i Koløy mune Oppdragsgjevar: Fitjar kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i Koløy mune Oppdragsgjevar: Fitjar kommune"

Transkript

1 Rapport 04. desember 2013 Fitjar komm mune Kartleggingg av funksjonell strandsone i Øyane, inkl. Koløy Oppdragsgjevar: Fitjar kommune

2 Tittel: Fitjar kommune. Kartlegging av funksjonell strandsone i Fitjarøyane og Koløyy Prosjektnummer 2002 Oppdragsgjevar Fitjar kommune Rapportdato Kontaktperson konsulent k Turid Verdal Synfaring konsulent Turid Verdal og Lovise L Vestbøstad Sidemannskontroll Lovise Vestbøstad Fitjar kommune har prioritert å kartlegge funksjonell strandsone forr alle øyane i krinsen Øyane, samt Koløy (Øvrebygda krins). Arbeidet er gjennomført i samsvar med metodikk utarbeidd i forstudien «Differensiert strandsoneforvaltning i Sunnhordland» (Samarbeidsrådet for Sunnhordland, 2010). Kartlegging av funksjonell strandsone inneber ein analyse av strandsona sin kvalitet og verdi. Gjennom ei slik kartlegging kan ein differensiera strandsoneverdianee basert på fastsette kriterium, og definera område som bør vernast og område som kan vidareutviklast med ny utbygging eller fortetting. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne, bygningsmiljø og tilgjenge t for allmenta står i fokus. Arbeidet er delt inn i 2 fasar for å lette omfanget og ressursbruk i samband medd kartleggingsarbeidet. I første fase er det gjennomført ei vurdering knytt k til kvarr enkelt øy med bakgrunnn i eksisterande kunnskap og informasjon. Med bakgrunn i definisjon av funksjonell strandsone og kriterium for vurdering av funksjonell strandsone er ein e del øyar i heilskap definert som funksjonell strandsone. Dei øyane som ikkje vert definert som funksjonell f strandsone i fase 1 går vidare til fase 2. I fase 2 er det gjennomført kartlegging av funksjonell strandsone med feltarbeid. Funksjonell strandsone er kartlagt ut frå dagens situasjon og tek ikkje høgde forr eventuell framtidig utbygging av område. Avgrensingar er fastsett i tråd med definerte kriteria k som biologisk mangfald, landskap, kulturminne/kulturmiljø, friluftsliv, landbruk, eksisterande infrastruktur og eksisterande plan. Kart som syner funksjonell strandsonee og temakart ligg som vedlegg til rapporten (A3). Det er lagt som føresetnad og prinsipp at funksjonell strandsone ikkje stenger for utvikling og utbygging som det er opna for i omsynssone for kystgardar. Det vil såleis i liten grad vera strid mellom omsynssone for kystlynghei og kystgardar, og omsynssone for funksjonell strandsone som skal ivareta strandsonekvalitetar. Fylke: Hordalandd Emneord: Kartlegging av funksjonell strandsone Kommune: Fitjar kommune 1

3 Innhald 1 INNLEIING PLAN OG BYGNINGSLOVA STATLEGE PLANRETNINGSLINER DIFFERENSIERT STRANDSONE METODE INNDELING AV ARBEIDET I FASAR DIGITALE DATA KRITERIUM FASE KRITERIUM FASE NYTTE AV KARTLEGGINGA RESULTAT FASE 1: KARTLEGGING AV FUNKSJONELL STRANDSONE RESULTAT FASE 2: KARTLEGGING AV FUNKSJONELL STRANDSONE OMRÅDE 1. KOLØY OMRÅDE 2. HJELMEN OMRÅDE 3. STORA ELDØY, SØRLEG DEL OMRÅDE 4. TELØYA, NORDLEG DEL OMRÅDE 5. ENGESUND OG SKATHOLMEN OMRÅDE 6. IVARSØY, NORDLEG DEL, OG AVLØYPET OMRÅDE 7. STRAUMØY, NORDRE DEL OMRÅDE 8. ÅLFORO OMRÅDE 9. TRANØY OMRÅDE 10. NATTARØY OMRÅDE 11. VASSØY OG TVERDARØY OMRÅDE 12. STORA SOLØY OMRÅDE 13. STORA URDØYNA OG EIDØY OMRÅDE 14. EGGØY, SØRLEG DEL OMRÅDE 15. TORSDAGSØY, NORDLEG DEL OMRÅDE 16. SIGLO, SØRLEG DEL OMRÅDE 17. SLÅTTHOLMEN OG BUKKHOLMEN OMRÅDE 18 FONNO (KARTLAGT DESEMBER 2010)

4 1 Innleiing Samarbeidsrådet i Sunnhordland har vedtekee å utarbeidee ein interkommunal strandsoneplann for kommunane i Sunnhordland og Fusa kommune. Hovudføremålet medd planarbeidet er å utarbeida ein felles interkommunal kommuneplan for strandsona i sunnhordlandskommunane og Fusa kommune. Planen skal vere det overordna styrande s plandokumentet for all arealbruk og forvaltning av areal i strandsona til dei deltakande kommunane. Kartlegging av funksjonell strandsonee er eit delprosjekt i samband med det interkommunale planarbeidet. I 2010 gjennomførtee Samarbeidsrådet for Sunnhordland forstudien «Differensiertt strandsoneforvaltning i Sunnhordland». Gjennom dette arbeidet er det d utvikla ein metode med kriterium for kartlegging av funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone omfattar tilrettelegging av eksisterande informasjon, analysar og synfaring. I samband med forstudiet f vart metodikken prøvd ut i delområde i kvar kommune. For Fitjar kommune vart områda kring Fitjar sentrum kartlagt. Ved revisjon av kommuneplanen sin arealdel for Fitjar kommune i blei heilee strandsona på fastlands-fitjar, Fonno og kring Storavatnet kartlagt etter metodikk funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone er definert som: Den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vera smalare eller breiaree enn 100-metersbeltet. (Fylkesplann Hordaland ). Fitjar kommune prioritert å kartlegge funksjonell strandsone for krinsen Øyane, inkludert Koløy. For Fitjar kommune er følgjande område kartlagt: Arbeidet er gjennomført av Akvator AS i på oppdrag for Fitjar kommune. Kontaktpersonar i Fitjar kommune er Atle Tornes og Lars-Knut Aarland. Kart som syner funksjonell strandsone og temakart ligg som vedlegg til rapporten. 3

5 2 Plan- og bygningslova statlege planretningsliner Plan- og bygningslova legg føringar for heilskapleg arealplanlegging gjennom samordning og samarbeid mellom sektormynde og forvaltningsorgan på ulike nivå. Lova skal fremja berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar, og legg grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursar. 100-metersbeltet Strandsona skal bevarast som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikrast godt tilgjenge for allmenta. Noreg har hatt eigne reglar for bruk og vern av strandsona i lang tid. Ny Plan- og bygningslov frå 2008 skjerpar byggjeforbodet i strandsona. Hovudregelen er at det er byggjeforbod i 100-metersbeltet mot sjø. Dersom det skal byggast innanfor 100-metersbeltet stadfestar PBL at utbygging skal vere i samsvar med overordna plan og ta omsyn til landskap, natur og friluftsliv. I lovføresegna (PBL 1-8) går det fram at byggjeforbodet i 100-metersbeltet gjeld "så langt ikke annen byggjegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan". Forbodet gjeld også innanfor regulerte byggjeområde og byggjeområde avsett i kommuneplan, dersom det ikkje er fastsett byggjegrense mot sjø. Utbygging i strandsona skal såleis som hovudregel vere i samsvar med overordna plan og ta omsyn til landskap, natur og friluftsliv. Plan- og bygningslova gir både avgrensingar og moglegheiter. I område der kommunen meiner det er føremålstenleg å vurdere ei anna byggjegrense enn 100-metersbeltet, er det mogleg å fastsette denne i overordna plan, eller som del av ein reguleringsplan. Fastsetting av ny byggjegrense kan gjerast med bakgrunn i kartlegging av funksjonell strandsone. Plan- og bygningslova (2008) 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggjegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. 2.1 Differensiert strandsone I 2011 vedtok Stortinget Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ( ). Føremålet var å tydeleggjere nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Retningslina er ei utdjuping av plan- og bygningslova, og gir statlege føringar for kommunane og fylkeskommunane si forvaltning av strandsona. Føremålet med retningslina er definert slik: Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort". 4

6 Retningslina har delt kommunane i Noreg innn i tre hovudområde: 1. Kystkommunane i Oslofjordregionen. Sonee Andre område der presset på areala er stort. Sone Område med mindre press på areala. Sonee 3. Fitjar kommune er kategorisert i sone 3, område med mindre press på areala. Kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio og Tysnes er plassert i denne kategorien k i ein prøveperiode, då Sunnhordland er pilotregion for f differensiert strandsoneforvaltning. I 2014 skal plasseringa av desse kommunane vurderast på nytt. For kommunar som er klassifisert i kategorien "område med mindre press på areala" vil det vera enklare for kommunane å gje løyve til bygging enn i område der presset er høgt. Behov for næringsutvikling og arbeidsplassar skal mellom anna leggast vekt på i vurdering av tiltak i 100- metersbeltet for kommunar i den minst strenge kategorien. Alle nyee tiltak skal uansett kategori vurderast og vegast opp mot omsyn til dei allmenne interessene i området som t.d. friluftsliv, naturog landskapskvalitetar, kulturminneinteresser, naturmangfald og landbruk. Utdrag frå retningslinee knytt til «område med mindre press på p areala» Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygdd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områderr med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbyggingg i kyst- og fjordlandskaper med spesiellee kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer r og landskap. Forholdet til andre interesser, somm for eksempel landbruk, fiske, oppdrettt og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det err mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må m tilpasses omgivelsene best mulig. I områder hvor alt tilgjengelig utbyggingsareal ligger innenfor 100-metersbeltet, og alternativ plassering av a tiltak dermed ikke er mulig, vil kommunen ha videre adgang til å tillate tiltak for å ivareta hensynett til en fornuftig samfunnsutvikling. Ved vurdering av om tiltak skal tillates skal det legges vekt på om hensynet til tilgjengelighet for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende. Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tilleggess vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies oppp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran. Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kann være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring avv naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør som s et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger. 5

7 3 Metode Kartlegging av funksjonell strandsone inneber ein analyse av strandsona sin kvalitet og verdi. Gjennom ei slik kartlegging kan ein differensiera strandsoneverdiane basert på fastsette kriterium, og definera område som bør vernast om og område som kan vidareutviklast med ny utbygging eller fortetting. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne, bygningsmiljø og tilgjenge for allmenta står i fokus. Funksjonell strandsone er definert som: Den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vera smalare eller breiare enn 100-metersbeltet. (Fylkesplan Hordaland ). Kartleggingsarbeidet er utført basert på eksisterande data og flyfoto, samt lokal kjennskap til områda og synfaring av strandsona frå sjø. Temakarta for kartlegginga ligg som vedlegg til rapporten. Ut frå temakarta og studie av flyfoto er det gjort ei vurdering av strandsoneverdiane. Arbeidet er gjennomført i dialog og samarbeid med Fitjar kommune. 3.1 Inndeling av arbeidet i fasar Arbeidet er delt inn i 2 fasar for å lette omfanget og ressursbruk i samband med kartleggingsarbeidet. I første fase er det gjennomført ei vurdering knytt til kvar enkelt øy med basis i eksisterande kunnskap og informasjon. Med bakgrunn i definisjon av funksjonell strandsone og kriterium for vurdering av funksjonell strandsone er ein del øyar i heilskap definert som funksjonell strandsone. Fase 1 omfattar studie av kart og kartfesta informasjon utan feltarbeid. Som bakgrunn for vurderinga er kjent kunnskap knytt til naturmangfald, område som er anten i statleg eller kommunal eige som friluftsområde, storleik på øya, om det er 100-metersbelte på øya, samt om det er/ikkje er tiltak på øya. Dei øyane som ikkje vert definert som funksjonell strandsone i fase 1 går vidare til fase 2. I fase 2 er det gjennomført kartlegging av funksjonell strandsone med feltarbeid. 3.2 Digitale data Tilgjengelege digitale data: Felles kartdatabase (FKB, N1. Motteke august/september 2013) Digitalt markslagskart (Ar5) Naturbasen (Direktoratet for Naturforvaltning) Inngrepsfrie naturområde (INON-områder, Direktoratet for Naturforvaltning) Databasen Askeladden Regionale Friluftsområde i Hordaland (Hordaland Fylkeskommune) Kartlegging av kystlynghei i Hordaland (Fylkesmannen i Hordaland, 2013) Kommuneplan for Fitjar ( ) Reguleringsplanar innanfor kartleggingsområda Arealstatus for Fitjar kommune (2010) Flyfoto / ortofoto 3.3 Kriterium fase 1 Basert på definisjonen av funksjonell strandsone er det utarbeidd fire kartleggingskriterium. Til saman vil kriteria gi grunnlag for kvalitetsvurdering. Funksjonell strandsone er kartlagt ut frå dagens situasjon og tek ikkje høgde for eventuell framtidig utbygging av områda. Vurderinga er basert på følgjande: 1. Øyar som er definert med verdifullt naturmangfald som har direkte samspel med sjøen/strandsona: naturreservat, kystlynghei og kulturlandskap 2. Øyar som er i statleg eller kommunalt eige i høve til friluftsliv og såleis har eit bruksmessig samspel med sjø/strandsona: Statleg/ kommunalt sikra friluftsområde (omsynssone friluftsliv i gjeldande kommuneplan ( )). 3. Øyar mindre enn 100-metersbeltet med tiltak. Tiltaka er få og ligg tett på kystlina, og har eit bruksmessig og topografisk samspel med sjø/strandsona. 4. Øyar mindre enn 100-metersbeltet utan bygningstiltak. Øyane har eit topografisk samspel med sjø/strandsona. 6

8 3.4 Kriterium fase 2 Basert på definisjonen av funksjonell strandsone er det utarbeidd sju kartleggingskriterium 1. Til saman vil kriteria gi eit heilskapleg og konkret grunnlag for kvalitetsvurdering ogg differensiering av strandsona. I område der ingen av kriteria er framtredande og gjev grunnlag g for r ei differensiert strandsone, vert 100-metersbeltet vidareført. Funksjonell strandsone er kartlagt ut frå dagens situasjon og tek ikkje høgde forr eventuell framtidig utbygging av område. Avgrensingar er søkt fastsett i tråd med definerte kriteria a som biologisk mangfald, landskap, kulturminne/kulturmiljø, friluftsliv, landbruk, eksisterandee e infrastruktur og eksisterande plan. I det vidare vert desse kriteria utdjupa nærare. Biologisk mangfald Område med stort og/eller særprega biologisk mangfald (naturtyparr og viltområde) er kartlagt etter retningsliner utarbeidd av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Områda er prioriterte i tre kategoriar; A (svært viktig), B (viktig) og C (lokal verdi). Kriteria forr denne prioriteringa er gjort på bakgrunnn av området sin kvalitet og innhald av rødlisteartar. Alle desse områda vert vekta høgt dersom lokaliteten er knytt til strandsona. Rapport frå fylkesmannen i Hordaland (2013) knytt til kystlynghei i Hordaland H err nytta som vurderingsgrunnlag. Rapporten har fokus på lynghei som verdi for kulturlandskapet. I rapporten er følgjande klassifiseringar nytta: ope lynghei,, ope lynghei med spesiell verdi, lynghei i attgroing, og lynghei i attgroing med spesiell verdi. Kartlegginga er i kryssingspun ktet mellomm biologisk mangfald, landbruk og kultur, og område med verdifulll ope kystlynghei er lagt stor vekt på. Anna biologisk mangfald som er knytt til strandsona og som har kvalitetar og relasjon til strandarealet, t.d. strandeng, strandberg ogg sumpområde, vil også vera v ein del av vurderinga. Område verna etter naturvernlova (naturmangfaldlova) Område registrert med viktig biologisk mangfald (naturtypar, viltkartlegging, kystlynghei) Anna biologisk mangfald, uregistrertt Landskap Strandsona kan ha kvalitetar som er knytt til eit landskapsrom som naturleg n vender seg mot stranda/ /sjøen. Landskapsrommet vert då ei naturleg topografisk avgrensing. Landskapselement kan ha verdiar i høve til lokal identitet, heilskap, urørt landskap og særmerka former. I større urørte område, samt særmerka og tydelege landskapselement, som t.d. nes, er dette kriteriet lagtt spesielt stor vekt på. For Øyane er særleg ope, vide og eksponerte landskapselement somm lyngheianee skapar lagt spesielt vekt på. Topografi og brattleik er avgjerande for i kva grad området er tilgjengeleg i friluftssamanheng, samt kor eigna området er for ulike arealføremål,, som t.d. byggjeområde. Brattleiksanalysen tek utgangspunkt i at areal brattare enn 25 graders helling er utilgjengeleg. Saman med andre kriterium vert større parti som er brattare enn 25 graders helling teke med som ein del avv funksjonelll strandsone og lina sett ovafor det bratte partiet for å hindre silhuettutbygging. Brattleiksanalysen vert nytta i samanheng med andre kriteriumm og forsterkar grunnlaget for vurderinga. Landskapsrom/landskapselement Topografi bratte område Inngrepsfrie naturområde i Norge (INON) 1 Ref. Forstudie Differensiert strandsoneforvaltning i Sunnhordland (2010). 7

9 Kulturminne og kulturmiljø Automatisk freda kulturminne err tilgjengeleg i databasen Askeladden (Riksantikvaren). Kulturminne som har tilknyting til strandsonaa er lagt vektt på i vurderinga. Bygnings- og landskapsmiljø som er knytt til strand/sjø vert vurdert som ein del av den funksjonelle strandsona. Område med svært spesiellee kvalitetar, som t.d. heilskaplege bygningsmiljø, vert samann med kriteriet topografi/landskap vekta høgt. I kommuneplan for Fitjar er det kartlagt særleg verneverdige bygningar og bygningsmiljø. I kommuneplankartet er desse miljøa definert med omsynssone. Automatisk freda kulturminne Sefrak registreringar Kulturmiljø/ /kulturlandskap Omsynssone kommuneplan - kulturmiljø Friluftsliv Statleg sikra friluftsområde er lokalt og regionalt viktig for rekreasjon og friluftsliv. Det er difor viktig at slike områder får ein viss inngrepsfri buffer kring seg. Hordaland Fylkeskommune har kartlagt viktige regionalee friluftsområde for bådee sjø- og landareal. Fylkeskommunen har mellom anna lagt kriterium som bruk, opplevingskvalitet, symbolverdi og tilrettelegging til grunn for klassifisering av områda. Områda er deltt inn i kategoriane A (svært viktig), B (viktig) og C (registrert), samt kva type bruk som gir området sin verdi, t.d. strandsone eller utfartsområde. Dette kriteriet er vektaa i samspel med topografi/landskap og kulturminne/kulturmiljø. Heile kartleggingso området er synt som regionalt friluftsområde med verdi knytt til strandsona (A). Fastsetjing av funksjonell strandsone kan gi bakgrunnsinformasjon og avgjerdsgrunnlag for å sikre lokale badeplassar og lune viker som vert nytta til friområde. Kriteriet friluftslivv vert sterkt knytt saman med kriteriett landskap/topografi og kulturminne/ /kulturmiljø. I samband med utarbeiding av kommunedelplan for Øyane er lokale friluftsområde kartlagt. Dei lokale friluftsområda er ikkje tilrettelagte eller sikra gjennom eigarstatus, og err område som har verdiar knytt til strandsona og sjøområde som friluftsområde. Områda omfattar skjema vikar/vågar, svaberg, badeplassar og område der båtar legg til land. Alle desse områda vert vekta høgt. Lokale badeplassar og lune vikerr som vert nytta til «friområde» vertt sikra gjennom fastsetjing av funksjonell strandsone. Statleg sikra friluftsområde Regionale friluftsområde Lokale friluftsområde Lokale badeplassar Landbruk Tilgjengeleg strandsone for allmenta kan definerast som område med fri ferdsell etter Friluftslova, samt tilgjenge i høve til topografi. I følgje Friluftslova er det fri ferdsel i utmark, med eit par unntak. Der innmark (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) går heilt ned i sjøkanten er det ikkje fri ferdsel i 100-metersbeltet. Landbrukskriteriet vert vektlagt der innmark går ned til sjø og funksjonell strandsone vert sett antenn på 100-metersbeltet eller på bakgrunn av særeigne og avgrensaa landskapsrom. I kommuneplan for Fitjar er det kartlagt kjerneområde knytt til ulike e typar landbruksdrift og skjøtsel av kulturlandskapet. Det er fastsett to ulike typar kjerneområde: Viktige område for matproduksjon (matjordareal) Kystlynghei og kystgardar (tidlegare tunutvikling Fitjarøyane) 8

10 Kjerneområda ligg som omsynssone i plankartet, og det er knytt retningsliner till omsynssonene. Omsynssone knytt til kystlyngheii og kystgardar har direkte samspel med m sjøen bruksmessig og økologisk. I tillegg har dei flestee kystgardanee ein verdi som kulturmiljø. Dyrka mark Omsynssone kommuneplan kystlynghei og kystgardar Eksisterande infrastruktur Område med infrastruktur vert vurdert i høve til landskapsrom, barriereverknadd og tilknyting til strand/sjø. Sjøtilknytt busetnad er ein del av strandsona, t.d. naustmiljø, hyttenaust og småbåtanlegg. Veg Busetnad Sjøtilknytt bygningsmiljø Konsentrert bustad- eller hytteutbygging vil vera ei naturleg avgrensing for den funksjonellee strandsona. Funksjonell strandsone vil verta sett anten langs veg eller næraste bygg til sjø der strandsona allereie er privatisert. I spreidd utbygde område vert dett gjort ei vurdering i høve til områda sine strandsoneverdiar, og funksjonell strandsone vert sett på p bakgrunn av eksisterande infrastruktur eller basert på andre kriterium. Funksjonell strandsonee kan i enkelte område inkludera både bustadhus og hytter der desse tiltaka er vurdert å liggje i/veraa ein del av strandsona. Vurdering av funksjonell strandsone er differensiert mellom område definert somm kystgardarr og område med nyare fritidsbusetnad. Kystgardane har bruksmessig samanheng med sjø og strandsone. I dag vert mange av kystgardane i Øyane nytta som fritidsområde, likevel gir bygningsmiljøet og kulturhistoria området ein bruksmessig tilknyting til strandsona. Nyare fritidsområde har ikkje den same bruksmessige samanhengen, og er ikkje nødvendigvis ein del av den funksjonell strandsona. Vurdering av funksjonell strandsone i område med eksisterande infrastruktur er også kopla opp mot kriterium topografi og synlegheit frå sjø. Ein veg kan vera ei naturleg avgrensing mellom urørt areal og utbygde område, eller mellomm landskapselement- og bruk. Veg som avgrensande kriterium er nyttaa i område der vegen er ein klar barriere mellom ulike landskapselement og/ /eller bruksmessige tilhøve. Det er få konsentrerte utbyggingsområde i Fitjarøyane/Koløy. Tiltaka sin opphavlege funksjon, samt grad av privatisering og barriereverknad er ein del av vurderinga. Eksisterande infrastrukturr som er direkte knytt til sjø bruksmessig, kan verte inkludert i funksjonell strandsone. Eksisterande plan I gjeldande kommuneplan er dett avsett få område til utbyggingsføremål i Fitjarøyane. Det er 5 område som er regulert i detaljplan, samt eit større fritidsområde som går ned til sjø i kommuneplanen (Hatlevik). For område utann klar avgrensing mot sjøø vert funksjonell strandsone vurdert med hovudvekt på landskap og eksisterande infrastruktur. Grad G av privatisering og barriereverknad av eksisterande tiltak vil også danna grunnlag for avgrensing. Der det er eksisterande reguleringsplanar med fastsett byggjegrense e mot sjø, vert den funksjonelle strandsona ikkje vurdert på nyttt og funksjonell strandsone vert sett i samsvar med plan. Forr planar utan byggjegrense mot sjø vert funksjonell f strandsone vurdert med hovudvekt på landskap og eksisterande infrastruktur. Kommuneplan (gjeldande ) Reguleringsplanar 9

11 3.4.1 Feilkjelder og usikkerheit Analysane er utarbeidd basert på eksisterande datagrunnlag. Feil ogg generaliseringar i datagrunnlaget, samt i analysane, kan ha påverka kvaliteten på resultata. På bakgrunn av dette er det gjennomført synfaring som ei kvalitetssikring av resultata. Vurderingane er gjennomførtt på eit overordna nivå og vil spegla realiteten på ein grov måte. Dette er likevel vurdert som tilstrekkeleg på kommuneplannivå. Kartlegging av den funksjonelle strandsona er basert på konkrete, men m også skjønnsmessige kriterium. For å redusere feilmargin/feilkjelde er det gjennomført synfaring s av kartleggingsområda og arbeidet gjort i dialog med epresentantar frå Fitjar kommune. 10

12 4 Nytte av kartlegginga Funksjonell strandsonekartlegging er ei kartlegging av den verdifullee strandsona. Kartlegginga er eit verktøy for vidare vurdering av framtidig f bevaring /bruk /utbygging av strandsona. Kartlegginga er gjennomført på eit overordna nivå og speglar i grove trekk strandsoneverdiane. Ein del tiltak, som t.d. småbåthamn, naust og friområde, er einn del av den verdifulle strandsona ogg kan auke verdien og tilgjenget av strandsona. Kartlegginga kan nyttast i kommuneplansamanheng som: Grunnlag for vurdering av arealinnspel og avgrensing av arealinnspel (konsekvensutgreiing) Grunnlag for fastsetjing av byggjegrense, der kommuneplanen sine føresegner vil definera kva infrastruktur og bygg/anlegg somm kan liggja i funksjonell strandsonee Grunnlag for fastsetjing av omsynssone med tilhøyrande retningsline/føresegn Ein skuggeplan for vidare arealforvaltning og planrevisjon Samstundes kan kartlegginga brukast i samband med handsaming av byggjesøknadar og dispensasjonssøknadar. Funksjonell strandsone er ikkje det same somm ei forbodsgrense for utbygging u mot sjø (byggjegrense). Kartlegging av funksjonell strandsone er ein analysee av strandsona sin kvalitet og verdi. I enkelte område kan avgrensing av funksjonell strandsone samsvare med byggjegrensa, i mange andre område er desse linene ulike. Funksjonell strandsone er e retningsgivande, og kan nyttast som grunnlagg for vurdering av byggjegrense i kommuneplanen sin arealdel. Følgjande figurar tydeleggjer prinsippet medd kartleggingg av funksjonell strandsone i høve definering av ny byggjegrense: 100-metersbeltet er avgrensa a med svart strek. Byggjeformål er synt med gul farge. Byggjeforbodet i 100-metersbeltet er gjeldande innanfor eksisterandee byggjeområde, både regulerte og uregulerte, dersomm ikkje annaa byggjegrense er avsett i plan. Steg 1 Funksjonell strandsone er kartlagt og avgrensa med blå strek. Kartlegging av funksjonell strandsone er ei kartlegging av område med strandsoneverdiar. Steg 2 Innanfor eksisterandee byggjeområde er ny byggjegrense vurdertt basert på planstatus og eksisterande utbygdee eigedomar.. Ny byggjegrense mot sjø er avgrensa med raud strek. 11

13 Steg 3 I område der det er vesentleg v avvik mellom funksjonell strandsone og ny byggjegrense, kan det leggjast ei omsynssone med føringar for å ivareta strandsoneverdiane innanfor området. Byggjegrense I lovføresegna, PBL 1-8, går dett fram at byggjeforbodet gjeld "så langt ikke annen byggjegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan". Lovteksten gjer det klart at det i kommuneplanen sin arealdel må vera fastsett ei byggjegrense i område der det skal tillatastt utbygging dersom byggjeforbodet i 1 8 skal opphevast. Etter at overgangsperioden på fire år frå 1. juli 2009 er utgått, gjeld forbodet også driftsbygningar i primærnæringa. Som ein konsekvens av lovverkett vil alle tiltak innanfor byggjeområd de i 100-metersbeltet måtte handsamast som dispensasjonar dersom det ikkje vert sett byggjegrense i ny arealplan. Dette vil også gjelda for byggjeområde som er detaljregulert. Kartlegginga avv funksjonelll strandsone vil vere eit viktig vurderingsgrunnlag i slike dispensasjonssaker. Dersom tiltaket ligg innanfor 100- metersbeltet, men utanfor den funksjonelle f strandsona, vil dei vesentlege strandsoneverdiane ikkje bli råka. Omsynssoner i kommuneplan/kommunedelplan Funksjonell strandsone kan mellom anna nyttast som omsynssone i plankart, p og med tilhøyrande retningsliner. I gjeldande kommuneplan for Fitjar ( ) er følgjande retningsline knytt til omsynssone for landskap/funksjonell strandsone: 9.3.4: Omsynssona tilsvarar kartlagt funksjonell strandsone der strandsoneverdiar skal ivaretakast. Viktige ferdselskorridorar, badeplassar og siktliner til sjø s skal ikkjee byggjast ned. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på og vidareutviklast. Nye tiltak skal som s hovudregel ikkje lokaliserast nærare sjø enn eksisterande tiltak. Funksjonell strandsone skal vere førande for fastsetjing av ny n byggjegrense gjennom detaljplan». Det er avsett fleire omsynssonerr knytt til kjerneområde kystlynghei og kystgardar. Mål for omsynssona er å ivareta verdiar knytt til kystgardar og kystlynghei. Verdiane V vert best ivaretekne ved at både bygningar og landskap vert skjøtta. Kjerneområdekriteria, nedfelt i retningslinene, skal difor stimulere til bruk av kystlynghei, kulturmark og bygningar på ein e måte somm vil ivareta og skjøtte desse verdiane. Store deler av områda med omsynssone for kystgardar og kystlynghei er inkludert i funksjonell strandsone. Dette basert på definisjonen av funksjonell strandsone omfattar o mellom anna bruksmessig og økologisk samanheng med sjø. I kommuneplan/kommunedelplan kart vil såleis ein del utbygde område ha to omsynssonar; omsynssone kystgard og lynghei, samt omsynssone for f funksjonell strandsone. Ein del av verdiane som funksjonell strandsone er knytt til, er ope og skjøtta landskap, samt sjøtilknytte tiltak og kulturmiljø. Det er lagt som føresetnad og prinsipp at funksjonell strandsone ikkje stenger for utvikling og utbygging som det d er opna for i omsynssone for kystgardar. Det vil såleis i liten grad vera strid mellom omsynssone for f kystlynghei og kystgardar, og omsynssone for funksjonell strandsone som skal ivareta strandsonekvalitetar. 12

14 5 Resultat fase 1: Kartlegging av funksjonell strandsone Det er mange øyar, holmar og skjer i Fitjarøyane. For å gjennomføree funksjonell strandsone- vurdering av alle øyane er det definert eit sett med kriterium som tilseier at heile øya er definert som funksjonell strandsone. Kriteria er definert i kap Vurderingsgrunnlag i fase 1: 1. Naturmangfald: naturreservat, kystlynghei og kulturlandskap 2. Friluftsliv: statleg sikra friluftsområde, i kommuneplan; friområde, friluftsområde 3. Øyar mindre enn 100-metersbeltet med tiltak (få tiltak og tettt på kystlina) 4. Øyar mindre enn 100-metersbeltet utan tiltak (alle små øyar utan u 100-metersbeltet og som er utan tiltak (bygg)). Basert på desse kriteria er ein stor del av dei mindre øyane og del avv dei større øyane definert som funksjonell strandsone. Sjå kart under for øyar/delområde definert som funksjonell strandsone. Figur 5-1. Temakart som syner øyarr som er inkludert i funksjonell strandsone i fase 1. For større kartt sjå vedlegg. 13

15 Øyar/delområde som er definert til funksjonell strandsone basert på følgjande grunnlag: 1. Naturmangfald: naturreservat, kystlynghei og kulturlandskap (grøn farge i temakart) Hanøy Kystlynghei (A) og kulturlandskap Klamsøya Kystlynghei (C) Eggholmen Naturreservat Eggøya, nordleg del Kystlynghei (B) Torsdagsøy, sørleg del Kystlynghei (C) Langøy Kystlynghei (B) Siglo, nordleg del Kystlynghei (C) Litla Siglo Kystlynghei (C) Porsholmen Kystlynghei (B) Dyrholmen Kystlynghei (A) Ivarsøy, sørleg del Kystlynghei (C) Tangbleikjo Naturreservat 2. Friluftsliv: statleg sikra friluftsområde, i kommuneplan; friområde, friluftsområde (blå farge i temakart) Straumøy, sørleg del Statleg sikra friluftsområde og friluftsområde Stora Eldøy, nordleg del Bondeholmen Smeholmen m/små øyer Teløya, søraust Friluftsområde, kommunal eige Statleg sikra friluftsområde og friluftsområde Statleg sikra friluftsområde og friluftsområde Statleg sikra friluftsområde og friluftsområde 3. Øyar mindre enn 100-metersbeltet med tiltak (brun farge i temakart) Teistholmen Få tiltak. Tett på kystlina Nordre Hellandsholmen (Hellandsholmane sør for Kråko) Få tiltak. Tett på kystlina Litla Eldøy Få tiltak. Tett på kystlina Gloppholmen Flatholmen Flatøy Sigleavløypet Arholmen Bårdholmen Ringholmen Sølvbelteholmen Landfasteholmen Sauholmen Holme ved Basnesvåg (Tranøy) Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Fleire tiltak, men tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina 4. Øyar mindre enn 100-metersbeltet utan tiltak (oransje farge i temakart) Alle små øyar utan 100-metersbelte og som er utan tiltak (bygg). 14

16 Hanøy: Eggholmen: Porsholmen: Smeholmen: Straumøy: 15

17 6 Resultat fase 2: Kartlegging av funksjonell strandsone Kartleggingsarbeidet er delt inn i delområdee som vert skildra i dei underliggjande kapitla. Figuren under viser områda der funksjonell strandsone er kartlagt. Figur 6-1. Oversikt av områda der funksjonell strandsone, fase 2, er kartlagt. Rød strek symboliserer område der funksjonell strandsone er kartlagt i fase 2. Tabell 6-1. Tabell over øyar som er kartlagt i fase 2. Koløy Straumøya, nordre del Hjelmen Ålforo Stora Eldøy, sørleg del Tranøya Teløya, nordre del Nattarøy Engesund Vassøy Skatholmen Tverdarøy Ivarsøy, nordre del Stora Soløy Avløypet Stora Urdøyna Eidøya Eggøya, sørleg del Torsdagsøy, nordleg del Siglo, sørleg del Slåttholmen Bukkholmen I samband med revisjon av kommuneplanen sin arealdel i Fitjar vart det gjennomført kartlegging av funksjonell strandsone. Kartleggingsområda omfatta heile «fastlands» Fitjar, Fonno og Storavatnet. Synfaring vart gjennomført i 2010/2011. Resultat frå kartlegging av funksjonell strandsone på Fonno er her teke inn utan revidering. 16

18 6.1 Område 1. Koløy Koløy ligg like utanfor Koløyhamn i Øvrebygda krins. Det er 100-metersbelte på øya. Det er nokre fritidsbustadar på øya. Øya er avsett til LNF i gjeldande kommuneplan. Det er ikkje registrert naturtypar eller viltområde innanfor kartleggingsområdet, jf. naturbase. Øya er ganske rund med delvis bratt topografi mot sjø. Terrenget err kupert og øya er i stor grad skogkledd med bartre. Høgaste punktet på øya er over 45 moh.. På grunn av kupert terreng og høg vegetasjon framstår ikkje øya som særleg sårbar eller eksponert. Det er fleire fritidsbygg og ein bustad på øya. Bygga er trekt frå kystlina og ligg innanfor eller nærme 100-metersbeltet. Nokre av bygga err topografisk skjerma fråå sjøen og ikkje synleg, medan andre er ein del av landskapsrommet mot sjø. Bygg som er ein del av landskapsrommet mot sjø er inkludert i funksjonell strandsone. Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne innanfor kartleggingsområdet. To av bygningane er sefrak-registrert som s eldre bygg frå 1800-talet (kårhus og låve). Busetnaden er ikkje klassifisert om kulturmiljø i gjeldande kommuneplan. Nordleg del av øya ligg innanfor regionalt friluftsområde med svært viktig verdi (A). Verdiane er knytt til strandsona i heile Fitjarøyane. Det er ikkje registrert lokalee friluftsområde i kartleggingsområdet. Nokre få teigar er klassifisert som innmarksbeite. Teigane er spreiddd over heile øya. Innmarka dannar ikkje særleg tydelege opne landskapsrom mot sjø. Øya er ikkje definert som kjerneområde landbruk; Kystlynghei og kystgardar. Funksjonell strandsone differensierer på 100-metersbeltet på bakgrunn topografisk samanheng mot sjø. Funksjonell strandsone er sett på 100-metersbeltet eller noko nærmare sjø enn 100- metersbeltet. Tabell 6-2. Kriterium som er nytta i område 1. Blå: avgjerande kriterium. Biologisk mangfald Landskap Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan 17

19 6.2 Område 2. Hjelmen Hjelmen ligg like utanfor Kråko/ /Litla Kråko. Sjølv om øya er smal ogg lang er det t 100-metersbelte på øya. Det er nokre fritidsbustadar sør på øya.. Nordre del av øya er utan inngrep. Øya er avsett til LNF i gjeldande kommuneplan. Det er ikkje registrert naturtypar eller viltområde innanfor kartleggingsområdet, jf. naturbase. I rapporten Kystlynghei i Hordaland er store deler av øya, med unntakk av områda med busetnad, klassifisert som kystlynghei i attgroing. Øya er smal med delvis bratt topografi mot sjø. Terrenget er kupertt med låg vegetasjon av lyng, lauvtre og noko bartre. Høgaste punktet på øya er 43 moh.. Dei høgaste toppanee er inkludert i funksjonell strandsone. Sjølv om det er bratte parti mot sjø i delområde er landskapet relativt eksponert og sårbart. Bygg som ligg tett på kystlina og er ein del av landskapsrommet mot sjø, er inkludert i funksjonell strandsone. Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne innanfor kartleggingsområdet. Bygningane er ikkje sefrak-registrert som eldree bygg. Busetnaden er ikkje klassifisert som kulturmiljø i gjeldande kommuneplan. Heile øya ligg innanfor regionalt friluftsområde med svært viktig verdi (A). Verdiane er knytt til strandsona i heile Fitjarøyane. Det er ikkje registrert lokale friluftsområde i kartleggingsområdet. Nokre få teigar i søraust er klassifisert som fulldyrka mark og innmarksbeite. Teigane er konsentrert kring busetnaden, og medverkarr til å dannee opne landskapsrom mott sjø. Øya err ikkje definert som kjerneområde landbruk; Kystlynghei og kystgardar, sjølv om det harr vore landbruksdrift og er driftsbygningar på øya. Funksjonell strandsone er sett på 100-metersbeltet på bakgrunn av at a det er få grunnar til å differensiere frå 100-metersbeltet. Fritidsbusetnaden på øya ligg innanfor funksjonell strandsone på bakgrunnn av deira topografiske og bruksmessige samanheng med sjøen. Tabell 6-3. Kriterium som er nytta i område 2. Blå: avgjerande kriterium. Biologisk mangfald Landskap Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan 18

20 6.3 Område 3. Stora Eldøy, sørleg s del Stora Eldøy ligg like utanfor Kråko og Vestbøstadvika. Øya er brei ogg lang med 100-metersbelte. Det er ikkje busetnad på øya, og framstår som øy utan inngrep. Nordre del d av øya err er i kommunal eige og er gitt omsynssone for friluftsliv i gjeldande kommuneplan. Øya er e avsett til LNF i gjeldande kommuneplan. Det er ikkje registrert naturtypar eller viltområde innanfor kartleggingsområdet, jf. naturbase. I rapporten Kystlynghei i Hordaland er store deler av øya, med unntakk av områda heilt i sør, klassifisert som open lynghei. Nordre del av øya er klassifisert som open o lynghei med spesiell verdi, medan sørleg del er klassifisert som s open lynghei. Øya har delvis bratt topografi mot sjø. Terrenget er kupert med vegetasjon av lyng, lauvtre og bartre, i hovudsak furu. Høgaste punktet på øya over 50 moh.. Sjølvv om det er bratte parti mot sjø i delområde er landskapet relativt eksponert og sårbart. Søndre del av øya har eitt flatare terreng enn nordleg del. Det er registrert to automatisk freda f kulturminne innanfor kartleggingsområdet,, eit gravfeltt i søraust og eit gravminne ved Tjøregrovsundet. Begge kulturminna ligg innanfor 100-metersbeltet og er inkludert i funksjonell strandsone. Heile øya ligg innanfor regionalt friluftsområde med svært viktig verdi (A). Verdiane er knytt til strandsona i heile Fitjarøyane. Nordre del avv øya er i kommunal eigee og er gitt omsynssone for f friluftsliv i gjeldandee kommuneplan. Søre del av øya liggg skjerma ogg har opne fine svaberg. Det er eit smalt sund mellom Stora Eldøy og Litla Eldøy. Heile sørleg del avv Stora Eldøyy er registrert som lokalt viktig friluftsområde, og er sett i samanheng med nordleg del av øya. Det er ikkje registrert innmarksareal innanfor øya. Heilee øya er definert som kjerneområde landbruk; Kystlynghei og kystgardar. Øya vert beita av villsau. Funksjonell strandsone inkludere heile øya på bakgrunnn av bruksmessig og økologisk samspel mot sjø. Øya har verdiar knytt til friluftsliv, biologisk mangfald, kulturminne og landbruksdrift. Tabell 6-4. Kriterium som er nytta i område 3. Blå: avgjerande kriterium. Biologisk mangfald Landskap Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan 19

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Ny strandsonerettleiar for Hordaland Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule Regional strandsonerettleiar Innhald: * Nasjonale og regionale premissar *Strandsoneverdiar *Metodikk funksjonell

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

Interkommunalt pilotprosjekt med utvikling av planverktøy til bruk i kommuneplanlegging ved prosjektleiar Tore Bjelland på Plankonferansen i

Interkommunalt pilotprosjekt med utvikling av planverktøy til bruk i kommuneplanlegging ved prosjektleiar Tore Bjelland på Plankonferansen i Interkommunalt pilotprosjekt med utvikling av planverktøy til bruk i kommuneplanlegging ved prosjektleiar Tore Bjelland på Plankonferansen i Hordaland 7. 8. november 2011 Sunnhordlandsregionen Austevoll

Detaljer

Strandsoneforvaltning

Strandsoneforvaltning minne Strandsoneforvaltning Biologisk mangfald Biologisk mangfald Friluftsliv Landskap Kulturminne Gunn Tove Nyheim 1-8 i plan- og bygningsloven - Byggeforbodet i 100-metersbeltet langs sjø vart skjerpa

Detaljer

Folkemøte 6 mai 2014. Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan

Folkemøte 6 mai 2014. Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan Folkemøte 6 mai 2014 Kommunedelplan Øyane krins Interkommunal strandsoneplan Program Opning ved utvalsleiar Torstein Grimen Fylkesmannen v/avd. dir Svein Kornerud Fylkeskommunen v/eva Katrine Taule Tema

Detaljer

Strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland

Strandsoneforvaltning i Sunnhordland. Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland Strandsoneforvaltning i Sunnhordland Innlegg på samling av kystsonenettverkene i Bergen 24. nov. 2010 ved prosjektleiar Tore Bjelland Sunnhordlandsregionen Austevoll Bømlo Etne Fitjar Kvinnherad Stord

Detaljer

Kommuneplan Bokn. Strandsonekartlegging: - Arealstatus - Funksjonell strandsone - Byggegrense mot sjø. Rapport 03. juli 2012

Kommuneplan Bokn. Strandsonekartlegging: - Arealstatus - Funksjonell strandsone - Byggegrense mot sjø. Rapport 03. juli 2012 Rapport 03. juli 2012 Kommuneplan Bokn Strandsonekartlegging: - Arealstatus - Funksjonell strandsone - Byggegrense mot sjø Oppdragsgjevar: Bokn kommune Kommuneplan Bokn. Rapport Strandsonekartlegging 1

Detaljer

Strandsonekartlegging i Stord kommune

Strandsonekartlegging i Stord kommune Rapport 20.oktober 2010 Strandsonekartlegging i Stord kommune Funksjonell strandsone - Stordøya og Huglo - Oppdragsgjevar: Stord kommune Kommuneplan Stord 1 Innhald 1 Innleiing... 4 2 Bakgrunn... 4 3 Plan-

Detaljer

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal

Detaljer

Kartlegging av strandsona

Kartlegging av strandsona Kartlegging av strandsona Funksjonell strandsone Byggegrense 2013 Karoline Eldøy og Turid Verdal Arealstatus i 100-metersbeltet Har kommunane god nok oversikt over arealstatus i strandsona? Strandsoneprosjektet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer

HANDSAMING AV DISPENSASJON - 66/1 - GJENOPPBYGGING AV NAUST, HUGLO

HANDSAMING AV DISPENSASJON - 66/1 - GJENOPPBYGGING AV NAUST, HUGLO Arkivref: 2013/2909-324/2014 Saksh.: Anne-Lise Næs Olsen Saksnr Utval Møtedato 11/14 Forvaltningsstyret 30.01.2014 HANDSAMING AV DISPENSASJON - 66/1 - GJENOPPBYGGING AV NAUST, HUGLO Framlegg til vedtak:

Detaljer

Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa kommune. Høyring av fellesdelen

Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa kommune. Høyring av fellesdelen REFERAT FRÅ MØTE I STYRINGSGRUPPA FOR INTERKOMMUAL STRANDSONEPLAN Tid: fredag 6.mars kl.11.30 Stad: Grand Hotell, Leirvik Desse møtte: Edvard J. Stangeland Helge Skugstad Odd Harald Hovland Elling Hetland

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja Gbnr 054/003 - FRADELING HYTTETOMTER - DISPENSASJON Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak

Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 BERGEN Dykkar ref 2012/15371 Vår ref 16/3750-14 Dato 20.07.2017 Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak

Detaljer

Retningslinjer for strandsonen

Retningslinjer for strandsonen Retningslinjer for strandsonen Seniorrådgiver Marit Tofte Miljøverndepartementet Landskonferanse i plan- og bygningsrett Balestrand 1. september 2011 Foto: Marianne Gjørv Statlige planretningslinjer for

Detaljer

Referanse Saksbehandlar Direkte telefonnr. Dato 12/567 - JP 13/6412 FVR

Referanse Saksbehandlar Direkte telefonnr. Dato 12/567 - JP 13/6412 FVR GULEN KOMMUNE Plan, landbruk og teknisk Internt notat Til: Frank van den Ring Plankonsulent Melding til Hovudutval for Plan og Utvikling Melding til Formannskapet Referanse Saksbehandlar Direkte telefonnr.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STRANDSONA I OSTERØY KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STRANDSONA I OSTERØY KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR STRANDSONA I OSTERØY KOMMUNE 2015-2025 1 Innhald 1. BAKGRUNN OG FØREMÅL FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANAVGRENSING... 3 3. FØRINGAR FOR PLANARBEIDET... 3 NASJONALE FØRINGAR...

Detaljer

Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo

Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo Område det er knytt motsegn til: Omr. Føremål Motsegnsgrunnlag Konklusjon nr. 1 Fritid Landskap Teke ut av planen. Funksjonell strandsone 4 Fritids-

Detaljer

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING 13.11.2013 DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING Anna Karin Hellstrøm Sivilarkitekt Avdelingsleder Plan Hvaler kommune, Østfold 5 november 2013 Seksjon for opplæring og kultur DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

Detaljer

Austevoll kommune Reguleringsplan for Melingsvågen. Motsegn frå fylkesmannen mot søre del av planen.

Austevoll kommune Reguleringsplan for Melingsvågen. Motsegn frå fylkesmannen mot søre del av planen. Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og samordningseininga Pb 7310 5020 BERGEN Dykkar ref Vår ref Dato 2009/12217 2009/3401- KO Austevoll kommune Reguleringsplan for Melingsvågen. Motsegn frå

Detaljer

DET KONGELEGE MILJØVERNDEPARTEMENT

DET KONGELEGE MILJØVERNDEPARTEMENT DET KONGELEGE MILJØVERNDEPARTEMENT Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 BERGEN Statsråden FYLK..1ANNirN SAKS1i2i: i!arkivnr: MOTTATT DAi 0: 7 o.l 3BH: TA DATO: LN Llip.D.REF.: Dykkar ref Vår ref

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/3067-8 Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen

Detaljer

HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN 28

HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN 28 Arkivref: 2013/2896-18066/2013 Saksh.: Anne-Lise Næs Olsen Saksnr Utval Møtedato 43/13 Forvaltningsstyret 03.10.2013 HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR SJØ OG STRANDSONE I OSTERØY KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR SJØ OG STRANDSONE I OSTERØY KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR SJØ OG STRANDSONE I OSTERØY KOMMUNE 2015-2025 1 Innhald 1. BAKGRUNN OG FØREMÅL FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANAVGRENSING... 3 3. FØRINGAR FOR PLANARBEIDET... 3 NASJONALE

Detaljer

2016/ Særutskrift - 189/13 - naust og utlegging av flytebrygge - Halsnøy Kloster - Paul Karsten Sjo

2016/ Særutskrift - 189/13 - naust og utlegging av flytebrygge - Halsnøy Kloster - Paul Karsten Sjo Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff

Vår ref. 2014/328-7. Særutskrift - Dispensasjon frå LNF - 190/48 - Halsnøy Kloster - Johanne Emmerhoff Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Motsegn til reguleringsplan for Rv. 49 Vikøy Nordheimsund Vikøyevjo i Kvam Herad

Motsegn til reguleringsplan for Rv. 49 Vikøy Nordheimsund Vikøyevjo i Kvam Herad Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 2008/10897 421.4 201001696-/HDA Motsegn til reguleringsplan for Rv. 49 Vikøy Nordheimsund Vikøyevjo i Kvam Herad Miljøverndepartementet

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01. Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 054/003 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkivsak: 17/505-9 Arkivkode: GBNR 054/003 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R.

Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål. Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R. Arealplanlegging i sjø arealbruksføremål og kombinerte føremål Seminar om planlegging i sjøen, 21. november 2013 Eva Katrine R. Taule PBL 1-2 Verkeområde og unntak Heile landet ut til ei nautisk mil utanfor

Detaljer

Vår ref. 2012/3363-12. Særutskrift - 210/3 - rehabilitering/tilbygg naust - Fjelberg - Atle Reidar Aasbø

Vår ref. 2012/3363-12. Særutskrift - 210/3 - rehabilitering/tilbygg naust - Fjelberg - Atle Reidar Aasbø Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner RADØY KOMMUNE Dok. ref. Dato: 02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017 Føresegner Den grøne øya Tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle Vedtatt: 08.09.2005

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha ein arealplan for heile kommunen som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Omfattar: Hovedføremål for arealbruk, som

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2

Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2 Vedlegg 2, del II Sundvor Lygrepollen Hytte 11 Hytte 15 Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2 Friluftsområde(badeplass) 17 Hytte 41 Hytte 15 vert ikkje vurdert nærare, innspelet gjeld ombygging til rorbu,

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd - Elisabeth og Harald Hammerseth

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd - Elisabeth og Harald Hammerseth Saksframlegg Saksmappe 2016/2575-17 Saksbehandlar Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Opplæring i plandelen av ny plan- og bygningslov. Eva Katrine Ritland Taule plankoordinator Kvam, 14. oktober 2009

Opplæring i plandelen av ny plan- og bygningslov. Eva Katrine Ritland Taule plankoordinator Kvam, 14. oktober 2009 Opplæring i plandelen av ny plan- og bygningslov Eva Katrine Ritland Taule plankoordinator Kvam, 14. oktober 2009 1 Kap.11 Kommuneplan Planstrategi Samfunnsdel med handlingsdel og Arealdel Skal ivareta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3 JOHN BORSTAD - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR 31, BNR 15 TIL GNR 31, BNR 23... Sett inn saksutredningen

Detaljer

REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER - Avgrensa høyring

REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER - Avgrensa høyring MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Torsdag 4. mai pr. epost Sak 08/17 GJG/rr REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER - Avgrensa høyring Bakgrunn Regional kystsoneplan for Sunnhordland

Detaljer

Strandsonekartlegging i Stord kommune

Strandsonekartlegging i Stord kommune Rapport 23. juni 2010 Strandsonekartlegging i Stord kommune Statuskartlegging i 100-metersbeltet Strandsoneplan Sunnhordland - forstudie Oppdragsgjevar: Samarbeidsrådet for Sunnhordland Innhald 1 INNLEIING...

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Vår ref. 2008/1384-23. BS - 196/51 - naust og brygge - Toftevåg - Liv Karin Helvik Skjærven

Vår ref. 2008/1384-23. BS - 196/51 - naust og brygge - Toftevåg - Liv Karin Helvik Skjærven Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE PØYLA 110/329 M.FL. ALVSVÅG PLANID

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE PØYLA 110/329 M.FL. ALVSVÅG PLANID Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 13.06.2017 2017/405-50414522/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Linda Djuvik 53423156 PLANLEGG BØMLO AS Fylkesnesvegen 31 5430

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Arealdelen til kommuneplanen , grunnlagsdokument 4, vurdering av innspel om område for fiskebuer og naust

Arealdelen til kommuneplanen , grunnlagsdokument 4, vurdering av innspel om område for fiskebuer og naust VURDERING AV INNSPEL OM NAUST OG FISKEBUER Arealdelen til kommuneplanen 2012-2024, Saksopplysningar/Vurderingar: Kommunen har motteke 3 innspel om naust til kommuneplanarbeidet, og innspel om fiskebuer.

Detaljer

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE 1 Endring av 3.1.1-3.2.3-3.2.4 Endring merket med RØDT. Blå utgår B REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på

Detaljer

Særutskrift - 95/3 - arealoverføring - Dimmelsvik - Statens vegvesen

Særutskrift - 95/3 - arealoverføring - Dimmelsvik - Statens vegvesen Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Anbjørn Høivik 2017/88-4 «REF» 21.03.2017 Særutskrift - 95/3

Detaljer

Side 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om

Side 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om Side 1 av 6 K SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Inge Sandvik Arkivsaksnr: 12/186 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Naturutvalet Arkivkode: GBNR-16/4 Løpenr: 12/4346

Detaljer

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad

Vår ref. 2013/520-6. Særutskrift - 94/2 - bustadhus - Seimsfoss - Bjarte Naterstad Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1

Løyve til tillatelse til tiltak uten ansvarsrett gnr. 84 Bnr 1 MODALEN KOMMUNE Teknisk etat Anders Steinsland Modalevegen 2326 5729 MODALEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Kjell Langeland 14.10.2016 Vår: 16/31-16/1813 kjell.langeland@modalen.kommune.no Løyve

Detaljer

Vår ref. 2012/673-4. Dispensasjon frå kommuneplan - 32/15 - Hatlestrand - Arve Søfteland

Vår ref. 2012/673-4. Dispensasjon frå kommuneplan - 32/15 - Hatlestrand - Arve Søfteland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Kystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013

Kystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013 Kystsonenettverkssamling Trondheim 9 10. desember 2013 Utvalgte temaer fra Juss i strandsonen Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB Juss i strandsonen Aftenposten 8. desember 2013: Myke

Detaljer

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone - lovgivning og utredning Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging Strandsone 1-8.Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag

Detaljer

Strandsonekartlegging i Etne kommune

Strandsonekartlegging i Etne kommune Rapport 23. juni 2010 Strandsonekartlegging i Etne kommune Statuskartlegging i 100-metersbeltet Strandsoneplan Sunnhordland - forstudie Oppdragsgjevar: Samarbeidsrådet for Sunnhordland Innhald 1 INNLEIING...

Detaljer

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Fjell Kommune Privat forslag til reguleringsplan TONA SØR GNR/BNR del av 41/ 1 og 41/20, 41/136 FØRESEGNER 1 Allment Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Det

Detaljer

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07 Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland. Innstilling frå rådmannen:

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland. Innstilling frå rådmannen: Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2016/1716-7 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling dispensasjon - 185/187 - terrasse - Valen - Jan Gunnar Fatland Innstilling

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret 07.10.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret 07.10.2014 Bygland kommune Arkiv: 34/15 Saksmappe: 2011/283 Sakshandsamar: Inger Siri Lidi Dato: 12.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 45/14 Plan- miljø og ressursutvalet 16.09.2014 64/14 Kommunestyret

Detaljer

Presentasjon av Ragnhild Askeland og Morten Sageidet

Presentasjon av Ragnhild Askeland og Morten Sageidet Presentasjon av Ragnhild Askeland og Morten Sageidet 2.november 2016 100-metersbeltet i strandsona, PBL. 1-8 1-8 (1): «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur-

Detaljer

Institutt for landskapsplanlegging UMB

Institutt for landskapsplanlegging UMB Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Dagens veileder fra 2002 Behov for ny veileder? En rekke lovendringer siden 2002 Ny rettspraksis Fremdeles et aktuelt tema, både rettslig sett og politisk

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal Turnlag Turgruppa Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2015/2374-9 Hildegunn Furdal Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen ehandling dispensasjon - 84/1 - utvida parkeringsplass ved Melderskin - Kletta - Rosendal

Detaljer

Vår ref. 2011/1676-7. Særutskrift - BS - 43/5 - basseng og tilbygg - Kysnesstrand - Asbjørn T. Rognaldsen

Vår ref. 2011/1676-7. Særutskrift - BS - 43/5 - basseng og tilbygg - Kysnesstrand - Asbjørn T. Rognaldsen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 3.gongs handsaming - Søknad om deling - 208/3 -Sydnes - Anne Marie Sydnes Helland

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 3.gongs handsaming - Søknad om deling - 208/3 -Sydnes - Anne Marie Sydnes Helland Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2016/3920-13 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 3.gongs handsaming - Søknad om deling - 208/3 -Sydnes - Anne Marie Sydnes Helland Saksutgreiing:

Detaljer

HØYRING VEDK FORSLAG TIL STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONA LANGS SJØEN

HØYRING VEDK FORSLAG TIL STATLEGE PLANRETNINGSLINJER FOR DIFFERENSIERT FORVALTNING AV STRANDSONA LANGS SJØEN Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Saksnr. Møtedato Sakshandsamar FORMANNSKAP 042/09 01.09.2009 ROLSU Avgjerd av: Solund kommunestyre Arkiv: K1-113, K3- &13 Objekt: Arkivsaknr 09/380 HØYRING

Detaljer

GIS som prosess- og høyringsverktøy i offentlege planprosessar

GIS som prosess- og høyringsverktøy i offentlege planprosessar GIS som prosess- og høyringsverktøy i offentlege planprosessar GIS-dagen Høgskolen i Bergen 23.04.15 Svein Andersland Areal- og samfunnsplanlegging Overordna planlegging Kommuneplanar (areal og samfunnsdel)

Detaljer

JOB ing REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 78 BNR. 22 I VESTNES. PLANBESKRIVELSE Plan- og bygningslova av 6

JOB ing REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 78 BNR. 22 I VESTNES. PLANBESKRIVELSE Plan- og bygningslova av 6 JOB ing REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 78 BNR. 22 I VESTNES PLANBESKRIVELSE Plan- og bygningslova 4-2 05.12.2010 1 av 6 GENERELT Plan- og bygningslova 4-2 krev at det skal utarbeidast ein planbeskrivelse

Detaljer

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE FLATEVIK 117/31 M.FL. TORMODSÆTRE PLANID

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE FLATEVIK 117/31 M.FL. TORMODSÆTRE PLANID Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.09.2017 2017/399-23396/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm 53423063 GØTZ AS Sæ 132 5417 STORD SVAR PÅ SØKNAD

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Arbeidsverksted Strandsonen

Arbeidsverksted Strandsonen Arbeidsverksted Strandsonen Rica Hell 13. og 14. februar 2012 Innledning ved Trond Simensen Seksjon for arealplanlegging, DN Arbeidsverksted - strandsonen Hoøya, Steinkjer 1. Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Særutskrift - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Særutskrift - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile Politisk og administrativt sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Hilde Kjelstrup 2017/3067-9 «REF» 13.11.2017

Detaljer

MØTEBOK. Utval sak Utval Møtedato 55/13 Utval for plan og miljø

MØTEBOK. Utval sak Utval Møtedato 55/13 Utval for plan og miljø Fitjar kommune Arkivkode: L14 Saksmappe: 2008/992 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: 12.09.2013 MØTEBOK Ekstra høyring av "Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland". Utviding av vurderingstema i tilknyting

Detaljer

Vår ref. 2012/2433-5. Særutskrift - BS - 32/17 - terrasse - Hatlestrand - Alf-Rune Gundersen

Vår ref. 2012/2433-5. Særutskrift - BS - 32/17 - terrasse - Hatlestrand - Alf-Rune Gundersen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Detaljregulering for Nedre Skjørsand fritidsanlegg - Høyring og offentleg ettersyn 1. gongs handsaming

Detaljregulering for Nedre Skjørsand fritidsanlegg - Høyring og offentleg ettersyn 1. gongs handsaming Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1076 Journalpostnr: 16/11116 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 073/2016 29.09.2016 Ungdomsrådet 045/2016 26.09.2016 Råd for seniorar

Detaljer

Steigen kommune - kommuneplanens arealdel

Steigen kommune - kommuneplanens arealdel Steigen kommune - kommuneplanens arealdel Delrapport Funksjonell strandsone 9.6.2015 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Strandsonen i Steigen... 3 1.2 Føringer i planprogram... 3 2 Overordnede føringer... 4

Detaljer

KOMMUNEPLAN

KOMMUNEPLAN LEIKANGER KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2008 2016 - KOMMUNEDELPLAN LEIKANGER - VEDLEGG 2 KJERNEOMRÅDE LANDBRUK Jordbrukssjef Jens Øyrehagen, 2008 Innhald Innhald... 1 Kjerneområde landbruk... 2 Kriterium for utveljing

Detaljer

MØTEINNKALLING. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimasida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen.

MØTEINNKALLING. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimasida  og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen. FUSA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval for plan og miljø Utval: Møtestad: Kommunetunet Møtedato: 17.06.2014 Tid: Kl. 16:00 Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast

Detaljer

God planlegging i strandsonen

God planlegging i strandsonen God planlegging i strandsonen Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Hell Nasjonale forventninger om at. Fylkeskommunene vurderer behov for kystsoneplan i regional planstrategi og om nødvendig utarbeider/reviderer

Detaljer

Vår ref. 2012/1340-4. Særutskrift - BS - 171/104 - garasje - Varaldsøy - Nina Skjelnes & Jostein Haukenes

Vår ref. 2012/1340-4. Særutskrift - BS - 171/104 - garasje - Varaldsøy - Nina Skjelnes & Jostein Haukenes Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

Sakspapir. Saksbehandlar Arkiv Arkivsakid. Åse Aleheim N /1162. Kode Utval Saksnummer Møtedato Hovudutval

Sakspapir. Saksbehandlar Arkiv Arkivsakid. Åse Aleheim N /1162. Kode Utval Saksnummer Møtedato Hovudutval Sakspapir Saksbehandlar Arkiv Arkivsakid. Åse Aleheim N - 501 09/1162 Kode Utval Saksnummer Møtedato HTN Hovudutval 034/15 07.09.2015 teknisk/næring FOR Formannskapet 074/15 28.09.2015 KOM Kommunestyret

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Fusa kommune Postboks 24 5649 Eikelandsosen. Norheimsund, 16.01.2015

Fusa kommune Postboks 24 5649 Eikelandsosen. Norheimsund, 16.01.2015 Fusa kommune Postboks 24 5649 Eikelandsosen Norheimsund, 16.01.2015 Dykkar ref.: Prosjekt: Mindre reguleringsendring Lauvfjellet Vår ref.: 2268 Søknad om mindre reguleringsendring Reguleringsplan hyttefelt

Detaljer

Stryn kommune Avdeling byggesak og regulering

Stryn kommune Avdeling byggesak og regulering Stryn kommune Avdeling byggesak og regulering Torbjørn Flo Flo 6783 STRYN Vår ref: Dykkar ref. Dato: 16/2314-3/ GBNR-7/16 BOG 31.10.2016 Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel - frådeling

Detaljer

Vår ref. 2012/ Særutskrift - DS - 161/22 - arealoverføring - Hatlestrand - Ottar Tjosås

Vår ref. 2012/ Særutskrift - DS - 161/22 - arealoverføring - Hatlestrand - Ottar Tjosås Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Særutskrift - 136/9 - naust - Herøysundet - Hilde Bakkebø og Trond Inge Kvandal

Særutskrift - 136/9 - naust - Herøysundet - Hilde Bakkebø og Trond Inge Kvandal Politisk og administrativt sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» Saksbehandlar Tlf. direkte innval Vår ref. Dykkar ref. Dato Torill Slåke 2016/4250-6 «REF» 13.11.2017

Detaljer

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV DETALJREGULERINGSPLAN FRITIDSBUSTADER LYKLINGSJØEN 136/6 OG 80 M.FL. LYKLING PLANID

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV DETALJREGULERINGSPLAN FRITIDSBUSTADER LYKLINGSJØEN 136/6 OG 80 M.FL. LYKLING PLANID Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 12.06.2017 2016/1957-50414500/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Linda Djuvik 53423156 PLANLEGG BØMLO AS Fylkesnesvegen 31 5430

Detaljer

Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy

Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy Reguleringsplan for Storøynå hytteområde, Kvaløy Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune, Rogaland Vedlegg til tredje gangs handsaming - 2 - UOrienteringU...- 3 - UBakgrunnU...- 3 - UPlanprosessU...-

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer