posten Mars 1/2011 Vinteren slipper taket nå kommer jobbene!

Transkript

1 posten Mars 1/2011 Vinteren slipper taket nå kommer jobbene!

2 Mars 1/2011 posten Vinteren slipper taket nå kommer jobbene! Innhold Leder: Hallvard Sindre, adm.dir. s. 3 Ny direktør i Entreprenørservice s. 4 5 Arneberg hage - Et boligprosjekt på Fornebu s. 6 8 Lederspalten skifter bidragsyter Siden ESposten kom i ny drakt i mars 2004 har Steinar Myhre vært en trofast bidragsyter med mange gode og inspirerende lederartikler. I min nye rolle som direktør i selskapet er det nå min tur til å ta over stafettpinnen i lederspalten. Nguyen van Tiec i arbeid ved Arneberg Hage. Nytt fra driftsavdelingen s Lageret på Rud s Nye oppdrag s David Brown en allsidig kar s. 18 Ny betongsprøyterigg s. 19 Kongshavn containerhavneprosjekt s Boring av sjakt s Svartisen kraftverk s. 23 HMS s Steinar Myhre går tilbake til Skanska s ESbedriftsidrettslag s Endringer i pensjonsordningen s. 29 Personalia s. 30 Påskekryssord s. 31 Lederskiftet i bedriften er helt udramatisk. Det er ingen alvorlige hendelser eller røde tall som ligger bak, snarere tvert imot. Konsernledelsen i Skanska Norge AS ønsker Steinar Myhres innsats i en annen og svært sentral rolle i konsernet. Lederskiftet er for øvrig nærmere dekket i andre artikler i dette nummeret. Jeg vil takke Steinar Myhre for god innsats i de 8 årene han har vært i ES. En innsats som ikke minst har bidratt til at ES er blitt bedre kjent og har fått en styrket anseelse i konsernet. Jeg ønsker ham lykke til i hans nye rolle som leder av Skanska Norges Region Industri, Bro og Marine. Jeg er sikker på at han, med sin bakgrunn fra et spesialistselskap som ES, vil bidra til at Skanska Norge lykkes med sitt strategiske mål om økt internt samarbeid i konsernet ved best mulig utnyttelse av den samlede kompetansen i de ulike regioner og datterselskaper. Første kvartal er nå unnagjort, og kvartalsrapport med regnskapstall og videre prognoser for året er skrevet. Dessverre har vi ikke nådd de budsjettmålene som ble satt for årets første tre måneder. Virkelig omsetning pr. 31. mars ble ca. kr. 50 mill., mot en budsjettert omsetning på ca. kr. 75. mill. Det er særlig F-avdelingen som har hatt en betydelig lavere aktivitet enn forventet med ca. kr. 20 mill. lavere omsetning enn budsjettert. Jeg er imidlertid optimist for resten av året, selskapet har en inndekket ordrereserve på ca. 60 % av budsjettert omsetning, noe som er meget tilfredsstillende i forhold til de tidshorisonter vi normalt opererer med. Alle avdelinger har høyere ordrereserve enn på samme tid i fjor. I tillegg er det stor aktivitet på anbudssiden for alle avdelinger med mange store og spennende mulige prosjekter. I skrivende stund skinner solen, snøen smelter og en velfortjent påskeferie venter. Jeg ønsker alle en riktig god påske! Mvh Hallvard Sindre Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Ann Karin Thoresen Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS 2 posten posten 3

3 Ny direktør i Entreprenørservice Den 1. april overtar Hallvard Sindre (51) lederstolen i ES. Han har jobbet i selskapet i 12 år allerede, startet som prosjektleder i fundamenteringsavdelingen, avanserte så til avdelingsleder i samme avdeling, og nå er han forfremmet til administrerende direktør. Hallvard Sindre er bærumsgutt og fortsatt bosatt i kommunen. Etter studier på NTNU (daværende NTH) med fordypning i fundamentering og tyngre betongkonstruksjoner pluss diplomoppgave i betongteknologi, begynte Hallvard Sindre sin yrkesmessige karriere i Vegdirektoratets bruavdeling i år senere gikk han over til et konsulentfirma hvor han arbeidet med prosjektering av bruer og betongkonstruksjoner i 3 år. Siden 1. mars 1999 har han vært ansatt i ES. Direktørskiftet kom ganske overraskende på de fleste i selskapet. På kort varsel ble det innkalt til informasjonsmøte på Rud, og de som ikke kunne komme ble informert via SMS-melding. Har det ligget i kortene hele tiden at dette var veien du skulle gå, eller kom forfremmelsen som en stor overraskelse? Det har på ingen måte ligget i kortene at jeg skulle gå inn i denne stillingen, og forespørselen kom uventet på meg. Skiftet ble utløst av endringer på regiondirektørnivå i Skanska Norge AS, og at Steinar Myhre ble forespurt om å gå inn i en ledig stilling der. Riktignok har jeg fått spørsmål og kommentarer tidligere fra enkelte kollegaer om det var planer om en slik endring, men det har jeg ikke lagt så mye vekt på. Det er nok andre som har tenkt mer i de baner enn det jeg har gjort. Du fikk ikke lang tid til å tenke deg om, svarfristen var svært kort. Fortell litt om hvilke tanker du gjorde deg og hvorvidt du trengte å rådføre deg med andre personer før du ga ditt endelige svar. Forespørselen kom en fredag formiddag, og jeg fikk helgen til å tenke meg om før jeg måtte svare. Det følger et stort ansvar med en slik stilling, og det ble selvsagt en del tankevirksomhet på om dette var det riktige for meg og for ES, og ikke minst om det var denne veien jeg ville gå. Jeg diskuterte en del med Steinar Myhre, som var den som kom med forespørselen. I tillegg rådførte jeg meg med min kone i løpet av helgen. God støtte på hjemmefronten var en forutsetning for at jeg skulle takke ja. Etter hvert ble jeg mer komfortabel med å se meg selv i denne rollen, og konkluderte med at dette var en utfordring jeg ville takke ja til. Jeg setter stor pris på den tillitten som er gitt meg. Du har nå flere års erfaring som leder av selskapets største avdeling. Som direktør blir ditt lederansvar langt mer omfattende. Hva tror blir dine største utfordringer? Det blir mye veldig mye nytt å sette seg inn i og mange nye utfordringer. Hva som blir mest utfordrende er jeg usikker på. Vi får heller ha et oppfølgingsintervju etter hvert. Spesialist på fagområder innen fundamentering, nå må du også involvere deg i boring, betongrehabilitering og sprøytebetong. Hvordan ser du på det? Det ser jeg virkelig frem til. En vesentlig grunn til at jeg takket ja til stillingen var nettopp anledningen til å bli bedre kjent med aktivitetene og de ansatte på de andre avdelingene. Jeg skal prioritere det å reise ut på anleggsbesøk. Hva mener du er de viktigste egenskapene til en leder for en organisasjon som ES og i hvilken grad føler du at du kan leve opp til disse? For en virksomhet som ES mener jeg det er av betydning at lederen har en bygg- og anleggsteknisk bakgrunn. Det blir mye teknisk faglig å forholde seg til, og en slik bakgrunn er etter min mening nødvendig for å kunne gi råd og støtte i driftsrelaterte spørsmål og vurderinger. I tillegg er det viktig med kontraktsforståelse og kunnskap om økonomi og regnskap. I en slik lederrolle vil det være mye å forholde seg til, mange utfordrende situasjoner vil oppstå både internt og eksternt, og det er nok en fordel om lederen har en viss porsjon av ro og sindighet. Lederen må også kunne inspirere og være en pådriver til nødvendig dynamikk og utvikling i organisasjonen. Ikke minst må lederen forstå at de ansatte er bedriftens viktigste ressurs og føre en personalpolitikk med fokus på å rekruttere, utvikle og beholde de riktige medarbeiderne. Dette gjelder særlig i en virksomhet som ES der de ansattes kompetanse på ingen måte er en lett tilgjengelig handelsvare. Om jeg kan leve opp til dette og mere til gjenstår å se, men etter 12 år i ES mener jeg at jeg har gode forutsetninger for å lykkes. Nå er det heldigvis ikke lederens egenskaper alene som avgjør om virksomheten lykkes eller ikke. I ES har vi mange dyktige og kreative mennesker som bidrar til å holde hjulene i gang og på riktig kurs. Lederens oppgave er å støtte opp om dette og legge til rette for videre utvikling og fremgang. Hva kommer du til å vektlegge når du inntar din nye stilling i ES og vil det medføre store endringer i driften av selskapet? Mye av det jeg må vektlegge er omtalt over. I forhold til mange av våre konkurrenter er vi en tung organisasjon, det er både en styrke og en utfordring. Vi må ikke glemme at vår virksomhets berettigelse er basert på vårt slagord Kontrahering og gjennomføring. Vi må ha økt fokus på hvilke jobber og hvilke markeder vi skal satse på slik at vi får utnyttet våre ressurser best mulig. ES har i regi av Steinar Myhre gjort et stort arbeid med strategien frem mot 2015, og det blir viktig å jobbe videre med oppfølging av dette. Det blir viktig å ikke gape over for mye på en gang. Planmessig arbeid mot utvalgte tema fordelt over flere perioder er vesentlig for å nå de målene som er satt. Gjennom mange års samarbeid har vi lært Hallvard Sindre å kjenne som en faglig dyktig person, med en positiv og behagelig omgang med kunder så vel som kollegaer. Det knytter seg likevel en del spenning til hvordan han vil løse sine nye oppgaver og sette sitt personlige preg på stillingen og på selskapet. Vi håper han finner seg til rette i sjefsstolen og ønsker han lykke til i sitt videre arbeid for Entreprenørservice. Steinar Myhre overrekker husnøkkelen til sin etterfølger Hallvard Sindre. 4 posten posten 5

4 Arneberg Hage Et boligprosjekt på Fornebu Forespørslene ramler inn i Fundamenterings avdelingen for tiden. Etter en stille periode er det full fart for alle mann. Entreprenørservice AS utfører deler av grunnarbeidene, slår spunt og avstiver den, mens City Builder, en annen region i Skanska, utfører gravingen og koordinerer aktivitetene. Hovedentreprenør er Skanska. Hver torsdag samles alle involverte til fremdriftsmøte. ESposten hang seg på en torsdag. Samarbeidet fungerer bra, forteller prosjektleder John Petter Holtmon, det er en god tone i møtene. Fra ES møter også anleggsleder Trond R. Næsset, han har sitt første, store prosjekt nettopp her. Årets vinter er snørik på Østlandet, det snør tett i dag også. Måkebiler er ikke å se, de burde vært i full sving, veibanen er grøtete, en blanding av snø, salt og skitt. Trafikken snegler seg av gårde, det er så vidt vi kommer tidsnok til møte enda vi hadde god tid i utgangspunktet. Vi kommer når vi kommer, sier John Petter avslappet, hva mer kan vi gjøre? Så sant så sant. John Petter Holtmon liker at arbeidsdagen gir ham muligheter til å komme litt ut av kontoret og rundt på byggeplasser. Etter studier på NTNU og diplomoppgave innen betongteknologi i 1986 ble det betong som ble hans arbeidsfelt de første årene i arbeidslivet, også de første årene i ES. Men senere ønsket han overføring til fundamenteringsavdelingen, der har han blitt siden. Han trives bra i jobben sin. i Oslo i 4 år, reiste hjem hver helg likevel. Nå er han blitt pappa og vil at barna skal få de samme oppvekstforhold som han selv fikk. Derfor blir det Hede også i fremtiden. Det er jobber å få på hjemplassen, men lønna er bare halvparten av det han får når han jobber i anleggsbransjen i Norge. Bjørn Halvor Bakka Solvang og Tom Runar Hanes jobber også her. De utfører dubboring og stagboring, pluss injeksjon av stag. Hans Martin Hansen, injeksjonsspesialisten i ES, har også deltatt i disse aktivitetene, men ikke i dag. Arbeidene går smertefritt fortelles det. Lang, kald og snørik vinter Det har vært en hard vinter i år, mye kulde. Hvordan har det vært å jobbe ute? Vi har hatt litt problemer med frosset vann bl.a. i slanger, vann og vinter passer ikke sammen. Da tiner vi med propan, men det beste er jo at vi blåser slangene tomme om kvelden når vi avslutter arbeidene, sier Tom Runar Hanes. Vi må holde bedre orden om vinteren, faller det mye snø en natt finner vi ikke igjen tingene våre neste morgen. Så er det tempoet, det går uvilkårlig litt ned om vinteren. Byggeplassene er litt mer utilgjengelige med mye snø og is, vi kan ikke springe like lett omkring som om sommeren. I tillegg er vi kledd i tykke klær og termostøvler på beina, vi blir litt mer ubevegelige. Men vi må holde en viss fart skal vi holde varmen. 3 Siste skudd på anleggsledersiden, Trond R. Næsset. ES-aktiviteter etterspurt Byggegropa er stor og mange jobber pågår samtidig. Fagarbeider Emil Jonsson er opplært i mange aktiviteter, på dette prosjektet har han kjørt Cobelco gravemaskin og lagt frem spunt og rør til Nguyen van Tiec som sveiser puter og dubbrør og kapper spunt. Emil har også kjørt ABI-maskinen som vikar for fast maskinkjører. Det er det han aller helst vil jobbe med, kjøre pelemaskin. Men i påvente av slike oppdrag må han utføre andre oppgaver. Emil kommer fra Hede i Herjedalen, han har lang vei hjem hver helg. Men hjem vil han, han påstår han er meget hjemmekjær. Har prøvd å bo Kildesortering av avfall er en viktig del av HMS arbeidet. 6 posten posten 7

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Ut med kulden inn med sola! Bjørn Halvor Bakka Solvang og Tom Runar Hanes poserer for fotograften. Anleggsbransjen er trivelig Men trives i bransjen gjør de, Tom Runar har jobbet i ES i 8 år nå, Bjørn Halvor er også fornøyd selv om farts tiden bare er 8 mnd. De er gamle klassekammerater, nå henger sammen på jobben og deler leilighet i ukedagene. Det er veldig lett å bli kjent med nye folk fra andre firmaer når vi kommer til en byggeplass, forteller Tom Runar. På store anlegg deler vi spise- og skiftebrakke. Vi sitter ved egne bord, men praten går lystig imellom bordene. Boring av stålkjerner, brenning av spunt og gysing av stag er også aktiviteter disse to gutta behersker. Fra tid til annen dukker det opp tilbud om interne kurs, de melder seg gjerne på dersom det er noe innen deres fagkrets. Er også interessert i ESfagekspert, men foreløpig litt usikre på hvordan de skal gå frem. Til tross for ung alder har de begynt å tenke litt på helsa, forebygging av eventuelle fremtidige slitasjeskader bør vurderes. Tom Runar trener tre ganger i uka, styrke og kondisjon, litt på treningssenter og litt på egen hånd. Bjørn Halvor er klar over saken, men er litt avventende foreløpig, han har god tid, mener han. Snart ferdige på dette prosjektet, hvor skal de deretter? Liker å vite litt i forkant hvor og hva de skal. Men planlegging er ikke alltid like lett, korte opphold mellom prosjektene og litt forefallende arbeidsoppgaver innimellom må man regne med. Ingen dager er like Anleggsleder Trond R. Næsset jobber hardt, og hvis han står fast er han ikke redd for å spørre. Dette er ditt første store prosjekt. Hvordan går det med deg? Det går bra, til tider noe masete, men jeg kan hele tiden støtte meg på erfarne folk både inne på kontoret og blant fagarbeiderne ute, forteller Trond entusiastisk. På anleggsplassen er det viktig for meg å sørge for at gutta har det de trenger. En av mine kjepphester er at vi skal ha ryddige og godt planlagte riggområder så vi vet hvor vi har saker og ting. På Arneberg Hage har jeg lykkes med dette. Da jeg tok fagbrev som tømrer fikk jeg også praktisk jobberfaring, jeg synes jeg drar nytte av det nå. Noen utfordringer har det vært, men de har ikke vært uløselige. Trond forteller ivrig videre: Jeg har en jobb til, er anleggsleder også ved Drammensveien 130, innvendige stålkjerner. Det blir mye kjøring frem og tilbake. Men vi har mange flinke, selvgående folk, da går det bra likevel. Liker å jobbe ute selv, det er en utfordring at jeg må rive meg løs og utføre kontorarbeid. Det har blitt noen skippertak under veis. Har fått meg kontorbrakke, pusser opp, litt råte i gulvet, den kommer snart på plass. Regner med at det da blir lettere å få utført kontorarbeidet kontinuerlig. Kontor i bilen er ingen god løsning. Jeg trives kjempebra i Entreprenør service, ikke en dag er lik, helt perfekt for meg. Høy gjennomsnittsalder blant funksjonærene, det synes jeg er fint. Mye god erfaring i huset som jeg kan dra nytte av. Håper også at jeg kan bringe nye innpulser inn i miljøet. Fundamenteringsavdelingen prøvekjører for tiden en ny arbeidstidsordning. Mandag til torsdag skal det jobbes fra kl til 17.00, torsdag til kl og fredag fri. Én matpause i løpet av dagen, kl Tilsvarende ordning gjelder for verksted & lager på Rud. Slik vil de gjerne ha det, en lang, god helg etter tidvis hardt, fysisk arbeid og lang vei hjem. Ukependlere, som mange er, de fortjener dette. Fundamenteringsavdelingen trenger ny leder i løpet av våren, noe som det knytter seg en viss spenning til for de som jobber der. Avdelingen har flere erfarne prosjektledere og anleggsledere, folk som er ganske selvgående, men allikevel, en leder må på plass. Det har vært en lang og tøff vinter i Norge, og det merkes spesielt når man jobber i vår bransje. Mens de fleste synes det er tungt nok å måke snø hjemme noen måneder i året, står våre mannskap ofte ute i snø og kulde hele dagen og utfører tunge arbeidsoperasjoner. Det er noe vi bør huske på og være takknemlige for, spesielt de som ofte sitter på et varmt og trygt kontor. Boreavdelingen har hatt flere prosjekter gående gjennom vinteren, og vi har fått merke til fulle kuldas effekt på både kropp og maskiner i disse kalde månedene. Det gjør ikke saken noe enklere at vi ofte bruker mye vann til boringen vår, og kombinasjonen vann og sterk kulde er ikke optimalt! Det å jobbe under så kalde forhold som vi har hatt i vinter krever mye mer planlegging, tar lenger tid og er generelt mer krevende enn i resten av året. Men, vi har kjempet oss gjennom, og ser nå fram til en lysere og betydelig varmere sesong. Vi har, som nevnt, hatt prosjekter gående gjennom hele vinteren, og håper og tror at arbeidsmengden tar seg videre opp i månedene fremover. Vi tror dette kan bli et ganske travelt år, med boreoppdrag innen alle våre spesial områder; sjakt boring, kjerne boring og grunnundersøkelser. I skrivende stund har vi prosjekter gående på høyfjellet (Haukeli), ved kysten (Karmøy og Kvitsøy) og i byen (Oslo havn og Bærum). Denne geografiske spredningen er ganske typisk for boreavdelingen, og våre mannskap er vant med å farte land og strand rundt i jobben. Mange av våre prosjekter er relativt kortvarige, og det liker nok våre fagarbeidere godt. Det er alltid spennende å komme i gang med et nytt prosjekt på et nytt sted. Vi er stadig på utkikk etter nye borere til vår avdeling, men det er ikke alltid like lett å rekruttere til dette yrket, hvor man ofte jobber langt hjemmefra i lange perioder. Men, vi er heldige som har dyktige ansatte som trives, og som snakker varmt om Entreprenørservice til venner og bekjente både i og utenfor anleggsbransjen. Det er slik vi ofte får tak i nye folk, og vi er nå i ferd med å ansette to nye fagarbeidere, som vi har rekruttert nettopp på denne måten. Vi håper og tror de kommer til å trives like godt som resten av gjengen på Boreavdelingen! Frode Tryti Olsen Avd.leder boreavdelingen En boregrop en vinterdag, en skikkelig kuldegrop. 8 posten posten 9

6 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Meyco-riggen ankom Rud ny og ubrukt. Nytt fra sprøytebetongavdelingen Så er det nytt år og nye muligheter. Når denne ESposten kommer ut er vi vel klare for påskeferie alle mann. Det blir et spennende år med en ny mann i sjefsstolen. Jeg vil på vegne av hele S-avdelingen ønske Steinar Myhre lykke til i ny jobb og samtidig ønske Hallvard Sindre lykke til som ny leder. Utstyr og maskiner Vi har fått en ny Meyco-rigg som er kjøpt inn primært for bruk i mindre tverrsnitt. Dette er den første riggen som ikke er fra AMV, så vi hadde en delegasjon fra ES i Sveits for å få opplæring. Etter tilbakemeldingene å dømme fra de som reiste ned, var det et strukturert og lærerikt opphold. Det er Anders Olsson og Pontus Lindholm som opererer denne riggen som nå befinner seg i Høyanger. Rett etter påske vil vi også få en ny rigg fra AMV. Dette er i prinsippet en lik rigg som den forrige vi bestilte fra AMV, Elgen. Eneste forskjell er at dette er en rigg som er laget for 1000V og ikke 660V. Riggen vil etter all sannsynlighet bli plassert på Holmenentreprisen i første omgang. Ordrereserve Vi har startet opp med Holmenentreprisen i Holmestrand og NRV i Leirsund. PE-skum på Kvivsvegen vil starte opp i mai. Ringveg Vest trinn II var det AF som stakk av med og dermed så gikk vi glipp av den. De neste jobbene som skal avgjøres i nærmeste fremtid er UHN07, som er en entreprise i samme trasé som Holmenentreprisen. I skrivende stund gir vi også pris på Hjartåberga. Ut over sommeren vil det komme mye jobb å regne på, blant annet to store entrepriser til på Vestfoldbanen. HMS Jeg har allerede mottatt en del RUHrapporter så jeg føler vi er på riktig vei nå. Men vi kan ikke slappe av med fokuset på HMS. Det er ikke til å komme forbi at vi hver dag må rette oppmerksomheten mot sikkerhet. Det er en farefull jobb vi utfører dersom vi ikke tar de forholdsregler som er nødvendige og følger de prosedyrer vi er enige om at skal gjelde. I år kommer Skanska Norge AS til å innføre påbud om bruk av vernebriller og egnete hansker på alle anlegg. Dette er noe som jeg regner med er en selvfølge hos oss som jobber med fersk betong. (Hjelm med visir likestilles med vernebriller etter det jeg har fått opplyst). Økonomi Det er enda litt tidlig å si hvordan året vil arte seg økonomisk, foreløpig vil jeg si at vi er litt bak skjema, men det er jo noen tøffe vintermåneder vi har lagt bak oss. Det burde ikke være umulig å øke på litt ut over når været egner seg bedre til sprøyting av betong utendørs. Vi får ønske hverandre lykke til og takk for innsatsen så langt. God påske! Jan Erik Hetlebakke Avd.leder sprøytebetongavdelingen Nytt fra rehabiliteringsavdelingen Første kvartal er snart over. Rehabiliteringsavdelingen har savnet et stort, langvarig prosjekt gjennom vinteren. Dette har medført at vi ble nødt til å sende ut permitteringsvarsler tidlig på året. Heldigvis har vi fått flere mindre prosjekter til utførelse, slik at det ikke ble så mange permitteringsdager totalt på hver og en. I vår bransje har vi vanligvis sesongvariasjoner i markedet. Mange typer rehabilitering må gjøres når det er varmegrader ute. Derfor ser vi nå et økende antall forespørsler komme ut, og Svein Erik Ajer, Knut Thorsheim og jeg har hendene fulle med å regne tilbud. I forrige uke fikk vi et resultat av vår innsats et stort P-hus på Høvik i Bærum. I tillegg har David Browns innsats mot injeksjonsmarkedet båret frukter. Vi har fått en bra jobb i en parkerings anlegg i Oslo. Dette håper vi kan være starten på en rekke jobber av denne typen. Det har vært meget rolig i markedet for betongrehabilitering i vinter, så konkurransen er svært hard om anbudene som nå utlyses. Jeg er likevel optimistisk og mener at vi skal klare årets budsjett. Årets Betongrehabiliteringsdager ble holdt mars i Ingeniørenes hus i Oslo. Det var de 15. i rekken, og oppmøtet var godt. Nesten 100 personer var til stede og representerte de mest sentrale bedriftene i bransjen. Svein Erik Ajer, Knut Thorsheim og jeg var selvfølgelig også der for å treffe kontakter og følge med på hva som skjer. Jeg holdt et innlegg om smarte løsninger og fjerning av betong. Dette er et viktig møtested for å vise fram bedriften, og knytte kontakter til alle deler av bransjen (leverandører, konsulenter, konkurrenter m.fl.). Nå kommer vår travleste tid vi går på med krum hals! Berit Gudding Petersen Avd.leder betongrehabilitering Nytt fra verksted og lager Luftslanger På grunn av problemer med luftmotorer, vann/is og forurensninger fra injeksjonsmasse og lignende er det nå kjøpt inn nye 1 slanger som bare skal benyttes til luft. Disse slangene er grønne og er utstyrt med klokoblinger, sikkerhetskrave og gripeklemme. Det skal benyttes Whipcheck sikkerhetswire på alle skjøter og koblinger fra kompressor og inn på luftmotorer/ pumper på disse slangene. For transport av masse fra inje ksjonspumpe til borehull skal det brukes 1 lavtrykks hydaulikkslange. Dette gjøres fordi klokoblinger kun er sertifisert opp til 10 bars trykk, mens de gule gummislangene tåler 20 bar. Tonnasje på løfteøyer for stålkjernepeler De svivlene som ble brukt de første årene vi hadde sertifiserte løfteøyer har gått ut av produksjon. Svivlene som blir sveiset på de nye løfte øyene har en annen tonnasje, men som en regel skal alle svivler (gammel og ny type) kunne løfte minimum 60 m stålkjerne av samme dimensjon som påsveiset svivler. Hvis dere skal sette lengre kjerner enn dette må dere kontakte undertegnede for sjekk av maks tonnasje på svivel, eventuelt må vi lage nye løfteøyer som kan løfte mer. Stig Rune Magnor verksmester Fagarbeidere fra R-avdeling pigger betong på Nesoddtangen. 10 posten posten 11

7 Lageret på Rud Hovedoppgaven er å sørge for at andre ansatte har det de trenger for at de kontinuerlig skal kunne utføre sin jobb. Til tider et litt hektisk miljø. En av gutta starter arbeidsdagen allerede kl om morgenen. En halv time senere får han selskap av noen av verkstedgutta, de er en ½ time for tidlig ute, men liker å ha en rolig kaffestund med kollegaer før selve arbeidsdagen er i gang. Så snart aktiviteten ute på anleggene starter begynner telefonen på lageret å kime. En materialforvalter og to lagermedarbeidere står parat til å løse alle dagens utfordringer. De har bra med hjelpemidler, og laget spiller godt sammen. Alle kjenner utstyret og vet hvilken plass det skal stå på. På travle dager er god orden viktig for å få tingene raskt unna. To faste, innleide sjåfører med lastebiler utfører transportoppdragene, henter og bringer hvor det skulle være. Roger Bringaker (53) har vært 24 år i ES. Stort sett en stille og rolig kar, noe temperamentsfull til tider, men det går fort over. Han betjener lageret både innendørs og utendørs. Du har langt fartstid i ES, hva er det ved jobben som gjør at du har valgt å bli så lenge? Vi har stor frihet vi som jobber på lageret, det setter jeg pris på. Jeg må jo like meg godt i og med at jeg har vært her i så mange år, det sier seg selv. Oppgavene jeg har passer for meg. Har du vært på lageret i alle disse årene? Ja, hele tiden. Jeg har ikke hatt ønske om noe annet. Hva er dine oppgaver på lageret? Jeg er truckfører. Plukker frem og setter på plass varer og utstyr. Blir en del rydding, folk bare setter ting fra seg og går. Alt har egentlig sin faste plass, og der må det plasseres. Har du gjort deg noen tanker om arbeidsmiljøet? Jeg synes miljøet er greit. Vi kollegaer har det OK oss imellom. Andre ansatte kommer innom og tar en prat over en kaffekopp når de er på Rud. Det er hyggelig for oss faste. Det er en lett tone oss i mellom, mye spøk og latter, samtidig som vi blir litt oppdatert på det som skjer ute på anleggene. Hektiske arbeidsdager? Ja, innimellom går det i ett. Mas her og mas der, men vi kommer som regel i mål. Men stort sett jobber vi i et behagelig tempo. Trives du med de oppgavene du har? Ønsker du utfordringer? Jeg er fornøyd med jobben. Har selv valgt den, vet hva den består av og da må jeg bare fortsette med den så lenge alt er bra. Jeg har ikke behov for å gjøre noen endringer. Morten Kristensen (55) har nå 5 års ansettelse i ES. En munnrapp kjekkas, men ganske normal på bunnen. Han har lang erfaring fra Miljøtransport. Kjørte søppelbil, var maskinkjører og fungerte som smører på verkstedet. Hvilke funksjoner har du på lageret? Jeg fungerer som en alt-muligmann. Er sjåfør, kapper rør til de som borer når det trengs, finner frem utstyr, tar imot varer/utstyr. Hjelper til for at alt skal gå greit. Synes jeg rydder og ordner hele tiden. Føler du at jobben du gjør er viktig for selskapet? Ja, den er vel det. De som jobber ute på anleggene er helt avhengige av våre tjenester ellers stopper anleggene opp. Jeg tror nok at vi på lageret er en viktig brikke i produksjonen. Usedvanlig lokalkjent i Osloområdet, henting og bringing hvordan går det? Det går som smurt, ikke noe problem, men det er ikke så mange transportoppdrag på meg lenger. Jeg foretok mest hastoppdrag til anleggene rundt om i Oslo. Nå har vi to faste, innleide sjåfører fra Transportsentralen som kjører for oss. Hva er det som gjør det attraktiv å jobbe her? Det er mange OK folk som jobber her, de er sosiale og det blir mye god humor oss imellom. En fin tone som skapet trivsel, vi har det hyggelig på jobben. I tillegg vil jeg si at betingelsene er bra. Materialforvalter Kay Grøtta (54) 8 år i ES, men totalt 35 år i Skanskakonsernet. Hans arbeidsfelt har vært material- og lagerhåndtering siden han startet i Furuholmen i 1976 på Aurlandsanleggene hvor de bygde ut kraftverket for Oslo Lysverket. Senere ble han med på store vannkraftutbygginger i Norge, det siste var på Dokka. I 1990 ble han stasjonert i Oslo og deltok i vei- og jernbanetunnelutbyggingen i området, Granfosslinjen, Ekebergtunnelen, Stahlsbergtunnelen, Maridalskrysset og Nydalen. Så fikk han seg jobb på lageret hos ES. Det er slutt på forflytninger fra anlegg til anlegg, Rud er nå hans faste arbeidssted. Hvilken funksjon har lageret totalt sett i ES? Vår hovedfunksjon er å lagerføre eller bestille varer og utstyr til anleggene. En god del utstyr blir videresendt fra lageret vårt, mens noe blir bestilt for direkte levering på anlegget. ES arbeider innen mange forskjellige arbeidsfelt og dette krever et omfattende lager, ja vi har varer og utstyr i et vidt spekter. Er et velfungerende lager viktig for selskapet? Ja, det er viktig for å unngå stopp ute. Vi har anlegg rundt om i hele Norge, det er ikke alle steder man bare kan løpe ut å kjøpe deler som mangler, dessuten er mye av det spesialutstyret vi benytter ikke å få tak hvor som helst. Så, vår viktigste funksjon er å betjene anleggene så de ikke får driftsstans i produksjonen. Hvilke oppgaver mener du er de viktigste for deg i det daglige? I samarbeid med mine to medarbeidere blir det å sørge for at vi har alt vi trenger i vår faste lagerbeholdning til enhver tid. Og når mangler meldes fra gutta ute blir det å få sendt ut det de trenger raskest mulig. Hvor mange hyllemeter har du til rådighet for oppbevaring? Det har vi egentlig aldri talt. Men vi disponerer to store lagerhaller på Rud, antar at det blir ca m 2. I hallene har vi pallereoler i 5-6 høyder, det blir en del hyllemeter totalt. I tillegg har vi utendørslager i bakgården og ellers rundt bygningene, vi utnytter plassen maksimalt. Du sitter i styret for bedriftsidrettslaget, hvorfor har du engasjert deg der? Jeg var med da vi opprettet et bedriftsidrettslag i ES og det ble naturlig for meg å være med i styret den første tiden. Laget i ES er forholdsvis ungt ennå. Jeg synes det er viktig for alle, uansett form og alder, å være i form. Er vi i god fysisk form takler vi hverdagen bedre. Det er godt å koble av med trening, det er mye mas og stress i hverdagen. Dessuten er trening veldig sosialt, man blir godt kjent med hverandre. Jeg har opplevd mange gode samtaler under trening. Og sist, men ikke minst, trening og ernæring er veldig i skuddet for tiden, og vi i ES må henge med. Hva medfører dette engasjement for deg? Det er jo en ekstra oppgave i forhold til jobben min, men det går fint. Jeg deltar på styremøter selvfølgelig, så prøver jeg å komme med forslag til ting vi kan gjøre sammen, ordner med påmelding til konkurranser, hjelper til med organisering rundt arrangementer, svarer på henvendelser fra de ansatte, kjøper inn treningstøy og utstyr. Og siden jeg er med i styret synes jeg at jeg må gå foran med et godt eksempel ved å delta på felles trening og i konkurranser. Men jeg trives med oppgavene og i tillegg liker jeg å trene og være i form. I likhet med vår kantine, fungerer lageret på mange måter som et sosialt møtested i ES. Her liker mange å ta et lite avbrekk fra dagens mange gjøremål. En kaffekopp og noen muntre replikker, så er batteriene ladet igjen. Alle har vært innom en eller annen gang, og slik vil det sikkert fortsette. Alle vet hvem vi er, sier disse to. For de som ikke vet, fra venstre Morten Kristensen og Roger Bringaker. 12 posten posten 13

8 NYE OPPDRAG Boreavdelingen HAUKELI KRAFTVERK Sted: Haukeligrend Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torgeir Øksne Anleggsleder: Ottar Samskott Haukeli kraftverk er et vannkraftverk i Skiensvassdraget i Telemark. Inntaksmagasin er Vadtjørn. Langeidvatn er reguleringsmagasin, men det overføres også vann fra Gurivatn. Kraftverket ble satt i drift i 1957 og ligger like utenfor Haukeligrend. Det er Statkraft som eier kraftverket. For en fremtidig trykksjakt kartlegges nå fjellkvaliteten ved hjelp av kjerneboring. Med NQ wireline borer ES et hull på ca. 300 m, vinkel 45º. Arbeidene foregår 800 m.o.h., snødybden er ca. 1 m, men boreplassen er godt måkt og klargjort for arbeidene. Fagarbeidere på dette prosjektet er Geir Langen og Lasse Samskott. SVARTISEN KRAFTVERK Sted: Glomfjord Oppdragsgiver: Statskraft Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: David Brown Et samarbeidsprosjekt mellom B-, R- og S-avdelingen. Det ble utført injeksjon av sugerør i kraftstasjonsområdet. Det ble kjerneboret gjennom betong og inn i fjell, i alt 10 hull, 210 lm med diameter 56 mmtt. Deretter ble overgangen mellom betong/fjell og riss i betongen injisert. Det ble benyttet microsement til hovedinjeksjonen, mens lekkasjer ble overflateinjisert med polyuretan. Fagarbeidere var Didrik Herlofson, Rolandas Samuolis og Hans Martin Hansen. Fundamenteringsavdelingen DRAMMENSVEIEN 130 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Haga & Berg AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Trond R. Næsset Rehabilitering av gammelt bygg. Tidligere produksjonshall skal bygges om til butikklokaler og trenger derfor tilleggsfundamentering. Det ble boret og satt 300 m med stålkjernepeler innendørs. Takhøyden var hele 9 m og en normal rigg kunne derfor benyttes. Arbeidene ble utført av: Brede Lunden, Fredrik Welde, Ørjan Gøransson og Emil Jonsson. MORTENSRUD TORG Sted: Oslo Oppdragsgiver: Byggutvikling Øst Tid: Kontraktssum: 1 mill. kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Olsen Grunnarbeider ifm påbygg av eksisterende butikksenter. Stålkjernepeler i 80 punkter, ca. 700 lm. Arbeidene kom brått på like før jul. Heldigvis hadde vi ledig kapasitet til å kunne starte rett over nyttår. Fagarbeidere var: Olav E. Norheim, Magne Ringstad, David Borg, Brede Lunden, Nguyen van Tiec og Fredrik Welde. HØGSKOLEN I BERGEN Sted: Bergen Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 1, 7 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon På dette prosjektet har ES valgt å sette bort alle arbeidene til andre selskaper innen Skanska konsernet. Spennarmering Norge setter stag, såkalte stangstag, totalt 205 stk med en lengde på 9 m. Vassbak & Stol har påtatt seg boringen. Dette er en tilog-fra jobb, så det var hensiktsmessig å benytte Vassbak & Stol som har tilhold i Bergen. Prosjektet har ingen fagarbeidere fra ES. Fra arbeidene i Drammensveien 130. OMSORGSBOLIGER Sted: Treschowsgate, Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Eksisterende bygning skal rehabiliteres og bygges på. I forbindelse med påbygget rammet ES 38 betongpeler, fra 5 18 m til fjell. Deretter ble pelene kappet. Fagarbeidere på dette prosjektet var Thomas Hansen og Øivind Greging. ARNEBERG HAGE Sted: Fornebu, Bærum Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 8,7 mill.kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Trond R. Næsset Grunnarbeider for nytt boligprosjekt. ES slår spunt ca m 2, avstiver den så med både midlertidige og permanente stag, totalt ca. 60 stk. Pelefundamenterer med stålkjernepeler der det er løsmasser, ca. 150 pelepunkter, til sammen m peler med kjerner i dimensjonene mm. Fagarbeidere fra ES er: Rune Alfsen, Emil Jonsson, Magne Ringstad, Nguyen van Tiec, Tom Runar Hanes, Bjørn Solvang m.fl. FJERNVARME JERNKROKEN Sted: Østre Aker vei, Oslo Oppdragsgiver: Fjeldberg AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Lasse Seierstad Arbeidene omfattet avstivning av to byggegroper med stålrammer og vertikale kjørelemmer. Dårlig plass i tomta, og brakke, strøm og toalett måtte rigges før arbeidene kunne igangsettes. Egil Arntsen og Bjørn Westberg var fagarbeidere på dette prosjektet. KARL JOHANSGATE 12 Sted: Oslo Oppdragsgiver: MA Totalbygg AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Olsen En bygning fra tidlig på 1900-tallet. Det skal graves ut en kjeller under eksisterende kjeller. Bygningen på underpinnes, støttes opp, ved hjelp av stålkjernepeler, i alt 17 stk., mens gravearbeidene pågår. ES utførte boring og setting av pelene. Mange fagarbeidere var innom dette prosjektet. Nevnes kan: Jimmi Alriksson, Thomas Gjærum, Per Hanis, Brede Lunden, Thomas Hansen og Ørjan Ausland. 3 Underpinning av gammel bygning i Karl Johansgate. Byggegrop avstivet med stålrammer og vertikale kjørelemmer. 14 posten posten 15

9 NYE OPPDRAG sen gjentatt. På prosjektet jobbet: Ørjan Ausland, Tor Håvard Ausland, Thomas Gjærum og Jon Barstad. SØRENGA Sted: Oslo Oppdragsgiver: AF Gruppen Tid: Kontraktssum: 12 mill.kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Jan Rune Haugli sitter ved spakene. BUSKERUDVEIEN Sted: Drammen Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Harald Olsen Nytt boligprosjekt pluss rehabilitering av gammel lagerhall. ES boret 500 m med stålkjernepeler fra 2 12 m til fjell. Arbeidene, som ble utført fra en oppfylt steinfylling, gikk greit med de vanlige utfordringene snø og vinter bringer med seg. Fagarbeidere var: Jan Rune Haugli, Toni Chabo, Tor Håvard Ausland m.fl. ROLVSRUD PARK HUS R Sted: Rasta, Lørenskog Oppdragsgiver: AF Gruppen Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Dag Haug Anleggsleder: Gunnar Salbu Dette er ett stort boligprosjekt med mange byggetrinn. Bygningene står på fjell, men en del av Hus R blir stående på leirbunn og måtte derfor fundamenteres med stålkjernepeler, i alt 26 stk. I tillegg ble det utført 160 m boring. De som utførte arbeidene var: Olav Endre Norheim, David Borg, Thomas Hansen, Ørjan Gøransson og Øyvind Greging. VULKAN MATHALL Sted: Maridalsveien, Oslo Oppdragsgiver: Marthinsen & Duvholt AS Tid: Kontraktssum: 1,6 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Lasse Seierstad Restaurering av en gammel fabrikkhall. Hallen skal omgjøres til galleri og restaurant. ES utførte to nivåer med jordnagling, sprøytebetong, 36 permanente oppdriftsstag i bunnen og rørspunt med jordnagling. Det var flere nivåer i tomta. Først ble det gravd ut ett nivå. Så ble det sikret med sprøytebetong og jordnagling. Så ble neste nivå utgravd og proses- Arbeidene er i forbindelse med bygge trinn 3 på Sørengautstikkeren og gjelder fundamentering for boligblokker. ES skal bore og sette stålkjernepeler, i alt 100 pelepunkt og samlet lengde vil bli m. Stålkjernene har dimensjon fra 90 mm 180 mm. Alle stålkjernene skal bores med samme foringsrør, diameter 273 mm. Etter at stålkjernepelene er montert skal det rammes et stålrør på utsiden, lengde 8 m, for korrosjonsbeskyttelse. I starten borer Tor Håvard og Ørjan Ausland med en borerigg. Så snart det er hensiktsmessig vil det bli satt inn enda en borerigg med mannskap, og prosjektet vil kreve flere fagarbeider når de kommer i gang med setting og gysing av stålkjernene, pluss kapping og påsveising av pelehoder. Disse er ikke tatt ut i skrivende stund. RUUDSHAGEN Sted: Gøteborggt., Oslo Oppdragsgiver: JM Byggholt AS Tid: Kontraktssum: 3,3 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Harald Amble Runar Hanes og Toni Chabo stagborer ved Ruudshagen. Også dette et boligprosjekt. For å få tilgang til byggegropen og sikre den ble det slått en midlertidig 500 m 2 spuntvegg som ble avstivet i ett nivå med stag. De videre arbeidene går ut på å bore og sette 105 stålkjernepeler, i alt lm, i dimensjonene 70, 90, 100, 110 og 120 mm. Fagarbeider så langt har vært Rune Alfsen, Magne Ringstad, Ørjan Gøransson, Runar Hanes og Toni Chabo. Flere fagarbeidere kommer til etter hvert. Rehabiliteringsavdelingen TJUVHOLMEN Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skutle Entreprenør Tid: Prosjektleder: Svein Erik Ajer Anleggsleder: Knut Thorsheim Som et ledd i forberedelsene til byggestart for ny bygning utførte ES vannmeisling av bunnplate. Utførende fagarbeidere var Morten Øverbø og Tomas Stoltz. KULTUR- OG KOMMUNESENTER Sted: Nesoddtangen Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Estimert pris: kr Anleggsleder: Knut Thorsheim Bas: Ivar Solberg Nytt kommunehus under oppføring. ES foretok utbedring av innvendig himling i aula ved hjelp av mekanisert, håndholdt meisling, oppsprøyting med betong og glatting til tilnærmelsesvis samme overflatestruktur som opprinnelig. Fagarbeidere på jobben var Petter Halvorsen, Marek Sowizdzal og Tomas Stoltz. SJURSØYA Sted: Oslo Oppdragsgiver: Oslo Havn Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Knut Thorsheim Rehabilitering av betongpongtong på en liten flåte som har ligget permanent i sjøen i ca. 50 år. Flåten ble tatt opp av sjøen for første gang og plassert i en tørrdokk. Ved nærmere vurdering av skadene kunne man konstatere at betongen måtte ha vært av en svært god kvalitet. I tørrdokken ble pongtongen vannmeislet. Deretter ble den fraktet inn i en verkstedhall med plussgrader hvor tørrsprøyting ble utført. Fine forhold, heften for betong ble god. Arbeidene ble utført av: Ivar Solberg, Tommy Bjørkmann, Tomas Stoltz og Rolandas Samuolis. ROSENKRANTZGATE 13 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Eiendomsspar Tid: Estimert pris: ca. kr Prosjektleder: David Brown Bas: Didrik Herlofson Bygning fra 1980-tallet hadde lekkasje i parkeringskjeller. ES injiserte opp mot spunt hvor det var en god del lekkasje fra grunnen. Garasjen var i bruk mens arbeidene 3 Rolandas Samuolis vannmeisler betongpongtong. 16 posten posten 17

10 NYE OPPDRAG pågikk, men trafikken var heldigvis ikke stor. Arbeidsområder ble stengt av kontinuerlig. Fagarbeidere på prosjektet har vært Nils Olav Grandalen og Tommy Bjørkman. Hyggelig at Grandalen, en av våre trofaste fagarbeidere innen injeksjon, er på jobb igjen etter et lengre fravær. Sikringsavdelingen HOLMENENTREPRISEN Sted: Holmestrand Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 28 mill. kr Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke Prosjektet er en del av Jernbaneverkets satsning på dobbeltspor strekningen Drammen Porsgrunn. Strekningen fra Holm til Nykirke er delt inn i to parseller, Holm Holmestrand og Holmestrand Nykirke. Total lengde er 14,2 km, 12,3 km består av dobbeltsporet jernbane i ett tunnelløp. Holmenentreprisen omfatter m hvorav m er i dagsone. ES har fått i oppdrag å fjellsikre tunnelløpet på denne entreprisen. Det vil gå med ca m 3 sprøytebetong og beregnet tid er 2 år og 4 måneder. Arbeidene vil gå kontinuerlig. I oppstarten holder det med en mann, Roger Sandberg, men senere vil han få hjelp av en operatør til. ES har opsjon på brannsikring av tunnelen, ca m 2 PE skum. Andre løsninger for brannsikring er under vurdering, hva man velger er ikke avklart. NRV B2 Sted: Leirsund Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Tid: Kontraktssum: 3 mill.kr. Prosjektleder: Karl Erik Lunde Anleggsleder: Hans Christian Haakestad Nytt høydebasseng for Nedre Romerike Vannverk. Betongsprøyting av ny hall som er under driving pluss sikring av en eldre hall. Sprøyteoperatør er Roger Høgli. David Brown En allsidig kar David Brown ute på injeksjonsoppdrag. Injeksjon etterspørres Siden et meget vellykket injeksjonsoppdrag i København i 2007, hvor David Brown var anleggsleder, har antall forespørsler vedrørende injeksjon steget. Interessen for fagområdet internt i selskapet har også blitt større. David ble derfor anmodet av ledelsen om å markedsføre fagområdet injeksjon i dagens marked. David er egentlig ansatt i sprøytebetongavdelingen som driftsingeniør og trives veldig godt med de oppgavene. I tillegg har han vist stor interesse for fagområdet injeksjon i både fjell og betong. Han var ikke vanskelig å be da han fikk i oppdrag å skaffe injeksjonsoppdrag. I første omgang foretok han en ringerunde til forskjellige konsulentene både i Norge og Danmark, gjorde avtaler og dro på presentasjonsrunder. Hans arbeid har resultert i flere forespørsler. Frisker opp kunnskap David har skaffet seg kunnskap ved hjelp kurs og praktisk erfaring ved utførelse av slike oppdrag. Da opererer han både som driftsingeniør, det vil si fremskaffer utstyr, tilrettelegger og leder arbeidene, i tillegg til at han aktivt deltar i selve produksjonen på prosjektene. I sin iver etter å synliggjøre ES i markedet påtar han seg små injeksjonsoppdrag utenom vanlig arbeidstid når kundene etterspør. Dette synes han er nødvendig for å vise vår kompetanse og fleksibilitet. David gjennomfører for tiden Skanskas ledelsesutviklingskurs Lis II og fullfører i september For å oppdatere våre fagarbeidere på nye metoder og materialer innen injeksjon vil vi ha tett kontakt med leverandører. Dette vil føre til kursing etter hvert som behovet melder seg. Ledig kapasitet innen injeksjon Injeksjonsoppdrag ligger under rehabiliteringsavdelingen. Ikke alle av avdelingens aktiviteter kan utføres vintertid, derfor er det nyttig å ha alternativer som ikke er avhengige av vær og temperatur. Injeksjon er nettopp et slikt alternativ. Derfor jobbes det nå aktivt med å få frem budskapet: Entreprenørservice utfører injeksjonsarbeider. Godt samarbeid med våre erfarne fagarbeidere ute på prosjektene, nevnes kan Svartisen og Rosenkrantzgate, Oslo, bidrar til gode resultater og at vi opprettholder vårt gode navn og rykte som spesialister, også innen injeksjon. David ser lyst på fremtiden innen dette fagområdet og jobber iherdig med å skaffe nye oppdrag. Ny betongsprøyterigg Helt ubrukt og uten en skramme ankom riggen verkstedet vårt, en flunkende ny betongsprøyterigg, modell Meyco Potenza, fra Sveits. ESposten ble invitert på befaring, det er stas hver gang vi får en ny maskin. Denne riggen har vi leid i påvente av at den vi har bestilt, som er nokså identisk til denne, kan leveres, noe vi håper vil skje i løpet av sommeren. Før riggen ankom var fem ansatte på et tre dagers kurs hos BASF/Meyco i Zürich. Bruk og vedlikehold ble gjennomgått. Et meget matnyttig kurs, forteller Bjørn Kristoffersen, en av deltakerne. Det var dyktige folk som underviste. Vi fikk være med på oppstart, igangkjøring og innstillinger av trykk og mengde på hydraulikk, pluss bruk og vedlikehold. Det var mange detaljer å sette seg inn i. Alt gikk på engelsk, teknisk sådan, det hjalp at vi var fem som kunne støtte hverandre når språkkunnskapene ikke strakk til. Dette er en rigg i mellomklassen, et supplement til de øvrige riggene vi har. Den er tenkt benyttet i tunneler med lite tverrsnitt, AMV-riggene våre blir for store. Hytten, som ikke er lukket, benyttes kun under forflytning internt på anlegget, maks fart er 25 km/t. Ved flytt fra anlegg til anlegg må den transporteres på maskinhenger eller tralle. Ved sprøyting står man på sålen og betjener rigger via radiokontroll. Operatørene må bruke friskluftmaske. Riggen skal kun benyttes ved små produksjoner, 1 3 lass betong er Prøveprosjekt på Rud nok. Første anlegg er et kraftverk i Høyanger, operatører er Anders Olsson og Pondus Lindholm. Etter 40 timers produksjon meldes det at den fungerer utmerket. Små justeringer måtte gjøres i oppstarten, ellers alt OK. Den nyeste sprøytebetongriggen, Meycoriggen. NGI har hatt et prøveprosjekt i bakgården vår på Rud. Det skal lages et fundament på sjøbunnen for en oljeinstallasjon. I den forbindelse trengte de å teste ut forskjellige blandinger av betong. På forhånd hadde de laget en form i pleksiglass, slik at de enkelt kunne studere hvordan betongblandingen oppførte seg når den ble helt oppi formen. Prosjektet pågikk noen dager og vi er ikke kjent med resultatet. I bakgården på Rud er det satt opp et telt som benyttes til praktiske øvelser/demonstrasjoner av utstyr etc. NGI fikk benytte teltet, i tillegg fikk de låne blandeutstyr, pumper og annet de trengte. Tor Inge Holmvik og Jon Petter Stangnes var behjelpelige som håndlangere. Fra forsøksteltet i bakgården på Rud. Folk fra NGI og medhjelpere fra ES. 18 posten posten 19

11 Kongshavn container havneprosjekt Vegard Haugen presser poretrykksmålere ned i fyllingen med en geotecrigg. Tilgjengelige kart gir ikke tilstrekkelig informasjon om grunnforholdene. Derfor utføres nå kartlegging av sjøbunnen før store utvidelser av containerhavneområdet i Oslo. Kongshavn er et særegent natur- og kulturområde innunder Ekebergåsen i Oslo. Nå er området blitt innlemmet i containerhavneprosjektet Sydhavna. All bebyggelse i Kongshavn skal rives for å bedre ankomst til havneområdet, som man forventer skal ta imot ca kjøretøyer i døgnet. Det er ukjent hvor gammel nåværende bebyggelsen er, men det antas at det eldste huset er fra 1700-tallet. Området har også en enestående jettegryte og er kjent for sin særegne flora. Spesielt interesserte har jobbet for vern av området, men ikke vunnet frem. Utvidelse av kaiområdet i hovedstaden tvinger seg frem og gamle kulturminner må vike. Grunn- og miljøundersøkelser For å få en oversikt over fundamenteringsbehovet for de nye kaiene er det bestilt grunn- og miljøundersøkelser av sjøbunnen og disse arbeidene utføres av Entreprenørservice. I utgangspunktet er det bestilt boring av 91 hull, ett antall som kan justeres etter behov. Hullenes lengde varierer mellom 38 og 68 m. Boring på land foretas stort sett på eksisterende kaiområde, mens boring i sjø foretas fra flåte. Havnevesenet, som disponerer området, leier ut deler av det til bl.a. Bring og Wilhelmsen. Dette medfører stor aktivitet på kaiområdet hele dagen. Containere i store stabler dominerer området, mens svære trucker tar imot nye eller laster opp andre for videre transport på store trailere. Her må man virkelig følge med hvor man beveger seg. Når et nytt hull skal bores avsperres punktet ved hjelp av varselkjegler med blinklys og sperrebånd i mellom. Borepunktene er merket av på kaiens asfaltdekke, men noen ganger er disse skjult pga containere, det krever en del tilpasning under veis. I det verste tilfellet måtte 30 containere flyttes for å finne punktet. Men bare ES varsler i god tid går disse flyttene uten problemer, havnearbeiderne har vært utrolig greie å jobbe sammen med. Boring i helgene har vært svært gunstig, da er det ingen trafikk i kaiområdet. Internt samarbeid Fra fundamenteringsavdelingen stiller Dag Dalen og Yosef Zedan. Dag borer og setter foringsrør. Til å begynne med benyttet han topphammerboring, men da fyllingene ble ekstra dype og avstanden til fjell stor, gikk han over til senkboring. Denne metoden har kraftigere slag nede på krona og har bedre gjennomslagskraft i faste masser. Yosef sveiser rørene og gir Dag en håndstrekning når det trengs. De sies at Dag er som en sol bare han får bore, da er alt greit. I noen av hullene skal det monteres poretrykksmålere, det utføres når foringsrøret er på plass. Ved hjelp av en diamantborerigg settes det ned en casing i foringsrøret. Neste skritt utføres av Vegard Haugen og John Petter Stangnes fra boreavdelingen. Med en geotec-rigg presses poretrykksmåleren ned i fyllingen. Måleren er fylt med vann, i tillegg er den en følsom, liten innretning. For å holde på vannet og gi beskyttelse mot partikler fra fyllingen, trer de på et kondom, en løsning som fungerer helt perfekt. Måleren skal presses ned totalt tre nivåer. På hvert nivå leses av trykket på grunnvannet, dette stadfester stabiliteten på fyllingen. Noen komplikasjoner inni mellom har det vært, bl.a. sliter riggen med å komme gjennom massene som er svært harde på grunn av stein fyllingen over. Remy André Børnes jobber også på dette prosjektet, han er kaptein på Buster, den lille aluminiumsbåten som frakter folk og utstyr ut til flåten. Men han bistår også ved andre aktiviteter, kjører teleskoptruck med firehjulsdrift, trenger det på isføret, hevder han. Remy André var med på Sørenga i fjor vinter. Det var en iskald fornøyelse det også, han kunne ønske disse prosjektene kom til utførelse på en annen årstid, om sommeren for eksempel. Værforholdene skaper problemer Det har vært en tøff vinter for denne type prosjekt, kaldt og snørikt. I en periode frøs flåten inne og riggen måtte heises på land med stor kran, det medførte en ukes stopp i arbeidene. I perioder viste gradestokken 20º og lavere, da var det rett og slett for kaldt for utstyret og temmelig utrivelig for mannskapet. Til tross for hindringer under veis er arbeidene iht framdriftsplanen, men Havnevesenet ønsker nå forsering av arbeidene. Det betyr at det må settes inn ytterligere en flåte m/rigg. Flåter er vanskelig å oppdrive for tiden. De må leies, men alle virker utleid for tiden, anleggsleder Harald Solheim er på utkikk. Også på dette anlegget drømmer de om nye og moderne borerigger. En georigg og en senkborerigg står på ønskelisten, men de vet ikke om ønskene blir innfridd. Det er lov å drømme mens de venter. Til venstre: Boring i sjø på Kongshavn foretas fra denne flåten. 20 posten posten 21

12 Store Stabekk Boring av sjakt Bærum kommune er oppdragsgiver for nytt avløpsanlegg mellom Skallum og Holtekilen, et anlegg for transport av overvann. De nye rørene legges i utgravde grøfter, men på ett spesielt område i traseen måtte en annen løsning velges. Tor Arild Skogheim i boregropa ved Store Stabekk. Det aktuelle området er nemlig fredet. Alle må være ytterst forsiktige med alt de foretar seg her, selv det å gå på området er ikke tillatt. Her står en bygning, en av de såkalte Grinibrakkene fra krigens dager, pluss noen verne verdige trær. Å grave en grøft til avløps anlegget var utelukket, alternativ løsning ble å legge rørene i en sjakt. Sjakt alternativ til grøft Arbeidene ble påbegynt i september Boretraseen er nøye staket ut og må overholdes. Sjakten vil bli 160 m lang og diameteren er 1,4 m. Boreavdelingen benytter Indau 90 og Indau 60 til boringen. Først ble det boret et pilotboret, diameter 280 mm, opprømming til 1,4 m pågikk da ESposten var innom. For å stabilisere fjellet i boretraseen under opprømming ble det nødvendig å injisere grunnen over hulltraseen. Totalt ble det boret 77 hull med topphammerboring og foringsrør til fjell, hullene ble injisert i etterkant. For å unngå at injeksjonsmassene trengte inn i pilothullet, ble hullet støpt igjen før injeksjon. Operasjonen ble utført etter prosedyre fra konsulenten, som ble meget fornøyd med innsatsen. Under arbeidene oppstod det lekkasje fra kloakkrørene i nærheten. Hele boregropen ble fylt med kloakk. Kloakkrørene måtte legges om og alt utstyr i boregropen måtte spyles grundig. Heldigvis ble ingen syke, men på grunn av dette må kjørebua/operatørcontainer skiftes ut når arbeidene er fullført. Litt lenger ned i avløpstraseen borer ES en annen sjakt, den er ikke så lang, ca. 20 m. Sjakten har utløp i en tunnel med samme diameter. Via tunnelen ledes vannet ut i Oslofjorden hvor det ender sin ferd. God utnyttelse av ressursene Fast på prosjektet fra boreavdelingen er Svenn Erik Solheim, Knut Magne Olsen og Tor Arild Skogheim. Anleggsleder Harald Solheim synes det er et poeng å utnytte de ressurser selskapet rår over. Derfor ble det i en stille periode for andre aktiviteter lånt folk fra fundamenteringsavdelingen til arbeidene over boretraseen. Injeksjonsarbeidene var ikke planlagte og dukket opp som ekstraarbeid. Framdriftsplanen måtte justeres. I tillegg har det vært litt plunder med maskinene, som begynner å bli både slitne og gamle. Nye deler er ikke lenger lett å fremskaffe. For å ta igjen forsinkelsene søker de om tillatelse til å jobbe enkelte helger. De kunne godt tenke seg å ferdigstille arbeidene til påske. Her får vi naturlig trening mens vi jobber, forteller Tor Arild, vi trenger ikke medlemskap på noe treningssenter. Utstyr er opptatt på annet hold, og her må vi grave ut borekakset for hånd. Vi er ikke ungdommer lengre, men vi holder oss sterke og sunne av slikt arbeid, selv om vi både røyker og drikker etter gammel omskrift på fritiden. Men anleggsleder Harald Solheim skyter inn at de skal prøve å spyle ut massene til utslagsgrop, han vil prøve å skåne gutta for tungt slit, det hører fortiden til. Han leder gutta på en rolig og stø måte, lar seg ikke stresse, gjør så godt han kan og så får det blir med det. Dette er folk som har vært i bransjen en god stund. Et liv uten å være på anlegg er vanskelig å tenke seg, de blir rastløse når de er for mye hjemme. De treffer mange mennesker når de reiser rundt fra prosjekt til prosjekt, anleggslivet er sosialt og godt for oss, synes noen av gamlekara, som internt i ES går under betegnelsen de siste rallarer. Kaks en utfordring Vi kjører rundt til utslagsgropen. I dag har det samlet seg en del vann i gropa etter spyling av borekaks med høytrykksspyler. Ufordrende å fjerne kaks i horisontale hull. Gropen er delt i to, på den ene siden samles kakset, på den andre siden vannet. Vannet blir ført videre til en form for renseanlegg før det slippes ut på kommunalt avløpsnett. Tilgang til gropen er via en oppbygd plattform med rekkverk. Snart er arbeidene her fullført. Meldinger om nye oppdrag for boreavdelingen tikker inn. Så fint at gutta kan gå rett fra ett prosjekt til ett nytt. I tillegg er det vårtegn i lufta og påskeferien nærmer seg. Våre fagarbeidere går lysere tider i møte. Didrik Herlofson var med på arbeidene ved Svartisen kraftverk. Svartisen kraftverk Første byggetrinn ved Svartisen kraftverk var ferdig I Kraftverket har Norges største aggregat på 350 MW. Kraftverket ligger ved Holandsfjorden under Svartisen rett syd for Glomfjord. Det er flere kraftverk i området, det eldste fra 1920-tallet. Av denne grunn finner man også kraftkrevende industri som produksjon av kunstgjødsel og wafere til solcellepaneler i Glomfjord. I 2006 besluttet Statkraft å utvide Svartisen kraftverk med et nytt aggregat på 250 MW. Under ut prøvingen av det nye aggregatet ble det oppdaget vannlekkasjer i området rundt den nye turbinen/sugerøret. Injeksjonsansvarlig på prosjektet, David Brown og mannskap dro opp over for å stoppe lekkasjen med injeksjon av microsement. Injeksjon Jobben ble utført ved at man kjerneboret hull gjennom 20 m fjell og betong. Borekjernene og vanntapsmålinger ga et godt bilde av hvor lekkasjene kom fra. Microsement ble injisert på flere nivåer i borehullene. Et stykke ut i arbeidet ble det oppdaget at noe av sementen rant ut i sugerøret, røret som leder vannet fra turbinen og ut i fjorden. I samråd med Statkraft ble det besluttet å tette sugerøret også fra innsiden med injeksjon av polyuretan. Dette var en utvidelse av jobbomfanget, men ble fullført i løpet av et par dager. Etter 3 uker viste boreprøver at injeksjonen hadde fungert og arbeidene ble avsluttet. Det endelige svaret vil man imidlertid først få når vann slippes gjennom systemet til våren. David Brown Driftsingeniør 22 posten posten 23

13 HMS Mørtelkurs For å heve kompetansen og friske opp i gammel kunnskap, ble det arrangert et mørtelkurs for fundamenteringsavdelingen på Rud den 15. desember Avdelingen benytter mørtel ved gysing av stag og setting av stålkjernepeler. Målet var at alle som driver med disse aktivitetene skulle delta og bli flinkere til å blande sammen god mørtel. Ca. 20 personer deltok denne gangen, muligens blir det et nytt kurs senere for de som ikke kunne bli med denne gangen. Kurset hadde en teoretisk og en praktisk del. Berit G. Petersen fra rehabiliteringsavdelingen gikk gjennom teorien bak mørtel, dvs. sementtyper, tilsetningsstoffer, betydningen av vann-sement-forhold m.m. Stig Rune Magnor fulgte opp ved å gå igjennom hva slag utstyr som er tilgjengelig i ES. Siste halvdel av dagen gikk de ut og prøvde utstyret. Blant annet ble det sett på forskjellen mellom BG-mixer og kolloidkvern med fullt utstyr. John Petter Holtmon, Harald Olsen og Rolf Holtmon stod for planlegging av dagen. Informasjonsmøte F-avd. Første arbeidsdag etter nyttår inviterte Hallvard Sindre ansatte i F-avdelingen til allmøte angående arbeidstidsordning. Fundamenteringsavdelingen har på prøve ny arbeidstidsordning fra nyttår. Mandag til torsdag skal det jobbes fra kl til 17.00, torsdag til kl og fredag fri. Kun én matpause i løpet av dagen og den skal være kl På denne måten blir arbeidstiden samkjørt med arbeidstiden på verksted & lager. Ordningen vil vare frem til påske, så skal den evalueres. Så langt er tilbakemeldingene positive fra de som pendler, mens de som kan reise hjem hver kveld ikke er like fornøyde. Julelunsj Torsdag 23. desember ble den tradisjonelle julelunsjen avholdt i kantina. Vi var 39 personer til bords, en av dem var styreformannen, Hanna Rachel Broch, pluss flere av våre pensjonister. God julemat og tilhørende drikke ble servert, tradisjonelle julesanger ble sunget og Steinar Myhre oppsummerte året som snart var omme. Dette innledet en velfortjent juleferie som vi lenge hadde gledet oss til. 24 posten Firmabil Olav Gjerskvål Bruk av firmabil De vil bli sendt ut brev til alle om firmaets biler og skjema med regler for bruk av anleggsbiler. Skjemaet sendes ut i to eksemplarer og skal fylles ut og undertegnes. Ett eksemplar sendes tilbake til kontoret og ett beholdes av den ansatte. Firmabil, beskatning og kjørebok Skattemyndighetene har gjennomført aksjoner mot bruk av firmabiler som brukes til privatkjøring. Det gjelder for kjøring mellom hjem og fast arbeidssted og kjøring i fritiden. Den eneste måten å dokumentere at bilen kun blir brukt til arbeidskjøring, og for at firma skal ha oversikt over bruk av bilen, er å føre kjørebok over kjørte km. Kjørebok kan fås ved å kontakte Stig Rune Magnor eller Olav Gjerskvål. Dieselkort For å hindre misbruk og at kort forsvinner har firmaet et to-kort system for fylling av drivstoff. Dette består av to kort. Ett tilhører bilen og skal ligge fast i bilen. Det andre er et personlig kort med PIN kode, som skal oppbevares på et sikkert sted og bare brukes av den personen som kortet er utstedt på. Kurs/kompetansebevis I slutten av februar i år ble det sendt ut brev til alle fagarbeidere med oversikt over kurs og kompetanse bevis som firmaet har registrert på hver og en. Meningen var at dere skulle kontrollere om alle bevisene som er registrert på dere stemmer, og at eventuelle manglende bevis skulle kopieres og sendes inn så vi får oppdatert registeret i portalen. Har dere problemer med å kopiere, ta det med papirene til Rud og vi kopiere her. Alle kurs og kompetansebevis blir lagt inn i portalen så vi får oversikt over hvem som har hva. I mange tilfeller blir kurs og kompetansebevis sendt hjem til deltakerne etter endt kurs og da får ikke vi kopier. Firmaet har plikt til å gi opplæring og kunne dokumentere det for hver enkelt, derfor er dette viktig. Husk at vi på kontoret kan hjelpe dere med kopiering hvis det er vanskelig for deg. HMS årsrapport 2010 Nr Beskrivelse Antall 1 Skader med fravær 3 2 Totalt ant. skader 5 3 Sykefravær 8 % 4 H1 verdi 14,9 5 H2 verdi 24,8 6 Alvorlighetsgrad, skader 3,4 7 RUH rapporter SJA rapporter 30 9 Ledelsesinspeksjoner Saker rapportert i Synergi 195 De oftest forekommende hendelser i 2010 Maskiner, utstyr feil, mangler 21 Ras, fallende gjenstander 12 Verneutstyr, mangler, feil 12 Glatt, uryddig underlag, person glir tråkker feil 12 Sprut ansikt, øyeskader 9 Brann 8 Arbeidsplass, orden, ryddighet, lysforhold 7 Hendelse menneske, maskin, bil 6 Oljesøl, lekkasjer, ytre miljø 5 Røyk, gass, dårlig luft 4 Klem, slag, stikkskader 3 Kollisjon, påkjørsel, bil, maskin, utstyr 3 Vær, is, snø, vind, regn 3 Ureglementert arbeidsoperasjon 2 Løfteoperasjoner 1 Oversvømmelse, drukning 1 Elektrisk, anlegg, fordelingskap, kabler 1 Sikker jobb analyser avdelinger RUH avdelinger Mnd. B- avd F- avd R- avd S- avd Verksted Lager Sentr. Virkelig rapportering Adm. Målet: 3 RuH/ årsverk Akk virkelig rapportering Akkumulert målsetning Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des TOT Maskiner, utstyr feil, mangler Mest inntrufne hendelser 2010 Ras, fallende gjenstander B-avd F-avd R-avd S-avd Verksted Lager Totalt Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des TOT Mest inntrufne hendelser 2010 Verneutstyr, mangler, feil Glatt uryd.underl.person glir tråkker feil Sprut ansikt, øyeskader Brann Arb.plass, orden,ryddighet, lysforhold Oljesøl, lekkasjer, ytre miljø Hendelse menneske, maskin, bil Røyk, gass, dårlig luft Ledelsesinspeksjoner Avdelinger Klem, slag, stikkskader Kollisjon,påkjørsel, bil,maskin,utstyr Vær, is, snø, vind, regn Avd Utført av Ant B Frode T. Olsen / Trond Øiseth 15 F Hallvard Sindre / John Petter Holtmon / Steinar Myhre 8 S Jan Erik Hetlebakke 1 V S.R. Magnor 2 Totalt 26 Påbud om bruk av øyevern og hansker på Skanskas prosjekter Det blir innført påbud om bruk av øyevern og hansker på alle Skanskas prosjekter fra 1. juni Dette gjelder for alle som jobber og oppholder seg på prosjektet. I perioden utgjorde øyeskader 13 % og håndskader 30 % av alle personskader i Skanska. I Entreprenørservice hadde vi, inkludert underentreprenører, i samme periode fire øyeskader og seks finger- og håndskader. Øyeskader utgjorde 24 % og hånd- og fingerskader 35 % av alle personskader i ES fra Mange av disse skadene kunne vært unngått med riktig bruk av hansker og vernebriller. Samtidig vet vi at øyner og hender er helt avgjørende i alt arbeid i Skanska og Entreprenørservice. Dette er bakgrunnen for at ledelsen har besluttet å innføre påbud om at øyevern og hansker skal være en del av standard arbeidsantrekk. Datterselskapene må forholde seg til Skanskas regler på Skanskas prosjekter som andre underentreprenører. I Skanskakonsernet må hvert selskaps ledergruppe / AMU avgjøre om de samme regler for øyevern og hansker skal gjelde på deres prosjekter. Det betyr at for Entreprenørservice skal dette behandles i AMU, og det vil bli gjort på første AMU møte etter 1.juni. Olav Gjerskvål posten 25

14 Steinar Myhre går tilbake til Skanska Helt uventet kom meldingen, fra 1. april går han over i en ny stilling. Han er ambisiøs og pågående, motiverer seg selv ved å sette nye og høyere mål. Nå venter stillingen som regionsdirektør hos vårt moderselskap. Fokus bør være på de som kommer, ikke på de som går, har Steinar Myhre (52) lært redaktøren, men det er da ganske spesielt at vi skal få ny direktør. Vi kan ikke la en slik hendelse gå ubemerket hen. Han har alltid vært positiv til vår interne avis, ESposten, vi drister oss til å banke på døren og stille noen spørsmål. Varsel om direktørskifte ble en stor overraskelse for de ansatte. Utnevnelsen til regiondirektør kom uventet og brått for deg også, så vidt vi forstår. Men ærlig talt, var det med lett hjerte du takket ja til å forlate oss og akseptere en ny stilling? Nei, det var det ikke, svarer Steinar oppriktig. Jeg har stortrivdes i Entreprenørservice, først og fremst på grunn av alle de fantastiske kollegaene. Kulturen og atmosfæren i E-service må oppleves for å skjønne den. Dere som jobber her skaper dette, de som kommer nye inn merker det med en gang og blir en del av det etter en kort stund. Sørg for at dere tar vare på dette og bring det videre. Så er det noe med å sitte i en lederjobb i 8 år og kanskje slippe andre til, med andre synspunkter og nye tanker. Det tror jeg kan være sundt. Når det gjelder min nye jobb er denne også meget spennende og jeg gleder meg til å ta fatt, det vil jeg gjerne understreke. Vel, vel, i ES himler vi ikke med øynene når ansatte forteller at de har års ansiennitet, det er ganske vanlig her i gården. Du stiller med Steinar Myhre, litt vemodig å forlate ES, men gleder seg til ny jobb. 8 år og 4 mnd., er ikke det litt pinglete i forhold til normalen hos oss? Jo det blir litt puslete i forhold til de virkelige veteranene. Når det er sagt kan det jo være en trøst for de som ser for seg en noe kortere ansettelse enn 40 år. De kan trøste seg med at det kan være mulig å få til noe på kortere tid. Til tross for dette må jeg si at ett av høydepunktene i E-service var da Egil og Audun fikk tildelt sin Golden Hardhat på Management Meeting i Stocholm. 70 år gamle, 45 år hver i selskapet og i full jobb. Det var en fantastisk stemning i festsalen og det var nok ikke bare jeg som måtte tørke en tåre da de ble kalt opp på scenen for å få sine utmerkelser. Det var vel fortjent og står for meg som et symbol på den lojalitet og pågangsmot som mange viser i selskapet. Sjokoman og kakemons, vi har prøvd å dekke alle behov. Spesialbehandling i kantina før andre har kommet seg ut av dyna har du fått. Vel, du har ikke vært kravstor, spist det du har fått servert. I perioder litt opptatt av formene, men det har gått fort over. Søthungeren har meldt seg igjen, og vi har villig hentet frem goder fra vårt sjokoladelager. Hvordan skal det gå med deg, det blir neppe slik i Skanska? Jeg må rette deg litt, jeg er nok opptatt av både formen og formene hele tiden, jeg får det bare ikke til alltid. Jeg kan forsikre deg og alle andre at jeg prøver hele tiden, men så er det denne Grete i kantinen..., med nybakte kaker, varme lunsjer og noe på lur hele tiden. Jeg er jo bare en mann, som Bjørn Eidsvåg synger. Du har vært engasjert på mange felt. Ditt engasjement har bl.a. inspirert ansatte til å starte bedrifts idrettslag i ES. Du var aktiv i starten, en skikkelig drivende frontfigur, fikk både tykke og tynne opp av kontorstolene. Du viste et skikkelig konkurranseinstingt, du gikk rundt i gangene her og pisket opp stemningen. Det ble et mål for mange å slå Steinar, skjønt det var svært vanskelig så mange skjulte krefter som du hadde. Så dalte ditt engasjement, du prioriterte andre interesser. Vi trenger slike bulldosere i selskapet, de skaper et levende miljø, de blir på drivere for menneskene rundt seg. Fra spøk til alvor, det har skjedd mange positive ting med ES i din periode. Først og fremst har du knyttet ES nærmere Skanska. Det til tider noe anstrengte forhold mellom mor og datter er blitt langt bedre. Du har også bidratt til å gjøre ES mer synlig i Skanska-konsernet, men også vektlagt at ES skal være et selvstendig, frittstående selskap og betjene kunder både i og utenfor konsernet. Hvilke effekter har dette gitt for ES og er du fornøyd med din innsats på dette området? Først bedriftsidrettslaget; jeg har satt svært stor pris på dette og synes det har vært både spennende, sosialt og helsebringende. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har vært mer med i det siste, men har måttet prioritere en av mine hobbyer som er meget tidkrevende. Å trene aktivt med sykkel samtidig som jeg skal være en aktiv rytter ble for tidkrevende. Når det gjelder mitt fokus i E-service og resultatet av dette bør i grunnen dere bedømme. Jeg tror mine relasjoner har vært med å bidra i riktig retning. Vi har gjort en stor jobb for å opptre mer enhetlig og profesjonelt. Der synes jeg også vi har kommet et godt stykke i vei, men det er mer å gå på. Det må dere jobbe videre sammen med den nye ledelsen om. Dere får etter mitt syn en meget god leder gjennom Hallvard. Han har vært med å forme det som er i dag og er svært godt orientert om det som ligger foran av utfordringer og muligheter. Når det gjelder samarbeidet mellom Skanska og E-service burde alt ligge til rette for et godt samarbeid i tiden som kommer. Jeg blir lett å få tak i skulle dere trenge litt støtte. Du har arbeidet aktivt innen mange felt, men kanskje spesielt for å gjøre ES mer enhetlig og samkjørt. Du har også ivret for driftsavdelingenes prioriteringer, kontrahering og gjennomføring av prosjekter skulle stå i fokus. Har du fått gjennomført dine planer og synes du dine ideer og satsningsområder har gitt forventet resultat? Ja, jeg synes det har gitt gode resultater. Selskapet er nå godt rustet for den nye satsingen frem mot Da skal E-service skinne som en nyslått 2-shilling og omsette for 530 millioner med et resultat på (min.) 30. Det kommer dere til å greie, sier Steinar entusiastisk. Jeg tror fortsatt at det blir avgjørende å fokusere på kontrahering og gjennomføring av prosjekter. Dette er kjernen og den virkelige lakkmustesten på det vi driver med. Alt vi gjør av satsinger og tiltak bør ha dette som mål da dette er sluttproduktet i vår virksomhet. Du har vært en synlig leder. Du har vært seriøs og alvorlig, du har vært raus og delaktig, mye skrømt og latter har du bidratt til. Hva tror du de ansatte i ES vil huske deg mest for? Jeg blir nesten litt rørt av spørsmålet ditt. Hvis jeg kan huskes for det du nevner holder det lenge for meg. Jeg har sitert Olav Thon i en av mine ledere; man skal ta seg selv svært uhøytidelig og sitt arbeide svært høytidelig. Det prøver jeg å etterleve. Vi håper tiden i ES har vært lærerik og at du har fått utvidet dine kunnskaper både innenfor de fagområder vi opererer og ved din omgang med oss kollegaer. Utfordringer har du nok møtt hos oss, men forhåpentligvis også en del gode opplevelser som du kan ta med deg videre i livet. Helt ut av vår horisont forsvinner du vel neppe, vi regner nemlig med å ha deg på telefonen hver gang du trenger noen av de tjenester vi har å tilby. Vi er som kjent best på våre fagområder, og det har vi tenkt å fortsette med. Vi i ES ønsker deg lykke til med din nye jobb! Steinar Myhre på besøk i Gulskogen. Steinar Myhre i Birken. Steinar Myhre fyller 50 år. 26 posten posten 27

15 Dag Haug trente på å bestige seierspallen i tilfelle han skulle lykkes helt til topps, en trening som dessverre viste seg å være forgjeves. Til høyre i fint driv mens håpet ennå var tilstede. Marcialonga 29. januar Marcialonga er et skirenn i Italia vi hører omtalt i sportsrevyen på TV, det virker litt fjernt fra de aktiviteter vi bedriver i vårt bedriftsidrettslag. Men i år var det altså to deltakere fra ES, nemlig Dag Haug og Kay Grøtta. Det var annen gangs deltakelse for Dag Haug. Skirennet har to distanser, enten 7 eller 4,5 mil og stilen er klassisk. Rennet er fulltegnet i løpet av sommeren, og i år var det påmeldte, rekordmange fra Norge. Rennet går nord i Italia, nærmere bestemt i Dolomittene og Val de Fiemme. Det går gjennom 13 små landsbyer og tettsteder, og deltakerne blir heiet frem av publikum langs store deler av løypa. Været var ganske vårlig, sett med norske øyne, derfor måtte løypa tidvis bestå av en smal stripe med kunstsnø. Deltakerne fra ES gikk begge den lengste etappen og resultatet ble: Dag Haug startet i klasse menn år og ble nr Kay Grøtta startet i klasse menn år og ble nr Kay Grøtta gav alt han hadde, men kom inn på en 984. plass. Det viktigste er å delta. Tilbakemeldingene fra deltakerne var meget positive. En opplevelse som er verdt å ta med seg, sier Kay Grøtta svært godt fornøyd, skirennet var et minne for livet. De gode opplevelsene fra deltakerne har igjen inspirerte andre til også å vurdere skirenn og/eller sykkelritt i Italia. Allerede i mai går et ritt som har vekket interesse i ES. Turoperatører har spesialisert seg på et pakketilbud over en langhelg. Ganske fristende for ivrige mosjonister. Er dette noe for deg, meld din interesse til Kay Grøtta. Kanskje det blir en liten gruppe fra ES? Birkebeinerrennet 19. mars Kay Grøtta, Magnus Langlien og Dag Haug er påmeldt. Som vanlig har det vært mye prat om treningsopplegget til de forskjellige før rennet. Kosthold hadde ikke så stor fokus, vanlig, sund mat fikk holde. Væskebalansen i kroppen skulle justeres, de hadde lært at å tisse sølv er flott, gull er skitt. Disse tre gutta pluss Bjørn Kristoffersen og Morten Berner har drevet felles ski trening i vinter på tirsdager. Nå, en knapp uke før rennet, er formen som den bør være, nemlig etter nedlagt innsats. I alle fall så er det for seint å gjøre noe med den nå. Lykke til! P.S. Like før ESposten gikk i trykken fikk vi inn følgende resultater: Dag Haug Magnus Langlien 4.42 Kay Grøtta 4.52 D.S. Fellestrening Det har vært null respons på vårt ønske om flere aktive deltakere i vårt bedriftsidrettslag. Det er heller ikke kommet inn forslag til aktiviteter vi kan bedrive sammen. I 2010 mottok 23 ansatte økonomisk støtte til fysisk aktivitet fra bedriftsidrettslaget, så en del trening foregår uten at vi er direkte kjent med hva det går ut på. Det vi vet er at en del funksjonærer trener på treningssentra, sammen i små grupper eller hver for seg. Men etter påske starter fellestrening på sykkel fra Rud, en trening som passer alle, dvs. du trenger ikke være en supermosjonist for å delta. Det sosiale skal være i fokus på disse treningene. Sommerens aller første mål er Hallingrittet 19. juni. 4,5 mil langt, 18 km på sti og 27 km på grusvei i flotte omgivelser på Golsfjellet. Andre ritt som er av interesse er Raumerrittet, Grenserittet, Vestmarkrittet og sikkert noen flere. Er dette noe du kan tenke deg å være med på så det er bare å melde din interesse til Kay Grøtta. Artig om vi kan være flere på samme ritt. Endringer i pensjonsordningen Det viser seg at mange arbeidstakere har dårlig kjennskap til nytt regelverk om alderspensjon. At man etter fylte 62 år kan ha full arbeidsinntekt og samtidig motta alderspensjon og AFP er ikke alle inneforstått med, likeledes hvordan det nye begrepet levealder justering påvirker størrelsen på pensjonen, bare for å nevne noe. Det var derfor positivt at vi den ble invitert til informasjonsmøte på Rud vedrørende endringer i pensjonsordningen og i selskapets seniorpolitikk. 25 ansatte møtte frem, av de kun én fagarbeider. Informasjonen ble gitt av Per Jørgensen, ansvarlig for pensjoner i Skanska. Pensjon Det er ikke lett å orientere seg blant de mange begreper og forkortelser man møter når man ønsker å utvide sine kunnskaper om pensjon, det kan bl.a. være nyttig å skille mellom: AP = alderspensjon fra Folketrygden (fra 1967) AFP = avtalefestet pensjon fra NAV Tjenestepensjon = pensjon fra Skanskas pensjonskasse Av offentlige pensjonsordninger finnes det gammel ordning, overgangsordninger og ny ordning. Hva som gjelder for den enkelte avhenger av når man er født. Ny ordning gjelder først når 1963 kullet fyller 62 år. Endringer må til fordi dagens ordning er for kostbar og for lite fleksibel til den enkeltes behov. Et nyfødt barn i dag har en forventet levetid på 100 år. Antall yrkesaktive pr. pensjonist går ned, i 1967 var det 3,9, i ,6 og i 2050 forventes 1,8 yrkesaktiv pr. pensjonist. I 1967 hadde vi i gjennomsnitt 44 år i arbeidslivet og 18 år som pensjonist. I 2001 var antall år i arbeidslivet gått ned til 35 og pensjonisttilværelsen varte i snitt i 26 år. Endringene skal gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig, mer fleksibelt og mer rettferdig, og hovedmålet er å få oss til å jobbe lengre. Noen nye begrep: Levealderjustering = pensjonen justeres etter årskullets forventede levealder, vi må jobbe lenger for å opprettholde pensjonsnivået. Fleksibel pensjonsalder fra år = det skal lønne seg å jobbe etter 62 år, man skal kunne ta ut pensjon og jobbe videre parallelt uten avkortning, pensjonen kan tas ut gradert (20, 40, 50 60, 80 og 100 %). Delingstall = antall gjenstående leveår fra uttak av pensjon til forventet levealder. Ønsker du utfyllende informasjon er internett det beste alternativet og der kan du på en lettfattelig måte beregne total pensjon/afp. Start med Her finnes linker til en link til individuelle ordninger. Gå deretter til: og Tjenestepensjon Skanska Norge Konsernpensjonskasse Nytt av året er at du kan begynne å ta ut tjenestepensjon fra fylte 62 år, men det har konsekvenser. Den årlige pensjonen vil bli redusert ved tidlig uttak. Uttak fra 62 år vil medføre % lavere pensjon enn om du venter til 67 år. I tillegg vil du mangle 5 års opptjening. Ny seniorpolitikk Ansatte kan fra 62 år inngå avtale om å jobbe i 80 % stilling med 90 % lønn. Dette er en mulighet, ikke en rettighet. Krav: Forutsetter at arbeidstaker er i 100 % stilling ved inngåelse av avtalen Seniorordningen må avtales med nærmeste leder og HR ansvarlig. Partene må avtale hvordan avvikling av redusert stilling skal foregå. Avtalen løper for ett år av gangen. Ann K 28 posten posten 29

16 PERSONALIA Velkommen til oss! Fødselsdagshilsen Billig langtidsparkering PÅSKEKRYSSORD Knut Audun Askland (34) Valgte å komme tilbake til S-avdelingen 1. januar. Han jobbet i R-/S-avdeling i perioden , men sluttet fordi han som småbarnsforelder ønsket mer tid hjemme. Fikk seg jobb på hjemplassen, Åmli, og jobbet med veisikring. Arbeidet var imidlertid ganske sesongbetont og medførte en del permitteringer om vinteren. Han begynte å se seg om etter noe annet. Da han ble kjent med at S-avdelingen trengte folk tok han kontakt og fikk jobb. Knut Audun har erfaring fra betongrehabilitering og han har prøvd seg på sprøytebetong, men opplæring vil han få. Hans første prosjekt i ES ble Jondalen i Mauranger Knut Audun har overtatt et gårdsbruk etter foreldrene. En del av hans fritid de siste årene har gått med til oppussing. Han får likevel tid til en av sine ynglingsaktiviteter, nemlig jakt om høsten sammen med kona og sine to elghunder. Takk for innsatsen! Sigtryggur Benediktsson Steinar Myhre I tiden Unni Grøtvedt Torleiv Johannessen Birger Holtet Orlando Tello Knut Thorsheim Jubileum I tiden Dag Haug 5 år Sofie Evjen Kallar 5 år Takkekort fra ansatte 80 år 60 år 60 år 60 år 50 år Kjære ES og kollegaer! Tusen takk for ES-kniven og gavekort jeg fikk til min 60 årsdag. Hyggelig å bli husket på. Vennlig hilsen Torleiv Johannessen Kjære ES og kollegaer! Takk for fine glass og for gavekortet jeg fikk til min 60 årsdag. Markering i lunsjen med varme ord og gode kaker satt jeg stor pris på. Vennlig hilsen Birger Holtet En sunnmøring kommer inn i en bank i Oslo og ber om å få et lån. Han sier at han skal sydover i Europa på forretningsreise i to uker og vil låne kroner. Bankmannen sier banken trenger en form for sikkerhet for lånet, og sunn møringen gir han da nøklene og vognkortet til en splitter ny Mercedes som står parkert utenfor banken. Dette fungerer fint og banken aksepterer bilen som sikkerhet for lånet. Bankmannen og de andre i banken får seg alle en god latter på sunnmøringens bekostning, som bruker en Mercedes til 1,8 mill. kroner som sikkerhet for et lån på kroner. Bankmannen kjører så bilen ned i bankens garasje og parkerer den der. To uker senere kommer sunnmøringen igjen og betaler tilbake de pluss rentene, 31 kroner. Bankmannen sier til sunnmøringen: Vi er meget glade for at De ville låne hos oss, men vi er alle en smule forvirret. Mens De var bortreist sjekket vi Deres bakgrunn og oppdaget at De er mangemillionær. Det som forvirrer oss er at De behøvde å låne kr Sunnmøringen svarer: Kar elles i Oslo kan ei parkere bilen min i to veke for 31 kroner? LØSNING AV JULETRIM 2010 Mottatte besvarelser var helt riktige og vinneren ble trukket ut ved loddtrekning. Den heldige var: Karoline Grøtta. Gratulerer Karoline, gavekort bringes hjem til deg med bud. Løsningen sendes til Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud innen Premie for påskekryssord 2011: Gavekort pålydende kr 750,-. NB! Du behøver ikke være ansatt i ES eller være en av våre pensjonister for å sende inn en besvarelse. Leser du ESposten og synes vi har en OK konkurranse, så send inn en løsning og bli med i trekningen. Innsenders navn: 30 posten posten 31

17 Morten Øverbø vannmeisler en bunnplate av betong på Tjuvholmen. posten ønsker alle en riktig god påske! 32 posten