posten Desember 3/2012

Transkript

1 posten Desember 3/2012 Gode utsikter for ES i 2013

2 Innhold Høy aktivitet og gode utsikter for 2013 RC-boring ved Gulli Bru over Glomma ved Kongsvinger. Leder: Hallvard Sindre, adm. Dir. s. 3 Dronning Eufemias gate reportasje fra et anlegg s. 4 6 Glimt fra anlegg fagarbeidernes egne bilder s. 7 Nytt fra avdelingene s. 8 9 Nytt boreoppdrag for VEAS s NOR-PEL s Rallarvegen s Fra lærling til fagarbeider s. 15 Nye oppdrag s Senior i «Servicen» s Nye AKAN-representanter s. 22 Bedriftsidrettslaget s. 23 Sikkerhetsuka 2012 s HMS s Det nærmer seg avslutningen på jubileumsåret, og 50-årsjubilanten ES har hatt svært god aktivitet i høst. Slik prognosen mot slutten av året ser ut vil vi nå en omsetning i tråd med budsjettet, som var på 350 millioner kroner. Det ligger også an til et godt driftsresultat, som blir bedre enn budsjettets 4 %. Selv om ordrereserven for 2012 var uvanlig stor da budsjettet ble utarbeidet høsten 2011, var det allikevel mye som var usikkert. Fundamenteringsavdelingen og rehabiliteringsavdelingen har hatt det tøffere resultatmessig enn det som lå til grunn i budsjettet, mens boreavdelingen og sprøytebetongavdelingen oppnår bedre resultater enn det som var budsjettert. Nettopp det at ES har flere ben å stå på i ulike markeder gir samlet et godt resultat for Spesielt har boreavdelingen hatt et meget godt år, og har på en utmerket måte klart å posisjonere seg i dagens gode marked innen deres fagområder. Alle avdelingene har hatt bra med oppdrag gjennom hele året, og til tider har det vært svært utfordrende å få kabalen til å gå opp når ressursene skulle fordeles på de ulike prosjektene. ES har i liten grad noen reservebenk å ty til når folk og maskiner helst skulle vært flere steder samtidig. Stor takk til alle som har stått på og vært fleksible for å få løst utfordringene. Årets sikkerhetsuke med mottoet Vi er på rett vei null ulykker avhenger av deg og meg! gikk av stabelen i uke 43 i slutten av oktober. Temamøter, gruppeoppgaver og relevante kurs ble gjennomført med godt engasjement. Se nærmere omtale av sikkerhetsuka i egen artikkel i dette nummeret. Utsiktene for 2013 vurderes som gode. Samlet ordreserve for selskapet var på budsjettidspunktet i oktober nesten like god som på samme tid i fjor. Store og langvarige prosjekter på F og S som startet opp i år fortsetter inn i 2013 med mye gjenstående arbeider. Samtidig forventes det fortsatt høy aktivitet innen alle våre fagområder. Mange nye prosjekter er allerede ute på anbud, eller kommer på anbud utover vinteren og våren Den politiske viljen til å prioritere store infrastrukturprosjekter vil sikre et godt anleggsmarked i årene som kommer, og ES sine tjenester vil bli etterspurt. Jeg har stor tro på at 2013 blir et godt år for ES, og i budsjettet er det lagt til grunn en omsetningsøkning i forhold til Et av prosjektene som fortsetter inn i 2013 er fundamenteringsjobben på Dronning Eufemias gate i Oslo. Dette prosjektet, der ES bl.a. skal levere og ramme ca meter betongpeler, har vært omtalt i ESposten tidligere. Betongpelene kommer fra vår datterbedrift Nor-Pel på Lierskogen, og leveransen har vært en stor og svært viktig ordre for pelefabrikken. Etter mange års planlegging har Nor-Pel i år endelig fått realisert en utvidelse av produksjonshallen og bygging av nye kontorlokaler. ESpostens redaktør har vært på besøk og har fått omvisning i de nye, flotte lokalene. Les mer om dette i egen artikkel i denne utgaven. I forrige nummer av ESposten skrev jeg om våre filmer som forhåpentligvis skulle være klare på vår hjemmeside når septembernummeret ble distribuert. Dessverre gikk det ikke slik. Nå er imidlertid dette på plass, og filmene kan beskues på Kanskje ikke det som står høyest på prioriteringslisten når en skal kose seg og slappe av fra jobben i romjulen, men uansett: 50-åringen ES følger med i tiden og tar sin plass i dagens grenseløse, digitale verden med flotte filmsekvenser i HD-kvalitet levert til din PC fra sin plassering på en dataserver i Canada! Takk for god innsats i 2012! Ønsker alle en riktig god og velfortjent juleferie. Med vennlig hilsen Ann Karin Thoresen Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS Hallvard Sindre 2 posten posten 3

3 Norges mest omfattende fundamenteringsarbeider Dronning Eufemias gate Arbeidene foregår for fullt i Dronning Eufemias gate (DEG) Oslo. Dette skal bli en ny gate i Bjørvika, Oslo, 700 m lang og 43 m bred, en paradegate eller ennå litt finere, en aveny. Gaten skal ha en såkalt universell utforming, det vil si alle og enhver skal kunne bevege seg der uten spesielle hjelpemidler. Gaten skal beplantes med forskjellige trær som vil danne alleer, og i trikketraseen skal det være gress, ønske er at gaten skal få et grønt, parklignende preg. Skisse over pelearbeidene i Dronning Eufemias gate, Oslo. På grunn av dårlige grunnforhold må gaten fundamenteres på en betongplate med peler til fjell. I løpemeter utgjør peler ca. 42 km. Lengde til fjell varierer mellom m. Avstanden mellom pelene er mellom 3,8 og 4,8 m. Betongplaten skal støpes oppå pelene og den vil komme til å ligge ca. 1,6 m under veioverflaten. Mellom betongplaten og veioverflaten vil det bli fylt opp med vanlige masser for vei før en topp av asfalt. Dette er den mest omfattende fundamentering utført i Norge. Store prosjekt er best Entreprenørservice startet sine arbeider i begynnelsen av april i år og regner med å holde på i hele Det kan bli bortimot 2 år på samme plassen, for noen er det helt ideelt. Langvarige prosjekter er best, forteller anleggsleder Lasse Seierstad. Store anlegg er bedre organisert, det blir mindre venting, trøbbel og heft. Manglende tilgang til vann og strøm går igjen. Skal jeg fly fra det ene mindre anlegget til det andre får jeg problemene mange ganger. Nei, store prosjekt er best. Lasse Seierstad er lommekjent i Oslo, han har fundamentert for utallige bygninger i Oslo. Frisk og rask som han er blir han nok å finne i en eller annen byggegrop frem til han er minst 67 år. Fritid har han bare i helgene, jobber lange dager for å korte ned uka, er klar til å dra på hytta torsdag kveld. En dag lengre helg gjør mye. For ES omfatter prosjektet: m betongpeler m stålkjernepeler Spuntkasse for bro over Akerselva, innvendig avstivet og fundamentert innvendig med stålkjernepeler Prosjektleder: John Petter Holtmon, Anleggsleder Lasse Seierstad Alle skal frem Anleggsområdet er stort. Det er ikke bare praktgaten som skal bygges, de tilhørende bygninger er langt fra ferdige, arbeider pågår også der. Selve veiarbeidene utføres i seksjoner. Det medfører stadige trafikkomlegginger både for kjørende, gående og naboer som allerede er flyttet inn, alle må komme frem. Enkelte ganger må arbeidene flyttes til en annen seksjon før de er ferdige, for så å komme tilbake senere. Logistikk i forhold til andre aktiviteter på anlegget er en utfordring og tilgang til anleggsområdet er tidvis problematisk. Neste aktivitet puster dem i nakken, men de følger framdriftsplanen. Jobber de fortere enn planen justeres den til raskere fremdrift, det betyr stress og mas, det vil de helst ikke ha. I oppstarten hadde de støyrestriksjoner 3 timer daglig, nå er det bare ½ time midt på dagen. Ikke så rart, noen av betongpelene står svært nær opp til 3 Fagverkskranen Sennebogen 680 med Jan Oskar Frigård ved spakene. 4 posten posten 5

4 GLIMT FRA ANLEGG FAGARBEIDERNES EGNE BILDER Utplassering av de store blomsterkassene. Morgenstemning på Sjursøya, Oslo. (Foto: Fredrik Welde) Noen av fagarbeiderne, fra venstre: Egil Arntsen, Grzegorz E. Drazek, Morten Kristensen, Jan Oskar Frigård og Van Tiec Nguyen. Lasse Seierstad og Jan Oskar Frigård diskuterer videre fremdrift. bygninger som er i bruk. Å få pelene ned i bakken er ikke en stille aktivitet, tvert imot. Ett helt år med betongpeler I ett år skal de kontinuerlig slå betongpeler, det er sjelden kost selv for en hardbarka anleggsleder med 40 ½ år i bransjen lm med betongpeler skal ned i bakken, de lengste er 50 m. Er avstanden til fjell større enn 50 m benyttes stålkjernepeler. Innimellom har de slått noen spuntkasser til arkeologiske utgravinger, men nå er massene fylt tilbake, avstivningen fjernet og spunt trukket opp. Det ble ikke funnet så mye spennende, noen potteskår og rester av gamle kaianlegg. Mellom 6 og 10 fagarbeidere er i sving nå, på nyåret begynner de med stålkjernepeler, da må de ha inn et sveise- og settelag. Har det bra på DEG For liten kapasitet på skifte- og spisebrakke i forhold til alle som er på plassen, dørlåsen er i ustand og uvedkommende kan ta seg inn, ikke bra. De sier i fra, stresser ikke, for de har lært at det hjelper ikke. Vi prøver å være fleksible og innretter oss etter forholdene, forteller Egil Arntsen. Vi har det bra på DEG, noe småsnusk vil det alltid være, men vi vil ikke være pirkete. Vi har stor frihet på jobb, sjefen er rund, spør vi om noe ekstra får vi det som regel. Arbeidsdagene starter kl , men allerede kl tropper gutta opp, kaffekopp og en prat tar de seg tid til før de går i gang. Dette må vel sies å være et godt tegn på trivsel. Lasse har ordnet seg smart, har permanent kontorbrakke, den har han dratt rundt på i 15 år. Det gjør flytteskauen enkel og medfører minimale forandringer fra anlegg til anlegg. Pel etter pel forsvinner ned i leira. De kuttes til riktig høyde, grunnen blir så avrettet med fin masse før et lag med magerbetong. Deretter følger et skikkelig lag med armeringsjern før betongplaten blir støpt. Betongplaten kommer til å ligge 1,6 m under veioverflaten. Plata er full av dreningshull for på gateplan skal det beplantes. På dette stadiet settes blomsterkassene ut. De er gedigne, noen veier hele 4,8 tonn. En hel allé skal plantes her til slutt. De legger et lokk over alt vi har gjort siden påske, kommer det trist fra sidelinjen. Yrkesstolhet Men gutta er stolt av jobben de gjør, den skal gjøres grundig og helt etter planen. Grunnen er dårlig, deler av den har sunket, sluttproduktet er helt avhengig av solid fundamentering. Etter en kort pause er de tilbake på sine respektive plasser, arbeidet blir gjenopptatt. Det er torsdag ettermiddag og snart helg, det gir ekstra energi å tenke på det. Men det er langt frem ennå. Hele gata skal stå ferdig i 2015, mens deler av den åpnes for trafikk i De har mange arbeidsdager foran seg på dette anlegget. Diamec U8 (kjerneborerigg) ferdig rigget på krokløftramme og påmontert kran. (Foto: Lasse Samskott) Jan Rune Haugli Gulli bru. (Foto: Tor Håvard Ausland) Gulli bru. (Foto Tor Håvard Ausland) 6 posten posten 7

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Fundamenteringsavdelingen Boreavdelingen Lars Erik Borg jobber med spunt og ABI riggen synger nå på siste verset og velfortjent juleferie med det som hører til står foran oss. HMS Sikkerhetsuken 2012 ble gjennomført med flere ulike aktiviteter for vår del. Vi har for tiden mange prosjekter for Skanska, og der var vi med på de aktiviteter som ble arrangert av de. Av egne ting hadde vi med noen på kurs i hjertestarter her på Rud. I tillegg hadde vi kurs i sikre løfteoperasjoner. Dette kurset har vi også hatt tidligere i 2012, og er et bra og nyttig kurs. Planen er at dette kurset er noe vi vil gjenta i Mannskap I løpet av 2012 er det ansatt 5 nye fagarbeidere i tillegg til en anleggsleder og en prosjektleder. Vi har kontinuerlig behov for påfyll av nytt mannskap, men konkurransen om arbeidskraften stor. Dersom det er noen som kjenner noen som vil jobbe innen vårt fagområde, vil jeg oppfordre at dere ber de ta kontakt med oss. Vi har både plass og behov for flere fagarbeidere skal vi oppnå de målsettinger vi har for fremtiden. Ordrereserve og økonomi I 2012 har vi hatt full sysselsetting og nok arbeid til vårt mannskap og maskiner gjennom hele året. Vi har også i lengre perioder hatt behov for innleie både av mannskap og maskiner, og sett under ett når vi vårt budsjett omsetningsmessig. Vi går inn i 2013 med flere prosjekter som ikke er avsluttet. Dette gjelder blant annet Midgardsormen og Dronning Eufemias gt., der det gjenstår mye jobb. På Midgardsormen har vi i høst slitt med mye nedbør og stor vannføring i Akerselva, noe som har gitt utfordringer. I Dronning Eufemias gt har det i år stort sett gått i betongpeling, og der gjenstår det mye arbeid, stålkjernepelene kommer for fullt i løpet av vinteren. Utover dette drar vi også med oss noen andre oppdrag inn i det nye året. Men det er kontinuerlig behov for påfyll av nye jobber skal målene for 2013 nås. Aktiviteten på tilbudsfronten er høy, slik at dette bør det være mulig å få til. Jeg benytter anledningen til å takke alle sammen for flott innsats i 2012, og ønsker alle ansatte med familie GOD JUL OG GODT NYTTÅR! John Petter Holtmon Avdelingsleder 2012 har vært et spennende år for boreavdelingen. Vi har sett en meget stor oppdragsmengde, og vi kan være stolte av å ha gjennomført så mange vellykkede prosjekter i løpet av året. Våre maskiner og borerør har vært veldig godt utnyttet i år, og det resulterer i at ting går bra økonomisk. Selv om året ikke er over ennå, ligger det an til et godt resultat på boreavdelingen i år. Varierte prosjekter. Selv om noen vil hevde at alt boreavdelingen driver med er uvanlig, kan vi trygt si at noen av våre prosjekter i år har vært ganske uvanlige, selv for oss som jobber med dette til daglig. Blant annet har vi boret et tilnærmet flatt hull med diameter 1,4 meter, nærmere 500 meter langt under flystripa på Flesland. Og vi har boret fra flåte på 40 meters vanndyp utenfor Molde i forbindelse med Tresfjordbrua. I tillegg har vi vært inne og boret på både Bekkelaget renseanlegg i Oslo og VEAS på Slemmestad. Vi har også sett god aktivitet i kraftbransjen, med prosjekter både for store og mindre kraftprosjekter. Vi ser med andre ord at våre metoder og utstyr kan brukes til å løse veldig varierte oppgaver, for et vidt spekter av oppdragsgivere. Personal Vi har sett mange nye ansatte på boreavdelingen i år, og det har vært spesielt hyggelig at flere yngre mennesker med relevant erfaring og god arbeidsmoral har besluttet å begynne hos oss. Med så mye aktivitet som vi har sett i år, har disse nyansatte fått erfare fra første dag hva det vil si å jobbe i en travel hverdag i en spennende bransje. Opplæring av nye ansatte skjer stort sett på prosjekt, og da hjelper det å ha mange prosjekter på gang, med varierte arbeidsoppgaver. Dette lover godt for avdelingen framover. Aktivitet framover Det er fortsatt stor aktivitet på avdelingen, og vi har allerede en rekke prosjekter som sikrer god aktivitet inn i nyåret, men vi er avhengige av at å fylle opp ordrebøkene ytterligere. Vi har gitt mange tilbud som fortsatt er uavklarte, så vi håper selvfølgelig at mange av disse kommer til utførelse i løpet av våren/sommeren Vi er optimister! Noen ord til slutt Vi går nå julen i møte, men når jeg ser ut av vinduet her på Rud nå i slutten av november er det lite som minner om julestemning! Det er 8 varmegrader, regn og grått. Forhåpentligvis kommer julesnøen i tide. Men, uansett vær og vind, julestemningen kommer nok. De viktigste ingrediensene er jo tross alt godt selskap, god mat og litt godt drikke! Jeg ønsker å takke alle på boreavdelingen for innsatsen i 2012, og ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nyttår. Frode Tryti Olsen Avdelingsleder Bananboring ved Kjeksebekk, Vennesla. Sprøytebetongavdelingen God jul alle sammen! Status Som dere vet så har det vært mye stang-ut på anbudsfronten, og som alle også vet så blir man ikke feit av andreplasser i denne bransjen. Til tross for et godt marked med mye jobb ser det ut til å være vanskeligere enn noen gang å vinne anbudene. Det kan se ut som nyåret blir roligere i starten selv om Holmestrand vil pågå for fullt. I Holmestrand produserer vi over 500 m 3 pr uke og det kan bli mer. Siden sist er vi ferdige med fjellsikringen på Streketunnelen og vi har startet opp med brannsikringen. Strindheimtunnelen er nå ferdig, bortsett fra noen få m 2 med brannsikring som vil komme til utførelse i Den gjengen som har vært på Strindheimtunnelen vil også være med på Harangen i Orkanger, som så vidt starter nå før jul. Renseanlegget i Sandviken er ferdig og vi er startet opp på Kvernevik renseanlegg på Tertnes. Det er store tilbud som skal inn allerede før jul og noen rett etter jul. De neste store anbudene for oss er UFP01 i Larvik og Ryfast i Rogaland samt E6 Frya-Vinstra i Gudbrandsdalen. På kraftverkssiden kommer det også ut en jobb på Iveland Kraftverk i Vennesla. HMS Vi har hatt en alvorlig hendelse i år (så langt) og det er øyeskaden som ble omtalt i forrige nr. av ESposten. Denne hendelsen har medført at vi må se på prosedyren for håndsprøyting. I tillegg har det vært en hendelse der operatøren skled ved entring/nedstigning av taket på sprøyteriggen. Dette har medført at vi har som mål å forbedre stigtrinnene opp, og vi vil også innføre bruk av sele når en jobber fra taket på riggen. RUH-rapporteringen i år er forbedret i fra tidligere år, men vi har en bit igjen før vi er så gode som vi tok mål av oss til å bli. Økonomi Det ser ut til at vi kommer til å omsette for ca. 80 mill i år og levere et absolutt godkjent resultat. Volummessig vil året antagelig havne på ca m 3 mot ca i Det har vært litt mindre produksjon i Holmestrand enn forventet, men dette vil nok ta seg opp. Til slutt er det bare å takke dere alle for innsatsen og med dette ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. Jan Erik Hetlebakke Avd. leder 8 posten posten 9

6 Nytt boreoppdrag for VEAS Boreavdelingen har igjen jobb ved VEAS, Slemmestad, her har de vært flere ganger tidligere. Oppdragsgiver er Oskar og Tormod Wike AS og ES satt sin erfarne anleggsleder Harald Solheim på jobben. Det nye, populære kjøre panelet. Til høyre: Geir Lange tar seg tid til et hurtig mellom måltid, en brødskive i hånda under en liten stopp i boringen. Det skal sjaktbores ett 120 m langt hull, diameter 1060 mm. De står ved inngangen til VEAS og borer inn i en tunnel inne i fjellet, de har god plass både til utstyr og mannskap. Et helt vanlig hull, forteller Harald Solheim avslappet, dette kommer til å gå bra. Hullet skal treffet ett kryss i en tunnel, toleransekravet er +/ 0,5 m. Ikke mye å gå på, men vi har godt utstyr for å måle hullets retning både den ene og andre veien. Hullet har et fall på 2,6, det er lite, neste å regne for et flatt hull. Borehullets start ligger 0,5 m under havnivå, sjøvann kommer inn, men pumper sørger for å holde boregropen tørrest mulig. Store forbedringer av operatørbod Boreriggen Indau 90 er i full sving. Operatørboden er fullstendig rehabilitert, en ombygning boreoperatørene er både stolte og glade for. Styringssystemet i operatørboden er endret fra hydraulisk til elektrisk. Før var det hele 20 hydraulikkslanger inne i containeren, disse er nå erstattet med kun 3 elektrisk kabler. Oljedamp fra hydraulikkolje, som tidvis lekket ut inne i containeren og kunne forårsake både hodepine og kvalme, vil ikke lenger kunne forekomme. Selve kjørepanelet er det gjeveste av alt, det blir spesielt poengtert og bare må avbildes. Bra, sier Geir Langen godt fornøyd, det er mye mer lettvint for oss nå, det er rensligere, ingen susing fra ventiler, mindre støy og oppriggingen går mye lettere. I tillegg er containeren isolert og dermed varmere. Tenk om de andre sjaktboreriggene kunne bli ombygd på samme måte, likt kjørepanel på alle riggene vil være en fordel for operatørene som går fra maskin til maskin, i tillegg vil det forenkle opplæring av nyansatte. Indau 120 står for tur, operatørbod er kjøpt inn, nå venter de bare på at verkstedet skal bestille nødvendige deler og komme i gang med arbeidet. Men ombygging er kostbart, den første ble svært dyr. Nå vet man imidlertid hva man trenger og hvordan man gjør det, så den neste ombyggingen bør gå raskere og forhåpentligvis bli billigere. Fagarbeidere fra Telemark Boreoperatører på dette anlegget er Geir Langen, Jan Gunvaldjord og Håkon Ettestad. Hullet er inne på ca m, hullet styres, de er ikke helt fornøyde med retningen akkurat i dag, de er kommet inn i en sone med dårlig fjell. Geir og Jan måler selv, de er flinke til å behandle datainstrumenter, mens avdelingens måleingeniør Jan Martin Rømo regner ut, matte var ikke deres ynglingsfag på skolen. De synes det er greit å få litt støtte fra kontoret. De tre operatørene er alle fra Vest Telemark, gamle kjente fra 2-3 års alderen. Det føles godt at nettopp de er sammen, da kan de prate sitt vanlige språk, men det varierer stadig hvem de jobber sammen med. Best å være fast på en maskin og følge et prosjekt fra start til slutt. Å bli flyttet fra en jobb til en annen midt i et prosjekt er ikke populært. Men det kan by på problemer å planlegge bemanning. Sykdom inntreffer, ferieavvikling, permitteringer av forskjellig slag, forhold det må tas hensyn til. Nå som de jobber så nær hjemplassen har de praktisert 4 dagers uke, og det synes ideelt. Men siden bemanningssituasjonen i avdelingen for tiden er god vil det komme ytterligere en operatør, og da går de over i 12-9 ordning. Vaksinering og HMS kurs VEAS krever gjennomført HMS kurs for alle som jobber der. Jan har gjennomført kurset, de andre står for tur. Han bedyrer et det ikke er vanskelig, rutiner for åpning og stenging av vann, varsling om brann og lekkasje etc. er blant de forhold som gjennomgås. På grunn av smittefaren må alle vaksineres, bedriftshelsetjenesten holder øye med vaksinasjonsprogrammene deres. I tillegg er de godt utstyrt med desinfiseringsmidler. Gleder meg til helgen, sier Geir Langen, det skjer ikke så mye hjemme, men en tur på heia gjør godt. Besøke familie og venner kan det også bli tid til. Geir er spesielt interessert i krigshistorie. En tykk bok ligger like ved kjørepanelet. Han forteller at ved opprømming er det ikke så mye å passe på, da kan han få tid til å lese litt. Ellers kan han få med seg noen kapitler ved stopp i arbeidet som de ikke er årsak til, som f.eks. i dag. Plutselig har de ikke nok trykk på spyle vannet, det blir vanskelig å få ut kaksen, og dermed stopper i boringen. Mannskap fra oppdragsgiver trer støttende til, dette må fikses. I perioder med godt trykk har de boret 1,5 m på 10 minutter, ved mindre trykk trenger de 30 minutter. De vil prøve å øke trykket ved å sette på en ekstra vannpumpe og dermed komme i gang igjen. Lar seg ikke stresse Dette er en fin gjeng, forteller Harald Solheim helt uten bekymring, dette håndterer de bra. Senere i dag skal de gå vernerunde med oppdragsgiver, det gjøres hver 14. dag. Gutta gjennomfører det på en fin måte uten anleggsleder til stede. Harald blir stadig avbrutt av mobilen som ringer. En oppdragsgiver, som han har jobbet med tidligere, ringte nettopp, de hadde spørsmål angående et nytt oppdrag. Boreoperatører fra andre anlegg han leder ringer, de trenger saker og ting, helst til uka. Ja, ja han skal ta det med i bilen. Så ringes det fra kontoret, kommer han snart inn, det er noe som må diskuteres. Men Harald lar seg ikke stresse, han bevarer roen. Samme for meg om jeg må dra fra anlegg til anlegg, sier Harald, jobben min er å holde anleggene i gang, sørge for at operatørene har det utstyret de trenger. Jeg har kjørt km siden i sommer, dagene går fort på den måten. Det eneste jeg krever er at jeg kommer hjem til familien torsdag kveld. Selv om det blir svært sent på kvelden enkelte ganger, hjem kommer jeg. Det er en avtale jeg har med kone og barn (+ hund). Og Harald Solheim holder det han lover, hjem kom han denne uken også Jan Gunvaldjord i den romslige boregropen ved VEAS. 10 posten posten 11

7 Raske hender bygger opp innmaten i en fremtidig betongpel. Betongbilen fyller betongen opp i de klargjorte formene. De nye, flotte lokalene til NOR-PEL, kontorer og produksjonslokaler under samme tak. Daglig leder Raymond Sømme i sitt nye kontor. NOR-PEL Produsent av betongpeler hvor Entreprenørservice AS har 50 % av eierandelene. Selskapet ble etablert i 1975 og har siden den gang produsert flere millioner meter med betongpeler. Det var en av disse triste, blygrå dagene i slutten av november, ESposten skulle besøke NOR-PEL på Lierskogen. Idet Asker ble passert gikk regn over til snø, og på Lierskogen var det 5-7 cm kram nysnø, perfekt til å kjøre seg fast i, noe som også ble gjort. Heldigvis var jeg innenfor et industriområde, blide, barske menn trådde til og viste sin muskelstyrke. Nye kontorlokaler NOR-Pel holdt til i det nyeste og største bygget på området, så nytt at skiltene med firmanavnet ikke var montert ennå. Allerede ett skritt innenfor hovedinngangen var det klart, her var det lyst og trivelig. Alt var nytt og moderne, ikke overdådig, men funksjonelt og praktisk. Godt lydisolert mot produksjonslokalene som lå vegg i vegg. Det var spiserom med kjøkkenkrok, konferanserom, romslige garderobeforhold, fine kontorer og noe så sjeldent som eget massasjerom. Gutta fikk 20 minutter massasje i uka! Den kvinnelige massøren var sterk i klypa og nådde inn til de innerste muskler. Det skulle være forebyggende og det fungerte bra. Ordningen var en suksess. Men det hadde ikke vært så flott tidligere. De forrige kontorene hadde bestått av 9 brakker fra begynnelsen av 1980-tallet godt merket av vær og vind. Noen mus hadde også tilhold her, hvor de hadde sin inngang var ikke mulig å finne ut. Mus pilende over skrivebordet i arbeidstiden var ikke akkurat en sensasjon. Ved ett tilfelle var en rotte blitt stengt inne i et skap. Man klarte ikke å lokalisere skrapelyder som oppsto, først da lukta ble utholdelig ble de klar over forholdet, hele skapet ble båret ut og kom aldri inn igjen. Mus kan til nød gå an, men ved rotter går det en grense, det begynte virkelig å haste med de nye kontorene. Da de var en realitet ble de gamle brakkene knust, kildesortert og kjørt på søpla. Etter 14 dager var alle spor slettet. Det var som et eventyr å komme inn i de nye lokalene, forteller daglig leder Raymond Sømme stolt. Utbyggingen har vært planlagt over tid. Eierne har ikke tatt ut utbytte på flere år, vi hadde lagt oss opp penger på bok, det bare å sette i gang. 20 mill. kr var prislappen, men vel verdt. Større produksjonslokaler Større produksjonslokale hadde også vært en del av moderniseringen, utvidelsen var hele 50 %. Hallen målte 150 x 30 m, m 2. De trengte plassen. Hallen fungerte både til produksjon og lager. De hadde til enhver tid et pelelager på lm. Lagerbeholdningen ble justert i forhold til mottatte bestillinger. Hallen var innrettet slik at store biler kunne kjøre inn og all opplasting/ levering kunne foregå innendørs. Feiebilen kom en gang i uka og feide gulvet, et viktig HMS tiltak. Under selve byggeperioden hadde det vært rolig på ordresiden, og det passet bra. Det var ikke mulig å være helt på topp produksjonsmessig mens byggingen pågikk. Da firmaet startet i 1975 foregikk produksjonen utendørs. De hadde varme under støpeformene og vintermatter oppå. På snørike vintre gikk det mye tid bort til snømåking. De 10 første årene hadde de det slik. Arbeidsplass til 7 Raymond Sømme er daglig leder. Begynte som vanlig ansatt i produksjonen i Videreutviklet seg og ble daglig leder fra Da solgte den svenske deleieren seg ut, og selskapet kom på norske hender, 50 % Seierstad Pelemaskiner og 50 % Entreprenørservice, og slik er eierforholdet i dag. Jon Fossen er produksjonssjef, og 5 mann har sitt virke i produksjonen. En stabil gjeng som hadde god erfaring med det de drev med. De jobbet i team, utrolige raske, det gikk virkelig unna. Gutta har fast lønn pluss akkord. Det settes opp en daglig produksjonsplan. Ca. kl går de i gang, og når dagens plan er fullført er arbeidsdagen slutt. Tidlig oppstart er gunstig for uttransport av peler, det gjelder å komme seg unna den daglige morgentrafikkorken inn til Oslo. Lokaliteter og marked Men hvorfor havnet de akkurat her? Det viste seg at de var mer eller mindre midt i smørøyet for produksjon av betongpeler. Betongleverandøren var bare noen 100 m unna, de m 3 betong de trengte i løpet av ett år var altså kortreist. Betongen var stabil og god, noe som er viktig for å oppnå den beste kvalitet på pelene. En annen nyttig nabo var pukkverket, kjent for god kvalitet og godt samarbeid. Stål måtte de imidlertid hente fra utlandet. Og sist, men ikke minst, de var sentralt plassert på Østlandet med et godt veinett i flere retninger. Plasseringen var ideelt og sikkert nøye planlagt. Hvordan er markedet for tiden? Markedet kunne ha vært bedre. Eierne tar 99 % av produksjonen, men de kan også levere til andre. Konkurrerende bedrifter finnes på Jæren og i Trondheim, en del betongpeler blir også importert fra Sverige. NOR-PEL produserer etter EU standard, en standard som blir mer og mer gjeldende i Norge. Betongpeler til Entreprenørservice sitt prosjekt i Dronning Eufemias gate, Oslo, er i deres bestilling. 750 peler av type P345 MA, som er den største dimensjonen de produserer. Dette er ikke lagervare, produseres på bestilling. 2/3 er allerede levert, resten er i produksjon. Normalt er ca. 2 % av årets produksjon av denne typen. En annen stor levering de har hatt til Entreprenørservice var utvidelsen av Gulskogen Kjøpesenter. I perioden leverte de lm betongpeler bare til dette anlegget. NOR-PELs årlige produksjonen ligger på ca lm i snitt. En svær betongbil ankom under besøket. Den kjørte inn i produksjonshallen og leverte betongen rett opp i de klargjorte formene fulle av armeringsjern. Betongen var såkalt selvkomprimerende. Litt manuell hjelp til fordeling måtte til, men for de godt erfarne gutta gikk arbeidet raskt unna. De siste 4-5 årene hadde de drevet nøkternt og ikke spandert på seg julebord. I år hadde de skikkelig slått ut håret. En vellykket tur med ledsager til Kiel var nettopp gjennomført, det skulle være julebordet i år. Det var nok fortjent. Hele produksjonen av betongpeler virket hensiktsmessig og effektivt tilrettelagt. Tungt fysisk arbeid var redusert, og eventuelle muskelplager pga. ensformig belastning ble kompensert for med ukentlig massasje. Totalinntrykket er at NOR-PEL er en god og trivelig arbeidsplass. Da er det bare å håpe at eierne fortsetter å kapre store fundamenteringsoppdrag og således holder hjulene i gang. 12 posten posten 13

8 Rallarvegen Fra lærling til fagarbeider med fagbrev Haugastøl Finse Myrdal Flom. Rallarvegen, i utgangspunktet på sykkel. Attende på Finse: Reise fylgje Liv og skribenten hadde etter kvart vorte litt meir for trulege med sykkelen. (Privat foto) På sykkel og sykkel, fru Blom! Det vart ikkje berre sykkel. Rallarvegen starta for oss, reisefylgjet Liv og eg, med bil frå Oslo. På Haugastøl med 27 km til Finse vart oppakninga surra fast på syklane. Ved starten på Rallarvegen stod det oppslag: Bomveg 50 kroner. Eit hyggeleg vandrarpar kunne fortelje at det var lov å køyre bil ca 10 km. Høyrdest bra ut! Oppakka syklar vart truga inn att på sykkelstativet og i veg bars det. 15 km med bil blei det, dette korta sykkelturen til Finse ned til 12 km. Tok vatn ivi hovudet Ja det gjorde me til gagns også. Lite førebudde, starte på 27 km på mindre god grusveg og litt motbakke, ei lita stigning heile tida. Etter 8 9 km var kreftene og initiativet på nullnivået, det var skrekkeleg tungt. Å ja, kanskje alderen 80 år var årsaka. Hadde heilt gløymt at det var omtrent ein mannsalder sidan ein var 50 og brukbart sprek og sterk. Dei siste 3 4 km er dei lengste eg har fare nokon gong. Har ikkje før eller seinare hatt større utbytte av ein 50-kroning til bilkøyring. Finse 1222 moh Ja, Finse omsider, for ein natur med fjell og ein arm av Hardangerjøkulen innan rekkevidde! Ein hyggeleg kar i resepsjonen baud på middag og enkeltrom, dobbeltrom eller sovesal. Sovesal ca 15 køyer, ja det måtte prøvast. Det vart ikkje noko overrasking, men ei oppleving likevel. Me hadde heile sovesalen for oss sjølve heile natta. Heilt ok. Mange turfolk som gjekk frå hytte til hytte og elles mange med sykkel. Myrdal Det var 38 km frå Finse til Myrdal. Me tok med oss syklane på toget. Det var lettvint. Her hadde det nok vore litt lettare med litt unnabakke. På denne togstrekninga var det svært mange tunnelar og baneoverbygg. Kjempefin natur når ein eingong i blant hadde fri utsikt. Passera Hallingskeid utan stopp. Sykkelturen frå Myrdal kjem eg nok til å hugse lenge framover. Fyrste delen av vegen var ei påkjenning. Bratt var det og all grusen hadde regnet teke med seg, att låg bare stein på kålrot- og kålhovud-storleik. Ikkje serleg sykkelbart. Vidare var det brukbar grusveg, men bratt fortsatt. Frå sving til sving, svingane var på bortimot 180 grader. Utan noko større sikring, bratte lia og ufser. Det var heile 21 slyng. Passerer ei elv i bratte fossar utfor fjellet, forsvann deretter i eit trongt djupt juv. Vegen vidare fylgde stort sett elva og Flåmsbanen. Ei strekning på nokre hundre meter er banen sprengt inn i steile fjellet. Imponerande å sjå! Flåm etter 20 km sykkel Flåm flatt og fint innerst i Aurlandsfjorden, terrenget var 2 3 meter over havet. Ei velfortent pause her. Toget attende til Myrdal klar til avgang med 4 5 vogner som var fullstappa med turfolk. Mange utlendingar som fotografera heile tida. Komne til Kjefossen, her var det stopp. Turfolket ut av toget for å taka meir foto og meir imponerande natur i augesyn, og sjå og høyre huldra som dansa og Kjefossen: Vill og svær, ned på ein avsats og ny foss vidare. Huldra som dansar, hjalar og syng ser ein til høgre i biletet. (Privat foto) hjala og song frå den eine fjellskrenten til den andre. Kjefossen vill og svær med mykje vatn. Foss ned på ein avsats og ny foss vidare. Masse fotografering. Myrdal, neste tog til Finse. syklane våre vart ved eit uhell standande att på Myrdal, kom med sykkeltoget dagen etterpå. Attende på Finse. Masse turfolk og ei lang svær godsvogn fullpakka med syklar som vart lasta av her. Middag og overnatting her. Dagen etter starta turen attende til bilen som stod ved Storurdi. Hadde etter kvart vorte litt meir fortrulege med sykkelen, og siste 12 km gjekk lett. Likevel godt å vera framme ved bilen. Turen var på tre dagar i strålande solskin og varmt og godt. Dette var ein tur eg er svært glad for å ha gjennomført. Denne opplevingsrike turen bør mange få med seg. Oddvar Berge David Borg (21) har fullført sin toårige lærlingperiode i ES og tok sitt fagbrev i sommer, fagbrev i vei og anleggsfaget. For å få fullverdig opplæring på alle fagområder måtte David tilbringe 3 måneder hos Martinsen & Duvholt AS i Sandefjord. Anleggsleder Hans R. Hellenes Dalen sørget for at han fikk opplæring innen de fagfelt han manglet, som f. eks. rørlegging, kummer, overvannsrør, legging av kabler, stikking av høyder med laserkikkert osv. David visste tidlig hva han ville drive med, han gjennomførte først VK1 bygg og anlegg, så VK2 anleggsteknikk. Deretter tok han kontakt med ES og spurte om å få bli lærling. Det ble ansett som svært positivt, de fleste henvender seg for å få jobb, ikke for å bli lærling. David synes han har lært mye disse to årene. Sier selv han kom ganske blank, men litt kunnskap hadde nok gått inn i løpet av skolegangen. Olav Endre Norheim var en god læremester, forteller David, han lærte meg ting på en rolig måte, ikke noe stress. Det passet fint for meg, jeg lærer fortere på den måten, hodet mitt fulgte godt med i undervisningen. Må huske på at vi er på jobb mens opplæringen pågår, må produsere som vanlig. For meg var det fint å være sammen med en dyktig faglært person som likte å lære bort faget. David føler han har valgt riktig yrke. Han trives på jobb, miljøet er bra. Han er yngst, men går fint sammen med de eldre, de er hyggelige mot han. Med fagbrev i lomma har han også gått opp litt i lønn, ikke ubeleilig, han kjøpte sin første leilighet for noen måneder siden. Stiller opp når ESbedriftsidrettslag inviterer til konkurranser, fortrinnsvis innen løping og sykling. Har meldt seg på Birken 2013 allerede. Han har svært gode muligheter til å vinne når han deltar, ung og sterk, og med lange bein, ikke mange klarer å slå han. Totalt sett er David ganske fornøyd med perioden som lærling i ES, litt bedre oppfølging kunne han ha Fagarbeider David Borg. ønsket seg. Også Opplæringskontoret kunne vært litt mer aktive. ES er stolt av det David har gjort, han har vært blid, positiv og lærevilling, nå er det å håpe at han blir i selskapet. Ideelt sett burde ES satse mer på lærlinger og på det viset skaffe flere kompetente fagarbeidere. Men ES opererer innen spesialfelt litt på siden av bransjen for øvrig og det finnes ikke en godkjent læreplan innen disse felt. MEF kan være behjelpelig med å utarbeide et nytt opplegg, men da burde våre konkurrenter også bli med på det. Det er viktig å fokusere på fremtidig rekruttering, det er mangel på fagfolk allerede. ES har utviklet et internt opplæringsprogram, ESfagekspert. Der kan man fordype seg innen våre fagfelt, gå opp til eksamen og bli spesialist. Dette er ikke en offentlig godkjent eksamen, men kun til internt bruk. Bestått eksamen gir grunnlag for lønnsjustering. For tiden jobber David på Fornebu hvor han borer ned rørspunt, opererer boreriggen av merket Comacchio helt på egen hånd. Interessert som han er i jobben sin, var han travelt opptatt og hadde kun tid til et kort telefonintervju. Lykke til videre, David! 14 posten posten 15

9 NYE OPPDRAG Boreavdelingen NYE AMERIKANSKE AMBASSADE Sted: Oslo Oppdragsgiver: Walsh Global LLC Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne ES utførte geologisk undersøkelsesboring gjennom løsmasser og 3 m inn i fjell, 6 hull, det lengste m. Måtte leie inn rigg og mannskap til arbeidene, da all kapasitet i avdelingen var opptatt på annet hold. VEAS Sted: Slemmestad Oppdragsgiver: Oskar og Tormod Wike AS Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Raiseboring av ett hull à 120 m. Pilothullet hadde en diameter på 280 mm, opprømmet til 1,06 m. Fjellet var dårlig. Borestreng, styring og borekrone gravde seg ned i fjellet og det ble meget vanskelig å holde ønsket retning. Etter ca. halvgått løp måtte boringen avbrytes og hullet ble tettet med 4,5 m 3 injeksjonsmasse. Boring av nytt hull startet, og ved hjelp av stabilisatorer, vanlige og ikke-roterende, klarte operatørene å styre hullet i den banen som opprinnelig var planlagt. Fagarbeidere: Geir Langen, Jan Gunvaldjord og Håkon Ettestad. MONGSTAD Sted: Mongstad Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS Tid: Kontraktssum: 1,7 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Magnar Eikeland ES boret 4 hull à 80 m, diameter 250 mm, inne på Statoils område på Mongstad med Robbins 23 sjaktborerigg. Hullene skal fungere som påfyllingshull av grus, pukk og betong for lekkasjetetting av en tunnel mellom to oljecaverner. Det ble boret gjennom ventiler som ble stengt så snart hullene var ferdige. Cavernene måtte være full av olje ved gjennomboring. Hver cavern inneholder olje for 1 milliard kr. Store sikkerhetstiltak i forkant, og alle involverte måtte gjennomgå flere dagers sikkerhetskurs. Forberedende møter gjennomgikk alle mulige konsekvenser. Fagarbeidere: Knut Ivar Flage og Reinhard Miglaws. VEAS Sted: Slemmestad Oppdragsgiver: Veidekke Entreprenør AS Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim I første omgang skal det bores ett hull inne i selve renseanlegget mellom hallene for nye rørføringer for renset vann. Hullet skal bli 35 m langt, diameter 660 mm. Boringen foregår innendørs og det må utvises stor forsiktighet mht til forurensning via borvannet. Alt vann må resirkuleres og brukes på nytt, og når boringen er ferdig må vannet tømmes på en spesiell plass. Ekstra håndhygiene er viktig for de som jobber her. Fagarbeidere: Tor Arild Skogheim og Per Valvik. STATOIL Sted: Kollsnes Oppdragsgiver: Sjøentreprenøren AS Tid: Kontraktssum: 3,8 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Magnar Eikeland Sjaktboring av 3 hull fra land og ut i sjøen på meters dyp. Hullbanen har en vinkel på 15, lengden er 125 m og diameter 445 mm. Hullene skal benyttes til kabelhull ut til boreplattformen Troll. Plattformen skal elektrifiseres med landbasert strøm. Fagarbeider: Knut Ivar Flage. SANDSLIVEIEN 90 Sted: Bergen Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 2,5 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Jan Gunvaldjord I forbindelsen med bygging av nytt kontorbygg for Statoil har ES fått i oppdrag å bore to horisontale hull, helning 2,6 %. Hvert av hullene skal ha en lengde på ca. 230 m. Det ene hullet skal benyttes til spillvann, det andre til overvann. Hullene skal fôres med PE-rør. Disse arbeidene vil bli utført av Hordaland Rørteknikk. Kravene til treffpunkt er ± 1 m i høyden og 2 % av borehullslengden sideveis. Fagarbeidere: Geir Langen og Tommy Haugland Jondahl. RC-boring ved Gulli Bru, Kong svinger. Idyllisk en fin sommerdag, men kaldt og surt i desember når temperaturen synker og elva fryser til. E16 KJØRBO WØYEN Sted: Bærum Oppdragsgiver: Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen Tid: Kontraktssum: Kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Roar Lundsbakken Kartlegging av grunnforholdene. ES utførte grunnundersøkelser og kjerneboret 3-4 hull, ca m lange. Fagarbeider: Frode Andersen VINJE KRAFTVERK Sted: Vinje Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Bas: Lasse Samskott Kraftverket ligger i Skiensvassdraget og kom i drift i 1964 med to turbiner, utvidet til tre turbiner i ES boret 4 hull langs trykksjakten, 1 à 45, m, 2 à 15 m og 1 à 99 m. Hullene ble vanntapsmålt, deretter ble det satt inn og støpt fast poretrykksmålere. Fagarbeider: Bjørn Erik Moe. Fundamenteringsavdelingen FORNEBU Sted: Bærum Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: ca. 6 mill. kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Gunnar Salbu Nytt kjøpesenter og boligblokker på Fornebu. Målet er at bygget skal bli det mest miljøvennlige kjøpesenter i hele verden og miljøsertifiseres til Beeam Nors høyeste nivå. Foruten m 2 butikklokaler, vil det bli parkeringskjeller på m 2, en del kontorer og 78 leiligheter. Et stort og viktig miljøtiltak er montering av et m 2 solcellepanel på taket. ES borer en 140 m lang rørvegg mot gang/sykkelvei. Rørene, som er 6 m lange, bores en m ned i fjell. Prosjektet har meget strenge krav til HMS og miljø, et såkalt Beeam Premium prosjekt. Mange fagarbeidere har vært innom prosjektet, bl.a. David Borg og Morten Kristensen. RUDSVEIEN 73 Sted: Bærum Oppdragsgiver: J.I. Bygg AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Mesana Mollø-Christensen Anleggsleder: Gunnar Salbu I tilknytning til Dønski videregående skole skal det settes opp et nybygg. Bygget skal inneholde auditorium, fellesareal for skolen og en ny tannklinkk. Bygget er beregnet ferdig i mai ES rammet 64 betongpeler og boret 13 stålkjernepeler. En enkel og grei jobb. Roger og Thomas Hansen tok seg av betongpelene, Runar Hanes og Lars Erik Borg boret fôringsrør for stålkjernepelene, mens Bjørn Halvor Solvang og Terje Klodvig satte og monterte stålkjernepelene. KIWI RÆLINGEN Sted: Fjerdingby Oppdragsgiver: Øie AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Boreplassen på Mongstad posten posten 17

10 NYE OPPDRAG spuntlås ned i løsmasser bestående av leire, flis pluss annen masse med ukjent innhold. Fagarbeidere: Tor Håvard og Ørjan Ausland og Jan Rune Haugli. Sprøytebetongavdelingen NESTUNNELEN Sted: E16 Hole kommune Oppdragsgiver: Implenia AS Tid: Kontraktssum: 7 mill. kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde / Jan Erik Hetlebakke Jordnagling ved Grefsen skole. Utvidelse av butikk. Oppdraget gikk ut på å sette opp en 25 m lang spuntvegg avstivet med 3 stag. Fagarbeidere: Emil Jonsson, Ørjan Gøransson, Runar Hanes, Tom Runar Hanes og Lars Erik Borg. HAREVEIEN 1 Sted: Kjelsås, Oslo Oppdragsgiver: Hus og Hyttebygg AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad På tomta skal det oppføres tre boliger. Under utgravingen ble det registrert at grunnen var meget bløt og det ble nødvendig å sette ned flere spuntvegger avstivet i toppen med bjelke. ES ble tilkalt. I den utgravde delen av tomta ble spunten slått med kran og vibro, mens ABI maskinen kunne benyttes på det resterende. Fagarbeidere: Roger Hansen, Thomas Hansen, Emil Jonsson og Ørjan Gøransson. GREFSEN SKOLE Sted: Oslo Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS Tid: Kontraktssum: 2 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Amble Skolen skal ombygges og utvide sin kapasitet til 790 elever. Skolebygninger fra 1905 og 1920 skal bygges om, bygninger fra og tallet skal rives for å gi plass til nytt bygg som igjen skal bindes sammen med de gamle bygningene. ES sikret skråning ved hjelp av jordnagling før oppføring av nytt bygg. Boret og satt 400 løsmasse stag, lengde mellom 6 og 12 m, gyste dem, la på duk, satte på ankerhoder og strammet til. Fagarbeidere: Lars Erik Borg, Runar Hanes, Morten Kristensen og Thomas Hansen. ULLEVAAL STADION Sted: Oslo Oppdragsgiver: Veidekke Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: 8 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Olsen Ullevaal stadion er Norges nasjonalarena for fotball, åpnet i 1926 med plass til tilskuere. Alle plassene var opptatt under cupfinalen i Stadion blir også benyttet til konserter. Forrige ombygging ble foretatt i 1999, da ble kapasiteten redusert til ca Nå er en utvidelse av Tribune Vest på gang og tilskuerplasser øker til Utvidelsen går i høyden, det skal bygges på 2 etasjer, og ES forsterker fundamenteringen ved å bore 36 stålkjernepeler, 720 m, innvendig og 76 stålkjernepeler, m, utvendig. Innvendige arbeider utføres fra en stor garasjekjeller, som var flott ryddet og klargjort ved igangsettelsen. Fagarbeidere: Thomas Gjærum, Roger Hansen, Brede Lunden og Fredrik Welde. FISKÅ MØLLE Sted: Tau Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: ca. 7 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lars Randem Fiskå ligger i Strand kommune, 40 minutter med ferge østover fra Stavanger. Fra gammelt av var dette et område som var ideelt for kvernhus og mange ble derfor oppført. Den første møllen som inngår i historien om Fiskå Mølle ble bygget i Fiskå Mølle har en 40 m lang kai som nå skal forsterkes. ES skal RC-bore m lang rørspunt med påsveiset Nestunnelen er en veitunnel på E16 ved Tyrifjorden. Den er m lang og ble åpnet i I mars 2011 begynte flak av sprøytebetong fra taket å falle ned i veibanen og tunnelen måtte stenge. Tunnelen må rehabiliteres, i mellomtiden må trafikken benytte omkjøringsveier. Da innmaten i tunnelen var revet ut kunne rehabiliteringsarbeidene med sprøytebetong komme i gang. Tunnelen vil bli sikret mot frost og vann med isolerte betongelementer i veggene og hvelv av PE skum med nettarmert sprøytebetong. ES utførte brannsikring av PE skum med totalt m 2 og fjellsikring m3 sprøytebetong. Det er forventet at tunnelen vil bli åpnet for ordinær trafikk våren Fagarbeidere: Anders Olsson, Knut Audun Askland og Ørjan Vårtun. STREKETUNNELEN Sted: Stranda kommune Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 2,5 mill. kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke/ Karl Erik Lunde ES har tidligere utført fjellsikring i denne tunnelen. Nå er det en ny fase i arbeidene og ES utfører brannsikring av PE skum, ca m 2. Fagarbeidere: Helge Knutsen og Knut Audun Askland. SHELL LARSGÅRDEN Sted: Ålesund Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 1,2 mill. kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad Anlegget ligger i skjærgården og består av flere siloer hvor det lagres drivstoff. Rundt siloene ligger en ringmur. Det skal nå lages et bufferbasseng ved å tette bakken rundt siloene slik at vann og eventuelle lekkasjer blir liggende innenfor ringmuren til det kan pumpes opp. Ca. 150 m 3 sprøytebetong vil gå med. Fagarbeidere: Kurt og Roger Høgli. Rehabiliteringsavdelingen DIVERSE VANNMEISLINGSOPPDRAG Vedlikehold av broer sør i Rogaland. Oppdragsgiver: Mesta Vannmeisling av bunnplate på Tjuvholmen. Oppdragsgiver: Stenseth og RS Vannmeiling ifm utvidelse av bru E18. Holmene Langåker Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Prosjektene forventes avsluttet innen Roger Hansen borer og setter stålkjernepeler på Ullevål Stadion. Kaianlegget ved Fiskå Mølle som skal forsterkes. 18 posten posten 19

11 SENIOR I SERVICEN Torgeir Øksne (67) prosjektleder Hans Chr. Haakestad (64) anleggsleder Sigmund Eide (63) boreoperatør Henrik Gruszewski (62) reparatør Jan Oskar Frigård (62) maskinkjører Hvordan føles det å være i kategorien senior i ES? Har du merket spesielle holdninger blant dine yngre kollegaer eller er alt som før? Jeg har ikke merket noe, alt er som før, det går i det samme sporet. Føler ikke at jeg er i en spesiell kategori. Alt er som før, men jeg får stadig spørsmål fra kollegaer i andre avdelinger om jeg fortsatt gidder å jobbe. Ellers kan jeg ikke si å ha merket noen spesielle holdninger. Det går stort sett som før. Mange unge er kommet til, men føler vi er på samme bølgelengde. Overføring av kunnskap ute på anleggsplassene er meningsfylt, det er kunnskap en ikke kan lese seg til. Har ikke merket noen endring de siste 20 årene. Alt er som før, men gutta tar mer hensyn, de hjelper meg mer. Sliter med en vond arm derfor får jeg alltid hjelp når jeg skal løfte. Veldig OK å være senior i ES. Miljøet er bra, de unge er trivelige, og vi har en fin tone oss i mellom selv om aldersforskjellene kan være store. Har du de samme utfordringene i din stilling nå som tidligere? Ja det har jeg, arbeidsbyrden er uendret, jeg har nok å gjøre og det er viktig. Jeg er ikke ute i produksjonen så mye som tidligere, og det passer meg utmerket. Har fått mer kontorarbeid nå, det er mer behagelig. Ja, jeg synes jeg har minst like mange utfordringer som jeg pleier. Utfordringene er de samme, ingen forskjell på det. Jobben er den samme som før. Har kjørt kran i 20 år. Men med all min erfaring går jobben lettere nå, å kjøre kran er noe jeg føler jeg mestrer. Føler du at din kompetanse blir verdsatt? Jeg jobber litt mer spesifisert innen kjerneboring nå enn tidligere. Det er stor aktivitet innen dette fagområdet for tiden, de siste årene har omsetningen vært historisk høy og det er jeg glad for. Flere av prosjektene har vært store, kompliserte og utfordrene. Min kompetanse er spesiell og nyttig for ES fortsatt. Ja, jeg synes jeg blir verdsatt, ingen forandring på det. Føler det, ja. Blir spurt til råds noen ganger, men kunne kanskje vært litt med på planleggingsstadiet, det hadde vært fint. Ja, absolutt. Selskapet trenger mye rart, helt spesielle ting du ikke får kjøpt, det er jeg som må lage de. Jeg føler at jeg blir verdsatt. Har du arbeidsglede? Vel det går litt opp og ned, noen dager gleder jeg meg, andre dager ikke. Stort sett er det moro å jobbe, men selvfølgelig alle ting er ikke like morsomme. Ja, jeg liker å jobbe enten det er på jobben eller hjemme, jeg jobber støtt. Så lenge jeg kan gjøre det jeg trives med er det greit. Men jeg må ha oppgaver, er ikke på jobben bare for å være der. Ja, jeg vi si det. I perioder kan det være litt labert, men slik er det vel for alle. Føler arbeidet gir meg stor frihet, selvsagt under ansvar. Ja, gleden er den samme som jeg hadde før, jeg får stadig nye utfordringer. Ja, jeg har arbeidsglede, det er derfor jeg vil jobbe. Jeg trives godt i ES, det er et bra firma å jobbe i. Hva betyr jobben for din livskvalitet? Så lenge det er moro og jeg får utfordringer er det fint å jobbe. Det føles bra å være i jobb, det er en stor del av livet. Å ha det bra på jobben har en positiv innvirkning på livet forøvrig. Jeg opplever stadig nye ting, jeg har hyggelige kollegaer, jobben gir meg et nettverk. Men jeg merker at jeg blir fortere stresset nå enn tidligere hvis ting butter imot. Det betyr at jeg er med og jeg bidrar, det er viktig. Tror nok livskvaliteten hadde blitt dårligere hvis jeg ikke hadde jobb å gå til. Å være med å yte til fellesskapet, det betyr faktisk en del. Så lenge helsa holder og jeg kan jobbe vil jeg jobbe. Vil ikke sitte hjemme å se i veggen, det er ikke noe stas, og særlig når en er enslig. Jobb betyr mye for min livskvalitet. Vi har en fin arbeidsplass, greie sjefer. Får aldri nei når jeg trenger noe ekstra, en fridag e.l. Har du vurdert selskapets tilbud til seniorer 90 % lønn og 80 % stilling? Ja, men jeg synes avtalen er dårlig så derfor jobber jeg fullt. Bedrifter vi kan sammenligne oss med har bedre avtaler. Avtalen er et spleiselag, de ansatte må selv bære 50 % av nedgangen. Jeg har stor grad av frihet til å legge opp arbeidsdagen min bare jeg overholder de frister som er satt. Hjemmekontor enkelte dager er et alternativ. Nei, det tilbudet er ikke noe for meg, fristet ikke. Hadde seniorsamtale og ble presentert for avtalen, men jeg gikk for 100 % både lønn og arbeid. Ordningen er altfor lite kjent blant fagarbeiderne, jeg var faktisk i tvil om ordningen var gjeldende. Er man på et arbeidslag er det vanskelig å praktisere kortere uker. Måtte få anledning til å samle opp og ta det ut som en liten ferie. Den gamle ordningen var bedre tilpasset vår arbeidssituasjon. Nei, har ikke tenkt på det en gang. Jeg skal jobbe så lenge jeg kan, og da vil jeg jobbe fullt. Jobber inn litt hver dag slik at jeg allerede har fri en dag i uka, hver fredag. Nei, jeg har ikke satt meg inn i tilbudet, vet ikke hva det går ut på. Vi jobber allerede 4 dagers uke, det blir helt håpløst om vi skal parkere allerede på onsdag. Da måtte vi kunne spare opp tid og ta ut en liten ferie. Men det krever ekstra mannskap igjen, det er ikke så enkelt for oss fagarbeidere. Gjør du noe spesielt for å ta vare på helsa? Levesett, kosthold, mosjon. Ja, jeg spiller golf og går mye tur. Mosjon er viktig, det er lett å sette seg til i sofaen. Merker at fysikken ikke er som før. Angående kostholdet så tenker jeg over hva jeg putter i meg. Jeg elsker å gå på ski. I tillegg liker jeg å jobbe i skogen, har egen skog på 250 mål, mye å gjøre hele året. Å være ute i frisk luft i skog og mark er tingen for meg. Er i farta hele tiden. Følger opp barnebarnas trening og turneringer. Kosthold er jeg ikke spesielt opptatt av. Nei, jeg gjør ikke det. Røyker ikke, drikker moderat, mosjonerer ved å gå tur. Spiser vanlig normal mat og er ikke plaget av overvekt. Det blir en del uregelmessige måltider ute på jobb, og det er nok ikke av det beste. Gjør ikke noe spesielt, lever slik jeg har gjort i alle år. Spiser mye fisk, tror jeg har et sunt kosthold. Et glass til maten i helgen det unner jeg meg. Dessuten går jeg tur hver kveld når jeg er hjemme, ca. 4 km. Går mye på jobben også, synes jeg flyr att og fram hele tiden. Føler meg frisk og sprek. Mosjonerer, liker best enkle ting som turgåing. Har et normalt sunt kosthold, er spesielt glad i makrell i tomat, spiser massevis av tomater og noe frukt. En god rødvin sier jeg ikke nei til, noen sier det er sunt det også, tror på det. Aldersgrensen er 70 år tror du gnisten varer så lenge? Nei, det vet jeg ikke, tar litt om gangen. Det er rart å tenke på å jobbe til 70 år, det er liksom så mye. Men det er også et økonomisk aspekt, å kunne heve to lønninger er også en drivkraft. Sosialt har jeg et godt nettverk, bl.a. barndomsvenner som jeg gjør mye hyggelig sammen med. Å bli pensjonist skremmer ikke. Det er klinkende klart, så lenge skal jeg ikke jobbe. Ved 67 år er det meste av energien oppbrukt, stort sett har man ikke så mye å bidra med etter den tid. Nei, vet ikke, vanskelig å si, må bli litt redusert tid etter fylte 67 år. Men får ta ett år om gangen når jeg kommer så langt. Jeg håper det i hvert fall. Har ikke bestemt når jeg skal gå av, det blir helsa som bestemmer det. Vet ikke hva som kan skje med meg, så det kan jeg ikke avgjøre i dag. Nei, det er umulig å svare på. Det kommer an på helsa og livssituasjonen for øvrig. Men 70 år, det er litt lenge, vi får se. 20 posten posten 21

12 Nye AKAN-representanter Hva er AKAN? Forkortelsen står for: Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk AKAN er en ideell organisasjon som har som formål å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv. AKAN skal herunder gi råd, veiledning og opplæring i hvordan norske virksomheter kan arbeide med problemstillinger knyttet til arbeidsrelatert rusmiddelbruk og pengespill. De nye AKANrepresentanter i ES, Berit Gudding Petersen og Sofie Evjen Kallar. Entreprenørservice omfattes av AKAN-avtale inngått av Skanska Norge. Den gjelder for samtlige ansatte og er et ledd i arbeidet med å utvikle og bevare en sunn bedriftskultur som fremmer de ansattes trivsel og fysiske og psykiske helse. Målsetningen er å forebygge rusmiddelproblemer og spilleavhengighet. Dette gjør vi for å forsikre oss om at alle er trygge på jobb og yter god kvalitet i sitt arbeid. I tillegg ønsker vi å være til hjelp for medarbeidere i en vanskelig situasjon. Vi ønsker å bli kvitt misbruket, ikke misbrukeren. I høst ble det utnevnt to nye AKANrepresentanter i ES, Berit Gudding Petersen for funksjonærene og Sofie Evjen Kallar for fagarbeiderne. AKAN-representanter er ikke noe nytt i selskapet, men vi vil at rusmiddelproblematikk nå skal få større fokus. Hva er det ved temaet som engasjerer og fikk dere til å påta dere disse vervene? Sofie: Jeg vil gjerne være den som fagarbeiderne føler de kan komme til, lette sitt hjerte om de har problemer eller er bekymret for kollegaer. Døren hos meg skal være åpen, det skal ikke være noe tabu å snakke om dette. Jeg føler jeg er ansatt i et firma som vil bidra til et godt arbeidsmiljø der varierende livssituasjon kan ha innvirkning på de ansattes arbeidsdag. Berit: Å hjelpe medarbeidere med en avhengighet som er nesten umulig å bli kvitt uten hjelp er viktig. Det er en vinn-vinn situasjon for den ansatte og for bedriften fordi den ansatte får løst sitt problem og ES får beholde en dyktig medarbeider. Rusmidler (alkohol, narkotika, piller, pengespill etc.) som tema, er det tabubelagt i ES? Ja, det mener vi. Det dekkes over og bortforklares og kommer til overflaten kun i ekstreme tilfeller. Slik kan vi ikke ha det for vi har en farlig arbeidsplass. Statistisk sett er vår bransje overrepresentert med rusmiddelproblemer. Hvordan vil dere oppsummere/definere dagens rusmiddelkultur i ES? Vi skal begynne å snakke mer åpent om det og få det på dagsorden. Hittil har det vært for mye reparasjon og lite forebygging. Noe av det vi må se på for å endre kulturen er å sette grenser. Ledere vil alltid være frontfigurer, påhviler det dem et ekstra ansvar? Vi forventer at ledere er gode forbilder for sine ansatte. Vi vet at ubehagelige opplevelser i jobbsammenheng med personer påvirket av rus får negativ innvirkning på arbeidsmiljøet, relasjoner mellom ansatte og bedriftens omdømme. Har man i ES hatt nok fokus på disse forhold? Nei, vi har ikke hatt nok fokus på forebyggende arbeid. Situasjonene har blitt håndtert/ikke håndtert når det har oppstått. Er det OK å være i bakrus på jobb eller er det uakseptabelt? Det er uten tvil uakseptabelt. AKAN avtalen beskriver hvordan en slik situasjon skal håndteres og avtalen er vi forpliktet til å følge. Hvilke signaler skal gi grunn til bekymring? Endring i adferd, f.eks. alkohollukt, uinteressert, fjern, sløv, skiftende sinnsstemning, økt fravær o.l. Det kan også dreie seg om økonomiske problemer, problemer i parforhold, men alt må ses i sammenheng. Bør rusmiddelpolitikken inngå i HMS arbeidet? Ja, forebygging av rusmisbruk er en naturlig del av arbeidet for et godt arbeidsmiljø. Hvordan vil dere gripe fatt arbeidet og hva kan de ansatte forvente av våre to nye AKAN-representanter? Vi skal få det på dagsorden i AMU, på dagsorden i ledergruppen og vi skal på kurs og lære mer. I tillegg er våre dører alltid åpne for de som ønsker en prat. Hva kan bedriftshelsetjenesten bidra med? Bedriftshelsetjenesten bidrar med organiseringen av AKAN og er med på oppfølging med ansatte som har en AKAN kontrakt. NB! AKAN-avtalen omfatter også hjelp og støtte til pårørende for ansatte i ES. Lurer du på noe eller trenger du en å prate med ta kontakt med: For fagarbeiderne: Sofie E. Kallar, mobil For funksjonærene: Berit Gudding Petersen, mobil Vinteren 2007 stilte 45 personer til temakveld i regi av ESbedriftsidrettslag. Hvor er det blitt av engasjementet vi hadde den gangen? Landfallhytta Opp Løpet ble arrangert 8. oktober, det var femte gangen det ble arrangert. 223 personer deltok totalt, fra ES stilte 6 til start. Deltakere: David Borg Dag Haug Kay Grøtta Magnus Langlien Morten Berner Ann Karin Thoresen Litt kjølig og regn i luften, men været var bra nok til å løpe i, varme ble vi uansett. Litt sleipt underlag enkelte steder i løypa, ellers bra, for det meste grus. Etter løpet var det samling på en pizzarestaurant i Drammen for deltakere og supportere. Deltakelse i konkurranser frembringer mange artige kommentarer, og slik ble det denne kvelden også. Velfortjent kunne man forsyne seg med pizza og salater, de fleste avsluttet med en herlig, kaloririk dessert. Aktiv frontfigur (hare) søkes? Foruten Birkebeinerløpet, hvor ES stilte med to deltakere, mer eller mindre gjengangere fra tidligere år, har det ikke vært noen arrangementer i regi av Bedriftsidrettslaget. På denne tiden av året blir det til at mange ansatte trener hver for seg på treningssentra. Av dette blir det ikke noe fellesskap og det har vi lyst å gjøre noe med. Vi ønsker oss et fellesskap i bedriftsidrettslaget som kan fenge oppmerksomheten til langt flere ansatte enn det vi klarer pr. i dag. Vi savner derfor en inspirerende, kreativ og motiverende person som kan gå foran å dra oss. Det har vist seg at dersom ledelsen engasjerer seg i en slik oppgave vil oppslutning øke. Vi kan tenke oss tema kvelder med engasjerte foredragsholdere, eller f.eks. felles mosjonstimer, noen ganger med en sosial vri. Blir det en snørik vinter, hva med et skirenn? Blir det en regnfull sommer, hva med en stafett med svømmeføtter på land? Motbakkeløp i slakke bakker, stavgang, eller bare vanlig turgang. Vi er kjent med at både Skiforeningen og Den norske Turist forening har utviklet mosjonsopplegg for bedrifter. Bærum kommune likeså. Hva med konkurranser mellom bedrifter i Skanska eller kanskje mellom våre naboer på Rud? Kan ES utfordre noen? Litt uhøytidelig, litt gøy, men vi rører på oss, får mosjon og styrker fellesskapet. Vi har klart det før, vi kan klare det igjen. Vi spør: Hvem i ledergruppen vil bli vår hare? Kjære leser, følg med, svaret kommer i neste nr. av ESposten. Denne siden stilles til disposisjon for nye ideer. 22 posten posten 23

13 Sikkerhetsuka 2012 Uke til 28. oktober var årets sikkerhetsuke. Slagordet i år var Vi er på rett vei null ulykker avhenger av deg og meg. I kantina på Rud ble det arrangert to samlinger, kl for verksted- og lageransatte, kl for kontorpersonell. Samlingen ble åpnet med appellen fra adm. direktør i Skanska. Han vektla bl.a. at det ikke er aksept for ulykker. Ser du avvik fra gjeldende rutiner/prosedyrer ta ansvar, si ifra, det avhenger av deg og meg. Bedre kompetanse, bedre samarbeid og større fokus på HMS har halvvert skader de senere år. Etter innføring av briller og hansker på anleggene er finger- og øyeskader betraktelig redusert. Læring av RUH rapportering Alle uhell med personskade hittil i år ble gjennomgått, vi bør lære av tidligere feil slik at de ikke gjentar seg: Løfting og buksering av sveiseapparat. Feil anhuking av borerør. Trekking av spunt. Betongsprut i øye ved håndsprøyting. Brukte visir. Stålspon i øye. Deretter ble oftest rapporterte uønskede hendelser hittil i år gjennomgått: Dårlig luft på stuff, dieselpartikler i luft, ansatte blir uvel, kvalme. Feil på maskiner og utstyr. Sperringer må respekteres, f.eks. sikkerhetssoner rundt maskiner. Aktivitet under hengende last må ikke tolereres. Lagring av borerør på boreplasser. Avsett god plass, prøv å unngå stabling i høyden. Vask av rigger. Står oppe på riggen uten sikring. Etterlyser gode løsninger. Folk på stuff før betongen har herdet. Slurv med bruk av briller, hansker og hjelm på små anlegg. Alle skader er like alvorlige uansett størrelsen på prosjektet. Tar ikke av strømmen før reparasjon av elektriske anlegg på maskiner. Mangler brannvakt ved utførelse av sveisearbeider. Maling må foregå utendørs for å få best mulig lufting. Ansatte er skuffet over at gjentatt rapportering ikke fører til endring. I noen tilfeller har de rett og slett stoppet arbeidene inntil forholdene har endret seg til det bedre. Vi minner om at nye RUH blokker med kopi nå er tilgjengelig. Kopien vil hjelpe den enkelte til å følge opp sine rapporter. Mye blir rapportert, men noen rapporter leveres HE og kommer med i deres statistikk. Disse rapportene når da ikke frem til ES. Vi håper dette vil endre seg når alle tar i bruk de nye blokkene. HMS rådgiver oppfordrer til nøye planlegging av alle aktiviteter og at ledelsen må involvere seg mer i arbeidet ute på prosjektene. Håkon Ettestad, Magnus Flåen og Morten Kristensen på kurs i hjertestartere og førstehjelp på Rud. Aktiviteter i sikkerhetsuka Kurs i førstehjelp og hjertestartere på Rud. Kurs i kran og løft på Rud. Kurs vedrørende selvreddere/pusteapparat på S-avd. anlegg Kvernevik Avsløpsanlegg. Demonstrasjon av hansker og briller på verksted og lager, Rud. Gruppeoppgaver på verkstedet og på anlegget Grefsen skole de tre verste hendelsene i løpet av uka. Forslag til tiltak. Tema for diskusjon: Regler brytes stilltiende avvik. Hvorfor er det slik? Hva skal vi gjøre med det? Og så startet sikkerhetsuka 2012! Fredag ble uka oppsummert. Ingen store, alvorlige hendelser rapportert, til sammen ble 9 RUH rapporter mottatt. Tilbakemeldinger Bruk av briller er et hyppig tema. Det klages over at tette briller ikke er komfortable, det blir varmt og brillene dugger. Finnes det bedre løsninger? Ja, det finnes glass som ikke dugger, i hvert fall dugger det mindre enn vanlig glass. I tillegg anbefales å vaske brillene i Zalo, det skal hjelpe. MC-sjapper har et rikt utvalg av tette briller og de dugger ikke, ifølge en som har prøvd. Det ble etterlyst større fokus på planleggingsstadiet, alt må ikke hvile på gutta ute. Hallvard Sindre har vært i møte hos Skanska hvor tema var underentreprenørenes situasjon. Hvordan best samordne aktivitetene og gi dem best mulig spillerom? Tidsskjemaene i dag er ofte for stramme. Alle som er involvert i prosjektet bør være med i planleggingsfasen. Var det noe ES skulle gjort annerledes i årets Sikkerhetsuke? Ja, informasjonen i forkant var for dårlig. Alt kom mandag morgen da uka startet. Plakatene som skulle brukes rundt omkring ble først mottatt torsdag i Sikkerhetsuka. HMS RUH-rapporter i Sikkerhetsuka Skader og hendelser i Q3 Dato: Nøyaktig gjengivelse av rapportene: Mobilkranen som skal hjelpe til å sette peler ble satt innenfor sikkerhetssonen til borreriggen. Leder fra Skanska og UCO ansatte gikk innenfor sikkerhetssone satt opp for borreriggen uten å kommunisere med den som drev borreriggen eller gravemaskinfører og satte dermed sin egen sikkerhet på spill. En ansatt i ES skulle kappe en kile, som sveises på pelen for å holde den litt opp, mens man sveiser på pelehode, mens pelen står i foringsrøret. Men han hadde ikke sikret pelen fra å falle ned i foringsrøret med en krok festet i kranen slik at man kan senke den sakte. Dermed faller pelen ukontrollert ned i foringsrøret og man skaper en stor klemfare for den som kapper kilen. Belter på borerigg gikk gjennom magerbetongen på dekke. Borebas hadde ikke kranførerbevis tilgjengelig da dette ble etterspurt. Mye gjennomgang av personell i avsperret område, velger korteste vei. Skjøting av rør foregikk innenfor avsperret område. For mye aktiviteter innenfor sikkerhetsavstand til kran og pelemaskin. Pumpe inne i sedimenteringscontainer løsnet i gjengepartiet og medførte lekkasje av borevann ut i nærliggende bekk. Prosjekt/HE Drammensveien 131/Skanska Drammensveien 131/Skanska Drammensveien 131/Skanska Drammensveien 131/Skanska Mongstad/AF Gruppen Drammensveien 131/Skanska Drammensveien 131/Skanska Dronning Eufemias gt./skanska Skagerak 4/Stanett SF Det har vært tre hendelser som har medført personskade i siste kvartal. Det er en øyeskade og to fingerskader. Bruk av hansker og øyevern er påbudt og viktig for å beskytte mot skader. I disse tilfellene hjalp det dessverre ikke, det er derfor viktig å minne om at en er forsiktig og tenker seg om under arbeid. De fleste arbeidsoperasjoner vi utfører medfører fare i en eller annen form. Skader På en jobb i Vollen i Asker fikk en mann betongsprut i øynene da en kobling på sprutemunnstykket løsnet. Koblingen hadde hengt seg fast i buksebenet til mannen og når han dro i munnstykket for å løsne den, åpnet koblinga seg og spruten fra slangen kom bakfra og inn under visiret og hjelmen og videre inn i venstre øye. Han ble kjørt til legesenter på Vollen for førstehjelp, men måtte senere til øyelege og kontroll på sykehus. Han var sykemeldt i to uker, og er tilbake i jobb selv om øyeskaden ikke er 100 % leget. På et boreprosjekt ble en mann skadet i handa under arbeid med en håndholdt drill. Skaden skjedde da han skulle sette an boret og kom borti boret med handa, boret tok tak i hansken og han fikk vridd tre fingre bakover. Han var til legevakta dagen etter, det ble ikke funnet brudd, men han måtte holde seg i ro en uke og er nå tilbake på jobb. På verkstedet på Rud ble en mann skadet i en finger da spon av et dreieemne ble dratt med rundt og traff han i handa. Sponet kuttet opp hansken og skar seg inn i en finger. Han ble sendt til legevakten der han måtte sy 5 sting. Hendelser På et prosjekt i Drammensveien i Oslo var det en stygg hendelse da et borerør og fôringsrør falt i bakken. Hendelsen skjedde hos et innleid borefirma. Det skjedde heldigvis ingen personskade, noe som var hell i uhellet da det gikk og oppholdt seg folk innenfor sikkerhetssonen. Årsaken var slitte gjenger i adapter og borerør som gjorde at røret glapp i festet på aggregatet og falt ned da maskinoperatøren løsnet klypa på tiltrotatoren som holdt røret. Klypa ble åpnet helt opp, noe som gjorde at røret ikke hadde sidestøtte og kunne falle fritt. Det er viktig at gjengene på rør og adapter sjekkes jevnlig, og at slitte rør brennes i stykker og kastes i skrapcontainer for stål. Det er laget et sikkerhetsbrev om hendelsen som er sendt til alle ansatte posten posten 25

14 HMS RUH-rapporter Det har kommet inn 146 RUH rapporter hittil i år. Målsetningen til ut november var 187 og for hele året er det 200. De oftest rapporterte forhold gjelder miljø, røyk, støv og søle, totalt 12 rapporter, av disse kommer dårlig luft i tunneler og bergrom på første plass. Feil på maskiner og utstyr er rapportert hele 11 ganger. MEST INNTRUFNE HENDELSENE Beskrivelse Antall Miljø, røyk, støv, søle 12 Feil på maskin, utstyr 11 Sperringer, gangveier, trapper 9 Personlig verneutstyr 8 Utslipp, oljesøl, forurensing luft, vann 7 Orden, ryddighet 5 Nedfall, mistet ting 5 Feil bruk av utstyr, verktøy 5 El. anlegg, sikring, strømstøt 4 Løfteoperasjoner 4 Sprut mot ansikt/kropp 4 Personer innenfor maskinens arbeidsområde 4 Ras, ting flyr ukontrollert 3 Brann 3 Påkjørsel/utforkjøring/velting/ kollisjoner maskiner/kjøretøy 3 Glatt, dårlig underlag 3 Kutt, skjære, stikkskader 3 Brakkeforhold, spise, skifting 3 Lysforhold, sikt 2 Feil, mangler på sikkerhetsutstyr 1 Adferd, ignorere sikkerhet 1 Mangelfull opplæring 1 Grunnforhold, maskinoppstillingsplass 1 Fall 1 Olav Gjerskål KS/HMS rådgiver Informasjon om pensjon Alle ansatte var invitert til informasjonsmøte på Rud 9. oktober. Pål Jørgensen og Lars Graham fra Skanska hadde mye nyttig informasjon å gi oss vedrørende pensjon. Det er mange valgmuligheter for den enkelte, men NAV sin hjemmeside ble anbefalt om man lurer på noe. På intranettsiden til Skanska finnes også informasjon. Pensjon kommer ikke automatisk når man fyller 67 år, husk at du må søke og regn med litt behandlingstid. Dette gjelder også tjenestepensjon fra Skanska. Pensjonskassen i Skanska er en selvstendig stiftelse og innbetalte penger er godt sikret. Gjennomsnittlig avkastning på midlene er 7 %. Entreprenørservice opprettet avtale om tjenestepensjon for sine ansatte i Storebrand. Avtalen ble overført til Skanska Norges Konsernpensjonskasse da denne ble opprettet. Full opptjening krever 30 års medlemskap, og du må stå i stillingen frem til 67 år. Pr. 1. desember 2012 er maksimal opptjening for ansatte i ES 25/30 deler. Pensjonen er ytelsesbasert og målet er at alderspensjon fra Folketrygden og tjenestepensjon skal utgjøre ca. 60 % av lønnen du har når du slutter. AFP kommer på toppen av dette. Tjenestepensjon kan tas ut fra fylte 62 år. Ved 100 % uførhet utbetales pensjon på grunnlag av de rettigheter du ville ha opptjent dersom du hadde vært i full jobb frem til 67 år. Søknadsskjema for tjenestepensjon finnes på intranettsiden. Det ble anbefalt å ta ut AFP pensjon fra fylte 62 år. Blir du 100 % ufør i perioden år og ikke har tatt ut AFP, mister du muligheten til å søke AFP. Dette er penger arbeidsgiver har betalt inn og som da vil gå tapt, dvs. beløpet vil komme utenforstående til gode. Langtidssyke i denne aldersgruppen anbefales å søke, grensen går ved maks 52 ukers sykefravær. Nye begrep innen pensjon: Levealderjustert = Forventet levetid etter 67 år. Endrer seg fra årskull til årskull. Vi lever stadig lengre. Delingstall = Forventet levealder 67 år. Eksempel: gjennomsnittlig levealder settes til 80 år for ett bestemt årskull 67 år = 13 år, delingstallet for dette årskullet. Har du spørsmål vedrørende din alderspensjon fra NAV er Sofie E. Kallar behjelpelig med å veilede deg via NAV sin hjemmeside. Det er bare å ta kontakt. Ta med bruker ID som du har fått tilsendt. Ut på tur med ESklubben 40 personer meldte seg på julecruise til Fredrikshamn 30. november med ESklubben. Invitasjonen omfattet også ledsagere, men de aller fleste fagarbeiderne reiste alene. Dette er et populært arrangement som har lang tradisjon i ES. PERSONALIA Velkommen til oss! Bjørn Erik Moe (26) var innleid 10 uker i sommer og visste derfor hva han gikk til da han ble fast ansatt i boreavdelingen 1. oktober. Til å begynne med fungerer han som hjelpemann på en kjerneborerigg. Første prosjekt var grunnundersøkelser i Drammen for ny tunnel på R23. Deretter til Holmestrand, igjen grunnundersøkelse for ny tunnel. Bjørn Erik har totalt 5 års studier etter videregående skole. Han har en bachelor i utmarksforvaltning fra Høyskolen i Hedemark pluss mastergrad i skogfag ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Ås. Jobben i ES er første fulltidsjobb. I ferier har han påtatt seg gårdsarbeid og virket som instruktør på kurs til jegerprøven, totalt ca kurs Bjørn Erik kommer fra gård i Larvik kommune med 480 mål Fødselsdagshilsen I tiden Arnfinn Fredriksen 85 år (mai) Madsen, Alex 80 år (aug.) Rasmus Eikås 70 år Jarle From 70 år Gjertrud Gundersen 70 år Bernt Johnsen 70 år Rolf Valestrand 65 år Kjell Haugen 60 år Tomas Stoltz 55 år Kay Grøtta 55 år John Andersen 50 år Ørjan Ausland 35 år Thomas Hansen 30 år Jan Rune Haugli 30 år disponibelt til gressproduksjon. De satser på sau, har ca. 100 vinterfora sau. Planen er at han og samboer skal overta gården til jul. Jakt på storvilt og rådyr er blant hans fritidsinteresser. Drar også på jakt til utlandet, jakter hjort og rådyr i Skottland. Liker fysisk aktivitet, viktig å bruke kroppen. Spilte mye fotball før, men finner ikke tid til det nå. Geir Lunde (48) ble ansatt som prosjektleder i rehabiliteringsavdelingen 15. november. Geir utdannet seg først til tømrer, senere plusset han på med studier til bygningsingeniør. Jobbet i Furuholmen som tømrerlærling og tømrer på begynnelsen av 80-tallet. Senere ble han ansatt i Selmer, avdeling boligbygg, Oslo, som byggeplassfunksjonær. Totalt ble det ca. 10 år i Furuholmen og Selmer. Så fulgte 10 år på Rjukan, han fikk jobb Takk for innsatsen! I tiden Fredrik Welde Ottar Samskott Olav Gjerskvål Jubileum I tiden Ørjan Vårtun 5 år som avdelingsleder i Norsk Hydro, avdeling bygg og anlegg. Betongrehabilitering ble en del av hans fagfelt. Til å begynne med var det en vedlikeholdsavdeling, senere ble det naturlig å spesialisere seg for tjenester næringslivet etterspurte, spesielt innenfor vannkraft, f. eks. damanlegg og kraftlinjer. Sammen med dyktige fagarbeider bygget han opp og utviklet god grunnkunnskap innen fagfeltet betong. De seneste årene har han drevet for seg selv innen boligutvikling, bl.a. med prosjektering og byggeledelse. Etter hvert ble det noe stusselig å drive for seg selv, han trives bedre i selskap med andre, mer sosialt og flere utfordringer. Han savnet anleggsmiljøet og ønsket seg tilbake. Ledig stilling i ES fant han på nettet. ES var i utgangspunktet et ganske ukjent selskap, men han gjorde et grundig forarbeid. Oppsummering etter en uke på jobb: Selskapet virker interessant, hans oppstart virket godt planlagt og han følte seg velkommen. Har fått mye kunnskap om hele ES på kort tid, dynamikken ift. verksted og lager synes å ligge godt til rette for en god og effektiv drift. Geir er opprinnelig fra Tvedestrand, nå bosatt på Sætre i Hurum. Er far til tre fine barn. På fritiden tar han gjerne et slag tennis med sin kone, en annen felles hobby er windsurfing, veldig moro, ifølge Geir. Familien liker å reise til varmere strøk når muligheten byr seg. Takkekort fra ansatte Til E-Service! Hjertelig takk for nydelige blomster jeg fikk til min 70-årsdag i oktober. Hilsen Rasmus Eikås P.S. Hilser til alle gamle kollegaer! 26 posten posten 27

15 Brede Lunden tar fredagsvasken på boreriggen. (Foto: Fredrik Welde) posten ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År! 28 posten