(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2180 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61K 38/12 (06.01) A61K 31/282 (06.01) A61K 31/47 (06.01) A61K 31/19 (06.01) A61K 31/704 (06.01) A61K 39/39 (06.01) A61K 4/06 (06.01) A61P 3/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , EP, , WO, PCT/US07/ (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Merck Patent GmbH, Frankfurter Strasse, Darmstadt, Tyskland (72) Oppfinner KRUEGER, Stefan, Berliner Strasse 12, 6824 Schwalbach, Tyskland GOODMAN, Simon, Hahlgartenstrasse 29, Griesheim, Tyskland HARSTRICK, Andreas, Neutsch 21, Modautal, Tyskland PICARD, Martin Andreas, Bornstrasse 0, Darmstadt, Tyskland NIPPGEN, Johannes, Pfungstaedter Strasse 40, Darmstadt, Tyskland GRIMM, Ulrike, Erlkammer Strasse 40C, Holzkirchen, Tyskland STUPP, Roger, Avenue de Beaumont 9, CH-12 Lausanne, Sveits WELLER, Michael, Leisibueelstrasse 9, 8708 Maennedorf, Sveits (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Integrinligander for anvendelse ved behandling av kreft (6) Anførte publikasjoner WO-A-02/06, WO-A-02/0840, WO-A-04/ BURKE P A ET AL: "Cilengitide Targeting of alphavbeta3 Integrin Receptor Synergizes with Radioimmunotherapy to Increase Efficacy and Apoptosis in Brest Cancer Xenografts1" CANCER RESEARCH, AMERICAN ASSOCIATION FOR CANCER RESEARCH, BALTIMORE, MD, vol. 62, no. 1, 1 August 02 ( ), pages , XP ISSN: LODE H N ET AL: "Synergy between an antiangiogenic integrin alphav antagonist and an antibody-cytokine fusion protein eradicates spontaneous tumor metastases" PROCEEDINGS OF THE NATIONAL ACADEMY OF SCIENCES OF USA, NATIONAL ACADEMY OF SCIENCE, WASHINGTON, DC, vol. 96, no. 4, 16 February 1999 ( ), pages , XP ISSN:

2 1 Beskrivelse Oppfinnelsens tekniske område: 1 2 Oppfinnelsen angår en spesifikk behandlingsform for behandling av kreft, spesielt tumorer og tumormetastaser, omfattende administrering av integrinligander sammen med adjuvante (ko-terapeutiske) midler mot kreft eller andre adjuvante (koterapeutiske) behandlingsformer mot kreft som har additiv eller synergistisk effekt når administrert sammen med nevnte integrinligand, slik som kjemoterapeutiske midler, immunterapeutiske midler, inkludert antistoffer, radioimmunkonjugater og immuncytokiner og eller strålebehandling. Nærmere bestemt angår foreliggende oppfinnelse bruk av minst én spesifikk integrinligand for fremstilling av et medikament for behandling av kreft, hvori medikamentet er for anvendelse i kombinasjon med a) ett eller flere alkylerende kjemoterapeutiske midler, og b) ett eller flere ytterligere kjemoterapeutiske midler andre enn den minst ene spesifikke integrinliganden og det ene eller de flere alkylerende kjemoterapeutiske midlene. I tillegg angår foreliggende oppfinnelse fremgangsmåter for behandling ved bruk av nevnte medikament. Foretrukket kan administrering av medikamentet utføres på en beleilig kontrollert måte. Behandlingen vil føre til en synergistisk potensiell økning av den inhiberende effekten av hvert individuelt terapeutisk middel på tumorcelle og tumorendotelcelle-proliferasjon, hvilket foretrukket gir en mer effektiv behandling enn den funnet ved administrering av en individuell komponent alene, sammen eller i et annet behandlingsregime enn regimet ifølge foreliggende oppfinnelse. Bakgrunn for oppfinnelsen: 3 Vaskulære endotelceller er kjent å inneholde minst tre RGD-avhengige integriner, inkludert vitronektinreseptorene vβ 3 eller vβ så vel som kollagen type I og IV reseptorene vβ 1 og 2β 1, lamininreseptorene 6β 1 og 3β 1, og fibronektinreseptoren β 1 (Davis et al., 1993, J. Cell. Biochem. 1, 6). Glatte muskelceller er kjent å inneholde minst seks RGD-avhengige integriner, inkludert vβ 3 og vβ. Inhibering av celleadhesjon in vitro ved bruk av monoklonale antistoffer immunospesifikke for forskjellige integrin eller β-subenheter har implisert vitronektinreseptor vβ 3 i celleadhesjonsprosesser i mange forskjellige celletyper omfattende mikrovaskulære endotelceller (Davis et al., 1993, J. Cell. Biol. 1, 6).

3 Integriner er en klasse av cellulære reseptorer kjent å binde ekstracellulær matriksproteiner, og mediere celle-ekstracellulær matriks- og celle-celle-interaksjoner, referert generelt til som celleadhesjonshendelse. Integrinreseptorene betegner en familie av proteiner med felles strukturelle egenskaper med ikke-kovalent forbundne heterodimer glykoprotein-komplekser dannet av og β-subenheter. Vitronektinreseptoren, navngitt for dens opprinnelige egenskap av preferensiell binding til vitronektin, er nå kjent å referere til fire ulike integriner, betegnet vβ 1, vβ 3, vβ og vβ 8. vβ 1 binder fibronektin og vitronektin. vβ 3 binder mange forskjellige ligander, inkludert fibrin, fibrinogen, laminin, trombospondin, vitronektin og von Willebrands faktor. vβ binder vitronektin. Det er klart at det finnes ulike integriner med ulike biologiske funksjoner så vel som ulike integriner og subenheter med felles biologisk spesifisitet og funksjon. Ett viktig gjenkjenningssete i en ligand for mange integriner er tripeptidsekvensen Arg-Gly-Asp (RGD). RGD er funnet i alle ligandene identifisert ovenfor for vitronektinreseptor integrinene. Det molekylære grunnlaget for RGDgjenkjenning ved vβ 3 har blitt identifisert (Xiong et al., 01) Dette RGDgjenkjenningssetet kan etterlignes av lineære og sykliske (poly)peptider som inneholder RGD-sekvensen. Slike RGD-peptider er kjent å være henholdsvis inhibitorer eller antagonister av integrinfunksjon. Det er imidlertid viktig å legge merke til at, avhengig av sekvensen og strukturen av RGD-peptidet, kan spesifisiteten av inhiberingen endres for å målrette spesifikke integriner. Forskjellige RGD-polypeptider med varierende integrinspesifisitet har blitt beskrevet, for eksempel, av Cheresh, et al., 1989, Cell 8, 94, Aumailley et al., 1991, FEBS Letts. 291, 0, og i tallrike patentsøknader og patenter (f.eks. US patenter 4,17,686, 4,78,079, 4,89,881, 4,614,17, 4,661,111, 4,792,2; EP ). Dannelse av nye blodkar, eller angiogenese, spiller en viktig rolle i veksten av malign sykdom, og dette har skapt stor interesse for å utvikle midler som hemmer angiogenese. Ikke desto mindre, selv om forskjellige kombinasjonsbehandlinger som anvender potensielle angiogenesehemmere er under utforskning, i kliniske forsøk og på markedet, gir ikke disse behandlingene gode nok resultater. Derfor er det fortsatt et behov på området for å utvikle ytterligere kombinasjoner som kan oppvise økt effekt og reduserte bivirkninger. Det er i dag kjent at tumorvaskulatur er forskjellig fra vaskulatur i friskt vev. Vaskulaturen er karakteristisk for tumoren og forskjellig fra den stabile, hvilende vaskulaturen i friskt vev. Den er ofte karakterisert av økt ekspresjon og priming av spesifikke celleadhesjonsmolekyler av alfa-v-integrin-seriene, spesielt v 3 og v. Når de er aktivert øker disse integrinene den cellulære responsen til vekstfaktorer som får i stand angiogenese, for eksempel VEGFA og FGF2: VEGFA ble opprinnelig

4 betegnet vaskulær permeabilitetsfaktor, og den virker via SRC kinase-reaksjonsveien til å øke lokal vaskulær permeabilitet. VEGRF2 øker, når den er aktivert, aktiviteten av v 3 integrin. Videre er faste tumorer avhengig av en indusert og sperret vaskulatur fra verten for å utvikle seg. Denne vaskulaturen har uvanlige molekylære egenskaper som skiller den fra den normale vaskulaturen hos verten: den er tilbøyelig til å bli aktivert, dvs. utvikles gjennom cellesyklus under påvirkning av tumoravledete faktorer som VEGF, FGF og andre, og uttrykker endotelaktiverings markører som ICAM, VCAM og alfa-vserien av integriner, f.eks. α v β 3 og α v β, i en ligand kompetent tilstand. Den har defekt ekstracellulær matriks, og blir tradisjonelt beskrevet som lekk. Det er kjent at tumorer ofte er motstandsdyktige overfor behandlinger som tilføres systemisk gjennom blodbanen, på grunn av unormal karakter av tumorvaskulatur. Metastaseprosessen er en flertrinns hendelse og representerer det mest forferdelige aspektet av kreft. På diagnosetidspunktet er kreft ofte langt fremskreden i sin naturlige historie, og tilstedeværelse av metastaser er et vanlig utfall. Faktisk har omtrent % av pasientene detekterbare metastaser ved tidspunktet for klinisk diagnose og ytterligere % av pasientene har okkulte metastaser. Metastaser kan spres og de kan angripe forskjellige organer samtidig, eller være lokalisert til et spesifikt organ. I tilfelle av lokalisert sykdom, er kirurgi foretrukket behandling; imidlertid avhenger tilbakefall og prognose av mange kriterier slik som: resektabilitet, pasientens kliniske situasjon, og antall metastaser. Etter reseksjon er tilbakefall vanlig, hvilket antyder at mikrometastatiske foci er tilstede på diagnosetidspunktet. Systemisk kjemoterapi er en ideell setting men kun få pasienter blir helbredet av den, og hos flertallet mislykkes kjemoterapi. Mange fysiologiske barrierer og farmakokinetiske parametere bidrar til å reduseres den effektivitet. Lever, lunger og lymfekjertler er filtreringsorganer og derfor tilbøyelig til metastasering. Den svake kjemosensitiviteten av metastaser, spesielt slike som har kolorektal opprinnelse har presset mange forskere til å anvende metoder for å øke tiden og konsentrasjonen av medikamenter. Behovet for å redusere eller begrense bivirkningene for dette viktige og følsomme organet førte til utvikling av teknikken med lever isolasjon for perfusjon av antineoplastiske midler. (K. R. Aigner, Isolated liver perfusion. I: Morris DL, McArdle CS, Onik GM, eds. Hepatic Metastases. Oxford: Butterworth Heinemann, ). Siden 1981 har modifikasjoner og tekniske forbedringer kontinuerlig blitt innført. Levermetastaser kan være av forskjellig opprinnelse og deres kjemosensitivitet kan variere i henhold til den histologiske type og deres respons i nærvær av varme.

5 4 Det er fortsatt et økende behov på området for å utvikle nye terapeutiske strategier for å behandle kreft, spesielt metastaser systemisk. Formålet med foreliggende oppfinnelse var derfor å utvikle en slik ny strategi. Den skulle være anvendelig for systemisk behandling, og den skulle redusere dosen og/eller øke effektiviteten av de terapeutiske midlene mot kreft som skal anvendes. Et ytterligere formål var å normalisere tumorvaskulatur for å øke levering av systemiske terapeutiske midler for tumor, dvs. tilbakeføre tumorvaskulaturen til funksjonaliteten til vaskulaturen av ikke-tumorvev. Følgelig er det et foretrukket formål ifølge foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en mer effektiv, bedre tolerert behandling for kreftpasienter som fører til forlenget progresjonsfri overlevelse (PFS), QOL og økt median overlevelse. Kort beskrivelse av figurer: 1 [Kun for teknisk informasjon] Fig. 1 viser resultatene fra rotte ortotopisk glioblastom-modell strålebehandling, cilengitid plan forsøkene. Resultatene er også vist i tabell [Kun for teknisk informasjon] Fig. 2 viser resultatene fra en klinisk studie av glioblastom (GBM). Resultatene er også vist i Eksempel 3. Fig. 3 og 4 viser resultatene fra proliferasjonsanalyser i henhold til Eksempel 4. Oppsummering av oppfinnelsen: Foreliggende oppfinnelse angår en ny farmasøytisk behandling som er basert på det nye konseptet for tumorbehandling ved å administrere til et individ i en terapeutisk effektiv mengde en spesifikk integrinligand i kombinasjon med ett eller flere spesifiserte kjemoterapeutiske midler og/eller adjuvante midler mot kreft som beskrevet heri. Dette kan fordelaktig utføres i henhold til regimene som beskrevet heri. Følgelig angår foreliggende oppfinnelse anvendelse av minst én spesifikk integrinligand omfattende syklo-(arg-gly-asp-dphe-nme-val), farmasøytisk akseptable solvater og/eller salter derav, for fremstilling av et medikament for behandling av EGFR-avhengig kreft, valgt fra gruppen bestående av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) og plateepitelkreft i hode og hals (SCCHN), hvori medikamentet er for anvendelse i kombinasjon med

6 1 a) ett eller flere alkylerende kjemoterapeutiske midler, valgt fra gruppen bestående av de platina-inneholdende forbindelsene cisplatin, karboplatin og oksaliplatin, og b) ett eller flere ytterligere kjemoterapeutiske midler andre enn den minst ene spesifikke integrinliganden og det ene eller de flere alkylerende kjemoterapeutiske midlene, valgt fra gruppen bestående av: i) EGFR-hemmere, valgt fra gruppen bestående av Cetuksimab, panitumumab, zalutumumab, nimotuzumab og matuzumab og/eller gruppen bestående av gefitinib, erlotinib og lapatinib, ii) cytostatiske alkaloider, valgt fra gruppen bestående av etoposid, vinblastin og teniposid, gruppen bestående av vinorelbin, vinkristin og vindesin, gruppen bestående av docetaksel og paklitaksel og/eller gruppen bestående av irinotekan og topotekan, iii) cytostatiske antibiotika, valgt fra gruppen bestående av doksorubicin, idarubicin, daunorubicin, epirubicin og valrubicin, og iv) antimetabolitter, valgt fra gruppen bestående av -fluoruracil, kapecitabin, cytosinarabinosid og difluordesoksycytidin og/eller gruppen bestående av pemetreksed, metotreksat og ralitrexed, og farmasøytisk akseptable derivater, salter og/eller solvater derav og fremgangsmåter for behandling av kreft ved bruk av nevnte medikament. 2 3 Det kan overraskende vises at tumorvaskulaturen kan bli funksjonelt normalisert ved systemisk appliserte integrinligander som definert heri. Slike inhibitorer av integrinfunksjoner, også referert til som integrinligander i konteksten til foreliggende oppfinnelse, øker mengden av cytotoksika og cytostatika, slik som kjemoterapeutiske midler og/eller adjuvante (ko-terapeutiske) midler mot kreft som beskrevet heri, som går inn i tumoren. I tillegg kan den spesifikke integrinliganden vises å øke antallet av leukocytter som går inn i tumoren etter systemisk immuncytokin-behandling, og kan direkte eller indirekte øke mengdene av antistoffer som går inn i tumorområdet ved anti-tumor antistoffbehandling, eller øke tilgang til anti-tumor vaksiner. Videre er det antatt at denne funksjonelle normaliseringen av tumorvaskulaturen vil føre til endringer i metabolismen av tumoren, f.eks. en høyere oksygenkonsentrasjon i tumoren, og følgelig muliggjør at oksygenavhengige behandlinger, som ekstern strålebehandling, blir mer effektive.

7 "Midlet for funksjonell normalisering ifølge foreliggende oppfinnelse er definert her empirisk som et reagens som målretter alfa-v-integriner inne i tumorområdet som øker nivåene av systemiske tumor terapeutika eller av spesifikke bio-indikatorer for en systemisk behandling inne i tumoren. Det økte lokale terapeutiske midlet overvinner tumor resistensmekanismer, og øker terapeutisk indeks. For eksempel kunne det systemiske terapeutiske midlet være et klassisk kjemoterapeutisk reagens, et immunocytokin, et immunotoksin, eller radioimmunoterapi osv. I én utførelsesform angår foreliggende oppfinnelse et preparat omfattende som adjuvante midler mot kreft terapeutisk aktive forbindelser, foretrukket valgt fra gruppen bestående av cytotoksiske midler, kjemoterapeutiske midler og immuntoksiske midler, og alt etter omstendighetene andre farmakologisk aktive forbindelser som kan øke effektiviteten av nevnte midler eller redusere bivirkningene av nevnte midler. Foreliggende oppfinnelse angår farmasøytisk preparater omfattende en integrinligand, det vil si det sykliske peptidet syklo-(arg-gly-asp-dphe-nme-val), så vel som farmasøytisk akseptable derivater, solvater og/eller salter derav. I henhold til foreliggende oppfinnelse kan terapeutisk aktive preparater også tilveiebringes ved hjelp av et farmasøytisk sett omfattende en pakning omfattende én eller flere av de nevnte integrinligandene, og ett eller flere adjuvante midler mot kreft, foretrukket som beskrevet heri, f.eks. cytotoksiske og/eller kjemoterapeutiske og/eller immuntoksiske midler, i enkeltpakninger eller i atskilte beholdere. Behandlingen med disse kombinasjonene kan omfatte eventuelt ytterligere behandling med stråling. Oppfinnelsen angår videre en ny behandlingsform omfattende administrering av en integrinligand før strålebehandling. I denne nye behandlingsformen omfattende administrering av en integrinligand før strålebehandling, er det et foretrukket trekk at integrinliganden blir administrert før det ytterligere adjuvante midlet mot kreft. I denne konteksten må stråling, eller strålebehandling forstås som et adjuvant middel mot kreft. Generelt finner denne foregående appliseringen sted 1 til 8 timer (t), foretrukket 1 til t, og mer foretrukket 1 til 3 t før applisering av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft. Enda mer foretrukket foregår denne foregående appliseringen 2 til 8 timer (t), foretrukket 2 til 6 t, og mer foretrukket 2 til 4 t før anvendelse av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft, slik som 1 til 2 t, 2 til 3 t, 3 til 6 t, 2 to t eller 3 til 7 t før anvendelse av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft. Med hensyn til oppfinnelsen, blir denne foregående appliseringen eller administreringen også referert til som "regulert ("timed") administrering" eller "regulert applisering". Som vist ved data inneholdt i foreliggende søknad, blir effekten i henhold til oppfinnelsen oppnådd hos ikke-humane dyr, spesielt rotter, dersom denne foregående appliseringen foretrukket finner sted 1 til 8 timer (t), foretrukket 1 til t, og mer

8 foretrukket 1 til 3 t før anvendelse av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft; og enda mer foretrukket foregår denne foregående appliseringen 2 til 8 timer (t), foretrukket 2 til 6 t, og mer foretrukket 2 til 4 t før applisering av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft, slik som 1 til 2 t, 2 til 3 t, 3 til 6 t, 2 til t eller 3 til 7 t før applisering av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft. I denne konteksten blir denne foregående appliseringen eller administreringen også referert til som regulert administrering eller regulert applisering. Imidlertid viser data fra forsøk med mennesker foretrukket at tiden for den ovenfor/nedenfor beskrevne og diskuterte foregående appliseringen kan være forsinket eller multipliseres med en faktor 1 til 4 og spesielt 2 til 4. Denne forskjellen i respons eller responstiden mellom ikke-humane dyr, spesielt gnagere slik som rotter, og mennesker er kjent og i stor utstrekning diskutert på området. Selv om søkeren ikke ønsker å være bundet av denne teorien, antar han at denne forskjellen i det minste delvis er forårsaket av den ulike farmakokinetikken hos de forskjellige arter, som bl.a. gjenspeiles i ulike halveringstider (t 1/2 ) i de forskjellige typer dyr. For eksempel, for forbindelser slik som syklopeptider, er halveringstidene i rotter vanligvis i området på - minutter, mens halveringstidene i mennesker for samme forbindelser er innenfor 2 til 6 timer og spesielt 3 til 4 timer. Følgelig er en søknadsgjenstand ifølge foreliggende søknad et preparat for anvendelse ved behandling og/eller en fremgangsmåte for fremstilling som beskrevet ovenfor/nedenfor, hvori den foregående appliseringen foretrukket finner sted 1 til 32 timer (t), foretrukket 2 til 32 t, mer foretrukket 2 til 24 t, enda mer foretrukket 4 til 24 t, enda mer foretrukket 6 til t og spesielt 6 til 16 t, før anvendelsen av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft; eller alternativt foretrukket finner denne foregående appliseringen sted 6 til 32 timer (t), foretrukket til 24 t, og mer foretrukket 12 til t før appliseringen av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft. Med hensyn til oppfinnelsen blir denne foregående appliseringen eller administreringen også referert til som "regulert administrering" eller "regulert applisering" En ytterligere søknadsgjenstand ifølge foreliggende søknad er et preparat for anvendelse ved behandling og/eller en fremgangsmåte for fremstilling som beskrevet ovenfor/nedenfor, hvori den foregående appliseringen foretrukket finner sted 18 til 23 t timer (t), foretrukket til 23 t, mer foretrukket til 22 t før appliseringen av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft; eller alternativt finner foretrukket denne foregående appliseringen sted 2 til 32 t timer (t), foretrukket 2 til t, og mer foretrukket 26 til t før appliseringen av det ytterligere adjuvante midlet mot kreft. Med hensyn til oppfinnelsen er denne foregående appliseringen eller administreringen også referert til som " regulert administrering" eller " regulert applisering".

9 Imidlertid, i et mer foretrukket aspekt av foreliggende oppfinnelse, finner den regulerte administreringen (uten hensyn til om pasienten er et menneske eller ikkehumant dyr) av den spesifikke integrinliganden sted 1 til timer (t), foretrukket 2 til 8 t, mer foretrukket 2 til 6 t, enda mer foretrukket 3 til 8 t, enda mer foretrukket 3 til 6 t og spesielt 4 til 8 t før appliseringen av det ene eller de flere adjuvante midler mot kreft, f.eks. 1 til 2 t, 1 til 3 t, 1 til 4 t, 2 til 3 t, 2 til 4 t, 2 til 6 t, 2 til 8 t, 2 til t, 3 til 4 t, 3 til t, 4 til 6 t, 4 til t, til 8 eller til t. Dette er spesielt foretrukket dersom det ene eller de flere adjuvante midler mot kreft omfatter ekstern strålebehandling eller består av ekstern strålebehandling. Med hensyn til oppfinnelsen blir denne foregående appliseringen eller administreringen også referert til som "regulert administrering" eller "regulert applisering". Med hensyn til nevnte regulerte administrering eller regulerte applisering (av den spesifikke integrinliganden), refererer timene gitt for nevnte foregående administrering eller applisering foretrukket til begynnelsen eller starten av den respektive administreringen eller appliseringen. Følgelig skal, for eksempel, en administrering av den spesifikke integrinliganden som starter tre timer før applisering av det respektive adjuvante midlet mot kreft anses som en regulert administrering eller regulert applisering 3 t før applisering av det ene eller de flere adjuvante midler mot kreft i henhold til oppfinnelsen, selv om den spesifikke integrinliganden blir administrert ved i.v.-infusjon som det tar en time eller to timer å fullføre. Denne definisjonen av foregående applisering/ foregående administrering er fullstendig i samsvar med forståelsen til fagfolk på området. Dersom den minst ene spesifikke integrinliganden blir administrert til pasienten ved en regulert administrering som beskrevet heri, er den foretrukket regulert med hensyn til det ene eller de flere adjuvante midler mot kreft den er kombinert med. Med hensyn til den regulerte administreringen av den spesifikke integrinliganden i kombinasjon med to eller flere adjuvante midlene mot kreft, er den foretrukket regulert med hensyn til de to eller flere adjuvante midlene mot kreft, mer foretrukket regulert med hensyn til minst ett av de adjuvante midlene mot kreft. Dersom det ene eller de flere adjuvante midler mot kreft omfatter strålebehandling, spesielt strålebehandling som beskrevet heri, refererer den regulerte administreringen foretrukket i det minste til strålebehandlingen. Spesielt foretrukket refererer den regulerte administreringen av den spesifikke integrinliganden til strålebehandling som det tidsrelevante adjuvante midlet mot kreft. Følgelig, i den regulerte administreringen, refererer den foregående administreringen av den spesifikke integrinliganden foretrukket til et tidspunkt før administrering av strålebehandlingen. Imidlertid kan det, i mange tilfeller, være fordelaktig også å administrere det ene eller de flere ytterligere adjuvante midler mot kreft andre enn

10 strålebehandling innenfor tidsvinduet gitt ved den regulerte administreringen av den spesifikke integrinliganden og administreringen eller leveringen av strålebehandlingen. Mer foretrukket refererer den regulerte administreringen av den spesifikke integrinliganden til administreringen av den spesifikke integrinliganden og strålebehandling, og det ytterligere adjuvante midlet mot kreft blir foretrukket administrert etter administrering av den spesifikke integrinliganden, slik som 1 til 2 eller 1 til 3 timer etter administrering av denne spesifikke integrinliganden, men foretrukket før administrering eller levering av strålebehandlingen, foretrukket minst innen én time før administrering eller levering av strålebehandlingen, og mer foretrukket minst 1 time før strålebehandling, for eksempel 1 til 2 eller 1 til 3 t før administrering eller levering av strålebehandlingen. Dersom to eller flere spesifikke integrinligander blir administrert ved en regulert administrering som beskrevet heri, refererer den regulerte og administrering foretrukket i det minste til én av de spesifikke integrinligandene og mer foretrukket til de to eller flere spesifikke integrinligandene som skal administreres i den regulerte administreringen som beskrevet heri. Det skal forstås at administrering av hvilken som helst kombinasjon ifølge foreliggende oppfinnelse eventuelt kan ledsages av strålebehandling, hvori strålebehandling foretrukket kan utføres etter administrering av integrinliganden. Administrering av de ulike midlene av kombinasjonsbehandlingen ifølge oppfinnelsen kan eventuelt også utføres hovedsakelig samtidig eller sekvensielt. Det er kjent at tumorer frembringer alternative veier for sin utvikling og vekst. Dersom én vei er blokkert har de ofte evne til å skifte over til en annen vei ved å uttrykke og ved å bruke andre reseptorer og signaleringsveier. Derfor kan de farmasøytiske kombinasjonene ifølge foreliggende oppfinnelse blokkere flere av slike mulige utviklingsstrategier for tumoren, og følgelig tilveiebringe forskjellige terapeutiske fordeler. Kombinasjonene ifølge foreliggende oppfinnelse er anvendelige ved behandling og forebygging av tumorer, tumor-lignende og neoplasi sykdommer og tumormetastaser, som utvikles og vokser ved aktivering av deres relevante hormonreseptorer som er til stede på overflaten av tumorcellene. Foretrukket blir de ulike kombinerte midlene ifølge foreliggende oppfinnelse administrert ved en lav dose, det vil si ved en dose lavere enn den som konvensjonelt har blitt anvendt i kliniske situasjoner. En fordel med å redusere dosen av forbindelsene, preparatene, midlene og behandlingene ifølge foreliggende oppfinnelse administrert til et individ omfatter en reduksjon i forekomsten av bivirkninger forbundet med høyere doser. For eksempel vil en reduksjon av dosen av et middel beskrevet ovenfor og nedenfor føre til en reduksjon i hyppigheten og alvorlighetsgraden av kvalme og oppkasting sammenlignet med hva som er observert ved høyere

11 1 2 3 doseringer. Ved å redusere forekomsten av bivirkninger forventes det en forbedring av livskvaliteten for en kreftpasient. Ytterligere fordeler med å redusere forekomsten av bivirkninger omfatter en forbedring av pasientens etterlevelse med regimet, en reduksjon i antall sykehusinnleggelser nødvendig for behandling av bivirkninger, og en reduksjon av administrering av smertestillende midler nødvendig for å behandle smerte forbundet med bivirkningene. Alternativt kan fremgangsmåtene og kombinasjonen ifølge foreliggende oppfinnelse også maksimere den terapeutiske effekten ved høyere doser. Tumorer, som foretrukket fremviser en økt ekspresjon og priming av spesifikke celleadhesjonsmolekyler av alfa-v-integrin-seriene, spesielt α v β 3 og α v β i sin vaskulatur kan vellykket behandles ved kombinasjonene og de terapeutiske regimene i henhold til oppfinnelsen. Kombinasjonene innenfor den farmasøytiske behandlingen ifølge oppfinnelsen oppviser en overraskende synergistisk effekt. Ved administrering av kombinasjonen av medikamenter kunne reell krymping og nedbrytning av tumor observeres under kliniske studier mens ingen signifikante ugunstige medikamentreaksjoner var detekterbare. Foretrukne utførelsesformer ifølge foreliggende oppfinnelse angår: Fremgangsmåte for fremstilling av et medikament for regulert og kombinert anvendelse av en kombinasjonsbehandling for behandling av EGFR-avhengig kreft, valgt fra gruppen bestående av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) og plateepitelkarsinom i hode og hals (SCCHN), hvori medikamentet omfatter, foretrukket i to distinkte (atskilte) anvendelsesformer, et preparat inneholdende minst én spesifikk integrinligand, omfattende syklo-(arg-gly- Asp-DPhe-NMeVal), farmasøytisk akseptable solvater og/eller salter derav, og et preparat inneholdende ett eller flere alkylerende kjemoterapeutiske midler, valgt fra gruppen bestående av de platina-inneholdende forbindelsene cisplatin, karboplatin og oksaliplatin, og minst ett ytterligere kjemoterapeutisk middel forskjellig fra den minst ene spesifikke integrinliganden ifølge a) og fra det ene eller de flere alkylerende kjemoterapeutiske midlene ifølge b), valgt fra gruppen bestående av: i) EGFR-hemmere, valgt fra gruppen bestående av Cetuksimab, panitumumab, zalutumumab, nimotuzumab og matuzumab og/eller gruppen bestående av gefitinib, erlotinib og lapatinib, ii) cytostatiske alkaloider, valgt fra gruppen bestående av etoposid, vinblastin og teniposid, gruppen bestående av vinorelbin, vinkristin og vindesin, gruppen bestående av docetaksel og paklitaksel og/eller gruppen bestående av irinotekan og topotekan,

12 11 iii) cytostatiske antibiotika, valgt fra gruppen bestående av doksorubicin, idarubicin, daunorubicin, epirubicin og valrubicin, og iv) antimetabolitter, valgt fra gruppen bestående av -fluoruracil, kapecitabin, cytosinarabinosid og difluordesoksycytidin og/eller gruppen bestående av pemetreksed, metotreksat og ralitrexed, og farmasøytisk akseptable derivater, salter og/eller solvater derav. I ett tilfelle ifølge foreliggende søknad. Et sett for behandling av EGFR-avhengig kreft, valgt fra gruppen bestående av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) og plateepitelkarsinom i hode og hals (SCCHN), omfattende uavhengige doseringsformer av: a) en terapeutisk effektiv mengde av minst én spesifikk integrinligand valgt fra gruppen bestående av syklo-(arg-gly-asp-dphe-nmeval), farmasøytisk akseptable derivater, solvater og/eller salter derav, og b) en terapeutisk effektiv mengde av ett eller flere alkylerende kjemoterapeutiske midler, valgt fra gruppen bestående av de platinainneholdende forbindelsene cisplatin, karboplatin og oksaliplatin, og eventuelt c) en terapeutisk effektiv mengde av minst ett ytterligere adjuvant middel mot kreft forskjellig fra den minst ene spesifikke integrinliganden ifølge a) og fra det ene eller de flere alkylerende kjemoterapeutiske midlene ifølge b), valgt fra gruppen bestående av: i) EGFR-hemmere, valgt fra gruppen bestående av Cetuksimab, panitumumab, zalutumumab, nimotuzumab og matuzumab og/eller gruppen bestående av gefitinib, erlotinib og lapatinib, ii) cytostatiske alkaloider, valgt fra gruppen bestående av etoposid, vinblastin og teniposid, gruppen bestående av vinorelbin, vinkristin og vindesin, gruppen bestående av docetaksel og paklitaksel og/eller gruppen bestående av irinotekan og topotekan, iii) cytostatiske antibiotika, valgt fra gruppen bestående av doksorubicin, idarubicin, daunorubicin, epirubicin og valrubicin, og iv) antimetabolitter, valgt fra gruppen bestående av -fluoruracil, kapecitabin, cytosinarabinosid og difluordesoksycytidin og/eller gruppen bestående av pemetreksed, metotreksat og ralitrexed,

13 12 og farmasøytisk akseptable derivater, salter og/eller solvater derav, eventuelt hvori a) blir administrert 4 til 8 timer (t), foretrukket 4 til 7 t, og mest foretrukket 4 til 6 før applisering av b) er beskrevet Nevnte sett er ytterligere karakterisert ved at det vil være fordelaktig å gi detaljerte instruksjoner for og hvordan adjuvant middel mot kreft, f.eks. strålebehandling, skal anvendes i forbindelse med integrinliganden i form av en spesifikk pakning, spesifikt pakningsvedlegg og lignende. Derfor, i enda et annet tilfelle, er det beskrevet et medikament bestående av en integrinligand som beskrevet heri, som én aktiv bestanddel, utformet for å anvendes i kombinasjon med et ytterligere adjuvant middel mot kreft som beskrevet heri, f.eks. før det ytterligere adjuvante midlet mot kreft som beskrevet heri, f.eks. i tilfelle av stålebehandling, og inneholdt i en beholder eller lignende, hvor beholderen gir skriftlige detaljerte instruksjoner og/eller annen teknisk informasjon med hensyn til hvordan nevnte medikament i kombinasjon med adjuvante midler mot kreft skal anvendes, f.eks. med hensyn til ovennevnte anvendelsesplan. En ytterligere foretrukket utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse er anvendelese av minst én spesifikk integrinligand, omfattende syklo-(arg-gly-asp- DPhe-NMeVal), farmasøytisk akseptable solvater og/eller salter derav, for fremstilling av et medikament for behandling av EGFR-avhengig kreft, valgt fra gruppen bestående av ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) og plateepitelkreft i hode og hals (SCCHN), hvori medikamentet er for anvendelse i kombinasjon med a) ett eller flere alkylerende kjemoterapeutiske midler, valgt fra gruppen bestående av de platina-inneholdende forbindelsene cisplatin, karboplatin og oksaliplatin, og b) ett eller flere ytterligere kjemoterapeutiske midler andre enn den minst ene spesifikke integrinliganden og det ene eller de flere alkylerende kjemoterapeutiske midlene, valgt fra gruppen bestående av: i) EGFR-hemmere, valgt fra gruppen bestående av Cetuksimab, panitumumab, zalutumumab, nimotuzumab og matuzumab og/eller gruppen bestående av gefitinib, erlotinib og lapatinib, ii) cytostatiske alkaloider, valgt fra gruppen bestående av etoposid, vinblastin og teniposid, gruppen bestående av vinorelbin, vinkristin og vindesin, gruppen bestående av docetaksel og paklitaksel og/eller gruppen bestående av irinotekan og topotekan,

14 13 iii) cytostatiske antibiotika, valgt fra gruppen bestående av doksorubicin, idarubicin, daunorubicin, epirubicin og valrubicin, og iv) antimetabolitter, valgt fra gruppen bestående av -fluoruracil, kapecitabin, cytosinarabinosid og difluordesoksycytidin og/eller gruppen bestående av pemetreksed, metotreksat og ralitrexed, og farmasøytisk akseptable derivater, salter og/eller solvater derav, hvori minst én spesifikk integrinligand, det ene eller de flere alkylerende kjemoterapeutiske midlene (a) og/eller det ene eller de flere ytterligere kjemoterapeutiske midlene andre enn den minst ene spesifikke integrinliganden og den ene eller de flere alkylerende kjemoterapeutiske midlene (b) blir gitt og/eller formulert i atskilte appliseringsformer. En annen ytterligere foretrukket utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av et farmasøytisk preparat som definert ovenfor, nedenfor og i kravene, for fremstilling av et medikament for behandling av tumorer og tumormetastaser. Den farmasøytiske behandlingen som anvender de farmasøytiske preparatene og settene ifølge oppfinnelsen kan ledsages av, være samtidig eller sekvensielt med, en strålebehandling. De farmasøytiske kombinasjonene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse gir forskjellige fordeler. Kombinasjonene i henhold til foreliggende beskrivelse, omfattende oppfinnelsen, er anvendelige ved behandling og forebygging av tumorer, tumor-lignende og neoplasi sykdommer. Foretrukket blir de ulike kombinerte midlene ifølge foreliggende oppfinnelse administrert i kombinasjon ved en lav dose, det vil si ved en dose lavere enn den som konvensjonelt har blitt anvendt i kliniske situasjoner. En fordel med å redusere dosen av forbindelsene, preparatene, midlene og behandlingene ifølge foreliggende oppfinnelse administrert til et pattedyr omfatter en reduksjon i forekomsten av bivirkninger forbundet med høyere doser. For eksempel vil en reduksjon av dosen av et kjemoterapeutisk middel slik som metotreksat, doksorubicin, gemcitabin, docetaksel, paklitaksel, bleomycin, cisplatin og/eller melfalan, føre til en reduksjon i hyppigheten og alvorlighetsgraden av kvalme og oppkasting sammenlignet med den observert ved høyere doseringer. Lignende fordeler er forventet for forbindelsene, preparatene, midlene og behandlingene i kombinasjon med integrinantagonistene ifølge foreliggende oppfinnelse. Ved å redusere forekomsten av bivirkninger forventes det en forbedring av livskvaliteten for en kreftpasient. Ytterligere fordeler med å redusere forekomsten av bivirkninger omfatter en forbedring av pasientens etterlevelse med regimet, en reduksjon i antall

15 14 sykehusinnleggelser nødvendig for behandling av bivirkninger, og en reduksjon av administrering av smertestillende midler nødvendig for å behandle smerte forbundet med bivirkningene. Alternativt kan fremgangsmåtene og kombinasjonen ifølge foreliggende oppfinnelse også maksimere den terapeutiske effekten ved høyere doser. Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen Oppfinnelsen er definert ved patentkravene. Dersom ikke angitt på annen måte, har betegnelsene og uttrykkene anvendt i foreliggende oppfinnelse foretrukket betydningene og definisjonene som gitt nedenfor. Videre beskriver disse definisjonene og betydningene oppfinnelsen i nærmere detaljer, inkludert foretrukne utførelsesformer. Dersom ikke angitt på annen måte, omfatter referanse til en forbindelse som skal anvendes ifølge oppfinnelsen foretrukket referanse til farmasøytisk akseptable derivater, solvater og salter derav. Dersom ikke angitt på annen måte omfatter referanse til integrinligandene, integrinantagonistene, integrinagonistene, så vel som referanse til adjuvante midler mot kreft som er forbindelser, foretrukket farmasøytisk akseptable derivater, solvater og salter derav. Enda mer foretrukket omfatter referanse til integrinliganden syklo-(arg-gly-asp-dphe-nmeval) også farmasøytisk akseptable derivater, solvater og salter derav, mer foretrukket farmasøytiske solvater og salter derav og spesielt foretrukket farmasøytisk akseptable salter derav, dersom ikke angitt annerledes. Ved kombinasjonsbehandling er det foretrukket ment en kombinasjon av minst to forskjellige behandlingsformer kombinert slik at de danner et enkelt terapeutisk konsept på en beleilig kontrollert, konsekutiv måte. I en foretrukket utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse betyr dette kombinasjonen av en integrinligand med et ytterligere adjuvant middel mot kreft. Det er viktig å legge merket til at kombinasjonsbehandling foretrukket ikke betyr et distinkt og/eller enkelt farmasøytisk preparat eller medikament. I motsetning til dette blir, i en foretrukket utførelsesform ifølge foreliggende oppfinnelse, integrinliganden og det ytterligere adjuvante midlet mot kreft tilveiebrakt i atskilte beholdere, pakninger, medikamenter, formuleringer eller ekvivalenter. På samme måte er kombinasjonen av integrinligandbehandling og strålebehandling foretrukket innenfor betydningen av kombinasjonsbehandling ifølge foreliggende oppfinnelse. Behandlingsformer er foretrukket hvilke som helst metoder, anvendelser og/eller formuleringer for behandling av kreft kjent på området. Med betegnelsen distinkte behandlingsformer menes det derfor at to forskjellige metoder, anvendelser og/eller

16 formuleringer for behandling av kreft blir kombinert. I konteksten til foreliggende oppfinnelse er det foretrukket at den første behandlingsformen som anvendes har antiintegrin-aktivitet (synonym: integrinligand), og blir applisert før den andre behandlingsformen, foretrukket ifølge planen som detaljert beskrevet ovenfor. Betegnelsen preparat omfattende strålebehandling betyr foretrukket ganske enkelt at etter integrinliganden anvendes strålebehandling. Derfor gjelder ikke betegnelsen preparat omfattende strålebehandling innenfor konteksten til foreliggende oppfinnelse foretrukket et farmasøytisk preparat som sådan, men et farmasøytisk preparat som skal anvendes i kombinasjon med strålebehandling. Med adjuvant middel mot kreft eller adjuvant middel (ko-terapeutisk middel) menes det foretrukket et cytotoksisk, kjemoterapeutisk eller immuntoksisk middel. Likeledes er strålebehandling foretrukket. En reseptor eller et reseptormolekyl er foretrukket et oppløselig eller membranbundet eller membranassosiert protein eller glykoprotein omfattende ett eller flere domener til hvilke en ligand bindes for å danne et reseptor-ligand-kompleks. Ved binding til liganden, som kan være en agonist eller en antagonist, blir reseptoren aktivert eller inaktivert og kan initiere eller blokkere signalering i reaksjonsveien. Med ligand eller reseptorligand menes foretrukket en naturlig eller syntetisk forbindelse som binder et reseptormolekyl for å danne et reseptor-ligand kompleks. Betegnelsen ligand omfatter agonister, antagonister, og forbindelser med delvis agonist-/antagonistaktivitet. En agonist eller reseptoragonist er foretrukket en naturlig eller syntetisk forbindelse som binder reseptoren for å danne et reseptor-agonist-kompleks ved å aktivere nevnte reseptor og reseptor-agonist-kompleks, henholdsvis, hvilket initierer en signalering i reaksjonsveien og ytterligere biologiske prosesser. Med antagonist eller reseptorantagonist menes det foretrukket en naturlig eller syntetisk forbindelse som har en biologisk effekt motsatt av den for en agonist. En antagonist binder reseptoren og blokkerer virkningen av en reseptoragonist ved å konkurrere med agonisten om reseptor. En antagonist er definert ved dens evne til å blokkere virkningene av en agonist. En reseptorantagonist kan også være et antistoff eller et immunoterapeutisk effektivt fragment derav. Foretrukne antagonister ifølge foreliggende oppfinnelse er angitt og diskutert nedenfor. Betegnelsen integrinantagonister / -inhibitorer eller integrinreseptorantagonister / -inhibitorer refererer foretrukket til et naturlig eller syntetisk molekyl, foretrukket et syntetisk molekyl, som blokkerer og inhiberer en integrinreseptor. I noen tilfeller omfatter betegnelsen antagonister rettet mot ligandene for nevnte integrinreseptorer (slik som for vβ 3 : vitronektin, fibrin, fibrinogen, von Willebrands faktor, trombospondin, laminin; for vβ : vitronektin; for vβ 1 : fibronektin og

17 vitronektin; for vβ 6 : fibronektin). Antagonister rettet mot integrinreseptorene er foretrukket ifølge oppfinnelsen. Integrin (reseptor)-antagonister kan være naturlige eller syntetiske peptider, ikke-peptider, peptidomimetika, immunglobuliner, slik som antistoffer eller funkjsonelle fragmenter derav, eller immunkonjugater (fusjonsproteiner). Foretrukne integrin-inhibitorer ifølge oppfinnelsen er rettet mot reseptor for v integriner (f.eks. vβ 3, vβ, vβ 6 og underklasser). Foretrukne integrininhibitorer er v antagonister, og spesielt vβ 3 antagonister. Foretrukne v antagonister ifølge oppfinnelsen er RGD-peptider, peptidomimetika (ikke-peptid) antagonister og anti-integrin reseptor-antistoffer slik som antistoffer som blokkerer v reseptorer. Eksempler på ikke-immunologiske vβ 3 antagonister er beskrevet i læren fra US,73,2 og US,766,91. Foretrukne antagonister er lineære og sykliske RGDinneholdende peptider. Sykliske peptider er, som regel, mer stabile og frembringer en økt halveringstid i serum. Den mest foretrukne integrinantagonisten ifølge oppfinnelsen er imidlertid, syklo-(arg-gly-asp-dphe-nmeval) (EMD , Cilengitide, Merck KGaA, Tyskland; EP ) som er effektiv med hensyn til å blokkere integrinreseptorene vβ 3, vβ 1, vβ 6, vβ 8, vβ 3, og foretrukket spesielt effektiv med hensyn til integrinreseptorene vβ 3 og/eller vβ. Hvilket er klart for fagfolk på området, kan syklo-(arg-gly-asp-dphe-nmeval) også anvendes i konteksten til foreliggende oppfinnelse i form av et fysiologisk funksjonelt derivat, fysiologisk akseptabelt derivat, et solvat og/eller et salt derav. Det samme gjelder foretrukket også alle andre forbindelser eller aktive bestanddeler som skal anvendes i konteksten til foreliggende oppfinnelse. Egnede peptidyl så vel som peptidomimetika (ikke-peptid) antagonister av vβ 3 / vβ / vβ 6 integrinreseptoren har blitt beskrevet både i den vitenskapelige litteraturen og i patentlitteraturen. For eksempel henvises det til Hoekstra og Poulter, 1998, Curr. Med. Chem., 19; WO 9/327; WO 9/376; WO 97/0140; WO 97/376; WO 97/4137; WO 97/41844; WO 98/08840; WO 98/18460; WO 98/18461; WO 98/2892; WO 98/3139; WO 98/42; WO 99/6; WO 99/7; WO 99/361; WO 00/06169; EP ; EP ; EP ; US,780,426; og US 6,048,861. Patenter som beskriver benzazepin, så vel som relaterte benzodiazepin og benzosyklohepten vβ 3 integrinreseptor-antagonister, omfatter WO 96/0074, WO 96/007, WO 96/06087, WO 96/26190, WO 97/24119, WO 97/24122, WO 97/24124, WO 98/1278, WO 99/07, WO 99/06049, WO 99/1170, WO 99/1178, WO 97/3486, WO 97/0140, WO 98/42, WO 99/11626 og WO 99/8. Andre integrinreseptor-antagonister som viser konformasjonell ringspenning i strukturen har blitt beskrevet i WO 98/08840; WO 99/709; WO 99/713; WO 99/399; WO 00/0903; US,919,792; US,92,6; US,981,46; og US 6,017,926. I US 6,048,861 og WO 00/72801 ble en

18 rekke ikke anioniske syrederivater som er potente vβ 3 integrinreseptorantagonister beskrevet. Andre kjemiske småmolekyl integrinantagonister (overveiende vitronektinantagonister) er beskrevet i WO 00/3866. Andre vβ 3 reseptorantagonister har blitt vist å være effektive med hensyn til inhibering av angiogenese. For eksempel har syntetiske reseptorantagonister slik som (S)-,11-Dihydro-3-[3-(pyridin-2- ylamino)-1-propyloksy]-h-dibenzo[a,d]syklohepten--eddiksyre (kjent som SB ) blitt testet i mange forskjellige mammalske modellsystemer. (Keenan et al., 1998, Bioorg. Med. Chem. Lett. 8(22), 3171; Ward et al., 1999, Drug Metab. Dispos. 27(11), 1232). Analyser for identifisering av integrin-antagonister egnet for anvendelse som en antagonist er beskrevet, f.eks. av Smith et al., 1990, J. Biol. Chem. 26, 12267, og i den refererte patentlitteraturen. Anti-integrinreseptor antistoffer er også velkjente. Egnede anti-integrin (f.eks. vβ 3, v β, vβ 6 ) monoklonale antistoffer kan modifiseres til å omfatte antigenbindende fragmenter derav, inkludert F(ab) 2, Fab, og konstruerte Fv eller enkeltkjede antistoff. Ett egnet og foretrukket anvendt monoklonalt antistoff rettet mot integrinreseptor vβ 3 er identifisert som LM609 (Brooks et al., 1994, Cell 79, 117; ATCC HB 937). Et potent spesifikt anti- v β antistoff, P1F6, er beskrevet i WO 97/4447, som også er foretrukket ifølge foreliggende oppfinnelse. Et ytterligere egnet vβ 6 selektivt antistoff er MAb 14D9.F8 (WO 99/37683, DSM ACC2331, Merck KGaA, Tyskland) som er selektivt rettet mot v-kjeden av integrinreseptorer. Et annet egnet anti-integrin-antistoff er det kommersialiserte Vitraxin. Betegnelsen antistoff eller immunglobulin heri blir foretrukket anvendt i videste betydning og omfatter spesifikt intakte monoklonale antistoffer, polyklonale antistoffer, multispesifikke antistoffer (f.eks. bispesifikke antistoffer) dannet fra minst to intakte antistoffer, og antistoffragmenter, så lenge de oppviser den ønskede biologiske aktiviteten. Betegnelsen omfatter generelt heteroantistoffer som er sammensatt av to eller flere antistoffer eller fragmenter derav med ulik bindingsspesifisitet som er bundet sammen. Avhengig av aminosyresekvensen av deres konstante regioner, kan intakte antistoffer bestemmes til ulike antistoff (immunglobulin)-klasser. Det finnes fem hovedklasser av intakte antistoffer: IgA, IgD, IgE, IgG og IgM, og flere av disse kan deles ytterligere inn i subklasser (isotyper), f.eks., IgG1, IgG2, IgG3, IgG4, IgA og IgA2. De tung kjede konstante domenene som svarer til de ulike klassene av antistoffer kalles henholdsvis,,, og. Foretrukket hovedklasse for antistoffer ifølge oppfinnelsen er IgG, nærmere bestemt IgG1 og IgG2. Antistoffer er vanligvis glykoproteiner med en molekylvekt på omtrent,000, sammensatt av to identiske lette (L) kjeder og to identiske tunge (H) kjeder. Hver lette kjede er bundet til en tung kjede med én kovalent disulfidbinding, mens antall disulfidbindinger varierer blant de tunge kjedene av forskjellige immunglobulin

19 isotyper. Hver tunge og lette kjede har også, med regelmessige mellomrom, intrakjede disulfidbroer. Hver tunge kjede har et variabelt domene (VH) ved én ende etterfulgt av en mengde konstante domener. De variable regionene omfatter hypervariable regioner eller CDR -regioner, som inneholder det antigenbindende setet og er ansvarlig for spesifisiteten av antistoffet, og FR -regionene, som er viktig med hensyn til affiniteten / aviditeten av antistoffet. Den hypervariable regionen omfatter generelt aminosyrerester fra en komplementaritetsbestemmende region eller CDR (f.eks. restene (L1), 0-6 (L2) og (L3) i det lette kjede variable domenet og 31-3 (H1), 0-6 (H2) og 9-2 (H3) i det tunge kjede variable domenet; og/eller restene fra en hypervariabel løkke (f.eks. restene (L1), 0-2 (L2) og (L3) i lett kjede variabelt domene og (H1), 3- (H2) og 96-1 (H3) i tung kjede variabelt domene; Chothia og Lesk J. Mol. Biol. 196: (1987)). FR - restene (struktur ("frame work")-region) er variabelt domene-restene andre enn hypervariabel region-restene som heri definert. Hver lette kjede har et variabelt domene ved én ende (VL) og et konstant domene ved den andre enden. Det konstante domenet av den lette kjeden er sammenstilt med det første konstante domenet av den tunge kjeden, og lett kjede variabelt domene er sammenstilt med det variable domenet av den tunge kjeden. Bestemte aminosyrerester er antatt å danne et grensesnitt mellom de variable domener fra den lette kjeden og den tunge kjeden. De lette kjedene av antistoffer fra hvilken som helst art av virveldyr kan bestemmes til én av to tydelig forskjellige typer, kalt kappa ( ) og lambda ( ), basert på aminosyresekvensene av deres konstante domener. Betegnelsen monoklonalt antistoff som anvendt heri refererer foretrukket til et antistoff oppnådd fra en populasjon av hovedsakelig homogene antistoffer, dvs., de individuelle antistoffene som utgjør populasjonen er identiske med unntak av mulig naturlig forekommende mutasjoner som kan være til stede i små mengder. Monoklonale antistoffer er høyst spesifikke, idet de er rettet mot ett enkelt antigent sete. Videre, i motsetning til polyklonale antistoffpreparater som omfatter forskjellige antistoffer rettet mot forskjellige determinanter (epitoper), er hvert monoklonalt antistoff rettet mot en enkelt determinant på antigenet. I tillegg til deres spesifisitet er de monoklonale antistoffene fordelaktige ved at de kan syntetiseres ukontaminert av andre antistoffer. Fremgangsmåter for fremstilling av monoklonale antistoffer omfatter hybridom-metoden beskrevet av Kohler og Milstein (197, Nature 26, 49) og i Monoconal Antibody Technology, The Production and Characterization of Rodent and Human Hybridomas (198, Burdon et al., Eds, Laboratory Techniques in Biochemistry and Molecular Biology, Volume 13, Elsevier Science Publishers, Amsterdam), eller kan fremstilles ved velkjente rekombinant DNA-metoder (se, f.eks., US 4,816,67). Monoklonale antistoffer kan også isoleres fra fag-antistoff-

20 biblioteker ved bruk av teknikkene beskrevet i Clackson et al., Nature, 32: (1991) og Marks et al., J. Mol. Biol., 222:8, 1-97(1991), for eksempel. Betegnelsen kimært antistoff betyr foretrukket antistoffer i hvilke en andel av den tunge og/eller lette kjeden er identisk med eller homolog med tilsvarende sekvenser i antistoffer avledet fra en bestemt art eller tilhørende en bestemt antistoffklasse eller subklasse, mens resten av kjeden(e) er identisk med eller homolog med tilsvarende sekvenser i antistoffer avledet fra en annen art eller tilhørende en annen antistoffklasse eller subklasse, så vel som fragmenter av slike antistoffer, så lengde de oppviser den ønskede biologiske aktiviteten (f.eks.: US 4,816,67; Morrison et al., Proc. Nat. Acad. Sci., USA, 81: (1984)). Metoder for fremstilling av kimære og humaniserte antistoffer er også kjent på området. For eksempel omfatter metoder for fremstilling av kimære antistoffer slike som er beskrevet i patenter ved Boss (Celltech) og ved Cabilly (Genentech) (US 4,816,397; US 4,816,67). Humaniserte antistoffer er foretrukket former av ikke-humane (f.eks., gnager) kimære antistoffer som inneholder minimal sekvens avledet fra ikke-humant immunglobulin. Hovedsakelig er humaniserte antistoffer humane immunglobuliner (mottaker antistoff) i hvilke rester fra en hypervariabel region (CDR'er) fra mottakeren er erstattet av rester fra en hypervariabel region fra en ikke-human art (donor antistoff) slik som mus, rotte, kanin eller ikke-human primat med den ønskede spesifisiteten, affiniteten og kapasiteten. I noen tilfeller blir struktur ( framework )-region (FR)-rester av det human immunglobulinet erstattet av tilsvarende ikke-humane rester. Videre kan humaniserte antistoffer omfatte rester som ikke finnes i mottaker antistoffet eller i donor antistoffet. Disse modifikasjonene er foretatt for å ytterligere foredle antistoff ytelse. Generelt vil det humaniserte antistoffet omfatte hovedsakelig hele av minst ett, og typisk to, variable domener, i hvilke alle eller hovedsakelig alle de hypervariable løkkene svarer til de fra et ikke-humant immunglobulin og alle eller hovedsakelig alle FR'er er de fra en human immunglobulinsekvens. Det humaniserte antistoffet vil eventuelt også omfatte minst en andel av en immunglobulin konstant region (Fc), typisk det fra et humant immunglobulin. Metoder for fremstilling av humaniserte antistoffer er beskrevet, for eksempel, av Winter (US,22,39) og Boss (Celltech, US 4,816,397). Antistoffragmenter omfatter foretrukket en andel av et intakt antistoff, foretrukket omfattende den antigen-bindende eller variable regionen derav. Eksempler på antistoffragmenter omfatter Fab, Fab, F(ab ) 2, Fv og Fc-fragmenter, diabodier, lineære antistoffer, enkeltkjede antistoffmolekyler; og multispesifikke antistoffer dannet av antistoffragment(er). Et intakt antistoff er ett som omfatter en antigen-bindende variabel region så vel som et lett kjede konstant domene (CL) og tung kjede konstante domener, CH1, CH2 og CH3. Foretrukket har det intakte