Viser til deres brev av 15.ds. hvor det opplyses at klagefrist er utsatt til 1.9.d.å.

Transkript

1 Side 1 av 7 Tillegg til klage Viser til deres brev av 15.ds. hvor det opplyses at klagefrist er utsatt til 1.9.d.å. Det bes opplyst om alle mottakere av reguleringsplanen har mottatt dette brevet. Vedlagt oversendes uttalelse fra professor Ole Martin Skilleås ved Universitetet i Bergen, jf vedlegg. Uttalelsen samsvarer i sitt innhold med tidligere oversendt uttalelse, jf vedlegg. Begge uttalelsene konkluderer entydig med at sentrum i bygda Skage alltid har hatt navnet Hunn. Reguleringsplanen bes navngitt i samsvar med det. Det anførte foran er en del av klagen, jf vedlagte mail herfra av 31.fm. Kopi sendes derfor til Storøy og Formo. For egen del tilføyes følgende: I vedlagte mail er det vist til noen sentrumsnære områder som tilhører eiendommen Hunn Østre og som ikke er medtatt i planen og uten at jeg kan se at det er gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for det. Disse områdene er: - Kjerkmyra, - Bankåkeren og - Olsenåkeren. For ordens skyld nevnes at undertegnede er eier av Hunn Østre. Når det gjelder Kjerkmyra, så er det ikke gitt noen begrunnelse. Området falt ut av planen ved at Ivermoen ble tatt ut og ved det størstedelen av området sør for jernbanelinja. Så vidt jeg kan se er det også vanskelig å se noen hensyn som skulle tale mot at dette området bygges ut med boliger. Det er ikke flomutsatt, det er ikke dyrket, det er ikke kulturminner og det er ikke verneverdig på noen annen måte. I ettertid er det sagt fra kommunalt hold at en ikke ønsker flere overganger til jernbanen. Til det er å bemerke at det allerede er en overgang der ved Namsvegen. For det andre er jernbanedrifta slutt og vil etter all sannsynlighet ikke bli gjenopptatt. Det eneste som gjenstår er formell nedleggelse, men staten unnlater å gjøre det i likhet med hva som er tilfelle for andre nedlagte linjer. For det tredje er det i så fall eneste sted i kommunen hvor en søker å holde all bebyggelse på kun den ene siden av jernbanetraséen. Bankåkeren er en gjenganger pga at kommunen siden midten av 90-tallet har gitt uttrykk for at dette er neste aktuelle utbyggingsområde på Hunn. Jeg er kjent med at saksbehandler fra fylkesmannen (FM) har uttrykt seg skeptisk til å ta med dette arealet nå. Jeg er ikke kjent med at det foreligger noe skriftlig fra FM. Det innebærer at det gis uformelle signaler som det ikke er mulig å etterprøve. Dette er ikke i samsvar med god forvaltningskikk. Olsenåkeren synes ikke å ha vært vurdert. Arealet er begrenset til ca 10 daa og har begrenset landbruksmessig verdi. Jeg er ikke kjent med at FM har vurdert dette området. Spørsmål reises derfor om utelatelsen er begrunnet i jordvernhensyn. Jeg mener at det har vært hevdet fra kommunalt hold at kommunen ikke ønsker boliger på nord side av fylkesvegen - tidligere riksveg 17. Det må i så fall være eneste område i kommunen hvor en ønsker å konsentere all bebyggelse til kun én side av hovedvegen. Viser i denne sammenheng til det nevnte foran om Kjerkmyra og jernbanelinja. Bemerker dessuten at det er en god del bebyggelse allerede på nord side av fylkesvegen. Argumentet synes derfor noe konstruert.

2 Side 2 av 7 I likhet med Bankåkerren er Olsenåkeren dyrket og det tilsier at jordvern er et relevant tema. Etter at det vesentligste av planarbeidet ble utført ble jordlova 12 endret og den lyder nå: "Kap. V. Deling av landbrukseigedom 12. Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Endra med lov 14 juni 2013 nr. 46 (ikr. 1 juli 2013, etter res. 14 juni 2013 nr. 642). Vert endra med lov 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016, etter res. 21 juni 2013 nr. 736)." Det vises særlig til 3. og 4.ledd. Lovendringen åpner i større grad enn tidligere for at dyrka mark kan omdisponeres. Det tilsier at det bør foretas en fornyet vurdering. Det vises i denne sammanheng til en omtalt sak i senere tid - Ikeas søknad om tillatelse til å bygge et varehus i Vestby sør for Oslo. Her har det vært diskutert å gi pålegg om at Ikea må flytte matjorda til egnet areal for fortsatt matproduksjon. Tilsvarende kan også gjøres for Bank- og Olsenåkrene. Gårdens viktigste jordarealer ligger i nærheten med langt bedre arrondering samtidig som matjordlaget er heller tynt - dyrket for få 10-år siden. Da kommunen kjøpte Kjerkåkeren ble det inngått avtale med min bror Einar som var daværende eier av gården, at overskytende matjord skulle tilfalle gården. Pga denne avtalen har matjord blitt flyttet til nevnte område. Det bemerkes i denne sammenheng at kommunens oppfølging av denne avtalen kunne vært bedre. Av denne grunn er det også noe problematisk med jordvernargumenter fra kommunens side. I tillegg vises det til forholdet mellom Skogmo - og Skage industriområder m.v., se vedlagte mail.

3 Side 3 av 7 Gårdsdrifta i tunet på Hunn Østre ble startet nedlagt rundt Tunarealet er for begrenset til at det denne form for virksomhet vil kunne gjenopptas. Det er også andre grunner for at det ikke bør skje. Samtidig er området midt i sentrum av Hunn, jf planens formål om sentrumstomter. Nevner i den sammenheng at Hunnagårdene er utgangspunktet for tettstedet. Tunet er samtidig såpass stort at det kan bebygges med mange leiligheter. Også dette alternativet bes vurdert. Jeg går ut fra at en evt fradeling av tunet fra resteiendommen, antakelig vil forutsette at det etableres et nytt våningshus for gården. Forutsatt at det er tilfelle antas det å kunne fastsettes som vilkår. Kommunen bes foreta en fornyet vurdering for de nevnte områder. Felles for alle deler av klagen: Forutsatt at klagen ikke tas til følge, bes klagen oversendt til fylkesmannen med vedleggene her og andre relevante dokumenter. Det bes i oversendeslesbrev opplyst hvilke dokumenter som blir oversendt. Nærmere opplysninger vil bli gitt om det ønskes. Med vennlig hilsen Brynjar Mørkved Mobil/-e: (+47) Fra: Brynjar Mørkved Sendt: 31. juli :04 Til: 'Overhalla kommune (postmottak@overhalla.kommune.no)' Kopi: 'Kjell Ivar Vannebo'; 'Carl Ivar Storøy'; 'Ole Formo'; 'Spar Skage'; 'ODDGEIR HOMSTAD' Emne: Klage - reguleringsplan - deres ref 2012/ Til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Overhalla kommune Vi viser til brev av 9.ds. hvor det opplyses at klagefrist er 3 uker. Pga at det er ferietid, støttes søknad fra May og Steinar Storøy om utsettelse av klagefrist til 1.9.d.å., jf deres brev av 20.ds. Forutsatt at søknaden ikke imøtekommes, så påklages klagefristen. Formålet med lovregulert klagefrist er at mottakere skal få en reell mulighet til å vurdere vedtak. Denne forutsetningen er ikke oppfylt og fristen påklages derfor. Denne del av klagen er på vegne av Carl Ivar Storøy, Skage Samvirkelag/Spar Skage ved bestyrer Oddgeir Homstad, Ole Formo og undertegnede. Det bes om snarlig bekreftelse på at klagefrist er utskutt og evt til hvilken dato. Tilsvarende for evt avslag. Den øvrige del av klagen er skrevet på vegne av Carl Ivar Storøy (CIS), Ole Formo (OF) og undertegnede: Innledningsvis vil vi gi uttrykk for at det er positivt at kommunen foretar en ny regulering av sentrum i bygda

4 Side 4 av 7 Skage. Kommunen benevner planen for reguleringsplan for "Skage". Etter vårt syn er det både misvisende og feilaktig. Vi viser i denne anledning til brev herfra og en redegjørelse - begge oversendt til kommunen ved e-poster av samt høringsuttalelse av herfra på vegne av flere. Vi viser også til vedlagte redegjørelse mottatt i dag fra professor Kjell Ivar Vannebo. Skage er ei bygd (samt et kirkesogn - ikke tema i denne sammenheng) og planen omfatter ikke bygda som sådan - kun sentrum i denne. Dette tettstedet har i flere hundre år blitt navngitt Hunn. Det foreligger intet vedtak om navneendring. Lov om stadnamn pålegger bl.a. kommuner å benytte korrekte stedsnamn. Vi går ut fra at dette også omfatter at kommuner ikke har adgang til å unnlate å bruke korrekte stedsnamn og på den måten aktivt bidra til at etablerte stedsnavn går ut av bruk. Vi legger derfor til grunn at kommunens navnebruk i denne saken strider mot nevnte lov. På grunnlag av det anførte, påklages navnebruken. Forutsatt at denne del av klagen ikke tas til følge, bes nevnte brev og redegjørelse av 16.4.d.å. oversendt klageinstansen som er fylkesmannen (FM). Det nevnes at vi i redegjørelsen har kommentert navnebruken i kommunesentret Ranemsletta. Planens navnebruk tilsier at en plan for det området benevnes Ranem sentrum - noe som ville være like feilaktig. Under samme forutsetning bes det opplyst navn på reguleringsplan for området Ranemsletta. May og Steinar Storøy har i nevnte brev også påklaget ". kommunens vedtak vedrørende regulering av skivefabrikkområdet til boligformål." De begrunner det med at "Det vil være svært fremtidsrettet å regulere hele området mellom Fv 17, Fv 434, Namdalsbanen og Hunnavegen. til offentlig formål/skole." Vi er enige i det og gir det vår tilslutning. Av saksframlegg for 2.gangs behandling av planutkastet, framgår det bl.a. at "En eventuell framtidig utvidelse av skolen er vurdert til å kunne realiseres innenfor dagens tomteareal på 24,5 daa." (understreket her). Det framgår ikke hva denne vurderingen omfatter og etter vårt syn kan det derfor ikke legges til grunn at det foreligger noen slik vurdering. Kommunen kan reparere det ved å vedlegge en slik vurdering/redegjørelse for klageinstansen herunder med angitt tidshorisont. Det bes om at redegjørelsen oversendes til oss som klagere slik at vi gis mulighet til å sende kommentar. Vi går ut fra at klagefristen ikke er til hinder for det. Barnetallet har falt de senere år. På lengre sikt må en anta at det vil stige pga stadige nybygg flere steder i bygda herunder som resultat av denne planen. Minner i denne sammenheng om at Hunn og Skage ligger midt mellom de to store arbeidsplassene i midtre-namdal dvs Namsos og Skogmo. Vi antar derfor at det er et spørsmål om tid før det også blir behov for utvidelse av Hunn skole. Så vidt vi kan se vil en evt utvidelse av skolen uten tilførsel av nytt areal, skje på bekostning av barnas

5 Side 5 av 7 lekeområder. Viser her til at deler av arealet mot øst er vanskelig å utnytte og at det derfor i dag ligger brakk. Det er nærliggende å reise spørsmål om det vil være en tjenlig løsning. Planen legger opp til bygging av boliger i tre etasjer på tomta til skivefabrikken. Dette bygget ligger rett ved skolens lekeområde. Det er nærliggende å spørre om hvor tjenlig det vil være med nye boliger så nær skolens lekeområde - dette av hensyn til begge parter. Stikkord her er trafikk og støy. Skolens gymsal har i flere år vært vurdert revet og erstattet med ny. Etter vårt syn bør en samtidig vurdere behovet for ny "storstue" for bygda. Etter at Hunnasalen brant under krigen, ble Solvoll bygd og har fylt funksjonen som bygdas storstue - i tillegg til de to salene på Mælen/Melen - hvorav én av de fortsatt eksisterer. Solvoll er preget av daværende byggekvalitet og av tidens tann. Det er derfor et tidsspørsmål før Solvoll må erstattes med et nytt bygg. Eier av Solvoll som er ungdomslaget U.L. Framsteg, har ikke og kan heller ikke forventes å få økonomi til et slikt nybygg. Det er heller ingen andre lag eller foreninger som kan forventes å påta seg et slikt løft. Det innebærer at eneste mulige alternativ er at kommunen påtar seg dette ansvaret - slik kommunen har gjort i kommunesenteret Ranemsletta ved overtakelse av Gimle. Det antas at en kombinering av ny gymsal på Hunn skole med en ny storstue, vil kunne realiseres til en betydelig lavere bygg- og driftskostnad enn hva som vil være tilfelle for to bygg. Etter vårt syn bør dette i hvert fall vurderes. Konsekvensen av at det ikke er gjort, bør være at en avsetter tilstrekkelig areal slik at et slikt kombinert bygg kan realiseres. Bygda Skage har hatt betydelig økning i folketallet de senere tiår. Det tilsier at en bør avsette arealer på Hunn til framtidige sentrumsfunksjoner. Planen legger ikke opp til det. Tilsvarende er tilfelle for kommunens arealdisponering i senere tid ved bl.a. oppsett av et større leilighetsbygg på den tidligere Butikkåkeren ved Skage samvirkelag. Dette var areal regulert til Næring/bolig. Dessuten ble arealer avsatt til næring (og bolig?) på Kjerkåkeren (nær skivefabrikken) omdisponert og utbygd med boliger. Planen synes ikke å ha vurdert behov for framtidig sentrumsfunksjoner herunder også behov for framtidig storstue for bygda. Etter vårt syn bør disse forhold vurderes før planen vedtas med endelig virkning. Av saksframlegg for 2.gangs behandling framgår det at planen legger opp til et samlet ". potensiale på om lag 60 boenheter.". Det største bidraget var resterende del av Kjerkåkeren med boenheter. Etter denne tid er deler av arealet blitt båndlagt av Riksantikvaren. Det har overfor undertegnede fra kommunen blitt antydet maksimalt rundt 15 boliger etter båndleggingen. Det tilsier at en bør anslå antallet til mellom 10 og 15. Det bør samtidig nevnes at nevnte båndlegging kan bidra til at arealet ikke blir bygd ut før en har funnet en tilfredsstillende løsning for båndlagt område. Etter vårt syn bør skivefabrikken avsettes til evt utvidelse av skolen samt framtidige sentrumsfunksjoner inntil videre. Hvis det senere skulle vise seg at det ikke blir behov for dette arealet til offentlige tiltak m.v. samt at det ikke vil være utjenlig å bebygge arealet med boliger, så kan arealet frigis senere. Det bemerkes at skivefabrikken er utleid til næringsformål fram til ca Det tilsier at en har god tid til denne vurderingen. Videre er den tidigere aldersheimen for kommunen overdratt til Skage Aktivitetssenter. Denne eiendommen er ifm 23.gangs behandling ført opp med 5-10 boenheter. Lederen Knut Flåtter opplyser at det er 12 hybler og at et varierende antall av disse leies ut til kommunen ifm unge flyktninger. Han opplyser også at de ikke har noen andre planer. Det fremgår av dette at det kan bli en betydelig reduksjon i antall boliger ift det som ble presentert ved

6 Side 6 av 7 2.gangs behandling evt for en del år fram i tid. Det er i denne forbindelse nærliggende å spørre om nevnte antall boliger på 60 var et mål for planen. Forutsatt at det var tilfelle, vil det være naturlig å spørre om ikke nevnte reduksjon bør vurderes kompensert. Etter vårt syn bør det vurderes. Det er ett sentrumsareal som har vært diskutert siden Kjerkåkeren ble regulert og det er den såkalte Bankåkeren. Etter det opplyste fra både kommunen og FM så har FM ved Landbruksavdelinga gitt uttrykk for at det bør foretas fortetting før Bankåkeren frigis for boliger. Under forutsetning av at skivefabrikken i denne omgang ikke tillates regulert til boliger samt nær halve resterende del av Kjerkåkeren er blitt båndlagt, så vil antall boliger ift planen samlet bli redusert med ( ) mellom Denne reduksjonen kan kun kompenseres om et annet areal frigis. Det eneste realistiske arealet vil være Bankåkeren. Det bør i denne sammenheng nevnes at Ivermoen i Melamoen er tatt ut av planen. Arealet der var 67.5 daa. Dette arealet kommer i tillegg til de nevnte foran. Det er således slik at det er en betydelig reduksjon av antall boliger ift opprinnelig planutkast. Begrunnelsen for å ikke medta Bankåkeren er jordvernhensyn. Vi vil derfor vise til at det skjer stadig omregulering fra jordbruk til industri på Skogmo og det til tross for at kommunen disponerer et industriområde rett øst for Hunn og uten at spørsmål om jordvern synes å ha blitt reist. Etter vårt syn er det ingen god sammenheng i disse to sakene. Det bør også nevnes at det er et areal på ca 10 daa nord for Bankåkeren dvs på den andre siden av Fv 17 - arealet benevnes Olsen-åkeren. Også dette arealet bør vurderes for evt utbygging. Da Ivermoen ble tatt ut av planen, ble i hovedsak også alle andre områder sør for jernbanelinja tatt ut. Ett av disse arealene er et mulig utbyggingsområde. Det siktes her til Kjerkmyra. Her er det ikke anført at evt utbygging vil stride mot verken jordvern eller kulturminner. Det foreligger heller ingen andre grunner for å utelate Kjerkmyra fra planen. Det er godt mulig at det med dagens priser ikke vil være økonomisk interessant å foreta utbygging av dette arealet. Det forhindrer ikke at denne vurderingen bør overlates grunnerier og evt utbyggere. Avslutningsvis vil vi gi vår tilslutning til det som fylkesmannen skriver i brev av hvor det ifølge kommunens referat, jf 2.gangs behandling, framgår at FM ønsker at det blir gjort en utredning for hvert utbyggingsområde samt en helhetlig vurdering. Vi går ut fra at FM er den nærmeste til å følge opp denne del og vi avstår derfor fra nærmere kommentar. Av formelle grunner påklager vi derfor denne del av planen. Det tas forbehold for ytterligere kommentarer. Med vennlig hilsen Brynjar Mørkved Mobil/-e (+47) Fra: Kjell Ivar Vannebo [mailto:i-vanne@online.no] Sendt: 31. juli :08 Til: Brynjar Mørkved Emne: Re: stedsnamna Skage og Hunn Hei igjen,

7 Side 7 av 7 Her kommer vedlegget! Som du ser, er det ikke langt, men det er kanskje OK som et vedlegg. Hilsen Kjell