhøytidelig cup, viste seg å være blodig alvor. Dette var de store gutta. Etter første runde var gleden stor da både Magnus og Kari gikk videre. Hvem hadde trodd det? Vi som hverken kunne skru med ballen eller hadde skinne på armen for bedre kast. Etter hvert måtte de store guttene pakke koffertene sine å gå slukøret hjem. De hadde jo blitt slått ut en etter en av nykommerne fra ES, ingen bøller med oss. Etter 4,5 timer var vi kommet så langt som til semifinalen. Det var en nervepirrende kamp for oss begge, men vi kunne ikke være best hele tiden, og begge ble slått ut der. Men med en 5. plass er vi strålende fornøyde. Stive og støle takket vi for oss og gleder oss til neste cup. Kari Bye 28 posten posten 29

16 HMS Ryddesjau på verksted og lager På verkstedet har de til og med innredet et eget slangeverksted. Gutta på verksted og lager har selv tatt initiativet til en prosess. De ønsker en mer ryddig og oversiktlig arbeidsplass, de vil slutte å fly rundt for å lete etter ting, de vil jobbe raskere og bli mer effektive. De har selv skrevet en lang liste over hvordan de vil ha det. Listen henger på spiserommet til stadig påminnelse. Har noen en ledig stund, ja så tar de tak i en ugjort oppgave fra lista. De trenger fortsatt tid for å komme helt i mål. Men, det er blitt så fint allerede! Utstyr som ikke har vært i bruk på mange år er skrotet. Likeledes slitte deler til gamle utgåtte maskiner man trodde man skulle få bruk for, vekk med de. Plass er frigjort. De har satt opp hyller, montert spesielle veggplater med opphengsmuligheter for verktøy etc., skaffet fatvogner til oljefatene, lagerkassetter og oppbevaringskasser i flere størrelser osv. De har til og med laget et eget slangeverksted. Alle kasser, kassetter og paller er tydelig merket med hva det skal inneholde. Og for å forenkle letingen ytterligere har hver driftsavdeling fått sin egen farge på merkelappene. Når alt har fått sin plass kan de gå løs på gulvflatene, litt støv og skitt i krokene har det blitt gjennom årene. Det er best å rydde opp etter seg på verksted og lager nå, hvis ikke får du mest sannsynlig beskjed. De har bestemt seg, det skal være ryddig og oversiktlig. De har fått en mye bedre arbeidsplass og virker tydelig fornøyd med tiltakene så langt. P.S. Ny oppfinnelse: Kloke hoder på verkstedet har konstruert og laget en prototyp av et propanbur. Det skal kunne henges utvendig på utstyrscontainerne ute på anlegg slik at all propan lagres utendørs. Burene vil bli låsbare. D.S. Maskinansvarstillegg og forventninger I ES har vi to sentrale skjemaer for å informere verkstedet om maskinene. Det ene skjemaet er loggbok, som skal føres daglig. Det andre er tilstandsrapport. Loggbok I loggboka føres alle hendelser med maskinen, f. eks. små og store feil som er utbedret. Loggboka er et meget godt grunnlag for verkstedet når de skal vurdere om maskinen skal ha service, eventuelt reparasjon, når den er inne på Rud. Denne loggen skal føres for alle maskinene. e. Maskinloggen skal sendes inn til Rud sammen med lønningslistene. Rutinen er at disse loggene også er grunnlaget for maskinansvarstillegget. Om det så ikke har oppstått noe annet enn jevn drift, så er det også en interessant kunnskap for verkstedet. Ikke minst har dere sagt ifra om at dere følger med på de ulike parameterne. Bildet viser en godt utfylt loggbok. Tilstandsrapport Tilstandsrapporten sendes verkstedet når maskinen skal til Rud. Tilstandsrapporten er en oppsamling av all kunnskap om maskinen på det tidspunkt den sendes til Rud etter en jobb. Sammen med loggbøkene danner tilstandsrapporten grunnlaget for reparasjoner og vedlikehold. Husk at om vi slurver med dette, gjør det arbeidet til verkstedet vanskeligere og mer tidkrevende. Nedenfor ser dere en godt utfylt tilstandsrapport. Det ville være fint om alle med maskinansvarstillegg trimmet utfyllingen av disse skjemaene, så vi slapp å trimme maskinansvarstillegget i stedet. Ketil Hagen HMS/KS rådgiver LEAN på verkstedet Her på verkstedet arbeider vi med LEAN for å kunne levere bedre kvalitet til en lavere pris. I den forbindelse er vi avhengig av hjelp fra de som bruker utstyret. En vesentlig kostnad for Entreprenørservice er stopptid ute på prosjekt. Dette koster som regel mye mer enn selve reparasjonen. Derfor vil vi fokusere på å få ned stopptiden. I den forbindelse trenger vi alltid tilbakemeldinger ved innsending av maskiner og utstyr. Tilstandsrapporter skal skrives og følge med alle maskiner og utstyr som blir sendt til lager, også maskiner som er OK skal ha tilstandsrapport. Det verste for oss på verkstedet er at maskinen ikke er i orden når den kommer ut. For at vi på verkstedet skal kunne se om det er noen bedring/forverring i kvaliteten på reparasjonene, vil vi at dere fra 1.januar 2015 skriver opp all stopptid av maskinteknisk art som oppstår på maskinene ute på prosjekt. Vi vil vite hvor mange timer og minutter som går bort i reparasjon/ventetid og hvilken feil som gjorde at maskinene stoppet. For eksempel slangebrudd, elektriske feil, venting på deler og så videre. Dette føres i loggbøkene som sendes inn sammen med timelistene. En liten påminnelse til slutt: Når beltegående maskiner transporteres må alltid belteunderstellet være fri for leire og stein. Sjåførene skal ikke ta med seg maskiner hvor det er fare for at jord og leire faller av under transport. Vi kan jo tenke oss hvordan det er å få en slik klump i frontruta når vi kjører på motorveien. Stig Rune Magnor Verksmester Eksempler på godt utfylt tilstandsrapport og maskinlogg. 30 posten posten 31

17 HMS Øynene som ser Eksempel på læring etter hendelse. Hva får oss til å arbeide sikkert? Det som er helt sikkert er at vi som mennesker har muligheter til å velge hva vi vil gjøre. Vi setter noe øverst på lista, og velger å glemme det vi opplever som unødvendig eller til og med plagsomt selv om vi vet at det er nødvendig. Det går som regel bra, tenker vi. Det gikk fint sist, så jeg gjør det bare slik, så blir det ikke så mye mas. Ingen andre ser meg, så det ingen vet har ingen vondt av? Vi bruker å si til hverandre når noe har gått galt, at han eller henne ikke tenkte lenger enn nesa rakk. Ja, vi tenker ofte ikke på konsekvensene av det vi gjør utover at vi vil bli ferdig med oppgaven så fort som mulig. Er det da slik at den som passer på å jobbe sikkert har lenger nese enn oss andre? Neppe! Vi er alle ganske like tenker jeg. Erfaringen min så langt i livet er at jeg selv og andre, enten de er sjefer eller innleide medarbeidere, ufaglært eller med mange studieår bak seg, ikke alltid tenker gjennom konsekvensene av det vi gjør. Vi bryter regler, vi glemmer etikken, vi jobber usikkert midt i strevet med å tilfredsstille kunden. Når vi vet at noen passer på oss, er vi oftere beviste på å gjøre tingene slik vi vet de skal gjøres. Da tar vi hensyn til vår egen helse, mulighetene for skade, vi skriver riktige timelister, fakturerer etter avtalen osv. Dette tror jeg er mye av poenget med å skrive RUH. At systemet for å rapportere om uønskede hendelser oss i mellom og overfor andre er en måte å holde hverandre i øra på. Når vi vet at andre følger med på det vi gjør og til og med er pålagt å rapportere om det som er uønsket, skjærprer vi oss noen hakk. Uønskede hendelser kan vi lære av. For litt siden fikk vi en positiv RUH, som egentlig var en RØH, rapport om en ønsket hendelse. ES medarbeidere i fundamenteringsavdelingen fikk skriftlig skryt på anlegget på Ski. Hverandres øyne Mange av hendelsene vi har kunne vært unngått om ledelsen hadde tilrettelagt arbeidet bedre. Jeg tenker at vi er så vandt med arbeidsforholdene våre, at vi ikke ser det selv. Vi er husblinde. Derfor er det så viktig at når dere ser situasjoner som er farlige, at dere sier i fra først til den som er i situasjonen, men også at dere skriver en RUH. Vi er i ferd med å se hvordan vi kan oppnå bedre arbeidsforhold i bygge gropa om vi forbedrer beskrivelser og måten vi stiller krav til utførelse på drenering og tilrette- leggende graving, for å nevne noe. Får vi dette til, tror jeg det tjener både oss selv, våre innleide medarbeidere, men også vår oppdrags giver. Ikke stresse så mye, men jobbe mer uforstyrret og enklere. Totalt til nå, midt i november, har det kommet inn 210 RUHer. Det er meget bra, og de varierer sterkt i innhold og alvorlighetsgrad. Ikke alt klarer vi å løse, men ikke gi opp. Skriv og lever heller flere enn færre. RUHer er øynene våre som ser muligheter til forbedring. Ketil Hagen HMS/KS rådgiver Anleggsbesøk ved Hunton Fiber AS. Ketil Hagen i samtale med Christian Landevik. Besøk av Skanskas hovedverneombud Undertegnede inviterte Skanska sitt hovedverneombud, Jan Åge Vik til samtale. Ordningen med valgte verneombud er en sikkerhetsventil for å sikre at arbeidsplassene er tilrettelagt etter gjeldende lover og forskrifter. Verneombudene kan ta opp saker direkte med stedlig ledelse, og selvfølgelig i arbeidsmiljøutvalget, (AMU). AMU møtes fire ganger i året, og ledes vekselsvis av ansattes representanter og representanter fra ledelsen. Leder i AMU har dobbeltstemme, så flertallet i AMU veksler tilsvarende. HMS rådgiver er referent i disse møtene, men uten stemmerett. Tema for møte var arbeidsforholdene i Holmestrandtunellen. ES har opplevd arbeidsforholdene som spesielt krevende og har påpekt en rekke forhold ved å skrive RUH, arrangere egne møter, samt ta opp forholdene i egne punkt på dagsorden i AMU og SAMU, som er felles AMU for hele Skanska. Møte med Jan Åge understreker viktigheten av å ha aktive verneombud, og gjøre seg bruk av denne kanalen for å bidra til å sikre anstendige arbeidsforhold for alle på anleggene. Vi får håpe at møte bidro til å sikre varige endringer i Skanska sine prosedyrer, så vi kan oppleve akseptable arbeidsforhold og god luft i tunellene i åra fremover. Birger Holtet Hovedverneombud i ES Klubbformann i ES Birger Holtet og hovedverneombud i Skanska, Jan Åge Vik. 32 posten posten 33

18 PERSONALIA Velkommen til oss! Antonios (Toni) Chabo Pål Mellemsdokken Lars-Gunnar Eriksson (41) kom til vår fundamenteringsavdelingen i august i år. Lars-Gunnar er bosatt i Sveg i Herjedalen. Jobbmulighetene på stedet har ikke vært så mange, i 15 år kjørte han skogsmaskiner, men ble godt fornøyd med det etter hvert. Prøvde seg så som sjaktborer hos Bergteamet. Det ble oppdrag i gruver i 2 år, hvorav ett år i Chile. Veien hjem ble lang når han skulle på fri, ønsket om en arbeidsplass nærmere hjemstedet meldte seg. I dag kjører han ca. 40 mil hver vei og synes det er greit. Trives med de nye oppgavene, nå håndterer han mest små boremaskiner i motsetning til tidligere, da var det større dimensjoner. Hjemme venter samboer, 3 barn og 3 hunder. Foruten de vanlige familiære forpliktelsene tar han seg tid til elgjakt på høsten. Totalt 9 ansatte i ES er bosatt i Herjedalen, flere er gamle kjente. Noen av dem kjører sammen til og fra hjemplassen i helgene. Jonas Jonsson (44) kom til vår fundamenteringsavdelingen i begynnelsen av august. Han er født og oppvokst i Munkfors i Värmland, et sted han fortsatt er hjemmehørende. Jonas er utdannet sveiser og verkstedsmekaniker og har jobbet som det i ulike bedrifter i flere år. Han har også arbeidet med hydraulikk, vært med på produksjonen av sagblader samtidig som han utførte service på maskinene. I ca. 5 års jobbet han på Vestlandet og litt i Oslo som fasademontør på bygg. Hans gode venn Anders Larsson, fagarbeider i ES, har vært en god ambassadør for ES og overtalte Jonas til å søke jobb hos oss. Så langt har han vært på anlegg i Oslo, Bærum og Kongsberg. Stortrives, mye bra folk i ES og oppgavene jeg har fått har vært meget varierende, forteller han fornøyd. Jonas sin store fritidsinteresse er bygging av motorsykler, Harley Davidsson, han har 5 stk. allerede. Han er medlem av en lokal MCklubb, Jerngrisen. Navnet er inspirert av distriktet han bor i, et av Sveriges beste jerndistrikt. Jonas er gift, men har ingen barn, kun en katt og et akvarium. Tommy Enoksen (41) ble ansatt i sprøytebetongavdelingen i midten av oktober. Han er bosatt i Storsteinnes, Balsfjord. To av hans beste kamerater har vært ansatt i ES i en årrekke, nå tipset de Tommy om ledig stilling. Etter vel en måned i ny jobb tror han at han har gjort et godt valg. Tommy har jobbet som tømmerbilsjåfør og maskinkjører siden han gikk ut av skolen. Han hadde behov for å prøve noe nytt. Nå som barna var blitt større synes det lettere å være borte fra hjemmet. Friordningen i ES var fristende pluss bedre økonomiske betingelsene, på sikt vel å merke. Av fritidsinteresser utover familie, samboer og to barn, pluss venner nevnes vedlikehold av huset og kjøring med snøscooter i fjellet om vinteren. I løpet av høsten har fundamenteringsavdelingen også ansatt følgende personer: Jan-Fredrik Leikanrud (25 ) Oddmund Rustad (55) Kristian Skarmyr Mjaaland (20) Vadim Kostrjukovs (46) Denisas Panfilovas (29) Antonios (Toni) Chabo døde 5. juli bare 34 år gammel. Toni omkom i en motorsykkelulykke hjemme i Norrköping, Sverige. Toni har jobbet i fundamenterings avdelingen siden september Han var en av få sveisere hos oss som hadde godkjente papirer som sveiser. I løpet av den tiden han var hos oss prøvde han seg også som borer på en av våre senkborrigger. Han var en person som utførte de oppgaver han ble satt til på en bra måte. Vi husker Tony som en røff kar, men hyggelig, arbeidsom og plikt oppfyllende. Da ulykken inntraff var han akkurat kommet tilbake i arbeid etter et lengre fravær pga. skade i skulder. Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice Dag Dalen Pål Mellemsdokken er død 66 ½ år gammel. Begravelsen fant sted i Sødorp kirke, Vinstra, 18. november. Pål ble ansatt i 21 år gammel som hjelpemann innen pele- og spuntarbeid. Han viste stor interesse og ansvar for sitt arbeid og rykket opp til pelebas, senere pelemaskinfører, det sies at han var den desidert flinkeste. Han var grundig og nøyaktig i alt han foretok seg. Da det på 1980-tallet ble investert i ny moderne maskin var det naturlig at Pål ble maskinkjører. Gjennom 40 års ansettelse i ES har vi ikke tall på alle de tusen m med peler og m 2 med spunt som Pål har utført rundt om i landet. I alle disse årene var han ukependler til Vinstra. På grunn av sviktende helse valgte han å slutte i Pål var en skikkelig humørspreder, det ble alltid mye skøy rundt han. Han var en lun og trivelig type, en stabil og lojal arbeidstaker. Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice Dag Dalen døde 24. august bare 55 år gammel etter kort tids sykdom. Dag ble ansatt i Grunnboring i 1978, og ble med over til Entreprenørservice i Dag jobbet som borer på en av våre borerigger. Han utførte sitt arbeid med stolthet, og gjennom et langt yrkesliv hos oss ble han vår mest erfarne og dyktige fagarbeider innen sitt arbeidsområde. Fødselsdagshilsen I tiden Hugo Pran Lasse Seierstad Tor Henrik Hansen Stefan Karlsen Arild Sæther Ivar Solberg Roger Hansen Emil Jonsson Torkel Kristensen 80 år 65 år 60 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år Jubileum I tiden Trond Øiseth Bjørn Bringaker Nils Olav Grandalen Bjørn Kristoffersen Runar Hanes Harald Olsen Jan Martin Rømo Knut Thorsheim 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 20 år 15 år 10 år Takk for innsatsen! Jens Nordstrøm Sigbjørn Seland Dag var ikke bare faglig dyktig, han hadde stor omsorg for sine kollegaer og han var ikke redd for å si fra til ledelsen hvis det var noe som burde rettes på. Det er mange av dagens borere i ES som begynte sin karriere under kyndig ledelse av Dag. Når de siden ble selvstendige borere stilte Dag alltid opp med gode råd og tips hvis det ble behov for det. Han var omgjengelig og ærlig i sitt arbeid og er savnet blant alle i vårt selskap. Da Dag ble syk i begynnelsen av juni, forsto vi fort at det var svært usikkert hvorvidt han kunne komme tilbake i jobb. Han var innom et av våre prosjekt i juli, og hadde selv tro og håp om at han kunne bidra med noe opplæring av nytt mannskap utover høsten. Dette ble det dessverre ikke noe av. Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice 34 posten posten 35

19 Fagarbeider Hans Martin Hansen spenner opp stag ved E18 Bommestad-Sky. posten ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År! 36 posten