Namdal Historielag v/ leder Ingvild Kaspersen Torvin Anfinnvegen 1 B, 7802 Namsos e-post: iktorvin a ahoo.no tlf.: Namsos den 25.6.

Transkript

1 Namdal Historielag v/ leder Ingvild Kaspersen Torvin Anfinnvegen 1 B, 7802 Namsos e-post: iktorvin a ahoo.no tlf.: Namsos den I GA- deres ref 2013/7430 Klagenemnda for stedsnavnsaker v/ Overhalla kommune 7863 Overhalla Klage navnesak Ranemsletta/Overhalla og Hunn/Skage Vi viser til vedtak av Overhalla kommunestyre av den 26.5.d.å. og til forutgående høringsuttalelser bl.a. fra Nord-Trøndelag kulturvernråd og fra Carl Ivar Storøy m.fl Nord-Trøndelag kulturvernråd har ved brev av 24.ds. referert arbeidsutvalgets vedtak: "Nord-Trøndelag kulturvernråd leverer ikkje eigen klage da vårt syn er gjort kjent gjennom vårt skriv av 27. mars. Vi stør klagen frå Namdal Historielag." Vi viser dessuten til opprop av 16.9.f å. fra 233 personer hovedsakelig fra Skage-bygda hvor det gis uttrykk for at stedsnavna Ranemsletta og Hunn bør tas vare på. Advokat Brynjar Mørkved arbeider med utkast til artikkel om vern av nedarva stedsnavn og her vil han bl.a. gi merknader til høringsbrev/-notat av 2./3.ds. fra Kulturdepartementet. Vi viser også til hans brev m/ vedlegg som trolig blir sendt til departementet etter sommerferien. Historielaget vil også vurdere å sende en høringsuttalelse til departementet. Vedtak og klage Overhalla kommunestyre vedtok den 26.5.d.å. at «1.a) Tettstedet Overhalla/Ranemsletta skal ha navnet Overhalla. b) Skilting langs Fv. 17 vest for Reina v/ Statoil og øst for avkjørsel til Ranem 1

2 Gård. 2.a) Tettstedet Hunn/Skage skal ha navnet Skage. b) Skilting langs Fv. 17 vest for Reinbjørkorsen og øst for Hammerkorsen/Belgvoll. Skilting langs Fv. 434, Melavegen, øst for Hunn boligfelt. 3. Navnene Overhalla og Skage godkjennes med forbehold om godkjennelse av skrivemåten ved uttalelse fra stedsnavntjenesten i Midt-Norge." Vedtaket ble kunngjort i Namdalsavisa den 12.ds. med opplyst klagefrist den 3.7.d.å. Det fremgår bl.a. av kunngjøringen at "Vedtaket kan påklages av de som har klagerett etter navneloven. Klagen skal grunngis." Namdal Historielag forstår det slik at laget har klageadgang og vedtaket påklages til Klagenemnda for stedsnavnsaker. På vanlig måte stiles klagen til klageorganet og sendes til vedtaksorganet (1.instans) dvs kommunen. Det bemerkes at klagen er sendt før fristutløp. Begrunnelse Namdal Historielag kan ikke se at kommuner har myndighet til å f:jerne nedarva stedsnavn og erstatte de med andre navn i dette tilfelle kommunens navn (Overhalla) og et sogne- /bygdenavn (Skage). Stadnamnlova 5 2.1edd gir kommuner myndighet til å fastsette skrivemåten av visse lokale navn. Bestemmelsen lyder: "Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn pa, ilkeskommunale anlegg o.l."(uthevet her). Vedtaket går ut over nevnte 5, 2. ledd ved at kommunen har fattet vedtak om å erstatte de to nedarva steds-/grendenamna for kirkestedene i kommunen dvs Ranemsletta og Hunn med de nevnte navna Overhalla og Skage. Spørsmålet er om stadnamnlova gir kommunen slik myndighet. Kommuner har en viss myndighet til å fastsette navn på kommunale anlegg og tiltak slik som f.eks et boligfelt. Det er ikke tilfelle i denne saken. Det kommunen har gjort er å vedta at de to nedarva stedsnavna Ranemsletta og Hunn skal erstattes av hhv kommunens navn som er Overhalla, og sogne-/bygdenavnet Skage. Spørsmålet er derfor om kommunen lovlig kan gjøre det. Den grunnleggende forutsetningen for at kommunen skal ha adgang til å gjøre det, må være at de nedarva stedsnavna må anses å være i kommunal "eie" slik som f.eks. navn på et kommunalt boligfelt, en kommunal veg, en kommunal skole osv. Stedsnavn herunder de nedarvede er ikke i kommunal "eie". Det fremgår forutsetningsvis av det faktum at loven ved 5 kun har gitt kommunene myndighet til å fastsette skrivemåten av navn på bl.a. tettsteder og grender. Loven har ikke andre bestemmelser som gir kommunene myndighet til å gjøre endringer ift nedarva stedsnavn. En kan derfor konkludere med at de ikke har annen myndighet enn den som er angitt i 5. 2

3 Stadnamnlova har en bestemmelse som er relevant i denne sammenheng. Det er 3 som har regler om navneendringer og begrensninger for å gjøre det. Det fremgår av nevnte høringsnotat av 3.ds. fra Kulturdepartementet at 3 ikke gir myndigheter hjemmel for å vedta endringer av navn som er regulert av loven. Det innebærer at 3 er fastsatt for å angi begrensninger mht adgang til å endre navn f eks på egen gård osv. Loven har heller ingen andre bestemmelser som kan gi kommunene slik myndighet. En kan derfor konkludere med at stadnamnlova ikke gir kommuner myndighet til å fastsette/endre/fjerne nedarva stedsnavn. Konsekvensen av dette er at vedtaket er fattet uten gyldig hjemmel og at vedtaket derfor neppe kan være gyldig. Det bemerkes dessuten at saken ble reist på grunnlag av nevnte 5 dvs en sak om skrivemåten. 3 var ikke nevnt. Under motsatt forutsetning dvs av at kommunen skulle ha myndighet til å fatte vedtak om å fjerne nedarva stedsnavn og erstatte de med nye navn, så blir det et spørsmål om slike vedtak bor fattes. Formålet til stadnamnlova er angitt i 1 1.1edd som lyder: "Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som kulturminne gi del ei skriftform som er praktisk og tenleg, og medverke til kfennskap til og aktiv bruk av namna."(u.h.) Lovens formål er å ta vare på stedsnavna. Dette må i særlig grad gjelde for de eldste dvs de nedarva stedsnavna. Det vises for ordens skyld også til kulturminneloven. Formålet til denne loven fremgår av 1 som lyder: " 55' 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljoer med deres egenart og vartasfon skal vernes både som del av vår kulturart, og identitet og som ledd i en helhetlig og ressursforvaltning. Del er et nasjonalt ansvar å tvareta disse ressurser som vitenskapelig kildematertale og som varig grunnlag for nålevende ogfremtidige generasjoners opplevelse, selvforstaelse, trivsel og virksomhei. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kultu ninneressursene skal det legges vekt på denne lovs formål."(u.h.) Det er naturlig å se stadnavnlova og kulturminneloven i sammenheng og at deres felles formål er at kulturminnene skal vernes "som del av vår kulturarv og identitet". Det tilsier at stedsnavn og i særlig grad de eldste dvs de nedarva stedsnavna, skal tas vare på. Det Overhalla kommune har gjort, er det motsatte av vern. Kommunestyret har vedtatt å fjerne to av de sentrale nedarva stedsnavna i Midtre-Namdal. Både Ranemsletta og Hurm har vært kirkesteder siden tidlig middelalder. Det bemerkes at Hunns vedkommende het kirka og sognet opprinnelig Hunn/Hunnar. 3

4 Begge steder har trolig vært bebodd fra bronsealder. For Hunn er det gjort arkeologiske funn i nærheten av kirka av stolpespor m.v. som er tidsbestemt til mellom f.kr. Hunn er antatt å bety fangst/fiskefangst og er trolig avledet av et indo-europeisk ord som på engelsk er blitt til det ikke ukjente engelske ordet "hunt". Dette er interessant sett på bakgrunn av at Namdal er svært sentralt innen jakt og fangst. Hunn er et naturnavn og kan på grunn av sitt språklige opphav være blant de eldste stedsnavna i landet. Slike navn fortjener et særlig sterkt vern. Midtre-Namdal er særlig rik på formninner og gamle stedsnavn. Det er ikke ensbetydende med at en kan og bør slutte å se verdien i disse. Tvert om skjer det store endringer i vårt samfunn i vår tid og det tilsier økt fokus på å verne spora av gammel busetting. De fysiske spora slik som gravhauger m.v. eldre enn fra år 1537 er automatisk vernet av kulturminneloven, jf kap II. Stadnamnlova har samme funksjon ved å verne stedsnavna. Det er beklagelig at ikke kommunale administrasjoner og politikere forstår og tar konsekvensen av det. Navnet Overhalla verken er eller har vært noe stedsnavn. Det er navn på en kommune dvs et administrativt navn. Det bør det fortsatt være og kun det. Det er også et spørsmål om kømmunen selv kan vedta å benytte kommunenavnet i en helt annen kontekst, dvs som stedsnavn. I tidsrommet mellom 1440 og 1507 skiftet kirka på Hunn navn fra Hunnar til Skagi. Antakelig skjedde det pga at Skage gård på den tida var såkalt mensalgods i den katolske kirka dvs prestegård. Skage gård (lokal uttale er Skagga) har tilnærmet likt totalareal som begge Hunnagårdene til sammen. Det kan tilsi at den opprinnelige Hunnagården ble delt i to muligvis for å etablere en egen prestegård eller så fikk gården den funksjonen en tid etter delinga. Det er funnet svært få gravminner fra det området hvor Skage gård ligger. Det kan bety at gården tidligst ble etablert i middelalderen. Midtre-Namdal har fortsatt et rikt dyreliv med tilhørende fangst dvs fiske og jakt. Navnet Hunn viser at denne tradisjonen ble navngitt antakelig tilbake til bronsealderen. Det er en verdi som Midtre-Namdal ikke bør miste. Det bemerkes at navnet Hunn finnes to andre steder i Norge. Her nevnes Hunn kirke i Gjøvik. I tillegg finnes det mange varianter med denne grunnstammen i navnet. Stedets historie ligger i steds-/grendenamnet som er Hunn. Ved å erstatte det med kirkesognet og bygdas navn som er Skage, så vil den eldste historia gå tapt. Samtidig er navnet Skage sentralt for forståelsen av de siste 500 år. Det tilsier at begge navn bør tas vare på, men da i de funksjoner som de har hatt de siste 500 år. Hvis det av en eller annen grunn likevel skulle være ønskelig å foreta noen endringer, så måtte det være å gi kirka og sognet sitt opprinnelige navn dvs Hunn. På den måten vil kommunens intensjon om å få et felles navn for kirkesognet, bygda, kirka og kirkestedet bli realisert. 4

5 Tettsteder uten navn? Det fremgår av rådmannens saksframlegg at Og videre: "Kommunestyret vedtok å reise navnesak for tettstedene Overhalla/Ranemsletta og Hunn/Skage den , sak 101/13 med følgende vedtak: 1. Overhalla kommune reiser navnesak iht. Lov om stadnamn, 5 for tettstedene Ranemsletta/Overhalla og Hunn/Skage. Ingen av stedene har registrert tettstedsnavn i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Navnesakene følger saksbehandlingsregler iht. Lov om stadnamn, 4-6 og Overhalla kommune reviderer de offisielle tettstedsgrensene for de to stedene."(u.h.) "De to tettstedene har altså ikke navn i dag, men på begge steder er det navn på tettbebyggelse som heter henholdsvis Hunn og Ranemsletta." (uthevet her). Rådmannen konkluderte med å foreslå at "tettstedet" rundt kommunesenteret gis navnet Ranemsletta, mens tettstedet rundt Hunn gis navnet Skage. Det er grunn til å spørre hva kommunen har ment med ordet "tettsted"? Som vist foran har kommunene myndighet til å fastsette skrivemåten bl.a. av navn på grender og tettsteder. Kommunen har gjort mer enn det ved å fjerne de to nevnte nedarva stedsnavna Ranemsletta og Hunn. I saksframlegget står det eksplisitt at de to tettstedene ikke hadde noe navn. Det er åpenbart feil. Som nevnt er navna Ranemsletta og Hunn begge svært gamle. Namdal Historielag er kjent med at Statistisk Sentralbyrå (SSB) opererer med et eget begrep for "tettsted" og da som ledd i å klarlegge urbaniseringsgraden i landet. Det er ingen opplysninger i loven og forarbeidene som tilsier at ordet "tettsted" i stadnamnlova skal forstås på samme måte som SSBs tettstedsbegrep. Selv om det skulle være rimelig klart, så kan det synes som at rådmannen har tenkt i denne retning når han skriver at ingen av de to tettstedene hadde noe navn. Vi vil derfor også se på saken med dette utgangspunkt. Var det korrekt at "tettstedene" - i SSBs betydning av ordet - på Ranemsletta og Hunn ikke hadde noe navn slik rådmannen skrev? Det synes ikke å være tilfelle. SSB har opplyst at "tettstedet" Ranemsletta har vært registrert og hatt dette navnet siden ca 1960 omtrent fra da SSB introduserte begrepet i Norge som ledd i å kartlegge urbaniseringsgraden. "Tettstedet" på Hunn har tilsvarende vært registrert siden ca 1980, men da under navnet Skage. Vi viser til høringsbrev fra Carl Ivar Storøy m.fl. av 28.3.d.å. Konklusjonen er at begge "tettsteder" hadde navn og har hatt det i mange tiår, men at det har vært feil navn på Hunn. 5

6 SSB opplyser at de forholder seg til hva som opplyses fra kommunene når de skal sette navn på slike "tettsteder". Det kan godt tenkes at det er gjort sely om det ene "tettstedet" flkk navnet Skage i stedet for Hunn. Hva er sannsynlig årsak til at "tettstedet" var benevnt Skage i stedet for Hunn? Forklaringen er nok nærliggende. Tidlig på 70-tallet ble de gamle vegskilta som viste navnet Hunn tatt ned og erstattet av nye skilt hvor det sto Skage og de står fortsatt. Det har fått mange til å tro at stedet heter Skage. Ranemsletta ble omskiltet på tidlig 90-tall ved at skilta hvor det sto Ranernsletta ble tatt ned og erstattet av nye skilt hvor det sto Overhalla de står fortsatt. Kommunen opplyser at det ikke forelå noen politiske vedtak som grunn for det. Det har heller ikke lyktes å finne politiske vedtak som grunn for omskiltningen fra Hunn til Skage. Det er derfor nærliggende å anta at det ikke var noe politisk vedtak for omskiltinga av noen av de to stedene. Vegvesenet opplyser at de lytter til kommunene når de skal skilte navnet på et sted. Det foreligger ingen opplysninger om at de ikke har aiort det i de to nevnte sakene. For Ranemsletta er det på det rene at det ikke ble fattet noe politisk vedtak. Det samme kan ha vært tilfelle for Hunn pga at det ikke kan gjenfinnes noen dokumenter herfra. I tillegg har nok formidlingen skjedd muntlig for Hunns vedkommende. Kommunen bør opplyse hvordan formidlingen til Vegvesenet skjedde ift Ranemsletta. Resultatet ble dessverre slik at begge kirkestedene har vært og fortsatt er feilskiltet. Kommunestyrets vedtak endrer for så vidt på det ved at det nå er bestemt at navna på begge steder skal tilpasses en feilaktig skilting. Det er noe spesielt. Det er også nærliggende å spørre om det for begge steder ble begått saksbehandlingsfeil både i kommunen og i kommunikasjonen mellom kommunen og Vegvesenet. Vegvesenet bør sørge for at de mottar korrekte opplysninger og på en korrekt måte fra kommunene i slike saker. Etter vårt syn bør det dessuten foreligge politiske vedtak. Av denne grunn sendes kopi til Vegvesenet. Omtrent på samme tid som omskiltinga skjedde på Hunn, ble det etablert et bygge-/boligfelt vest i Hunnaåsen. Feltet fikk navnet Skage Vest. Navnet var misvisende da vestre del av sognet/bygda Skage er grenda/-ene som omtales som Vestergårdene dvs området mellom Meosbrua og Reinbjørkorsen langs den såkalte Vestergårdsvegen. Vi viser her til tidligere oversendt to separate skriv fra professor emeritus i Nordisk språk og lingvistikk Kjell Ivar Vannebo ved Universitetet i Oslo og professor i filosofi Ole Martin Skilleås fra Universitetet i Bergen. Begge slår fast at sognet/bygda heter Skage og kirkestedet for Hunn. Begge er oppyokst i bygda og de kjenner navnetradisjonen der. Det nye/siste boligfeltet vest i Hunnaåsen fikk navnet Skageåsen. Det er et klart feilaktig navn. Det finnes ingen Skageås i Overhalla kommune. Derimot er også dette boligfeltet lokalisert til vestre del av Hunnaåsen. Vegen gjennom feltet heter da også Hunnaåsvegen. Velforeningen i området heter likeledes Hunnaåsvegen velforening. Dette tilsier at både kommunen og nye tilflyttere har kunnskap om at området heter Hunnaåsen. Vi viser i den sammenheng til brev fra Stedsnavntjenesten for Midt-Norge til Statnett hvor de påpeker feil 6

7 navn på transformatorstasjonen som er navngitt Namsos transformatorstasjon/trafo. Stedsnavntjenesten tilrår at navnet endres til Hunn eller Hunnaåsen. På grunn av at omskiltinga og navngivinga Skage Vest skjedde på omtrent samme tid, kan det synes å være samme mangel på kunnskap og/eller manglende interesse for korrekt navnebruk som ligger til grunn. Resultatet er feil både mht skilting og navna på de to boligfelta vest i Hunnaåsen. Disse feilene har medført at feil informasjon om stedsnavna både til innflyttere, yngre bosatte og tilreisende. Eldre bofaste nord for Myrelva dvs Grovin, har oppfattet seg å bo på Hunn. I den grad det var snakk om Skage gjaldt dette som kirkesogn og bygd. Feil navnebruk i Overhalla er ikke av ny dato. Navna på jernbanestasjonene på disse stedene fikk navna hhv Overhalla og Skage. Hvis disse stasjonene var de eneste i hhv kommunen eller i bygda så ville de vært korrekte. Det var de ikke og derfor ble det feil. Det kan her dessuten nevnes at poststedet "7863 Overhalla" også er feil/misvisende pga at det verken var eller er eneste poststed i kommunen. Det er neppe Qrunn for tvil om at feil navnebruk over tid med tilhørende feilskilting har gitt resultater. Innflyttere og yngre personer fra kommunen sier i dag gjerne "på Overhalla" og "på Skage" om hhv Ranemsletta og Hunn. Foreliggende sak er også klart et resultat av det samme. Det sentrale spørsmålet synes å være om slik feil navnebruk over tid bør resultere i at stedsnavna tilpasses den nye bruken? Det er ingen holdepunkter for det i stadnarnnlova. Lovens formål peker klart i motsatt retning ved at loven skal bidra til å forhindre feil navnebruk og forhindre at nedarva stedsnavn går tapt. Lovens formål er å ta vare på nedarva stedsnavn. Det er beklagelig at Overhalla kommune ikke respekterer loven og dens formål. Sakens bakgrunn Reguleringsplanen Skage sentrum m.v. Denne saken startet med at kommuneadministrasjonen benevnte utkast til ny reguleringsplan for "Reguleringsplan for Skage sentrum" selv etter at korrekt navnebruk ble opplyst bl.a. ved skriv fra de to nevnte professorene Vannebo og Skilleås samt at det gjentatte ganger ble understreket at stedet hadde et navn og at det var Hunn. Planen ble derfor vedtatt som "Reguleringsplan for Skage sentrum". Vedtaket ble påklaget og støttet av et opprop av 16.9.f.å. fra 233 personer hovedsakelig fra Skage-bygda. Kommunestyret tok klagen til følge og vedtok høsten 2013 at planens navn skulle være "Reguleringsplan for Hunn" med 19 mot 2 stemmer. Foreliggende sak ble reist på bakgrunn av saksopplysning fra rådmannen i samme kommunestyremøte om at selv om de to tettbebyggelsene var navngitt hhv Ranemsletta og Hunn, så var ikke tilsvarende tilfelle for de to "tettstedene". Som vist foran var saksopplysningen feilaktig 7

8 på flere måter herunder at rådmannen ga inntrykk av at kommunen sto fritt til å vedta navn for de to "tettstedene". Det kan se ut til at dette var et forsøk på å omgå bestemmelsene i stadnamnlova. Det kan også være slik at kommunen ble forledet av Kartverket ved brev derfra av 8.10.f.å. hvor det bl.a. heter at "Kartverket har nå registrerer (skal være registrert tilfoyd her) denne tettbebyggelsen med navnet Hunn i overensstemmelse med nedarvet lokal navnetradisjon og tidligere vedtak av skrivemåten for gårdsnavnet. Det er, slik vi tolker loven, kommunen som vedtar navn og skrivemåte for boligfelt; tettbebyggelse, tettsteder osv, i kommunen, fordi kommunen har vedtaksrett etter loven om skrivemåten for disse navnetypene. Selv om loven er litt uklar på dette punktet, vil vi holde oss til denne tolkningen inntil vi får beskjed av departementet eller annen myndighet om at denne tolkningen er gal. Dersom kommunen onsker å bruke et annet navn (enn Hunn tilfoyd her), og avgjørelsen i Klagenemnda bekrefter at kommunen har rett til å bestemme navn på tettsteder, bor kommunen giennomfore navnesak der navnevaleet er det sentrale."(u.h.) Kartverket begrunner sitt syn med at stadnamnlova 5 også gir kommuner rett til å foreta navnevalg. Hvis det var meningen så ville 5 vært utformet i samsvar med det Kartverket her gir uttrykk for. I tillegg kommer det faktum at departementet skriver i nevnte høringsnotat at 3 ikke gir noen myndigheter hjemmel for å fatte vedtak om navnevalg. Vi er kjent med at bakgrunnen for Kartverkets syn er et notat fra en saksbehandler i departementet. Etter vårt syn endrer ikke det saken. Det kan se ut til at Kartverket har lagt feil rettslig syn til grunn i flere saker. Klagenernnda bes vurdere det. Ad skrivemåte - Ranessletta Kommunens vedtak er fastsatt med forbehold om tilslutning/uttalelse fra Stednavntjenesten. Vi vil her kort bemerke at dette synes å avvike fra normal saksgang. Vi er ikke kjent med at det har vært reist spørsmål om skrivemåten av navna Overhalla og Skage. Vi ser her bort fra tidligere skrivemåter som Efri Halfa og Skagi. Heller ikke Hunn er det i dag noen tvil om skrivemåte for selv om den selvsagt har endret seg opp gjennom historien. Det eneste av de fire aktuelle navna hvor skrivemåten kan/bør være et tema er Ranemsletta eller Ranessletta. Det er fiere gårdsnamn som ender på em i Midtre-Namdal. Felles for disse er at --m skifter til s i genitiv. Dette kan gjenfinnes i mange lokale navn herunder Bertnestrappa (fiellknaus) på Bertnem i Overhalla og Føyneselva på Føynem i Grong kommune. Korrekt lokal skrivemåte er derfor Ranessletta. Eldre mennesker i bygda/dalen er velkjent med det. 8

9 I daglig tale sier folk kun Sletta. Første del av navnet Ranemsletta dvs Ranem-, kan ha blitt lagt til pga behov for å stedfeste hvor Sletta ligger eller hvilken slette det var/er tale om. Det kan derfor tenkes at det korrekte navnet kort og godt var/er Sletta. Under forutsetning av at det ikke anses å være korrekt, vil Namdal historielag tilrå at Klagenemnda fastsetter at korrekt navn og skrivemåte er i samsvar med dialekten her dvs Ranessletta. Kopi sendes derfor til Stedsnavntj ene sten. Feil bruk av stedsnavn Styret ser det slik at foreliggende sak er en sak hvor flere uheldige omstendigheter medfører et uønsket, unødvendig, feilaktig og ugyldig vedtak. Vi sikter her til feil navnebruk over flere tiår fra både Postverket, Norges Statsbaner, Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statnett og Overhalla kommune. For oss ser det ut til at mange offentlige organer har manglende forståelse og respekt for stedsnavna og derved også stadnamnlova. Etter hva vi kjenner til har således Stedsnavntjenesten ikke fått svar på brev til Statnett angående navn på transformatorstasjonen i Hunnaåsen. Stedsnavntjenesten gir uttrykk for at navnet Namsos trafo er klart feilaktig. Saken bør følges opp av rette instans. I tillegg mener vi at Statens kartverk har gitt misvisende og/eller feilaktige opplysninger og råd til Overhalla kommune. Vi sikter her til at Kartverket har gitt uttrykk for at kommuner kan fastsette og endre stedsnavn på grunnlag av at kommunene er gitt vedtaksmyndighet etter stadnamnlova 5. Så vidt vi kan se, samsvarer ikke dette med det departementet skriver i nevnte høringsnotat i tilknytning til samme lov 3. Departementet skriver klart at 3 ikke gir noen hjemmel for å fatte vedtak. Saken reiser således også spørsmål om fortolkning av loven samt Kartverkets forvaltningspraksis og skulle derfor være meget godt egnet for en vurdering av klagenemnda. Spørsmål reises også ved praksis når kommuner skal oppgi navn på steder til ulike statlige organer slik som bl.a. Vegvesenet og Statistisk sentralbyrå (SSB). Det ser ut til at det er behov for gjennomgang av denne praksisen slik at en kan unngå feil. Vi finner også grunn til å reise spørsmål ved deler av saksbehandlingen i Overhalla kommune ellers og sender derfor kopi til Fylkesmannen. Kort om Namdal historielag I tråd med navnet har Namdal historielag medlemmer fra hele Namdalen samt mange som har flyttet ut av distriktet. En sentral oppgave er årlig utgivelse av årboka. I tillegg står laget for en lang rekke arrangementer m.v. Laget har ca 900 medlemmer, og er representert i Nord- Trøndelag kulturvemråd. Lagets formål er å arbeide for økt kunnskap og forståelse for historien i dalen/distriktet. Ivaretakelse av stedsnavn er svært viktig i denne forbindelse. En kan gjerne si det slik at vårt mål er levende bygder med forståelse for egen historie. Det blir det ikke om våre nedarva stedsnavn blir borte. 9

10 Konklusjon/påstand Namdal historielag ber om at klagenemnda tar klagen til følge og vedtar: at navna på de to kirkestedene i Overhalla fortsatt skal være hhv Ranem-/Ranessletta og Hunn, Ranem-/Ranessletta og Hunn skal også være navna på "tettstedene", jf SSB, begge steder skal skiltes med disse navna. Begge disse bygdesentra har vokst og utvidet seg i geografisk utstrekning. Vegskiltinga bør omfatte stedene slik de framstår i dag. Kommunestyrets vedtak om skiltingen ser ut til å ha tatt hensyn til det og klagenemnda bør derfor vedta at - vegskiltene med navna Ranem-/Ranessletta og Hunn settes på de stedene som vedtatt av kommunestyret. Det bemerkes at det er stedene/tettbebyggelsen som skal skiltes. Utstrekningen av "tettstedene" i SSBs betydning av ordet, fastsettes av SSB og er uten relevans for vegskiltingen. Dette kan best forklares ved byen/stedet Lillestrøm er en del av "tettstedet" Oslo. Tilsvarende utgjør byene Fredrikstad og Sarpsborg ett og samme "tettsted". Videre må en skille mellom disse byenes utrestrekning og utstrekningen til kommunene med samme navn. Dette innebærer at vi har tre ulike størrelser med hvert sitt geografiske område. Tilsvarende er det for de to stedene som er tema i foreliggende sak. Stedet Ranem-/Ranessletta er ikke det samme som "tettstedet" med samme navn. Tilsvarende er det på Hunn. SSBs tettstedsbegrep er en abstrakt størrelse. Det er uheldig og egnet til misforståelser at SSB og stadnamnlova ved 5 bruker samme ord dvs "tettsted", men med ulike begrep dvs innhold. Det kan synes som det ikke er tatt hensyn til SSBs begrep ifm utarbeidelse av stadnamnlova, jf at SSB var først dvs ca 1960, mens loven ble vedtatt i Det er få om noen som assosierer ordet "tettsted" med et abstrakt urbant område. Det tilsier at SSB bør vurdere å endre sin begrepsbruk. Fra vår side er det nærliggende å spørre om hvorfor ikke SSB med fordel kan benytte en begrepsbruk som samsvarer bedre med hva de faktisk gjør dvs å kartlegge "urbane områder". Termen "urbant område" vil neppe medføre forvekslinger og misforståelser samt feil begrepsbruk. Dessuten vil muligheten for å omgå stadnamnlova, bevisst eller ubevisst, også bli redusert. Som vist er den underliggende årsaken til denne saken, feil navnebruk i flere ulike sammenhenger og over flere tiår. Namdal Historielag ser det som svært viktig at slike årsaker fjernes samt at befolkningen gis korrekt forståelse av navna på de to stedene. Det forutsetter at følgende tiltak iverksettes: poststedet 7863 gis korrekt navn dvs Ranem, jf at poststedet 7860 også er navngitt med sogne-/bygdenavnet Skage, boligfeltene i vestre del av Hunnaåsen gis navnet Hunnaåsen eller Hunnaåsen vest alternativt Hunn Vest. Det bemerkes at kommunen har signalisert at disse boligområdene vil bli utvidet østover. Spørsmålet blir om det vil være behov for flere navn på boligområdet. Antakelig vil det ikke være tilfelle. Det bemerkes at om feltet utvides østover vil hovedtyngden det etter hvert ligge 10

11 rett nord for stedet Hunn. Etter vårt syn vil Hunnaåsen være en mer korrekt navngiving enn Hunn. Forutsatt at kommunen ikke tar klagen til følge, bes klage og andre saksdokumenter oversendes til Klagenemnda samt med kart i egnet målestokk. Forutsatt at nemnda heller ikke tar klagen til følge, bes nemnda videresende klagen til Kulturdepartementet for vurdering både av saken, men også av om loven gir tilstrekkelig vern av våre stedsnavn, jfr nevnte høringsbrev og notat. På forhånd takk. Nærmere opplysninger vil bli gitt om det ønskes. Skriv i så fall til min e-postadresse: iktorvin ahoo.no. Brev med vedlegg sendes både pr e-post og pr post. Med vennlig hilsen Ingvilijaspersen cand.philol. Torvin ' Kopi er sendt pr e-post til: - Klagenemnda for stedsnavnsaker Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag kulturvernråd Statens vegvesen Jernbaneverket Posten Norge Norges vassdrags- og energidirektorat Statnett Statistisk sentralbyrå v/ Seksjon for befolkningsstatistikk Landslaget for lokalhistorie Overhalla historielag Namdalsavisa Trønderavisa 11