Sund kommuneplan - Funksjonell strandsone

Transkript

1 RAPPORT FØREBELS VERSJON OPPDRAGSGIVER Sund kommune EMNE DATO / REVISJON: 10. juni 2019 / DOKUMENTKODE: FS-RAP-01

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver FS-RAP juni 2019 / Side 2 av 34

3 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE FS-RAP-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sund kommune OPPDRAGSLEDER Torunn Åsheim KONTAKTPERSON Mona Rabben UTARBEIDET AV Svein Andersland, Nina Skjerping ANSVARLIG ENHET Multiconsult Norge AS SAMANDRAG Delrapporten tek for seg arbeidet med kartlegging og fastsetjing av funksjonell strandsone i Sund kommune. Rapporten inneheld først ein generell del om statlege planretningslinjer og metode for fastsetjing av funksjonell strandsone. I andre halvdel av rapporten vert til saman 13 delområde omtalt i forhold til kriterium gitt i metodedelen. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHALDSLISTE 1 Innleiing Plan- og bygningslova statlege planretningslinjer Differensiert strandsone... 5 Metode Digitale data... 9 Kriterium Feilkjelder og usikkerheit Område 1 Anskotvågen Kvalvågen Område 2 Skotaneset til Klokkarvik Område 3 Frå og med Klokkarvik til Kleppevik Område 4 Kleppevik til Håkonsund Område 5 Tofterøy og Vikso Område 6 Grunnavågen til Eide Område 7 Eide Glesvær Område 8 Glesvær - Golta Telavåg Skotene Område 9 Skotene til Hammersland (kommunegrense) Område 10 Haganes Område 11 Tyssøyna Område 12 Lerøy Område 13 Bjelkarøy FS-RAP juni 2019 / Side 4 av 34

5 1 Innleiing 1 Innleiing Denne delrapporten tek for seg arbeidet med kartlegging og fastsetjing av funksjonell strandsone i Sund kommune. Rapporten inneheld først ein generell del om statlege planretningslinjer og metode for fastsetjing av funksjonell strandsone. I andre halvdel av rapporten vert til saman 13 delområde omtalt i forhold til kriterium gitt i metodedelen. Metode for kartlegging av funksjonell strandsone byggjer på rapporten «Differensiert strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Forstudie» (2010). 2 Plan- og bygningslova statlege planretningslinjer Plan- og bygningslova (PBL) legg føringar for heilskapleg arealforvaltning for statleg, fylkeskommunal og kommunal verksemd, der bruk av areal og andre naturressursar vert vurdert saman. Lova legg til rette for samordning, og gjev grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursar. Lova skal fremje berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar. 100-metersbeltet Strandsona skal bevarast som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikrast god tilgjenge for allmenta. Sidan 1950-talet har Noreg hatt eigne reglar for bruk og vern av strandsona. Ny plan- og bygningslov frå 2008 skjerpar byggjeforbodet i strandsona. PBL stadfestar at utbygging i strandsona skal som hovudregel vere i samsvar med overordna plan og ta omsyn til landskap, natur og friluftsliv. I lovføresegna (PBL 1-8) går det fram at byggjeforbodet i 100-metersbeltet gjeld «så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan». Forbodet gjeld også innanfor regulerte byggjeområde og byggjeområde avsett i kommuneplan, dersom det ikkje er fastsett byggjegrense mot sjø. Utbygging i strandsona skal såleis som hovudregel vere i samsvar med overordna plan, og ta omsyn til landskap, natur og friluftsliv. Plan- og bygningslova frå 2008 gjev både avgrensingar og moglegheiter. I område der kommunen meiner det er føremålstenleg å vurdere ei anna byggjegrense enn 100-metersbeltet, er det mogleg å fastsetje denne i overordna plan, eller som del av ein reguleringsplan. Fastsetjing av ny byggjegrense kan gjerast med bakgrunn i kartlegging av funksjonell strandsone. 2.1 Differensiert strandsone I 2011 vedtok Stortinget Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ( ). Føremålet med retningslinja er å tydeleggjere nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Retningslinja er ei utdjuping av plan- og bygningslova og gjev statlege føringar for kommunane og fylkeskommunane si planlegging. Føremålet med retningslinja er definert slik: «Føremålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. Forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort.» Retningslinja har delt kommunane i Noreg inn i tre hovudområde: FS-RAP juni 2019 / Side 5 av 34

6 2 Plan- og bygningslova statlege planretningslinjer Kystkommunane i Oslofjordområdet: Sone 1 Andre kommunar med stort arealpress: Sone 2 Kommunar med mindre arealpress: Sone 3 Sund kommune er klassifisert i kategori «Andre områder der presset på arealene er stort» i Statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ( ). I desse områda gjeld byggeforbodet i 100-metersbeltet langs sjøen generelt, jf. PBL 1-8. Som hovudregel skal byggeforbodet praktiserast strengt og dispensasjon unngåast i sentrale område der presset på areala er stort. I retningslinja er det presisert at det er viktig at kommunane i samband med kommuneplanarbeidet gjer ei vurdering av omsynet bak byggeforbodet i strandsona. I arbeidet bør det vektleggast om omsynet til tilgjenge til strandsona for allmenta kan takast i vare ved at det t.d. vert avsett areal til kyststi, friområde eller liknande. For ny vesentleg utbygging av bustad- eller fritidsbusetnad bør det setjast krav til utarbeiding av reguleringsplan, og i reguleringsplanen skal byggegrense mot sjø setjast. I område i kommunen som er under sterkt press kan styring av utbygging skje gjennom føresegner til kommuneplanen sin arealdel. Utdrag frå retningslinje knytt til «andre kommunar med stort arealpress» (våre understrekingar) Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 gjelder generelt. I den nye loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 strammet inn metersbeltet er av nasjonal interesse. Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt og dispensasjoner unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort. I slike områder er det viktig at kommunene i arbeidet med helhetlige utviklingsstrategier i kommuneplanen foretar en vurdering av hensynet bak byggeforbudet i strandsonen som kan komme i konflikt med utbyggingsinteresser. Det bør i denne vurderingen kunne vektlegges om hensynet til tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende. For ny vesentlig utbygging av bolig- eller fritidsbebyggelse, bør det kreves reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av større bygge- og anleggsarbeider er videreført fra plan- og bygningsloven av Byggegrense skal angis i planene, jfr. plan- og bygningsloven 1-8 tredje ledd. Innenfor de områder i kommunen som ikke er gjenstand for omfattende press på arealene, kan styring av utbygging skje gjennom bestemmelser til kommuneplanens arealdel. I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn: Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom dette er mulig skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen FS-RAP juni 2019 / Side 6 av 34

7 2 Plan- og bygningslova statlege planretningslinjer Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Et slikt arbeid bør særlig prioriteres i områder med stort press. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer vil inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det bør i utgangspunktet være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger i områder av kommunen med press. Kommunene bør i kommuneplanen etter en konkret vurdering innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Eventuell fortetting i eksisterende områder forutsettes å være godkjent i oppdatert kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger FS-RAP juni 2019 / Side 7 av 34

8 2 Plan- og bygningslova statlege planretningslinjer Figur 1. Oversiktskart over kategorisering av kystnære kommunar. Kjelde: Miljøverndepartementet. 2.2 Metode Kartlegging av funksjonell strandsone inneber ei analyse av strandsona sin kvalitet og verdi. Gjennom ei slik kartlegging kan ein differensiere strandsoneverdiane basert på fastsett kriterium, og definere område som bør vernast og område som kan vidareutviklast med ny utbygging eller fortetting. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne, bygningsmiljø og tilgjenge for allmenta står i fokus. Funksjonell strandsone er i Fylkesplan definert som: «Den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vere smalare eller breiare enn 100-metersbeltet.» FS-RAP juni 2019 / Side 8 av 34

9 2 Plan- og bygningslova statlege planretningslinjer Kartleggingsarbeidet er utført basert på eksisterande data og flyfoto. Det har ikkje vore synfaring av strandsona frå sjø. Ut frå temakart og studie av flyfoto er det gjort ei vurdering av strandsoneverdiane. Det er valt å ikkje kartleggje funksjonell strandsone innanfor regulerte område som er gitt byggjegrense i gjeldande kommuneplan. Funksjonell strandsone vert gjennomført på eit overordna nivå, og vil spegle realiteten på ein grov måte. Dette vert sett på som tilstrekkeleg på kommuneplannivå. For delområde som skal detaljregulerast er det føresett at reguleringsplanarbeidet vil gjere naudsynte og detaljerte strandsonevurderingar. Desse områda er såleis i ikkje kartlagde. 2.3 Digitale data Tilgjengelege digitale data: Felles kartdatabase (FKB) Digitalt markslagskart (AR5) Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning) Inngrepsfrie naturområde (INON-område, Direktoratet for naturforvaltning) Databasen Askeladden Regionale friluftsområde i Hordaland (Hordaland fylkeskommune) Kommuneplan for Sund (gjeldande ) Flyfoto/ortofoto 2.4 Kriterium Basert på definisjonen av funksjonell strandsone er det utarbeidd sju kartleggingskriterier. Til saman vil kriteria gje eit heilskapleg og konkret grunnlag for kvalitetsvurdering og differensiering av strandsona. I område der ingen av kriteria er framtredande og gjev grunnlag for ei differensiert strandsone, vert 100-metersbeltet vidareført. Funksjonell strandsone er kartlagt ut frå dagens situasjon, og tar ikkje høgde for eventuell framtidig utbygging av område. Vurdering og fastsetjing av funksjonell strandsone er i tråd med definerte kriteria som biologisk mangfald, landskap, kulturminne/kulturmiljø, friluftslov, landbruk, eksisterande infrastruktur og eksisterande plan. I det vidare vert desse kriteria utdjupa nærare. Biologisk mangfald Område med stort og/eller særprega biologisk mangfald er kartlagt etter retningslinjer utarbeidd av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Områda er prioriterte i tre kategoriar; A (svært viktig), B (viktig) og C (lokal verdi). Kriteria for denne prioriteringa er gjort på bakgrunn av området sin kvalitet og innhald av rødlisteartar. Alle desse områda vert vekta høgt dersom lokaliteten er knytt til strandsona. Anna biologisk mangfald som er knytt til strandsona og som har kvalitetar og relasjon til strandarealet, t.d. strandeng, strandberg og sumpområde, vil og vera ein del av vurderinga FS-RAP juni 2019 / Side 9 av 34

10 2 Plan- og bygningslova statlege planretningslinjer For større vassdrag vert delar av elveosen teke med som ein del av funksjonell strandsone. Dette er gjort for å hindre utbygging nær elva og osen som er ein viktig biologisk biotop. Område verna etter naturvernlova (naturmangfaldlova) Område registrert med viktig biologisk mangfald (naturtypar, viltkartlegging) Anna biologisk mangfald, uregistrert Større vassdrag Stransona kan ha kvalitetar som er knytt til eit landskapsrom som naturleg vender seg mot stranda/sjøen. srommet vert da ei naturleg topografisk avgrensing. selement kan ha verdiar i høve til lokal identitet, heilskap, urørt landskap og særmerka former. I større urørte område, samt særmerka og tydelege landskapselement, som til dømes nes, er dette kriteriet lagt spesielt stor vekt på. Topografi og brattleik er avgjerande for i kva grad området er tilgjengeleg i friluftssamanheng, samt kor eigna området er for ulike arealføremål, som til dømes byggjeområde. Brattleiksanalyse tar utgangspunkt i at areal brattare enn 25 graders helling er utilgjengeleg i friluftsperspektiv. Saman med andre kriterium vert større parti som er brattare enn 25 graders helling tatt med som ein del av funksjonell strandsone og linja sett ovanfor det bratte partiet for å hindre siluettutbygging. Brattleiksanalysen vert nytta i samanheng med andre kriterium og forsterkar grunnlaget for vurderinga. srom/landskapselement Topografi bratte område Inngrepsfrie naturområde i Norge (INON) Kulturminne og kulturmiljø Automatisk freda kulturminne er tilgjengeleg i databasen Askeladden (Riksantikvaren). Kulturminne som har tilknyting til strandsona er lagt vekt på i vurderinga. Bygnings- og landskapsmiljø som er knytt til strand/sjø vert vurdert som ein del av den funksjonelle strandsona. Område med svært spesielle kvalitetar, som til dømes heilskaplege bygningsmiljø, vert saman med kriteriet topografi/landksap vekta høgt. Automatisk freda kulturminne Sefrak-registreringar Kulturmiljø/kulturlandskap Friluftsliv Statleg sikra friluftsomåde er lokalt og regionalt viktig for rekreasjon og friluftsliv. Det er difor viktig at slike område får ein viss inngrepsfri buffer kring seg. Hordaland fylkeskommune har kartlagt viktige regionale friluftsområde for både sjø- og landareal. Fylkeskommunen har mellom anna lagt kriterium som bruk, opplevingskvalitet, symbolverdi og tilrettelegging til grunn for klassifisering av områda. Områda er delt inn i kategoriane A (svært viktig), FS-RAP juni 2019 / Side 10 av 34

11 2 Plan- og bygningslova statlege planretningslinjer B (viktig) og C (registrert). Kartlegginga er gjennomført i grov skala. Dette kriteriet er vekta i samspel med topografi/landskap og kulturminne/kulturmiljø. Fastsetjing av funksjonell strandsone kan gi bakgrunnsinformasjon og avgjerdsgrunnlag for å sikre lokale badeplassar og lune viker som vert nytta til friområde. Kriteriet friluftslov vert sterkt knytt saman med kriteriet landskap/topografi og kulturminne/kulturmiljø. Lokale badeplassar og lune viker som vert nytta til friområde vert sikra gjennom fastsetjing av funksjonell strandsone Statleg sikra friluftsområde Regionale friluftsområde Lokale friluftsområde Lokale badeplassar/friområde Landbruk Tilgjengeleg strandsone for allmenta kan definerast som område med fri ferdsel etter friluftslova, samt tilgjenge i høve til topografi. I følgje friluftslova er det fri ferdsel i utmark, med eit par unntak. Der innmark (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) går heilt ned i sjøkanten er det ikkje fri ferdsel i 100-metersbeltet. Landsbrukskriteriet vert vektlagt der innmark går ned til sjø og funksjonell strandsone vert sett anten på 100-metersbeltet, eller på bakgrunn av særeigne og avgrensa landskapsrom. Dyrka mark Eksisterande infrastruktur Område med infrastruktur vert vurdert i høve til landskapsrom, barriereverknad og tilknyting til strand/sjø. Sjøtilknytt busetnad er ein del av strandsona, til dømes naustmiljø, rorbu/hyttenaust og småbåthamn. Veg Busetnad Sjøtilknytt bygningsmiljø Konsentrert bustadutbygging vil vere ei naturleg avgrensing for den funksjonelle strandsona. Funksjonell strandsone vil bli sett anten langs veg, eller næraste bygg til sjø der strandsona allereie er privatisert. I spreidd utbygde område vert det gjort ei vurdering i høve til områda sine strandsoneverdiar, og funksjonell strandsone vert sett på bakgrunn av eksisterande infrastruktur, eller basert på andre kriterium. Funksjonell strandsone kan i enkelte område inkludere både bustadhus og hytter der desse tiltaka er vurdert å vere ein del av strandsona. Ein veg kan vere ei naturleg avgrensing mellom urørt areal og utbygde område, eller mellom landskapselement og bruk. Veg som avgrensande kriterium er nytta i område der vegen er ein klar barriere mellom ulike landskapselement og/eller bruksmessige tilhøve. Eksisterande plan Funksjonell strandsone er ikkje vurdert i område med reguleringsplanar FS-RAP juni 2019 / Side 11 av 34

12 Kommuneplan (gjeldande ) (Reguleringsplan) 2.5 Feilkjelder og usikkerheit Analysane er utarbeidd basert på eksisterande datagrunnlag. Feil og generaliseringar i datagrunnlaget, samt i analysane, kan ha påverka kvaliteten på resultata. Vurderingane er gjennomførte på eit overordna nivå og vil spegla realiteten på ein grov måte. Dette er likevel vurdert som tilstrekkeleg på kommuneplannivå. Det er ikkje gjennomført synfaring frå båt langs strandsona i Sund. Dette kan i enkelte område vere ein vesentleg svakheit, t.d. ved kvalitative silhuett-vurderingar. Strandsona i Sund er delt inn i 12 delområde, jf lista nedanfor. For kvart delområde er det presentert eit oversiktskart og kort gjennomgang av kvart hovudkriterium gjennomgått i avsnitt 2.4. Område 1 Anskotvågen Kvalvågen Område 2 Frå og med Skotaneset til Klokkarvik Område 3 Frå og med Klokkarvik til Kleppevik Område 4 Kleppevik til Håkonsund Område 5 Grunnavågen til Eide Område 6 Eide Glesvær Område 6 Tofterøy inkludert Vikso Område 7 Glesvær - Golta Telavåg - Kjæreidet Område 8 Kjereidet til Hammersland (kommunegrense) Område 9 Haganes Område 10 Tyssøyna Område 11 Lerøy Område 12 Bjelkarøy FS-RAP juni 2019 / Side 12 av 34

13 3.1 Område 1 Anskotvågen Kvalvågen Figur 2. Område 1 Anskotvågen-Kvalvågen. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skildring av området Området er variert med ubebygd område i nord, naustområde nord for Litla Ådnavika, går så over i regulert bustadområde før det i sør går over i eit meir ope landskapsrom med dyrka mark og meir spreidd naustmiljø, samt område som innheld automatisk freda kulturminne og naturbeitemark. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er registrert biologisk mangfald inst i Kvalvågen. Her er det registrert naturbeitemark med verdi svært viktig, som blir inkludert i funksjonell strandsone. Det er nokre få område i nordre del som har brattare terreng enn 25 grader. Det er likevel satt funksjonell strandsone langs 100-metersbeltet, da området er del av LNF. srom er tatt inn i vurderinga ved nesområdet nord for Kvalvika. Det kan diskuterast om det her og skal følgjast 100- metersbeltet. I Kvalvika og inst i Kvalvågen er det registrert to automatisk freda kulturminne (inkludert sikringssone), som blir inkludert i funksjonell strandsone. Friluftsliv FS-RAP juni 2019 / Side 13 av 34

14 Det er ikkje registrert friluftslivsinteresser i dette området. Landbruk Dyrka mark er registrert i søndre del av området, på vestsida av Kvalvågen. Inst i Kvalvågen er det samanhengande dyrka mark ned til sjø, og funksjonell strandsone blir difor satt langs grensa til dyrka mark ovafor 100-metersbeltet. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø Rett nord for Litla Ådnavika er det eit naustmiljø med ein einebustad plassert i skråning ovafor. Funksjonell strandsone er trekt ned foran huset, med vurderinga at denne bustaden ikkje er vurdert å vere ein del av strandsona. Det er eit større regulert bustadområde sør for Litla Ådnavika. Regulerte arealføremål blir ikkje inkludert i arbeidet med fastsetjing av funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone er satt nedanfor to bustadhus rett sør for regulert bustadområde. Lenger sør er det eit frittliggjande hus som det kan vurderast om funksjonell strandsone skal inkludere, eller ikkje. Vurderingskriterium er mellom anna om bustaden er å oppfattast som å vere ein del av strandsona. Langs vestsida av Kvalvågen er funksjonell strandsone satt langs med og på nedsida av FV 198, da vegen dannar ei naturleg avgrensing mellom urørt areal og utbygde område. Det går ein mindre veg nedanfor, og det kan diskturerast om denne alternativt skal danne grense for funksjonell strandsone. Plan Det er ikkje vurdert funksjonell strandsone i område med reguleringsplanar. LNF-område er inkludert i vurderinga i nordre del. Tabell 1. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X X X X FS-RAP juni 2019 / Side 14 av 34

15 3.2 Område 2 Skotaneset til Klokkarvik Figur 3. Område 2 Skotaneset-Klokkarvik. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skilding av området Området er hovudsakleg prega av spreidd skog og delvis ope fjell mot sjø. Det er ikkje særleg bratt i området. Funksjonell strandsone følgjer i hovudsak 100-metersbeltet. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Det er tatt omsyn til landskapsrom ved Skotaneset, og ein større del av neset er inkludert i funksjonell strandsone. Kulturminne/kulturmiljø Det er innafor funksjonell strandsone i norde del registrert automatisk freda kulturminne. Friluftsliv Delar av området er registrert med verdi B og kategorisert som nærturterreng og marka. Friluftslivstemaet har likevel ikkje påverknad på funksjonell strandsone. Landbruk FS-RAP juni 2019 / Side 15 av 34

16 Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø I sørleg del er eitt bustadhus inkludert i funksjonell strandsone. Plan Det er ikkje spesielle forhold knytt til plan i området. Tabell 2. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X 3.3 Område 3 Frå og med Klokkarvik til Kleppevik Figur 4. Område 3 Klokkarvik-Kleppevik. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skilding av området Området utgjer tettstaden Klokkarvik og vidare sørover til Kleppevik. Området er ei blanding av utbygd område og meir urørte strekningar langs 100-metersbeltet. Funksjonell strandsone er satt i forhold til veg, bustader og 100-metersbeltet. Kommentarar til brukte kriterium FS-RAP juni 2019 / Side 16 av 34

17 Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Det er ikkje spesielle forhold knytt til landskap i området. Kulturminne/kulturmiljø I sørlege del av området er det registrert automatisk freda kulturminne, alle lokalisert innafor funksjonell strandsone. Friluftsliv Det er ikkje registrert spesielle forhold knytt til friluftsliv i området. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø I tettstadområda knytt til Klokkarvik følgjer funksjonell strandsone delvis veg innafor 100- metersbeltet. Funksjonell strandsone er trekt i forkant av einebustader innafor 100-metersbeltet. Plan Funksjonell strandsone er ikkje satt i område med reguleringsplan. Tabell 3. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X 3.4 Område 4 Kleppevik til Håkonsund FS-RAP juni 2019 / Side 17 av 34

18 Figur 5. Område 4 Kleppevik-Håkonsund. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skilding av området Området dekkjer søndre del av Sund, frå Kleppevik i aust til litt forbi Håkonsund i vest. I hovudsak følgjer funksjonell strandsone 100-metersbeltet med unntak av bebygde område i Kleppevik og Forlandsvågen. Her er det tatt omsyn til veg som grense mot sjø, samt inkludering av bustader innafor 100-metersbeltet. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Det er ikkje spesielle forhold knytt til landskap i området. Kulturminne/kulturmiljø Det er ikkje registrert kulturminne/kulturmiljø av tyding for funksjonell strandsone. Friluftsliv Det er registrert friluftslivsområde verdi B (viktig) frå Fiksneset og eit stykke vestover. Funksjonell strandsone følgjer her 100-metersbeltet. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø I Kleppevik og Forlandsvågen følgjer funksjonell strandsone veg langs sjølinje. I tillegg er funksjonell strandsone trekt i forkant av bustader innafor 100-metersbeltet. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 4. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X FS-RAP juni 2019 / Side 18 av 34

19 3.5 Område 5 Tofterøy og Vikso Figur 6. Område 5 Tofterøy og Vikso. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Generell skilding av området Området inkluderer heile Tofterøy og Vikso i sør-vest. Funksjonell strandsone følgjer i hovudsak 100- metersbeltet. I tettbygde strøk er funksjonell strandsone satt i framkant av bustader. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Eit større landskapsrom er definert i sør, Helleren, med utgangspunkt i odde/nes som grunnlag for landskapsrom. Dette området er og registrert som friluftslivsområde marka med verdi C (registrert) FS-RAP juni 2019 / Side 19 av 34

20 Kulturminne/kulturmiljø Det er registrert kulturminne/kulturmiljø fleire stader i området. Større konsentrasjonar er ved Skjelevika og Kobbavika på austsida, i tillegg til Hummelsund og fire lokalitetar heilt nord på Tofterøy. Der automatisk freda kulturminne kryssar 100-metersbeltet er funksjonell strandsone trekt i bakkant av desse. Friluftsliv Det er registrert friluftslivsområde nærturrerreng verdi B (viktig) i nord og marka verdi C (registrert) i større delar av Tofterøy. Funksjonell strandsone følgjer her 100-metersbeltet, med unntak av Helleren-området heilt i sør. På Vikso er friluftslivsområde «andre friluftsområde» verdi B (viktig) registrert for store delar av øya. Her følgjer og funksjonell strandsone i hovudsak 100-metersbeltet. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø I tettbygde strøk følgjer funksjonell strandsone veg langs sjølinje. I tillegg er funksjonell strandsone trekt i forkant av bustader innafor 100-metersbeltet. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 5. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X X FS-RAP juni 2019 / Side 20 av 34

21 3.6 Område 6 Grunnavågen til Eide Figur 7. Område 6 Grunnavågen-Eide. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skilding av området Området går frå Grunnavågen i sør til Eide i nord, med vestvendt strandlinje. I hovudsak følgjer funksjonell strandsone 100-metersbeltet, i tillegg til inkludering av bustader innafor 100- metersbeltet. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Det er ikkje spesielle forhold knytt til landskapstema i området. Kulturminne/kulturmiljø FS-RAP juni 2019 / Side 21 av 34

22 Det er fleire kulturminne/kulturmiljø som ligg innafor 100-metersbeltet og dermed inkludert i funksjonell strandsone. Friluftsliv I Grønevika sør for Grunnavågen er det registrert friluftslivsområde badevik, verdi B (viktig). Funksjonell strandsone følgjer her 100-metersbeltet. Nærturterreng er og registrert nord for Grunnavågen, her følgjer ein 100-metersbeltet. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø I bustadområde nord for Grunnavågen følgjer funksjonell strandsone delvis veg som barriere mot sjø og einebustader innafor 100-metersbeltet. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 6. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X FS-RAP juni 2019 / Side 22 av 34

23 3.7 Område 7 Eide Glesvær Figur 8. Område 7 Eide-Glesvær. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skilding av området Området går sør-vestover frå Eide til Glesvær. I hovudsak følgjer funksjonell strandsone 100- metersbeltet, i tillegg til inkludering av bustader innafor 100-metersbeltet. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Det er ikkje spesielle forhold knytt til landskapstema i området. Kulturminne/kulturmiljø Det er fleire kulturminne/kulturmiljø som ligg innafor 100-metersbeltet og dermed inkludert i funksjonell strandsone. Dette gjeld særleg Kvernavika. Der automatisk freda kulturminne kryssar 100-metersbeltet er funksjonell strandsone trekt i bakkant av lokaliteten FS-RAP juni 2019 / Side 23 av 34

24 Friluftsliv Det er registrert friluftslivsområde nærturterreng verdi B (viktig) vest for Glesvær og nærturterreng verdi B (viktig) like nord for Glesvær. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø I tettstadområda er veg valgt som grense mot sjø. I tillegg er funksjonell strandsone trekt i forkant av bustader innafor 100-metersbeltet. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 7. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X FS-RAP juni 2019 / Side 24 av 34

25 3.8 Område 8 Glesvær - Golta Telavåg Skotene Figur 9. Område 8 Glesvær-Golta-Telavåg-Skotene. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skilding av området Området går frå Glesvær nord-vestover gjennom Telavåg og til Skotene i nord. Området inkluderer og Golta. Det er større friluftslivsområde som er førande for fastsetjing av funksjonell strandsone i område Golta og nordover. I tillegg er inngrepsfrie naturområde (INON) barriere for funksjonell strandsone i nord. Området er generelt kjenneteikna av vestvendt småkupert landskap med knausar og myrområde. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området FS-RAP juni 2019 / Side 25 av 34

26 Inngrepsfrie naturområde er registrert nord for Golta og er inkludert i funksjonell strandsone. I strandlinje aust for Telavågen er brattleik valgt som kriterium for funksjonell strandsone. Kulturminne/kulturmiljø Det er fleire kulturminne/kulturmiljø som ligg innafor 100-metersbeltet og dermed inkludert i funksjonell strandsone. Dette gjeld særleg Kvernavika. Der automatisk freda kulturminne kryssar 100-metersbeltet er funksjonell strandsone trekt i bakkant av lokaliteten. Friluftsliv Det er registrert større friluftslivsområde marka verdi A (svært viktig) nord for Golta, og funksjonell strandsone følgjer grense for denne. Friluftslivsområde marka verdi B (viktig) er registrert vest og nord for Telavåg, her følgjer funksjonell strandsone 100-metersbeltet. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø I tettstadområda er veg valgt som grense mot sjø. I tillegg er funksjonell strandsone trekt i forkant av bustader innafor 100-metersbeltet. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 8. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X X FS-RAP juni 2019 / Side 26 av 34

27 3.9 Område 9 Skotene til Hammersland (kommunegrense) Figur 10. Område 9 Skotene-Hammersland. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skilding av området Området går frå Skotaneset i vest til kommunegrensa mot Fjell nord for Hammersland. et er småkupert med strandlinje mot Kørelen. INON- og friluftslivsområde påverkar funksjonell strandsone i området. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Funksjonell strandsone følgjer grense for inngrepsfrie naturområde (INON) frå Skotaneset til Naustdalen mot Kørelen. Kulturminne/kulturmiljø Det er ikkje registrert kulturminne/kulturmiljø i området. Friluftsliv Det er registrert større friluftslivsområde marka verdi B (viktig) i området frå Skotaneset til Eide (Eidesdalen). Funksjonell strandsone følgjer her 100-metersbeltet. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø FS-RAP juni 2019 / Side 27 av 34

28 I tettstadområda ved Eide og Hammersland er veg valgt som grense mot sjø. I tillegg er funksjonell strandsone trekt i forkant av bustader innafor 100-metersbeltet. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 9. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X X 3.10 Område 10 Haganes Figur 11. Område 10 Haganes. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Grøn markering markerer aktuelt område. Generell skilding av området Området går frå Larsafjellet i nord til Lundaneset i sør. et er småkupert med bratt terreng frå om lag 100-metersbeltet. Funksjonell strandsone er trekt i linje med 100-metersbeltet og registrert inngrepsfritt naturområde (INON) sør for Skaghaugen. I tillegg er heile Røssevikvatnet inkludert i funksjonell strandsone. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald FS-RAP juni 2019 / Side 28 av 34

29 Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Funksjonell strandsone følgjer grense for inngrepsfrie naturområde (INON) frå Skaghaugen og sørover. I tillegg er Røssevikvatnet inkludert i funksjonell strandsone. Kulturminne/kulturmiljø Det er registrert fleire kulturminne/kulturmiljø i området. Sju lokalitetar i nord som er utafor 100- metersbeltet og fem lokalitetar som er innafor INON-området og dermed inkludert i funksjonell strandsone. Friluftsliv Det er ikkje registrert friluftslivsområde i området. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø Det er inga relevante element knytt til infrastruktur i området. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 10. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X FS-RAP juni 2019 / Side 29 av 34

30 3.11 Område 11 Tyssøyna Figur 12. Område 11 Tyssøyna. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Generell skilding av området Tyssøy er prega av småkupert landskap med noko busetjing i nordre del. Det er fastlandssamband mot Bjørøy i nord. Om lag to-tredelar av øya i sør har registreringar knytt til friluftslivsområde. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Det er ikkje registrert spesielle kvalitetar knytt til landskap i området. Kulturminne/kulturmiljø Det er registrert fire automatisk freda kulturminne i området som er inkludert i funksjonell strandsone. Friluftsliv Det er registrert friluftslivsområde verdi A og B sør for bebygd område i nord. Områdetypar inkluderer nærturterreng (NT), strandsone med tilhøyrande sjø og vassdrag (SS) og særlege kvalitetsområde (SK). Smivågen heilt i sør er mykje brukt område for fritidsbåtar. Funksjonell FS-RAP juni 2019 / Side 30 av 34

31 strandsone følgjer i hovudsak grense for friluftslivsområde verdi A i sør-vest. I midtre austre del er det registrert friluftslivsområde verdi B, her følgjer funksjonell strandsone 100-metersbeltet. Landbruk Det er ikkje spesielle omsyn knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø Funksjonell strandsone følgjer veg som barriere, og er trekt i forkant av bustadhus. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 11. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X 3.12 Område 12 Lerøy Figur 13. Område 12 Lerøy. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Generell skilding av området Lerøy er prega av småkupert landskap med noko busetjing i vestre del. Store delar av øya i har registreringar knytt til friluftslivsområde, gjeldande for austre og nord-vestre del. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald FS-RAP juni 2019 / Side 31 av 34

32 Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Det er ikkje registreringar knytt til landskap i området. blir her sett i samanheng med friluftslivsområde registrert i nordvest og austre del. Funksjonell strandsone er difor satt i grense for friluftslivsområda. Kulturminne/kulturmiljø Det er registrert to automatisk freda kulturminne i området. Desse har ikkje innverknad på fastsetjing av funksjonell strandsone. Friluftsliv Det er registrert friluftslivsområde verdi B (AF) nordvest og aust for bebygd område i nord, samt eit lite område i sørvest (SK). Områdetypar inkluderer nærturterreng (NT), strandsone med tilhøyrande sjø og vassdrag (SS) og særlege kvalitetsområde (SK). Landbruk Det er ikkje spesielle forhold knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø Funksjonell strandsone følgjer stykkevis veg som barriere, og er trekt i forkant av bustadhus. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 12. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X FS-RAP juni 2019 / Side 32 av 34

33 3.13 Område 13 Bjelkarøy Figur 14. Område 13 Bjelkarøy. Raud stipla linje = 100-metersbeltet. Blå linje = forslag til funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone overlappar delvis linje for 100-metersbeltet. Generell skilding av området Bjelkarøy er prega av småkupert landskap med noko busetjing i midtre del. Det er større registreringar knytt til friluftslivsområde i nordre og søndre del. Kommentarar til brukte kriterium Biologisk mangfald Det er ikkje registrert biologisk mangfald av tyding i området. Det er ikkje registreringar knytt til landskap i området. blir likevel sett i samanheng med friluftslivsområde registrert i nord og sør. Funksjonell strandsone er difor satt i grense for friluftslivsområda. Kulturminne/kulturmiljø Det er registrert eitt automatisk kulturminne. Denne ligg utafor 100-metersbeltet. Friluftsliv Det er registrert friluftslivsområde verdi B (MA) nord og sør for bebygd område. Funksjonell strandsone følgjer grensene for desse områda FS-RAP juni 2019 / Side 33 av 34

34 Landbruk Det er ikkje spesielle forhold knytt til landbruk i området. Infrastruktur veg, bustad, sjøtilknytt bygningsmiljø Funksjonell strandsone følgjer stykkevis veg som barriere i aust. Funksjonell strandsone er trekt i forkant av tre fritidsbygg i vest som er lokalisert på linje for 100-metersbeltet. Plan Det er ikkje spesielle planmessige forhold i området. Tabell 13. Oversikt over kriterium som er nytta i område 1. Blå: vurdert kriterium. Kvit: ikkje vurdert kriterium. Biologisk mangfald Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan X X X X FS-RAP juni 2019 / Side 34 av 34