posten Mars 2015 Ett ES-ben mindre fortsatt utsikter til høy aktivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "posten Mars 2015 Ett ES-ben mindre fortsatt utsikter til høy aktivitet"

Transkript

1 posten Mars 2015 Ett ES-ben mindre fortsatt utsikter til høy aktivitet

2 Mars 2015 posten Ett ES-ben mindre fortsatt utsikter til høy aktivitet Fundamentering i Nydalsveien 16-26, Oslo. Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3 Reportasjer fra anlegg: Storgata 14-18, Oslo s. 4 5 Nydalsveien 16-26, Oslo s. 6 7 Stålkjernepeler på Billingstad s. 8 9 Betongrehabilitering Et kapitel i ES avsluttes s Oppsummering av 2014 s. 14 Nytt fra driftsavdelingene s Nye oppdrag s Boring med RC-utrustning s Bedriftsidrettslaget s Anleggsleder Lasse Seierstad s HMS s ESpostens redaktør går av med pensjon s Ett ben mindre å stå på, men et godt marked for de øvrige aktivitetene gir muligheter for fortsatt ekspansjon Det nye året har startet opp med store endringer for ES. En lang tradisjon med fire driftsavdelinger i selskapet er nå avsluttet ved at R-avdelingen fra 1. februar 2015 er overført til vårt morselskap Skanska Norge AS. Avdelingens arbeidstakere, maskiner, utstyr og prosjekter som er i produksjon er overført til Skanska Norge AS sin Marine avdeling. Overføringen ble utført som en formell virksomhetsoverdragelse iht. Arbeidsmiljølovens 16, og alle fagarbeidere og prosjektfunksjonærer har takket ja til arbeidsavtalene med sin nye arbeidsgiver. Bakgrunn for overføringen er knyttet til avdelingens svake økonomiske resultater over tid. Det er et krevende marked avdelingen har operert i, og med lavt volum har avdelingen totalt sett vært svært sårbar for enkeltprosjekter som utviklet seg negativt. For å få økonomisk bærekraft for disse aktivitetene må volumet opp, og kompetansen knyttet til krevende kontraktsformer må styrkes. Dette har vi ikke lykkes med, og da er det styrets og administrasjonens plikt å vurdere om aktivitetene skulle føres videre i regi av ES. Samtidig har det vært vurdert som viktig å beholde fagaktiviteten i Skanskakonsernet, da dette fortsatt er et marked med stort potensial, særlig med tanke på det etterslepet Norge har på vedlikehold av kaier og bruer. Da avdelingsleder Berit G. Petersen i høst valgte å si opp sin stilling ble det en medvirkende årsak til at styret besluttet at R-aktivitetene skulle føres videre i regi av Skanska. En overføring til Skanska og deres Marine avdeling passer godt inn i Marin avdelingens planlagte vekst. Avdelingen, som ledes av prosjektsjef Tor Ivar Foshaug, utfører mange prosjekter der R-avdelingens kompetanse vil passe godt inn. Det pågående prosjektet for Esso på Slagentangen, der R-avd. er UE for Marinavdelingen, er et eksempel på dette. Se for øvrig egen omtale av overføringen i andre artikler i denne utgaven av ESposten. ES har dermed ett ben mindre å stå på, men med det markedet vi ser fremover er det ikke et svekket ES av den grunn. Samfunnets fortsatt store satsning på samferdsel og infrastruktur vil bety gode muligheter både for B-, F- og S-avdelingen. Svært store prosjekter trekker også nye utenlandske aktører til det norske markedet. Nylig tildelte kontrakter på Follobanen til Italienske og Spanske entreprenørselskaper viser at utlendingene tar det norske markedet på alvor. Våre offentlige byggherrer er tydeligvis heller ikke særlig bekymret for å engasjere dem. Nye aktører i markedet gir både muligheter og utfordringer for ES. De utenlandske hovedentreprenørene vil også ha behov for underentreprenører med spesialkompetanse. Her skal ES ta sin del av markedet. I skrivende stund har ES akkurat inngått kontrakt med Statens vegvesen for utførelse av kjerneboring for geologiske undersøkelser for den planlagte E39-kryssingen av Romsdalsfjorden. Vegvesenets valg av kompetent entreprenør er også omtalt på bygg.no: Entreprenørservice AS kom best ut i en totalvurdering av pris, gjennomføringsevne, oppgaveforståelse og tilbudt kompetanse til å kjernebore under Romsdalsfjorden. Dette vil være selskapets største kontrakt på kjerneboring gjennom tidene, med en verdi på over 50 mill.kr. S-avdelingen regner nå bl.a. på anbud for nye tunneler på E39 ved Os som inneholder betydelige volumer sprøytebetong, og F-avdelingen har nettopp levert store anbud på nye jobber i Bjørvika i Oslo. Et område vi kjenner godt fra flere jobber opp gjennom årene. Med andre ord: Store muligheter for ES sine tre gjenstående ben i 2015 og i årene som kommer. Dette nummeret av ESposten er siste utgave med Ann Karin Thoresen som redaktør. Nærmere omtale av dette, samt Ann Karins egne betraktinger om ESpostens utvikling finner du i egne artikler i denne utgaven. Takk til Ann Karin for flott innsats for ES og ESposten gjennom nesten 30 års ansettelse i selskapet. Lykke til videre i ny hverdag som pensjonist. Ann Karin Thoresen Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS Takk til alle gutta på R for god innsats for ES, og lykke til videre i ny organisasjon. En spesiell takk til Berit G. Petersen for friskt pågangsmot og stor stå-på-vilje i en krevende stilling. Lykke til i ny rådgiverjobb med fortsatt fokus på betongfaget. Erfaringen fra ES og entreprenørsiden av bransjen vil være til stor nytte i den nye rollen. Riktig god påske til dere alle. Hallvard Sindre Adm. direktør 2 posten posten 3

3 Storgata 14 18, Oslo Innenfor gjerdet, tilpasning av puter ifm. stagarbeider i Storgaten. Trikken passerer tett opp til gjerdet rundt tomta hvert 3. minutt. Nytt forretningsbygg skal oppføres i tomta, to nivåer under bakken og åtte over. I uke 7 ble vi anbefalt å ta en tur til anlegget fordi det var planlagt stor aktivitet for ES denne uka. ESposten møtte opp, men dessverre ingen fra ES var å se. Det viste seg at akkurat denne dagen skulle det monteres en stor kran i tomta og det medførte stopp i noen av våre aktiviteter, kun sveisearbeid kunne utføres. Mange hensyn å ta Tomten er en hjørnetomt midt i en av Oslos mest trafikkerte gater. Trikken passerer hvert 3. minutt. Strømførende trikkeledninger vanskeliggjør inn- og utkjøring av materiell. Det er et mylder av busser, biler og fotgjengere i området hele dagen. Tomta i seg selv er trang, og med graveentreprenørens to rigger, ES sine to rigger pluss en kran blir ikke forholdene enklere. Uka etter forventes ytterligere en rigg. ES har allerede rammet spunt med fordyblingsbolter til fjell rundt hele tomten, totalt m 2. Spunten skal stages av med 45 stag i tre nivåer. Når tomten er gravd ned til 8 m skal det bores og settes 65 stålkjernepeler, totalt lm. Overraskelser i grunnen Gravearbeidene byr på overraskelser. En skjult kjeller ble avdekket. Den var full av vann med så høy PH-verdi at det ikke kunne gå i det ordinære spillvannet. Et jevnt tilsig av vann i tomta er en utfordring for HE, ved en anledning dryppet vann inn mellom teglsteinene og inn i et lagerrom i nabobyggets kjeller, skadene ble minimale. Grunnmurer på kryss og tvers dukker opp, men stram fremdriftsplan gir ikke rom for nærmere undersøkelser. Det er foreløpig registrert noen setningsskader på et nabobygg. ES er nøye med å holde seg til konsulentenes beskrivelser av grunnforholdene for dermed å være på den sikre siden. Samtidige aktiviteter Grunnen består av alunskifer og rester av gammel bygningsmasse. For å stabilisere grunnen er en entreprenør engasjert for å sette jetpeler. Dette foregår samtidig med at ES borer og setter stag. På samme tid foregår utgraving av tomta og bortkjøring av masse. Krevende logistikk Tomta må også fungere som lagerplass. Areal avsatt til dette formålet er lite, logistikken er krevende. Derfor er det avgjørende å få levert litt om gangen og til rett tid, dvs. like før det skal benyttes. Som eksempel kan nevnes at stag bare leveres til ett nivå om gangen. De prøver også å få til samkjøring av levering med de andre aktørene, slik at de begrenser antall stopp i trafikken. Da ESposten var innom var tomta gravd ut til 2 m under bakkenivå og var svakt hellende fra gatenivå, det gjør at materiell kan kjøres inn med lastebil. Når det blir gravd til neste stagnivå, ytterligere 2 m, må materiell lastes inn via kran. Det vil komplisere leveringer ytterligere. Et spesielt hensyn må tas til en øyeklinikk i nabobygget. På dager hvor de utfører operasjoner, ca. en dag hver 14. dag, kan arbeider som medfører vibrasjoner ikke utføres. Disse dagene varsles i god tid, og anleggsleder har benyttet tiden til alternative oppgaver, f.eks. utføring av endringsarbeider. Men til tross for en del utfordringer på denne byggeplassen overholdes framdriftsplanen og man kommer frem til smidige løsninger om noe uforutsett skulle dukke opp. Oslo 11. februar 2015 Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lars Randem Fagarbeidere: Esbjørn Vestlund, Anders Amundsson, Emil Jonsson, Lars Gunnar Eriksson og Denisas Panfilovas. 4 posten posten 5

4 Morten Kristensen, Egil Arntsen i samtale med Ketil Hagen. Nydalsveien 16 26, Oslo Dette er den gamle tomta til Spikerverket. I tomta skal det nå oppføres tre næringsbygg og fem boligblokker. ES har fått i oppdrag å fundamentere for samtlige bygg. Ny spuntvegg skal rammes og avstives med stag i tillegg til innvendig avstivning av tidligere rammet spunt. Ca lm stålkjernepeler fordelt på 280 stk. trykk- og strekk peler i dimensjon mm. Kontinuerlig jobbing er best ES startet sine arbeider i desember og da ESposten dukker opp midt i februar er spunten rammet, men avstivning er ikke fullført. Det er stor aktivitet i tomta blant de andre aktørene, men for ES sin del er det pause. Boreriggen de skal benytte har vært i full aktivitet på andre jobber, er nå bare en snartur innom verkstedet på Rud, men ventes dagen etter. Området de skal starte på er ikke tilgjengelig for tiden, så dagene går med til forefallende arbeid. De er litt lei fordi de kjeder seg, det ideelle hadde vært at alt var klart for produksjon når ressursene rulles ut. Dagen etter ventes 4 semitrailere med peler, de håper de får noe mer å gjøre i den forbindelse. Tomta består av bløte masser og er kalkstabilisert for bl.a. å tåle vekten av maskiner. Deretter er det støpt et 15 cm lag med magerbetong. Hvert pelepunkt, ca. 280 stk., må først kjernebores gjennom betongen før videre boring av stålkjernepel lm med stålkjernepeler skal i bakken. Dimensjoner mellom mm. Kjerner med dimensjon 200 mm veier 254 kg pr. løpemeter, solide saker. Lengde til fjell kan enkelte steder bli så mye som 50 m. Det er strenge krav til slamhåndtering. Vann til boring, smeltevann og regnvann, alt må renses til helt klart vann før det kan føres ut i Akerselva. Generelt blir kravene til utslipp strengere og strengere. Engasjerte fagarbeidere Denne dagen er ES representert med firmaets mest munnrappe skøyere, Egil Arntsen og Morten Kristensen. Bjørn Westberg var også der, men er av den mer stillfarne sorten. Humøret er på topp, replikkene står i kø. Litt skuffet over at besøket ikke hadde med kake, det var de vant med at besøkende hadde, men det fikk gå for denne gangen. De bød på kaffe i skifte- og spisebrakkene, som for øvrig var av meget god standard, i tillegg god og varm. Egil er igjen opptatt av sikkerhetssoner rundt maskiner, han synes det er skuffende at de brytes til stadighet. Han ønsker at maskinkjørernes status heves, slik at de kan få større innflytelse på sikkerheten. Når han løfter 8-12 m lange stålkjernepeler f.eks. av dimensjon 200 mm er det et løft på over 3 tonn, man bør ha respekt for det. Egil, som kom til ES da Drammen Peleservice ble kjøpt opp, er 40 års jubilant i år. Han har jobbet i utallige tomter i Oslo-området og sett mange forskjellige funn under utgravingsarbeider, f.eks. båter fra tallet, krukker og rester av lik. I denne tomta har de kun observert stor slagklumper pluss deler av spunt som ES rammet ifm. utbyggingen av T-banenettet østover i Oslo. Odd Brenden var anleggsleder den gang, og Egil var fagarbeider. Ønsker mer delaktighet Alle tre er godt voksne med lang fartstid i anleggsbransjen, likevel føler de seg lite sett og hørt. De mener folk på bunnen må få mer innflytelse i planleggingsarbeidet, deres erfaring, deres bekymringer og tanker har en verdi og bør hensynstas. De etterlyser deltakelse i oppstartsmøter og driftsmøter. Blir de involvert blir de engasjert, holdes de utenfor blir de passivisert. Det er svært viktig å ta Prosjektleder: Carlos Mesana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Fagarbeidere: Morten Kristensen, Egil Arntsen, Torkel Kristensen, Ørjan Gøransson, Bjørn Westberg, Denisas Panfilovas og noen innleide sveisere. folk på alvor, her finnes et forbedringspotensial, mener de. Flytteplaner for ES og overføring av rehabiliteringsavdeling er også aktuelle tema for gutta, de har mange spørsmål og ønsker mer informasjon. Det diskuteres ivrig rundt bordet, alle mener flytting vestover hadde vært mer hensiktsmessig. Det er nedsatt en gruppe internt i ES som skal komme med innspill vedrørende romløsning og arealdisponering. Forhåpentligvis får vi et svar på flytteplanene innen sommerferien. 11. februar posten posten 7

5 Stålkjernepeler på Billingstad Innkvartering Etter at brakkeriggen på Rud ble fjernet har vi konsentrert innkvartering av våre ansatte på to steder, nemlig Høvik i Bærum og Lahaugmoen i Skedsmo. Brakkeriggen på Rud var et kjært sted for mange, det var alltid etterspørsel om å få bo der selv om riggen etter hvert begynte å bli litt sliten. Noen hadde bodd der fast siden riggen ble satt opp, dvs. i ca. 25 år. Høvik De som har fast arbeidsplass på verksted og lager på Rud har flyttet til hybler på Høvik. Rommene har høyere standard enn riggen på Rud, alle har TV og tilgang til internett, parkeringsforholdene er gode, og avstanden til Rud er ikke all verden, dog ikke gangavstand. Men de savner et felles oppholdsrom slik de hadde før, hvor de hadde samvær med kollegaer etter arbeidstid. Denne muligheten finnes ikke lenger. Det blir ensomt å sitte inne på rommet sitt hver ettermiddag/kveld, en ansatt er så sterkt preget av dette at han føler seg nesten litt forlatt. Han har fått tilbud om rom på Lahaugmoen, men takket nei pga. avstanden til Rud. Krzysztof Pilarski og Bjørn Halvor Solvang diskuterer arbeidsforholdene på Billingstadsletta med Ketil Hagen. Et næringsbygg på Billingstad sletta i Asker kommune skal utvides i høyden med noen etasjer. ES sin del av prosjektet går ut på å forsterke fundamenteringen med totalt ca. 92 stålkjernepeler. Da ESposten var på besøk var 30 av pelene på plass, men akkurat da var det et kort opphold i produksjon i påvente av nye beskjeder. En litt kaotisk arbeidsplass På forhånd hadde jeg en formening om at arbeidene foregikk innendørs, men det stemte ikke. Kun deler av fasadene sto igjen og bakenfor var vi under åpen himmel. Søyler med dragere og noen etasjeskillere var ennå ikke fjernet. Rester etter rivningen bestående av betongrester og armeringsjern lå rundt omkring i hauger, delvis dekket av snø og is. Deler av trapperom sto igjen, men her var det gode muligheter for å gå på rompa. Trappetrinnene var ikke måkt og derfor full av snø og is, man måtte gå varsomt og ikke slippe rekkverket. Arbeidsforholdene virket ganske krevende. Rivearbeidene pågikk samtidig som ES boret og satt stålkjernearbeider. Utrolig nok skulle firmaet som står for montering av nye vegger og tak starte sine arbeider om en drøy uke. Borerne fortalte at de måtte stadig flytte fra sted til sted fordi andre aktører skulle i aksjon der de stod. Nye tegninger ble fremlagt hver uke, dette vanskeliggjorde planlegging av våre arbeider, det var ikke lett få til god effektivitet. Robuste fagarbeidere Fagarbeidere til stede fra ES var Krzysztof Pilarski og Bjørn Halvor Solvang. Krzysztof er bosatt i en liten landsby med innbyggere utenfor Gdansk i Polen. Han har vært i Norge i 4 år nå, hvorav 1½ år i ES. Han er utdannet sveitser og har 12 år erfaring fra skipsverft i Polen. I løpet av årene i Norge har lært seg en del norsk. Han har ikke gått på kurs, men lært seg språket ved å lytte og snakke med nordmenn. Han kunne tenke seg å bli enda bedre i norsk. Å jobbe i Norge er svært gunstig, lønningene er ca. 250 % høyere her enn i Polen. Det er ikke lett å få jobb på hjemplassen, så jobb i Norge blir det nok fremover også. Bjørn Halvor er bosatt i Sauland i Telemark og har 4 ½ års fartstid i ES. Når han er på jobb er han innkvartert på Lahaugmoen. Hva synes han så om vårt nye innkvarteringssted? Litt feil side av byen ift. hvor jeg bor, sa Bjørn Halvor. For de som ikke har bil er det usentralt. Det er ca. 20 min. å gå til bussen. Rommene er svært små, vi kan omtrent ligge i sengen å snu kotelettene på komfyren. Men det er trivelig at alt er nytt og ubrukt og at vi alle er samlet på et sted. Litt varierende hvor mange som slår seg ned i fellesrommet om kveldene. Men pendlertilværelse er uansett ikke en ideell livsform, helgene hjemme går så altfor fort. De reagerte ikke spesielt negativ på arbeidsforholdene på dette anlegget, litt ekstremt, men ikke uvanlig. Snart var de ferdige og skulle flytte til et nytt sted, så dette var ikke mye å bry seg om. Å jobbe i ES var greit, En litt kaotisk, men ikke uvanlig arbeidsplass. men de etterlyste mer generell informasjon, slik de fikk før i tiden. Da gikk det ut SMS-meldinger hver gang en god kontrakt var underskrevet, det var positivt. Nå hørte de ingenting via den kanalen. ESposten var grei å få, men dekket ikke helt ønsket om fortløpende informasjon. Været var surt, kaldt og regnfullt under besøket, en burde være i kontinuerlig bevegelse for å holde varmen. Etter hvert satte kulda seg i hele kroppen og det var godt å komme inn i varmen igjen. Men fagarbeiderne virket helt uberørt av været, de var tydelig herdet og bedre kledd for å være ute. 28. januar 2015 Lahaugmoen De 24 rommene vi har leid på Lahaugmoen er stort sett belagt hver eneste måned. Hvordan trives våre ansatte i nye omgivelser? Emil Jonsson synes det er et greit sted å bo, nytt og fint og på rett side av byen. Bra internett, TV på alle rom og et bra vaskerom, alt er skikkelig bra. Han synes fellesrommet brukes mye, stort sett er det folk der hver kveld. Som regel er det flest folk fra fundamenteringsavdelingen, bare noen få fra andre avdelinger er å se. Men han er på hils med alle uansett avdeling. Og Thomas Hansen svarer ærlig og oppriktig på spørsmålet. Ja, i jøsses navn, det er greit å bo der. Nytt og fint. Litt misnøye var det i begynnelsen, vi hadde problemer med vanntilførselen. Men da den kom i orden og vi endelig fikk vasket oss, så ble alt på stell. Fellesrommet er bra, antall brukere varierer mellom 2-10, men det er godt å ha denne muligheten til å treffe andre om en ønsker. Vi jobber litt forskjellig, alle har ikke fri på samme tid. Vi i F-avd. har ofte jobber i Buskerud, da var det mer hensiktsmessig å bo på Rud. Nå innkvarteres vi oftere i Buskerud. 8 posten posten 9

6 Betongrehabilitering Et kapittel i ES avsluttes Rehabiliteringsavdelingens leder, Berit Gudding Petersen, valgte å si opp sin stilling i ES i november Etter nøye vurderinger valgte styret i ES da å flytte avdelingen over til Skanska fra 1. februar Alle ansatte fikk tilbud om å bli med over. I tillegg vil tre store, pågående prosjekter som rehabiliteringsavdelingen vant i 2014 fortsette under Skanska. Disse prosjektene er: Slagentangen; rehabilitering av utlastingskai for Exxon Mobile. Ruseløkkveien Gateløp; rehabilitering av to parkeringsgarasjer under Ruseløkkveien i Vika (Oslo sentrum). Betongreparasjoner, nytt overflatebelegg og noe katodisk beskyttelse. Søndre Akershuskai; rehabilitering og montering av katodisk beskyttelse på kaien for Oslo Havn. Tiden i ES går mot slutten og ESposten tok en liten prat med Berit før hun tiltrer sin nye stilling. I 4½ år har hun jobbet for å skaffe oppdrag for rehabiliteringsavdelingen og gjennomføre dem med positive tall på bunnlinjen. Tror ikke det har vært en enkel jobb, men ingen kan si at hun ikke har prøvd. Hvordan oppleves det at avdelingen blir flyttet over til Skanska like etter at du har meddelt at du forlater ES? Avdelingen overdras til Skanska anlegg under bro, industri og marine (BIM). Jeg ser det som bare positivt at avdelingen flyttes. Kompleksiteten i prosjektene er stor, større enn andre avdelinger i ES. ES var ikke satt opp til å ta hånd om og støtte opp om slike prosjekt, vi klarte ikke å drive godt nok. I Skanska derimot, har de et ferdig system som kan håndtere dette. Å velge og forlate ES, var det en vanskelig avgjørelse å ta? Ja, men det viktigste for meg nå er å få en strukturert hverdag. Som småbarnsmor ønsker jeg å gjøre jobben min innenfor normal arbeidstid, slik at jeg kan være litt sammen med datteren min i løpet av dagen. Hvordan har det vært å være kvinne i en ledende stilling i et så mannsdominert miljø? Stort sett har det gått greit. Jeg har alltid jobbet i mannsdominerte miljøer, men det har selvfølgelig vært annerledes å være sjef over menn. F.eks. til og begynne med skjønte de ikke helt når jeg mente noe alvorlig, jeg forsterket ikke ordene ved å heve stemmen eller slå i bordet. Det tok litt tid før de ble kjent med meg, litt brysomt til tider. En artig liten erfaring; i opphetede diskusjoner med menn kunne jeg plutselig bli titulert med konas navn, da måtte jeg smile litt for meg selv. Vi har jobbet beinhardt alle sammen, og fordi vi har vært så få har jeg vært veldig operativ, til tider har jeg brukt nesten all min tid på kalkulasjon. Det har igjen medført at jeg har fått liten tid til å være leder, tenke store tanker og utvikle avdelingen slik jeg hadde tenkt, dessverre. Har du savnet kvinnelige kollegaer? Nei, ikke spesielt kvinnelige, en kollega er en kollega. Jeg snakker gjerne fag, men når de fleste i avdelingen er ute på prosjekt er det få igjen å snakke fag med, fagmiljøet ble lite. 24 ES-ansatte ble på kort varsel Skanska-ansatte. Hvordan har de tatt det? De ansatte fikk beskjed midt i januar, de tillitsvalgte litt tidligere. Tillitsvalgte for både fagarbeiderne og funksjonærene i både ES og Skanska har vært med på hele prosessen. Det er viktig i en virksomhetsoverdragelse at alle ansatte får med seg sine betingelser over i det nye selskapet. HR hos Skanska og ES har gjort en flott jobb for å lose alle trygt over til Skanska. Ingen reserverte seg og jeg tror de fleste er positive til flyttingen. For fagarbeiderne blir hverdagen ganske lik, mens funksjonærene får nye Berit Gudding Petersen, ca. midt på bildet, var ofte på anleggene, her ved Hegset dam. rutiner og nye sjefer, tror de ser på det som en mulighet for både fagområdet og seg selv. Tror du det vil oppstå nye og bedre muligheter for utvikling av avdelingens fagområder ved en overgang til Skanska? Tror Skanska kommer til å spisse innsatsen og fokusere på større prosjekter. Teoretisk faglig kompetanse kan de hente hos Skanska sin egen betongavdeling. Jeg tror de har bedre muligheter på de områdene de bestemmer seg for å satse på. I ES drev vi med mye forskjellig. Med betong som spesialfelt regner vi med at du ikke forlater fagområdet. Hva skal du selv gjøre fremover? Jeg skal begynne som rådgiver innen betong hos Multiconsult på Skøyen i Oslo. Jeg skal arbeide både med rehabilitering og ny betong. Det er en stilling uten personalansvar og det senker stressnivået. Betong- Norge er ikke så stort, regner med at jeg treffer igjen kollegaer fra ES/ Skanska før eller senere. Jeg ser frem til å ta fatt på nye utfordringer. Fagområdet blir en del av Skanska Det var med stor undring de ansatte mottok nyheten om av rehabiliteringsavdelingen skulle overføres til Skanska, og det på ganske omgående. Dette var som sagt en beslutning tatt av styret i ES, og det ble derfor naturlig å ta kontakt med styrets formann, Steinar Myhre, for å få litt mer informasjon som kunne besvare de mange spørsmål som dukket opp hos de ansatte. Hvorfor valgte Skanska å overta rehabiliteringsavdelingen i ES og gå inn i dette markedet? Rehabiliteringsavdelingen har gjennom mange år slitt med dårlige resultater. Det har vært forsøkt med ulike tiltak uten at vi har kommet frem til en driftsform som gir bærekraftige resultater. Noe måtte derfor gjøres, og dette er bakgrunnen for styrets beslutning om å overføre rehabiliteringsavdelingen til Skanska sin Marine avdeling gjennom en virksomhetsoverdragelse. Hvilke forutsetninger har Skanska som ES ikke hadde til å håndtere oppdragene og gjøre dem lønnsomme? Den faglige kompetansen i rehabiliteringsavdelingen er god og det ligger godt til rette for videre drift, det ligger til grunn for beslutningen. Utfordringen for avdelingen 3 10 posten posten 11

7 Betongrehabilitering har i mange år vært å møte et stadig mer krevende marked med hensyn til prosjektledelse og kontraktshåndtering. Denne kompetansen har vist seg vanskelig å rekruttere og utvikle i avdelingen, og er ett av elementene som ligger bak beslutningen om overdragelse. Gjennom rehabiliteringsavdelingen sin faglige kompetanse og Skanska sin prosjektledelse tror vi det ligger godt til rette for en lønnsom og god drift. I tillegg passer aktivitetene godt inn i Marine-avdelingens øvrige sortiment. Dette gir synergier både for den tradisjonelle Marine virksomheten og de nye rehabiliteringsaktivitetene. Vår administrerende direktør, Hallvard Sindre, ble også kontaktet for å kaste lys over denne relativt store forandringen i selskapet. Hvilke konsekvenser ville overføringen av en hel avdeling påføre ES på kort sikt, og kunne han skimte konturene av fremtidens ES? For å få svar måtte vi spørre: Mange faste kostnader løper selv om det nå er færre å fordele dem på. Hvordan kompenserer vi for tapet av rehabiliteringsavdelingen? Overføringen av R-avdelingen til Skanska medfører også en reduksjon av enkelte kostnader. Kostnader på lager og verksted som har vært dekket av R-avdelingens aktiviteter vil i stor grad føres videre til Skanska. Det er avtalt at ES skal leie ut lagerareal og yte service og vedlikehold på maskiner og utstyr knyttet til R-aktivitetene. Hvordan regner dere med at markedet utvikler seg innenfor dette feltet i de nærmeste årene? Prognoser og markedsanalyser har vist seg å være for optimistiske. Rehabiliteringsarbeider blir ofte en salderingspost i budsjettene rundt om. Så er det slik at jo lenger man skyver problemet foran seg jo mer omfattende og kostbar blir rehabiliteringen. Vi ser imidlertid at kaier og broer i marint miljø har en økende tendens på forespørselsiden og borger for fortsatt satsing i dette markedet. I tillegg til dette har vi gjennom virksomhetsoverdragelsen en mer robust organisasjon som tåler de svingningene som måtte komme. Markedet endrer seg, kommer ES til å ekspandere innenfor aktivitetene våre eller bevege oss inn på nye fagfelt? Markedet er hele tiden i endring, og ES må tilpasse seg det. For betongsprøyting har det i mange år vært slik at de store norske hovedentreprenørene i en viss grad har hatt egne ressurser internt i sine konsern. I løpet av de siste årene ser vi også en klar tendens til den samme utviklingen innen fundamentering, der både Veidekke, NCC og PEAB nå har tilgang til interne ressurser innen dette fagfeltet. Samtidig er det innen både betongsprøyting og fundamentering gode markedsutsikter fremover fordi en veldig stor andel av dette markedet er knyttet til samferdselsprosjekter som er et prioritert offentlig satsningsområde. Her mener jeg det er gode muligheter for å ekspandere. Både i samarbeid med eksisterende kunder og i samarbeid med de utenlandske entreprenørene som nå blir mer aktive i dette markedet. For våre boreaktiviteter kan det bl.a. være ekspansjonsmuligheter innen kjerneboring i forbindelse med geologiske undersøkelser for fremtidige tunneler og fjordkrysninger. Innen dette feltet Hvem anser dere for å være hovedkonkurrenten og regner dere med å rekruttere ytterligere for å ha tilstrekkelig kapasitet? Rehabiliteringsmarkedet er oversiktlig og består av en 2-3 aktører i tillegg til oss. Jeg tror ikke jeg skal begi meg inn på noen rangering. Jeg respekterer de seriøse konkurrentene vi har, men frykter ingen av dem. Vi må konsentrere oss om det vi kan gjøre noe med og det er vår egen konkurransekraft og innstilling til å få dette til. Det har jeg tro på at vi skal klare og gleder meg til å treffe igjen gamle kjente. Velkommen inn i Skanska sin Marine avdeling. Dette skal vi få til. Konturene av fremtidens ES er det i mange tilfeller anbud direkte for Statens Vegvesen. Hvordan blir fremtidens ES, finnes det noen planer for å utvikle selskapet? Selskapet og markedet utvikler seg hele tiden. Mye av det som ble nedfelt i forretningsplanen er oppnådd, selv om ES ikke er blitt så stor som vi så for oss at vi skulle bli har omsetningen øket betydelig i løpet av de siste 5 årene. Vi er nå i oppstartsfasen i arbeidet med forretningsplan for , og i dette arbeidet blir planer for den videre utvikling sentral. Mange av de kommende prosjektene vil i ES sammenheng bli svært store. Prosjekter med omsetning for over 100 mill. kr. innen våre fagfelt vil det nok bli flere av. Organisering og oppfølging av disse vil kreve et annet og større apparat enn det vi tradisjonelt er vant til. ESposten takker Steinar Myhre og Hallvard Sindre for at de tok seg tid til å besvare spørsmålene og håper dette beroliger alle i ES som ble involvert og engasjert i saken. Etter ønske fra våre tidligere ansatte i rehabiliteringsavdelingen sendes ESposten fortsatt hjem til dem. Hyggelig at de vil holde kontakten fremover. Lykke til videre! Pressemelding på Skanska sitt interne nett 13. februar 2015 Skanskas marineavdeling har overtatt hele betongrehabiliteringsavdelingen til datterselskapet Entreprenørservice. Virksomhetsoverdragelsen gjennomføres for å styrke Skanskas konkurransekraft innen rehabilitering av marine konstruksjoner. Rehabilitering av marine konstruksjoner er en naturlig utvidelse av vår marine virksomhet. Vi har tro på markedet fremover. En rekke havner og bruer trenger både rehabilitering og reparasjoner, forteller Anders Geirsta, regiondirektør i Skanska Industri, Bru og Marine Alle ansatte i den tidligere R-avdelingen til Entreprenørservice har valgt å bli med over til Skanska. Marineavdeling ledes av Tor Ivar Foshaug, og etter omorganiseringen består den av totalt 60 ansatte. Vi har tro på at vi skal klare å hente ut noen spennende synergier fra denne omorganiseringen. Når du tar spesialkompetansen på betongrehabilitering som vi nå har fått tilført fra Entreprenørservice og tilfører spisskompetansen vi i Skanska besitter når det kommer til prosjektledelse, så er resultatet rett og slett større konkurransekraft, forteller Tor Ivar Foshaug. I første omgang vil Skanska prioritere betongrehabilitering av marine konstruksjoner med fokus på vannmeisling, tørrsprøyting og katodisk beskyttelse. Comacchio 1500 heises ned i tomta ved Sundtkvartalet i Oslo som skal bli Skanskas nye hovedkontoret. Nordic Crane var på plass med en svært stor kran. Boreriggen veide 34,7 tonn, og løftearmen måtte tas så langt ut at kranen hadde stusslige 400 kg å gå på. Anders Geirsta Regiondirektør Industri, Bro og Marine. Sundtkvartalet 12 posten posten 13

8 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Oppsummering av Omsetning: 408,2 mill. kr 431 mill. kr Antall årsverk: Ordrereserve pr : 190 mill. kr 325 mill. kr Fravær: 4,7 % 3,9 % Skader H1 + H2: 6 7 RUH-rapporter: Boreavdelingen v/avd. leder Hans R. Flaten Noen kommentarer til avdelingens resultat for 2014? Året 2014 kommer ikke til å gå inn i historiebøkene som noe godt år for B-avdelingen. Tvert imot så er dette et av de dårligste årene i avdelingens historie. I de to forrige ESpostene har jeg nevnt utsiktene for negative resultater, men ikke visst eksakt hva resultatet ville bli. Nå har vi fasiten: Fundamenteringsavdelingen v/avd. leder John Petter Holtmon Hva synes du om avdelingens resultat for 2014? F-avdelingen nådde i 2014 en omsetning på 196,6 millioner med et fullfordelt resultat i underkant av 3 %. I disse tallene er det også inkludert resultatet fra Nor-Pel. Budsjettet for 2014 var omsetning på 180 millioner, men med noe høyere resultatgrad enn det vi oppnådde. Til tross for en noe tung start i første kvartal både omsetnings- og resultatmessig, var vi helt i nærheten av budsjettallene og det må man være tilfreds med. Betong pelemarkedet er fortsatt svakt, slik at vi får ikke noe drahjelp fra Nor-Pel. Tallene for 2014 er en god del bedre enn i 2013, slik at pilene peker i hvert fall riktig vei, så får vi håpe dette fortsetter videre i Rehabiliteringsavdelingen v/avd. leder Berit Gudding Petersen? Fundamenteringsavdelingen Resultat 2014 Budsjett 2014 Omsetning Resultat B-avd Resultat B-avd, fullfordelt Så vil man jo nødvendigvis spørre seg om hvorfor det ble slik? Hvor gikk det galt? Hva gikk galt? Og svaret er nok ganske sammensatt. Vi funksjonærer i B-avdelingen skal sammen sette oss ned for å prøve å finne svarene på dette, men en del vet vi allerede: Sviktende ordreinngang på sjaktboring og styrt boring En del inngåtte ordrer ble utsatt til 2015 Samme faste kostnader til tross for lav aktivitet Høye maskinkostnader Men når vi ser framover ser det langt lysere ut. Vi har i skrivende stund (20. feb.) en ordrereserve på ca. 40 mill. for 2015, og markedet viser gode tendenser. I tillegg har vi redusert budsjettet fra 72 mill. for 2014 til 62,5 mill. for 2015, og signalene er gode for at dette kan innfris. Vi i B-avdelingen vil i hvert fall gjøre det vi kan for at året 2014 ikke skal gjenta seg. Dessverre et resultat i minus, hva tror du det beror på? R-avdelingen hadde et svært hektisk år i fjor. Avdelingen jobbet på mange prosjekter med begrensede ressurser, da brorparten var opptatte på Kårstø. Resultatet for R-avdelingen var preget av to store prosjekter hvor det er tvist om sluttoppgjøret. Dermed ble det regnskapsført store tap for disse. Sakene pågår fortsatt og en løsning vil ses som en pluss for Sprøytebetongavdelingen v/avd. leder Jan Erik Hetlebakke Atter et godt år for avdelingen. Har du gjort deg noen tanker om resultatet for 2015? Resultatet for 2014 ble veldig bra. Markedet er godt, det er stor aktivitet i samferdselssektoren. Utfordringen for 2015 blir å kontrahere nye jobber nå som en del av de store anleggene ferdigstilles. A vdelingen må fortsette det arbeidet vi har påbegynt med å ha fokus på reduksjon av kostnader. Greier vi det vil avdelingen levere gode resultater også i HMS Årets sikkerhetsuke er uka etter 17. mai og starter den 18. mai og avsluttes 22. mai. Dersom det er noen som har ønsker/forslag til aktiviteter, må dere komme frem med disse ikke så lenge etter påske, slik at vi kan planlegge dette. Utstyr og mannskap Det er så langt i år så ikke gjort noen bestillinger av nytt utstyr, men det er mange spennende og store oppdrag ute på anbud, slik at det snart kan være på sin plass å få tak i noen nye maskiner. Vi har i løpet av årets første måneder laget en investeringsplan. Men for å kunne bestille maskiner, er det også viktig at man har/ser potensiale til å få disse i arbeid. Vi kan jo ikke ha Rud fylt opp av maskiner og utstyr. Ordrereserve og økonomi Så langt virker oppstarten av 2015 noe bedre enn fjoråret på F-avdelingen. Bare i januar omsatte vi for mer enn 20 millioner, og dersom det fortsetter slik vil vi trolig oppnå vårt budsjettmål på 200 millioner. Slik det ser ut pr. d.d. har avdelingen allerede en ordrereserve i år på ca. 130 millioner, noe som er en god del mer enn på samme tid i fjor. Men vi lever ikke kun av omsetning. Vi får tro at resultatene også følger etter. På anbudsfronten har det etter nyttår vært mye å regne på både av små og større prosjekt, slik at det bør være godt håp om at det blir nok å henge fingrene i utover året. Men det ser ut til at trenden med borede løsninger fortsetter, da det også nå er mange og til dels store prosjekter hvor denne løsning er valgt. Så det er nå som alltid viktig å treffe de riktige prosjektene. Av enkeltprosjekter vil jeg nevne innføringen til Oslo S på Follobanen der vårt tilbud ble levert i slutten av januar. Innføringen til Oslo S er en stor spuntgrop som skal avstives, i tillegg kommer fundamenteringen for ny Follobane. Løsning er ikke endelig valgt, så her gjenstår det mye prosjektering. Valg av hovedentreprenør gjøres i løpet av våren. Kommer vi med på dette prosjektet, har vi i hvert fall ett prosjekt som går over lang tid. Her er det jobb i flere år fremover. Jeg benytter anledningen til å takke alle sammen for flott innsats så langt i det nye året. John Petter Holtmon Avd. leder E18 Bommestad Sky. Rørspuntvegg med rør påsveiset spuntlåser, boret 1,2 m inn i fjell, forankret med stag i 5 nivåer. 14 posten posten 15

9 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Boreavdelingen Boreoppdrag i Hammerfest vinteren I de siste utgavene av ESposten har boreavdelingens aktiviteter blitt beskrevet med negative fortegn. Og i hovedtrekk er det de røde tallene som har bidratt til dette. I forrige ESposten skrev jeg følgende: Til slutt vil jeg bare si at vi får se på 2014 som en bølgedal, hvor vi i bunnen tok fart for å klatre oppover mot de store høyder: Og det er vel de store høydene vi nå begynner å ane konturene av. Selv om klagefristen i skrivende stund (2. mars) ikke er gått ut, ser det ut som at vi får jobben for Statens Vegvesen i Romsdalsfjorden med kjerneboring for de nye undersjøiske tunnelene i forbindelse med ny E 39. I tillegg ligger vi meget godt an til å få en kjerneborejobb på Færøyene. Også dette for undersjøiske tunneler. Til sammen vil disse to kontraktene ligge på nærmere 70 mill. kr, noe som er historisk for B-avdelingen. Utover dette har vi nesten alt av sjaktboreutstyr ute på oppdrag. Vi har pågående sjaktboreprosjekter i Bærum, Bergen, Stavanger og Porsgrunn. I tillegg er det flere prosjekter som ligger i startgropen. Og veldig mange er fremdeles uavklarte, men sannsynlige. Og for den styrte boringen går det også bra, stort sett full aktivitet siden jul. Her skal vi også til med en hovedentreprise for Sørum kommune ganske snart. Men med denne høye aktiviteten vil det også kreve store ressurser fra avdelingen. For å drive såpass mange, store og komplekse prosjekter er det avgjørende med god planlegging i alle ledd. I tillegg er det viktig at alle i avdelingen er såpass på hugget og ser potensialer i de forskjellige mulighetene som nå vil oppstå. Utstyret fungerer stort sett bra. Som tidligere nevnt er flere av sjaktboremaskinene renovert og oppgradert. For tiden er Robbins 23 inne for renovering, og Indau 120 vil bli renovert når den en gang kan tas ut av produksjon. Rhino 600, som vi hadde store problemer med i fjor sommer/ høst, er i full gang igjen på nytt oppdrag etter at den ble friskmeldt av Sigmund Eide. Men på et eller annet tidspunkt må det tas en avgjørelse på hva vi gjør med denne maskinen. Vi står nå foran store og spennende utfordringer, noe som vi har lengtet etter en god stund nå. Jeg er sikker på at dette vil vi klare sammen, og at vi vil dra erfaringer fra dette med inn i nye prosjekter i framtiden. Jeg sier LYKKE TIL til oss alle og ønsker alle sammen en Riktig God Påske! Hans Reinert Flaten Avd. leder Sprøytebetong avdelingen Nytt år, nye muligheter Vil uansett takke for innsatsen til alle mann i året som var. Sprøytebetongavdelingen leverte absolutt varene i fjor og det skal vi være stolte av. Som på idrettsarenaen så er resultater ferskvare, vi har høye forventninger også til året som kommer. HMS Det har ikke vært noen alvorlige hendelser siden de som ble omtalt i forrige utgave av ESposten. Fokuset på det som kommer inn er det samme som før, luftkvalitet og kvalitet på vegbane. Vil minne om det samme som jeg nevnte forrige gang: Vi har hatt et veldig høyt aktivitetsnivå over tid nå. Da er det alltid fare for at alvorlige situasjoner oppstår, det er lett å la seg stresse. Hold roen, ikke la dere stresse opp. Ta den tiden som trengs og gjør jobben ordentlig slik vi har blitt enige om i prosedyrer og SJA ute anleggene. Dersom dere føler at dere ikke blir hørt ute på anleggene våre så skal dere ikke nøle med å ringe inn til oss og be om støtte. Maskinpark Den nye 1000-V rigg er litt forsinket. Slik det ser ut nå vil vi få testkjørt riggen i Larvik i midten av april. Maskinregnskapet gikk isolert sett i pluss i Det er likevel en del ting å ta tak i på vedlikeholdssiden. Når jeg skriver dette er det 3 uker til vår avdelingssamling i Larvik. Der vil vi ta opp og diskutere de punktene som er kostnadsdrivere og som vi mener at vi har mest å hente på. Forbedringspotensialet er der. Økonomi/ordresituasjon I fjor leverte avdelingen veldig bra både omsetningsmessig og på bunnlinjen. Vi satser sterkt på å gjenta suksessen i Prosjektene i Holmestrand er nå ferdige. Siste stuffen på Farriseidet har også hatt gjennomslag, her vil det imidlertid bli brannsikring senere i år. E18 i går nå på høygir, vi har 2 rigger og 8 mann på anlegget som dekker 8 stuffer. Driving på Lørenbanen er unnagjort, vi er i full gang med brannsikring. Det vil pågå frem til starten av juni i år. Ulrikstunnelen og Rosten Kraftverk er i full gang. Vi skal starte på en liten strossejobb i Haugesund, men denne har varighet på ca. 3 uker. Det meste av det som er nevnt over her vil være på høsten en gang så vi trenger å hale i land flere kontrakter. Det er nok å regne på, så jeg tror ikke noen trenger å være redde for å få for lite å gjøre i år heller. Personal Ingen nye ansettelser siden forrige nr. av ESposten. En riktig god påske til dere alle selv om det er et stykke dit i skrivende stund. Til dere som skal på hyttetur med Svein i påsken: Husk HMS er viktig også på fritiden. Jan Erik Hetlebakke Avd. leder Utfordrende betongsprøyting ved Havnelageret i Oslo. 16 posten posten 17

10 NYE OPPDRAG Anleggsledere i F-avd., fra venstre: Gunnar Salbu, Harald Olsen og Lars Randem. Fundamenteringsavdelingen HEGNASLETTA Sted: Sandefjord Oppdragsgiver: Entreprenør Hogne Myrvold & Co. AS Tid: Kontraktssum: 4,7 mill. kr. Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Gunnar Salbu Fundamentering for nytt næringsbygg. 53 stålkjernepeler i forskjellige dimensjoner. Dybde til fjell varierte mellom m. Springflo ved to anledninger medførte sjøvann i byggegropen. Måtte leie inn to ekstra borerigger m/ mannskap. Fagarbeidere: Terje Klodvig og Jan Fredrik Leikanrud, pluss to utlånt fra boreavdelingen: Geir Langen og Jan Gunvaldjord. BILLINGSTADSLETTA Sted: Asker Oppdragsgiver: Moderne Byggfornyelse AS Tid: Kontraktssum: 1,8 mill. kr. Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen Ombygging og rehabilitering av gammel bygning. ES boret ca. 92 stål kjernepeler både innvendig og utvendig. En vanlig rigg pluss to minirigger ble benyttet til arbeidene. Deler av bygningen ble revet samtidig med ES sine arbeider, koordinering av arbeidene ble litt utfordrende til tider. Dette påvirket fremdriften. I tillegg ble antall peler utvidet under veis slik at det ble en liten forsinkelse ift. opprinnelig plan. Fagarbeidere: Bjørn Halvor Solvang, Krzysztof Pilarski, David Borg, Lars Erik Borg, Thomas Hansen, Roger Hansen og Oddmund Rustad. NYDALSVEIEN Sted: Oslo Oppdragsgiver: Vedal Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: 21,4 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Harald Olsen Dette er den gamle tomten til Spikerverket i Nydalen, som la ned produksjonen i Området skal nå bygges om til andre formål, tre næringsbygg og fem boligblokker med selveierleiligheter. ES skal fundamentere for samtlige bygg. Til sammen lm med peler fordelt på 280 stålkjernepeler, noen strekkpeler og noen trykk peler. Dimensjoner varierer fra 100 mm til 200 mm. I tillegg skal ny spuntvegg rammes og avstives med stag pluss innvendig avstivning av en tidligere rammet spuntvegg. Stor produksjon på relativt kort tid krever mye ressurser. En borerigg med mannskap innleid for en periode mens eget utstyr var opptatt på annet hold. Fagarbeidere: Egil Arntsen, Morten Kristensen, Ørjan Gøransson, Bjørn Westberg pluss noen flere som kommer til etter hvert. ULLEVÅL SYKEHUS Sted: Oslo Oppdragsgiver: Haga & Berg Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lars Randem Det ble boret og satt 12 stålkjernepeler for etablering av et fundament for en 500 tonns kran. Kranen skal løfte utstyr til baksiden av sykehuset. Boringen ble utført av innleid entreprenør på grunn av stor aktivitet i avdelingen. Setting ble utført av ES. Fagarbeidere: Lars Erik Borg og Denisas Panfilovas. RV150 RING 3 HOLMENVEIEN GAUSTAD Sted: Oslo Oppdragsgiver: Seltor Anlegg AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Carlos Masana Mollø-Christensen Anleggsleder: Harald Olsen/Lasse Seierstad Oppføring av ny sykkel- og gangbro. ES boret 6 stålkjernepeler, totalt ca. 100 lm, for et fundament til broen. Deretter ramming og avstivning av 150 m 2 spunt. På grunn av stor arbeidspress i avdelingen ble borerigg med mannskap innleid. Fagarbeidere fra ES: Roger og Thomas Hansen, Jon Barstad pluss noen av våre sveisere. HOFFSVEIEN 10 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Wegger & Kvalsvik AS Tid: Kontraktssum: 8,7 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Dette er ett av Oslo vests nyeste boligprosjekt. 51 leiligheter med høy standard, parkering i kjeller og heis. For ES omfatter arbeidene m 2 spunt, boring og setting av m stålkjernepeler innvendig, pluss innvendig avstivning. Byggeplassen er trang, mange aktiviteter pågår samtidig. Boliger og kontorlokaler i nærheten gjør at støyende arbeider må utføres mellom kl og med 2 timers stillstands midt på dagen. Fagarbeidere: Emil Jonsson, Anders Amundsson, flere fagarbeidere på et senere tidspunkt. POSTEN BRING Sted: Oslo Oppdragsgiver: Vedal Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad En 400 m 2 stor spuntvegg pluss litt avstivning for en kulvert. I toppen ble det montert HEB-bjelker. Fagarbeidere: Ørjan Ausland, Torkel Kristensen og en sveiser. BJERKEJORDET Sted: Kløfta Oppdragsgiver: Sigurd Furulund Maskin AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Bas: Emil Jonsson På tomta skal det oppføres en boligblokk. ES utførte sikring av gangvei og garasje med 480 m 2 spunt. Fagarbeider: Anders Amundsson. NITTEBERG VEST Sted: Skedsmo Oppdragsgiver: Ole M. Almell AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lars Randem Deler av jordene på gårdsbruk skal gjøres om til et boligområdet. Oppdraget for ES går ut på ramming av 63 stk. betongpeler for 10 eneboliger i kjede. Store deler av tomta ligger oppå en gammel søppelfylling. Pelene skal ha fast lengde på 24 m, det var på forhånd uvisst hvor mye motstand fyllingen ville gi. Gode muligheter for at jobben blir utvidet under veis. Fagarbeidere: TEAM Hansen; Roger og Thomas. GJØNNESJORDET Sted: Bærum kommune Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 5,7 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Dette er byggetrinn 3 i et boligfelt, det er gode muligheter for mer jobb når byggetrinn 4 starter. For ES går oppdraget ut på å sonderbore for en 3 Ramming av spunt i Hoffsveien 10, Oslo. 18 posten posten 19

11 NYE OPPDRAG Vannforsyning til Hammerfest 40 m lang spuntvegg, ramme spunten og avstive i en rad. Deretter boring av ca. 155 stålkjernepeler for fundamentering av boligene. Pelelengder mellom m, dimensjon φ mm, total lengde ca lm. Fagarbeidere: Emil Jonsson og Anders Amundsson pluss en av våre sveisere vil stå for spuntarbeidene. Øvrige fagarbeidere er ikke tatt ut i skrivende stund. Boreavdelingen NORDNES Sted: Bergen Oppdragsgiver: BKK Varme AS Tid: Kontrakssum: 4,3 mill. kr Prosjektleder: Jan Martin Rømo Bas: Sigmund Eide Boret sjakter til søppel og fjernvarme. To horisontale hull à 68 m, diameter 1060 mm og 280 mm, pluss to hull à 25 m, diameter 500 mm, helning 45. Boret ned i en tunnel bygd av tyskerne under 2. verdenskrig. Fagarbeidere: Jan Gunvaldjord, Geir Langen og Frode Andersen. HOSLEVEIEN III BJERKELUNDSVEIEN Sted: Bærum Oppdragsgiver: Bærum kommune Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Bærum kommune ønsker å oppgradere overføringskapasiteten av forbruksvann gjennom området. Som en del av entreprisen skal ES bore et 230 m langt grovhull i fjell, φ 660 mm. I hullet skal det monteres et PE-rør for transport av forbruksvann. Endelig utløp for hele området er Lysakerelven. I tillegg bores det et hjelpehull på 160 m som skal benyttes til å få vannet fra boringen opp igjen. Fagarbeidere: Tor Arild Skogheim og Linus Bolin. RYFAST E03 Sted: Stavanger Oppdragsgiver: AF Gruppen Tid: Kontraktssum: 2,7 mill. kr Prosjektleder: Jan Martin Rømo Bas: Reinhard Miglavs Denne entreprisen omfatter 8 km ny tofeltsvei og er beregnet ferdigstilt høsten ,5 km av strekningen er en del av en 14 km lang undersjøisk tunnel. ES sjaktboret et hull à 270 m, diameter 770 mm. Hullet skal benyttes til å lede bort overvann fra tunnelen. Strenge krav til miljøet, null utslipp. Fagarbeidere: Håkon Ettestad og Anders Ljungberg. TANGEN RENSEANLEGG Sted: Sørumsand Oppdragsgiver: Marthinsen & Duvholt AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Georg Lundeby Bas: Rune Rørvik Boring for vannforsyning og dataoverføring til nytt renseanlegg. Opprinnelig skulle det bores 900 m, men dette ble senere redusert til 600 m. 300 m med 250-vannledning og 300 m med kabeltrekkerør. Boringen foregikk parallelt med jernbanen. Fagarbeider: Petter Kristiansen. JV BILFINGER FARRIS BRU ANS Sted: Larvik Oppdragsgiver: JV Bilfinger Farris Bru ANS Tid: Kontrakssum: Kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Kjerneboret i 6 peleføtter for å kontrollere overgangen mellom betong og berg. Totalt 6 m. Fagarbeidere: Alexander Stenholt og Roar Lundsbakken. FJORDSTONE Sted: Seljestokken, Flora kommune Oppdragsgiver: Norwegian Sandstone Export Tid: Kontraktssum: 1,2 mill. kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Bedriften eksporterer stein til Europa, steinen benyttes til produksjon av asfalt. Kravene til kvalitet og farge er strenge. ES er engasjert for å kjernebore hull, totalt ca m for å kartlegge fjellkvaliteten. Fagarbeidere: Alexander Stenholt, Roar Lundsbakken og Lasse Samskott. SYDHAVNA Sted: Oslo Oppdragsgiver: Fundamentering AS Tid: Kontraktssum: Regningsarbeid Prosjektleder: Ottar Samskott Under arbeider med boring for pilarer ifm utbedring av Mosseveien ble jern i grunnen påtruffet. Jernet var ukjent for oppdragsgiver og skulle i realiteten ikke ha vært der. ES ble kontaktet og fikk i oppdrag å passere jernet ved hjelp av kjerneboring. Det vil bli boret etter behov, i begynnelsen av mars var 7 hull boret, det blir trolig flere. Fagarbeider: Alexander Stenholt. NASJONALMUSEET Sted: Oslo Oppdragsgiver: HAB Construction AS Tid: okt okt Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Dette er tomta til gamle Vestbanen stasjon, ikke langt fra Aker Brygge i Oslo. Her skal det nye Nasjonalmuseet bygges. Bygningen skal bli et såkalt 0-energibygg. Oppvarming skal skje via varmevekslere, det skal hentes inn sjøvann som skal varmes opp. Oppdraget omfatter utarbeidelse av selve boreprosedyren og selve boringen fra byggegropa og ut i sjøen ved brygga til Nesoddbåtene. Totalt 4 hull à m, φ 600 mm, gjennom fjell, løsmasser og natursteinmur. Ettersom selve byggegropa ligger lavere enn vannstanden i Oslofjorden er det nødvendig å gjøre noen tiltak for å unngå inntrenging av sjøvann i gropa. Problemet ble løst av ES sitt verksted som har utarbeidet et spesielt ventilsystem som det kan bores igjennom. En Puntel horisontalrigg, en sjaktborerigg av merke Indau pluss en rigg for boring med fôringsrør φ 610 mm vil bli benyttet. Fagarbeidere er ikke tatt ut før ESposten gikk i trykken. Mye vær under borearbeidene, men også litt stemningsfullt. Styrt boring i Sørumsand På grunn av sterk kulde ble det et opphold i arbeidene fra onsdag til mandag. Da operatørene kom på jobb mandag morgen hadde boreriggen vært utsatt for hærverk. Signalkabler og styringswire var klippet over. Riggen kunne ikke flyttes og det måtte sendes en reparatør og deler fra Danmark for å få den i gang igjen. Anleggsplassen var inn gjerdet, men ikke avlåst. Forholdet ble politianmeldt og en aktiv guttegjeng i distriktet kom i søkelyset. Arbeidene ble forsinket noen dager. Skadene ble anslått til å koste noen tusen kroner og forsikringsselskapet ble involvert. Det er første gang vi opplever hærverk på denne riggen etter at den ble overtatt av ES i begynnelsen av Boreavdelingen har boret for ny vannforsyning til Hammerfest. Det skulle bores gjennom et fjell og opp til ett vann. Boreplassen lå 10 m under vann flaten på den ene siden av fjellet. Ett ventilsystem ble derfor benyttet for å unngå drukning av maskin og mannskap. Prosjektet kom sent i gang, 22. september, da byggherren valgte å utlyse prosjektet to ganger, da første anbudsrunde antagelig ble for dyr. En værmelding boreoperatørene fort ble vant med: Vinden øker på til storm utover ettermiddagen. Dette er en av de verste plassene hva vind angår, i tillegg har stormene nesten stått i kø Nord-Norge denne vinteren. Boretraseen var beskrevet som bergboring hele veien ut til magasinet, men grunnforholdene var annerledes, det viste seg at traseen kom inn i et parti med hard morene og store stein, da måtte byggherren utføre en del gravearbeider og boringen ble forsinket med 35 arbeidsdager. Vei opp til snaufjellet passerer like ved boreplassen, en veistrekning som lett føyker igjen når vinden herjer. Den har vært stengt flere morgener, og da har det bare vært å vente til brøytebilen har åpnet. Det samme har det vært om kvelden. Så har de kommet frem så har de jobbet, har de ikke så har det bare vært å vente. Det ble boret et pilothull oppover mot et lite vann. Diameter 280 mm, lengde 390 m. Pilotkronen ble trukket tilbake, borkrone med diameter 440 mm påmontert, og ny boring oppover. Lengde nå redusert til ca. 357 m pga. løsmassesonen. Deretter ble det montert en 660 mm borkrone og hullet ble rømmet ned mot maskinen. Dette har vært en tøff arbeidsplass og man skal ha en skikkelig stå-på-vilje for å ta slike utfordringer. Det er bra gjort å bli ferdig med oppdraget under slike forhold som de har opplevd i år. Boreoperatører har vært: Marcus Holm, Johakim Blomqvist, Knut Ivar Flage og Linus Bolin. Hærverk på rigg, signalkabler og styringswire klippet over. 20 posten posten 21

12 Comacchio MC 3000 på vei inn på tunet på Rud. Håndteringen utføres med klo og roto-tilt. Boring av φ711 rørpeler på flåte ved Gulli bru. Boring med RC-utrustning Holte URG borekrone for φ711 pelerør. Hull φ159 mm sentrisk i borekronen der oppborede masser, luft og spylevann returneres opp gjennom borestrengen (reversibelt boresystem). Av Hallvard Sindre med bistand fra Andreas Lien, Dag Haug og John Petter Holtmon I slutten av februar rullet vår største senkborrigg, Comacchio MC3000, inn på Rud for service og stell etter å ha vært engasjert i over ett år med meget krevende boring av φ800 mm stålrørspeler på prosjektet UFP-01 i Vestfold. UFP-01 prosjektet har vært et stort ES prosjekt, både for S-avdelingen og F-avdelingen. Prosjektet og den spesielle boringen har vært omtalt i ESposten tidligere. Nå kan både maskin og mannskap puste velfortjent ut etter en svært krevende og imponerende innsats. Boringen er utført med RC-utrustning, og dette er det tredje prosjektet ES har utført med denne metoden. Metoden er tidligere også benyttet på Gulli bru for boring av φ711 mm rørpeler og på Fiskå Mølle der det ble boret φ508 mm rørspunt. Det er mange i ES som er godt kjent med utstyret og med boremetoden, men for andre som ikke er like godt orientert på dette feltet kan det kanskje være av interesse og få litt nærmere informasjon. Boresystemet Boring av stålrørspeler og rørspunt som omtalt over er utført med RC (Reversed Circulation / reversert sirkulasjon) senkborutstyr fra Holte Manufacturing i USA (http://www. drilling.com). Noe av fordelen med denne boremetoden er at den kan redusere risikoen for ukontrollert utblåsning av trykkluft i grunnen, og dermed reduserer faren for at boringen medfører skader på omgivelsene. Dette er et tema som har fått stort oppmerksomhet de seneste årene, og i flere prosjekter er det spesielt beskrevet at det skal benyttes en slik metode. Senest i beskrivelsen for pelearbeidene for det nye Munch museet som var ute på anbud nå i februar. Skissen viser luftgjennomstrømningen via dobbeltvegget borerør gjennom senkborhammeren og ut gjennom borkronen. Borekronen har en utforming som leder luftstrømmen inn mot senterhullet under borekronen. Deretter returnerer luftstrømmen og blåser / transporterer borkaks opp og ut sentrisk gjennom hele boresystemet. Senterhullet i borekronen har en diameter på φ159 mm, som går over i en φ203 mm utkasterslange på toppen av rotasjonsaggregatet. RC-borekrona er en sentrisk vingekrone. Ved venstre rotasjon er vingene inne, og borer da en hulldiameter tilsvarende innerdiameteren av foringsrøret. For boring gjennom løsmasser brukes denne stillingen. Foringsrøret rammes ned av en Casing Driver, et luftlodd, som er montert under rotasjonsaggregatet i to hydraulikksylindere. Casingdriveren hviler på toppen av foringsrøret og rammer dette automatisk ned under boring. Ved hjelp av hydraulikksylindrene bestemmer boreoperatøren posisjonen/høyden av foringsrøret i forhold til borekrona. Løsmasseboring; venstrerotasjon, vinger inne, rørkant i samme høyde som front av borekrone. Dette for å redusere risikoen for luft ut i siden av borehullet. Fjellboring/steinblokker/hard morene; høyrerotasjon, vinger ute, rørkant løftet over vinger, det bores da en diameter tilsvarende ytterdiameter på foringsrøret. RC-boring, prinsipp: Trykkluftdrevet borhammer i bunn av borestrengen Dobbeltvegget borerør der luft og vann spyles ned i ytre kanaler Luftstrømmen returner opp gjennom senterhullet sammen med borekaks og vann Holte borhammer med URG borekrone. Dobbeltvegget borerør for RC-boring. Luft og vann spyles ned i ytre del (de små hullene), retur av borekaks, luft og vann opp gjennom senterhullet. Rørene skjøtes med 6-kant skjøt. Øvre del av boretårnet med rotasjonsaggregat og casing driver. Returslange for borkaks til høyre. Returslange og kontrollert utspyling av borkaks i deponi. 22 posten posten 23

13 Vinter Det er stille i bedriftsidrettslaget for tiden, ingen felles trening, men noen få er flinke og trener for seg selv og melder seg på skirenn. Magnus Langlien stilte, som den eneste fra ES, til start ved Montebellorennet. Det var et 40 km langt turrenn med seeding til Birkebeinerrennet. Kay Grøtta, Oddmund Rustad og Dag Haug er påmeldt til det 54 km lange Birkebeinerrennet 21. mars, Magnus Langlien er ikke påmeldt, men tenker på saken. Men som vanlig ved forespørsel virker det som om det er tvilsomt at de stiller til start. Typisk, ingen må få vite at de egentlig ligger i hard trening, og når de går over målstreken med en kjempegod tid, så later de som om det er en skikkelig overraskelse. God form kommer ikke av seg selv, det vet alle. En liten billedkavalkade fra den gang både liten og stor var aktiv i ES Kari Bye og Magnus Langlien klar for fellestrening fra Rud. ES stilte lag i stafett i 2004 og Torgeir Øksne var med. Dag Haug rynker på nesa etter atter et Birkebeinerritt i regnvær. Magnus Langlien i fint driv under Montebellorennet Vår Den etter hvert tradisjonelle felles sykkeltreningen fra Rud starter etter påske, mest sannsynlig på tirsdager. Alle er velkomne til å være med. Fornebuløpet 20. mai blir årets første konkurranse hvor ES stiller lag. Her er det flere distanser å velge blant, man kan gå eller løpe, regner med at det skulle passe for en god del av de ansatte. Følg med, påmeldingsfrist kommer på SMS. 24 posten En god latter kan forlenge treningsøkta, her Jan Erik Hetlebakke. Til de som lurer: Det er Bjørn Kristoffersen. Vår forhenværende direktør, Steinar Myhre, motiverende og deltagende, slet seg opp motbakkene. posten 25

14 Anleggslederen bak selskapets største fundamenteringsoppdrag Lasse Seierstad Han begynte hos Selmer 1. juli 1972 bare 23 år gammel, ble utleid for ett år til ES i 1980, siden har han blitt. Til sommeren har han 43 års ansiennitet og fyller 66 år. Håper han kan holde på noen år til, 2020 er et fint årstall for å gå av, ifølge ham selv. Lasse Seierstad i sitt rette element, en sølete bygge grop. Det var nesten ikke til å unngå at han havnet i anleggsbransjen, det lå liksom i slekta. Faren jobbet i bransjen og tre av farens brødre, hans onkler, jobbet også der. En av dem startet Seierstad Pelemaskiner, som senere ble overtatt av en fetter. Ønsket ikke å jobbe i søla Etter fullført grunnskole jobbet han hos sin onkel som drev med fundamentering. Lasse syntes det var en skikkelig grisete jobb, dette ville han bort fra og søkte seg inn i militæret, ingeniørvåpenet, hvor han fullførte teknisk fagskole. Det var svært vanlig den gangen at de store entreprenørene henvendte seg til ingeniørvåpenet og sikret seg studenter etter fullført skolegang, slik kom Lasse i kontakt med Selmer. Personal sekretæren kom t.o.m. hjem til han privat og bad han om å begynne i Selmer. Han ble ansatt som stikningsingeniør og stasjonert på Åndalsnes hvor har var med på bygging av betongplattformer. Dette skulle være et langvarig prosjekt, han giftet seg og bygde hus. Men bare ett år etter at huset sto ferdig ble han sendt til et anlegg i Kirkenes, kun for noen måneder. Huset i Åndalsnes ble solgt og familien bygget ett nytt hus i Oslo og bosatte seg der. Etter at han slo seg ned i Oslo har med få unntak alle prosjektene han har jobbet på vært i Oslo eller omliggende områder, og han har unngått pendlertilværelse. Veien til ES I 1980 samarbeidet Selmer og ES på et stort prosjekt i Oslo, Norges Bank. Da ble Lasse innkalt på kontoret til Arne Wabakken, direktør i ES, og spurt om han kunne jobbe for ES i ett år. Han ble lovet bedre lønn og en mer stasjonær jobb. Dette var fristende, han aksepterte og fikk kontrakt for ett år. Den har aldri blitt fornyet, men Lasse er fortsatt ansatt i ES 35 år senere. Trives ikke innendørs Lasse er et typisk utemenneske, blir rastløs og urolig hvis han må sitte inne på et kontor. Det beste er å være på et stabilt sted lenge, derfor liker jeg best langvarige prosjekter. Da blir jeg godt kjent med folkene mine og området vi jobber på. Små jobber er ikke noe for meg. Tror nok at ledelsen har forstått det, for siden 1980 har jeg bare vært utenbys i under ett år, en pelejobb i Fredrikstad og noe småtteri i Vestfold. Alt innenfor Ring 2 som det er litt størrelse på er ideelt, har ikke bedt om det, men det passer meg meget bra. Det bør skje noe hele tiden. Husker kun en stille en periode siden jeg begynte i ES. Da ble jeg litt urolig, var for mye inne og trivdes ikke. En kollega og jeg dro rundt for å se på prosjekter i stedet. Jeg jobber stort sett fra kl Prøver å følge opp alle som jobber for meg, det blir mye gåing i løpet av dagen, skrittelleren har vist opp til skritt på en dag. Må sjekke alt selv f.eks. elektroder og diesel, kunne ønske folk sa ifra litt før det blir tomt for saker og ting, så slapp jeg å være barnepike. Store, langvarige anlegg best Hans karrieren er preget av langvarige fundamenteringsprosjekt i Osloområdet, prosjekter med relativt høy omsetning. Den største jobb han har vært med på var, populært kalt, Barcoderekka i Bjørvika, Oslo. Den besto av en rekke prosjekter i samme området og gikk over flere år i perioden Samlet omsetning var på 120 mill. kr, noe som er et anselig beløp for ES. Er det noen anlegg som har vært spesielt krevende? Jobben på Tjuvholmen er nok den jeg har slitt mest med. Vi hadde noen egne løsninger som var uvante for oss og som var litt teknisk vanskelig å få til. I tillegg holdt vi til helt i sjøkanten. Det gikk litt tregt i starten, men det løste seg til slutt og vi ble ferdige innen fristen. Men det triveligste oppdraget var utbyggingen av Sørenga for AF Gruppen. Vi hadde et meget godt forhold til oppdragsgiver, som gjorde mye sosialt for alle som jobbet der. Det var kaker og kos hver uke, og noen ganger var det grilling. Folk satt stor pris på det, alle ble positive og jobben gikk unna. Har det vært noen enkelthendelser i disse årene som du spesielt har bitt deg merke i? At en ansatt blir skadet på jobb og får varige skader er det verste. Hadde et tilfelle for noen år siden. Vi hadde boret et rør, det kom vann opp av røret, mange liker ikke det. Derfor ble det satt inn en injeksjonspakker i toppen. Da pakningen senere skulle løsnes, fløy den plutselig opp og traff vedkommende i ansiktet, han falt bakover i magerbetongen og skadet seg. Det er veldig leit når slikt skjer, men heldigvis er det ikke ofte til tross for alle de farefulle arbeidene vi utfører. Hva tror du blir ES størst utfordring de nærmeste 5 10 årene? Den største utfordringen for ES og bransjen generelt, slik jeg ser det, blir å skaffe flinke folk som snakker norsk. Det blir mer og mer rekruttering av utenlandske arbeidstakere og det skaper mye språkforvirring. Norsk ungdom bør få opp interessen for bransjen. De fleste vil bare sitte inne og jobbe med data, å jobbe 2004 Nye A-Hus, Lørenskog 9 mill. kr Kiellands Hus, Oslo 20 mill. kr 2005 Grønlandskvartalene 9 mill. kr 2005 E16 Wøyen-Bjørum 10,6 mill. kr 2005 Nye A-Hus teknisk kulvert 1,3 mill. kr 2005 Jens Bjelkesgate 71, Oslo 1,5 mill. kr 2006* Bjørvika, Oslo 21,5 mill. kr 2006 Wexels plass, Oslo 20 mill. kr 2006 Oslo S Bjørvika (tekn. Kulvert vestover) 2,6 mill. kr 2006 Oslo S Bjørvika (tekn. Kulvert østover) 8 mill. kr 2007 Schweigaardsgate 17-19, Oslo 15 mill. kr 2007 DNG Trelastgården, Oslo 7 mill. kr 2008 BNH Hovind Nordre, Oslo 1,2 mill. kr 2008 Bråtetunet, Skjetten 1,2 mill. kr 2008 Romeriket Helsebygg, Lillestrøm 3 mill. kr utendørs er ikke populært. Vi har mange flinke folk, men med vårt differensierte lønnssystem vil alle utføre de aktivitetene som er best betalt. De vil helst være maskinfører, sitte varmt og tørt og høre på radio. Tungt, manuelt arbeid eller ligge på ryggen i en vannfylt grøft for å sveise, mange nordmenn ønsker ikke slike jobber. Holdninger som å gjøre minst mulig for mest mulig penger er utbredt, det holder ikke på sikt. Blir du aldri lei og hvor lenge har du tenkt å holde på? Er på jobben tidlig hver morgen, må jo låse opp og ha litt tid ved PC en, det er en fordel å ha litt tid for seg selv. Kl går jeg inn i brakka til gutta, vi må ha en halv times prat før arbeidet starter, det sosiale er viktig. Mange møter opp tidlig, men jo yngre folk er, desto seinere kommer de på jobb. Kan tenke meg å holde på 4-5 år til, 2020 er et fint årstall å gå av. Så lenge det er gøy å jobbe og helsa holder vil jeg jobbe. Onkelen min kjører gravemaskin ennå, han er 87 år, så det ligger i slekta å være aktiv i arbeidslivet også i moden alder. Hvordan oppfattes han av andre? Lasse er kjent for å skape god fremdrift på prosjektene. Spesielt ressurskrevende prosjekter som involverer mange fagarbeidere og diverse maskiner, Lasse leder med fast hånd. Han er en dyktig planlegger, selv på små ting, tid er penger for han. Dødtid/ventetid, nei, se deg rundt, det er alltid noe å ta seg til i tomta, ifølge Lasse. Og i tomta er han mye, følger opp alt og alle, han er på hele tiden, det er ikke mange detaljer som unngår hans blikk. Gjennom årene har han fått en fast kjerne av fagarbeidere han gjerne drar med seg, kjemien er god, de vet hvordan han driver prosjektene. Han beskrives som supersosial, humoristisk og omsorgsfull. Han er fleksibel, tykkhudet og det skal mye til før han hever stemmen. Men en liten svakhet er registrert: Han har et spesielt godt øye til kvinnelige anleggsfolk på alle nivåer. Prosjektene med kvinnelige ansatte beskrives som spesielt hyggelige, få eller ingen kommunikasjonsproblemer, mange sosiale samlinger med kaker og kaffe. Da er trivselsfaktoren på topp for Lasse. Anleggsleder også privat? Privat er livet hans også preget av byggevirksomhet. Som nygift var det nødvendig å skaffe familien tak over hodet, han bygde 3 hus i løpet av en 10-års periode. Senere ble det hytte på fjellet, han bygde 3 før han kom frem til den ideelle. Et sted ved sjøen har det også blitt. Alt dette har medført byggeprosjekter på fritiden og i ferier, nybygg eller påbygg, og hele familien har deltatt. De fleste ferier, høytider og helger tilbringes på hytta. Hytteliv er rekreasjon for Lasse, kommer bort fra hverdagen, finner roen og slapper av. Lasse er vokst opp med bikkje, og da han giftet seg fikk de en schæfervalp i bryllupsgave. Siden har han hatt hund, først en om gangen, senere to for at den ene ikke skal føle seg ensom. To katter har av tilfeldige årsaker også funnet et hjem hos Lasse. Så, til tross for skepsis til sølete oppgaver i byggegropa da han var ung, viste det seg at det var nettopp der han kom til å trives best. Og går det som han tenker seg i dag rekker han enda noen fundamenteringsoppdrag før alderen sier stopp. Men lei av det blir han vel neppe. Prosjekt Lasse Seierstad har ledet de 10 siste årene 2009 Ullevål Sykehus, Oslo 2,55 mill. kr 2010 Vulkan, Oslo 3,1 mill. kr 2010 Risløkka kompetansesenter, Oslo 11,5 mill. kr 2010 Ormen Langen, Aukra 2,4 mill. kr 2010 Tjuvholmen Icon Compelx 13 mill. kr 2011 Vulkan mathall, Oslo 1,6 mill. kr 2011 Sørenga, Oslo 12 mill. kr 2011 Schweigaardsgate 21-23, Oslo 28,5 mill. kr 2012 Sørenga, Byggetrinn 4, Oslo 17 mill. kr 2012 Dronning Eufemias gate, Oslo 74,2 mill. kr 2013 Lørenbanen U1, Oslo 33,8 mill. kr 2013 Qben, Oslo 1,3 mill. kr 2013 Elvelunden, Oslo 1,2 mill. kr 2014 Akerselvallmenningen, Oslo 3,1 mill. kr 2014 Sundtkvartalet, Oslo 29,8 mill. kr 26 posten posten 27

15 HMS Invitasjon til å lære mer om LEAN ES vil refundere regninga om du kjøper boka Dette er LEAN. Vi har noen eksemplarer liggende på Rud til de som ønsker. Vi har allerede delt ut 25 eks., og flere opplever at dette kan være til hjelp. De som ikke er på Rud så ofte kan kjøpe den på nettet. En adresse er Ta med kvitteringen, så får du pengene refundert. Under ser du hva de skriver om boka. Diskuter gjerne boka med din nærmeste leder eller kollega. Boken Dette er LEAN bruker et klart og kortfattet språk og inngående eksempler til å gi en forståelse av det grunnleggende ved lean. Lean er verdens mest utbredte ledelsesfilosofi og benyttes i alle bransjer. Men konseptet er ikke definert og blir ofte misforstått. Dette er LEAN løsningen på effektivitetsparadokset ble lansert i oktober 2011 og har blitt oversatt fra svensk til engelsk, dansk, finsk, norsk og polsk. Boken er solgt i over eksemplarer. Gjennom et klart og kortfattet språk og inngående eksempler gir boken leseren en bedre forståelse av det grunnleggende ved lean. Den har revolusjonert oppfatningen av lean blant både sjefer og ansatte. Boken innfører konseptet effektivitetsparadokset og hevder at de fleste organisasjoner har en gal forståelse av hva effektivitet egentlig er. Forfatterne mener at organisasjoner som fokuserer for mye på effektiv utnyttelse av ressurser (den tradisjonelle og vanligste formen for effektivitet), skaper merarbeid for seg selv. Jo mer organisasjonene anstrenger seg for å være effektive (det vil si å gjøre noe hele tiden), desto mer ineffektive blir de (siden de bruker tid på ikke-verdiskapende arbeid). Dette er LEAN viser hvordan du kan løse dette paradokset. LEAN er verdens mest utbredte ledelsesfilosofi, ofte omtalt som løsningen på effektivitetsparadokset. Kanskje litt ukjent i SA-avd. foreløpig? Trimmet bygging Prinsipp 3 og 4 (fortsettelse fra forrige nr.) Litt om prinsipp 3 og 4 av de 14 prinsippene Toyota har utviklet for sin produksjon. Trimmet bygging og LEAN er ikke først og fremst skjemaer og faste metoder. Det vil være riktigere å si at det er et tankesett som uttrykkes med prinsipper. Håpet er at disse prinsippene kan være med å påvirke oss i vårt arbeid med å forbedre eller trimme ES til en stadig bedre arbeidsplass. Her er de 14 prinsippene, med prinsipp 3 og 4 mer omtalt: 1. Baser dine lederbeslutninger på en langsiktig filosofi, selv på bekostning av kortsiktige økonomiske mål. 2. Skap en kontinuerlig prosessflyt for å bringe problemene opp til overflaten. 3. Bruk etterspørselssystemer for å unngå overproduksjon. Hva er overproduksjon for oss i ES? Eksempler kan være at vi kjøper inn mer enn vi trenger til prosjektene, at vi forserer tidsplaner, at vi kjøper inn materialer før endelig avklaring er gjort. Videre tror jeg overproduksjon i vår sammenheng er knyttet til at vi ønsker så sterkt å løse kundens oppgave at vi gjerne strekker oss lenger enn det vi har lovet i oppdragets avtale og uten at det kan dokumenteres på en slik måte at vi makter å få betalt for innsatsen. 4. Balanser/jevn ut arbeids belastningen. Vi jobber alltid på prosjekter. Prosjekter kjennetegnes med at det er tidsavgrenset innsats. Måten vi kjenner det på kroppen er at det er intense perioder som kan avløses med lediggang. Ingen av delene er ønskelig. Om vi konsentrerer oss om arbeidsperiodene i et prosjekt, må vi tilstrebe jevn arbeids belastning i den tidsperioden våre arbeidsoppgaver pågår. Dette krever planlegging og tilrettelegging, og at vi er i forkant med å ha rette avklaringer, materialer, utstyr og rett kompetanse på plass, så de som er utførende kan jobbe så jevnt og kontrollert som mulig. Klarer vi dette reduserer vi sløsing. Skal vi forbedre oss på dette må vi involvere hverandre daglig i planlegging og oppfølging. Om vi klarer å få prosjektene til å avløse hverandre på direkten vil det også bidra til å jevne ut belastningene. Tanken er ikke å strekke ut jobben for å få den til å vare, men at vi jobber så jevnt og forutsigbart som mulig. Likedan er overbelastninger av personer negativt både for den det gjelder, men også for ES og kunden. Sjansen for at noe kan gå galt øker ved overbelastning. Jevnt og trutt er et mål. 5. Skap en kultur for å slutte å fikse problemer, men heller gjøre det riktig første gang. 6. Standardiserte oppgaver og prosesser danner grunnlaget for kontinuerlig forbedring og utvikling av ansatte. 7. Bruk synlige indikatorer slik at ingen problemer er skjult. 8. Bruk kun pålitelig og utprøvd teknologi som tjener dine mennesker og prosesser. 9. Dyrk frem ledere som grundig forstår arbeidet, etterlever filosofien og lærer det til andre. 10. Dyrk frem ualminnelige mennesker og grupper som følger selskapets filosofi. 11. Respekter ditt nettverk av partnere og leverandører ved å utfordre dem og hjelpe dem til å bli bedre. 12. Gå selv å se for å forstå situasjonen skikkelig. 13. Fatt beslutninger langsomt ved konsensus, med omtanke for alle mulig heter, og iverksett beslutninger raskt. 14. Bli en lærende organisasjon med ubarmhjertig refleksjon og kontinuerlig forbedring. 28 posten posten 29

16 HMS RUH-rapporter i 2014 Takk for godt engasjement! Her ser dere oversikten over RUH-rapporter i 2014 RUH tom Egne ES involvert SUM F R S B V/L SA Sum Det kom inn flere RUH-rapporter i 2014 enn noen gang tidligere. Det er bra. Vi hadde også få skader. Vi inviterte også til at folk i administrasjonen kunne benytte systemet til å skrive avviksmeldinger når ting ikke fungerte som det skulle. Det er bare skrevet 4 slike avvik, og jeg er sikker på at det burde ha vært mange fler. Det er ikke noe poeng å skrive mange, men å få fokus på ting som ikke fungerer, så vi kan være med å rette opp. Også i år hadde vi flere av det jeg vil kalle nesten ulykker der utfallet like gjerne kunne endt med død. Heldigvis har vi unngått det. Vi er av den oppfatning at disse sakene burde ha blitt gransket. Forhold utenfor ES har vanskeliggjort dette. I det minste har vi merket oss hva de bakenforliggende årsakene har vært og har rettet feil. Et eksempel er kloa til gravemaskinene som løfter fôringsrør med borestreng i posisjon til boreriggen. Vi løfter stadig større dimensjoner med dertil større tyngde. Kloen er i en rekke tilfeller i grenseland på kapasitet til oppgavene. Når røret glipper ut av kloa, sier det seg selv at dette er farlig. Kloene er sjekket. Noen viste seg å være utslitt. Noe kan henføres til bruken, og dette er tatt opp med brukerne. En klo er erstattet med ny, og øvrige er overhalt. Å bruke større klo, fordrer større gravemaskin, så det er en større beslutning. Et annet forhold er betjeningen av kloa fra førerhytta med joystickene. Vi vil at alle maskinene i ES skal være likt satt opp med like funksjoner. Maskinene går på rundgang og betjenes av flere, så da er dette viktig. Det er også spesielt viktig når det oppstår noe uforutsett, og en må reagere raskt. Når det gjelder øvrige saker som er karakterisert som gule, så er disse redegjort for i referatene fra AMU. Over i de voksnes rekke Skadestatistikk for ES 2014 og foregående år 2014 Q1 Q2 Q3 Q4 Totalt Antall H1 skader Antall H2 skader Antall dager fravær pga skader Antall timer arbeidet i perioden H1-verdi 16,63 15,83 13,51 11,74 H2-verdi 17,20 31,66 13,51 15,66 A-verdi 5,00 8,33 1,50 4,71 Antall H1 skader UE 0 Antall H2 skader UE 0 H1-Q1 Stålspon på øye, er nå helt leget. H2-Q2 Fall med tannskade, fortennene er reparert. H2-Q kg bornøkkel falt 2 meter innenfor vernetupp. Oppfordring om lege, tilbudt tilrettelagt arbeid. H1-Q3 2m lengde rørspunt falt over ryggen. Ingen brudd, men forslått. Trenger hvile. Ingen varige men. H2-Q3 Slo pekefinger med slaghammer, sydde 5 sting. Tilrettelagt arbeid. H1-Q4 Jernfilspon på øye, Ingen varige men. 3 d fravær. H2-Q4 Forstuet finger i forbindelse med arbeidsbåt på Kårstø. Ingen fravær. Tre skader med fravær, og ingen skader med varige men, er en fin oppsummering for Skader og fravær i perioden for hele ES År Gj sn 3 år Antall H1 Skader Antall H2 skader Antall dager fravær pga. skader Antall timer arbeidet i perioden H1-verdi H-2 verdi A-verdi Antall H1 skader UE Antall H2 skader UE Sykeravær akkumulert i % 3,4 4,7 4,2 4,1 Tidlig på året 2014 hadde vi så høyt sykefravær at vi måtte redegjøre for dette overfor Skanska sentralt. Fraværet var lett å forklare, og kunne ikke tilskrives arbeidssituasjonen til de sykemeldte, heldigvis. Resten av året har sykefraværet utviklet seg meget positivt, så vi endte opp på 4,1 %. Ketil Hagen KS/HMS rådgiver Jentenes avskjedsmiddag, fra venstre Line Kjersti Stensrud, Kari Bye, Grete Storhamar og Ann Karin Thoresen. Vår kjære Ann Karin går nå over i de voksnes rekker og takker for seg i ES. Ann Karin, du har vært en fantastisk kollega og vi har satt utrolig stor pris på deg. Du har alltid vært inkluderende, blid og omgjengelig og har alltid hatt en kjapp replikk på lur. Om dager på jobben ikke har vært av det beste slaget, har vi alltid snudd det til noe gøy med litt latter og fjas. Å komme inn på kontoret ditt å ta en 5 minutter i stolen for å lette sitt hjerte eller bare prate litt tull har betydd mye. Du har vært en ivrig deltaker i ESbedriftsidrettslag, vært med på felles trening, utallige runder på sykkel rundt Kleivstua, og deltatt i konkurranser. Du ble en av pådriverne i idrettslaget for å få større deltagelse, vi ble en tett og fin gjeng, mye ablegøyer og sprell. Rundt bordet i kantina har vi hatt mange artige lunsjer hvor mangt et tema har blitt diskutert. Vi, ES-ladies, har hatt et godt Tanker fra klubbformannen vennskap gjennom mange år, noen har kommet og noen har gått, men vi møttes fortsatt til hyggelige sammenkomster. Du ryddet opp i FF da foreningen gikk konkurs og tok forskjellige verv i styret over flere år. Du ble pådriver for mange hyggelige sammenkomster for funksjonærene og bidro til å lære opp yngre generasjoner i å skape et godt sosialt miljø i ES. Vi jentene hadde en hyggelig kveld sammen som et ledd i avslutningen. Vi startet med et lite vorspiel på Rud en fredag etter jobb, koste oss med noen flasker hvitvin. Deretter dro vi til Bekkestua hvor vi inntok en bedre middag pluss litt mere vin. Som vanlig god stemning, mye latter og skravling slik bare jenter kan. En fin kveld! Ikke glem, selv om du nå blir pensjonist er det fullt mulig å ta en lunsj i kantina vår. Håper også du fremdeles stiller opp når ESladies finner på et sprell. Vi kommer til å savne deg som kollega. Kari Bye Birger Holtet kan fortelle at flytteplanene er et mye disku tert tema på verksted og lager, alle er meget spente på avgjørelsen som er ventet en gang før sommerferien. Blir det flytting til Berger får mange ekstra lang vei til jobben, selv regner han med 2 timer mer pr. dag. Dette vil nok medføre at mange finner seg noe annet å gjøre, og det er synd, kompetansen som er opparbeidet gjennom mange år vil forsvinne, og det gode arbeidsmiljøet går i oppløsning. Han har ikke møtt noen foreløpig som er positive til planene. Hvorfor må vi flytte østover, det finnes mange gode og billigere alternativer vestover? Han er for så vidt fornøyd med at det er satt ned en gruppe i ES hvor alle avdelinger er representert, en gruppe som skal sørge for at arealfordelingen blir mest mulig i tråd med behovene. Men han kunne ønske at de tillitsvalgte i selskapet, på et tidlig tidspunkt, hadde fått være med i drøftelsene forut for tomtevalget. På klubbfronten skjer det lite ellet intet. Interessen er meget laber blant de ansatte for tiden. Kanskje energien øker når vårsola begynner å varme litt mer. En kan alltids håpe. 30 posten posten 31

17 ESpostens eminente redaktør går av med pensjon Ann Karin Thoresen går i løpet av våren 2015 av med pensjon etter nesten 29 års ansettelse i selskapet. Siste arbeidsdag i ES blir 27. mars. Da blir det først en velfortjent avkobling med påskeferie, deretter venter ny tilværelse som pensjonist. Denne utgaven av ESposten blir dermed den siste utgaven med Ann Karin som redaktør og ledende journalist. Se for øvrig egen artikkel der Ann Karin oppsummerer sine tanker om den utviklingen denne viktige informasjonskanalen har vært igjennom i den tiden hun har jobbet i selskapet. Mulig hun der er litt beskjeden på egne vegne når det gjelder innhold og den flotte utformingen bladet har nå, men det er hennes fortjeneste at ESposten i løpet av de siste 10 årene er blitt det flotte bladet vi er så stolte av. I sin stilling har Ann Karin bl.a. hatt funksjonen som selskapets IT-koordinator med oppfølging og koordinering av selskapets kontormaskiner og datamaskiner. Hun har også hatt ansvaret for utforming og vedlikehold av selskapet sine hjemmesider. Undertegnede har stilt Ann Karin noen spørsmål om hvordan hun opplever den utviklingen selskapet har vært i gjennom i den tiden hun har jobbet i ES. På dette området har det i den tiden du har jobbet i ES vært en rivende utvikling, både i samfunnet generelt og i ES sin hverdag. Du har også vært en meget sentral person når det gjelder innføringen av datasystemet SuperOffice, som ES bl.a. benytter til kunde- og prosjektadministrasjon. Dette ble innført for over 15 år siden, og var vel da vurdert som en offensiv og fremtidsrettet satsning fra ES sin side. Det har nok vært stor spredning i feltet blant brukerne i løpet av disse årene, og en krevende prosess for deg å jobbe med support og støtte for brukere med ulik dataerfaring. Nå er du i ES-sammenheng det vi må kunne kalle en ekspert, men hadde du selv noen særlig erfaring med PC er og datamaskiner da du begynte her i 1986? Nei, jeg hadde ingen erfaring med data, startet med blanke ark i Jeg hadde vært borte fra arbeidslivet i mange år pga. småbarn. Da jeg sluttet å jobbe var toppen av lykke en IBM skrivemaskin med kulehode, den var en revolusjon innen skrivemaskiner. I ES fikk jeg dataopplæring av min forgjenger og deretter ble det kurs på kurs. Vi hadde ikke PC, programvare var installert på en hovedmaskin, IBM 400. Hver bruker hadde en terminal med skjerm og tastatur. I begynnelsen var det kun ansatte i sentraladministrasjonen som fikk dette utstyret. ES var tidlig ute med data, aller først innen regnskap og økonomi. Vi hadde en kvinnelig økonomisjef som var svært interessert og hun fikk gjennom betydelige investeringer på dette området. En del foregikk likevel på skrivemaskin. Bl.a. hadde vi forhåndstrykte, nummererte fakturasett med 3 kopier. Skrev vi feil måtte settet splittes og feilen males over med korreturlakk på 4 sider. Ikke særlig greit, det ble derfor en enorm forbedring da vi kunne benytte regneark. Kan du gi noen eksempler på hvordan IT-revolusjonen har endret måten å jobbe på i ES? Etter hvert som alle funksjonærer har fått sin egen PC skriver alle sine egne dokumenter med unntak av fakturaer. Den tradisjonelle sekretærfunksjonen er mer eller mindre borte. Mye god programvare er tatt i bruk, dette har forenklet arbeidet og frigjort tid. På den annen side har kravene til dokumentasjon økt, og her er data et suverent hjelpemiddel, vi hadde ikke klart oss uten. Kommunikasjonen mellom kontoret og anleggene har også blitt betydelig forbedret ved hjelp av data. Nå foregår veldig mye av den skriftlige kommunikasjonen via e-post, men vi skriver fortsatt mange formelle brev og tilbud på gamlemåten. Da får saksbehandleren gul kopi mens rød kopi går i brevarkivet. Kan du, for de som ikke kjenner historikken, fortelle hvordan gul og rød betegnelsene oppstod? Gul og rød kopi var innført da jeg begynte, kjenner ikke til opprinnelsen. Gul var til saksbehandler, rød var til sentralarkivet. Det ble mange papirer å holde orden på for noen av saksbehandlerne, og det viste seg gang på gang at muligheten til en ekstra gul kopi fra sentraladministrasjonen var god å ha, papirer hadde en tendens til å forsvinne for enkelte. I din rolle som omreisende journalist i ESposten har det blitt mange anleggsbesøk. Er det noen av ES-prosjektene du har besøkt som har gjort spesielt inntrykk på deg som du har lyst til å fremheve? Det må bli boring ifm. Sørengautstikkeren i Oslofjorden i Midt på mørkeste vinteren skulle det bores. Vinteren var ekstrem kald det året, ned mot 20 hver natt, det måtte kjøres isbryter i fjorden for å holde den åpen. Boringen foregikk fra flåte, det var frostrøyk og en sur sno samme hvor en snudde seg. Vi ble fraktet ut til flåten i en liten, nediset lettbåt. Jeg har aldri frosset så mye hverken før eller senere, klarte bare i liten grad å bruke kameraet, måtte få hjelp av gutta. Dag Dalen, en hardbarka boreoperatør, virket ganske uberørt av forholdene. I stedet for et deilig ullskjerf surret han noen meter med tørkerull rundt halsen, det gjorde samme nytta, ifølge Dag. Ann Karin er en sprek og sporty dame som helt sikkert vil bruke mye av pensjonisttilværelsen ute på tur i skog og mark. Du har allerede gjennomført flere Birkebeinerritt, har du noen planer om å delta på flere sykkelritt fremover? Jeg har planer om å trene og holde meg i form, men ikke på nivå til å gjennomføre et Birkebeinerritt. Som pensjonist kan jeg sykle i marka når alle de gærne syklistene er på jobben, det blir fint. Ellers er jeg en ivrig turgåer i nærområdet der jeg bor og i marka. Som mangeårig hundeier kunne jeg tenke meg å låne en turkamerat på dagtid. Kanskje det finnes en som gjerne blir med i stedet for å ligge og vente til eier kommer fra jobb? Redaktøren takker av som pensjonist, og nye krefter må ta ansvar for at ESposten skal føres videre. Forhåpentligvis med et resultat Ann Karin som leser blir fornøyd med. Jeg håper også at vi kan få overtalt henne til å ta noen oppdrag som besøkende journalist en gang i blant. Uansett, takk til Ann Karin for ryddig, ordentlig og solid innsats for ES gjennom nesten tre tiår. Lykke til videre i pensjonisttilværelsen. Hallvard Sindre Litt om ESpostens historie Det eldste bevarte eksemplaret av ESposten er fra påsken I dette nummeret skriver en av avdelingslederne: Ann Karin har en drøm. Hun drømmer om den dagen hun kan si: Nei, dessverre nå er det ikke plass til flere artikler i dette nummeret av ESposten. Hun blir neppe sanndrømt. Han fikk rett, 26 år senere har min drøm ikke gått i oppfyllelse. Mange synes at vår interne avis er en god og nyttig sak, men når det blir spørsmål om å bidra, da blir det litt tungt og trådt for noen. I begynnelsen var det faste poster som Topp nytt Avdelings nytt Jentene har ordet Nytt fra hybelhuset (Jomfrubråtan) Personal nytt Nytt fra utefronten Diverse Formatet var vanlig A4, skrevet på PC, kopiert og stiftet på kopieringsmaskinen vår. Forsiden hadde farget 3 32 posten posten 33

18 PERSONALIA papir alt etter årstid eller høytid. Alle ansatte fikk den sendt til sin hjemmeadresse, det var ansett som viktig at familien også skulle ha en mulighet til å lese ESposten. Dette praktiseres fortsatt. Så fikk vi ny, avansert kopimaskin, den kunne lage hefter og stifte automatisk. Hvilken lykke! Påsken 1991 kom den første utgaven. Den var skrevet i spalter og hadde innslag av bilder, dog i svært dårlig kvalitet. Senere fikk vi kopimaskin med langt bedre kvalitet, den kunne kopiere med farger og hadde egne innstillinger for foto. Det ble en klar kvalitetsforbedring av ESposten. Til påsken i 2004 endret ESposten igjen stil. Digitalt kamera var tilgjengelig, vi fikk opprettet et samarbeid med designer Eivind Abusdal, og det ble slutt på kopiering internt, heretter skulle ESposten trykkes på et trykkeri. I tillegg ble alle eksemplarer lagt ut på vår hjemmeside. Det ble et skikkelig løft. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger, og syntes vi med rette kunne føle oss stolte over ESpostens nye og tidsmessige utseende. Så er det gått noen år igjen, det er påske 2015 og min siste utgave ESposten. Jeg slutter i ES og min stilling skal ikke erstattes, men oppgavene ifm. ESposten blir overført til en annen. Jeg synes det har vært artig å lage vår interne avis, særlig etter den siste oppgraderingen. Å produsere noe håndfast, et konkret og varig bevis på en arbeidsinnsats, er tilfredsstillende. Jeg håper også at det har vært lesere rundt omkring som har hatt glede av ESposten i postkassen 3-4 ganger i året. Takk for meg! P.S. Jeg vil spesielt takke ansatte i boreavdelingen for deres velvilje til å ta meg med på anleggsbesøk rundt om i Norge slik at jeg kunne lage reportasjer til ESposten. Ansatte i avdelingen har også vært spesielt positive til å besvare mine mange spørsmål om prosjektene for spalten: Nye oppdrag. De pålagte, faste innleggene fra avdelings ledere gjennom årene har ofte vært velskrevne og i en klasse for seg. Takk for at dere har tatt ESposten på alvor. D.S. Velkommen til oss! Kristian Skarmyr Mjaaland (20) ble ansatt i fundamenteringsavdelingen i slutten av september i fjor. Kristian er utdannet landbruksmekaniker og har tatt fagbrev. Jobben i ES er hans første, faste jobb. Håper han får bruk for sine kunnskaper, bl.a. i forbindelse med reparasjoner av borerigg. Kristian er født og oppvokst i Åmli hvor han har flere bekjente som jobber i ES. Han trives med pendlertilværelse. Av fritidsinteresser nevnes kjøretøy alle typer som han kan skru på. Det første anlegget han jobbet på var Sundtkvartalet i Oslo, deretter E18 ved Larvik. Han har hovedsakelig drevet med boring. Trives godt i ES, alt går greit, ifølge ham selv. Oddmund Rustad (55) begynte i fundamenteringsavdelingen i august Han har fagbrev i transportfag. Oddmund har erfaring fra byggebransjen hvor han bl.a. snekret, murte og kjørte lastebil. I noen år arbeidet han som bussjåfør og deretter som bryggerisjåfør. Da bryggeriet gikk over til engangsemballasje endret arbeidsforholdene seg dramatisk. Utkjøring av varer opphørte fordi butikkjedene gikk over til å hente varer selv, i tillegg ble det stopp på returemballasje. Alle sjåførene og lageransatte på bryggeriet ble sagt opp. Heldigvis hadde Oddmund to bekjente i ES, hørte hva de drev med og syntes det virket interessant. Tok selv kontakt, var heldig og fikk seg ny jobb. Hevder han trives bra, har fått mange nye hyggelige kollegaer og lærer noe nytt hele tiden. Oddmund er bosatt i Enebakk, hvor han er født og oppvokst. Fritiden tilbringer han sammen med datter på 8 år, kone og en fuglehund. Har prøvd seg på jakt, men sier selv at han er ingen trussel mot viltbestanden. Holder seg i form året rundt, om sommeren med løping og sykling, om vinteren skiturer. Trener på studio en sjelden gang for avvekslingens skyld. Mikael Wasell (39) ble ansatt i boreavdelingen i slutten av februar. Han er utdannet innen bygningsvedlikehold, senere tok han fagbrev innen skogsmaskiner. Jobbet som vaktmester i kommunen på hjemplassen ett års tid, men det var bare et vikariat og han måtte skaffe seg en annen jobb. Det fikk han på en fabrikk som produserte og monterte løftelemmer til biler. Senere ble det jobb som skogsarbeider for en periode, men ville igjen prøve noe nytt, det ble jobb i Bergteamet hvor han jobbet som sjaktborer i 8 år. Hans siste oppdrag der var 1 ½ år i India, 4 uker jobb, 4 uker hjemme. Så ble det nedbemanning, han gjorde som kollegaer allerede hadde gjort og søkte jobb i ES. Mikael er bosatt i Hammerstrand, Jämtland og forteller at han trives med pendlertilværelsen. Han bor i et gammelt hus med samboer og hund. Fritiden benyttes til vedlikehold av huset, i tillegg er han svært interessert i friluftsliv inkludert alle typer jakt og fiske. Olaf Gjesdahl (62) begynte som vikar i ES i februar 2014, men fikk fast ansettelse i august samme år. Han har tatt over jobben på lønningskontoret. Olaf er utdannet diplomøkonom fra BI. Han har mange års erfaring fra regnskap og økonomi, og har innehatt stillinger bl.a. som økonomisjef og konsernregnskapssjef i større, kjente bedrifter i Oslo-området. Han ble overflødig etter en nedbemanningsprosess på sin forrige arbeidsplass og meldte seg straks for et vikarbyrå. Olaf er født og oppvokst i Bergen. Kom til Oslo som student i Siden bosatte han seg i Oslo, flyttet senere til Bærum og deretter til Asker hvor han er bosatt nå. Sammen med kone og to hunder av typen Dachs er han en ivrig turgåer. Båtliv i sommersesongen er også en fritidsinteresse pluss hans forkjærlighet til biler. Familien disponerer flere biler, men han presiserer at alle har forskjellige bruksområder. Å jobbe i ES er OK, kollegaene er hyggelige, totalpakken bra. Synes miljøet er svært mannsdominert, det kunne med fordel ha vært flere kvinnelige ansatte. Setter pris på at stillingens oppgaver lar seg løse innen normal arbeidstid, ordnet fritid har sin verdi. Fødselsdagshilsen I tiden Knut Løvås Asbjørn Bakken Svein Erik Hansen Jan Oskar Frigård Henrick Gruszewski Jon Søren Barstad Roger Høgli Fredrik A. Jaksland 90 år 85 år 70 år 65 år 65 år 55 år 50 år 35 år Takk for innsatsen! Bjørkman, Tommy Johannessen, Torleiv Petersen, Berit Gudding Thoresen, Ann Karin Overført til Skanska: Domagala, Tomasz Grandalen, Nils Olav Granum, Kim Rune Thaule Gryczkowski, Miroslav Herlofson, Didrik Ivarsson, Pierre Jawor, Artur Henryk Johansson, Richard Kapusta, Pawel Kapusta, Piotr Kamil Klapatauskas, Stanislovas Landevik, Christian Lunde, Geir Nilsen, Ole Kristian Samuolis, Rolandas Solberg, Halvor Solberg, Ivar Sowizdzal, Marek Stoltz, Tomas Sundqvist, Erling Thorsheim, Knut Ulset, Jonas Voje, Jan Arve Vi ønsker dere alle lykke til videre! Jubileum I tiden Karl Erik Lunde Egil Arntsen Birger Holtet Ørjan Ausland Takkekort fra ansatte Kjære dere alle! 40 år 40 år 35 år 5 år Tusen takk for hyggelig oppmerksomhet og flott gave jeg fikk på min siste arbeidsdag i ES. Nå nyter jeg pensjonisttilværelsen og har det bra på alle måter. Klem fra Grete Storhamar Vi takker for kranser og deltagelse ved Pål Anders Mellemsdokkens begravelse. Vennlig hilsen Sølvi Anita og Judit Mellemsdokken m/familier Bjarne Strand Bjarne Strand døde 18. september 2013 nær 77 år gammel. Bjarne ble ansatt i A/S Grunnboring, men ble med over til ES, fundamenteringsavdelingen, da de to selskapene ble slått sammen. Han huskes som en flink arbeidskar, aldri noe tull eller bråk rundt han. Etter 27 år måtte han slutte pga. sviktende helse. Bjarne var bosatt i Lunde i Telemark og pendlet til og fra anleggsplassene på Østlandet. Vi husker han bl.a. fordi han dyrket så flotte epler, om høsten tok han gjerne med seg en kasse og delte ut til sine kollegaer. På vegne av Bjarne takker hans kone, Margit, for ESposten og julehilsener gjennom mange år, oppmerksomhet han satt stor pris på. Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice Oddvar Dypdalen Oddvar Dypdalen er død 89 år gammel. Han ble begravet i Fåvang kirke 23. januar Han var ansatt i fundamenteringsavdelingen og gikk over i pensjonistenes rekker i Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice Svenn Erik Solheim Vår mangeårige kollega Svenn Erik Solheim døde 5. mars etter langvarig sykdom. Svenn Erik var en kunnskapsrik og flink boreoperatør på våre borerigger og gjorde alltid et nøyaktig og godt arbeid. Svenn Erik gikk bort så altfor tidlig og våre tanker går til den gjenværende familie. Vi sitter igjen med gode minner etter en engasjert og flink kollega. Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice Trond Øiseth 34 posten posten 35

19 To muntre fagarbeidere fra F-avd.: Terje Klodvig og Jan Iwanicki Dariusz. posten ønsker alle en riktig god påske! 36 posten

posten Desember 2014 2015 nok et hektisk år

posten Desember 2014 2015 nok et hektisk år posten Desember 2014 2015 nok et hektisk år Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3 Hunton Fiber fase 1 og 2 reportasje fra et anlegg s. 4 6 Nytt fra avdelingene s. 6 9 Kai 2 og 3 på Kårstø reportasje

Detaljer

Nytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika

Nytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika Nytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika Fundamentering på grove borede stålrørspeler - RD-peler Stålpeledagene Ruukki 2010 Arne T. Eigeland og Andreas Berger Multiconsult AS Innhold Prosjektinformasjon

Detaljer

posten Juni 2014 Lyse utsikter høy aktivitet

posten Juni 2014 Lyse utsikter høy aktivitet posten Juni 2014 Lyse utsikter høy aktivitet Avviksmåling av borehull i vannkanten langs Mjøsa. Hullene er boret av Båsum Boring og skal senere benyttes til undervannssprengning. Innhold Leder: Hallvard

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

posten Mars 1/2014 Store prosjekter god ordrereserve

posten Mars 1/2014 Store prosjekter god ordrereserve posten Mars 1/2014 Store prosjekter god ordrereserve Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3 Resultatmessig svak start på året, men oppstart av store prosjekter og god ordrereserve betyr stor aktivitet

Detaljer

posten Desember 3/2013 Vannmeisling imponerer byggherren

posten Desember 3/2013 Vannmeisling imponerer byggherren posten Desember 3/2013 Vannmeisling imponerer byggherren R-avd. utfører forsterkning av Hegset dam, Hegsetfoss Kraftverk, Selbu. Bildet er tatt av: Haakon Barstad etter oppdrag fra bladet Energi. Innhold

Detaljer

posten Juli 2/2013 God ordrereserve for 2. halvår

posten Juli 2/2013 God ordrereserve for 2. halvår posten Juli 2/2013 God ordrereserve for 2. halvår Et avslappet øyeblikk utenfor kjørebua ved Eldrevatn, Hemsedalsfjellet. Fra venstre Torleiv Johannessen, Sigmund Eide og Reinhard Miglavs. Innhold Leder:

Detaljer

posten Mars 1/2013 Styrt boring i fjell og løsmasser

posten Mars 1/2013 Styrt boring i fjell og løsmasser posten Mars 1/2013 Styrt boring i fjell og løsmasser Innhold Utsikter til vekst og økt aktivitet for ES i 2013 Fra borearbeidene ved Skagerak 4, Kristiansand. Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3 Skagerak

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell

Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell Sjaktboring og Styrt Boring i Fjell Agenda: Oversikt over teknologi og metoder Kapasiteter & anvendelser Prosjekterfaringer Teknologi og Metoder

Detaljer

Grunnforsterkning - Jetpeler 1. 2. november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord

Grunnforsterkning - Jetpeler 1. 2. november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord Grunnforsterkning - Jetpeler 1. 2. november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord Siv.ing. geoteknikk Knut Erik Lier kelier@jetgrunn.no Jetgrunn AS w w w. j et g r u n n. n o Innhold 1. Utvikling av metoden

Detaljer

Byggherrens utfordringer i forhold til utenlandsk arbeidskraft på byggeplassen

Byggherrens utfordringer i forhold til utenlandsk arbeidskraft på byggeplassen Byggherrens utfordringer i forhold til utenlandsk arbeidskraft på byggeplassen 13.11.07 1 2 3 4 INFORMASJON TIL ALLE PÅ BYGGEPLASSEN ADGANGSKONTROLL, Rev 1. 02.02.04 Fra 15 oktober 2003 gjelder følgende

Detaljer

Kort presentasjon av meg selv

Kort presentasjon av meg selv Kort presentasjon av meg selv - Sveiser i Alta på VG skole, vanskelige tider derfor fortsatte jeg videre skolegang, vil si noe mere om lærlinger senere - Fagskole i Hammerfest - Ingeniør høgskole i Grimstad,

Detaljer

Sommer 2015. Vassøynytt

Sommer 2015. Vassøynytt Vassøynytt Nyhetsbrev fra Vassøy Beboerforening Styret i Vassøy Beboerforening har fast møtetid første mandag hver måned. Møtene er åpne for alle betalende medlemmer. Saker som ønskes behandlet må være

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen?

Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen? TINN 13. mars 2013 Hvordan møter bedriften kundens krav og forventninger i anbuds- og produksjonsfasen? Arild Østgård, Adm. Dir. Bjørn Bygg AS PEAB Peab ble startet 1959 av brødrene Mats og Erik Paulsson

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse

Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse Hvordan påvirker samhandling risiko for skader? Resultater fra en kvalitativ spørreundersøkelse Statens vegvesen: Grete Tvedt Veidekke: Einar Helgason Sitat av Henry Ford: Å komme sammen er en begynnelse

Detaljer

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 PMS 485 E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 Full drift på hele strekningen Fra vinteren 2011/2012 blir det full drift på hele E6 Alta vest mellom Talvik og Hjemmeluft. PMS versjon PMS Cool Grey 9 PMS

Detaljer

posten Desember 2015 2015 Et rekordår for Entreprenørservice

posten Desember 2015 2015 Et rekordår for Entreprenørservice posten Desember 2015 2015 Et rekordår for Entreprenørservice 2015 Et rekordår for Entreprenørservice I min leder i den forrige utgaven av ES-Posten omtalte jeg at en samlet omsetning på over kr. 500 millioner

Detaljer

posten Desember 3/2012

posten Desember 3/2012 posten Desember 3/2012 Gode utsikter for ES i 2013 Innhold Høy aktivitet og gode utsikter for 2013 RC-boring ved Gulli Bru over Glomma ved Kongsvinger. Leder: Hallvard Sindre, adm. Dir. s. 3 Dronning Eufemias

Detaljer

60 år i bransjen -en stolt historie! www.brunnboring.no

60 år i bransjen -en stolt historie! www.brunnboring.no 60 år i bransjen -en stolt historie! www.brunnboring.no Vestnorsk Brunnboring A.s -60 år! Det er med stolthet vi kan kalle oss landets eldste brønnboringsbedrift. Gjennom alle år har vi utviklet både kompetanse

Detaljer

Akerselvens Baatforening

Akerselvens Baatforening Akerselvens Baatforening Styrets beretning Perioden 1. januar til 31.desember 2011 ----------------------------------------------------------- 1 1. Oversikt over tillitsvalgte i perioden: Styret: Formann

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

(8c) Prosjekteksempel Barcode Basement, Bjørvika, Oslo. Fundamentering på borede stålrørspeler (BSR-peler)

(8c) Prosjekteksempel Barcode Basement, Bjørvika, Oslo. Fundamentering på borede stålrørspeler (BSR-peler) (8c) Prosjekteksempel Barcode Basement, Bjørvika, Oslo Fundamentering på borede stålrørspeler (BSR-peler) Hvorfor, hvordan, hvilke erfaringer (PV2012, kapittel 6.3, artikkel 39 Geoteknikkdagen 2009) Pelekurs:«Pelefundamentering

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Ruukki peledag 20 mars 2014. www.ruukki.no/infra Jan Andreassen EXTERNAL 17/03/2014

Ruukki peledag 20 mars 2014. www.ruukki.no/infra Jan Andreassen EXTERNAL 17/03/2014 Ruukki peledag 20 mars 2014 1 www.ruukki.no/infra Jan Andreassen EXTERNAL 17/03/2014 CE-merking Sertifikat utstedes av et kontrollorgan etter en innledende inspeksjon av produsentens anlegg og system for

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

posten Oktober 2015 Snart i mål med vår hittil største kontrakt

posten Oktober 2015 Snart i mål med vår hittil største kontrakt posten Oktober 2015 Snart i mål med vår hittil største kontrakt Innhold Rekordomsetning og gode resultater Fra Bommestad Sky, Larvik. Foto Tor Håvard Ausland. Side 3 Leder Hallvard Sindre, adm.dir Side

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

posten Desember 3/2011

posten Desember 3/2011 posten Desember 3/2011 Historisk høy ordrereserve og full sysselsetting Desember 3/2011 posten Historisk høy ordrereserve og full sysselsetting Halvor Solberg tørrsprøyter støttemur ved Manglerud T-banestasjon.

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU EVALUERINGSRAPPORT 1. INNLEDNING...3 2. FREMDRIFT...4 3. KVALITET...5 4. ØKONOMI...5 5. BRUKERTILFREDSHET...6 3 1. INNLEDNING Hammeren bru ligger i Sørum kommune

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Solid erfaring både som håndverker og anleggsleder/formann i entreprenørbedrift.

Solid erfaring både som håndverker og anleggsleder/formann i entreprenørbedrift. CURRICULUM VITAE PERSONALIA ETTERNAVN: GULLIKSEN FORNAVN: ALEXANDER FØDSELSDATO: 20.02.74 NASJONALITET: NORSK SPRÅK: NORSK, ENGELSK STILLING: BYGGELEDER - FOKUS RÅDGIVNING AS SIVILSTAND: UGIFT TLF. ARBEID:

Detaljer

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Vedlegg 2 Deluttalelse ad prosjektleders rapport prosjekt og utbygging

Vedlegg 2 Deluttalelse ad prosjektleders rapport prosjekt og utbygging Vedlegg 2 Deluttalelse ad prosjektleders rapport prosjekt og utbygging Høringsuttalelse til RAPPORT AV 26. MARS 2012 NESØYA SKOLE OG IDRETTSHALL SKOLEDRIFT I ANLEGGSPERIODEN 1 Innledning Denne deluttalelsen

Detaljer

posten Mars 1/2012 Injeksjonsspesialistene: Oppdrag Frognerparken

posten Mars 1/2012 Injeksjonsspesialistene: Oppdrag Frognerparken posten Mars 1/2012 Injeksjonsspesialistene: Oppdrag Frognerparken Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm.dir. s. 3 Konfektfabrikken fundamentering s. 4 6 Store, langsiktige oppdrag er positivt, men også utfordrende

Detaljer

posten Desember 3/2010

posten Desember 3/2010 posten Desember 3/2010 Røffe forhold for barske fagarbeidere Liten utgave av forsiden: Ørjan og Tor Håvard Ausland i tomta til Toyota på Hvam. Innhold Leder: Steinar Myhre, adm.dir. s. 3 Geologisk undersøkelsesboring

Detaljer

posten Mars 1/2011 Vinteren slipper taket nå kommer jobbene!

posten Mars 1/2011 Vinteren slipper taket nå kommer jobbene! posten Mars 1/2011 Vinteren slipper taket nå kommer jobbene! Mars 1/2011 posten Vinteren slipper taket nå kommer jobbene! Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm.dir. s. 3 Ny direktør i Entreprenørservice

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema Grunnforhold Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema Grunnforhold Tromsø 10.10.2008 rev 06.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Tittel: Arkitekt:

Detaljer

Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no

Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no + = Stordriftsfordeler Ansvarlig redaktør: Ronny F. Sandvik, Markedsdirektør Anker STI. ronny@anker.oslo.no

Detaljer

TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA.

TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA. TEGDAL VANN- OG AVLØPSLAG SA. Status pr 2. april 2013. Hei; En fantastisk påske er (dessverre) over, med flott vær både ved sjøen og til fjells. For oss som valgte å være i Valle gjennom påsken kan meldes

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

TEKNA. Sviktende grunnforhold Kostnads- og fremdriftsansvar. 4.Juni 2014, Oslo

TEKNA. Sviktende grunnforhold Kostnads- og fremdriftsansvar. 4.Juni 2014, Oslo TEKNA Sviktende grunnforhold Kostnads- og fremdriftsansvar 4.Juni 2014, Oslo HR PROSJEKT AS Praktisk håndtering av situasjonen når grunnforholdene svikter v/dag Sveinung Liven OM OSS HR Prosjekt AS ble

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

2008 ÅRSRAPPORT. -fra idè til ferdig bygg

2008 ÅRSRAPPORT. -fra idè til ferdig bygg 2008 ÅRSRAPPORT -fra idè til ferdig bygg Lårdal 1946 - Seltor har solide røtter og bena godt plantet på jorden fortsatt. Seltor Entreprenør 2008 Seltor Entreprenør AS består av virksomhetene Seltor AS

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar.

Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Det er sommerferie, og Frida og Sofus skal på båttur med bestefar. Bestefar har hørt på værmeldingen at det skal være fint vær hele dagen. Frida og Sofus lurer på hva de skal ha med seg på båtturen. "Dere

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Første kull fra Lunckefjell

Første kull fra Lunckefjell Internavis for Store Norske Nr. 10 2013 Første kull fra Lunckefjell Klokken 23.20 fredag 25. oktober 2013 kom det første lasset med kull ut av Lunckefjell. Det var Reidar Valjord som fikk æren av å gjøre

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

posten Juni 2/2011 Gledelig høy aktivitet i ES!

posten Juni 2/2011 Gledelig høy aktivitet i ES! posten Juni 2/2011 Gledelig høy aktivitet i ES! Juni 2/2011 posten Gledelig høy aktivitet i ES! Egil Arntsen kutter stålrør mens Ørjan Gøransson gjør kontorarbeid inne i riggen. Innhold Leder: Hallvard

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Foredrag P1. Bestill alt i 3D. Foredragsholder: Roar Granheim, Statens vegvesen

Foredrag P1. Bestill alt i 3D. Foredragsholder: Roar Granheim, Statens vegvesen Foredrag P1 Bestill alt i 3D Foredragsholder: Roar Granheim, Statens vegvesen Ansatt i Statens vegvesen siden høsten 1996 Prosjektleder for mindre sekkepostprosjekter Kontrollingeniør Rv 4 Gjelleråsen-Slattum

Detaljer

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering

Detaljer

04/2013 STYRET INFORMERER LITT OM SØPPEL NYE LEKESTATIVER FACEBOOK

04/2013 STYRET INFORMERER LITT OM SØPPEL NYE LEKESTATIVER FACEBOOK 04/2013 STYRET INFORMERER LITT OM SØPPEL NYE LEKESTATIVER FACEBOOK STYRET INFORMERER Styret kan mot slutten av dette året se tilbake på en hektisk og begivenhetsrik høstsesong med viktige prosjekter og

Detaljer

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no Katodisk korrosjonsbeskyttelse Corroteam AS Etablert i 1983 Holder til i Mjøndalen v/drammen Hovedsatsningsområdet er katodisk beskyttelse med påtrykt strøm og offeranoder. Eiere: Strøm-Gundersen: 70%

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger Fasade sørvest rampbo løwen Enebolig Stavanger Ramp Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Adresse : Byggherre : Arkitekt : RIB : Steinperleveien 19, Stavanger Fam.

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe REKRUTTERINGSDOKUMENT Prosjektleder og anleggsleder til AS Ingeniør Gunnar M. Backe Utarbeidet av: Arne J. Halvorsen Virksomheten AS Ingeniør Gunnar M. Backe (GMB) er et av 10 selvstendige entreprenørselskaper

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

rasjon nspi ongi bet

rasjon nspi ongi bet 13 betonginspirasjon entreprenør siden 1978 Betong er var pasjon Entreprenør Geir Stangeland er et solid firma med lokal forankring. Med lang erfaring og høy arbeidsmoral videreutvikler vi til stadighet

Detaljer

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG

Jan Are Isaksen. Bjørn Bygg AS Prosjektleder SAMSPILLKONTRAKTER BJØRN BYGG Jan Are Isaksen Bjørn Bygg AS Prosjektleder A SAMSPILLKONTRAKTER Bjørn Bygg er eid av Peab 13 000 medarbeidere Sverige, Finland og Norge Notert på Stockholm børs Ca 43 mrd SEK i omsetning 2014 VICTORIA

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Revisjon Tekst Ref: Dato: 0 Originaldokument 08.09.14. Fordeling Firma Ref: Adresse Fax Mail Sendt SE J. Angelsen Jarle.angelsen@sandnes.kommun e.

Revisjon Tekst Ref: Dato: 0 Originaldokument 08.09.14. Fordeling Firma Ref: Adresse Fax Mail Sendt SE J. Angelsen Jarle.angelsen@sandnes.kommun e. Prosjektnotat: Prosjekt nr. 777 SANDNES KOMMUNE NYTT RÅDHUS Prosjektnotat nr: PN 05 Vedrørende: PARKERINGSKJELLER Utgave: 0 Dato: 08.09.2014 Utarbeidet av: J. Aarrestad Revisjon Tekst Ref: Dato: 0 Originaldokument

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

www.ruukki.no/infra Jan Andreassen

www.ruukki.no/infra Jan Andreassen www.ruukki.no/infra Jan Andreassen Ruukki peledag 7 februar 2013 www.ruukki.no/infra Jan Andreassen 1 februar 2013 Ruukki`s peledager Temadag i 2005, 2006, 2007 NGM 2008 Sandefjord - RD peler Peledag

Detaljer