LITT AV HVERT. om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker MEDLEMSBOK. side 1

Transkript

1 LITT AV HVERT om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker side 1 MEDLEMSBOK

2 Velkommen til Dysleksi Norge! Du har nettopp meldt deg i en organisasjon hvor store og små jobber dag og natt. Rundt om i hele vårt langstrakte land, jobber de for å gjøre verden til et bedre sted for personer med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Velkommen skal du være! Vi har rundt medlemmer. Det gjør oss til en mellomstor organisasjon i Norge, men vi synes det er altfor lite! Trolig har rundt spesifikke vansker knyttet til lesing, skriving, språk og matematikk i Norge. Tenk hvor mye vi hadde fått utrettet om alle disse hadde meldt seg inn i organisasjonen vår! I denne medlemsboken håper vi å gi deg et lite innblikk i alt som skjer i organisasjonen vår. Vi vil også fortelle litt av hvert som er viktig å vite for de som har lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker. Jeg håper å se deg på en eller flere av de mange spennende arrangementene vi har. Og hvis du lurer på noe: Ikke nøl med å ringe til oss! Vennlig hilsen Caroline Solem Generalsekretær, Dysleksi Norge Tlf: E-post: post@dys.no Hjemmeside: side 2

3 INNHOLD Bli med oss på kurs! s. 4 Hva er dysleksi, dyskalkuli og SSV? s. 6 Mestring s. 14 Rettigheter s. 18 Vil du bli frivillig? s. 24 Datahjelpemidler og APP er s. 28 Trenger du råd eller veiledning? s. 32 Dysleksivennlig skole og kompetanseheving s. 36 Bestill fra oss! s. 38 Dysleksi Norge opplag side 3

4 Bli med oss på kurs! Du som medlem kan velge i mange ulike kurs. For ungdom arrangerer vi språkskole til England hver høst, og hver sommer har Dysleksi Ungdom en egen ungdomsleir med mye moro og litt alvor. For studenter har vi også nettkurs i studieteknikk. Vi har også familieleir med forskjellig faglig innhold og fokus på mestring flere ganger hvert år, både lokalt og sentralt. Det er i tillegg svært høy aktivitet i lokallagene våre og tilbudet oppdateres jevnlig. Faktisk rapporterer våre 40 lokallag inn 500 aktiviteter hvert eneste år! Sjekk ut vår nettside for oppdatert informasjon om vårt kurstilbud: NB! Vet du om en lærer som burde vite mer om dysleksi, dyskalkuli og SSV? Vi har kurstilbud for dem også! Vi har nettkurs, webinarer og vi tar oppdrag på skoler for å nevne noe. Spørsmål? Ta kontakt med Marianne som er vår kurskonsulent. Telefon eller kurs@dys.no side 4

5 GoKart med Dysleksi Øvre Telemark. Klatrekveld på Nordmøre. Familiehelg i Namsos. Kurs i datahjelpemidler på Romerike. Escaperoom i Molde. side 5

6 Hva er? Hva er forskjellen på dysleksi og lese- og skrivevansker? Hva er egentlig spesifikke språkvansker? Hva har dyskalkuli med matteangst å gjøre? Kan det trenes bort? Det er naturlig å tenke at utfordringer kan løses. Det er imidlertid viktig å forstå at spesifikke vansker som dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker vil være med deg livet ut. På de neste sidene kan du bl.a. lese om hva det vil si å ha en spesifikk vanske. Du vil også lære at selv om vanskene aldri vil forsvinne helt, finnes det flere ting du kan gjøre for å utvikle strategier og ferdighetene dine, og lære deg å leve godt med dem. side 6

7 Hva er det jeg har, og hvordan blir jeg kvitt det?? side 7

8 Hva er dysleksi? x Det er mange som sliter med å lære seg å lese og skrive. Det kan det være mange grunner til. Mange har andre vansker som påvirker lesing og skriving, som for eksempel: konsentrasjonsvansker, problemer med synet eller fysiske sykdommer. Andre har rett og slett vært mye borte fra skolen, for eksempel pga. langvarige sykehusopphold eller at familien har flyttet rundt. Alt dette kan kalles generelle vansker med lesing og skriving. Dysleksi er derimot en spesifikk vanske. Det betyr at vanskene ikke skyldes lite eller dårlig undervisning, om undervisningen har vært god, generelle evner, sykdommer, osv. Det går naturligvis an å streve med flere ting samtidig, men dysleksi kan ikke forklares med andre vansker. Dysleksi kalles derfor en spesifikk lese- og skrivevanske. Dysleksi kommer av dys og lexis og betyr direkte oversatt vansker med ord. A r W b p Q å Litt historie Dysleksi ble oppdaget mot slutten av 1800-tallet av den tyske legen Rudolf Berlin. Da han ikke klarte å finne intellektuelle eller fysiske forklaringer på hvorfor en av hans pasienter ikke klarte å lære seg å lese, utviklet han teorien om dysleksi. Hvor mange? Generelle vansker med lesing rammer ca. 20 % av befolkningen. Dysleksi rammer ca. 5 % av befolkningen. side 8

9 Lesevansker Hvor alvorlig vansken er, varierer. De med størst utfordringer kjenner ikke igjen bokstaver. Andre klarer å lese, men får ikke med seg innholdet. Eksempler på problemer: Analysere ord i enkeltlyder. Huske hvilke lyder som hører til bokstavene. Skille bokstaver som ligner på hverandre. Trekke lyder sammen til ord. Stave ord riktig. Grov- og finmotoriske vansker. Skrivevansker For å kunne stave riktig må man ha en indre forestilling om hvordan ord er oppbygd, som må være riktig. Det har ofte ikke elever med dysleksi. Dette gjelder særlig lange og sjeldne ord, ord som er vanskelig å uttale, eller ord som ikke staves lydrett. Kjennetegn på skrivevansker kan derfor være å utelate eller legge til bokstaver, flytte om på bokstaver i et ord, slå sammen eller dele opp ord, og å skrive ordet som det uttales. Eksempler på problemer er lydene i språket eller det vi kaller fonemisk bevissthet, ordavkoding og språklig redusert arbeidsminne. Hva betyr det? Fonologiske vansker Fonologi betyr læren om språkets lydside. Fonologiske vansker fører bl.a. til blanding av bokstavlyder som b/d og b/p, problemer med å rime og problemer med å høre hvilken bokstav et ord begynner og slutter på. Ordavkoding Mange dyslektikere har vansker med å raskt, sikkert og automatisk identifisere ordene i en tekst. De leser ofte langsomt og må anstrenge seg så mye med ordavkodingen at det går utover forståelsen. Vanskene med å forstå en tekst henger primært sammen med vansker med ordavkoding. De vil ofte ikke ha problemer med å forstå innholdet i en opplest tekst. Arbeidsminne Personer med dysleksi har språklig redusert arbeidsminne. Det normale er å huske syv +- to enheter av tallene eller bokstavene som leses for deg. Dyslektikere husker ofte fem+- to. Følgevansker Lære klokka og tidsbegrep. Forskjell på høyre og venstre og retningssans. Lav selvtillit. Grov- og finmotoriske vansker. Konsentrasjonsvansker. Strukturelle vansker. Problemer med begreper. side 9

10 Hva er dyskalkuli? Matematikkvansker brukes både om de som generelt strever med matematikk, og de som ikke har fått noe utbytte av undervisningen. Dyskalkuli er derimot en spesifikk matematikkvanske hvor det er et klart misforhold mellom prestasjoner i matematikk og (1) resultater i andre fag (særlig skriftlige fag), og (2) elevenes generelle evner. Når det er dyskalkuli kan ikke vanskene forklares med lesevansker, eller andre årsaker. Matematikkvansker, både generelle og spesifikke, er ett av de områdene innen spesialpedagogikk vi vet minst om. Det finnes typiske kjennetegn, men ingen entydige og klart definerte årsaker. Matematikkvansker At en elev har utfordringer i matematikkfaget kan ha mange årsaker. Felles for de som strever i matematikken er ofte at de er dårlige på å bruke riktige strategier, og å bytte mellom hensiktsmessige strategier. Ofte fortsetter de å bruke enkle strategier som f.eks. å telle på fingrene, når de andre elevene utvikler mer automatiserte strategier. Mange har systematiske misforståelser eller hull i forståelsen som fører til hyppige regnefeil % 8 2 x Abstrakt er vanskelig! For å illustrere hvor abstrakt matematikk er, kan du prøve dette: Prøv å forklare for noen hvordan de skal knytte skolissene sine. Enkelt hva? Hva hvis du må gjøre det kun med språk. Du får ikke lov til å vise hvordan det gjøres. Er det like enkelt nå? Hvor mange? Generelle matematikkvansker rammer ca. 20 % av befolkningen. Dyskalkuli rammer ca. 5 % av befolkningen. side 10

11 Dyskalkuli Dyskalkuli kommer fra dys + calculus som betyr vansker med å regne. Det er som nevnt en spesifikk vanske. Det betyr at matematikkvansken er hovedvansken, og ikke kan forklares med f.eks. evner, mangelfull opplæring eller annet. Personer med dyskalkuli: har en svak oppfattelse av antall. Det er en ferdighet som synes å være medfødt. Det som er litt nedslående er at den ferdigheten trolig er varig, og det er uklart om den kan øves opp. kan også ha problemer med å automatisk velge ut, og bruke den nødvendige informasjonen, for å løse oppgaven. har problemer med helt grunnleggende matematikk. Derfor bør disse elevene få kompensere blant annet med å bruke kalkulator og regelbok, slik at de kan konsentrere seg om å opparbeide seg gode funksjonelle ferdigheter i matematikk. har normal intelligens, men en ujevn kognitiv profil. Matematikk og lesevansker En del elever har utfordringer med matematiske ord. Først og fremst er det ganske opplagt at det blir vanskelig å løse et tekststykke i matematikk hvis man har en lesevanske. Ord og begreper i matematikkfaget skaper ofte stor forvirring for elevene med dysleksi og spesifikke språkvansker. I matematikk bruker vi ofte ganske mange vanskelige begreper, som elevene må forstå for å kunne løse oppgaven. Å ikke klare å løse oppgaven er med andre ord ikke nødvendigvis på grunn av den matematiske utfordringen. Det kan også være at eleven rett og slett ikke har forstått hva oppgaven spør etter. Elever som har vansker med språket trenger ekstra hjelp til å forstå begreper som multiplikasjon, divisjon, produkt, kvadrat - og vanskeligere: konvergens, kvotient, logaritme, osv. Men også helt dagligdagse og enkle ord kan skape forvirring når de brukes i en matematisk kontekst. Få og ta betyr for eksempel helt forskjellige ting. Men i tekstoppgavene under betyr både få og ta at tallene skal legges sammen: Per har 2 epler og får 2 epler av Hilde. Hvor mange epler har Per? Per har 2 epler og tar 2 epler fra Hilde. Hvor mange epler har Per? Dette litt banale eksempelet illustrerer at selv helt normale ord og begreper kan gjøre det vanskelig og forvirrende for elevene som strever med språk og begreper. side 11

12 Hva er spesifikke språkvansker? Språkvansker innebærer problemer med å snakke, bli forstått eller forstå språk. Når språkvansken er hovedvansken, og ikke kan forklares med andre vansker, kalles det gjerne spesifikke språkvansker. Spesifikke språkvansker (SSV) har ikke fysiske, sensoriske, sosiale eller emosjonelle årsaker. Er det vansker på disse områdene, er de sannsynligvis tilleggsvansker eller sekundære vansker. SSV deles normalt inn i tre kategorier: 1. Ekspressive vansker Brukes om de som har utfordringer med å uttrykke seg. De har problemer med å planlegge hva de skal si. 2. Kombinasjonen ekspressive/reseptive vansker Brukes om de som både har utfordringer med å uttrykke seg og å få mening ut av det som blir sagt, med andre ord problemer med å forstå språk. 3. Fonologiske vansker Brukes om de som strever med å produsere språklyder. Kan føre til dårlig taleflyt. #!&? HUSK En spesifikk språkvanske kan arte seg noe forskjellig fra person til person. En spesifikk språkvanske er en vedvarende vanske som en ikke kan bli helt kvitt. En spesifikk språkvanske kan avhjelpes hvis miljøet rundt barnet tilpasses barnets spesielle behov i språkutvikling. Hvor mange? Ca % av alle barn har forsinket språkutvikling eller språkvansker i tidlige år. Ca. 5 % har SSV. side 12

13 Språkutvikling hos barn Fra barn er 2 år begynner de å sette sammen ord til små setninger. Når de blir 6 år, har de lært ca ord. For å henge med på skolen må man kunne ca ord. Barn med spesifikke språkvansker henger langt etter dette. Det er viktig å kartlegge og sette inn tiltak allerede fra 2 års alder. Barn som har språkvansker, har vansker med å oppfatte og bruke morsmålet sitt. En oppdager at et barn strever med språk når det har få ord, snakker lite eller har utydelig tale. En kjent modell for språkutvikling er Bloom og Laheys språkmodell som forklarer språkets utvikling. De som har språkvansker, vil ha vansker med ett eller flere av disse områdene og/ eller samspillet dem imellom. Sosiale og emosjonelle vansker Barn med språkvansker kan få problemer i kommunikasjonen og lek med jevnaldrende barn. Å ikke delta aktivt og meningsfullt i lek og samvær, kan skape sosiale og emosjonelle vansker for barnet. Få mestringsopplevelser, lav selvtillit, frykt og tilbaketrekking kan også skape store emosjonelle vansker. Form (struktur og gramatikk) Bruk (samspill og kommunikasjon med andre) Innhold (mening) Bloom og Laheys språkmodell. Hva betyr det? Kjennetegn og hvordan vanskene kommer til uttrykk Tidlige kjennetegn på språkvansker hos barn kan være at de babler lite, har få ord, snakker lite eller har utydelig uttale. Vi må ta på alvor når barn har vansker med å forstå det som sies, formulere seg forståelig eller bruker ekstra lang tid på å finne riktig ord for tankene. Andre kjennetegn kan være: Begrenset ordforråd både i produksjon og forståelse. Få setninger på mer enn to eller tre ord. Lærer få nye ord/glemmer ord de hører ofte. Oppfatter ikke beskjeder. Forstår ikke reglene i lek, spill og aktiviteter. Liten interesse for bøker og å bli lest for. Stiller få spørsmål. Strever med oppmerksomhet og utholdenhet i situasjoner som krever språk. Rigid og lite fleksibel (holder seg til det de kan). Liten interesse for sosialt samspill med andre barn, leker gjerne med yngre barn som er på det samme språklige nivå. Kommer lett i konflikt med andre barn eller trekker seg unna. side 13

14 Mestring Dysleksi Norge har jobbet med mestringsfremmende arbeid siden Noe av det viktigste i denne satsingen har vært mestringskurs. Du kan lese mer om våre kurs på side 6 og 7. Jeg husker første skoledag. Jeg hadde gledet meg til den dagen i et helt år. Jeg VILLE så gjerne lære! Jeg skulle lære å lese selv, skulle lære å skrive, jeg skulle til og med lære løkkeskrift, og verst av alt, jeg gledet meg til å stå opp tidlig hver dag for å gå på skolen. Hvor ble det av den gutten? Hva har egentlig skjedd siden den gang? Samuel Massie, Hold Fast. Mange elever føler det sånn. Et eller annet sted på veien har det blitt lengre mellom mestringsoppelevelsene og skolegleden har forsvunnet. Samuel Massie er kjent som en del av Jarle Andøys besetning på Berserk. Samuel har dysleksi og konsentrasjonsvansker og ble en skoletaper. Folkehøgskolen 69 grader Nord ble vendepunktet og redningen. Litt lenger ut i hans bok Hold fast finner vi kanskje noe av svaret på spørsmålet han stiller seg selv i begynnelsen av boken: Et liv der skolen fortalte hvor mislykket jeg er. Der jeg hele tiden ble fortalt hva jeg ikke får til. Et liv hvor jeg følte at min intelligens og verdi som menneske ble vurdert ut ifra hva som sto på karakterkortet. Strøk man på skolen, strøk man i livet. Samuel Massie, Hold Fast. side 14

15 Til deg som er en STØTTESPILLER for en med lese- og skrivevansker, matematikkvansker eller språkvansker. Hva fremmer selvtillit? Du som er støttespiller, skal: lytte og godta det han eller hun selv tenker og føler om sin egen vanske. legge merke til endring og mestring. være medspiller ikke motspiller! ha realistiske forventninger. gi oppgaver som den du hjelper kan bryne seg på (på et nivå han eller hun kan lykkes). bidra til å redusere stress og/eller være åpen om stress. godta at den du støtter har en annen virkelighetsoppfatning enn deg. Du som er støttespiller, må hjelpe den som har vansker til å: kjenne på egne følelser over det man ikke klarer (sorg, sinne, frustrasjon og tristhet). sette ord på følelser, egen situasjon og opplevelse. ha/få en egen virkelighetsoppfatning. Hva hemmer selvtillit? Du som er støttespiller, skal ikke: skjerme for ubehagelige opplevelser. bagatellisere vansken (pytt sann!). være uenig i at han eller hun synes det er vanskelig. skryte av prestasjoner som ikke er gode (det er lett å avsløre at du later som, og da viser du at du har lave forventninger). gi for enkle oppgaver/utfordringer. gå inn og ta over (da sier du egentlig: dette får du ikke til selv! ). side 15

16 Merk: Denne artikkelen handler om selvtillitsbygging hos barn. De samme prinsippene kan også benyttes når ungdom og voksne strever med selvtilliten. Vi må bygge hverandre opp Ordene som beskriver dysleksi, dyskalkuli og SSV er negativt ladet. Vansker, svakheter og hemninger sier noe om hva vi ikke er så gode til. Mange opplever også å bli tatt ut av fag som de liker og mestrer (f.eks. musikk), for å gjøre mer av det de ikke liker eller mestrer (f.eks. lesing). Eller at de får dårlig karakter i fag de har alle forutsetninger for å mestre pga. en skriftlig prøvesituasjon. Som eleven som var kjempegod i gym, men fikk trekk i karakteren på en skriftlig prøve sa det: Skriftlig gym er som muntlig lukeparkering. Alt dette fokuset på det negative gjør noe med oss. Derfor er det spesielt viktig å være bevisst på hvordan man bidrar til å bygge opp god selvtillit. Svake og sterke sider? For å bygge selvtillit må ikke fokuset være på svake eller sterke sider. Det som bygger god selvtillit, er å hjelpe den som har vansker med å få et mest mulig riktig bilde av seg selv og egne ferdigheter. Dette fordi det må være samsvar mellom de oppgaver man tar på seg, forventninger til egen prestasjon og de muligheter en faktisk har til å løse oppgaven En realistisk innstilling til utfordringer innebærer at en verken har for høye eller for lave forventninger til seg selv. Det er lettere sagt enn gjort! Allikevel: Hvis vi kan bidra til dette, hjelper vi barnet til å bli langt mer robust i møtet med videre skolegang og arbeidsliv. Hvorfor er det vanskelig? (Speiling) Speiling handler om hvordan vi ser oss selv gjennom andres øyne. Å se seg selv gjennom andres øyne handler om tolking av språk og kommunikasjon, som er vanskelig for barn som har en språkvanske. Omgivelsene har også ofte forskjellige reaksjoner på barnets vansker. Disse barna blir derfor spesielt sårbare for speiling. Hvis støttepersoner ikke anerkjenner de vanskene og tilleggsvanskene barnet har, hvis skole og hjem ser barnet på svært forskjellig måte, eller hvis barnet utsettes for feil tiltak, blir det vanskelig for barnet å få en virkelighetsoppfatning og svar på spørsmål som: Hvem er jeg? Hva står jeg for? Hva kan jeg? side 16

17 Hovedvanske og tilleggsvanske Det er et problem at en del personer blir sett for sine lese- og skrivevansker, men ikke for tilleggsvanskene selv om disse oppleves som et like stort problem. Det er viktig for selvbildet at man får en anerkjennelse for disse tilleggsvanskene. Feil tiltak Elever med spesifikke vansker som dysleksi, dyskalkuli og SSV utsettes altfor ofte for undervisningsopplegg som ikke virker. Det kan f.eks. være fordi opplegget ikke tar tak i elevens primære vansker, at det forutsetter ferdigheter eleven ikke har, eller at det ikke er tilstrekkelig tilrettelagt. Feil tiltak gjør det vanskelig å få et riktig bilde av en selv, hvem en er, og hva en kan. Skole og hjem har forskjellige opplevelser Når et barn jobber hardt med skolearbeidet, men allikevel bare oppnår middelmådige resultater, kan det fort skje at foreldre ser et barn som jobber hardt, mens skolen ser en elev som ikke legger ned nok innsats. Situasjonen kan selvsagt også være omvendt: Foreldre ser et barn som ikke lykkes med å få gode resultater, mens skolen ser et barn med lærevansker som jobber hardt. Altfor ofte skjer det at hjem og skole ikke har samordnet bildet av barnet, derfor klarer de ikke å speile barnet på samme måte. Skole-hjem dialog er derfor svært viktig av denne, og mange andre grunner! Fokus på mestring og selvtillitsbygging i skolen Skole og hjem må samarbeide slik at barnet får en mest mulig riktig oppfatning av seg selv. De må se barnet, høre dets utfordringer, forstå hva vanskene innebærer, og hvilken innsats som er lagt ned. En slik støtte i tillegg til riktige tiltak i skolen, bidrar til at barnet får et realistisk bilde av seg selv. Det innebærer å både kjenne sine sterke og svake sider. Det gjør barnet langt mer rustet i videre skolegang og arbeidsliv! side 17

18 Rettigheter Mange ringer oss for å få vite hva de har krav på av tilrettelegging, hjelpemidler, osv. i skolen eller arbeidslivet. Opplæringsloven gir oss klare rettigheter. Allikevel er det forskjell på å ha rett og å få rett, altså å ha rettigheter på papiret og å få oppfylt disse i praksis. Derfor er det viktig å kjenne rettighetene sine. På de to neste sidene er en forenklet oversikt over det du kan ha krav på. Husk at det i de aller fleste tilfeller ikke er en diagnose, men behovet for hjelp, som gir rettigheter. Behovet for hjelp må dokumenteres og tiltak må søkes om. side 18

19 Finne frem? Norges lover og forskrifter er samlet på Du kan søke etter lover eller forskrifter i dette søkefeltet. Ulempen er at du må stave helt rett for å få treff. Du kan også trykke på rettskilder og velge der. Så kan du sortere på departement og eventuelt alfabetisk. side 19

20 Rettigheter Her har vi laget en oversikt over de viktigste pliktene det offentlige har, og rettighetene som personer med dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker har. Barnehage Barn i barnehagealder kan ha rett til spesialpedagogisk hjelp, uansett om de går i barnehage eller ikke. Det kan for eksempel være tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av språklige og sosiale ferdigheter. Barnet skal få hjelp uansett om det er stilt en diagnose eller ikke. Spesifikke språkvansker kan utredes i barnehagealder. Risiko for dysleksi og dyskalkuli kan utredes, men diagnosen stilles ikke før skolealder. Tiltak både kan og skal settes inn i barnehagen. Skole (grunnskole og videregående) Tilpasset opplæring, spesialundervisning og intensiv opplæring I Norge har vi både en rett og en plikt til opplæring. All opplæring skal være tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. Dette er en plikt skolen har og derfor ikke noe man trenger å søke om. Det fattes derfor heller ikke noe enkeltvedtak om tilpasset opplæring. Spesialundervisning er derimot en rettighet for dem som ikke har (eller kan få) et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Spesialundervisning er derfor noe man søker om, og det skal fattes et enkeltvedtak. Tilpasset opplæring og spesialundervisning gjelder både grunnskole og videregående. Det er ikke et klart skille mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring når det gjelder konkrete tiltak. Den daglige tilretteleggingen i klasserommet, lekser og prøver er en del av den tilpassete opplæringen. Det inkluderer opplæring og bruk av datahjelpemidler, lydbøker, digitale bøker, eller andre former for hjelp som man blir enige om. Spesialundervisning fører i utgangspunkt ikke til spesielle pedagogiske tiltak. Det kan likevel gi noen rettigheter som man ikke kan få med tilpasset opplæring. Det gjelder blant annet, eneundervisning, reduserte opplæringsmål, og retten til fritak fra vurdering i fag. I tillegg gjelder noen forvaltningsrettslige regler når det fattes et enkeltvedtak, for eksempel klagerett. Nytt av året er at skolen nå også har en plikt til intensiv opplæring i klasse. Skolen skal sørge for at elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, raskt får hjelp. Slik hjelp kan gis som eneundervisning for en kort periode. Siden intensiv opplæring også er en plikt skolen har, er heller ikke dette noe som det søkes om, og det fattes heller ikke enkeltvedtak. Skolens mulighet til å ta elever ut av klassen uten at det fattes vedtak, er helt ny. Forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og intensiv opplæring, kan fremstå litt uoversiktelig og lite konkret. I tillegg til disse pliktene og rettighetene som man kan si gjelder den daglige tilretteleggingen, har elevene også noen mer håndfaste rettigheter som du kan lese om i de neste avsnittene. Om datautstyr og datahjelpemidler Elever med behov for det, f.eks. elever med dysleksi eller SSV, har rett til datautstyr og datahjelpemidler. Denne rettigheten kommer fra forskjellige lovverk, derfor oppfattes den som litt komplisert. Etter folketrygdloven har elever med dysleksi i grunnskolen rett til en stønad på datautstyr. Stønaden kommer fra NAV. I tillegg har skolen gjennom opplæringsloven et ansvar for å sikre at alle elever har tilgang til utstyr som er nødvendig for at de skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, enten gjennom tilpasset opplæring eller spesialundervisning. Det gjelder i hele skoleløpet. Eleven kan altså ha rettigheter etter to ulike lovverk. Hvis man ikke får stønad fra NAV, eller hvis stønaden ikke dekker utgiftene, har skolen et såkalt «restansvar». Folketrygdloven gir også rett på datahjelpemidler som f.eks. skrivestøtteverktøy eller talesyntese. side 20

21 Særskilt tilrettelegging av eksamen Alle elever har rett til å få en tilrettelegging som lar dem vise hva de kan! Hva slags tilrettelegging det er, vil være litt forskjellig alt etter om du har dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker. Det kan være aktuelt med lengre tid, sekretærhjelp, bruk av datahjelpemidler, eller muntlig eksamen. Det kan ikke tilrettelegges så mye, eller på en sånn måte, at man ikke blir målt i det man skal måles i. Fritaksregler Elever med språkvansker (f.eks. dysleksi, SSV) har rett på karakterfritak i sidemål. Det gjelder både på ungdomsskolen og VGS. På ungdomsskolen kan man også få karakterfritak i de fagene man har spesialundervisning. Fremmedspråk Det kommer nye regler om fritaksmuligheter i fremmedspråk, så vi vil anbefale å sjekke www. dysleksinorge.no for oppdatert informasjon. Inntaksregler Det er mulig å søke inntak på videregående på særskilte vilkår. Det gjelder både en fortrinnsrett og individuelle vurderinger. Det er svært strenge vilkår. Særlig om fagbrev Fagbrev kan i særlige tilfeller (f.eks. ved spesifikke lærevansker og/eller tidligere karakterfritak) utstedes med ikke bestått i inntil 2 fellesfag. Rett til utredning Eleven eller foresatte kan kreve utredning for eventuelle lærevansker. Hvor står det Forkortelser: oppll: opplæringsloven ftrl: folketrygdloven bhl: barnehageloven Alle lovtekstene finner du på lovdata.no DAGLIG TILRETTELEGGING I SKOLEN Tilpasset opplæring oppll 1-3 Spesialundervisning oppll 5-1 Intensiv opplæring oppll 1-4 ANDRE SÆRRETTIGHETER I SKOLEN Rett til datahjelpemidler, ftrl 10-5 Særskilt tilrettelagt eksamen, forskrift til oppll 3-32 Fritak fra vurdering i sidemål, forskrift til oppll 3-22 Fritak fra vurdering i fag en mottar spesialundervisning i, forskrift til oppll 3-20 BARNEHAGE Spesialpedagogisk hjelp bhl 19a Inntak til videregående, forskrift til oppll 6-14 og 6-15 Unntak fra krav om bestått i alle fag for å få fagbrev, forskrift til oppll 4-35 Rett til utredning, oppll 5-3 og 5-4 side 21

22 Rettigheter i høyere utdanning I Lov om Universitet og Høgskole står det at studiestedet skal tilrettelegge for studenter med særlige behov, så langt det er mulig og rimelig. Det er stor forskjell på hva de legger i dette. Det vanligste er tilrettelagt eksamen med lenger tid og å få bruke PC med hjelpemidler. Studenter har også lånerett på pensum-lydbøker hos NLB (Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek). Lånekassen tilbyr ekstra studiestøtte. Opptaksregler: Det er mulig å søke opptak til høyere utdanning på særskilte vilkår. Disse ordningene finnes: Opptak på dispensasjon eller særskilt vurdering. Dispensasjon hvis du ikke har studiekompetanse. Særskilt vurdering hvis du har for lav poengsum. Andre rettigheter: Tilrettelagt eksamen og studiesituasjon. Lånerett på pensumlitteratur ved Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek. Ekstra støtte fra Lånekassen hvis du (1) ikke kan jobbe ved siden av studiene eller (2) blir forsinket fordi du ikke har fått tilrettelegging. Rettigheter i arbeidsliv og hverdagsliv Det er forbudt å diskriminere pga. f.eks. dysleksi, dyskalkuli og SSV. Å ikke få tilrettelegging er en av momentene som kan regnes som diskriminerende. Eksempler på tilrettelegging kan være datahjelpemidler som talesyntese og stavekontroll. Det kan også være at arbeidsgiver tilrettelegger for muntlig kommunikasjon (der det er mulig) eller kreativ bruk av IKT-løsninger, som båndopptak. Du har rett på skolegang som voksen. Voksenopplæringen skal gi deg et tilbud på grunnskolenivå. Du har rett på VGS-nivå hvis du ikke har fullført tidligere. Du kan få utredet vanskene dine og hjelp til å komme i arbeid fra NAV. Arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidsplass, oppgaver og eventuelle opplæringssituasjoner. Du har også rett på datahjelpemidler fra NAV eller arbeidsgiver, men du har dessverre ikke rett på stønad til ordinært datautstyr. Å bli sagt opp, eller ikke bli ansatt/forfremmet, pga. dysleksi, dyskalkuli eller SSV er ulovlig. side 22

23 Hvor står det TILRETTELEGGING I HØYERE UTDANNING Lov om universitet og høyskole 4-3, femte ledd OPPTAKSREGLER FORBUD MOT DISKRIMINERING Lov om likestilling og forbud mot diskriminering 6 Forbud mot å diskriminere. 14 Forbud mot å gjengjelde 17 Universell utforming 18 Særlig om universell utforming av IKT 22 Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere side 23

24 Medlemsbladet Dyslektikeren APP Vil du bli frivillig? Vi trenger deg! Noe av det mest fantastiske med organisasjonslivet i Norge er at frivilligheten er der du bor. Du kan finne noen å snakke med som står og går i de samme skoene, og du kan ta del i et lokalt aktivitetstilbud med datahjelpemiddelkurs, mestringshelger, sosiale aktiviteter, fagkonferanse og mye mer. Ikke minst kan lokallag i dialog med politikere, fagpersoner og andre, bidra til positiv forandring lokalt. Hvis du er interessert i å bidra lokalt bør du ta kontakt med ditt lokallag. Vi trenger deg! Hvis det ikke er et lokallag der du bor ja da trenger vi deg enda mer! Kanskje er du interessert i å dra igang noe der du bor? Spørsmål? Ta kontakt med Kine som er kontorleder i Dysleksi Norge. Hun har ansvar for oppfølging av lokallagene. Ta kontakt enten på telefon eller e-post: post@dys.no side 24

25 SAMHOLD B L I inspirert støtte engasjement ENTUSIASME venner FOR livet side 25

26 Leif Erling Kristiansen fra Halden er en av våre flotte frivillige. Han er opptatt av at voksne personer som har utfordringer, må få mer og bedre hjelp. Jeg var på et mestringskurs for voksne i regi av Dysleksi Norge og ble inspirert og rørt av han som fortalte så åpent om sin historie. Senere har jeg blitt med som kursleder og fått lov til å være en av de som forhåpentligvis inspirerer andre. Det gir meg mye! Vil du også inspirere og bli inspirert? Dysleksi Norge har rundt 40 lokallag spredt rundt over hele landet. Lokallagenes formål er å ivareta interessene til mennesker med lese- skrive-, språk og matematikkvansker lokalt. Dersom det finnes et lokallag nær deg, blir du automatisk medlem av dette. Hvis det ikke er det, vil du kanskje være med å bidra til noe viktig og starte et? Lokallagenes viktigste oppgaver er: organisert lagarbeid. kurs- og informasjonsvirksomhet. medlemsverving. å avholde medlemsmøter. veilede enkeltpersoner. likepersonsarbeid. interessepolitisk arbeid på kommuneplan. Våre lokallag arrangerer alt fra bowlingkvelder til store mestringshelger. Her får du faglig påfyll, sosiale aktiviteter og gode samtaler med andre i samme situasjon som en selv. Ta en titt på dysleksinorge.no/lokallag for å lese mer om våre lokallag og aktiviteter. Ta kontakt med oss hvis du vil bidra! Tlf side 26 Ungddommens landsmøte avholdes i september annethvet år. Der velges et nytt styre, og deltagerne er med på å bestemme hva styret skal jobbe med i året som kommer. Synes du det hadde vært gøy å være med å påvirke? Ta kontakt med lokallaget ditt hvis du vil bidra.

27 Hvert tredje år arrangeres Landsmøte. Dette er organisasjonens høyeste organ. På landsmøtet velges et nytt landsstyre og hvilke saker organisasjonen skal prioritere å jobbe for fremover. Landsmøte består av delegater som har stemmerett. Det er lokallag som velger delegater. Hvor mange delegater de får, beregnes utifra hvor mange medlemmer de har. Hvis du har lyst til å være med å påvirke, bør du engasjere deg i et lokallag. Kanskje du blir en av lokallagenes delegater på Landsmøtet i 2021? Hva gjør en frivillig? Det er de frivillige som driver lokallagene. Det betyr at vi trenger frivillige til å gjennomføre alle oppgavene som er listet opp på forrige side. Som frivillig kan du også påvirke hva organisasjonen skal jobbe med. Du kan også bli: Styremedlem Superbruker Foredragsholder Veileder Støtteperson Kontaktperson på telefon eller mail Som frivillig får du mulighet til å være med på mye spennende. Her holder Liv Gulbrandsen et innlegg for frivillige på en inspirasjonssamling. Hun har selv dysleksi, og inspirerte med kommunikasjonsøvelser og erfaringer fra sin tid i NRK, og organisasjonen Leser Søker Bok. side 27

28 Datahjelpemidler og APP-er Det er tiden før og etter datahjelpemidlenes inntog i skolen. Det er som en revolusjon! sier en av våre mest aktive tillitsvalgte. Opplæring og bruk For personer som har spesifikke og vedvarende vansker, er det kjempeviktig å få lov til å kompensere. Datahjelpemidler lar deg gjøre det. Du må fortsatt gjøre jobben selv, men du får en støtte når du skal lese eller skrive. Dette er naturligvis til stor hjelp i lesing og skriving, men er også svært viktig for motivasjon og selvtillit. Ikke minst er det viktig fordi du får en rettferdig sjanse til å tilegne deg og formidle kunnskap. Men for at hjelpemidlene skal kunne gi deg en slik støtte, er det avgjørende at du får god opplæring, og at du faktisk bruker dem. Det hjelper fint lite å ha et hjelpemiddel hvis man ikke vet hvordan man kan nyttiggjøre seg av det. APP-er! APP-er og annen hverdagsmagi! Det er utrolig hvor mye en smarttelefon eller et nettbrett kan hjelpe i hverdagen. Løsninger som før var dyre og utilgjengelige, er nå bare et par klikk unna. Over 75 % av befolkningen har tilgang til en smarttelefon eller et nettbrett. Er du en av dem, burde du la deg inspirere av alle mulighetene som ligger i app-markedet! For det lages apper for absolutt alt, og de lages i et forrykende tempo. Det betyr at tips om de beste appene fort går ut på dato. Vi vil derfor beskrive noen av funskjonene som finnes, og så anbefaler vi at du heller følger med på nettsiden og i medlemsmagasinet vårt for oppdatert info og tips om gode apper. Vi har også laget en Facebook-side som heter Dysleksi Norge, nytt om IKT. Her diskuteres alt mulig innenfor digital utvikling. Prøv deg frem - og del erfaringene dine med andre! side 28

29 side 29

30 Dysleksi, dyskalkuli, eller SSV? Merk at de datahjelpemidlene som finnes i dag, først og fremst gir støtte i lesing og skriving. De betyr at de er særlig aktuelle for de som har dysleksi, men også for de med SSV som har utfordringer med lesing og skriving. Det er behovet for hjelpemidler som gir rettigheter, ikke diagnosen i seg selv. Det er dessverre ikke utviklet spesielle hjelpemidler for elever med dyskalkuli. De har ofte stor nytte av kalkulator og en regelbok. Standard utstyr Hva slags utstyr man skal velge vil variere etter alder og hva man trenger hjelp til. Du må ha en datamaskin som er kraftig nok til å tåle relevante hjelpemidler. Se hvilke spesifikasjoner leverandør av programvaren anbefaler. Krav til ytelse og kapasitet endrer seg raskt. Det er minst to hensyn du må ta: maskinen bør være tilstrekkelig lett og liten til at den er grei å bære med seg, samtidig som den bør være i en slik størrelse at den er komfortabel å jobbe på. Her er det også viktig å ta hensyn til alder, og hva man ellers skal frakte i skolesekken. Er alt skolemateriell digitalt veier det mindre. (Sjekk også s. 18 om rettigheter). Lese- og skrivestøtte Det finnes mange produkter på markedet. Det er individuelt hvilke som er best, hver og en må nesten prøve dem og ta stilling til det selv. Du kan laste ned demo-versjoner på leverandørenes hjemmesider og få råd fra en fagperson som kjenner dine vansker godt. Når du skal velge program er det viktig å ta hensyn til hva som er vanskelig. Hvis du har problemer med å skrive ord riktig, og ofte har vansker med å finne lydene et ord starter med bør du bruke et program som gir deg ekstra god støtte på akkurat dette. Spør gjerne oss om råd om du er usikker på hva som er best egnet for deg. Her er en oversikt over de mest brukte lese- og skriveverktøyene: Lingdys og Textpilot er norskutviklet lese- og skrivestøtte spesielt for personer med dysleksi. Programmene gir ekstra god støtte for de som skriver slik ordene høres ut, eller har en dialekt som gjør det vanskelig å få gode ordforslag i vanlige stavekontroller. Dette er spesielt nyttig på språk som skrives anderledes enn det høres ut, som for eksempel engelsk. Programmene har opplesing og stavekontroll, pluss en mange andre funsjoner. Du får Lingdys på bokmål og nynorsk, samt engelsk, tysk, fransk og spansk, og Textpilot til norsk bokmål, nynorsk og engelsk. Programmene finnes til PC, ipad og Chromebook. For Mac finnes programmet Lingpilot. Se CD-ord og IntoWord er lese- og skrivestøtteverktøy som passer for alle elever, ikke bare for de som har lese- og skrivevansker. Sjekk ut AppWriter er et lese- og skrivestøtteprogram som er tilgjengelig på alle plattformer. Programmet har løsninger for opplesing, å lage lydfiler av tekst og skrivestøtte. Les med ørene! (tekst til tale) Talesyntese er programvare som leser opp digital tekst. Tekst til tale finnes nå gratis i mange plattformer og programmer, også på smarttelefoner. Alle skrivestøtteprogrammer har en form for tekst til tale, og mange har valg mellom forskjellige stemmer og språk. Dette gjør at man kan lese all digital tekst med ørene! side 30

31 OCR-behandling For å få lest opp trykket tekst med talesyntese, må teksten gjøres om til digital skrift. Dette kalles OCR-behandling og innebærer at test og bokstaver gjenkjennes i et bilde. Det finnes spesielle skannere som kan gjøre dette, blant annet skannerpenn og skannermus. Mange vanlige kopimaskiner har også OCR-funksjon. I tillegg finnes det OCR-behandling i egne programmer slik at du kan ta et bilde med en mobiltelefonen og gjøre om bildet til gjenkjennbar tekst. Teksten man scanner inn kan redigeres på pc eller andre plattformer når den er OCR-behandlet. Det finnes også egne OCR-opplesere, blant annet en lesebrille! Brillen tar et bilde av teksten man peker på, og leser så opp teksten direkte. Dette kan brukes der teksten ikke finnes digitalt som f.eks. i papirbøker, men også til plakater, skilt og informasjon i klasserommet, og i samfunnet forøvrig. Skriv med stemmen! (tale til tekst) Diktering er å skrive med stemmen. Man kan bruke mobilen sin, en ipad, nettsider for diktering eller helt spesiell programvare som er utviklet for dette. Du kan skrive tekstmeldinger, poste på Facebook eller skrive e-post med stemmen på smarttelefonen når diktering er aktivert. Når man dikterer får man ingen skrivefeil, men det kan være at det kommer feil ord! Programmet fungerer best når du dikterer hele setninger. Da forstår programmet bedre hvilket ord du mener etter kontekst. Man bør alltid lytte gjennom teksten sin etter man har diktert den. Det er lettest å bruke diktering om man snakker tydelig og nært opp til et skriftspråk. Programmet vil ikke kjenne igjen ord som er typiske i dialekter. Spesialprogram kan ta hensyn til dialekt, og man kan trene de opp til å forstå også om man har mer utydelig tale. Digitale bøker og lydbøker i skolen Skolebøker regnes som pedagogiske læremidler og er derfor ikke hjelpemidler slik som det andre som nevnes i dette kapittelet. Grunnen til at man gjør dette skillet, er at hjelpemidler er NAV sitt ansvar, mens læremidler er skolens ansvar. Vi nevner dem allikevel fordi de er et godt tilbud til elever som strever med trykket tekst. I de digitale lærebøkene kan man få tekst opplest, notere i marg, og i det hele tatt jobbe som i en vanlig bok. Flere og flere skoler går over til å kjøpe lisenser til digitale bøker istedenfor å kjøpe inn fysiske bøker. Statped produserer lydbøker av lærebøker, og gjennom Skolelydbokordningen og Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek (NLB) kan alle som trenger det låne skolelydbøker helt gratis. Man kan lytte til bøkene på pc, ipad eller smarttelefon. Husk at du har krav på tilrettelagte læremidler som en del av den tilpassete opplæringen. Hvis du mener digitale bøker er et bedre alternativ for deg enn lydbøker må du snakke med skolen om dette. Standardløsninger for smarttelefoner og nettbrett Alle smarttelefoner og nettbrett har innebygde funksjoner som det kan være greit å teste ut. Disse funksjonene finner du som regel under innstillinger. De fleste telefoner har: Stavehjelp. Endring av størrelse på bilder og tekst. Opplesningsfunksjon (tekst-til-tale). Dikteringsfunksjon (tale-til-tekst. F.eks. Siri). side 31

32 Trenger du råd eller veiledning? På vår hjemmeside finner du svar på mange spørsmål. Følg oss også gjerne på Facebook, Instagram og Twitter. Her deler vi nyheter og annet som er relevant for deg. Søk på DysleksiNorge. Du kan også ringe oss eller sende oss en e-post. Vi hjelper deg så godt vi kan! Eksempler på hva vi kan tilby: Vi hjelper deg å finne frem til riktig lovhjemmel/rettighet. Vi gir råd eller hjelper deg med å skrive søknader eller klager. Våre lokale likepersoner kan støtte deg hvis du trenger noen å prate med. Tlf: E-post: Hjemmeside: Twitter: side 32

33 side 33

34 Dysleksi Norge Hovedkontoret i Oslo er for medlemmer over hele landet. Vi kan hjelpe deg med informasjon om rettighetene dine og datahjelpemidler m.m. Vi prøver å hjelpe så godt vi kan. Ring oss på eller send oss en e-post på post@dys.no. Hvis du har spørsmål om lokale forhold bør du kontakte ditt lokallag. Dysleksi Norges lokal- og fylkeslag: Vi har ca. 40 lokal- og fylkeslag som er spredt rundt over hele landet. Siden de er drevet av frivillige, varierer det litt hva de tilbyr, og hva de har kapasitet til å hjelpe til med. Noen lokallag har erfarne likemenn som du kan ringe til eller møte, noen kan også være med deg i møter med skole, NAV etc. En likeperson er en person som er kurset i å støtte andre personer. Husk at en likeperson ikke er en psykolog eller terapeut. Hvis du har behov for psykologisk hjelp bør du heller oppsøke din fastlege. Vårt likepersonsapparat er veldig glad for å hjelpe! Våre nettkurs Mange som ringer oss, har et ønske om å lære mer. Derfor har vi laget egne nettkurs. Det fine med disse er at man blir del av en liten gjeng som man kan diskutere og utveksle erfaringer med i et forum som kun er åpent for andre deltagere av det samme nettkurset. Vi har to forskjellige nettkurs for medlemmer: Foreldrekurs: Her lærer du om rettigheter, og du får gode råd for skole-hjemsamarbeid, datahjelpemidler, hva dysleksi er osv. Studieteknikkurs: For studenter i VGS, høyere utdanning og voksne som vil få et mer bevisst forhold til egen læring, og som vil lære og/eller forbedre egne strategier. Vi har også nettkurs for lærere! Privat undervisning for barn/ungdom i skolealder? Det er mange som ringer til oss som gjerne vil ha privat undervisning og/eller privat utredning. Det finnes en rekke aktører som driver med dette. Vi har en oversikt over noen av disse på våre nettsider. NB: En privat utredning er ikke det samme som en sakkyndig vurdering fra PPT. En sakkyndig vurdering skal i tillegg til å avklare en eventuell diagnose, ta stilling til om eleven får utbytte av tilbudet og videre hvilke rettigheter eleven har i skolen. Det er derfor viktig å få en sakkyndig vurdering, selv om man eventuelt har foretatt en privat utredning. NAV NAV tilbyr samtale med saksbehandler for å avklare eventuelle vansker, hjelp til jobbsøking, veiledning i valg av yrke og utdanning, hjelpemidler som også kan brukes på arbeidsplassen og henvisning til andre etater som kan gi bistand. NAV har informasjons- og veiledningsplikt. Skole/PPT Ikke nøl med å ta kontakt med skole eller PPT. Husk at lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker er svært individuelle vansker. For gode råd om videre oppfølging er det lurt å ta kontakt med den fagpersonen som kjenner eleven best. side 34

35 FFOs Rettighetssenter (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) På senteret jobber det jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senterets har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. De svarer på spørsmål om velferdsrettigheter og diskriminering. Åpningstid: Mandag til torsdag Tlf: Arbeidslivstelefonen Arbeidslivstelefonen har to faste rådgivere som har god kjennskap til lover og regler om arbeidslivet og det å være i arbeid eller komme seg i arbeid. Drives av Mental Helse. Åpningstider mandag til fredag til (utvidet til på torsdag). Tlf: , e-post: kontakt@arbeidslivstelefonen.no Hjelpetelefonen Hjelpetelefonen tilbyr dialog om enkle eller vanskelige tema og ønsker å bidra til optimisme og opplevelse av mestring og selvstendighet. Du kan være anonym, og de har taushetsplikt. De gir også informasjon om hjelpe- og aktivitetstilbud. Drives av Mental Helse. Døgnåpen og gratis. Tlf: Ombud Et ombud har som oppgave å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter. Mange ombud arbeider vis-à-vis offentlig myndighetsutøvelse, men noen av ombudene arbeider også med enkeltpersoners rettigheter vis-à-vis andre privatpersoner eller bedrifter. Her er noen aktuelle ombud: Sivilombudsmannen Likestillings- og diskrimineringsombudet Barneombudet Elev- og lærlingombud Din fagorganisasjon? I Norge er veldig mange organisert i en fagorganisasjon. Husk at denne også kan hjelpe deg i eventuelle utfordringer på arbeidsplassen. For tilrettelegging på arbeidsplassen bør du ta kontakt med ditt verneombud. Ta kontakt, de er der for å hjelpe! side 35

36 Dysleksivennlig skole [Frk. Bø og overlærer Jochumsen diskuterer Jonas leseferdigheter] Overlæreren: Kan han lese da? Frk. Bø: Nei, han vil liksom ikke lære noen ting. Der er derfor... Allikevel har De latt ham lese? Ja. Hvor ofte? Hver dag. Har det hjulpet? Nei, det har - det vil si - Det vil si nei? Ja. Han er kanskje tvert i mot blitt dårligere? Ja, tenk, - han er faktisk det. Tenk det, Hedda! Hun ble blussende rød. Dette var verre enn hun hadde ventet. Og dessuten het hun ikke Hedda. Jonas, Jens Bjørneboe (1955) Jonas lærte seg ikke å lese som alle andre, men han lurte både seg selv og frk. Bøe til å tro at han kunne det ved å lære seg leksene utenat. Da det ble oppdaget, svarte skolen med mer lesing og mer høytlesing. Han ble et mobbeoffer. Jens Bjørneboes karakter fra 50-tallet deler dessverre historie med mange elever i I 2005 startet vi arbeidet med prosjekt dysleksivennlig skole, og 10 kriterier for god skole dannet grunnlaget for prosjektet slik det fremstår idag. Vi mener at gode systemer er svært viktig. Derfor går systemperspektivet med rutiner, prosedyrer og ledelsesforankring igjen som en rød tråd i kriterielisten. På en dysleksivennlig skole er gode systemer et sikkerhetsnett: Ingen elever skal falle gjennom. De skal fanges opp og gis riktig hjelp til riktig tid. En slik tilnærming hjelper flere elever enn de vi representerer og har derfor ledet til prosjektetes slagord: En dysleksivennlig skole er en god skole for alle elever! Gode systemer og skoler som både fanger opp og følger opp, burde være standard på alle skoler. Dyskalkuli og spesifikke språkvansker ble først en del av vår organisasjon etter Det er derfor kun dysleksi fremgår i prosjektets navn. Men også disse elevene må ivaretas for at en skole skal kunne få utmerkelsen dysleksivennlig skole. Spørsmål? Åsne jobber som pedagogisk rådgiver og Vidar som spesialpedagogisk rådgiver i Dysleksi Norge. De jobber bl.a. med å behandle søknader om å bli sertifisert som dysleksivennlige skoler, og de holder kurs for skoler rundt om i hele landet. Kontakt dem på: side 36

37 Kompetanseheving Dysleksi Norge har jobbet med sertifiseringsprosjektet Dysleksivenlig skole i mange år. En viktig del av prosjektet er kompetanseheving gjennom nettkurs, webinarer og kurs på skoler. For skal man lykkes med å ivareta elever med dysleksi, dyskalkuli og SSV må lærerne ha kunnskap. I tillegg til arbeidet med sertifisering av skoler og generelt opplysningsarbeid, tilbyr vi derfor også direkte kompetanseheving til skolene gjennom forskjellige typer kurs og oppdrag. Lærere fra hele landet kan melde seg på kurs hos oss, og vi reiser også ut til skoler i hele landet. I tillegg gir vi ut fagressurser på papir og på nett. Vær med oss og spre det glade budskap om prosjektet. Tips skolen din og sjekk ut disse nettsidene for mer informasjon og Dysleksivennlig skole - 10-punkts kriterieliste 1. Skolen har som målsetting å være en dysleksivennlig skole. 2. Skolen har planer som sikrer kompetanseheving av lærerne på områdene: lese- og skrivevansker og IKT-hjelpemidler. 3. Skolen har et bredt læremiddeltilbud slik at alle elever har tilgang til alt fagstoff. Skolen har rutiner på bruk av hjelpemidler, lydbøker, skanning av tekst og pedagogisk programvare. 4. Skolen arbeider aktivt for å skape et godt læringsmiljø. 5. Skolen har innført en rutine for kartlegging av elevene og har prosedyrer for hva som skjer når en finner elever med leseog skrivevansker. 6. Skolen har prosedyrer for å sette inn passende tiltak for elever som ligger etter i lese- og skriveutviklingen. 7. Skolen har innarbeidet effektive dysleksivennlige metoder. 8. På prøver og eksamener gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom bruk av hjelpemidler, opplesing av tekst, lengre tid osv. 9. Skolen og dens lærere ønsker at alle elever skal oppleve seg forstått og respektert, uavhengig av mestringsgrad og oppnådde resultater. 10. Foreldre får god informasjon om hva som er skolens plan for oppfølging av eleven. Skoler som mener de oppfyller disse kriteriene, kan sende en søknad til oss. Hvis vi mener skolen er god nok, får den utmerkelsen dysleksivennlig skole. side 37

38 Bestill fra oss! Vi jobber kontinuerlig med å utvikle flere og mer spennende produkter til medlemmene våre. Se oppdatert oversikt på dysleksinorge.no/nettbutikk Tips oss hvis det er noe du savner! side 38