Reguleringsplan for Keilen Vest Del av utmark GNR 125 BNR 6

Transkript

1 PLAN ID: Lindås kommune Litt fakta om området Slik ser det ut idag Funksjonell Strandsone - Bakgrunnstoff Funksjonell Strandsone - Vurdering av strandsone Keilen Vest Funksjonell Strandsone - Kva er tilgjengeleg i planområdet? Naustområde - Etter utbygging Vegar i området - Dimensjoneringsvurderingar ( 2 sider) Leikeareal Friluftsområde

2 Området rundt Keilen Statoil Mongstad ca 3 Km PLANOMRÅDET KEILEN VEST og Nærområdet Kafe, Frisør Lindås Kaland ca 3 Km - Barnehage - Barne- og ungdomsskule Tannlege Næringsbedrifter 2 Matbutikker og Næringsområde under utvikling. Ca 2 km Fv 57 Knarvik Til Lindås senterca 12 km Kjeilenvegen ca 1,7 km. (kommunal veg) Delvis Austrheim kommune og delvis Lindås kommune BERGEN Nærområdet Kva finn ein i Nærområdet? Keilen Vest KEILEN VEST OG NÆROMÅRÅDET Dok. A2 Side 1

3 Slik ser området ut i dag Bilder opp mot Reguleringsplan 3 Bilder 2 Bustadområde Slik det ser ut idag Dok. A2- Side 2

4 Litt bakgrunnstoff - Strandsona - Kvifor er den viktig og korleis sikrar vi verdiar? ADU si vurdering Strandsona i Lindås kommune I Lindås kommune er strandsona ein viktig ressurs som grunnlag for busetnad, næring og friluftsliv. Utfordringar knytt til planlegging og forvaltning av strandsona ligg ofte i å balansere mellom bruk og vern av areala. Gjennom å kartlegga eksisterande inngrep i strandsona og definera funksjonell strandsone kan ein lettare skilja mellom område som bør sikrast vern og tilpassa bruk, og område som kan leggjast til rette for utbygging til bustad-, fritids- eller næringsføremål. Kystkommunar med mykje strandsone har tradisjonelt ei befolkning som set stor pris på tilgjenge til sjøen. Tilgjenge til sjø gjennom båtplassar, naust og tilrettelegging av busetnads- og næringsområde er såleis viktige trekkplaster for å oppretthalde folketal og aktivitet i kommunane. Lindås kommuen har lagt ned mykje arbeid i kartlegging og definering av funksjonell strandsone. Dei har også prøvd ut Landskapskaraktermetoden 1 under arbeidet med kommunedelplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden. Plan- og bygningslova Plan- og bygningslova legg føringar for heilskapleg arealforvaltning for statleg, fylkeskommunal og 1 Landskapskarakter: Samspelet mellom naturgrunnlaget, arealbruk og romlege og visuelle tilhøve som kjenneteiknar området og skil det frå landskapet omkring. kommunal verksemd, der bruk av areal og andre naturressursar vert vurdert saman. Lova legg til rette for samordning, og gjev grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursar. Lova skal fremja berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar. Skjermbilde-39-s.JPGIllustrasjon - Området sett frå sjøen etter utbygging 100-metersbeltet Strandsona skal bevarast som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikrast god tilgjenge for ålmenta. Sidan 1950-talet har Noreg hatt eigne reglar for bruk og vern av strandsona. Ny Plan- og bygningslov skjerpar byggjeforbodet i strandsona. I den nye lovføresegna ( 1-8) går det fram at byggjeforbodet i 100-metersbeltet gjeld så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Utbygging i strandsona skal såleis som hovudregel vere i samsvar med overordna plan og ta omsyn til landskap, natur og friluftsliv. Den nye lova gir såleis både avgrensingar og moglegheiter. I områder der kommunen vurderer det hensiktsmessig å vurdera ei anna byggjegrense enn 100-metersbeltet, er det mogleg å fastsetja denne i overordna plan, eller som del av ein reguleringsplan. Fastsetjing av ny byggegrense kan gjerast med bakgrunn i kartlegging av funksjonell strandsone. Funksjonell standsone fylkesplan I Fylkesplan er funksjonell strandsone definert som; Den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vera smalare eller breiare enn 100-metersbeltet. Kartlegging av funksjonell strandsone Kartlegging av funksjonell strandsone er ei detaljert analyse av landskap og landskapselement, og krev mellom anna synfaringar og flyfotostudiar. Gjennom ei slik kartlegging kan ein differensiera strandsoneverdiane basert på fastsette kriterium, og slik definera område som bør vernast og område som kan vidareutviklast med ny utbygging eller fortetting. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne, bygningsmiljø og tilgjenge for ålmenta står i fokus. Basert på kartlegging av den funksjonelle strandsona kan det setjast ei juridisk bindande byggegrense mot sjø. I vurdering av strandsona er det vanleg at ein nyttar følgjande kriteriar: 1 Biologisk mangfald Område verna etter naturvernlova (naturmangfaldlova) Område registrert med viktig biologisk mangfald (naturtypar, viltkartlegging) Anna biologisk mangfald, uregistrert Større vassdrag 2 Landskap Landskapsrom/landskapselement Topografi bratte område Inngrepsfri naturområde i Norge (INON) 3 Kulturminne/kulturmiljø Automatisk freda kulturminne Kulturmiljø sefrak Kulturmiljø 4 Friluftsliv Statleg sikra friluftsområde Regionale friluftsområde Lokale friluftsområde Lokale badeplassar/friområde 5 Landbruk Dyrka mark Kjerneområde for landbruk 6 Eksisterande infrastruktur Veg Busetnad Sjøtilknytt bygningsmiljø 7 Eksisterande plan Kommuneplan Reguleringsplan Arbeidsform ved vurdering I arbeidet med å vurdere den funksjonell strandsone som ligg innanfor plangrensa, har vi tatt utgangspunkt i følgjande dokument: Gjeldande kommuneplan Kommunedelsplan for Lindåsneset med Mongstad - plankart - føresegn - konsekvensutgreiing Vi har vore på synfaring i heile området og langs strandlinja. Vi har vidare etablert terrengmodell og sett på konsekvensar knytt til ulike plasseringar og former på hus (siluett), naust, vegar og stiar. Alt er vurder opp mot mot etterfølgjande spørsmål. Kva er verdifullt i området? Kva endringar skjer ved utbygging? Kva er truga i området og korleis sikrar vi dette? Kvar er det behov for forbetringar i området? Fordel opp mot ulempe ved tiltak. I vurdering av tilgjengelig standsone har vi nytta same definisjonar som ein har i landskapskaraktermetoden: Utilgjengeleg - klippekyst Mindre tilgjengeleg - bratt kyst Tilgjengeleg - svaberg og mudderstrand Overornda plan-vurdering Funksjonell strandsone - Litt bakgrunnstoff - Dok. A2 Side 3

5 Vurdering - Strandsona og byggjegrense i Keilen Vest. ADU sin vurdering. Arbeidsform ved vurdering I arbeidet med å vurdere den funksjonell strandsone som ligg innanfor plangrensa, har vi tatt utgangs punkt i følgjande dokument: Gjeldande kommuneplan Kommunedelsplan for Lindåsneset med Mongstad - plankart - føresegn - konsekvensutgreiing Estetisk utforming av bygg Småbåthavn Vi har vore på synfaring i heile området og langs strandlinja. Vi har vidare etablert terrengmodell og sett på konsekvensar knytt til ulike plasseringar og former på hus (siluett), naust, vegar og stiar. Alt er vurder opp mot mot etterfølgjande spørsmål. k Fun sjon in g av g re n se Kva er verdifullt i området? Kva endringar skjer ved utbygging? Kva er truga i området og korleis sikrar vi dette? Kvar er det behov for forbetringar i området? Fordel opp mot ulempe ved tiltak. I vurdering av tilgjengelig standsone har vi nytta same definisjonar som ein har i landskapskarakter metoden: Utilgjengeleg - klippekyst Mindre tilgjengeleg - bratt kyst Tilgjengeleg - svaberg og mudderstrand ne mu om ek dr son En r an l ag e St Fo rs d els p l an Reguleringsplan og kommunedelsplan lagt over kvarandre. Forslag til justert funksjonell strandsone følgjer bakkanten av det ytterste høgdedraget. Dette sikrar at at ingen av tomtane vert eksponert ut mot sjøen. Heile den direkte synlege strandsona ligg urørt og tilgjengeleg for turgårar. siluettverknad frå husa slik dei er planlagt. I arbeidet med planen har vi nytta 3D-modell av terrenget og lagt inn hus på alle tomtane som grensar mot sjøen. Illustasjonane på etterfølgjande side er henta direkte får modellen. Bustadtomtane, som ligg ytterst mot sjøsida, er plassert slik at det ikkje vert synlege terreninngrep ut mot sjøen. Husa kan berre oppførast i ein etasje og med maks mønehøgde som sikrar at dei er lite eller ikkje synlege frå sjøen. Det er liten eller ingen I planforslaget har vi etablert ei mindre småbåthavn i det eksisterande naustområdet. Dette er gjort for å betra tilkomsten for alle. T.d har vi vektalagt at det skal etablerast universell sjøtilkomst/ fiskeplass i tilknyting til småbåthavna Gangstiar i området er tatt vare på. I tillegg opnar løysinga for betre tilkomst for turgåarar Eksisterande sti Kommuneplan - Grense funsjonell strandsone Overornda plan-vurdering Nye stiar Forslag justert grense mot sjø Strandsona - byggjegrense Dok. A2 Side 4

6 Nye Naust Eksistende Naust Vurdering - Strandsona tilgjengeleg i Keilen Vest? ADU - Vurdert ut fra full utnyttelse Nye Hus BF6 Utilgjengeleg Tilgjengeleg Utilgjengeleg Arbeidsform ved vurdering I arbeidet med å vurdere den funksjonell strandsone som ligg innanfor plangrensa, har vi tatt utgangspunkt i følgjande dokument: Gjeldande kommuneplan Kommunedelsplan for Lindåsneset med Mongstad - plankart - føresegn - konsekvensutgreiing Estetisk utforming av bygg Vi har vore på synfaring i heile området og langs strandlinja. Vi har vidare etablert terrengmodell og sett på konsekvensar knytt til ulike plasseringar og former på hus (siluett), naust, vegar og stiar. Alt er vurder opp mot mot etterfølgjande spørsmål. Kva er verdifullt i området? Kva endringar skjer ved utbygging? Kva er truga i området og korleis sikrar vi dette? Kvar er det behov for forbetringar i området? Fordel opp mot ulempe ved tiltak. Eksisterande naustområde. Vert belasta ved utbygging. Godt egna til småbåthavn og rekreasjon. Utilgjengeleg I vurdering av tilgjengelig standsone har vi nytta same definisjonar som ein har i landskapskaraktermetoden: Utilgjengeleg - klippekyst Mindre tilgjengeleg - bratt kyst Tilgjengeleg - svaberg og mudderstrand Tilgjengeleg Høgdepunkt Bevares Overornda plan-vurdering Strandsona - Tilgjengeleg? Utilgjengeleg Dok. A2 Side 5

7 Vegar i området Frå Kjeilevegen mot BK Arbeidsform ved vurdering I arbeidet med planlegging av infrastruktur for området har vi nytta følgjande underlag ved dimensjoneringsvurderingar: Statens Vegvesen Handbok N100 Veg- og gateutforming. Byggforskserie -Trafikksikker utforming av veier i boligområder Fullt utbygd vil feltet ha omlag 39 nye einebustadar og 3 stk 4-mannsbustader ( 12 bueiningar). I tillegg er det 10 stk eksisterande bustader. Eksisterande bustader har eige vegnett og vert ikkje direkte berørt av ny utbygging. Vegløysing Byggforskserie - Planlegging av småhusområder Vegnettet er i prinsipp bygd opp som ei hovedsløyfe med stikkvegar/ adkomsvegar ut frå denne. Der det er mogeleg vert adkomstvegar knytt saman via korte mellomliggjande gangvegar. Ei løysing som åpnar for gode raske tur/gangvegar og kryssingar i området. Dersom adkomstvegen berre hadde hatt ein tilknytning til kommunal veg ville full utbygging gjeve ein ÅDT ( årsdøgntrafikk) på om 200. Slik området ligg er det meir sansynleg at belastninga vert omlag lik på begge avkjørsla frå kommunal veg. Profil av einfelts adkomstveg Prinsippet er relativt breie grøfter og smalt asfaltdekke. Kjørebanen på 3,0 m blir ikkje merket opp, asfaltdekket er 3,5 m medregnet asfaltert del av skulder, planeringsbredden eller vegbredden er 4,0 m. Symbolbruk vegkart Kommunal veg _ Kjeilevegen Adkomstveg/samleveg -Veg i sløyfe. Stikkvegar/adkomstveg Eksisterande vegar Vegar i området Dimensjoneringsvurdering Alle vegar i området er tenkt løyst som fartsdempande adkomstvegar 1 og med fartsgrense 30 km. 1 kfr Byggforsk blad Trafikksikker utforming av veier i nærmare info. boligområder for Dok. A2 Side 7

8 Vegar i området Veg f_v1 Prinsippprofil Veg f_v1 og V2 Veg f_v2 Prinsipprofil Adkomsvegar/stikkvegar Alle vegar i området er prosjekter og kontrollert. Det er nytta Gemini Terreng som arbeidsredskap. Kartgrunnlag sosi-kart. Plantegning viser skråninger/fyllinger langs vegar. Siktlinjer er i samsvar med krav frå Statens Vegvesen Arbeidsform ved vurdering I arbeidet med planlegging av infrastruktur for området har vi nytta følgjande underlag ved dimensjoneringsvurderingar: Statens Vegvesen Handbok N100 Veg- og gateutforming. Byggforskserie -Trafikksikker utforming av veier i boligområder Byggforskserie - Planlegging av småhusområder Vegar i området Dimensjoneringsvurdering Dok. A2 Side 8

9 Leikeareal Område 3 _Leik Område 1 _Leik Område 2 _Leik Arbeidsform ved vurdering I arbeidet med planlegging av leikeområder nytta : Byggforskserie -Leikeplasser blad nr Rikspolitiske retningslinjer. Leikeareal Oversikt og fordeling Dok. A2 Side 9

10 Friluftsområde - overersikt Sti eller gangveg I planen er det lagt vekt på at det skal vera mogeleg å bruka strandsona så langt dette er praktisk mogeleg. Det er vidare lagt vekt på at ein skal kunne krysse ( gå / sykle) utan å måtte følge kjørevegar. Dette opnar for varierte tur- og snarvegar. Friluftsområde Oversikt tur-/friluft Dok. A2 Side 10