posten Juni 2014 Lyse utsikter høy aktivitet

Transkript

1 posten Juni 2014 Lyse utsikter høy aktivitet

2 Avviksmåling av borehull i vannkanten langs Mjøsa. Hullene er boret av Båsum Boring og skal senere benyttes til undervannssprengning. Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3 Follsjå kraftverk reportasje fra et anlegg s. 4 6 Nytt fra avdelingene s. 6 8 Lager og verksted på slanker n reportasje fra et besøk s. 9 Kværnerbyen reportasje fra et anlegg s Nye oppdrag s RD-peler på Grünerløkka reportasje fra et anlegg s. 17 Kan ES bli fettfri? s Bedriftsidrettslaget s. 19 Personalia s Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Ann Karin Thoresen Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS Høy aktivitet og utsikter til videre vekst i anleggsmarkedet, men med fortsatt hard konkurranse om jobbene Som omtalt i forrige nummer av ESposten er det gode utsikter i anleggsmarkedet. Store veg- og baneprosjekter er i gang, og flere større prosjekter står for tur. Resultatene fra en spørreundersøkelse om marked og markedsutsikter til medlemsbedriftene i MEF, Maskinentreprenørenes Forbund, viser at 75 % av MEF-bedriftene rapporterer om en svært god ordrereserve. Så positiv tilbakemelding har MEFmedlemmene aldri kommet med på denne type undersøkelser, og samlet er ordrereserven historisk høy for medlemsbedriftene. Dette gjelder også for MEF-medlemmet Entreprenørservice. Årsaken til dette er bl.a. at mange av MEF-medlemmene har store oppdrag på arbeidsområder innen veg, jernbane, vann og avløp. Tall fra Statisk Sentralbyrå (SSB) viser at bedrifter med arbeidsområder innen disse feltene i 2013 hadde en omsetningsvekst på 7,8 prosent sammenlignet med Tallene blir med stor sannsynlighet enda høyere for inneværende år og for neste år. Prognosesenteret, som er et frittstående markedsanalyseforetak med fokus på byggenæringen i Norden, sier også i sine rapporter at aktivitetene i det norske anleggsmarkedet vil bli preget av sterk vekst i Lyse utsikter for høy aktivitet fremover altså, men det betyr ikke at konkurransen uteblir i markedet. Konkurransen om de fleste kontrakter er fortsatt knallhard og marginene presses, så det er aldri noen lettvint vei til store fortjenester på jobbene. Hele verdikjeden vår må derfor være riktig trimmet fra første ledd i tilbuds- og kontrakts fase, til planlegging og praktisk gjennomføring for at vi skal kunne høste de ønskede gevinster fra prosjektene. Enkelt å skrive i leder som dette, verre å få det til i praksis i en hektisk og utfordrende hverdag som underentreprenør. Planlagte oppstarter utsettes, fremdriftsplaner endres, uforutsette hendelser inntreffer med maskiner og utstyr. Hele tiden en rekke faktorer som kan skape rusk i maskineriet, og det skal godt gjøres å kunne ha alternative planer og ekstra ressurser tilgjengelig til en hver tid. Dette er utfordringer som Entreprenørservice har levd med hver dag i sine over 50 år, og vil oppleve også videre. Utfordringer løses, kreative ansatte tar ansvar og får gjort jobben selv om det kan røyne på når det i noen tilfeller kan synes som om problemene ikke vil ta slutt. Samtidig må vi erkjenne at vi i mange tilfeller kunne vært mer i forkant med planlegging og tilrettelegging. Små grep og justeringer kan samlet gi store gevinster. Trimmet bygging - Lean Production, som omtalt i forrige nummer, er et begrep som ofte benyttes når det er snakk om å optimalisere og effektivisere produksjonen. Det gjøres mye godt arbeid på denne fronten i Entreprenørservice, og det er en kontinuerlig prosess som må være en naturlig del av måten å drive virksom heten på. Hvis ikke kommer vi til kort i konkurransen om jobbene. En er som regel seg selv nærmest, men det er både sundt og nyttig å hente impulser utenfra. På denne bakgrunn ble det tatt initiativ til å arrangere et besøk på verkstedet til Oslo Sporveier, der de nylig har gjennomført en omfattende trimming av gjennomføringen av tyngre vedlikehold for T-bane tog. De ansatte i verkstedet der har med stort engasjement selv vært pådrivere og har deltatt i arbeidet med å optimalisere måten å utføre jobben på. Som bl.a. rekkefølge på operasjonene og plassering av arbeidsstasjoner. Dette har resultert i betydelige besparelser både i tid og kostnad for selve vedlikeholdet, som igjen har resultert i at det er flere tog i drift på T-bane nettet. Alle ansatte i verkstedet på Rud deltok i besøket som er nærmere omtalt i en egen artikkel i dette nummeret av ES-posten. Halvårsresultatet for selskapet er ikke helt klart når dette føres i pennen, men de foreløpige tallene viser dessverre at vi resultatmessig ikke når opp til det nivået vi la til grunn i budsjettet. Lav aktivitet på B-avdelingen i årets første 4-5 måneder er en av grunnene til dette. I tillegg er det utfordringer på enkelte av de store prosjektene på F-avdelingen. R-avdelingens prosjekt med kai rehabilitering på Kårstø går også vesentlig tyngre enn forutsatt. Det er et utfordrende prosjekt både praktisk og administrativt, og det er ikke enkelt å få til en jevn og god produksjon. Stor honnør til Knut Thorsheim & co som står på for fullt under svært krevende forhold. Mannskapet på S-avdelingen fortsetter imidlertid i samme gode stil som de har gjort over lang tid. Store prosjekter med god produksjon og svært god utnyttelse av utstyret bidrar med imponerende resultater. Ordreserven for selskapet er som nevnt over god. B-avdelingen er nå i full sving med nye oppdrag, R-avdelingen skal i gang med nytt oppdrag på Slagentangen, F-avdelingen har startet opp på Bommestad-Sky og S-avdelingen får en god overgang til nye store jobber nå som de langvarige jobbene i Holmestrand går mot slutten. Med riktig trimming og gode forberedelser på jobbene er jeg trygg på at vi får en god stigning på resultatkurven videre i år. Takk for innsatsen i første halvår. Jeg ønsker alle en velfortjent ferie og en riktig god sommer. En spesiell sommerhilsen går til de av våre ansatte som er sykemeldte nå i de fine forsommerdagene. Ønsker dere god bedring og håper å se dere tilbake i jobb så snart som mulig. Hallvard Sindre Adm. direktør 2 posten posten 3

3 Sjaktboring Follsjå kraftverk NVE har satt to viktige krav ifm. utbyggingen. Det første er elvemuslingbestanden i Fulldøla, den er liten og sårbar og utbyggingen må ikke ha negative effekter på bestanden. Det andre kravet gjelder dagens aktive friluftsliv ved Follsjå, det må ikke begrenses vesentlig. Bading, padling, fiske, isfiske og skigåing, viktige aktiviteter for folk i området. Derfor er det i perioden 15. mai til 15. desember et krav at vannstanden ikke skal tappes langt ned. 3 Her, som ved andre utbygginger, har det i forkant vært protester. Disse fortsetter i det stille ved at uvedkommende i helgene slår av pumpene der arbeid pågår. Det kan resultere i at utstyr drukner og blir skadet, og dermed forsinker fremdriften. Men kraftverket er besluttet bygget, man har valgt å akseptere de negative effektene når man ser på nytten. Kraftverket vil få en årlig produksjon på 13 GWh, tilsvarende strømforbruket til 650 husstander. Prosjektet går bra Kraftverket skal hente vann fra innsjøen Follsjå, de første 117 m via en boret sjakt med diameter 1,6 m, resten i nedgravde rør ned til kraftstasjonen som vil ligge i Grytebakk. Vannledningen vil få et fall på 104 m. Entreprenørservice har fått i oppdrag å bore sjakten. Arbeidene har allerede pågått en tid da ESposten kommer på besøk. Pilotboringen er ferdig, opprømmingen er kommet til 80,8 m, de ligger godt innenfor fremdriftsplanen, bare noen dager til nå, så er de ferdige. Jobben har godt svært bra. Fjellet har vært ganske lettboret, den nyrenoverte Indau 60 har gått som en drøm, og de erfarne og flinke boreoperatørene har sørget for resten. Selve boregropen ligger under vanlig vannstand. Vannet er tappet ned mens arbeidene pågår, i tillegg er det anlagt en midlertidig voll mot vannmassene. Litt vann siger likevel inn i gropa, men en pumpe sørger for forholdsvis tørr boregrop. Når arbeidene er ferdige vil inntaket ligge 3 m under normal vannstand. Tinfos AS er vår oppdragsgiver på dette prosjektet. Greie karer, samarbeidet går godt, forteller anleggsleder Harald Solheim. ES har hatt oppdrag for Tinfos tidligere. -Vi kommer til mange rare plasser i Norge via oppdragene vi påtar oss, steder der ingen skulle tro at noen kunne jobbe, sier Harald. En trerenne til fornøyelse Innsjøen er demmet opp fra tidligere, en av demningene ble før i tiden benyttet til fløting av tømmer. En renne av tre ble bygd fra demningen og helt Boregropen ved Follsjå. Linus Bolin og Johakim Blomqvist på boreplassen. ned til Notodden. Via en luke i demningen ble tømmeret ledet til rennen, med vann i bunnen og et godt fall kan man forestille seg at tømmeret fikk god fart nedover. I dag er de første meterne av rennen forfalt, mens ellers ser det bra ut. Boreoperatørene fortalte at de hadde sett syklister benytte den, dvs. sykle nedover rennen, joggere har jogget der, men andre har spasert. Selv hadde de brukt den til sklie en regnværsdag. Maskiner er ikke alt De tre boreoperatørene, Linus Bolin, Johakim Blomqvist og Marcus Holm, har forholdsvis kort fartstid i Nytt, moderne ES. De kommer alle fra Bergteamet kjørepanel for og har erfaring fra boreprosjekter Indau 60. rundt om i verden. Alt var større der, både prosjektene og maskinene. Maskinene var moderne, hadde mye teknologi, lette å manøvrere, men det var vanskelig å utbedre feil. I ES derimot er maskinene mindre, de er lette å rigge og har god konstruksjon, er enkle å operere og det er lett å oppdage feil. Det nye kjørepanelet synes imponerende for gamle ES travere, men disse operatørene hadde tydeligvis sette paneler som er langt mer avanserte. 3 4 posten posten 5

4 Men maskiner er ikke alt. Linus og Johakim, som er på jobb i dag, forteller at de trivdes godt i ES, færre ansatte gir en mer familiær følelse, kollegaene er mer kompiser, arbeidsforholdene virker fleksible og det blir tatt hensyn til at man har et liv utenom jobben. De jobber stort sett 12-9 ordning, og det er godt å kunne komme hjem så vidt ofte. Litt språkproblemer hadde de i begynnelsen, særlig med dialekter fra indre Telemark, det ble en del gjetninger. Men nå går det bedre. De har også jobbet i gruve. Jevn temperatur året rundt, men mørkt, fuktig og dårlig luft. Sol og frisk luft er å foretrekke. De er innkvartert på Storås kurs og gjestgiveri. Stedet ligger koselig til i en furuskog like ved et vann. I egen hytte med to soverom holder de hus. Hytta er ikke utstyrt med radio og TV, det er en del av konseptet, det satses mer på felles aktiviteter i friluft. Men gutta får all den informasjon de ønsker via sine medbrakte PC er. De lager sin egen mat, to ganger i uka drar de til Notodden og handler. Varm lunsj hver dag, slik som svenskene er vant med, tilbereder de i kjørebua. Spise og sove, det er det fritiden hovedsakelig går med til når de er på anlegg. Dokumentasjon viktig Hvert borerør er 1,52 m langt. Er fjellet godt under opprømmingen kan de skifte rør helt ned til hvert 35. min. De er nøye med dokumentasjonen, fører data sirlig ned for hånd. Drømmen er et dataprogram for registrering av antall borede m pr. borerør. De synes det er nyttig å ha en slik oversikt, kanskje noe å tenke på? Sjaktens utløp er vel verdt å ta en titt på. Fem minutters gange i ulendt terreng og utløpet kommer til syne. Ett flott hull som traff nesten på en prikk der det skulle. To oppdemmede basseng renser borkakset før vannet slippes ut i naturen, det tilfredsstiller kravene. Neste jobb blir på Flesland, Bergen. Det blir samme boreteam som nå, de fungerer godt sammen og trives i hverandres selskap. De har allerede vært på 4-6 anlegg i Norge og truffet mange av de andre boreoperatørene, ingenting å utsette på dem. Follsjå 28. mai 2014 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Boreavdelingen Utløpet av borehullet ved Follsjå kraftverk. Som jeg også nevnte i forrige nummer av ESposten har vi hatt et første halvår med lav produksjon. Faktisk så lav at man må gå langt tilbake i tid for å finne tilsvarende. Og med en nå høyere bemanning, mer utstyr og dertil høyere kostnader skal man ikke være rakettforsker for å skjønne at den økonomiske tilstanden for avdelingen kunne vært bedre. Økonomiske innspill Men vi øyner en skimring i tunnelen. Regnskapet for mai viser et positivt resultat, og ordreboka for de neste 2 3 månedene er nesten fylt opp. Vi har mange tilbud ute som vi følger opp, og hvis tradisjonen står oss bi vil vi få et godt andre halvår av Men hvis vi skal klare et tilnærmet 0-resultat i år må alle i avdelingen være med å bidra. Det er ingen ting som på noen måte skal gå utover den daglige driften av prosjektene, men alle må tenke på alle de små tingene som i sum til slutt utgjør store summer. Kreative innspill på hvordan man kan gjøre eller utføre ting mer effektivt, eller andre økonomiske innspill, blir hjertelig mottatt. Og hvis alle nå har dette i tankene er jeg sikker på at vi skal ro dette i land. Men når dette nå er sagt må jeg også berømme den innstasen som til daglig blir lagt ned ute på prosjektene. Dere skal vite at innsatsen blir lagt merke til og satt stor pris på. Kreative dyktige Og at det er en enestående og super gjeng fikk vi virkelig bevist under samlingen som vi hadde på Sundvolden Hotell i mars. Leo Nygænen hadde regien for samlingen og hadde laget et flott opplegg. På det tidspunktet var det mange i avdelingen som ikke hadde truffet hverandre før, og det var også mange år siden noe lignende hadde blitt arrangert. Flere temaer ble tatt opp, og vi hadde gode diskusjoner med mange konstruktive innspill. Øksekast, pil og bue og lagspill var også en del av samlingen. Og konkurranseinstinktet for avdelingen som sådan ble definitivt definert. Leo ba oss også selv beskrive avdelingen med stikkord og skrive disse ned på en plansje. Denne plansjen har jeg tatt vare på, har den på kontoret. Og hvis plansjen ikke lyver, for det gjør den ikke, så må dette være den avdelingen i landet med den aller største kreativiteten og selvtilliten! Vi har flere pågående prosjekter for tiden, både sjakt-, kjerne- og styrt boring. Vi har sjaktborerigger gående på Askøy, Flesland og i Skien, og i tillegg er vi også i oppstartsfasen for en større sjakt for Fjellet Kraftverk i Skien. Videre har det den siste tiden tikket inn noen nye kjerneborejobber. Alternative oppdrag som fylling av kabelrør med en sement/bentonitt-blanding er vi også i gang med. Den styrte boringen i løsmasser har også endelig begynt å røre på seg. Mannskapet for dette er tilbake på plass, og ordretilgangen er oppadgående. Gamle kunder har merket seg at vi er tilbake på banen på dette området, slik at dette ser lysere ut enn på lenge. Fundamenterings avdelingen Så er vi allerede ferdig med 1. halvår av 2014, og sommerferie står og venter. I år har vi hatt en flott forsommer med mye fint vær og lite nedbør. Vi har også hatt bra med oppdrag, og alle har vært i full jobb. HMS I årets sikkerhetsuke hadde vi en øvelse der vi leide inn en fotograf som med en drone, har laget et foto i forhold til sikkerhetsavstander rundt vår ABI. Dette fotoet viser at skal sikkerhetsavstandene overholdes, tar dette store arealer og det er svært lite andre aktiviteter det er mulig å få til parallelt med våre arbeider. Vi deltok også i de aktivitetene Skanska hadde på de prosjektene hvor vi er engasjert av de. Ordrereserve og økonomi Vi har ved inngangen til sommerferien bra ordreinndekning for andre halvår. Vårt prosjekt på E18 Bommestad-Sky har så vidt kommet i gang med boring av rørspunt og ramming av noe spunt. Her deltok vi aktivt i samhandlingsfasen sammen med Skanska og byggherren, og vi fikk til store endringer i omfang av boret rørspunt. Valget her falt på boret rørspunt med rør dimensjon Φ323 mm. Her er det også blitt endret til mye tradisjonell spunting. Dette er et prosjekt som vil ta mye kapasitet i andre halvår av 2014, da det etter at spunten er i bakken er omfattende arbeider med avstivning og stag før Fundamenteringsarbeider i Kværnerbyen, anleggsleder Runar Hanes og fagarbeider Toni Chabo diskuterer fremdriften. stålkjernepeler til fundamentering av kulverten kommer. Videre har vi også fått bestilling på spunt og arbeider med innvendig avstivning og fundamentering med stålkjernepeler på Sundtkvartalet (nytt hovedkontor til Skanska). Her er planen oppstart av spunting i løpet av september. Utover disse to jobbene er det mange forespørsler og tilbud som sendes ut for tiden, men vi må hele Maskinparken Indau 60 har vært ute på sitt første prosjekt etter at den ble ombygget. Og tilbakemeldingene har vært gode, ikke minst til glede for verkstedet som har stått for ombyggingen. Det er kun noen små justeringer som gjenstår før man kan si at den er komplett. Den neste som står på lista til å bli ferdig renovert er Rhino Håpet er at den skal være ferdig til ferien. Men vi får ikke den frigitt fra verkstedet før den er grundig testet. Og testingen skal foregå på baksiden av verkstedet, og vi er mange som venter i spenning på dette. Den neste som står på lista for renovering er Indau 120. Den er for så vidt påbegynt, alle deler er kjøpt inn, men riggen er fremdeles ute i produksjon. Rhino 600 som kom tilbake fra prosjektet i Ravnejuvet viste seg etter hvert å være i ganske dårlig forfatning. Men med dyktige fagfolk, samt litt flaks på delefronten, ble den satt i produksjonsdyktig stand på rekordtid, og skal på ny gjøre en innsats for avdelingen på et sjaktprosjekt i Skien. Med en litt svovelpreget start på dette innlegget vil jeg nå prøve og avslutte på en litt hyggeligere måte. Det er sol, det er sommer og ferien står for døren for de fleste av oss. Derfor vil jeg bare rett og slett avslutte med og si: HA EN FANTAS- TISK FLOTT SOMMER! tiden passe på at det finnes kapasitet til utførelsen når den tid kommer. Med full ordrebok og mer enn nok å holde på med, får vi tro at også marginene totalt sett for F-avdelingen blir tilfredsstillende. Jeg benytter anledningen til å takke alle sammen for flott innsats så langt i 2014 og ønsker alle en god sommer. John Petter Holtmon Avd. leder Hans Reinert Flaten Avd.leder 6 posten posten 7

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Sprøytebetong avdelingen Jan Erik Hetlebakke. Nå er vi faktisk allerede halvveis i det Tiden går fort og for S-avdelingen er det travle dager, det er bare å ta en liten titt på ordresituasjon under. Så er to kvartaler gått og vi er allerede halvveis i Det er hektiske dager også for R-avdelingen, særlig nå som avdelingsleder Berit G. Petersen er ute i permisjon. Dersom alt går som planlagt er det Berit som skriver for R-avdelingen igjen neste gang, etter planen skal hun være tilbake fra 1. august. HMS Sikkerhetsuka er vel gjennomført der det ble holdt fokus på dagens jobbmøte med gjennomgang av mål for dagen, risikoer vi kan møte på osv. De fleste kommentarer går på at dette er noe vi gjør fra før, men synes uansett at øvelsen var nyttig. RUHrapporteringen på avdelingen kan HMS Vi har lite registrerte RUH igjen, det virker som om alle må minnes om dette jevnlig. Jeg håper dere er flinkere i andre halvår, jeg liker at S-avdelingen er gode på den statistikken også. Vi har ingen alvorlige hendelser så langt (bank i bordet). Fortsett å ha HMS prioritert fremover også. Sikkerhetsuka ble vel gjennomført, det er bare å takke dere alle for engasjementet. Maskinpark Som nevnt sist så står Panda nå for tur til å bygges om til 1000 V, dette blir utført så snart riggen er ledig. En ny 1000 V rigg er vil komme i løpet av 2015, Bamsen er nå skrotet så vi trenger en ny rigg. Økonomi/ordresituasjon Resultatet fra andre kvartal viser at vi ligger foran budsjett både på omsetning og inntjening. En stor takk til dere alle som står på. I Holmestrand er det i prinsipp bare brannsikring av PE-skum igjen, dette tas sporadisk fra ferien og utover. Betongrehabilitering godt bli bedre, det er nok felles for alle avdelinger i Entreprenørservice. Ordrereserve Vi har inne to damprosjekter; Dam Tisleidfjord og Dam Flyvatn på Golsfjellet. Begge disse går bra. Videre er vi inne sammen med Skanska på noe mindre rehabiliteringsarbeider av dam Mæland, samt rehabilitering av sugerør og inntak på Vemork i Rjukan Det største prosjektet er Kårstø, her sliter vi med fremdrift, noe som også gir oss utfordringer i forhold til økonomi. Ikke akkurat uventet at de to parameterne hører sammen. Hvor mye dette vil påvirke resultatet i avdelingen er foreløpig uklart. Slagentangen er et prosjekt som går Farriseidet pågår for fullt og vi er så vidt startet på E18-prosjektet i Larvik. Bybanen i Bergen har nettopp hatt gjennomslag, og før ferien vil vi også bli ferdig på Skjoldavik i Haugesund. For Skjoldavik vil det bli noe brannsikring etter hvert. Lørenbanen U1 går videre, U2 er nå i boks og starter for alvor etter ferien. Ljønibba på Nord-Vestlandet er akkurat startet opp. Ulrikstunnelen er også i boks, men foreløpig er det ikke helt klart hvilket omfang det får for avdelingen, det kommer an på hvilke valg byggherren gjør i prosjektet. Som dere ser over så er vi godt inndekket for resten av året og også for neste år ser det lyst ut mht. ordresituasjonen. En riktig god sommerferie ønskes alle sammen, det er ingen tvil om at det er velfortjent med en god ferie. Jan Erik Hetlebakke Avd.leder over 5 år, vi deltar her sammen med Skanska. Hovedarbeidet er reparasjon av kaier, oppdragsgiver er Esso. Slik det ser ut nå så trenger vi mer arbeid for avdelingen i vinter, dette er noe det jobbes med og vi har flere tilbud ute, samt mange forespørsler. Maskiner Vi har fått ny krokliftbil, bruk og kostnader skal deles med boreavdelingen. Dette betyr at vi kan få reduserte transportkostnader dersom vi planlegger godt, det vi nå betaler i dyre transporter kan vi utføre mye av selv. Jan Erik Hetlebakke (vikarierende avd.leder) Lager og verksted på slanker n! Lære av andres erfaringer Både verkstedet og lageret på Rud er kommet i gang med trimming av arbeidet, som en del av satsingen på trimmet bygging. For å bli inspirert av noen som allerede har lykkes med trimmingen av sitt arbeid, besøkte ansatte fra verksted og lager verkstedet til Oslo Sporveier på Ryen i slutten av mai. Det kan ofte være nyttig å lære av noen som har jobbet med en sak og ved selvsyn se hva de har gjort og fått til. Og ikke minst, verkstedet til Oslo Sporveier likner mer på reparasjonsverkstedet vårt på Rud enn på en vanlig byggeplass. Resultatene hos Oslo Sporveier viser seg å være fantastiske. Ved å måle opp og regne sammen all unødvendig gang-tid med leting etter verktøy, feilplasserte deler på lageret eller hjelpemidler for å gjøre jobben, så de at de kunne spare mye. Vi har alle en tendens til å venne oss til måten vi gjør tingene på, og ingen av oss ønsker egentlig forandring. Likevel kjenner vi igjen ergrelsen når barna våre har rotet i verktøykassa, slengt fra seg klær der de skiftet eller gått fra kopp og tallerken uten å rydde. Oversiktlig ryddig Arbeidet som er gjennomført på verkstedet på Ryen har i hovedsak gått ut på å rydde og tilrettelegge for at jobben kunne gjøres uten å sløse med tid og krefter på søk etter rett verktøy og riktige deler. Verktøy ble organisert i forhold til jobbene og merket. Delelager ble flyttet og reoler ble merket, slik at det ble lettere å finne frem. Ja, det ble vesentlig kortere å gå, og jobben tok mindre tid. Resultatet har blitt at de opplever å ha bedre tid til selve jobben samtidig som de sparer ca. 350 mill. kr i løpet av en fireårsperiode. Vi møtte en gjeng som var akkurat som oss selv. Glade i jobben, litt rotete, men med et sterkt ønske om å levere det aller beste resultatet. Deres mål er at alle trikkene skal gå uten avbrudd til neste serviceintervall. Vi ønsker jo det samme, at alle maskinene som sendes ut på jobb skal klare gjennomføring av jobbene uten stans eller havarier til neste service. Servicefolka i Sporveien virket ikke perfekte, men de hadde fått til en god måte å gjøre ting synlige på for hverandre slik at alle forstod behovene. Ikke minst hadde de en daglig samtale pluss oppfølging av dagens arbeid og resultater. De viste dette på en tavle der måloppnåelsen eller mangel på måloppnåelse ble markert. Ansvarsområdene var fordelt og arbeidsbelastningene var jevnet ut. I tillegg hadde de en egen tavle der de noterte bestillinger av deler, verktøy og spesielle gjøremål. Punktene ble fulgt opp hver dag. Det kan virke litt kjedelig og gjentagende, men når oversikten og besparelsene ble synlige i takt med fornøyde ledere og oppdragsgivere, og ikke minst, en mindre svett verkstedsgjeng, da økte interessen og motivasjonen. Oslo Sporveier har ikke funnet opp disse arbeidsmåtene selv. Prinsippene er hentet fra Toyota sin bilproduksjon. Det viser seg at vi kan lære mye av andre, enten de heter Toyota eller det kommunale selskapet Oslo Sporveier! Stig Rune Magnor Verksmester Fra omvisningen hos Oslo Sporveier. Til høyre: oppfølging av den daglige jobb i forhold til plan. 8 posten posten 9

6 Fundamenteringsoppgaver Kværnerbyen Fra venstre, Toni Chabo gjenger på en stålkjerneskjøt, Thomas Gjærum borer for en ny stålkjernepel, mens Van Tiec Nguyen bivåner det hele. ES utfører: 250 m lang rørspuntvegg 120 stålkjernepeler i forskjellige dimensjoner 600 m 2 spunt 40 stag Muligens noen permanente stag senere Anleggsleder: Runar Hanes Tidligere industriområde Kværnerbyen bygges på et gammelt industriområde i Lodalen hvor Kværner Brug ble etablert i Startet som et jernstøperi, senere internasjonalt kjent for sin turbinproduksjon. I 1999 ble produksjonen i Lodalen nedlagt. I dag står litt av den gamle industribebyggelsen igjen, men den er rehabilitert og fått et litt mer moderne preg. Nå utvikles området til et nytt og moderne boligområde med mange fasiliteter i Oslo. En del boligblokker er allerede tatt i bruk. På den øvrige tomten skal det totalt oppføres ytterligere 10 blokker. ES fundamenterer for de to første, de øvrige er ikke ute på anbud foreløpig. Det kan bli mer jobb på sikt. Som vanlig er mange aktiviter og forskjellige entreprenører i gang samtidig, dette er en stor anleggsplass. En må følge med hvor en går så en ikke er i veien eller trår feil. Høyt oppe i skråningen ruver spuntvegg rammet av ES, det er en betydelig høydeforskjell fra topp til bunn av tomta hvor de i dag jobber med å få stålkjernepelene til fjell. Lengde til fjell kan bli opp til 12 m. Full trøkk i avdelingen Anleggsleder Runar Hanes avslutter arbeidsuka med en runde på anleggene han bestyrer. Det er ett år siden han ble forfremmet til anleggsleder. Som fagarbeider gjennom 20 år ble han betrodd mindre prosjekter, men nå styrer han store også, som Kværnerbyen. Det er full trøkk i avdelingen nå, forteller Runar, det er en evig kabal å få maskiner og mannskap til å gå i opp på alle prosjektene. Men det er mindre fysisk anstrengende å være anleggsleder enn fagarbeider, det kjenner jeg på kroppen, men jammen er det en psykisk påkjenning. Jeg prøver ikke å ta med meg jobben hjem. Det er en varm sommerdag, tomta er som en svær grop, ikke mye lufting. Gutta etterlyser luftige T-skjorter, det er nå de trenger dem. Toni Chabo er glad for å være i jobb igjen. Han skadet seg i en trafikkulykke, og måtte holde seg i ro, etter 2 måneder orket han ikke mer og bad om å få komme på jobb igjen. Det fikk han. Det er mangel på kompetente folk, avdelingen trenger alle sine hver eneste dag. Thomas Gjærum var egentlig på et anlegg i Larvik. På grunn av sykdom ble han hentet til Kværnerbyen for en dag, for oppdragsgiver var det presserende at fire utvalgte stålkjernepeler kom på plass denne dagen. Van Tiec Nguyen jobber som sveiser på dette prosjektet. Han kommer opprinnelig fra Vietnam, men har bodd i Norge i 24 år nå. Liker seg i Norge, ja selv vinteren liker han, da spiser han godt og sover godt. Er ikke så glad i stekende varme lenger, kan bare tenke seg å feriere i hjemlandet, ikke bo der permanent. Det er fire dagers uke på dette anlegget. Klokka tikker mot helg, de vil helst stå på og blir ferdige med dagens oppgaver. ESposten drar videre for ikke å forstyrre produksjonen for lenge. Oslo, 12. juni 2014 Samling i boreavdelingen Ansatte i boreavdelingen samlet på Sundvollen mars hadde boreavdelingen er samling på Sundvollen Hotell. Leo Nygænen var hyret inn for å lage et opplegg til den formelle delen. Meget bra opplegg som engasjerte deltakerne. På kvelden var det sosialt samvær med middag. Jeg har ikke vært så lenge i ES. Vi jobber over hele landet, ikke lett å treffe alle. Nå fikk jeg anledning til det, sier Hans Reinert Flaten, som er avdelingsleder for B-gjengen. Forrige samling var i 2007, det var på tide å samles igjen. Jeg har inntrykk av at de fleste syntes det var hyggelig og lærerikt. Temaer som ble berørt var avdelingen generelt, økonomi, rapportering av forskjellig slag og ønsker fra flere hold. Det ble gode diskusjoner og takhøyden var rimelig høy. Hallvard Sindre kom på besøk og holdt et innlegg, om kvelden deltok han på middagen. Jeg tror samlingen var en god investering, avdelingsfølelsen øker, de ansatte føler at de er en del av en enhet, boreavdelingen. Nyttig å møtes alle sammen, mange nye i avdelingen, noen hadde ikke hilst på hverandre tidligere, nå fikk de anledning til det. Vi gikk i gjennom mange forhold og fikk luftet tanker og ideer med alle til stede. Tror det blir flere samlinger med tiden, forteller Torleiv Johannessen. Ny form for kantinedrift Et utenforstående firma, Helt Opplagt, skal overta kantinedriften fra 4. august. De leverer en form for kantinebuffé.tre dager i uka blir det en varm hovedrett, to dager en litt lettere varmrett. De skal prøve å videreføre vår tradisjon med vafler på fredager, men de må man heretter steke selv. Kanskje får vi salatbar, yoghurt og grønnsaker med dip, men brødskiver og pålegg vil vi alltid få. Bonger blir fortsatt betalingsmiddel. Det er verdt å merke seg at fra 4. august vil serveringen foregå mellom kl og Brukte kopper og kar må du selv levere i kantina, det er ikke lenger noen som flyr rundt og samler inn. En liten tilvenningsperiode må vi påregne for begge parter, i 31 år har vi hatt tradisjonell kantine her på Rud med en egen ansatt. Vi kommer helt sikkert ikke til å sulte, men litt spennende blir det med nye rutiner. 10 posten posten 11

7 NYE OPPDRAG hadde god nok stabilitet ift. dagens krav. Kjerneboret og senkboret to hull à 22 m, satt 17 lissers forankringsstag, et samarbeidsprosjekt mellom bore- og fundamenteringsavdelingen. Lasse Samskott og Alexander Stenholt kjerneboret til fjell, Petter Kristiansen og Åke Eriksson utførte senkboring, mens Hans Martin Hansen og Anders Larsson satt forankringsstagene. EIDANGER Sted: Telemark Oppdragsgiver: Håkanes Maskin Tid: Kontraktssum: 1,5 mill. kr Prosjektleder: Jan Martin Rømo Anleggsleder: Sigbjørn Seland En av boreplassene på Sotra. Bildet er innsendt av Lasse Samskott. Boreavdelingen SAMBANDET SOTRA BERGEN Sted: Sotra Oppdragsgiver: Statens vegvesen Tid: Kontraktssum: 1,55 mill. kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Det skal bygges en ny bro ved siden av den gamle Sotrabroen. ES kjerne boret fire forskjellige plasser, til sammen 8 hull à 30 m. Det ble utført tomografi i alle hull, de ble også avviksmålt, vanntapsmålt og kamerainspisert. Det måtte leies inn en ferge med kran for å løfte på plass utstyret. Med god planlegging gikk det bra. Fagarbeidere: Lasse Samskott, Alexander Stenholt, Magne W. Kalseth og Roar Lundsbakken. FOLLSJÅ KRAFTVERK Sted: Notodden Oppdragsgiver: Tinfos AS Tid: Kontraktssum: 2,03 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Anleggsleder: Harald Solheim Boreplassen lå midt imellom Notodden og Bolkesjø Hotell. Det ble boret ett inntakshull, 117 m langt, diameter 1,6 m, for et småkraftverk. Nyrenoverte Indau 60 fungerte svært bra etter opprgradering. Fagarbeidere: Marcus Holm, Johakim Blomqvist og Linus Bolin. KLEPPE FLORVÅG Sted: Kleppestø på Askøy Oppdragsgiver: Implenia Tid: Kontraktssum: 2 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Reinhard Miglavs Pilotborer et 410 m langt hull. Hullet skal benyttes til spillvann og skal ikke opprømmes. Når borestrengen dras tilbake skal den dra med seg en wire som skal benyttes til å føre igjennom PEH-ledning. Fagarbeidere: Håkon Ettestad og Bernt Knutsen. DAM BYGLANDSFJORD Sted: Setesdalen Oppdragsgiver: Doneheia 138 Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Lasse Samskott Forsterkning av en dampilar som ikke Ifm utbyggingen av jernbanen, dobbeltspor mellom Oslo Skien, fikk ES i oppdrag å sjaktbore 3 hull under jernbanesporet, 2 à 35 m og ett à 70 m, diameter 770 og mm. Hullene skal benyttes til å lede bort overvann. Dårlig fjell, men det gikk greit likevel siden hullene var så pass korte. Særdeles gode boforhold for fagarbeidere som var: Jan Gunvaldjord, Anders Ljungberg og Frode Andersen. FJELLET KRAFTVERK Sted: Luksefjell i Telemark Oppdragsgiver: Svein Tore Kåsa AS Tid: Kontraktssum: 7,2 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Anleggsleder: Harald Solheim Oppdraget omfatter boring av ett hull, lengde 500 m, diameter 1,4 m, til vanninntak for et småkraftverk. Det skal være mye god ørret i vannet. Fagarbeidere: Geir Langen, Tor Arild Skogheim og Knut Ivar Flage. YTRE OSLOFJORD Sted: Åsgårdstrand Rygge Oppdragsgiver: Landinstallasjon Dept. Tid: Kontraktssum: Utføres på timebasis Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Jan Martin Rømo Tre nye 150 mm strømkabler i Oslofjorden, nærmere bestemt mellom Åsgårdstrand og Rygge. ES fylte bentonitt rundt kablene de første 80 m på hver side av fjorden. Fagarbeidere: Lasse Samskott og Alexander Stenholt. SØRBRÅTEN Sted: Hole kommune Oppdragsgiver: Skanska Sverige AB Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Forberedelser til oppføringen av et minnesmerke på Utøya etter tragedien 22. juli 2011 er i gang og ES har fått i oppdrag å ta prøver av fjellet for å sjekke om fjellkvaliteten er egnet til formålet. Et samarbeidsprosjekt mellom konsulent, kunstner og ES. Fagarbeider: Roar Lundsbakken. BERGEN LUFTHAVN Sted: Flesland Oppdragsgiver: Vassbakk & Stol AS Tid: Kontraktssum: 2,1 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Marcus Holm Oppdraget går ut på å bore 2 hull med diameter 440 mm. Ett hull à 130 m, fall 1º, krever måling og nøyaktig boring fordi hullet skal treffe en kum. Det andre hullet vil bli 110 m langt, 22,5º fall, og skal treffe midt på en eksisterende tunnel. Ny terminal for innenlandstrafikk bygges nå, og hullene skal benyttes til spillvann og overvann for denne terminalen. Nyrenoverte Indau 60 benyttes til boringen. Arbeidene skal fullføres før fagarbeiderne begynner sin sommerferie. Fagarbeidere: Johakim Ljnungberg og Linus Bolin. Fundamenteringsavdelingen GARASJEANLEGG Sted: Årnes Oppdragsgiver: Betonmast Romerike Tid: Kontraktssum: 1,75 mill. kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø- Christensen Anleggsleder: Lars Randem Første byggetrinn i et boligblokkprosjekt. ES rammet 184 betongpeler for garasjeanlegget pluss en stålkjernepel. Fagarbeidere: Anders Amundsson, Emil Jonsson og Tom Runar Hanes. Håkon Ettestad håndterer borerør på anlegget Kleppe Florvåg. 12 posten posten 13

8 NYE OPPDRAG ÅKEBERGVEIEN 38 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Moderne Byggfornyelse AS Tid: Kontraktssum: 1,3 mill. kr Anleggsleder: Harald Olsen Bygård fra tidlig 1900-tallet, butikker i 1. etg. og leiligheter i øvrige etasjer. Bygget har fått setningsskader. Dette er en forsikringssak og avdelingen har jobbet med den siden november I april startet arbeidet med refundamentering. 34 innvendige RD-peler, totalt 540 lm, ble boret. Fagarbeidere: Ørjan Gøransson, Jan Rune Haugli, David Borg, Hans Martin Hansen og Anders Larsson. STABEKK STASJON Sted: Bærum Oppdragsgiver: Implenia Norge AS Tid: Kontraktssum: 3,3 mill. kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Utbedring av jernebanestasjon. ES rammet 633 m 2 spunt, boret fire forskjellige typer midlertidige stag, monterte puter og boret 26 stålkjernepeler. Fagarbeidere: Dag Dalen, Emil Jonsson, Anders Amundsson, Grzegorz E. Drazek og Krzysztof R. Pilarski. HASLE LINJE INFRASTRUKTUR Sted: Oslo Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Lars Randem Dette er et stort prosjekt nord-øst i Oslo, en del av utbyggingen på Hasle, ca m 2 bygningsmasse. Prosjektet omfatter boliger, barnehage, idrettsanlegg, matbutikker, cafeer restauranter, nærings- og kontorbygg. Innimellom bygningene planlegges parker, torv og kulturattraksjoner. Siden 1930 var dette området forbeholdt Vinmonopolets, senere Arcus, tapperi og distribusjonsanlegg. I 2012 ble området fraflyttet og et utviklingsprosjekt igangsatt med navnet HasleLinje. ES ved fundamenteringsavdeling har hatt og vil få flere oppdrag på dette prosjektet. I denne omgang rammet de 80 m 2 spunt, boret og satt 8 stag, pluss boring av 10 stålkjernepeler. Fagarbeidere: Bjørn Westberg, Jon Barstad, Anders Amundsson, Emil Jonsson, Dag Dalen, Dag Morten Haugli, Esbjørn Vestlund og Krzysztof Pilarski. HØVIK STASJON Sted: Bærum Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 1,3 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Runar Hanes ES boret 11 mastefundamenter i dimensjon 457 mm med fôringsrør, pluss en rørspuntvegg, dimensjon 323 mm, med pute montert i toppen. Fagarbeidere: Jan Rune Haugli, Arne Gunnar Johansson og Krzysztof Pilarski. KANALBYGG 3-4 Sted: Fornebu Oppdragsgiver: Wegger & Kvalsvik AS Tid: Kontraktssum: kr 1,17 mill. kr Arbeidet omfatter 400 m med stålkjernepeler. Stor aktivitet i avdelingen, alle mann i arbeid, måtte leie inn en underentreprenør til utførelsen. HOTELL CLARION ROYAL CHRISTIANIA Sted: Oslo Oppdragsgiver: Høyer Finseth AS Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Harald Olsen Hotellet ble sto ferdig i Fundamenteringsavdelingen deltar for tiden i et pilotprosjekt vedrørende hotellets fundamentering. Spuntarbeider ved Paulertjønn, Larvik. E18 BOMMESTAD SKY Sted: Larvik Oppdragsgiver: Skanska Tid: ca. Kontraktssum: 147 mill. kr Anleggsleder: Gunnar Salbu 7 km med ny E18 mellom Bommestad og Sky, ferdigstillelse På strekningen vil det bli 2 tunneler og en bro i tillegg til partier i dagsonen. Dette er det største oppdraget noen gang for fundamenteringsavdelingen. De skal bore m 2 med rørspunt og m 2 stålspunt skal rammes. 800 stag med puter etc. skal bores, pluss boring og setting av m stålkjernepeler. Sprøytebetongavdelingen er engasjert ifm fjellsikring av tunnelene. Fagarbeidere: Svært mange av avdelingens ansatte vil bli involvert i løpet av anleggsperioden. RINGNES PARK Sted: Oslo Oppdragsgiver: Wegger & Kvalsvik AS Tid: Kontraktssum: 1,2 mill. kr Anleggsleder: Runar Hanes Avdelingen borer m RD-peler ifm oppføring av en ny boligblokk. Fagarbeidere: Tom Runar Hanes og Morten Kristensen. SKI 01 Sted: Ski Oppdragsgiver: Skanska Tid.: Kontraktssum: 1,6 mill. kr Oppdragsgiver: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Arbeidene gjelder Follobanen, strekningen Langhus Ski, nærmere bestemt ved Roåsbekken. ES rammet ca. 600 m 2 spunt og monterte puter. Avstanden til fjell varierte mellom 4 15 m. Varierende masser, stedvis meget harde som vanskeliggjorde rammingen. Fagarbeidere: Egil Arntsen, Torkel Kristensen og Ørjan Ausland. STORELV BRU Sted: Sande i Vestfold Oppdragsgiver: Mesta AS Tid: Kontraktssum: 1,3 mill. kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Gammel bro fjernet, ny bro under oppføring. For ES omfattet arbeidene 314 m 2 spunt og 24 skrå betongpeler m/bitumen, dimensjon 345 mm. Fagarbeidere: Kun innleid mannskap, alle fagarbeiderne i avdelingen var opptatt på annet hold. Fra arbeidene ved UFP01, Larvik. Bildet er innsendt av Tor Håvard Ausland. 14 posten posten 15

9 NYE OPPDRAG Rehabiliteringsavdelingen DAM TISLEIDFJORD Sted: Hemsedal Oppdragsgiver: Lemminkainen Tid: Kontraktssum: 3 mill. kr Prosjektleder: Geir Lunde Bas: Jan Arve Voje/Nils Olav Grandalen Dammen ble bygget i og består både av en steinfyllingsdel og en betongdel. Nå skal steinfyllingsdelen forsterkes og høyden heves med 2,6 m, betongdelen rehabiliteres for betongskader. Dammen vil bli større og ruve mer i terrenget. Kjørevei over dammen blir lagt om og kommer til å gå på bro nedenfor dammen. Det skal også bygges et nytt småkraftverk ved dammen. Kraftverket vil produsere strøm tilsvarende forbruket til 325 husstander. ES utfører vannmeisling av store mengder dårlig betong og tørrsprøyting av pilarer, pluss noe injeksjon. Fagarbeidere: Piotr Kamil Kapusta og Stanislovas Klapatauskas. HUNTON FIBER FASE 2 Sted: Gjøvik Oppdragsgiver: Hunton Fiber AS Tid: April desember 2014 Kontraktssum: 1,6 mill. kr Prosjektleder: Geir Lunde Arbeidet omfatter betongrehabilitering og montering av stålforsterkning på betongkonstruksjonen. Fagarbeidere: Christian Landevik, Piotr Kamil Kapusta og Stanislovas Klapatauskas. DAM FLYVATN Sted: Vestre Slidre Oppdragsgiver: Veidekke Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Geir Lunde Bas: Jan Arve Voje Den private veien Panoramavegen mellom Vestre Slidre og Hemsedal går over Dam Flyvatn. Overløpet har en kjørebru fra 1957 som var dimensjonert for et akseltrykk på 10 tonn. I 2013 ble kjørebruens kapasitet vurdert utfra dagens krav, og akseltrykket ble redusert til 5 tonn og maks hastighet satt til 30 km/t. Det ble bestemt at kjørebruen skulle forsterkes i løpet av En ny armert plate skal støpes over kjørebroen, i tillegg skal pilarene forsterkes og nytt rekkverk monteres. Dammen og broen er stengt mens arbeidene pågår. For ES omfattet arbeidene forsterkning av bro; boring i betong, fastgysing av dybler og rengjøring av betong før ny påstøp. Fagarbeidere: Nils Olav Grandalen, Knut Ivar Flage og Anders Ljungberg. SLAGENTANGEN RAFFINERI Sted: Åsgårdstrand Vestfold Oppdragsgiver: Skanska Tid: 4 mnd. hvert år de neste 5 år Kontraktssum: 25 mill. kr Prosjektleder: Geir Lunde Bas: Nils Olav Grandalen Rehabilitering av underside kai. En mekanisk reparasjon, hovedsakelig vannmeisling, utskifting av dårlig armering og tørrsprøyting, totalt ca m 3. Før oppstart 23. juni måtte prosjektdeltakerne gjennom en del kurs, HMS er i fokus. Det er et meget strengt HMS regime rundt dette oppdraget, et av suksesskriteriene for å få jobben og ikke minst gjennomføre den. Fagarbeidere: Jan Arve Voje, i tillegg vil bemanningen variere med ytterligere 2-5 mann alt etter behov. Sprøytebetongavdelingen RØYR HELLESYLT Sted: Stranda kommune, Møre og Romsdal Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 33 mill. kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke/ Karl Erik Lunde RV 60 mellom Røyr og Hellesylt blir for tiden rassikret, dette prosjektet er 3. og siste byggetrinn. Siden åpningen av veistrekningen i 1962 har den vært svært rasutsatt, noe som har ført til stenging i perioder om vinteren. Når hele prosjektet er ferdig vil reisetiden kortes ned og brukerne vil få en sikrere reise. Nåværende prosjektet omfatter Ljøtunnelen, en fjelltunnel på m, ny vei på begge sider av tunnelen, Røyrtunnelen, en betongtunnel på 410 m, litt mer fylkesvei pluss noe gårdsvei, og så ferdigstillelse av rasvoller i Herdal. ES har fått i oppdrag å fjellsikre Ljøtunnelen. Ca m 3 sprøytebetong er forventet å gå med. Dette arbeidet vil pågå i ca. 1 år, deretter starter brannsikringen med m 2 PE-skum. Fagarbeidere fjellsikring: Pontus Lindholm og Terje Flaten. Sol og sommer Vi håper jo alle på godt vær i sommer, med masse sol og varme. Øynene bør også beskyttes mot sola, ikke bare mot støv og sprut! På lageret har vi fine, lette solbriller fra 3M. De er så tøffe at de til og med kan brukes i helgen! Finn de frem og ta de i bruk. Mangler du solbriller så henvend deg til lageret. Kay Grøtta Materialforvalter RD-peler på Grünerløkka Gamle industritomter forvandles til nye bydeler Dette er tomta hvor Ringnes Bryggeri tidligere drev sin bryggerivirksomhet. Virksomheten er for lengst flyttet til mer moderne og egnede lokaler utenfor bykjernen. Nå skal tomta forvandles til et nytt bydelskvartal med bl.a. boliger, kontorer, privat park, nærsenter, Ringen kino med hele 6 saler, treningssenter, restauranter og kafé. Det jobbes nå med siste byggetrinn av i alt tre. ES har fått i oppdrag å bore 42 RDpeler for to små boligblokker. Utnyttelsen av arealet er maksimalt, tomta det jobbes på er ikke spesielt stor, virker både trang og inneklemt. Innkjøringen går via en portal i et av de gamle gjenstående bygningene som nå er omgjort til museum. Ikke spesielt lett å få inn maskiner og utstyr, men det gikk på et vis. Det meste går lettere om sommeren Det er fagarbeiderne Tom Runar Hanes og Morten Kristensen som jobber her. Arbeidet går greit, de håper å være ferdige om en ukes tid. Noen problemer har det vært, særlig med fjernkontrollen til boreriggen, støv og skitt kommer inn i den fintfølende mekanismen og så blir det stopp. Stadig frem med renseveske og rene filler, slik holder de det gående. Grunnen består av silt, steinfylling, men mest leire. Noen utfordringer har den forårsaket, men de er løst og framdriften er innenfor planen. Den lengste pelen er 28 m lang, mens det fleste er rundt 24 m. Men uansett problemer og utfordringer, alt går lettere om sommeren. Morten startet sin karriere i ES på lageret på Rud for 8 år siden. Etter noen år ønsket han andre utfordringer og ble overført til fundamenteringsavdelingen for 2 år siden. Trives bra med å jobbe utendørs som hjelpemann for borerne, han blir beskrevet som stø på hånden når han med gravemaskinen løfter frem en ny pel til boreren. Fire dagers uke og med stadige flytt fra anlegg til anlegg rekker han ikke å kjede seg. Tom Runar fikk sin første erfaring med ES da han hadde sommerjobb i selskapet som 16-åring. Nå har han hatt fast ansettelse i 8 år og har tatt fagbrev, ESfagekspert innen fundamentering. Han er interessert i sitt fag, vil gjerne lære mer. Mye er selvlært, opplæring er det vanskelig å finne rom til i hardt pressede tider. RD-peler har han boret i ett års tid. Litt begynnerfeil i starten, det er menneskelig, men nå er han trygg. Så lenge maskinen går så går det greit, synes han. Det formelig koker i tomta, her er det svært lite lufting. Vannflaske, solbriller og Morten Kristensen påser at dieseltanken er full før neste løft. sommerlig arbeidsklær hjelper noe, men de etterlyser luftige T-skjorter og shorts/ knebukser. Melding til lageret er sendt, de håper på snarlig levering. Ledelse en balansegang Runar Hanes er anleggsleder på prosjektet. Det er ikke så ofte han har oppdrag i byen, han liker seg best i utkanten. Det er et styr med levering av utstyr og varer, forteller han. Han har lang erfaring fra anleggslivet nå, har vært borti det meste. Han vektlegger å behandle folk med respekt, tror han har igjen for det. Han gir råd og lytter konsentrert til guttas beskrivelse av dagens utfordringer. Innimellom har han oppgitte oppdragsgivere på tråden, de klager over fremdriften. Det blir en balansegang, alle skal være fornøyde, det er en umulighet. Men han prøver i det lengste på sin milde og rolige måte. På dette prosjektet må arbeidsdagen slutte kl , støyende arbeider kan ikke pågå så nær bebyggelsen utover ettermiddag/kveld. I dag er det torsdag og dagen avsluttes som vanlig dag kl Tror nok de ser frem til helg og litt mer luftige omgivelser i sommervarmen. En uke til så er det flytt til et nytt prosjekt. Oslo, 12. juni 2014 Tom Runar Hanes styrer boreriggen via fjernkontrollen. 16 posten posten 17

10 En utfordring til oss alle i ES og ikke bare til bedriftsidrettslaget: 1. Baser dine lederbeslutninger på en langsiktig filosofi, selv på bekostning av kortsiktige økonomiske mål. 2. Skap en kontinuerlig prosessflyt for å bringe problemene opp til overflaten. 3. Bruk etterspørselssystemer for å unngå overproduksjon. 4. Balanser/jevn ut arbeidsbelastningen. Kan ES bli fettfri? LEAN, som direkte oversatt betyr mager/fettfri, er et begrep som oppsto da Toyotas vellykkede produksjonsmetoder skulle beskrives. På norsk er begrepet blitt til TRIMMET BYGGING med det menes: Å kvitte seg med alt overflødig arbeid. Utenlandske konkurrenter entrer det norske bygg- og anleggsmarkedet. Skal norske selskaper kunne konkurrere må de jobbe smartere. Dette gjelder også Entreprenørservice og trimmet arbeid er i fokus. Både verksted og lager på Rud er kommet i gang med trimming av arbeidet. Byggebransjen i Norge møter sterkere konkurranse og prispress fra Mellom-Europa. I den anledning må vi som resten av bransjen møte konkurransen med å jobbe smartere. Verksmester Stig Rune Magnor ser at mye kan gjøres bedre for at driftsavdelingene kan være sikre på at maskiner og utstyr fungerer når de kommer ut på byggeplassene. Verkstedet arbeider ikke isolert, men i tett dialog med driftsavdelingene. Skal verkstedet lykkes, må også driftsavdelingene akseptere og benytte de systemene som avtales. Vi må rett og slett vise hverandre respekt for sammen å kunne oppnå ønskede resultater. Slutt på unødvendig arbeid Prinsippene for å trimme arbeidet er hentet fra produksjonen av biler hos Toyota. Da en amerikaner skulle beskrive hvilken virkning disse prinsippene hadde på måten japanerne jobbet på og resultatene de oppnådde, brukte han det engelske ordet LEAN. Byggebransjen i Norge jobber nå med å introdusere mange av de samme prinsippene. Bygg- og anleggsbransjen kaller innsatsen sin for trimming, eller trimmet bygging, med tanke på å kvitte seg med unødvendig arbeidet, det vil si alt det arbeidet kunden ikke vil betale for. Et eksempel på unødvendig arbeid kan være at vi parkerer en maskin på Rud etter et oppdrag med behov for reparasjon/vedlikehold uten å melde fra om hva som er feil. Feildiagnostiseringen vil ta mer tid for verkstedet, kanskje blir ikke alle feil funnet og dette øker risikoen for at maskinen får driftsstans på byggeplassen. Lean betyr direkte oversatt mager eller fettfri. (Fettfri blir man om man trener nok.) Historien bak er fra Toyota sin bilproduksjon i Endringer på lønn Sofie Evjen Kallar har sluttet i Entreprenørservice, og vi ønsker henne lykke til med nye utfordringer. Olaf Gjesdahl har fra den 16. februar vært leiet inn for å sikre utlønning til oss alle. Olaf løser denne oppgaven fint, men erfarer en del utfordringer med upresise lønningslister. Dette medfører ekstraarbeid for ham i hektiske perioder, som kan En fettfri Toyota? Japan. Etter krigen ble alt japansk kalt for junk. Made in Japan var kjennetegnet på noe billig uten vesentlige kvaliteter. For å kunne hevde seg i konkurransen i bilmarkedet måtte de skjerpe seg. De ønsket å nå markedene i Europa og Amerika, som var langt unna, og det ville bli kostbart om noe var feil. De arbeidet intenst med disse 5 nullene vi også snakker om. For å nå målet utviklet de bevissthet om 14 prinsipper for hvordan de skulle arbeide. Det er med oss som i idretten, det holder ikke at idrettslederne er trimmet om ikke idrettsutøverne trener selv. Med andre ord, vi må alle delta i å arbeide smart, så vi slipper å gjøre unødvendig arbeid. Dagens jobbmøte som ble omtalt i sikkerhetsuka i år har samme hensikt. Det kan være greit å liste opp de 14 prinsippene Toyota arbeider etter, så vi får innblikk i noe av grunnlaget til deres suksess. unngås dersom dere er nøye med føring av lønningslister. Dette gjelder både i forhold til om de er korrekt utfylt, og at de selvfølgelig er godt leselige og ikke egnet for misforståelser. Dere som signerer listene har også et ansvar for å kontrollere at alt er ok. Morten Berner Økonomisjef 5. Skap en kultur for å slutte og fikse problemer, men heller gjøre det riktig første gang. 6. Standardiserte oppgaver og prosesser danner grunnlaget for kontinuerlig forbedring og utvikling av ansatte. 7. Bruk synlige indikatorer slik at ingen problemer er skjult. 8. Bruk kun pålitelig og utprøvd teknologi som tjener dine mennesker og prosesser. 9. Dyrk frem ledere som grundig forstår arbeidet, etterlever filosofien og lærer det til andre. 10. Dyrk frem ualminnelige mennesker og grupper som følger selskapets filosofi. 11. Respekter ditt nettverk av partnere og leverandører ved å utfordre dem og hjelpe dem til å bli bedre. 12. Gå selv og se for å forstå situasjonen skikkelig. 13. Fatt beslutninger langsomt ved konsensus, med omtanke for alle muligheter, og iverksett beslutninger raskt. 14. Bli en lærende organisasjon med ubarmhjertig refleksjon og kontinuerlig forbedring. Vi skal ikke ta dette inn over oss i en jafs. Vi må få bruke tid og selv finne ut hvor skoen trykker. Jeg tror at trimming i vår sammenheng først og fremst betyr å kvitte seg med unødvendig arbeid. Unngå tidstyver planlegg Japanerne brukt mange ulike metoder for å forstå hvor arbeidstimene ble av og hva de ble brukt til. De fant ut at om man bruker dobbelt så mye tid på planlegging kan man skjære ned mangedobbelt på gjennomføringen. Ikke på å arbeide raskere, men ved å unngå å gjøre ting man ikke får betalt for, som til eksempel å lete etter verktøy. Et annet eksempel på dette er når vi har jobber på fjellet og trenger helikoptertransport, da er planlegging svært viktig, konsekvensene for å ha glemt noe er så mye større på fjellet. Om vi tenker etter går det vekk en del tid på å lete etter verktøy, sikre vanntilførsel, skaffe tegninger, få utbedret grunnen så den tåler våre tunge maskiner osv. Det er tusenvis av små ting som spiser opp arbeidsdagen, og særlig når ting ikke er planlagt eller avviker fra planen. For å spissformulere kan en si at idealet er å tilrettelegge jobbene slik at vi kan konsentrere oss om å gjøre bare det kunden er interessert i at vi gjør, det kunden vil betale for. Vi i anleggsbransjen i Norge har behov for å trimme når vi i anbud blir utkonkurrert av selskaper fra Mellom-Europa invitert av norske myndigheter. Lønningene i Mellom-Europa er lavere enn i Norge, og slik får de et forsprang. En del av løsningen for oss kan være at vi forsøker å fjerne alt det som forstyrrer oss, det vi ikke trenger å gjøre. Med færre timer anvendt på gjennomføring av jobben forsvares norsk lønnsnivå og tilfredse kunder samtidig. Dagens jobbmøte Spørsmålet vi kan stille oss er hva hver og en kan gjøre for å få en jevn arbeidsbelastningen og unngå unødvendig venting og kjøring for å ordne ting som burde ha vært på plass fra oppstart. Oppfordringen er å benytte dagens jobbmøte aktivt. Det kan være smart at dere som påtar dere å være møteledere skriver notater fra møte, det gjør det lettere å huske på ting. Å følge opp tiltak det er enighet om bør også ha høy prioritet. Ketil Hagen HMS/KS rådgiver Magnus Langlien klar til start på Fornebuløpet. FORNEBULØPET 14. mai stilte 6 ES-ansatte på startstreken til 5 og 10 km løypa. Noen løp på tid, noen gikk uten tid, men alle kom i mål og var fornøyde med egen innsats. Passe fint vær, ideell temperatur for fysisk utendørs aktivitet. Grillbuffé på Scandic Hotell etterpå. HOLMENKOLLSTAFETTEN Lørdag 10. mai gikk Holmenkollstafetten av stabelen. Ett lag krevde 15 deltakere, så mange var det ikke i ES som hadde lyst til å være med. ES deltok derfor ikke i år. BIRKENLØPET Lørdag 14. juni hadde Dag Haug, Kay Grøtta og Magnus Langlien planlagt å stille på startstreken, 21 km i terreng. Løypa gikk hovedsakelig i gamle OL-skiløyper, løyper som krever sin mann og får dem til å føle at de virkelig lever. Godt trent og godt forberedt mentalt, de hadde ladet opp ved bl.a. å delta i Fornebuløpet. Selve løpsdagen viste seg fra sin beste side, sol og medvind. Første arbeidsdag etter løpet slet de litt med stive legger og noen skrubbsår, men det virket som om det var vel verdt. Tidene ble: Magnus Langlien Kay Grøtta Dag Haug DNS RYELØPET Et 5 km langt løp ble arrangert 27. mai på Bygdøy. Invitasjon ble sendt ut i forkant på SMS, men løpet hadde ingen interesse i ES. Vi har hatt deltakere i dette løpet i flere år tidligere, men i år var det altså ingen som ville stille. UKENTLIG FELLES TRENING Det er bare noen få som trener sammen. Det kan virke som om man er mer travelt opptatt nå enn tidligere. Tiden frem til ferien går fort, det blir neppe noen storsatsning før vi kommer ut i august. Håper at flere melder sin interesse da. 18 posten posten 19

11 Vårt viktige samlingssted kantina er i endring Sikkerhetsuke mai Årets tema var vi jobber sammen for alles sikkerhet. Alle må samarbeide, bry seg, og ha et våkent blikk på alt som kan gi oss en sikrere hverdag. Sikkerhet skal være en naturlig del av alt vi gjør, vi må bidra til at alle kommer seg uskadet hjem etter en arbeidsdag hos Skanska. Sikkerhetsuka hadde 10 årsjubileum i år ansatte deltok pluss ansatte blant underleverandørene. Målet for alle uker, men sikkerhetsuka spesielt, er null ulykker på våre arbeidsplasser. Alle må være med å bidra skal vi komme i mål. ESposten spurte noen av de ansatte om deres syn på sikkerhetsuka. Vår iherdige og rause kantinebestyrer, Grete Storhamar. Omsorgsfulle og energiske Grete Storhamar går over i pensjonistenes rekker, siste ordinære arbeidsdag er 4. juli. Siden 2003 har hun bestyrt vår kantine. Servicegraden har vært upåklagelig, hun har skjemt oss bort. Nykokt kaffe har vært serveringsklar fra kl , rakk du ikke frokost, svingte hun raskt opp noen brødskiver. Var du litt uggen i kroppen pga. litt for mye av et eller annet dagen før, kom hun med Farris. De som skulle trene rett etter arbeidstid fikk ekstra Ny bedriftslege Vi har fått ny bedriftslege, Kristin Hovland, hun overtar etter Ane-Lene Reiss som har pensjonert seg. De to kom til Rud på en presentasjon- og takkfor-seg-runde. Det ble et hyggelig møte, dog litt vemodig, kaffe og hjemmebakt sjokoladekake ble servert, og for at ES ofte skulle være i deres tanker ble det overrakt noen gaver. Ane-Lene Reiss fortalte at hun hadde satt utrolig stor pris på oss i ES og alltid følt seg svært velkommen hos oss. Ønsket oss alt godt i tiden fremover. Vi ønsker Kristin Hovland velkommen til oss og håper vi kan fortsette det gode samarbeidet vi allerede har med bedriftshelsetjenesten i Skanska. matpakke pluss en liten pose med noe å styrke seg på under selve treningen. Til interne møter eller små bursdager stilte hun med hjemmebakte kaker, kjøpekaker var en nødløsning hun helst ikke ville benytte. I hodet hadde hun en oversikt over hvem som var på Rud. Kom du ikke til lunsj ble du kontaktet og minnet om at nå var det mat. Ønsket du lunsj utenom fast tid, var det ikke noe problem, det var alltid mat å få. Kom du med 10 uanmeldte gjester til lunsj ble du ikke akkurat populær, du kunne jo ha sagt fra på forhånd! Men ingen gikk sulten ut av kantina, selv om det smalt litt i skapdørene en stund. Grete var som et uvær i korridorene, kunne ikke gå, måtte alltid småløpe, kortet ned svingene og gikk på rompa noen ganger når hålkeføret var på det verste. Et klirrende nøkleknippe var fast følgesvenn, et nøkleknippe som ofte ble forlagt, stor fortvilelse og mye styr, men det kom alltid til rette igjen. Det lille røde jordbæret fra Peugeot var stadig ut og inn på parkeringsplassen, det betydde at Grete hentet og brakte varer eller andre nødvendigheter. Ikke lett å beregne innkjøpene når hun aldri visste hvor mange som kom til lunsj. Trengte man en ekstra håndstrekning, stilte hun alltid opp. Pratet med alle, spurte og grov, litt nysgjerrig kanskje, og med en usedvanlig god husk. Hvordan skal det gå med oss nå? Grete var en sikker tilskuer til sykkelrittet Birken. Hun stod i målområdet fra tidlig morgen i all slags vær med hjemmelaget sjokoladekake til alle fra ES. Deltider og sluttider tikket inn på mobilen hennes, lister ble utarbeidet, hun holdt orden på alle. Hun var også selv deltaker ved noen konkurranser bedriftsidrettslaget inviterte til, og ble gjerne med på sosiale sammenkomster i selskapet. Det kommer til å bli litt stille i gangene her, men vi kan ikke annet enn å ønske Grete lykke til som pensjonist. Som mange av våre andre pensjonister er hun velkommen til å stikke innom både til lunsj og ellers, eventuelt til vår jentekaffe kl på torsdager. Klem fra Alle Ungene Bedriftslege Ane-Lene Reiss i munter takketale. Hva synes du om årets tema? Hvordan opplevde du sikkerhetsuka på prosjektet du jobbet? Tror du sikkerhetsuka har noe for seg? Har du forslag til tema neste gang? Knut Ivar Flage Helt greit, viktig med en påminnelse. Var på Golsfjellet. HMS/KS ansvarlig Ketil Hagen kom på besøk, viste film og gikk igjennom mye vedrørende sikkerhet. Ja, vi tenker sikkerhet hele året, men det blir ekstra fokus i sikkerhetsuka. Sikkerhet er det viktigste av alt. Nei, kommer ikke på noe i farten. Egil Arntsen Greit det! Jobbet hele uka sammen med en innleid fra Latvia som ikke snakket norsk. Kunne vært med på Skanska sitt opplegg, men det ble litt for mye tiltak å kjøre bort til deres kontorbrakker. Er litt usikker på det. Fokus på sikkerhet er stor like før sikkerhetsuka, i uka og like etter, men ikke ellers. Sikkerhetsavstand er et tema som går igjen hos oss, vi får liten gehør for det. De graver rett bak ryggen på oss, produksjonen kommer før alt annet, det er mitt inntrykk. Viste et konkret eksempel da vernerunden gikk, fikk beskjed om at det hørte hjemme på et basmøte. Får ikke det helt til å stemme. Sikkerhetsavstand til maskiner. Tor Håvard Ausland Bra tema, det er riktig og viktig at vi jobber sammen om sikkerheten. Vi hadde oppstartsmøte mandag og gikk igjennom sikkerhetstiltak og ble vist film. Torsdag var det avslutningsmøte med sikkerhetskake. Vi var midt i arbeidet med å gyse en pel og kunne ikke gå fra, sikkerhetskaka forsvant, fikk ikke smake en eneste bit. Finnes det noe statistikk på det? Tenker litt over det, men det er vernerunder en gang i uka og da blir alt sjekket. Det kan virke som om sikkerheten sklir litt ut når det er noe som haster. Vi hadde øvelse midt i uka. Det ble meldt om brann i tunnel, alle etater ble varslet og rykket ut. Kun øverste ledelse på anlegget visste om øvelsen. Det ble varslet full evakuering. Hvor mange var inne i tunnelen? Resultatet av øvelsen var meget bra, alt fungerte som det skulle. Ser ikke helt poenget med sikkershetsuke så lenge vi har ukentlige vernerunder. Kurt Høgli Vel og bra at det blir satt fokus på sikkerhet, men det må fungere lenger ned i systemet også. Jeg var på et av Skanska sine prosjekter den uka som den eneste representant fra ES. Jeg ble ikke inkludert i noen arrangement ifm sikkerhetsuka.på noen prosjekt er man nøye på sikkerheten, på andre er det ikke så farlig. At det blir satt sterk fokus på sikkerhet er positivt. Men det er kun en uke i året. Vi må til stadighet krangle om å få basisting på plass før vi kan starte opp en ny jobb: luft, fremkommelig veibane og vann. Det burde ikke være tema, men en selvfølgelighet. Det tapper oss for energi når vi må holde på slik. Premiering for raskere fremdrift presser sikkerheten ytterligere, det er ikke bra. Et stort firma bør ha sikkerhetsuke. Jeg foreslår: Bedre tilrettelegging for de som jobber i tunnel. 20 posten posten 21

12 Erfaringer fra sikkerhetsuka Takk til alle for engasjement i sikkerhetsuka. Vi klarte oss uten personskader! Ja, så langt i år har jeg kun registrert én personskade. Slik sett ligger vi godt an. Likevel har vi en del hendelser og situasjoner som gjerne kunne ha resultert i personskader. Vær derfor nøye med å ta forholdsregler. Som filmen i sikkerhetsuka viste, vær oppmerksomme på hverandre og si ifra når dere ser det er behov. Gjør vi det, skjerper vi både oss selv og hverandre i tillegg til å avverge en mulig farlig situasjon. Husk at sikkerhet er en oppgave vi er sammen om. Alle fikk utdelt eller tilsendt et lite kort med oppfordring om å ha et kort møte hver dag. Enten dere gjør dette med en kopp kaffe før dere setter i gang eller på selve arbeidsstedet, så bidrar det både til mer effektiv produksjon samtidig som sikkerheten ivaretas mer offensivt. Vi kaller det dagens jobbmøte. Huskelappen kan dere ha i lommeboka og ta frem ved behov. Dagens jobbmøte er et av elementene som anvendes hos de fleste bedrifter som arbeider med trimming, som Toyota, Oslo Sporveier, Skanska og nå også ES. Stoffkartotek Alle prosjektene skal ha et stoffkartotek. Kartotek høres tørt ut. Det skal være en perm med oppdaterte datablader på alle stoffene vi omgir oss med på byggeplassene. Denne permen skal lages for hvert enkelt Jeg har inntrykk av at nær alle deltok på ett eller flere arrangement i forbindelse med sikkerhetsuka. La innholdet sikkerhetsuka formidlet være med oss videre i arbeidet. Husk, det er opp til oss å oppnå disse fem nullene. Ketil Hagen HMS/KS rådgiver prosjekt og være med ut. Det er flere grunner til dette. Den viktigste er at om det oppstår en skade eller ulykke der kjemikalier er involvert kan vi orientere helsepersonell/lege bedre og riktig behandling kan raskere iverksettes. Videre, om noe lekker eller søles ut i grunnen, så kan vi lettere finne ut hva vi må gjøre med det. I tillegg krever stadig flere byggherrer at vi kan gjøre skikkelig rede for alt som legges igjen av kjemikalier og produkter på en byggeplass og i et ferdig bygg. Sjekk etter hvor permen med datablader er på plassen der du jobber! Om du ikke finner den, så etterspør den hos prosjektleder! Ketil Hagen HMS/KS rådgiver PERSONALIA Velkommen til oss! Jens Nordstrøm (23) begynte i fundamenteringsavdelingen medio mai. Jens har gjennomført 3-årig skole, linje industri. Deretter jobbet han på et reinslakteri i vinterhalvåret, om sommeren brøt han energitorv med torvtraktor. I overgangen mellom de to sesongjobbene tok han diverse småjobber. Slik jobbet han i ca. 5 år. Nå ønsker han å prøve noe annet, få bedre betalt, og mer ordnet arbeid/ fritid. Flere av hans kompiser jobber allerede i ES, det var de som tipset han om jobbmuligheter hos oss. Jens er bosatt i Hede, Herjedalen. Den største fritidsinteressen er scooter, kjører på snøen om vinteren, og på vannet om sommeren. Linus Bolin (30) begynte i boreavdelingen i begynnelsen av august Linus kom fra Bergteamet, Boliden, Sverige hvor han har drevet med sjaktboring de siste 7 årene. Det siste oppdraget han var med på var i Chile, den chilenske delen av Bergteamet skulle starte opp et datterselskap. Etter ca. 11 mnd. ble han tilbakeført til Sverige. Årene hos Bergteamet medførte mye reising til anleggsplasser rundt om i verden, bl.a. India, Spania, Irland, Østeriket, Finland og Irland. Som oftest var han ute i en måned, men noen ganger kunne det bli hele 3 mnd. Deretter fikk han være hjemme 2-4 uker. I fjor bestemte han seg for å prøve noe nytt, etter anbefaling søkte han jobb i ES og fikk napp. Linus har maskinførerutdannelse, han har tatt fagbrev som sjåfør på forskjellige anleggsmaskiner. Før han begynte med sjaktboring kjørte han semitrailer, lastebil og brøytebil. Linus er bosatt i Sundsvall, ca. 73 mils kjøring fra Rud. Han liker å reise, synes det er kult, men føler det er godt å være nærmere hjemme. Dessuten er det enklere å jobbe i Norden, kultur og levesett er ganske likt. To uker jobb, en uke fri, er ideelt. Av fritidsinteresser nevnes motorsykkel om sommeren og snøscooter om vinteren, han liker følelsen av å håndtere mye kraft. Mye av kjøringen foregår på bane. For tiden bygger han om en veteransykkel, den skal gjøres om til en cafe racer. Ferieturer rundt om i verden er også blant favorittene. Linus trives bra i ES, faktisk bedre og bedre ifølge ham selv. Arne Gunnar Johannsson (21) fikk jobb i fundamenteringsavdelingen i mai. Han har tatt VK1, bygg og anleggsteknikk, pluss 3 år som lærling innen fjellarbeid. Planen er å gå opp til fagbrev til høsten Etter lærlingtiden jobbet han som gravemaskinfører for et selskap i Skien. Arne Gunnar har alltid vært interessert i store maskiner, det ble naturlig for han å velge anleggsbransjen. Kamerater fra Åmli, som har jobbet i ES i en årrekke, anbefalte han å få seg jobb hos oss, noe han altså lyktes med. Pendlertilværelsen har han prøvd tidligere, synes det er OK. Arne Gunnar er født og oppvokst i Åmli, men bor for tiden i Arendal. Båtliv, samvær med venner og reiser er blant hans fritidsaktiviteter. Kim Rune Thaule (25) begynte i rehabiliteringsavdelingen i begynnelsen av juni. Han har fagbrev som murer. Har drevet eget murerfirma et par år, men alt papirarbeidet gjorde at han fikk for liten tid til selve faget. Velger derfor å bli ansatt i et selskap i stedet, føler også at det gir større trygghet. Fant veien til ES via bekjente som jobber her. Kim Rune er bosatt i Arendal, hvor han er født og oppvokst. Jakt og friluftsliv er de største fritidsinteressene, har to store elghunder, en tispe og en hannhund. Litt styr rundt løpetiden, har opplevd en tjuvparring. Har dagmamma til bikkjene når han er borte på jobb. Godt inntrykk av ES så langt, selskapet virker ryddig og strukturert, arbeidsmiljø godt. Takk for innsatsen! Sofie Evjen Kallar Grete Storhamar Magne W. Kalseth Fødselsdagshilsen I tiden Arne Morønning Dag Dalen Jan Martin Rømo Lars Randem Geir Lunde Gunnar Salbu Jubileum I tiden Tor Inge Holmvik Emil Jonsson Roger Sandberg Takkekort fra ansatt 80 år 55 år 55 år 50 år 50 år 50 år 10 år 10 år 10 år Tusen takk for gave og oppmerksomhet ifm. min 50 årsdag. Vennlig hilsen Gunnar Salbu Arne Myhrvold Arne Myhrvold døde plutselig 7. februar nær 75 år gammel. Arne begynte på verkstedet til Grunnboring AS i 1971 og ble med over til Entreprenørservice i I ES jobbet han på lageret frem til 2004, da pensjonerte han seg. Etter den tid ble det svært liten kontakt mellom Arne og ES. Vi husker Arne som en litt røff kar, men arbeidsom, trivelig og skøyeraktig. Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice Aud Inger Hallien Aud Inger Hallien døde brått og uventet 9. april bare 63 år gammel. Aud Inger var ansatt hos oss i 22 år, men måtte slutte pga. helseproblemer. Den første tiden jobbet hun deltid i kantina, ble så overført til sentral administrasjon og utvidet arbeidstiden gradvis til full tid. Hun betjente da vårt sentralbord og resepsjon, pluss oppgaver innen regnskap. Hun var meget lojal og pliktoppfyllende i sitt arbeid. Aud Inger opprettholdt kontakten med ES hele tiden. Hun deltok på firmaets og Funksjonærforeningens arrangementer så sant helsa tillot det. Ja, selv om det medførte at hun måtte bruke både krykker og rullestol, så ville hun delta. Hun hadde allerede signalisert at hun og Kjell skulle være med på tur i august i år. Hun opprettholdt også kontakt pr. telefon med noen av sine nærmeste kollegaer helt frem til hun døde. Kollegaer i Entreprenørservice 22 posten posten 23

13 Luftige T-skjorter etterlyses i sommervarmen! posten ønsker alle en riktig god sommer! 24 posten