Interkommunalt pilotprosjekt med utvikling av planverktøy til bruk i kommuneplanlegging ved prosjektleiar Tore Bjelland på Plankonferansen i

Transkript

1 Interkommunalt pilotprosjekt med utvikling av planverktøy til bruk i kommuneplanlegging ved prosjektleiar Tore Bjelland på Plankonferansen i Hordaland november 2011

2 Sunnhordlandsregionen Austevoll Bømlo Etne Fitjar Kvinnherad Stord Sveio Tysnes innb.

3 Bakgrunn Forvaltning av strandsona er aktuelt tema i mange kommunar i Kyst Norge Eit av hovudargumenta har blant anna vore at det ikkje kan vera rett at heile landet vert vurdert etter same kriteria som Oslofjorden. Samarbeidsrådet har dei siste åra arbeidd for å få til ei differensiert forvaltning av strandsona i regionen.

4 Styrke / fortrinn Øy og fjordkommunar Lange kystliner. Attraktivt å busetja seg nær sjøen. Næringsutvikling skjer ofte i tilknytning til sjøen. Skipsbygging, offshoreindustri og oppdrett. Sjøen som transportåre Kystkultur Rekreasjon på og ved sjøen

5 Strandsonestrategi for Sunnhordland hausten 2008 Pilotregion for differensiert strandsonepolitikk Større sjølvråderett lokalt i arealpolitikken Fortetta allereie utbygd strandsone Bruka strandsona aktivt for å sikra busetjing og næringsliv Sikra urørt og eigna strandsone for allmenta til friluftsliv Leggja strandsonestrategi for Sunnhordland til grunn i sakshandsaminga i kommunane

6 Prosjektplan Strandsoneprosjekt i Sunnhordland Prosjektmål Pilotregion i høve til differensiert forvaltning av strandsona etter den nye Plan og bygningslova Delmål Få ned talet på søknader om dispensasjon Hordaland er det fylket som har flest søknadar om dispensasjonssaker Delmål Utarbeida ein felles plattform for forvaltning og fortolking av lovverket. Dei folkevalde, administrasjon og fylkesmann og /eller fylkeskommunen vil gjennom arbeidet få ei felles plattform å arbeida ut i frå. Dette vil vera med på ågjera arbeidet lettare for alle partar og gje dei folkevalde ei sterkare rolle innan lokaldemokratiet Delmål Berekraftig forvaltning av strandsona i Sunnhordland Det er ynskjeleg for forvaltninga av kystsona i Sunnhordland at vern, næringsutvikling og busetnad skal vere ein del av ei berekraftig utvikling i kystsona

7 Arbeidsfasar No situasjonen Kartlegging av status for strandsona/strandsoneplanlegginga i kommunane Felles strategiar og styringsverktøy for kommunane Målsettinga er å koma fram til felles strategiar og kriterium som kan nyttast av kommunane i kommuneplanarbeidet når den funksjonelle strandsona skal vurderast. Det er og aktuelt å vurdera styringsverktøy i form av føresegner etter den nye Plan og bygningslova som kan nyttast av kommunane ved planlegging av bruk og vern av strandsona. Forstudie for strandsoneplan for Sunnhordland med overordna tilrådingar til kommunane Formelle planar for kommunane kommuneplanar/reguleringsplanar Interkommunal strandsoneplan Regional plan (Fylkesdelplan)

8 Kva er gjort? Strandsonekartlegging av status i 100 metersbeltet i kvar kommune med utvikling av metode og kriterium med eigen delrapport for kvar kommune Gjennomført prøveprosjekt i kvar kommune for kartlegging av funksjonell strandsone for å testa ut metode og kriterium i praksis. Utarbeidd regional oversikt for strandsona med temakart som viser tilgjengeleg/bebygd strandsone. Fått status som pilotregion Gjennomført forstudie som gjev grunnlag for vidareføring av felles strandsoneplanlegging i Sunnhordland

9 Kartlegging av strandsona Arealstatus i 100 metersbeltet Funksjonell strandsone

10 Arealstatus i 100 metersbeltet Har kommunane god nok oversikt over arealstatus i strandsona?

11 Analysekriterium kartlegging av strandsona Tema Storleik på buffersona kring ulike deltema som blir definert som inngrep eller utilgjengeleg strandsone Bygningar Andre bygg: heilårsbustadar, industri, lager mm 50 Fritidsbygg: fritidsbustadar, rorbu 25 Uthus: naust, garasje, uthus 0 Veg Europaveg, riksveg og fylkesveg 25 Kommunalveg og privatveg 10 Anna infrastruktur Arealbruk (t.d. kaiar, brygge, silo) 0 Markslag Anleggsområde (t.d. grustak, idrettsplass, næringsareal) 5 Kraftline/høgspent inkl. installasjonar 5 Innmark (fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite) 0 Kulturminne Automatisk freda kulturminne 5 Topografi Bratte parti over 25 graders helling Ikkje relevant

12 Samanlikning mellom SSB og strandsoneprosjektet SSB si kartlegging viser 25,6% tilgjengeleg strandsone i Sunnhordland Strandsoneprosjektet sin metode gjev 49,4%

13 Arealstatus kommuneoversikt

14 Tilgjengeleg strandsone i prosent

15 Strandsone pr innbyggjar

16 Temainformasjon kystsone

17 Temainformasjon kystsone

18 Arealstatus Temakart for alle kategoriar

19 Arealstatus Temakart naust

20 Arealstatus i 100 metersbeltet

21 Digitale data nytta i analysane Felles kartdatabase (FKB) Digitalt markslagskart (forenkla DMK) Naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning) Inngrepsfrie naturområde (INON område, Direktoratet for Naturforvaltning) Databasen Askeladden og SEFRAK registeret (Hordaland Fylkeskommune) Kommuneplan Regionalt viktige friluftsområde (Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland) Flyfoto/ortofoto Skråfoto

22 Funksjonell strandsone Definisjon frå FDP Kystsone for Hordaland Den sona som står innbyrdes direkte i samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Sona kan vera smalare eller breiare enn 100 metersbeltet

23 Kvifor funksjonell strandsone? Kartlegging av funksjonell strandsone som metode for differensiert strandsoneforvaltning Metode som grunnlag for fastsetting av anna byggegrense enn 100 m, jamfør planlova 1 8

24 Funksjonell strandsone kartleggingskriterium Biologisk mangfald Landskap

25 Funksjonell strandsone kartleggingskriterium Kulturminne/kulturmiljø Friluftsliv

26 Funksjonell strandsone kartleggingskriterium Landbruk Eksisterande infrastruktur

27 Funksjonell strandsone kartleggingskriterium Eksisterande plan Kommuneplan Reguleringsplan For eksisterande regulerings- eller utbyggingsplanar med fastsett byggjegrense mot sjø, vert den funksjonelle strandsona ikkje vurdert. For planar utan byggjegrense vert funksjonell strandsone vurdert med vekt på landskap og eksisterande bygg og anlegg.

28 Kartlegging av funksjonell strandsone Kartlagt i eitt område i kvar kommune. Områda er valde av kommunane og gjev samla god breidde i problemstillingar. Målet med arbeidet var å testa ut metoden og samstundes gje kommunane erfaring gjennom praktisk bruk. Erfaringa har og ført til utvikling og forbetring av metoden.

29 Kriterium for kartlegging av funksjonell strandsone 1 Tema Biologisk mangfald Område verna etter naturvernlova Område registrert med viktig biologisk mangfald Anna biologisk mangfald, uregistrert Større vassdrag Forslag til delkriterium/ vurdering FS ikkje vurdert Innlemma i FS eller økologisk knytt til strandsona Innlemma i FS om knytt til strandsona Osen Bakgrunn Verna gjennom forskrift Samstundes vurdera samanhengen med landskapsrom/element

30 Kriterium for kartlegging av funksjonell strandsone 2 Tema Forslag til delkriterium/ vurdering Bakgrunn Landskap Topografi Lengre/større bratte parti Samstundes vurdera samanhengen med landskapsrom/element Landskapsrom/ element Inngrepsfrie område (INON) Del av FS ved særeigne/ tydelege formasjonar, element Samstundes vurdera samanhengen med landskapsrom/element

31 Kriterium for kartlegging av funksjonell strandsone 3 Tema Kulturminne Automatisk freda kulturminne Kulturmiljø/ landskap Forslag til delkriterium/ vurdering Innlemma i FS om knytt til strandsona Innlemma i FS om knytt til strandsona Bakgrunn Friluftsliv Offentleg sikra friluftsområde Regionale friluftsområde Lokale badeplassar/ friområde Innlemma i FS Del av vurderinga i høve til verdien av området Innlemma i FS

32 Kriterium for kartlegging av funksjonell strandsone 4 Tema Forslag til delkriterium/ vurdering Bakgrunn Landbruk Dyrka mark (fulldyrka, overflate dyrka, innmarksbeite) 100 metersbeltet eller landskapsrom I utgangspunktet verna ved Jordlova og PBL men vert vurdert i høve storleik, kvalitet, potensiale, utbyggingspress Kjerneområde for landbruk 100 metersbeltet eller landskapsrom Sjåast i samanheng med tema landskap Infastruktur Veg Skiller mellom hovudveg, og skogsveg/sti Busetnad Busetnad ned til sjø kan vera naturleg avgrensing av FS Barriere mellom ulike landskapselement, bruksmessige tilhøve Vurdering i høve storleik, omfang, privatiseringsgrad Sjøtilknytt busetnad (rorbu, naust, fritidsbustad) Kan vera del av FS Vurdering i høve storleik, omfang, privatiseringsgrad

33 Forvaltning av funksjonell strandsone I samband med kommuneplanlegging kan det innarbeidast føresegner som legg føringar for bruk og vern knytt til den funksjonelle strandsona. Skal funksjonell strandsone erstatta 100 metersbeltet og vera ny forbodsgrense/byggegrense? Visast som omsynssone?

34 Funksjonell strandsone som byggegrense

35 Funksjonell strandsone som byggegrense

36 FS som forbodsgrense og byggegrense

37 Organsiering Styringsgruppe 3 representantar frå Samarbeidsrådet Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland Prosjektansvarleg dagleg leiar Samarbeidsrådet Prosjektleiar Ressursgruppe Ein representant frå planavdelingane i kvar kommune Ein representant frå HFK og ein frå Fylkesmannen

38 Politisk arbeid Drøftingar med miljøverndepartementet i 2008 Presentasjon av strategien for same departement i 2009 Presentasjon av arbeidet undervegs til Hordalandsbenken Presentasjon av arbeidet til Kommunal og regionalminister Liv Signe Navarsete februar Søknad om pilotstatus februar 2010 Godkjent pilotstatus august 2010 Synfaring/møte med kommunal og regionalminister 12.november 2010

39 Erfaring med prosessen Felles dialogforum for fylkesmann, fylkeskommune og kommunane. Auka kompetanse og forståing for verdiane i strandsona Erfaringsutveksling

40 Målet med pilotstatus At regionen utarbeider Interkommunal plan for forvaltning av strandsona i Sunnhordland At ein i arbeidet utfordrar gjeldande lovverk og får ein open dialog med Kommunal og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet for å finna dei gode løysingane. At regionen får testa ut differensiert forvaltning etter planen over 4 5 år. At arbeidet vert evaluert, gjerne gjennom følgjeforsking.

41 Vegen vidare Forankring i fylkesplannivået og fylkesplanstrategiar Regional plan for Sunnhordland sjø, strandsoneareal og transport Utarbeiding av interkommunal strandsoneplan Oppfølging av pilotprosjektet

42 Interkommunal strandsoneplan Juridisk bindande plan på overordna kommunalt nivå Dvs arealdelen til kommuneplan med føresegner og retningsliner Planen skal tilpassast og vedtakast av den einskilde kommune Planområdet vil vera 100 metersbeltet/funksjonell strandsone og gå om lag 50m ut i sjø Planen omfattar 8 Sunnhordlandskommunar og Fusa kommune

43 Interkommunal strandsoneplan Statlege planretningsliner for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø Gjev viktige premissar for planarbeidet Alle sunnhordlandskommunane er pga pilotstatus plassert i kategori 3 Områder med mindre press på arealene Kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio og Tysnes si plassering i kategori skal på ny vurderast i 2014

44 Interkommunal strandsoneplan Framdrift 1. april 2011 ressursgruppe etablert. Planprogramarbeidet starta opp Desember 2011 planprogram vert sendt på høyring med varsel om oppstart 15. februar 2012 høyringsfrist ute April/mai planprogram godkjent i kommunane Mai/november 2012 utarbeiding av planframlegg med konsekvensutgreiing Desember 2012 planen vedteken sendt på høyring Januar/juni 2013 høyring og handsaming av planen i kommunane