i Koløy mune Oppdragsgjevar: Fitjar kommune

Transkript

1 Rapport 04. desember 2013 Fitjar komm mune Kartleggingg av funksjonell strandsone i Øyane, inkl. Koløy Oppdragsgjevar: Fitjar kommune

2 Tittel: Fitjar kommune. Kartlegging av funksjonell strandsone i Fitjarøyane og Koløyy Prosjektnummer 2002 Oppdragsgjevar Fitjar kommune Rapportdato Kontaktperson konsulent k Turid Verdal Synfaring konsulent Turid Verdal og Lovise L Vestbøstad Sidemannskontroll Lovise Vestbøstad Fitjar kommune har prioritert å kartlegge funksjonell strandsone forr alle øyane i krinsen Øyane, samt Koløy (Øvrebygda krins). Arbeidet er gjennomført i samsvar med metodikk utarbeidd i forstudien «Differensiert strandsoneforvaltning i Sunnhordland» (Samarbeidsrådet for Sunnhordland, 2010). Kartlegging av funksjonell strandsone inneber ein analyse av strandsona sin kvalitet og verdi. Gjennom ei slik kartlegging kan ein differensiera strandsoneverdianee basert på fastsette kriterium, og definera område som bør vernast og område som kan vidareutviklast med ny utbygging eller fortetting. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne, bygningsmiljø og tilgjenge t for allmenta står i fokus. Arbeidet er delt inn i 2 fasar for å lette omfanget og ressursbruk i samband medd kartleggingsarbeidet. I første fase er det gjennomført ei vurdering knytt k til kvarr enkelt øy med bakgrunnn i eksisterande kunnskap og informasjon. Med bakgrunn i definisjon av funksjonell strandsone og kriterium for vurdering av funksjonell strandsone er ein e del øyar i heilskap definert som funksjonell strandsone. Dei øyane som ikkje vert definert som funksjonell f strandsone i fase 1 går vidare til fase 2. I fase 2 er det gjennomført kartlegging av funksjonell strandsone med feltarbeid. Funksjonell strandsone er kartlagt ut frå dagens situasjon og tek ikkje høgde forr eventuell framtidig utbygging av område. Avgrensingar er fastsett i tråd med definerte kriteria k som biologisk mangfald, landskap, kulturminne/kulturmiljø, friluftsliv, landbruk, eksisterande infrastruktur og eksisterande plan. Kart som syner funksjonell strandsonee og temakart ligg som vedlegg til rapporten (A3). Det er lagt som føresetnad og prinsipp at funksjonell strandsone ikkje stenger for utvikling og utbygging som det er opna for i omsynssone for kystgardar. Det vil såleis i liten grad vera strid mellom omsynssone for kystlynghei og kystgardar, og omsynssone for funksjonell strandsone som skal ivareta strandsonekvalitetar. Fylke: Hordalandd Emneord: Kartlegging av funksjonell strandsone Kommune: Fitjar kommune 1

3 Innhald 1 INNLEIING PLAN OG BYGNINGSLOVA STATLEGE PLANRETNINGSLINER DIFFERENSIERT STRANDSONE METODE INNDELING AV ARBEIDET I FASAR DIGITALE DATA KRITERIUM FASE KRITERIUM FASE NYTTE AV KARTLEGGINGA RESULTAT FASE 1: KARTLEGGING AV FUNKSJONELL STRANDSONE RESULTAT FASE 2: KARTLEGGING AV FUNKSJONELL STRANDSONE OMRÅDE 1. KOLØY OMRÅDE 2. HJELMEN OMRÅDE 3. STORA ELDØY, SØRLEG DEL OMRÅDE 4. TELØYA, NORDLEG DEL OMRÅDE 5. ENGESUND OG SKATHOLMEN OMRÅDE 6. IVARSØY, NORDLEG DEL, OG AVLØYPET OMRÅDE 7. STRAUMØY, NORDRE DEL OMRÅDE 8. ÅLFORO OMRÅDE 9. TRANØY OMRÅDE 10. NATTARØY OMRÅDE 11. VASSØY OG TVERDARØY OMRÅDE 12. STORA SOLØY OMRÅDE 13. STORA URDØYNA OG EIDØY OMRÅDE 14. EGGØY, SØRLEG DEL OMRÅDE 15. TORSDAGSØY, NORDLEG DEL OMRÅDE 16. SIGLO, SØRLEG DEL OMRÅDE 17. SLÅTTHOLMEN OG BUKKHOLMEN OMRÅDE 18 FONNO (KARTLAGT DESEMBER 2010)

4 1 Innleiing Samarbeidsrådet i Sunnhordland har vedtekee å utarbeidee ein interkommunal strandsoneplann for kommunane i Sunnhordland og Fusa kommune. Hovudføremålet medd planarbeidet er å utarbeida ein felles interkommunal kommuneplan for strandsona i sunnhordlandskommunane og Fusa kommune. Planen skal vere det overordna styrande s plandokumentet for all arealbruk og forvaltning av areal i strandsona til dei deltakande kommunane. Kartlegging av funksjonell strandsonee er eit delprosjekt i samband med det interkommunale planarbeidet. I 2010 gjennomførtee Samarbeidsrådet for Sunnhordland forstudien «Differensiertt strandsoneforvaltning i Sunnhordland». Gjennom dette arbeidet er det d utvikla ein metode med kriterium for kartlegging av funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone omfattar tilrettelegging av eksisterande informasjon, analysar og synfaring. I samband med forstudiet f vart metodikken prøvd ut i delområde i kvar kommune. For Fitjar kommune vart områda kring Fitjar sentrum kartlagt. Ved revisjon av kommuneplanen sin arealdel for Fitjar kommune i blei heilee strandsona på fastlands-fitjar, Fonno og kring Storavatnet kartlagt etter metodikk funksjonell strandsone. Funksjonell strandsone er definert som: Den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vera smalare eller breiaree enn 100-metersbeltet. (Fylkesplann Hordaland ). Fitjar kommune prioritert å kartlegge funksjonell strandsone for krinsen Øyane, inkludert Koløy. For Fitjar kommune er følgjande område kartlagt: Arbeidet er gjennomført av Akvator AS i på oppdrag for Fitjar kommune. Kontaktpersonar i Fitjar kommune er Atle Tornes og Lars-Knut Aarland. Kart som syner funksjonell strandsone og temakart ligg som vedlegg til rapporten. 3

5 2 Plan- og bygningslova statlege planretningsliner Plan- og bygningslova legg føringar for heilskapleg arealplanlegging gjennom samordning og samarbeid mellom sektormynde og forvaltningsorgan på ulike nivå. Lova skal fremja berekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjonar, og legg grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursar. 100-metersbeltet Strandsona skal bevarast som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikrast godt tilgjenge for allmenta. Noreg har hatt eigne reglar for bruk og vern av strandsona i lang tid. Ny Plan- og bygningslov frå 2008 skjerpar byggjeforbodet i strandsona. Hovudregelen er at det er byggjeforbod i 100-metersbeltet mot sjø. Dersom det skal byggast innanfor 100-metersbeltet stadfestar PBL at utbygging skal vere i samsvar med overordna plan og ta omsyn til landskap, natur og friluftsliv. I lovføresegna (PBL 1-8) går det fram at byggjeforbodet i 100-metersbeltet gjeld "så langt ikke annen byggjegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan". Forbodet gjeld også innanfor regulerte byggjeområde og byggjeområde avsett i kommuneplan, dersom det ikkje er fastsett byggjegrense mot sjø. Utbygging i strandsona skal såleis som hovudregel vere i samsvar med overordna plan og ta omsyn til landskap, natur og friluftsliv. Plan- og bygningslova gir både avgrensingar og moglegheiter. I område der kommunen meiner det er føremålstenleg å vurdere ei anna byggjegrense enn 100-metersbeltet, er det mogleg å fastsette denne i overordna plan, eller som del av ein reguleringsplan. Fastsetting av ny byggjegrense kan gjerast med bakgrunn i kartlegging av funksjonell strandsone. Plan- og bygningslova (2008) 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggjegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. 2.1 Differensiert strandsone I 2011 vedtok Stortinget Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen ( ). Føremålet var å tydeleggjere nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Retningslina er ei utdjuping av plan- og bygningslova, og gir statlege føringar for kommunane og fylkeskommunane si forvaltning av strandsona. Føremålet med retningslina er definert slik: Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort". 4

6 Retningslina har delt kommunane i Noreg innn i tre hovudområde: 1. Kystkommunane i Oslofjordregionen. Sonee Andre område der presset på areala er stort. Sone Område med mindre press på areala. Sonee 3. Fitjar kommune er kategorisert i sone 3, område med mindre press på areala. Kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio og Tysnes er plassert i denne kategorien k i ein prøveperiode, då Sunnhordland er pilotregion for f differensiert strandsoneforvaltning. I 2014 skal plasseringa av desse kommunane vurderast på nytt. For kommunar som er klassifisert i kategorien "område med mindre press på areala" vil det vera enklare for kommunane å gje løyve til bygging enn i område der presset er høgt. Behov for næringsutvikling og arbeidsplassar skal mellom anna leggast vekt på i vurdering av tiltak i 100- metersbeltet for kommunar i den minst strenge kategorien. Alle nyee tiltak skal uansett kategori vurderast og vegast opp mot omsyn til dei allmenne interessene i området som t.d. friluftsliv, naturog landskapskvalitetar, kulturminneinteresser, naturmangfald og landbruk. Utdrag frå retningslinee knytt til «område med mindre press på p areala» Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygdd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områderr med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbyggingg i kyst- og fjordlandskaper med spesiellee kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer r og landskap. Forholdet til andre interesser, somm for eksempel landbruk, fiske, oppdrettt og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det err mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må m tilpasses omgivelsene best mulig. I områder hvor alt tilgjengelig utbyggingsareal ligger innenfor 100-metersbeltet, og alternativ plassering av a tiltak dermed ikke er mulig, vil kommunen ha videre adgang til å tillate tiltak for å ivareta hensynett til en fornuftig samfunnsutvikling. Ved vurdering av om tiltak skal tillates skal det legges vekt på om hensynet til tilgjengelighet for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende. Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tilleggess vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies oppp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran. Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kann være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring avv naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør som s et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger. 5

7 3 Metode Kartlegging av funksjonell strandsone inneber ein analyse av strandsona sin kvalitet og verdi. Gjennom ei slik kartlegging kan ein differensiera strandsoneverdiane basert på fastsette kriterium, og definera område som bør vernast om og område som kan vidareutviklast med ny utbygging eller fortetting. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne, bygningsmiljø og tilgjenge for allmenta står i fokus. Funksjonell strandsone er definert som: Den sona som står i innbyrdes direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Kan vera smalare eller breiare enn 100-metersbeltet. (Fylkesplan Hordaland ). Kartleggingsarbeidet er utført basert på eksisterande data og flyfoto, samt lokal kjennskap til områda og synfaring av strandsona frå sjø. Temakarta for kartlegginga ligg som vedlegg til rapporten. Ut frå temakarta og studie av flyfoto er det gjort ei vurdering av strandsoneverdiane. Arbeidet er gjennomført i dialog og samarbeid med Fitjar kommune. 3.1 Inndeling av arbeidet i fasar Arbeidet er delt inn i 2 fasar for å lette omfanget og ressursbruk i samband med kartleggingsarbeidet. I første fase er det gjennomført ei vurdering knytt til kvar enkelt øy med basis i eksisterande kunnskap og informasjon. Med bakgrunn i definisjon av funksjonell strandsone og kriterium for vurdering av funksjonell strandsone er ein del øyar i heilskap definert som funksjonell strandsone. Fase 1 omfattar studie av kart og kartfesta informasjon utan feltarbeid. Som bakgrunn for vurderinga er kjent kunnskap knytt til naturmangfald, område som er anten i statleg eller kommunal eige som friluftsområde, storleik på øya, om det er 100-metersbelte på øya, samt om det er/ikkje er tiltak på øya. Dei øyane som ikkje vert definert som funksjonell strandsone i fase 1 går vidare til fase 2. I fase 2 er det gjennomført kartlegging av funksjonell strandsone med feltarbeid. 3.2 Digitale data Tilgjengelege digitale data: Felles kartdatabase (FKB, N1. Motteke august/september 2013) Digitalt markslagskart (Ar5) Naturbasen (Direktoratet for Naturforvaltning) Inngrepsfrie naturområde (INON-områder, Direktoratet for Naturforvaltning) Databasen Askeladden Regionale Friluftsområde i Hordaland (Hordaland Fylkeskommune) Kartlegging av kystlynghei i Hordaland (Fylkesmannen i Hordaland, 2013) Kommuneplan for Fitjar ( ) Reguleringsplanar innanfor kartleggingsområda Arealstatus for Fitjar kommune (2010) Flyfoto / ortofoto 3.3 Kriterium fase 1 Basert på definisjonen av funksjonell strandsone er det utarbeidd fire kartleggingskriterium. Til saman vil kriteria gi grunnlag for kvalitetsvurdering. Funksjonell strandsone er kartlagt ut frå dagens situasjon og tek ikkje høgde for eventuell framtidig utbygging av områda. Vurderinga er basert på følgjande: 1. Øyar som er definert med verdifullt naturmangfald som har direkte samspel med sjøen/strandsona: naturreservat, kystlynghei og kulturlandskap 2. Øyar som er i statleg eller kommunalt eige i høve til friluftsliv og såleis har eit bruksmessig samspel med sjø/strandsona: Statleg/ kommunalt sikra friluftsområde (omsynssone friluftsliv i gjeldande kommuneplan ( )). 3. Øyar mindre enn 100-metersbeltet med tiltak. Tiltaka er få og ligg tett på kystlina, og har eit bruksmessig og topografisk samspel med sjø/strandsona. 4. Øyar mindre enn 100-metersbeltet utan bygningstiltak. Øyane har eit topografisk samspel med sjø/strandsona. 6

8 3.4 Kriterium fase 2 Basert på definisjonen av funksjonell strandsone er det utarbeidd sju kartleggingskriterium 1. Til saman vil kriteria gi eit heilskapleg og konkret grunnlag for kvalitetsvurdering ogg differensiering av strandsona. I område der ingen av kriteria er framtredande og gjev grunnlag g for r ei differensiert strandsone, vert 100-metersbeltet vidareført. Funksjonell strandsone er kartlagt ut frå dagens situasjon og tek ikkje høgde forr eventuell framtidig utbygging av område. Avgrensingar er søkt fastsett i tråd med definerte kriteria a som biologisk mangfald, landskap, kulturminne/kulturmiljø, friluftsliv, landbruk, eksisterandee e infrastruktur og eksisterande plan. I det vidare vert desse kriteria utdjupa nærare. Biologisk mangfald Område med stort og/eller særprega biologisk mangfald (naturtyparr og viltområde) er kartlagt etter retningsliner utarbeidd av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Områda er prioriterte i tre kategoriar; A (svært viktig), B (viktig) og C (lokal verdi). Kriteria forr denne prioriteringa er gjort på bakgrunnn av området sin kvalitet og innhald av rødlisteartar. Alle desse områda vert vekta høgt dersom lokaliteten er knytt til strandsona. Rapport frå fylkesmannen i Hordaland (2013) knytt til kystlynghei i Hordaland H err nytta som vurderingsgrunnlag. Rapporten har fokus på lynghei som verdi for kulturlandskapet. I rapporten er følgjande klassifiseringar nytta: ope lynghei,, ope lynghei med spesiell verdi, lynghei i attgroing, og lynghei i attgroing med spesiell verdi. Kartlegginga er i kryssingspun ktet mellomm biologisk mangfald, landbruk og kultur, og område med verdifulll ope kystlynghei er lagt stor vekt på. Anna biologisk mangfald som er knytt til strandsona og som har kvalitetar og relasjon til strandarealet, t.d. strandeng, strandberg ogg sumpområde, vil også vera v ein del av vurderinga. Område verna etter naturvernlova (naturmangfaldlova) Område registrert med viktig biologisk mangfald (naturtypar, viltkartlegging, kystlynghei) Anna biologisk mangfald, uregistrertt Landskap Strandsona kan ha kvalitetar som er knytt til eit landskapsrom som naturleg n vender seg mot stranda/ /sjøen. Landskapsrommet vert då ei naturleg topografisk avgrensing. Landskapselement kan ha verdiar i høve til lokal identitet, heilskap, urørt landskap og særmerka former. I større urørte område, samt særmerka og tydelege landskapselement, som t.d. nes, er dette kriteriet lagtt spesielt stor vekt på. For Øyane er særleg ope, vide og eksponerte landskapselement somm lyngheianee skapar lagt spesielt vekt på. Topografi og brattleik er avgjerande for i kva grad området er tilgjengeleg i friluftssamanheng, samt kor eigna området er for ulike arealføremål,, som t.d. byggjeområde. Brattleiksanalysen tek utgangspunkt i at areal brattare enn 25 graders helling er utilgjengeleg. Saman med andre kriterium vert større parti som er brattare enn 25 graders helling teke med som ein del avv funksjonelll strandsone og lina sett ovafor det bratte partiet for å hindre silhuettutbygging. Brattleiksanalysen vert nytta i samanheng med andre kriteriumm og forsterkar grunnlaget for vurderinga. Landskapsrom/landskapselement Topografi bratte område Inngrepsfrie naturområde i Norge (INON) 1 Ref. Forstudie Differensiert strandsoneforvaltning i Sunnhordland (2010). 7

9 Kulturminne og kulturmiljø Automatisk freda kulturminne err tilgjengeleg i databasen Askeladden (Riksantikvaren). Kulturminne som har tilknyting til strandsonaa er lagt vektt på i vurderinga. Bygnings- og landskapsmiljø som er knytt til strand/sjø vert vurdert som ein del av den funksjonelle strandsona. Område med svært spesiellee kvalitetar, som t.d. heilskaplege bygningsmiljø, vert samann med kriteriet topografi/landskap vekta høgt. I kommuneplan for Fitjar er det kartlagt særleg verneverdige bygningar og bygningsmiljø. I kommuneplankartet er desse miljøa definert med omsynssone. Automatisk freda kulturminne Sefrak registreringar Kulturmiljø/ /kulturlandskap Omsynssone kommuneplan - kulturmiljø Friluftsliv Statleg sikra friluftsområde er lokalt og regionalt viktig for rekreasjon og friluftsliv. Det er difor viktig at slike områder får ein viss inngrepsfri buffer kring seg. Hordaland Fylkeskommune har kartlagt viktige regionalee friluftsområde for bådee sjø- og landareal. Fylkeskommunen har mellom anna lagt kriterium som bruk, opplevingskvalitet, symbolverdi og tilrettelegging til grunn for klassifisering av områda. Områda er deltt inn i kategoriane A (svært viktig), B (viktig) og C (registrert), samt kva type bruk som gir området sin verdi, t.d. strandsone eller utfartsområde. Dette kriteriet er vektaa i samspel med topografi/landskap og kulturminne/kulturmiljø. Heile kartleggingso området er synt som regionalt friluftsområde med verdi knytt til strandsona (A). Fastsetjing av funksjonell strandsone kan gi bakgrunnsinformasjon og avgjerdsgrunnlag for å sikre lokale badeplassar og lune viker som vert nytta til friområde. Kriteriet friluftslivv vert sterkt knytt saman med kriteriett landskap/topografi og kulturminne/ /kulturmiljø. I samband med utarbeiding av kommunedelplan for Øyane er lokale friluftsområde kartlagt. Dei lokale friluftsområda er ikkje tilrettelagte eller sikra gjennom eigarstatus, og err område som har verdiar knytt til strandsona og sjøområde som friluftsområde. Områda omfattar skjema vikar/vågar, svaberg, badeplassar og område der båtar legg til land. Alle desse områda vert vekta høgt. Lokale badeplassar og lune vikerr som vert nytta til «friområde» vertt sikra gjennom fastsetjing av funksjonell strandsone. Statleg sikra friluftsområde Regionale friluftsområde Lokale friluftsområde Lokale badeplassar Landbruk Tilgjengeleg strandsone for allmenta kan definerast som område med fri ferdsell etter Friluftslova, samt tilgjenge i høve til topografi. I følgje Friluftslova er det fri ferdsel i utmark, med eit par unntak. Der innmark (fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite) går heilt ned i sjøkanten er det ikkje fri ferdsel i 100-metersbeltet. Landbrukskriteriet vert vektlagt der innmark går ned til sjø og funksjonell strandsone vert sett antenn på 100-metersbeltet eller på bakgrunn av særeigne og avgrensaa landskapsrom. I kommuneplan for Fitjar er det kartlagt kjerneområde knytt til ulike e typar landbruksdrift og skjøtsel av kulturlandskapet. Det er fastsett to ulike typar kjerneområde: Viktige område for matproduksjon (matjordareal) Kystlynghei og kystgardar (tidlegare tunutvikling Fitjarøyane) 8

10 Kjerneområda ligg som omsynssone i plankartet, og det er knytt retningsliner till omsynssonene. Omsynssone knytt til kystlyngheii og kystgardar har direkte samspel med m sjøen bruksmessig og økologisk. I tillegg har dei flestee kystgardanee ein verdi som kulturmiljø. Dyrka mark Omsynssone kommuneplan kystlynghei og kystgardar Eksisterande infrastruktur Område med infrastruktur vert vurdert i høve til landskapsrom, barriereverknadd og tilknyting til strand/sjø. Sjøtilknytt busetnad er ein del av strandsona, t.d. naustmiljø, hyttenaust og småbåtanlegg. Veg Busetnad Sjøtilknytt bygningsmiljø Konsentrert bustad- eller hytteutbygging vil vera ei naturleg avgrensing for den funksjonellee strandsona. Funksjonell strandsone vil verta sett anten langs veg eller næraste bygg til sjø der strandsona allereie er privatisert. I spreidd utbygde område vert dett gjort ei vurdering i høve til områda sine strandsoneverdiar, og funksjonell strandsone vert sett på p bakgrunn av eksisterande infrastruktur eller basert på andre kriterium. Funksjonell strandsonee kan i enkelte område inkludera både bustadhus og hytter der desse tiltaka er vurdert å liggje i/veraa ein del av strandsona. Vurdering av funksjonell strandsone er differensiert mellom område definert somm kystgardarr og område med nyare fritidsbusetnad. Kystgardane har bruksmessig samanheng med sjø og strandsone. I dag vert mange av kystgardane i Øyane nytta som fritidsområde, likevel gir bygningsmiljøet og kulturhistoria området ein bruksmessig tilknyting til strandsona. Nyare fritidsområde har ikkje den same bruksmessige samanhengen, og er ikkje nødvendigvis ein del av den funksjonell strandsona. Vurdering av funksjonell strandsone i område med eksisterande infrastruktur er også kopla opp mot kriterium topografi og synlegheit frå sjø. Ein veg kan vera ei naturleg avgrensing mellom urørt areal og utbygde område, eller mellomm landskapselement- og bruk. Veg som avgrensande kriterium er nyttaa i område der vegen er ein klar barriere mellom ulike landskapselement og/ /eller bruksmessige tilhøve. Det er få konsentrerte utbyggingsområde i Fitjarøyane/Koløy. Tiltaka sin opphavlege funksjon, samt grad av privatisering og barriereverknad er ein del av vurderinga. Eksisterande infrastrukturr som er direkte knytt til sjø bruksmessig, kan verte inkludert i funksjonell strandsone. Eksisterande plan I gjeldande kommuneplan er dett avsett få område til utbyggingsføremål i Fitjarøyane. Det er 5 område som er regulert i detaljplan, samt eit større fritidsområde som går ned til sjø i kommuneplanen (Hatlevik). For område utann klar avgrensing mot sjøø vert funksjonell strandsone vurdert med hovudvekt på landskap og eksisterande infrastruktur. Grad G av privatisering og barriereverknad av eksisterande tiltak vil også danna grunnlag for avgrensing. Der det er eksisterande reguleringsplanar med fastsett byggjegrense e mot sjø, vert den funksjonelle strandsona ikkje vurdert på nyttt og funksjonell strandsone vert sett i samsvar med plan. Forr planar utan byggjegrense mot sjø vert funksjonell f strandsone vurdert med hovudvekt på landskap og eksisterande infrastruktur. Kommuneplan (gjeldande ) Reguleringsplanar 9

11 3.4.1 Feilkjelder og usikkerheit Analysane er utarbeidd basert på eksisterande datagrunnlag. Feil ogg generaliseringar i datagrunnlaget, samt i analysane, kan ha påverka kvaliteten på resultata. På bakgrunn av dette er det gjennomført synfaring som ei kvalitetssikring av resultata. Vurderingane er gjennomførtt på eit overordna nivå og vil spegla realiteten på ein grov måte. Dette er likevel vurdert som tilstrekkeleg på kommuneplannivå. Kartlegging av den funksjonelle strandsona er basert på konkrete, men m også skjønnsmessige kriterium. For å redusere feilmargin/feilkjelde er det gjennomført synfaring s av kartleggingsområda og arbeidet gjort i dialog med epresentantar frå Fitjar kommune. 10

12 4 Nytte av kartlegginga Funksjonell strandsonekartlegging er ei kartlegging av den verdifullee strandsona. Kartlegginga er eit verktøy for vidare vurdering av framtidig f bevaring /bruk /utbygging av strandsona. Kartlegginga er gjennomført på eit overordna nivå og speglar i grove trekk strandsoneverdiane. Ein del tiltak, som t.d. småbåthamn, naust og friområde, er einn del av den verdifulle strandsona ogg kan auke verdien og tilgjenget av strandsona. Kartlegginga kan nyttast i kommuneplansamanheng som: Grunnlag for vurdering av arealinnspel og avgrensing av arealinnspel (konsekvensutgreiing) Grunnlag for fastsetjing av byggjegrense, der kommuneplanen sine føresegner vil definera kva infrastruktur og bygg/anlegg somm kan liggja i funksjonell strandsonee Grunnlag for fastsetjing av omsynssone med tilhøyrande retningsline/føresegn Ein skuggeplan for vidare arealforvaltning og planrevisjon Samstundes kan kartlegginga brukast i samband med handsaming av byggjesøknadar og dispensasjonssøknadar. Funksjonell strandsone er ikkje det same somm ei forbodsgrense for utbygging u mot sjø (byggjegrense). Kartlegging av funksjonell strandsone er ein analysee av strandsona sin kvalitet og verdi. I enkelte område kan avgrensing av funksjonell strandsone samsvare med byggjegrensa, i mange andre område er desse linene ulike. Funksjonell strandsone er e retningsgivande, og kan nyttast som grunnlagg for vurdering av byggjegrense i kommuneplanen sin arealdel. Følgjande figurar tydeleggjer prinsippet medd kartleggingg av funksjonell strandsone i høve definering av ny byggjegrense: 100-metersbeltet er avgrensa a med svart strek. Byggjeformål er synt med gul farge. Byggjeforbodet i 100-metersbeltet er gjeldande innanfor eksisterandee byggjeområde, både regulerte og uregulerte, dersomm ikkje annaa byggjegrense er avsett i plan. Steg 1 Funksjonell strandsone er kartlagt og avgrensa med blå strek. Kartlegging av funksjonell strandsone er ei kartlegging av område med strandsoneverdiar. Steg 2 Innanfor eksisterandee byggjeområde er ny byggjegrense vurdertt basert på planstatus og eksisterande utbygdee eigedomar.. Ny byggjegrense mot sjø er avgrensa med raud strek. 11

13 Steg 3 I område der det er vesentleg v avvik mellom funksjonell strandsone og ny byggjegrense, kan det leggjast ei omsynssone med føringar for å ivareta strandsoneverdiane innanfor området. Byggjegrense I lovføresegna, PBL 1-8, går dett fram at byggjeforbodet gjeld "så langt ikke annen byggjegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan". Lovteksten gjer det klart at det i kommuneplanen sin arealdel må vera fastsett ei byggjegrense i område der det skal tillatastt utbygging dersom byggjeforbodet i 1 8 skal opphevast. Etter at overgangsperioden på fire år frå 1. juli 2009 er utgått, gjeld forbodet også driftsbygningar i primærnæringa. Som ein konsekvens av lovverkett vil alle tiltak innanfor byggjeområd de i 100-metersbeltet måtte handsamast som dispensasjonar dersom det ikkje vert sett byggjegrense i ny arealplan. Dette vil også gjelda for byggjeområde som er detaljregulert. Kartlegginga avv funksjonelll strandsone vil vere eit viktig vurderingsgrunnlag i slike dispensasjonssaker. Dersom tiltaket ligg innanfor 100- metersbeltet, men utanfor den funksjonelle f strandsona, vil dei vesentlege strandsoneverdiane ikkje bli råka. Omsynssoner i kommuneplan/kommunedelplan Funksjonell strandsone kan mellom anna nyttast som omsynssone i plankart, p og med tilhøyrande retningsliner. I gjeldande kommuneplan for Fitjar ( ) er følgjande retningsline knytt til omsynssone for landskap/funksjonell strandsone: 9.3.4: Omsynssona tilsvarar kartlagt funksjonell strandsone der strandsoneverdiar skal ivaretakast. Viktige ferdselskorridorar, badeplassar og siktliner til sjø s skal ikkjee byggjast ned. Kvalitetar knytt til biologisk mangfald, landskap, kulturminne og kulturmiljø skal takast vare på og vidareutviklast. Nye tiltak skal som s hovudregel ikkje lokaliserast nærare sjø enn eksisterande tiltak. Funksjonell strandsone skal vere førande for fastsetjing av ny n byggjegrense gjennom detaljplan». Det er avsett fleire omsynssonerr knytt til kjerneområde kystlynghei og kystgardar. Mål for omsynssona er å ivareta verdiar knytt til kystgardar og kystlynghei. Verdiane V vert best ivaretekne ved at både bygningar og landskap vert skjøtta. Kjerneområdekriteria, nedfelt i retningslinene, skal difor stimulere til bruk av kystlynghei, kulturmark og bygningar på ein e måte somm vil ivareta og skjøtte desse verdiane. Store deler av områda med omsynssone for kystgardar og kystlynghei er inkludert i funksjonell strandsone. Dette basert på definisjonen av funksjonell strandsone omfattar o mellom anna bruksmessig og økologisk samanheng med sjø. I kommuneplan/kommunedelplan kart vil såleis ein del utbygde område ha to omsynssonar; omsynssone kystgard og lynghei, samt omsynssone for f funksjonell strandsone. Ein del av verdiane som funksjonell strandsone er knytt til, er ope og skjøtta landskap, samt sjøtilknytte tiltak og kulturmiljø. Det er lagt som føresetnad og prinsipp at funksjonell strandsone ikkje stenger for utvikling og utbygging som det d er opna for i omsynssone for kystgardar. Det vil såleis i liten grad vera strid mellom omsynssone for f kystlynghei og kystgardar, og omsynssone for funksjonell strandsone som skal ivareta strandsonekvalitetar. 12

14 5 Resultat fase 1: Kartlegging av funksjonell strandsone Det er mange øyar, holmar og skjer i Fitjarøyane. For å gjennomføree funksjonell strandsone- vurdering av alle øyane er det definert eit sett med kriterium som tilseier at heile øya er definert som funksjonell strandsone. Kriteria er definert i kap Vurderingsgrunnlag i fase 1: 1. Naturmangfald: naturreservat, kystlynghei og kulturlandskap 2. Friluftsliv: statleg sikra friluftsområde, i kommuneplan; friområde, friluftsområde 3. Øyar mindre enn 100-metersbeltet med tiltak (få tiltak og tettt på kystlina) 4. Øyar mindre enn 100-metersbeltet utan tiltak (alle små øyar utan u 100-metersbeltet og som er utan tiltak (bygg)). Basert på desse kriteria er ein stor del av dei mindre øyane og del avv dei større øyane definert som funksjonell strandsone. Sjå kart under for øyar/delområde definert som funksjonell strandsone. Figur 5-1. Temakart som syner øyarr som er inkludert i funksjonell strandsone i fase 1. For større kartt sjå vedlegg. 13

15 Øyar/delområde som er definert til funksjonell strandsone basert på følgjande grunnlag: 1. Naturmangfald: naturreservat, kystlynghei og kulturlandskap (grøn farge i temakart) Hanøy Kystlynghei (A) og kulturlandskap Klamsøya Kystlynghei (C) Eggholmen Naturreservat Eggøya, nordleg del Kystlynghei (B) Torsdagsøy, sørleg del Kystlynghei (C) Langøy Kystlynghei (B) Siglo, nordleg del Kystlynghei (C) Litla Siglo Kystlynghei (C) Porsholmen Kystlynghei (B) Dyrholmen Kystlynghei (A) Ivarsøy, sørleg del Kystlynghei (C) Tangbleikjo Naturreservat 2. Friluftsliv: statleg sikra friluftsområde, i kommuneplan; friområde, friluftsområde (blå farge i temakart) Straumøy, sørleg del Statleg sikra friluftsområde og friluftsområde Stora Eldøy, nordleg del Bondeholmen Smeholmen m/små øyer Teløya, søraust Friluftsområde, kommunal eige Statleg sikra friluftsområde og friluftsområde Statleg sikra friluftsområde og friluftsområde Statleg sikra friluftsområde og friluftsområde 3. Øyar mindre enn 100-metersbeltet med tiltak (brun farge i temakart) Teistholmen Få tiltak. Tett på kystlina Nordre Hellandsholmen (Hellandsholmane sør for Kråko) Få tiltak. Tett på kystlina Litla Eldøy Få tiltak. Tett på kystlina Gloppholmen Flatholmen Flatøy Sigleavløypet Arholmen Bårdholmen Ringholmen Sølvbelteholmen Landfasteholmen Sauholmen Holme ved Basnesvåg (Tranøy) Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Fleire tiltak, men tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina Få tiltak. Tett på kystlina 4. Øyar mindre enn 100-metersbeltet utan tiltak (oransje farge i temakart) Alle små øyar utan 100-metersbelte og som er utan tiltak (bygg). 14

16 Hanøy: Eggholmen: Porsholmen: Smeholmen: Straumøy: 15

17 6 Resultat fase 2: Kartlegging av funksjonell strandsone Kartleggingsarbeidet er delt inn i delområdee som vert skildra i dei underliggjande kapitla. Figuren under viser områda der funksjonell strandsone er kartlagt. Figur 6-1. Oversikt av områda der funksjonell strandsone, fase 2, er kartlagt. Rød strek symboliserer område der funksjonell strandsone er kartlagt i fase 2. Tabell 6-1. Tabell over øyar som er kartlagt i fase 2. Koløy Straumøya, nordre del Hjelmen Ålforo Stora Eldøy, sørleg del Tranøya Teløya, nordre del Nattarøy Engesund Vassøy Skatholmen Tverdarøy Ivarsøy, nordre del Stora Soløy Avløypet Stora Urdøyna Eidøya Eggøya, sørleg del Torsdagsøy, nordleg del Siglo, sørleg del Slåttholmen Bukkholmen I samband med revisjon av kommuneplanen sin arealdel i Fitjar vart det gjennomført kartlegging av funksjonell strandsone. Kartleggingsområda omfatta heile «fastlands» Fitjar, Fonno og Storavatnet. Synfaring vart gjennomført i 2010/2011. Resultat frå kartlegging av funksjonell strandsone på Fonno er her teke inn utan revidering. 16

18 6.1 Område 1. Koløy Koløy ligg like utanfor Koløyhamn i Øvrebygda krins. Det er 100-metersbelte på øya. Det er nokre fritidsbustadar på øya. Øya er avsett til LNF i gjeldande kommuneplan. Det er ikkje registrert naturtypar eller viltområde innanfor kartleggingsområdet, jf. naturbase. Øya er ganske rund med delvis bratt topografi mot sjø. Terrenget err kupert og øya er i stor grad skogkledd med bartre. Høgaste punktet på øya er over 45 moh.. På grunn av kupert terreng og høg vegetasjon framstår ikkje øya som særleg sårbar eller eksponert. Det er fleire fritidsbygg og ein bustad på øya. Bygga er trekt frå kystlina og ligg innanfor eller nærme 100-metersbeltet. Nokre av bygga err topografisk skjerma fråå sjøen og ikkje synleg, medan andre er ein del av landskapsrommet mot sjø. Bygg som er ein del av landskapsrommet mot sjø er inkludert i funksjonell strandsone. Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne innanfor kartleggingsområdet. To av bygningane er sefrak-registrert som s eldre bygg frå 1800-talet (kårhus og låve). Busetnaden er ikkje klassifisert om kulturmiljø i gjeldande kommuneplan. Nordleg del av øya ligg innanfor regionalt friluftsområde med svært viktig verdi (A). Verdiane er knytt til strandsona i heile Fitjarøyane. Det er ikkje registrert lokalee friluftsområde i kartleggingsområdet. Nokre få teigar er klassifisert som innmarksbeite. Teigane er spreiddd over heile øya. Innmarka dannar ikkje særleg tydelege opne landskapsrom mot sjø. Øya er ikkje definert som kjerneområde landbruk; Kystlynghei og kystgardar. Funksjonell strandsone differensierer på 100-metersbeltet på bakgrunn topografisk samanheng mot sjø. Funksjonell strandsone er sett på 100-metersbeltet eller noko nærmare sjø enn 100- metersbeltet. Tabell 6-2. Kriterium som er nytta i område 1. Blå: avgjerande kriterium. Biologisk mangfald Landskap Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan 17

19 6.2 Område 2. Hjelmen Hjelmen ligg like utanfor Kråko/ /Litla Kråko. Sjølv om øya er smal ogg lang er det t 100-metersbelte på øya. Det er nokre fritidsbustadar sør på øya.. Nordre del av øya er utan inngrep. Øya er avsett til LNF i gjeldande kommuneplan. Det er ikkje registrert naturtypar eller viltområde innanfor kartleggingsområdet, jf. naturbase. I rapporten Kystlynghei i Hordaland er store deler av øya, med unntakk av områda med busetnad, klassifisert som kystlynghei i attgroing. Øya er smal med delvis bratt topografi mot sjø. Terrenget er kupertt med låg vegetasjon av lyng, lauvtre og noko bartre. Høgaste punktet på øya er 43 moh.. Dei høgaste toppanee er inkludert i funksjonell strandsone. Sjølv om det er bratte parti mot sjø i delområde er landskapet relativt eksponert og sårbart. Bygg som ligg tett på kystlina og er ein del av landskapsrommet mot sjø, er inkludert i funksjonell strandsone. Det er ikkje registrert automatisk freda kulturminne innanfor kartleggingsområdet. Bygningane er ikkje sefrak-registrert som eldree bygg. Busetnaden er ikkje klassifisert som kulturmiljø i gjeldande kommuneplan. Heile øya ligg innanfor regionalt friluftsområde med svært viktig verdi (A). Verdiane er knytt til strandsona i heile Fitjarøyane. Det er ikkje registrert lokale friluftsområde i kartleggingsområdet. Nokre få teigar i søraust er klassifisert som fulldyrka mark og innmarksbeite. Teigane er konsentrert kring busetnaden, og medverkarr til å dannee opne landskapsrom mott sjø. Øya err ikkje definert som kjerneområde landbruk; Kystlynghei og kystgardar, sjølv om det harr vore landbruksdrift og er driftsbygningar på øya. Funksjonell strandsone er sett på 100-metersbeltet på bakgrunn av at a det er få grunnar til å differensiere frå 100-metersbeltet. Fritidsbusetnaden på øya ligg innanfor funksjonell strandsone på bakgrunnn av deira topografiske og bruksmessige samanheng med sjøen. Tabell 6-3. Kriterium som er nytta i område 2. Blå: avgjerande kriterium. Biologisk mangfald Landskap Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan 18

20 6.3 Område 3. Stora Eldøy, sørleg s del Stora Eldøy ligg like utanfor Kråko og Vestbøstadvika. Øya er brei ogg lang med 100-metersbelte. Det er ikkje busetnad på øya, og framstår som øy utan inngrep. Nordre del d av øya err er i kommunal eige og er gitt omsynssone for friluftsliv i gjeldande kommuneplan. Øya er e avsett til LNF i gjeldande kommuneplan. Det er ikkje registrert naturtypar eller viltområde innanfor kartleggingsområdet, jf. naturbase. I rapporten Kystlynghei i Hordaland er store deler av øya, med unntakk av områda heilt i sør, klassifisert som open lynghei. Nordre del av øya er klassifisert som open o lynghei med spesiell verdi, medan sørleg del er klassifisert som s open lynghei. Øya har delvis bratt topografi mot sjø. Terrenget er kupert med vegetasjon av lyng, lauvtre og bartre, i hovudsak furu. Høgaste punktet på øya over 50 moh.. Sjølvv om det er bratte parti mot sjø i delområde er landskapet relativt eksponert og sårbart. Søndre del av øya har eitt flatare terreng enn nordleg del. Det er registrert to automatisk freda f kulturminne innanfor kartleggingsområdet,, eit gravfeltt i søraust og eit gravminne ved Tjøregrovsundet. Begge kulturminna ligg innanfor 100-metersbeltet og er inkludert i funksjonell strandsone. Heile øya ligg innanfor regionalt friluftsområde med svært viktig verdi (A). Verdiane er knytt til strandsona i heile Fitjarøyane. Nordre del avv øya er i kommunal eigee og er gitt omsynssone for f friluftsliv i gjeldandee kommuneplan. Søre del av øya liggg skjerma ogg har opne fine svaberg. Det er eit smalt sund mellom Stora Eldøy og Litla Eldøy. Heile sørleg del avv Stora Eldøyy er registrert som lokalt viktig friluftsområde, og er sett i samanheng med nordleg del av øya. Det er ikkje registrert innmarksareal innanfor øya. Heilee øya er definert som kjerneområde landbruk; Kystlynghei og kystgardar. Øya vert beita av villsau. Funksjonell strandsone inkludere heile øya på bakgrunnn av bruksmessig og økologisk samspel mot sjø. Øya har verdiar knytt til friluftsliv, biologisk mangfald, kulturminne og landbruksdrift. Tabell 6-4. Kriterium som er nytta i område 3. Blå: avgjerande kriterium. Biologisk mangfald Landskap Kulturminne Kulturmiljø Friluftsliv Landbruk Infrastruktur Plan 19